På vei mot VI-følelsen

Transkript

1 På vei mot VI-følelsen Foto: Grete Myrvold Rydje, Trysil kommune 1

2 Rapport fra gruppesamtaler med ansatte i Trysil kommune Omdømmeprosjektet i Trysil Av: Erik Larsen Innhold: Hovedkapitler i rapporten: Forord 3 Innledning 4 Gruppesamtalene 8 Antakelser og tolkninger 32 Historien om frøken Trysil 40 2

3 Forord Dette er del to av grupperintervjuer om omdømmet til Trysil. Sist snakket vi med ungdom, næringsdrivende, folk fra grender og fra sentrum. Denne gangen har vi møtt ni grupper med ansatte (og ledere) og en gruppe politikere. Vi takker alle som har stilt velvillig opp og som har bidratt med ærlige og åpne meninger. Det er blitt mange sterke møter noe som i utgangspunktet er litt overraskende siden temaet er omdømme. Temaet handler om hvordan andre opplever det vi eller i dette tilfelle de kommunalt ansatte - gjør. Omdømme er en utenfra-vurdering. I disse samtalene har vi også fått vurderingene fra den enkelte og fra gruppa. Vi har også hørt en del som ikke er viet så mye plass i denne rapporten, men som vi gjerne skulle ha fordypet oss videre i: De mange gode menneskemøtene som finner sted hver eneste dag mellom tjenesteyter og tjenestemottaker/bruker/pasient. Men stoltheten over egen og andres innsats håper vi ikke blir underkommunisert i denne rapporten. En stor takk også til rådmann Kristian Trengereid som med sin støtte til prosjektet gir dette arbeidet nødvendig legitimitet, og dermed håp om at gode endringer kan finne sted. Knut Løken, Omdømmeprosjektet, Deltaker Erik Larsen Ansvarlig 3

4 Innledning I fjor, 2012, valgte Omdømmeprosjektet i Trysil å lytte til innbyggerne. Vi spurte; hva er bra og hva må bli bedre? Rapporten fra prosjektet ble fulgt opp av ordfører, næringssjef og prosjektet, og viktige tiltak ble iverksatt for å ta tak i det som kom fram av samtalene med ulike grupper innbyggere. Nå ønsker Omdømmeprosjektet å lytte til egne ansatte, ledere og folkevalgte. Hva tenker de om omdømmet til Trysil, og hvilket syn har de på seg selv og sin egen rolle i forhold til å gjøre Trysil til en god og attraktiv kommune? I denne rapporten kan du lese hva som kom fram etter samtaler i ti grupper ansatte. Formål og problemstilling: Formålet med gruppesamtalene er: - Å få fram ansattes refleksjoner i forhold til Trysil sitt omdømme, og hvordan den enkelte eller kommunen som organisasjon kan bidra til å endre dette? Vi ønsket blant annet å få svar på: Hva er omdømme? Hvilket omdømme har Trysil hos ulike aktører? Er ansatte og ledere ambassadører for Trysil? Er du og dine kolleger stolt over arbeidsplassen? Hvordan kan Omdømmeprosjektet bidra til at Trysil kommune blir mer attraktiv? Noe utdypet om spørsmålene I fjorårets rapport skrev vi følgende om omdømme: Omdømme handler mye om å avstemme forventninger. Nøkkelord er kvalitet og kommunikasjon. God kvalitet på tjenester gir gjerne et godt omdømme. Innbyggerne liker den tjenesten de får. Vanligvis skårer tjenester hvor det er god kontakt mellom brukere (direkte og indirekte brukere) som for eksempel barnehager og skoler, høyt på 4

