Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr VERDIER OG OMDØMME

Transkript

1 Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr VERDIER OG OMDØMME

2 INNHOLD 3. Ny forhandlingssjef fra nyttår 5. Stavanger - beste bymiljø 8. Budsjettforslaget - velferd for flere 11. Sang til glede på Slåtthaug 12. Løft avdekker kløft 14. Kunnskapsløftet bevisstgjør 15. Fornyet fokus på flerkulturelt mangfold 16. Etisk råd ved Tasta sykehjem ansatte i tale 19. Soler seg i glansen 20. Jul i parken 22 Vann - verdier og omdømme 24. Gratisprinsippet i sentrum 26. Lekeplasser før og nå 27. Tre om kommunen 28. Ny kunst på Blidensol RÅDMANNEN HAR ORDET I denne utgaven av Komposten ser vi på verdier og omdømme fra ulike ståsted og med forskjellige tolkninger. Mitt første møte med Stavanger sentrum, som jeg husker, var på midten av 50-tallet. Bildet av Domkirken, torvet, fiskeutsalget var allerede dengang noe annet enn et sentrum litt lenger sør. Stavangerturen ble avsluttet med besøk på en av kafeene som den gang omkranset torvet. Byarkivets billedarkiv som nå skal gjøres tilgjengelig for flere, vil være et materiale som viser en by i stagnasjon, vekst og utvikling. En utvikling som har ført byen og regionen frem til en standard som også i norsk sammenheng er unik. For en generasjon siden var Stavanger en liten, konsentrert og fotgjengervennlig trehusby med ca innbyggere. I dag er Stavanger en byregion med stor geografisk utstrekning og over innbyggere. Vi er alle klar over at det er denne byregionen som har hatt den sterkeste relative befolkningsveksten i Norge gjennom de siste 30 årene. I motsetning til andre områder i vårt land, har byen og regionen villet vekst, og Stavanger i særdeleshet har gjennom årene hatt et bredt politisk flertall som har tatt de nødvendige virkemidler i bruk, nettopp for å oppnå dette. Det resultat vi ser i dag, er nettopp resultatet av et godt samspill, etter min vurdering, mellom politikk og administrasjon. Uansett politisk styringsmodell i fremtiden er dette en tilstand som må videreføres. Det er et stort ansvar å være leder i vår organisasjon, hvor hovedprinsippet for ledelse er frihetsledelse, og dermed tillit og ansvar. Det å gi våre ledere trygghet innenfor eget ansvarsområde, har vært og vil være en av rådmannens viktigste oppgaver. Resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse er klar. Den viser bl a betydelige variasjoner i trivsel med høyere generell trivsel i operative, brukerrettede tjenester enn i administrative stabsfunksjoner. Men det må vises varsomhet når medarbeiderundersøkelsen skal tolkes. For undersøkelsen er bare en bit av den balanserte målstyringen. Jul i Parken Jul handler om verdier og tradisjoner. Ta deg tid til å besøke kultur- og julemarkedet i Parken, et marked som bygger på arv og tradisjon. Julemarkedet kan bli et sted hvor hele familien henter inspirasjon i førjulstiden. Med dette vil jeg takke for innsatsen i året som er gått, og ønske dere alle en god og fredfylt julehelg. Ansvarlig redaktør: rådmann Ole Hetland Redaktør: Kari Krogh Lande Redaksjonskomité: Inger S. Bjerga, Arne Kristian Espedal, Svein Håkon Høyvik, Birte Lamo Kristensen, Torunn S. Nilsen, Hild Stuland Larsen og Thomas Bore Olsen. Trykk: Gunnarshaug Foto: Odd Atle Edvardsen Layout: aka Ole Hetland rådmann Bymiljøpris Det er vanskelig å se at byveksten og oljevirksomheten har ført til annet enn positive endringer. Stavanger ble tidligere i år hedret med Miljøverndepartementets Bymiljøpris Den æren fikk vi for systematisk og langsiktig satsing på miljøvennlig byutvikling med særlig vekt på friluftsliv i byen. Vi har satt oss høye ambisjoner. Blant annet skal alle innbyggere ha et friluftstilbud innen 500 meter fra der de bor. Dette målet er i dag oppfylt for 70 prosent av siddisene. Kroner og øre Stavanger kommune går i pluss. Årets regnskap vil vise et overskudd og merinntekter i 2006 gir oss større handlingsrom enn på flere år. Driftsrammene for de kommende år, gir våre tjenesteproduserende virksomheter muligheter til å styrke kvalitet, volum og derved også service. I Komposten kan du lese en fyldig omtale av budsjettet. Gode ansatte Skal vi lykkes med å videreutvikle den gode by, det gode tjenestetilbud, som igjen gir våre innbyggere det gode liv, må vi ha gode ansatte. Vi må ha ansatte som trives, som deltar aktivt i utviklingen av egen arbeidsplass, som er talsmenn og kvinner for de befolkningsgrupper de er satt til å ivareta, som er engasjert i samfunnsdebatten og dermed har samfunnsforståelse. Oppnås dette, får vi økt produksjon, bedre service, og dermed et bedre tjenestetilbud, lavt sykefravær og dermed kontroll på våre lønnskostnader.

3 3 GUNN HILDE NAADEN HIRSCH er kommunens nye forhandlingssjef. Hun er 38 år, utdannet jurist og kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Sandnes kommune. Ny forhandlingssjef fra nyttår Gunn Hilde Naaden Hirsch utstråler engasjement og optimisme på vegne av kommunen som fremtidig arbeidsgiver. Med sin brede erfaring innenfor arbeidsgiverområdet er hun klar til å ta fatt på nye oppgaver i hjemkommunen Stavanger.

