Innholdsfortegnelse Strategi for godt omdømme...3. Forstå samspillet rundt din forening...4. Eksempel på et scenario:...5. Profilbygging...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse... 1. Strategi for godt omdømme...3. Forstå samspillet rundt din forening...4. Eksempel på et scenario:...5. Profilbygging..."

Transkript

1 Profil og omdømme

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Introduksjon... 3 Strategi for godt omdømme...3 Forstå samspillet rundt din forening...4 Eksempel på et scenario:...5 Profilbygging... 6 Begreper...6 Profil...6 Omdømme...6 Kommunikasjon...7 Profilbygging...7 Sprikende profiloppfatninger...7 SWOT-analyse et redskap i profilarbeidet...8 Profilstruktur...9 Profildokumenter...9 Organisasjonsprofil:...10 Arrangementsprofil...10 Grafisk profil:...11 Kommunikasjon...12 Foreningens ulike roller ovenfor omgivelsene...12 Intern organisering

4 Omdømme...15 Målsetninger...15 Målinger...15 Evaluering

5 Introduksjon I dag er det få bedrifter og organisasjoner som overlever lenge med et dårlig omdømme eller usynlig profil. Fokuset på å bygge en tydelig profil og et godt omdømme er tydelig hos ledere av alle typer organisasjoner, drevet frem av en stadig voksende kommunikasjonsbransje og mer bevisste forbrukere og befolkning og studenter. Det utgjør byggesteinen i foreningens markedsføring og kommunikasjon, og ved bevisst bruk kan det bidra til å nå mål som økte medlemstall, omsetning og ikke minst oppmerksomheten rundt ens arbeid. Strategi for godt omdømme Fremgangsmåten er intuitiv og enkel ikke gjør det vanskeligere enn det behøver å være. Denne enkle innsikten ligger til grunn for rådene som kommer fra landets ledende kommunikasjonsbyråer. Ikke begynn i feil ende det må være sammenheng mellom hva man sier at man er og hva man faktisk gjør! 1. Vit hvem du er og hvem du ønsker å være - Definer organisasjonens profil 2. Gjør det rette og sørg for god drift i organisasjonen - Foreningen må gjøre det den sier den skal 3. Fortell verden hvem du er og hva du gjør - Kommuniser deres profil til omverden Hovedbudskapet her er at et godt omdømme skapes ikke av god kommunikasjon alene. Dersom det finnes forhold i foreningen som skaper et dårlig omdømme må dette rettes opp før man kan lykkes med å bygge opp troverdighet og godt omdømme. Denne enkle firefeltstabellen illustrerer at det kan være behov for ulik strategi avhengig av forholdet mellom organisasjonens nåværende drift og kommunikasjon. 3

6 Omdømmekriser Hvordan skulle man håndtere en situasjon dersom Universitas publiserer et stort oppslag om medlemsjuks i din forening? Hva gjør du som leder for foreningen i de neste 48 timene? En noenlunde fornuftig reaksjon til en slik situasjon kunne være Svar avvæpnende til media dersom du konfronteres inntil du finner ut alt om saken: Vi må først få denne saken på det rene. Hvis så er tilfelle at det foreligger gale medlemstall skal vi gjøre alt i vår makt for å rydde opp omgående Finn ut hva som har foregått i saken. Engasjer de menneskene som behøves for å vurdere tiltak og for å rydde opp i situasjonen. Unngå syndebukker. Kommunisér hva som skjer og styrets beslutninger og tiltak internt i organisasjonen (mail eller telefon). Dine tillitsvalgte er de viktigste ambassadørene i en slik situasjon, ikke hold dem uinformert! Når organisasjonens tiltak og respons er tydeliggjort, kommuniser dette eksternt (media og sentrale samarbeidspartnere/berørte). Forstå samspillet rundt din forening Kjernebudskapet er at det skal være en klar sammenheng mellom hva du gjør og hva du kommuniserer. Utfallet av dette (foreningens identitet og aktivitet) vil påvirke foreningens omdømme. Foreningens egen kommunikasjon er også en viktig faktor. Omdømmet kan igjen påvirke de andre faktorene, som illustrert under. 4

