Kommunedelplan Savalen
|
|
- Ansgar Aune
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunedelplan Savalen Planbeskrivelse I henhold til plan og bygningslovens 11 6 fastsetter kommunedelplan fremtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. [Velg dato]
2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE PLANENS FORMÅL, AVGRENSNING OG FORUTSETNINGER PLANENS FORMÅL SEKTOROVERGRIPENDE PERSPEKTIVER KLIMA OG ENERGI HELSE, LIVSKVALITET OG OPPVEKSTMILJØ NATURMANGFOLD, KULTURMILJØ OG LANDSKAP KVALITETER OG RESSURSER I PLANOMRÅDET NATURMANGFOLD OG NATURRESSURSER KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NÆRINGSUTVIKLING Landbruk tradisjonell næring og nye muligheter: Reiseliv og turisme FRILUFTSLIV BRUK AV SJØ OG LAND FRITIDSBEBYGGELSE OG NAUST Fritidsbebyggelse Naust BRUK AV SJØEN OG STRANDSONEN Fiske, friluftsliv og båtbruk INFRASTRUKTUR SAMARBEID OG REGIONAL UTVIKLING STRATEGIER OG UTFORDRINGER STRATEGI: SAMARBEID OG FELLES STRATEGIER: STRATEGI: NATUR /KULTURRESSURSER OG BIOLOGISK MANGFOLD STRATEGI: UTVIKLING AV KOMMERSIELT REISELIV, AKTIVITETER OG NYE NÆRINGER STRATEGI: FRITIDSBOLIGER OG NAUST STRATEGI: FRILUFTSLIV OG UTFART: PLANENS HOVEDGREP VISJON SAMARBEID, FELLES STRATEGIER OG UTVIKLING I ET REGIONALT PERSPEKTIV NATUR OG KULTURRESSURSER, BIOLOGISK MANGFOLD OG STRANDSONEN KOMMERSIELT REISELIV, AKTIVITETER OG NYE NÆRINGER Utvikling av reiseliv- og turistaktiviteter: Landbruksbasert reiseliv: HYTTER, NAUST OG TILRETTELEGGING FOR BÅT Naust:
3 1. Planens formål, avgrensning og forutsetninger 1.1 PLANENS FORMÅL Målet med planen er tredelt: Legge overordnede mål og rammer for utviklingen av Savalen- området, og avklare strategier og innsatsområder for utvikling og verdiskaping. Kartlegge ressurser og kvaliteter, og bidra til bevisstgjøring om stedets lokale tradisjon, særpreg og identitet. Bidra til en helhetlig og langsiktig forvaltning og utvikling av området gjennom å legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrensen, og mellom ulike aktører i området. Kommuneplan for Savalen er avgrenset slik kartet under side viser. Området er på ca. 98,13 km2. ca. 15,4 km2 av disse utgjør sjøen Savalen. 3
4 Kommunedelplan for Savalen er en plan for den fremtidige arealbruken i området. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak jf. pbl Nasjonale og regionale interesser ivaretas gjennom planens sektorovergripende perspektiver omtalt i kapittel 2. Lokale forutsetninger for planarbeidet er Tynset kommunes kommunedelplan for Savalen vedtatt i kommunestyret , kommuneplan for Alvdal med temakart for området og Reiselivsstrategi for Tynset kommune Rapporten «Reiseliv og fritidsbebyggelse i Savalen området»( ØF- rapport nr. 16/2011) og Landskapsanalyse av Savalen området (Feste NØ, 2012) er utarbeidet for planarbeidet. 2 Sektorovergripende perspektiver Sektorovergripende perspektiver representerer viktige innsatsområder både nasjonalt og regionalt. Et viktig grunnlagsdokument som peker ut overgripende perspektiver er Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt 24.juni I tillegg er fylkesplan for Hedmark (20) viktig. 2.1 Klima og energi FNs klimapanel har konkludert med at kloden blir varmere, og at menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsak til klimaendringene de siste 50 år. Det er en forventning til kommunene at viktig klimahensyn tas og at det legges til rette for redusert energibruk, klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybarenergi og tilpasning til klimaendringene gjennom planleggingen. Alvdal og Tynset kommuner har i samarbeid utarbeidet Klima og energiplaner for kommunene. Målsettingen for kommunene er å redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020, sett i forhold til utslippene i Kommunene har et potensiale for energieffektivisering og bruk av fornybar energi, i tillegg er det viktige klimatiltak i å fokusere på energiøkonomisk bygging med tanke på plassering, materialbruk og størrelse, å bygge smartere og utnytte den energien og ressursene en har på stedet. Klima og energiplan for Tynset Klima o g energiplan for Alvdal. 2.2 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av kommunens ansvar. Planer i henhold til plan og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet(jf. pbl 3-1 nr. h). Det er mange faktorer som bidrar til å skape og opprettholde sosiale helseforskjeller, og folkehelsearbeidet må skje i samarbeid mellom en rekke etater og fagområde, og god arealplanlegging har en viktig rolle her. 4
5 Planleggingen får nå nye utfordringer med økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning. Det blir stadig viktigere å legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen med tilgjengelige og tilrettelagte områder og bidra til universell utforming av omgivelser og bygninger for å unngå diskriminering. Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre barn og ungdom gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Fysisk tilgjengelighet er ofte grunnlaget for deltakelse i samfunnet, universell utforming er ett hovedprinsipp med hensyn til folkehelsearbeid, tilrettelegging for barn -og unges oppvekstmiljø, og for å skape miljø som er tilgjengelig for alle. Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Norge Universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet Stortingsmelding nr. 39 Friluftsliv en veg til høyere livskvalitet ( ) 2.3 Naturmangfold, kulturmiljø og landskap Naturmangfold, kulturlandskap og kulturminner er et viktig grunnlag for lokal utvikling, verdiskaping og næringsutvikling. Det en forventning at de mest verdifulle og sårbare naturområdene, bestandene og kulturminnene vernes eller fredes. Planlegging etter plan - og bygningsloven er viktig for å ta vare på og utvikle disse verdiene i tråd med nasjonale mål. Naturmangfoldloven sikrer et større fokus på hensynet til naturmangfoldet i planleggingen. i Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet( ) er viktig med hensyn til villreinen i (tilgrensende) områder. Verdiskaping basert på natur og kulturarven er ønskelig. Det er blant annet et mål å legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting i landbruket gjennom etablering av ny næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukets ressurser, samtidig som omdisponering av jordbruksarealer unngås. Stortingsmelding 21( ) Hjarte for heile landet. Om distrikts og regionalpolitikken. Landbruk Pluss Fyrtårn i innlandet, 2005 rapport fra utvalget Innlandet Stortingsmelding 16 ( ) Leve med kulturminner. Kulturminner for Hedmarks fremtid Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet,
6 4.4 Risiko og sårbarhet Dagens klimaendringer med mer nedbør og ekstremvær innebærer nye utfordringer for planlegging av områder, med økt skredfare og utfordringer med intense nedbørsmengder er viktige temaer som må tas til vurdering i utarbeidelsen an en plan. En viktig planoppgave er å fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko, tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier og lignende (jf. pbl 3-1 nr.h). Ved utarbeiding av planer for utbygging skal planmyndighet påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Tilpassning til eit klima i endring Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane NOU 2010:10 3. Kvaliteter og ressurser i planområdet 3.1 Naturmangfold og naturressurser Savalen er et område rikt på naturressurser. Mye av planområdet er preget av relativt urørt natur og områder spesielt viktig med hensyn til naturtyper og viltbestand. I tillegg viser en ny kartlegging av status og leveområder for villrein i Snøhetta og Knutshø villreinområde (2012) villreinens bruk av planområdet. Hele Savalen - området er del av det biologiske leveområdet for villrein, deler av planområdet i vest er helårsbeite. Likeledes gir prøvefisket sommeren 2012 og den påfølgende rapporten fra NINA (Rapport 720, 2011) gir god informasjon om fiskebestanden og gyteforholdene i Savalen. Nord i planområdet finnes viktige grusforekomster, men en del av disse er nedbygd. Det eksisterer et regulert grustak, Gjøstjønnbekken, på ca. 58 daa nord i planområdet. I tillegg til grusforekomster er det enkelte råstoff forekomster uten registrert utbredelse rundt om i planområdet. I området eksisterer en del spor etter tidligere tiders gruveaktivitet. Temakart naturmangfold, områdets karaktertrekk og grus og mineralressurser, 3.2 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnene i området er særlig knyttet til spor etter aktivitet som viser bruk av utmarka som fangstanlegg og dyregraver, smeltehytter, trekullproduksjon, steinbrudd og lignende. Noen automatisk fredete kulturminner eksisterer, men de fleste knytter seg til tidsperioden fra tallet og er ikke automatisk fredete. Kulturlandskapet og kulturmiljøer i form av seterlandskap og naustmiljøer langs Savalen er elementer som gir Savalen sitt særpreg. Spesielt naustmiljøene er viktige landskapselementer. Temakart kulturminner og miljøer 2
7 3.3 Næringsutvikling Landbruk tradisjonell næring og nye muligheter: Landbruket har vært den dominerende næringen i området gjennom aktiv setring og beite. Selv om aktiviteten er blitt mindre med årene spiller landbruksnæringen fortsatt en viktig rolle i området og et åpent kulturlandskap er et viktig trekk ved Savalen. I dag er det 7 setrer som drives aktivt innen planområdet. Mye av dyrkamarka og beiteområdene brukes fortsatt aktivt, noe som er svært viktig for å pleie kulturlandskapet og hindre gjengroing. Naturen, kulturlandskapet og setertradisjonene er viktige kvaliteter å fremheve i den videre turistsatsingen. Et bredere aktivitetstilbud basert på seterkulturen i området vil være med å gi reiselivet i området en bredde i tilbud Reiseliv og turisme Siden 1970 tallet, da Savalen ble internasjonalt kjent for sin raske skøyteis, har det vært satset på turisme og reiseliv på Savalen. Utvikling av hytter/fritidsboliger har stått sterkt i denne satsingen. Geografisk sett har denne satsingen konsentrert seg om Savalen nord. Her finnes flere hyttefelt og en større og flere mindre reiselivsaktører. Reiselivsnæringen utgjorde i 2011 ca. 700 senger, og et sysselsettingsbehov på ca. 40 årsverk. NHS- analysen anslår at det i 2011 var en omsetning på ca. 40 mill. kroner, sammenlignet med 10 mill. i Temakart kulturminner og kulturmiljø og ØF rapport. Beitekart for storfe og sau, Arealressurskart for landbruksnæringen i Alvdal, Friluftsliv bruk av sjø og land Savalen er et rekreasjonsområde med mulighet for en rekke fritidsaktiviteter og et variert friluftsliv. Dette danner også grunnlaget for reiselivssatsingen og hytteutviklingen i området. Løypenettet er godt utviklet for turer både sommer og vinter og med hest og sykkel. Flere aktører i området tilbyr ridning, kanefart og lignende. I Savalen sentrum ligger også skiarena med tilhørende løypenett/lysløype, rulleskiløype og skiskytterstadion, her er også et alpinanlegg. Sjøen gir muligheter for fiske/isfiske og ulike vann- og båt aktiviteter. Her finnes både småbåthavn og flytebrygge. I området rundt sjøen finnes også flere fine badeplasser og grillplasser. Temakart løyper og stier og Savalen i en større sammenheng. Savalen fiskeforenings turkart 3
