VILTET I TYNSET KOMMUNE 1999

Transkript

1 VILTET I TYNSET KOMMUNE 1999

2 FORORD For å ivareta nasjonale og internasjonale målsettinger om å bevare naturens produktivitet og mangfold er det viktig at en viser hensyn til vilt og andre livsformer ved framtidig bruk av natur og utmark. Direktoratet for naturforvaltning har i lys av dette lansert ei ny retningsgivende håndbok, (Håndbok i viltkartlegging -96) som skisserer en ny generasjon viltkart. Viltkartet består av en database og et viltkart, samt tre temakart for hjortevilt, småvilt og truede og sårbare arter. Hensikten med å lage viltkart er først og fremst å skape et anvendelig dokument/kart til bruk i all form for arealforvaltning innen kommunen. Dernest er det viktig å gi kunnskap og skape engasjement for dyrelivet i kommunen, slik at kartet også skal ut til skolene i Tynset. Viltkartleggingen har vært ledet av ei arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra kommunen, Tynset Utmarksråd og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Opplysningene til kartet/rapporten er hentet fra tidligere skrevne rapporter for områder som er vernet, eller ligger i områder som er/har vært foreslått vernet, samt er gitt av lokalkjente personer i kommunen. Kartene er bearbeidet digitalt av firmaet Ernst R. Østmoe / Tor Engebakken. Viltområdekartet og denne rapporten vil være å betrakte som et temakart ved revidering av kommuneplanens arealdel. Fylkesmannens miljøvernavdeling og Tynset kommune har bidratt med midler til å få gjennomført arbeidet. Vi vil rette en stor takk til de som har bidratt med sin lokalkunnskap for å få laget dette kartet så godt og korrekt som mulig. Tynset, mars

3 INNHOLD Sammendrag Generell del. Om viltkartet Bakgrunn, formål og lovgrunnlag... 5 Utforming... 7 Kriterier for prioritering av de ulike områdene... 8 Bruk av viltkartverket... 9 Vedlikehold av viltkartverket... 9 Truede og sårbare arter Metodikk Organisering og datainnsamling Kartframstilling Naturgrunnlaget i Tynset kommune Beliggenhet og utstrekning, klima, geologi og landskap Vegetasjon og tekniske inngrep Beskrivende del. Generelt om kartleggingen i Tynset Områdebeskrivelse Særlig viktige viltområder Leveområde rein Område nr.308:kvikne østfjell (Forelhogna) : Kvikne vestfjell og Kvikneskogen vest for rv. 3 (Knutshø) 17 Våtmarksområder Område nr. 1-6: Grøntjønnan naturreservat, Kvikne : Sørsjøen naturreservat/stubsjøen og omland, Kvikneskogen 18 9: Tjønnområdet, Tynset sentrum : Søndre Ytjønn : Magnilfloan : Stormyra, Tynset : Børsjøen

4 166: Novfloen, Kvikne : Rødalen, Vinterbeiteområder elg, hjort og rådyr Dalbotnen i Glåma-dalføret opp til såttån, 665 m o.h., nordover fra 20 sentrum til Telneset, inklusiv Gammeldalen sørover til Telnesvangen, og sørover fra sentrum til kommunegrensa mot Alvdal. Tunndalen nord til Lonåsen, opp til Såttån, Gammeldalen sørover mot Brydalen, samt Måna og Hobdsæteråsen Brydalen - Værådalen Nedre del av Tylldalen mot kommunegrensa til Rendalen - og opp til Såttån på begge sider av Rv Trekkveier elg, rein, hjort Viktige viltområder Kvikne østside; skogsområdene fra dyrka mark og opp til fjellområdene, med Trolltjørndalen Kvikneskogen øst for Rv.3: langs veien fra Framstøa til Halstjønna, Tunndalen, Børstusjøen, Myrvangsætra, Gjerkroken, Lonsjølia, Eidskampen Veslåsen/Storåsen/Slåttåsen Vestsida av Glåma sør for sentrum; Fåset - Strømsåsen Østsida av Glåma fra sentrum til kommunegrensa til Alvdal, østover inklusiv Aumdalen, Vola og Hobdvangan til Værådalen Spekehøgda, Vakkerfjellet, Brurhøgda Nedre Tylldalen med sæter-/fjellområdet Eggjevorda, Rivlia, Rivvangberget og Kommern Status for viltet i Tynset Artsomtale/beskrivelse Truede og sårbare arter Systematisk artsliste Vilt- og andre brukerinteresser i utmarka Observatører Litteratur

5 SAMMENDRAG Både sentralt og lokalt har en de senere år følt behov for å dokumentere viltinteressene på en bedre måte i forbindelse med enkeltsaker og i en samlet arealforvaltningsplan i kommunene. I lys av dette ga Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ut ei ny retningsgivende håndbok om viltområdekartlegging høsten Denne skisserer en ny genrasjon viltkart, som har til hovedhensikt å utvikle et modernisert viltkart som i langt større grad enn tidligere skal være et bruks- og hjelpeverktøy for alle som arbeider med arealforvaltning innen en kommune. En ønsker på denne måten i større grad å følge opp intensjonene i viltloven om å sikre viltets leveområder og artsmangfoldet, samt bidra til at viltinteressene blir sidestilt med andre interesser i en kommunes samlede arealforvaltning. I tillegg er det et mål å øke kunnskapen og interessen for vilt og det som ellers lever i naturen. Arbeidet i Tynset har vært ledet av ei prosjektgruppe nedsatt av kommunen. Denne gruppa har bestått av 8 personer, med en prosjektleder som den daglige drivkraften. Arbeidet har bestått i å samle eksisterende kunnskap om vilt og viltforhold i kommunen og gjøre en oppdatering ved hjelp av personer med kunnskap om vilt. På grunn av det tidligere viltkartverkets manglende prioritering av ulike viltområder og vektlegging av jaktbare arter, var det i denne omgang nødvendig med en bred gjennomgang av alle viltartene. Dvs. alle dyr fra mus og frosk opp til elg og bjørn samt alle fuglene. Resultatet av arbeidet er et viltområdekart med tre kategorier områder (Særlig viktige viltområder, viktige viltområder og andre viltområder) og denne rapporten. Rapport og kart baserer seg på tre temakart og en nyopprettet database hvor alle opplysningene er lagret. Viltkartet er i prinsipp offentlig tilgjengelig. Enkelte opplysninger knyttet til trua og sårbare arter, samt opplysninger om spillplasser og hekkeplasser er imidlertid unntatt offentlighet. Databasen inneholder alle typer opplysninger og vil også være unntatt offentlighet. Det er imidlertid åpnet for at grunneiere skal ha tilgang på opplysninger knyttet til egen eiendom. 3