7 Eksempel på et scenario: En av studentkjellerne har opplevd uheldige episoder med at studenter har blitt frastjålet lommebøker og at det har oppstått et par slåsskamper i det siste, og færre studenter kommer til festene. Styret ved foreningen tar grep og bestemmer seg for å leie inn et par vennligsinnede vakter som skal være tilstede for studentenes sikkerhet og tilbyr skap med hengelås hvor studentene kan få låse inn eiendeler under festen. Foran neste fest henges det opp plakater som blant annet sier: For å skape tryggere omgivelser på festen har styret engasjert vennligsinnede og kjekke vakter til å være tilstede. I tillegg tilbyr vi skap med hengelås om du vil være helt sikker på at dine eiendeler er trygge. Denne festen blir den beste i manns minne! I dette scenarioet skjer følgende: Styret innser at det finnes et omdømmeproblem og tar grep for å gjøre noe med kjernen til problemet (vakter og hengelåser) Styret kommuniserer deretter at de åpent erkjenner problemet, men at de har tatt grep for å forbedre dette. Hvordan ville dette blitt oppfattet? (ansvarlige eller overdrivelse?) Det finnes ikke noen fasit på om dette er en riktig handling eller ikke. Tiltaket med vakter kan oppfattes som litt i gråsonen for en studentforening. Uavhengig av om deltakerne synes at dette var riktige tiltak eller ikke, er hovedpoenget her likevel at styret faktisk gjennomfører tiltak. I dette eksempelet handler styret riktig i forhold til å vise ansvarlighet, og slikt bidrar positivt for å heve et skrantende omdømme (selv om folk ikke nødvendigvis skulle like vaktene)! 5

8 Profilbygging Vi har vært inne på hvordan en studentforening er avhengig av sine omgivelser for å kunne fungere godt og for å overleve. Mennesket har et behov for å katalogisere og kvantifisere sine omgivelser. Dette medfører at også alle organisasjoner har en eller annen fellesnevner eller profil når det gjelder hvordan organisasjonen oppfattes av sine omgivelser og sine brukere. Mange studentforeninger er ikke bevisst sin egen profil og identitet. De sliter som regel med dårlig organisering, få ressurser, mye ad hoc arbeid og for liten kompetanse til å drive målrettet og matnyttig PR arbeid. En gjennomtenkt profil og godt kommunikasjonsarbeid vil også gjøre det mye enklere å drive en organisasjon, fordi det vil øke bevisstheten og samle organisasjonen. Samtidig kan en god og ryddig organisasjon igjen gjøre kommunikasjonsarbeidet enklere. Det første steg for enhver studentforening, dersom det ikke allerede eksisterer er å sette seg sammen og definere sin egen profil og identitet. Hvem er dere? Hva vil dere? Det å sette seg ned alene og oppsummere sin egen studentforenings eksistensgrunnlag og målsetninger er en håpløs oppgave. En markedsundersøkelse ville kunne kartlegge studentforeningens posisjon og anseelse hos den jevne student, men for de fleste studentforeninger ville dette være for krevende og for dyrt. Det å evaluere sine omgivelser og deres påvirkning på foreningsdriften er veldig viktig. Målet med en slik evaluering er å undersøke hvorvidt det er samsvar mellom virkeligheten og den rådende og gjerne ubevisste oppfatningen som regjerer internt i organisasjonen. Begreper Profil Foreningens profil er en oppsummering av dens formål, identitet og aktivitet. Profilen er en beskrivelse som skiller en organisasjon fra sine konkurrenter. I næringslivet beskrives dette også som en organisasjons varemerke. Profilen til en forening defineres internt: Foreningen har selv fullstendig kontroll til å definere dens profil. Det kan være forskjell på den eksisterende profilen til en forening, og ønsket profil. Omdømme En definisjon av omdømme er: Det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier) som oppstår når en person blir eksponert for en organisasjon (gjennom tanker, ord, bilder eller mennesker). I næringslivet brukes også begrepet merkevare, som også kan gjelde omdømmet til konkrete produkter. Nesten uansett størrelse eller foreningsalder frembringer foreningen en eller flere assosiasjoner, og vil alltid eksistere for enhver forening. Organisasjonens omdømme defineres eksternt: Man kan påvirke studentenes assosiasjoner overfor foreningen gjennom kommunikasjonsarbeidet, men det er ikke foreningen selv som eier dens omdømme. Vær oppmerksom på at omdømme kan arves fra beslektede organisasjoner og miljøer. For en forening som er ukjent er dette nesten alltid utgangspunktet for dens omdømme. Jo færre og mer konkrete 6

