JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE JANUAR 2002 LIAHONA

Transkript

1 JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE JANUAR 2002 LIAHONA

2 Jerusalem sett fra Oljeberget, av Max Gestal Oldtidens Jerusalem, på den andre siden av Kedron-dalen fra Oljeberget, venter fredfullt på trette reisende.

3 Rapport fra den 171. halvårlige generalkonferanse i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Taler og meddelelser gitt oktober 2001 fra Konferansesenteret i Salt Lake City, Utah Jeg trenger ikke å minne dere på at vi lever i en farlig tid, sa president Gordon B. Hinckley søndag morgen 7. oktober Jeg ønsker ikke å være noen ulykkesprofet. Jeg ønsker ikke å være noen dommedagsprofet. Jeg er optimistisk. Jeg tror ikke at tiden er kommet til at en altoppslukende ulykke skal ramme oss. Jeg ber oppriktig om at den ikke må være det. Det er så mye igjen av Herrens verk å utføre. Vi, og våre barn etter oss, må gjøre det. Han tilføyde: Det er ingen grunn til å frykte. Vi kan ha fred i vårt hjerte og fred i vårt hjem. Vi kan øve innflytelse til det gode i denne verden, hver og en av oss. I sin tale søndag ettermiddag sa president Hinckley: I dag står vi overfor helt spesielle problemer, alvorlige, altoppslukende og vanskelige problemer som vekker stor bekymring hos oss. Vi har i sannhet behov for Herren Vår sikkerhet ligger i vår moral. Vår styrke ligger i vår rettskaffenhet. Gud har gjort det klart at hvis vi ikke gir slipp på ham, vil ikke han gi slipp på oss. Da han avsluttet konferansen, ba president Hinckley om at Herren En inskripsjon på Salt Lake tempel viser at det er Herrens hus. måtte velsigne fredens sak og bringe oss raskt fred igjen. Generalkonferansens møter ble ledet av henholdsvis president Hinckley og president Thomas S. Monson, førsterådgiver i Det første presidentskap, og president James E. Faust, annenrådgiver. Administrative saker som ble behandlet på konferansens møte lørdag ettermiddag, gjaldt De syttis quorumer og generalpresidentskapene for Søndagsskolen og Unge menn. Det ble gjort to forandringer i presidentskapet for De sytti, fem medlemmer av De syttis første quorum ble avløst og gitt emeritus-status, fire medlemmer av De syttis annet quorum ble avløst, 24 områdeautoritet-syttier ble avløst og 3 nye områdeautoritetsyttier ble kalt, og Søndagsskolens og Unge menns presidentskaper ble omorganisert (se dette nummer, s. 126). Konferansens møter ble overført via satellitt til mange stavssentre i USA og Canada, Karibien, Mexico og Mellom-Amerika, 10 land i Syd- Amerika, Storbritannia og Irland, 19 andre europeiske land og Syd- Afrika. Hovedmøtene ble overført via satellitt til ca kabelfjernsynsnett og til fjernsyns- og radiostasjoner i USA og Canada som almenkringkasting. Konferansen kunne også følges via kanalen BYUTV på Dish Network. Konferansemøtene ble sendt direkte via Internett på på 38 språk. Video-opptak av konferansemøtene ble senere gjort tilgjengelige for områder av Kirken hvor sendingene ikke kunne tas inn. Red. J A N U A R

4 Januar årgang. Nummer 1 LIAHONA Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges offisielle norske tidsskrift Det første presidentskap: Gordon B. Hinckley, Thomas S. Monson, James E. Faust De tolvs quorum: Boyd K. Packer, L. Tom Perry, David B. Haight, Neal A. Maxwell, Russell M. Nelson, Dallin H. Oaks, M. Russell Ballard, Joseph B. Wirthlin, Richard G. Scott, Robert D. Hales, Jeffrey R. Holland, Henry B. Eyring Redaktør: Dennis B. Neuenschwander Rådgivere: J. Kent Jolley, W. Roffe Kerr, Stephen A. West Undervisningsavdelingens ledelse: Administrerende direktør: Ronald L. Knighton Redaksjonssjef og planlegger: Richard M. Romney Grafisk ansvarlig: Allan R. Loyborg Hovedredaksjon: Redaksjonssjef: Marvin K. Gardner Medredaktør: Roger Terry Redaksjonssekretær: Jenifer Greenwood Redaksjonsmedarbeider Susan Barrett Tidsskriftsassistent: Collette Nebeker Aune Design: Grafisk ansvarlig: M. M. Kawasaki Bilderedaktør: Scott Van Kampen Seniordesigner: Sharri Cook Designer: Thomas S. Child, Randall J. Pixton Produksjonssjef: Jane Ann Peters Produksjon: Reginald J. Christensen, Denise Kirby, Kelli Pratt, Rolland F. Sparks, Kari A. Todd, Claudia E. Warner Digital repro: Jeff Martin Trykkeri og distribusjon: Adm. dir.: Kay W. Briggs Distribusjonssjef: Kris T. Christensen Liahonas redaksjon: Redaksjonens adresse: Asmund H. Hernes Reistadlia REISTAD Tlf.: Redaktør: Asmund H. Hernes Abonnement: Abonnement eller adresseforandring ordnes gjennom wardets/grenens tidsskriftsrepresentant. Forespørsler om abonnement rettes direkte til Gøteborg Sweden Service Center v/stellan Petterson, Utlandagatan 24, S Gøteborg. Tlf Abonnementspris pr. år: NOK 140,00 Send manuskripter og spørsmål til: Liahona, Floor 24, 50 East North Temple, Salt Lake City, UT , USA; e-post til: CUR-Liahona-IMag@ldschurch.org Liahona (en betegnelse fra Mormons bok som betyr kompass eller veiviser ) utgis på albansk, armensk, bulgarsk, cebuano, dansk, engelsk, estisk, fiji, finsk, fransk, haitisk, hiligaynon, hollandsk, ilokano, indonesisk, islandsk, italiensk, japansk, kambodjansk, kinesisk, kiribati, koreansk, kroatisk, latvisk, litauisk, malagasisk, marshallese, mongolsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, samoansk, slovenian, spansk, svensk, tagalog, tahitisk, tamil, telugu, thai, tongansk, tsjekkisk, tysk, ukrainsk, ungarsk og vietnamesisk. (Hyppigheten varierer for de forskjellige språkområder.) 2002 Intellectual Reserve, Inc. Ettertrykk forbudt. Trykt i USA. For readers in the United States and Canada: January 2002 Vol. 66 No. 1. LIAHONA (USPS ) Norwegian (ISSN ) is published monthly by The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 50 East North Temple, Salt Lake City, UT USA subscription price is $10.00 per year; Canada, $15.50 plus applicable taxes. Periodicals Postage Paid at Salt Lake City, Utah, and at additional mailing offices. Sixty days notice required for change of address. Include address label from a recent issue; old and new address must be included. Send USA and Canadian subscriptions to Salt Lake Distribution Center at address below. Subscription help line: Credit card orders (Visa, MasterCard, American Express) may be taken by phone. (Canada Poste Information: Publication Agreement # ) POSTMASTER: Send address changes to Salt Lake Distribution Center, Church Magazines, PO Box 26368, Salt Lake City, UT EMNEOVERSIKT Aktivisering 57 Anstendighet 75 Banning 75 Bønn 16, 87, 100, 104 Den hellige ånd 10, 100 Det aronske prestedømme 43, 47 Det vedvarende utdannelsesfond 60 Død 68 Eksempel 75, 109 Enhet 10, 13, 40, 83 Familieforhold 80, 96, 109 Fellesskapsfremmende arbeid 7 Foreldreansvar 77, 80, 106, 109, 112, 115 Forplikte seg 53 Forsoningen 19, 33 Fred 83 Frelsesplanen 33 Fullkommenhet 27 Håp 4, 19 Inkludere 40, 75 Jesus Kristus 19, 31, 68, 80, 109 Karakter 96 Kjærlighet 7, 40, 68, 77, 94, 96, 112, 115 Knurring 98 Kunnskap 35 Kvinner 13 Kyskhet 90 Lederskap 77, 112 Lydighet 31, 83, 98 Lykke 33, 49 Misjonærarbeid 7, 87 Mormons bok 71 Motgang 4, 27, 106 Naboer 40, 75, 94 Omvendelse 19 Oppstandelse 19, 68 Pionerer 49 Plikt 43, 47, 57 Prestedømmet 13, 51, 57, 60 Prioritering 35, 106 Profeter 24, 98 Sannhet 115 Selvbeherskelse 90, 96 Selvhjulpenhet 83 Skriftstudium 16, 71, 87 Takknemlighet 37, 49 Tiende 37, 83 Tilgivelse 19 Tjeneste 16, 51, 53, 57, 68, 94, 115 Tro 10, 16, 24, 31, 94, 104, 106 Undervisning 80 Ungdom 43, 47, 77 Utholdenhet 27 Vitnesbyrd 100 Ydmykhet 16, 53 Talere i alfabetisk rekkefølge Ballard, M. Russell 40 Burton, H. David 75 Clayton, L. Whitney 31 Dew, Sheri L. 13, 112 Didier, Charles 10 Eyring, Henry B. 16 Faust, James E. 19, 23, 53 Golden jr., Christoffel. 33 González, Walter F. 35 Haight, David B. 24 Hales, Robert D. 43 Hilbig, Keith K. 51 Hinckley, Gordon B. 4, 60, 83, 104 Holland, Jeffrey R. 37 Jensen, Virginia U. 109 Larsen, Sharon G. 77 Maxwell, Neal A. 90 Monson, Thomas S. 57, 68, 115 Nelson, Russell M. 80 Oaks, Dallin H. 7 Orton, Robert F. 94 Packer, Boyd K. 71 Perry, L. Tom 87 Peterson, Wayne S. 96 Samuelson jr., Cecil O. 47 Scott, Richard G. 100 Smoot, Mary Ellen W. 106 Snow, Steven E. 49 Wirthlin, Joseph B. 27 Workman, H. Ross 98 Hjemmeundervisning og besøkende lærerinner: Det er ikke fastsatt noe budskap for hjemmelærere og besøkende lærerinner i konferansenumrene av Liahona. Etter ydmyk overveielse av behovene til de medlemmene de besøker, skal hjemmelærere og besøkende lærerinner velge en konferansetale som budskap. Omslagssiden: Foto: John Luke. Fotografering ved konferansen: Fotografiene er tatt av Craig Dimond, Welden Andersen, John Luke, Jed Clark, Matt Reier, Kelly Larsen, Tamra Ratieta, Ellie Carter, Mark Hedengren og Robert Casey. Konferansetaler på internett: Talene fra generalkonferansen finnes på internett på en rekke språk. Adressen er: L I A H O N A 2