6 Rapporten har en generell og en beskrivende del hvor de fleste arter som forekommer eller har forekommet i kommunen er omtalt. Den inneholder også en tabelloversikt over truede og sårbare arter som finnes i kommunen Store deler av nordre (Kvikne) og vestlige del av kommunen er klassifisert som særlig viktig viltområde. Dette skyldes villreinstammene både i Forelhogna og i Knutshø, som begge skal klassifiseres som nasjonalt viktige arter/områder. Innenfor disse to områdene har vi valgt å omtale de viktigste våtmarksområdene i kommunen, da vi har flere slike som er viktige både for hekking og trekkfugl. De fleste registreringene har vi selvsagt i de mest kjente områdene som nå er vernet, ev. er / har vært foreslått verne tidligere. Det vil være viktig at vi finner fram til en langsiktig og god forvaltning av disse områdene. De største arealene med viktige viltområder består av skog/fjellskog. Skogbruket har i lys av dette et særlig ansvar når det gjelder forvaltningen av viltets leveområder. Resten av kommunen kommer i status andre viltområder. Her har ikke viltinteressene avgjørende betydning i kommuneplansammenheng, men det kan være enkeltlokaliteter innen disse områdene som det bør tas spesielle hensyn til. Viltkartverket er utarbeidet som en sektorplan til kommuneplanen, og er viltinteressenes viktigste innspill i forhold til denne. Dersom man i et langsiktig perspektiv skal greie å ta vare på den rike faunaen i kommunen, er det av avgjørende betydning at viltinteressene tillegges tilstrekkelig vekt i arealplanleggingen. Viltkartet er ikke et statisk dokument som gjelder for all framtid. Det er derfor viktig at nye viltopplysninger blir samlet i databasen og lagt til grunn ved neste oppdatering. Senest 1 juni hvert år skal opplysningene oversendes Fylkesmannen v. viltforvalteren for oppdatering av den landsdekkende naturbasen. Det legges også opp til en hovedgjennomgang i forbindelse med revisjon av kommuneplanen hvert fjerde år, ev. med ajourføring av kartet. 4

7 GENERELL DEL OM VILTKARTET: BAKGRUNN, FORMÅL OG LOVGRUNNLAG Som en følge av menneskelig aktivitet og påvirkning endres og omformes stadig arealene som viltet og øvrige livsformer har til disposisjon. På bakgrunn av befolkningstilveksten og særlig endrede transportmuligheter-/behov, er store naturarealer omdisponert til andre formål og forsvunnet. Midlertidige endringer i viltets leveområder ved eksempelvis hogst vil være til å leve med for de fleste arter, mens endringer av mer varig karakter kan føre til at viltet blir borte for alltid. Rundt århundreskiftet utgjorde såkalte villmarkspregede områder i Norge ca 48 % av det totale landarealet, mens de i 1995, utgjorde bare ca. 12% av det totale landarealet (DN-rapp. -95). Det er utarbeidet mange nasjonale og internasjonale målsettinger gjennom lover, konvensjoner og handlingsplaner for å bevare naturens produktivitet og mangfold. Skal en nå disse målene er det viktig at en viser hensyn til vilt og andre livsformer ved framtidig bruk av natur og utmark. Bernkonvensjonen om beskyttelse av ville dyr og planter samt deres naturlige levesteder. Bonnkonvensjonen som har til hovedmål å sikre at trekkende arter ikke blir truet. Ramsarkonvensjonen som søker å beskytte våtmarksområder generelt. Lov om skogbruk og skogvern av Naturvernloven av Lov om motorferdsel i utmark av Plan og bygningslov av Vassdragsloven av 1940 om konsesjonsbehandling ved nye vassdragsinngrep. Energiloven av 1990 om nye kraftlinjer Stortingsproposisjon 56 (92-93) om samtykke til ratifisering av konvensjonen om biologisk mangfold. Forvaltning av hjortevilt mot år Handlingsplan. Handlingsplan for forvaltning av gjess Viltloven av

8 Følgende dokumenter pålegger kommunene et generelt ansvar for ivaretagelse av biologisk mangfold: Stortingsmelding nr. 31 ( ) om den regionale planleggingen og arealpolitikken, Stortingsmelding nr. 34 ( ) om miljøvern i kommunene, Oslo erklæringen om miljø, helse og livsstil (IULA-konferansen, kommunenes sentralforbund 1991). Rundskriv til kommunene. (T-937, tenke globalt - handle lokalt). Stortingsmelding nr. 46 om Miljø og utvikling, Viltet er gitt særskilt vern gjennom viltloven fra Denne loven omfatter alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. I viltlovens målparagraf ( 1) heter det: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Det heter videre i 3 siste del at: Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. I 7 sies det at: Hensynet til viltinteressene skal innpasses i den oversiktlige planleggingen i kommune og fylke. Under utarbeiding av slike planer skal vedkommende myndighet på et tidelig tidspunkt søke samarbeid med viltorganene. En forutsetning for å opprettholde levedyktige bestander av alle viltarter, er at de ulike viltartene sikres leveområder. Det er nødvendig med langsiktig tenking og god planlegging. Direktoratet for naturforvaltning har i lys av dette lansert ei ny retningsgivende håndbok, (Håndbok i viltkartlegging -96) som skisserer en ny genrasjon viltkart. Hensikten er først og fremst å skape et dokument til bruk i arealforvaltningen innen kommunen. Et godt, enkelt og leservennlig viltkart vil kunne gi oversikt og innsikt i forhold knyttet til viltet og dets leveområder. Det vil også kunne bidra til å fremme viltinteressene i den samlede ressursdisponeringen. 6

9 ett for hjortevilt, ett for småvilt og ett for truede og sårbare arter. Utforming av viltkartverket. I tråd med viltlovens 2 er viltbegrepet definert som alle viltlevende landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr. Det nye viltkartverket skal så langt det lar seg gjøre vise artsmangfoldet i kommunen. Ikke alle artene kan kartfestes, men i tillegg til kartet finnes en statusrapport over de arter som er registrerte i kommunen. Viltkartleggingen er bygd opp omkring den enkelte art og dens ulike leve-områder - her kalt funksjonsområder: hekke- og yngleområder, spillplasser, myteområder, trekkveier og beite-områder m.m. De ulike funksjonsområdene er gitt ulik verdi i DN s håndbok for viltkartlegging. Skalaen går fra 1-5, og fra lokal via regional til nasjonal verdi. Kartverket består av en database, denne rapporten, et hovedkart og tre underliggende temakart; Opplysningene i temakartene danner grunnlaget for det offisielle viltområdekartet. På dette kartet deles kommunen inn i tre ulike kategorier viltområder: Særlig viktige - viktige- og andre viltområder. Særlig viktige viltområder. (Rød skravur på kartet). Områder av denne kategori er særlig viktige for viltet. Områdene representerer til sammen et tverrsnitt av kommunens natur og fauna. I disse områdene bør viltinteressene tillegges avgjørende vekt i arealplanleggingen. Det ikke ønskelig med noen form for tekniske inngrep som vil føre til varig forringelse av området. Også tiltak som vil føre til økt forstyrrelse eller ferdsel i områdene bør unngås. Her er det særlig viktig at en tidlig tar kontakt med lokale viltmyndigheter dersom en planlegger tiltak eller aktiviteter innen disse områdene. 7

