omdømmeundersøkelse blant Internasjonale studenter i norge, 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "omdømmeundersøkelse blant Internasjonale studenter i norge, 2010"

Transkript

1 omdømmeundersøkelse blant Internasjonale studenter i norge, 2010

2 Hovedfunn 85,5 prosent av respondentene er fornøyde eller svært fornøyde med studieoppholdet i Norge. 83,3 prosent betegner tilgangen på informasjon om studiemuligheter i Norge som god eller svært god. Åtte av ti respondenter valgte Norge som studieland på grunn av studietilbud på engelsk. Andre viktige faktorer for valg av studielandet Norge er kvalitet på utdanningen, godt omdømme på studier og forskning og moderne og teknologisk avansert samfunn. Den minst viktige faktoren for valg av Norge som studieland er kjærlighet ( romantic relations ). For seks av ti utvekslingsstudenter er norsk natur en viktig faktor Blant tre fjerdedeler av gradsstudentene er fravær av studieavgifter en viktig eller svært viktig faktor for valg av Norge som studieland. Over halvparten av gradsstudentene i utvalget sier de vurderer å jobbe i Norge etter endte studier. Halvparten av respondentene finansierer oppholdet i Norge ved hjelp av private midler eller støtte fra foreldre og slektninger. Seks av ti respondenter valgte utdanningsinstitusjon i Norge på grunn av spesifikke studietilbud. Andre viktige faktorer var utvekslingsavtaler og institusjonens akademiske prestisje og ranking. Minst betydningsfulle faktorer for valg av utdanningsinstitusjon var å kjenne en nåværende/tidligere student ved institusjonen, tilgang på bolig og enkle opptaksprosedyrer.

3 Hva sier vennene dine når du forteller at du skal studere i Norge? De støtter meg og regner med å få se mange bilder siden de vet at jeg er interessert i fotografi. Jeg holder dessuten på å lage en blogg, og mine venner ser fram til å dele ting der. Kanskje de også vil prøve lykken i Norge? Alle har advart meg mot lave temperaturer i Oslo, særlig i perioden jeg skal være der. Navn: Sonia K. Theodoridou Alder: 23 Hjemland: Hellas Studerer ved Technological Educational Institute of Thessaloniki & Høgskolen i Oslo Erasmus Mundus-program: International Master in Digital Library Learning (DILL) Greske Sonia K. Theodoridou (23) ønsker å bli en fremragende forsker på sitt fagfelt, bibliotek- og informasjonsvitenskap. Neste steg på veien mot målet er å ta en del av mastergraden i Oslo. Hun har aldri vært i Norge før. Hvilke forventninger har hun? Sonia er hjemme i Thessaloniki på sommerferie, og nå forbereder hun seg på å reise til Norge. Hun er tatt opp på Erasmus Mundus-programmet International Master in Digital Library Learning. Høsten 2011 skal hun ha det første av tre internasjonale studieopphold ved Høgskolen i Oslo. Det er ikke første gangen hun reiser utenlands som student. Siste semester av bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap hun tok hjemme i Hellas hadde hun et praksisopphold ved det serbiske nasjonalbiblioteket og de historiske arkivene i Beograd. Hva forventer du deg av oppholdet? Jeg håper å treffe dyktige fagpersoner og mennesker fra hele verden, ligge et hode foran på utdanningsfronten, ha en god livskvalitet, se nye steder og få bedre innsikt og kunnskap på flere områder. Hvordan kom du på å studere i Norge? Erasmus Mundus-programmet er ideelt for meg, og innfrir forventningene mine. Målet mitt er å bli Master of Science og det har vært vanskelig å finne et passende mastergradsprogram. Jeg fant informasjon om å studere i Norge på nettet! Hvilke framtidsplaner har du? Jeg ønsker å bli Master of Science slik at jeg kan kvalifisere meg for å ta doktorgrad. Målet mitt er å bli en betydningsfull forsker, en bevisst informasjonsforvalter og å anvende kunnskapen min til å utvikle nye standarder. Utdanningsbiten er også viktig for meg, og jeg ønsker at folk flest skal skjønne forskjellen mellom informasjon og kunnskap, paradoks og god kritisk tenkning. Kanskje oppnår jeg det jeg ønsker i Norge eller et annet sted som gir meg tilgang på infrastrukturen og tilliten jeg trenger for å nå mine mål, konkluderer Sonia. Sonia har hørt at Norge er høyest ranket i verden når det gjelder levealder, utdanning og levestandard. Hun har aldri vært i Norge, og er derfor veldig spent på hvordan det blir å bo i et land som er så forskjellig fra hjemlandet Hellas. Hun har skaffet seg en reiseguide og sett utallige videoer og bilder på nettet. Nå gleder jeg meg til å starte studentlivet der! sier hun.

4 INNLEDNING SIU har for andre gang gjennomført en nasjonal omdømmeundersøkelse blant internasjonale studenter i Norge. Målet med undersøkelsen er å få tilgang på kunnskap om hvilket omdømme Norge har som studie- og forskningsland verden over samt å kartlegge motivasjonen internasjonale studenter har for å velge Norge og den norske utdanningsinstitusjonen. Samtidig samler vi inn data om tilgangen på informasjon om studie- og forskningstilbud og undersøker graden av tilfredshet blant internasjonale studenter i Norge. Resultatene av undersøkelsen blir benyttet i arbeidet med å videreutvikle merkevaren Study in Norway og styrker bakgrunnsinformasjonen i det nasjonale profileringsarbeidet. Undersøkelsen gir oss anledning til å overvåke omdømmet Norge har som studieland og kommunisere bedre med ulike internasjonale målgrupper. SIUs intensjon er i tillegg at innsikten i internasjonale studenters motivasjon, erfaringer, forventninger og informasjonspreferanser også skal ha en nytteverdi for norske universiteter og høgskoler i deres eget arbeid med omdømmebygging, kommunikasjonsstrategier og rekruttering av internasjonale studenter. Undersøkelsen omfatter internasjonale grad- og utvekslingsstudenter ved 25 norske universiteter og høgskoler. Beskrivelse av respondentene Fordeling av kjønn er jevn i året undersøkelse. 50,2 prosent er menn og 49,8 prosent er kvinner. I 2008 var det flere kvinner enn menn som svarte på undersøkelsen. Åtte av ti respondenter er i aldersgruppen år. 8,3 prosent er mellom 18 og 20 år og 9,1 prosent er mellom 31 og 40 år. Respondentene kommer fra 102 forskjellige land. I 2008 deltok studenter fra 87 land. Tyskland og Frankrike er, som i 2008, de land som er høyest representert, og utgjør henholdsvis 13,2 og 6,5 prosent av utvalget 1. Over halvparten av repondentene (52 prosent) er utvekslingsstudenter. Utdanningsnivået er jevnt fordelt på bachelor og mastergrad. Seks av ti (61,1 prosent) oppgir at de studerer på mastergradsnivå, mens 34,9 prosent svarer bachelornivå. 1 I Omdømmeundersøkelsen 2008 var prosentandelen studenter fra Tyskland og Frankrike noe høyere, henholdsvis 16,2 og 9,1 prosent. Andelen respondenter på ph.d.-nivå er svært lav. Undersøkelsen er derfor ikke representativ for studenter på doktorgradsnivå. Over halvparten av respondentene oppgir at de har vært i Norge i fire til tolv måneder Over halvparten av studentene (56,3 prosent) sier at de lærer norsk under oppholdet i Norge. Ni av ti sier derimot at de ikke deltar på norskunderviste programmer/kurs under oppholdet. Dette er en klar indikasjon på at flertallet benytter seg av engelskspråklige studietilbud. Over halvparten av gradsstudentene (52 prosent) sier at de vurderer å jobbe i Norge etter endte studier. Det er en klar økning fra forrige undersøkelse hvor 36,3 prosent svarte ja på samme spørsmål. Respondenter fordelt på land Tyskland, Frankrike, Kina, USA, Spania og Russland er som i 2008 de sterkest representerte landene i utvalget. Undersøkelsen gjenspeiler imidlertid ikke det reelle antallet internasjonale studenter i Norge. Ifølge Mobilitetsrapport 2010 (Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), 2010:35) utgjør nå russiske studenter den største gruppen internasjonale studenter i Norge i realtall. Blant respondentene i denne undersøkelsen ligger russiske studenter på sjette plass. Tyskland har i flere år hatt den største gruppen internasjonale studenter i Norge, men er nå nummer tre etter Russland og Sverige. Kina og Frankrike er de andre viktigste opprinnelseslandene ifølge Mobilitetsrapport 2010 (35). Respondenter fordelt på land Tyskland Frankrike Kina USA Spania Russland Italia Nepal Polen Ghana Nederland Tsjekkia 2,4 Figur 1: Respondenter fordelt på land 3,6 3,6 3,5 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 Prosent 5,8 6,5 13,2

5 8-9 Studentstatus og utdanningsnivå Over halvparten av respondentene (52 prosent) er utvekslingsstudenter. Utdannings nivået blant utvekslingsstudenter er jevnt fordelt på bachelor og master grad. 34,7 prosent av respondentene studerer en hel grad. Seks av ti (61,1 prosent) studerer på mastergradsnivå, mens 34,9 prosent svarer at de er studenter på bachelornivå. Andelen gradsstudenter som har besvart undersøkelsen er høyere enn ved undersøkelsen i I forrige undersøkelse var en fjerdedel av utvalget gradsstudenter. Nå er prosentandelen 34,7. Andelen respondenter på ph.d.-nivå er svært lav (1,4 prosent). Resultatene i denne undersøkelsen er derfor ikke representativ for studenter på doktorgradsnivå 2. Spørsmålet om studentstatus viser seg å være noe villedende. 11,4 prosent svarer at de har en studentstatus som hverken er utvekslings-, grads- eller ph.d.-studenter. Flertallet av de som svarer other skriver i fritekstfeltet at de er mastergrads studenter, mange er tatt opp som studenter på programmer som Kvoteprogrammet, Erasmus Mundus og Noma. En del oppgir også at de er selv finansierte master grad-, bachelorstudenter eller deltidsstudenter. De er altså enten utvekslings studenter eller gradsstudenter selv om de ikke kjenner seg igjen i disse kategoriene 3. Figur 2 viser fordeling av studentstatus. Respondentenes studentstatus 1,4 % 34,7 % 11,8 % 52,0 % Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d.-student Andre Studentstatus fordelt på land Andelen utvekslingsstudenter er svært høy fra europeiske land som Tyskland, Frankrike, Polen og Spania. Ni av ti tyske studenter er i Norge på utveksling - opp hold. Blant polske studenter er andelen hele 95,3 prosent. Åtte av ti franske og spanske respondenter er også utvekslingsstudenter. Det samme gjelder et stort flertall av de canadiske studentene. Respondentene fra USA og Russland er jevnere fordelt mellom utveksling og grad. Blant de kinesiske respondentene er sju av ti gradsstudenter. Tallene stemmer godt overens med realfordelingen av utvekslings- og gradsstudenter på nasjonalt nivå, bortsett fra når det gjelder russiske studenter som i undersøkelsen er representert med nesten like mange utvekslingsstudenter som gradsstudenter. Ifølge SIUs Mobilitetsrapport 2010 (36) kommer utvekslingsstudentene først og fremst fra veletablerte samarbeidsland med relativt like utdanningssystemer. Land som Russland og Kina, derimot, som ligger høyt på statistikken over antall utenlandske statsborgere som studerer i Norge, har få utvekslingsstudenter i Norge. studentstatus fordelt på land 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Canada Frankrike Kina Russland Tyskland USA Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d.-student Andre Figur 2: Respondentenes studentstatus Figur 3: Studentstatus fordelt på land (prosent) 2 Vår tolkning er at de fleste ph.d.-studenter ikke har fått invitasjon til å delta i undersøkelsen siden de er registrert som ansatte ved universitetene og høgskolene, og ikke internasjonale studenter. 3 Kategoriene bør omformuleres neste gang undersøkelsen skal gjennomføres. Seks av ti respondenter studerer på mastergradsnivå. Andelen er noe høyere i år enn ved forrige undersøkelse hvor den var på 53,4 prosent. Blant utvekslings studentene er seks av ti på bachelornivå, mens 36,7 prosent studerer på master gradsnivå. Fire prosent sier de er utvekslingsstudenter på ph.d.-nivå. Omlag ni av ti gradsstudenter

6 10-11 studerer på mastergradsnivå og kun én av ti tar en full bachelor grad. Dette er logisk i og med at tilbudet av hele grader på engelsk er svært lavt på bachelornivå, mens det i dag finnes omtrent 220 mastergradsprogrammer på engelsk. THEORY. PRACTICE. Diagrammet under viser hvordan utdanningsnivået er fordelt blant respondentene. utdanningsnivå 1,3 % 2,8 % 61,1 % 34,9 % Bachelor Master Ph.d. Andre Figur 4 Utdanningsnivå Sju av ti kinesiske studenter studerer på mastergradsnivå. Andelen franske studenter på mastergradsnivå har gått ned med over ti prosent sammenlignet med forrige undersøkelse. Nå er omtrent halvparten av de franske studentene på mastergradsnivå. For Tyskland og Canada studerer omlag seks av ti av respondentene på bachelornivå. Når det gjelder USA og Russland er respondenter på bachelor og masternivå jevnere fordelt. utdanningsnivå fordelt på land 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Canada Frankrike Kina Russland Tyskland USA Utvekslingsstudent Gradsstudent Ph.d.-student Andre Figur 5 Utdanningsnivå fordelt på land (prosent) Foto: Arild Juul/NTNU SA Foto: Innovasjon Norge

7 12-13 Fagområder Som i forrige undersøkelse er økonomi/ledelse (management, finance, business) fagområdet som er klart sterkest representert, fulgt av samfunnsfag. I årets undersøkelse studerer imidlertid en mye større andel av respondentene fag relatert til ingeniør, teknologi og petroleum som nå ligger på tredjeplass blant de mest populære fagområdene, mens fagområdet i 2008 var nummer fjorten. Hovedgrunnen til dette er at NTNU, som er institusjonen med flest studie tilbud innen nevnte fagområder, ikke deltok i forrige undersøkelse, men er med i Færre respondenter er tilknyttet fag innen humaniora sammenlignet med En av ti har svart other på spørsmålet om hvilket fagområdet de er tilknyttet under oppholdet i Norge. Mange studenter kjenner seg tydeligvis ikke igjen i fagområdekategoriene. 11 prosent sier de er tilknyttet other subject fields. Fagområder respondentene betegner som, other er blant andre logistikk, markedsføring, psykologi, maritime studier og shipping, journalistikk, bibliotekar, menneskerettigheter, økoturisme samt studier relatert til miljø. Blant gradsstudentene er fag innen økonomi og ledelse klart mest representert etterfulgt av fag innen ingeniør, teknologi og petrolum. Samfunnsfag ligger på tredje plass. Blant utvekslingsstudentene, studerer imidlertid kun fire prosent ingeniør, teknologi- og petroleumsfag. Økonomi/ledelse og samfunnsfag er klart høyest representert blant denne gruppen studenter. Management, Finance and Business Social Sciences (Economics, Political Sciences, Sociology, Journalism, etc.) Other* Humanities (Philosophy, History, Theology, etc.) Natural Sciences (Biology, Chemistry, Earth Sciences, etc.) Law Education, Teacher Training, Pedagogic Medical Sciences and Health Care Languages Mathematical and Physical Sciences Computer Science and Information Technology Agricultural Sciences, Forestry, Veterinary Science Fine Arts, Design, Music Engineering, Technology, Petroluem Fishery, Aquaculture Performing Arts Tourism Architecture, Urban and Regional Planning Figur 6 Fagområder 2008 og % 5% 10% 15% 20% 25% Blant studenter fra Tyskland, Frankrike, USA og Canada er økonomi/ledelse og samfunnsfag høyest representerte fagområder. På tredjeplass ligger språk for studenter fra Tyskland, mens ingeniør, teknologi og petroleumsfag er tredje mest valgte fagområdet for franske studenter. Blant kanadiske respon denter studerer fire av ti ledelse og økonomi. Nesten halvparten av de russiske studentene studerer økonomi og ledelse, mens ingen i denne gruppen studerer ingeniør-, teknologi- og petroleumsfag. Blant studentene fra Spania og Polen er samfunnsfag den mest populære studieretningen. En meget lav prosent andel av de kinesiske studentene studerer fag relatert til humaniora, kunst og kultur. Antallet studenter fra USA som studerer humaniora er doblet fra 2008 til Management, Finance and Business Social Sciences (Economics, Political Sciences, Sociology, Journalism, etc.) Engineering, Technology, Petroluem Computer Science and Information Technology Medical Sciences and Health Care Fine Arts, Design, Music Humanities (Philosophy, History, Theology, etc.) Law Languages Tourism Fishery, Aquaculture Education, Teacher Training, Pedagogic Natural Sciences (Biology, Chemistry, Earth Sciences, etc.) Figur 7 Fagområder sortert etter land. Mathematical and Physical Sciences Other 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Canada Frankrike Kina Tyskland USA Russland * Fagområdene performing arts og agricultural sciences, forestry, veterinary sciences er tatt ut av figuren da disse ikke hadde registrerte studenter fra noen av landene.

