Norske museers omdømme og attraktivitet. - nordmenns oppfatning av museum som attraksjoner i feriesammenheng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske museers omdømme og attraktivitet. - nordmenns oppfatning av museum som attraksjoner i feriesammenheng"

Transkript

1 Norske museers omdømme og attraktivitet - nordmenns oppfatning av museum som attraksjoner i feriesammenheng

2 Forord Kaizen AS har på oppdrag for Norges Museumsforbund gjennom Maihaugen som ansvarshavende gjennomført en landsrepresentativ omdømmeundersøkelse for å belyse de norske befolkningens oppfatninger av norske museers omdømme og attraktivitet som besøksmål i feriesammenheng. Resultatene skal benyttes til å vurdere strategier for å målrette og effektivisere museenes markedsføring for å øke museenes attraktivitet. Takk til prosjektansvarlig Trude Arnesen ved Maihaugen for godt samarbeid gjennom prosjektet. Vi håper med dette at oppdragsgiver har fått interessant og nyttig informasjon for videre utvikling. Bergen/Oslo, Rolf E. Akselsen Irene Siljan, prosjektleder Kaizen AS Side 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING METODE OG UTVALG MUSEUMSBESØK SOM FERIEAKTIVITET HVOR OFTE GÅR NORDMENN PÅ MUSEUM I FERIEN? Museumsbesøk ifht alder Museumsbesøk ifht kjønn Museumsbesøk ifht geografisk bosted Museumsbesøk ifht utdanning Museumsbesøk ifht antall personer i husstanden HVORFOR BESØKER IKKE NORDMENN MUSEER I FERIEN? NORDMENNS OPPFATNINGER AV NORSKE MUSEER UPÅVIRKEDE ASSOSIASJONER TIL MUSEENE Stor bredde i type museum Historie og tradisjon Spennende og traust Kulturformidling Generelt positivt Lærerikt Stor variasjon Lite innovativ fremstiling Samling og bevaring for fremtiden God kvalitet og pengemangel Opplevelse og underholdning Museer for barn Stillhet og ro Dårlig markedsføring Publikum er mindre opptatt av pris PÅSTANDER OM NORSKE MUSEER VARIASJONER I IMAGE HOS ULIKE BEFOLKNINGSGRUPPER VIKTIGE FAKTORER FOR VALG AV MUSEUMSBESØK OPPSUMMERING OG DRØFTING AV RESULTATENE MUSEENES IMAGE BESØK PÅ MUSEUM I FERIESAMMENHENG I NORGE Hvor ofte? Hvorfor ikke? Hva skal til? DRØFTING AV RESULTATENE LITTERATURLISTE Kaizen AS Side 3

4 1. Innledning Enten man tilbyr opplevelser eller kunnskapsformidling er man avhengig av et positivt omdømme i markedet for å oppnå interesse og etterspørsel. De fleste museene i Norge tilbyr både opplevelser og kunnskapsformidling i kombinasjon. Museenes suksess kan og bør måles langs flere dimensjoner. Et av dem er kjennskap og omdømme, dvs. at omverden kjenner til dem. Et annet er antall besøkende gjerne fordelt på ulike målgrupper. Her er det første ofte en forutsetning for det andre. Dersom de norske museene skal øke sitt besøk eller i større grad nå sitt publikum med andre formidlingsteknikker (nettsider o.l.), er de avhengig av et positivt omdømme hos de som utgjør potensielle besøkende. Hvordan er deres omdømme i dag? Kan det betegnes som grå, støvete, kjedelig og liten aktivitet eller som aktive og spennende formidlere av kunnskap og opplevelser? Hvor ligger eventuelle begrensende faktorer for besøk skyldes det liten kunnskap om de faktiske tilbudene eller skyldes det manglende interesse? Er kunnskapen og oppfatningen ulik i ulike befolkningsgrupper? Hvordan er oppfatningen blant de som besøker museene kontra de som ikke besøker museene? Dette er problemstillinger som de norske museene gjennom Norges Museumsforbund har ønsket å få svar på gjennom en omdømmeundersøkelse blant nordmenn sommeren Hovedformålet med undersøkelsen har vært å øke kunnskapen om museenes faktiske omdømme eller image som besøkssted i den norske befolkningen og hvilket omdømme man bør ha for å kunne bli et attraktivt besøksalternativ for nordmenn på ferie i Norge. Resultatene som presenteres i denne rapporten skal danne grunnlaget for å utvikle strategier og tiltak for å redusere eventuelt gap mellom faktisk og ønsket omdømme eller image, og gi signaler om hva museene kan gjøre for å videreutvikle sine tilbud for å tilfredsstille de besøkendes forventninger og behov. Kaizen AS Side 4

5 2. Metode og utvalg Undersøkelsen ble gjennomført via en landsrepresentativ omnibusundersøkelse med telefonintervjuer gjennom Norstat, en av de ledende leverandørene av datainnsamling i Norden respondenter ble intervjuet i en periode fra juli Disse er trukket fra et utvalg som representerer et tverrsnitt av den voksne, norske befolkningen. Utvalget blir trukket proporsjonalt i forhold til det enkelte fylkes befolkningstall, og kvoteres på kjønn. Utvalgets størrelse er det som vanligvis brukes av de større nasjonale markedsundersøkelsesbyråene for å få et landsrepresentativt resultat med svært små feilmarginer. Utvalget er fordelt på ulike demografiske variabler som vist i tabellen. Der det er hensiktsmessig, er resultatene krysskjørt mot noen av disse variablene i analyser i denne rapporten. I utvalget er det en mindre overrepresentasjon på 6% av aldersgruppen 50+ ifht befolkningen. Dette korrigerer Norstat for i vekting av svarene. Fordeling av respondenter Antall % av totalt utvalg Kjønn Mann ,7 Kvinne ,3 Geografi Nord-Norge ,6 Midt-Norge ,2 Vestlandet ,0 Østre Østland ,0 Vestre Østland 94 9,4 Oslo ,9 Alder år , år , år ,6 50 år ,4 Utdanning 9 årig grunnskole/folkeskole/realskole ,7 Videregående skole/gymnas (1-3 år etter grunnskole) ,8 Universitet/høyskole (1-3 år etter videregående skole) ,6 Universitet/høyskole (4 år eller mer etter videregående skole) ,8 Inntekt (brutto årsinntekt samlet for husstanden) Under kr. 5 0, kr. 41 4, kr. 81 8, kr kr , kr kr. 92 9, kr. 83 8, kr. 53 5, kr. 26 2,6 Mer enn kr 67 6,7 Ikke svart 63 6,3 Vet ikke ,2 Kaizen AS Side 5