10 Viktige viltområder. (Gul skravur på kartet). Viltinteressene tillegges stor vekt i arealplanleggingen. Disse områdene er også høyt prioritert som viltområder, men har ikke fullt så mange kvaliteter for viltet som de særlig viktige viltområdene. I hovedsak gjelder de samme retningslinjene her som for de særlig viktige viltområdene. Andre viltområder. (Hvite områder på kartet). Dette er områder hvor viltinteressene ikke har avgjørende betydning i arealforvaltningen. At det i kommunen blir satt av særlig viktige viltområder og viktige viltområder betyr ikke at vilthensyn ikke må tas med ved planlegging av inngrep ellers i kommunen. Om et område blir gitt status som særlig viktig eller viktig viltområde, legger dette ingen formelle restriksjoner på den tradisjonelle næringsvirksomheten, men grunneierne oppfordres til å være ekstra på vakt angående vilthensyn. Ved planlegging av inngrep, bør en ta kontakt med kommunen som vil kunne påvise eventuelle viktige lokaliteter og gi råd om hvordan vilthensyn ivaretas på best mulig måte utover vanlige flerbrukshensyn. Kriterier for prioritering av de ulike områdene. Hvilken kategori et område faller inn under er en vurdering som er gjort av arbeidsgruppa på bakgrunn av innkomne opplysninger og hva som for øvrig finnes av informasjon og kunnskap om området. Det er skissert fem hovedkriterier for prioritering av områder: * Området er viktig for flere viltarter, ofte spesielt artsrike områder. * Området er en viktig biotop for en eller flere truede eller sårbare arter. * Området er typeområde for kommunen, og inneholder levedyktige bestander av arter som naturlig tilhører områdetypen. * Områdets størrelse har betydning da store områder er mindre utsatt for at arter går ut ved naturlige bestandssvingninger. Store områder er også mindre sårbare for små inngrep og eventuell forstyrrelse. * Området er av lokal, regional eller nasjonal betydning. 8

11 Flere viltområder grenser mot, og strekker seg inn i nabokommunene. Av den grunn vil det bli distribuert et eksemplar til nabokommunene slik at viktige viltområder kan vurderes og bli tatt hensyn til, uavhengig av kommunegrensene. Bruk av viltkartverket Denne rapporten og det offisielle viltkartet med tre kategorier områder blir distribuert til de som jobber med arealplanlegging i kommunen. Dette vil i første rekke være: De som jobber med arealforvaltning innen kommuneadministrasjonen: Miljøvernleder, teknisk etat, skogbruksetaten, og landbruksetaten. Utmarksrådet samt de lokale utmarkslag / grunneierlag, Tynset jeger- og fiske-forening, Glommen Skogeierforening, E-verket, Skoleverket, og O-laget. Alle skolene tilsendes et eksemplar til bruk i undervisningen. Ved å stimulere interessen og øke kunnskapen om lokale naturforhold hos barn og unge, håper en å legge grunnlaget for en langsiktig og god arealforvaltning i kommunen i framtida. VEDLIKEHOLD AV VILTKARTVERKET Nye opplysninger som kommer til etter hvert skal tas vare på, og registreres fortløpende i databasen. Hvert fjerde år bør så kartet gjennom en hovedrevisjon, gjerne sammenfallende med og i forkant av kommuneplanrevisjonen. Alle opplysninger om vilt som kommer inn skal legges inn i viltbasen. Dette gir mulighet til å skrive ut nye oppdaterte temakart og ev. hovedkart seinere. Seinest 1. juni hvert år skal en kopi av all ny informasjon i viltbasen sendes viltforvalteren i fylket. Dette er meget viktig for å holde den fylkesdekkende databasen for vilt oppdatert. 9

12 SÅRBARE ARTER Utryddelsen av arter og tap av genressurser er et stadig økende problem, særlig i global, men også i lokal og regional sammenheng. Bare siden århundreskiftet er et stort antall pattedyr og fuglearter blitt utryddet på jorda, og stadig nye arter trues. Siden 1970 er det utarbeidet lister over truede arter i verden. Grunnlaget som er brukt her er rapporten om truede dyr i Norge, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1992 ( Rødlista ). DEFINISJONER Direkte truede arter Arter som står i fare for å dø ut/utryddes. i nær framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Sårbare arter Arter som kan gå over i gruppen direkte truede arter i nær framtid, dersom de negative faktorene fortsetter å virke. (Arter med sterk tilbakegang i antall/ utbredelse) Sjeldne arter Arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon fordi de er knyttet til begrensede, geografiske områder eller har en spredt og sparsom utbredelse i et større område. Usikre arter Arter der kunnskapen om bestandsstørrelse og bestandsutvikling i Norge er utilstrekkelig, men der det er grunn til å tro at negative forhold virker inn, slik at bestanden er i tilbakegang. Også arter som er trua i andre land, og derfor gir grunn til årvåkenhet også i Norge. Utilstrekkelig kjente arter Arter som man antar, men som man ikke vet sikkert tilhører en av de ovennevnte kategorier. Det blir lagt stor vekt på å beskytte sårbare arter og biotoper mot forstyrrelse og ødeleggelse. Slike opplysninger blir bare tatt fram når artene eller lokalitetene er direkte truet av eventuelle inngrep. Opplysninger om truede og sårbare arter regnes som sensitive opplysninger, og kan med hjemmel i offentlighetslovens 5 og 6 unntas offentlighet. Tilgangen til databasen skal være beskyttet med passord, og skal bare kunne betjenes av de personer som av kommunen blir overlatt dette ansvaret. 10

13 METODIKK Organisering I henhold til DN s håndbok om viltkartlegging ble det oppnevnt ei arbeidsgruppe for arbeidet med viltkartleggingen: Kirsten Thyrum, miljøvernleder Tynset kommune, prosjektansvarlig Magnus Trøan, skogbruksetaten og elgregionen Nord-Østerdal - Røros Per John Valle, teknisk sjef Eystein Lunåshaug, Tynset, Friluftsutvalget Ernst R. Østmoe, Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen Per Kr. Bangen, Tynset, Tynset utmarksråd Kåre Guldvik, Kvikne, oppsynsmann, Kvikne utmarksråd Seinere har Kåre Guldvik blitt pensjonist, og Erik Ydse har overtatt hans jobb som oppsynsmann på Kvikne. Siden har begge deltatt i arbeidsgruppa. Tynset kommune har ved denne ajourføringen benyttet flere prosjektmedarbeidere: Terje Hylen: La inn på kart og registrerte alle tidligere skrevne rapporter Arve Fossen: Sekretær i arbeidsutvalget - deltok på møtene med lag og foreninger Hilde Aanes: Sammenfattet og ryddet i viltdatabasen, skisserte forslag til hovedkart, samt rapportskriving. Datainnsamling Arbeidsgruppa arrangerte 4 møter med totalt 19 lag - grunneierlag, utmarkslag og jaktlag i kommunen. Disse ble orientert om arbeidet med viltkartleggingen, samt at de ble invitert til å komme med informasjon gjennom lokalkjennskap innenfor sine områder. Seinere har vi fått inn kartmateriale med påtegnet informasjon fra 10 av disse lagene. Det ble arrangert pressekonferanse for lokalavisene, med budskapet at vi ønsket tilbakemelding på registrert vilt-/viltområder i fra alle interesserte, uten at vi har mottatt tilbakemelding i tilknytning til dette. Andre lokalkjente personer som vi vet sitter inne med mye kunnskap om fugler og dyrelivet i kommunen har kommet med innspill til viltkartet etter å ha blitt direkte kontaktet. 11