4 4 Hild Stuland Larsen Gunn Hilde Naaden Hirsch har 11 års variert erfaring fra Sandnes kommune. Hun har blant annet vært personalsjef og leder av kommunens forhandlingsutvalg. De to siste årene har arbeidsområdet også omfattet juridisk rådgivning innenfor arbeidsrettsfeltet i stillingen som seniorrådgiver i rådmannens stab. Hennes hovedfokus har vært utvikling av kommunens arbeidsgiverpolitikk og juridisk rådgivning på arbeidsgiverområdet. Det siste året har Naaden Hirsch også jobbet som advokatfullmektig hos kommuneadvokaten i Sandnes for å opparbeide nødvendig praksis for å få advokatbevilling. Gunn Hildes arbeidsområder i Stavanger vil i stor grad være rettet mot interne brukere som ledere og fagforeninger. Sentrale områder er kommunens lønnspolitikk, fortolkning av avtaleverket, lønnsforhandlinger, pensjons- og forsikringsforhold, streikeberedskap og kontakt med KS innenfor forhandlings og avtaleområdet. Det handler om å gripe sjansen! Jobbskiftet fra Sandnes til Stavanger er på mange måter litt tilfeldig. - Jeg har trivdes godt i Sandnes kommune og har ikke gått med konkrete planer om å skifte jobb. Det handler vel om å gripe sjansen når den dukker opp! Stillingen som forhandlingssjef fremstår som en utfordrende og spennende jobb. Jeg synes det er spennende å jobbe innenfor dette området. Stavanger fremstår som en kommune som er opptatt av kontinuerlig endring og forbedring, og jeg synes kommunen har valgt en flott visjon Sammen for en levende by. - Jeg har store forventninger til at Stavanger kommune som en stor og profesjonell arbeidsgiver kan by på et positivt arbeidsmiljø og spennende arbeidsoppgaver. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer i januar 2006! Lønnspolitikk - et viktig element i en helhetlig arbeidsgiverpolitikk Naaden Hirsch har allerede rukket å sette seg inn i Stavanger kommunes lønnspolitikk, vedtatt i Dette fremstår som et ryddig og bra dokument. Kommunen har gjennom dette arbeidet lagt grunnlaget for fremtidens lønnspolitikk. Hovedutfordringen min blir i samarbeid med tillitsvalgte og ledere, å følge opp, og videreutvikle lønnspolitikken. Det er viktig at partene har et kontinuerlig fokus på at lønnspolitikken er en integrert del av arbeidsgiverpolitikken. Målsettingen må hele tiden være at kommunens lønnspolitikk skal kunne bidra til at kommunens brukere ytes gode tjenester av høy kvalitet utført og organisert på en effektiv måte. Lønnspolitikken må være gjenstand for en løpende utvikling for å møte kommunens utfordringer. Lønnspolitikken blir svært viktig i forhold til å sikre rekruttering, å beholde kvalifiserte ansatte og i forhold til å motivere til innsats og måloppnåelse. Lønnspolitikken må videreutvikles i et konstruktivt samarbeid med fagforeningene. - Jeg er kjent med at det nå pågår en evaluering av de prøveprosjektene som ble iverksatt mht. delegert forhandlingsmyndighet. Det blir spennende å se resultatet av denne evalueringen og se hva vi kan lære av dette i det videre arbeidet med individbasert lønn og delegerte forhandlingsfullmakter. Utvikling mot fremtidens lønnspolitikk Hva tenker du om hovedutfordringer i ny jobb? - Det har skjedd et kulturskifte i lønnspolitikken de siste årene. God lønnspolitikk har tidligere vært preget av sentralstyring, standardisering og lønn etter stilling og ansiennitet. I dag er det lønnspolitiske klimaet i større grad dominert av desentralisering, fleksibilitet og lønn etter prestasjoner og markedstilpasning. Dette innebærer blant annen en stor ledelsesutfordring knyttet til videreutvikling på området. Jeg har en ambisjon om at kommunens lønnspolitikk vil være fremtidens lønnspolitikk Relasjoner og tillit i ny organisasjon - For meg personlig blir det en utfordring å gjøre seg kjent med kommunens organisasjon ledere og tillitsvalgte. Jeg har lang erfaring fra kommunal forvaltning, men det vil ta tid å sette seg inn i Stavanger kommunes organisering og kultur samt å opparbeide seg den nødvendige tillit som er en forutsetning for å kunne utføre denne jobben på en tilfredsstillende måte. Verdier og omdømme blir sentralt for rekruttering i fremtiden Jeg er overbevist om at Stavangers kommunes lønnspolitikk bidrar til å realisere kommunens visjon og verdigrunnlag. Kommunene er bedre enn sitt rykte og jeg tror fremtidens arbeidstakere vil være opptatt av kollegialt fellesskap, interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Dette er forhold som skapes gjennom en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk der verdier og holdninger blir vesentlig. På disse områdene kan kommunal sektor definitivt konkurrere med andre sektorer i et fremtidig arbeidsmarked. "Det handler vel om å gripe sjansen når den dukker opp" Fremtidens lønnssystem - en utfordring for ledelse - Lønnspolitikken inviterer til god dialog mellom ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, en dialogbasert ledelse. Gjennomføring av kommunens lønnspolitikk stiller store krav til ledere på alle nivå og økt delegering på dette området forutsetter grundig opplæring av ledere og tillitsvalgte. - Et lønnssystem med økt fokus på individuell avlønning og desentralisering forutsetter et åpent og tillitsfullt forhold mellom leder og medarbeider. - En grunnleggende forutsetning for den lokale lønnsdannelsen er bevisstgjøring og identifikasjon med kriteriene. Leder må gi klar informasjon om virksomhetens overordnede mål, virksomhetsplaner, satsningsområder og forventninger til den enkelte medarbeider. Den enkelte medarbeider må få klar og regelmessig rettledning om hva som forventes og tilbakemelding på utført arbeid. Medarbeidersamtalen er et viktig verktøy i denne sammenheng, avslutter Gunn Hilde. Gunn Hilde Naaden Hirsch utstråler engasjement og optimisme på vegne av kommunen som fremtidig arbeidsgiver. Til tross for år med omstilling og innsparinger fremstår arbeidsoppgavene innenfor kommunal sektor som spennende og meningsfylte. Med sin brede erfaring innenfor arbeidsgiverområdet er hun klar til å ta fatt på nye oppgaver i hjemkommunen Stavanger. Vi kan bare glede oss alle sammen til å bli bedre kjent med vår nye forhandlingssjef. Inntrykket er at hun helt sikkert kommer til å sette spor etter seg - i en organisasjon i en utvikling som legger grunnlag for økt mulighetsrom innenfor arbeidsgiverområdet.

5 5 Stavanger - beste bymiljø! Grøntstrukturen, turveiene, nærmiljøanleggene, sykkelveiene og Blå promenade er de viktigste årsakene til at Stavanger tidligere i år ble hedret med Bymiljøprisen Mange har gjort mye for at Stavanger har kommet i posisjon til å motta prisen. Utmerkelsen forteller oss mye om lagånd utøvd over mange år.

6 6 Stavanger er ikke omgitt av store naturområder så utgangspunktet var ikke det aller beste. Vi har likevel klart å sikre muligheten for et godt friluftsliv for alle byens innbyggere, også barn, unge og funksjonshemmende. At det er enkelt og trygt å gå eller sykle, betyr mye for mosjon i dagliglivet. Tilgjengelige og trygge grønne områder der vi bor er viktig. Ordfører Leif Johan Sevland har vært en viktig medspiller i arbeidet for et godt bymiljø. Her mottar han prisen av tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide Turid Haaland viser stolt frem Blå promenade Høye ambisjoner Vi har satt oss fremtidsrettede og klare mål. Blant annet skal alle innbyggere ha et friluftstilbud innen 500 meter fra der de bor. Dette målet er i dag oppfylt for 70 prosent av siddisene. For å nå et slikt ambisiøst mål har vi gått utradisjonelt til verks og sett friluftstilbud som noe annet enn milevis med skog og mark. Innbyggerne måtte inspireres til å benytte byens egne gater, parker og plasser som arena for sitt friluftsliv, og disse uterommene måtte planlegges og formes slik at de er brukbare og attraktive. Dette har Stavanger klart. Blå promenade er et særlig godt eksempel på et urbant friluftstilbud. Det er bygget hele 8,7 kilometer nye turveier Stavanger har arbeidet med friluftsliv kontinuerlig siden 1970-årene. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser trekker nå perspektivene fram helt til år Vi har gått systematisk til verks i arbeidet med å legge til rette for friluftslivet. Dette arbeidet er en del av en samlet og gjennomtenkt strategi for vår by-, areal- og sentrumsplanlegging. Vi har mange planer som monner ut i konkrete tiltak som enten er gjennomført eller er under gjennomføring. Et eksempel er sykkelveinettet som omfatter hele 238 kilometer. Espen Eek har ledet sykkelveiprosjektet. Her ved sykkelstien langs Hafrsfjord Friområdeprosjektet Stavanger har siden 2001, gjennom friområdeprosjektet, systematisk satset på å sikre grønne områder og friluftsområder for allmennheten. Dette har vi gjort fordi Stavanger kommune er Norges mest utbygde by i forhold til areal og innbyggere. Byens friområder er i prosjektperioden utvidet med 1019 dekar og det er bygget hele 8,7 kilometer nye turveier Stavanger ble årets idrettskommune i Begrunnelsen den gang var blant annet det grenseprengende arbeidet som er gjort for utvikling av grøntstrukturen. Vi er heldige som bor i Stavanger, god by å bo i med Norges aller beste bymiljø. Det er Bymiljøprisen 2005 et håndfast bevis på. Kari Krogh Lande