8 14-15 Flere gradsstudenter ønsker å jobbe i Norge etter endte studier Respondentene som svarte at de var gradsstudenter i Norge fikk et ekstra spørsmål om de vurderer å finne seg jobb i Norge etter endt utdanning. I forrige undersøkelse svarte flertallet at de ikke visste. 36,3 prosent svarte ja, mens 20 prosent svarte nei. I årets undersøkelse svarer over halvparten av gradsstudentene at de ønsker å finne seg jobb i Norge etter endte studier. Åtte av ti studenter fra USA svarer ja på dette spørsmålet. Det gjør også seks av ti kinesiske gradsstudenter. Omlag halvparten av gradsstudentene fra Tyskland og Russland sier de ønsker å jobbe i Norge, mens kun tre av ti franske respondenter svarer det samme. Lærer norsk, men benytter seg i liten grad av norskspråklige studieprogrammer Over halvparten av studentene (56,3 prosent) sier at de lærer norsk under oppholdet i Norge. Flere enn sju av ti tyske og amerikanske studenter lærer norsk. Blant respondentene fra Canada oppgir kun fire av ti at de lærer norsk. Det er flere kvinner enn menn som får norskundervisning. Tallene har endret seg lite sammenlignet med forrige undersøkelse. Ni av ti sier derimot at de ikke deltar på norskunderviste programmer/kurs under oppholdet. Flertallet av respondentene benytter seg altså av engelskspråklige studietilbud, og de som lærer norsk gjør det ved siden av ordinært pensum. Studiefinansiering Som i forrige undersøkelse svarer over halvparten av respondentene at de finansierer studieoppholdet i Norge ved hjelp av private midler/sparepenger eller støtte fra foreldre/slektninger. Diagrammet under viser de forskjellige kildene til studiefinansiering. Personal resources (savings, loan, etc.) 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Parents, relatives Norwegian grant/scholarship Home country grant/scholarship EU or other international grant/scholarship Other sources Figur 8 Type studiefinansiering 2008 og 2010 (prosentandel) Omtrent to tredjedeler av studentene fra Frankrike, Tyskland, USA, Canada og Kina finansierer studiene i Norge ved hjelp av private midler eller sparepenger og støtte fra foreldre eller slektninger. Over halvparten av de russiske studentene svarer at de finansierer oppholdet ved hjelp av stipend fra norske kilder. Kinesiske studenter svarer dette i 20 prosent av tilfellene, og vi regner med at mange av disse får støtte gjennom kvoteordningen. Hele 75 prosent av de kinesiske studentene sier at de finansierer oppholdet ved hjelp av familie/slektninger og private midler/sparepenger. Andelen polske studenter som blir finansiert gjennom EU-midler er mye høyere enn for studenter fra Tyskland og Frankrike. Mange polske studenter får støtte gjennom EØS-finansieringsordningene i tillegg til Erasmus og i underkant av 20 prosent av de polske blir finansiert gjennom stipend ordninger fra hjemlandet. Tallene kan tyde på at det ikke bare er studentene selv som er målgruppe for profilerings arbeidet. Foreldre skal også overbevises ettersom de finansierer studieoppholdet for en stor andel av de internasjonale studentene i Norge. Utvekslingsstudentene oppgir at de får økonomisk støtte fra foreldre eller slektninger i 40 prosent av tilfellene og 20 prosent blir finansiert ved hjelp av private midler eller sparepenger. Blant gradsstudentene blir under halvparten finansiert ved hjelp av private midler/sparepenger eller foreldre/slektninger. Tre av ti blir finansiert ved hjelp av norske stipendmidler.

9 VALG AV NORGE SOM STUDIE- OG FORSKNINGSLAND For å få tilgang til kvalitative data vedrørende faktorer som bidrar til at internasjonale studenter velger Norge som studie- og forskningsland, ble respondentene bedt om å oppgi de tre viktigste grunnene til at de valgte Norge. Under presenteres et utvalg av svarene. Utvalg av svarene 4 Nordic country, different culture, great natural sites Portugisisk utvekslingsstudent på bachelornivå English, experiencing the welfare society, sounds cool Ungarsk utvekslingsstudent på masternivå Scandinavian mentality, nature, they are good in English Fransk utvekslingsstudent på bachelornivå Landscape (Polar light, nature, Polar night, snow), people s way of thinking, known to have one of the best economical system Fransk utvekslingsstudent på bachelornivå The cold weather, The nature in Norway, Ole Einar Bjørndalen Tysk utvekslingsstudent på masternivå Equality, moderation, nearness to nature Dansk utvekslingsstudent The climate, the language, the mystery Utvekslingsstudent på bachelornivå fra USA Free quality education, Possibility of getting a PhD, Possibility of getting a professional job Mastergradsstudent fra Ghana Telemark skiing, leading research in my field, different culture than my own Student fra Chile Ranking of university, Great atmosphere for high level education, Scandinavian life standard Student fra Balkan English, Serious, Culture Fransk gradsstudent Likelihood of receiving funding (little competition), good history of fish biology, the land of skiing Student fra USA på høyere grad Availability of grant, part-time work permit for spouse, health insurance Ph.d.-student fra ikke-europeisk land Very much peaceful country in world, no discrimination between Norwegian and other countries students, Top in Human Development Index Ph.d.-student fra ikke-europeisk land The course was taught in English, Scandinavian Country, It is something different Europeisk ph.d.-student Strong petroleum industry, good working environment, Norwegian nature Europeisk ph.d.-student Beautiful country, no tuition fee, international study environment Kinesisk mastergradsstudent Good for microbiology, excellent professors, organised country in the world Mastergradsstudent fra Nepal Experience in Petroleum industry, Free education International Master Program Mastergradsstudent fra Aserbaijan Specific Program, Life Quality, Adventure Student fra Argentina 4 Når utdanningsnivå, studentstatus eller land ikke er spesifisert er det for å ivareta anonymiteten til respondentene.

10 18-19 Om valget av Norge som studieland Norge var førstevalg for over sju av ti respondenter (72,1 prosent). Flere gradsstudenter enn utvekslingsstudenter hadde Norge som førstevalg. Hele åtte av ti studenter fra USA, Russland og Tyskland hadde Norge som førstevalg, mens bare litt over halvparten av de kinesiske studentene hadde det. 90 prosent av de polske studentene hadde Norge som førstevalg. 27,9 prosent av respondentene svarte at Norge ikke var førstevalget og ville heller reist til Storbritannia, USA eller Sverige. Figur 9 viser andelen studenter som hadde Norge som førsteprioritet og hvilke land som var foretrukket av de som ikke hadde Norge som høyest prioritert studieland. Resultatene sammenfaller noenlunde med Omdømmeundersøkelsen 2008, men da stod Sverige høyere på ønskelisten enn USA. norge som førstevalg, samt andre land som førstevalg 72 % 28 % 5 % 5 % 4 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 6 % Figur 9 Norge som førstevalg, samt andre land som førstevalg. Norge UK USA Sverige Canada Danmark Nederland Australia Frankrike Finland Tyskland Resterende land Amerikanske studenter som ikke hadde Norge som førstevalg ville heller reist til Tyskland og Storbritannia. Franske studenter foretrakk henholdsvis Storbritannia og Sverige. Tyske studenter hadde Sverige som høyest prioritert studieland når ikke Norge var det. Ingen av de franske og tyske studentene ville heller reist til Danmark. Det kan tyde på at Sverige fortsatt er vår sterkeste konkurrent i Norden blant studenter fra våre europiske satsningsland. Tre av ti canadiske studenter ville heller studert i Danmark, mens ingen av dem ville heller ha reist til Sverige. Blant russiske studenter som ikke hadde Norge på første plass, var Finland førsteprioritet som studieland. I underkant av 50 prosent av de kinesiske respondentene som ikke ville valgt Norge ville heller studert i USA. For å få tilgang på kvalitative data om hvorfor Norge ikke var prioritert som studieland, ba vi repondentene oppgi tre grunner til at Norge ikke var førstevalg. Mange sier at Norge er ukjent som studieland, at universitetene ikke er høyt nok ranket eller har nok prestisje. Andre grunner er at studier fra Norge ikke er relevant for senere karriere. Flere oppfatter Norge som ikke sentralt nok (ikke-europeisk). For en del er det også en ulempe at landet ikke er engelskspråklig. Kostnadsnivå og klima er andre grunner som oppgis. Because I wanted to go to the country of television, the USA. Nederlandsk utvekslingsstudent som heller ville reist til USA I don t know exactly. I would like to go to a Scandinavian country. Probably I have chosen Sweden first, because of the bigger population and more familiar stuff, like IKEA, Swedish famous people... Sveitsisk utvekslingsstudent på bachelornivå som heller ville reist til Sverige As compared to USA and Britain the Norwegian universities are not prestigious. And the living cost here in Norway is too expensive. The monthly fund is also too low. Etiopisk gradsstudent (masternivå) som heller ville reist til Storbritannia The ranking of University in Norway is not so good as Amerian s and UK. Kinesisk gradsstudent (masternivå) som heller ville reist til USA Living expenses, climate and far less choices both in universities/courses and jobs when compared to say Sweden or Germany. Indisk gradsstudent (masternivå) som heller ville reist til Canada Because I am a person who completely does not like the north, therefore I do not like snow, rain, forests, lakes, in general the Norwegian landscapes. I am a southern and I am not got used to this weather. Italiensk utvekslingsstudent på bachelornivå som heller ville reist til Storbritannia Frankly speaking, it is not a popular country for Hong Kong students to go on exchange. And the price level is high in Norway and it is situated at the northern part of Europe and so it may be very cold in the winter. Utvekslingsstudent fra Kina som heller ville reist til Australia

11 20-21 Motivasjon for valg av Norge som studie- og forskningsland Respondentene ble videre bedt om å vurdere betydningen av en rekke faktorer for valget av Norge som studie- eller forskningsland. De viktigste faktorene er: 1. Engelskunderviste programmer og kurs 2. Kvalitet på utdanningen 3. Godt omdømme på studier og forskning 4. Moderne og teknologisk avansert samfunn Mindre viktige faktorer er: 1. Kjærlighet ( romantic relations ) 2. Det norske velferdssystemet 3. Jobbmuligheter i Norge etter endt utdanning 4. Lav kriminalitet Som i 2008 er fortsatt den aller viktigste faktoren at Norge tilbyr programmer og kurs på engelsk. Nesten åtte av ti mener denne faktoren er viktig eller svært viktig. Deretter rangeres kvalitet på utdanningen og godt omdømme for studier og forskning på henholdsvis andre og tredje plass. Forrige undersøkelse avdekket at norsk natur/villmarksliv var den fjerde viktigste faktoren for respondentene. I årets undersøkelse er denne faktoren forbigått av moderne og teknologisk avansert samfunn og forbedre karrieremulighetene. Quality of education Good reputatioan of research and studies English taught degree programmes and courses Modern and technologically advanced society Social life (life style and cultural opportunities) Norwegian nature and wildlife Romantic relations Affordability of cost of living The Norwegian welfare system Improve career possibilities Possibilities to work in Norway after finishing the studies Low crime rate 20% 40% 60% 80% 100% Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Kjærlighet ( romantic relations ) er fremdeles den minst viktige faktoren for å velge Norge som studieland. Det norske velferdssystemet, jobbmuligheter i Norge etter endt utdanning og lav kriminalitet er også faktorer som har mindre betydning ved valg av studielandet Norge. Samtidig kan variabelen det norske velferdssystemet ha et noe uklart innhold. Ser vi på tilbakemeldingene i de åpne spørsmålene finner vi flere utsagn som de fleste vil betegne som kjennetegn ved det norske velferds systemet, som feks equality, moderation, closeness to nature, Scandinavian mentality, nature, they are good in English. Vi ser også at variabelen no tuition fees har forholdsvis stor betydning blant mange av respondentene. Det at Norge ikke har skolepenger henger også nært sammen med den norske velferdsstaten, og de to variablene kan derfor ikke sies å være gjensidig utelukkende. At det norske velferdssystemet har mindre betydning ved valg av Norge som studieland, er derfor et resultat vi bør tyde med en viss grad av forsiktighet. I forrige undersøkelse var faktoren levekostnader en av de minst viktige. Denne ble byttet ut med no tuition fees i årets undersøkelse. Nesten halvparten av respon dentene (48,6 prosent) mener fravær av studieavgifter er viktig eller svært viktig. Særlig kinesiske respon denter vurderer denne faktoren som viktig. Canadiske studenter, derimot, anser dette som minst viktig etter kjærlighet ( romantic relations ). For utvekslingsstudenter er engelskunderviste programmer og kurs den viktigste faktoren fulgt av natur/villmarksliv og kvalitet på utdanningen. For gradsstudenter er engelskspråklige studietilbud også på topp etterfulgt av kvalitet på utdanningen og fravær av studieavgifter. Kjærlighet ( romantic relations ) er minst viktig for begge disse gruppene. Viktigste faktorer for valg av studieland for utvalgte nasjonaliteter Når vi bryter resultatene ned på land ser vi at engelskunderviste studietilbud er viktigst for flertallet, men for studenter fra Tyskland og Polen er norsk natur/ villmarksliv en viktigere faktor. For studenter fra USA og Frankrike er dette den viktigste faktoren etter engelskspråklige studietilbud. For studenter fra Canada og Russland er faktoren moderne og teknologisk avansert land og kvalitet i utdanningen viktige faktorer. Kinesiske respondenter mener kvalitet på utdanningen og fravær av studieavgifter er nesten like viktige faktorer. Studenter fra Spania setter faktoren forbedre karrieremuligheter som nest viktigste faktor. Når det Figur 10 Faktorer for valg av Norge som studieland.