6 3. Museumsbesøk som ferieaktivitet De norske museene besøkes av ulike kundegrupper gjennom året, og nordmenns bruk av museer varierer både ifht helg/ukedag og hverdag/ferie. Et fokus i denne undersøkelsen har vært å kartlegge museenes attraktivitet spesielt blant nordmenn på ferie i Norge. 3.1 Hvor ofte går nordmenn på museum i ferien? De intervjuede representantene for befolkningen (respondentene) ble spurt om hvor ofte de besøkte norske museer når de var på ferie i Norge. De fikk fire svaralternativer; Alltid, Ofte, Sjelden eller Aldri. Figur 3.1 viser den prosentvise fordelingen på svaralternativene. Figur 3.1: Hvor ofte besøker du museer på ferie i Norge? N=1001. Kilde: Norstats omnibusundersøkelse juli 2007 Figur 3.1 viser at 28% av befolkningen ofte eller alltid besøker museer på Norgesferien i mer eller mindre hyppig grad. Museumsbesøk er likevel sjeldent valgt som ferieaktivitet for flesteparten av nordmenn. Hvis man skal se på forbedringspotensialet for besøk ved museene, er gruppen som aldri eller sjelden går på museum i ferien i Norge så stor som 72%. Det er usikkert hvor stort potensiale for økt besøk som ligger i andelen på 18% som sier at de aldri besøker museer i ferien. De er likevel inkludert i denne analysen sammen med gruppen som sjelden velger museumsbeøk som ferieaktivitet for sammenligninger opp mot andelene som alltid eller ofte besøker museer i feriesammenheng. Det er statistisk signifikante forskjeller i hyppigheten av museumsbesøk som ferieaktivitet avhengig av både kjønn, alder, geografisk bosted, utdanning og antall personer i husstanden. Dette er beskrevet i følgende avsnitt. Resultatene viste ingen særlige forskjeller ifht inntekt. Kaizen AS Side 6

7 3.1.1 Museumsbesøk ifht alder Når det gjelder alder, er det gruppen over 50 år som skiller seg spesielt ut fra resten av utvalget som hyppigere museumsgjengere i ferien. De som sjelden eller aldri velger museumsbesøk som ferieaktivitet utgjør ca. 83% i aldersgruppen under 30 år, 81% i gruppen år og 76% i gruppen år. Til sammenligning er det 62% i gruppen over 50 år som sjelden eller aldri besøker museum i ferien Museumsbesøk ifht kjønn Kvinner besøker museer oftere i feriesammenheng enn menn. 33% kvinner sier at de ofte eller alltid besøker museer på ferie i Norge ifht 25% menn Museumsbesøk ifht geografisk bosted Det er også variasjoner mellom ulike landsdeler når det gjelder hyppighet av museumsbesøk i Norgesferien. Det er flere fra Midt-Norge (79%), Vestlandet (73%) og Vestre Østland (73%) som sjeldent eller aldri besøker museum i ferien enn de som er bosatt i Østre Østland (70%), Nord-Norge (70%) og Oslo (65%). Når det gjelder museumsbesøk på ferie kan det likevel være ubetydelig hvor de besøkende bor og viktigere hvor man faktisk er på ferie. Geografisk bosted er derfor utelatt fra videre statistiske krysskjøringer som forklaringsvariabler for resultatene i undersøkelsen Museumsbesøk ifht utdanning Hyppigheten av museumsbesøk i ferien øker med antall års skolegang til eksempelvis 46% av respondentene med 4 år eller mer høyskole etter videregående som ofte eller alltid besøker museer i ferien ifht 17% av respondentene med 9-årig skole Museumsbesøk ifht antall personer i husstanden Norstat har ikke antall barn i husstanden som standard bakgrunnsvariable. Vi kan likevel anta at husstander med mer enn 2 personer i stor grad omfatter barnefamilier, og resultatene viser at flere av disse (77%) sjelden eller aldri velger museumsbesøk som ferieaktiviteter enn husstander med inntil 2 personer (67%). 3.2 Hvorfor besøker ikke nordmenn museer i ferien? Undersøkelsen ønsket å fokusere på potensialet for å øke besøket ved museene, og respondentene som oppga at de sjeldent eller aldri besøkte museer i ferien (72%) ble spurt om årsaken til dette. Respondentene fikk opplest 7 forslagsvise årsaker som vist i figur 3.2, med spørsmål om hver av disse var en årsak eller ikke for dem. Rekkefølgen på de oppleste alternativene ble rotert og det var mulig å oppgi flere årsaker. I tillegg ble respondentene spurt spesielt om det var andre årsaker til lite museumsbesøk enn de nevnte. Dette var et åpent spørsmål og svarene ble registrert slik de ble oppgitt. Figur 3.2 viser den prosentvise fordelingen av svarene på de oppleste årsakene til sjelden eller aldri museumsbesøk i Norgesferien. Kaizen AS Side 7