5 brukerundersøkelsene. Det kan ha sammenheng med at kvaliteten er rimelig god, og at det i hyppig kommunikasjon med de som utøver tjenestene og brukerne, skjer en løpende avstemming av forventninger. Tjenester som ytes fjernere fra brukerne og hvor kommunikasjonen er sjelden og kanskje heller ikke direkte, har en utfordring mht å ha forventet kvalitet. Sist møtte vi tjenestemottakerne, nå skal vi møte tjenesteprodusentene og leverandørene. Hvilket omdømme opplever de at deres tjenester har hos brukere og andre grupper og hvordan håndterer de eventuelt dette? I en av gruppene møter vi noen folkevalgte; de som bestemmer retning og rammer for tjenestene. Samspillet politikere, innbyggere og tjenester er interessant i forhold til omdømme: Skaper folkevalgte forventinger som ikke kan innfris? Er politiske forhandlinger mer preget av krangel en av enighet? Har gamle konflikter skapt sår som lever videre i nye kommunestyrer og formannskap som et hinder for felles løft? I forkant av intervjuene lagde vi en intervjuguide. Denne ble kvalitetssikret av Omdømmeprosjektet. Intervjuguiden er oversikt og utdyping av temaer knyttet til omdømme som er interessant å få belyst. Guiden fungerer som en huskeliste og følges sjelden helt slavisk. Gruppesamtaler/metoden Gruppersamtaler er en av flere kvalitative metoder. Den er ikke representativ for et utvalg av befolkningen, slik at vi kan konkludere med at åtte av ti eller mange eller få mener at.om konkrete spørsmål. Gruppesamtaler gir oss en mulighet for tilgang til informasjon på et mer nyansert og/eller dypt nivå. Gjennom samtalene får vi tilgang til virkelighetsforståelsen hos de som deltar i den aktuelle samtalen der og da. Innholdet i gruppesamtalene preges av situasjonen; ikke minst av hvem de er samme med, tryggheten i gruppen, hvor relevante spørsmålene er, osv. En profesjonell prosessleder skal likevel innen avsatt tidsrom (vanligvis to timer) få hver enkelt til å tenke og snakke og gruppa til å ta aktivt del i de aktuelle temaene. Dersom gruppa ikke styres er det en fare for at individuelle mønstre får dominere; for eksempel ved at den sjenerte ikke sier noe, mens en annen med stor tro på egne meninger og stort behov for oppmerksomhet, dominerer hele gruppa med seg og sitt. Bruk av kvalitative metoder (som gruppesamtaler) gir ofte et godt grunnlag for å finne ut hvilke spørsmål som bør stilles til et større utvalg av innbyggerne dersom man ønsker representative svar. Metoden kan også gi et dybdeinntrykk som man ønsker å forfølge enda videre. Ti samtaler av to timer gir mye informasjon, men samtidig er det begrenset hvor dypt vi kommer med mange personer rundt bordet, mange store spørsmål og begrenset med tid. Det vi presenterer i denne rapporten er derfor ikke sannheten om omdømmet til Trysil, men det vi hørte og noterte oss fra ti spennende samtaler med ansatte, ledere og folkevalgte noen timer vinteren Samme intervjuguide forelå til alle gruppene. Likevel ble samtalene både like og forskjellige. Ikke alle temaer og spørsmål ble belyst i alle grupper, noe som i hovedsak skyldtes at samtalene 5

6 ble dypere eller tok en annen retning som vi valgte å forfølge fordi den der og da viste seg interessant. Vår rolle i gruppeprosessene I alle grupper er det både åpne og skjulte prosesser. Dynamikken i en gruppe vil variere mye. Vi som prosessledere og referenter er på ingen måte utenfor disse prosessene. At referenten også er prosjektkonsulent, kan klart ha påvirket noen av svarene. At prosessleder starter samtalene med å bli litt kjent med den enkelte, gi litt morsomme utfordringer og ikke minst først og fremst ville høre om hva de er stolte av mht eget arbeid, er bevisste valg som påvirker gruppen. Hensikten vår var å styrke tryggheten i gruppa der og da for gjennom denne å bidra til åpenhet og ærlighet. Vi har også bidratt i gruppens prosess ved at vi er grunnleggende opptatt av mulighetstenkning og personlig ansvarstaking. Samtidig har vi ønsket å få problemer og utfordringer opp og ut til egen eller felles betraktning. Vår tanke har vært at et trygt samtaleklima åpner for ærlige og ansvarsfulle refleksjoner. Fikk vi det? Ja. Vi møtte stolte og ærlige ansatte. Og vi er glade som får innvie deg som leser i det vi fikk innblikk i. De som var med: Vaktmestere/renholdere (7) Hans Rydje Kenneth Nyhuus Stian Tannåneset Lillian Zilliacus Irene Neby Trine Bjørnstad Rigmor Storbæk Teknisk drift: (6) Per Egil Heien Ulf Nerhagen Kinga Adam Merete Tangnæs Dag Richard Øvergård Gerd K. B. Grønland Helse I (5) Gudrun Eggen Irene N Pedersen Jorun Gj Løken Hilde Heien Berg Anita Sakrisson Helse II (5) Sølvi E Søgaard RunhildNerby Oddmund Myhr Grethe N Nordhagen Asveig Borg Rasmussen Skole/Oppvekst 1 (5) Magne Martinsen Knut Linstad Laila Nysæter Vaktmester Vaktmester Vaktmester Rengjøring Rengjøring Rengjøring Rengjøring Vegavdelingen Vegavdelingen Komm.ingeniør vann/kloakk Merkantil komm. avgifter Ledende vaktmester sekretær eiendom Merkantil Kreftsykepleier Fysioterapeut Hjelpepleier sykehjemmet Sykepleier sykehjemmet Sykepleier hjemmebasert Omsorgsarbeider Bergetunet Sykepleier sykehjemmet Sykepleier hjemmebasert Mobekkveien Skolefaglig rådgiver Lærer Innbygda skole Assistent Innbygda skole 6