14 Kartframstilling Alle data er registrert fortløpende i databasen og samtidig inntegnet på M711- kart, 1: manuelt. Stedfestingen består av tre hovedtyper: 1. Punktregistrering; for spillplasser, hekkelokaliteter og andre mindre lokaliteter 2. Linjeregistrering for trekkveier 3. Figuravgrensing for viltområder ulike artenes funksjonsområder i sammenheng, og finne hvilke områder som totalt sett er viktige for viltet. Ved å summere vekttallene i ett område, finner man betydninga av området for en eller flere arter. De områdene som på denne måten får de høyeste vektsummene, klassifiseres som viktigere viltområder enn de med lavere vektsummer. Til sist ble områdene klassifisert som svært viktige viltområder, viktige områder og andre områder/registrert viltområde. De digitale kartene er produsert av Ernst Rolf Østmoe og Tor Engebakken, Hamar. Hvert slikt område har fått sitt stedsnummer. Dette nummeret er regisrtrert ved hjelp av UTM-koordinater på M711-kart. Ikke alle arters funksjonsområder er like viktige og sårbare i arealforvaltningen. Direktoratet for naturforvaltning har derfor laget en tabell for ulike arters funksjonsområder, og gitt disse vekter etter en skala fra 1-5. Ved hjelp av vekttallene er det mulig å se verdien av de 12

15 NATURGRUNNLAGET I TYNSET KOMMUNE Beliggenhet og utstrekning Tynset kommune ligger lengst nord i Nord-Østerdalen i Hedmark fylke. Kommunen grenser nordover mot Sør- Trøndelag fylke, med Rennebu og Midtre Gauldal kommuner. I sør grenser kommunen mot Alvdal og Rendalen, i øst mot Tolga og Os, i vest mot Folldal, Rennebu og Oppdal kommuner. Kommunens totale areal er på km 2 med følgende fordeling: Vann 37 km 2 2,0% Dyrket mark 54 km 2 2,9% Produktiv barskog 309 km 2 16,5% Produktiv lauvskog 146 km 7,8% Snaufjell, myr og annet areal km 2 70,8% relativt nedbørsfattig, med årsnedbør mellom mm. Det er imidlertid store lokale klimavariasjoner på grunn av høydeforskjeller innen kommunen. De nordvestlige deler av kommunen - Kvikne - har normalt langt mer nedbør ( Trøndelagsvær ) enn de østlige og sørlige områdene. Geologi og landskap Høyden over havet varier fra ca. 400 m o.h. lengst syd i Tylldalen, til Rødalshøa med sine 1435 m o.h. i fjellområdene nord for Savalen. Klima Det er typisk innlandsklima med kalde vintre og varme somrer i Tynset. Tynset tilhører de kjøligste delene av Hedmark. Gjennomsnittstemperatur for kaldeste måned (januar) ligger mellom -9 og -11 C, mens tilsvarende for årets varmeste måned ligger mellom C. Kommunen er Tynset er delt i to geologisk markerte hovedområder med skille i store trekk etter Glåma. Vest for Glåma tilhører arealet i sin helhet det såkalte Trondheimsfeltet. Berggrunnen består for det meste av kambrosilurbergarter med dominans av fylitter og glimmerskifre. Stedvis finnes innslag av reine kalksteinsforekomster. Disse bergartene er relativt lett nedbrytbare og gir opphav til et næringsrikt jordsmonn. 13

16 Områdene øst for Glåma tilhører det store sørøstnorske sparagmittområdet som domineres av næringsfattige kvartsrike bergarter som forvitrer langsomt og gir opphav til et relativt næringsfattig jordsmonn. Landskapsmessig er Tynset kommune dominert av snaufjell/myr, med over 70 % dekning. Fjellområdene er primært nord og vest for Tynset sentrum, med store fjellvidder bestående av rolige og avrundete landskapsformer på begge sider av Kvikne. Lenger sør skiller fjellområdene i Gammeldalen, Brydalen og Spekedalen seg ut som brattere og mer dramatisk. Landskapet karakteriseres ellers av det åpne Glåma-dalføret som skjærer seg gjennom kommunen i sørvest - nordøstlig retning. Nordvestover er Tunnaog Orkladalførene det dominerende landskapselement, mot sør og sørøst Tylldalen og Gammeldalen/Brydalen. Tynset kommune er rik på løsmasseavsetninger. De største forekomstene finnes øst for Glåma, særlig ut mot hovedddalføret. Disse er resultat av de store bredemte sjøene som lå i Nord- Østerdalen mot slutten av siste istid. Her finnes da også to kvartærgeologiske naturreservater; Gammeldalen og Ripan, som viser utviklingen i løsmasseavsetningen etter siste istid. Høyereliggende topper er for en stor del dekket av blokkmark. Fjellområdene forøvrig er dekket med morenemateriale av varierende tykkelse. Vannarealet befinner seg stort sett vest i kommunen, med Savalen, Innerdalsbassenget og Falningsjøen som de største sjøene. På østsida er Finstadsjøen størst. Vegetasjon Fjellpartiene øst for Glåma tilhører naturgeografisk Forfjellsregionen med nordlig boreal vegetasjon, Øvre Østerdalstypen.Vegetasjonen består primært av fattig lavfuruskog i skogområdene på østsida av Glommadalføret, og lyse og lavkledde fjell, dominert av kvitkrull og lys- og grå reinlav. De største forekomstene av granskog finnes i Tylldalen, Gammeldalen og Brydalen. Vest for Glåma finnes naturgeografitypen Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden, undertypene Dovrefjell og Trøndelags fjellområder. Her finnes de rikeste plantesamfunnene i tilknytning til det næringsrike Trondheimsfeltet. Her dominerer lavfuruskog og lyngrik furuskog. Tekniske inngrep Folketallet i kommunen var pr på innbyggere. Tynset sentrum har den største befolkningsandelen og 14

17 kommuneadministrasjonen har tilhold her. Øvrige sentra er Kvikne, Fåset, Auma. Telneset, Tylldalen og Brydalen. Rv. 3 følger Tunna- og Orkladalføret fra Kvikne til Tynset sentrum, og følger Glåma videre til grensa mot Alvdal kommune. Fv. 665 går sørover fra Tynset sentrum til Brydalen, mens Rv. 30 følger Glåma fra Tynset sentrum nordover til Os, og går sørover over Tylldalskjølen til Tylldalen. Fritidsbebyggelse er konsentrert rundt Savalen og på Kvikneskogen mellom Tynset sentrum og Kvikne. Det er i tilknytning til disse sentraene/vegene at vi finner de fleste tekniske inngrep i naturen. Verneområder i Tynset kommune Ripan kvartærgeologiske naturreservat, Tylldalskjølen. Ripan ble vernet i 1976 for å bevare et velutviklet breelvdelta med en rekke instruktive og vitenskapelige verdifulle kvartærgeologiske forekomster. Det fredede arealet er på ca daa. Deltaet ble avsatt for ca år siden, da bresjøen kalt Nedre Glomsjø fylte Østerdalen sørover til isfronten ved Atna, samt Rendalen og Brydalen med brevann opp til ca. 665 m o.h. Bresjøen hadde avløp mot Gaulavassdraget gjennom Rugldalen nord for Røros. Gammeldalen kvartærgeologiske naturreservat Gammeldalen kvartærgeologiske naturreservat ble opprettet i 1989, og omfatter 21,4 km 2. Formålet med fredningen er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med kvartærgeologiske formelementer. Særlig er eskerlandskapet spesielt, og viser hvordan løsmassene ble avsatt under isen i smeltevannstunneler. Langmyra botaniske naturreservat Langmyra ligger på grensen mellom Tynset og Rendalen, og ble vernet som naturreservat i Myra har interessante myrstrukturer og vegetasjonssonering med ulike sumpskogsamfunn mellom åpen myr og fastmark. Totalt fredet areal 950 da. Foreslått verna områder Forelhogna nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder - ligger i kommunene Rennebu, Midtre- Gauldal og Holtålen i Sør-Trøndelag fylke, og kommunene Tynset, Tolga og Os i Hedmark fylke. Nasjonalparken dekker et areal på ca km 2. Formålet med fredningen er: - å bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det naturlige biologiske mangfoldet med en variert 15

