PROSJEKTRAPPORT & ANBEFALINGER UTARBEIDET AV PER CHRISTIAN ANDERSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT & ANBEFALINGER UTARBEIDET AV PER CHRISTIAN ANDERSEN"

Transkript

1 Agenda LARVIK PROSJEKTRAPPORT & ANBEFALINGER UTARBEIDET AV PER CHRISTIAN ANDERSEN

2 Innhold 1. Bakgrunn og målsettinger 2. Verktøy, metode og kilder 3. Posisjoneringsmodell 4. Hovedstrategiske spørsmål 5. Idenitetsregnskap Larvik 6. Konklusjoner og betraktninger 7. Målgruppe- og driverbeskrivelse 8. Anbefalt posisjonering 9. Bevisførsel 10. Hva nå 1 kort sikt 11. Hva nå 2 mellomlang sikt 12. Forslag til videre arbeide

3 1. Bakgrunn og målsettinger Prosjektets rammebetingelser

4 1. Bakgrunn Larvik ønsker å styrke kommunens attraksjonskraft rettet mot næringsetablerere, tilflyttere og turister, med formål om å øke antall arbeidsplasser, styrke kommuneøkonomien (inntektssiden) og bedre Larviks handelsbalanse. Markedsføring og profileringsaktiviteter for Larvik Kommune rettet mot næring og befolkning er organisert i et eget omdømmeprosjekt I LINK, ledet av Per Kristian Indrehus: Agenda Larvik. Prosjektet skal strukturere og forsterke arbeidet med å synliggjøre Larviks naturlige forutsetninger som landets beste sted å bo, besøke og å drive næring. Prosjektet forankres i Link Larvik og utvikles i samarbeid med næringslivet, Larvik kommune og Opplev Larvik. Opplev Larviks ansvar og arbeide med å få flere tilreisende og arrangementer til kommunen forankres også opp mot prosjektet via en felles overordnet kommunikasjonsplattform. Prosjektet skal identifisere og anbefale en retning som bidrar til at Larvik tar en attraktiv posisjon gjennom å bevisstgjøre hvilke konkrete assosiasjoner Larvik skal bli kjent for, og hvilke målgrupper det er attraktivt å markedsføre seg mot.

5 1.1 Målsettinger Overordnet målsetting: Prosjektet skal via målrettede og koordinerte og operative kommunikasjonsaktiviteter bidra til økt tilflyttning, flere næringsetableringer og flere besøkende innen utvalgte målgrupper. Delmål: Styrke Larviks omdømme innen den valgte posisjonen. Øke kjennskapen til hva Larvik kan tilby til utvalgte målgrupper. Leveransemål: 1. Utvikle et felles budskap/ kommunikasjonsplattform Larvik. Skape en sterkere identitet og positive assosiasjoner. 2. Utvikle markedsføringsmateriell for Larvik felles for alle aktører. 3. Gjennomføre aktiviteter og målrettede tiltak for å markedsføre Larvik kommune, bygge assosiasjoner og påvirke omdømmet. 4. Utvikle og gjennomføre en årlig media/ pr plan for Larvik

6 2. Verktøy, metode og kilder Informasjon og input til prosessen

7 2. BRUK AV METODE, KILDEDATA OG INFORMASJONSBANK Metode: Workshop og dialog med Næringsliv Metode: Workshop og dialog med Opplev Larvik, aktører Metode: Workshop og dialog med Kommunen, administrasjonen Metode: Workshop og dialog med Kommunikasjonsmiljøet i Larvik Metode: Workshop og dialog med Faggruppe/Branding Larvik Metode: Åpen markedsundersøkelse blant innbyggere og målgrupper utenfor kommunen for å få ALLE SALGS TYPE input på egenskaper, følelser unikiteter og personlighet. Kildedata: Strategidokumenter til LINK, Næringsplan, Larvik Kommune, Kommuneplan samfunnsdel. Kildedata: Branding Larvik dokumenter Kildedata: Attraktivitetsbarometeret, Telemarksforskning Informasjonsbank: Markedsundersøkelser Drammen, Sandefjord og TNS Gallup Informasjonsbank: NHO Reiseliv, Innovasjon Norge analyser Informasjonsbank: Oslofjord alliansens strategidokument Infobank: Reiseliv strategi Norge, dokument

8 2.1 Verktøy ID Regnskapet er et verktøy som gir et totalbilde av nåsituasjon med fokus på relasjonsstyrken mellom Identitet og omdømme. ID Regnskapet gir et komplett overblikk på de viktigste egenskapene, personligheten, hvilke fordeler egenskapene gir og hvilke følelser personligheten skaper. ID regnskapet er et praktisk analyseverktøy for å identifisere fellesnevnerne i Larvik kommune mellom næringsliv, innbyggere (tilflytning) og besøkende. Det er ikke foretatt noen egen kvantitativ undersøkelse for å kartlegge hvilke relasjonsstyrke Larvik Kommune har til hhv Næringslivet, Innbyggerne eller besøkende innad i kommunen. Summen av ID Regnskapene med de positive fellestrekk og muligheter som Larvik har danner grunnlaget for å lage det Identitetsbudsjettet (ID Budsjett) som skal tydeliggjøre retningen og fokus fremover.

9 ID Regnskap

10 Identitet Omdømme

11 3. Posisjoneringsmodell Hvordan bygge opp en kommunikasjonsplattform.

12 Posisjonering av Larvik fokus på å definere hva Larvik skal bli kjent for årsaker til å bli valgt. Retning og posisjon Det som skiller oss differensierer oss fra andre Attraktive assosiasjoner som gjør at vi velges. En bevisst identitet og et sterkt omdømme Produkter - tilbudene Det vi kan tilby av konkrete produkter til alle, men som mange andre kommuner også kan dokumentere at de har. Eks; Bølgen, Arena L, Farris Bad, SommerStavern, Golfbanen Eks; Sjøparken, Sanden, Yttersjø BP, Ringdal skogen Hygienefaktorer Selgende argumenter Det som målgruppene uansett forventer er på plass, men som vi kan ta frem og pakke sammen med produktene og gjøre kombinasjonene mer unike. Gode næringsarealer, barnehage, sjø, natur, idrett Torp, nærhet til alt, midtpunktet mellom Vestfold & Grenland

13 Valg av posisjon og retning må innfri fire krav 1. Posisjonen bør ikke være opptatt det bør ikke være andre nærliggende kommuner som posisjonerer seg i den retning som vi anbefaler! 2. Kommunikasjonen vi bygger det fremtidige Larvik på bør stå frem som unik (tilnærmingsvis)! 3. Posisjonen må være ekte og realistisk (ikke selge luft og feil forventninger- vi må kunne levere på det gradvis)! 4. Kommunikasjonsplattformen må være gjennomførbar og skape engasjement (vinne egne ambassadører)!

14 TA EN UNIK POSISJON - MOBILISERE ETT FELLESSKAP Definere felles posisjon Helst unik, attraktiv og vanskelig å kopiere! Skape en sterkere identitet STRATEGISK KJERNE HVA SKAL LARVIK BLI KJENT FOR HVORFOR VELGE LARVIK Levere på et sterkere omdømme Felles mål. Vekst i Næringslivet. Felles mål. Vekst i Befolkningen Felles mål. Flere besøkende Ett samlet felles budskap ulike strategier med spissede tiltaksplaner per målområde Resultatoppfølging per målområde

15 Leveransemodell EN TYDELIG POSISJON OG KOMMUNIKASJONSRETNING TIL MÅLGRUPPER RELEVANT FOR LARVIKS FREMTID VIKTIGE DRIVERE I MÅLGRUPPEN SOM DET ER AVGJØRENDE AT LARVIK LEVERER PÅ KONKRETE RELEVANTE TILTAK OG KAMPANJER RETTET MOT KONKRETE MÅLGRUPPER.

16 4. Hovedstrategiske spørsmål Fire grunnleggende strategiske spørsmål som må svares opp.

17 Det fremtidige Larvik (1) - Befolkningen 1. Hvilken vekstambisjon ligger til grunn for å vokse innbyggerantallet i kommunen? 1. Definere et grunnlag for en ambisjon og analyser hva vi kan tilby lage et identitetsregnskap for kommunen 2. Hvem skal flytte hit? 1. Bestemme oss for hvilke målgrupper som det er mest sannsynlig vil bli tiltrukket av Larvik og lage en målgruppedefinisjon! 3. Hva er de viktigste driverne som vil påvirke vekst i målgruppen? 1. Finne ut hva målgruppens drivere er og hva som avgjør valget! 4. Hvordan skal Larvik levere på driverne, oppleves som relevant og attraktiv og bli valgt? 1. Lage en konkret vekststrategi frem mot 2020! 2. Ta konsekvensene av de viktigste driverne i målgruppen som øker attraktiviteten til Larvik, prioriterer ressurser, definerer riktige tiltak og gjennomfører med den veksten vi har målsatt oss!

18 Det fremtidige Larvik (2) - Næringslivet 1. Hvilken konkret ambisjon er definert for å vokse næringslivet og næringsetableringer i Larvik? 1. Lage en vekststrategi frem mot 2015! 2. Hvilke bransjer og næringssegmenter skal vi jobbe mot, og hvilke bedrifter har potensialet til å utvikle seg i Larvik? 1. Bestemmer oss for hvilke bransjer og eller bedrifter som kan være attraktive for kommunen, og definerer målgruppen 2. Definere også hvilke interne målgrupper som er viktigst (næring som er i kommunen i dag med utviklingspotensialet) 3. Hva er de viktigste driverne som vil påvirke vekst og flere etableringer? 1. Finne relevante drivere, attraktivitet og kritiske suksessfaktorer! 4. Hvordan skal Larvik kommune få næringsvekst og bli valgt? 1. Ta konsekvensene av hva vi kan tilby som er drivende og gjennomføre riktige tiltak som skaper den veksten vi har målsatt oss!

19 Det fremtidige Larvik (3) - Besøkende 1. Hvilke konkrete mål og ambisjoner er definert for å få flere besøkende og turister til Larvik kommune? 1. Lage en vekststrategi frem mot 2015! 2. Hvem skal komme? 1. Bestemme oss for hvem og lage en målgruppedefinisjon for besøkende og turister! 3. Hva er de viktigste driverne som vil påvirke økt volum av besøkende og turister? 1. Finne driverne og hva som avgjør valget! 4. Hvordan skal Larvik levere på driverne for å bli attraktive og bli valgt? 1. Ta konsekvensene av det målgruppen sier er viktigst for å besøke Larvik, og så gjennomføre riktige tiltak som skaper den veksten vi har målsatt oss!

20 5. Idenitetsregnskap for Larvik ID Regnskap for Larvik s Næringsliv, Befolkning (tilflytning) og Besøkende (turisme)

21 Identitet Omdømme

22 Workshop Gjennomført seks ulike workshops for input og dialog for å definere tre ulike ID Regnskap og fellesnevnere. To workshops med referansegruppen Fire workshops med reprsentanter for hhv; Næringsliv Besøkende (Opplev Larvik) Befolkning/innbyggere; Larvik Kommune Faggruppe fra Høyskole, forskning og branding Larvik Tre grunnleggende diskusjonstemaer: 1. HVA ER DE VIKTIGSTE DRIVERNE FOR Å VELGE LARVIK SOM BOSTED 2. HVA ER DE VIKTIGSTE EGENSKAPENE VED LARVIK HVEM ER LARVIK (personlighet) 3. HVA BØR LARVIK FOKUSERE PÅ FOR Å BLI MER ATTRAKTIVE

23 LARVIK S IDENTITETSREGNSKAP BEFOLKNING EGENSKAPER KONSEKVENSER Korte pendleravstander med stort arbeidsmarked Økt satsning på skole med god lærertetthet (1-13 Skole, Kulturskole, NorskSkolen) Gode velkomstpakker til innflyttere Mangfold i kultur, idrett og fritidsmuligheter Nærhet til sjø, hav og innlandsnatur og Larvik som grønnsakskommunen nr 1. Kulturarven og kjente personligheter Dårlige levekår i visse områder av byen og høy eldreandel i Stavern Få etablererboliger og hybler til unge studenter Lite urbant bymiljø for unge mennesker tiltrukket av nyetablering/flytting Skjer lite på vinteren For få tilbud til barnefamilier Mange små grupperinger som kan hindre åpenhet Kort vei til jobb, mer plass, renere luft og et enklere liv Mange valgmuligheter Barna følges bedre opp på skolen Blir fort kjent med mulighetene og kommunen Kan raskt benytte alle fritidstilbud Kan bruke mer tid med familie og få mer ro Liten toleranse og mangelfull dialog med nye landsmenn som ressurs Unge mennesker med ny kunnskap tiltrekkes ikke av Larvik Blir sett på som sommersted først og fremst Lite åpenhet og diskusjon om byens fremtid og ideer IDENTITET OMDØMME Trygg Innadvendt Jordnær Traust Snill Lat Kritisk Kjedelig Forutsigbar Gammel Gavmild Lite dristig Enkel, men moderne Smålig Ekte PERSONLIGHET Føler Frihet Blir mer Motivert Følelse av Toleranse Blir Ivaretatt Kjenner Trygghet Føler meg Fremtidsrettet Er Stolt EMOSJONELT Kommer med lite nytt og spennende Tilbakelent Kortsiktig Lite visjonær