7 7 Ådne Håland er prosjektleder for friområdetprosjektet. Her ved den nye turveien rundt Hålandsvatnet. alle skal ha et friluftstilbud innen 500 meter fra der de bor Torgeir Esig Sørensen, Per Grimnes og Jorunn Imsland er strålende fornøyd med Miljøverndepartementets Bymiljøpris 2005 som ble tildelt Stavanger kommune for systematisk og langsiktig satsing på miljøvennlig byutvikling med særlig vekt på friluftsliv i byen. Badedammen - et populært nærmiljøanlegg i østre bydel

8 8 Småplukk fra budsjettforslaget Klientutgiftene i barnevernet styrkes med fem millioner kroner. Dette medfører at budsjettet blir mer realistisk enn det har vært i Gratis barnehage og SFO-plass til de med lav inntekt. Budsjettforslaget 2006 Velferd for flere Stavanger kommune går i pluss. Overskudd i 2005 og merinntekter i 2006 gir oss større handlingsrom enn på flere år. Flere vil få et tilbud om kommunale tjenester, samtidig som det eksisterende tilbudet vil bli bedre for noen. I 2006 blir Kalhammeren bofellesskap ferdigstilt med fire plasser til autister og to avlastningsplasser. I Madla barnebolig er det lagt inn midler til tre nye årsverk slik at de barna som bor i boligen får et tilbud. Utvidet åpningstid for voldtektsmottaket. Pasientgebyret på livskrisehjelpen foreslås avviklet. Flere tur og gangstier, bedre trafikksikkerhet og flere idrettshaller. Alle skoler er ferdig rehabilitert ved slutten av planperioden. 540 nye barnehageplasser i Rehabilitering av gamle barnehager. Barnehageområdet er også styrket med fem og en halv million til barn med spesielle behov og en million kroner til minoritetsspråklige. Opptrapping innen psykiatri. Handlings- og økonomiplanen finner du på kommunens internettsider. Bystyrets fullstendige budsjettvedtak finner du under politikk/bystyret/saker Sigve Melin er 57 år og har jobbet i Stavanger kommune i 23 av disse, hvorav 12 som budsjettsjef og de par siste årene som konstituert økonomidirektør. På kontoret hans vokser papirbunkene i høyden, og danner en sirkel rundt kontorstolen. Melin har alltid mye å gjøre, og fungerer for tiden både som økonomidirektør, budsjettsjef og plan- og utviklingssjef. I fjor på disse tider var ikke alt like rosenrødt. Da ble det varslet ytterligere innsparinger. - Hvorfor er økonomien bedre nå? - Innsparingstiltakene som er gjennomført de senere år gir nå effekt. I tillegg kommer regjeringen med mer frie inntekter i Stavanger har også kommet heldig ut som følge av økning i øremerkede midler. Skjønnsmidler til barnehager er et eksempel. Dertil kommer rådmannens forslag om økt eiendomsskatt. I tillegg selger kommunen en god del eiendommer. Dette ekstraordinære eiendomssalget medfører at det er en svært gunstig finansiering av investeringene i Dessuten er gamle underskudd dekket inn, og skatteinngangen er positiv, sier Melin. I kroner får kommunen sannsynligvis cirka 120 millioner kroner mer i frie inntekter i 2006 enn i Eiendomsskatten er fra rådmannens side foreslått økt med cirka 25 millioner kroner. Den politiske behandlingen gjenstår. - Mer penger i kommunekassa betyr at vi kan opprettholde og til dels forbedre tjenestetilbudet, og de store verdiene i kommunens bygninger og infrastruktur kan bevares på en bedre måte. En positiv bieffekt er at det blir flere folk i arbeid, både i offentlig og privat sektor, sier han. Honnør til ansatte - Kommer de ansatte i kommunen til å merke noe til at økonomien nå er bedre? - Når bygninger som skoler, barnehager og sykehjem rehabiliteres, blir det fysiske arbeidsmiljøet bedre. Nyrehabiliterte og flotte bygg fremmer trivsel. Det vil heller ikke bli så sterkt fokus på innsparing. Vi vet vel alle at økonomisk omstilling kan oppleves tøft. Når de ansatte i tillegg kanskje merker at de innbyggerne som de jobber for får et dårligere tilbud, er det en lite ønskelig situasjon. Mange virksomhetsområder har de siste årene evnet å takle nødvendige omstillinger. De ansatte har jobbet seg gjennom faser fra uro og pessimisme til mestring. Resultatet er at målet om å spare 150 millioner kroner på driften de siste årene langt på vei er oppnådd. Det skal hver enkelt ansatt ha stor honnør for! Det er derfor nå godt å konstatere at vi det neste året slipper å bruke mye tid på nye store innsparingstiltak. Selv om hverdagen nok blir like travel som den alltid har vært, kan vi forhåpentligvis få mer ro på arbeidsplassene og fokusere enda mer på den jobben hver og en skal utføre for våre innbyggere, sier Melin. Ikke frislipp Det legges ikke opp til noe frislipp av nye stillinger. Det meste som vil komme av nye stillinger vil for eksempel være nye lærere som er nødvendig fordi det kommer flere elever og mer barnehagepersonell færre barn i barnehage per voksen som følge av rådmannens budsjettforslag. - Hjemmebaserte tjenester slipper å ta siste del av den planlagte innsparingen. Men arbeidsbelastningen blir ikke mindre for de ansatte, og det blir ikke mer tid ute hos brukerne enn det hittil har vært. Heller ikke innenfor administrasjonen vil det bli noe frislipp av stillinger. En del unntak gjøres innenfor områder som er selvfinansierende, understreker Melin. Sosial profil - Innbyggerne i Stavanger vil merke at økonomien er bedre eksempelvis ved at det blir flere barnehageplasser og flere sykehjemsplasser. Skolene vil få noe bedre økonomi og kunnskapsløftet kan gjennomføres. De betydelige investeringene vil også merkes. Budsjettet har på en del områder en bedre sosial profil enn tidligere, fortsetter han. - Dette vil ikke minst komme barn og unge med spesielle behov til gode. På skoleområdet er det for eksempel foreslått en styrking på fire millioner kroner, og på

9 9 Torunn Skumlien Nilsen Melin holder tak i alle trådene og syr sammen budsjettet i balanse.

10 10 barnehageområdet er det foreslått en styrking på fem og en halv million, til barn med spesielle behov. Det vil i stor grad bli opp til den enkelte skoleledelse/ virksomhetsleder å prioritere hvordan midlene skal benyttes. Dette høres jo ut som gull og grønne skoger. Er det en bakside av medaljen? - Som nevnt foreslår rådmannen å øke eiendomsskatten. Alle med eiendom vil merke denne endringen. Det legges imidlertid opp til at eiendomsskatten skal bli mer rettferdig på den måten at de med eldre, store og verdifulle boliger får en større økning i eiendomsskatten enn de med relativt små og nye leiligheter. Et høyt aktivitetsnivå i offentlig sektor kan på sikt føre til pris- og renteøkninger, sier Melin. Budsjettforslaget Her er flertallsforslaget fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet. Dette er endringer i forhold til rådmannens forslag. Driftsbudsjettet 2006: Styrking midler levekårsstyret Styrking midler oppvekststyret Sum disponert fra økt eiendomsskatt Redusert eiendomsskatt ut over rådmann Styrking barnevern Lavterskeltilbud for unge rusmisbrukere Byhistorisk verk Filmkraft Lag og organisasjoner 2% Museumsreformen 500 Frie midler kulturstyret Tou Scene 500 Sølvberget Ren Stavanger Publikums service 700 Generelle kutt på 10 mill. reverseres i 2007 Prosjektleder, kulturminneplan Rådmannen sier det igjen er rom for å drive politikk. I hvilken grad vil du si at det er større rom for dette når økonomien er god enn når den er dårlig? - Generelt er det slik at når økonomien er god, er det i praksis lettere også politisk å omdisponere både mellom virksomhetsområder og mellom drift og investering. I det budsjettet som nå er foreslått, er det nok også fristende å bruke mer penger i drift, og øke lånegjelden. Det er således fort gjort å forverre budsjettbalansen, som på lang sikt kan få negative konsekvenser. I gode tider bør egentlig kommunen spare penger ved å sette av til fond eller betale ned på gjeld. Politisk er det naturlig nok ikke så lett å få til slike spareordninger i gode økonomiske perioder, sier han. Han sier derved at den økonomiske situasjonen fort kan snu. - Dersom det brukes for mye penger på drift nå, kan det igjen bli behov for innsparingstiltak etter en tid. Fornøyde innbyggere Melin avslutter med å fortelle om hva et så positivt budsjett som dette betyr for kommunens omdømme. - Generelt er det slik at høy standard og et godt kommunalt tjenestetilbud medfører at innbyggerne blir mer fornøyde. Standarden på det kommunale tjenestetilbudet betyr også noe for de som vurderer å flytte hit, og det er alltid hyggelig å vise besøkende en flott by med godt kommunalt tjenestetilbud. Bystyret behandler Handlings- og økonomiplanen og Årsbudsjett 2006 mandag 5. desember. Saldering drift Udisponerte midler rådmannens budsjett 7000 Økt skatteanslag Redusert overføring til investering Investeringsbudsjettet 2006: Garderober Knudamyra 3500 Nærmiljøanlegg 3000 Vedlikehold idrettsanlegg 2000 Friområdeprosjektet 5000 Lassa idrettspark 1000 Kunstgressbane 6000 Kunstnerisk utsmykking, sentrum Saldering investering Økt lånegjeld I 2006 blir Kalhammeren bofellesskap ferdigstilt med fire plasser til autister og to avlastningsplasser.

11 11 Thomas Bore Olsen Sang til glede på Slåtthaug Annenhver mandagskveld kan det høres munter og flerstemt sang fra Slåtthaug sykehjem, når de ansatte møtes til korøvelse. Årets høydepunkt finner sted tidlig i desember: Julekonserten i Sola ruinkirke. også er viktig. Koret har åpenbart stor verdi både for medlemmene selv, arbeidsmiljøet og ikke minst beboerne, som også får nye flott sang. - Dette er en fin måte å komme sammen. Hvis jeg er litt trøtt og uopplagt når jeg drar på korøvelse, så er jeg i hvert fall glad og fornøyd når jeg går hjem, forteller Jørgensen. Koret på Slåtthaug startet opp i 1993, inspirert av et skolekor på besøk. Astrid Jørpeland hadde tidligere drevet med sang, og så sjansen til å ta opp hobbyen igjen. Da var ikke veien lang til lapp på oppslagstavlen, med stor interesse som resultat. I dag teller koret 24 medlemmer, alle kvinnelige. Men koret er likevel stolt av sin mannlige dirigent John Sterken. Koret har stor verdi både for medlemmene, arbeidsmiljøet og ikke minst beboerne - Vi hadde noen menn med fra starten, men de forsvant etter hvert, kanskje siden alle bytter på ta med kake til pausen, sier kormedlem Greta Jørgensen. - De ble nok skremt bort, bemerker Astrid Jørpeland. Julekonsert I det Komposten går i trykken øves det intenst til den årlige julekonserten i Sola ruinkirke, som finner sted første mandagen i desember. Det lille kirkerommet fylles da opp av et publikum bestående av venner, kolleger og familie. I følge kormedlemmene er det hard kamp om de få plassene. - Det blir ikke jul før vi har hatt julekonserten vår. Med den flotte lyden i kirken blir dette noe helt spesielt, sier Astrid Jørpeland. Det er liten tvil om at koret betyr mer enn bare sangen, selv om den Midnattstango Noen ganger i året synger koret for beboerne på sykehjemmet, en gjensidig stor opplevelse. - Det er helt rørende å se hvor mye det gleder. Dessuten er det nok litt kjekt at det er vi som jobber her som synger for dem. Når de får høre gamle slagere som Midnattstango, kan vi se at de drømmer seg tilbake til ungdommen, fortsetter hun. Et raskt blikk på repertoaret viser kjente og kjære sanger som Vem kan segla, De nære ting, Tir Na Noir og When I Need You. I tillegg er Bjørn Eidsvåg godt representert i låtmaterialet. - Vil dere oppfordre andre sykehjem i Stavanger til å starte kor? Ja, absolutt. Koret fører mye positivt med seg og det betyr mye for fellesskapet, sier Greta Jørgensen.

12 HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Arne Kristian Espedal Kunnskapsløftet er navnet på den skolereformen som innføres høsten Læreplanen innføres og gjøres gjeldende for alle trinn i grunnskolen og videregående skoler. Tidligere har grunnskolen og videregående skoler hatt hver sine lærerplaner. Læreplanen er utgitt i foreløpig utgave. Den endelige utgaven vil foreligge våren Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen og signaler fra Øystein Djupedal er det grunn til å tro at det blir en del endringer. Den foreløpige utgaven ble utarbeidet av Bondevik-regjeringen og Kristin Clemet. Løft avdekker kløft Læreplanen innføres på trinn i grunnskolen og på Vg1 i videregående skole fra høsten 2006 og på 10. trinn og Vg2 høsten 2007 og på Vg3 høsten Læreplanen i KRL ble innført i august Kunnskapsløftet medfører utvidet skoledag, spesielt for elever på de laveste trinnene. I fag- og timefordelingen angis alle timer i 60 minutters enheter. Etter nærmere bestemmelser kan skolene omdisponere inntil 25 prosent av timene i enkeltfag. En ny læreplan Kunnskapsløftet innføres i grunnskolen og den videregående skolen til høsten. Kunnskapsløftet, som foreligger i foreløpig utgave, er mer enn bare nye fagplaner. Eli Ryssdal er trygg på at Kunnskapsløftet blir gjennomført på en god måte i Stavanger. Men kompetansekartlegging avdekker kompetansekløft. Læreplanen endrer strukturen i grunnskolen. Grunnskolen skal ha et barnetrinn (1.-7.) og et ungdomstrinn (8.10.) Oppdelingen i småskoletrinn og mellomtrinn faller vekk. Læreplanen angir grunnleggende ferdigheter som skal gjennomsyre alle fag. Den rød-grønne regjeringen har i Soria Moria-erklæringen foreslått at de grunnleggende ferdighetene endres til: 1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. 2. Ferdigheter i engelsk. 3. Digital kompetanse. 4. Læringstrategier og motivasjon. 5. Sosial kompetanse. Læreplanen består i hovedsak av tre deler: Generell del. Denne er den samme som for L97. Generell del utdyper formålsparagrafen og angir overordnede prinsipper for opplæringen. Læringsplakaten. Elleve punkt som erstatter den langt mer omfattende Broen. Læringsplakaten inneholder prinsipper for skolens opplæringsvirksomhet. Fagplaner. Fagplanene angir formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelse om vurdering i de enkelte fag. Innholdet i fagplanene er langt mindre detaljerte enn tidligere. Dette betyr større frihet for skolene. Kompetansemålene angis for hovedtrinn i grunnskolen og årstrinn i videregående opplæring. Kompetansemålene er desto tydeligere. - Mitt ønske er at skolene blir satt i stand til å analysere fagplanene i den nye læreplanen. I denne analysen hører en grundig gjennomgang av egen virksomhet og praksis. Eli Ryssdal, rektor på Storhaug skole, gikk i høst inn i en toårig prosjektlederstilling i Oppvekst. Hun skal lede arbeidet med å innføre den nye reformen Kunnskapsløftet i Stavanger. En rekke tiltak er satt ut i livet for å legge til rette for at overgangen fra L97 til Kunnskapsløftet blir en håndfast realitet i stavangerskolene. Godt rustet - Skolene må for all del ikke sette seg ned og vente på de nye lærebøkene eller starte med detaljene i timefordelingen. Ved innføringen av L97 gikk for mye tid til spille på uvesentlige detaljer. Skoleklokka ble for eksempel et hett tema på noen skoler, sier Ryssdal. Hun peker på at det er stor grad av lokal frihet. - Det er den enkelte skole som må gjøre jobben. Dette arbeidet må prioriteres. I vår må mye annet arbeid legges vekk, sier Ryssdal. - Under visse forutsetninger er jeg trygg på at vi i Stavanger står godt rustet til å innføre den nye skolereformen, sier Ryssdal. Forutsetningene er at det blir avsatt tid på den enkelte skole, at det blir gitt rom for refleksjon over egen praksis og at skolene får tro på at mye av det som allerede gjøres i skolene er bra. Stavanger kommune har utarbeidet en strategiplan for kompetanseutvikling i grunnskolen i forbindelse med den nye læreplanen. I tillegg er det avsatt 8,9 millioner kroner til kompetanseutvikling inneværende år. Halvparten av dette er statlige midler. Den andre halvparten kommer fra kommunen. - Neste år blir det i alle fall ikke mindre, sier Eli Ryssdal. Kompetansekløft - Vi er i gang med å kartlegge kompetansekløften. Sammen med Personal kartlegger vi kløften mellom den formelle kompetansen som lærerne i Stavanger faktisk har og den kompetansen vi har behov for for å kunne sette den nye planen ut i livet, forteller Ryssdal. Hun legger ikke skjul på at en allerede nå, selv om ingen konklusjoner er trukket, kan ane konturene av en kløft. - Kunnskapsløftet stiller høye faglige krav. Fagstoff flyttes fra ungdomstrinnet og ned på barnetrinnet, sier Ryssdal. Det er særlig innen realfagene, og delvis innen IT, kompetansekløften avtegnes.

13 Ledelsen er sentral En kursrekke for alle skolelederne startet opp i august. Kursrekken er kompetansegivende videreutdanning i skoleledelse for de skolelederne som ønsker å avlegge eksamen. Kursrekken er kjøpt av Universitetet i Stavanger og omfatter også veiledning ute på den enkelte skole. Samtlige rektorer, undervisningsinspektører, deler av staben i Oppvekst og i PPT, samt en rekke avdelingsledere ved skolene deltar. - Skolens ledelse er sentral. Det er på den enkelte skole reformen skal settes ut i livet. Læreplananalyse og skolen som en lærende organisasjon står sentralt i skolelederskoleringen, sier Ryssdal. skolen må vi også skolere rådgiverne på ungdomstrinnet. Studiet i yrkes- og utdanningsveiledning har vi kjøpt fra Høgskolen i Ålesund og tilbudt alle rådgiverne på ungdomsskolene i Stavanger, sier Ryssdal. Skolene har også fått en del av midlene som er avsatt. To millioner ble i høst fordelt til de drøyt førti skolene i Stavanger. Midlene går til kurs, hospitering og vikariering i forbindelse med arbeidet som er knyttet til den nye læreplanen. Stavanger kommune har i tillegg igangsatt flere prosjekter direkte knyttet til Kompetanseløftet. Eli Ryssdal peker spesielt på læringsstrategiprosjektet og et prosjekt om fysisk aktivitet i Tasta bydel. Opprettingen av prosjektlederstillingen i Oppvekst er også en del av pakken. Rådmannen i Stavanger har avsatt midler til skolebygg i Stavanger i forbindelse med den nye læreplanen. 20 millioner i året de tre nærmeste årene står det i forslaget. Stavanger eiendom vil i samarbeid med Oppvekst og en innleid arkitekt gå gjennom eksisterende skolebygg og se på behovet for funksjonsendringer i forbindelse med den nye læreplanen. -De skolene som nettopp har gått gjennom en omfattende rehabilitering vil nok ikke få del av disse midlene, opplyser Rune Knutsen i Oppvekst. Han blir den i Oppvekst som kommer til å delta i prosjektgruppen. Fra Høgskolen Stord-Haugesund har Stavanger kommune kjøpt kompetansegivende språkkurs i spansk for lærere i forbindelse med at Kristin Clemet la opp til å innføre et 2. fremmedspråk som obligatorisk på ungdomstrinnet. Det ser ut til at den rød-grønne regjeringen fjerner dette kravet, men signaliserer samtidig en styrking av fremmedspråkopplæringen, og da særlig i spansk. 34 lærere i Stavangerskolen har startet på denne viderutdanningen. - På grunn av omlegginger i den videregående Lærebøker og bygg - Det blir artig å se hvilke lærebøker vi nå får. Jeg regner med at forlagene legger opp til mer temabaserte lærebøker og at lærebøkene i mindre grad er knyttet til trinn, sier Ryssdal. Hun regner videre med at skolene vil få øremerkede midler til å skifte ut læremidler. I handlings- og økonomiplanen for Stavanger kommune ligger det en sum på 4,5 millioner til læremidler i perioden fra 2006 til Statlige øremerkede midler vil eventuelt komme i tillegg. Eli Rysdal

14 14 LÆRINGS- PLAKATEN Roaldsøy skole Kunnskapsløftet bevisstgjør Arne Kristian Espedal - Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. - Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. - Stimulere elevene og lærlingene/ lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. - Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. - Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. - Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. - Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. - Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. - Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. - Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/ foresattes medansvar i skolen. - Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. - Kunnskapsløftet vil ikke føre til de radikale endringene på vår skole. Det er mer snakk om kursendringer. Men planen vil bevisstgjøre oss på hva en god skole er, sier Ståle Lunde, rektor ved Roaldsøy skole. I november informerte han i møte med alle rektorene i Stavanger hvordan Roaldsøy skole nå skal jobbe med Kunnskapsløftet. - Når gjelder innholdet i fagene må vi nok skule mot L97. Det er mye godt å hente i den planen. Felles forståelse - Vi nærmer oss en felles forståelse av sentrale begreper i Kunnskapsløftet, sier Lunde og utdyper dette med å legge til at begreper som tilpasset opplæring og inkludering står sentralt i den nye reformen. I det videre arbeid vil personalet på Roaldsøy skole jobbe etter aksjonslæringsmodellen. Plangruppa finner fram teori. Lærerne jobber først individuelt, siden gis der rom for drøftinger i team og hele personalet. Refleksjon og skriftlighet gjennomsyrer metoden. - I tillegg skal skolens personale delta på en felles planleggingsdag i bydelen rett etter nyttår, sier Lunde. - Vi ser for oss at mye av arbeidet må foregå rundt kompetansemålene i fagene. Noen av disse kompetansemålene er klare, andre kunne jeg tenkt meg at fagfolk hadde hjulpet oss med å utdype, sier Ståle Lunde og fortsetter med å presisere at refleksjon over egen praksis er helt sentralt i det arbeidet som ligger foran. - Vår viktigste oppgave er å skape forståelse. Til det kreves det begrepsforståelse. Kunne se sammenhenger og strukturer. Strategier - Læringsstrategier vil være et viktig satsingsområde. Elevene skal lære seg ulike strategier for å lette læringen. Dessuten ønsker vi at lærerne skal bruke ulike læringstrategier i arbeidet, sier Lunde og peker på at læringstrategier står sentralt i læringsplakaten, samtidig meisles læringstrategier ut som en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen. Lærerne ved skolen jobber med ulike læringsstrategier i klassene. Elevene skal etter hvert kunne velge strategier ut fra behov. Tre lærere er med i nettverksgrupper sammen med lærere fra andre skoler. Hospitering og utveksling av ideer er en del av opplegget. - På Roaldsøy skole vil vi ha en programerklæring. Den skal si noe om undervisning og læring. Programerklæringen er uavhengig av nye planer, men det er naturlig å drøfte denne i forbindelse med innføringen av skolereformen.

15 15 Hild Stuland Larsen Fornyet fokus på flerkulturelt mangfold Plan for arbeidsgiverområdet peker ut kursen for satsningsområder innenfor kommunens arbeidsgiverpolitikk. Planen skal være en veiviser og bidra i utviklingen av en felles organisasjonskultur i Stavanger kommune. Ett av satsningsområdene er likebehandling og rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. I relasjon til kommunens verdigrunnlag og målsettinger om at Stavanger skal være en levende og god by for byens innbyggere - vil likeverd og mangfold fremstå som viktige begreper. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og det bør være et mål at kommunen som arbeidsgiver har en sammensetning som på en god måte gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Kommunens omdømme må bygges innenfra. Ved å vise romslighet og respekt for egenart og mangfold, kan kommunen bidra til positive holdninger i og utenfor kommunens organisasjon. Mangfold i vid forstand vil være et virkemiddel som bidrar til å realisere en helhetlig arbeidsgiverpolitikk i Stavanger kommune. Mer konkret - et bidrag en utviklingsmulighet - i forhold til kvalitet og service i tjenesteytingen og i konkurransen om arbeidskraften. Stavanger kommune trenger mangfold og kompetanse blant sine medarbeidere for å kunne gi befolkningen et så godt tjenestetilbud som mulig. Et samlet mangfoldsbegrep krever at en takler samtidens krav fra medarbeiderne. I et slikt perspektiv vil mangfold være et uttrykk for en slags personal- og virksomhetsidé. Madjid Khajergi fra Stavanger byggdrift. Hvordan arbeide med mangfold? Kommunen skal i første omgang definere ambisjonsnivået for sin satsning på likebehandling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Hva er målsettingene for dette satsningsområdet og hvilke virkemidler skal tas i bruk? Politikere, ledere på alle nivå i organisasjonen og ansattes organisasjoner må aktivt ta del i spørsmål som omhandler mangfold og likeverd. Stavanger byggdrift har satset på flerkulturelt mangfold. Hva kan vi lære om rekruttering og integrering i arbeidslivet? Eksempelets makt Erfaringer viser at aktivt lederskap og engasjerte medarbeidere på den enkelte arbeidsplass gir resultater. Det vil bli lagt vekt på å finne fram til de gode eksemplene i Stavanger kommune. Det gjelder å få synliggjort mye av det gode arbeidet som gjøres rundt omkring i ulike tjenesteytende enheter. Suksesshistoriene vil bli brukt som utgangspunkt for en nærmere beskrivelse av hva som skal til for å oppnå økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn, en vellykket integrering og et positivt mangfold i arbeidskulturen i Stavanger kommune. Motivasjonsarbeid og langsiktig arbeid vil utfordre særlig ledere men det hviler også et ansvar på hver enkelt medarbeider. Det vil bli vektlagt å sikre læring og erfaringsoverføring mellom ulike virksomheter.

16 16 Tasta sykehjem er Stavangers største sykehjem og har nylig vært igjennom omfattende ombygging og påbygging. Sykehjemmet er en privat institusjon eiet av Menighetenes Alderssenter, og det drives med kommunal driftstøtte. Etisk råd ved Tasta sykehjem Kompostens utsendte blir møtt av styrer Per Andreassen og prest Ingvar Dragsund. Sistnevnte deler stilling mellom dette sykehjemmet og Stokka. Anledningen er sykehjemmets satsing på verdidokument, verdigrunnlag og etableringen av etisk råd. Verdigrunnlaget fram i lyset - Etter å ha lest en artikkel av Reidun Førde, professor i medisinsk etikk, som sa at alle større institusjoner burde ha sitt eget etiske råd, besluttet vi å starte vårt eget, forteller Dragsund. Vi er opptatt av institusjonens verdigrunnlag som sier noe om at vi bygger på et kristent menneskesyn som har nestekjærlighet, omsorg, menneskeverd og likeverd som sentrale hovedelementer. Slik situasjonen var følte vi at verdigrunnlaget var for skjult. For å føre det fram i lyset ble det trykket opp i små hefter og gitt ut til alle ansatte. Alle avdelinger og ansatte har vært involvert, fordi dette er noe alle ansatte må forholde seg til, legger han til. - Det etiske rådet er tverrfaglig sammensatt og ledes av presten. De andre medlemmene av rådet er kjøkkensjefen, sykepleier, hjelpepleier, ergoterapeut, lege og fagleder ved sykehjemmet, forteller Andreassen. Toleranse, raushet og respekt - Alle ansatte har mulighet til å melde saker til rådet. Det er en del spørsmål som går igjen, så som overholdelse av taushetsplikten, sette riktige grenser, ta vare på verdigheten til den gamle og bruken av fjernsyn i forbindelse med store ulykker. De kan be om å få anbefaling kun til seg selv, eller anbefalingen blir gitt til ledergruppen på ledermøtet, deretter på de forskjellige avdelingsmøtene, for så å bli lagt i kvalitetssystemet. Alle saker blir anonymisert, og på den måten oppleves det trygt å levere saker til rådet, forteller Andreassen. - Hensikten med det etiske rådet er jo å høyne den etiske refleksjon, bevissthet og kompetanse ved sykehjemmet. Prosesser blir igangsatt, de ansatte tenker mer etisk og klarer dermed lettere å identifisere etiske dilemma. Uttalelser fra rådet henviser til verdidokumentet som også sier noe om våre kjerneverdier; toleranse, raushet og respekt, fortsetter Dragsund. - I dag må de ansatte forholde seg til både moralske og økonomiske verdier. Ved å drøfte saker i etisk råd kan vi hjelpe hver enkelt til å fatte de riktige beslutningene, legger han til. - Den tverrfaglige sammensetningen av ansatte er viktig. Alle medlemmene bruker sin yrkeserfaring og drøfter og tenker etisk sammen. Fokuset er rettet mot en etisk riktig handling, sier Andreassen. Taushetsplikt og verdighet - Vi startet opp i mai 2004, og har behandlet ni saker hittil. Det etiske rådet har fire-fem møter hvert semester. Det har vært et jevnt tilsig med saker, så det virker som de ansatte er blitt mer bevisstgjorte når det gjelder etisk refleksjon. Hensikten er allikevel ikke å masseprodusere anbefalinger, sier Dragsund. - For oss blir det spennende å se om det arbeidet vi har gjort her vil gi seg utslag i brukerundersøkelsen. Vi håper i hvert fall at det vil slå positivt ut, avslutter han. Birte Lamo Kristensen

17 17 Medarbeiderundersøkelsene i tale Resultatene må ikke ses isolert. Varsomhet må utvises når medarbeiderundersøkelsen skal tolkes. For undersøkelsen er bare en bit av den balanserte målstyringen og er kommet for å bli. Men Personal er kjent med at det i år var uklarheter. Endringer er aktuelt. - Det er ren organisasjonspsykologi. Medarbeidere som trives gjør en god jobb, slik forklarer personalog utviklingssjef, Jarl Harry Gjedrem, formålet med medarbeiderundersøkelsene. For tiden er Gjedrem konstituert direktør. Han legger til at det er et grunnleggende positivt syn på medarbeiderne som ligger til grunn. Personal gjennomførte i år medarbeiderundersøkelsen for fjerde gang. -Vi ønsker alle ansatte i tale. De skal få si sin ærlige mening om trivsel, om ledelse, om samarbeid og om arbeidsbetingelser og vilkår, for ikke å snakke om eget engasjement, alt for å skape muligheter for forbedringer. - Det er klart vi skal evaluere undersøkelsen og den kan bli endret på enkelte punkt. Men i hovedsak vil undersøkelsen gå som før og i den form den nå har, sier Gjedrem. Han legger til at undersøkelsen er tuftet på vitenskapelige og vel utprøvde metoder. Gjedrem overlater gjerne ordet til Terje Kristoffersen når metoder og teoretisk grunnlag skal utdypes. Det er Kristoffersen som har hovedansvaret for undersøkelsen i Personal. - Tolkingen av resultatene i undersøkelsene må ses i en større sammenheng og over tid. Det blir helt galt å se medarbeiderundersøkelsen isolert og det må utvises varsomhet når resultatene tolkes, sier Kristoffersen. Han legger til at ansattperspektivet, der medarbeiderundersøkelsen er en viktig del, bare er en av fire bærebjelker i det balanserte målstyringssystemet i Stavanger kommune. Økonomistyring, brukerperspektivet og arbeidsprosessperspektivet er de tre andre bjelkene i BASIS.

18 18 Arne Kristian Espedal Oppfølging et linjeansvar - Personalavdelingen legger premissene. Vi har ansvar for utarbeidelsen av undersøkelsen, for gjennomføringen, tolkingen og for presentasjon av resultatene. Vi samarbeider med plan og utviklingsseksjonen i økonomiavdelingen om dette arbeidet. Oppfølgingen er imidlertid et linjeansvar. Det betyr at det er den enkelte direktør, eller den enkelte virksomhetsleder, som har ansvar for å følge opp de funn som avdekkes. I tillegg stiller vi klare krav til at resultatene fra undersøkelsene gjøres kjent i den enkelte virksomhet og, i de tilfellene negative funn blir gjort, stiller vi krav til at tiltak blir iverksatt. Dette skal dokumenteres, sier Gjedrem. Han er imidlertid rask med å legge til at personalavdelingen er på tilbudssiden i oppfølgingsarbeidet, særlig der behovet viser seg å være stort. - Men da skjer dette i nært samarbeid med linjeledelsen, med direktør eller virksomhetsleder. Negative funn kan virke negativt forsterkende på virksomhetsnivå kan resultatene identifiseres på stab-, avdeling- og seksjonsnivå. I tillegg kan en identifisere på kjønn, alder, utdanning og ansettelsesforholds. Kristoffersen bedyrer at disse bakgrunnsvariablene kun blir anvendt i analysesammenheng. Uklarhet forbauser Personal har tydeligvis fått med seg at det på mange arbeidsplasser har rådet forvirring om hvordan nærmeste leder og overordnet leder skulle forstås. - Uklarheten forbauser meg. I tillegg til selve spørreskjemaet sendte vi ut en veiledning. I denne veiledningen ble det forklarte nærmere hvordan nærmeste leder og overordnet leder skulle forstås. Det er tydelig at dette ikke har vært tilstrekkelig. Når vi nå skal evaluere årets undersøkelse må vi drøfte nødvendigheten av å foreta endringer, sier Terje Kristoffersen. De spørsmål som knyttet seg til nærmeste og overordnet ledelse utgjorde den vesentligste endringen i årets spørreskjema. Tidligere år har spørsmål om ledelse ikke vært delt på to nivåer. Det har bare vært stilt spørsmål om leder. - Vi kan hjelpe virksomhetene ved å gå nærmere inn i tallmaterialet. Vi kan se tallene bak de tall som legges ut i BASIS. Spredning er et eksempel. I noen tilfeller finner vi et A- og B-lag ved en virksomhet. Vi benytter oss av en systematisk metode for kunne sette inn hjelp og tiltak på rett sted, sier Kristoffersen. -Undersøkelsen er objektiv. Uten en slik undersøkelse er det slett ikke lett å henge bjella på katten, sier Gjedrem. Negativt forsterkende Men det kan umulig være særlig stas å komme dårlig ut i en slik undersøkelse? -Og det skal det heller ikke være. Men vi skal ha respekt for dem som kommer i en slik situasjon, sier Kristoffersen og minner igjen om at en må vise varsomhet når en tolker resultatene. - Medarbeiderundersøkelsen må ses i sammenheng med de andre indikatorene i det balanserte målstyringssystemet. I tillegg må resultatene ses over tid. - Det er en fare for at negative funn kan virke negativt forsterkende. Desto viktigere er det å sette inn tiltak, sier Gjedrem. Svarprosent for lav Personal sendte ut 6656 spørreskjema i år kom i retur. Det gir en svarprosent på snautt 65 prosent. Hvor går smertegrensen mellom svarprosent og troverdighet? -Svarprosenten er for lav. Vårt mål er å få svarprosenten opp i over 70 prosent. Vi er altså ikke fornøyd med svarprosenten selv om den i år var fem prosent høyere enn året før. NOEN FUNN Kvinner er gjennomgående mer positive enn menn Eldre er generelt mer positive og trives bedre enn yngre Arbeidstakere med personalansvar er gjennomgående mer positive i sin vurdering og har høyere grad av trivsel Arbeidstakere som har vært ansatt i tre til fem år skiller seg ut som mer negative Vikarer er mer positive enn fast ansatte Lederkompetanse har stor betydning for trivsel Betydelige variasjoner i trivsel. Høyere generell trivsel i operative, brukerrettede tjenester enn i administrative stabsfunksjoner. Eget engasjement vurderes høyest - Vi har ikke satt noen nedre grense for svarprosent. Men det er helt åpenbart at treffsikkerheten blir mindre når svarprosenten blir for lav, sier Terje Kristoffersen. Kristoffersen legger til at det har vært et kardinalprinsipp at undersøkelsen skal være anonym. For å gjøre det mulig å foreta analyser

19 19 19 Arne Kristian Espedal Jåtten skole i toppskiktet Soler seg i glansen "Det er selvforsterkende å få et godt resultat" - Raushet, åpenhet, trygghet og godt humør. De er ikke snaue når de snakker om arbeidsmiljøet på Jåtten skole. Superlativene hagler. Klemt mellom store trafikkårer, industri, idrettsanlegg og Betlehem snakker de ansatte høyt om det gode arbeidsmiljøet. - Det er selvforsterkende å få et slikt godt resultat. Vi er en seriøs bedrift og ønsker å gjøre en god jobb. Når vi oppnår såpass positive resultater blir vi ennå bedre, sier Katrin Handeland, tillitsvalgt blant det pedagogiske personalet ved Jåtten skole. Det er resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i vår det snakkes om. Jåtten skole, med sine vel 60 ansatte, kom ut som en av de beste skolene i Stavanger. Riktignok topper ikke skolen listen på alle indikatorene i undersøkelsen, men samlet sett ligger skolen i toppskiktet. Svarprosenten var også relativt god, noe over 67 prosent. Blir sett - Rausheter, åpenhet, trygghet og godt humør, sier Katrin for å forkare oppskriften på de gode resultatene. - Vi er klar over at vi har et godt miljø på skolen. Nettopp derfor må vi holde trykket oppe, legger verneombud, Anne Gunn Egeland, til. Verneombudet har flere forklaringer på det gode arbeidsmiljøet. - God aldersblanding i personalet og stabilitet, sier hun og tar knapt pustepause før hun snakker videre om godt samarbeidsklima, gode boforhold og få konflikter. - Men kanskje det aller viktigste. Vi blir sett. Vi har en ledelse som er til stede, en ledelse som er med på det som skjer, en ledelse som er med på å ta et tak. - Hele mennesket, smetter Katrin Handeland inn. - En ledelse som ser oss som noe mer enn bare utøvere av et yrke. - Det er mye som sitter her på Jåtten skole. Morgenkaffe, kunstforening, juleavslutninger. Men disse tiltakene, vi kan ha mange av dem, og fortsatt ha et dårlig arbeidsmiljø. Det aller viktigste er at vi ser hverandre, sier rektor ved Jåtten skole, Jarle Steinsbø. Vi finner ham på et lyst og trivelig rektorkontor, med utsikt mot frikirken Betlehem, i den eldste bygningen på Jåtten skole. På veggene henger det kunst. Kontoret er ryddig. - Resultatene, tallene og pilene er ikke det viktigste for meg, men den grunnleggende gode følelsen. Det er helt klart at dersom resultatene hadde vist røde lamper, nedadgående piler og skolen hadde havnet på den nederste enden av skalaen så måtte jeg vurdert min egen tidsbruk, ja, kanskje også min egen stilling, sier Jarle Steinsbø på spørsmål om hvilken effekt det hadde hatt på ham som leder å få et annet, og langt dårligere resultat, i en slik undersøkelse. Han investerer mye tid i rektorjobben. Godt faglig arbeid - En viktig forutsetning for det gode arbeidsmiljøet er at vi har en klar opplevelse av å gjøre en god jobb. Samlet er vi på Jåtten skole trygge på den kompetansen vi har og ut fra de forutsetningene vi er gitt gjør vi en faglig god jobb, sier Jarle Steinsbø. Han har en klar opplevelse av at de ansatte ved skolen deler den samme stoltheten av å jobbe på Jåtten skole. - Jeg tror dette smitter. Elevene har respekt for oss voksne og foreldrene gir oss tillit og stiller opp, sier Steinsbø og legger til at samarbeidet med foreldrene er fantastisk. Han mener at skole hjem samarbeidet er preget av få konflikter. Også Steinsbø trekker fram det gode humøret. - Humor er viktig, slår Steinsbø fast. Han legger videre til at det stadig er fokus på arbeidsmiljøet på Jåtten skole. - Vi har selvsagt områder der vi kan, og bør, bli bedre, sier Steinsbø. Trekker lasset - Vi har god felles forståelse av arbeidstidsbestemmelser og arbeidsforhold. Vi ser ikke på detaljer og bagateller, men jobber sammen for å trekke lasset. Som tillitsvalgt har jeg tillit til ledelsen og opplevelse av at dette er gjensidig, sier Katrin Handeland. - Elevene vet hva de har å forholde seg til. Slik har det ikke alltid vært. Vi har gått noen runder og har nå felles regler og felles forståelse om hvordan regler håndheves. Dette til tross for at vi i utgangspunktet kan være uenige. Resultatet er tydelige voksne og større respekt, sier verneombud Anne Gunn Egeland. Det er noe over 500 elever på Jåtten skole, og skolen er en av de største barneskolene i Stavanger. Av disse går vel 230 i skolefritidsordningen. Ingen skole i Stavanger har en større SFO.

20 20 Jul i parken Jul. Få ord er vel ladet med så mye følelser, så mange minner og forventninger som akkurat det ordet. Det handler om verdier og tradisjoner, om hva vi vil huske og hva vi vil gi videre til kommende generasjoner. Familien og samværet står sentralt, og vi drømmer om en rolig advent med tid til hverandre. I stedet fylles førjulstiden med travelhet og jag og en endeløs rekke av gjøremål. Alt skal rekkes før den store høytiden setter inn. Vi haster fra julebord med jobben og julegløgg med trimmen til juleavslutning på skolen og julegrøt i barnehagen. Så er det julemiddagen med venninnene da, og det faste førjulstreffet med kompisene som vi selvsagt må ha med oss. Midt oppi alt dette skal det handles julemat og julepresanger, julepynt og julekjole. Og julestemningen? Den kan vel shoppes til White Christmas på Kvadrat, eller hva med tomtegubben i blått og gult på Ikea? Elisabeth Sjo Jespersen og Elisabeth Axelsson Berge vil ta julen tilbake. Vi skal ta byen i bruk og gjenerobre parken, fastslår de to. Som henholdsvis prosjektleder og kreativ leder har de lenge vært i full gang med planleggingen av kultur- og julemarkedet i Parken. Riktignok er de ikke alene om det hele. Med seg har de et knippe mennesker fra skoleverket, kirken næringslivet og ikke minst kulturlivet. - Vi må eie det sammen, sier en av Elisabeth ene. Det er viktig at kommunen er med på å utvikle dette videre. Kommunen representerer kontinuitet, som er viktig for at produktet skal bli best mulig. Og de to har store planer for fremtiden, både for årets julemarked og for de kommende. Men det gjelder å ta ett skritt om gangen. Arv og tradisjon - Markedet skal bygge på arv og tradisjon. Parken er jo så flott og stemningsfull, med Domkirken som det naturlige midtpunkt og med musikkpaviljongen og Breiavatnet som viktige elementer. Vårt ønske er at julemarkedet blir et sted hvor hele familien henter inspirasjon og krefter i juletiden, et sted å oppsøke der vi kan senke skuldrene og glemme kjas og mas, sier den andre Elisabeth en. Kvalitet i høysetet Kultur- og julemarkedet åpner 8. desember. Da skal alle boder og installasjoner være på plass. Det har vært en formidabel interesse for å delta på julemarkedet. Mer enn femti utstillere har meldt sin interesse. Prosjektledelsen har faktisk måttet avvise flere søkere, både på grunn av plassmangel, men