18 vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag Magnilldalen - Busjødalen landskapsvernområde -ligger i Tynset og Tolga kommuner, og dekker et areal på ca. 80 km 2. Formålet med fredningen er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, slåtteenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. Knutshø landskapsvernområde I forbindelse med utvidelsen av Dovrefjell og Rondane nasjonalparker ble det aktuelt med opprettelse av Knutshø landskapsvernområde. Arealet er på ca. 980 km 2, og ligger innenfor Tynset, Oppdal, Dovre og Folldal kommuner, herav 570 km 2 i Tynset. Formålet med vernet er: - å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget naturog kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer, seterbebyggelse og kulturminner. BESKRIVENDE DEL Det er blitt lagt inn registreringskort i den kommunale viltbasen, fordelt på 316 områder over det meste av kommunen. Opplysningene gir sammen med tidligere kjente forhold om vilt og viltforhold et brukbart bilde av hvilken kategori de enkelte områdene hører hjemme i. Det er i hovedsak grunneierlag, jaktlag, og enkeltpersoner som har bidratt med opplysninger til denne ajourføringen. Av 19 lag og foreninger er det 10 som har gitt tilbakemelding. Artslista i databasen viser at det så langt er registrert 157 forskjellige arter, fordelt på 14 pattedyr og 141 ulike fuglearter. Det er mange relativt vanlige arter som ikke er registrert, og en ajourføring/oppdatering på disse vil kunne øke artsantallet betydelig. I det følgende er det gitt en beskrivelse av de ulike områdene som har blitt klassifisert som særlig viktige og viktige områder. Numrene henviser til nummeret i databasen og på viltkartet - ikke prioritert rekkefølge! 16

19 OMRÅDEBESKRIVELSE: SÆRLIG VIKTIGE VILTOMRÅDER: (Rød skravur) LEVEOMRÅDE VILLREIN Omr.nr. 308: Kvikne østfjell (Forelhogna) Kartblad (i Tynset): 1520 II Innset 1620 III Kvikne Areal: ca. 350 km 2 Høyde: ca m o.h. Kvikne østfjell, eller hele den nordøstlige delen av Tynset kommune er leveområde for villreinen i Forelhognaområdet. Villreinstammen er en av verdens mest produktive, med høy avkastning, store gevirer og stor kalveproduksjon. Reinen har en nomadisk livsførsel, med lange trekk for å utnytte ulike beiteområder. Dette betinger at forholdsvis store arealer må forvaltes på villreinens premisser. Reinen er sårbar for forstyrrelse særlig i kalvingstiden, og både økt snøscooterbruk og hyttebygging i tilgrensende områder kan virke forstyrrende på villreinen. Hele dette området har såkalt nasjonal verdi, og det meste av området kommer innenfor de planlagte vernegrensene for Forelhogna nasjonalpark. Omr. nr. 309: Kvikne vestfjell og Kvikneskogen vest for rv. 3 (Knutshø) Kartblad (i Tynset): 1520 II Innset 1619 I Tynset 1619 IV Kvikneskogen 1620 III Kvikne Areal: ca. 450 km 2 Høyde: ca m o.h. Kvikne vestfjell samt Kvikneskogen nord for Savalen er bruksområder for Knutshø villreinstamme. Området har størst betydning som sommerbeite. I dag er det bare deler igjen av det opprinnelige leveområdet over Dovrefjell, og kommunene rundt har et særskilt ansvar for å ta hensyn til villreinen innenfor sine grenser. Området har nasjonal verdi, og en stor del omfattes av det planlagte landskapsvernområdet i forbindelse med utvidelsen av Dovrefjell nasjonalpark; Knutshø landskapsvernområde. VÅTMARKSOMRÅDER Omr. nr. 1-6: Grøntjønnan naturreservat med omkringliggende Kartblad Areal Høyde tjønner og områder, Kvikne østfjell 1620 III, Kvikne daa m o.h. Grøntjønnan ligger ca. 15 km øst for Yset i Kvikne, innenfor Forelhognaområdet. Området er et av de best undersøkte områdene i kommunen, og ble fredet som naturreservat i

20 Grøntjønnan består av et stort flatt myrparti med tjern og dammer. Elva Ya renner stille i buktninger gjennom området, og har avsnørt flere kroksjøer. I de sentrale delene av området dekker høye og tette vierkratt store arealer. Ingen områder har et større påvist mangfold av fugler; 60 ulike fuglearter er registrerte - herav 12 andefuglearter og 17 vade-, måke-, og alkefugler, samt 7 pattedyrarter. Forelhognaområdet generelt er rikt på små og store våtmarker, mange med svært rike forekomster av ande- og vadefugler. Bl.a er dette det eneste området i Hedmark der de fire fjellendene bergand, havelle, svartand og sjøorre har et solid fotfeste. Mange vadefugler med begrenset utbredelse i vårt fylke har tilhold i dette fjellområdet. Omr. nr. 7-8: Sørsjøen naturreservat med tilgrensende områder, Kartblad Areal Høyde Kvikneskogen 1619 IV Kvikneskogen daa m o.h. Sørsjøen ligger på sørsiden av Rv. 3 midtveis mellom Tynset og Kvikne, omgitt av åpne myrflater. Mellom Sørsjøen og Stubsjøen er det frodig bjørkeskog. Sørenden av Stubsjøen har både åpne mudderflater, snelle- og starrvegetasjon. Området er hekkeplass for en rekke våtmarksfugler. Sørenden av Stubsjøen er rasteplass under trekket både for ender og vadefugler. Et stort antall småfugl holder til i de frodige kratt- og skogområdene. Omr. nr. 9: Tjønnområdet, Tynset sentrum Kartblad 1619 I Tynset Areal 1,5 km 2 Høyde 480 m o.h. Tjønnområdet er et flatt område, ei elveslette, på syd/østsida av Glåma helt inntil sentrum i Tynset. På elvesletta er det flere rester av tidligere elveløp - kroksjøer-som nå er adskilt fra elva. Den naturlige vegetasjonen er de fleste steder en smal sone mellom vannet og dyrka mark. Det er registrert hele 123 fuglearter i dette området; herav 26 vade-, måke- og alkefugler, 17 andefugler og 54 spurvefugler. De fleste trekkfugler på vår- og høsttrekk, men mange av artene hekker også i området. Omr. nr. 11: Søndre Ytjønna Kartblad Areal Høyde 1620 III Kvikne 3 km² 1012 m o.h. Også dette våtmarksområdet ligger innenfor den planlagte Forelhogna nasjonalpark. Et variert våtmarksområde med myrer, vierkratt, vannspeil i ulike størrelser samt dype og til dels brede bekker. Registrering i 1995 viste 14 forskjellige ande-, vade-, måke- og alkefugler. 18

