Innholdsfortegnelse Strategi for godt omdømme...3. Forstå samspillet rundt din forening...4. Eksempel på et scenario:...5. Profilbygging...
|
|
- Torhild Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Profil og omdømme
2
3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Introduksjon... 3 Strategi for godt omdømme...3 Forstå samspillet rundt din forening...4 Eksempel på et scenario:...5 Profilbygging... 6 Begreper...6 Profil...6 Omdømme...6 Kommunikasjon...7 Profilbygging...7 Sprikende profiloppfatninger...7 SWOT-analyse et redskap i profilarbeidet...8 Profilstruktur...9 Profildokumenter...9 Organisasjonsprofil:...10 Arrangementsprofil...10 Grafisk profil:...11 Kommunikasjon...12 Foreningens ulike roller ovenfor omgivelsene...12 Intern organisering
4 Omdømme...15 Målsetninger...15 Målinger...15 Evaluering
5 Introduksjon I dag er det få bedrifter og organisasjoner som overlever lenge med et dårlig omdømme eller usynlig profil. Fokuset på å bygge en tydelig profil og et godt omdømme er tydelig hos ledere av alle typer organisasjoner, drevet frem av en stadig voksende kommunikasjonsbransje og mer bevisste forbrukere og befolkning og studenter. Det utgjør byggesteinen i foreningens markedsføring og kommunikasjon, og ved bevisst bruk kan det bidra til å nå mål som økte medlemstall, omsetning og ikke minst oppmerksomheten rundt ens arbeid. Strategi for godt omdømme Fremgangsmåten er intuitiv og enkel ikke gjør det vanskeligere enn det behøver å være. Denne enkle innsikten ligger til grunn for rådene som kommer fra landets ledende kommunikasjonsbyråer. Ikke begynn i feil ende det må være sammenheng mellom hva man sier at man er og hva man faktisk gjør! 1. Vit hvem du er og hvem du ønsker å være - Definer organisasjonens profil 2. Gjør det rette og sørg for god drift i organisasjonen - Foreningen må gjøre det den sier den skal 3. Fortell verden hvem du er og hva du gjør - Kommuniser deres profil til omverden Hovedbudskapet her er at et godt omdømme skapes ikke av god kommunikasjon alene. Dersom det finnes forhold i foreningen som skaper et dårlig omdømme må dette rettes opp før man kan lykkes med å bygge opp troverdighet og godt omdømme. Denne enkle firefeltstabellen illustrerer at det kan være behov for ulik strategi avhengig av forholdet mellom organisasjonens nåværende drift og kommunikasjon. 3
6 Omdømmekriser Hvordan skulle man håndtere en situasjon dersom Universitas publiserer et stort oppslag om medlemsjuks i din forening? Hva gjør du som leder for foreningen i de neste 48 timene? En noenlunde fornuftig reaksjon til en slik situasjon kunne være Svar avvæpnende til media dersom du konfronteres inntil du finner ut alt om saken: Vi må først få denne saken på det rene. Hvis så er tilfelle at det foreligger gale medlemstall skal vi gjøre alt i vår makt for å rydde opp omgående Finn ut hva som har foregått i saken. Engasjer de menneskene som behøves for å vurdere tiltak og for å rydde opp i situasjonen. Unngå syndebukker. Kommunisér hva som skjer og styrets beslutninger og tiltak internt i organisasjonen (mail eller telefon). Dine tillitsvalgte er de viktigste ambassadørene i en slik situasjon, ikke hold dem uinformert! Når organisasjonens tiltak og respons er tydeliggjort, kommuniser dette eksternt (media og sentrale samarbeidspartnere/berørte). Forstå samspillet rundt din forening Kjernebudskapet er at det skal være en klar sammenheng mellom hva du gjør og hva du kommuniserer. Utfallet av dette (foreningens identitet og aktivitet) vil påvirke foreningens omdømme. Foreningens egen kommunikasjon er også en viktig faktor. Omdømmet kan igjen påvirke de andre faktorene, som illustrert under. 4
7 Eksempel på et scenario: En av studentkjellerne har opplevd uheldige episoder med at studenter har blitt frastjålet lommebøker og at det har oppstått et par slåsskamper i det siste, og færre studenter kommer til festene. Styret ved foreningen tar grep og bestemmer seg for å leie inn et par vennligsinnede vakter som skal være tilstede for studentenes sikkerhet og tilbyr skap med hengelås hvor studentene kan få låse inn eiendeler under festen. Foran neste fest henges det opp plakater som blant annet sier: For å skape tryggere omgivelser på festen har styret engasjert vennligsinnede og kjekke vakter til å være tilstede. I tillegg tilbyr vi skap med hengelås om du vil være helt sikker på at dine eiendeler er trygge. Denne festen blir den beste i manns minne! I dette scenarioet skjer følgende: Styret innser at det finnes et omdømmeproblem og tar grep for å gjøre noe med kjernen til problemet (vakter og hengelåser) Styret kommuniserer deretter at de åpent erkjenner problemet, men at de har tatt grep for å forbedre dette. Hvordan ville dette blitt oppfattet? (ansvarlige eller overdrivelse?) Det finnes ikke noen fasit på om dette er en riktig handling eller ikke. Tiltaket med vakter kan oppfattes som litt i gråsonen for en studentforening. Uavhengig av om deltakerne synes at dette var riktige tiltak eller ikke, er hovedpoenget her likevel at styret faktisk gjennomfører tiltak. I dette eksempelet handler styret riktig i forhold til å vise ansvarlighet, og slikt bidrar positivt for å heve et skrantende omdømme (selv om folk ikke nødvendigvis skulle like vaktene)! 5
8 Profilbygging Vi har vært inne på hvordan en studentforening er avhengig av sine omgivelser for å kunne fungere godt og for å overleve. Mennesket har et behov for å katalogisere og kvantifisere sine omgivelser. Dette medfører at også alle organisasjoner har en eller annen fellesnevner eller profil når det gjelder hvordan organisasjonen oppfattes av sine omgivelser og sine brukere. Mange studentforeninger er ikke bevisst sin egen profil og identitet. De sliter som regel med dårlig organisering, få ressurser, mye ad hoc arbeid og for liten kompetanse til å drive målrettet og matnyttig PR arbeid. En gjennomtenkt profil og godt kommunikasjonsarbeid vil også gjøre det mye enklere å drive en organisasjon, fordi det vil øke bevisstheten og samle organisasjonen. Samtidig kan en god og ryddig organisasjon igjen gjøre kommunikasjonsarbeidet enklere. Det første steg for enhver studentforening, dersom det ikke allerede eksisterer er å sette seg sammen og definere sin egen profil og identitet. Hvem er dere? Hva vil dere? Det å sette seg ned alene og oppsummere sin egen studentforenings eksistensgrunnlag og målsetninger er en håpløs oppgave. En markedsundersøkelse ville kunne kartlegge studentforeningens posisjon og anseelse hos den jevne student, men for de fleste studentforeninger ville dette være for krevende og for dyrt. Det å evaluere sine omgivelser og deres påvirkning på foreningsdriften er veldig viktig. Målet med en slik evaluering er å undersøke hvorvidt det er samsvar mellom virkeligheten og den rådende og gjerne ubevisste oppfatningen som regjerer internt i organisasjonen. Begreper Profil Foreningens profil er en oppsummering av dens formål, identitet og aktivitet. Profilen er en beskrivelse som skiller en organisasjon fra sine konkurrenter. I næringslivet beskrives dette også som en organisasjons varemerke. Profilen til en forening defineres internt: Foreningen har selv fullstendig kontroll til å definere dens profil. Det kan være forskjell på den eksisterende profilen til en forening, og ønsket profil. Omdømme En definisjon av omdømme er: Det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier) som oppstår når en person blir eksponert for en organisasjon (gjennom tanker, ord, bilder eller mennesker). I næringslivet brukes også begrepet merkevare, som også kan gjelde omdømmet til konkrete produkter. Nesten uansett størrelse eller foreningsalder frembringer foreningen en eller flere assosiasjoner, og vil alltid eksistere for enhver forening. Organisasjonens omdømme defineres eksternt: Man kan påvirke studentenes assosiasjoner overfor foreningen gjennom kommunikasjonsarbeidet, men det er ikke foreningen selv som eier dens omdømme. Vær oppmerksom på at omdømme kan arves fra beslektede organisasjoner og miljøer. For en forening som er ukjent er dette nesten alltid utgangspunktet for dens omdømme. Jo færre og mer konkrete 6
9 assosiasjoner, jo enklere er det for studenten å plassere og forholde seg til foreningens drift. Dette vil lette kommunikasjonen mellom foreningen og studenten, og bør derfor etterstrebes. Kommunikasjon I denne sammenheng forstås kommunikasjon som aktiviteter som bidrar til formidling av foreningens profil. Dette kalles også ofte for profilering, men dette kan være et litt snevert og misvisende uttrykk ettersom dette også kan inkludere arbeidet med å definere profilen. Sistnevnte beskrives her som profilbygging, som figuren under oppsummerer. Profilbygging Profilbygging er aktiviteten med å redefinere og endre organisasjonens profil både i ord og handling. Vær oppmerksom på at foreningen ikke nødvendigvis har endret seg og sin profil selv om man har definert en ny profil, handling må følge ordene. Å bygge en solid profil og etablere denne eksternt gjennom markedsføring og PR kan være veldig dyrt, men det trenger ikke være det. Store bedrifter kan betale store summer for slikt, men for studentforeninger kan svært mye gjøres uten penger. Arbeidet bør starte med å etablere en god profil. Sprikende profiloppfatninger De fleste medlemmer av en studentforening har gjort seg noen ideer om sin forenings identitet og profil. Dette viser at medlemmet er engasjert og har et eierforhold til foreningen, samtidig som medlemmet høyst sannsynlig snakker positiv om foreningen til venner og kjente. Hvis de ulike medlemmene derimot har vidt sprikende oppfatninger av foreningens profil og eksistensgrunnlag har man både et omdømmeproblem og et organisatorisk problem. En god og klar profil forenkler foreningsdriften. Interne og eksterne vil forstå handlinger, planer og valg i mye større grad enn med en løs og dårlig profil. For å kunne utarbeide en hensiktsmessig profil er man 7
10 kanskje nødt til å definere foreningens eksistensgrunnlag. Dette for å heve medlemmenes bevissthet rundt foreningen og for å bedre kunne avgjøre hva slags profil som er mest tjenelig. For å gjennomføre en definisjon av organisasjonen profil, bør man inkludere aktive medlemmer i foreningen. Tiltak kan være: - Gjennomgang og diskusjon i styret og på årsmøte - Egen workshop med medlemmer hvem er vi? - Utkast på høring på e-post eller lignende. - Logokonkurranser m.m SWOT-analyse et redskap i profilarbeidet SWOT analysen er en veldig effektiv måte å identifisere styrker og svakheter ved din egen forening, og for senere å anslå muligheter og trusler foreningen kan stå ovenfor. Den gir et overordnet bilde av hvor organisasjonen står, og kan fungere godt som et innledende grunnlag for å bygge en profil for foreningen. SWOT står for: strengths, weaknesses, opportunities og threats. Strengths - styrker Opportunities - muligheter S W Weaknesses - svakheter O T Threats - trusler Opphavsmannen for SWOT analysen er Kenneth Andrews, og metoden stammer fra 1960-årene og miljøet rundt strategistudiene ved Harvard Business School i USA. Hensikten med analysen er å fokusere driften inn på områder hvor foreningen er sterk og hvor de beste mulighetene ligger, samtidig som man er prøver å redusere sine svakheter og er bevisst sine trusler. Gjennom en enkel SWOT analyse og en etterfølgende brainstorming rundt en del nødvendige problemstillinger, vil foreningen din ha et godt utgangspunkt for videre drift. Denne teknikken kan være nyttig å bruke for å arbeide med foreningens profil. Den er ypperlig for å sette i gang en diskusjon blant en gruppe, og for å ta noen valg med hensyn til hvordan man skal vinkle foreningens profil. Dette kan gjøre det påfølgende PR- og markedsføringsarbeidet mye enklere. Justivisen er en kjellerforening ved Det Juridiske Fakultet, som i dette eksempelet ligger på Blindern. 8
11 Justivisen: SWOT analyse Styrker Engasjerte foreningsmedlemmer Sentrale lokaler på campus God kontakt med SiO Studentradio og -avis i nærheten Gode arrangementer Muligheter Bedre og hyppigere medieomtale Bedre samarbeidet med andre foreninger Utviklingsmuligheter gjennom SiO Flere besøkende Flere interesserte i foreningsarbeid Svakheter Veldig mange foreninger og arrangementer på campus Få medlemmer i foreningen Dårlig kontakt med fakultetet Slitte og uegnede lokaler Trusler Drukne i studentarrangementer Dårlig rekruttering Dårlig kontinuitet Nedadgående spiral Profilstruktur Enhver forening bør utarbeide sin organisasjonsprofil. Denne bør være lett tilgjengelig for foreningens medlemmer og omgivelsene generelt. Organisasjonsprofilen bør bestå av: En virksomhetsidé - Fem til ti linjer som sammenfatter foreningens navn, hensikt, omfang og målsettinger. Tre kjerneverdier - Tre enkeltord som definerer foreningens sentrale verdier. Disse er enkle for foreningens medlemmer å huske, og for eksterne å forstå. En payoff - En kort setning som på en snedig, lettfattelig og intelligent måte definerer foreningens virke eller hensikt. Disse tre punktene bør eksistere i hver eneste studentforening. Dette for å forenkle medlemmers og eksternes utfordring når det gjelder å feste en identitet til foreningen. Til sammen kan de utgjøre foreningens organisasjonsprofil. En strategi for å komme til kjernen av innholdet i en organisasjons profil kan være å spørre seg: Hva er det andre kan oppfatte om oss eller andre foreninger som likner på oss, men som vi IKKE ønsker å være? Profildokumenter Mange studentforeninger har ikke en eksplisitt og nedskrevet profil. Problemet manifesterer seg gjerne i intern uenighet, usikkerhet, lavt engasjement og en svak ekstern profil. Nesten uansett hvor liten foreningen er bør man ha tenkt gjennom og skrevet ned en del sentrale punkter rundt foreningens virke og målsetninger. Dette kan vi kalle profildokumenter. 9
12 Profildokumentene bør stemme helt overens med alle intensjonsdokumenter i organisasjonen, med mindre man ønsker å legge om driften. Etter at profildokumentene er utarbeidet bør man gå tilbake og sjekke samsvar den motsatte veien, slik at intensjonsdokumentene stemmer overens med profildokumentene. Som eksempel kan en forening definere en organisasjonsprofil, arrangementsprofil og en grafisk profil. De tre profildokumentene vil være spesielt nyttige for studentforeninger som har hyppige utskiftninger, da de sørger for kontinuitet og forhindrer tilfeldigheter. Målet er å gi et konsistent uttrykk for foreningen. Organisasjonsprofil: Dette er et dokument som med ord beskriver foreningens verdier, identitet og aktivitet, slik man ønsker at denne skal oppfattes både internt og eksternt. Dokumentet kan inneholde slagord og tekst som nærmest kan brukes direkte på plakater og på nettsider, eller mer retningsgivende visjoner og lignende som man kan forme konkrete budskap ut i fra. Eksempel: På plakaten står det kanskje Oslos beste konsertscene, mens i profildokumentet står kanskje noe om mangfold, sjanger, formål og liknende. Den behøver ikke bestå av mer enn 1 A4 side. Dokumentet kan typisk bli skapt og diskutert i styret eller på foreningsmøter, og presenteres og diskuteres videre på årsmøte og liknende. Justivisen Virksomhetsidé Justivisen er en studentforening av og for studenter ved det juridiske fakultet. Vi jobber for å samle studentene til sosiale samlinger i våre lokaler for å gi ellers tunge studier innslag av munterhet og glede. Vi er stolte av vårt fag og våre tradisjoner og ønsker at dette skal skinne igjennom ved våre arrangementer. Tre kjerneverdier Inkluderende, morsom og ny Payoff Alt for Norges Lover Arrangementsprofil: Mange foreninger har enkelte store arrangement, og for disse kan det være nyttig å etablere egen arrangementsprofil for hvert konsept eller arrangementstype man har. Dette gjør det mye enklere for en ny arrangørgruppe å kunne bygge videre på arbeidet fra forrige året. For rene arrangørforeninger kan det også være en ide å utvikle en arrangementsprofil, som på samme måte sier noe om arrangementene, da dette ikke nødvendigvis stemmer overens med foreningens generelle profil. I eksempelet med Justivisen vil arrangementsprofilen trolig spinne rundt ønsket om å implementere elementer ved studiene inn i sosiale arrangementer. 10
13 Grafisk profil: Enhver forening bør også vurdere å definere en grafisk profil. Dette vil være til stor hjelp ved produksjon av markedsføringsmateriell, støttesøknader og ved innhenting av samarbeidspartnere. En grafisk profil kan være alt fra å bestemme seg for én font i alle dokumenter, til utvikling av logo og fargebruk. For Justivisen vil det for eksempel vært mulig å benytte seg av paragraftegnet i logoen, samt fonter og farger fra Norges Lover. Felles for alle profildokumenter er at de har som formål å kommunisere et konsistent uttrykk og identitet som organisasjonen ønsker å formidle eksternt over tid! 11
14 Kommunikasjon Kommunikasjon til en forening bør ha som formål å gi omgivelsene nødvendig kjennskap til organisasjonen, få organisasjonen til å fremstå som troverdig, positiv og attraktiv og gjøre negative fordommer om til positive. Kommunikasjonen kan skje i mange former og gjennom mange kanaler, fra muntlig og direkte prat med medlemmer og omgivelser til presseoppslag og plakater. God kommunikasjon bør være tuftet på organisasjonens definerte profil. Det er svært viktig at det er en gjennomtenkt sammenheng mellom foreningens valg av budskap og kanal, og mottakeren/målgruppen. Ordet kommunikasjon stammer fra latin og betyr "å gjøre felles". Ved å kommunisere kan følelser, opplevelser, tanker og ønsker gjøres felles for flere mennesker. Dette er forutsatt at sender og mottaker tolker budskapet på samme måte Denne figuren illustrerer viktigheten av at avsender(foreningen) og mottaker(besøkende, journalist) har en felles forståelse av hva kommunikasjonen dreier seg om. For eksempel kan dette bety for foreninger som SIO Undervannsrugby at for å kommunisere effektivt må foreningen forklare hva idretten går ut på først, før mottaker er klar for å ta imot neste budskap. Noen råd å ta med: 1. Lav terskel: Ikke forvent at mottaker kommer til å gjøre en stor innsats for å nærme seg dere 2. Dette betyr at kommunikasjonen fra foreningen må ta utgangspunkt i mottakerens forståelse 3. Bruk et språk og en form som egner seg for mottakeren Foreningens ulike roller ovenfor omgivelsene Det er veldig viktig å være bevisst de forskjellige roller en forening har ovenfor omgivelsene sine. Tabellen under prøver å gi en grei oversikt over dette. Budskapet bør tilpasses til mottaker. 12
15 Omgivelser Overordnede Sponsorer/ Samarbeidspartnere Foreningens rolle Lærerens yndling Svigermors drøm Beskrivelse Innordne dere etter gjeldende regler og rutiner. Ta kontakt og spør om hjelp. Hvis dere fremstår som en forening som hele tiden prøver å gjøre det rette vil dere også få lov til å gjøre noen feil. Dere er et produkt dere må selge. Det dreier seg ofte kun om penger/verdioverføringer. Hold det dere lover. Vær profesjonelle. Profiler dere som en inngangsport til studenten som målgruppe og forbruker. Medorganisasjoner En god venn Vær åpen. Del alt. Man er konkurrenter, men også i samme båt. Du får det du gir. Samarbeid. Media Innovatøren Vær aktiv. Ta kontakt. Én kontaktperson. Vær tilgjengelig, åpen og troverdig. Vær på lag med media. Publikum Forføreren Vær til for publikum og brukere. Vis respekt. Vær konsekvent og enkel. Ved planlegging av kommunikasjonsarbeidet er det lurt å kvalitetssikre alle ledd, fra uforming av budskap til kanal og mottakeren oppfattelse. Figuren under oppsummerer noen spørsmål man bør stille seg underveis. 13
16 Intern organisering Vellykket kommunikasjonsarbeid krever god kjennskap til organisasjonen internt, og at informasjon om organisasjonen er god og lett tilgjengelig. Ovenfor omgivelsene bør en generelt sett alltid være tilgjengelig og sørge for at organisasjonen og dens virke alltid ligger et eller annet sted i folks bevissthet. Det er viktig å holde jernet varmt gjennom hele semesteret og jevnlig informere om foreningens drift, invitere til arrangementer og møter, samt rapportere fra de nevnte arrangementene og møtene. Foreningen må utarbeide en god intern rollefordeling. Hvordan PR-arbeidet organiseres er opp til hver forening, men det er viktig at kun én person tar seg av all ekstern kontakt, inkludert mediehåndteringen. Dette for å opprettholde en kontinuitet, samtidig som det opprettes et nettverk, og at dette nettverket kan bli fortrolig med denne kontaktpersonen. Nettverket bør grundig loggføres. Det anbefales å gjøre dette i f.eks. MS Outlook, for å enkelt holde rede på foreningens nettverk. Nettverket er noe av det viktigste foreningen har, så dette må bli tatt godt vare på! 14
17 Omdømme For enhver forening bør det være et siktemål å forbedre og vedlikeholde sitt omdømme. Men hvordan vet man hvor man står pr i dag? Hvordan finner man ut om man lykkes med kommunikasjonsarbeidet? Strategisk kommunikasjonsarbeid handler om å kartlegge og måle resultatene Å måle omdømme kan være en krevende sak. Likevel er det nødvendig for å kunne lykkes med kommunikasjon og oppnå de resultatene man ønsker: et bedre omdømme. Det bør derfor legges opp en plan for kartlegging av omdømme i sammenheng med kommunikasjonsstrategien. Planen bør gå ut på å sette seg målsetninger, kartlegge omdømmet gjennom målinger og gjennomføre evalueringer og nye tiltak. Et praktisk tips kan være å legge opp et årshjul og plotte inn de ulike kommunikasjonstiltakene og målingene. Det kan være lurt å gjennomføre en initiell måling for å kartlegge nå-situasjonen hvis ikke denne er godt kjent allerede. Målsetninger Vi begynner med å formulere målsetninger for kommunikasjonsarbeidet. Her er det viktig å være konkret men gjerne også ambisiøs uten å gape over for mye. Fokuser på resultatene, inntrykket som studentene skal sitte igjen med. Det er mulig å lage seg mål som Foreningen skal gjennomføre 1 flyerkampanje og minst 1 presseutspill i løpet av semesteret, men dette sier ingenting om hvor vellykket denne kommunikasjonen er. Fokuser derfor heller på resultatene inntrykket som studentene skal sitte igjen med. Eksempler Skistudentene skal oppfattes som den beste foreningen på vinteraktiviter blant minst 50% av skiinteresserte studenter ved UiO Studentfestivalen skal være kjent for ryddig bokføring og god struktur i organisasjonen blant alle organisasjonens samarbeidspartnere Målinger Det finnes en rekke måter man kan gå frem for å kartlegge omdømme til en forening. Evalueringsskjema etter arrangement er ofte brukt og er nyttig for å få tilbakemelding på arrangementet og deltakere har opplevelsen friskt i minne. Inkludér et par spørsmål av mer generell art for å kartlegge foreningens omdømme Fokusgrupper er trolig det tiltaket som er mest aktuelt å bruke for studentforeninger, både for å kartlegge omdømme og prøve ut idéer. Omtale og kommentarer på twitter/facebook er kanskje den beste kilde til spontane og ærlige tilbakemeldinger. 15
18 Direkte og uformell samtale - Snakk om foreningen din i kantinen og be om uformelle tilbakemeldinger. Tre spørsmål på gata - Still opp på fredrikkeplassen og spør aktuelle forbipasserende om de kan svare på to-tre spørsmål om deres forening Årlig spørreundersøkelse - En vellykket og omfattende spørreundersøkelse er trolig den mest brukte kilden til kartlegging av omdømme i næringslivet. Kan være krevende å gjennomføre for en studentforening, men selv en liten spørreundersøkelse som går ut på epost til en mindre gruppe mennesker kan gi verdifull informasjon. Hvilke type metode som brukes bør tilpasses hvilken målgruppe og informasjon man søker. I denne tabellen listes noen eksempler. Målgruppe Metode Deltakere på arrangement Evalueringsskjema Aktive medlemmer Diskusjonsforum / møter Sovende medlemmer Elektronisk spørreundersøkelse Potensielle medlemmer Fokusgruppe Samarbeidspartnere Direkte samtale Tilfeldige studenter 3 spørsmål på gata Evaluering Når undersøkelser er samlet inn kan man evaluere resultatene og trekke konklusjoner. Undersøkelser og målinger er verdiløse hvis det ikke gjøres en analyse i etterkant. Det kan ha stor verdi å sammenlikne resultatene med andre variabler som for eksempel medlemsøkning, deltakere på arrangement, opplag på tidsskrift osv. Finnes det noen trender? Har dere lykkes med å nå målsetningene? Hva fungerte / fungerte ikke? Trekk til slutt noen konklusjoner, og beskriv hva man kan lære fra dette. 16
19
20 Kurshefte profil og omdømme Studentliv tilbyr en rekke ulike kurs til studentforeninger. kursene er gratis og åpne for alle aktive i studentforeninger tilknyttet SiO. Kurstilbudet er under stadig utvikling. Gjennom kursene ønsker Studentliv å bidra til å utvikle og strukturere den kompetanse som eksisterer i foreningene og bevisstgjøre og motivere den enkelte kursdeltaker til videre innsats. Om kurset Kurset tar for seg ledelsesstrategier for å forme omdømme og merkevare til en studentforening, gjennom arbeid med profilering. Gjennom ulike oppgaver vil deltakerne adressere organisasjonens styrker og svakheter og kunne trekke på erfaringer fra andre foreninger. Om kursheftet Dette kursheftet er tenkt som materialet kursdeltakerne kan ta med seg hjem. Materialet i heftet tar utgangspunktet i temaene som gjennomgåes i kursopplegget. Kursheftet er utviklet av Jan Fredrik Stoveland i samarbeid med Studentliv. Kopiering eller viderebruk av dette heftet er ikke lov uten samtykke fra Studentliv. Dette heftet er utgitt og eies av Studentliv Telefon Postadresse: Pb. 94 Blindern, 0314 OSLO Besøksadresse: Idrettsbygningen på Blindern, inngang fra baksiden
Foreningens helhetlige profil
Foreningens helhetlige profil Artikkelen er skrevet av Henning Handå og Beate Johansen for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring.
DetaljerKurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1
Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon
DetaljerModul 3 Varemerke. Generelt
Modul 3 Varemerke I denne modulen tar vi for oss begrepet varemerke, gjennomgår bruken av såkalte SWOTanalyser og ser hvordan foreningene kan utarbeide ulike typer profildokumenter. Varemerke er et navn,
DetaljerModul 4 - Merkevare. Generelt
Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)
DetaljerKurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2
Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid 4 Tegneleken! 31 Tegneleken!
DetaljerVi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.
1 Forsiden Kjære Lions og venner av Lions Jeg heter Vibeke Aasland og noen av dere kjenner meg nok som redaktør av Lionsbladet. Nå skal jeg presentere LIONS NORGE RUNDT, et prosjekt som skal sette fokus
DetaljerMarkedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi
Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,
DetaljerMedarbeiderne som ambassadører
Medarbeiderne som ambassadører Kommunikasjonsstrategi 2018-2021 Innhold 1. Bakgrunn 1.1 Visjon og overordna mål 4 4 2. Kommunikasjonsprinsipper 6 3. Kommunikasjonsmål 10 4. Målgrupper 11 5. Medarbeiderne
DetaljerMarkedsstrategi. Referanse til kapittel 4
Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper
DetaljerModul 2- Markedskommunikasjon
Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint
DetaljerBIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011
BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerFacebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg
Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerNorges Diabetesforbund
Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
Detaljerk u r s PR og markedsføring
k u r s PR og markedsføring Hva er markedsføring og PR? Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 HVA ER MARKEDSFØRING OG PR?... 4 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS...4 MARKEDSKOMMUNIKASJON...4 Salgsfremmende
DetaljerUiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid
UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid Artikkelen er skrevet av Christian Frey Dahl i Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs
DetaljerARBEIDSHEFTE. Veien til ditt unike brand starter her!
ARBEIDSHEFTE Veien til ditt unike brand starter her! Hva er det som gjør at kundene velger akkurat din bedrift og ikke «naboens» selv om dere selger samme produkt? Hva får oss til å legge mer penger i
DetaljerSammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014
Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering
DetaljerKommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring
Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi 2018 2020 Innledning Vi lever i et samfunn som oversvømmes med informasjon. Dagens teknologi gir oss effektive muligheter for å nå mange på kort tid. Gjennom internett, media, tv,
DetaljerHjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?
Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerHva er markedsføring og pr?
Pr og Markedsføring Kurshefte 2007 Hva er markedsføring og pr? Markedsføring og public relations Markedsføring og Public Relations er to store og omfattende fag, med røtter langt tilbake i tid. I mange
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerKURS I MARKEDSFØRING HVORDAN SYNLIGGJØRE DIN FORENING PÅ BEST MULIGE MÅTE?
KURS I MARKEDSFØRING HVORDAN SYNLIGGJØRE DIN FORENING PÅ BEST MULIGE MÅTE? Kveldens program MARKEDSFØRING Generelt Deres forening KOMMUNIKASJON Sender budskap mottaker Ulike kanaler TIPS 2 3 4 5 6 7 Relevante
DetaljerMODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON
MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter
DetaljerResultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012
Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?
DetaljerKommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014
Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5
DetaljerMerkevare- og kommunikasjonsstrategi
Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...
DetaljerKommunikasjonstenking
Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere
DetaljerHovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon
Hovedmodell 1: Helhetlig kommunikasjon Felles for alt strategiarbeid i Strømsnes Røe, er at vi har en helhetlig tilnærming til virksomhetens interne og eksterne kommunikasjon. Virksomheter som evner å
DetaljerKontakt. www.hemne.kommune.no. www.hnf.no. Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune.
Kontakt Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune.no www.hemne.kommune.no Hemne Næringsforum Willy Merkesnes, Daglig leder tlf 72 45 25 95, mobil 959
DetaljerHvilken opptreden er den beste?
Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.
DetaljerVeier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge
Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av
DetaljerSlik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef
Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss
DetaljerHva er markedsføring og PR?
Hva er markedsføring og PR? Artikkelen er skrevet av Beate Johansen for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges
DetaljerOmdømme og omdømmebygging
Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale
DetaljerModul 6 Organisering av PR-arbeidet
Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.
DetaljerModul 7- Den vanskelige samtalen
Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerOMDØMME; forventning og opplevelse
OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom
DetaljerLangsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter
Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerHVA ER MARKEDSFØRING OG PR?... 6 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS MARKEDSKOMMUNIKASJON
Innholdsfortegnelse HVA ER MARKEDSFØRING OG PR?...6 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS...6 MARKEDSKOMMUNIKASJON...6 Salgsfremmende tiltak / sales promotion...6 Informasjon og samfunnskontakt...7 Personlig
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerForslag fremdriftsplan for Elevbedrift
Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Fase Aktivitet Tiltak ting å huske på! Ansvarlig Kryss av for utført 1 Hva er en elevbedrift (EB)? Hva ønsker vi å få til? Vet alle hva det innebærer å etablere en
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerLEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN
LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener
DetaljerHvordan informere om UIB-arrangementer
Hvordan informere om UIB-arrangementer Får fagmiljøet ditt besøk av en viktig gjest, eller skal det skje noe utenom det vanlige lansering, oppstart av noe nytt eller andre lokale arrangementer? Her får
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerKommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:
Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt
DetaljerVeileder for kommunikasjon i Nmf
Veileder for kommunikasjon i Nmf Vedtatt: 20.03.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Fire oppsummerende punkter 1) Når det er aktivitet som er innenfor ditt verv har du ansvar for å få
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerKontakt med media trussel eller mulighet?
Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerNorsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi
Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet
DetaljerSosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport
Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet
DetaljerDE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?
Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerInnledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder
Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende
DetaljerJuvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.
Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret
DetaljerPlaner og meldinger 2018/6. Tall som forteller. Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå
Planer og meldinger 2018/6 Tall som forteller Kommunikasjonsstrategi for Statistisk sentralbyrå 2017-2020 Strategien skal revideres underveis i strategiperioden, første gang i 2018 Revidert 2018 1 Innledning
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015
STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess
DetaljerStrategi for Studentinvolvering
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Strategi for Studentinvolvering Vedtatt: 21.02.2017 HiOA har de siste årene scoret dårlig på opplevd grad av
DetaljerMåling av kommunikasjonsarbeid, UiO
Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy
DetaljerNY I STYRET #SIOKURS #MINFORENING
NY I STYRET #SIOKURS #MINFORENING PLAN FOR KURSET Utgangspunktet Forventninger og mål Planlegging og arbeidsfordeling Styringsdokumenter Kommunikasjon Styremøter 2 29.11.2018 SiO 29.11.2018 SiO 3 4 5 6
DetaljerUngdomsundervisningen
Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt
DetaljerKommunikasjonsstrategi revidering våren 2015
Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale
DetaljerSørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014
Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerNorsk musikk har aldri sett bedre ut En oppgave om kommunikasjonsstrategi for P3 Gull
Norsk musikk har aldri sett bedre ut En oppgave om kommunikasjonsstrategi for P3 Gull Kanditatnr. 1004 SAM200-1 16H Strategi og samfunn 2016 30.09.16 kl. 23:55 Westerdals Oslo ACT Oppgavetekst: Skriv en
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerYoung Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte
Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske
DetaljerSYNLIGGJØRING FREMTIDSPLAN 2015-2016
SYNLIGGJØRING FREMTIDSPLAN 2015-2016 SYNLIGGJØRING NUNC KEE-WANIS VI LAR OSS SELV BLI KJENT SYNLIGGJØRING - VI VIL GJØRE EN FORSKJELL - VI TRENGER FLERE HENDER - HUMANITÆRE OPPGAVER - INNTEKTS BRINGENDE
DetaljerKURS DIGITAL SYNLIGHET
KURS DIGITAL SYNLIGHET Er en kursserie om digital synlighet for små og mellomstore bedrifter. Kursserien skal bidra til økt synlighet og større verdiskaping. Kursserien er utviklet i samarbeid med byråer
DetaljerKokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2
Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerIdealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen
Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og
DetaljerTa ordet! Sluttrapport
Ta ordet! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet For å kunne påvirke må man kunne kommunisere godt. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om debatteknikk for å gjøre
DetaljerFORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside
FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få
DetaljerForslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet
Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerOppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
DetaljerEn e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook?
En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? Klikk for å dele Denne e-boken er inspirert av og delvis oversatt fra Facebook sin utgivelse «Page Publishing Best Practices». 2 Facebook beste praksis
DetaljerGrafisk. design. Grafisk
Grafisk profil Hvordan den brukes i en bedrift og hvorfor det er så viktig å ha en tydelig profil på bedriften. Grafisk profilering er arbeidet med visuell markedsføring av en virksomhet eller et produkt
DetaljerClairvoyance «Den nye tids rådgiving».
Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En
DetaljerMEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører NKF - MEDIEHÅNDBOK 1
MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører WWW.KAMPSPORT.NO NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 Hvorfor er synlighet og en tydelig medieprofil viktig? Gjennom medieoppslag får samfunnet bedre forståelse for hva medlemsklubbene
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
Detaljerihana! as -fortellinger som berører
ihana! as -fortellinger som berører Strategi og kommunikasjon Et verktøy for virksomheter som vil øke sin påvirkningsevne I tusener av år har vi overført informasjon og kompetanse gjennom bruk av fortellinger.
DetaljerTelehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012
S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog
DetaljerBruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme
Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av
Detaljer