9 assosiasjoner, jo enklere er det for studenten å plassere og forholde seg til foreningens drift. Dette vil lette kommunikasjonen mellom foreningen og studenten, og bør derfor etterstrebes. Kommunikasjon I denne sammenheng forstås kommunikasjon som aktiviteter som bidrar til formidling av foreningens profil. Dette kalles også ofte for profilering, men dette kan være et litt snevert og misvisende uttrykk ettersom dette også kan inkludere arbeidet med å definere profilen. Sistnevnte beskrives her som profilbygging, som figuren under oppsummerer. Profilbygging Profilbygging er aktiviteten med å redefinere og endre organisasjonens profil både i ord og handling. Vær oppmerksom på at foreningen ikke nødvendigvis har endret seg og sin profil selv om man har definert en ny profil, handling må følge ordene. Å bygge en solid profil og etablere denne eksternt gjennom markedsføring og PR kan være veldig dyrt, men det trenger ikke være det. Store bedrifter kan betale store summer for slikt, men for studentforeninger kan svært mye gjøres uten penger. Arbeidet bør starte med å etablere en god profil. Sprikende profiloppfatninger De fleste medlemmer av en studentforening har gjort seg noen ideer om sin forenings identitet og profil. Dette viser at medlemmet er engasjert og har et eierforhold til foreningen, samtidig som medlemmet høyst sannsynlig snakker positiv om foreningen til venner og kjente. Hvis de ulike medlemmene derimot har vidt sprikende oppfatninger av foreningens profil og eksistensgrunnlag har man både et omdømmeproblem og et organisatorisk problem. En god og klar profil forenkler foreningsdriften. Interne og eksterne vil forstå handlinger, planer og valg i mye større grad enn med en løs og dårlig profil. For å kunne utarbeide en hensiktsmessig profil er man 7

10 kanskje nødt til å definere foreningens eksistensgrunnlag. Dette for å heve medlemmenes bevissthet rundt foreningen og for å bedre kunne avgjøre hva slags profil som er mest tjenelig. For å gjennomføre en definisjon av organisasjonen profil, bør man inkludere aktive medlemmer i foreningen. Tiltak kan være: - Gjennomgang og diskusjon i styret og på årsmøte - Egen workshop med medlemmer hvem er vi? - Utkast på høring på e-post eller lignende. - Logokonkurranser m.m SWOT-analyse et redskap i profilarbeidet SWOT analysen er en veldig effektiv måte å identifisere styrker og svakheter ved din egen forening, og for senere å anslå muligheter og trusler foreningen kan stå ovenfor. Den gir et overordnet bilde av hvor organisasjonen står, og kan fungere godt som et innledende grunnlag for å bygge en profil for foreningen. SWOT står for: strengths, weaknesses, opportunities og threats. Strengths - styrker Opportunities - muligheter S W Weaknesses - svakheter O T Threats - trusler Opphavsmannen for SWOT analysen er Kenneth Andrews, og metoden stammer fra 1960-årene og miljøet rundt strategistudiene ved Harvard Business School i USA. Hensikten med analysen er å fokusere driften inn på områder hvor foreningen er sterk og hvor de beste mulighetene ligger, samtidig som man er prøver å redusere sine svakheter og er bevisst sine trusler. Gjennom en enkel SWOT analyse og en etterfølgende brainstorming rundt en del nødvendige problemstillinger, vil foreningen din ha et godt utgangspunkt for videre drift. Denne teknikken kan være nyttig å bruke for å arbeide med foreningens profil. Den er ypperlig for å sette i gang en diskusjon blant en gruppe, og for å ta noen valg med hensyn til hvordan man skal vinkle foreningens profil. Dette kan gjøre det påfølgende PR- og markedsføringsarbeidet mye enklere. Justivisen er en kjellerforening ved Det Juridiske Fakultet, som i dette eksempelet ligger på Blindern. 8

11 Justivisen: SWOT analyse Styrker Engasjerte foreningsmedlemmer Sentrale lokaler på campus God kontakt med SiO Studentradio og -avis i nærheten Gode arrangementer Muligheter Bedre og hyppigere medieomtale Bedre samarbeidet med andre foreninger Utviklingsmuligheter gjennom SiO Flere besøkende Flere interesserte i foreningsarbeid Svakheter Veldig mange foreninger og arrangementer på campus Få medlemmer i foreningen Dårlig kontakt med fakultetet Slitte og uegnede lokaler Trusler Drukne i studentarrangementer Dårlig rekruttering Dårlig kontinuitet Nedadgående spiral Profilstruktur Enhver forening bør utarbeide sin organisasjonsprofil. Denne bør være lett tilgjengelig for foreningens medlemmer og omgivelsene generelt. Organisasjonsprofilen bør bestå av: En virksomhetsidé - Fem til ti linjer som sammenfatter foreningens navn, hensikt, omfang og målsettinger. Tre kjerneverdier - Tre enkeltord som definerer foreningens sentrale verdier. Disse er enkle for foreningens medlemmer å huske, og for eksterne å forstå. En payoff - En kort setning som på en snedig, lettfattelig og intelligent måte definerer foreningens virke eller hensikt. Disse tre punktene bør eksistere i hver eneste studentforening. Dette for å forenkle medlemmers og eksternes utfordring når det gjelder å feste en identitet til foreningen. Til sammen kan de utgjøre foreningens organisasjonsprofil. En strategi for å komme til kjernen av innholdet i en organisasjons profil kan være å spørre seg: Hva er det andre kan oppfatte om oss eller andre foreninger som likner på oss, men som vi IKKE ønsker å være? Profildokumenter Mange studentforeninger har ikke en eksplisitt og nedskrevet profil. Problemet manifesterer seg gjerne i intern uenighet, usikkerhet, lavt engasjement og en svak ekstern profil. Nesten uansett hvor liten foreningen er bør man ha tenkt gjennom og skrevet ned en del sentrale punkter rundt foreningens virke og målsetninger. Dette kan vi kalle profildokumenter. 9

12 Profildokumentene bør stemme helt overens med alle intensjonsdokumenter i organisasjonen, med mindre man ønsker å legge om driften. Etter at profildokumentene er utarbeidet bør man gå tilbake og sjekke samsvar den motsatte veien, slik at intensjonsdokumentene stemmer overens med profildokumentene. Som eksempel kan en forening definere en organisasjonsprofil, arrangementsprofil og en grafisk profil. De tre profildokumentene vil være spesielt nyttige for studentforeninger som har hyppige utskiftninger, da de sørger for kontinuitet og forhindrer tilfeldigheter. Målet er å gi et konsistent uttrykk for foreningen. Organisasjonsprofil: Dette er et dokument som med ord beskriver foreningens verdier, identitet og aktivitet, slik man ønsker at denne skal oppfattes både internt og eksternt. Dokumentet kan inneholde slagord og tekst som nærmest kan brukes direkte på plakater og på nettsider, eller mer retningsgivende visjoner og lignende som man kan forme konkrete budskap ut i fra. Eksempel: På plakaten står det kanskje Oslos beste konsertscene, mens i profildokumentet står kanskje noe om mangfold, sjanger, formål og liknende. Den behøver ikke bestå av mer enn 1 A4 side. Dokumentet kan typisk bli skapt og diskutert i styret eller på foreningsmøter, og presenteres og diskuteres videre på årsmøte og liknende. Justivisen Virksomhetsidé Justivisen er en studentforening av og for studenter ved det juridiske fakultet. Vi jobber for å samle studentene til sosiale samlinger i våre lokaler for å gi ellers tunge studier innslag av munterhet og glede. Vi er stolte av vårt fag og våre tradisjoner og ønsker at dette skal skinne igjennom ved våre arrangementer. Tre kjerneverdier Inkluderende, morsom og ny Payoff Alt for Norges Lover Arrangementsprofil: Mange foreninger har enkelte store arrangement, og for disse kan det være nyttig å etablere egen arrangementsprofil for hvert konsept eller arrangementstype man har. Dette gjør det mye enklere for en ny arrangørgruppe å kunne bygge videre på arbeidet fra forrige året. For rene arrangørforeninger kan det også være en ide å utvikle en arrangementsprofil, som på samme måte sier noe om arrangementene, da dette ikke nødvendigvis stemmer overens med foreningens generelle profil. I eksempelet med Justivisen vil arrangementsprofilen trolig spinne rundt ønsket om å implementere elementer ved studiene inn i sosiale arrangementer. 10

13 Grafisk profil: Enhver forening bør også vurdere å definere en grafisk profil. Dette vil være til stor hjelp ved produksjon av markedsføringsmateriell, støttesøknader og ved innhenting av samarbeidspartnere. En grafisk profil kan være alt fra å bestemme seg for én font i alle dokumenter, til utvikling av logo og fargebruk. For Justivisen vil det for eksempel vært mulig å benytte seg av paragraftegnet i logoen, samt fonter og farger fra Norges Lover. Felles for alle profildokumenter er at de har som formål å kommunisere et konsistent uttrykk og identitet som organisasjonen ønsker å formidle eksternt over tid! 11

14 Kommunikasjon Kommunikasjon til en forening bør ha som formål å gi omgivelsene nødvendig kjennskap til organisasjonen, få organisasjonen til å fremstå som troverdig, positiv og attraktiv og gjøre negative fordommer om til positive. Kommunikasjonen kan skje i mange former og gjennom mange kanaler, fra muntlig og direkte prat med medlemmer og omgivelser til presseoppslag og plakater. God kommunikasjon bør være tuftet på organisasjonens definerte profil. Det er svært viktig at det er en gjennomtenkt sammenheng mellom foreningens valg av budskap og kanal, og mottakeren/målgruppen. Ordet kommunikasjon stammer fra latin og betyr "å gjøre felles". Ved å kommunisere kan følelser, opplevelser, tanker og ønsker gjøres felles for flere mennesker. Dette er forutsatt at sender og mottaker tolker budskapet på samme måte Denne figuren illustrerer viktigheten av at avsender(foreningen) og mottaker(besøkende, journalist) har en felles forståelse av hva kommunikasjonen dreier seg om. For eksempel kan dette bety for foreninger som SIO Undervannsrugby at for å kommunisere effektivt må foreningen forklare hva idretten går ut på først, før mottaker er klar for å ta imot neste budskap. Noen råd å ta med: 1. Lav terskel: Ikke forvent at mottaker kommer til å gjøre en stor innsats for å nærme seg dere 2. Dette betyr at kommunikasjonen fra foreningen må ta utgangspunkt i mottakerens forståelse 3. Bruk et språk og en form som egner seg for mottakeren Foreningens ulike roller ovenfor omgivelsene Det er veldig viktig å være bevisst de forskjellige roller en forening har ovenfor omgivelsene sine. Tabellen under prøver å gi en grei oversikt over dette. Budskapet bør tilpasses til mottaker. 12

15 Omgivelser Overordnede Sponsorer/ Samarbeidspartnere Foreningens rolle Lærerens yndling Svigermors drøm Beskrivelse Innordne dere etter gjeldende regler og rutiner. Ta kontakt og spør om hjelp. Hvis dere fremstår som en forening som hele tiden prøver å gjøre det rette vil dere også få lov til å gjøre noen feil. Dere er et produkt dere må selge. Det dreier seg ofte kun om penger/verdioverføringer. Hold det dere lover. Vær profesjonelle. Profiler dere som en inngangsport til studenten som målgruppe og forbruker. Medorganisasjoner En god venn Vær åpen. Del alt. Man er konkurrenter, men også i samme båt. Du får det du gir. Samarbeid. Media Innovatøren Vær aktiv. Ta kontakt. Én kontaktperson. Vær tilgjengelig, åpen og troverdig. Vær på lag med media. Publikum Forføreren Vær til for publikum og brukere. Vis respekt. Vær konsekvent og enkel. Ved planlegging av kommunikasjonsarbeidet er det lurt å kvalitetssikre alle ledd, fra uforming av budskap til kanal og mottakeren oppfattelse. Figuren under oppsummerer noen spørsmål man bør stille seg underveis. 13

16 Intern organisering Vellykket kommunikasjonsarbeid krever god kjennskap til organisasjonen internt, og at informasjon om organisasjonen er god og lett tilgjengelig. Ovenfor omgivelsene bør en generelt sett alltid være tilgjengelig og sørge for at organisasjonen og dens virke alltid ligger et eller annet sted i folks bevissthet. Det er viktig å holde jernet varmt gjennom hele semesteret og jevnlig informere om foreningens drift, invitere til arrangementer og møter, samt rapportere fra de nevnte arrangementene og møtene. Foreningen må utarbeide en god intern rollefordeling. Hvordan PR-arbeidet organiseres er opp til hver forening, men det er viktig at kun én person tar seg av all ekstern kontakt, inkludert mediehåndteringen. Dette for å opprettholde en kontinuitet, samtidig som det opprettes et nettverk, og at dette nettverket kan bli fortrolig med denne kontaktpersonen. Nettverket bør grundig loggføres. Det anbefales å gjøre dette i f.eks. MS Outlook, for å enkelt holde rede på foreningens nettverk. Nettverket er noe av det viktigste foreningen har, så dette må bli tatt godt vare på! 14

17 Omdømme For enhver forening bør det være et siktemål å forbedre og vedlikeholde sitt omdømme. Men hvordan vet man hvor man står pr i dag? Hvordan finner man ut om man lykkes med kommunikasjonsarbeidet? Strategisk kommunikasjonsarbeid handler om å kartlegge og måle resultatene Å måle omdømme kan være en krevende sak. Likevel er det nødvendig for å kunne lykkes med kommunikasjon og oppnå de resultatene man ønsker: et bedre omdømme. Det bør derfor legges opp en plan for kartlegging av omdømme i sammenheng med kommunikasjonsstrategien. Planen bør gå ut på å sette seg målsetninger, kartlegge omdømmet gjennom målinger og gjennomføre evalueringer og nye tiltak. Et praktisk tips kan være å legge opp et årshjul og plotte inn de ulike kommunikasjonstiltakene og målingene. Det kan være lurt å gjennomføre en initiell måling for å kartlegge nå-situasjonen hvis ikke denne er godt kjent allerede. Målsetninger Vi begynner med å formulere målsetninger for kommunikasjonsarbeidet. Her er det viktig å være konkret men gjerne også ambisiøs uten å gape over for mye. Fokuser på resultatene, inntrykket som studentene skal sitte igjen med. Det er mulig å lage seg mål som Foreningen skal gjennomføre 1 flyerkampanje og minst 1 presseutspill i løpet av semesteret, men dette sier ingenting om hvor vellykket denne kommunikasjonen er. Fokuser derfor heller på resultatene inntrykket som studentene skal sitte igjen med. Eksempler Skistudentene skal oppfattes som den beste foreningen på vinteraktiviter blant minst 50% av skiinteresserte studenter ved UiO Studentfestivalen skal være kjent for ryddig bokføring og god struktur i organisasjonen blant alle organisasjonens samarbeidspartnere Målinger Det finnes en rekke måter man kan gå frem for å kartlegge omdømme til en forening. Evalueringsskjema etter arrangement er ofte brukt og er nyttig for å få tilbakemelding på arrangementet og deltakere har opplevelsen friskt i minne. Inkludér et par spørsmål av mer generell art for å kartlegge foreningens omdømme Fokusgrupper er trolig det tiltaket som er mest aktuelt å bruke for studentforeninger, både for å kartlegge omdømme og prøve ut idéer. Omtale og kommentarer på twitter/facebook er kanskje den beste kilde til spontane og ærlige tilbakemeldinger. 15

18 Direkte og uformell samtale - Snakk om foreningen din i kantinen og be om uformelle tilbakemeldinger. Tre spørsmål på gata - Still opp på fredrikkeplassen og spør aktuelle forbipasserende om de kan svare på to-tre spørsmål om deres forening Årlig spørreundersøkelse - En vellykket og omfattende spørreundersøkelse er trolig den mest brukte kilden til kartlegging av omdømme i næringslivet. Kan være krevende å gjennomføre for en studentforening, men selv en liten spørreundersøkelse som går ut på epost til en mindre gruppe mennesker kan gi verdifull informasjon. Hvilke type metode som brukes bør tilpasses hvilken målgruppe og informasjon man søker. I denne tabellen listes noen eksempler. Målgruppe Metode Deltakere på arrangement Evalueringsskjema Aktive medlemmer Diskusjonsforum / møter Sovende medlemmer Elektronisk spørreundersøkelse Potensielle medlemmer Fokusgruppe Samarbeidspartnere Direkte samtale Tilfeldige studenter 3 spørsmål på gata Evaluering Når undersøkelser er samlet inn kan man evaluere resultatene og trekke konklusjoner. Undersøkelser og målinger er verdiløse hvis det ikke gjøres en analyse i etterkant. Det kan ha stor verdi å sammenlikne resultatene med andre variabler som for eksempel medlemsøkning, deltakere på arrangement, opplag på tidsskrift osv. Finnes det noen trender? Har dere lykkes med å nå målsetningene? Hva fungerte / fungerte ikke? Trekk til slutt noen konklusjoner, og beskriv hva man kan lære fra dette. 16

19

20 Kurshefte profil og omdømme Studentliv tilbyr en rekke ulike kurs til studentforeninger. kursene er gratis og åpne for alle aktive i studentforeninger tilknyttet SiO. Kurstilbudet er under stadig utvikling. Gjennom kursene ønsker Studentliv å bidra til å utvikle og strukturere den kompetanse som eksisterer i foreningene og bevisstgjøre og motivere den enkelte kursdeltaker til videre innsats. Om kurset Kurset tar for seg ledelsesstrategier for å forme omdømme og merkevare til en studentforening, gjennom arbeid med profilering. Gjennom ulike oppgaver vil deltakerne adressere organisasjonens styrker og svakheter og kunne trekke på erfaringer fra andre foreninger. Om kursheftet Dette kursheftet er tenkt som materialet kursdeltakerne kan ta med seg hjem. Materialet i heftet tar utgangspunktet i temaene som gjennomgåes i kursopplegget. Kursheftet er utviklet av Jan Fredrik Stoveland i samarbeid med Studentliv. Kopiering eller viderebruk av dette heftet er ikke lov uten samtykke fra Studentliv. Dette heftet er utgitt og eies av Studentliv Telefon Postadresse: Pb. 94 Blindern, 0314 OSLO Besøksadresse: Idrettsbygningen på Blindern, inngang fra baksiden

Foreningens helhetlige profil

Foreningens helhetlige profil Foreningens helhetlige profil Artikkelen er skrevet av Henning Handå og Beate Johansen for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring.

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Modul 3 Varemerke. Generelt

Modul 3 Varemerke. Generelt Modul 3 Varemerke I denne modulen tar vi for oss begrepet varemerke, gjennomgår bruken av såkalte SWOTanalyser og ser hvordan foreningene kan utarbeide ulike typer profildokumenter. Varemerke er et navn,

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid 4 Tegneleken! 31 Tegneleken!

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

k u r s PR og markedsføring

k u r s PR og markedsføring k u r s PR og markedsføring Hva er markedsføring og PR? Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 HVA ER MARKEDSFØRING OG PR?... 4 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS...4 MARKEDSKOMMUNIKASJON...4 Salgsfremmende

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Hva er markedsføring og pr?

Hva er markedsføring og pr? Pr og Markedsføring Kurshefte 2007 Hva er markedsføring og pr? Markedsføring og public relations Markedsføring og Public Relations er to store og omfattende fag, med røtter langt tilbake i tid. I mange

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid Artikkelen er skrevet av Christian Frey Dahl i Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

HVA ER MARKEDSFØRING OG PR?... 6 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS MARKEDSKOMMUNIKASJON

HVA ER MARKEDSFØRING OG PR?... 6 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS MARKEDSKOMMUNIKASJON Innholdsfortegnelse HVA ER MARKEDSFØRING OG PR?...6 MARKEDSFØRING OG PUBLIC RELATIONS...6 MARKEDSKOMMUNIKASJON...6 Salgsfremmende tiltak / sales promotion...6 Informasjon og samfunnskontakt...7 Personlig

Detaljer

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Hva er markedsføring og PR?

Hva er markedsføring og PR? Hva er markedsføring og PR? Artikkelen er skrevet av Beate Johansen for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi?

Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? KS Omdømmeprosjekt Attraktiv arbeidsgiver Hvordan lage en kommunikasjonsstrategi? Utviklet av Borghild Eldøen, Eldøen kommunikasjon DEFINISJONER Kommunikasjon - informasjon I norsk språkbruk brukes ofte

Detaljer

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon. 1 Forsiden Kjære Lions og venner av Lions Jeg heter Vibeke Aasland og noen av dere kjenner meg nok som redaktør av Lionsbladet. Nå skal jeg presentere LIONS NORGE RUNDT, et prosjekt som skal sette fokus

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018)

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) HØRINGSUTKAST Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) Innhold 1. Innledning..3 1.1 Formål... 3 1.2 Overordnede dokumenter... 3 1.3 Ansvar... 3 2. Visjon og mål... 4 2.1 Visjon... 4

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund

Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Kommunikasjonsplan for Norges Golfforbund Utarbeidet mars 2010 Revidert mars 2012 Innhold Golfens kommunikasjonsutfordringer s 2 Prinsipper for kommunikasjon s 3 Målgrupper s 3 Budskap s 3 Kommunikasjonsmål

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel

Detaljer

OMDØMME; forventning og opplevelse

OMDØMME; forventning og opplevelse OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Markedsføring av arrangement

Markedsføring av arrangement Markedsføring av arrangement Artikkelen er skrevet av Henning Handå og Beate Johansen for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring.

Detaljer

Kontakt. www.hemne.kommune.no. www.hnf.no. Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune.

Kontakt. www.hemne.kommune.no. www.hnf.no. Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune. Kontakt Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune.no www.hemne.kommune.no Hemne Næringsforum Willy Merkesnes, Daglig leder tlf 72 45 25 95, mobil 959

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar

Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar Innhold Prosessene for utvikling og rekruttering, 15 min Hvordan skaffe midler til hjelpeprosjektene våre «Løvinna for ein kveld»,

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle profil. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler. Desinghåndboken

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013

Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013 Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013 Kommunikasjon ved Norges musikkhøgskole Denne kommunikasjonsstrategien bygger på Internasjonalt toneangivende Norges musikkhøgskoles strategiske

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Modul 8 Lokale forhold ved UiO

Modul 8 Lokale forhold ved UiO Modul 8 Lokale forhold ved UiO Denne modulen har til hensikt å gi deltagerne relevant informasjon om regelverk, viktige kontaktpersoner og gode fremgangsmåter for å lykkes med PR arbeidet på campus. Det

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag

Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Kommunikasjon når du vil nå mål når du vil ha gjennomslag Noen enkle betraktninger og smarte tips Bergljot Gundersen og Roy Hovdan En strategisk plan er et verktøy, uansett område, som skal bidra til å

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Innledning. Kommunikasjonsstrategi 2015-18

Innledning. Kommunikasjonsstrategi 2015-18 Vedtatt i kommunestyret, 28. januar 2015 Innledning Kommunikasjonsstrategien skal brukes av alle som kommuniserer eller informerer på vegne av Tromsø kommune. For at Tromsø kommune skal lykkes med samfunnsoppdraget

Detaljer

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Fase Aktivitet Tiltak ting å huske på! Ansvarlig Kryss av for utført 1 Hva er en elevbedrift (EB)? Hva ønsker vi å få til? Vet alle hva det innebærer å etablere en

Detaljer

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette.

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette. Arbeidsplan 2014 1. Organisasjon 1.1 Deltakelse og engasjement 1.1.1 Studentrådet skal fortsette arbeidet med ordningen Studentrådets tildelingsmidler. SR skal arbeide for å gjøre tildelingsmidlene bedre

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Klima Østfold 2012-2015

Kommunikasjonsstrategi Klima Østfold 2012-2015 Kommunikasjonsstrategi Klima Østfold 2012-2015 Kommunikasjonsstrategi 2012-2015 for Klima Østfold side 2 Innholdsfortegnelse Innhold Innholdsfortegnelse... 2 1. Innledning... 3 2. Dokumenthistorikk...

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Markedsføring og pressearbeid. Markedsføringen. Plandokument. Modul 2 Markedsføringsplan

Markedsføring og pressearbeid. Markedsføringen. Plandokument. Modul 2 Markedsføringsplan Markedsføring og pressearbeid Modul 2 Markedsføringsplan 1 Markedsføringen Hva er markedsføring for dere? Hva gjør dere? Hvordan forbereder dere markedsføringen? Suksesshistorier Katastrofehistorier 2

Detaljer

Hvordan informere om UIB-arrangementer

Hvordan informere om UIB-arrangementer Hvordan informere om UIB-arrangementer Får fagmiljøet ditt besøk av en viktig gjest, eller skal det skje noe utenom det vanlige lansering, oppstart av noe nytt eller andre lokale arrangementer? Her får

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Markedsorientering Handler om å legge en plan for hvordan være attraktiv for kundene og annerledes enn konkurrentene. Målgrupper

Detaljer

Grafisk. design. Grafisk

Grafisk. design. Grafisk Grafisk profil Hvordan den brukes i en bedrift og hvorfor det er så viktig å ha en tydelig profil på bedriften. Grafisk profilering er arbeidet med visuell markedsføring av en virksomhet eller et produkt

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Designmanual. eksterne brukere

Designmanual. eksterne brukere 1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle identitet. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler.

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging

NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging 1 Mediehåndtering i gode og onde dager NTNUs erfaringene fra Rosenborg-saken - og litt fra bedre dager Mediehåndtering og omdømmebygging g av rektor Torbjørn Digernes UHR-møte Lillehammer, 25.11 torbjorn.digernes@ntnu.no

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN Kort om mitt innlegg 2 Vi skal komme inn på Ledelse og motivasjon Ledelse av frivillige Organisasjonskultur og ledelse Den vanskelige samtalen 3 Hva mener

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 9. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentlig- og privat sektor; Hva betyr begrepene? Lokale arbeidsplasser Hvorfor trenger lokalsamfunnet et variert arbeids-

Detaljer

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?

Detaljer