21 Omr. nr. 12: Magnilfloan Kartblad Areal Høyde 1619 IV Kvikneskogen 5 km² 780 m o.h. Sentralt i myrområdet er myra flat og forholdsvis våt. Grasmyr dominerer, men det finnes også partier med svartmyr. I sør er myra delt opp av morenerygger med bjørkskog. Det finnes her mer eller mindre gjengrodde dammer, og myra er for det meste tørr og tuet med dvergbjørk, men også våte partier finnes. På vestsida av Magnilla er myra tørr og av mindre interesse ornitologisk. Vierkratt og bjørkskog langs den stilleflytende Magnilla. Hele området er omgitt av bjørkeskog. 35 arter er registrerte her. Omr. nr. 13: Stormyra Kartblad Areal Høyde 1619 III Alvdal 1619 IV Kvikneskogen 1,5 km² 480 m o.h Betydning som rasteplass under trekket. Beliggenhet i dalbunnen som sikrer tidlig avsmelting og nærheten til Glomma er viktig. 27 arter er registrerte; herav 13 spurvearter, 7 vade- måkeog alkefugler, samt 5 andefugler. Myra er foreslått verna i Verneplan for myr, den lokale høringsrunden har vært, og saken venter på avklaring i Miljøverndepartementet. Omr. nr. 15: Børsjøen Kartblad 1619 IV Kvikneskogen 1519 I Einunna Areal ca. 9,5 km 2 Høyde m o.h. Våtmarksområde med flere mindre vann i tillegg til Stor- og Litl-Børsjøen. 7 andefugler og 13 vade- måke- og alkefugler er registrerte. Omr. nr. 166: Novfloen, Kvikne Kartblad Areal Høyde 1520 II Innset 1 km² 730 m o.h. Området ligger langs den stilleflytende Nova mellom midtre og søndre Novsætra, omgitt av setervoller, frodig bjørkeskog og til dels velvoksen furu. Under registrering i 1994 ble 5 andearter registrerte, samt 11 vade-, måke- og alkefugler. Omr. nr. 300: Rødalen, Tynset vestfjell Kartblad 1619 IV Kvikneskogen Areal 5,5 km² Høyde 930 m o.h. Under registrering i 1985 ble det registrert 5 hekkende andearter her, men området skal være lokalt betydningsfullt for flere ande- og våtmarksfugler. 19

22 VINTERBEITEOMRÅDER; ELG, HJORT OG RÅDYR Dalbotnen i Glåma-dalføret opp til såttån, 665 m o.h., nordover fra sentrum til Telneset, inklusiv Gammeldalen sørover til Telnesvangen, og sørover fra sentrum til kommunegrensa mot Alvdal. Kartblad: 1619 I Tynset 1619 III Alvdal 1619 IV Kvikneskogen Høyde: ca m o.h. Det viktigste vinterbeitet for elg i hele regionen går langs Glåma på begge sider av elva opp til såttån. Furuskogsbelte med mer eller mindre lauvinnslag nede i dalbotnen er sikkert vinterbeiteområde for elg fra hele distriktet. Antall dyr øker utover vinteren etterhvert som kulde og snø presser dyrene ut fra andre områder. Området er også det viktigste leveområdet for hjort i Tynset og delvis Tolga kommune. Vinterbeite i dalbotnen fra Gotlandsfloen og nordover til Telneset. Sommerbeitet er stort sett i samme området, men dyrene trekker lenger sør mot Brydalen. Noen dyr sprer seg utover det meste av kommunen i sommerhalvåret. Vinterbeite for rådyr ved Eggemoen-Telmoen. Tunndalen nord til Lonåsen, opp til såttån. Kartblad: 1619 I Tynset 1619 IV Kvikneskogen Areal: ca. 22 km 2 Høyde: m o.h. Viktig vinterbeite for elg på begge sider av Rv. 3. Gammeldalen sørover mot Brydalen, samt Måna og Hobdsæteråsen Kartblad: Høyde: 1619 I Tynset 1619 II Tylldalen m o.h. Eskerlandskapet nord i Gammeldalen - Teldalen er det sentrale leveområdet for hjort i Tynset kommune. Bestanden teller i dag ca dyr. Brydalen - Værådalen Kartblad: 1619 II Tylldalen Høyde: m o.h. Helårs - og vinterbeite for elg i dette området, samt fra Aumdalen. 20

23 Nedre del av Tylldalen mot kommunegrensa til Rendalen - og opp til såttån på begge sider av Rv. 30. Kartblad: Høyde: Vinterbeite elg II Tylldalen m o.h. Trekkveger elg, rein og hjort Alle trekkvegene er viktige viltområder, og bør ikke forstyrres av tekniske inngrep av noen art. De mest kjente trekkvegene er avmerket på kartet som piler/linjer i terrenget. For rein er det bare i Knutshø-området at disse er avmerket. For elg er det avmerket mange trekkveger, mens det for hjort bare er registrert ett trekk. Heller ikke er det registrert trekk for rådyr. Dyrene følger også korridorer som står igjen langs vassdrag / dyrket mark, noe som igjen viser verdien av at disse landskapselementene får stå. VIKTIGE VILTOMRÅDER: (GUL SKRAVUR) Kvikne østside; skogsområdene fra dyrka mark og opp til fjellområdene, med Trolltjørndalen Kartblad: Areal: ca. 22 km 2 Høyde: m o.h III Kvikne Området er i tillegg til reinbeiteområde også viktig lirypeområde. Elgen trekker også langs med og på tvers av dalen. Trolltjørndalen er viktig lirypeområde. Samtidig er dette området mer utsatt for press enn fjellområdene innenfor, slik at området blir viktig både for sin egen del og for villreinstammen lenger inn på fjellet. Kvikneskogen øst for Rv.3; langs veien fra Framstøa til Halstjønna, Tunndalen, Børstusjøen, Myrvangsætra, Gjerkroken, Lonsjølia og Eidskampen Kartblad: Areal: ca. 108 km 2 Høyde: m o.h IV Kvikneskogen Viktig viltområde med mange spredte registreringer. Lirype i området Tunntjørnan - Eidskampen, Bjørntangen, mye fugl i tjønnene nordover Kvikneskogen, samt bever, oter, og elgtrekk. Omr. nr. 303: Veslåsen / Storåsen / Slåttåsen Kartblad: 1619 I Tynset Areal: ca.5,5 km 2 Høyde: m o.h. Sentrumsnært viltområde like nord for Tynset-bygda. Vekslende gran-, furu- og bjørkeskog med fuktige myrområder. Viktig storfugl- og orrfuglområde. 21