24 LARVIK S IDENTITETSREGNSKAP NÆRINGSLIV EGENSKAPER KONSEKVENSER Gode og tilgjengelige næringsarealer Lojal, stabil og attraktiv arbeidskraft Beliggenhet og infrastruktur God samarbeidskultur Mangfold i livskvalitet kultur, natur og aktiviteter. Ingen tydelige profil på fagmiljø eller felles næringscluster for næringsvekst. Utydelig og mangelfull arealplan med langsiktig forutsigbarhet Få nye bedrifter og netto arbeidsplasser siste år Lite urbant bymiljø for unge mennesker tiltrukket av nyetablering/flytting Lav terskel for å etablere seg i Larvik God forutsigbarhet for næringetablerende Kompetanse er tilgjengelig og varig lojaliteten er større Tilgang til stort marked innen 1 times radius Kort vei til beslutninger og inkludrende nettverk Enkelt, rimelig og attraktivt å bo med mer fritid Utydelig næringsprofil og kompetanse Liten forutsigbarhet for næringsvekst med mangelfull arealplan Ikke godt nok botilbud og variasjon av boliger tilpasset målgrupper Tilfredsstiller ikke ennå urbane krav og adferd IDENTITET OMDØMME Samarbeidsvillig I utvikling Offensiv Stolt Folkelig Lokal Entusiastisk Sulten på mer PERSONLIGHET Lite risikovillig Innadvendt Selvopptatt Ukjent Mindreverdighetskompleks Lukket Her kan vi utvikle oss Blir ivaretatt og sett får oppmerksomhet Føler oss mer Spennende Blir Oppdatert Kjenner tilhørighet til vekst og action Kan vokse opp trygt EMOSJONELT Lite levende Går tregt Late Kortsiktig

25 LARVIK S IDENTITETSREGNSKAP BESØKENDE/TURISME EGENSKAPER KONSEKVENSER Mangfold natur, idrett, kunst og kultur Kunst, kultur, den friske grønnsakskommunen, geopark, Heyerdahl byen og Europas største poesipark Sterke lokale merkevarer Tilgjengelighet ift fly, tog, buss, båt og bil Kulturarven (historien) Mangler informasjon og veiledning til besøkende Mangler et attraksjonsfyrtårn som kan besøkes hele året. Dårlig kommunikasjon mellom tilbudene (transport) Kun en sommerkommune mangler aktivitet 12 mnd i året Ingen velkomstinfo eller gode skilt på innfartsårer Byens befolkning er ennå for passive i bruk av nye tilbud, I Larvik er det mange aktiviteter å velge mellom Mange nye gode og relevante tilbud for mange målgrupper Mange elementer rundt Larvik er kjente og attraktive Blir oppdatert på det siste innen kultur og kunnskap Mangler kunnskap om hva som skjer i Larvik Må kjøre bil til alt Vanskelig å finne info og orientere seg Ikke så mange tilbud ennå for barnefamilier IDENTITET OMDØMME Jordnær Litt Ludvig (farli de der ) Menneskeorientert Trange bukser Trygg Sjenert og usminket Samarbeidsvillig Skeptisk Positiv Kritisk til det nye Naturlig, er seg selv Lite tolerent Foroverlent Dynamisk PERSONLIGHET Blir Glad og lykkelig Får de Nære opplevelser Kommer i stemning Blir mer Motivert her Kjenner meg Trygg Får mange Gode minner EMOSJONELT Irritert Kjedesomhet Søndagsgjesp Lite urban

26 Hva sier den åpne publikumsundersøkelsen som KJENNETEGNER Larvik? Aldri Bodd i Larvik: Atmosfæren og det folkelige Roen og stillheten Beliggenheten Spa, Farris og sjøfronten Fine bakker, men kjedelig by Stavern er en fantastisk sommerby, men så? Flyttet ut fra Larvik: En kommune i utvikling Naturen, Bøkeskog, Farris Thor Heyerdahl Belligenheten Spennende og fremtidsrettet Lite å finne på utenom sommeren Lite tilbud i sentrum Hvor er egentlig sentrum i Larvik? Flyttet til Larvik siste 5 år: Flott kommune med enormt mangfold Stemningen og alt det nye som er kommet Ro og hus med hage Beliggenheten Menneskene, her føler du deg hjemme Stavern og naturen Lite kafeer Mangler litt trøkk hele året Alltid Bodd her Larvik har Alt Mangfoldet er stort Menneskene og samholdet Vi er i utvikling Ennå for mange sofasittere Indre havn er blitt fin, men hva nå? Sentrum for dårlig

27 LARVIK: IDENTITETSBUDSJETT POSITIVE FREMTIDIGE FELLESNEVNERE Fakta + Lojal, stabil og attraktiv arbeidskraft med korte pendleravstander Mangfold i fritidsaktiviteter og natur Unik beliggenhet med havet, strender og innlandsnatur tett på Skolesatsning, kulturmangfold, Heyerdahl verdier og poesipark Sterke lokale merkevarer (Farris, FB, Bøkeskogen, Stavern, Ula) Midtpunktet mellom Telemark og Vestfold Kulturarven som er unik med sin historiske rolle for Norge En av de mest servicevennlig kommuner i Norge Godt samarbeidsklima Fordeler Lav terskel for å etablere seg i Larvik God forutsigbarhet for næringsetablerende Kompetanse er tilgjengelig og varig Tilgang til stort marked, både kunder og jobber Økt valgfrihet Bedre økonomi og en tryggere hverdag Kan bruke mer tid med familie og på fritidsaktiviteter Blir oppdatert på det siste innen kultur, kunst, samfunn Skjer mye nytt og du er her det skjer Identitet Omdømme +70 Personlighet + Følelser + Offensiv og dynamisk. Ekte og jordnær. Samarbeidsvillig. Gjestfri og raus. Føler Frihet Føler meg Ivaretatt Er Trygg Føler meg Moderne Er Stolt over valget

28 6. Konklusjoner og betraktninger Hva forteller workshops, undersøkelsene, analysene og kildematerialet oss?