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RAPPORT FRA DEN 171. HALVÅRLIGE GENERALKONFE- RANSE I JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE L ØRDAG MORGEN 4 VI LEVER I TIDENES FYLDE PRESIDENT GORDON B. HINCKLEY 7 DEL EVANGELIET MED ANDRE ELDSTE DALLIN H. OAKS 10 BYGG EN TROENS BRO ELDSTE CHARLES DIDIER 13 DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ALENE SHERI L. DEW 16 BØNN ELDSTE HENRY B. EYRING 19 FORSONINGEN VÅRT STØRSTE HÅP PRESIDENT JAMES E. FAUST L ØRDAG ETTERMIDDAG 23 OPPHOLDELSE AV KIRKENS EMBEDSMENN PRESIDENT JAMES E. FAUST 24 VÅRE PROFETERS TRO ELDSTE DAVID B. HAIGHT 27 ETT SKRITT OM GANGEN ELDSTE JOSEPH B. WIRTHLIN 31 HJELP MIN VANTRO ELDSTE L. WHITNEY CLAYTON 33 VÅR FADERS PLAN ELDSTE CHRISTOFFEL GOLDEN JR. 35 VI SKULLE SKRIVE EVANGELIETS PRINSIPPER PÅ VÅRT HJERTE ELDSTE WALTER F. GONZÁLEZ 37 SOM EN VANNRIK HAVE ELDSTE JEFFREY R. HOLLAND 40 LÆREN OM Å INKLUDERE VÅR NESTE ELDSTE M. RUSSELL BALLARD PRESTEDØMSMØTET 43 OPPFYLLELSE AV VÅR PLIKT MOT GUD ELDSTE ROBERT D. HALES 47 TRO MOT GUD ELDSTE CECIL O. SAMUELSON JR. 49 TAKKNEMLIGHET ELDSTE STEVEN E. SNOW 51 OPPRETT ELLER FORTSETT PRESTEDØMSLENKER ELDSTE KEITH K. HILBIG 53 NOE VANSKELIG PRESIDENT JAMES E. FAUST 57 PLIKTEN KALLER PRESIDENT THOMAS S. MONSON 60 DU MÅ BØYE DEG NED FOR Å LØFTE OPP EN ANNEN PRESIDENT GORDON B. HINCKLEY SØNDAG MORGEN 68 NÅ ER TIDEN INNE PRESIDENT THOMAS S. MONSON 71 MORMONS BOK ET ANNET TESTAMENTE OM JESUS KRISTUS PRESIDENT BOYD K. PACKER 75 STÅ RAKRYGGET BISKOP H. DAVID BURTON 77 FRYKT IKKE! DE SOM ER MED OSS, ER FLERE SHARON G. LARSEN 80 SETT DITT HUS I ORDEN ELDSTE RUSSELL M. NELSON 83 TIDEN VI LEVER I PRESIDENT GORDON B. HINCKLEY SØNDAG ETTERMIDDAG 87 DEN HJEMVENDTE MISJONÆR ELDSTE L. TOM PERRY 90 DET SJETTE BUD ET SKJOLD ELDSTE NEAL A. MAXWELL 94 DET FØRSTE OG STØRSTE BUD ELDSTE ROBERT F. ORTON 96 VÅRE GJERNINGER FORMER VÅR KARAKTER ELDSTE WAYNE S. PETERSON 98 VOKT DEG FOR KNURRING ELDSTE H. ROSS WORKMAN 100 KRAFTEN I ET STERKT VITNESBYRD ELDSTE RICHARD G. SCOTT 104 TIL VI SES IGJEN PRESIDENT GORDON B. HINCKLEY HJELPEFORENINGENS FELLESMØTE 106 STANDHAFTIG OG UROKKELIG MARY ELLEN W. SMOOT 109 STÅ FAST VIRGINIA U. JENSEN 112 ER VI IKKE ALLE MØDRE? SHERI L. DEW 115 VÆR ET FORBILDE PRESIDENT THOMAS S. MONSON 64 GENERALAUTORITETER I JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE 119 DE TALTE TIL OSS 120 HJELP TIL UNDERVISNINGEN 126 PRESIDENTSKAPER FOR HJELPEORGANISASJONENE PÅ GENERALPLAN 126 NYTT FRA KIRKEN J A N U A R

6 Lørdag morgen 6. oktober 2001 Vi lever i tidenes fylde President Gordon B. Hinckley Til tross for lidelsene rundt oss, til tross for det fryktelige vi ser nesten over alt, til tross for konfliktene som feier over verden, kan vi bli bedre. Mine kjære brødre og søstre, hvor dere enn måtte være. Velkommen til denne store verdenskonferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi er samlet i det flotte nye konferansesentret i Salt Lake City. Bygningen er helt full eller vil snart bli det. Jeg er så glad for at vi har den. Jeg er så takknemlig for inspirasjonen til å bygge den. For en bemerkelsesverdig bygning det er! Jeg skulle ønske at vi alle kunne samles under ett tak. Men det er ikke mulig. Jeg er dypt takknemlig for at vi har de undere som fjernsyn, radio, kabel- og satellittoverføring og Internett er. Vi er blitt en stor, verdensomspennende kirke, og det er nå mulig for det store flertall av våre medlemmer å være med på disse møtene som én stor familie som snakker mange språk og bor i mange land, men som alle har én tro, én lære og én dåp. I dag kan jeg knapt holde mine følelser i tømme når jeg tenker på hva Herren har gjort for oss. Jeg vet ikke hva vi gjorde i foruttilværelsen for å gjøre oss fortjent til de fantastiske velsignelsene vi nyter godt av. Vi har kommet til jorden i denne fine tiden i menneskehetens lange historie. Det er en fantastisk tidsalder, den beste av alle. Når vi tenker på menneskehetens besværlige livsløp, helt fra våre første foreldres tid, kan vi ikke la være å føle takknemlighet. Denne tiden som vi lever i, er den tidenes fylde som omtales i Skriftene, da Gud har ført sammen alle elementene fra tidligere evangelieutdelinger. Fra den dagen da han og hans elskede Sønn viste seg for unggutten Joseph, har en enorm strøm av kunnskap blitt utøst over verden. Menneskenes hjerter har blitt vendt til deres fedre som oppfyllelse av Malakis ord. Joels syn har blitt oppfylt, da han sa: Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager. Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røyksøyler. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller (Joel 3:1 5). Det har kommet flere vitenskapelige oppdagelser i disse årene enn i hele den tidligere delen av menneskenes historie. Transport, kommunikasjon, L I A H O N A 4

7 Medlemmer fyller Konferansesenteret til et møte. medisin, folkehygiene, bruk av atomkraft, datamaskinens mirakel, med alle dens utløpere, har hatt sterk utvikling, spesielt i vår egen tidsalder. I min egen levetid har jeg vært vitne til at det ene forunderlige mirakel etter det andre har funnet sted. Vi tar dem for gitt. Og i tillegg til alt dette har Herren gjengitt sitt fordums prestedømme. Han har organisert sin kirke og sitt rike det siste halvannet århundre. Han har ledet sitt folk. De har blitt herdet i den fryktelige forfølgelses smeltedigel. Han har tilveiebragt den storslagne tiden vi nå lever i. Vi har bare sett opptakten til den mektige kraft til det gode som denne kirke vil bli. Og likevel forundrer jeg meg over det som er oppnådd. Vi har vokst i antall medlemmer. Jeg tror medlemmene har vokst i trofasthet. Vi mister altfor mange, men de trofaste er sterke. De som holder øye med oss, sier at vi blir mer lik andre religiøse grupper. Vi forandrer oss ikke. Verdens oppfatning av oss forandrer seg. Vi forkynner den samme lære. Vi er organisert på samme måte. Vi arbeider for å utføre de samme gode gjerninger. Men det gamle hatet forsvinner, den gamle forfølgelsen avtar. Folk er mer opplyst. De lærer å forstå hva vi står for og hva vi gjør. Men uansett hvor fantastisk denne tiden er, så er den full av farer. Det onde finnes over alt rundt oss. Det er tiltrekkende og fristende, og i så mange tilfeller vellykket. Paulus har sagt: Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige J A N U A R

8 mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra (2. Timoteus 3:1 5). Vi ser alle disse onder i dag, mer vanlige og alminnelige enn man noen gang før har vært vitne til, noe vi nylig ble minnet om ved det om skjedde i New York City, Washington og Pennsylvania. Jeg skal tale om dette i morgen. Vi lever i en tid da aggressive menn gjør fryktelige og avskyelige ting. Vi lever i en tid med krig. Vi lever i en tid med arroganse. Vi lever i en tid med ugudelighet, pornografi og umoral. Alle Sodoma og Gomorras synder hjemsøker samfunnet. Våre unge har aldri hatt større utfordring. Vi har aldri sett det ondes vellystige ansikt tydeligere enn nå. Derfor, mine brødre og søstre, har vi kommet sammen til denne store konferansen for å støtte og styrke hverandre, for å hjelpe og oppløfte hverandre, for å gi oppmuntring og bygge opp tro, for å reflektere over alt det fantastiske Herren har gjort tilgjengelig for oss, og for å styrke vår beslutning om å gå imot det onde, uansett hvilken form det måtte ha. Vi har blitt som en stor hær. Vi er nå et folk med innflytelse. Vår stemme høres når vi uttaler oss. Vi har vist vår styrke i motgang. Vår styrke er vår tro på Den allmektige. Ingen sak under himlene kan stoppe Guds verk. Det onde kan løfte sitt stygge hode. Verden kan uroes av krig og rykter om krig, men dette verk vil gå fremover. Dere kjenner disse store ord som Joseph Smith skrev: ingen vanhellig hånd kan hindre verket i å rulle frem. Forfølgelser kan rase, mobber kan slå seg sammen, hærer kan samle seg, baktalelser kan ærekrenke, men Guds sannhet vil gå frem, djervt, edelt og uavhengig, inntil det har gjennomsyret ethvert kontinent, gjestet ethvert himmelstrøk, feiet over alle land og lydt i hvert øre, inntil Jehova sier at arbeidet er utført. (Lys over Norge, juli 1996, s. 74.) Herren har gitt oss målet vi arbeider mot. Målet er å bygge opp hans rike, noe som er en mektig sak for et stort antall menn og kvinner med tro, med integritet, med kjærlighet og omsorg for menneskeheten som marsjerer fremad for å skape et bedre samfunn og bringe velsignelser over oss selv og andre. Når vi er klar over vår plass og vårt mål, kan vi ikke bli arrogante. Vi kan ikke bli selvrettferdige. Vi kan ikke bli selvtilfredse eller egoistiske. Vi må strekke oss ut til alle mennesker. De er alle sønner og døtre av Gud vår evige Fader, og han vil holde oss ansvarlige for hva vi gjør overfor dem. Måtte Herren velsigne oss. Måtte han gjøre oss sterke og mektige på gode gjerninger. Måtte vår tro skinne som morgensolens lys. Måtte vi vandre i lydighet mot hans guddommelige bud. Måtte han smile i velvilje til oss. Og måtte vi, mens vi går fremover, velsigne menneskeheten ved å strekke oss ut til alle, oppløfte dem som er undertrykt og nedtynget, gi de sultne og trengende mat og klær, vise kjærlighet og være gode naboer for dem omkring oss som kanskje ikke tilhører vår kirke. Herren har vist oss veien. Han har gitt oss sitt ord, sitt råd, sin veiledning, ja, sine bud. Vi har gjort det godt. Vi har mye å være takknemlige for og mye å være stolte av. Men vi kan gjøre det bedre, mye bedre. Hvor glad jeg er i dere, mine brødre og søstre i dette store verk! Jeg er glad i dere for det dere har blitt og for det dere kan bli. Til tross for lidelsene rundt oss, til tross for det fryktelige vi ser nesten over alt, til tross for konfliktene som feier over verden, kan vi bli bedre. Jeg nedkaller himmelens velsignelser over dere og uttrykker min kjærlighet til dere og anbefaler dere de fine budskapene dere vil få høre fra denne talerstol disse to dagene, og det gjør jeg i vår Herre Jesu Kristi hellige navn, amen. L I A H O N A 6

9 Del evangeliet med andre Elder Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum De mest effektive misjonærer, medlemmer og heltidsmisjonærer, handler alltid av kjærlighet Hvis vi mangler en slik kjærlighet til andre, skulle vi be om å få det. Takk, president Hinckley, for ditt gode budskap. Vi er alle dypt takknemlige for ditt sterke og inspirerte lederskap i denne vanskelige tiden. Under denne ledelse går vi fremover med Herrens verk, som det er så stort behov for i denne opprørte verden. Å forkynne de gode nyheter i Jesu Kristi evangelium er et grunnleggende prinsipp i den kristne tro. Tre av evangelieforfatterne forteller om Frelserens påbud. I Markus bok leser vi: Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt (Markus 16:15 16). Matteus siterer Frelserens befaling: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn (Matteus 28:19). Lukas sier: Så står skrevet, at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag (Lukas 24:46 47). Ved å anvende Frelserens påbud på vår tid, har profeter i nyere tid oppfordret hver enkelt av oss til å dele evangeliet med andre. President Gordon B. Hinckley har gitt kallet for vår tid. I en satellittoverført tale til misjonærer og lokale ledere over hele verden ba han om en innsprøytning av entusiasme for misjonærarbeidet på alle plan i Kirken ( Finn lammene, før fårene, Liahona, juli 1999, s. 121). Selv om misjonærene må fortsette sin store innsats for å finne personer å undervise, sa han at en bedre måte [er] at det skjer gjennom Kirkens medlemmer (s. 119). Han ba hver enkelt av oss gjøre vårt aller beste for å hjelpe misjonærene å finne personer å undervise. Han ba også hver stavspresident og hver biskop påta seg det fulle ansvar for å finne og drive vennskapsfremmende arbeid med undersøkere i sine enheter (s. 121). President Hinckley nedkalte også Herrens velsignelser over hver av oss i den enorme utfordringen vi har (s. 121). Selv om det er to og et halvt år siden vår president kom med denne oppfordringen, har de fleste av oss ennå ikke handlet effektivt på hans oppfordring. Når jeg i ydmykhet har studert president Hinckleys ord og grunnet over hvordan vi kan dele evangeliet med andre, har jeg kommet til at vi trenger tre ting for å oppfylle vår profets oppfordring. For det første må vi ha et oppriktig ønske om å dele evangeliet med andre. For det annet trenger vi guddommelig hjelp. For det tredje må vi vite hva vi skal gjøre. I. ØNSKE Som så mye annet, begynner det å dele evangeliet med andre med et ønske. Hvis vi skal bli mer effektive redskaper i Herrens hender når det gjelder å dele hans evangelium med andre, må vi ha et oppriktig ønske om å gjøre det. Jeg tror vi får dette ønsket i to trinn. For det første må vi ha et sterkt vitnesbyrd om sannheten og betydningen av Jesu Kristi evangelium. Dette innbefatter den store verdi Guds plan har for hans barn, den viktige plass Jesu Kristi forsoning har i den, samt Jesu Kristi Kirkes rolle når det gjelder å gjennomføre denne planen i jordelivet. For det annet må vi ha kjærlighet til Gud og til alle hans barn. I åpenbaringer i vår tid har vi fått vite at kjærlighet, med øyet vendt mot Gud, og til hans ære, gjør [oss] skikket til arbeidet (L&p 4:5). De tidlige apostlene i denne evangelieutdelingen fikk vite at deres kjærlighet skulle utgå til alle mennesker (L&p 112:11). Av vårt vitnesbyrd om sannheten og betydningen av det gjengitte evangelium forstår vi verdien av det vi har fått. Fra kjærligheten til Gud og vår neste får vi ønsket om å dele denne store gaven med alle. Hvor sterkt vårt ønske er om å dele evangeliet J A N U A R

10 med andre, er en god indikator på omfanget av vår personlige omvendelse. Mormons bok inneholder noen fantastiske eksempler på virkningen av vitnesbyrd og kjærlighet. Da Mosiahs sønner, som hadde vært de usleste syndere, fikk sitt vitnesbyrd, ville [de] at frelse skulle forkynnes for alle, for de kunne ikke holde ut å tenke på at noen menneskesjel skulle gå fortapt (Mosiah 28:3 4). I en senere beretning ropte deres medarbeider, Alma: O, om jeg var en engel så jeg kunne gå ut og tale med Guds basun, med en røst som kunne ryste jorden og forkynne forløsningens plan for hver en sjel, så det ikke mer skulle være noen sorg over hele jorden (Alma 29:1 2). Jeg liker å omtale misjonærarbeidet som å dele evangeliet med andre. Ordet dele bekrefter at vi har noe meget verdifullt og ønsker å gi det til andre til beste og velsignelse for dem. De mest effektive misjonærer, medlemmer og heltidsmisjonærer, handler alltid av kjærlighet. Dette lærte jeg som ung mann. Jeg fikk i oppgave å besøke et mindre aktivt medlem, en som gjorde det godt i sitt yrke og var mange år eldre enn jeg. Når jeg ser tilbake på mine handlinger, er jeg klar over at jeg hadde meget lite kjærlig omtanke for mannen jeg besøkte. Jeg handlet av plikt, med et ønske om å avlegge rapport om hundre prosent hjemmelærerbesøk. En kveld mot slutten av måneden ringte jeg og spurte om min ledsager og jeg kunne komme og besøke ham. Hans refsende svar lærte meg noe jeg aldri kommer til å glemme. Nei, jeg tror ikke jeg vil at dere skal komme i kveld, sa han. Jeg er trett. Jeg er allerede kledd for å gå til sengs. Jeg leser, og jeg vil bare ikke bli forstyrret for at dere skal kunne rapportere hundre prosent på hjemmeundervisningen deres denne måneden. Dette svaret nager meg fremdeles, for jeg visste at han hadde følt min egoistiske motivasjon. Jeg håper ingen vi kommer til med en invitasjon til å høre budskapet om det gjengitte evangelium, føler at vi handler på grunnlag av noe annet enn oppriktig kjærlighet til dem og et uselvisk ønske om å dele noe med dem som vi vet er dyrebart. Hvis vi mangler en slik kjærlighet til andre, skulle vi be om å få det. Profeten Mormons skrifter om Kristi rene kjærlighet lærer oss å be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har gitt alle som er hans Sønns, Jesu Kristi sanne etterfølgere (Moroni 7:47 48). II. GUDS HJELP/RIKTIG TIDSPUNKT Vi trenger også Guds hjelp som veiledning når vi skal dele evangeliet med andre. På samme måte som våre ønsker må være rene og grunnlagt på vitnesbyrd og kjærlighet, må våre handlinger ledes av Herren. Det er hans verk, ikke vårt, og det må gjøres på hans måte og i hans tid, ikke vår. Ellers er våre anstrengelser Fontenen på bakkenivå inne i Konferansesenteret er en populær møteplass. dømt til å ende i frustrasjon og fiasko. Vi har alle familiemedlemmer og venner som trenger evangeliet, men som ikke er interessert nå. For å være effektive må våre anstrengelser overfor dem være ledet av Herren, så vi handler på den måten og på det tidspunktet da de vil være mest mottagelige. Vi må be om Herrens hjelp og veiledning så vi kan være redskaper i hans hender for en som er rede nå en han vil at vi skal hjelpe i dag. Så vi må være våkne og høre og gi akt på tilskyndelsene fra hans Ånd om hvordan vi skal gå frem. Disse tilskyndelsene vil komme. Vi vet av utallige personlige vitnesbyrd at Herren på sin egen måte og i sin egen tid forbereder personer til å ta imot hans evangelium. Slike personer er søkende, og når vi søker å finne dem, vil Herren besvare deres bønner ved å besvare våre. Han vil tilskynde og veilede dem som ønsker og oppriktig søker veiledning om hvor, når og hvem de skal gi hans evangelium. På denne måten gir Gud oss etter våre ønsker (se Alma 29:4, L&p 6:8). I nyere tids åpenbaring har Herren fortalt oss at det er ennå mange på jorden, blant alle sekter, partier og trossamfunn, som er forblindet og holdes fra sannheten kun fordi de ikke vet hvor de kan finne den (L&p 123:12). Når vi står som Guds vitner til alle tider og i alle ting (Mosiah 18:9), åpner Herren veier for oss så vi kan finne og ha gode samtaler med dem som søker. Dette vil skje når vi søker veiledning og når vi handler av oppriktig og Kristus-lignende kjærlighet til andre. Herren elsker alle sine barn. Han ønsker at alle skal ha fylden av hans sannhet og hans rike velsignelser. Han vet når de er rede, og han ønsker at vi skal høre og gi akt på hans påbud om å dele hans evangelium med andre. Når vi gjør det, vil de L I A H O N A 8

11 som er beredt, ta imot budskapet fra ham som sa: Mine får hører min røst, og de følger meg (Johannes 10:27). III. HVORDAN DET GJØRES Når vi har et oppriktig ønske om å dele evangeliet med andre, og når vi har søkt Guds veiledning i det vi gjør, hva skulle vi så gjøre? Hvordan skal vi gå frem? Vi begynner ved å begynne. Vi skulle ikke vente på nærmere invitasjon fra himmelen. Åpenbaring kommer oftest mens vi handler. Herren har gitt oss følgende instruksjon om hvem og hvordan: Og la eders tale være hver mann til sin neste i mildhet og saktmodighet (L&p 38:41). Vår neste er selvfølgelig ikke bare dem som bor ved siden av oss og andre venner og omgangsfeller. Da Frelseren ble spurt: Hvem er min neste?, fortalte han om en samaritan som gjenkjente en neste på veien til Jeriko (se Lukas 10:25 37). Vår neste omfatter altså også dem vi møter i våre daglige gjøremål. Vi skulle be, som den fordums Alma, om at Herren må gi oss kraft og visdom, så vi kan bringe dem vi omgås, til Herren (Alma 31:34 35). Vi ber også for deres sjelers velferd (se Alma 6:6). Vi må være sikre på at vi handler av kjærlighet og ikke i noe forsøk på å få personlig anerkjennelse eller noen fordel. Advarselen mot dem som bruker sin stilling i Kirken til å tilfredsstille sin stolthet eller sin forfengelige ærgjerrighet (se L&p 121:37), gjelder så absolutt våre anstrengelser for å gi andre del i evangeliet. Nødvendigheten av å handle av kjærlighet advarer oss også mot manipulasjon, reell eller antatt. Folk som ikke deler vår tro, kan bli frastøtt når de hører oss omtale noe som et misjonærredskap. Et redskap er noe man bruker til å bearbeide en livløs gjenstand med. Hvis vi omtaler noe som et misjonærredskap, kan vi gi inntrykk av at vi ønsker å bearbeide noen. Dette inntrykket er stikk i strid med den uselviske, inkluderende ånden i misjonærarbeidet. I sitt store budskap sier president Hinckley at anledninger til å dele evangeliet med andre finnes overalt (Liahona, juli 1999, s. 119). Han nevner mange ting vi kan gjøre. Vi skulle leve slik at det han kalte den enorm[e] kraft som ligger i det eksempel et medlem av Kirken er (s. 118) vil påvirke dem vi har omkring oss. Den mest effektive traktaten vi har, sa han, vil være det gode i vårt eget liv og eksempel. (s. 121) Vi må være virkelig vennlige mot alle. President Hinckley minnet oss om at vi kan legge igjen noe litteratur fra Kirken (s. 119) til dem vi kommer i kontakt med. Vi kan tilby vårt hjem til fortsatt misjonærarbeid (s. 119). Det er på sin plass at misjonærene ber medlemmer om henvisninger, (s. 121), og når de gjør det, skulle vi gi dem det. President Hinckley konkluderte med at alle medlemmer av Kirken kan arbeide uopphørlig med oppgaven å finne og oppmuntre undersøkere (s. 121). Vi kan gjøre andre ting, spesielt når vi handler ut fra profeten Mormons store erklæring: Jeg frykter ikke for hva menneskene kan gjøre, for fullkommen kjærlighet jager bort all frykt (Moroni 8:16, se også 1. Johannes 4:18). Vi kan invitere venner til møter i Kirken eller aktiviteter i forbindelse med Kirken. Vi kan gi innsiktsfulle henvisninger til vår kirke og effekten av dens læresetninger, og spørre folk om de har lyst til å vite mer. Og enda enklere, vi kan bære med oss en bunke av disse tiltalende kortene til å dele ut, og gi dem til noen også tilfeldige bekjentskaper som vi daglig kommer i kontakt med. Disse kortene er ideelle når det gjelder å innby folk til å undersøke de ytterligere sannheter vi har å gi dem. På en måte som ikke virker påtrengende, er de et tilbud om noe dyrebart, men gaven er avhengig av den potensielle mottagers valg og initiativ. Vår erfaring er at en betydelig del av dem som ringer for å få gaven vi tilbyr, velger å få den levert av noen som kan fortelle dem mer. Kirken har nettopp kunngjort en annen måte å dele evangeliet med J A N U A R

12 andre på, over hele verden, på Internett. Dette nye initiativet er potensielt like spennende som utgivelsen av skriftlige traktater i det 19. århundre og vår bruk av radio, fjernsyn og film i det 20. Kirken har aktivert et nytt Internett-sted som vi kan henvise folk til som er interessert i å få opplysninger om Kirken og dens lære, og se hvordan de kan finne et sted å dyrke Gud sammen med oss. Adressen er For misjonærer vil verdien og bruken av denne nye ressursen komme med erfaring. For oss medlemmer av Kirken vil den være en hjelp til å svare på spørsmål fra venner, direkte eller ved å henvise dem til dette stedet. Det vil også gjøre det mulig for oss å sende elektroniske kort med hilsen til venner, med budskap fra evangeliet og invitasjoner. IV. KONKLUSJON Vi er blitt bedt om å fordoble vår innsats og vår effektivitet når det gjelder å dele evangeliet med andre, å oppfylle Herrens hensikter i dette store verk. Inntil vi gjør det vil disse fantastiske heltidsmisjonærene våre sønner og døtre og våre verdige medarbeidere i Herrens verk fortsette å bli for lite brukt i sitt store oppdrag med å forkynne Jesu Kristi gjengitte evangelium. Vi har talt om et kjærlig ønske, veiledning fra himmelen og hvordan vi kan komme igang med den guddommelige befaling om å dele evangeliet med vår neste. Jesu Kristi evangelium er det sterkeste lys og det eneste håp for denne formørkede verden. Derfor må [vi], som Nephi forkynte, strebe fremover med trofasthet i Kristus med et fullkomment klart håp, og kjærlighet til Gud og alle mennesker (2. Nephi 31:20). Jeg vitner om Jesus Kristus, vår Frelser, og om hans ønske om at vi helhjertet skal ta del i dette, hans verk, i Jesu Kristi navn, amen. Bygg en troens bro Eldste Charles Didier i De syttis presidentskap Vårt liv på jorden er menneskenes tid til å møte Gud ved å bygge en troens bro og åpne døren til udødelighet og evig liv. Når man kommer inn i kontorene til et stort reklamefirma, kan man lese følgende uttalelse i glass og ramme på veggen: Menneskene bygger for mange murer og ikke nok broer. (Fra JCDecaux, et firma i Frankrike.) Ja, vegger eller murer bygges vanligvis for fysisk, mentalt eller til og med åndelig å adskille noe og skape hindringer. De bygges fordi de gir en følelse av forsvar, beskyttelse eller adskillelse. Noen murer er derfor blitt berømte: murene i Jerusalem, den store mur i Kina, muren i Berlin. Murer eller vegger som symbol brukes også i dagligtalen for å illustrere dette med adskillelse, som for eksempel: en mur av uforstand, en mur av intoleranse eller det er som å snakke til en vegg. Broer er det motsatte av murer. Broer bygges for å føye noe sammen, for å føre to eller flere ting sammen og skape enhet. De bygges for å overvinne hindringer. Noen broer er også blitt berømte, som for eksempel Sukkenes bro, Allenby-broen og så mange andre. Uttrykket brukes også i dagligtalen for å uttrykke gjenforening eller enhet, som i å bygge bro over en kløft eller å bygge bro over uoverensstemmelser. La oss tenke over vår eksistens her på jorden og livets hensikt slik Alma uttrykte det: Dette liv er den tiden menneskene har fått for å berede seg til å møte Gud (Alma 34:32). På hvilken måte hjelper så Herren oss å oppnå denne hensikt? Enkelt sagt er det, når vi bruker dette billedlige uttrykket, at vi får hjelp til å bygge en troens bro i vårt liv for å krysse over og overvinne mistillitens, likegyldighetens, fryktens og syndens murer. Vårt liv på jorden er menneskenes tid til å møte Gud ved å bygge en troens bro og åpne døren til udødelighet og evig liv. Hvordan bygger vi en slik troens bro? Da jeg var ung, bodde jeg i en by ved navn Namur i Belgia hvor det var en stor elv som skilte den fra en nærliggende by på den andre siden av elven. På den tiden forbandt bare én bro de to byene. Den var bygget og gjenoppbygget over restene av en bro som var blitt bygget flere århundrer tidligere av romerske erobrere. Den hadde blitt for smal for trafikken, og det var for mange små buer på den til at store båter og lektere L I A H O N A 10

13 Det første presidentskap i samtale før et konferansemøte: President Gordon B. Hinckley (i midten), president Thomas S. Monson, førsterådgiver (t.v.), president James E. Faust, annenrådgiver (t.h.). kunne gå under. De trengte en ny bro som var bredere og med bare én bue. Arbeidet med fundamentet begynte på begge sider av elven. Raskt begynte to svære metall-armer å strekke seg fra hver side for å møtes midt over elven. Ingeniørarbeidet fascinerte meg, og jeg syklet til stedet nesten hver dag for å se hvordan arbeidet skred fremover. Endelig kom dagen da midtstykket, sluttstenen laget av stål, skulle føye de to armene sammen. En mengde mennesker iakttok sammen med meg den siste fasen hvor de to armene forsiktig ble koblet sammen så broen kunne krysses for første gang. Da det skjedde, applauderte folk, arbeiderne omfavnet hverandre, elven representerte ikke lenger noen hindring. Jeg nevner denne opplevelsen på grunn av den symbolikken den representerer. Broen er mer enn en metallbro. Den symboliserer troens bro som gjør det mulig for oss, vår himmelske Faders barn, å møte ham igjen. Midtstykket i broen, sluttstenen, representerer Jesu Kristi, Mellommannens forsoning, leddet mellom dødeligheten og udødeligheten, forbindelsen mellom det naturlige menneske og det åndelige menneske, overgangen fra det timelige liv til det evige liv. Det er på grunn av ham at menneskeheten kan forsones med sin himmelske Fader og at vi kan overvinne syndens og jordelivets murer, disse hindringene som representerer åndelig og fysisk død. Jesu Kristi forsoning er midtstykket i frelsesplanen, den lovede gjenforening med vår himmelske Fader, slik vi leser det i Mose bok: Dette er frelsesplanen for alle mennesker ved min Enbårnes blod, han som skal komme i tidenes midte (Moses 6:62). Guds kjærlighet, den andre siden av broen, er belønningen for vår tro på hans sønn, Jesus Kristus. For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne (Joh. 3:16). Den største av alle Guds gaver er hans Sønns uforlignelige offer, hans forsoning, som gir ikke bare udødelighet, men også evig liv hvis vi holder hans bud og holder ut til enden (se L&p 14:7). Og når vi så forsøker å bygge en troens bro, trenger vi å bygge et fast vitnesbyrd om Faderen og Sønnen og hans forsoning. Denne troens bro vil utgjøre forskjellen mellom realiteten av evig gjenforening med vår himmelske Fader og evig adskillelse fra ham dersom vi bygger opp murer av synd som holder oss borte fra hans kjærlighet og barmhjertighet. Den hellige ånds gave er grunnvollen i troens bro. Frelse kommer kun ved Jesus Kristus og ved vår guddommelige utøvelse av tro på ham, noe som gjør det mulig for oss å omvende oss fra våre synder og motta frelsens ordinanser, broens rekkverk. Følelser og tilskyndelser i ens indre som får en til å overvinne livets hindringer og treffe rettferdige valg, vil komme ved å lytte til Den hellige ånds røst. Det å krysse over troens bro er kanskje ikke så lett som vi måtte mene. En bro vil motstå stormer bare når pilarene på fundamentet er sterke. Livets stormer, når vår tro blir satt på prøve som for eksempel ved død, alvorlig sykdom, arbeidsledighet eller økonomisk utrygghet er en del av vår eksistens på jorden. Til tider kan en slik krise forverres til de grader at vi kanskje til og med undrer på om det virkelig finnes en Gud og en Frelser. Et rop om at troen må bli styrket på et slikt tidspunkt, vil alltid besvares J A N U A R

14 av Trøsteren, som er Den hellige ånd, som stadig skal være din ledsager og et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer (L&p 121:46). Ja, løsningene på våre daglige problemer kan alltid finnes ved at vi i tro daglig søker etter Den hellige ånds innflytelse, som skal minne oss om alle ting (se Joh. 14:26). La meg illustrere dette ved å sitere fra et brev som ble skrevet for mange år siden av et nytt medlem av Kirken og adressert til president Harold B. Lee etter at han hadde talt på en stavskonferanse. Mens du talte, var det en tanke som gjentok seg gang på gang i mitt sinn hvordan livet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er som å krysse en hengebro spent mellom dåpens fødsel inn i Kirken og døden, som fører inn til det evige liv over den brusende elven av verdslighet og synd. Når en begynner å gå på broen, føler en seg trygg og tillitsfull fordi dåpen fremdeles er så nær, men etter som en blir oppmerksom på elven under en og den svære strekningen som skal krysses, viker tryggheten nå og da for tvil og frykt, som får en til å miste rytmen av bønn, tro, kjærlighet og arbeid som skaper en jevn fremgang. Tvilens og likegyldighetens tåke stiger opp og forderver hjerte og sinn, hindrer fremgangen og hemmer ens reaksjon på den kjærlighetens magnetiske kraft som strømmer over broen. Det er da en faller ut av takten, faller på kne og holder seg fast inntil kjærlighetens kraft gjenoppretter tro og rettledning på ferden. (Conference Report, April 1965, p. 15.) Til slutt, en troens bro ville ikke være fullstendig uten at den binder foreldrene til barna og forener dem for å oppnå en evig familie. Hensikten med å bygge denne troens bro mellom generasjonene er at de kan bli ett slik Faderen og Sønnen er ett ett i den hensikt å oppnå evig liv. Budene er gitt oss for at vi skal kunne gjøre dette. For det første skal barna hedre sin far og sin mor, og så skal foreldrene lære sine barn å vandre rettskaffent for Herren (L&p 68:28). La meg få illustrere dette. Da jeg var liten gutt under Den annen verdenskrig, hadde mitt land blitt invadert, og vi var omringet av fare. Min mor lærte meg noe om tillit og enhet som jeg aldri har glemt. Hun forklarte meg om farene ved krig og sa ganske enkelt: Stol på det jeg sier og følg meg. Lytt til min røst. Hvis du gjør det, vil jeg beskytte deg så godt jeg kan. Jeg lyttet ganske enkelt til min mor fordi jeg elsket henne og stolte på henne. En stund senere begynte skolen, og dette var en ny bro jeg måtte krysse. Min mor forberedte meg på denne nye erfaringen da jeg måtte forlate hjemmet, og fortalte meg at jeg måtte lytte til min lærer og være lydig. Nok en gang stolte jeg på min mors råd. Jeg bestemte meg for å være lydig mot min lærer og nye regler. Skolen ble derfor en bro til kunnskap istedenfor en mur med uvitenhet. Det jeg lærte om tillit og enhet, var uhyre viktig for å bli ett med mine foreldre, familiemedlemmer og lærere. Det hjalp meg senere å bli ett med min Frelser ved å bli døpt inn i hans kirke. Det minnet meg om, som ektemann, far og bestefar, å fortsette med å opprette tillit og enhet blant våre familiemedlemmer ved å holde tempelpakter. Som president Hinckley har sagt: Templet har med det udødelige å gjøre. Det er en bro mellom dette og det neste liv. (Stand a Little Taller [2001], s. 6). I våre dager er det så lett å isolere seg ved å bygge opp timelige, åndelige, ja, til og med familiemurer eller religiøse murer. La oss isteden bygge flere troens og forsoningens broer, og oppleve den fred som gis, ikke som verden gir (Joh. 14:27), men Jesu Kristi, Guds sønns fred. Han er troens bro til evigheten. Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, jeg setter min lit til ham og hans frelsens evangelium for at jeg kan bli gjenforenet med ham dag. I Jesu Kristi navn, amen. L I A H O N A 12

15 Det er ikke godt for mennesket å være alene Sheri L. Dew Annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap Ikke noe ekteskap eller noen familie, ingen ward eller staver vil kunne nå sine fulle muligheter før mann og hustru, mor og far og mann og kvinne arbeider sammen og er ett i hensikt. Inesten fem år har jeg vært så velsignet å kunne virke sammen med Hjelpeforenings-søstre og prestedømsledere fra Afrika til Amazonas. Disse erfaringene sammen med dere har på nytt vist meg betydningen av et grunnleggende prinsipp i evangeliet. Jeg ønsker å tale spesielt til Kirkens unge voksne menn og kvinner om dette prinsippet, de som gir seg ut på en svært krevende fase i livet. I sommer skadet jeg en skulder og kunne ikke bruke armen på mange uker. Jeg hadde aldri tenkt over hvor mye én arm er avhengig av den andre når det gjelder balansen, eller hvor mye mindre jeg kunne løfte med én arm enn med to, eller at det var ting jeg ikke kunne gjøre i det hele tatt. Uførheten fornyet ikke bare min respekt for alle som takler fysiske begrensninger på en god måte, men den hjalp meg også å se hvor mye mer to armer tilsammen kan utføre. To er vanligvis bedre enn én, 1 noe vår himmelske Fader bekreftet da han erklærte at det er ikke godt for mennesket å være alene, 2 og gjorde en medhjelp for Adam én med særegne gaver som ville sørge for at han hadde balanse, hjelpe ham å bære jordelivets byrder og gjøre ham i stand til å utføre ting han ikke kunne gjøre alene. For i Herren er hverken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen. 3 Satan forstår hvilken kraft menn og kvinner som er forenet i rettferdighet, har. Han er fremdeles bitter over at han ble dømt til evig eksil etter at Mikael gikk imot ham med himmelens hærskarer av tapre menn og kvinner som sto samlet om Kristi sak. Peters fryktinngytende ord lyder: Djevelen går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. 4 Lucifer er fast bestemt på å oppsluke ekteskap og familier, for faller de bort, vil alle berørtes frelse være truet, også selve livsnerven i Herrens rike. Satan søker derfor å forvirre oss med hensyn til vår forvaltning og særegne natur som menn og kvinner. Han bombarderer oss med underlige budskap om kjønn, ekteskap, familie og alle mann/kvinne-forhold. Han vil ha oss til å tro at menn og kvinner er så like at våre unike gaver er unødvendige, eller så forskjellige at vi aldri kan gjøre oss håp om å forstå hverandre. Det er ikke sant noe av det. Vår Fader visste nøyaktig hva han gjorde da han skapte oss. Han gjorde oss like nok til å elske hverandre, men forskjellige nok til at vi måtte forene vår styrke og vårt forvaltningsansvar for å skape et hele. Hverken mannen eller kvinnen er fullkommen eller hel uten den andre. Derfor vil sannsynligvis ikke noe ekteskap eller noen familie, ingen ward eller staver kunne nå sine fulle muligheter før mann og hustru, mor og far og mann og kvinne arbeider sammen og er ett i hensikt, respekterer og stoler på hverandres styrke. Disse sannheter om menns og kvinners guddommelige forvaltning er stort sett ukjente i dagens verden. Du finner dem ikke i noen fjernsynskomedie, og dessverre heller ikke i enkelte hjem og ward. Men de er ikke fremmede for Herren, som har gitt oss et mønster i alle ting, så [vi] ikke må bli ført vill. 5 Herrens mønster for ektepar og for en stor del også for menn og kvinner som virker i hans rike, ble fastsatt av våre første foreldre. Adam og Eva arbeidet sammen, 6 sørget, 7 var lydige, fikk barn, 8 underviste sine etterkommere i evangeliet, 9 påkalte Herrens navn, hørte Herrens røst, 10 priste Guds navn 11 og viet seg selv til Gud. Skriften refererer hele tiden til J A N U A R

16 Adam og Eva med pronomenet de. Hverken Adam med sitt prestedømme eller Eva med sin morsrolle kunne frembringe fallet alene. Deres unike roller var innbyrdes forbundet. De rådførte seg med hverandre, bar byrder som ingen av dem kunne ha båret alene, og deretter møtte de ødemarken, med all dens usikkerhet, sammen. Dette er Herrens mønster for rettferdige menn og kvinner. Noen av oss møter omstendigheter i livet som langt fra er ideelle. Jeg forstår dette. Jeg er personlig i en slik situasjon. Og allikevel, mine kjære unge venner, i hvis hender Kirkens fremtid og dens familier ligger, må jeg fortelle dere at deres forståelse av dette guddommelige mønsteret vil påvirke deres ekteskap, deres familie, deres evne til å være med på å bygge opp riket og deres evige liv. Mine unge søstre, noen vil prøve å forvirre og overbevise dere om at fordi dere ikke er ordinert til prestedømmet, har dere blitt snytt. De tar helt feil, og de forstår ikke Jesu Kristi evangelium. Prestedømmets velsignelser er tilgjengelige for enhver rettferdig mann og kvinne. Vi kan alle motta Den hellige ånd, få personlig åpenbaring og motta vår begavelse i templet, hvorfra vi kommer rustet med kraft. 12 Prestedømmets kraft helbreder, beskytter og gjør alle de rettferdige immune mot mørkets makter. Viktigst av alt er det at prestedømmets fylde som inngår i de høyeste ordinansene i Herrens hus, bare kan mottas av mann og kvinne sammen. 13 President Harold B. Lee sa: En ren kvinne pluss prestedømmet er lik opphøyelse. Men en kvinne foruten prestedømmet, eller prestedømmet foruten en ren kvinne når ingen opphøyelse. 14 Søstre, vi er som kvinner ikke redusert ved prestedømmets myndighet, vi forøkes ved den. Jeg vet at dette er sant, for jeg har erfart det om og om igjen. Deres fremtidige ektemenn og de mennene dere virker sammen med, trenger den støtte bare dere kan gi. Dere har en indre åndelig styrke som president James E. Faust sa er likeverdig med og til og med [overgår] mennenes. 15 Fraskriv dere ikke deres åndelige ansvar. Deres tro vil være overbevisende. Uansett tid foran speilet vil dere ikke bli så tiltrekkende som hvis dere har Den hellige ånd med dere. Velsign deres familie og Kirken som bare en Guds kvinne kan med dyd, tro, rettskaffenhet og konstant medfølelse. Unge menn, det at dere blir ordinert til prestedømmet, er et stort privilegium og ansvar og ingen rett til å dominere. Vær urokkelig i deres verdighet til å utøve denne guddommelige myndigheten, som blir gitt for at dere skal yte tjeneste. En mann er aldri mer praktfull enn når han ledes av Ånden til å hedre det prestedømme han bærer. Hvis du vil gifte deg med en rettskaffen kvinne som kan høre Herrens røst, vil hun være til velsignelse alle dine dager. Tenk på Eva. Hun var den første som så at treets frukt var god, og etter at hun hadde spist av den, ga [hun] sin mann med seg, og han spiste. 16 Var det ikke for Eva, ville vår fremgang ha stanset opp. Eldste Dallin H. Oaks erklærte at hennes handling var en strålende nødvendighet [som åpnet] veien til evig liv. Adam viste sin klokskap ved å gjøre det samme. 17 Unge menn, dere vil presidere i hjemmet og i Kirken. Men vær ydmyke nok til å lytte til og lære av kvinnene i deres liv. De vil gi dere innsikt, balanse og unik visdom. Og når utfordringene kommer, vil dere se hvor ukuelig en kvinne er som har viet sitt liv til Gud Faderen og Jesus Kristus. Dette guddommelige mønsteret for menn og kvinner som styrker ekteskap og familie, befester også Kirken. For Kirken kan ikke fullt ut nå sitt skapelses mål hvis ikke både trofaste menn med prestedømme og rettferdige kvinner som finner glede i å arbeide under prestedømmets ledelse, arbeider sammen. Jeg har opplevd denne gleden gang på gang. Jeg husker et møte i Brasil, hvor jeg hadde en tolk som var usikker på om hun klarte å oversette min engelsk til portugisisk. Men det viste seg at hun og jeg kommuniserte lett. Etter møtet fant jeg ut hvorfor. Jeg fikk vite at ikke bare hadde den presiderende generalautoritet bokstavelig talt sittet ytterst på kanten av stolen sin bak oss under hele møtet og L I A H O N A 14

17 Fra talerstol-området bak De syttis quorumer ser vi at Konferansesenteret fylles til siste plass. hjulpet tolken når det var nødvendig, men han hadde også bedt en annen prestedømsleder be for oss begge under hele møtet. Denne generalautoriteten sørget for et sikkerhetsnett så jeg kunne utføre det oppdraget han hadde gitt meg. En slik støttesirkel har ingen ende, fordi det fins ingen ende på de rettferdige menns og kvinners gode gjerninger som respekterer hverandre og som støter frem med sigden og høster, side ved side, i Herrens vingård. Hvis vi skal bygge opp Guds rike, må vi som Guds menn og kvinner bygge opp hverandre. Det fins ingen utfordring det være seg aktivisering, å beholde medlemmene, med familier, eller hva som helst som ikke lar seg løse når vi bare snakker sammen i rådsmøter og hjelper hverandre med å trekke lasset. Mine kjære unge venner, lær Herrens mønster for menn og kvinner nå. Grunn på Skriftenes beretninger om Adam og Eva, og se hva Herren vil lære deg som vil styrke ditt ekteskap, din familie og din tjeneste i Kirken. Nylige ødeleggelser i USA synes å indikere at vi har vanskelige tider foran oss. Men disse tidene vil være fylt av tillit og mot hvis menn og kvinner av deres generasjon forenes i rettferdighet som aldri før. Det fins ikke grenser for hva dere kan utrette hvis dere vil arbeide sammen, side om side, under prestedømmets veiledning. Vår Faders mønstre hjelper oss til å unngå å bli bedratt. Gå til Herren og ikke til verden for å finne tanker og oppfatninger om menn og kvinner. For, mine unge venner, dere er de mødre, fedre og ledere som ble holdt tilbake for denne spesielle tiden, fordi deres Fader kjenner dere, og han vet at dere har det som skal til for å møte verden og fryktløst bygge opp riket. Gjør det sammen, for det er ikke godt for mann eller kvinne å være alene. Oppbygg hverandre, og sammen vil dere kunne lette jordelivets skjønne byrder og bli forøket i herlighet evindelig og alltid. 18 Herren må ha rettferdige menn og kvinner til å bygge opp hans rike. Jeg vet at det er slik. Gud er vår Fader. Hans enbårne Sønn er Kristus. Dette er deres gjerning og herlighet. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Se Pred. 4:9. 2. Moses 3:18, se også Abraham 5: Kor. 11: Peter 5:8. 5. L&p 52: Moses 5:1. 7. Moses 5: Se. 2. Nephi 2: Se Moses 5: Moses 5: Se Moses 5: L&p 109: Se L&p 131:1 4, L&p 132: The Teachings of Harold B. Lee (1996), s Se Hva det vil si å være en Guds datter, Liahona, jan. 2000, s Moses 4: Den store plan for lykke, Lys over Norge, jan. 1994, s Se Abraham 3:26. J A N U A R

18 Bønn Eldste Henry B. Eyring i De tolv apostlers quorum Med tro vil vi være i stand til å be om det vi ønsker og sette pris på hva vi enn får. Bare med en slik tro vil vi be med slik flid som Gud krever. Verden ser ut til å være i opprør. Det er kriger og rykter om kriger. Økonomien på store kontinenter vakler. Avlinger svikter på grunn av mangel på regn mange steder over hele jorden. Og folk i faresoner har overøst himmelen med bønner. Både offentlig og privat trygler de Gud om hjelp, trøst og veiledning. Dere har trolig lagt merke til det samme som jeg har i det siste, at bønnene ikke bare har blitt flere, men også mer inderlige. Jeg sitter ofte på forhøyningen under et møte, i nærheten av den som har blitt bedt om å holde bønn. Jeg har i det siste lyttet med undring. Ordene som uttales, er tydelig inspirert av Gud, både velklingende og kloke. Og tonen er som hos et kjærlig barn som søker hjelp, ikke slik vi ville søke hjelp fra jordiske foreldre, men fra en allmektig himmelsk Fader som kjenner våre behov før vi spør. Å vende seg til inderlig bønn når verden synes å ha gått av hengslene er noe folk har gjort så lenge de har eksistert på jorden. I tider med tragedier og farer vender menneskene seg til Gud i bønn. Selv oldtidens kong David ville forstå hva som hender. Dere husker hans ord i Salmenes bok: Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre. 1 Den store oppgangen når det gjelder inderlig bønn, og den generelle godtakelse av dette har vært bemerkelsesverdig for meg og andre. Mer enn en gang de siste dagene har en eller annen sagt til meg med stor kraft og med bekymret stemme: Jeg håper forandringen varer. Denne bekymringen er berettiget. Egen erfaring og Guds opptegnelser over hans handlemåte med sine barn lærer oss det. Avhengigheten av Gud kan svinne fort når bønner blir besvart. Og når vanskelighetene avtar, gjør bønnene det samme. Mormons bok gjentar den triste historien, om og om igjen. Vi leser i Helamans bok: O, hvordan kunne I glemme eders Gud den samme dag som han har befridd eder? 2 Og senere i samme bok, etter at Gud hadde besvart bønner med imøtekommende mildhet, beskrives det skrekkelige mønsteret igjen: Således kan vi se hvor falske og ustadige menneskenes barns hjerter er. Ja, vi kan se at Herren i sin store og ubegrensede godhet velsigner og begunstiger dem som stoler på ham. Ja, vi kan se at på samme tid som han velsigner sitt folk ved å mangfoldiggjøre deres markers grøde, deres flokker og deres hjorder, og deres gull, sølv og kostbarheter av alle slags, bevarer deres liv og frir dem ut av deres fienders hender, og bløtgjør deres fienders hjerter, så de ikke erklærer krig mot dem, ja kort sagt, han gjør alt for sitt folks velferd og lykke, ja, så kommer tiden da de forherder sine hjerter og glemmer Herren sin Gud og tramper den Hellige under sine føtter, og dette på grunn av deres medgang og umåtelig store fremgang. Således ser vi at hvis Herren ikke tukter sitt folk med mange lidelser, ja, hvis han ikke hjemsøker dem med død og med redsel, med hunger og all slags pest, vil de ikke huske ham. 3 Og så, av de neste ordene i det samme skriftstedet lærer vi hvorfor vi så lett glemmer kilden til våre velsignelser og slutter å føle behov for å be i tro: O, hvor dårlige er ikke menneskenes barn, unyttige, djevelske og snare til å synde, men sene til å gjøre godt, ja, hvor snare til å lytte til den ondes ord, og til å knytte sine hjerter til verdens verdiløse ting! Ja, hvor snare til å heve seg opp i stolthet, ja, hvor snare til å rose seg og til å gjøre alt det som er synd, og hvor sene er de ikke til å huske Herren sin Gud og til å lytte til hans råd, ja, hvor sene til å gå på visdoms stier! Se, de ønsker ikke at Gud som har skapt dem, skal styre og herske over dem. Trass i hans store godhet og barmhjertighet mot dem ringeakter de hans råd, og de vil ikke at han skal være deres veileder. 4 L I A H O N A 16

19 I disse tre korte versene ser vi tre grunner til det bedrøvelige bortfallet av ydmyk bønn. For det første, mens Gud trygler oss om å be, forringer vår sjels fiende dette og gjør så narr av det. Advarselen i 2. Nephi er riktig: Mine elskede brødre, jeg merker at I ennå grunner i eders hjerter, og det bedrøver meg at jeg må tale angående disse ting. For hvis I ville lytte til Ånden som lærer menneskene å be, vil I forstå at I må be, for den onde ånd lærer ikke menneskene å be, men lærer dem at de ikke må be. 5 For det annet, Gud blir glemt på grunn av forfengelighet. Litt fremgang og fred, eller selv en svak bedring i situasjonen, kan få oss til å føle at vi kan klare oss selv. Vi kan fort føle at vi har kontroll over livet, at forandringen til det bedre er noe vi selv har frembragt, ikke en Gud som kommuniserer med oss gjennom Åndens stille, lave røst. Stolthet skaper en støy i oss som gjør Åndens stille røst vanskelig å høre. Og snart, i vår forfengelighet, lytter vi ikke engang etter den. Vi kan fort komme til å tro at vi ikke trenger den. Den tredje grunnen er dypt rotfestet i oss. Vi er åndebarn av en kjærlig himmelsk Fader som satte oss på jorden for å se om vi ville velge fritt velge å holde hans bud og komme til hans elskede Sønn. De tvinger oss ikke. De kan ikke, for det ville gripe forstyrrende inn i planen for lykke. Derfor har vi et Gud-gitt ønske i oss om å være ansvarlige for våre egne valg. Dette ønsket om å treffe våre egne valg er en del av det som trekker oss oppover mot evig liv. Men det kan, hvis vi ser livet bare gjennom våre jordiske øyne, gjøre det vanskelig eller til og med umulig å sette vår lit til Gud når vi føler et så sterkt ønske om å være uavhengig. Denne sanne læren kan lyde streng: Det naturlige mennesket er en fiende av Gud, og har vært det siden Adams fall, og vil evig og alltid være Konferansebesøkende passerer Salt Lake tempel på vei til Konferansesenteret. det, med mindre det underkaster seg den Hellige Ånds veiledning og avlegger det naturlige mennesket og blir en hellig ved den Herre Kristi forsoning og blir som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt det Herren finner gavnlig å pålegge det, likesom et barn bøyer seg for sin fars vilje. 6 De som bøyer seg som et barn, gjør det fordi de vet at Faderen kun ønsker sine barns lykke og at bare han kjenner veien. Dette er det vitnesbyrdet vi må ha for å fortsette å be som et lydig barn, i gode tider så vel som i urolige tider. Med en slik tro vil vi være i stand til å be om det vi ønsker og sette pris på hva vi enn får. Bare med en slik tro vil vi be med slik flid som Gud krever. Når Gud har befalt oss å be, har han brukt ord som be uavlatelig og be alltid og mektig bønn. Disse befalingene krever ikke at vi bruker mange ord. Frelseren har faktisk sagt oss at vi ikke trenger mange ord når vi ber. Den flid Gud krever med hensyn til bønn, omfatter ikke blomstrende språk eller lange timer i ensomhet. Dette forkynnes tydelig i Alma i Mormons bok: Ja, og når I ikke roper til Herren, så la eders hjerte være fylt og oppløftet i bønn til ham bestandig om eders velferd, og også for deres velferd som er omkring eder. 7 Våre hjerter kan bare oppløftes til Gud når de er fylt av kjærlighet til ham og tillit til hans godhet. Mens Joseph Smith ennå var gutt, ga han oss et eksempel på hvordan vi kan lære å be av et hjerte fylt av kjærlighet til J A N U A R

20 Gud og så be uavlatelig gjennom et liv fylt med prøvelser og velsignelser. Joseph gikk til lunden for å be i tro om at en kjærlig Gud ville besvare hans bønn og befri ham for hans forvirring. Han fikk denne forsikringen da han leste Guds ord og mottok et vitnesbyrd om at det var sant. Han sa at han leste i Jakobs brev: da må han be til Gud, for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse så skal han få den. 8 Hans tro på at han kunne spørre Gud i bønn, kom etter at han hadde grunnet på et skriftsted som forsikret ham om Guds kjærlige natur. Han ba slik vi må, med tro på en kjærlig Gud. Han ba i den hensikt ikke bare å lytte, men adlyde. Han ba ikke bare for å få vite sannheten. Han var fast bestemt på å gjøre hva Gud enn ville meddele ham. Hans skriftlige beretning gjør det klart at han ba med oppriktig hensikt, fast bestemt på å rette seg etter det svar han enn måtte motta. Han skrev: Aldri har et skriftsted gått så rett til hjertet på noe menneske som tilfellet var med meg. Det var som om det med stor kraft trengte inn i mitt ganske hjerte. Igjen og igjen overveiet jeg det. For det visste jeg: at om det var noen som trengte visdom fra Gud, så var det meg. Hva jeg skulle gjøre, visste jeg ikke, om jeg ikke fikk mer visdom enn jeg da hadde, ville jeg aldri noensinne få vite det, for de forskjellige samfunns religionslærere tolket ett og samme skriftsted så forskjellig at de tilintetgjorde min tro på at man kunne løse problemet ved å henvende seg til Bibelen. 9 Faderen og hans elskede Sønn viste seg for ham som svar på hans bønn. Og han ble fortalt hva han skulle gjøre, slik han hadde ønsket. Han var lydig som et barn. Han ble fortalt at han ikke skulle slutte seg til noen av kirkene. Han gjorde som han ble fortalt. Og på grunn av hans trofasthet ble hans bønner i dagene og månedene og årene fremover besvart med en flom av lys og sannhet. Fylden av Jesu Kristi evangelium og nøklene til Guds rike ble gjengitt til jorden. Hans ydmyke avhengighet av Gud førte til evangeliets gjengivelse, med myndighet og hellige ordinanser. På grunn av denne gjengivelsen har vi anledning til å velge den mest dyrebare uavhengighet, å bli fri for syndens trelldom gjennom Jesu Kristi forsonings rensende kraft. Joseph Smiths misjon var unik, men hans ydmyke bønn kan være et nyttig eksempel for oss. Han begynte, slik vi må, med tro på en kjærlig Gud som kan og ønsker å kommunisere med oss og hjelpe oss. Hans tro var rotfestet i innskytelser som kom til ham mens han grunnet over Guds tjeneres ord i Skriftene. Vi kan og må ofte og omhyggelig studere Guds ord. Hvis vårt studium av Skriftens ord blir flyktig, vil våre bønner også bli flyktige. Vi slutter kanskje ikke å be, men våre bønner vil bli mer gjentagelser, mer mekaniske, og mangle virkelig hensikt. Vårt hjerte kan ikke oppløftes til en Gud vi ikke kjenner, og Skriftene og levende profeters ord hjelper oss å kjenne ham. Når vi kjenner ham bedre, får vi større kjærlighet til ham. Vi må også tjene ham for å elske ham. Joseph Smith gjorde det og ga til slutt sitt liv i hans tjeneste. Joseph ba i den hensikt å være lydig. Slik lydighet innebærer alltid tjeneste for andre. Ved tjeneste i Guds verk vil vi føle noe av det han føler, og vi kommer til å kjenne ham. For hvordan kjenner en mann den herre som han ikke har tjent og som er en fremmed for ham og er langt borte fra hans hjertes tanker? 10 Når vår kjærlighet til ham øker, vil også vårt ønske om å henvende oss til Faderen i bønn gjøre det. Ordene og musikken under denne konferansen vil lede dere til å gjøre det som styrker dere mot faren ved å bevege seg bort fra inderlig bønn. Av det dere hører vil dere bli L I A H O N A 18