8 3.5 Fritidsbebyggelse og naust Fritidsbebyggelse Savalen er et attraktivt område for hyttebygging i Tynset og Alvdal kommuner. En tilvekst i hele planområdet på 68 fritidsboliger fra utgjorde om lag hele den registrerte tilveksten av hytter i kommunene i denne perioden. I 2010 var 520 av de totalt 2583 fritidsboligene i Alvdal og Tynset registrert innenfor planområdet. Tilveksten er lokalisert til grenda Savalen og i Gardvikåsen. Mange av hyttene i området er eldre og ligger utenfor regulerte områder. I dag er det ca. 223 ledige regulerte tomter i Tynset og ca. 46 ledige regulerte tomter i Alvdal. Antallet ledige tomter er stort, med tanke på at den årlige tilveksten ligger på hytter (beregnet ut fra tilveksten i perioden ). Savalen er fortsatt preget av enkelt- hytter med relativt store tomter. Samtidig som tettere utbygging, utbygging i tun og fritidsleiligheter i rekker og i flere etasjer er å finne i Savalen - sentrum Naust Hånd i hånd med reiselivssatsing, hyttebygging, friluftsliv og fiske rundt Savalen kommer spørsmål om naust opp. Savalen har eksempler på flotte naustmiljøer, hvor flere naust er samlet og hvor de er utformet på en slik måte at det gir et helhetlig og innbydende preg. De eksisterende naustområdene er fellesområder tilhørende grunneiere i de ulike seterdalene. Landskapsanalysen fremhever disse som svært viktige landskapselementer i området. Samtidig finnes det også spredte naust og båter rundt sjøkanten, med varierende størrelse, farge og materialvalg. Temakart: kulturminner og kulturmiljøer NHS analysen 3.6 Bruk av sjøen og strandsonen Fiske, friluftsliv og båtbruk Sjøen Savalen er attraktivt for fiske og friluftsfolk både sommer og vinter. Isfiske er spesielt populært på Savalen. Savalen fiskeforening er aktivt inne i forvaltningen av fiskebestanden. Fiskeforeningen drifter i dag småbåthavna i Savalen nord hvor det er 60 båtplasser i dag, her er det også mulig å lagre båter. Reguleringen av området legger opp til at antallet båtplasser kan øke med 30 (sjekk opp tallene). I tillegg ligger en flytebrygge ved badeplassen i nordenden som har 30 plasser. Tidligere har det vært muligheter for vannsportaktiviteter som vannski på sjøen. Strandsonen rundt Savalen blir mye brukt i tur og friluftlivssammenheng. Stier, turveier tilfeldige og tilrettelagte bålplasser, naust og båter miljøer vitner om en mye brukt og attraktiv strandsone. 4
9 Savalen ble regulert på 1970 tallet på grunn av dette har Glommen og Laagens brukseierforening har en rekke anlegg og installasjoner i Savalen, det samme med Opplandskraft. Reguleringshøyden er fastsatt i konsesjonens hovedramme til 4,7 meter. Høyeste regulerte vannstand (HRV)er i dag 707,2 og laveste regulerte vannstand (LRV) er 702,5. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til revisjon i Et hovedformål med revisjonen er å modernisere konsesjonsvilkårene og slik å forbedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Savalen er drikkevannskilde for Strømmen vannverk, og forsyner 45 boliger/garder og 4 hytter. Prøver gjennomført av NIVA viser at vannkvaliteten er god og sjøen er lite belastet med forurensing. Motorferdsel på sjøen reguleres av forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag for Tynset og Alvdal kommuner. Temakart området for utvikling 3.7 Infrastruktur Planområdet er både bo og nærområde, hytteområde og et attraktivt friluftslivsområde. Samtidig er det et område hvor en ønsker reiselivsutvikling. Dette setter krav til infrastrukturen i området. Både når det gjelder kommunikasjonslinjer som veger, turstier og løyper, og skilting av disse. Vann og avløp og elektroniske anlegg. Målet om videre reiselivsutvikling innebærer også at en gjennom planen må se fremover og sette at nødvendige arealer for utvikling av infrastruktur. Det meste av infrastrukturen er utbygd i nordenden av sjøen med kommunalt vannverk, renseanlegg og pumpestasjoner. Hyttene rundt sjøen har enkelt- anlegg og spredte avløp og vann fra vannpost /brønn. Enkelte steder er det tillatt infiltrasjonsanlegg. Med ønske om å utvikle en kompakt destinasjon er det også i nordenden at behovet for langsiktig planlegging av infrastrukturen er størst. Temakart infrastruktur 3.8 Samarbeid og regional utvikling Til sammen for de to kommunene omfatter planområdet ca grunneiere. I tillegg til de enkelte reiselivsaktørene i området eksisterer en rekke organisasjoner, samarbeid og aktører som grunneierforening, sankelag, fiskeforening, Savalen venner og Forum Savalen, et samarbeid mellom aktørene og et investeringsselskap for å nevne noen. I konkurranse med internasjonale og norske attraksjoner har Savalen tøffe rammebetingelser å utvikle seg innenfor, samarbeidet mellom aktørene er viktig for utviklingen. Dette gjelder også det regionale samarbeidet. Det regionale perspektivet er viktig for utviklingen av Savalen i årene fremover. Mange av utfordringene Savalen har i utvikling av reiseliv og hytteutvikling er felles for regionen. Gjengroing av kulturlandskap og en stadig mindre aktiv landbruksnæring er også en regional og også nasjonal utfordring. Styrking av reiselivet og tilbudene regionalt vil kunne bygge opp Savalen som reiselivsdestinasjon basert på områdets beliggenhet og mange kvaliteter. Temakart Savalen i en større sammenheng NHS analyse Savalen, samt NHS analyse Alvdal /tynset. 5
10 4. Strategier og utfordringer. Flere strategier kan tas i bruk for å nå målene om helhetlig og langsiktig forvaltning av planområdet, næringsmessig utvikling og verdiskaping og bevisstgjøring om områdets tradisjoner og historie. For de ulike strategiene er det plukket ut flere viktige utfordringer: 4.1 Strategi: Samarbeid og felles strategier: Forsterke samarbeidet mellom aktørene i området. Forsterke et regionalt samarbeid om reiselivsutvikling og turløypenett som trekker turister til regionen og Savalen sommer som vinter. 4.2 Strategi: Natur /kulturressurser og biologisk mangfold. Verne om det biologiske mangfoldet og utnytte naturkvalitetene og ressursene i den næringsmessige utviklingen av området. Sikre helhetlig skjøtsel av skog og landskap i hytteområder. Forvalte viktige kulturelementer i området på en god måte og legge til rette for utnytting kulturressursene aktivt innen reiselivssatsingen. Sikre drikkevannskilden og hindre forurensing i forbindelse med nye tiltak og aktiviteter 4.3 Strategi: Utvikling av kommersielt reiseliv, aktiviteter og nye næringer Videreutvikle variert aktivitets- og reiselivstilbud basert på friluftsliv, naturressurser og kulturminner/kulturressurser. Videreutvikle kommersielle attraksjoner som kultur- og sports arrangementer, alpint, sykling, golf og lignende Legge til rette for fortetting av overnattingstilbud og område for caravanplass i Savalen sentrum. Mulighet: legge til rette for caravanoppstilling/bobiloppstilling i sørenden av sjøen også, i nærheten av naustområdene. Sikre infrastruktur for fremtidig utvikling med fokus på universell utforming: veier /turleder, parkering, stevneområde, viktige friluftstilbud og aktiviteter. Legge til rette for fortsatt aktivitet i den tradisjonelle landbruksnæringen og tilrettelegge for satsing på «nye næringer» i landbruket. Avklare muligheter for aktiviteter som innebærer motorferdsel i utmark og på sjøen som scooter trasé og vannski/ vannscooter og lignende. 6
11 4.4 Strategi: Fritidsboliger og naust Sikre attraktivitet i regulerte hytteområder og tilby mangfold i hyttemuligheter. Fokusere på planlagte/igangsatt utbyggingsprosjekter som fullføring av Nissegata i sentrum. Tilrettelegge for videreutvikling av naustområdene på en god måte for å sikre en helhetlig utbygging av naust rundt sjøen, og som gjør naustområdene til attraktive friluftsområder. Sikre god arkitektur, byggeskikk, og landskapstilpasning for fritidsboliger, naust og tilretteleggingstiltak og «spikertelt» for caravan. Mulighet: i enkelte områder: tillate utvikling av naust som rorbuer altså med muligheter for å tilby overnatting. 4.5 Strategi: Friluftsliv og utfart: Tilrettelegge for et variert friluftslivtilbud med god tilgjengelighet på sjøen, i strandsonen og opp i skog/fjellområder. Avklare områder som kan tilrettelegges med gapahuker, teltplasser og lignende. Sikre og tilrettelegge turløyper, skiløyper og ferdselsårer tilknyttet landbruket eller med historisk verdi, gjerne i tilknytning til kulturhistoriske elementer som kulturminner, gammel gruvehistorie, historie rundt fiske i Savalen, historien rundt Garborg og Beckers bruk av området og lignende. Avklare bruken av områder innen 100meters sonen og sikre allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen. Tillate mer tilrettelegging på enkelte områder i strandsonen som naustmiljøene. Eventuelt legge hensynssone friluftsliv og allmenn ferdsel på strandsonen? Tilby gode løsninger for båthold på Savalen gjennom videreutvikling av naustområder, legge til rette for brygger/flytebrygger, kaianlegg og båtopplager. 5. Planens hovedgrep Planens hovedgrep oppsummerer hvordan utfordringene beskrevet over er fulgt opp gjennom planens konkrete arealdisponeringer, bestemmelser og retningslinjer. 5.1 Visjon Det er utarbeidet en visjon for området som understreker de kvalitetene ved området som er spesielt viktig å fremheve og «dyrke» gjennom utviklingen de neste tiårene. Visjonen er ment å bidra til felles forståelse for utviklingsretningen i området. TRADISJON MANGFOLD - MULIGHETER
12 Visjonen gjelder for utvikling i hele planområdet. De enkelte aktørene har gjerne andre og mer spesifikke mål eller slagord for sin virksomhet. Å se verdien i tradisjoner, tilrettelegge for mangfold og være åpen for nye muligheter skal være felles grunnpilarer i tenkningen rundt utviklingen av Savalen. 5.1 Samarbeid, felles strategier og utvikling i et regionalt perspektiv. Samarbeid og felles strategier rundt reiselivsutviklingen på Savalen både lokalt og regionalt er viktig. Gjennom utvikling i et regionalt perspektiv vil Savalen kunne dra nytte av felles profilering av regionen og gjennom felles reiselivsprosjekter. Dette vil bety at Savalen blir en del av et større tilbud som gir attraktivitet og mangfold i tilbudet. Planen støtter opp om samarbeidet som allerede eksisterer lokalt og regionalt, og legger til rette for utvikling av aktiviteter i et regionalt perspektiv: Regional skiløypetrase Folldal Røros reguleres inn i plankartet som grønnstruktur turdrag, med forgreininger til sentrumsområde. Gjennom tiltaksplanen legger planen opp til en formalisering av det eksisterende samarbeidet Forum Savalen gjennom planens fire års periode. Og etableringen av et regionalt samarbeid gjennom det toårige prosjektet Destinasjon Savalen. Dette gjelder samarbeid om kulturarrangementer, sportsarrangementer, profilering og reklamering og lignende. Mulig: kreve samarbeid blant aktørene i Savalen sentrum om utarbeidelse av reguleringsplan for deler av Savalen sentrum som er innfallsporten til Savalen. Planen vil innbefatte gode parkeringsløsninger i sentrum, attraktivt område rundt startområdet for alpinanlegget, mulig nytte serviceanlegg og permanent caravanplass. 5.2 Natur og kulturressurser, biologisk mangfold og strandsonen. Store deler av planområdet har viktige naturressurser og kulturminner. Planen søker å ivareta disse ressursene, men samtidig legge til rette for at ressursene kan være en del av utviklingen av reise -og friluftsliv i området. Innenfor 100 m sonen til stranden tillates som hovedregel ikke nye tiltak. Strandsonen ønskes mest mulig bevart for allmenhetens ferdsel. Områder med regionalt viktige viltområder og svært viktige naturtyper vises med hensynssone i plankartet med tilhørende bestemmelser. Temakartet natur brukes ved vurdering av inngrep også i andre områder. Ninas rapport og kartlegging av Snøhetta og Knutshø villreinområder 2012 er viktig bakgrunnsmateriale. - 1