29 Seks betraktninger om identiteten til Larvik kommune idag 1. Larvik s identitet kjennetegnes i dag av en meget tradisjonsrik og folkelig kommune hvor engasjementet og stoltheten er meget sterk utifra Larviks historie, siste fem års utvikling og hva som er lansert av nyheter (bygg, vei, samarbeide) siste år. 2. Det er ingenting som tyder på at identiteten til Larvik som en bykommune er sterk og samlende ovenfor innbyggere slik nåværende bysentrum, handel og bosammensetning er fordelt rundt i kommunen. Larvik kommune består av to byer; Stavern by og Larvik by og en sentrumskjerne i Larvik kommune mangler en tydelig identitet og har ingen klar urban profil blant innbyggerne. 3. Det er en styrke for Larvik Kommune at identiteten til nærområder i kommunen som eksempelvis Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Verningen, Ula, Halsen, Langestrand og Tjølling står sterkt med et stort lokalt engasjement. Dette er med på å bygge en merkevarestolthet blant alle innbyggere utenfor sentrumskjernen. Utfordringen med dette er å posisjonere Larvik som en forutsigbar og planmessig merkevare både som attraktiv by og en spennende kommune. Mange lokale interesser rundt i kommunen gjør at Larvik kan fremstå noe differensiert med sterke lokale følelser og mangel på et tydelig fellesskap (likt eierskap). Dette til tross for at Larvik i de senere år har blomstret. Derfor er arealplaner, byutviklingsplaner og kommunens handlingsplan samfunnsdel viktige bidragsytere til at Larvik fremstår som en helhetlig og tydelig kommune, by og samfunn. 4. Næringslivet i kommunen er den delen av Larvik hvor eierskapet er mest samlende om Larvik som en felles bykommune, og som skiller lite mellom forskjellen på byutvikling og kommunal utvikling rundt om i nærområdene. Næringslivet i Larvik har i de senere utviklet et stort nettverk med godt samarbeide og dialog mellom næringsinteresser og kommunale interesser. Dette er med på å samle alle lokale tilbud og attraksjoner sammen til en helhet for kommunen. 5. Når vi ser på Larvik som Vestfolds største kommune med sin kulturarv som Norges fødested, første bosted, opphavet til den nyere norske industrielle revolusjonen og innføring av grevskapet i Norge, er Larviks opprinnelige identitet egentlig helt unik i et historisk perspektiv. Dette potensialet er ikke utnyttet og kan være en spire til noe større. 6. Larviks fremtidige identitet bør defineres samlende for hele kommunen med alle de unike egenskapene som finnes i lokalmiljøene og gjennom den historikken Larvik har. Kommunens omdømme påvirkes av hva Larviks identitet faktisk er. Derfor må den fremtidige posisjoneringen bygges like mye på hva fremtidens innbyggere, næringsliv og besøkende krever for å bo, leve og jobbe i en attraktiv kommune.

30 10 foreløpige konklusjoner: 1. Larvik har mange unike strenger å spille på når mangfoldet sees i en sammenheng, når tilbudene og produktene pakketeres i en helhet og gjøres unik for befolkningsvekst, næringsvekst og vekst innenfor opplevelsesøkonomien (arrangementsturisme). 2. Utdanning, boforhold og skolesatsning blir viktig fremover som drivere både for befolkningsøkning og næringsvekst. Satsning på skole og en mer levende by er avgjørende drivere for vekst i antall innflyttere. 3. Boligtilgang og profilen på boligsammensetningen i dag (hybler, billige moderne rekkehus, utleiemarkedet) er viktig for Larvik for å tiltrekke seg flere mennesker. 4. Kravene til urbanisering (steds-og byutvikling) i kommuner nært opp til storbyene øker for at unge mennesker og unge barnefamilier med utdanning og kunnskap skal flytte på seg. Jobbmangfold, kulturliv, uteliv, restauranttilbud, åpenhet og et aktivt dialogsamfunn (se meg hør meg) er viktige faktorer. 5. Oslo er et attraktivt rekrutteringsmarked for befolkningsvekst fordi mange av de unike elementer som Larvik har som fortrinn passer godt med trendene innenfor livskvalitet og en mer fritidsorientert livsstil. Dette har en høy pris (levekostnad) i eksempelvis Oslo og omegn (pressområdene).

31 10 foreløpige konklusjoner: 6. Mobiliteten til mennesker øker med ny teknologi og endrede rammebetingelser knyttet til jobbfleksibilitet, permisjoner, etterutdanning og velferdsordninger. Dette gjør oss mer flyttevillige. 7. Markedsmulighetene for næringsetableringer utenfor pressområder og flytting av bedrifter eller underavdelinger til mer kostnadseffektive områder øker som en konsekvens av mobilitet. Dette påvirkes i sterk grad av hvordan kommuners beliggenhet er i forhold til nærheten til markedet og kvalifisert arbeidskraft. 8. Vi søker i større grad flere nye og unike opplevelser på vår fritid. Steder som både kan tilby multiopplevelser og arrangementsturisme for barn, ungdom og voksne sammen øker i volum. 9. Å ha tydelige næringsklynger med et kompetansefellesskap er omtalt som en avgjørende driver fra NHO, byutviklere og forskningsmiljøer for å utvikle flere arbeidsplasser og næringsetableringer. Det krever en tydelig definisjon av hvilke klynger og næringsprofil Larvik skal satse målbevist på, og hvilken rolle Larvik kan ta i Vestfoldregionen. 10. Ifølge SSB, Statistisk Sentralbyrå peker hovedstrømmene av flytting i Norge mellom landsdelene mot Osloregionen, men fra Osloregionen peker flyttestrømmen kun en vei og det er mot Vestfold.

32

33 Hva vil fremover kjennetegne kommuner som oppleves som attraktive? 1. Tilflyttere, besøkende og nye næringsetablerere som blir ivaretatt og ønsket velkommen med et ekte engasjement. 2. De som kan tilby et mangfold av opplevelser som gir en unik følelse av valgfrihet. 3. Ett stort og spennende arbeids- og kundemarked er kort unna. 4. Trygge og gode boforhold med et bevisst forhold til integrering og toleranse. 5. Stor satsning på skole, livskvalitet og kultur 6. Et høyt servicenivå og et godt samarbeidsklima mellom innbyggere, næringsliv, kommune og lokal politikere. 7. En kommune som er opptatt av utvikling, kunnskap og dialog med alle. 8. Et sted å leve, jobbe og bo hvor du får mer tid (din emosjonelle opplevelse) og allikevel har nærhet til alt!

34 7. Målgruppe- og driverbeskrivelse Hvilke målgrupper bør Larvik satse på og hva vil drive de til kommunen?

35 MÅLGRUPPEDEFINISJON INNBYGGERE & TILFLYTTING MÅLGRUPPEBSKRIVELSE Anbefalte fokus VIKTIGE DRIVERE FOR FLYTTING I MÅLGRUPPEN SUKSESSFAKTORER VIKTIGE BUDSKAP 1. Primær: Barnefamilier, som bor i pressområder i og rundt Oslo. Har småbarn. Ferdig med utdannelse. Vurderer løpende hvor de skal etablere seg med familien. Medium husstandsinntekt. 2. Sekundær: Utflyttere fra Larvik og i regionen (født/oppvekst) som er i posisjon og vurderer å flytte tilbake til Vestfold/Grenland Problem: For høyt kostnadsnivå i pressområder i etableringsfasen Problem: Usikker på om det er der barna skal vokse opp Problem: Har for liten plass og hverdagslogistikken er krevende. Driver 1: Et godt arbeidsmarked i nærheten av bosted Driver 2: Fremtidsrettede og attraktive boliger Driver 3: Gode skoler med gode lærere Driver 4: Mer plass, mer tid, renere luft og gode fritidstilbud Driver 5: Grad av urbanitet med et aktivt bymiljø, cafeer og uteliv 1. Tilgangen på et stort arbeidsmarked må være på plass 2. Godt tilbud på rimelige og varierte boliger som ivaretar fremtidskrav 3. Skoletilbudet og kvaliteten på lærere er avgjørende 4. Tilgang på urbane kvaliteter (kultur, natur, sentrumstilbud, opplevelser) - Sveitservillaen med eplehage til 1/3 av prisen - Satsning på skole, læringskvalitet og kunnskap - Få mer tid til familien og deg selv - Nærhet til alt (jobb, by, fritidstilbud til barna & foreldre, natur og familien)

36 MÅLGRUPPEDEFINISJON NÆRINGSLIV & ETABLERINGER MÅLGRUPPEBSKRIVELSE Anbefalt fokus VIKTIGE DRIVERE FOR VEKST I NÆRING & NYETABLERINGER 1. Bransjespesifikke; Eks; Logistikkbedrifter/virksomheter rettet mot transport (spedisjon) hvor Søndre Vestfold er et tyngdepunkt (jernbane, havn, fly, vei, kompetanse) 2. Virksomheter som får en rasjonell gevinst ved å samle seg i Larvik for å betjene Grenland og Vestfold eller et stormarked på mennesker. 3. Gründere nye bedrifter med potensialet Problem: For høye driftskostnader med dagens lokalisering Problem: For liten effektivitet og rasjonalitet Problem: Skal starte ny virksomhet eller utvide, men vet ikke hvor Driver 1: Vil leve, bo og jobbe med nærhet til alt Driver 2: Åpenbare bedriftsøkonomiske gevinster ved å flytte Driver 3: Økt markeds- og kompetanse tilgang Driver 4: Livsstilsgründeren etablerer virksomhet der jeg bor/vil bo. SUKSESSFAKTORER 1. Økt stordriftsfordel og bedre økonomi (kostnadstilpasninger) 2. Tilgang på varig lojal arbeidskraft og kompetanse 3. Enkle og fordelaktige etableringstilbud 4. Rask kommunal saksbehandling og regulering 5. Ha en tydelige næringsklynge tydelig Fyrtårn eller kompetansemiljøer. VIKTIGE BUDSKAP - Beliggenhet (midtpunkt) -Tilgjengelighet på attraktive arealer - Botilbud og livskvalitet - Tilgjengelighet til marked og arbeidskraft - Etableringsgevinster (leiekost, lønn, transport, drift) - Få økt oppmerksomhet og bli bedre ivaretatt - Service og Samarbeide

37 MÅLGRUPPEDEFINISJON BESØKENDE & TURISME MÅLGRUPPEFOKUS Anbefalt fokus (fra Opplev Larvik) VIKTIGE DRIVERE FOR BESØKENDE & TURISTER SUKSESSFAKTORER VIKTIGE BUDSKAP 1. Familier med barn i aktiv alder som søker opplevelser hele året. 2. Personer og familier som søker ferieturisme og arrangementsturisme Østlandet 3. Kortferiemarkedet helårs weekendmålgruppen Østlandet Problem: Finner ikke noe som passer oss eller meg Problem: Mange tilbud, men har ikke råd til alt. Problem: Dårlig informasjon og oversikt. Driver 1: Unike opplevelser som passer for hele familien Driver 2: Klima, service og tilgjengeligheten på gode restauranttilbud tilgjengelighet informasjon på nett Driver 3: Skreddersydde Weekend & Ferietilbud aktiv livsstil Driver 4: Attraksjoner som fanger personlige interesser og hobby Driver 5: Gjøre nære ting med familie, venner og venniner som skaper varige minner. 1. Aktivitet og tilbud gjennom hele året som leverer på driverne, ikke bare om sommeren, og med en sunn opplevelsesøkonomi for tilbyderne. 2. Et tydelig fyrtårn som kan trekke folk hele året og som gjør Larvik mer tydelig og kjent innenfor målgruppen 3. Utstrakt samarbeide mellom aktørene og fokus på de store samlende aktivitetene (lokalt samarbeide får å konkurrere utad) - Opplevelser kan gjøre noe for deg som menneske - Produktene de som skaper varige minner og inntrykk. - Variasjonen og Mangfoldet som er unikt - Konkrete arrangement som møter et behov (fans)

38 8. Anbefalt posisjonering og felles retning Hva skal Larvik assosieres med i fremtiden som posisjonerer oss dit vi vil?

39 VI HAR BASERT PÅ DETTE DEFINERT TRE FELLESNEVNERE SOM SKAL KJENNETEGNE LARVIK, DET VI STÅR FOR OG HVORFOR VI SKAL BLI VALGT!

40 FELLESNEVNERNE ER HER DET SKJER NÅ OG I FREMTIDEN. En kommune i utvikling og i fremgang med ubegrensede muligheter = LARVIK SAMARBEIDSKULTUR. Engasjement, åpenhet, dialog og service = LARVIK LIVSKVALITET. Midtpunktet med nærhet til alt, satsning på skole og kunnskap. Det moderne og innholdsrike liv = LARVIK

41 VI SKAL POSISJONERE OSS GJENNOM Å SKAPE TYDELIGE ASSOSIASJONER TIL LARVIK MED DET SOM BETYR NOE! DER DET SKJER. = DET VI GJØR SAMARBEIDSKULTUR. = SLIK VI ER LIVSKVALITET. = DET VI TILBYR

42 DEN STRATEGISKE POSISJONEN VI SKAL TA I FOLKS HODE DER DET SKJER

43 VI SKAL UNDERBYGGE DETTE MED LIVSKVALITET SAMARBEIDSKULTUR

44 Strategi = ta konsekvenser av en valgt retning og levere på det som driver retningen fremover mot ønskede resultater. drivere for å bli assosiert med Livskvalitet 1. STORT ARBEIDSMARKED 2. ATTRAKTIVE BOFORHOLD 3. SATSNING PÅ SKOLE OG LÆRERE 4. MANGFOLD I OPPLEVELSER MER TID drivere for å bli assosiert med Samarbeidskultur 1. SERVICE 2. ÅPENHET 3. DIALOG 4. SAMARBEIDE

45 Gevinster EN TYDELIG POSISJON Gevinster 1 Vi blir tydelige på hvem vi er og hva vi står for sammen 2 Vi assosieres med livskvalitet og det fremtidsrettede 3 Vi oppfattes som drivende i regionen fordi vi beviser at vi vil mest. Vi etablerer Larviksregionen som sentrum av Vestfold/Telemark. 4 Vi øker stoltheten blant innbyggerne og får ambassadører 5 Vi øker sannsynligheten for å bli valgt. Mennesker tiltrekkes av aktivitet og utvikling. MENNESKER TILTREKKES AV DER DET SKJER!

46 DER DET SKJER

47 9. Bevisførsel Hvordan kan vi bevise at det er realistisk å skape de assosiasjoner vi ønsker og ta en tydelig posisjon?

48 Kan vi bevise det allerede idag? DER DET SKJER SAMARBEIDSKULTUR LIVSKVALITET Beviser: Nye 10 mrd investert siste 5 år Ny Kultursatsning og kulturskole med 3500 barn Nye flotte bygg som Bølgen, Arena, og Farris Bad Nye høyskole tilbud med størst vekst i nye studieplasser i Vestfold Nye Politihøyskolens avdeling Stavern Ny Thor Heyerdahl videregående skole. Kulturarven Kaupang, Pauler og Hammerdalen Nye Colorline havn og skip Ny Ikea etableringen Nye og attraktive næringsarealer (Ringdalskogen, Sjøparken, Hammerdalen og Yttersjø) Sommerbyen og showbyen Stavern Ett bysentrum i utvikling (Amfi, Grandkvartalet) Vestfolds største Gründersatsning Nye kulturtilbud, arrangementer og konserter med nytt kulturhus og flere konsertarenaer. Nye aktiviteter og familiepark, klatrepark og fotball SFO. Beviser: Vestfolds største kommune med et mangfold som krever samhandling mellom viktige lokalsamfunn, industri, eiendomsutvikling, jordbruk, turisme og to profilerte byer. Branding Larvik og den positive endringen som har skjedd i befolkningens holdninger FNL, LINK, Opplev Larvik, MINTAgruppen Norsk-Skolen (langt fremme på integrering) LHK Larvik Håndballklubb Servicekontoret i kommunen (servicepris) Verdiskapningsprosjektet i Hammerdalen Næringsforening Stavern-Larvik (aktiv og engasjert) Dugnadsånd i Indre havn Dugnadsånd; rengjøring av Innfartsårene Åpenhet for innvandring (mottak) Beviser: Hytta til metrologisk Institutt (klima) i Stavern Horisonten, flest soldager i Norge 50 sandstrender med mer enn 50 m lengde Blått flagg kvalitet på vannet i indre havn Skolesatsning Full barnehagedekning Rask tiltgang på mennesker og midtpunkt Vestfold-Grenland (tid) Lave Boligpriser Kombinasjonen og nærheten til hav, ferskvann, natur (Bøkeskog) og innland Mangfold i kulturtilbud og idrett Europas største Poesipark Bølgen Farris Bad Arena Larvik (LHK) Stavern sommerby Stort Kunstnermiljø Moderne næringsbygg (Yttersjø, Sjøparken, Hammerdalen) Sunn mat Norges grønnsakshage Kjente personligheter som underbygger livskvalitet (Idrett, kultur, forskning)

49 Kan vi kommunisere posisjonen med troverdighet? DER DET SKJER SAMARBEIDSKULTUR LIVSKVALITET Identiteten: Identiteten: Identiteten: Larvik er en kommune i utvikling med ubegrensede muligheter. Det er her det skjer. Det var også i Larvik at det første som skjedde her i landet fant sted. Det var i Larvik Norge ble oppdaget og det var her det første bostedet ble etablert. I dag er Norge verdens beste land å bo i. Det er vår unike kulturarv. Så hva med fremtiden? Fremtiden er å velge å bo der det skjer og der ting starter. Larvik der det skjer. I Larvik har vi fått det til. Det trodde ikke mange for noen år siden, men gjennom samarbeide, dialog og åpenhet har vi lykkes i å utvikle kommunen. En fantastisk samarbeidskultur står i sentrum for vår utvikling. Det er vi blitt gode på. Men vi kan alltid bli bedre. Derfor skal evnen til å samarbeide være vår styrke inn i fremtiden. Larvik der det skjer. I Larvik har du nærhet til alt. Jobb, kunder, skole, kultur, saltvann, ferskvann, natur, hovedstad og gode venner. Vi har en helt unik beliggenhet som midtpunktet mellom store Grenland og mektige Vestfold. Her går havet, horisonten, og naturen hånd i hånd. Selv døgnet går ikke så fort her. En bedre plass, et renere klima og en helt unik livskvalitet får du ikke andre steder. Larvik der det skjer.

50 Kan vi levere på det? DER DET SKJER SAMARBEIDSKULTUR LIVSKVALITET Konsekvenser: Konsekvenser: Konsekvenser: 1. Ja. Vi må fortsette å være den vi er med våre verdier og vår historie. 2. Ja. Vi må fortsatt bevise at vi er i utvikling og vekst, og kommunisere det utad. 3. Ja, men vi må underbygge posisjonen og få flere arrangementer gjennom hele året. 4. Ja, men vi må øke bevisstheten til alle innbyggere, involvere de, begeistre de og få de til å bruke tilbudene mer. 5. Ja, men vi må få opp et nytt fyrtårn som er med på å tydeliggjøre at det er i Larvik det skjer, og som gjør at vi blir kjent for noe konkret. Vi trenger en attraktivitet som gjør at folk kan komme hit 365 dager i året (Heyerdahl senter, opplevelsessenter?) 1. Ja. Det vi sier må være ekte og stemme med kulturen. 2. Ja. Vi må videreføre den gode dialog mellom kommune og næringsliv og lage flere arenaer for dialog med befolkningen. 3. Ja, men denne dialogen må ende ut i konkrete aktiviteter som involverer og engasjerer mange. 4. Ja, men vi må videreutvikle ressursene sammen med de som kommer til Larvik med høy grad av kvalitet og service slik at de blir tatt imot på en god måte (næringsliv, besøkende, tilflytning) 1. Ja. Vi må bli gode på å vise hvor stort arbeidsmarkedet er utifra Larvik, og pakketere kombinasjonen av det vi har som det unike. Beliggenhet+natur+horisont+ alle våre tilbud. 2. Ja. Vi må mene noe med skolesatsning og definere et ambisjonsnivå som kan kommuniseres ut med troverdighet. 3. Ja, men vi må ha en boligprofil og et bedre boligtilbud på sikt som er tilpasset målgruppene som vi vil skal komme. 4. Ja, men vi må definere tydelig hvor i kommunen det urbane liv skal vokse frem for å tilfredsstille fremtidens krav til livskvalitet. 5. Ja, men kravene til moderne livskvalitet må danne grunnlaget for en for en gradvis urbanisering av kommunen. 6. Ja, men vi må levere kvalitet i alle ledd og ha et aktivt forhold til hva livskvalitet er.

51 10. Hva nå 1 kort sikt Hvilke tiltak er viktig å prioritere nå?

52 Næringsliv Befolkning Besøkende Tiltak: 1. Etablere egen næringsportal elektronisk og lage 2. Mobilisere næringslivet gjennom en fast årlig næringskonferanse 3. Logistikksatsning for å skape nye arbeidsplasser og knutepunkt. 4. Produsere nytt kommunikasjonsmateriell tilgjengelig for alle med fokus på felles posisjon 5. Utarbeide en PR plan for økt redaksjonell omtale Hva gjør vi NÅ for å få felles plattform levende? Kort sikt: Tiltak: 1. Lage og lage en intern portal for å markedsføre Agenda Larvik prosjektet. 2. Utarbeide tre konkrete brosjyrer som tydeliggjør hvordan Agenda larvik skal brukes, næringsbrosjyre og Larvik; der det skjer. 3. Involvere befolkningen i prosessen gjennom dialog og åpenhet, gjennom diskusjoner og tema. 4. Etablere et lojalitetsprogram for unge utflyttere. 5. Lage en målrettet markedsplan for å tiltrekke oss barne- familiemålgruppe i Oslo Tiltak: 1. Lage 2. Lansere som loser deg inn på 3. MINTA gruppen samlet om å maksimere aktivitet. 4. Moderne tilpasset informasjon for turister er under utvikling. 5. Ta imot nye høyskolestudenter på en unik måte 6. Pakketering av produkter (Opplevelser+Overnatting +Arr)

53 11. Hva nå 1 mellomlang sikt Hva bør gjøres fremover for å mobilisere til en mer langsiktig forutsigbar handling

54 Hva bør gjøres på mellomlang sikt 1. Mobilisere og forankre prosjektet Larvik Agenda i de rette fora for å skape eierskap. 1. Møter, diskusjoner og innsikt 2. Skape tro på en felles retning og definere hva som må til for å levere 1. Involvere alle sentrale i kommuneadministrasjonen, næringsforeningen og andre viktige ressurser for å definere de konkrete utfordringene som er i dag for å levere på retningen (ta konsekvenser og valg) 3. Gjøre de rette valg samles om en konkret vekststrategi som sikrer økte inntekter, økt tilflytning, næring og besøkende. 1. Definere noen konkrete prosjekter i rett fora og med riktig timing som kan føre til endring i riktig retning. Sikre at Prosjekt Agenda Larvik blir implementert! 2. Involvere og skape bredt eierskap (faglig, blant befolkning og politikerne) til prosjektene og bevise at samarbeidskultur og der det skjer ikke bare er fine ord. Make it happen! 3. Velge ut noen konkrete relevante prosjekter med mandater og budsjetter som både ivaretar kommunens strategi (samfunnsplan, strategisk plan, næringsplan), og er drivende for anbefalingen i prosjektet. 4. Implementere prosjekter med tiltak som en naturlig arbeidsstrøm og prosess der det trengs 1. Ressursallokering med tiltaksplaner og målstyring

55 Innspill til fokus mellomlangsikt: Walk the talk: Prosjekt. VEKSTSTRATEGI LARVIK HVILKE PROSJEKTER ELLER SAMLENDE TILTAK BØR VURDERES PÅ MELLOMLANG SIKT FOR Å LEVERE PÅ MÅLGRUPPENES DRIVERE OG SAMTIDIG IVARETA STRATEGISKE MULIGHETER OG BEGRENSNINGER Prosjekttiltak 1 Attraktivitetsskolen Prosjekttiltak 2 Urbanisering den levende by Prosjekttiltak 3 Dialog og service Prosjekttiltak 4 Ny næring Prosjekttiltak 5 Der det skjer- OppLev Larvik 365 Larvik Kommune strategidokument Kommuneplanens samfunnsdel 2020 Næringsplan for Larvik Handlingsplan for Opplev Larvik Arealplan for Larvik

56 Hva bør være på plass for å investere i attraktivitet og gradvis få målgruppene til å velge Larvik Kommune: Vinne nettet! Etablere en felles nettstrategi som sikrer at Larvik.no blir hovedinngangen til Larvik uavhengig av målgruppe. Portalstrategi og nettstruktur. Hva skal være hovedkanalen inn til Larvik? Digitalisert responssenter for besøkende, befolkning Definere logisk infomasjonsarkitektur Filmer, bilder, selgende tekster som posisjonerer kommunen og bygger Larvik som merkevare Aktiv bruk og kobling til sosiale medier (Facebook, Twitter) Database håndtering CRM (dialog med alle utflyttere, interessenter og partnere) Synliggjør hva vi skal bli kjent for umiddelbart! QuickWins i produksjon; 1. Guidelines for bruk av Agenda Larvik 2. Ny LINK brosjyre for å selge Larvik med nye guidelines 3. Ny Larviksbrosjyre som posisjonere larvik og skaper de assosiasjoner Agenda larvik prosjektet har konkludert 4. Multimediepresentasjoner av overnevnte i bilde, presentasjon- og filmformat Lag noen kampanjer på nettet og kom i gang med å få oppmerksomhet: Kampanjeideer Lag jobbattraksjonen med Larviksregionen i sentrum for Vestfold & Grenland. Lag jobbapsen på mobilen og organiser en jobbportal / aggregator rolle. Lag boligattraksjonen som viser hvor billig boliger er i Larvik når Larviksregionen er etablert som sentrum V/G, sammenlign sammen med eiendomsbransjen hva en bolig koster i Larvik vs Bygdøy, Grünerløkka etc. Gå inn på larvik.no og registrer deg. Vi gir deg en egen mobil aps push av boligtilbud Lag skoleambisjonen og Larviksmodellen som omfatter vgs, grunnskolen, kulturskolen og norsk skolen. Lage Larviksskolen; attraktivitetsskolen. Gå inn på larvik.no og se hvordan vi satser på skole fra morgen til kveld. Ambisjon og modell Lag urbaniseringsprosjektet som viser hvordan byen skal bli mer urban med tiltak og med symboleffekter. Spill inn kulturprogrammet, spill inn enkelttiltak, studenter, cafe miljøø, urgan søndag etc. Urbaniseringsplanen med tiltak.

57 12. Forslag til videre arbeide Hvordan forankre arbeidet, retningen og skape eierskap med alle berørte parter?

58 Videre arbeide 1. Involvering og mobilisering gjennom dialog og møter. 2. Synliggjøre posisjonerende tiltak raskt med konkrete leveranser fra LINK. 3. Walk the talk synliggjør bevisene på tvers med noen konkrete prosjekttiltak som beviser at dette ikke bare er ord, men handling i praksis. 4. Involvere, begeistre og engajsere innbyggerne 5. Definere en felles ambisjon og satsningsområder som svarer opp mulighetsrommet i samhandling med kommune og næringsforeningen/link. 6. Lag en prosess som ivaretar nødvendige involveringer og beslutningsfora, men som samtidig opprettholder trykket oppe.

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme?

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme? Agenda 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme? Mål Gi økt lyst til å bruke omdømmebygging som virkemiddel for å nå overordnede mål Hva er omdømme?

Detaljer

nært og naturlig Kommunikasjonsstrategi 2013 2017

nært og naturlig Kommunikasjonsstrategi 2013 2017 nært og naturlig Kommunikasjonsstrategi 2013 2017 Vedtatt av styringsgruppa 3.september 2013 Innhold 1. Bakgrunn 2. Nå-situasjon 3. Mål 4. Målgrupper 5. Kommunikasjonsprinsipper 6. Strategiske valg 7.

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng

Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng Kom muni kasjon spl attform : Iverksetti ng 12.02.2016 Innhold Kort innledning... 3 Ulike faser... 4 Målsettinger for prosjektet... 4 Visjon... 6 Prosess og modell... 6 Leveransemål:... 7 Effektmål:...

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Hand out fra kontaktmøte med næringslivet 14.10.2014

Hand out fra kontaktmøte med næringslivet 14.10.2014 Hand out fra kontaktmøte med næringslivet 14.10.2014 HÆGEBOSTAD KOMMUNE Saman om ei positiv utvikling Skape stolthet, engasjement og resultater «Vivil Hægebostad» skal ha som ambisjon å bli en referanseprosess

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007

Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007 Vrådalskonferansen 30.-31. oktober 2007 ViG presenterer: 1. Visjonsvideo 2013 (kort versjon) 2. Status og hovedinnhold Strategisk Næringsplan for Grenland 2008-2011 3. Status profileringsprogram for Grenland

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger Utfordringene: Turistene vet for lite om museenes tema og innhold! Kulturproduktene er ikke tilrettelagt ift. markedets behov Turistene

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Company Name LINK LARVIK A/S STRATEGIPLAN LINK LARVIK

Company Name LINK LARVIK A/S STRATEGIPLAN LINK LARVIK Company Name A/S STRATEGIPLAN INNHOLDS FORTEGNELSE 1. INNLEDNING 4 2. DAGENS SITUASJON FOR LARVIK 5 3. MÅL 6 4. STRATEGI 7 5. TILTAK 8 Område 1 Lokale virksomheter 8 Område 2 - Gründere/ nyetablerere 10

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025 Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Status og utfordringer Status Mellomstor kommune med 7500 innbyggere Har hatt liten eller ingen befolkningsvekst etter 2000 Har

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-17

HANDLINGSPLAN 2015-17 HANDLINGSPLAN 2015-17 1. HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan omfatter disse elementene: - Visjon, som gjelder i et tidsperspektiv mot 2030. - Hovedmål - med delmål og måleindikatorer,

Detaljer

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 LIF VISJON: Breddeklubb med ambisjoner LIF AMBISJON 2013: Ny LIF-modell definert og forankret I hele klubben LIF STRATEGISKE INITIATIVER Skape en sterk klubbkultur

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet, 3. juni 2014 Øyvind Såtvedt

Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet, 3. juni 2014 Øyvind Såtvedt Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet, 3. juni 2014 Øyvind Såtvedt Formålet med samarbeidsalliansen Styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. 2 Osloregionen

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET

Konkrete tiltak: BOLYSTPROSJEKTET Erfaringer fra prosjektet Velkommen til oss.(bare bygd på noen få personers innspill) Mange gode ideer og satsningsområder Ikke blitt så høyt prioritert/dårlig forankring i ledelsen. Mange av de gamle

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Svelvik en attraktiv perle

Svelvik en attraktiv perle Temamøter Det ble arrangert fire temamøter i kommuneplanens høringsperiode; 1. Svelvik en attraktiv perle 2. God oppvekst i Svelvik 3. God alderdom i Svelvik 4. Vekst og gode bomiljøer Hovedmålet med temamøtene

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

1.4 Markedsorientering

1.4 Markedsorientering 1.4 Markedsorientering Målsetting med modulen: Merkevaremodellen 1. Opprinnelse En markedsorientert bedrift er opptatt av å produsere det den kan selge (og mindre opptatt av å selge det den kan produsere)

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer