Oppgave i reproduksjon av vindu Bryggerhuset på Smertu gård i Hobøl

Transkript

1 [Velg dato] Oppgave i reproduksjon av vindu Bryggerhuset på Smertu gård i Hobøl tja

2 Oppgave i reproduksjon av vindu Bryggerhuset på Smertu gård i Hobøl INNHOLD - Oppgavebeskrivelse - Opplysning om eiendommen Smertu - Bilder og detaljer av originalvinduet - Dokumentasjonsarbeider - Dokumentasjon på utførelse av kopi. - Tegninger - Vedlegg 1

3 Oppgavebeskrivelse: Oppgave i BYG804T-X Vinduer i bygningsvernet, historie og kulturminners rettsstilling. tja "Finn et vindu fra en fredet eller verneverdig bygg, og lag en eksakt kopi, samt dokumentasjon og opptegning, slikt at andre og kan lage en reproduksjon." Prosjektbeskrivelse: I valg av oppgave har jeg tatt utgangspunkt i Smertu gård i Hobøl Kommune (0138), GNR/BNR 90/1. Gården ligger i et gammelt kulturlandskap og har vært drevet sida 1300 tallet. Gården er også anført i Norske gaardnavne som Smortuffue Reg. 42, Bryggerhuset er sefrak registrert av Østfold fylkeskommune 9/9-88 og etterkontrollert/supplert 3/ I registreringsskjemaet antyder fylkesantikvaren at bryggerhuset er oppført 1641 og brukt som bolig for dreng. Bygningen huser også en Ulefoss nr.1 bakerovn i god forfatning. Det er ikke foretatt dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering av bygningen, og vi forutsetter at dette gjøres i nær fremtid da flere fagfolk antyder at bygningen kan være eldre. Smertu gård ligger i et spesielt kulturlandskap hvor de første oppgangsagene i Norge ble etablert på 1500 tallet, og i tillegg ligger eiendommen med nær beliggenhet til fredede Vestre Bråthe hvor låven er datert til Bryggerhuset har 2 av 3 orginale vinduer intakte, hvor det ene vinduet er skiftet ut med en dårlig tilnærming av det originale vinduet ved inngangspartiet. 2

4 Vinduet er antatt laget på gården og satt inn på tidlig 1800 tallet og har trekk fra slutten av klassisismen til Empirestilen Et tidstypisk 2 rams vindu med tre glass i hver ramme. Kvaliteten i den håndverksmessige utførelsen er variabel, og best handverkskvalitet er å finne på de høvlete profilene, mens det er noe mindre forseg gjorte sammenføyninger i inntapping på ramtreet. Det registreres ofte mer forseggjorte utførelser av innvendig sprosser i empirestilen. Rammer og karm på alle sider, samt midtpost har en skrå fals/kant på 8 grader. I dokumentasjonsarbeid av tradisjonshåndverket i Hobøl vil Østfolds nære kulturelle likheter og beliggenhet til Sverige bli bemerket. Grunnet nød i Sverige fikk Østfoldbygdene mye av innvandringen derfra på tallet, også håndverket flyttet på seg, spesielt etter at krav om pass ble opphevet. Vi regner oss som en del av en felles europeisk kulturarv, og også tradisjonshåndverk kommer inn under denne fellesbenevnelsen. 3

5 DETALJER FRA ORIGINALVINDUET: tja Detalj- midtpost. Detalj- karm. Detalj- festing av sprosser med treplugg. Detalj- hulkilprofil av midtpost. 4

6 Detalj- inntappet sprosse i ramtre. Detalj- inntappet sprosse i ramtre. Detalj- ramtre. 8 vinkel på alle sider. Detalj- hjørnejern. 5

7 Detalj- dryppnese lik kledning 30mm tykkelse, skåret på oppgangssag i bygda. Valg av fremgangsmåte i dokumentasjonsarbeidet: Verktøy: profilmål, tommestokk, kniv og justerbar vinkelmål. Dokumentasjonsform: skisseblokk, blyant og foto. - Utarbeidelse av mer detaljerte handskisser etter oppmåling av detaljer på vinduet. - Søk i nye BraArkiv hos Riksantikvaren og utskrift av Cfrak registrering av eiendommen. Fremgangsmåte for produksjon av kopien, forenklet forklart: Tresmie ble etablert hjemme på Borgestad i en halvferdig 100m2 leilighet, og her fikk jeg tatt i bruk en høvelbenk fra tidlig En generell oppdatering av tradisjonsverktøy måtte også til og i tillegg restaurering av gammelt verktøy til bruk for oppgaven. 6

8 Til å begynne med søkte jeg i bygda etter originale høvler fra tidlig 1800 tallet som kunne passe etter målene på vinduet, men til tross for spennende leting var ingen av funnene egnet for oppgaven, så jeg måtte starte oppgaven med å produsere eget verktøy. Høvler kan lages av ulike treslag i både lauvtre og bartre, men til oppgaven har jeg testet ut bøk, eik og gran. Det har vært spennende å teste ut ulike treslag og jeg opplevde ulike kvaliteter med sluttproduktet. Jeg gikk i gang med produksjon av 3 ulike høveltyper. - Profilhøvel med karniss til ramtre. - Okshøvel med fals for karm. - enkel falshøvel til sprosse og ramtre. Produksjon av oks/falshøvel ble til ved gjenbruk av en rubankhøvel i eik, og jeg hadde en 1800 talls markspist høvel som mal. Fra tresmia på Borgestad. Verktøyoppsett for vindumaking. 7

9 Utvalg av høvler brukt til oppgaven: Amerikansk langhøvel, okshøvel med fals, plog, liten hulkil, stor hulkil, simshøvel, falshøvel og skrubb. Utvalg av lockbeitl og hoggjern m.m som jeg brukte. 8

10 Nyinnkjøpt Pax 1776 sag og sikling etter profilmål for tilvirking av karnisshøvel. OPPSTART I TRESMIA PÅ BORGESTAD: - I tresmia gikk jeg i gang med å lage en sikling i stål som ble filt til etter profilmålet som ble tatt av vinduet. Fremgangsmåten med filing var grei og underveis ble siklingen kontrollert opp mot originalen. Sikling av profiler er tidkrevende og krever faktisk litt konsentrasjon, men etter en stund så sitter teknikken der. 1. Mislykket forsøk med høvel i gran grunnet dårlig trekvalitet. Høvelen gikk i oppløsning i profilpartiet når sålen ble varm. 9

11 tja 2. Forsøk gikk bedre og her har jeg bruk bøk fra Larvik. UTFØRELSE AV HØVEL MED KARNISSPROFIL Profilhøvelen ble til ved at jeg skrapet/siklet ut profilen i et stykke bøk, og selve arbeidet med høvelen var tidkrevende og jeg endte opp med 3 ulike varianter før jeg ble tålelig fornøyd med resultatet. Jeg hadde utfordring med å få til et godt resultat på høvlingen av karniss i såpass liten skala (se fig.) De to første høvlene var laget slik at høvling foregikk ved loddrett plassering på emnet, og dette ga ikke et helt riktig resultat. Svaret på problemstillingen var å lage høvelen med en vinkling på 35 grader i sålen og lage stopp kant på begge sidene. Høvelstål fikk jeg ved å skrote et Egil Anton Berg stål, som jeg filte til ved bruk av liten vinkelkutter med spesialskive for herdet stål. Prosessen var tidkrevende og med erfaring fra denne prosessen så vil jeg ikke anbefale stålkvalitet som er overherdet, da dette stålet var nesten umulig å benytte stålfiler til forming av profilen. For å få til en grei profil, måtte jeg varme opp stålet til rødglødende og avkjøle i vaselinolje som holdt romtemperatur. Deretter gikk jeg løs på stålet med filer og til sist bryning og finpuss med lær. UTFØRELSE AV OKSHØVEL MED FALS FOR KARM: Falshøvel til karm ble til ved gjenbruk av en rubank høvel i eik, med en såle av ask. Som mal hadde jeg en markspist okshøvel med fals som jeg fikk satt i ok stand. 10

12 Fremgangsmåten her var å bruke ploghøvel etter mål av bredden på ramtrestykke, for så og høvle spor til riktig dybde. Sålen ble høvlet ned med en gammel amerikansk langhøvel i stål og til sist avrettet med simshøvel. Begge høvlene ble restaurert for oppgaven, men langhøvelen er den eneste kan brukes for profesjonelt bruk. Som en siste finpuss brukte jeg en sikling fra Bacho. Høvelstål som jeg bruker i høvelen er Egil Anton Berg 25 grader for normalt tørket tre og 28 grader til mer harde treslag. Høvelstålet var en renoveringsprosjekt i seg selv. UTFØRELSE AV FALSHØVEL FOR RAMTRE OG SPROSSE: Som mal for oppgaven med å lage falshøvel, brukte jeg en falshøvel i bjørksom ble laget under første samling i bygningsvern på Dovre i Jeg valgte bøk som materiale, men mest for å bli kjent med ulike typer lauvtre til høvelmaking. 11

13 For å sage ut trestykket brukte jeg PAX 1776 sink og klyvsag etter merking med ripmål. Stålet til falshøvelen er smidd av smed i Norge og er av meget høy kvalitet. UTFØRELSE AV VINDU: Jeg startet med å lage et fast ripmål med alle vesentlige målene til vinduet, og til målepunkt ble det brukt stift som ble filt til. 12

14 Jeg har søkt etter kvalitetsmaterialer til oppgaven på flere utsalgssteder, men det er stort sett gran som selges på denne delen av Østlandet. Jeg fikk tak i furu etter en rivingsjobb ved en av skolene i Hobøl som jeg har benyttet til ramtre og karm. Furuen var ikke heller av beste kvalitet og den var for tørr og av sekunda kvalitet og vanskelig å høvle til. Til sprosser og midtpost måtte jeg benytte gran fra Moelven som jeg kjøpe fra Maxbo. Også denne var det mye plunder med og her var ikke grana tørket nok, slik at kvae rant ut av treet. UTFØRELSE AV RAMTRE: 13

15 Stykkene ble saget ut og jeg avrettet og justerte ramtrestykkene med langhøvel og pusshøvel. Ripmålet ble brukt for å merke av hvor jeg skulle sage med bakksagen. 14

16 Jeg høvlet fals med egenprodusert falshøvel, og deretter gikk jeg i gang med å lage profilen med egenprodusert karnisshøvel. For å kunne gjære riktig laget jeg en 45 vinkel på en gjæringskasset i tre. For at dette skulle bli effektivt nok måtte jeg klemme fast ramtreet i gjæringskasseten og etter at gjæring var ferdig måtte jeg finskjære og korrigere med en lockbeitel. Til sprosser brukte jeg gran som jeg merket med fast ripmål og sagde til, og jeg brukte falshøvelen og langhøvelen til denne jobben. 15

17 Vindu ferdig sammensatt og festet med treplugger i hjørner og på hver inntappet sprosse i ramtreet. UTFØRELSE AV KARM: Okshøvelen med fals kom til sin rett her og høvling av karmfals gikk som en lek. 16

18 Merking av karm for sink på 1:6. Til sinkingen brukte jeg bakksag. Sinkmal på bilde. Merking ble gjort med fast sinkmal. Tapping med treklubbe og lockbeitel 10mm. Ferdig resultat av den ene sinken. Midtpost ble utført med 2 forskjellige hulkilhøvler, samt okshøvel med fals. Til siste sagde jeg tapp for innfesting i topp og bunnstykke på karmen. 17

19 tja Sluttproduktet ble ikke et utstillingsvindu, men en god start på en reise inn i den norske bygningshistorien Torstein Jakobsen