7 Bjørn Matsson Betty Lund Rektor Ungdomsskolen Merkantil Innbygda skole Gruppe I bredt sammensatt (2) Marit Nerby Trygve Øverby Sentraladm (6) David Sande Rune Paulsen Per Th Eidet Olav Kornstad Kari Engerbakk Toril Børke Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Kommunalsjef Økonomi Byggavdelingen Skatt Landbruk Lønn Arkiv Gruppe II bredt sammensatt (4) John Ludvig Skarpmo Grete Trøiterud Jan de Doncker Bjørn Myhre Skole/oppvekst II (6) Anne Norderhaug Sætre Eva Løberg Rømoen Heidi Wagle Ellen Lokholt Mona Brateggen Torbjørn Lysfoss Politikere (3) Gry Vanja Eriksen Anders Oxenøen Maria BuflodRydje Hovedverneombud Hjelpepleier hjemmebasert IKT Kommunalsjef Virksomhetsleder for kultur/kulturskole Styrer Nysted barnehage Pedagogisk leder Østmojordet barnehage Fagarbeider Jordet barnehage Fagarbeider Nybergsund barnehage Sønsthagen AP KrF SV Omdømmeprosjektet er en del av det landsomfattende LUK-prosjektet (lokal utvikling i kommunene) i regi av Kommunal- og Regionaldepartementet med satsing på å styrke kommunenes arbeid med å bygge attraktive lokalsamfunn. I Trysil har man som målsetting å øke kommunens konkurransekraft og attraktivitet gjennom et troverdig omdømme. I 2012 har prosjektet i stor grad arbeidet med å kartlegge Trysils nåværende omdømme gjennom aktiv dialog med ulike målgrupper. Målgruppene er Trysils befolkning, næringsliv, ansatte i Trysil kommune, unge tryslinger under utdanning, 6000 hytteeiere og ikke minst mulige tilflyttere innen definerte grupper. Våren 2013 har kommunens egne ansatte vært gruppen som har kommet med innspill. Den beskrivelsen av nåsituasjonen vi nå er i ferd med å ferdigstille, skal danne grunnlag for å definere og prioritere tiltak videre. Prosjektet er finansiert ut september Erik Larsen arbeider som kommunikasjonsrådgiver og prosessleder i enkeltmannsforetaket Erik Larsen informasjonstjenester. Han har bakgrunn som journalist. Siden 1989 har han utviklet offentlig kommunikasjon gjennom flere større prosjekter. I 1995 ga han ut boka Aktiv dialog med innbyggerne på Kommuneforlaget. Larsen har vært rådgiver i Statens 7

8 informasjonstjeneste (Statskonsult) og landets første rådgiver i krisekommunikasjon. De siste tretten årene har de største oppgavene vært for Helsedepartementet, Jernbaneverket og Statens vegvesen Region øst. Gruppesamtalene Gruppe 1: Rengjørere og vaktmestere Vi møter fire renholdere og tre vaktmestere. Ikke uventet fire kvinner og tre menn; Rigmor, Trine, Irene, Lillian og Kenneth, Stian og Hans. Hva er omdømme? Vi ber deltakerne fortelle hva de legger i omdømme. Omdømme blir definert som hvordan omverdenen ser på oss. Det framheves at omdømme er viktig for å stole på noen eller noe. Hans og Lillan uttrykker det slik: Det er fort gjort å rive ned et dårlig rykte. Vi må yte service og holde det vi lover. Om omdømme til egne tjenester Vi spør rengjøringspersonalet om omdømmet til vaktmestertjenesten. Svarene kommer fort: De har mye humor. Blide og positive. De gjør en viktig jobb. Får alltid hjelp av dem når vi spør. Det er kvalitet på arbeidet de utfører. De ordner ting når de får tid. Så inviterer vi rengjøringspersonalet til å si hva andre grupper mener om vaktmesterne: De har mye å gjøre, men er flinke og hyggelig. De er flinke til å si ifra og sette grenser. Så spør vi hvordan vaktmesterne ser på seg selv. De innrømmer at de får mye skryt og mener at de har et godt rykte internt i kommunen. Ryktet er kanskje noe dårligere hos private firmaer av tjenester som vaktmesterne dekker selv, noe de knytter til en mulig frykt for at vaktmesterne tar 8

9 jobber fra de næringsdrivende. Vaktmesterne føler ikke at arbeidsplassene er truet og de frykter ikke for privatisering av tjenesten. De opplever seg selv som synlige og positive. Vi spør vaktmesterne om renholdernes omdømme: De er flinke og trivelige! De gjør det trivelig for sine omgivelser. De har en tung jobb. Ikke alle skjønner hvor tøff den jobben er. Når vi spør om hva andre ansatte tenker om jobben de gjør, svarer de: De har et godt rykte og gjør en positiv jobb. Renholderne tenker om seg selv at de gjør en viktig jobb: Det er viktig at det ser rent og pent ut både for trivsel og helse. Uten rengjorte lokaler, vil mange tjenester måtte stenge etter hvert. Men jobben som gjøres er kanskje mer synlig når den ikke er gjort enn når den er gjort. Altså; en litt usynlig jobb. Eller som en uttrykte det: De tar oss litt for gitt. Kommunens omdømme Meningene om omdømmet kan litt grovt oppsummeres slik: Trysilfjellet har et positivt omdømme og bidrar til at Trysil oppfattes positivt ellers i Norge og i utlandet. Men på grunn av turismen er prisene høye; det er dyrt i Trysil, noe også turistene sies å være opptatt av. Kommunens omdømme varierer. Stort sett er det positivt, men mangel på arbeidsplasser og krangel mellom grendene, særlig knyttet til nedleggelse av barnehager og skoler, har skapt et dårlig rykte. Vi oppfatter bildet som at ryktet er godt der ute, men mer sammensatt lokalt i Trysil. Krangel mellom grendene oppfattes som ødeleggende. Mange ønsker å flytte tilbake til hjembygda, men uten barnehage og skole, blir det mindre attraktivt og kanskje umulig. Utsagnet som virker representativt er: Vi må samarbeide mer og alle må få plass, også i grendene! Flere utfordringer og løsninger kom også fram: Ansatte må være positive. Vi må ikke prate negativt om egen arbeidsplass selv om noe kan være vanskelig. Politikerne lover for mye ved valgene og følger opp for dårlig. Folkevalgte skaper mye usikkerhet ved å foreslå kutt i tjenester. Det tar nattesøvnen fra oss ansatte. Forslag om nedleggelser skaper stress og går utover yrkesstoltheten. Vi får alt for mange nyheter gjennom avisen. Intern kommunikasjonen må bli bedre og prosessene knyttet til budsjettet må bli mindre opprørende for dem det angår. Saker som presenteres i avisene må være kommet lenger i beslutningsprosessen. 9

10 Ulven dukket også opp som en utfordring med løsningen om å oppheve ulvesonen. Oppsummert: Stolte vaktmestere og rengjørere. Begge yrkesgrupper opplever et positivt omdømme. Trysil har godt omdømme ellers i Norge og Europa (verden?) Lokalt er bildet mer sammensatt, spesielt på grunn av nedleggelse av barnehager og skoler i grender, og budsjettprosesser som skaper uro hos yrkesgrupper som leser i avisa at de foreslås nedlagt. Gruppe 2: Teknisk personell Tre menn og tre kvinner møter oss i denne gruppen. Ulf og Per Egil jobber i vegavdelingen, Kinga og Merete med vann og avløp, Dag Richard er ledende vaktmester, mens Gerd jobber med regnskap, lønninger og boligutleie. Omdømme blir definert av deltakerne: hvordan folk oppfatter kommunen, ryktet til kommunen, godt eller dårlig, hvordan vi blir sett på fra utsiden og hvordan vi ser på oss selv. Ulike refleksjoner om omdømmebegrepet og omdømmet til Trysil kommer raskt: Negative avisomtaler bidrar til å hindre tilflytting. Alt i avisene er ikke riktig. Vi må bli flinkere til å formidle hvorfor vi fatter de ulike vedtakene i kommunen. Folk får større forståelse når de får en forklaring, og dermed blir omdømmet med nyansert. Nedleggelser av for eksempel skoler, påvirker kommunens ry. De nyanserte boligprisene må også forklares og synliggjøres. Turistene er stort sett fornøyde, men det er større utfordringer for de som ønsker å bosette seg her. Vi må fortelle omgivelsen at vi er gode på renseanlegg og vann, at det er gode skoler her og bra å bo i Trysil. Men det er press på boligprisene, og for mange kan det være enklere å få seg jobb og bolig i Elverum. De umiddelbare refleksjonene handler mye om hvordan kommunen kommuniserer sine tjenester og prioriteringer til befolkningen. Vi får inntrykk av at det stort sett er lokalavisene som står for formidlingen på redaksjonell plass, og at kommunen selv har lite styring med hva som blir fortalt. Omdømme til de ulike tjenestene Vi spør først om omdømmet til vaktmestertjenesten. Lederen er den eneste som ikke får lov å si noe foreløpig. Har medfølelse med vaktmesterne på grunn av nedbemanning, men møter en fantastisk positiv gjeng. De har et godt rykte. 10

11 Vaktmesterne er allsidige. En meget positiv jobb! Lette å be, raske svar, blide og positive folk. Lederen, Dag Richard oppfatter at vaktmesterne er en sammensveiset gjeng med bred kompetanse. De utfyller hverandre. Motto er: Smil og omgivelsene smiler til deg. Neste tjeneste er boligsekretærens område med utleie av boliger. Mange ulike brukere og store utfordringer. Noen sliter i filler boligene. Vaktmesterne får ikke pusset opp boligen før leietaker er flyttet. Til tross for lite ressurser har vi fått hevet standarden. Utfordringer med hensyn til kommunikasjon mellom de ulike tjenestene som er involvert i boligutleie til brukeren. Krever tid til koordinering. Gerd, boligsekretæren, mener innspillene stemmer bra. Hun opplever selv at kommunikasjonen er god med ulike andre aktører, men en utfordring er at fagfolk vurderer kvalitet annerledes enn brukerne. Kunder som ikke aksepterer å vente på oppussing, kan være en utfordring. Vann og avløp står for tur: Mangel på informasjon og dermed forklaringer på hvorfor avgiftene er som de er. Kvaliteten på tjenestene er gode, men mangel på informasjon slår negativt ut for kommunen. Investeringer i fjellet oppleves å måtte betales av fastboende. Det mangler informasjon. Merete og Kinga mener å ha lyktes med informasjon til hytteeierne, men innser at informasjonen skulle være bedre til tryslingene. De tar til orde for direkte informasjon til tryslingene, og ikke via avisene slik det er blitt i forbindelse med nye, store investeringer på området. Veger er siste område: Inntrykk av at vegavdelingen gjør en god jobb med knappe ressurser. Nesten ikke noe negativt om veg sammenliknet med for eksempel vann og avløp. Hører en del negativt om vegene. Er store utfordringer med mye dårlige kommunale veger. Ulf og Per Egil mener at de også kan bli bedre på å informere. Trysil er en fattig kommune som må spare penger, og det blir synlig også på vegene. Det må kommunen tåle kritikk for. Omdømmet til Trysil Det virker ganske samstemt at Trysil har et positivt omdømme ute, altså utenfor egne kommunegrenser. Innenfor grensene påpekes en del utfordringer: Vi må bli flinkere til å forklare. Kommunen selv må ta styringa med informasjonen til innbyggerne. Mediene omtaler ytterpunktene i det som skjer; enten det som er negativt eller det som er svært positivt. Vi må få mer balansert informasjon. I gruppen er det litt ulikt syn på om rovdyrpolitikken er en utfordring for omdømmet. Naturen er uansett viktig for innbyggerne og også noe flere mener bør brukes i markedsføringen av 11

12 kommunen, men så var det disse rovdyrene da Med dem er kanskje ikke naturen et like stort trekkplaster eller? En nevner at det er svært få av innbyggerne som er negative, men at det er disse man husker. Flere har opplevd å bli skjelt ut, særlig på telefon. Merete formulerer det slik: Det føles dumt å bli skjelt ut når man bare gjør jobben sin. Mangel på respekt og medmenneskelighet oppleves av og til som vondt. Veg, vann, avløp, boliger og vaktmestertjenester framstår også med en betydelig kommunikasjonsutfordring. Behovene for tjenestene er store, ressursene er knappe og kanalene direkte til innbyggerne er svært begrenset. Informasjonen via mediene blir mer negativ enn positiv, og det negative inntrykket er det de fleste oppfatter at fester seg best hos leserne. Deltakerne setter ord på noen muligheter: Vi må være tydelige mht avgiftsnivået på vann og avløp og fortelle hvorfor tjenestene koster det de gjør. Vaktmesterne er viktige for at alle mulige kommunale bygg skal være i orden; elever, pasienter, ansatte, gjester og mange andre. Vi er ikke så synlige som vi burde vært. Utleie av boliger er en nedprioritert oppgave, men er fortsatt viktig for mange. Med gode rutiner og erfaringer unngår kommunen å tape penger. Farbare veger handler om sikkerhet. Vegene er dårlige, og særlig på vårparten. Vi får god hjelp fra innbyggerne som tar kontakt når vegen er i oppløsning. Oppsummert: Alle deltakerne representerer områder som opplever kritikk fra innbyggerne. God direkte informasjon til innbyggerne (og ulike brukergrupper) framheves som svært viktig for at forklaringer om investeringer, endringer, prioritering osv skal nå fram mest mulig korrekt. I dag er for mye av denne kommunikasjonen overlatt til lokale medier. 12

13 Gruppe 3: Skolefaglige gruppe Vi møter fem personer; Laila er leder for SFO og spesialpedagogisk assistent ved Innbygda skole, Betty er merkantilt ansatt ved Innbygda, Magne er skolefaglig rådgiver og tidligere virksomhetsleder, Knut er lærer ved Innbygda skole og 30 prosent tillitsvalgt og Bjørn er rektor ved ungdomsskolen. Her får vi raskt en forståelse av at omdømme som begrep er greit definert. Omdømmet til Trysil Samtalen handler først om høye avgifter som er dårlig kommunisert, sentrum som ingen vet hvor er og primærnæringer preget av håpløshet. Men også i denne gruppen kommer skisportsstedet Trysil opp som det som har positivt rykte sett utenfra. Samtalen vrir seg over på hva som må gjøres: Kombinasjonen jordbruk og reiseliv gir muligheter. Det er for mange sesongansatte i Trysil. Vi må ha flere ben å stå på i næringslivet. Vi må utlyse flere stillinger samtidig, slik at vi viser muligheter for kombinasjoner både for den enkelte og ektefeller som kan tenke seg å flytte hit. Lønnsnivået bør bli høyere. Campus Trysil er positivt, men kanskje ikke for våre egne ungdommer Det går an å lykkes i Trysil med annet enn skisport. SWEET er et eksempel. Elgkjøtt må mer fram. Vi trenger et lokalt produkt som alle bare MÅ ha. Vi må finne det unike for Trysil. Bjørn mener at veldig mye er bra i Trysil i dag, men: Vi må vise fram det som er bra! Skolens omdømme Det kommer fram en sammensatt vurdering av trysilskolens omdømme: Omdømmet er bedre utad enn innad. Skolestrukturdebatten har vært for styrende og ikke håndtert godt nok politisk og administrativt. Det ble en større sak enn nødvendig. 13

14 Fylkesmannen oppfatter at vi bruker mye ressurser på spesialundervisning. Kommer få klager. Skolen oppleves som bra. Alle skolene oppfattes å ha flinke lærere. Mange gode tilbakemeldinger utenfor bygda om skolene i Trysil. Det jobbes bra. I kontakten med andre tillitsvalgte hører jeg litt både og. Finnes andre kommuner der skolen har lavere status, men skolestrukturdebatten slik den er blitt oppfattet gjennom pressen, har nok bidratt til negativt omdømme. Debatten om skolestrukturen vies såpass mye plass i vurderingene at vi velger å fordype dette med et spørsmål om hvordan debatten har virket internt. Knut svarer slik: Den skapte mye uro. Folk visste ikke hvor de skulle jobbe. Men nå har lærerne funnet seg til rette på nye arbeidsplasser. Alle trysilskolene deltar imidlertid i Læringslyst, en regionsatsing som vi håper vil bidra til at skolen vår blir enda bedre. Men det blir igjen lite midler til videreutdanning. Vi følger opp med om skolen er for politisk styrt: Politikerne bryr seg om skolen og resultater. Et politisk engasjement er positivt. I Trysil får vi drive skolen ut fra en pedagogisk plattform. Mer stressende med sentrale føringer enn lokalpolitisk interesse og oppfølging av skolen. Vi ber deltakerne definerer de tre viktigste utfordringene for trysilskolen: Flere elever og ny kompetanse. Vise at vi har en god skole. Skape engasjement! Vi må fortelle at vi er flinke! Folk som vurderer å flytte til Trysil sjekker hjemmesider og sosiale medier. Der må vi få fram de kvalitetene som skolene våre har. Til slutt ber vi deltakerne om å reise 15 til 20 år fram i tid, og se hvordan trysilsamfunnet er da: Trysil har fått en ny stor fabrikk. Nybergsund og Innbygda henger sammen med boligbebyggelse. Sentrum og turistsenteret er tettere sammenbundet. Sentrum er mer levende og betydelig videreutviklet. Gondol eller trikk er på plass mellom fjell og sentrum. Landbruket er blitt levedyktig. Vi produserer mat, og det er lys i hus, hytter og bruk over alt. Folk er stolte uansett hva de jobber med! Til slutt et tankekors fra Bjørn: Er det lov å være god? Det finnes systemer for alt som er galt. Hvorfor ikke sette fokus på at noen gjør noe bra? Snu tankegangen fra negativt til positivt. ( ) Drepe janteloven og få en kultur for det som er bra! Oppsummert: Skolen i Trysil er god med flinke lærere! Debatten om skolestrukturen har ødelagt unødvendig mye for omdømmet. Trysil trenger flere folk og skolene flere elever. Folk i Trysil må få en kultur for å være god. Janteloven må drepes! 14

15 Gruppe 4: Skole og oppvekst I denne gruppen møter vi fem kvinner og en mann. Torbjørn jobber på Sønsthagen, Mona er barne- og ungdomsarbeider ved Nybergsund barnehage, Ellen er fagarbeider ved Jordet barnehage, Heidi er pedagogisk leder ved Østmojordet barnehage, Eva er styrer ved Nysted barnehage og Anne er virksomhetsleder for kultur og kulturskolen. Vi spør om hva de forbinder med omdømme: Hva andre synes om oss, hva vi tenker om oss sjøl og hva vi tror andre tenker om oss. Hva andre tenker om oss. Omdømme kan være et rykte, og er ikke nødvendigvis basert på fakta. Det betyr mest at de som kjenner oss, uttaler seg positivt. I samtalen kommer det nok en gang fram at lokalavisene påvirker negativt ved å skrive om de dårlige sakene. Men Anne fra kultursektoren opplever at de bruker mediene aktivt og får god dekning. Omdømme til Trysil Trysilfjellet med vinterturismen, Trysil-Knut, Skjæraasen og skog kommer raskt fram som det mange forbinder med Trysil og som det knytter seg noe positivt til. De fleste kommer til Trysil på grunn av vinteraktiviteter i fjellet, men gruppa mener også at kulturen i Trysil trekker en del. Omdømmet internt i Trysil er ikke like positivt, i følge Heidi, Ellen og Torbjørn. De mener at dårlig økonomi og konflikter mellom sentrum og grender har påvirket omdømmet negativt internt. Eva, Anne og Mona mener Trysil kommune stort sett leverer gode tjenester og har fornøyde brukere: De får det de forventer. Man føler at man betyr noe, og at man er en del av en større enhet. Omdømme til oppvekst og skole Barnehage er den kommunale tjenesten som ligger stabilt på toppen i nasjonale brukerundersøkelser. Dette gjelder også i Trysil. Anne opplever dessuten at kultursektoren og kulturskolen har et bra omdømme. I stedet for å spørre direkte etter omdømmet, valgte vi å spørre om hva disse deltakerne er stolte av i forhold til arbeidsplassen sin: 15

16 Torbjørn: Jeg er veldig stolt over brukerne. Vi får til god produksjon uten at det går negativt utover medarbeiderne våre. Vi har effektivisert og vet at det enda er et større potensial. Medarbeiderne er glade for lønna som er tjue kroner dagen. Men dette handler om at de føler seg tatt på alvor og at de får brukt sin kompetanse. Vi leker ikke jobb, men finner fram til den enkeltes ressurser. Anne: Innen kultur og kultursektoren er det mye stolthet. Vi er idealister midt oppe i alt det profesjonelle. Alle leverer noe som betyr noe for andre, og alle gir av seg selv og yter mer enn forventet. Når et prosjekt er ferdig gjennomført, gir det et adrenalin-kick. Kultur er viktig for identiteten og gir glede og framtidshåp for kommunen. Vi investerer i våre barn og noe de kan vokse videre med. Kultur gir et mer levende samfunn. Ellen: Jeg er veldig stolt av uteområdet vårt. Det gir mange gode opplevelser for barna. Vi er mye ute, og vi vet at mange søker seg til Jordet fordi det er en god barnehage. Jeg føler veldig at vi gjør noe riktig. Mona: Jeg opplever stolthet når vi når de små og store målene vi har satt oss. Det kan være så enkelte som at barna lærer å kle av og på seg selv eller at en spiser opp brødskorpa si. Heidi: Jeg er stolt over samarbeidet i personalgruppa og at det psykososiale samarbeidet fungerer så godt. Det styrker vi-følelsen. Vi hjelper hverandre på tvers av avdelinger. Jeg føler at det er en stadig utvikling og at vår voksenrolle er veldig tydelig. Eva: Jeg har medarbeidere som er stolte av arbeidsplassen sin. De legger sjela si i jobben og har stor kompetanse. Dessuten er det stor vilje til å utvikle kompetansen, også blant dem som har vært ansatt lenge. Barna gir mange gode tilbakemeldinger. Vi føler at vi betyr noe for andre i jobben vår. Vi leverer barna videre til grunnskolen med stolthet. Hva må til for å bedre omdømmet? Økt folketall og attraktive arbeidsplasser oppfattes som viktig for at Trysil skal få et bedre omdømme. Også andre momenter kommer opp: Vi må skape framtidstro slik at folk kommer og blir. Vi må fokusere på det positive og unngå prat om dårlig økonomi. Åpenhet mot egne ansatte er viktig blant annet slik at ulike sammenhenger er kjent og forståelige. Det skaper et forklaringsbehov når man lyser ut stillinger samtidig som man sier opp folk. Bli flinkere til å rose hverandre. Sørge for at det finnes både arbeidsplasser og barnehageplasser og at det er forutsigbarhet knyttet til disse. Oppsummert: Vinterturismen gir Trysil godt omdømme. De fleste innbyggerne får tjenester som forventet. Dårlig økonomi og grendekrangel har bidratt til dårlig omdømme internt. Medarbeidere flest har mye stolthet knyttet til egen arbeidsplass. Flere arbeidsplasser og trygge barnehageplasser er viktige bidrag for å øke folketallet. 16

17 Gruppe 5: Helse og administrasjon Vi møter fem kvinner: Irene, kreftsykepleier siden 2005 med kontor på legesenteret. Jorunn, fysioterapeut og ansatt siden Nå i rehabiliteringstjenesten. Hilde, hjelpepleier ved aldershjemmet/sykehjemmet. Jobbet i helsesektoren hele livet. Anita, tilbudt jobb som helsesøster, men arbeider som sykepleier ved sykehjemmet. Gudrun, konsulent ved skolekontoret i mange år, nå ansvar for lønn og tilsettinger innen helse. Hva er omdømme? Begrepet omdømme blir knyttet til hvordan vi oppfører oss. Det vi gjør og sier har mye å si for omdømmet. Viktig å tenke gjennom hvordan vi omtaler ting; at vi ikke videreformidler det negative ukritisk. Utsagnet; Jeg vil heller dø enn å komme på sykehjemmet, kan oppleves som svært negativt for de som bor og arbeider ved sykehjemmet. Men det er kanskje ikke så gjennomtenkt av de som sier dette. Omdømmet til Trysil? Vi går rett på omdømmet som helse har sett fra innbyggernes ståsted. Her er det ingen tvil om at legesenteret har godt ord på seg. Folk er godt fornøyde. Legedekningen er god og det er beredskapsvakter med høy kompetanse. På grunn av Trysilfjellet er det lett å få flinke leger til senteret. De yter service og er til for pasientene. Også rehabiliteringsavdelingen og sykehjemmet blir vurdert som positivt. De pårørende til pasientene ved sykehjemmet er kjempefornøyde, i følge Hilde. Utfordringene er nok noe større i de hjemmebaserte tjenestene, noe som blir sagt henger sammen med en nokså nylig omorganisering. Gudrun mener at innbyggere flest vet for lite om de tilbudene som finnes, mens Anita mener det er veldig mange gode og positive historier som aldri kommer fram. 17

18 Det positive er ikke salgsvare. Gudrun Det neste vi spør om er omdømmet til Trysil mer generelt. Her kommer det fram mye. En del er positivt: Oppkjørte skiløyper og godt tilrettelagt for friluftsliv. Sjelden dugnadsånd. Både i grender og i Innbygda. Trysil er godt kjent som turiststed. Alle kjenner Trysil pga fjellet. Flott satsing på rehabilitering. Men ikke alt ved Trysil oppfattes like positivt, mener deltakerne: Kommunen har dårlig økonomi. Mye krangler mellom grender og grender og sentrum. Saksbehandlingen i kommunen går tregt. Jordbruket framstår som svekket. Mange arbeidsplasser har gått tapt. Hva må til for å bedre omdømmet? Svaret er ikke uventet: Flere arbeidsplasser, flere ektefellearbeidsplasser og barnehager og skoler til alle. Noen framhever at det også er viktig hvordan de voksne i Trysil i dag snakker om sin egen kommune til barna sine og at det er viktig å vise hvilke kvaliteter kommunen faktisk har i dag. Andre forhold som blir framhevet som viktige er: At ungdom blir interessert i egen kommune. At skoletilbudet favner bredt og at ingen faller utenom. Vi trenger en skole som skaper vinnere og at alle finner noe de har lyst på og som gir muligheter for en utdannelse. At staten tar tak i vegbyggingen. Trysil må komme nærmere byene, slik at flere kan bo i Trysil og jobbe i for eksempel Elverum. At grunnbemanningen økes (her spesielt tenkt på helsesektoren). Det vil gi mindre sykefravær. Mange ansatte er slitne. At det tas tak i hva som er feil ved systemet i dag i forhold til sykefravær og at det iverksettes konkrete og positive tiltak. Når vi spør om hvem som fronter kommunen, er svarene: Ordføreren Destinasjon Trysil Facebook Jeg som enkeltperson Det siste punktet viser det seg at alle har et forhold til. Stoltheten kommer fram både i jobb- og privatliv. Et kreftseminar som ble holdt i Trysil førte til svært mange fornøyde deltakere og var dermed god reklame for Trysil. Vi får også historier om god samhandling i tjenesten, takknemlige pasienter og pårørende, hjelpsomme kolleger og mye mer. 18

19 Trysil i framtiden Vi tar deltakerne med en reise tjue år fram i tid og spør hva de ser da. Gudrun: Jeg ser en firefelts motorveg til Trysil. Flyplass i Sälen er på plass, og det går motorveg dit også. Det er mye trafikk og folk, og i Innbygda er det en avlastningsveg gjennom sentrum som er godt tilrettelagt for myke trafikkanter. Anita: Sykehjemmet har et godt faglig miljø og mye positivitet. Rett person er på rett plass. Ungdom på skolen har sunne vaner. Folkehelsen er god, og det er mye og bredere fysisk aktivitet enn i Hilde: Gondolen frakter folk fra sentrum og opp i fjellet. Her er det yrende folkeliv hele året, med masser av fritidstilbud. Sykling i fjellet er kjempepopulært. Irene: Heldagsskolen varer fram til Hvis ikke barna kan sitte på med foreldrene hjem, er det godt organisert busstransport. Trolig er det bare en skole i Trysil. Turistnæringen har vokst, og sentrum er blitt mer levende og spennende for turister. Tryslingene snakker pent om egen kommune. Jorunn: Eldreomsorgen er enda mer sentralisert. Likevel er det grender med stor livskraft. Fokus på kortreist mat har gitt mange nye muligheter. Her dyrkes det som er mulig. Oppsummert: Hva vi sier og gjør er med og påvirker omdømmet? Den enkelte ansatte er aktivt med og bidrar til positivt omdømme med sine handlinger og samtaler med andre. Bedre grunnbemanning vil gi færre slitne medarbeidere. Trysil i framtida vil være preget av yrende folkeliv. 19

20 Gruppe 6: Helse Fire kvinner og en mann møter oss i den neste gruppen. Det er Sølvi, sykepleier i hjemmebasert, Runhild, vernepleier på Bergetunet, Grethe, sykepleier i hjemmebasert, Asveig leder av hjemmetjenesten innen psykisk helse og Oddmund, sykepleier på sykehjemmet. Hva er omdømme? Definisjonene på omdømme er flere: Hvordan man blir oppfattet! Rykte! Hva folk ser eller hører eller hva de har hørt eller sett. Enkelte er svært raskt ute med at mediene feilinformerer. 95 prosent av brukerne i Trysil er fornøyd, mens det er de negative enkeltsakene som blir trukket fram. Disse gir på ingen måte et riktig bilde av helheten, noe som påvirker omdømmet negativt. Hvilket omdømme har helse? Grete mener at brukerundersøkelser tilsier at tjenesten scorer bra. Asveig mener at omdømmet innen for psykisk helse/psykiatri er bra. Runhild trekker fram at Bergetunet har et positivt omdømme. En til en-bemanning og god tid gir fornøyde brukere og pårørende. Oddmund opplever også fornøyde brukere og pårørende ved sykehjemmet. Han har fanget opp et inntrykk av at mange får mer enn de forventer. Dialogen med pårørende fungerer bedre nå enn før. Han mener at involvering skaper et bedre rykte ved at det blir mindre rom for misforståelser. Sølvi opplever at hjemmetjenesten har et noe blandet omdømme. Omorganiseringer gjør at brukere får mange forskjellige pleiere, og at dette ikke oppleves som positivt. Systemet før ga mer forutsigbarhet og trygghet for brukerne som måtte forholde seg til færre personer. Vi spør om hvorfor akkurat den jobben de gjør er så viktig: 20