karakterer i barneskolen: vil ikke la tallene tale side > verktøykasse for tallforståelse > tankesprederen > fire tiår med musikk >

Transkript

1 16 8. oktober karakterer i barneskolen: vil ikke la tallene tale side > verktøykasse for tallforståelse > tankesprederen > fire tiår med musikk >

2 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 leder. Viktige innspill fra kvinnepanelet > Kvinnepanelets rapport ble overlevert til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i slutten av september. Rapporten favner om viktige temaer som blant annet kultur og arbeid, vold mot kvinner, tause stemmer og helse. Jeg har nå fått konkrete råd fra panelet og skal gå grundig gjennom rapporten. Innspillene fra kvinnepanelet er viktige og sentrale ikke bare for meg, men også for flere andre, sa Lysbakken da han mottok rapporten fra utvalgsleder Loveleen Rihel Brenna. Den unge SV-statsråden var rask med å understreke at rapporten ikke skal legges i en skuff, den er blant annet et viktig grunnlag i arbeidet med den nye handlingsplanen for likestilling som skal legges fram til våren. Kvinnepanelet peker i rapporten på at lønnsdiskrimineringen her i landet i særlig grad rammer store og kvinnedominerte yrkesgrupper. Det er grundig dokumentert at blant annet helse-, omsorgs- og barnehagesektoren står overfor massive rekrutteringsutfordringer. Lønn vil være et viktig virkemiddel for å rekruttere unge kvinner dit, heter det. Og det stopper ikke der: For å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte yrkesgrupper må Likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft for de kvinnedominerte gruppene i offentlig sektor følges opp. Offentlig sektor må ta i bruk lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft. Ett av de viktige tiltakene panelet trekker fram, er at myndighetene må lage en forpliktende opptrappingsplan og finansiere et likelønnsløft. Det pekes også på betydningen av at dette skjer i sentrale forhandlinger. Vi føler et sterkt behov for å juble etter å ha lest kvinnepanelets rapport, og det er vi overbevist om at mange andre gjør også. Her blir det pekt på så mye viktig og trukket fram så mange gode tiltak at det ikke burde være nødvendig med flere rapporter på mange år framover. I stedet er det nødvendig med handling ikke minst fra regjeringens side men også fra kommuner, fylkeskommuner og private arbeidsgivere. De aller fleste kan skrive under på det panelet trekker fram, det hjelper imidlertid lite hvis det ikke skjer noe i praksis. Vi så det tydelig i forbindelse med vårens tariffoppgjør hvor det på forhånd ikke manglet på store ord eller forsikringer om hvor viktig det var med et likelønnsløft. I praksis skjedde det ikke så veldig mye, selv om det hele fikk et skinn av å være et oppgjør som tilgodeså kvinnedominerte yrkesgrupper. For SV har dette vært en fanesak i mange år, men partiet har hittil ikke klart å få med seg sine regjeringspartnere i samme grad. Audun Lysbakken har en viktig jobb å gjøre framover, både internt og eksternt. Ta gjerne med rapporten på alle regjeringsmøter. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Det beste for elever i denne aldersgruppen er gode, tydelige og jevnlige tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen, sier Soufia Aslam, lærer ved Hasle skole i Oslo, som er imot forsøk med karakterer i barneskolen. Foto: Tom-Egil Jensen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 Tema: Karakterer SIDE Tja til karakterer på 7. trinn Ubrukelig som vurderingsverktøy Lærerens direkte vurdering gir best resultat SIDE Aktuelt: 4... Medlem nr Vil kjempe mot frafall 6... Lønna må opp Vil ikke ha praksisbrevet 8... Imponert over kreativiteten 9... Skal synliggjøre fagskolen Virke og viten: Harde angrep på offentlig styring Lavt nivå og lav status Bob Dylans norske læregutter SIDE 36 SIDE 48 SIDE 22 Rett fram: Aktuell profil: Inger Lise Hansen Innspill: Hurra, barnet mitt går på en PALS-skole! Innspill: Økt skatt for pensjonister Innspill: Kunsten å «rette» en læreplan Debatt Rett på sak: Anna Holm Heide Kronikk: Om implementering av ESD i utdanningssektoren: Utfordringer Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Ei verktøykasse for tallforståelse Portrettet: Kristin Clemet Fotoreportasje: Musikkundervisning i fire tiår Bøker Kryssord «Langskudd» Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 aktuelt. > OrganisasjOnen ida Melbye (24) er Utdanningsforbundets medlem nummer Foto: Paal M. Svendsen Medlem nr Ida Melby (24) er nyutdannet lærer på en helt ny skole i Eidsvoll i Akershus og Utdanningsforbundets medlem nummer TeksT: Paal M. Svendsen og Lisbet Jære > 27. september da hun møtte opp på jobb, ble hun gjort stas på av fylkesleder Grete Hovde Parr, som overrakte blomster, kunst og en ryggsekk med overraskelser fra forbundet. Melby forteller til Utdanning at hun er nyutdannet fra Høgskolen i Oslo og jobber nå som kontaktlærer på Bønsmoen barneskole i Eidsvoll. Dette er spennende, alt er nytt, sier Melby. I vår var Melby ferdig med allmennlærerstudiet, det som fra i høst heter grunnskolelærerutdanningen, ved Høgskolen i Oslo. I august begynte hun i sin første jobb som kontaktlærer for 6. trinn ved Bønsmoen barneskole på Råholt i Eidsvoll. Det er ikke bare Melby som er ung og fersk, også skolen er helt ny og åpnet til skolestart. Elevene som begynte på Bønsmoen i høst, er en blanding av dem som før gikk på Eidsvoll verk og Råholt barneskole. Positivt med ny skole Det er en gammel ungdomsskole som er pusset opp til en barneskole, men svært lite henger igjen fra det gamle. Det virker som også barna synes det er positivt å komme til en helt ny skole, sier Melby ifølge Utdanningsforbundets nettsider. Hun innrømmer at en av grunnene til at hun søkte nettopp Bønsmoen var at det lokket å jobbe på en helt nyoppusset skole. Dessuten ønsket hun å flytte tilbake til hjemkommunen. Melby kommer fra Feiring i Eidsvoll. Jobben på Bønsmoen er den eneste hun søkte etter at hun ble ferdig utdannet. Allmennlæreren har fordypning i kroppsøving, samfunnsfag, spesialpedagogikk samt mat og helse. I vår var hun litt usikker på om hun skulle fortsette å studere eller jobbe, men da hun så utlysningen, tenkte hun at dette var en av få sjanser. Inspirert som vikar Hvorfor ble du lærer? Etter idrettslinja på videregående var jeg usikker på hva jeg ville fortsette med. Da muligheten for å jobbe som vikar på to skoler i kommunen dukket opp, slo jeg til. Jeg trivdes veldig godt, derfor ble læreryrket mitt valg, sier Ida Melby. Arbeidserfaringen synes hun nå er veldig betryggende, slik vet hun hva hun har å gå til. Overgangen mellom høyskole og jobb er stor. Vi har etter min mening for lite praksis i studiene, så mange kan nok få seg et sjokk når de begynner å jobbe. En trenger litt hjelp i begynnelsen, sier Melby. Godt mottatt Hun vil skryte av måten hun er blitt tatt imot på av kollegene ved Bønsmoen som nyutdannet lærer. Men hun jobbet ikke mange dagene før hun forsto hvor mye det egentlig er å gjøre som kontaktlærer og at det innebærer mye ansvar. Hun kunne godt tenkt seg litt bedre tid til å undervise og til elevene. Jeg synes generelt at kontaktlærerrollen byr på mye ansvar, nesten i overkant når man er nyutdannet. Men etter å ha hoppet ut i det, liker jeg utfordringen. Har nok også vært heldig med klassen min. En flott gjeng elever, som jeg trives godt sammen med, sier hun. Ida Melby meldte seg inn i Utdanningsforbundet fordi hun syntes det ga en ekstra trygghet som nyutdannet. Som nyutdannet er det mye å forholde seg til. Det føles godt å ha en fagforening i ryggen, sier Ida Melby. neste landsmøte i Oslo-området Landsmøtet i Utdanningsforbundet høsten 2012 kommer til å bli avholdt i Oslo-området. Det forrige ble avholdt på Lillehammer for snart ett år siden. TeksT: Knut Hovland > Sentralstyret i Utdanningsforbundet tok ikke endelig stilling til hvor i Oslo-området og på hvilket hotell landsmøtet i november 2012 skal avholdes, men Gardermoen er ett av alternativene. Et annet alternativ kan være et nytt storhotell som åpner på Fornebu om et par år. I begrunnelsen fra sentralstyret ble det blant annet lagt vekt på at et landsmøte i eller i nærheten av Oslo kan gi økt medieoppmerksomhet. Av hensyn til foredragsholdere og gjester blir det også noe enklere. Det første ordinære landsmøtet til Utdanningsforbundet ble avholdt i Haugesund i 2003, mens det andre gikk av stabelen i Loen i Stiftelseslandsmøtet i oktober 2001 ble avholdt i Oslo. I tillegg til Oslo og Lillehammer, var Stjørdal ett av alternativene som ble vurdert i denne omgang. Landsmøtet i 2012 skal avholdes i dagene 5. til 9. november. 4