13 - Naustområdene reguleres til LNFR områder, med hensynssone kulturlandskap og friluftsliv. I områdene tillates bygging av naust og tiltak for tilrettelegging for friluftsliv som bål og rasteplasser, leir og telt plasser. Det vil ikke tillates fradeling av tomter til naust. Denne ressursen skal tilligge gårdsbruket, men naustene kan leies ut, ev. tomten leies ut. I områdene kreves helhetlig landskapsanalyse/ utviklingsplan for utviklingen. Til områdene knyttes bestemmelser og retningslinjer for utvikling av områdene. Områdene i sjøen reguleres til FFNF områder. - Strandsonen bevares gjennom LNFR kategorien rundt sjøen. I naustområdene (.) reguleres området til FFNF områder, som er flerbruksområder: ferdsel, fiske, natur og friluftsområder. Dersom ikke annet er nevnt gjelder byggeforbud i 100 m sonen rundt hele sjøen. - Områdene (..) i strandsonen gis hensynssone friluftsliv med retningslinjer om tilrettelegging for friluftsliv i områdene, både leirplasser, badeplasser, rasteplasser. - Bestemmelse (..) ivaretar hensynet til gytebekker rundt Savalen, og sikrer at nødvendige tiltak for å ivareta funksjonen kan gjennomføres. I tillegg skal tiltak som påvirker bekkene vurderes ut fra konsekvensen for bekken som gytebekk. - Drikkevann vises med hensynssone. Men hvilken utstrekning? - Mulighet: terskel i sjøen for å bevare noe vann i nordenden for godt tilbud om isfiske i område. 5.3 Kommersielt reiseliv, aktiviteter og nye næringer. Planen ønsker å bidra til å forsterke Savalen som en kompakt helårsdestinasjon, basert på de kvaliteter og tilbud som allerede finnes i området. Videre satsning på utbyggingsprosjekter som allerede er igangsatt er viktig for å skape helhet i området. Ett ledd i dette er å legge til rette for økt verdiskaping og utviklingen av nye næringer i Savalen området. Landbruksnæringen, som tradisjonelt står sterkt i området, har et potensiale i denne sammenheng Overnatting og varme senger: - Videreføre eksisterende regulering av leiligheter langs Nissegata for å oppnå fortetting. Dette vil bidra til å utvikle et mer kompakt sentrum. - Område ( alternativ 1 eller alternativ 2) er avsatt til utvikling av caravanplass for ca vogner. I forbindelse med caravanplassen skal det være et servicesenter av god standard slik at caravanplassen blir konkurransedyktig. Caravanplassen er et viktig bidrag til mangfold av tilbud på Savalen. - Mulighet: innenfor eller i tilknytning til område for LNF b ved Gardvikåsen og naustområdet det er det mulig for opparbeidelse av caravanplasser og plasser for bobil. 2
14 Tilkobling av strøm er mulig her. Og muligheter for caravan/bobilplasser ved Sivillosen, og eventuelt muligheter for en større havn her. Ingen videre tilrettelegging for caravan/bobil her. - Mulighet: Naust for overnatting i ett av naustområdene???( dette går innenfor LNFR kategorien) Utvikling av reiseliv- og turistaktiviteter: - Område (.) i sentrum er regulert til fritids og turistformål kombinert med idrettsanlegg. Innenfor området kreves en reguleringsplan som skal sikre en helhetlig utvikling av området med gode, helhetlige løsninger på parkering, nødvendig infrastruktur, utvikling av alpinanlegget (barneområdet), servicebygg, løsninger på veitraséer, adkomster og lignende. Dette vil bidra til at området blir funksjonelt utformet og tilpasset behovene til flere aktører, noe som igjen bygger opp om Savalen som en kompakt destinasjon. - Område (.) er utviklingsområde for alpinanlegget. Innen området er det muligheter for terrengbehandling og installasjon som åpner for videreutvikling av alpinanleggets tilbud. - Planbestemmelser og retningslinjer nr med krav om planlegging for helårs bruk sikrer at planleggingen av områdene har et helårsperspektiv som tilrettelegger og gir nødvendig infrastruktur både for vinter og sommer aktiviteter. Alpinanlegg og sentrumsområder brukes gjerne til heisbasert sykling (Down hill), sykkelhopp område, stier for motbakkeløp (f..eks Savalkletten opp) og lignende. - Område (den gamle hoppbakken) er regulert til reiseliv og turisme. Utvikling av tilbud her vil innebære kort avstand til sentrum og parkering, overnatting og servering. Detaljplan kreves, og det tillates utviklet nødvendig infrastruktur for området. En ide er muligheten for å utvikle området til amfi/konsertarena ut fra områdets naturlige kvaliteter. Inntil formålet kan realiseres kan området brukes til parkering ved større arrangementer (bestemmelse ). - Deler av dagens område F/U 1 i reg. plan for Savalen sentrum reguleres til reiseliv/turisme område for infrasturktur/ ved arrangementer (er dette en god løsning?) - - Område ( ) reguleres til område for vannsport (aktuelt formål her?) Søknad om tiltak skal skje i hvert enkelt tilfelle. - Trase for skutertrafikk er dette aktuelt? Landbruksbasert reiseliv: - Seterdaler og kulturlandskap reguleres til LNF området. Retningslinje til LNF områder oppfordrer til tiltak i LNF- områder som bidrar til utvikling av reiseliv, overnatting, lokal mat og servering og andre nye tilbud i tråd med Landbruk Pluss sin 3
15 definisjon av landbruksnæringen. Naustområdene, som en del av ressursgrunnlaget for gårdene, er et ledd i dette. - Gjennom retningslinjer/bestemmelser stilles det krav til tilrettelegging av infrastruktur ved utvikling av landbruksbaserte tilbud. Dette vil gjøre tilbudene attraktive for et bredere publikum. 5.4 Hytter, naust og tilrettelegging for båt. Gjennom disponering av arealer til fritidsbebyggelse vil planen beholde attraktiviteten i allerede regulerte hytteområder, legge til rette for et mangfold av hyttemuligheter og fortette i nord gjennom utbygging av allerede planlagte områder i Savalen sentrum. Gjennom regulerte naustområdet åpnes det for en kontrollert utbygging naust som tilbud til fastboende, hytteeiere og andre. - Eksisterende regulerte hytteområder i sentrumsområdet dekker etterspørselen etter høystandardhytter i området. - Område (Sandvika Gardvika) reguleres til LNF b, spredt hyttebebyggelse. Innen området tillates maksimalt nye hytter, med maksimal tomtestørrelse på. Til området er det knyttet retningslinjer med lokaliseringskriterier. Før området kan bygges ut kreves en helhetlig landskapsanalyse. Innen området tillates tomter ned til veien rundt Savalen, der denne ligger innenfor 100 m sonen. Ellers gjelder 100m sonen for bygging i strandsonen. Til vegen gjelder en byggegrense på. Gjennom landskapsanalysen skal utvikling av naustområde og enkelte oppstillingsplasser for caravan/bobil, parkering for utfart i området/områdene rundt avklares. - Området (..) Gardvikåsen og Halvorsåsen er regulert til bebyggelse og anlegg - fritidsbebyggelse med krav om områdeplan. Området omfatter det allerede utbygde hytteområdet Gardvikåsen og fremtidig hytteområde Halvorsåsen. Områdeplanen innebærer at eksisterende og kommende hytteområder sees i sammenheng, og at en får en helhetlig utvikling av området m.h.t struktur og tetthet, standard og vann/avløp, arkitektur og lignende. Innen områdeplanen åpnes det for en viss grad av fortetting i Gardvikåsen. Områdeplanen skal legge opp til spredt hyttebebyggelse med mellomstandard, med dagens område i Gardvikåsen som mal Naust: Planen definerer naustområder for konsentrert utvikling av naust med bestemmelser som sikrer god estetisk tilpasning til eksisterende naust og landskapet rundt, områdene reguleres til LNFR området med hensynssone kulturlandskap og reiseliv. I tillegg til naust skal det tilrettelegges for friluftsliv i området slik at områdene blir attraktive å besøke. 1.Gardvika 2.Sandvika 3.Sivilosen 4
16 4.Savalberget(???) 5.Nausterodden - For områdene 2 5 kreves en landskapsanalyse for hvert av naustområdene, med tilhørende områder ut i sjøen. Område 1. utvikles i hht landskapsanalyse for hytteområdet. - For område.. skal landskapsanalysen avklare ev. flytebrygge eller andre installasjoner som båtopptrekk, bølgebrytere, molo og lignende.for å tilrettelegg for båtbruk. - For område 3 kan det gjennom landskapsanalysen tilrettelegges for en noe større havn, ut fra gitte kriterier. I tillegg kan det utvikles oppstillingsplasser for bobil/caravan uten videre tilrettegging for dette. - Mulighet: i naustområde. Tillates utvikling av naust som kan brukes til utleie og overnatting. - 5
Tiltaksplan Vedtatt i Kommunestyret i Tynset og Kommunestyret i Alvdal
Kommunedelplan Savalen 2014 2017 (2025) Tiltaksplan 2014-2015 Vedtatt i Kommunestyret i Tynset 30.10.14 og Kommunestyret i Alvdal 04.09.14. 1. KOMMUNEDELPLANENS FORMÅL OG VISJON FOR OMRÅDET Målet med kommunedelplanen
DetaljerHøringsforslag fra Formannskapet
Høringsforslag fra Formannskapet 28.11.13 Målet med kommunedelplanen er å bidra til helhetlig og langsiktig forvaltning og verdiskaping i området. Planen avklarer strategier og innsatsområder for utvikling,
DetaljerKommunedelplan Savalen
Kommunedelplan Savalen Tiltaksplan - utkast I henhold til plan og bygningslovens 11 1 skal kommuneplaner(kommunedelplaner) ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende
DetaljerKommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerVedtatt i kommunestyret i Tynset 30.10.14 og i Kommunestyret i Alvdal 04.09.14
KOMMUNEDELPLAN SAVALEN 2014 2017(2025) PLANBESKRIVELSE, PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Vedtatt i kommunestyret i Tynset 30.10.14 og i Kommunestyret i Alvdal 04.09.14 For områdene FT-1 og NB-1: Vedtatt
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSENE ER SIST REVIDERT 29.02.2019 Vedtatt av Verdal kommunestyre 29.04.2013, sak 31/13, og vedtatt endret fire ganger:
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan: Lilleheilsodden gnr. 13, bnr. 2 m.fl. Nasjonal planid: 201803 Planforslagets dato: 03.06.2019 Utarbeidet av: Bindal kommune 1 Generelt Hensikten med planen er å
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerRegional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid
Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,
DetaljerNasjonale forventninger til kommunal
Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er datert 29.04.2013, sak nr. 31/13, sist rev. 12.01.2017. Mindre endring vedtatt av kommunestyret 27.10.2014,
DetaljerRolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE
Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Steinkjer 16.04.2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse
DetaljerPlanbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass
Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN
Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen
DetaljerKommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen
Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet
DetaljerFra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer
Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om
DetaljerNelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune
Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer
DetaljerBESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076
BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det
DetaljerDet gode liv ved Mjøsa
Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov
DetaljerBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE.
BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 11.12.2018 Dato for godkjenning av bestemmelser: 04.10.2018 1 AVGRENSNING Det
DetaljerRegional plan Rondane - Sølnkletten
Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02
REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter
DetaljerBærekraftig hytteplanlegging
Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019 Antall fritidsboliger øker jevnt 434 809 33 000 Antall fritidsboliger fordelt på fylker. 2018 Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark
DetaljerNasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging
Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:
DetaljerKlima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre
DetaljerPLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE
PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE Saken gjelder Stedsnavn, tema for plan Strand hyttegrend Gnr/bnr /28 og deler av Forslag til plantype Forslag til plannavn Temaer som ønskes diskutert Detaljregulering
DetaljerReguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa
Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.
DetaljerNæringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg
Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig
DetaljerHØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE
Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til
DetaljerReguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010
Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 816 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Planbeskrivelse 71/8 Øra, 816 Reipå Side 1 av 7 7. oktober 2010 Reguleringsplan for
DetaljerLandbruket i kommuneplanen
Landbruket i kommuneplanen Kola Viken 4.11.2014 Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen
DetaljerReguleringsendring Klokkarbukta hytteområde
Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 18.05.2016 Vedtatt i kommunestyret: DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1 FORMÅL Formålet
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn: Detaljregulering for Eidegården Planens ID: 20140002 Forslag ved sluttbehandling: 2017-03-13 Dato for vedtak i kommunestyret: 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart og
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 08.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse
DetaljerFunksjonell strandsone-
Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887
DetaljerOmråderegulering for turløyper Målselv fjellandsby - Rognmoskaret. Planident Planbestemmelser
Områderegulering for turløyper Målselv fjellandsby - Rognmoskaret Planident 19242014001 Planbestemmelser Vedtatt i Målselv kommunestyre 3.12.2015 sak 129/2015 I I medhold av plan- og bygningslovens 12-7
DetaljerVedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.
Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.
DetaljerPlanforum KPA Brønnøy kommune
Planforum 02.12.2015 KPA 2015 2026 Brønnøy kommune 1. Statusrapport 2. Utfordringer 3. Planforslag så langt Statusrapport: veien så langt Planprosess så langt: Oppstart og planprogram Samfunnsdel med arealpolitiske
DetaljerReguleringsplaner (1)
Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Kreta friluftsområde Arkivsak 15/5618 Planid 2012-20150009 Vedtatt Offentlig ettersyn, datert 20.11.16 Sluttbehandling, datert 1 Planens intensjon Definisjon:
DetaljerBestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene
DetaljerSørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården
Sørgården Bolling/Skjærvik AS Planprogram reguleringsplan for Sørgården 28.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig status...
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune
FOLLDAL KOMMUNE Teknisk, Landbruk og Utvikling Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune _ Forsidebilde: Kart over Folldal med en del av de viktigste seterområdene Postadresse 2580
DetaljerForslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune
Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn: Detaljregulering for Eidegården Planens ID: 20140002 Forslag til offentlig ettersyn: 2016-04-06 Dato for vedtak i kommunestyret: 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerReguleringsendring Klokkarbukta hytteområde
Planident: 1557.20010001 Utarbeidet dato: 12.04.2016 Revidert dato: 19.08.2016 Vedtatt i kommunestyret: 25.10.2016 DETALJREGULERING Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde REGULERINGSBESTEMMELSER 1
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Detaljplan for Gnr. 45 bnr. 52 Finnvik Arkivsak 4211/12 Arkivkode Vedtatt X Planbestemmelse, datert 13.05.16 Forslag ved Offentlig ettersyn, dato 06.06.16 Sluttbehandling,
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerSANDVIKA HYTTEUTVIKLING AS REGULERINGSPLAN STORHOLMEN HYTTEFELT PLANBESKRIVELSE
SANDVIKA HYTTEUTVIKLING AS REGULERINGSPLAN STORHOLMEN HYTTEFELT PLANBESKRIVELSE Steinkjer 8.januar 2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse av planområdet...
Detaljerhttp://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7
DetaljerLNF(R)-spredt. Veileder
LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja Gbnr 054/003 - FRADELING HYTTETOMTER - DISPENSASJON Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerPlanprogram Kvitåvatn ferieleiligheter
2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...
DetaljerKommuneplan Hurdal kommune. Hurdal kommune
2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune Hurdal kommune 2018-2040 Kommuneplan Hurdal kommune 1 Under følger en kort oppsummering av politisk styringsgruppes vurdering av nye arealinnspill til kommuneplanen.
DetaljerNasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.
Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for
DetaljerKommunedelplan for Nåsvatnet
EIDE KOMMUNE Kommunedelplan for Nåsvatnet Bestemmelser og retningslinjer Høringsutkast rev. 01.03.2016 Vedtatt i kommunestyret Bestemmelser og retningslinjer for Kommunedelplan Nåsvatnet 1 INNLEDNING Følgende
DetaljerKOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
DetaljerKommunedelplan Venneslaheia
Kommunedelplan Venneslaheia Planbestemmelser Høringsforslag 02.01.2013 INNHOLD 1. Generelle bestemmelser, jfr. pbl kapittel 11...3 1.1 Rettsvirkning av kommunedelplanen (pbl 11-6)... 3 1.2 Plankrav (pbl
DetaljerBestemmelser til kommuneplanens arealdel
Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle
DetaljerVARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE
Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN
DetaljerFagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand
Fagerstrand næringsområde Nordli Totaktservice AS Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand 12.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?...
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling /18. Utvalg for plan og utvikling har behandlet saken i møte
Hol kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/03342-17 Saksbehandler Guttorm Edman Jørgensen Detaljregulering for Øvre Budalslia, Geilo Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og utvikling 09.05.2018 28/18
DetaljerArkivsak: 09/808 DETALJREGULERING FOR KAMSTEINEN HYTTEOMRÅDE FØRSTEGANGSBEHANDLING FØR HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN
Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 09/808 DETALJREGULERING FOR KAMSTEINEN HYTTEOMRÅDE FØRSTEGANGSBEHANDLING FØR HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Saksnr. Utvalg Møtedato 22/15 Formannskapet 12.02.2015
DetaljerAttraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
DetaljerInnsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune
Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen
DetaljerPlanbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:
Innledning/bakgrunn; Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: 076 14.06.2016 Ing. Geir Gjertsen AS, har på vegne av Ole Tommy Egenes, utarbeidet forslag
DetaljerFORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 VEDLEGG BÆREKRAFTIG REISELIV... 9
16.12.10 FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 1. INFRASTRUKTUR...5 2. STYRKE SAMARBEID OG NETTVERK...5 3. VIDEREUTVIKLE SAVALEN SOM EN ATTRAKTIV REISELIVSDESTINASJON...6
DetaljerRegional plan for Vefsna
Regional plan for Vefsna Planforum Dato 12. februar 2014 Fra ST. prp 53 (2008 2009) Departementet foreslo et prøveprosjekt med samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Planen utarbeides som regional plan i
DetaljerTEGNFORKLARING. Aure Sjøhus DETALJREGULERING SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (forts.)
E 484700 E 484600 E 484500 E 484400 E 484300 E 484200 N 7024600 N 7024600 N 7024500 N 7024500 TEGNFORKLARING PBL 12 REGULERINGSFORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-6, nr.1) Fritidsbebyggelse (1120) SAMFERDSELSANLEGG
DetaljerBESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLAN KVITSØY
BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLAN KVITSØY 2019 2030 Kvitsøy kommune Datert 19.06.2019 1. GENERELLE BESTEMMELSER ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle områder i kommunen.
DetaljerPLANBESKRIVELSE Kvisvik hyttefelt.
PLANBESKRIVELSE Kvisvik hyttefelt. Dato for siste revisjon av plankartet: 18.03.13, 19.9.2013 Dato for siste revisjon av planbeskrivelse: 18.03.2013. 1. Bakgrunn / intensjon I tråd med den generelle samfunnsutviklingen,
DetaljerAVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrensen på plankartet datert 12.02.2016
BESTEMMELSER SLIPER GÅRD GNR 86 BNR 1 \/` RISSA KOMMUNE PlanID 2013001 Utarbeidet 06.01.2014. Endret 11.02.2016 Vedtatt: k-sak xx/xx dato xx.xx.xxxx AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrensen
DetaljerDetaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104.
Detaljregulering for Korbineset Fiskecamp Neiden, Sør-Varanger kommune, g/bnr: 7/2, 7/8, 7/35, 7/41 og 7/104. Reguleringsbestemmelser Dato: 04.03.14 Planens ID: 20302010004 ArkivsakID: 10/1380 Fastsatt
DetaljerForvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?
Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Mørk gård, Torpedalen. Gnr. 89., Bnr. 1
Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 31.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel, 2018. Mørk gård, Torpedalen. Gnr. 89., Bnr. 1 1. Innledning og beskrivelse
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE
REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område
DetaljerErfaringer med hensynssoner i kommuneplanen. Rullering av kommuneplanens arealdel Hvaler
Hvaler kommune Erfaringer med hensynssoner i kommuneplanen Rullering av kommuneplanens arealdel Hvaler 2011-2015 Anna Auganes siv ark MNAL Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune Hovedpunkter
DetaljerReguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914
Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE Plankart datert 06.02.2014 Plan ID 201407 GENERELT 1 Det planlagte området er vist på
DetaljerPLANBESKRIVELSE FOR VIKA SMÅBÅTHAVN OG HYTTEFELT, VED OSENSJØEN, ÅMOT KOMMUNE.
PLANBESKRIVELSE FOR VIKA SMÅBÅTHAVN OG HYTTEFELT, VED OSENSJØEN, ÅMOT KOMMUNE. 1.Lokalisering Planområdet ligger langs Rv 215 like ved Slemmas utløp i Osensjøen i Nordre Osen, i Åmot kommune. Planen omfatter
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR MOSS
KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerInnsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.
Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.
DetaljerPlanprogram for Skjemstadaunet hytteområde, Inderøy kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 1. Innledning... 2 Forord... 2 1.2 Bakgrunn og formål med planarbeidet... 3 1.3 Overordnede føringer... 3 2. Beskrivelse av dagens situasjon... 3 3. Beskrivelse
DetaljerREGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24
REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA
REGULERINGSPLAN FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 17/05 den 10.05.2005. Mindre vesentlig endring D-sak 281/09 den 08.10.2009 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerAremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen
Aremark kommune Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen 1 Fellesbestemmelser Utarbeidet av: Natur, Utvikling & Design Revidert: 14.07.2014 Vedtatt 11.09.2014. 1.1 Gyldighet Plankart
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN
REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd
Detaljer