24 Vestsida av Glåma sør for sentrum; Fåset-Strømsåsen: Kartblad: 1619 I Tynset 1619 IV Kvikneskogen Areal: ca. 10 km 2 Høyde: m o.h. Tynset har en relativt liten rådyrbestand, men den har en vid utbredelse over hele kommunen. Vinterbeite for rådyr er nær dyrka mark i områder med lite snø og kan også finnes over hele kommunen, mens hovedvinterbeiteområdet er innenfor dette området. Østsida av Glåma fra kommunegrensa til Alvdal, østover inklusiv Aumdalen, Vola og Hobdvangen til Værådalen Kartblad: 1619 I Tynset 1619 II Tylldalen 1619 III Alvdal 1619 IV Kvikneskogen Areal: ca. 100 km 2 Høyde: 480 m o.h m o.h Vinterbeite for elg opp til såttån i Glåmadalføret, samt lokalt viktig område for rype, storfugl, og bever (langs Auma). Spekehøgda, Vakkerfjellet, Brurhøgda Kartblad: 1619 II Tylldalen Areal: ca. 40 km 2 Høyde: m o.h. Del av leveområdet til Rendalsreinen som trekker mellom Rendalen og Raudsjøheimen i Tolga kommune. Nedre Tylldalen med sæter-/fjellområdet Eggjevorda, Rivlia, Rivvangberget, og Kommern Kartblad: 1619 II Tylldalen Areal: ca. 65 km 2 Høyde: m o.h. Lokalt viktig viltområde med flere registrerte arter. Vinterbeite elg i nedre del av Tylldalen, da en del av de dyrene som holder til lenger nord i Tylldalen trekker sørover mot grensa til Rendalen på vinterbeite. 22

25 Status for viltet i Tynset. FUGLER En del arter er ikke beskrevet. Dette fordi vi mangler data, eller ikke har noen registreringer på disse, eller at de sjelden eller aldri forekommer i kommunen. AMFIBIER HALELØSE PADDER Vanlig frosk Forekommer vanlig over hele kommunen, men på grunn av minkning i antall fuktige områder, særlig i jordbrukslandskapet antas arten å være mindre tallrik enn tidligere. HALEPADDER Liten salamander Mange tjern, vannpytter og ulike dammer har blitt gjenfylt i moderne tid og antagelig bidratt til vanskeligere kår for arter som salamander. Imidlertid funn av denne arten i et tjern i Tynset. KRYPDYR Huggorm Langs liene på Kvikne østside, og langs Ya inn til Grøntjønnan. Forekommer også på Kvikneskogen, sørover forbi Langtjernet og langs Orkla inn til Dølvad. Trolig også spredt ellers i kommunen, bl.a. Aumdalen/Gammeldalen. LOMMER Smålom (utilstrekkelig kjent-98) Det er ikke registrert hekking av denne arten i kommunen. En observasjon av ett individ på Sørsjøen i Sårbar for forstyrrelse ved hekkeplass, vassdragsreguleringer og sur nedbør/miljøgifter. Storlom (utilstrekkelig kjent-98) Trekkfugl som ankommer i april-mai. Det er i løpet av de siste årene funnet hekkende storlom flere steder i kommunen. Arten observeres trekkende over hele kommunen. Sårbar for forstyrrelse ved hekkeplass, vassdragsreguleringer og sur nedbør/miljøgifter. Horndykker Registrert i 1989 på Tjønnområdet i forbindelse med vårtrekket, 3 individer ved Halstjernet, Kvikne i -98, og 2 indv. ved Berstjønna i juni samme år. STORKEFUGLER Gråhegre Arten ses regelmessig på flere steder hver sommer, men det er ikke meldt om hekking. Mulig hekking ved Letan rundt - 90, og øst for Halstjernet -ca

26 ANDEFUGLER Sangsvane (utilstrekkelig kjent-98) Indre strøk av Finnmark er kjerneområdet for hekkende sangsvaner, men også Troms og Nordland har noen par. Trekker i vinterhalvåret sørover langs kysten. Noen individer er registrerte på Sørsjøen i -84 og -85 under vårtrekket nordover. Sædgås (sårbar -98) Finnmark er kjerneområdet for arten, som ankommer hekkeplassen i april - mai. Hovedtrekkrute er gjennom Sverige, men er registrert i Tynset våren Kan være observert i Kvikne østfjell. Grågås Hekker langs kysten, flokker er registrerte på Sørsjøen under trekket. Da grågåsa primært trekker langs kysten, er det en mulighet for at de registrerte flokkene kan være forvekslet med Kortnebbgås eller Sædgås som det ikke finnes noen registreringer på. Begge disse artene er jaktbare arter i hele landet. Kanadagås Innført art fra Nord-Amerika. Jaktbar i hele landet. Arten er registrert i forbindelse med trekket både i Sørsjøen og på Tjønnområdet. Brunnakke Jaktbar. Relativt vanlig under vår og høsttrekket i mindre flokker, og hekker også i de fleste av de større sjøene i kommunen. Vanligste andeart i Sørsjøen / Stubsjøenområdet - observert over 40 indv. samtidig. Krikkand Jaktbar. Vanlig både som hekkefugl og under trekket. Stokkand Jaktbar. Dette er antagelig den vanligste av andeartene både som hekkefugl og under trekket. Stjertand (sjelden -98) Hekker fåtallig og spredt i lavereliggende fjellstrøk i Sør-Norge og langs kysten og innlandet fra Møre til Finnmark. Ikke registrert hekkende i kommunen, men et fåtall fugler er registrert på trekk på Tjønnområdet og på Grøntjønnan. Knekkand (sjelden -98) Vi ligger i utkanten av det europeiske utbredelsesområdet, men arten er registrert under trekket på Tjønnområdet i -86 og Skjeand (sjelden -98) Hekker fåtallig ved grunne, næringsrike sjøer og dammer med rik vegetasjon i lavereliggende strøk over hele landet. Registrert hekkende på Tjønnområdet -89. Trussel: Drenering, utfylling og forurensing av viktige vann. Taffeland Vi ligger i utkanten av det europeiske utbredelsesområdet, men arten er registrert under vårtrekket -77 til -89. Kvikneskogen, våren -97, en hanne.(kg) Toppand Jaktbar art som er registrert på de fleste større sjøene i kommunen, også hekkende. Svært vanlig. Bergand (sjelden -98) Hekker spredt i fjellvann i Sør-Norge. Observert hekkende flere steder i Tynset. Trussel: Kan være sårbar for forstyrrelser på hekkeplassen. Havelle (utilstrekkelig kjent - 98) Jaktbar art som hekker i fjellvatn i Sør- Norge, samt ferskvatn forøvrig i Norge. Overvintrer i kystfarvann. Observert som trekkfugl over store deler av kommunen. Hekking i fjellvann på begge sider av Kviknedalføret. Trussel: Fiskeutsetting i fiskeløse fjellvatn. og oljeforurensing i vinteroppholdsstedene. 24

27 Svartand (utilstrekkelig kjent -98) Hekker ved ferskvatn, hovedsakelig fjellvann i bjørke- og vierregionen.arten opptrer jevnlig i mindre antall (2-4) på trekk. Trussel: Vassdragsregulering og oljeforurensing. Brilleand Ett individ registrert på Grøntjønnan i 1983, første registrering av arten i Hedmark. Sjøorre Hekker i høyereliggende ferskvann over store deler av landet. Samles i større innlandsvann om høsten før trekket ut til kysten til overvintringsområdene. Registrert hekkende flere steder i Tynset, Opptil stk. observert på Børsjøen i - 83 under trekket. Kvinand Registrert hekkende på flere steder i kommunen. Ellers sett på flere områder, 1-11 individer. Lappfiskand Bare påvist hekkende i Sør-Varanger samt ved Anarjokka i Finnmark. Registrert på trekk i Tjønnområdet -89. Siland Jaktbar art, der ca. 30 % av den europeiske populasjonen overvintrer langs kysten av Norge. Opptrer fåtallig som trekkfugl i Tjønnområdet, Stubsjøen og Litjhiåsjøen. Jevnlig lengst nord i Orkla. Laksand Jaktbar art. Myte- og næringstrekk av hanner langs kysten av Nord-Troms og Finnmark. Mange trekker sørover om høsten. Ikke påvist hekking i Tynset, men opptrer fåtallig som trekkfugl i Tjønnområdet, Stubsjøen, Sørsjøen, Orkla og Grøntjønnan. HAUKEFUGLER Myrhauk (sjelden-98) Trekkfugl som hekker svært spredt i de sentrale deler av Sør-Norge fra Rørosområdet til Hallingdal (kjerneområde). Tilknyttet vierbevokste myr- og heiområder i fjellet, samt åpen fjellskog. Reiret legges rett på bakken. Trussel: ulovlig jakt/faunakriminalitet. Observert tilfeldig og sporadisk i fjellområdene i Tynset. Et individ, jaktende, i -77, -86 og -89. Hønsehauk (usikker-98) Hekker i skogstrakter over hele landet, i storstammet gammel skog av gran, furu eller blandingsskog, og gjerne avbrutt av myr eller engmark. Reir i trær. Sporadiske observasjoner i Tynset, ingen hekkeregistringer. Trussel: Kvikksølv/PCB-forgiftning, redusert næringstilgang (skogsfugl) og flatehogst. Spurvehauk Som hønsehauken. Musvåk Sporadiske registreringer. Fjellvåk Vanlig å se i fjellet på trekk vår og høst. Kan hekke i gode smågnagerår. Kanskje litt usikker artsbestemming...? Kongeørn (sårbar-98) Fuglens størrelse gjør kanskje at det finnes en del registreringer av arten. Tilbakegang av arten før totalfredning, nå tilsynelatende stabil bestand. Trussel: Ulovlig jakt/reirplyndring, kraftlinjer, forstyrrelser på reirplassen som forsterkes ved nye anleggs- og skogsbilveger og snøscooterbruk seint om våren. Havørn Registrert jaktende flere steder de siste 5-6 årene. Ingen hekkeregistreringer. 25

28 FALKEFUGLER Tårnfalk Flere observasjoner i kommunen. Vanligste falkeart hos oss? Aftenfalk Registrert én gang, i -89. Dvergfalk To observasjoner er registrerte i databasen. Usikkert om arten hekker i kommunen. HØNSEFUGLER Jerpe Jaktbar art i hele landet. Krever tette granskoger på marker med høy bonitet, rikt løvinnslag og høy dekningsgrad. Ofte våte søkk og sumpskoger. Mulig hekkeområde sør i Gammeldalen, flere observasjoner i samme området. Trussel: Det moderne bestandsskogbruket. Lirype Den viktigste jaktbare småviltarten i Norge, og Tynset. Foretrekker områder med skiftende vegetasjonsbilde i nedre og midtre del av vierregionen samt fjellbjørkeskog. Finnes over hele kommunen, mer og mindre. Særlig i Kviknefjellene er det store bestander av rype. Har vært lite fugl en periode, men det kan tyde på at bestanden er på tur opp igjen nå. Orrfugl Av de viktigste jaktbare småviltartene i Norge. Vanlig i skogsområdene over hele kommunen. Storfugl Av de viktigste jaktbare småviltartene i Norge. Vanlig i barskogsområder med furu over hele kommunen. Er knyttet til eldre barblandingsskog, og samles på åpne leikplasser der det er gode bestander. Røyenes vårbiotop og kyllingenes viktigste næringsbiotop rett etter klekking er sumpskog. Et stort antall leikplasser er registrert i databasen. Ikke alle er oppdaterte, da bestanden var større før. Nå er den kanskje på tur opp igjen? TRANEFUGLER Sivhøne Obervert under trekk på Tjønnområdet én gang, i -89. Sothøne Obervert under trekk på Tjønnområdet i - 77 og -89, mulig yngling siste gang. Trane (sårbar) Mange observasjoner over det meste av kommunen. Flere hekkesteder er også registrerte i løpet av de seinere år i tilknytning til våtmarksområdene. Fjellrype En av de viktigste jaktbare småviltartene i Norge. 42 % av Europas bestand av Fjellrype hekker i Norge. Vanlig i de fleste av kommunens fjellområder- over skoggrensa. Bestanden har vært liten noen år, men er nå trolig og forhåpentligvis på tur opp igjen. 26

29 VADE-/MÅKE-/ALKEFUGLER Tjeld Observert på Tjønnområdet under trekket i -86 og -89. Sandlo Observert hekkende flere steder, og ellers som trekkfugl. Boltit (Ansvarsart-98) Registrert regelmessig på myrområder fra Hekker trolig i tilgrensende fjellområder. Heilo Hekker vanlig i Kviknefjella, observert trekkende på Tjønnområdet, Stubsjøen og Børsjøen. Vipe Registrert hekkende på flere myrområder på Kvikne, samt Tjønnområdet, Sørsjøen, og Magnillfloen. Dvergsnipe (sjelden, -98) Observert som trekkfugl på Tjønnområdet i -86 og -89. Temminicksnipe Hekkende flere steder; Grøntjønnan, Stubsjøen, Litjhiåsjøen, og Novfloen. Trekkende på Tjønnområdet og Børsjøen. Myrsnipe Hekkende på Grøntjønnan, Litjhiåsjøen, Magnilfloen og S. Ytjønn, en vanlig art på disse stedene. Fjellmyrløper (Sårbar, -98) En usikker art, som er best omtalt i 1891 og -92, men som er blitt registrert i 1985 i Tjørna. Brushane Forholdsvis vanlig art på mange av våtmarksområdene i kommunen. Enkeltbekkasin Registrert hekkende på flere våtmarksområder i kommunen. Dobbeltbekkasin (Sårbar, -98) Registrert hekkende på flere våtmarksområder i kommunen. Rugde Funnet hekkende på Novfloen, ellers bare tilfeldig påtruffet på Tjønnområdet, Sørsjøen, Børsjøen og i Innerdalen. Småspove Funnet hekkende på Novfloen, ellers bare tilfeldig påtruffet på Tjønnområdet, Sørsjøen, Børsjøen og i Spekedalen.. Storspove Hekkende på Tjønnområdet, Grøntjønnan, Stubsjøen, Børsjøen, utløpet av Håen ved Børstusjøen og Stormyra. Også registrert på Grøntjønnan og i Spekedalen. Rødstilk Vanlig art som finnes hekkende ved de fleste våtmarksområdene i kommunen. Gluttsnipe Hekkende på Grøntjønnan, Sørsjøen, Magnilfloen, Novfloen og Stormyra, registrert på Tjønnområdet og på Stubsjøen. Skogsnipe Registrert trekkende flere steder, bare i Brydalen, Stormyra og på Sørsjøen er det antydet hekkeområde. Grønnstilk Vanlig hekkende art på mange våtmarksområder Strandsnipe Vanlig hekkende art på mange våtmarksområder. Svømmesnipe Registrert hekkende på en rekke våtmarksområder. 27