12 22-23 gjelder mannlige og kvinnelige respondenter er forbedring av karrieremuligheter en viktigere faktor for menn enn natur som er mer verdsatt av kvinner. Faktoren lav kriminalitet er mindre viktig for respondenter fra USA, Tyskland og Russland, men blant de fire viktigste for kinesiske respondenter. Faktorer valg av studieland USA English taught degree programmes and courses Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Improve career possibilities 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 11. Faktorer for valg av Norge som studieland, respondenter fra USA. Faktorer valg av studieland tyskland English taught degree programmes and courses Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Improve career possibilities 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Faktorer valg av studieland gradsstudenter 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % English taught degree programmes and courses Quality of education Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Improve career possibilities Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 14 Faktorer for valg av Norge som studieland, gradsstudenter. Forhold mellom forventninger og opplevelse For å opprettholde et godt omdømme er det viktig at opplevelsen studentene får i Norge tilsvarer forventningene studentene hadde før de ankom landet. For å finne ut om forventningene ble innfridd, stilte vi spørsmål om i hvilken grad inntrykket til studentene har endret seg etter at de kom til Norge. Litt over halvparten sier inntrykket har endret seg i svært stor/stor/ganske stor grad. På samme spørsmålet i forrige undersøkelse svarte flertallet at inntrykket ikke hadde endret seg nevneverdig. i hvor stor grad har inntrykket av norge endret seg etter ankomst? Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 12 Faktorer for valg av Norge som studieland, respondenter fra Tyskland. Faktorer valg av studieland utvekslingsstudenter 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % English taught degree programmes and courses Quality of education 25 % 18 % 32 % 25 % Stor grad/svært stor grad Svært liten grad/liten grad Mindre grad Ganske stor grad Figur 15 I hvor stor grad har inntrykket av Norge endret seg etter ankomst? Good reputation of research and studies Norwegian nature and wildlife Improve career possibilities Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 13 Faktorer for valg av Norge som studieland, utvekslingsstudenter. Resultatet slår ut både positivt og negativt. På den negative siden er det en del studenter som gir uttrykk for å føle seg ensomme, de synes det er vanskeligere enn forventet å komme i kontakt med nordmenn og norske medstudenter, landet er mer byråkratisk enn de hadde forestilt seg, mer fremmedfiendtlig enn de hadde regnet med, svært mye dyrere og mindre miljøvennlig enn de hadde forventet.

13 24-25 På den positive siden understreker mange at det er god kommunikasjon med fagpersoner, gode fasiliteter ved institusjonen, nordmenn generelt har gode engelskkunn skaper, naturen er vakrere og klimaet er bedre enn de hadde forestilt seg. NORGE SOM STUDIELAND: ENDRINGER AV FORVENTNINGER 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Utvekslingsstudenter Gradsstudenter Studenter fra USA Studenter fra Tyskland Studenter fra Kina Studenter fra Frankrike Studenter fra Russland Studenter fra Canada I stor/svært stor grad I ganske stor grad I mindre grad I svært liten/liten grad Figur 16 Grad av endring av inntrykket av Norge som studieland før og etter ankomst. Sitatene under illustrerer hvordan studentenes inntrykk har endret seg før og etter ankomst til Norge: Inntrykket har endret seg i veldig stor/stor/ganske stor grad: For example, I didn t know how is the Norwegian people before coming. The prices are more elevated that I couldn t imagine, but the environment is more beautiful. Spansk utvekslingsstudent på bachelornivå Norwegian people are not very accurate and responsible Tsjekkisk utvekslingsstudent på bachelornivå I got a bit tired of: oh, so you re not Norwegian?-thing Ungarsk bachelorstudent I thought language would be a barrier for my interaction but that has not been the case so far since most Norwegians speak English. Mastergradsstudent fra Kamerun The education is much better than I expected (professors and how it arranged). Russisk utvekslingsstudent på masternivå Inntrykket har endret seg i svært liten/liten/mindre grad: I was really concerned about liking the weather and Norwegian culture. But both have turned out to bearable. Mastergradsstudent fra USA It is actually like what I expected. The nature is great and looks like I ve seen it before on pictures. On little thing that surprised me a bit were the prices at all. Sveitsisk utvekslingsstudent Norway is much as I had expected, what was somewhat surprising, although in hindsight obvious, is that there are still many Norwegian detractors of the Norwegian Government s social programs though they are lauded in other Western countries. Norwegians don t seem to see realize just how superior their country s performance has been in many different regards. Canadisk utvekslingsstudent på bachelornivå the country is quiet more laid back and relaxed, not so organised and structured and punctual =) Tysk gradsstudent på bachelornivå I had been told that Norway s weather is cold. They should have said very, very cold. Indonesisk mastergradsstudent Norway has a reputation as being environmentally conscious, but I have not met many that are interested in social activism. This was the most surprising aspect. Utvekslingsstudent på bachelornivå fra Usa Not much changes, not a very busy country including the school, very concern about freedom and individual right. Kinesisk mastergradsstudent was a bit disappointed about the Metal scene but otherwise, my impressions about the course and the beauty of Norway haven t changed... Indisk mastergradsstudent I didn t know the Norwegian culture but I discovered a calm people that respect others. Fransk utvekslingsstudent på mastergradsnivå

14 VALG AV NORSK UNIVERSITET/HØGSKOLE Respondentene ble bedt om å oppgi de tre viktigste grunnene for valg av utdanningsinstitusjon i Norge. Good reputation, professor s advice, courses I m interested in Russisk utvekslingsstudent på masternivå Bilateral agreement with my university in Canada, expertise in marine biology, location Canadisk utvekslingsstudent på bachelornivå It had courses in English for my career, It inspired me closeness between university employees and students, It s in a beautiful part of the country Spansk utvekslingsstudent på bachelornivå International rankings, Connections with my previous uni, Field focus Mastergradsstudent fra Ukraina Good and well-known reputation both in Norway and China, expertise in my major: shipping, maybe easier to find a job after graduation. Kinesisk gradsstudent procedure for application is simple, the course is in my field of interest, no tuition Mastergradsstudent fra Eritrea Reputation and ranking in Financial Times, No tuition, The degree in Energy is exactly what I want to study Mastergradsstudent fra USA Viktigste faktorer for valg av norsk universitet/høgskole I omdømmeundersøkelsen SIU gjennomførte i 2008 var de tre viktigste faktorene for valg av norsk utdanningsinstitusjon henholdsvis: utvekslingsavtale med institusjon i Norge, institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs på mitt fagfelt og institusjonen har gode fasiliteter. Årets undersøkelse avdekker følgende faktorer som mest betydningsfulle for det totale utvalget: 1. Institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs på mitt fagfelt 2. Hjemmeinstitusjon har utvekslingsavtale med institusjon i Norge 3. Institusjonens akademiske prestisje/høy ranking Følgende faktorer anses som minst viktige for valg av institusjon: 1. Jeg kjenner en nåværende/tidligere student ved institusjonen 2. Enkelt å finne passende bolig i nærheten av skolen 3. Enkle opptaksprosedyrer I 2008 sa over åtte av ti av respondentene at institusjonsavtaler var en viktig/svært viktig grunn til at de valgte utdanningsinstitusjon i Norge. I årets undersøkelse sier seks av ti det samme. Over seks av ti mener en viktig/svært viktig faktor for valg av universitet/høgskole er at institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs på et fagfelt. Som i 2008 er fremdeles det å kjenne en tidligere eller nåværende student en svært lite viktig faktor. Den totale andelen respondenter som rangerer fravær av studie avgifter som en viktig/eller svært viktig grunn er på under halvparten, og er nesten uforandret fra Utbildningens utformning, Lärarna, Elevernas omdömen Svensk bachelorstudent Erasmus Partner of my home university, north of the polar circle, located at the coast Tysk utvekslingsstudent på bachelornivå

15 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: betydningen av forskjellige faktorer Institution offers specific programmes/courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Modern and technologically advanced teaching and learning methods Academic prestige of the institution / good ranking Academic prestige in chosen subject field Simple admission procedures International campus Level of support/ advice given to international students Campus facilities My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution Easy to get suitable accommodation on or near the institution No tuition fees I know a current/ former student at the institution Attractiveness of the geographic location of the institution 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 17 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: betydningen av forskjellige faktorer. Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig study. play. Viktigste faktorer for gradsstudenter Naturlig nok er det forskjell på hvordan gradsstudenter og utvekslingsstudenter vektlegger de forskjellige faktorene. For åtte av ti gradsstudenter var det viktig eller svært viktig at institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs på et spesialfelt, og for sju av ti var det viktig eller svært viktig at det ikke finnes studieavgifter. Det er interessant at andelen gradsstudenter som mener fravær av studieavgifter er viktig eller svært viktig har steget fra Akademisk prestisje både på fagområde og institusjon generelt tillegges omtrent like stor vekt. For gradsstudentene er naturlig nok institusjonsavtaler en lite betydningsfull faktor. Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: gradsstudenter 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Institution offers specific programmes/ courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Academic prestige of the institution/good ranking My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution No tuition fees Attractiveness of the geographic location Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 18 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: gradsstudenter.

16 30-31 Viktigste faktorer for utvekslingsstudenter For nærmere ni av ti utvekslingsstudenter er derimot utvekslingsavtaler en viktig eller svært viktig faktor. Halvparten av utvekslingsstudentene mener også det er viktig at institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs innen et spesialfelt. Universitetet eller høgskolens geografiske beliggenhet er den tredje viktigste faktoren for denne gruppen. Å kjenne noen som studerer ved institu sjonen, fravær av studieavgifter og tilgang på bolig er minst viktige faktorer for denne kategorien studenter. Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: utvekslingsstudenter 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Institution offers specific programmes/ courses in my area of specialisation Good facilities at the institution Academic prestige of the institution/good ranking My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution No tuition fees Attractiveness of the geographic location Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 19 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: utvekslingsstudenter. Viktigste faktorer for utvalgte nasjonaliteter Avtaler er klart viktigste faktor for respondenter fra europeiske land som Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Spania og Italia. Det store flertallet fra disse landene er utvekslingsstudenter, og det er derfor naturlig at avtaler er viktige. Flertallet av studentene fra Sverige og Storbritannia er imidlertid også utvekslingsstudenter, men legger mindre vekt på avtaler ved valg av institusjon. For USA og Canada er den viktigste faktoren at institusjonen tilbyr spesifikke programmer/kurs innen spesialfelt. I forrige undersøkelse var institusjonsavtaler viktigste årsak til at institusjonen ble valgt av nordamerikanske studenter. Etter det faglige tilbudet rangerer studenter fra USA institusjonens geografiske beliggenhet som viktigste faktor. For denne gruppen har faktorene å kjenne en nåværende/ tidligere student ved institusjonen og graden av støtte til internasjonale studenter liten betydning. Respondentene fra Kina og Russland mener fravær av studieavgifter er den mest avgjørende faktoren for valg av utdanningsinstitusjon i Norge. Andelen russiske respondenter som mener dette har økt med nesten 20 prosent siden prosent av de kinesiske respondentene mener dette er en viktig eller svært viktig faktor. Russiske studenter ga uttrykk for at institusjonens akademiske prestisje var viktigst i Denne faktoren er nå mindre viktig til fordel for avtaler og spesifikke studietilbud. For studenter fra samtlige land er det å kjenne en nåværende/tidligere student ved institusjonen den minst betydningsfulle faktoren. Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: USA 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Institution offers specific programmes/ courses in my area of specialisation Academic prestige of the institution/good ranking My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution No tuition fees Attractiveness of the geographic location Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 20 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: respondenter fra USA. VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE: TYSKLAND 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Institution offers specific programmes/ courses in my area of specialisation Academic prestige of the institution/good ranking My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution No tuition fees Attractiveness of the geographic location Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 21 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: respondenter fra Tyskland VALG AV UTDANNINGSINSTITUSJON I NORGE: KINA 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Institution offers specific programmes/ courses in my area of specialisation Academic prestige of the institution/good ranking My home institution has an exchange agreement/ cooperation with the Norwegian institution No tuition fees Attractiveness of the geographic location Viktig/svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Svært lite/lite viktig Figur 22 Valg av utdanningsinstitusjon i Norge: respondenter fra Kina

17 INFORMASJON OM NORGE SOM STUDIE- OG FORSKNINGSLAND Tilgang på informasjon om studietilbud i Norge På spørsmål om hvor de fant informasjon om studietilbud i Norge, svarte flertallet (67,9 prosent) gjennom utdanningsinstitusjonens nettsted. Andre viktige informasjons kilder er faglærere på hjemmeinstitusjonen og e-postkontakt med universitetet. Antallet respondenter som fikk informasjon via nettstedet har økt fra 13,9 prosent i 2008 til 21 prosent i Det er flere gradsstudenter (32,2 prosent) enn utvekslingsstudenter (14,1 prosent) som fant informasjon om å studere i Norge på studyinnorway.no. Det stemmer godt over ens med målgruppen for nettstedet som særlig profilerer engelskunderviste master gradsprogrammer og generell informasjon om å studere i Norge. Study in Norway er også designet for å dirigere trafikken videre til instiutusjonenes egne nettsteder. For gradsstudenter var også familie og venner en viktig informasjonskilde, mens for utvekslingsstudenter var faglærere og e-postkontakt med universitetet viktigere. Medstudenter var også i større grad informasjonskilde for utvekslings studenter. Andre interessante funn er at en ganske høy andel av de kinesiske studentene (14,8 prosent), sammenlignet med studenter fra Tyskland, Frankrike, USA, Kanada og Russland, oppga at de hadde fått tilgang på informasjon via sosiale medier. For studenter fra USA var viktigste informasjonskanal, i tillegg til institusjonenes nettsteder, Study in Norway og faglærere på hjemmeinstitusjon. Åtte av ti tyske og canadiske studenter oppga institusjonenes nettsted som informasjonskilde. Trykte publikasjoner var i større grad brukt som informasjonskilde av respondentene i Omdømmeundersøkelsen 2008 enn i årets undersøkelse. Utdanningsmesser, besøk på hjemmeinstitusjon og agenter er de minst brukte informasjonskildene blant respondentene i undersøkelsen. Det var også tilfelle i forrige undersøkelse. En større andel respondenter fra Canada oppgir utdanningsmesser som informasjonkilde før reise til Norge, mens en av ti kinesiske studenter sier de fikk informasjon gjennom besøk fra institusjonen i Norge. hvor fant du informasjon om å studere i norge? 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Web sites of individual universities Social networking sites (Facebook, Twitter, YouTube, etc Internet in general Teachers at my home institution Students at my home institutions contact with the university Family or friends Brochures or other printed material Students that have studied at my host institution Other Education agent Visit from host institution to home institution Education fair Figur 23 Hvor fant du informasjon om å studere i Norge? 2008 og Hvor ønsker du å finne informasjon om å studere i Norge? Seks av ti sier de ønsker å finne informasjon om å studere i Norge på institusjonenes nettsted. 34 prosent ønsker å finne informasjon på Informasjonsmøter på hjemmeinstitusjonen er tredje viktigste informasjonspreferanse i årets undersøkelse. Nesten tre av ti sa de ville ønsket å få informasjon om å studere i Norge gjennom informasjonsmøter på hjemmeinstitusjon. I for rige undersøkelse var andre studenter, faglærere og e-postkontakt med institu sjonene viktigere informasjonskilder. Faglærere er ennå en foretrukket informasjonskilde for mange, særlig for studenter fra USA. Sosiale medier er en langt mer betydnings full informasjonskilde nå enn i Over 20 prosent sier det ville ønsket å finne informasjon via sosiale medier, mens tallet var under 10 prosent i Andre studenter er nevnt som preferert informasjonskilde av kun to av ti i årets undersøkelse, mens seks av ti ønsket andre studenter som informasjonskilde i forrige undersøkelse. Under alternativet other har respondentene nevnt søkemotorer som google og norske ambassader som ønskede informasjons kanaler. Én av ti oppgir utdanningsmesser som ønsket informasjonskanal, det er en liten økning fra Minst foretrukket som informasjonskilde er utdanningsagenter samt familie og venner.

18 34-35 Hvor ønsker du å finne informasjon om å studere i Norge? Web sites of individual universities or institutions Other students Professors contact Brochures or other printed material Information meetings at my home institutions Family or friends Social networking sites (Facebook, YouTube, Twitter, etc) Education fairs Education agent Other Figur 24 Hvor ønsker du å finne informasjon om å studere i Norge? 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Gradsstudentenes informasjonspreferanser Sju av ti gradsstudenter kan tenke seg å finne informasjon via institusjonenes nettsted, mens kun halvparten av utvekslingsstudentene oppgir dette som foretrukket informasjonskilde. Litt under halvparten av gradsstudentene mener er en ønsket informasjonskanal. For denne gruppen er sosiale medier som Facebook, YouTube og Twitter det tredje mest ønskede sted å finne informasjon om studielandet Norge, etterfulgt av faglærere og informasjonsmøter ved hjemmeuniversitet. 14,5 prosent oppgir utdanningsmesser som en nyttig informasjonskanal. Utvekslingsstudentenes informasjonspreferanser For utvekslingsstudentene ville informasjonsmøter ved hjemmeinstitusjon være viktig for over 30 prosent. Ellers er preferansene jevnt fordelt mellom sosiale medier, kontakt på e-post, trykte publikasjoner og faglærere. Bare 6,2 prosent oppgir utdanningsmesser som viktige arenaer. informasjonspreferanser fordelt på studentstatus- og grad 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Web sites of individual universities or institutions contact Brochures or printed material Social networking sites (Facebook, YouTube, Twitter, etc.) Professors Other students Family or friends Education fairs Education agent Information meetings at my home institution Other Figur 25 Informasjonspreferanser fordelt på studentstatus og utdanningsnivå. Bachelor level Master level Exchange students Full degree students Informasjonspreferanser fordelt på land Nærmere åtte av ti canadiske studenter ønsker å finne informasjon om studietilbud gjennom institusjonenes nettsteder. Seks av ti respondenter fra Tyskland, USA og Kina, samt halvparten av respondentene fra Russland sier det samme. Annenhver franske respondent ønsker informasjonsmøter på hjemme institusjon og anser dette som en mer ønskelig informasjonskilde enn institusjonenes nettsted. Dette er et ønsket informasjonstilbud for respondenter fra Canada og Tyskland, men mindre viktig for studenter fra USA. Interessant er det at over en fjerdedel av studentene fra Frankrike og Tyskland sier trykte publikasjoner er viktige informasjonskilder, og rangeres som tredje viktigste informasjonskilde av respondenter fra disse landene. Fire av ti respondenter fra USA mener faglærere er den nest viktigste informasjonskanal. Kinesiske, russiske og amerikanske respondenter har høyt på listen over foretrukket informasjonskanal.

19 36-37 informasjonspreferanser fordelt på land 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Web sites of individual universities or institutions contact Brochures or printed material Respondentene fikk også spørsmål om hvor nyttige de anser utdanningsmesser for å få tilgang til informasjon om studier i utlandet. Nesten halvparten av respondentene svarte at de anser utdanningsmesser som nyttige eller svært nyttige. Gradsstudenter mener utdanningsmesser er nyttigere enn utvekslings studentene, og seks av ti kinesiske studenter finner denne informasjons kanalen nyttig eller svært nyttig. Tyske, russiske, canadiske og franske studenter er mer positive til utdanningsmesser, mens de anses som mindre nyttige av studenter fra USA. Social networking sites (Facebook, YouTube, Twitter) Professors Other students Family or friends Education fairs Education agent Information meetings at my home institution Other Figur 26 Informasjonspreferanser fordelt på land Canada Frankrike Tyskland USA Russland Kina Når det gjelder sosiale medier er Facebook foretrukket av hele 85,1 prosent av respondentene, fulgt av YouTube (40,9 prosent) og LinkedIn (10,9 prosent). En rekke nasjonale sosiale nettverk er også populære blant respondenter i de forskjellige land: Tyskland: StudiVZ Russland: VKontakte Spania: Tuenti Polen: Nasza-klasa https://nk.pl/login Nederland: Hyves Korea: Kina: Informasjonstilgang: grad av tilfredshet Vi stilte noen tilleggsspørsmål om nettstedet studyinnorway.no, utdanningsmesser, sosiale medier og graden av tilfredshet med tilgang til informasjon om studier og forskning i Norge. Seks av ti gradsstudenter sa de kjente til nettstedet mens bare tre av ti utvekslingsstudenter sa det samme. 66 prosent av gradsstudentene sa de var fornøyd eller svært fornøyd med informasjonen de hadde funnet der, mens i underkant av halvparten av utvekslingsstudentene sa det samme. I forrige undersøkelse sa kun fire av ti at de var fornøyd eller svært fornøyd med informasjonen de hadde funnet der. Blant utvekslingsstudentene var tilfredsheten omtrent den samme som i år. Sju av ti respondenter fra USA var fornøyde eller svært fornøyde med informasjonen på Study in Norway. Flere studenter bemerker at Facebook og YouTube er blokkerte for kinesiske brukere så disse mediene har naturlig nok begrensinger som markedsføringskanal i Kina. Twitter blir også omtalt som en nyttig kanal. Noen nevner også orkut.com, vk.com, plurk.com, tumblr.com og erasm.us som relevante markedsføringskanaler. 83,3 prosent av respondentene betegner tilgangen på informasjon om studiemuligheter i Norge som god eller utmerket. Gradsstudentene og respondenter på mastergradsnivå er mer fornøyde enn utvekslingsstudenter og respondenter på bachelornivå. Blant studenter fra USA er andelen respondenter som sier not very good eller poor høyere enn blant studenter fra Canada, Frankrike, Kina og Tyskland.

20 38-39 tilgangen på informasjon om studie- og forskningsmuligheter i Norge Alle Gradsstudenter Utvekslingsstudenter Bachelornivå Mastergradsnivå USA 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Excellent Good Not very good Poor I do not know 5. TILFREDSHET BLANT INTERNASJONALE STUDENTER 85,5 prosent av respondentene er svært fornøyde eller fornøyde med oppholdet i Norge. Graden av tilfredshet er litt høyere enn ved forrige undersøkelse i 2008 hvor den var på 84 prosent. grad av tilfredshet blant internasjonale studenter i norge 3,5 % 11 % 85,5 % Fornøyd/svært fornøyd Svært misfornøyd/misfornøyd Likegyldig Tyskland Figur 27 Hvordan vil du beskrive tilgangen på informasjon om studie- og forskningsmuligheter i Norge? Figur 28 Grad av tilfredshet blant internasjonale studenter i Norge. Menn (86,3 prosent) er litt mer fornøyde enn kvinner (84,3 prosent). Flere menn enn kvinner er derimot misfornøyde eller svært misfornøyde. Én av ti er hverken fornøyde eller misfornøyde, mens en svært lav andel anser seg som misfornøyde eller svært misfornøyde med oppholdet. Ni av ti utvekslingsstudenter anser seg som fornøyde eller svært fornøyde med oppholdet i Norge. Åtte av ti gradsstudenter sier det samme. Flere utvekslingsstudenter er svært fornøyde med oppholdet (51,6 prosent) enn gradsstudenter (34,9 prosent). Ni av ti studenter på bachelorgrad er fornøyde eller svært fornøyde, på mastergrads- og ph.d-nivå er åtte av ti fornøyde eller svært fornøyde. Særlig tilfredse med oppholdet er franske (96 prosent), spanske (94,2 prosent) og svenske studenter (94,8 prosent). Hele 67,3 prosent av de spanske respondentene sier de er svært fornøyde med oppholdet. I forrige undersøkelse var studenter fra Canada minst tilfredse med oppholdet. Ni av ti canadiske respondenter i årets undersøkelse oppgir imidlertid at de er fornøyde eller svært fornøyde. Det er ingen land som utmerker seg som særlig misfornøyde.

OMDØMME- UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE

OMDØMME- UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE OMDØMME- UNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE WWW.STUDYINNORWAY.NO OMDØMMEUNDERSØKELSE BLANT INTERNASJONALE STUDENTER I NORGE HØSTEN 2008 FORORD SIU gjennomførte en nasjonal omdømmeundersøkelse

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

best på studentmobilitet? www.nhh.no

best på studentmobilitet? www.nhh.no best på studentmobilitet? www.nhh.no Hvordan måler man suksess?.. Ved fakta...? Medlem i CEMS and PIM Majoriteten drar på utveksling EQUIS-akkredisjon siden 2001 Utvekslingsavtaler med 140 samarbeidssuniversitet

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) SØKNAD TIL Griffith University (Bachelor/Master) Du som skal søke til Griffith

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

8309-5033 2003-932 07-03-2013

8309-5033 2003-932 07-03-2013 8309-5033 2003-932 07-03-2013 Integrating Global Talent Norway: Hovedresultater Internasjonaliseringskonferansen 2013 1. INTA-prosjektet 2. Resultater fra den statistiske analysen 3. Resultater fra spørreundesøkelsen

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter

Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter Bjørn Erik Munkvold Professor i Informasjonssystemer Koordinator for partnerskap med University of Nebraska, Omaha (UNO) Universitetet

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Storbritannia 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Storbritannia 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken til SSB Posisjoneringsanalysen til Innovasjon Norge Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

Bibliometri i studier av forskning

Bibliometri i studier av forskning 3,0 2,5 Sweden 2,0 Denmark 1,5 1,0 Finland 0,5 Norway 0,0 Bibliometri i studier av forskning Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Hva er bibliometri? 2. Eksempler på undersøkelser av: Forskningsaktivitet Fagprofiler

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2013 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2013 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2013 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Tilbakeblikk på tidligere sommersesonger 2 Tall for sommersesongen 2006-2012 viser at Norge ikke er

Detaljer

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Nederland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Nederland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Nederlandske turister i Norge 2014 Nederlenderes

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Internasjonale studenter en ressurs for Norge?

Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Internasjonale studenter en ressurs for Norge? Rekruttering for fremtiden Ole Petter Ottersen, rektor UiO, styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR) uhr@uhr.no www.uhr.no A CASE The Nordic countries

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Tyskland 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Tyskland 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Gjestedøgn formidlet

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Sverige 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Trender Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidling Andel av befolkningen som ferierer utenlands

Detaljer

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-

Detaljer

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Sverige 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Sverige 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Trender Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidling Andel av befolkningen som ferierer utenlands

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Norsk lederstil i en flerkulturell kontekst

Norsk lederstil i en flerkulturell kontekst Norsk lederstil i en flerkulturell kontekst Atle Jordahl, AFF AFF at the Norwegian School of Economics and Business Administration # 1 in the Nordic region as a provider of open enrolment executive programmes

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor Søknad til Eastern Connecticut State University (Bachelor) Du som skal søke til Eastern Connecticut State University (ECSU) gjør det på et

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Storbritannia 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Storbritannia 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Britiske turister i Norge 2014, Turistundersøkelsen Norges posisjon blant briter Kontaktinformasjon;

Detaljer

HiØ Avdeling for ingeniørfag - partneravtaler og ut/innreisende studenter INSTITUSJON

HiØ Avdeling for ingeniørfag - partneravtaler og ut/innreisende studenter INSTITUSJON HiØ Avdeling for ingeniørfag - partneravtaler og ut/innreisende studenter INSTITUSJON LAND Hochschule Wismar l'université d'orléans, IUT de l'indre La Universidad de Castilla-la Mancha The Politecnico

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO?

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? Solveig Aas, seniorrådgiver Avd. for fagstøtte, Universitetet i Oslo Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? SIU: Internasjonaliseringskonferansen 2016 Stavanger, 9.-10. mars Hvilket datagrunnlag har vi

Detaljer

Nominasjonsweb erfaringer og utfordringer. Pål Erik Megaard, Studieavdelingen Hanne-Gerd Nielsen, Studieavdelingen

Nominasjonsweb erfaringer og utfordringer. Pål Erik Megaard, Studieavdelingen Hanne-Gerd Nielsen, Studieavdelingen Nominasjonsweb erfaringer og utfordringer Pål Erik Megaard, Studieavdelingen Hanne-Gerd Nielsen, Studieavdelingen H v e m s v a r e r Learning Agreement?! Bilaterale avtaler Er ikke avtalen gyldig?? Feil

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag. Norske studenter og elever i utlandet 2012 2013 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 2 Studenter med utenlandsopphold, historisk utvikling... 3 Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning

Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning Internasjonalisering som merverdi i forskning/forskerutdanning UHR-seminar: Internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Professor Kjersti Fløttum, Viserektor for internasjonale relasjoner 1. Innledning

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering ved sykepleierutdanningen Praktisk informasjon Internasjonal koordinator/faglig ansvarlig: Camilla Hansen Internasjonal

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER

V A L G A V I S. Studenttingsvalget 2015 IVT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 IVT Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi KANDIDATENE ER Karen Ane Skjenum, Elisa Elmies, Douglas Chukwuekwe, Lars Flå, Asle Joachim Tomstad, Markus Log, DAI

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Catalina Thomsen Natur og miljø Hvorfor stiller du til valg? Gjennom dette året har jeg har jeg fått mulighet til å bli kjent med mange av de internasjonale som går på HSN og fått et lite innblikk i hvilke

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund, 02.12.2014

Mobilitet i Europa. Kari Omdahl SIU. Ålesund, 02.12.2014 Mobilitet i Europa Kari Omdahl SIU Ålesund, 02.12.2014 ECHE Erasmus Charter for Higher Education (ECHE), og Erasmus Policy Statement (EPS) SKAL publiseres på institusjonens nettside 2 ECHE Rammeverk -

Detaljer

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre

Brukers perspektiv på byggematerialer av tre Brukers perspektiv på byggematerialer av tre Fokusgrupper i Finland, Norge, Sverige og Østerrike Anders Q. Nryud Treteknisk Background Pågående prosjekt Problemstillinger: Hvilke byggematerialer oppfattes

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015

Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015 Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015 Sporingsstudien Tre hovedspørsmål Om, hvor (geografisk og sektor), får de anvendt sin kompetanse? Et hovedperspektiv: forholdet mellom individuell og institusjonell

Detaljer

Fase 2: Spørreskjemaundersøkelser i Finland, Færøyene, Island og Norge. Hvert land har publisert egne rapporter

Fase 2: Spørreskjemaundersøkelser i Finland, Færøyene, Island og Norge. Hvert land har publisert egne rapporter NORDISKE STUDENTER I UTLANDET RESULTATER FRA DEN NORDISKE RAPPORT Nordiske studiestøttekonferanse 1.6.2010 Island PROSJEKTETS FASER Fase 1: En nordisk utredning av studiestøtte for studier i utlandet Publikasjon:

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Mesterklassens muligheter

Mesterklassens muligheter Mesterklassens muligheter En samtale mellom Isabelle Perrin og Ingrid Maria Hanken Isabelle Perrin er professor i harpe ved Norges musikkhøgskole og leder for seksjon for strykere og harpe. Ingrid Maria

Detaljer