8 Resultatene viser at museene taper til fordel for andre attraksjoner som fremstår som mer interessante i feriesammenheng. Undersøkelsen sier ingenting om hvilken type attraksjoner dette er. Attraksjonsbegrepet er subjektivt oppfattet hos respondentene og kan omfatte et bredt spekter av andre typer steder å besøke, eksempelvis temaparker, kirker, gallerier og badeland. Også en andel barnefamilier spesielt synes museene er lite interessante å besøke med barna. For lite kunnskap om museenes innhold er nevnt som en direkte årsak av nær halvparten av de som sjelden eller aldri besøker museer i ferien, og mangel på kunnskap både om innhold og beliggenhet kan også være underliggende årsaker for noen av respondentene som forklarer sjeldne museumsbesøk med at de ikke er interessert i det museene tilbyr eller at det ikke er museer i nærheten av reiserute eller reisemål. Det er kun en liten andel respondenter som ikke besøker museer i ferien fordi de har dårlig erfaring med museer fra tidigere. Figur 3.2: Er noen av dette grunn til at du sjelden eller aldri besøker museer på ferie i Norge?N=1001 Kilde: Norstats omnibusundersøkelse, juli Svarene utdypes ytterligere gjennom et åpent spørsmålet om det er andre enn de nevnte årsakene som gjør at respondentene sjelden eller aldri velger museumsbesøk som ferieaktivitet. I de åpne svarene går det igjen noen av de samme årsakene som nevnt over, som at man prioriterer å bruke tid på andre aktiviteter og attraksjoner, at museene ikke er interessante i det hele tatt eller ikke like interessant for alle i familien, at man ikke ferierer på steder hvor det er museer i nærheten (på hytta o.l.) og at man har for lite informasjon om museenes tilbud. I tillegg til dette nevnes følgende årsaker av flere av respondentene: For dyrt/høy pris Er lite på ferie i det hele tatt eller lite på ferie i Norge Kaizen AS Side 8

9 Besøker oftere museum utenom ferien eller forbinder ikke museumsbesøk med ferie Har ikke tid til å besøke museum i ferien Er i for dårlig form/for gammel til å besøke museum Mangel på tiltak Tenker ikke på museum som en alternativ ferieaktivitet Kaizen AS Side 9

10 4. Nordmenns oppfatninger av norske museer Et mål med undersøkelsen var å finne ut hvilken oppfatning nordmenn har av norske museer i det hele tatt eller hvilket image museene har i den norske befolkningen. Denne kunnskapen vil kunne bidra til å vise museene hvordan de kan nå sitt publikum bedre med mer målrettet informasjon og hvilke deler av sitt tilbud som bør markedsføres sterkere for å tette et eventuelt gap mellom det image museene ønsker å ha og det de faktisk har. 4.1 Upåvirkede assosiasjoner til museene Det aller første spørsmålet som ble stilt i undersøkelsen var Kan du beskrive i stikkordsform hva du forbinder med norske museer generelt, både museer du har besøkt og ikke besøkt? Spørsmålet var åpent og svarene ble registrert av intervjueren i den rekkefølgen stikkordene ble nevnt. Siden spørsmålet var det første som ble stilt, viser resultatene de oppfatningene om museer som ligger fremst i respondentenes bevissthet. De åpne svarene er i ettertid kodet inn i et færre antall kategorier svaralternativer for mulighet for oversiktlig presentasjon og statistisk behandling og analyse. Hver kategori inneholder svar som ligner hverandre og som kan tolkes i samme retning. Antallet kategorier er bestemt av bredden i svarene som er gitt. Figur 4.1 viser de kodede kategoriene med prosentvis fordeling av antall svar innenfor hver kategori. Flere respondenter oppga mer enn ett stikkord om museene, i gjennomsnitt 1,4 hver. Prosentverdien overstiger 100 totalt fordi det er vist prosent av antall svar, ikke av antall respondenter. Størstedelen av den norske befolkningen har en oppfatning om norske museer. Kun 19% av svarene dreier seg om at respondentene ikke kunne gi noen spesifikk beskrivelse av norske museer. Flesteparten av de upåvirkede assosiasjonene er positivt ladet Stor bredde i type museum Blant de 81% av svarene som beskriver en oppfatning eller et image av norske museer, er det beskrivelser av type museum, eller hva man kan se på museene som ligger lengst frem i bevisstheten. Bredden i svarene innen kategorien Type museum, fra flymuseum og verktøy til steiner, materialer, blomster og fisk, viser at det ikke er enkelt å generalisere om norske museer. Disse assosiasjonene hos respondentene er sannsynligvis knyttet til museer respondentene har besøkt, har sett reklame for eller hørt om, og det er også nevnt enkeltmuseer som Maihaugen, Kontikimuseet, Sunnmøre Folkemuseum og Brekkeparken i Skien m.fl Historie og tradisjon Like mange (17% av svarene) forbinder norske museer med historie og tradisjon. Historie og tradisjon ligger tett opptil kategorien Gamle ting, hus, materialer som utgjør 15% av svarene. Forskjellen mellom disse kategoriene er at stikkordene i den sistnevnte kategorien er utdypet og knyttet opp til mer konkrete saker som beskriver oppfatninger om museenes Kaizen AS Side 10

