Oppsummeringsrapport fra FEED-prosjektets Kartleggingsstudie 2011 OMDØMME OG KOMPETANSEBEHOV: REKRUTTERING FOR FREMTIDENS MATINDUSTRI

Transkript

1 Oppsummeringsrapport fra FEED-prosjektets Kartleggingsstudie 2011 OMDØMME OG KOMPETANSEBEHOV: REKRUTTERING FOR FREMTIDENS MATINDUSTRI

2 Innholdsfortegnelse OM DENNE KARTLEGGINGSSTUDIEN: RAPPORT, GJENNOMFØRING, METODE OG DOKUMENTASJON... 4 Metode og gjennomføring... 5 Rapporter og dokumentasjon OVERORDNEDE HOVEDKONKLUSJONER FRA KARTLEGGINGSSTUDIEN Innrekruttering av fagarbeidere er største utfordringen for fremtidens kompetansebehov Industriell produksjonskompetanse er faget med størst rekrutteringsutfordringer Frafall og mangel på praktisk opplæring er hindre mot dekning av kompetansebehov Kompetansen og prioriteringen i fagopplæringen i utakt med matindustriens behov Matindustrien er aktuell for mange, men har behov for mer relevant omdømme blant unge.. 6 DEFINISJON AV MATINDUSTRIEN SOM BRANSJE, OG BRANSJENS EGET SYN PÅ EGEN FREMTID... 7 Et bredt spekter av yrker og funksjoner krever avgrensning... 7 Bransjen selv har et positiv syn på utviklingen fremover... 8 Bransjen er middels fornøyd med dagens kompetansenivå blant ansatte... 8 UTVIKLINGSTREKK OG FREMTIDSSCENARIER FOR REKRUTTERING AV FAGKOMPETANSE I MATINDUSTRIEN... 9 Det er i beste fall stagnasjon i antall søkere til de mest relevante fag for matindustrien... 9 Derimot er søkningen til fagene innen Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) økende... 9 Reduksjon av frafall bør uansett være Jobb nummer Det er viktige rekrutteringsoppgaver på alle trinn i utdanningsløpet KARTLEGGINGSSTUDIENS FEM HOVEDSPØRSMÅL, SOM BESVARES OG BELYSES I DENNE RAPPORTEN Spørsmålene utgjør hovedstrukturen i denne rapporten Spørsmål 1: Hvilke kompetansebehov har matindustrien de neste 3-8 år Spørsmål 2: Hva er matindustriens omdømme blant unge? Spørsmål 3: Hvordan engasjere og rekruttere unge mennesker inn i matindustrien? Spørsmål 4: Hvordan fungerer samarbeidet skole-næringsliv? Spørsmål 5: Hvilken rolle spiller etter- og videreutdanning? SVAR PÅ SPØRSMÅL 1: HVILKE KOMPETANSEBEHOV HAR MATINDUSTRIEN DE NESTE 3-8 ÅR? Matindustrien må rekruttere 14%-17% flere kandidater innen industrielle og bakerfag Dekning av behovet for lærlinger og fagarbeidere er største kompetanseutfordring Kjøttbransjen er enkeltbransje som sliter mest med å dekke dagens kompetansebehov Tekniske og industrielle fag utgjør det største kompetansegapet for framtiden ANBEFALTE TILTAK FEED Kartleggingsstudien 2

3 SVAR PÅ SPØRSMÅL 2: HVA ER MATINDUSTRIENS OMDØMME BLANT UNGE? Ingen optimal match mellom matindustriens og det som er viktigst for ungdoms valg Matindustrien har et hovedsakelig positivt omdømme blant unge Matindustrien som arbeidsplass og yrkesvei lider under enkelte negative oppfatninger De ansatte i matindustrien tror bransjens omdømme er dårligere enn det er Halvparten av alle unge er i målgruppen for rekruttering ANBEFALTE TILTAK SVAR PÅ SPØRSMÅL 3: HVORDAN ENGASJERE OG REKRUTTERE UNGE TIL MATINDUSTRIEN? Praktisk prøving er det mest effektive og innflytelsesrike tiltak Gode lærere med relevant kompetanse er svært viktig for rekruttering Målrettet innsats i 9. og 10. klasse samt i VG1 er nøkkelpunkter for rekrutteringsinnsats Rekruttering skjer primært via interesse for mat eller for teknologi/ teknikk Informasjon og omdømmebygging er avgjørende for å fjerne (mentale) barrierer ANBEFALTE TILTAK SVAR PÅ SPØRSMÅL 4: HVORDAN FUNGERER SAMARBEIDET MELLOM SKOLE- NÆRINGSLIV? Generelt sett fungerer samarbeidet godt, men med varierende struktur fra sted til sted Samarbeidet er svært ofte personavhengig Engasjerte lærere og praktisk prøving via PTF er sentralt for å styre elevene mot Vg Industriell matproduksjon blir ofte nedprioritert Bedriftshospitering og Lektor II er lite utbredte ordninger ANBEFALTE TILTAK SVAR PÅ SPØRSMÅL 5: HVILKEN ROLLE SPILLER ETTER- OG VIDERE- UTDANNING? Bedriftene blir stadig flinkere til å kartlegge ansattes kompetanse Bedriftene har størst behov for videreutdanning av mellomledere av 3 bedrifter har årlige budsjetter til kompetanseutviklingstiltak ANBEFALTE TILTAK FORKORTELSER BRUKT I RAPPORTEN 35 FEED Kartleggingsstudien 3

4 OM DENNE RAPPORTEN: BAKGRUNNEN OG FORMÅLET MED KARTLEGGINGSSTUDIEN Kort om FEED-prosjektet som oppdragsgiver for studien Kompetansebehovet i matindustrien er bakgrunnen for etableringen av det treårige kompetanseprosjektet ved navn FEED. Prosjektet har som målsetting å styrke matindustriens konkurransekraft og rekrutteringsgrunnlag gjennom kompetanseutvikling og profilering av industrien. Prosjektet eies av NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og støttes med midler fra Landbruks- og Matdepartementet. Referansegruppen i prosjektet utgjøres av tretten referansebedrifter (Tine, Nortura, Mills, Stabburet, Norgesmøllene, Bakers, French Bakery, Toro, Diplom Is, Hennig Olsen, Hoff, Ringnes og Freia). Bakgrunn og formål for kartleggingsstudien For at FEED skal kunne utvikle behovsrettede tiltak innen kompetanse og rekruttering var det behov for å skaffe tilveie nødvendig innsikt i utfordringer og muligheter i matindustrien. Representanter for referansebedriftene og andre aktuelle aktører fra utdanningssektoren, opplæringskontor og relevante rekrutteringsprosjekter ble invitert til en workshop som dannet grunnlaget for kartleggingen. Innsiktsbehovene som ble definert var bransjens kompetanse behov i dag og i fremtiden, ungdoms forhold til, erfaring med og oppfatning av matindustrien som arbeidsplass i dag og i fremtiden, samt bransjens generelle omdømme og attraktivitet blant ungdom. Gjennomføring av studien og utarbeidelse av denne rapporten Denne kartleggingsstudien ble gjennomført våren og sommeren 2011 av analyseselskapet OnLive Research. Ansvarlig hos OnLive Research er Ole Petter Nyhaug. Videre bruk av rapporten og fremdrift i prosjektet Rapporten vil danne grunnlag for tiltak som iverksettes av prosjektet. Kontaktpersoner FEED Cecilie Hänninen Fagsjef T: E-post: cecilie.hanninen@nhoml.no Anne-Grete Haugen Prosjektleder T: E-post: anne-grete.haugen@nhoml.no

5 OM DENNE KARTLEGGINGSSTUDIEN: RAPPORT, GJENNOMFØRING, METODE OG DOKUMENTASJON Metode og gjennomføring Kartleggingsstudien er gjennomført og rapportert av OnLive Research på oppdrag fra FEED-prosjektet. I tabellen under beskrives metoder og gjennomføring for de ulike innsikts- og analyseaktivitetene i dette kartleggingsstudiet. Det er brukt en rekke ulike metoder og aktiviteter for å frembringe et mest mulig komplett grunnlag for å besvare kartleggingsstudiens fem hovedspørsmål. Blant annet data som kan brytes ned på enkeltbransjer innen matindustrien, bedriftsstørrelse og region. Dette kan tilgjengelig gjøres via FEED-prosjektet. Rapporter og dokumentasjon Det finnes utfyllende dokumentasjon fra de gjennomførte aktivitetene som ikke fikk plass i sluttrapporten eller i denne oppsummeringsrapporten. FEED Kartleggingsstudien 5

6 5 OVERORDNEDE HOVEDKONKLUSJONER FRA KARTLEGGINGSSTUDIEN 1. Innrekruttering av fagarbeidere er den største utfordringen for å dekke fremtidens kompetansebehov. Det er utbredt underdekning av lærlinger og til dels fagarbeidere blant matindustriens medlemsbedrifter. Det er nettopp her bransjen selv oppgir at skoen trykker mest hva gjelder fremtidens kompetansebehov, og dermed hvor innsatsen primært bør settes inn. 2. Industriell produksjonskompetanse er faget med størst rekrutteringsutfordringer, i tillegg til kjøttfagene. Denne kartleggingsstudien viser at alt tyder på at industriell matproduksjonskompetanse blir den største utfordringen når det gjelder rekruttering via enkeltfag. Det er også lite som tyder på at denne utfordringen lar seg løse gjennom IMP-faget alene, noe som bør lede til en diskusjon om rekrutteringsveien til den industrielle delen av matindustrien muligens bør gå via den mer populære retningen TIP fremfor Restaurant- og Matfag (RM). Kjøtt-, bakerog meieribransjen ser ut til å være de enkeltbransjer med de størst utfordringer med hensyn til underdekning av faglærte kandidater i dag og i nær fremtid. 3. Frafall og mangel på tilstrekkelig praktisk opplæring er hindre på veien mot dekning av kompetansebehov. Som for mange andre yrkesfag, er frafall et betydelig problem også innen RM-fagene, og elevenes og bransjens ønske om mer praktisk rettet opplæring fremheves som en viktig del av løsningen. Reduksjon av frafall er en helt sentral oppgave for å øke gjennomstrømning og uteksaminering av lærlinger. En mer praktisk fagopplæring fra Vg1 og utover kan hjelpe. 4. Kompetansen og prioriteringen i fagopplæringen ser ut til å være i utakt med matindustriens behov. Bransjen opplever ofte at lærlinger ikke har tilstrekkelig fagkompetanse når de kommer ut i bedrift, og det samme gjelder opplevelsen av lærlingenes arbeidslivskompetanse (realistiske forventninger om krav som stilles). Spesielt industrielle produksjonsfag blir borte i VG1 blant annet fordi overvekten av lærerkompetansen er fra kokk-, servitør- og bakerfag. Det virker å være lite samhandling mellom RM og TIP på skole- og opplæringskontornivå, noe som bør styrkes. Det bør også vektlegges mer individuell oppfølging av enkeltelever som ønsker seg til bransjen. 5. Matindustrien er aktuell for mange, men har behov for å bygge et mer relevant omdømme blant unge. Halvparten av alle unge er i den utvidede målgruppen for rekruttering til matindustrien. Men det er en utfordring at de faktorer bransjen skårer bra på, ikke er de mest relevante for ungdoms valg av yrke. En del oppfatninger som preger unges syn på bransjen bør snus gjennom langsiktig arbeide, samtidig som det også er en del feiloppfatninger som kan la seg rette opp på kort sikt. FEED Kartleggingsstudien 6

7 DEFINISJON AV MATINDUSTRIEN SOM BRANSJE, OG BRANSJENS SYN PÅ EGEN FREMTID Et bredt spekter av yrker og funksjoner krever avgrensning Matindustrien omfatter alt fra håndverksbakeren på hippe Grünerløkka til industribakeren. Fra kjøttskjæreren på regionens slakteri til kundebehandleren i ferskvaredisken. Fra kjemikeren i produktutviklingsavdelingen til maskinoperatøren på fabrikken Avgrensningen i forhold til yrker som vektlegges er gjort slik: Fagarbeidernivå er hvor utfordringene er størst. Ufaglærte og høyere utdannede er sekundære temaer i denne studien. Råvare- og produksjonsrelaterte funksjoner anses som mer relevante for denne studiens formål fremfor tilberedning/ presentasjon. Kokk- og servitørfag vil derfor ikke ha sentral plass i denne studien. Her følger en oversikt over de ulike bransjene innen matindustrien, rangert etter antall ansatte og etter antall bedrifter. Bransjer innen matindustrien rangert etter antall ansatte. Kilde: Mat og Industri Bransjer innen matindustrien rangert etter antall bedrifter. (Dagligvarebutikker og konditori-/ bakeriutsalg uten bakeri er ikke inkludert i tallene for antall bedrifter). Kilde: Mat og Industri FEED Kartleggingsstudien 7

8 For å gjøre omfanget håndterbart, har vi i denne studien konsentrert oss om de bransjer og de yrker og funksjoner som matindustrien selv ved FEED-prosjektet har oppgitt som de viktigste i lys av fremtidens kompetansebehov Avgrensningen i forhold til bransjer som vektlegges er gjort slik: Matindustrien behandles i denne studien under ett, dersom ikke annet oppgis. Det er allikevel rettet noe ekstra fokus i kommentarer og analyser mot noen utvalgte sentrale bransjer. Disse er primært kjøttfag, bakeri, industriell matproduksjon inkl meieri og til dels produktutvikling. Bransjen selv har et positiv syn på utviklingen fremover Bransjestudien viser at 54% av bedriftene har et meget eller ganske positivt syn på den generelle økonomiske utviklingen de neste 3-5 år. 56% av bedriftene har et tilsvarende positivt syn på sin egen utvikling de neste 3-5 år. Det er med andre ord en relativt god fremtidstro blant bedriftene i matindustrien. Rekruttering og kompetanse er den fremste utfordringen for bransjen i årene som kommer, og er også blant de viktigste potensielle barrierene mot at bedriftene skal lykkes med å hente ut potensialet i de positive markedsutsiktene i årene som kommer Meget positivt Ganske positivt Generell utvikling 11 9 Verken Ganske positivt negativt eller negativt Syn på utviklingen de neste 3-5 år for økonomien generelt og for egen bedrift. Kilde: Bransjestudien Bransjen er middels fornøyd med dagens kompetansenivå blant ansatte Et flertall av bedriftene oppgir at de opplever kompetansenivået blant ansatte i bransjen som moderat, mens en del færre, 35%, opplever kompetansenivået som ganske bra. Kun 1,5% oppfatter kompetansenivået som svært bra. Med andre ord, man er kun middels fornøyd med kompetansenivået blant de ansatte (omfatter ikke ledere). 8% oppfatter nivået som ganske lavt. Derimot har bransjen et mer positivt syn på kompetansenivået blant ledere/ mellomledere. 52% oppfatter kompetansenivået som ganske høyt (48%) eller svært (4%) høyt. 0 1 Svært negativt Egen bedrifts utvikling FEED Kartleggingsstudien 8

9 UTVIKLINGSTREKK OG FREMTIDSSCENARIER FOR REKRUTTERING AV FAGKOMPETANSE I MATINDUSTRIEN Det er i beste fall stagnasjon i antall søkere til de mest relevante fag for matindustrien De siste fire år viser en svakt nedadgående trend for søkertall til RM-fagene, og den blir spesielt tydelig om vi utelukker kokk- og servitørfagene og ser på de fagene som er definert som mest sentrale for matindustrien. Også på universitets- og høyskolenivå er trenden i antall søkere nedadgående for de studier som er mest direkte innrettet mot matindustrien elever søkte seg til RM Vg1 i 2011, mens 1942 søkte seg til Vg2. De fleste programfag innen RM VG1 og VG2 opplever en nedadgående tendens i antall søkere siste fire år. Det er over 100 færre elever som søker seg til RM VG1 siste år sammenlignet med for 4 år siden RESTAURANT - OG MATFAG (VG1) KOKK- OG SERVITØRFA G (VG2) MATFAG (VG2) Utviklingen i søkertall til Vg1 og Vg2 Restaurantog Matfag Kilde: Utdanningsdirektoratet. Om vi ser på søkertall til Vg3 Opplæring i bedrift, ser vi at kokkfaget og industriell matproduksjon er de eneste som viser økning siste år (dog kun med noen få søkere for sistnevnte) Utviklingen i søkertall til Vg3 (opplæring i bedrift) for Restaurant- og Matfag Kilde: Utdanningsdirektoratet Derimot er søkningen til fagene innen Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) økende Også TIP-fagene er i høyeste grad relevante for den industrielle delen av matindustrien, og er derfor interessante å følge med tanke på at den antagelig fremste utfordringen for fremtidens kompetanse innen matindustrien nettopp er fagkompetanse innen industriell matproduksjon. Søkertallene viser at det er en økende interesse, spesielt blant gutter, for tekniske yrkesfag også innenfor de fagene som er mest relevante for matindustriens større, industrielle aktører. Dette er en svært gunstig tendens, men utfordringen blir for matindustrien å lokke til seg disse kandidatene i konkurranse med andre industrier i årene fremover. Mye tyder på at det er mye å hente for matindustrien i å samarbeide tettere med TIP-fagene, og ikke minst vurdere muligheter for samarbeide om lærerkompetanse, yrkesutplassering og andre ting på tvers av matfag (spesielt IMP) og TIP KONDITORFAG ET BUTIKKSLAKTE RFAGET INDUSTRIELL MATPRODUKSJ ON BAKERFAGET KJØTTSKJÆRER FAGET SLAKTERFAGET PØLSEMAKERF AGET FEED Kartleggingsstudien 9

10 Kompetanse på industriell matproduksjon er mangelvare på Vg1 på svært mange skoler tyder vår kartleggings-studie på elever søkte seg til TIP Vg1 i 2011, noe som er omtrent på tilsvarende nivå som i årene før (en svak økning i fire-års perspektiv) TEKNIKK OG IND. PRODUKSJON (VG1) INDUSTRITEKN OLOGI (VG2) KJEMIPROSESS (VG2) Utviklingen i søkertall til Vg1 og Vg2 Teknikk og Industriell Produksjon for noen utvalgte programområder. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Om vi ser på utviklingen i søkertall til de TIP-fag som må anses som mest relevante for matindustrien, så har de fleste det til felles at det er en positiv trend i søkertallsutviklingen over de siste fire år. Ikke minst gjelder dette det store industrimekanikerfaget som har sett en sterk og jevn økning Utviklingen i søkertall til VG3 Teknikk og Industriell Produksjon for noen utvalgte programområder. Kilde: Utdanningsdirektoratet. INDUSTRIME KANIKERFAG ET KJEMIPROSES SFAGET INDUSTRIMO NTØRFAGET LABORATORI EFAGET PRODUKSJON STEKNIKKFA GET INDUSTRITEK NOLOGI Reduksjon av frafall bør uansett være Jobb nummer 1 for å øke antall uteksaminerte lærlinger I siste instans er det antall søkere til og uteksaminerte fra læreplasser som er det mest relevante målet for matindustrien. Det hjelper lite med økt søkning til VG1 og VG2 dersom man ikke lykkes med å få flere til å fullføre utdanningsløpet. En betydelig del av underdekningen på faglært personell vil kunne oppveies kun ved en vesentlig økning av andelen som fullfører videregående opplæring og læretid. Det viktigste strategiske arbeidet blir å rette fokus mot disse to målene: 1) Få flest mulig til å velge matfag etter VG1, og spesielt øke andelen som velger IMP 2) Få flest mulig av de som velger matfag i VG2 til å fullføre og søke seg til læreplass i bedrift. FEED Kartleggingsstudien 10

11 Det er viktige rekrutteringsoppgaver på alle trinn i utdanningsløpet for å sikre fremtidens fagkompetanse Denne kartleggingsstudien viser at det finnes viktige forbedringspunkter å ta fatt på i alle steg i fagopplæringsløpet. Rekruttering til RM VG1: Sikre økt tilfang av kandidater som kan eksponeres for de ulike matfagene. Tendensen er i dag nedadgående og må dermed snus. Motarbeide frafall mellom VG1 og VG2: Ofte skjer frafall og avgjørende valg nettopp i denne overgangen. Grunnene er sammensatte, men ønske om mer spisset praksis går igjen, i tillegg til at mange unge rett og slett finner ut at de har tatt feil, ubevisste eller uinformerte valg som ikke samsvarer med deres interesse eller forventninger. Kvaliteten på lærerne og deres kompetanse om bredden i fagtilbudet er også en faktor. Bedre oversikt og oppfølging mot søkere til læreplass: Oversikten over hva som skjer med søkere til læreplass, og hva som eventuelt skjer med de som ikke går rett fra VG2 til læreplass er i dag mangelfull (og ofte ikke-eksisterende). Det er derfor vanskelig å vite hvorvidt frafall eller manglende oppfølging er et stort problem i denne fasen. FEED Kartleggingsstudien 11

12 KARTLEGGINGSSTUDIENS FEM HOVEDSPØRSMÅL, SOM BESVARES OG BELYSES I DENNE RAPPORTEN Spørsmålene utgjør hovedstrukturen i denne rapporten Denne rapporten er bygget opp omkring disse fem spørsmålene, og hvert kapittel etter innledningskapitlene besvarer ett av spørsmålene. Det finnes ytterligere dokumentasjon, tall, detaljer og informasjon om alle de fem spørsmålene som ikke er tatt inn i denne oppsummeringsrapporten. Spørsmål 1: Hvilke kompetansebehov har matindustrien de neste 3-8 år Mangel på kompetanse og utfordringer knyttet til rekruttering for fremtidens fagkompetanse er det temaet som står aller øverst på agendaen for bedriftsledere i matindustrien. Hvilke typer kompetanse vil bli mest etterspurt fremover? Hvor mange må rekrutteres for å møte behovet? Spørsmål 2: Hva er matindustriens omdømme blant unge? Spørsmål 4: Hvordan fungerer samarbeidet skole-næringsliv? Utveksling av kompetanse, ressurser og utplassering av elever er nøkkelord for samarbeidet mellom skole og næringsliv, med hensikt å sikre at kandidatene som utdannes har en kompetanse som er mest mulig tilpasset bedriftenes behov. Hvordan fungerer dette samarbeidet? Hvilke faktorer er viktigst å rette fokus mot for å oppnå effekt i form av økt rekruttering? Spørsmål 5: Hvilken rolle spiller etterog videreutdanning? Påfyll av kompetanse underveis i yrkesløpet er både motiverende og nødvendig for å henge med i det moderne arbeidslivet. I hvor stor grad er bedriftene oppmerksom på dette og har de satt av budsjetter til det? Hvilke typer etter- og videreutdanning er det behov for blant ulike yrkesgrupper i matindustrien? Et godt omdømme er avgjørende for at unge skal fatte interesse for matindustrien og ønske seg et yrke innen bransjen. Hva tenker og kan alminnelig norsk ungdom mellom om matindustrien? Hvilke muligheter og barrierer finnes for å sikre rekruttering for fremtiden? Spørsmål 3: Hvordan engasjere og rekruttere unge mennesker inn i matindustrien? Motivasjon og interesse for yrket må til for å få flere til å søke seg til matfagene. Hva skal til for å engasjere og motivere unge elever til å velge bransjen? Hvilke oppfatninger må skapes eller endres for å motivere mulige søkere? FEED Kartleggingsstudien 12

13 SVAR PÅ SPØRSMÅL 1: HVILKE KOMPETANSEBEHOV HAR MATINDUSTRIEN DE NESTE 3-8 ÅR? Matindustrien må rekruttere 14%-17% flere kandidater innen industrielle og bakerfag for å dekke kortsiktig behov NB: Se fotnoter bakerst i dette kapitlet for forklaringer og forbehold knyttet til utregning av tallene i dette kapitlet. Det er de industrielle fagene som trenger å få flere søkere til VG3 (opplæring i bedrift) for å dekke matindustriens kort- og langsiktige rekrutteringsbehov. Mange av disse skal komme fra Industriell matproduksjon på RM eller fra TIP-fagene. I tillegg er baker- og konditorfagene blant de som også må skaffe flere lærlinger. Allikevel er det interessant å merke seg at det økte antall lærlinger som vil kreves for å dekke deler av matindustriens behov i enkelte fag ikke er flere enn at det kan være mulig å drive mye større grad av individuell og personrettet oppfølging og rekruttering for å få flere til å fullføre yrkesopplæringen fremfor å falle fra i løpet av VG1 og VG2. En slik målrettet, individuell og personlig innsats rettet mot enkeltelever som står i fare for å falle fra, med motivasjon og lærere og bransje som ser dem, vil dermed kunne ha stor effekt spesielt i de fagene der antallet søkere er lavt. Tabellen under viser vårt estimat for hvor mange flere kandidater (lærlinger) som må rekrutteres til VG3 innen hvert av de mest relevante programområdene de neste tre år for å dekke matindustriens estimerte behov. Tallene er basert på bedriftenes estimat for prosentvis økning i behovet for faglærte innen de ulike fagene de neste 1-3 år, omregnet til antall nye elever som må rekrutteres i tillegg til dagens antall som søker til VG3. Tabellen viser hvor stor mer-rekruttering som er nødvendig for å dekke behovet de neste 3 år i antall elever som må søke til VG3. For eksempel vil det være behov for å rekruttere minst 8 flere lærlinger til IMP utover dagens antall på 52, om vi legger middelscenariet til grunn. Det er verdt å merke seg at ikke alle nyrekrutterte går til matindustrien (spesielt for ikke-rm fagene), men vi forutsetter at matindustrien fortsatt tar sin samme forholdsmessige andel av de uteksaminerte. Dermed vil det altså for eksempel være behov for å rekruttere 130 flere søkere til VG3 Automasjon utover dagens 1474 for at matindustrien skal kunne få sin andel av disse til å dekke sitt behov gitt middelscenariet. BEHOV 1-3 ÅR Scenario Søkt Lav Midd Høy 2011 IMP Butikkslakter Kjøttskjærer Slakter Pølsemaker Baker Konditor Prod.tekn Kjemiprosess Industrimek Laboratoriefag Automasjon FEED Kartleggingsstudien 13

14 Vi har også bedt bedriftene estimere sitt behov for fremtidig faglært arbeidskraft innen de samme fagene i et 5-8 års perspektiv. Dette blir nødvendigvis usikre estimater, men kan allikevel gi en pekepinn på rekrutteringsutfordringene innen de ulike fagene. BEHOV 5-8 ÅR Scenario Søkt Lav Midd Høy 2011 IMP Butikkslakter Kjøttskjærer Slakter Pølsemaker Baker Konditor Prod.tekn Kjemiprosess Industrimek Laboratoriefag Automasjon Tallene i tabellene over (og de prosentvise tallene senere i kapitlet) er fremkommet basert på bedriftenes egne estimater for prosentvis økning i behov for ulike faglærte slik de er oppgitt i Bransjeundersøkelsen (se forøvrig også lenger ut i dette kapitlet). Nullpunktet for utregningen er antall søkere til VG3 i 2011 (basert på offisielle tall fra Utdanningsdirektoratet) 1 Dekning av behovet for lærlinger og fagarbeidere er bransjens største kompetanseutfordring Bransjen som helhet gir uttrykk for at den kompetansekategori hvor underdekningen er størst er lærlinger. Samtidig sier de også at det å ha nok faglærte er den viktigste kompetansemessige suksessfaktor for bedriften. 9 av 10 bedrifter i matindustrien mener at tilstrekkelig rekruttering av fagarbeidere er svært viktig for bedriftens suksess fremover. Dette er den klart viktigste kompetansekategorien blant alle de som ble undersøkt. Med andre ord: Matindustriens bedrifter er klar på at den viktigste overordnede jobben på bransjenivå for å sikre fremtidens kompetansebehov er å øke antall og kvalitet på lærlingene som vil utgjøre fremtidens fagarbeidere. Fagarbeidere Lærlinger Produktutviklere Selgere Teknikere Markedsførere Ufaglærte Økonomer Funksjonærer Ingeniører IT-folk 17% 17% 17% 17% 15% 28% Siv.ing., 14% Veterinærer 36% 33% 31% 30% 18% 5% 7% 16% 62% 32% 32% 22% 34% 29% 32% 32% 28% 20% 29% 37% 25% 14% 27% 27% 27% 53% 16% 33% 28% 6% 3% 2% 14% 11% 3% 14% 13% 10% 13% 15% 11% 34% 19% 16% 9% 28% 15% 7% 12% 21% 3% 12% 5% 18% 10% 15% 20% 8% Svært viktig Ganske viktig Mindre viktig Ikke viktig Vet ikke 1 Se sist i dette kapitlet for kommentarer og forutsetninger til beregning av fremtidig behov for ulike fagkompetanser. Hvor viktig vil du si at tilstrekkelig rekruttering av følgende typer kompetanse er for bedriftens suksess fremover?. Tall i prosent. Kilde: Bransjeundersøkelsen. FEED Kartleggingsstudien 14

15 Bransjeundersøkelsen viser at hele 52% av matindustriens medlemmer oppgir at de er dårlig dekket med lærlinger. En tredjedel, eller 32%, er dårlig dekket med fagarbeidere, men tross alt er de fleste (63%) godt dekket. Foruten disse er ingeniører (34% er dårlig dekket) og siv.ing/agronom (32% er dårlig dekket) blant de fagområdene en vesentlig andel av bransjen sliter med å dekke. Dette gjelder i ennå større grad for de større bedriftene. Når det gjelder ufaglært arbeidskraft, ser det ut som om matindustrien klarer å dekke sitt behov godt, både i dag og i overskuelig fremtid. Hele 85% av bedriftene mener de er godt dekket med ufaglært arbeidskraft i dagens situasjon. Veterinærer Siv ing, agronom el Markedsførere Selgere IT folk Økonomer Produktutviklere Ingeniører Teknikere Funksjonærer Fagarbeidere Lærlinger Ufaglærte 14 14% % 43 32% Hvor godt dekket er din bedrift innen disse funksjonene/fagområdene? Tall i prosent. Kilde: Bransjeundersøkelsen. Matindustriens bedrifter mener det utdannes for få kvalifiserte kandidater, og at dette er hovedgrunnen til at man ikke får tak i den kompetansen man trenger. De mener altså ikke at kompetansen finnes, men går til andre, konkurrerende bransjer % 20% 30% 32% 30% 28% 52% 34% 32% 72% 85% 28% 55% 60% 51% 63% 45% 50% 47% 32% 35% 25% Vet ikke Dårlig dekket Godt dekket 14% Ut av dette kan man antagelig også lese at matindustrien anser seg selv som konkurransedyktige når det gjelder å tiltrekke seg de kandidatene som faktisk utdannes innen matfag. Kjøttbransjen er den enkeltbransje som sliter mest med å dekke dagens kompetansebehov Om vi bryter ned på bransjer, og ser på hvilke som har størst underdekning på faglært arbeidskraft, og spesielt lærlinger, i dagens situasjon finner vi at kjøttbransjen har de største utfordringene. Hele 69% av kjøttbedriftene har underdekning på lærlinger og 43% har underdekning på fagarbeidere. 55% av meieribedriftene og 48% av bakerbedriftene oppgir også underdekning på lærlinger i dag. Tekniske og industrielle fag utgjør det største kompetansegapet og bransjebehovet for framtiden Alt tyder på at rekruttering spesielt til Industriell Matproduksjon (IMP) og en del av TIP-fagene vil være kritisk for å møte matindustriens behov fremover. Selvsagt gjelder dette i spesielt stor grad for de større, industrielt orienterte bedriftene. Om vi ser på hva bedriftene i matindustrien forventer av prosentvis vekst innen ulike fagområder på kort sikt, det vil si 1-3 år fremover, er det de industrielle produksjonsfagene som dominerer Topp 5 Listen sammen med baker og konditor. Her har vi tatt utgangspunkt i et FEED Kartleggingsstudien 15

16 Middelscenario, basert på analyser av estimater angitt av bedriftene (det er i analysen av datamaterialet utviklet et høyt, lavt og middels scenario for prosentvis vekst). Automasjon Baker Industriell matproduksjon Produksjonsteknikk Konditor Transport & logistikk Industrimekaniker Industriteknologi Elektrofag Pølsemaker Laboratoriefag Kjemiprosess Kjøttskjærer Slakter Butikkslakter Kort sikt: Estimert prosentvis økning i behov for fagkompetanse neste 1-3 år basert på Middelscenariet. Tall i prosent. Kilde: Bransjeundersøkelsen. Om vi ser på samme tall i et lengre perspektiv, 5-8 år fremover, er bedriftene i matindustrien ennå tydeligere på at veksten vil komme innenfor behovet for industriell produksjonskompetanse Alle tall i prosent Automasjon IMP Produksjonsteknikk Industriteknologi Industrimekaniker Transport & logistikk Baker Konditor Elektrofag Pølsemaker Laboratoriefag Kjøttskjærer Kjemiprosess Slakter Butikkslakter 5 Lengre sikt: Estimert prosentvis økning i behov for fagkompetanse neste 5-8 år basert på Middelscenariet. Kilde: Bransjeundersøkelsen. 5 Det er naturlig nok store forskjeller mellom store og små bedrifter når det gjelder behov for industriell fagkompetanse. De små har i langt mindre grad behov for denne type kompetanse. Dog er det slik at siden behovet for denne kompetansen er størst blant de store arbeidsgiverne innen matindustrien, vil dermed denne faggruppen utgjøre et betydelig volum og andel av fremtidens kompetansebehov Alle tall i prosent FEED Kartleggingsstudien 16

17 ANBEFALTE TILTAK Personlig oppfølging av enkeltelever. For en del av yrkene er det ikke veldig mange nye rekrutter som skal til utover dagens antall søkere før man har resultater av betydning. Tett oppfølging på en-til-en nivå overfor elever i faresonen for å falle fra i VG1 og VG2, samt også individuell oppfølging av kandidater på ungdomsskolen vil derfor være en vesentlig faktor. Vi vet at det er denne type oppfølging som fungerer best, da elevene føler seg sett og de får spesiell oppfølging. Både skole, bedrifter og Opplæringskontorer kan ha en rolle her, ved å bli kjent med eleven og vice versa. Bedre oversikt over hva som skjer med elevene etter Vg2. Kartlegge hvilken vei elevene tar etter Vg2, enten det er inn i jobb i annen bransje, lære i bedrift, pauseår, påbygning av studiekompetanse eller annet. Data om dette på enkeltyrkesnivå er i dag mangelfullt og fragmentert. Men slik kunnskap vil man kunne jobbe bedre med presise tiltak for å sikre at flest mulig fortsetter fra Vg2 og inn i lære og yrke. Tettere integrasjon mellom IMP og TIP. Jobbe med skolene og Opplæringskontorene for å sikre rekruttering av industriell kompetanse på tvers av IMP og TIP til matindustrien. Promotere matindustrien inn mot TIP-elever og lærere. Dette samarbeidet virker å være lite utviklet og til dels fraværende. matindustrien. Slik kompetanse og erfaring finnes kun hos få lærere på Vg1 RM-fag, noe som fører til at få elever blir inspirert til å velge dette på Vg1. På TIP vil man derimot ha et større miljø av både lærere og elever som har denne retningen som interesse. Spørsmålet blir om den viktigste inngangen til industriell matproduksjon for den enkelte elev er teknologi/ produksjonsteknikk eller matinteresse. Bidra til bedre opplæringsressurser i VG1 for prioriterte fag. Bransjen selv, evt via Opplæringskontorene, kan bidra til at det tilgjengelig gjøres gode opplæringsressurser i Vg1 RM-fag, spesielt innen de prioriterte fagene (f.eks. kjøttfag og IMP). For eksempel kan man tilgjengelig gjøre fagarbeidere fra bedrift i form av Lektor II ordning eller gjesteforelesninger, eller tilrettelegge for lærerbesøk på fabrikker gjennom hospiteringsordninger (f.eks. ved å sponse skolen med vikarlønn for en dag). Vi har avdekket manglende kunnskap og erfaring om industriell produksjon blant mange lærere på Vg1 RMfag, noe som ikke bidrar til å påvirke elevenes interesse for dette faget i positiv retning Tydeliggjøre rekrutteringsveiene for industriell kompetanse. Det er ikke sikkert at IMP er den beste måten å rekruttere industriell kompetanse til FEED Kartleggingsstudien 17

18 Kommentarer og forutsetninger til utregning og tolkning av behovet for fremtidig arbeidskraft i dette kapitlet. Estimatene i både prosent og antall må tolkes med forsiktighet, og kan ikke anses som presise estimater. VI har tatt følgende forutsetninger som har påvirket utfallet: 1) Det er ikke tatt høyde for at en del bedrifter (fra 7% til 40% avhengig av fag) forventer en nedgang i behovet for faglærte i enkelte fag, og dette er derfor ikke trukket fra estimatet for økt behov. Vi har ikke tall på størrelsen på anslått nedgang. 2) Vi forutsetter at dagens antall uteksaminerte kandidater per fag dekker dagens behov, noe vi dog vet det ikke gjør for en rekke fag. Vi har ikke absolutte tall på underdekningen per fag i bransjen slik at dette kan beregnes annerledes. Dermed vil det reelle estimatet/behovet for nye faglærte være større enn vårt estimat for de fag der det er behov for flere faglærte og der det i dag allerede er underdekning i bedriftene. 3) Vi har beregnet estimater ut fra antall søkere til VG3 (opplæring i bedrift) fordi dette er nivået det tall er tilgjengelig per programområde og fordi det i siste instans er det faktiske antall som har gjennomført fagopplæringen som teller. Vi forutsetter at alle søkere til VG3 fullfører fagopplæringen og læretiden og går inn i det aktuelle yrket/ bransjen (noe alle ikke vil gjøre i praksis). 4) Vi har ikke hensyntatt om bedriftene med behov for flere/færre faglærte er store eller små, men har forutsatt at utvalget i Bransjeundersøkelsen gjenspeiler matindustrien som helhet. I tillegg er det en feilkilde i at de større bedriftene i større grad trenger flere faglærte, spesielt innen industrielle produksjonsfag, slik at det er rimelig å anta at behovet for disse er underkommunisert i denne analysen. 5) Bransjeundersøkelsen ber bedriftene anslå fremtidig behov som prosentvis økning i relasjon til dagens ansatte. Dette fordi vi vurderte det vanskelig å gi et presist estimat i antall ansatte for 3-8 år frem i tid. Tallene gjenspeiler dermed i stor grad bedriftenes fremtidstro, såvel som det reelle behovet for antall stillinger. Det prosentvise anslaget ble gitt som intervall, slik at vi har beregnet høy/lav/middels scenarier basert på øvre/nedre/middels estimat innenfor intervallet. Dette blir nødvendigvis ikke presist, men det vil et slikt fremtidsanslag aldri kunne være uansett. 6) Til slutt er det selvsagt også slik at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom utdanning i et gitt programfag og yrke innen dette programfaget. Det vil kunne rekrutteres fagarbeidere til f.eks. produksjonsoperatørjobber fra flere ulike fagretninger, og en TIP-utdannet kan f.eks. gjøre en IMP-relevant jobb. FEED Kartleggingsstudien 18

19 SVAR PÅ SPØRSMÅL 2: HVA ER MATINDUSTRIENS OMDØMME BLANT UNGE? 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 67% 59% Rangering av faktorer ved valg av yrke og arbeidsplass etter viktighet for de unge og matindustriens opplevde dyktighet på disse. 46% 42% 43% 43% 40% 40% 40% 35% 31% 31% 30% 30% 29% 27% 28% 24% 21% 22% 18% 20% 17% 16% 16% 16% 12% 14% 14% 16% 18% 17% 14% 11% 8% 8% 10% 7% 3% 56% Viktighet Dyktighet Blå søyle indikerer andelen som synes faktoren er svært viktig når man skal velge jobb eller yrkesvei. Rød søyle indikerer andelen som oppfatter matindustrien som spesielt gode på samme faktor. Gapet mellom de to søylene indikerer i hvor stor grad matindustrien leverer på de ulike faktorene. Matindustrien klarer ikke å engasjere ungdommen I grafen over ser vi en viktighet/dyktighet analyse av faktorer som spiller en rolle i ungdoms valg av jobb og yrkesvei. Hovedinntrykket er at matindustrien omdømmemessig ikke leverer på viktige faktorer som godt arbeidsmiljø, interessante arbeidsoppgaver, utviklingsmuligheter og lønn. Derimot skårer bransjen godt på en del faktorer som de unge ikke oppgir som spesielt viktige i valg av jobb og yrke, som det å få jobbe med kjente produkter, fokus på HMS og at jobben er viktig for samfunnet. Dette er selvsagt ikke ensbetydende med hvordan situasjonen faktisk er i matindustrien, men altså et uttrykk for et generelt omdømme blant mer eller mindre velinformerte ungdommer i videregående skolealder. Det er også viktig å huske at dette er uttrykk for alle årige ungdommers oppfatning, også de som aldri kunne tenke seg en jobb i matindustrien, men også de er tross alt med på å forme det generelle omdømmet til ulike yrkesmuligheter gjennom sine holdninger, utsagn og i samtaler med andre. Matindustrien har et hovedsakelig positivt omdømme blant unge På et overordnet nivå har matindustrien som bransje et nøytralt til positivt omdømme blant unge mellom De fleste er enige om at matindustrien er nødvendig, viktig og seriøs. FEED Kartleggingsstudien 19

20 Allikevel er det lite kunnskap og engasjement rundt bransjen, og man har nok sterkere oppfatninger om enkeltbransjer innen den sammensatte matindustrien framfor industrien som helhet. 59% har en nøytral oppfatning av matindustrien og 23% har en positiv oppfatning. Det betyr at matindustrien hevder seg marginalt dårligere enn en del andre bransjer vi har målt den opp mot, og virker å være en bransje som skaper lite engasjement og entusiasme hos norsk ungdom flest. Matindustrien/matprodu ksjon Hotell og restaurant Reiseliv Dagligvare, handel, butikk Service og samferdsel Bygg og anlegg Hva er din oppfatning av disse bransjene?. Kilde: Omdømmeundersøkelsen. Den kvalitative delen av kartleggingsstudien (ansatte- og ungdomspanelene) viser også at mange unge ser på matindustrien som seriøs og viktig. Men samtidig tenker de ikke på den som en spesielt attraktiv arbeidsplass Annen industri/produksjon Alle tall i prosent Negativ oppfatning Nøytral oppfatning Positiv oppfatning Ingen mening (ofte negative) og word-of-mouth mellom venner og kjente som skaper tidens oppfatning av matindustrien blant folk flest. Dette er på godt og vondt. Matindustrien som arbeidsplass og yrkesvei lider under enkelte negative oppfatninger Når vi i den kvalitative delen av undersøkelsen snakker konkret om matindustrien som arbeidsplass og mulig yrkesvei, kommer det til syne endel negative assosiasjoner. Dette handler først og fremst om lavt lønnsnivå, lav status, ubekvemt arbeid og arbeidstid, uforutsigbar fremtid og mangel på utviklingsmuligheter og innflytelse på egne arbeidsoppgaver. utrygg arbeidsplass for fremtiden og viser blant annet til en noe diffus oppfatning om at industrien er i fare for å flagges ut til lavkostland og at bransjen er presset fra flere hold (konkurransemessig, økonomisk, etisk og politisk). Det er også tydelig at fabrikkarbeid ikke oppfattes som spesielt spennende i seg selv, og med tillegg av lav lønn, støy og ugunstige arbeidstider så er summen av oppfatningene noe negativ. Bransjen skårer også godt på en del omdømmefaktorer, men de man skårer best på er ikke nødvendigvis blant de som ungdom vektlegger sterkest når de skal velge yrkesvei. Dermed har bransjen noen utfordringer knyttet til å endre og bedre sitt omdømme blant potensielle ansatte. I følge både ungdommene og de ansatte i bransjen, er det TV-programmer (spesielt kokke- og matprogrammene), medieoppslag FEED Kartleggingsstudien 20

21 Noen av de negative oppfatningene må man anta er mulig å tilbakevise, slik som for eksempel lav lønn (mange unge var positivt overrasket når de fikk vite faktisk lønnsnivå, selv om det fortsatt ikke var imponerende), utrygghet (vise til at mat alltid vil produseres i Norge), ubekvemt arbeid (en del tror fortsatt at alt fabrikkarbeid er tungt og støyende) og ubekvem arbeidstid (vektlegging av fleksibilitet i arbeidstider kan være et pluss). De ansatte i matindustrien tror bransjens omdømme er dårligere enn det er Kartleggingsstudiens kvalitative del viste blant annet en tendens til at bransjens egne ansatte mener at folk flest har et negativt bilde av matindustrien. De antar folk ser på bransjen som et sted med tunge, ensformige oppgaver og lav lønn og status. En del tror også folk mener at jobbene deres etterhvert forsvinner til utlandet. Dette er bare delvis sant, og antagelig har de ansatte selv et noe dystrere inntrykk av hva folk mener enn det som er faktisk tilfelle. Dette kan ha betydning da de ansatte selvsagt er blant de viktigste ambassadørene for rekruttering til yrkene. "Men allikevel så vil jeg tro og mene at våre fordeler ligger i bla: Ordnede arbeidsforhold, som bra lønn, gunstige arbeidstider. Utviklingsmuligheter. Spennende og allsidige arbeidsoppgaver." (Aage, 45, Trondheim) De ansatte i Ansattepanelet er klare på at de opplever at folks interesse er større når de snakker om den konkrete bedriften de jobber i og merkevarene de er med på å produsere. Ringnes og Diplom-Is er eksempler på bedrifter og arbeidsoppgaver som skaper positive tilbakemeldinger fra omgivelsene når man forteller om det. Dette er viktig å spille på, fremfor å snakke om industrien som helhet. Jeg er stolt over å si at jeg jobber i Diplom-Is og har ikke møtt på en eneste person som har "sett ned" på meg når jeg sier det. Opplever heller at folk syntes det virker som om jeg har verdens mest gøyale jobb! Og det er jo litt artig. Det var heller motsatt når jeg jobba med fisk. Da fikk jeg inntrykk av at flere syntes det virket som en uinteressant jobb (noe det ikke var). (Heidi, 26, Stathelle) Men de ansatte selv mener også at matindustrien har et ufortjent dårlig rykte, og er mer fornøyd med lønn og arbeidsmiljø enn hva de tror omverdenen er klar over. Spesielt arbeidsmiljøet trekkes positivt frem, uten at vi dermed kan si om dette er bedre i matindustrien enn i andre bransjer. Allikevel innrømmer de ansatte at det er sant at arbeidet kan være fysisk slitsomt, spesielt på fabrikk og i kjøttbransjen. "Jeg tror at ungdommene ser på deler av kjøttindustrien som mye slit, og ikke god nok betaling. Slakting og skjæring er tungt kroppsarbeid, og ungdommen foretrekker å bygge muskler på studio." (Svein Magne, 50, Egersund) Halvparten av alle unge er i målgruppen for rekruttering Halvparten av norske åringer avviser ikke å jobbe i matindustrien. Med andre ord: De er innenfor rekkevidde, dog må man favne bredt for å nå alle disse. FEED Kartleggingsstudien 21

22 Ikke minst fordi kun et fåtall av ungdommene i undersøkelsen er motivert av de samme faktorer som de opplever at matindustrien kan tilby, når de skal velge yrkesvei (ref grafikken i starten av dette kapitlet). 47% av åringene svarer at de kanskje (35%), ganske sikkert (9%) eller helt sikkert (3%) kunne tenke seg å jobbe i matindustrien. Alle disse vil i større eller mindre grad kunne være påvirkelige. 48% forkaster en karriere i matindustrien, og disse bør man la være i fred. Dette er i hovedsak jenter og de som har en klar oppfatning av hvilken yrkesvei de vil velge for sin fremtid. meningsfull og viktig (18%). En del av disse vil nok tenke på kokkeyrket som synonymt med matindustrien. Blant de som ikke ville vurdert en jobb i matindustrien, er grunnene primært at det ikke passer til utdannelsen (30%) og at det ikke er interessante arbeidsoppgaver (29%). Matindustrien/matproduksj on Hotell og restaurant Reiseliv Dagligvare, handel, butikk Service og samferdsel Bygg og anlegg Annen industri/produksjon Alle tall i prosent Ikke aktuelt Kanskje Ganske sikkert Helt sikkert Vet ikke I hvilken grad kunne du selv tenke deg å jobbe innenfor noen av disse bransjene? Kilde: Omdømmeundersøkelsen. Blant de som sier de ikke utelukker en karriere i matindustrien oppgir de som hovedgrunn primært at det er interessante arbeidsoppgaver (31%) og at jobben er FEED Kartleggingsstudien 22

23 ANBEFALTE TILTAK Rett opp tilsynelatende feilaktig inntrykk av omdømmefaktorer. Følgende er faktorer som preger ungdoms oppfatning av matindustrien, men som de ansatte selv mener ikke er fortjent: Lavt lønnsnivå, monotone arbeidsoppgaver, liten påvirkning på egne arbeidsoppgaver og fare for utflagging av arbeidsplasser. Kanskje de ansatte selv kan mobiliseres for å endre disse oppfatningene blant elever og potensielle arbeidstagere, enten direkte eller ved bruk av for eksempel sosiale medier og andre medier. Trekke fram enkeltbedrifter og - produkter. Folk forstår mer av hva matindustrien faktisk gjør, når de kan knytte det til konkrete produkter og bedrifter. Dermed bør disse være sentrale når bransjen skal forklares for de unge. Og gjerne da produkter og bedrifter som mange synes er spennende og interessante, noe som ofte vil være kjente merkevarer og produkter mange har et positivt forhold til fra dagliglivet. Dette vil neppe i seg selv øke rekrutteringen, da det neppe er spesielt viktig for ungdom i valg av yrke og arbeidsplass, men vil kunne bidra til å generelt bedre omdømmet og tydeliggjøre hva bransjen driver med. Tørre å velge bort minst halvparten. Det er alltid bedre å treffe blink hos noen få, enn å treffe halvveis hos mange. Det betyr at matindustrien bør prioritere å beskrive sin kjernemålgruppe grundig, deres holdninger, motivasjoner, triggerpunkter og arenaer for påvirkning. Antagelig vil dette utgjøre 5-15% av ungdomsmålgruppen, og da kan budskapet spisses så mye at de treffer disse, og støter fra seg resten (som ofte er et godt tegn). Skape gode forbilder. Trekk fram enkeltbedrifter eller -individer som kan brukes til å gi positivt og engasjerende møte med matindustrien i medier, på skolen, yrkesmesser eller bedriftsbesøk. Vektlegging av arbeidsmiljø, teknologi og faglig interessante oppgaver vil antagelig gjøre det mer relevant for målgruppen. Utvide bildet av hva matindustrien er, men med råvarer og merkevarer i sentrum. Mange inntrykk av matindustrien er begrenset av assosiasjoner til kokk- og restaurantsfæren og/eller av kjedelig fabrikkarbeid. Dette bildet bør nyanseres både i skolen (gjerne tidlig) og i media. Fokuset kan rettes mot den rollen man kan ha i å produsere mat basert på gode råvarer og produkter som mange vil bruke, og igjen vil kjente merkevarer kunne spille en rolle. FEED Kartleggingsstudien 23

24 SVAR PÅ SPØRSMÅL 3: HVORDAN ENGASJERE OG REKRUTTERE UNGE TIL MATINDUSTRIEN? Praktisk prøving er det mest effektive og innflytelsesrike tiltak I likhet med mange tidligere prosjekter og undersøkelser, viser også denne kartleggingsstudien at praktisk prøving og erfaring med yrket øker sannsynligheten for at man skal velge yrket, og (viser tidligere undersøkelser) for at man senere vil trives med valget. En mer praktisk innretning av fagopplæringen i seg selv helt fra starten i Vg1 vil også med stor sannsynlighet øke elevenes motivasjon for å fullføre fagopplæringen, og er noe både de selv, bedriftene og mange lærere etterspør. Om man ser bort fra den enkeltes egne interesser og ønsker (som for stort sett alle er viktigste grunn til å velge et yrke eller utdanning), så er foreldrenes påvirkning det eneste som er sterkere enn å få prøve et yrke i praksis eller å få møte folk som har erfaring med yrket. Foreldrenes innflytelse handler antagelig både om sosiokulturell ballast (utdanningsnivå, kultur, inntekt, arv og miljø) og om mer eller mindre aktiv påvirkning og rådgivning. Elevene selv oppgir allikevel i det kvalitative materialet at foreldrene i liten grad spiller en aktiv pådriverrolle i de unges valg av utdanning. De er heller støttende. Foreldrenes holdninger og kunnskap kan selvsagt påvirkes, ikke minst på lang sikt gjennom holdnings- og kunnskapsarbeide, men må vurderes opp mot den mer konkrete effekten av å rette tiltak direkte mot eleven. I så måte fremstår det å tilrettelegge for praktisk prøving av yrket både før og etter at man starter i VGO som noe som er innenfor rammen av det matindustrien har større kontroll på selv, og bør derfor være høyt prioritert som rekrutteringstiltak. Praktisk prøving handler både om fysiske besøk på bedrift og i yrke, og om møter med inspirerende mennesker som er i yrket allerede Om du tenker tilbake til når du bestemte deg for det yrket eller utdanningen du driver med for øyeblikket, hva vil du si påvirket deg aller mest og nest mest, bortsett fra dine egne interesser og ønsker?. Kilde: Omdømme-undersøkelsen. Praktisk prøving og påvirkning kan skje både i skolen (gjerne helt fra ungdomsskolen), gjennom utdanningsløpene i Vg1 og Vg2 og i bedrift. Flere av de unge som i dag går matfag eller jobber i matindustrien sier at matinteressen ble vekket av ros og gode tilbakemeldinger i mat- og helsefaget på ungdomsskolen og/eller fra foreldre i hjemmet som lar dem lage mat. Slike gode opplevelser, sammen med det som møter de unge i arbeidsuker og bedriftsbesøk, skaper med stor sannsynlighet økt interesse for matfag. 9 Påvirket mest Påvirket nest mest 4 9 FEED Kartleggingsstudien 24

25 Gode lærere med relevant kompetanse er svært viktig for rekruttering Vi ser i det kvalitative materialet fra både elevene, skolene og bransjen selv, en klar sammenheng mellom gode erfaringer med enkeltlærere innen et fag/ retning, og elevens senere valg av samme retning. Men også det motsatte: Fagretninger som ikke har (gode) lærerkrefter får færre interesserte elever. Elevene og skolene selv opplever som oftest at lærerne ønsker å gi elevene et bredest mulig grunnlag på Vg1, men de innrømmer selv at det blir mer eller mindre ubevisst påvirkning i den retning læreren selv har sin bakgrunn fra. Spesielt er det en utfordring for matindustrien at lærerne på RM-fag i svært stor grad kommer fra kokkefaget og til dels fra bakerfaget og i noen grad kjøttskjærer. Det betyr at det er disse som også skal drive opplæring innen de andre matfagene på Vg1, fag de ofte ikke har tilstrekkelig egen erfaring og kompetanse i. Det er altså liten industriell matkompetanse (og interesse) blant lærere på Vg1 RM-fag. Dette fører dermed antagelig til at det er vanskelig å rekruttere og motivere elever til disse retningene. Flere elever på matfag opplever også at lærerne og skolene har fokus på at de bør ta studiespesialisering (påbygning) for å være sikker. "Føler det nesten bare er fokus på studiespesialisering. Opplever at lærerne ikke synes no om yrkesfag. Kun bråkmakerne blir oppmuntret til det. (Sandra, 17, Oslo) Målrettet innsats i 9. og 10. klasse samt i VG1 er nøkkelpunkter for rekrutteringsinnsats De fleste elevene på matfag innrømmer at de tar og har tatt sine valg i siste liten. For mange er det ikke et veldig bevisst valg. De opplever at de ofte er dårlig rustet til å ta (endelige og forpliktende) valg både i 10. klasse og i Vg1. De sier selv de gjerne skulle blitt tvunget til å forholde seg til yrkes- og utdanningsvalg tidligere slik at de kunne vært bedre informert og tryggere på sine valg. Mange elever opplever det i dag som litt tilfeldig hva de og deres venner fatter interesse for på Vg1, og som dermed legger grunnlaget for valg av retning på Vg2 og videre. Her er det med andre ord rom og behov for å komme i kontakt med elevene for å bidra til riktige og inspirerte valg. Om hensikten er å påvirke flere elever til å velge matindustrien og de nøkkelfag som det vil være størst behov for i fremtiden, er det viktig å komme i kontakt med elevene i en tidlig fase for å gi dem et best mulig grunnlag for valg, og komme konkurrerende bransjer i forkjøpet. Det er nemlig rimelig å tro at stadig flere bransjer vil være stadig mer aktive i sine rekrutteringsaktiviteter i takt med at behovet for fagkompetanse er større enn tilgangen. FEED Kartleggingsstudien 25

26 Mye tyder på at satsning på påvirkning og oppfølging i valgprosessen til Vg2, eller senere, ofte kan være for sent til å påvirke valg eller hindre at elever faller fra. I Vg1 er det spesielt Prosjekt til Fordypning (PTF) som viser seg å være et egnet sted å drive effektiv påvirkning og rekruttering. Det kvalitative materialet basert på intervjuer med lærere og elever i denne kartleggingsstudien viser at det er en til dels sterk sammenheng mellom hva elevene får erfaring med gjennom PTF og hva de ender opp med å velge (eller ikke velge). Målrettet innsats mot gode PTF-prosjekter og oppfølging av lærere i den forbindelse kan derfor være en god strategi. "Den første PTF'en besto av 4 fag så vi skulle få prøve litt forskjellig i praksis. Vi kan få råd hvis vi spør, men også uten at vi spør. Lærerne kan nevne at vi er veldig flinke i det enkelte faget og om det kanskje ikke er noe for oss." (Siri, 20, Trondheim) Det er også rom for påvirkning i ungdomsskolen, og det virker noe tilfeldig fra sted til sted, skole til skole, i hvilken grad ungdomsskoleelevene får utfyllende og god informasjon fra matindustrien om studievalg på videregående. Flere elever sier at deres interesse for mat og/ eller produksjonsteknikk ble vekket på ungdomsskolen. "På ungdomsskolen hadde vi mat og helse og jeg fikk en veldig bra karakter der og masse skryt på de kakene jeg lagde og det endte med at jeg ville bli baker eller konditor. (Anette, 17, Våle) Rekruttering skjer primært via interesse for mat eller for teknologi/ teknikk De fleste elevene som har valgt, eller vurderer å velge RM-fag kommer inn via interessen for mat. Ofte ser de for seg et yrke knyttet til matlaging (kokk, baker), servering eller i noen tilfeller fagspesialist innen kjøtt eller fisk i butikk eller slakteri. vi har også sett i kartleggingsstudien at enkelte steder er det nesten utelukkende fokus på å rekruttere inn til Vg1 via de unges matinteresse, mens den mer industrielle delen av faget vies lite oppmerksomhet fra skole og Opplæringskontor. Dette handler både om elevenes egen motivasjon (de er først og fremst interessert i mat) og om lærernes kompetanse (lite industriell erfaring og kompetanse). Koblingen mellom interessen for mat og interessen for teknologi og produksjon er svak. Få elever på RM-fag kommer inn via teknisk eller industriell interesse, noe som dermed svekker sannsynligheten for at de senere skal velge denne retningen (IMP) i Vg2. Derimot er det nettopp denne type interesse som gjør at mange velger seg TIP som studieretning og det er også tre ganger flere søkere til TIP enn til RM-fag. Dermed blir det et viktig spørsmål om man skal rekruttere til industriell matproduksjon primært via RM-fag eller via TIP, eller om det er i matindustriens interesse med et tettere samarbeid mellom de to retningene. FEED Kartleggingsstudien 26

27 Informasjon og omdømmebygging er avgjørende for å fjerne (mentale) barrierer Det er rimelig å anta at negative og eventuelle feiloppfatninger om matindustrien som arbeidsplass er med på å begrense potensialet for antall søkere til matfag ved at de skaper mentale eller sosiale barrierer og fordommer mot jobb i bransjen Jeg tror ungdommen oppfatter matindustrien som en industriarbeidsplass, som enkelte kan oppfatte som "lav status (Reidar, 36 år, ansatt i bransjen) Spesielt bør det settes fokus på å kommunisere at det er god lønn, fleksible arbeidstider, trygge arbeidsplasser og at moderne teknologi bidrar til mindre fysisk belastning. Det viser seg dog at de flestes inntrykk av matindustrien endrer seg i positiv retning når de først kommer i jobb innenfor bransjen. Kommunikasjon og dialog med målgruppene er, sammen med praktisk prøving, viktig for å jobbe med bygging av et stadig forbedret omdømme. I dag er det internett, inkludert sosiale medier og mobilt internett, som er de unges foretrukne kanal når de skal orientere seg om yrkes- og utdanningsvalg. 67% av åringene foretrekker dette som kanal for å orientere seg om yrker og utdanningsvalg. Dermed er det avgjørende at matindustrien utnytter og er tilstede med informasjon, tilgjengelighet og dialog i disse mediene for å lykkes med fremtidens omdømmebygging. Alle tall i prosent Hvor orienterer du deg helst om yrker og utdanningsvalg? (flere svar mulig). Kilde: Omdømmeundersøkelsen. Her handler det om å beherske kommunikasjonsfagfelter som søkeoptimalisering, dialog i sosiale medier og toveis relasjonsbygging. Tilgjengelighet og respons er nøkkelord i dette medielandskapet. Dette blir viktigere enn tradisjonell massekommunikasjon men er til gjengjeld enklere, rimeligere og langt mer målrettet effektivt. FEED Kartleggingsstudien 27

28 ANBEFALTE TILTAK Styrke den praktiske profilen på spesielt Vg1. Mange elever på yrkesfag, og ikke minst på matfagene, mangler motivasjon for teoretiske fag. De etterlyser mer konkret, praktisk rettet yrkesopplæring og prøving innen de yrkene de kunne tenke seg, gjerne fra Vg1. De som har bestemt seg allerede tidlig i Vg1, ønsker å kunne fokusere på sitt fag allerede da, uten å måtte være innom alle de andre. Bedriftene etterlyser også en mer praktisk rettet fagopplæring fra starten i Vg1 og gjennom resten av VGOløpet. Tilrettelegge for praktisk prøving for flest mulig, tidligst mulig. Matindustrien bør ta mål av seg å bli den beste industrien i å gi elever et inspirerende og godt tilbud om praktisk prøving av yrke og fag, allerede fra 9. klasse. Bygge ned feilaktige oppfatninger og bygge opp om fordelene. Mange har en oppfatning av matindustrien som et lavtlønnsyrke med lav status og fysisk tungt arbeid. Dette er oppfatninger som må motarbeides og nyanseres for å lykkes med å tiltrekke seg de beste blant nye generasjoner av ungdommer som kan velge mellom mange yrkesmuligheter. Det er også antagelig mye å hente på å fremheve det flerkulturelle arbeidsmiljøet på mange av arbeidsplassene i bransjen, for å rekruttere ennå fler i disse gruppene. Men også de som har teknisk interesse bør kunne finne seg til rette og fatte interesse for matindustrien. Dette må ses i sammenheng med den økende interessen for TIP-fagene. Bygge gode en-til-en relasjoner med elever fremfor å tenke grupper. Det er ikke mange nye søkere som skal til for at det skal gjøre en forskjell i søkertallene. Noen få titalls nye søkere til Vg3 IMP vil for eksempel gjøre en vesentlig forskjell. Dermed bør det være mulig å tenke individuell oppfølging på enkeltelev-nivå for å få flere kandidater til å søke seg til prioriterte fag innen RM-fag. Vi snakker her da om at dedikerte kontaktpersoner fra skole/ rådgiver, bedrift eller Opplæringskontor følger opp en-til-en med aktuelle elever og talenter for å stimulere til at de velger aktuelle fag. Det viser seg at den aller sterkeste motivasjonen hos potensielle søkere til matfag, skapes ved gode en-til-en relasjoner med enkeltpersoner. Tilgang til gode lærerkrefter, inspirerende og omsorgsfulle forbilder og tid til å snakke med disse er også viktig for å øke sannsynligheten for at elevens skal velge matindustrien. Ofte kan det være så enkelt som at man fikk tid med en rådgiver eller lærer som ser en og bryr seg. Fremme både matfaglig og teknisk interesse som inngang til matfag. I dag er det primært interessen for mat som er rekrutteringsinngangen til matfag. FEED Kartleggingsstudien 28

29 SVAR PÅ SPØRSMÅL 4: HVORDAN FUNGERER SAMARBEIDET SKOLE-NÆRINGSLIV? OVERSIKT OVER SAMARBEID BEDRIFT-SKOLE Forenklet oversikt over samarbeidet skole-næringsliv i matindustrien, med vurdering av hvilke samarbeidsakser som er mer eller mindre velfungerende. Vurderingene er basert på prosjektets besøk og intervjuer ved skoler og bedrifter i 4 regioner samt samtaler med Opplæringskontor og bransjeaktører. Generelt sett fungerer samarbeidet godt, men med varierende struktur fra sted til sted Hovedinntrykket er et relativt velfungerende system. Men det er ulike grader av formalisert samarbeide, og modellen varierer fra sted til sted. Noen steder er skolen omdreiningspunktet, mens andre steder er det bedriftene som er de mest sentrale. Det finnes også varierende grader av formelle og uformelle kompetansenettverk på tvers i de ulike regionene. Disse drives ofte av ildsjeler, enten fra skolen, bedriften eller Opplæringskontoret. De fleste både på skole- og bedriftssiden er allikevel enige om at de gjerne skulle hatt et ennå tettere og mer strukturert samarbeid. Det mest stabile virker å være Opplæringskontorenes rolle, som generelt trekkes frem som et velfungerende og konstruktivt bindeledd mellom skole og næringsliv. Samarbeidet er svært ofte personavhengig En relativt stor del av de mest suksessrike og velfungerende samarbeidsordningene virker å være svært avhengig av enkeltpersoner. Noen steder er dette en person ved Opplæringskontoret, andre steder er det personer i skolen eller hos enkeltbedrifter som gjør den store forskjellen. FEED Kartleggingsstudien 29

30 Det er altså mangel på felles strukturer, noe som allikevel ikke nødvendigvis er et problem, da mange trekker frem at det må være rom for lokale tilpasninger til de ressurser, bransjer og forhold som råder på hvert sted i landet. Ildsjelenes egen bekymring er først og fremst knyttet til om det vil finnes ressurser til å videreføre arbeidet, enten det er i form av timer på skolen eller fri fra produksjonsoppgaver i bedriften for å prioritere opplæring og rekruttering. En slik virkelighet kan være en svakhet i det øyeblikket denne ildsjelen forsvinner, mister ressurser eller mister motivasjonen. Samtidig kan slike individer og deres effekt neppe erstattes av et system og rutiner. Det er også en viss fare for at gode, lokale tiltak ikke blir delt og spredt til andre regioner fordi den lokale ildsjel og initiativtager er redd for at tiltaket skal bli utvannet eller at de skal bli fratatt eierskapet. Dette er spesielt tilfelle for tiltak som viser seg effektive, men som kanskje er litt utenfor malen. Engasjerte lærere og praktisk prøving via PTF er sentralt for å styre elevene mot Vg2, men noe uenighet om hva dette innebærer Både skolene og elevene legger vekt på at engasjerte lærere som ser hver enkelt gjør en stor forskjell. Mange elever på yrkesfag, inkludert RM-fag, er usikre på hva de skal velge, og mangler motivasjon. Vi fikk i kartleggingsprosjektets intervjuer høre mange historier om elever som ikke visste hva de ville, men som ble motivert til et valg fordi de fikk en engasjert og kompetent lærer. Slike lærere øker sannsynligheten for at elevene velger den retningen læreren har kompetanse i. Her ligger med andre ord et stort potensiale for å øve påvirkning på ungdoms valg. Vi rekrutterer 95% av [bedriftens nyansatte] til manuelle jobber som slakting, skjæring og produksjon. Disse lærer vi opp, om nødvendig. Slike ungdommer, som er interessert i å lære mer om yrket, bør få tilbud om arbeidsuke, slik at disse kan få prøve seg i enkle arbeidsoppgaver (Svein, 50) Praktisk prøving er viktig for å gi elevene motivasjon og grunnlag for valg av retning i Vg2. Skolene på den ene siden og elevene og bedriftene på den annen, har dog ofte ulike oppfatninger om hva praktisk prøving innebærer. Skolene mener i mange tilfeller at det er tilstrekkelig om eleven får prøve faget innenfor rammen av skolens egne fasiliteter og ressurser. Men for eleven og bedriftene betyr praktisk prøving at de får være i en faktisk bedrift og jobbsituasjon. Det kan virke som om enkelte skoler har en overdreven tro på at elevene får et tilstrekkelig bilde av et yrke ved å utøve faget i skolens egne fasiliteter. Ofte er det spesielt den industrielle delen av matproduksjon som her blir mest lidende. Elevene på utplassering gjennom PTF blir som regel godt og planmessig mottatt av bedriftene, men de opplæringsansvarlige i bedriftene selv savner en sterkere forankring i egen ledelse og mer ressurser til dette arbeidet, som de ser på som avgjørende for rekruttering for fremtiden. FEED Kartleggingsstudien 30

31 Industriell matproduksjon blir ofte nedprioritert Som påpekt tidligere i denne rapporten, er det overvekt av lærere på Vg1 RM-fag med bakgrunn fra de klassiske matfagene som kokk, servitør og baker. Elevene sier selv de blir lite eksponert for industriell matproduksjon i løpet av Vg1. Dette har selvsagt til en viss grad sammenheng med at det ikke er mulig å gjenskape et industrielt miljø på en skole i samme grad som f.eks. et storkjøkkenmiljø, og at den praktiske terskelen for å eksponere elevene for moderne industriproduksjon dermed blir høyere. Her må spesielt industribedriftene antagelig ta en ennå mer aktiv rolle overfor skoler og Opplæringskontorer, for å sikre at også deres interesser blir ivaretatt. Det er i tillegg uenighet om hvorvidt det er best å rekruttere til IMP via matinteresse (generelt til matfag Vg1) eller via teknikkog produksjonsinteresse. Enkelte skoler og Opplæringskontor mener det viktigste er å få flest mulig til å søke RM-fag Vg1 og deretter eksponere dem for bredden i valgmuligheter til Vg2, inkludert IMP. Andre mener det er vanskelig å omgjøre matinteresse til interesse for industriell produksjon, og at man må fremheve den industrielle dimensjonen i matfagene sterkere enn i dag. Det er i dag lite samspill mellom RM-fag og TIP på skolene, mens bedriftene selv ser verdien av å se IMP og TIP i sammenheng. Allikevel er det få tiltak å spore for å ivareta eller utvikle et slikt samarbeide. Bedriftshospitering og Lektor II er lite utbredte ordninger For å styrke samarbeid og kompetanseutveksling mellom skole og næringsliv finnes hospiteringsordninger der lærere besøker bedrifter, og Lektor II ordninger der fagfolk fra bedriftene gjester skoler som faglærere. Ingen av disse ordningene blir brukt i noen særlig grad blant de som omfattes av denne studiens utvalg. Allikevel er det stor enighet, fra begge sider, om at slik erfaringsutveksling er nyttig og at det burde vært mer av det. Hovedgrunnen oppgis å være dels mangel på tid og ressurser, dels mangel på penger til å dekke vikartimer (slik at lærere kan besøke bedrifter) og dels lav bevissthet omkring ordningene. Svært få har hørt om Lektor II ordningen. Skolene trekker fram at finansieringen av hospiteringsordningen er uforutsigbar eller fraværende. Det er fylket som skal gi støtte til dette, men få fylker har dette som fast post i budsjettet. Det er spesielt industriell matproduksjon (IMP) som rammes av mangelen på kompetanseutveksling fordi få RMfaglærere har moderne industriell kompetanse og erfaring. Dette innrømmer skolene. Dette kunne de skaffet seg via hospiteringsordninger, noe de fleste også gjerne er interessert i (om det hadde vært ressurser til det). FEED Kartleggingsstudien 31

32 ANBEFALTE TILTAK Forankre viktigheten av kontinuerlig oppfølging av kandidater hos ledelsen. Medlemsbedriftene i matindustrien, og spesielt ledelsen, bør bevisstgjøres viktigheten av å kontinuerlig og tett følge opp kandidater blant elevene, helt fra ungdomsskolen og gjennom VGO. Det er en sammenheng mellom ressurser til å drive tett oppfølging av elever og skole, og gode resultater i form av rekruttering til yrket. Sette inn tiltak som sikrer kompetanseflyt mellom RM-fag og TIP på skolene. Det er ofte mangel på industriell kompetanse blant RM-faglærerne. Matindustrien må rekruttere stadig flere fra TIP i årene fremover. Samarbeidet på tvers av fagene bør styrkes for å skape mer levedyktige kompetansemiljøer innen regionene og skolene. TIP-ressurser kan for eksempel også trekkes inn i regionale RMkompetansenettverk. Sponse hospitering av lærere i industribedrifter. Det er mangel på finansiering av vikartimer som er det største hinderet for at flere RM-faglærere skal skaffe seg oppdatert kunnskap om industriell matproduksjon via hospitering hos bedrift. Vi vet at mangel på slik kompetanse ikke har noen positiv virkning på elevens søkning til disse yrkene, og dette kunne dermed vært et mulig effektivt rekrutteringstiltak. Etablere systemer for å dele best practice lokalt og nasjonalt. Det finnes en rekke eksempler og erfaringer lokalt som har gitt resultater i form av økt rekruttering til bransjen. Disse bør tilgjengelig gjøres og deles i en bedre form og struktur enn i dag slik at andre kan vurdere om de skal benytte samme tilnærminger. Selv om mange av disse eksemplene har uerstattelige ildsjeler i sentrum, kan det allikevel være mye å lære. Ta vare på ildsjelene, både i skolene og i bedriftene! Det er disse som tenker nytt, gjør seg verdifulle erfaringer og utvikler nye, effektive rekrutteringstiltak. De gjør dette fordi de er motivert av å gjøre en forskjell og skape resultater. Det verste man kan gjøre er å frata disse motivasjonen ved å frata dem eierskapet til eget tiltak. Ta de med på råd, la de få utvidede, gjerne nasjonale oppgaver dersom tiltaket skal spres. Gi dem prosjektressurser, uten å tvinge dem inn i altfor formalistiske strukturer. Det er nemlig ikke sikkert at tiltaket er like effektivt om det skal systematiseres. Trekk dem fram og gi dem anerkjennelse. FEED Kartleggingsstudien 32

33 SVAR PÅ SPØRSMÅL 5: HVILKEN ROLLE SPILLER ETTER- OG VIDEREUTDANNING? Bedriftene blir stadig flinkere til å kartlegge ansattes kompetanse Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført av FAFO i 2007, virker det nå som om noen flere bedrifter i matindustrien driver stor grad av systematisk kartlegging av medarbeidernes kompetanse. 24% av bedriftene driver slik kartlegging i stor grad i dag, mot 19% i Tilsvarende tall for faglærte produksjonsarbeidere er 40%. Det er også verdt å merke seg at overraskende få bedrifter, kun 34%, oppgir at deres ufaglærte produksjonsarbeidere trenger formell videreutdanning, for eksempel fagbrev eller annen fagutdanning. Ulike arbeidstagergruppers grad av behov for formell, studiepoenggivende videreutdanning. Kilde: Bransjeundersøkelsen I hvilken grad bedriftene foretar systematisk kartlegging av medarbeidernes kompetanse i 2007 og Kilde: Bransjeundersøkelsen Også for kurs og opplæring som ikke gir studiepoeng er det mellomlederne som prioriteres. Bedriftene har størst behov for videreutdanning av mellomledere I følge bedriftene selv, er det mellomlederne som har mest behov for formell, poenggivende videreutdanning. Antagelig har dette sammenheng med stadig økende krav til mellomledere, ikke minst innen ledelse, omstilling og moderniserte produksjonsprosesser. 54% av bedriftene sier at deres mellomledere i stor eller noen grad trenger formell, poenggivende videreutdanning. Ulike arbeidstagergruppers grad av behov for kurs, altså relevant opplæring som ikke gir studiepoeng. Kilde: Bransjeundersøkelsen 79% av bedriftene sier at deres mellomledere i stor eller noen grad trenger slike kurs. FEED Kartleggingsstudien 33