5 > LOs UTdanningskOnferanse Vil kjempe mot frafall Mitt hovedprosjekt de neste årene er å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående og å rekruttere flere til yrkesfag, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på LOs utdanningskonferanse. > Utdanningsgodet er skjevt fordelt i landet. De som har fått minst av utdanningsgodene, må ha mulighet til å få mer i voksen alder. Det vil nemlig avgjøre deres forankring i arbeidslivet, fortsatte hun. På utdanningskonferansen til LO 23. september viste Halvorsen en oversikt over lønnsomheten for samfunnet ved at flest mulig tar videregående skole. Hun tok også for seg hvor mye samfunnet investerer på hvert utdanningstrinn. Dersom en elev slutter etter grunnskolen, har samfunnet investert cirka kroner i denne personen. Hvis personen fortsetter til han tar en master, har samfunnet lagt på en million til. I Norge får «de som har», dette er en god lærer En god lærer er en miks av Messias, jomfru Maria og Robin Hood. Rettferdig, uten fordommer, inspirerende i hver time og gir rask tilbakemelding på leksene. TeksT: Paal M. Svendsen også når det gjelder etter- og videreutdanning. De med en solid utdanning i bunn, benytter seg av etter- og videreutdanningstilbudet som finnes, sa Halvorsen, og la til at utfordringen er å gi etter- og videreutdanning til dem som ikke har så mye utdannelse. Det som virkelig skaper den store forskjellen, er om folk har videregående utdanning eller ikke, sier hun. Hun viste også til at faren for arbeidsløshet øker for dem som kun har grunnskole, og sa at i gruppen år er nesten ingen av dem med videregående arbeidsløse, uføre eller mottar sosialhjelp. Statsråden presiserte sammenhengen mellom helse og utdanning mindre utdanning betyr flere helseplager. Det må være en hovedutfordring for oss som rødgrønn regjering og for fagbevegelsen at vi sørger for at de som ikke har fått del i utdanningsgodet så langt, har > Slik oppsummerte kunnskapsminister Kristin Halvorsen tilbakemeldingene hun har fått i «Kristins time», en ordning hvor ungdomsskoleelever møter statsråden for å si hvordan de vil ha skolen sin. Halvorsen fortalte dette på et seminar på Lærernes Hus i Oslo 24. september, hvor tema var rekrutteringskampanjen Gnist. Vi vil gjøre noe med ungdomsskolen og kommer med en stortingsmelding om dette. Ungdommene vil ha en mer praktisk, relevant og virkelighetsnær skole, sa hun. Hun minnet om at dersom man hever gjennomføringsprosenten fra 70 til 80, betyr det en økonomisk gevinst for samfunnet på fem til ni milliarder kroner per år. Halvorsen sa videre at departementet så langt er svært fornøyd med Gnist, hvor Utdanningsforbundet også er en samarbeidspartner. Folks holdninger til læreryrket er på vei opp, og vi er veldig godt fornøyd med rekrutteringen til yrket, men det er fortsatt ting som gjenstår, sa Halvorsen. Vi har romslige budsjetter for etter- og videreutdanning, men vi må finne ut hva som skal til for å få opp søkingen, sa hun. Derfor skal departementet og KS i høst sammen stå for en undersøkelse om status for veiledningen. en mulighet til å få kompetanse før de kommer i risikogruppen for arbeidsløshet og uføretrygd. For å komme teoretiseringen i skolen til livs, vil Elevorganisasjonen (EO) spre erfaringer fra Kvaløya videregående skole skole i Troms til hele landet. > Kvaløya vgs sender yrkesfagelevene sine ut i praksis en gang i uka i noen måneder. Elevene sier seg dermed mer forberedt til arbeidslivet, forteller leder i EO, Anna Holm Heide til Utdanning etter en debatt om yrkesretting i fag- og yrkesopplæring. Praksisordningen fra Troms-skolen har ført til at alle elevene fikk tilbud om læreplass, fordi bedriftene dermed kjente elevene. Ordningen burde finnes i skoler over hele landet, sier Heide. Innsatsen fra arbeidslivet er ekstremt viktig. Mange ungdommer faller fra mens de venter på læreplass. Men det offentlige gjør ikke jobben bedre, sier Heide, som gjentar EOs krav: Elevene må ha en lovfestet rett frafall i videregående opplæring koster, både for den enkelte og for samfunnet. Arkivfoto: Tom-Egil Jensen for en mer praktisk skole anna Holm Heide. Foto: Marianne Ruud til læreplass. Det vil motivere og hindre frafall, sier hun. Fra debatten trekker hun fram et vellykket prosjekt ved Hellerud videregående skole i Oslo, som lærer og mastergradsstudent Dag Midtland fortalte om. Det handlet om yrkesretting i matematikk, som har ført til en fullføringsgrad på 100 prosent. Ifølge ham står organiseringen og relevansen av undervisningen helt sentralt for å få flere gjennom yrkesfag. Han har fulgt 30 elever i to år. Ved å gjøre undervisningen meningsfull med gode oppgaver, kommer ungdommene til en hverdag de liker. Sentralt i hans filosofi er interessedifferensiering: at for eksempel en som ønsker å lære seg å mure må få lov å mure så fort det grunnleggende er overstått. 5

6 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 aktuelt. > FørskoLeLærere Lønna må opp kroner Spørsmålet om lønn står ikke overraskende sentralt i kampen om å styrke rekrutteringen til førskolelæreryrket. TeksT: Paal M. Svendsen > Ifølge en rapport som er gjort av International Research Institute of Stavanger (IRIS) på oppdrag fra Høyere lønn er viktig for å rekruttere flere førskolelærere, er konklusjonen i en ny rapport. Foto: Thor-Wiggo Skille blant annet Utdanningsforbundet, står lønn sentralt både for å øke tilgangen av velkvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen, men også for å holde på førskolelærerne i barnehagesektoren. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, Sigrund Haaland, stemmer i. Hun vil heve lønna til førskolelærerne med kroner. Det utdannes ikke nok førskolelærere, og vi opplever ofte at vi mister en del av dem til andre yrker. De forsvinner fordi de opplever barnehagen som en krevende arbeidsplass, selv om mange sier at den også er en kjekk arbeidsplass, sier Haaland til Utdanning. Hvor avgjørende mener du lønn er for å beholde dem i yrket? Det er helt avgjørende. Lønn og status henger nøye sammen. De må ha ei lønn å leve av, sier Haaland. Hva er ei lønn å leve av? Lønna for alle førskolelærere bør heves med kroner, sier Haaland, og legger til: storutbygging ga pedagogmangel I rapporten pekes det på at én årsak til underskuddet på pedagoger er den ekspansive utbyggingen av barnehageplasser i kjølvannet av Stoltenberg II-regjeringens mål om full barnehagedekning. > Rogaland er dessuten det fylket som har hatt størst økning i antall barn i barnehage på landbasis, noe som har gjort det ekstra utfordrende å rekruttere nok pedagoger i dette fylket. På toppen av den sterke veksten på etterspørselssiden, peker IRISrapporten på tre problemområder knyttet til manglende rekruttering av unge til førskolelæreryrket: 1. Det har vært liten pågang på kvalifiserte søkere til førskolelærerutdanningen i fylket. 2. Det er mange førskolelærerstudenter som ikke fullfører studiet. 3. Mange av dem som har fullført førskolelærerutdanningen, velger andre yrker enn barnehagen som arbeidsplass. Det er disse rekrutteringsutfordringene som er analysert i denne rapporten, ved å undersøke hva målgruppen, unge assistenter i barnehager, elever ved videregående skole og førskolelærerstudenter, ser på som avgjørende for hvorvidt de vil velge å bli førskolelærere. Ut fra intervjuer med ti unge ufaglærte assistenter fra fire ulike barnehager i fire kommuner i Rogaland var et hovedinntrykk at alle trivdes med å jobbe i barnehage. I tillegg til at de var glad i barn og i å jobbe med mennesker, ble hyggelige kollegaer og god og klar kommunikasjon mellom de ansatte pekt på som viktig for trivsel og godt arbeidsmiljø. Assistentene ga også uttrykk for å ha utviklet seg faglig i barnehagen, hvor de fikk delta i arbeidet med innspill til planlegging og særlig ansvar for enkelte ukentlige aktiviteter. Lite synlig utdanning Flere trakk imidlertid fram at jobben var ganske slitsom, særlig hvis det var knapt med ansatte på jobb. Lønn og status ble ikke viet mye oppmerksomhet blant assistentene, men flere pekte på at både lønnen og statusen til førskolelærerne var noe lav. Årslønna for førskolelærere må økes med kroner, mener sigrund Haaland, leder i Utdanningsforbundet rogaland. Foto: Lise-Marte Vikse Kallåk Når mange faglærte forsvinner ut, betyr det at det er mange ufaglærte igjen. De få faglærte som er igjen får dermed store oppgaver med å veilede de ufaglærte. Dette er en jobb som de dessverre er nødt til å ta utenfor arbeidstiden, sier Haaland. Ifølge rapporten som kom denne måneden, er det stor mangel på førskolelærere i fylket. I 2008 var tallet 500, ifølge forskriftene for pedagogisk bemanning. Haaland sier at de har store utfordringer i de aller fleste kommunene. Kommunene har gjort mange ulike grep for å få tak i førskolelærere, men utfordringen er jo at de kjemper mot hverandre, sier hun. ps@utdanningsnytt.no Assistentene hadde lite kjennskap til førskolelærerstudiet, utover at de visste det var tilbud om dette på Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Stord/Haugesund. Førskolelærerutdanning var heller ikke et viktig tema blant de ansatte i barnehagene hvor assistenten jobbet. Dette er et tankekors med hensyn til rekruttering av assistenter til førskolelæreryrket, slår rapporten fast. Videre hadde få av assistentene tenkt på førskolelærer som en yrkesmulighet på videregående skole. Lite kjennskap til studiet og liten bevissthet rundt førskolelæreryrket på videregående antyder at førskolelærerutdannelsen ikke er så synlig blant unge potensielle søkere. 6

7 > Yrkesfag Vil ikke ha praksisbrevet Arbeidslivet har ikke bruk for kompetanse under fag- og svennebrevnivå, uttaler de faglige rådene for de ulike yrkesfagene. TeksT: Liv Skjelbred > Siden 2007 har det pågått et forsøk med praksisbrevordningen, der 16-åringer blir ansatt i en bedrift på toårskontrakter. En dag i uken er eleven på skolen og får undervisning i norsk, matematikk og samfunnsfag. Etter to år får elevene dokumentert en yrkeskompetanse på lavere nivå. Ungdommene som er med i forsøket, hadde dårlige karakterer og mye fravær fra ungdomsskolen. Bedriftene som tar imot disse ungdommene, får et ekstra tilskudd. Fra høsten 2008 ble forsøket åpnet for alle fylker og utvidet til å omfatte flere lærefag. Forsker Håkon Høst i NIFU STEP følger forsøket og skal levere en evaluering i juni Utdanningsdirektoratet mener at beslutningen om praksisbrevordningens framtid først bør gjøres etter at evalueringen er klar. Direktoratet har også bedt de faglige rådene om å uttale seg. De faglige rådene svarer alle at de ikke ønsker at praksisbrev bør bli en søkbar og permanent ordning. De begrunner det med at arbeidslivet ikke har behov for kompetanse under fag- og svennebrevnivå. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) hadde nylig saken på dagsorden, men konkluderte med at saken først vil bli behandlet når evalueringen av forsøket foreligger. Forsker Håkon Høst konkluderer i en kronikk i Aftenposten 29. september med at praksisbrevet er en suksess. Så å si alle som er med i forsøket, klarer både praksisbrev og fellesfagene. Ungdommene er veldig fornøyde med ordningen, og bedriftene er stort sett fornøyd, sier Høst til Utdanning. De faglige rådene har sagt at de ikke anbefaler praksisbrev, da de ikke har bruk for kompetanse under fag- og svennebrev. Det er riktig at det er noen spenninger i dette og at de faglige rådene er skeptiske. Vi skal følge forsøket og se hvilke jobber de får. Slik jeg ser det, er det ikke en trussel mot fagbrevet. Ungdommene orienterer seg klart mot faget, ikke et nivå under. Det er også målet med ordningen. Mener du det bør bli en søkbar ordning? Evalueringen er ikke over. Jeg vil ikke trekke konklusjoner, det får andre gjøre. Evalueringen skal ikke være ferdig før i Er det da ikke litt tidlig å konkludere med at dette er en suksess? De er ferdige med praksisbrevperioden. Grunnen til at evalueringen er forlenget til 2011 er for å se hva de gjør etterpå. De fleste har ambisjoner om å komme lenger. Hovedmålet er fullt fagbrev, sier Høst. ls@utdanningsnytt.no Tett oppfølging bedre Mindre elevgrupper og tettere oppfølging av den enkelte elev er bedre enn praksisbrev, mener Ragnhild Lied. > Praksisbrevordningen må ikke bli et ordinært søkbart løp i videregående skole. Men det kan være et alternativt løp for elever som trenger en spesiell inngang til videregående opplæring. For noen elever kan dette være en vei, sier 2. nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. Hun tror ikke bedriftene klarer å ta ansvar for elevens totale opplæring. Mange bransjer sier også at de ikke kan det. Det er også en utfordring å finne bedrifter og andre arbeidsplasser som kan ta seg av disse elevene i tillegg til alle andre elever som skal ut Fakta. arbeidslivet trenger ikke kompetanse som ligger lavere enn fag- og svennebrevnivå, og derfor bør ikke praksisbrev bli en permanent ordning som alle kan søke seg til, mener de faglige rådene for yrkesopplæringen. Ill.foto: Tom-Egil Jensen og ha praksis i arbeidslivet. Noen tror tydeligvis at arbeidslivet står med åpne armer. Det gjør de ikke, fastslår hun. Vi mener at den ordinære videregående opplæringen må være slik at elevene får mulighet for praktisk opplæring sammen med teorien, både i skolen og i samarbeid med bedrifter i nærmiljøet. I stedet for å gjøre gruppene større og større, må en ha mulighet til tett oppfølging av elever som sliter. Store grupper betyr dårligere mulighet til å følge opp den enkelte elev. Hun er også opptatt av de 4000 elevene som i høst fortsatt står uten læreplass etter to år i skole. Disse utgjør rundt 30 prosent av elevene. Det må lages et alternativt tilbud for dem i skolen, og det bør være et toårig løp, mener Lied. rådene for yrkesopplæring > samarbeidsrådet for yrkesopplæring (sry) oppnevnes av kunnskapsdepartementet (kd) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. > De faglige rådene for naturbruk, service og samferdsel, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, restaurant og matfag, design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk og medier og kommunikasjon har uttalt seg til sry om praksisbrevet. 7

8 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 aktuelt. > TV-aksjonen Imponert over kreativiteten Jeg er imponert over hva skolene har klart å gjøre ut av undervisningsopplegget til TVaksjonen, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson. TeksT: Paal Mosseng Svensen > Startskuddet for TV-aksjonens skoleturné gikk denne uken med konsert av A1 på St. Sunniva skole i Oslo. Turneen skal besøke skoler over hele landet for å engasjere lærere og elever. Lærerne fortalte at de liker undervisningsopplegget. De oppfatter det som meningsfullt, og sier at de gir elevene en personlig opplevelse og bidrar til å utvikle dem som mennesker, forteller Rasmusson til Utdanning. I en av klassene hun besøkte, hadde elevene tegnet seg selv som flyktninger, og de ble bedt om å ta med seg en ting hjemmefra. Denne tingen skulle være det eneste de fikk ta med seg dersom de var på flukt. En jente tok med seg et bilde av familien mens en gutt hadde tatt med seg et album med bilder av hele familien, mens mange hadde tatt med seg kosedyr. I et klasserom hadde elevene bygget opp en flyktningleir. Jeg snakket med mange elever som fortalte om hvordan de tror det livet er som flyktning. De hadde tydeligvis tenkt gjennom spørsmålet og ga mange gode svar, forteller Rasmusson. Vridd debatt Hvorfor er det så viktig å nå ut til barn og unge med dette budskapet? I Norge er debatten vridd om til noe negativt ved at man diskuterer om vi vil ha asylsøkere eller ikke. I Norge er det ikke forbundet med noe positivt å være asylsøker. Gjennom skoleopplegget tenker elevene gjennom hva det vil si å være på flukt, redd og sulten. Slik utvikler de en forståelse for mennesker på en annen måte enn bare å si at vi ikke vil ha asylsøkere i landet vårt, sier hun. Hva er utfordringen i å nå ut til landets skoler? Det har vært en utfordring å bryte gjennom den enorme strømmen av informasjon som elever og lærere er utsatt for hver dag med et opplegg som de synes er meningsfullt, lærerikt og et opplegg som de har lyst å jobbe med, sier hun. Afghanistan og Colombia Pengene fra årets aksjon skal hjelpe folk på flukt fra krig og konflikt i Afghanistan, Pakistan, Generalsekretær i Flyktninghjelpen, elisabeth Rasmusson, ser på tegninger elever ved st. sunniva skole i oslo har laget av seg selv som flyktninger, som en av forberedelsene til TVaksjonen 24. oktober. Foto: Flyktninghjelpen/Elisabeth Norheim Kongo, de palestinske områdene, Somalia, Sudan og Colombia. Rasmusson håper at elevene kan ta med seg engasjementet hjem og på den måten få foreldrene til å bli med å samle inn penger. Hver nordmann gir i snitt 50 kroner. Er det nok? Jeg skulle jo ønske at nordmenn kunne gi mer. Jeg mener de har råd til å gi mer. Men samtidig er jeg klar over at det skjer mye i folks hverdag. Vi har bestemt oss for å lage tidenes beste aksjon, men jeg vil ikke spå noe om resultatet, sier hun. Hvordan kan folk være sikre på at pengene når fram slik de skal, uten blant annet å bli oppspist av administrasjonskostnader? Folk kan være 100 prosent sikre på at pengene når fram fordi det er Flyktninghjelpens ansatte som står ansikt til ansikt med dem vi hjelper. Det er ingen mellom. Alle våre 2600 ansatte ligger i linje til meg og min ledergruppe, vi har full oversikt over hvordan pengene blir brukt. Under en halv prosent av våre ansatte jobber på hovedkontoret, det betyr at vi har en liten administrasjon. For hele organisasjonen er administrasjonskostnaden på cirka 7 prosent, sier Rasmusson, som minner om at Flyktninghjelpen får penger fra donorer som har ekstremt strenge krav på penger og resultat. ps@utdanningsnytt.no Utdanningsnytt.no Kontroversielt fra Brennautvalget Brenna-utvalget foreslår at kartlegging av barnehagebarn skal inn i rammeplanen og vil innføre 20 timer gratis barnehage i uka, men utvalget er delt i synet på om barnehagen skal være obligatorisk eller ikke. Kontroversielt og dyrt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. [01.10.] Vil ha svar om minoritetsspråklige Østberg-utvalget foreslår gratis kjernetid i barnehagen, utfasing av kontantstøtten og etterutdanning for lærere. Send oss høringsuttalelser før 10. oktober. Vi samler og sender synspunktene, sier Utdanningsforbundets representant i utvalget, Agneta Bolinder. [01.10.] Byggfaglærere politianmeldt To lærere ved Elverum videregående er politianmeldt for å ha fått elever til å utføre gratisarbeid ved en privat hytte og bolig og for å ha lurt skolen for utstyr og penger. Videregående [30.09.] For mye radon i 15 barnehager og skoler Det er uhyggelig å tenke på at vi har hatt ansatte og barn i kjelleren, sier styrer i Leikvoll barnehage Kjetil Halvorsen. [28.09.] Mest digital mobbing i Nord Norge Nesten 8 av 10 unge i Nord-Norge sier at de har, eller noen de kjenner noe som har, fått mobbemeldinger på mobil eller internett. I resten av landet går statistikken ned. [28.09.] Fikk jobb etter søksmål To personer har fått fast ansettelse ved Universitetet i Oslo etter at de to saksøkte universitetet. Stevningene er trukket fordi universitetet har tilbudt dem fast tilsetting, og de har takket ja, sier Brita Alsos, advokat i Forskerforbundet, til forskerforum.no. [28.09.] 8

9 > Fagskole kort Frå kloden det nyopprettede rådet skal blant annet synliggjøre kompetansen til dem som utdannes ved fagskolene. Her ser vi Fagskolen i oslo/sofienberg videregående skole. Foto: Ylva Törngren skal synliggjøre fagskolen > argentina okkupasjon for oppussing > I den argentinske hovudstaden Buenos Aires har elevar ved 30 ungdomsskular okkupert bygningane. Dei krev at skulebygga vert pussa opp. I september streika lærarane i to dagar for å vise støtte til elevane sine aksjonar og for høgare løn. Den konservative borgarmeisteren i Buenos Aires, Mauricio Macri, seier at elevprotesten «berre er politisk» og at lærarstreiken ikkje er rettmessig, skriv avisa Latin American Herald Tribune. Det nyopprettede Fagskolerådet har et bredt mandat og skal blant annet bidra til synliggjøringen av fagskoleutdanningen. TeksT: Paal M. Svendsen > Evy Ann Eriksen er Utdanningsforbundets representant i rådet. Vi skal synliggjøre fagskolen som et selvstendig alternativ til annen høyere utdanning og sikre og utvikle kvaliteten. Arbeidslivet har også en utfordring i å synliggjøre behovet, sier Eriksen, som er forbundets kontaktperson for videregående opplæring og fagskoleutdanninger. På rådets første møte 22. september vektla minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, at rådet må ta tak i fagskolen i lys av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det blant annet kan synliggjøre kompetansen til dem som går ut derfra. Rådet har et svært omfattende mandat. Forsøker det å gape over for mye? Nei, det vil jeg ikke si. Vi skal jo ikke ta alt på en gang, og vi må prioritere, sier Eriksen til Utdanning. Ensartet sektor Tora Aasland ser fram til å ha et råd som kan representere en samlet fagskolesektor. Hun understreket i møtet fagskolenes betydning for å løse kompetanseutfordringer. Fagskolene er en svært viktig vei for kompetanseheving og spesialisering innen yrkesfagene, sier hun ifølge kd.dep.no. En av de første, store sakene for rådet er forslag om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene. Fordi fagskolesektoren er så ensartet, er det viktig at vi nå får et samlet fagskoleråd som kan hjelpe departementet i slike saker, sier Aasland. Vox vil fungere som sekretariat for rådet. Fagskolerådet er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og har 14 medlemmer. Rådet skal i tillegg til synliggjøring også «bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar alle de involvertes behov for kompetanse og livslang læring». ps@utdanningsnytt.no Fagskolerådets sentrale oppgaver: arbeide for faglig kvalitet og utvikling av fagskolene. gi råd til sentrale og fylkeskommunale myndigheter i aktuelle fagskolesaker. Vurdere behovet for og presentasjon av informasjon om fagskoleutdanning. ivareta kontakt med arbeidslivet om behovet for og størrelsen på fagskoletilbud. arbeide for tilfredsstillende og forutsigbare rammevilkår for fagskoleutdanningene. Bidra til hensiktsmessig og fleksibel organisering av studiene og sikre gode studiebetingelser for studentene. Foreslå områder for forsøk, statistikkog utviklingsarbeid og forskning innen fagskolesektoren. Fremme internasjonalisering av og i fagskoleutdanningen. > Filippinane skaffar barn skulegang > Banken Banco Asiático de Desarrollo lånar ut 400 millionar dollar til Filippinane for å halde barn av fattige filippinarar på skulen, skriv det spanske nyhendebyrået EFE. Pengane skal støtte eit regjeringsprogram der pengar vert delte ut til familiar med barn i skulealder. Ifølgje banken vert eitt av fem filippinske barn haldne vekke frå skulen på grunn av fattigdom, mens eitt av ti sluttar før skulegongen er fullført. Rundt 1,37 millionar familiar vil auke inntekta si med 20 prosent med ordninga. > russland Vil kvitte seg med lærarar > På grunn av låge fødselstal på 1990-talet kan lærarstillingar i Russland forsvinne, skriv den russiske avisa Trud. Utdanningsminister Andrej Fursenko meiner Russland i dag berre treng ein million av dei 1,2 millionar lærarane landet har i dag. No er det 9 10 elevar per lærar i skulane. Ministeren foreslår at lærarar som vert til overs, kan ta jobb i barnehagar, aldersheimar og barneheimar. 9

10 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 aktuell profil! Hvem: Inger Lise Hansen (29) > andre nestleder i KrF Aktuell med: Debatteres heftig for sine utspill i media og på internett om å fornye KrF for derved å bygge opp igjen et parti som sliter i meningsmålingene.! Dame i hardt vær Det straffer seg å bryte tabuer i Kristelig Folkeparti. Av partifeller kalles Inger Lise Hansen pyroman, bråkmaker, illojal og en kvinne til besvær. TeksT: Liv Skjelbred FoTo: Stian Lysberg Solum/Scanpix > Inger Lise Hansen er ung, pen og frittalende, født i 1981 og fra Åsgårdstrand. I motsetning til de fleste i KrFs lederskikt før og nå, kommer hun fra den lavkirkelige pinsevennbevegelsen. Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland, Dagfinn Høybråten og Dagrun Eriksen tilhører statskirken. Før hun ble valgt til 2. nestleder i KrF, arbeidet hun for norsk EU-medlemskap og tok en bachelor i internasjonale studier og utviklingsstudier. Politisk bakgrunn har hun som nestleder og leder i KrFs ungdom, KrFU. På partiets landsmøte i 2007 slo hun ut konkurrentene Odd Anders With og Ellen Solheim allerede i første valgrunde. Det varte ikke lenge før Hansen erklærte i media at partiet trengte fornyelse for å få økt oppslutning. Hun mente partiets Israel-støtte må revurderes. Hun sa ja til homofilt ekteskap. Hun gikk inn for vinmonopol i alle kommuner. Sist og ikke minst gikk hun inn for å fjerne kravet om at partiets tillitsvalgte måtte være bekjennende kristne. Det siste fikk hun støtte for hos partileder Høybråten. I partiprogrammet står det nå at partiets program skal hvile på bibelsk grunn. Men Israel-, homofili- og vinmonopolforslaget har hun fått mye verbal pryl for. Det gjorde det ikke bedre at VG trykket ukebladet Det Nyes bilder av en lettkledt Hansen. Partiet sank som en stein på meningsmålingene, og det fortsetter å synke. Om det skyldes Inger Lise Hansen eller om det vitner om et parti som ikke lenger har appell, er vanskelig å si. Nylig sa hun i media at KrF heller bør samarbeide med Frp og Høyre enn med Ap. Dette har falt mange partifeller tungt for brystet. Knut Arild Hareide, som omtales som partiets kronprins, uttalte til Aftenposten at han mislikte Frp-utspillet, at KrF tilhører sentrum og ikke høyresiden. Riktignok legger han til at han har sans for debattene hun drar i gang. Høybråten og Eriksen har til nå ikke uttalt seg. For tiden pågår en diskusjon på Vårt Lands nettsted «verdidebatt.no» om partiet er tjent med Hansen som nestleder. Den ivrige lovsangslederen i Oslo Vineyard Kristne fellesskap og grunnlegger av Facebook-kirken, Hallgeir Reiten i Ålesund, er sterkt bekymret for KrFs framtid på grunn av Hansens utspill i media. Han skriver under tittelen «Pyromanen Hansen ute med fyrstikkene igjen» at «KrF faller som en stein på meningsmålingene straks Hansen nærmer seg pressen». Han viser til at hun i programmet «Kristiansen & Strand» på TV2 i nylig ga «KrF faller som en stein på meningsmålingene straks Hansen nærmer seg pressen.» uttrykk for at hun var villig til å ofre en del av KrFs kjernevelgere mot å gjenoppbygge partiet med et sterkt revidert program. Dagen etter uttaler fylkesleder i Hordaland KrF, Kristian Helland, i TV2-nyhetene at partiet nå har fått nok av Hansens utspill. Reiten mener det hersker full forvirring om hva KrF egentlig står for og hvem som egentlig leder partiet. Han oppfordrer Hansen til å fratre som 2. nestleder. Debatten raser videre med innlegg fra Møre og Romsdal i nord til Larvik i sør. Valgerd Svarstad Haugland drakk rødvin og støttet en partikollega som sa hun var utsatt for voldtekt. Så fikk hun skylda for et dårlig valgresultat og måtte gå av som partileder i 2003 selv om oppslutningen var langt bedre enn dagens. I 1989 måtte Kristin Aase trekke seg fra sentralstyret fordi hun ønsket en annen abortpolitikk enn den KrF sto for. KrF kan ikke rose seg av takhøyde. Da tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik nylig ble intervjuet av Aftenposten, sa han: «Det må aldri skje at et så stort politisk talent som Inger Lise Hansen blir skjøvet ut av partiet». Han omtalte det som «sårt» at Kristin Aase trakk seg fra sentralstyret for kontroversielle standpunkter i abortpolitikken. Bondevik vil ha takhøyde. Mens KrF ved stortingsvalget i 1997 fikk 13,7 prosent av stemmene, kan i dag bare 4,5 prosent av velgerne tenke seg å stemme på partiet, ifølge en meningsmåling gjengitt i Vårt Land. Men partiet har også vært nede på firetallet før Hansen banna i kjerka og trampa i orgelet. ls@utdanningsnytt.no 10

11 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 aktuelt. Harde angrep på offentlig styring New Public Management (NPM), en måte å styre økonomien i det offentlige på, var et hovedtema under årets velferdskonferanse. TeksT: William Gunnesdal > Velferdskonferansen 13. og 14. september samlet 350 deltakere i Folkets Hus i Oslo. Arrangør er alliansen For velferdsstaten, som består av fagforbund, forbrukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner med til sammen over en million medlemmer. Flere av foredragsholderne hevdet at undersøkelser viser at NPM fører til dårligere bruk av skattebetalernes penger. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, nevnte at New Zealand, Australia og Storbritannia er de landene som har kommet lengst i å ta systemet i bruk, og ikke i noen av landene har en så langt kunnet påvise besparelser for skattebetalerne. Ifølge Voldnes er det kommet anbefalinger om at alle statlige virksomheter i Norge tar i bruk NPM. Alle universiteter og høgskoler er pålagt å bruke den nye måten å føre regnskap på. Det er også et økt press på kommunene at de skal ta i bruk NPM. Den regnskapsmåten som anvendes i tilknytning til NPM, er at alt i en virksomhet skal tallfestes, også bygninger skal verdisettes. Parodisk nok var det et sted der hvert eneste uttak av en penn til en ansatt skulle foregå ved bruk av rekvisisjon. Oppgaver som skal løses, skal i stor utstrekning ut på anbud, også velferdstjenester. Og kommunene skal føre et lønnsomhetsregnskap. Det blir nesten tallfestet hvor lenge personalet på et sykehjem kan holde ei gammel syk dame i handa. Vi må spørre oss om det skal være naturlig at noen skal tjene penger på velferd. Nå er vi vitne til et politisk prosjekt som innebærer omfordeling av fellesgodene til private personer, sa Voldnes. Fakta. Vektlegging av økonomiske resultater står sentralt i New Public Management. På Velferdskonferansen advarte flere mot å la dette få en dominerende rolle i offentlig sektor. Ill.foto: Anne Lise Flavik Lønnsomhetspress i skolen I sitt innlegg framholdt sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen, at lønnsomhetstenkningen også har slått inn i skolen. Vi merker at arbeidspresset øker, og budsjettene krymper. Yrkesfagelevene er dyre elever. I Norge betaler det offentlige tilskudd til lærlingene, og disse midlene er øremerkede. Derfor skjer nå nedskjæringene i skolen på andre områder. Det er her snakk om flest mulig elever til lavest mulig pris. I høst tok ni fylker inn flere elever enn de hadde lov til rektorene tvinges til kvalitet må kunne måles Før man forkaster testing, må man finne andre måter å måle kvalitet på, mener Sigve Indregard, som er elev- og lærlingombud i Oslo. > Han deltok i debatten på konferansen. Man må også finne ut av hvordan de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS virker inn på virksomheten i skolen, sa han. Utdanning ber Indregard om å utdype dette. De internasjonale testene viser ett aspekt av virkeligheten som det kan være nyttig å kjenne til. Det er synd at lærerne oppfatter dette som truende. En profesjonell lærer bør ha en offensiv holdning til dette. Politikerne ønsker seg en skole der de kan være trygge på at de får noe igjen for New Public Management (NPM) > NPM er en styringsform som skal øke effektiviteten innen offentlig sektor og den kontrollen myndighetene har over denne sektoren. Den ble tatt i bruk på 1980-tallet i tilknytning til reformer innen offentlig sektor. NPM er markedsorientert, og en sentral hypotese er at denne formen for økonomistyring vil gi et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Kilde: Wikipedia overbooking, sa Eriksen. Hun mener lærernes nye arbeidstidsavtale er blitt et viktig verktøy for å få mest mulig undervisning for minst mulig penger. Læring handler om personlig vekst. Det som ikke kan måles, mister sin verdi i det systemet som skolen styres etter. Jeg ber om at vi har tillit til læreren, og at vi får større oppmerksomhet på det mer faglige i skolen. Dette er viktig for Utdanningsforbundet, konkluderte Eriksen. wg@utdanningsnytt.no pengene de bevilger til skolen. Jeg føler at lærerne ikke er på hugget når det gjelder forbedringer, sier han. Indregard mener at det elevombud sigve Indregard mener lærerne er rommet lærerne har gitt fra seg, har byråkratene trampet unødig skeptiske til de internasjonale testene. inn i. Det trengs jo under- Foto: William Gunnesdal søkelser for å sjekke om lærerne gjør jobben sin. Hvorfor mener du lærerne har abdisert? En av grunnene er at det er en motsetning mellom profesjonskamp og fagforeningskamp. Organisasjonen har lagt et lokk på striden mellom dem som befinner seg på profesjonsfløyen, og de som arbeider for gode arbeidsbetingelser. Konkret kan det gi seg utslag i problemstillingen om fagforeningen skal være lojal mot en lærer som blir oppsagt fordi vedkommende ikke strekker til i jobben, eller skal de være klare på at det skal være kvalitet i skolen, sier Indregard, som har som oppgave blant annet å styrke elevenes medvirkning i skolen. 11

12 til karakterer på 7 Tja Det er delte meninger om karakterer ved Hasle skole i Oslo, også blant elevene. John Follerås Grønn (til venstre) og Tobias Lie Cook er engasjert i debatten.

13 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 tema. Høyrepartiene vil gjeninnføre karakterer i barneskolen. Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet karakterer fra 5. trinn. Byrådet i Oslo og Stavanger ønsker prøveordning med karakterer i noen fag på 7. trinn. Den borgerlige regjeringen i Sverige innfører dem fra 6. trinn. Side >. trinn

14 Ubrukelig som vurd Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 tema.karakterer TeKsT: Lena Opseth, FOTO: Tom-Egil Jensen Lærerne på Hasle barneskole i Oslo vil ikke ha karakterer på barnetrinnet. For to år siden trosset de både ledelsen og foreldre og nektet å delta i Høyre-byrådets prøveprosjekt med karakterer på 7. trinn. Fakta. > Lærerne som sitter rundt bordet i storefri, forsikrer at de står like steilt imot neste gang byrådet prøver seg med å innføre karakterer på barnetrinnet. Karakterer er ubrukelig som vurderingsredskap i barneskolen. De forteller ingenting om elevens faglige prestasjoner og enda mindre om hvordan elevene må jobbe for å utvikle seg videre, mener Torill Johannessen med 40 års lærererfaring. Bare rektor Olav Knutsen har en annen oppfatning: Et forsøk med karakterer på 7. trinn, som et supplement til vurderingen som allerede bedrives, kan være ok å prøve, selv om han mener vurdering for læring er viktigere enn av læring. Karakterer kan være nyttig informasjon til ungdomsskolen. Jeg vil sondere interessen på ny neste gang byrådet foreslår et forsøk, sier han, og minner om at foreldrene forrige gang sa ja til å prøve, men lærernes nei avgjorde saken. Hele forsøket strandet imidlertid fordi Utdanningsdirektoratet sa nei. Men et regjeringsskifte i 2013 kan åpne for både forsøksordninger og gjeninnføring av karakterer, og skolebyråd Torger Ødegaard (H) er klar. Vil gi selvinnsikt På Hasle skole føler lærerne den blå valgvinden i nakken. Vi er om mulig enda mer mot et forsøk med karakterer nå. Vi er godt i gang med kommunens prosjekt «Vurdering for læring», tilsvarende direktoratets, og begynner å få et vurderingssystem som fungerer, sier Soufia Aslam, leder for prosjektet ved skolen. Hasle var en av åtte pilotskoler i Oslo som Karakterer i grunnskolen for tre år siden startet arbeidet med å bedre lærernes vurderingspraksis. Målet er å gi elevene gode begrunnelser og selvinnsikt underveis i skoleåret, slik at de lærer og forstår hvordan de kan jobbe for å bli bedre i fagene. De to siste årene har Hasle vært besøksskole for andre som vil lære god vurderingspraksis. Hvor får politikerne ideene sine fra når de foreslår karakterer? I alle fall ikke fra oss på gulvet, som kjenner elevene og kommuniserer med dem daglig, sier Johannessen. Det bør være et grunnleggende prinsipp at barneskolen ikke skal ha karakterer. Det beste for barn i denne aldersgruppen er gode, tydelige og jevnlige tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen. Det vil de fleste barn profittere på, mener Soufia Aslam. Karakterer motiverer noen Elever med karakteren 5 og 6 vil nok bli motivert, men ikke de i andre enden av skalaen, sier lærer Kristian Aa. Han kom fra ungdomsskolen til Hasle i høst. På 8. trinn mener han elevene bare er opptatt av tallkarakterer og at de knapt skjeler til lærernes kommentar om hvordan de kan jobbe for å bli bedre i faget. Vurdering betyr veldig mye for elevene, og læreren må ha et bevisst forhold til hvordan de vurderer. Jeg vil kvie meg for å sette karakterer på et tidspunkt hvor jeg føler elevene ikke er modne til å tolke hva som ligger bak et tall. Elevene skal ikke sitte med taperfølelse, sier Aslam, som legger til at hun ikke lærte noe om karaktersetting i lærerutdanningen. Er Oslos obligatoriske vurderingsskjemaer nyttige? Det tar fryktelig lang tid å fylle ut skjemaene, og vi har heller ikke fått gode føringer på > Fram til 1962 ble karakterer gitt fra 1. trinn, men fra 1962 kun fra 5. trinn. > I 1972 forsvant karakterene helt fra barnetrinnet, men ble beholdt i den nye ungdomsskolen. hvordan de skal fylles ut. Får vi et system med karakterer i tillegg, vet jeg ikke hvordan jeg skal rekke alt. Det som tjener eleven, er direkte tilbakemelding fra læreren og det gode vurderingsarbeidet i klasserommet, sier Aslam. Det kan tenkes at skjemaene kunne vært enklere, sier rektor forsiktig, og nikker når Utdanning lurer på om alt papirarbeidet har ført til at skolen har kjøpt ny kopimaskin Vurderingsskjemaet skal fungere som grunnlag for den halvårlige elevsamtalen med hjemmet. Utdanning tar en telefon til en forelder ved skolen, Sonja Holtermann. Hvilket vurderingsskjema? spør hun, og tenker seg om: Åh, du mener blekka læreren har med under elevsamtalen? Nei, så lenge det går bra med barnet mitt på skolen, legger jeg ikke så mye merke til hva som står der. Jeg hadde klart meg med praten med læreren. La de som vil, prøve Klasse 7b på Hasle skole engasjerer seg ivrig i karakterdebatten. Hvorfor ikke ha en avstem- 14

15 eringsredskap Rektor Olav Knutsen (til venstre) ved Hasle skole i Oslo er åpen for å prøve ut karakterer, men lærerne er skeptiske. Fra venstre soufia Aslam, Inger Therese Austad, Torill Johannessen, Ina Kolderup, Dag stensvik og Kristian Aa. ning? La dem som vil ha karakterer, prøve! er ett av forslagene. Med karakterer må vi skjerpe oss for å bli bedre, sier Casper Kjølstadmyr, som synes det kan være lurt å få karakterer allerede fra 7. klasse selv om han egentlig vet allerede hvor han står faglig og hva han bør jobbe mer med. Det kunne være gøy å prøve med karakterer i noen fag. Men en tallkarakter vil ikke gi samme gode tilbakemelding som lærerne gir om hvordan vi skal jobbe for å bli bedre, sier Marie Ihle Vinneng. Hvis man prøver med karakterer og får 2 første gangen, får man ikke akkurat noe selvtillit av det, kommenterer John Follerås Grønn. Det er enklere å forstå tilbakemeldingene vi får i dag. Tallkarakterer blir for avansert, sier Maja Karseth. Vi blir vurdert nå også med smilefjes, skriftlige tilbakemeldinger, kryss i skjemaer. Det er ikke sikkert det ville blitt særlig annerledes å få en karakter. Men jeg vil at lærerne fortsetter med å si hvordan jeg skal jobbe for å bli bedre, sier Anders Amundsen. Men vil det ikke ta mye tid om lærerne både skal gi karakter og si hvordan vi skal jobbe bedre? innvender John Follerås Grønn. Nytt karakterforsøk Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, vil foreslå et nytt forsøk med karakterer på 7. trinn, men kan ikke si når. Siden vi foreslo dette sist, men fikk avslag, har mye skjedd. Også departementet har merket seg den svenske undersøkelsen av forsker Anna Sjögren, som viser at barn av lavt utdannede foreldre tjener på å ha karakterer. Hensikten med å prøve ut karakterer på barnetrinnet er at vi får en bedre mulighet til å følge opp elevene. Får dere ikke nok kunnskap gjennom det fem siders obligatoriske skjemaet lærerne fyller ut for hver elev to ganger i året? Det er ikke noe enten/eller her. Jeg mener vi skal ha karakterer i tillegg til skjemaet for å få et best mulig konkret og tydelig bilde av hva elevene presterer. Det vil gi større mulighet til å sette inn tiltak for elever med dårlige karakterer, og demme opp for frafallet i videregående, sier Ødegaard. «Jeg vil kvie meg for å sette karakterer på et tidspunkt hvor jeg føler elevene ikke er modne til å tolke hva som ligger bak et tall.» Soufia Aslam, lærer ved Hasle skole i Oslo 15

16 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 tema.karakterer Lærerens direkte vurdering gir best effekt «Vi anbefaler at en unngår å legge opp til for tidkrevende og detaljerte krav til dokumentasjon og rapportering av vurderingsresultatene.» Det er det klare rådet fra forskerne som fulgte direktoratets prosjekt «Bedre vurderingspraksis». > Forskere fra Universitetet i Oslo, fra EKVA/ ILS (Enhet for kvantitative utdanningsanalyser/ Institutt for ledelse og skoleutvikling) og PFI (Pedagogisk forskningsinstitutt) står bak rapporten. Utdanning spør en av forskerne bak rapporten, Therese Nerheim Hopfenbeck ved EKVA/ ILS. Feltet er komplekst og forskere kommer sjelden med enkle råd, sier hun. Men ett råd er at det bør stilles færre krav til skriftlig dokumentasjon. I arbeidet med å finne fram til en god vurderingspraksis har man lett for å glemme at praksis i klasserommet må ha hovedfokus. elever på barnetrinnet i Oslo får skriftlig vurdering to ganger i året. Det ligger mye godt vurderingsarbeid i den gode dialogen mellom lærer og elev om hvordan eleven kan bli bedre i faget, og likedan i dialogen i klasserommet mellom elever om hvordan de kan bli bedre. Hvis man fokuserer for mye på skriftlig dokumentasjon, er det fare for at den gode undervisning og det læreren gjør i klasserommet, kan bli skadelidende, sier Nerheim Hopfenbeck. Rapporten viser at det ikke fins en felles vurderingskultur i norsk skole. Det samme har andre forskere påvist, sist Nifu Step, som har vurdert hvordan standpunktkarakterer settes. Vår undersøkelse viser at flertallet av lærere ønsker seg nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i sentrale fag (81 prosent på ungdomstrinnet) for at vurderingen skal være rettferdig og mest mulig lik over hele landet. Flere av lærerne vi intervjuet, svarer at læreplanmålene er svært utfordrende: Det er vanskelig å utvikle kjennetegn på måloppnåelse. Vet man ingenting om hvilke former for vurdering som best støtter læringsarbeidet i skolen? Det fins lite forskning om dette. Professor John Hattie fra New Zealand refereres hyppig for tiden. Han har sammen med forskerkolleger gjennomgått 800 forskningsrapporter om temaet. De konkluderer med at det som best fremmer elevenes læring er det som skjer i klasserommet når læreren gir direkte tilbakemelding til elevene. En annen engelsk forsker, Gordon Stobart, skriver i boka «Testing Times The Use and Abuse of Assesments» at god vurdering kjennetegnes av god undervisning i klasserommet og lærerens evne til kommunikasjon: En lærer som stiller de gode spørsmål og som kan gi tilbakemeldinger som elevene lærer av. Nerheim Hopfenbeck skal i de tre neste årene forske videre på vurderingspraksisen i norsk skole, og både skoleledere, lærere og elever skal involveres. Look to Finland? I Finland er det ingen diskusjon om karakterer. Det er et innkjørt system, ingen oppfatter karakterer som krenkende. Karakterene må tas i bruk fra 5. trinn, men kan tas i bruk fra 3, opplyser Dan Johansson, leder i Finlandssvensk lærerforening. Han sier at det er klare kriterier i læreplanen for hva eleven må oppfylle for å få en bestemt karakter. Det er enklere å forstå tilbakemeldingene vi får i dag. Tallkarakterer blir for avansert, sier elev Maja Karseth. elendig vurderingspraksis Stortingsmeldinger og forskningsrapporter har de siste årene ettertrykkelig slått fast at norsk skole har en elendig vurderingspraksis. «Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært mangelvare i grunnopplæringen» St.meld. nr. 31 ( ) > Rambøll Management kartla i 2008 vurderingspraksisen i grunn- og videregående skole og konkluderer at skolene har kommet svært ulikt når det gjelder å utvikle kjennetegn på måloppnåelse i enkeltfag slik læreplanen krever. Hver fjerde kommune har ikke kommet i gang. Bare én av fem kommuner har satt i gang kompetansehevingstiltak i vurderingsarbeid. På den andre siden har enkeltskoler jobbet iherdig: I ungdomsskolen i Stavanger har lærerne utarbeidet et dokument på 72 sider med kjennetegn på måloppnåelse i alle fag. Direktoratet har gjennomført prosjektet «Bedre vurderingspraksis» , der 77 skoler deltok. Forskningen som fulgte, konkluderer med at skoler har svært ulik vurderingspraksis, og at det bør arbeides mer med området og utvikles nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fag. Direktoratet har utarbeidet en vurderingsforskrift på 96 sider, siste utgave i august. Den vektlegger en vurderingspraksis der læring er målet; Underveisevalueringen skal styrkes. I år er direktoratet i gang med det treårige vurderingsprosjektet «Vurdering for læring». 16

17 Tallkarakterer er ikke svaret Mye er bra i Oslo-skolen, men å tro at tallkarakterer på barnetrinnet er det som skal til for å bedre resultatene ytterligere, blir for enkelt, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, og leder av Utdanningspolitisk utvalg. Motstår svenskesuget Vi kjenner ikke noe svenskesug, sier Lisbet Rugtvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, etter at det ble kjent at den gjenvalgte Alliansen i Sverige lover å innføre karakterer fra 6. trinn. TeKsT: Marianne Ruud > På spørsmål fra Utdanning om Norge vil følge svenskene, sier Rugtvedt: Med bakgrunn i rådene vi har fått fra norske og utenlandske forskere, ser jeg ingen grunn til å innføre karakterer på barnetrinnet. En ny søknad fra Torger Ødegaard vil få avslag, slår hun fast. For Høyre er karakterer på barnetrinnet først og fremst et politisk prosjekt. Høyre har alltid ment at konkurranse og tallkarakterer motiverer for læring. Samtidig ser de på karakterer som en slags «quick fix». Så enkelt er det ikke. Karakterer virker motiverende for elever som gjør det bra. Elever som sliter, kan bli demotivert eller gi opp. Endrer ikke den nye svenske undersøkelsen på departementets og SVs syn? Jeg kjenner ikke detaljene i undersøkelsen, men så langt har jeg ikke funnet nye momenter som medfører at vi bør endre dagens praksis. Regjeringen har lagt opp til å styrke det generelle vurderingsarbeidet gjennom forsøksprosjektet som er gjennomført og endring av vurderingsforskriften. Arbeidet videreføres med «Vurdering for læring». Finske elever scorer best på de internasjonale Lisbeth Rugtvedt Foto: Marianne Ruud testene. Der får elever karakterer fra 3. trinn. Hva tenker du om det? Svaret på hvorfor finske elever gjør det så bra, er ikke tallkarakterer på barnetrinnet. Det vi kan lære av Finland, er å satse på tidlig innsats og en god lærerutdanning, sier Rugtvedt og legger til: På ungdomstrinnet fungerer karakterene til en viss grad som sortering for å komme inn i videregående. Men i grunnskolen trengs ingen slik sortering. Lærere klager over at skriftlig vurdering fører til et voldsomt papirarbeid og det spiser av undervisningstiden. Kan ikke tallkarakterer spare både tid og skogen? Rugtvedt smiler og tenker seg om: Vurderingsarbeidet tar tid, men er en kjerneoppgave som lærerne må gjøre. Evalueringen av reform 97 viste at elever gjør det bedre hvis de får mer presise tilbakemeldinger. Vi fikk også vite at skrevne tilbakemeldinger til elevene er mer effektivt enn tallkarakterer, slår Rugtvedt fast. > Han er ikke overrasket over at utdanningsbyråd Torger Ødegaard på nytt vil søke om forsøk: Ødegaard og Utdanningsetaten har en overdreven tro på måling og testing av elever. Men dersom det ikke finnes ressurser til nødvendige tiltak å sette inn overfor elever som sliter, har testingen ingen effekt, sier Handal, som selv har bakgrunn som lærer i grunnskolen i Oslo. steffen Handal Foto: Marianne Ruud Handal mener god vurderingspraksis handler om mer enn tallkarakterer: Elever kan selvsagt bli motivert av karakterer. Og spør du elevene selv, kan nok mange tenke seg å få karakterer. Men først og fremst tror jeg det bunner i et ønske om å bli sett. Som lærere kommuniserer du ikke bedre med elevene om deres læring ved å gi dem tallkarakterer. Det viktigste er at vi har tid til å undervise og gi konkrete tilbakemeldinger. Nå går for mye tid med til dokumentasjon og rapportering. Det er på tide at skolemyndighetene spør seg hvem vurderingen skal være for, sier Handal. Innføres tallkarakterer på barnetrinnet, vil de mest ressurssterke tjene på det. Det er ikke disse elevene vi skal rette innsatsen mot for å få ned frafallet i videregående. Da handler det om elever som sliter, sier Handal, som håper norske politikere ikke lar seg presse til å følge etter Finland og Sverige og innføre karakterer uten at det foreligger gode begrunnelser for det. Ødegaard hevder at de gode resultatene i Osloskolen blant annet skyldes flere tester og åpenhet om resultatene. Hva er din kommentar til det? Analysen er for enkel. En viktig forklaring på at elevene i Oslo gjør det så bra, er at Osloskolen har høyt utdannede og samvittighetsfulle lærere, samt en fagetat som jobber målrettet og stiller krav. Samtidig er det store forskjeller fra skole til skole og på den enkelte skole, sier Handal. Han mener kartleggingsverktøyet er viktig, men det må ikke bli slik at alt skal kartlegges og rapporteres. 17

18 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 litt av hvert. Ny utstilling > Et mekanisk verksted fra 1927 kan siden september beskues på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Eieren, Hans Halvorsen ( ), var bondesønn fra Vestfold. Han bygget opp og drev verkstedet i kjelleren til familiens hjem i Hasleveien 42 i Oslo. Der laget han verktøy og maskindeler og utførte reparasjoner. Verkstedet bestod i starten av to dreiebenker, slipeapparater og håndverktøy. I tillegg hadde han selv laget boremaskin, dorpresse, slipeapparater og kaldsag. Dreiing av drev eller tannhjul var hovedbeskjeftigelsen. Viktige kunder var hans tidligere arbeidsgivere W. Fischer & Søn i Rødfyllgaten, der han jobbet på 1890-tallet, og Brødrene Sundt der han arbeidet Halvorsen hadde også private kunder. Han reparerte sykler, laget dusjhoder og deler til grammofoner. Arbeidsøkter på ti timer og søndagsarbeid var ikke uvanlig. Halvorsen la ned virksomheten i 1952 etter over tjue års drift. Rommet er skjenket museet av barnebarnet Stein Halvorsen. Hans Halvorsen i verkstedet sitt. Foto: Norsk Teknisk Museum Sitat fra skolehverdagen: Lærer: Noen mener at den 13. er spesielt skummel dersom den kommer på Elev: - den 14? Innsendt av Nina Warloe Norsk Donald-tegner får egen plass i Hall of Fame > For første gang får en norsk Donald-tegner en egen bok i Disney-bokserien Hall of Fame. Arild Midthun, som laget serien «Livstegn» for Utdanning i 2002 og 2003 sammen med Tormod Løkling, ble Disney-tegner i Egmont Serieforlaget hedrer nå denne tegneren med en plass i Disney-bokserien Hall of Fame. Serien er et galleri med de beste og mest populære bidragsyterne til Andeby-universet. Midthun har tegnet alt fra pubertal Pytonhumor til grafiske romaner om Ivar Aasen, og nå er han Norges Show for trafikkskadde barn > Barn i Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) vil forhåpentlig kunne nyte godt av showet «Inspiration 2020» i Oslo 13. oktober. Overskuddet går til sommerleir for barn som har vært utsatt for en ulykke eller som er pårørende. Standup-artisten Kathy Burkley, som ble født døv, har vært utsatt for en trafikkulykke og har vært kreftsyk, er et av trekkplastrene. Hun har vist at det er mulig å reise seg gang etter gang. Foruten standupartisten fra USA står det fem norske inspiratorer på scenen. LTN håper mange møter fram, slik at vi kan sende barn som er berørt av en ulykke på leir neste sommer, sier generalsekretær Marit Andresen. eneste offisielle Donald-tegner. Serien «Livstegn» i Utdanning i 2002 og 2003 tok i hovedsak utgangspunkt i skolegangen til Midthun og Løkling i Bergen på 1970-tallet. Det var en populær serie som fikk mye oppmerksomhet. Midthun har et norsk lag rundt seg av manusforfattere, bestående blant annet av Knut Nærum, Tormod Løkling og Terje Nordberg. Utvalget av historier i «Hall of Fame» er gjort i samarbeid med tegneren selv, som kommenterer dem sammen med de andre involverte. Bidragsyter er også Tonje Tornes. Forordet er skrevet av tegneserieekspert og forfatter Øyvind Holen. Kommafeil kastet UiO ut > Universitetet i Oslo står ikke på listen over de 200 beste universitetene i verden. Det skyldes en regnefeil, skriver Aftenposten. I fjor var Universitetet i Oslo (UiO) rangert som det 101. beste universitetet i verden på den internasjonale rangeringen Times Higher Education (THE). Imidlertid er UiO bokført med vitenskapelig ansatte i analysene en null for mye. Det gjør at den vitenskapelige produksjonen pr. ansatt fremstår som mye lavere enn den faktisk er. Dette skyldes en teknisk svikt. THE opplyser at UiO blir lagt til oversikten så snart tallene er korrekt oppgitt, sier kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum ved UiO. Harvard-universitetet i USA er fortsatt verdens beste, viser THE. Universitetet i Bergen er med 135. plass det beste Norge har å by på. Hundreårsjubilant NTNU i Trondheim er ikke med på topplisten. 18

19 Vil styrke overgangen mellom barnehage og skole > For å lette overgangen mellom barnehage og skole vil Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Utdanningsforbundet vurdere å gi ut en brosjyre til foresatte. Lederne Lena Jensen, Loveleen Brenna og Mimi Bjerkestrand sier det er på tide med et nasjonalt løft for å lette overgangen mellom barnehage og grunnskole. Lena Jensen foreslo under et møte nylig at FUB, FUG og Utdanningsforbundet sammen utarbeider en brosjyre til hjelp for foresatte til barn som skal ut av barnehage og inn i grunnskolen. Brenna og Bjerkestrand støttet forslaget. Av Paal M. Svendsen Loveleen Brenna, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG); Lena Jensen, leder i Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) og Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, møttes nylig til diskusjon om overgangen mellom barnehage og skole. Foto: Paal M. Svendsen «Vi skjuler forgjeves for oss selv, ved en glimrende embedsstat og en uforholdsmessig fortærende luksus, at vi er et folk av bønder.» Henrik Wergeland ( ) scanpartner.no Foto: Øystein E. Hermstad Lingit I stedet for å gjøre mitt beste, hører jeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne, bli til ord, setningene ta form. Ny pris til «Lærernes hus» > Betongtavlen for 2010 tildeles konferansesenteret til Utdanningsforbundet, også kalt «Smykkeskrinet», for fremragende byggekunst i betong. Utdanningsforbundets konferansesenter er bygget på en trang og vanskelig tomt mellom to eksisterende bygårder. Bygningen er utformet av et lite og ungt arkitektkontor, Element Arkitekter, med Cathrine Vigander, Vidar Knutsen og Hallvard Huse som partnere. Bygget har også fått flere andre priser og ble i tillegg nominert til Statens byggeskikkpris tidligere i år. Det er mye i bruk, og tilbakemeldingene fra tillitsvalgte, medlemmer og andre som besøker «Lærernes hus» er gode. Prisutdelingen skjer Utdanningsforbundets prisbelønte konferansesenter har et energiregnskap på bare 80 kw/t pr. m2. Investeringene vil være nedbetalt i løpet av fem år regnet i sparte energikostnader, heter det i juryens uttalelse. Arkivfoto: Håvard Foshaug Kunstner: Jorunn Sandnes 12. oktober. Les hele juryens svært rosende uttalelse her: utdanningsnytt.no/templates/ udf aspx Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består av Lingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk). Programmene er enkle å bruke og har mange funksjoner som ikke fi nnes i vanlige retteprogram. Blant annet kan de tilpasses brukerens dialekt og problemtyper. Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidlet for elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere, men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte. Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priser og betingelser, på LingitSkolepakke en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 19

20 Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om et hjelpemiddel i matematikkundervisningen. ei verktøykasse for ta Det er viktig å ha ei verktøykasse med ideer til bruk i matematikkundervisningen. Dette verktøyet vil vi bruke, konkluderer studenter ved den femårige lektorutdanningen ved NTNU. De har nettopp fått presentert et opplegg for undersøkende matematikk i videregående. TeksT og foto: Lena Opseth > Lektorstudentene Morten Utstrand og Ann- Mari Pettersen blar i heftet de nettopp har fått utdelt, der ideer til god matematikkundervisning presenteres. Matematikksenteret i Trondheim står bak utgivelsen, og det følger også en DVD med. Studentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har nettopp overvært «premieren» på DVD-en. I filmsnutten de har sett, gir lærer Arne Amdal en klasse på Thora Storm videregående skole en innføring i uoppstilte ligninger på en utradisjonell måte. Læreren deler ut fyrstikker og tellebrikker, utfordrer elevene til å tenke selv, ber dem utforske og finne løsningen på en praktisk problemstilling og omforme svaret til en ligning. Han veileder elevene underveis mens de jobber, tar utgangspunkt i hvordan de tenker, leder dem på rett vei mot løsningen. Det er gøy å se hvor ivrig elevene jobber for å prøve å forstå hvordan ting henger sammen. Det er opplagt at det bør jobbes mer med undersøkende matematikk i skolen. Det gir elevene muligheten til å tenke selvstendig, gjøre ting i praksis. De blir opplagt mer motivert og får mer mestringsfølelse, sier Utstrand. Det er mange gode ideer i heftet. Jeg skal ut i praksis om noen få uker og gleder meg til å ta noen av dem i bruk. Jeg har selv gått på skole i Canada, der man vektlegger mer å jobbe på denne måten enn i Norge, sier Pettersen. Poenget med å bruke mer praktiske metoder er at elevene lærer mer og bedre, hevder kjersti Wæge, som har forsket på området og underviser i matematikk ved lektorutdanningen ved NTNU. «UNdersøKeNde matematikk»: > Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen står bak utgivelsen av heftet «Undersøkende matematikk. Undervisning i videregående skole. Kommunikasjon, motivasjon og forståelse», som er sendt alle landets videregående skoler i høst. Hensikten med heftet er å inspirere matematikklærer til å bruke varierte undervisningsformer for at elevene skal få økt forståelse og lære mer. Oppgavene i heftet skal gi utfordringer for alle elever uansett faglig nivå. Heftet inneholder ti ulike undervisningsopplegg. I filmene på dvd-platen som følger heftet, kan man se fem av undervisningsoppleggene gjennomført i praksis. Både filmene og heftet er fritt tilgjengelig på id. Gir best resultater Heftet er et forsøk på å lede lærerne på vei mot nye undervisningsformer i matematikk. Forskning viser at elevene både presterer bedre og utvikler en ordentlig forståelse av hvordan og hvorfor oppgaver må løses når læreren gir elevene anledning til å tenke selv og leder dem på rett vei, sier førsteamanuensis Kjersti Wæge ved lektorutdanningen på NTNU. Hun er en av forfatterne av matematikkheftet, har nettopp delt det ut til lærerstudentene og er glad for de positive kommentarene. Wæge har selv undervist i matematikk i videregående i åtte år. Etter hvert prøvde hun ut nye måter å undervise på for å få elevene til å forstå bedre. Gjennom sitt doktorgradsarbeid ved NTNU har hun forsket på elevenes motivasjon i matematikk og koblingen mellom teori og praksis i utdanningen av lærere. Wæge håper lærere vil ta i bruk mer praktiske metoder i matematikkundervisningen etter hvert. Forskning viser at dette er en god måte å tilnærme seg faget på. Gevinsten er elever som synes matematikk er artig, som forstår bedre, som løser utfordrende oppgaver og som kanskje lar seg inspirere til realfagstudier. Kreves det mer av lærerne å jobbe på denne måten? Det er en krevende arbeidsmetode, ja. Den forutsetter dessuten at lærerne kan faget. Like fullt er dette veien å gå dersom vi ønsker å heve elevenes matematikkompetanse. Lærerne må få større variasjon i innfallsvinkler, arbeidsmåter 20