11 innhold. Stikkord som er nevnt her er gamle ting, gamle hus, gammelt verktøy, laftebygg, mye støv, gamle greier, gamle båter, gamle saker fra oldtiden, tilbake i tid, eldre perioder, gamle levemåter, mye gamle kunnskaper. Figur 4.1: Assosiasjoner til norske museer generelt Kilde: Norstats omnibusundersøkelse, juli Spennende og traust Bredden og variasjonen i museenes tilbud og presentasjon vises også i dette spørsmålet ved omtrent like andeler som oppfatter museene som Spennende, interessant (11% av svar) og som Traust, kjedelig (10% av svar). Det er flere av respondentene som påpeker variasjonen ved å si at noen museer er mer spennende og noen mer kjedelige. Kategorien traust, kjedelig inkluderer også stikkord som lite interessant, solid, ikke artig, litt konservert, trøtte greier, ikke stor nok slagkraft el. publikumsvennlighet, stusselig, grått. Kaizen AS Side 11

12 4.1.4 Kulturformidling 9% av svarene viser at respondentene forbinder norske museer med kultur, enten at de er en kulturinstitusjon eller at de viser frem ulike former for kultur. Andre stikkord innen kategorien er Kulturhistorie, kultur, kulturminner, kulturformidlere, kulturarv, norsk kultur Generelt positivt Gjennomgående i svarene på det åpne spørsmålet er positivt ladede assosiasjoner. En del av dem er generelle som bra, kjekt, fint, hyggelig, greie og er samlet i kategorien Generelt positivt med 9% av svarene. Det er også en diverse kategori på 5% som inneholder stikkord og utsagn som gir liten informasjon eller som kun nevnes av enkeltpersoner i utvalget Lærerikt Kategorien Læring, informasjon (5% av svar) inkluderer stikkord som læring, informasjon, lærerikt, informativt, søke opplysninger, kunnskapskilde. Flere av respondentene som assosierte museene med læring koblet det sammen med at museene var kjedelige, f.eks. Kjedelig men informativt, mens andre koblet det med stikkord som kjempeviktig og interessant Stor variasjon Bredden og variasjonene i norske museer kommer også frem direkte gjennom stikkord som Variert, allsidig, mye forskjellig, bredt utvalg, mange, varierende innhold som er samlet i kategorien Variert, stort mangfold og utgjør 5% av svarene. I motsetning er det også noen, men vesentlig færre (1% av svar), som synes at museene er for lite variert, mye det samme,, ensformig, de har ikke mye å by på, samlet i kategorien Lite variert, ensidig Lite innovativ fremstiling En del av publikums oppfatninger går på museenes fremstilling eller presentasjon, hvor det er flere som oppfatter museene som Gammeldags, lite nytenkende (5% av svar) enn Moderne, nytenkende (1% av svar). I førstnevnte kategori inngår stikkord som Gammelt, gammeldags, uforanderlig, lukter mugg, stillestående, lite oppfinnsomme ifht hvordan de presenterer innholdet, lite innovativt, lite visuelle, ikke noe nytt å se, lite fantasifulle, trege, forhistorisk, statisk. Den mer positive siste kategorien omfatter oppfatninger om museene som moderne, nytenkende, følger med tiden, god utvikling, omstilling til noe mer interaktivt enn tidligere, nye visningsformer. Noen respondenter understreker at det finnes museer av begge typer og peker med dette igjen på norske museers bredde og variasjon Samling og bevaring for fremtiden Noen av stikkordene viser oppfatninger om at museene består av samlinger og utstillinger (3% av svar). Like mange har en oppfatning om at museenes samlinger dreier seg om bevaring av gammel historie, kultur og gjenstander knyttet til dette, med stikkord som bevaring, oppbevaring, ta vare på det som har vært, ta vare på vår historie, tilgjengelig for neste generasjon, oppbevaring av verdifulle gjenstander, tar vare på gammel kultur. Noen Kaizen AS Side 12

13 respondenter sier i kombinasjon med dette eller sammen med andre stikkord (også kjedelig) at museene har en stor betydning for samfunnet og er kjempeviktige som ivaretakere av vår historie og kultur, at de har stor verdi og er nyttige God kvalitet og pengemangel Noen av de positive oppfatningene (3% svar) vises i stikkordene Godt ivaretatt, godt fremsatt, skikkelig gjort, godt gjennomtenkte utstillinger, godt faglig innhold, arbeider godt, god kvalitet, bra standard, ryddige, veldrevet, dyktige, gode guider. Samtidig sier noen (1%) at museene forfaller, trenger oppussing, trenger ressurser, i dårlig stand, bærer preg av at det er dårlig økonomi, pengemangel, litt slitne Opplevelse og underholdning En andel av respondentene inkluderer beskrivelser av museene som underholdende, morsomme og gøyale med et tilbud av aktiviteter (2%). Det er også noen respondenter som spesifikt påpeker at museene har lite aktiviteter og tilbyr lite opplevelser, men dette utgjør under 1% av svarene og er ikke inkludert i figur 4.1. Man kan selvfølgelig også si at oppfatningene om underholdende museer kan stå i motsetning til de mange beskrivelsene av museene som trauste og kjedelige Museer for barn Det er få i det hele tatt som tenker på museene i denne sammenheng ifht barn, men av de som gjør det er det like mange som mener det er mindre egnet for barn ( kjedelig for barn, for lite barneopplevelser, dårlig forklaring for barn og unge, lagt opp til at barn ikke skal like seg der ), som de som tenker på museene som godt tilrettelagt for familier med barn (1%) ( barnevennlig, moro for unger ) Stillhet og ro I noen respondenters imaginære bilde av norske museer, er ro, stillhet og orden en viktig del (1%) Dårlig markedsføring Noen respondenters assosiasjoner til norske museer er nok at de vet for lite om dem når de blir spurt siden noen respondenter mener at museene trenger å markedsføre seg bedre (1%): dårlig markedsføring, lite markedsføring, bortgjemt, usynlig, veldig lav profil, trenger bedre markedsføring, lite reklame Publikum er mindre opptatt av pris Museenes inngangspenger er ikke i folks umiddelbare bilde av norske museer, men noen nevner det (1%), og da er det mest oppfatninger om at prisene kunne vært lavere: dyrt, kostnader, inngangspenger, skulle vært gratis inngang, høy pris. Kaizen AS Side 13

14 I tillegg til de nevnte kategoriene, er noen stikkord kategorisert men i grupper som omfatter under 1% av svarene og er ikke inkludert i figur 4.1. Dette gjelder oppfatninger om at museene er lite besøkt, attraksjon, severdighet og mål for skoleutflukt. 4.2 Påstander om norske museer I en imageundersøkelse med åpne spørsmål er det ikke gitt på forhånd at man får informasjon som kan gi svar på hypoteser man har. For å være sikker på å få frem befolkningens oppfatning ifht noen ønskede dimensjoner, ble det fremsatt 5 påstander som respondentene skulle si hvorvidt de var enige eller uenige i på en skala fra 1 til 6 der 1 var helt uenig og 6 var helt enig. Påstandenes rekkefølge ble rotert for hvert intervju. Noen påstander var vinklet negativt og noen positivt. Respondentene var i større grad enig i de positivt formulerte påstandene og mest uenig i påstandene som var negativt vinklet. Det viser igjen at museenes image generelt sett er overordnet positivt. I utviklingsøyemed er det likevel viktig å se på hvor man kan forbedre seg. Figur 4.2 viser prosentvis fordelinger av svarene på skalaen for hver av de positivt formulerte påstandene og figur 4.3 viser tilsvarende fordeling for de påstandene som var negativt formulert. Figur 4.2: I hvor stor grad er du enig eller uenig i følgende påstander om norske museer generelt som turistattraksjoner?n=1001 Kilde: Norstats omnibusundersøkelse, juli Av de positivt formulerte påstandene, er det flest om er uenig i at norske museer tilbyr aktive opplevelser. 55% av respondentene har svart 1, 2 eller 3 på skalaen og er mer eller mindre uenige i denne påstanden. Dersom museene selv mener at de i stor grad tilbyr aktive opplevelser, er det et gap her mellom hva publikum oppfatter om museer generelt og hva museene ønsker at de skal oppfatte. Det er færre som er uenige i at norske museer tilbyr attraktive utstillinger (39%) og at norske museer er spennende (40%). Dette er likevel relativt Kaizen AS Side 14

15 store andeler av befolkningen som synes museene generelt er mindre spennende og attraktive. I utvikling for både forbedre museenes produkt og for å øke publikums kjennskap og kunnskap om museene, bør det være et mål å redusere disse andelene. Figur 4.3: I hvor stor grad er du enig eller uenig i følgende påstander om norske museer generelt som turistattraksjoner?n=1001 Kilde: Norstats omnibusundersøkelse, juli Av de negativt formulerte påstandene, er det størst enighet om at norske museer presenterer innholdet sitt på en gammeldags og lite kreativ måte. 44% av respondentene er i en grad enig i denne påstanden (svart 4,5 eller 6 på skalaen). Omtrent like andeler er enige i en grad at norske museer er trøtte og kjedelige (34%) og at norske museer ikke er interessante å besøke sammen med barn (36%). På samme måte som de positivt vinklede påstandene over, viser dette et betydelig potensiale for museene generelt til å forbedre sitt produkt eller sitt image eller kanskje begge deler. Mange av påstandene kom også frem i det åpne innledningsspørsmålet om oppfatninger av museene og det er samsvar i utvalget mellom svarene på de to spørsmålene. Eksempelvis har de som uoppfordret har en oppfatning om at norske museer er spennende også sagt seg enige i denne påstanden i spørsmål nummer Variasjoner i image hos ulike befolkningsgrupper Det er interessant å undersøke om kunnskapen om og oppfatningen av norske museer er ulik i forkjellige befolkningsgrupper. Når det gjelder hyppighet av museumsbesøk, er det statistisk signifikante forskjeller i svarene på flere av påstandene mellom de som ofte eller alltid og de som sjelden eller aldri besøker museer i ferien. Når det gjelder påstanden om at norske museer presenterer innholdet sitt på en gammeldags og lite kreativ måte, er imidlertid forskjellene mellom de som ofte eller alltid Kaizen AS Side 15

16 og de som sjelden eller aldri besøker museer i feriesammenheng små, som vist i tabell 4.1 og ikke statistisk signifikante. De som sjelden aller aldri besøker museer i ferien synes i større grad at norske museer er trøtte og kjedelige og lite interessante å besøke med barn, og i mindre grad at norske museer er spennende og tilbyr attraktive utstillinger. Tabell 4.1: I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om norske museer generelt som turistattraksjon, fordelt på respondenter som ofte/alltid eller sjelden/aldri besøker museer i ferien. N=1001 Testede påstander Uenig (1,2,3 på skala) Enig (4,5,6 på skala) Ofte/alltd Sjelden/aldri Ofte/alltid Sjelden/aldri Norske museer er spennende 25,3 % 45,8 % 74,7 % 54,1 % Norske museer er trøtte og kjedelige 71,9 % 63,2 % 28,1 % 36,8% Norske museer er ikke interessante å 70,2 % 62,0 % 29,8 % 38,0 % besøke med barn Norske museer presenterer innholdet 54,3 % 56,3 % 45,6 % 43,7 % sitt på en gammeldags og lite kreativ måte Norske museer tilbyr attraktive 23,9 % 45,6 % 76,1 % 54,4 % utstillinger Kilde: Norstats omnibusundersøkelse, juli 2007 Det er også forskjeller i svarene på påstandene om norske museer avhengig av kjønn, alder, utdanning, og antall medlemmer i husstanden. Kvinner i noe større grad enn menn, aldersgruppen år og 50+ i noe større grad enn andre aldersgrupper og representanter fra husstand på inntil 2 personer i større grad enn representanter på husstand med mer enn 2 personer (flere barnefamilier) en synes at norske museer er spennende, tilbyr aktive opplevelser og attraktive utstillinger. Respondenter med lavere utdanning synes i større grad at norske museer er trøtte og kjeldeige og lite interessante å besøke med barn enn respondenter med høyere utdanning. Det er ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner eller respondenter av ulik alder eller husstandsammensetninger når det gjelder oppfatninger av hvorvidt museene er kjedelige, lite interessante å besøke med barn og presenterer innholdet sitt på en gammeldags og lite kreativ måte. Svarene på påstandene om hvorvidt norske museer er spennende, hvordan de presenterer innholdet sitt, om de tilbyr aktive opplevelser og attraktive utstillinger var uavhengige av respondentenes utdanningsnivå. Kaizen AS Side 16

17 5. Viktige faktorer for valg av museumsbesøk Et mål med undersøkelsen har vært å innhente informasjon som grunnlag for strategier for utvikling av museenes attraktivitet. Det ble derfor også spurt om hvilke faktorer som er viktige for at respondentene skal velge å besøke et museum i feriesammenheng. Respondentene fikk opplest et utvalg av mulige viktige faktorer og fikk legge til andre faktorer enn de oppleste i et eget åpent oppfølgingsspørsmål. Figur 5.1 viser i hvor stor grad de oppleste faktorene ble oppgitt som viktige av respondentene for valg av besøk på museum i ferien. Ettersom respondentene kunne oppgi flere enn en faktor, er prosentene vist av antall svar totalt og overstiger 100. Respondentene synes at flere ting sammen er viktig for å velge museumsbesøk. I gjennomsnitt oppga de 4,7 av de 9 oppleste faktorene som viktige. Figur 5.1: Hva er viktigst for at du skal velge å besøke et museum i feriesammenheng? N= Kilde: Norstats omnibusunderøkelse, juli Kaizen AS Side 17

18 Læringsperspektivet ved museene er aller viktigst, dvs. nevnt som viktig flest ganger. Å lære noe eller å få en ny forståelse av noe er sannsynligvis knyttet opp til hva folk er opptatt av eller har en interesse for. For å besøke et museum vil det da være viktig å ha informasjon om museets innhold slik at man kan se at dette er noe man har interesse av. Produktmessig er det viktig at en del av læringen skjer gjennom dyktige fortellere og guider. At museet tilbyr aktive opplevelser og har en underholdningsverdi er mindre viktig enn ovennevnte faktorer, men utgjør over halvparten av svarene på spørsmålet om hva som er viktig for å velge et museumsbesøk i ferien. At museene er tilrettelagt for barn er naturlig nok mest viktig for barnefamilier. 58% av respondentene som oppgir dette som viktig tilhører husstander med mer enn 2 personer. Det er likevel også en relativt høy andel på 43% i hustander bestående av 1 eller 2 personer som har sagt at det er viktig at museene er tilrettelagt for barn. Dette kan være aleneforeldre eller også besteforeldre eller andre familiemedlemmer som kan tenke seg å besøke museer sammen med barn. For husstandene med mer enn 2 medlemmer er det også viktigere at museet har en underholdningsverdi og at det er mulighet for aktiv deltakelse og opplevelse. Det er positivt for museene at mangel på andre attraksjoner i området hvor man ferierer er en mindre viktig årsak til at man velger et besøk på museum. Man besøker ikke museum bare fordi det ikke er noe annet å finne på i nærheten. Dette betyr at museene konkurrerer på lik linje med andre attraksjoner og severdigheter om folks tid i ferien. Kun et fåtall av respondentene sier at det ikke spiller noen rolle hva museene kan tilby fordi de ikke har interesse for det uansett. 93% av disse tilhører gruppen respondenter som aldri eller sjelden velger museum som ferieaktivitet. De som sjelden eller aldri besøkte museer i ferien svarte også i høyere grad at mangel på andre attraksjoner i ferieområdet vil være en viktig faktor for å besøke museer. For de som velger å besøke museum ofte eller alltid i ferien, er muligheten for å lære noe og at museene tilbyr spesielle eller unike utstilingsobjekter eller tema viktigere enn for de respondentene som sjelden eller aldri går på museum i ferien. I det åpne oppfølgingsspørsmålet om det var andre enn de nevnte faktorene som ville være viktige for å få respondentene til å besøke museer i ferien var de hyppigst nevnte følgende:: Været (dårlig vær) Gunstige/bedre åpningstider Lett tilgjengelighet/gunstig beliggenhet Mer informasjon/markedsføring Noe som fenger interessen, spesielle/unike temaer og utstillinger De to sistnevnte er faktorer som også ble nevnt av mange i det lukkede spørsmålet med oppleste alternativer. Mye gjentakelser av dette i det åpne spørsmålet understreker viktigheten av dette for publikum. Kaizen AS Side 18

19 6. Oppsummering og drøfting av resultatene Omnibusundersøkelsen for norske museer gir positive signaler til de norske museene samtidig som den peker på noen klare markedsmessige og kanskje også produktmessige utfordringer fremover. 6.1 Museenes image På den positive siden viser resultatene at størsteparten av den norske befolkningen har et mentalt bilde av norske museer. Å være i potensielle kunders bevissthet i det hele tatt og ha et image er et godt utgangspunkt for museene i videre utvikling av markedsføring og produktutvikling for å øke sitt omdømme og sin attraktivitet. På et åpent spørsmål om hva nordmenn forbinder med museer, kan en del av resultatene oppsummeres slik (se kap. 4.1 for ytterligere informasjon): mange knytter museumsbegrepet til tema eller type museum (17%) de fleste museum til tradisjon og noe historisk (17%), der man oppbevarer og viser gamle ting, o.l. (15%) like mange oppfatter museene som spennende og interessant" (11%) som "traust og kjedelig" (10%) meget få knytter uoppfordret museene til opplevelser, underholdning og aktivitet (2%) Det ble også fremsatt påstander om norske muser som respondentene skulle si seg enige eller uenige i. Flertallet av utvalget var enige i de positivt formulerte påstandene: Norske museer tilbyr attraktive utstilinger (61% enig) Norske museer er spennende (60% enig) Færre var enig i følgende påstander: Norske museer tilbyr aktive opplevelser (45% enig). Det var også færre som var enig i de negativt formulerte påstandene, noe som er positivt for museene: Norske museer presenterer innholdet sitt på en gammeldags og lite kreativ måte (44% enig) Norske museer er ikke interessante å besøke med barn (36% enig) Norske museer er trøtte og kjedelige (34% enig) Imaget som vises i resultatene av denne undersøkelsen er i stor grad positivt ladet, dvs at mange nordmenn har positive assosiasjoner til norske museer. Kaizen AS Side 19

20 6.2 Besøk på museum i feriesammenheng i Norge Hvor ofte? Til tross for et image som er relativt positivt, er det en stor andel på 72% av de spurte som sjelden eller aldri besøker museer i feriesammenheng. Et spørsmål museene bør se på er dermed hva som skal til for at et positivt image faktisk skal utløse besøk, både knyttet til ferie og i andre sammenhenger Hvorfor ikke? Noen svar ligger i undersøkelsesresultatene (kap 3.2). På spørsmål om hvorfor de som aldri eller sjelden besøker museum i feriesammenheng velger bort dette, viser omnibusundersøkelsen tydelig at museene er for lite synlige i kommunikasjon med markedet. Nesten halvparten av de som sjelden eller aldri besøker museer i ferien sier at dette er fordi de vet for lite om museenes tema og innhold. Her ligger det en klar utfordring for museene om å øke publikums kunnskap om hva de kan tilby. Museene taper til fordel for andre attraksjoner og aktiviteter som fremstår som mer interessante i feriesammenheng (69%) og mange tenker ikke på museum som en ferieaktivitet, dvs. de er ikke i kundens bevissthet i kjøpssituasjonen. I underkant av 30% er ikke interessert i det museene tilbyr, mener at det ikke er noen museer i nærhetene av der de er på ferie eller sier at museene ikke er interessante å besøke sammen med barn. Alle disse resultatene peker på at museene må nå frem til markedet med flere typer informasjon, både praktisk ifht åpningstider og beliggenhet, men de må også klare å fortelle at de tilbyr kunnskap, læring og forståelse om interessante tema på en måte som er underholdende og fengende for både voksne og barn/unge. Noen av resultatene i denne undersøkelsen kan peke på at museenes positive image er knyttet til læring og kompetanse, som for noen i mindre grad forbindes med planlagt ferieaktivitet. Å få nordmenn til å ønske å lære noe om det museene tilbyr, også i ferien, vil være en interessant utfordring for museene fremover Hva skal til? For at nordmenn skal velge å besøke museer i ferien, er de viktigste faktorene (kap.5): Mulighet for å lære noe nytt, få ny forståelse, egenutvikling (76%) Spennende/unike utstillingsobjekter eller tema (68%) God og mye informasjon om museenes innhold (68%) Dyktige fortellere og guider (68%) Mange av respondentene har oppgitt flere av disse sammen. Det betyr at museene må jobbe på flere områder for å øke attraktiviteten til og kjennskapen om museene som besøksmål i ferien. Kaizen AS Side 20

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS Kjennskapen til Telemark blant dansker En kartlegging gjennomført sommeren 2012 Kaizen AS Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND

RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND RAPPORT KJENNSKAPSMÅLINGER - NASJONAL - BESØKENDE I VIGELANDSPARKEN GUSTAV VIGELAND Kulturetaten, Oslo kommune Høsten 2018 OM UNDERSØKELSENE Bakgrunn I forbindelse med Vigeland-jubileet 2019 har Kulturetaten

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Fredskorpset Kjennskapsmåling

Fredskorpset Kjennskapsmåling Fredskorpset Kjennskapsmåling Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Undersøkelsens formål er å måle kjennskap og holdning til Fredskorpset. Lignende målinger er gjennomført i 2011-2013. Intervjuperiode

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Befolkningsundersøkelse med ulike forbrukerrelaterte tema. Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet

Befolkningsundersøkelse med ulike forbrukerrelaterte tema. Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Befolkningsundersøkelse med ulike forbrukerrelaterte tema Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning) 18 år+. Undersøkelsen

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Barriere- og omdømmeundersøkelse. Gjennomført for Festspillene i Bergen April 2010

Barriere- og omdømmeundersøkelse. Gjennomført for Festspillene i Bergen April 2010 Barriere- og omdømmeundersøkelse Gjennomført for Festspillene i Bergen April 20 Bakgrunn Formål Kartlegge omdømmet til Festspillene i Bergen, samt barrierer for IKKE å delta, samt hva som skal til for

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien. Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013

Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien. Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013 Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen

Detaljer

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup Opinion Perduco juni 2013 Forventet tid i nåværende stilling Forventet tid i nåværende stilling (prosent) Under 1 år 1-2 år 3-4 år 5-9 år 10 år eller lengre

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden » MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019 Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter Mars 2019 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er en enkel kartlegging av forbrukernes holdning til tilkoblede produkter i hjemmet.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013 Den norske kirke Omdømmeundersøkelse Februar 2013 Om undersøkelsen Metode: Undersøkelsen er gjennomført hos YouGov i uke 6 /2013 mot respondenter deres internettpanel (CAWI) Utvalg: N=495, landsrepresentativt

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet / Forbruker Europa av Norstat november 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge

Detaljer

Prosjekt Ungskogpleie

Prosjekt Ungskogpleie Prosjekt Ungskogpleie Delrapport Spørreundersøkelse Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i målene for prosjektet: Delmål 2 Prosjektet skal utvikle en modell for god kommunikasjon og inspirasjon

Detaljer

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Forbrukerrådet mottar et betydelig

Detaljer

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Klikk for å redigere undertittelstil i malen Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden »

MEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden » MEDBORGERNOTAT #3 «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden 2014-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om klaging på varer og tjenester. Gjennomført august 2013

Befolkningsundersøkelse om klaging på varer og tjenester. Gjennomført august 2013 Befolkningsundersøkelse om klaging på varer og tjenester Gjennomført 14.-21. august 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge forbrukernes erfaringer med klaging og klagebehandling i forbindelse

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Rapport forbrukerkunnskap reklamasjon og garanti. Februar 2019

Rapport forbrukerkunnskap reklamasjon og garanti. Februar 2019 Rapport forbrukerkunnskap reklamasjon og garanti Februar 2019 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er en enkel kartlegging av forbrukernes kunnskap om rettigheter innen reklamasjon

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008 KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/bolig Undersøkelsen lå ute i perioden 5. november 9. desember 2008

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 1 Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra kommunene Rissa og Leksvik å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Geoblokkering, abonnementsfeller og pengespill på internett

Geoblokkering, abonnementsfeller og pengespill på internett Geoblokkering, abonnementsfeller og pengespill på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet / Forbruker Europa av Norstat, mai 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Norsk Elbilforening. Omnibusundersøkelse Juni 2014

Norsk Elbilforening. Omnibusundersøkelse Juni 2014 Norsk Elbilforening Omnibusundersøkelse Juni 01 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER Norsk Elbilforening Kontaktperson: Petter Haugneland, mobil: 98 699, e-post: petter@elbil.no UNDERSØKELSENS FORMÅL Respondentene

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Sp. 2: Hva er din alder? 18+ Sp. 3: Kjønn Sp. 4: Geografisk lokalisering (POSTNUMMER om mulig; BEST FOR IDENTIFISERING)

Sp. 2: Hva er din alder? 18+ Sp. 3: Kjønn Sp. 4: Geografisk lokalisering (POSTNUMMER om mulig; BEST FOR IDENTIFISERING) FILTRERINGSSPØRSMÅL Sp. 1: Hvilken av følgende påstander passer best for deg? SINGLE (ett svar mulig) 1. Jeg pleier å reise på ferie i vinterhalvåret til steder med snø 2. Det hender jeg reiser på ferie

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet/ Forbruker Europa av Norstat juni 2014 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge forbrukernes

Detaljer

0 % 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 Antall respondenter

0 % 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 Antall respondenter Sentio AS Klæbuveien 196 B 7037 Trondheim R A P P O R T Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker IKT Norge Dato: 21.02.2008 Deres ref:per Morten Hoff Vår ref: Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen består av et

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Forbrukernes erfaringer ved kjøp av håndverkertjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført juli 2018 av Norstat for Forbrukerrådet

Forbrukernes erfaringer ved kjøp av håndverkertjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført juli 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Forbrukernes erfaringer ved kjøp av håndverkertjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført juli 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Oppsummering/konklusjon

Oppsummering/konklusjon Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med

Detaljer

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på web lagt ut som sak og annonse på klikk.no/teknologi Undersøkelsen

Detaljer

Holdninger til NATO. Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar. Oslo, 13. desember 2011

Holdninger til NATO. Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar. Oslo, 13. desember 2011 Holdninger til NATO Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Oslo,. desember 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Metode

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #9. «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.»

MEDBORGERNOTAT #9. «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.» MEDBORGERNOTAT #9 «Holdninger til den fremtidige bilparken i 2025.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Holdninger til den fremtidige bilparken i Norge Dette

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter 15. februar 3. mars 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Bryn Aarflot - imessage

Bryn Aarflot - imessage Bryn Aarflot - imessage Kort om undersøkelsen Bryn Aarflot - imessage Bakgrunn for undersøkelsen På vegne av kunde ønsker Bryn Aarflot å bevise imessage som innarbeidet varemerke i Norge Utvalg Målgruppen

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

Transnova R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Transnova Dato: 05.09.2013 Deres ref: Tom Norbech Vår ref: Gunn Kari Skavhaug INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Samlet presentasjon av de fem kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om personvern i resepsjonen på legekontor. Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet

Befolkningsundersøkelse om personvern i resepsjonen på legekontor. Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Befolkningsundersøkelse om personvern i resepsjonen på legekontor Gjennomført oktober 2018 av Norstat for Forbrukerrådet Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning) 18 år+. Undersøkelsen

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

NOF Forsvarets langtidsplan

NOF Forsvarets langtidsplan NOF Forsvarets langtidsplan Spørsmål i undersøkelsen Spm. 1 - I hvilken grad er du uenig eller enig i følgende utsagn? Jeg anser at Norge står overfor en militær trussel fra ett eller flere hold Jeg frykter

Detaljer

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 13. oktober 2004 Konsulent: Idar Eidset Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon: 55 54 10 50 Opinion

Detaljer

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Rapport Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Prosjektinformasjon Formål: Gjennomføre spørreundersøkelse blant privatpersoner i Vestfold om forhold knyttet til lokale museer. Målgruppe/

Detaljer

0 % 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 Antall respondenter

0 % 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000 Antall respondenter Sentio AS Klæbuveien 196 B 7037 Trondheim R A P P O R T Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker Partiet Rødt Dato: 21.02.2008 Deres ref: Vår ref: Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen består av et landsomfattende,

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer