JOTUN leverer maling til Eiffeltårnet. Nr 2/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JOTUN leverer maling til Eiffeltårnet. www.flt.no. Nr 2/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk"

Transkript

1 JOTUN leverer maling til Eiffeltårnet Nr 2/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk 1

2 Innhold LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Leder side 3 Kjør debatt Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jarle Molde Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Jotun: Påvirkes av finanskrisen side 4 Jotun: Maling til Eiffeltårnet side 6 Hedalm Anebyhus: Sporer optimisme side 8 Pensjonsalder: Velg selv side 10 Pensjonsalder: Diskriminering er ulovlig side 13 Samtidshistorie om Nordsjøen side 14 Tilbake i Kurdistan side 18 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Mellomoppgjøret 2009 side 26 Fra vitenskapens verden side 32 Finn din pensjon side 34 LO samles til kongress hvert fjerde år. Den kommende er den 32. i rekken og avvikles i dagene mai i Folkets Hus. Kongressen består av 260 representanter med stemmerett valgt av forbundene, og 40 delegater valgt av fylkene. I tillegg kommer de 16 faste medlemmene av sekretariatet med vararepresentanter, LOs administrasjon, distriktssekretærer, ungdomssekretærer og et foreløpig ukjent antall innenlandske gjester og representanter for faglige organisasjoner i utlandet. Like viktig som selve Kongressen er debatten i forkant. Antallet innsendte forslag er nesten fordoblet sammenliknet med kongressen for fire år siden. Tradisjonen tro er det sendt inn flest forslag til handlingsprogrammet, faktisk over tusen stykker. Interessen for handlingsprogrammet har jevnt over økt siden det første ble vedtatt under kongressen i Antallet innsendte forslag er nesten fordoblet sammenliknet med kongressen for fire år siden. Alle medlemmer kan komme med sine synspunkter på Mange har allerede sagt sin mening og her er noen standpunkter som har kommet inn til nå: Likestill turnus og skiftarbeid Forsvar en sterk arbeidsmiljølov Arbeidsledighetstrygdsatsene må heves. Styrk de fagorganisertes rett til opplæring Forsvar kollektive tariffavtaler Et sterkt statlig nasjonalt eierskap må videreutvikles Ikke uventet er sosial dumping viet stor oppmerksomhet. Dette temaet har vært en gjenganger i den fagligpolitiske debatten det siste året og en del av grunnlaget for kravene om allmenngjøring av tariffavtalene. Energispørsmål, enten det gjelder ny utbygging av vannkraft, utvikling av ny gassindustri eller sikring av kraft til industrien går igjen i flere forslag. Spørsmålet om olje- og gassleting utenfor Lofoten vil også bli tatt opp. FLT skal ha sitt landsmøte til høsten. Forbundsstyret har besluttet å legge til rette for en bred medlemsdebatt om FLTs handlingsprogram for perioden Debatten startet mandag 2. mars og avsluttes 30. april. Det er viktig at flest mulig medlemmer/avdelinger/bedriftsgrupper deltar i denne debatten. Dette for å få innspill som gjør at handlingsprogrammet blir enda bedre og mer forankret i organisasjonen. Utkast til handlingsprogram finner du Fagbevegelsen er ofte blitt beskyldt for å være topptung og byråkratisk, at medlemmene ikke har noen innflytelse. Den debatten som pågår foran LO-kongressen og FLTs landsmøte viser at så ikke er tilfelle. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie 3

3 PÅVIRKES AV VERDENSØKONOMIEN Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Jotun har gått svært bra de siste årene. Det er bare å lese nøkkeltallene for konsernet. Men også i Sandefjord slår nå uroen i verdensøkonomien inn. Det verste ligger foran oss, uttaler kommunikasjonsdirektør Vidar Ullenrød til Ledelse og Teknikk. FLTs hovedperson på Jotun, Knut Emil Olsen, har jobbet der i 38 år. Dag Oddvar Andersen er nestleder i FLTs Sandefjord-avdeling, Kommunikasjonsdirektør Vidar Ullenrød Jotun fabrikker er Sandefjords stolthet, og er to ganger kåret til Årets Vestfold-bedrift. Konsernet har over 7000 ansatte, men bare 1000 av dem jobber her i landet. Jotun er Sandefjord og Vestfolds stolthet. Bedriften er størst og viktigst i fylket og byen. Det har alltid vært en tiltrekkende arbeidsplass. FLTs hovedperson på bedriften, Knut Emil Olsen, har jobbet der i 38 år. Bedriften er to ganger blitt kåret til Årets Vestfoldbedrift, i 1990 og Det er klart vi betyr mye for byen og fylket, uttaler Ullenrød. Vi er den absolutt største arbeidsgiveren sett bort fra kommunen da. Og har et verdenskjent navn, varemerket Jotun scorer høyt? Ja, vi har et kjent navn. Og det er jo litt spesielt å lande i Asia, for eksempel i Bangkok, og det første som møter deg når du kommer ut av flyplassen er en reklame for Jotun, uttaler Ullenrød. Ullenrød har utvilsom et poeng. For hvor mange verdenskjente norske firmaer fins det egentlig? Etter en kort diskusjon blir vi enige om at Jordan kommer på en sånn liste. Og kanskje Hydro og Statoil, men ellers? Det er ikke så mye å skryte av. Sverige, som vi nå har passert som økonomisk makt, har for eksempel langt flere. Ingen oppsigelser Det er alltid hyggelig å ta seg en tur til Jotun. Knut Emil og nestlederen i FLTs Sandefjord-avdeling, Dag Oddvar Andersen, tar i mot Ledelse og Teknikk. Straks vi har kommet innefor porten og satt oss ned dukker kommunikasjonsdirektør Ullenrød opp med kaffe og noen gode historier om seg selv. Jeg har jo vært ute en vinternatt før. Jeg hadde en tilsvarende jobb i 1987 på Børsen i Oslo. Det var ikke alltid like moro med det børskrakket som skjedde. Jeg opplevde investorer med kniv inn på børsen. Dessuten fikk drapstrusler rettet mot meg. Som kjent: Det har alltid vært en velkjent sport å skyte på budbringeren. Seinere jobbet jeg i Storebrand under Jan Erik Langangen. Han kom som kjent voldsomt i medias søkelys i 1991 og 1992 da han forsøkte å raide svenske Skandia. Den 26. juli måtte Langangen gå av, og 25. august 1992 ble Storebrand satt under offentlig administrasjon. Det var heller ingen enkel periode. Tilbake til Jotun og dagens situasjon. Hvordan vil den økonomiske krisa slå inn i Sandefjord? Ikke godt å si, men foreløpig står konsernet fjellstøtt. Men vi har allerede tatt noen forholdsregler, forteller Ullenrød. Det er innført ansettelsesstopp. Det ligger ingen vekst i kostnadsbudsjettet. Det vil bli mindre investeringer i tida framover for eksempel i nybygg. Vi forsøker å tenke langsiktig og forsiktig. Tror du på oppsigelser? Ingen kan gi noen garantier, heller ikke jeg, men det fins ingen slike planer, nei, nei, ikke i det hele tatt. Ulike markeder Men Jotun har allerede merket nedgangen. Ifølge Ullenrød kom den først i pulverdivisjonen. Jotun er storprodusent av pulverlakk som først og fremst blir brukt til å gi industriprodukter farge for eksempel en gressklipper. Her slo det inn med en gang. Blir det produsert færre gressklippere, blir det også færre gressklippere å male, som Ullenrød sier det. Andre steder har ikke finansuroen slått inn ennå. Sør-Korea er store på bygging av skip, forklarer kommunikasjonssjefen. Det er snakk om langsiktige avtaler og de skipene som er påbegynt vil stort sett bli bygd. De vil også bli malt og vi vil merke en nedgang først om en tid. På ett område frykter ikke Knut Emil at krisa vil gi store ringvirkninger, dekorative malinger, det som du og jeg bruker når vi pusser opp inne eller maler huset ute. Jeg husker fra tidligere nedgangstider, det var knapt nedgang på det markedet, selv ikke når arbeidsløsheten slo inn. I sånne tider er det mange som går i gang og maler. De har plutselig tid til vedlikehold. Dessuten skal jo mange offentlige bygg, barnehager og skoler, pusses opp. Det vil kunne bli et vekstområde. Utlandet 80 prosent av Jotuns omsetning skjer utenfor Norge. Hele konsernet har ansatte. Bare 1000 av dem er ansatt i Norge. Og Jotun satser fortsatt ute. I 2008 ble det åpnet en ny fabrikk i India. Før påsken i år åpner en ny fabrikk i Sør-Korea og i løpet av året vil det bli bygd nytt både i Libya og USA. Husk, sier Ullenrød, Jotun er i dag like stort i Kina som i Norge, det er om lag 1000 ansatte begge steder. Og markedet i Kina er betraktelig større enn i Norge? Ja, selvsagt er markedet mye større, det er bare å se på folketallet. Men det mange ikke tenker på er at konkurransen også er en helt annen. I Kina har vi konkurranse fra andre bedrifter. Det verste ligger foran oss, gjentar Ullenrød. Vi får ikke samme vekst i 2009 som vi hadde i de to foregående årene. Tran, ikke sjampanje. Uansett: Det er på langt nær helsvart. For Jotun går det i mange nyanser og farger. 5

4 MALER EIFFELTÅRNET MILJØVENNLIG MALING Tekst: ASTOR LARSEN Jotun har igjen vunnet kontrakten på å levere maling til Eiffeltårnet. De ansatte er stolte som haner. Vi er best, uttaler Knut Emil Olsen, tillitsvalgt for FLT i Sandefjord. Kommunikasjonsdirektør Vidar Ullenrød er enig. Odd Gleditsch startet en fargehandel og skipsrekvisitaforretning i 1920, og ble raskt leverandør for den lokale hvalfangstflåten. Jotun Kemiske Fabrik ble etablert i 1926 med Odd Gleditsch som første disponent. Det skulle god maling til for å tilfredsstille hvalfangsflåten her i Sandefjord, påpeker Ullenrød. Det var snakk om båter som var utsatt for store påkjenninger i sydishavet. Helt siden den gangen har Jotun vært kjent for kvalitet. Så nå går det strålende for Jotun også økonomisk? Eiffeltårnet ble bygget til verdensutstillingen i Paris i 1889, og var ment som et provisorisk byggverk. Det er 300 meter høyt, i tillegg kommer fjernsynsantennen på toppen som er 21 meter. Eiffelltårnet har siden blitt stående som et av de mest berømte severdighetene i Frankrikes hovedstad. Det godt synlige landemerket i Paris blir vært år besøkt av mer enn 5.5 millioner mennesker. Eiffeltårnet blir malt hvert sjuende år. Også forrige gang ble Jotun valgt som leverandør. At et selskap med hovedkontor i Sandefjord skal bidra til å kle et fransk nasjonalsymbol og en fjær i hatten. Dette er vi stolte av, sier Ullenrød. God PR Kontrakten med Eiffeltårnet betyr mye PR, påpeker Ullenrød. Seinest i dag fikk jeg oppringning fra en engelsk journalist om dette. Det er Jotuns fabrikk utenfor Hull som skal produsere malingen. Så Norge er altså ikke inne i bildet? Knut Emil griper resolutt inn på dette spørsmålet: Laboratoriet vårt her i Sandefjord har vært sterkt inne i bildet. Vi har et av største laboratoriene i Norge, påpeker han. Ullenrød legger til: Dette er ikke noe mange-millioners-prosjekt. Direkte økonomisk betyr det ikke så mye. Men vi kan knapt få bedre referanse enn Eiffeltårnet, er Ullenrøds kommentar. Jotun har også levert maling til andre signalbygg, blant annet verdens høyeste bygning, Burj Dubai. Malingen av Eiffeltårnet skal skje fra april til oktober Arbeidet vil bli stanset i sommerferieperioden på grunn av alle turistene som besøker tårnet. Det går med rundt liter maling. Den er et spesialprodukt for stålkonstruksjoner og er rusthindrende. Det er snakk om en helt spesiell fargenyanse utviklet for Eiffeltårnet. Malingen blir også levert i forskjellige nyanser. Dette er nødvendig for at tårnet skal se helt likt ut fra topp til bunn. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN og TOR BERGLIE I februar lanserte Jotun en ny og miljøvennlig maling. Det skjedde i tett samarbeid med Norges Astmaog Allergiforbund. Dette er en stor dag for alle som er opptatt av godt innemiljø, fastslo Geir Enderegard, generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund NAAF) i forbindelse med lanseringen av malingen som har fått navnet Sense. Den ble lansert i en barnehage i Oslo. Jotun og NAAF har brukt over tre år på å utvikle Sense. Den lanseres i hele Norden. Vår merkeordning skal være forbeholdt de produktene som virkelig fortjener det, uttalte Torhild Fahle, produktansvarlig i NAAF. Vi skal ha meget strenge helsekriterier. Hun påpeker også at de produktene som er bra for en med våre plager er jo bra for alle. av den nye satsingen. Du må nesten teste malingen selv for å tro at det er sant, påpeker han. Han forteller at det er kjørt en rekke tester av den nye malingen og at det ikke fins tvil: Sense gir minimal helserisiko. NAAF har hatt svært mange produkter til vurdering i årenes løp. De fleste produktene blir avist som uegnet for allergikere, mens noen få av produktene blir vurdert som egnet og kan anbefales. Kun et 20 talls firmaer med til sammen noen og åtti produkter har klart å få NAAFs anbefaling. Dette dreier seg om kvalitet, her har det vært testing, testing og mer testing. Kommunikasjonsdirektør Vidar Ullenrød i Jotun er stolt 7

5 Byggebransjen sliter. Det er krisetider og langt færre ønsker å bygge bolig. Men hos Hedalm Anebyhus på Ilseng utenfor Hamar har de ikke mistet motet av den grunn. De merker allerede positive signaler i markedet, hevder de. Det er tross alt lys i enden av tunnelen. Det er dørgende stille i produksjonslokalene til Hedalm Anebyhus på Ilseng utenfor Hamar. Bare på lageret er et par karer i sving. Knut Kristiansen og Arne Tønnesen har vært i Hedalm Anebyhus siden 1972 og regner med flere gode år i bedriften, til tross de dystre skyene på himmelen. Ser lys i enden av tunnelen Stemningen er ikke dyster hos Hedalm Anebyhus. Selv om 35 nylig ble permittert av en arbeidsstokk på 90. Og til tross for at det er helt stille i produksjonslokalene deres. -Vi sporer optimisme. Det går bedre nå enn for noen måneder siden. I september og oktober i fjor gikk det bare én vei. Og det var nedover. Hvor er bunnen? Det lurte vi på. Nå føler vi imidlertid at bunnen er nådd, sier salgssekretær Arne Tønnesen, som er klubbleder for FLT-erne ved Hedalm Anebyhus. Optimist, tross alt Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Han har vært i bedriften helt siden 1972 og vært med både på opp og nedturer. Det er ikke noe nytt det han opplever i disse dager. I opplevde de akkurat det samme, med mange permitterte. I dag er han den eneste som er femti prosent permittert. Mens FLT-kollega Knut Kristiansen, som har like lang fartstid, ennå ikke har fått noen innkallelse. De andre FLT-erne, Kjell Enger og Johan Midtlund; er imidlertid permittert. -Jeg gikk ut i halv permisjon fra 15. desember, det betyr at jeg nå jobber litt til og fra. Mest sannsynlig er jeg permittert til primo mars. De fleste som er heltidspermittert, holder vanligvis til i produksjonen og på lageret. I fabrikken, hvor det vanligvis er personer i aktivitet, er det helt stillstand, men på lageret er det fortsatt aktivitet. Vi har forståelse for situasjonen. Stemningen hos oss er ikke laber. Selgerne ute er positive. Dette kan vi tåle, i alle fall til slutten av mars. Men da må det begynne å skje ting. Skjer det ikke noe da, kan det bli oppsigelser. -Du sier at du er optimist, tross de mørke skyene på himmelen. Hva skyldes optimismen? -Vi hører at det kommer folk på visninger. Tiltaksplasser har slått til. Folk sikres jobbene sine og det betyr at de har økonomi til å kjøpe bolig. -Det er spennende tider, sier kollega Knut Kristiansen. Vi prøver å være optimister. Ingen av oss vet hvor lenge vi har jobb. Deprimerte? Nei, men vi er spente. Vi forsøker å være forsiktige optimister. Det kommer motstridende meldinger hele tiden. Stimuleringspakka som regjeringen nå kommer med, kan for eksempel bety bygging av flere omsorgsboliger. Og da er vi med og kjemper i markedet. Nylig vant vi anbud på 12 kommunale boenheter i Ålesund. Vi overlevde i , så da får vi vel tro at vi overlever denne gangen også. Blant de permitterte er det flere som har fått tilbud om fast jobb i kommunen, men de vil heller være her. Bruktboligmarkedet i gang Administrerende direktør Thormod Bjerke tror ikke at han blir nødt til å permittere flere ansatte. For også han peker på lyspunktene de tross alt ser. Bruktboligmarkedet har kommet i gang igjen, og det er et godt signal til Hedalm, understreker han. -Det må skje et salg av brukte boliger, før folk kjøper nye boliger. Utfordringen er at bankene ikke mellomfinansierer blir et svakere år for oss, det er det ingen tvil om. Vi håper å selge rundt 300 boenheter i år, mens boliger er det normale. Men i år har vi fått en dårlig start, ettersom vi ikke har noen produksjon nå. Planen vår er full oppstart fra 2. mars. Klarer vi det, er vi godt fornøyd. Bjerke innrømmer at de skjønte at de var med på ei boble, alle i byggenæringen så at det var et unormalt høyt volum nye boliger årlig er det normale for hele landet, men nå begynte man å nærme seg Da så man signalene. Bjerke peker på fire viktige kriterier som bør komme på plass, skal byggenæringen nå kunne ta seg opp igjen: Styringsrenta må ned, bankene må få tilført kapital, pengene som kommunene nå får må også gjelde nybygg og ikke bare gå til oppgradering. Og NAV må få penger til å drive bedriftsintern opplæring, slik at de som er permittert kan holdes i aktivitet. Tar grep -I tillegg til å permittere folk, hvilke grep tar dere for å tilpasse dere situasjonen? -Fokus må være på alt vi kan forbedre. Vi må være konkurransedyktige på pris, kvalitet og på tilgjengelighet til kundene, slik at vi kan øke markedsandelen vår. Nå blir konkurransen knallhard, da må vi bli så bra vi bare kan. I dag har vi 3, 5 prosent av markedet, men vi burde klare å heve oss opp mot 5 prosent. Det som særpreger Hedalm er at vi er en industriell boligbygger, det vil si at vi lager ferdige elementer i fabrikken og det betyr igjen kort byggetid. Mye blir gjort inne i kontrollerte former, og vi tilpasser etter kundens ønsker. Hedalm har vært i markedet i 40 år og sitter på mye kompetanse og erfaring. Det er fire allmenninger som eier Hedalm Anebyhus, eiere som Bjerke karakteriserer som solide, langsiktige og forutsigbare. Men det betyr ikke at de dermed bare kan lene seg tilbake. -Nei, vi må være på tå hev hele tida. Krisa vi ser i dag spisser situasjonen og det preger oss. Vi ser som nevnt positive trekk nå, men det betyr ikke at vi kan friskmelde oss. Selv er jeg optimist med tanke på framtida, Hedalm står godt rustet til å komme gjennom problemene. Andre boligbyggere som har ferdigbygde prosjekter, har derimot en utfordring ved at de har bundet opp mye kapital med høy gjeldsandel. Dramatisk nedgang Tall fra Boligprodusentene viser at det i 2008 ble igangsatt kun boliger. Det er en nedgang på vel 40 prosent, sammenlignet med Dette er like lave tall som i kriseåret 1992 når det justeres for befolkningsutviklingen, sier adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene, som står bak prognosen i samarbeid med Prognosesenteret. Boligbyggingen opplevde en dramatisk nedgang i fjerde kvartal i fjor. Igangsettingstallene falt med 56 prosent sammenlignet med samme kvartal året før, mens salget stupte med hele 65,5 prosent. Forlenger man trenden Fakta Hedalm Anebyhus AS fører sine historiske linjer tilbake til Fra å være svenskeid i starten har bedriften hatt norske eiere siden Hedalm Anebyhus AS, som er eid av fire allmenninger rundt Hamar, bygger boliger som er spesielt utviklet for norske forhold med forankring i norske byggetradisjoner, både eneboliger, fritidsboliger og flerfamilieboliger. Boligprodusenten har et eget leveransesystem for fabrikkfremstilling av boliger, basert på elementproduksjon fra egen fabrikk på Ilseng utenfor Hamar, samt et omfattende nett av region-og salgskontorer, datterselskap og samarbeidspartnere rundt om i Norge. i fjerde kvartal for inneværende år, vil boligbyggingen i 2008 falle til boligenheter.- Det betyr at skjer det ikke noe innen boligmarkedet i inneværende år, vil vi få en boligbygging på et så lavt nivå som vi ikke har sett maken til i moderne tid, sier Jæger. I uke tre i år ble flest boliger (38 prosent) stoppet fordi kunden ikke oppnår byggelån i privat bank, mens omlag en tredjedel ble stoppet på grunn av manglende mellomfinansiering. - Finansiering fremstår fortsatt som et betydelig problem for bransjen kunder og må løses før markedet kan fungere normalt igjen. Det betyr at de private bankene er jokeren for om markedet skal snu. Derfor oppfordrer vi myndighetene til å komme med en bankpakke som er innrettet slik at det private bankvesenet igjen kan øke utlånene til boliger, kommenterer Per Jæger. (Kilde: Byggeindustrien) 8 Foto: Tor Berglie 9

6 Når går de gamle hjem? Krisa lokker fram aldersdiskriminerende holdninger når bedriftene skal nedbemanne, men våkne tillitsvalgte holder fast ved Yngves parole. Velg sjæl! Du har rett, men ikke plikt, til å gå av ved 62, slår Yngve Hågensen fast Arbeidsmiljøloven forbyr aldersdiskriminering. Likevel lokkes eldre arbeidstakere ut porten med AFP og gavepensjon, og med trusler om oppsigelse hvis de ikke aksepterer. Folk skal ha valget selv. Er tillitsvalgte med på sånt må noen hviske dem et ord i øret, sier Hågensen. HISTORIKK OG POLITIKK Mange har øresus ennå etter at LO-lederen hvisket motparten og andre uenige et ord i øret. 70-åringen, som ikke vil pipe fra hornet på veggen, er ikke kjent for å brenne inne med det han mener. Fagbevegelsen brukte noen år på å få til anstendige vilkår for godt voksne arbeidstakere, sier han. Og minner om at både AFP og seniorpolitikk har en historie. Folketrygden fra 1967 skulle sikre alle en anstendig avgang fra arbeidslivet ved oppnådd pensjonsalder (67). LO har i mange år hatt senking av pensjonsalderen til 65 år som en prioritert sak. Realitetene i arbeidslivet er at mange ikke orker å stå så lenge, men samtidig føler det nedverdigende å gå av med trygd etter et langt arbeidsliv når de ikke orker mer. I 1969 etablerte vi «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen» i samarbeid med arbeidsgiverne. Det var et populært tilbud til godt voksne arbeidstakere som ville forberede seg på pensjonsalderen. På 1980-tallet forsvant arbeidsplasser i industrien. Utfordringen ble alle førpensjonerte som gjerne ville bli værende i arbeid, forteller Hågensen. FRA FOR MANGE TIL FOR FÅ Mange ble først arbeidsledige, så uførepensjonister. For noen ble løsningen en førtids- gavepensjon som utjevnet noe av differansen mellom ledighetstrygd Tekst: ØISTEIN HAGEN Foto: SAMFOTO 10 11

7 «Det skal være en grei sak å si fra hvis du ikke orker mer, og like greit å stå på retten til å fortsette ut over 62» Tung plikt for tillitsvalgte Aldersdiskriminering er ulovlig og lønn. På arbeidskontorene kom det nye regler som gjorde det mulig å skjerme eldre arbeidsledige. De skulle ikke tvinges til å ta imot et hvilket som helst arbeidstilbud fra hvor som helst i landet. Partene i arbeidslivet løste utfordringene så godt de kunne der og da. Uansett kom mange som mistet jobben aldri tilbake til arbeidslivet. Mange som forlot arbeidslivet med uførepensjon følte det var uverdig etter et langt arbeidsliv å slutte på den måten. Det ble skjerpet inn at uføretrygd bare skulle gis på medisinsk grunnlag. Med avtalefestet pensjon (AFP) fra 1998 kom et annet tilbud enn uføretrygd til dem som ønsket førtidspensjon. Vi ønsket et frivillig førpensjonstilbud i ennå tidligere alder. Situasjonen var snudd på hue igjen, nå var utfordringen å få folk til å stå i jobben lenger. Det åpnet for enighet i seniorpolitikken, og at vi både kunne ha et tilbud om førpensjon og legge arbeidet bedre tilrette for de som ønsket å stå lenger. Dessverre viste det seg at AFP ble misbrukt til å tvinge godt voksne ut av arbeidslivet tidligere enn de selv ville. Uansett var jo den reelle pensjonsalderen under 60. På 1990-tallet lå det an til å lage en god seniorpolitikk, og det syns jeg vi gjorde, men ennå kunne den misbrukes. NÅR JOBBEN ER LIVET Jeg hadde nok mistanke om at det var godværspolitikk. Når det blir ruskevær kan også de gamle, nedlatende holdningene til eldre arbeidstakere komme tilbake, sier Hågensen. Han sier fra, som han har gjort før, i samme sak. Retten til å gå av ved 62, og retten til å fortsette lenger, er rettigheter den enkelte helt og fullt kan rå over selv. Forrige gang det var motvind i økonomien ble det kjent at tillitsvalgte samarbeidet med bedriftsledelsen om sluttpakker, og AFP ble et av midlene til å lokke folk ut av arbeidslivet. Hågensen anbefalte tillitsmenn som var med på å lage slike avtaler, å kaste dem i papirkorga. Ingen har plikt til å gå av når de fylles 62. Hver og en skal få velge selv, uansett hva bedriftsledelse og noen tillitsvalgte foretrekker. Fagbevegelsen må holde fram ansiennitetsprinsippet. Det handler om holdninger hos ledelse og tillitsvalgte hvis avgang med AFP blir et redskap i nedbemanning. I stedet for å snakke om seniorpolitikk kan vi like gjerne snakke om livsfasepolitikk, og fokusere på livsstandard i stedet for levestandard, uansett alder. Arbeidslivet skal ikke være ekskluderende. Det skal være en grei sak å si fra hvis du ikke orker mer, og like greit å stå på retten til å fortsette ut over 62. Norge har råd til å holde seg med arbeidsfolk i alle aldre, og trenger den allsidige kompetansen arbeidslivet må klare seg uten dersom de eldre i arbeidsstokken ikke får være med. For mange er jobben det mest verdifulle i livet, og lar seg ikke erstatte med litt mer i pensjon. Vi skal ta oss råd til et arbeidsliv der vi kan kombinere trivsel og effektivitet, og til å ta oppgjør med tendensen til at økonomisk motgang øyeblikkelig skaper stress, vantrivsel og sykefravær i arbeidslivet, sier den pensjonerte LO-høvdingen. Hågensen gikk av som LO-leder i Nå har han overlatt styrevervet som LO-representant i Senter for seniorpolitikk til Inger Lise Sundnes. Hågensen er fortsatt organisatorisk aktiv, i tillitsverv for idretten (ishockey) og i AOF i Østfold. Han sier fortsatt fra. I teorien: Ansiennitetsprinsippet først og sist. I praksis vil bedriftene gjerne vektlegge personlig egnethet og multifunksjonell kompetanse framfor ansiennitet når det skal avgjøres hvem som må gå. Krise og nedbemanning gir tillitsvalgte tunge stunder. Forbundene råder: Hold fast på ansiennitetsprinsippet, og send sakene over til oss hvis bedriften ikke aksepterer det. Greit å ha forbundets arbeidslivseksperter og jurister i bakhanda. Likevel er det lokale tillitsvalgte som kjenner de ansatte som blir berørt, og hvorfor akkurat de bør få en sjanse til. RESPEKT Når det kommer til drøftingsmøter der den personlige situasjonen til de ansatte kommer på bordet, er det en stor, personlig belastning å være tillitsvalgt, forteller Viggo Andresen, tillitsvalgt for HK samferdsel i DHL. I Tollpost Globe ble vi i utgangspunktet enige om å skjerme de eldste. Ingen over 60 skulle ut i denne nedbemanningen. Det har vi klart, sier Mariann Andersen fra HK Samferdsel, og Wiggo Vinje fra NTF bekrefter at det har de klart. I Posten Norges verdigrunnlag er det klart formulert respekt for eldre arbeidstakere, og det har vi nytte av i nedbemanningene nå, sier tillitvalgt Thor Bugge i Bring Logistics på Karihaugen. På disse arbeidsplassene har de unngått aldersdiskriminering i nedbemanningsprosessen, mener de. Likevel har de og andre erfart at ledelsen godt kunne tenkt seg å velge hvem som skal gå og hvem som skal bli etter andre kriterier enn fartstid. Særlig i bransjer hvor organisasjonsprosenten er lav er det vanskelig å holde fast på fartstid som kriterium. Det har blitt bedre enn det var før, sier Åsmund Lunde, leder for Senter for seniorpolitikk (SSP), og peker på at aldersdiskriminering fra 2004 er forbudt i henhold til Arbeidsmiljøloven. SSP er et samarbeidsnettverk der partene på begge sider av bordet i arbeidslivet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, NAV og en rekke andre relevante organisasjoner er med. Med jevne mellomrom spørs vi lederne i norske virksomheter om deres holdninger og prioriteringer i forhold til seniorpolitikk. Forrige gang vi spurte var den økonomiske krisa ennå ikke så truende. Det blir ekstra spennende å se om vår neste undersøkelse, i mars måned, fanger opp om det har skjedd endringer, sier Lunde. Han mener at det, rent faktisk, er forbedringer å spore. I 2004 ble aldersdiskriminering forbudt etter Arbeidsmiljøloven. Nå følger også Likestillingsombudet opp klager på aldersdiskriminering, noe som innebærer at hvis fagforeningen ikke kan eller vil ta saken, finnes enda en klagemulighet. En del bedrifter forsøker seg, ved å lokke eldre arbeidstakere til å slutte med AFP og gavepensjoner, og kaller det naturlig avgang. For noen år siden ville ingen stilt spørsmål om slikt. Slike prioriteringer tåler ikke dagens lys lenger, som enkelte arbeidsgivere har vært nødt til å innrømme. Jeg kan ikke si at i enhver situasjon skal de eldre arbeidstakerne skjermes. Men det er en realitet at i framtida vil det fortsatt være mangel på arbeidskraft, selv om vi har en krise nå. Kvitter arbeidslivet seg med kompetansen eldre, erfarne arbeidstakere besitter nå, er det alt for korttenkt, sier Lunde

8 SAMTIDSHISTORIE OM NORDSJØEN VI SOM FYLLER OLJEFONDET er først og fremst historien om en plattform og de som jobber der, i dette tilfellet Oseberg Øst. ROGER HARDY, som har skrevet boka og tatt alle de praktfulle bildene, sier det på følgende måte: Vi som fyller oljefondet er en samling små beretninger som til sammen forteller historien om Oseberg Øst og de menneskene jeg har møtt der. Mange nordsjøarbeidere er farende fanter som har reist fra den ene plattformen til den andre, jobbet for flere arbeidsgivere og opplevd ulike kulturer. Boka prøver å gjenspeile denne siden av historien også ved å være åpen mot verden rundt Oseberg Øst. Flere av fortellingene begynner på andre plattformer og i en helt annen tid. Slik kan dagen i dag bli satt opp mot hvordan det var i pionertiden. Det skrives for lite samtidshistorie fra norske arbeidsplasser. Disse 144 sidene er beretningen om en høyst levende arbeidsplass et glimt bak kulissene på en scene der aktørene er folk som daglig er ute og skrur på anlegget, folk som har olja i porene. Den store fortellingen om fra styrerommene er ikke min agenda. En arbeidshest 14. januar 2004 fløy helikopteret Sikorsky S-61N sin siste tur for Hydro. I løpet av 39 år fløy CHC Helikopter Service totalt timer med S-61N eller en distanse på rundt 124 millioner kilometer ganger rundt jorda ved ekvator. Totalt dreier det seg om landinger på norsk sokkel og bortimot åtte millioner passasjerer. Det var nettopp Sikorsky S-61N som gjennomførte den første helikopterflygningen på norsk kontinentalsokkel 17. Juli Turen gikk til boreriggen Ocean Traveler. Men april 205 var det slutt, da ble det satt inn to fabrikknye Sikorsky 2-92 i passasjertransporten for Norsk Hydro fra Bergen

9 Medaljens bakside Bravo-utblåsningen er navnet på en ukontrollert utblåsning av olje fra et borehull i Nordsjøen i Norge. Boreplatformen het Bravo og utblåsningen skjedde på Ekofiskfeltet. Hendelsen fant sted 22. april De profesjonelle brønndrepere «Red» Adair og «Boots» Hansen ble fløyet inn fra USA for å temme brønnen, og alle nordmenns oppmerksomhet var rettet mot dette arbeidet. Etter åtte dager, den 30. april, klarte de det, men dette var den største mediebegivenhet til da i norgeshistorien. Om kvelden den 27. mars 1980 veltet boligplattformen «Alexander L. Kielland» på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. 123 av de 212 ombord omkom, deriblant 27 amerikanere og to engelskmenn. Bildet under er fra en øvelse på Oseberg Øst og har ingenting å gjøre med de to tragiske ulykkene. Det skjer ulykker ikke mange, for sikkerheten har første prioritet

10 «Et ubeskriveig syn møtte Klasskampens medarbeider i Halabja, en kurdisk by i Irak. Døde mennesker lå strødd over hele byen, alle drept av gass. Minst 5000 kurdere ble drept, det lå en likstank over hele byen.» «Den mest alvorlige bruken av giftgass siden Hitlers jødeutryddelser. Dette er folkmord.» (Astor Larsen i Klassekampen 29. mars 1988.) Tilbake i Kurdistan Astor Larsen er tilbake, på den samme veien som han gikk inn i byen 22. mars Han var eneste norske journalist i en gruppe vestlige pressefolk som ble fraktet inn til den irakiske byen med et iransk militærhelikopter. Det var ingen andre som ønsket å reise. - Sikkerheten tenkte jeg ikke på. Jeg hadde jo vært i krig før. Det eneste jeg tenkte på var om redaktøren ville si «ja» til å dra. Når jeg ser på det i ettertid så er det klart at det var jo Irak som hadde kontroll med luftrommet. Så vi fløy jævlig lavt. Piloten var nervøs, han svettet i hendene. - Men andre sa jo nei? Da må du ha tenkt på hvorfor de gjorde det? - VG sa nei av sikkerhetsgrunner, det fortalte den iranske ambassadøren meg. Dagbladet sa også nei. Jeg tror han sendte invitasjon til flere, men han nevnte de to spesielt. - Hva tenke du om det? Tekst og foto: BERNT EIDE - Jeg tenkte at det var fint for meg. - Tror du de ulike medienes politiske forhold til Iran og Irak hadde innvirkning på om avisene var villige til å dra eller ikke? - Ja, helt sikkert. De andre avisene var jo så gærne på Iran hele tiden. Alt det Iran kom med var bare propaganda. Det var gjennomgangsmelodien i den krigen, helt til siste slutt nærmest. - Hvordan oppførte iranerne seg? - De var hyggelige og greie. De holdt det de lovte, både i Teheran og når vi skulle inn til Halabja. Vi fikk opplæring i bruk av gassmasker av en kyndig person. Vi lærte til og med hvordan vi skulle drikke med gassmasker på. I Halabja ble vi møtt av en sikkerhetsoffiser som hjalp oss dit vi skulle og sørget for at vi fikk transport. Det ble ikke lagt noe press på oss at vi ikke skulle gå steder, men de hadde lagt opp en rute for oss som vi stort sett fulgte. Liten interesse - Hvordan var reaksjonen i andre medier da du kom hjem? - Det var bare VG som kjørte saken. Ingen andre var interessert. Da jeg ringte NRK og tilbød dem intervju med meg om åssen jeg hadde opplevd det pluss de bildene som jeg hadde, så sa de bare «nei». Det var ikke noe interesse fordi de hadde bragt meldinga om at det hadde vært et angivelig gassangrep der eller hvordan de nå uttrykte det. - Så de vurderte det ikke som en forbrytelse mot menneskeheten altså? - Nei, det er helt åpenbart. Vi står ved en gravlund litt ovenfor byen. Dette er stedet der helikopteret landet den gangen i På den tiden hadde både kurdiske og iranske ledere forsøkt i herdig å få vesten til å interessere seg for Iraks bruk av giftgass. De kom ingen vei, i stedet kom det hentydninger om at Iran brukte stridsgass. Kurdiske journalister intervjuer Astor til TV og til aviser.en vil vite noe om reaksjonen i norske medier den gangen i Astor svarer: «Norge støttet jo Irak i krigen med Iran, akkurat som USA og de andre vestlige regimene gjorde det. Dermed var det liten interesse i media i Norge for de overgrepene som Irak gjorde i denne tiden.» Vitner mot «Kjemiske Ali» Bagdad visste at Iran fløy inn journalister til Halabja. Ali Hassan al-majid («kjemiske Ali») sa i en telefonsamtale som finnes i opptak: «Jeg vil drepe dem alle med kjemiske våpen! Hvem skal si noe? Det internasjonale samfunn? Til helvete med dem!» I rettsbygningen inne i den grønne sonen i Bagdad avgir Astor og den finske journalisten Jussi Voutila forberedende vitneprov i rettssaken mot de ansvarlige for massakren i Halabja. Blant dem er Ali Hassan al-majid, også kalt «kjemiske Ali». Han er dømt til døden som hovedansvarlig bak den massive folkemordkampanjen mot kurderne som kalles Anfal mennesker ble drept og svært mange fordrevet. Aktor i saken, Muquith al-faraoun blir litt irritert på oss: - Hvorfor spør dere bare om Ali Hassan al- Majid? Det er mange andre. Regjeringen og hele ledersjiktet i landet. 400 er dømt i Anfalsaken. Tre er dømt til døden. Baathpartiet hadde tre millioner medlemmer. Mange av dem fornekter fortsatt Iraks ansvar både for Halabja og Anfal. Mange av dagens politikere anser derfor rettsaken som en viktig del av forsoningsarbeidet. Hero Ibrahim Ahmad Khan har vært en sentral kurdisk politiker i mange år. I dag driver hun blant annet TVstajonen Kurdsat. Hun er gift med Iraks president, kurderlederen Jalal Talabani. Æresborger i Halabja Redaktør i Ledelse og Teknikk, Astor Larsen, har blitt æresborger i Halabja for å ha fortalt om massakren i Han var blant de første utenlandske journalistene som kom til den kurdiske byen Halabja i Nord-Irak etter massakren 16. mars i Mer enn 5000 mennesker ble gasset til døde og opp mot ble skadet. Svært mange har lidd av grusomme seinskader. Larsen som jobbet i over 15 år som utenriksjournalist i Klassekampen, fra 1985 til 2001 er ikke i tvil om at dette er det verste han har sett. Det er i særklasse det verste jeg har sett. Jeg har sett mye annet ille også, som i Sør-Sudan og i Gaza men det blir noe helt annet når du går og tråkker over lik i gatene, uttalte Astor Larsen til Klassekampen i forbindelse med turen til Irak i februar. - Rettssaken er viktig, sier hun. - Det finnes mange i Irak i dag som benekter at dette har skjedd. Det finnes også dem som sier at det var bra. I USA sa de at det var Iran. Men det var ikke det. Dette var politisk. Alle i USA og Europa var for Saddam da. Vi sloss for å få dem til å tro på vår fortelling. Adnan al-mufti er president i det kurdiske parlamentet i Arbil. Han er høytidelig når han sier til Jussi og Astor: - Vi er klar over at dere tok alt for stor risiko når dere fløy inn. Men det viser bare hvor mye dere elsker friheten. Jeg takker dere på vegne av hele det kurdiske folket. Hele verden vet om det som skjedde på grunn av det dere skrev

11 Desinformasjon Amerikansk etterretning fortsatte sitt forsvar for Saddam Hussein ved å fremme påstander om at det var Iran som sto bak gassangrepet. Forfatteren Joost R. Hiltermann (Poisonous Affair) har gått dypt inn i dokumenter som ble funnet da Saddam falt og nedgraderte regjeringsdokumenter i USA. Dokumentene viser i følge Hiltermann at USA visste at det var Irak, men instruerte likevel sine diplomater til å si at Iran delvis hadde skylden for angrepet. Journalistenes rapporter fra Halabja ble en liten åpning i informasjonsmuren. Rapportene og ikke minst bildene ble publisert over hele verden. Men kurdiske politikere fant forsatt alle dører stengt i Washington. Krigen mot Iran sluttet i august 1988 men massedrap og deportasjon av kurdere fortsatte. Analyser av prøver og seinere vitnemål bekrefter at Iraks flyvåpen brukte en blanding av sennepsgass og nervegasser som sarin, VX og tabun. Sennepsgassen angriper hud, slimhinner, nese og lunger. Blant senskadene som blir rapportert er misdannelser på fostre og nyfødte og svært høye tall for hudkreft og blodkreft. Ingen gikk fri da Halabja ble bombet. Alle mistet noen og psykiske seinskader er utbredt. Antallet selvmordsforsøk er høyt. Lite hjelp Befolkningen har i liten grad mottatt hjelp til medisinsk behandling av skadene og til å gjøre Halabja til et levende bysamfunn igjen. En medisinsk komite velger ut de mest skadde som får støtte til å dra til Iran for behandling. Tyskland påtok seg i 2008 å behandle 20 personer. Myndighetene i de kurdiske områdene står overfor en umulig oppgave med å gi støtte til alle dem som ble rammet av Iraks folkemord. Samtidig erkjenner de at korrupsjon også er et betydelig problem. Det arbeides også med å klarlegge hvilke vestlige firmaer som var leverandører til Iraks gass-krig. Irak brukte kjemiske våpen over lang tid både mot sivile kurdere i Iran og Irak. De brukte også gass i krigen mot Iran ( ). Verken bruken av gass eller den omfattende utryddelsen av mer enn ikke-stridende kurdere i Anfal-kampanjen fra tidlig i 1987 resulterte i vesentlig oppmerksomhet i vestlige medier. Her var det ingen vestlige journalister. Heller ikke regjeringer så ut til å bry seg og støtten til Saddam Hussein i form av krigsmateriell og etterretningsrapporter fortsatte som før. Disse to karene til venstre var med på å begrave ofrene og rydde opp etter ugjerningen. Tolken er nr. 3 fra venstre Astor Larsen, juridisk ekspert på internasjonal rett, Jon Rud og den finske journalisten Jussi Voutila la ned blomster. Grusomme syn møtte de første som kom inn i Halabja etter ugjerningene. Irak brukte gass 15. mars 1988 ble irakiske styrker ble drevet ut av byen Halabja av kurdisk gerilja sammen med befolkningen og med iransk støtte. Byen hadde på den tiden om lag innbyggere. Irak svarte med et omfattende gassangrep på dagen etter. De første flyene kom i 11-tiden og de fortsatte bombingen til utpå ettermiddagen mennesker døde der og da. Den øvrige befolkningen søkte tilflukt i Iran, ca av dem med skader etter gassen. Byen var svært giftig og omtrent folketom da helikopteret med pressefolkene landet 22. mars. Befolkningens frustrasjon slo ut i en demonstrasjon i forbindelse med minnemarkeringen 16. mars En demonstrasjon samlet 7000 deltakere, minnesmerket brant og museet ble ødelagt. Nå blir det hele satt i stand på nytt. Saddam Hussein. Ali Hassan al-majid, også kalt «kjemiske Ali» 20 Iranske soldater og moen frivillige som hadde kommet til var så vidt begynt arbeidet med å samle sammen og begrave de døde. 21

12 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. IKT Driftsfag VKI IKT Driftsfag gir en forståelse av viktigheten og rollen til IKT Driftsoperatøren. Studiet består av fire ulike moduler, som gir basis for å bli IKT Driftsoperatør. Dette er IT-utdanning over internett som gir formell kompetanse. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til nettverk, programvare, kommunikasjon og maskinvare. IKT Driftsfag er et ettårig studium som gir fagbrev som IKT driftsoperatør. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Foto: TOR BERGLIE Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Jobbsøk I et uoversiktig arbeidsmarked kan det være vanskelig å velge rett arbeidsgiver i forhold til sin egen kompetanse og ambisjonsnivå. Samtidig stiller de fleste bransjer stadig nye krav til kompetanse hos arbeidstakeren. Derfor har vi utviklet et annerledes jobbsøkerkurs rettet mot deg som skal inn på arbeidsmarkedet eller deg som ønsker nye utfordringer

13 F 1 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 4. mars 2009 Landsmøte Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til God lesning! Søknad om kortkurs/konferanser høsten 2009 Fristen for å søke om midler til kortkurs/konferanser høsten 2009 er Søknadsskjema med retningslinjer og informasjon om tilskuddsordninger er på Logg inn på Ekstranettet og gå til «Tillitsvalgtkontoret» og menypunktet «Kurs- og konferansevirksomhet». VERVEKURS SNART KLART TIL BRUK Addisco har laget et vervekurs som kan tas i bruk av FLTs tillitsvalgte. Målet er å få til et vervekurs som vil føre til at deltakerne av kurset blir dyktige til å markedsføre forbundet. Magnus Midtbø er tydelig på at avdelingene må prioritere dette foran andre oppgaver. Nettkurset vil være en kombinasjon av samlinger og nettstudier. Hele kurset vil bli gjort tilgjengelig på nettet. Resultatet vil være at vi får langt bedre skolerte ververe og langt flere nye medlemmer. Månedens nettsider LOfavor.no LOfavør er navnet på det fordelskonseptet for de som er organisert i et LO-forbund. LOfavør har relansert nettsidene sine. De er nå mer moderne og brukervenlige og det er enklere å bestille og få oversikt over nye tilbud. Dette kan du gjøre på de nye nettsidene: Bestille forsikringer og medlemskort Endre navn og telefonnummer Melde deg på nyhetsbrev få siste nytt først! Få oversikt over alle dine kollektive forsikringer Vinnvinn.org Mange seniorer foretrekker det gode livet på jobben. Samtidig har samfunnet og arbeidsplassene behov for seniorene. På denne siden finner du informasjon og veiledning som kan hjelpe deg å finne ut hva som er viktig for deg og hvordan du vil ha det på jobben. Som arbeidsgiver eller tillitsvalgt finner du nyttige verktøy til utviklingen av virksomhetens seniorpolitikk. Ny hjemmeside 23. februar 2009 fikk FLT ny hjemmeside på siden: Den nye hjemmesiden er mer moderne designmessig og skal være lettere å bruke for medlemmene. Det er lagt opp til at det skal bli enda enklere å finne relevant informasjon både for tillitsvalgte og medlemmer. Det vil komme informasjon til avdelingene om hvordan nettansvarlig i avdelingen skal få skolering i å legge ut informasjon på de nye avdelingssidene. Vi håper at flere avdelinger vil benytte seg av sin avdelingsside til å legge ut informasjon om hva som skjer i sin lokale avdeling. Vi anbefaler alle våre medlemmer å legge inn sin e-postadresse på min side på ekstranettet. For å få dette til må du følge brukermanualen på logg inn som ligger helt til høyre på øverste meny og så logge inn som medlem. Deretter kan du gjøre endringer på min side. Medlemsdebatt på utkast til handlingsprogram FLT har besluttet å sende ut utkast til handlingsprogram for å få innspill fra FLTs medlemmer. Kommentarer, innspill og forslag kan sendes inn fra 2. mars til 30. april på Vi har også lagt til rette for medlemsdebatt på forum som du vil finne på ekstranettet. Her kan du gå inn kommentere de ulike temaene i utkastet til handlingsprogram. Lenke til forumsiden med medlemsdebatt: Hensikten med debatten er å stimulere til økt engasjement og at handlingsprogrammet skal ha en enda bedre forankring blandt medlemmene. Rett på tråden Brikt-Terje Skipanes, avd. 22 i Rogaland Betydningen av ildsjelen er ikke død. Tillitsvalgtseksjonen ønsker å sette fokus på noen av de mange hundre ildsjelene vi har rundt i landet. Vi ringte en uslitelig engasjert fyr i Rogaland, Brikt-Terje Skipanes. Hva er det med deg og andre som gidder å ta på dere frivillig tillitsvalgtarbeid? Det gir utrolig mye å være til hjelp for medlemmer og tillitsvalgte, og å få møte positive mennesker. Hva bør være det viktigste målet for FLT i 2009? Å legge til rette for at ildsjeler blant tillitsvalgte kan frikjøpes i prosjektperioder for å kunne oppsøke/besøke og hjelpe FLTs viktigste støttespillere, de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. I avdeling 22 i Rogaland gir arbeidsgiver meg fri en dag i uken så jeg kan utføre et prosjekt med å hjelpe tillitsvalgte og medlemmer, samt utføre noe agitasjon og verving. Da blir det lite motiverende at forbundet sentralt ikke gir støtte til tapt lønn, som behøves for å fortsette utover prøveperioden. Etter den positive erfaringen vi har gjort virker dette noe merkelig. Det må bety en del for FLT med fornøyde medlemmer og vekst. Vi har klart å skaffe over 200 nye medlemmer som er en netto økning på 6,9 %. Erfaringene som er gjort burde være veldig interessante, og noe FLT sentralt burde støttet opp om. Da er det kjekt å registrere interessen fra andre avdelinger. Og viktigste utfordringen for din avdeling når det gjelder rekruttering? Det er å få fortsette den kursen vi har begynt på etter den vellykkede sammenslåingen av avdelingene. Alle medlemmer får nå samme informasjon, oppfølging og hjelp, uansett hvor de bor i fylket. Hvem er viktigst: avdelingstillitsvalgte eller bedriftstillitsvalgte? Ubetinget de bedriftstillitsvalgte. Deres samarbeide med avdeling er nøkkelen til at de kan gjøre en god jobb. Tillitsvalgte i bedriftene har det vanskelig med press på sine ordinære arbeidsoppgaver, slik at det ikke blir nok tid til tillitsvalgtarbeid. Tilbakemeldingene forteller at hjelp fra avdelingen gir inspirasjon for oppgaven. Hvis du må velge 1 sak der FLT skulle markert seg politisk eller mediemessig. Hvilken skulle det vært og hvorfor? Det ville være en kjempereklame for FLT om vi kunne være det første forbundet som tydelig viser standpunkt i miljøspørsmål. La oss lage en plan for energi og klima på landsmøtet til høsten. La oss sammen tydeliggjøre en satsing på eksempelvis ny fornybar energi, reduksjon av energibruk, utnytte vindkraft/vannkraft, og biologisk avfall. Fagbevegelsen har bygd landet før, la oss bygge landet på nytt med tanke på neste generasjon. FLT og Teknologi hører sammen. Hva er ditt beste rekrutteringstriks? Det handler ikke om enkle triks, men å skape troverdighet til de gode og unike fordeler FLT har. Hva bør være viktigste sak på LO-kongressen til våren? Arbeide mot sosial dumping og tydelighet i miljøspørsmål. Jeg er dessuten mot dagens tjenestedirektivet. Norge burde bruke reservasjonsretten sin. Sosial dumping må være det viktigste vi må jobbe mot. Fagbevegelsen har egentlig mange viktige forsett, men la meg ta en ting som får for lite fokus. Fagbevegelsen bør en gang for alle vise at de tar likestilling på alvor. Få slutt på den omfattende bruk av deltid. At vi i 2009 fremdeles har store forskjeller på kvinner og menns lønn er uforståelig. Kanskje skulle kongressen også sagt fra hva den mente om mangel på forsvarlig drift av foretak rundt om. Bedrifter som ikke setter av i gode tider burde nesten ikke fått drive, få på plass bedre regler for avsetting for å hindre unødvendig tapping av grådige eiere. Hvilket var det siste FLT-kurset du var på? Lønnskonferanse, som avd. 22 arrangerte i felleskap med Sørvestlandsregionen. Et nytt og spennende konsep. Medlemsutviklingen i 2009 FLT har ved utgangen av februar medlemmer. Det er hver måned en økning av medlemstallet. Dette viser at vi blir sett på som et attraktivt forbund å være med i januar juli januar april 08 1.oktober 08 1.mars 09 Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdaterte lister, samt oversikt over kontaktpersoner på de lokale tiltakene. Sentrale aktiviteter Forbundsstyret Forbundsstyremøte Lokale aktiviteter Avd. 5 Drammen Buskerudkonferansen Avd. 14 Bergen Kurs Praktisk bruk av lov- og avtaleverk med fokus på ASVL-overenskomst og Hovedavtale Avd. 3 Horten Avdelingskonferanse Avd. 107 Stord Avdelingskonferanse Avd. 5 Drammen Kurs Praktisk rekrutteringsarbeid Avd. 19 Herøya Kurs Praktisk organisasjonsarbeid Avd. 22 i Rogaland Regionskonferanse Avd. 4 Oslo/Akershus Kurs: Lov- og avtaleverk med vekt på omstillinger Avd. 4 Oslo/Akershus Avdelingsstyrekonferanse Avd. 12 Mo i Rana Regionskonferanse Avd. 12 Mo i Rana Kurs: Praktisk organisasjonsarbeid Avd. 17 Trondheim Tariffkonferanse Avd. 5 Drammen Konferanse, Region Vestviken 24 25

14 Hovedlinjer for mellomoppgjøret 2009 Tariffpolitiske uttalelse hovedlinjer for mellomoppgjøret FORHANDLINGSGRUNNLAGET Reguleringsbestemmelser for 2.avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom LO og NHO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2009). Det er omtrent tilsvarende formulering i andre områder, men med viktige tillegg. For statlig sektor: Dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1. mai 2009 forhandles om tilpasning av tjenestepensjonsordningene og AFP til ny folketrygd, er partene enige om at oppgjøret skal kunne være gjenstand for uravstemning. Lønnsutviklingen i privat sektor vil bli vektlagt ved inntektsoppgjøret i Hovedsammenslutningene velger selv hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsforslag. I offentlig sektor er det formulert at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i LO/ NHO-området og andre sammenlignbare tariffområder, skal inngå i forhandlingsgrunnlaget. I kommunal sektor ble det allerede i meklinga for tariffrevisjonen 2008 avtalt et generelt tillegg på 3,1 % eller minimum kr 9 000,- fra 1. mai 2009 for ansatte omfatta av HTA kap HOVEDUTFORDRING Tariffoppgjørenes oppgave er å sikre arbeidstakernes rimelige andel av inntektsutviklingen og samtidig medvirke til en fornuftig styring av økonomien. Det å sikre arbeid til alle er for LO det overordnete mål. Denne oppgaven fremstår i den aktuelle situasjon som særlig krevende. Vi har fått nærmere nye jobber i løpet av treårsperioden , i hovedsak som resultat av tre år med høy aktivitetsvekst både i privat og offentlig sektor. De siste tallene tyder på at en øking i ledigheten ikke er til å unngå i For lønnsdannelsen blir oppgaven å medvirke til at nedgangen blir kortvarig og at det legges et grunnlag for at den fulle sysselsetting kan gjenreises så raskt som mulig. Den økonomiske situasjon vil forsterke et allerede sterkt omstillingspress i arbeidsmarkedet. Dette bidrar til utrygghet og belastninger for mange arbeidstakere. Dette må møtes med en særlig vekt på veiledning og kompetansebygging for utsatte grupper, enten det er i spesielle bransjer eller gjelder spesielt utsatte yrker f eks i førstelinjetjeneste. 3. INNTEKTSUTVIKLINGEN I 2008 Prisstigningen målt ved konsumprisindeksen (KPI) ble 3,8 pst fra 2007 til Dette er snaut en prosent mer enn det som ble forutsatt ved tariffoppgjøret Lønnsveksten ble noe i overkant av det som ble forutsatt i fjor vår. Reallønnsveksten ble rundt 2 pst for de brede avtaleområdene. Enkelte i privat sektor har kommet ut enda høyere enn dette, men det er også områder innen privat tjenesteyting som har kommet dårligere ut. Samlet har offentlig sektor kommet ut noe høyere enn privat. 4. UTSIKTENE FOR 2. AVTALEÅR Etter flere år med særlig gunstig utvikling i norsk økonomi, ble det i løpet av 2008 et omslag både internasjonalt og etter hvert også i Norge. For 2009 er det tale om en betydelig negativ vekst hos handelspartnerne, samlet kanskje en nedgang på 2 pst som er den største produksjonssvikten i nyere tid For Norge antas krisepakkene fra regjeringen å bidra til at vi unngår produksjonsnedgang. Dersom en prognose om nullvekst slår til, er det lavere enn alle år siden Prisstigningsanslagene framover er blitt betydelig nedjustert som følge av den internasjonale nedgangen. På denne bakgrunn anslår TBU nå stigningen fra 2008 til 2009 til ca 2 pst, mot nesten 4 pst i fjor. Pris- og kostnadsutviklingen internasjonalt anslås å bli svært lav, med rundt 1 pst. prisvekst og kanskje bare 2-3 pst. vekst i lønnskostnadene. For kommunesektoren ble det som del av løsningen våren 2008 avtalt tillegg i PENSJON Gjennom hovedoppgjøret i 2008 ble det inngått en trepartsavtale som sikrer videreført en god AFP-ordning i forbindelse med reformen av folketrygden. For offentlig sektor må en tilsvarende løsning avklares ved mellomoppgjøret. Tjenestepensjonene i offentlig sektor skal også tilpasses prinsipper og ordninger i ny folketrygd. De bærende prinsipper i offentlig tjenestepensjon skal ligge fast. LOs mål for samlet pensjonssystem formulert av LO-kongressen 2005 er å sikre alle en pensjon tilsvarende prosent av tidligere lønn. Et skritt på veien var innføringen av en obligatorisk minsteordning (OTP) fra 2006, som var en oppfølging av hovedoppgjøret i Det må imidlertid et langsiktig arbeid til for å etablere et bredere system som sikrer større likhet, lavere kostnader, likestilling og et godt fungerende arbeidsliv ved jobbskifte. Norge avviker fra andre land ved at pensjon i privat sektor er den enkelte bedrifts ansvar og at arbeidstakerne har liten innflytelse over ordningene og det som i realiteten er arbeidstakernes egne penger. Vi ser en videreføring av tendensen til at gode ytelsesordninger blir erstattet av ordninger som er billigere og mer forutsigbare for bedriften, uten den innflytelse og forutsigbarhet for de ansatte som er ønskelig. LO har fått myndighetene med på å utrede det organisatoriske grunnlaget for et bredt, kollektivt tjenestepensjonssystem som kan være like bra som i de andre nordiske land. Dette ivaretas av et utvalg under Finansdepartementet ledet av FAFOs daglige leder, Jon Hippe. 6. KRAV TIL LØNN Et viktig prinsipp for LOs krav også i 2008 var at inntektsutviklingen måtte tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Som vedtatt av kongressen, må næringer utsatt for internasjonal konkurranse sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Til hovedoppgjøret i 2008 var hovedkravene knyttet til: bedring av kjøpekraften likelønnsprofil garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte lærlingenes økonomiske vilkår. I de enkelte områdene skulle det gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, herunder LO-grupper med lang utdanning. Kjøpekraft Vi kan konstatere at kravet om generell bedring av kjøpekraften fra 2007 til 2008 med enkelte unntak ble klart oppfylt for de fleste grupper. Lavlønn Både i privat og offentlig sektor ga oppgjørene en sterk lavlønnsprofil på de sentralt avtalte tillegg. Når det gjelder det samlede utfallet for lavlønnsgruppene, ser det ut til at enkelte avtaleområder i privat sektor kom ut med lavere årslønnsvekst enn gjennomsnittet. Likelønn De omfattende lavlønnstiltakene skulle tilsi betydelige positive utslag for graden av likelønn. Dette gjelder særlig minstelønnsordningen i kommunal sektor. Det foreligger ennå ikke statistikk for hvordan dette har slått ut i tallene for henholdsvis menn og kvinner. Ved de kommende oppgjør blir det en sentral oppgave å følge opp LOs likelønnsstrategi, slik den ble skissert i uttalelsen om Likelønnskommisjonens innstilling. Som konklusjon på det foranstående ser det ut til at oppfyllelsen av kravenes hovedinnretning har blitt svakest når det gjelder enkelte lavlønnsgrupper i privat sektor. På denne bakgrunn blir det, i en krevende økonomisk situasjon for mange bransjer og bedrifter, en hovedprioritet å sikre at de lavlønte ikke blir hengende ytterligere etter. Ut fra det foranstående og hensynet til å forsvare de sentrale oppgjørenes betydning for lønnsdannelsen, vil kravene til lønn for 2009 være: Generell bedring av kjøpekraften Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig. Garantiordninger, heving av overenskomstenes lønnssatser og særskilte tillegg til lavlønte. Forslagene om en generell frysing av lønnsutviklingen vil gi tilfeldige og ofte negative utslag for viktige lavlønnsgrupper. Det er viktig at lønnsdannelse og øvrig inntektsdannelse forløper normalt for ikke å forsterke stagnasjonstendensene. Andre grupper I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I nedgangstider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av et svekket arbeidsmarked. Det er naturlig å iverksette en særlig oppbremsing av lønnstillegg, opsjoner og bonusordninger for toppledere. Det er helt riktig av regjeringen å kreve at ledersjiktet i finanssektoren fryser sine lønninger når institusjonene mottar krisehjelp. Fram til nå har de - ofte i likhet med andre toppledere - gjennom resultater basert på usunn utvikling i finansielle verdier fått en urimelig merlønnsvekst. Nå er det viktig at ny erkjennelse følges opp av styrer og årsmøter. De ansattes representanter må benytte muligheten som endringene i Aksjeloven gir til bredere prosesser der selskapenes høyeste organer er gitt utvidet ansvar for kontroll med lederlønningene. Også lønnsdannelsen for arbeidstakergrupper der LO har mindre innflytelse må følge det mønster som legges gjennom våre forhandlinger. Stortingets kommisjon for politikerlønn må begynne å følge rammeberegningene fra de sentrale oppgjørene, slik at den ikke på nytt deler ut for mye. 7. KRAV TIL DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN LO er tilfreds med tiltakspakken av 26.januar slik den nå fremstår gjennom stortingsbehandlingen. Bankpakken av 8.februar innebærer en nødvendig supplering av den innsats som tidligere er satt inn. Slik fremtidsbildet nå fortoner seg, vil LO særlig påpeke behovet for at arbeidsmarkedspolitikken gis tilstrekkelig prioritet lærlingordningen og andre kompetansetiltak får den nødvendige rolle permitteringsordningen bedres for å unngå unødige oppsigelser Helt grunnleggende er det at regjeringen gjennom revidert nasjonalbudsjett sikrer at budsjettiltak og banktiltakene får tilstrekkelig effekt til å begrense ledighetsutviklingen. Særlig må en fokusere på lokalsamfunn som måtte bli hardt rammet. LO ønsker gjennom sitt forslag om en finanskommisjon å gjøre arbeidsliv og økonomi mindre sårbar overfor senere problemer i finansmarkedene. Internasjonaliseringen av økonomien har gitt oss mange fordeler. Et internasjonalisert finansvesen er en nødvendig del av dette. Det er likevel et tankekors at en lenge observert svikt i amerikansk økonomi og politikk skal gi så store utslag i vårt land. Viktig er det også å styrke den politiske styringen og redusere finansmarkedenes makt over inntektsfordeling og annen samfunnsutvikling. Det er de mest markedsstyrte områdene som nå har skapt problemene. En omfattende offentlig sektor, brede trygdeordninger og betydelig offentlig eierskap bidrar til stabilitet og gir grunnlaget for mye av tiltaksinnsatsen. Det er viktig å trekke lærdommer av det som nå skjer med tanke på stortingsvalg og politikkutvikling for tida etter dette. 8. FORHANDLINGSFULLMAKT Sekretariatet/forhandlingsutvalgene gis fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjer

15 FLT bevilger kroner til Arbeiderpartiet FLT bestemte på forbundsstyremøtet 24. februar at Arbeiderpartiet skal støttes med kroner kroner i stortingsvalgkampen Dette er en økning fra 2005 og 2007 da Arbeiderpartiet mottok kroner av FLT i valgkampstøtte. Arbeiderpartiet er fortsatt det partiet som bidrar til å hindre de krefter som ønsker at fagbevegelsens samfunnspåvirkning svekkes. Arbeiderpartiets politikk er i tråd med forbundets handlingsplan og næringspolitiske program. Med Arbeiderpartiet i regjering, får vi en regjering som arbeider for og ikke mot fagbevegelsen og forbundets interesser. Det er viktig for FLT at Arbeiderpartiet gjør et godt valg og fortsatt kan være en garantist for faglige rettigheter. Ved sist valg var det få stemmer som avgjorde mellom høyre og venstresiden. Ved valget 2009 er det mye som står på spill. Under Bondevik II regjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet ble faglige rettigheter svekket. Det ble blant annet kuttet i arbeidsledighetstrygd, det ble lettere å ansette i midlertidige stillinger og det ble kuttet i fagforeningskontingenten. Dette ble rettet opp etter den rød-grønne valgseieren i Den positive utviklingen både når det gjelder en aktiv næringspolitikk og styrking av arbeidstakeres rettigheter ønsker FLT skal fortsette og er bakgrunnen for at FLT også ved dette valget gir støtte til Arbeiderpartiets valgkamp. KHK 2009 Veteranopphold Muligheter overalt Som en av LO s medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra hotell til telefoni. Hotell Folkeferie EBML vant i Bergen Eikanger-Bjørsvik Musikklag vant NM for brassband i Bergen, Grieghallen. Mesterskapet fant sted 6. februar. EBML fikk 97 poeng på pliktnummeret og 96 poeng på selvvalgt. Korpset vant retten til å representere Norge i Linz i Østerrike neste år. I år skal Eikanger-Bjørsvik til Oostende i Belgia mai for å representere Norge. Trombonegruppa til EBML vant gruppeprisen. Og ikke nok med det: Bjørsvik Brass vant fjerde divisjon med 8 poeng! Andre plass i eliten fikk Oslo Brass Band, mens Molde kom på tredje. Pensjonerte medlemmer i FLT kan nå søke om å få delta på de veteranoppholdene som Folkeferie arrangerer. FLT dekker kostnadene for en ukes opphold for de veteranene som blir trukket ut med ektefelle/samboer. Det legges opp til allsidige aktiviteter med dagsturer i løpet av ferieuka. Reiseleder vil følge gruppen. De av dere som har vunnet tidligere år, kan ikke delta nå. Sett kryss i den ruten om angir det stedet du ønsker å reise til. Vi trekker ut 10 pensjonister, som vil bli tilskrevet innen utgangen av april. Som vanlig dekker prisene utflukter, sosiale aktiviteter og avslutningsmiddag med festmeny. Reise til/fra hjemsted kommer i tillegg. Folkeferie vil stille med reiseleder. Påmelding til FLT innen 13. april. Bilforsikring RICA VICTORIA HOTELL LILLEHAMMER RICA HOTELL BODØ NORDLANDIA DOVREFJELL HOTELL DOMBÅS 13. juli 20. juli 27. juli 3. august 24. august. 31. august Reiseforsikring Støtte til EBML Ulykkesforsikring dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no Telefoni Kredittkort Vil du støtte Eikanger-Bjørsvik Musikklag? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, der du som registrert spiller kan velge et lag eller en forening som du ønsker å støtte. Dette gjør du ved å finne deg en Grasrotmottaker. Tenk deg at du kan spille Lotto, Tipping og Joker og samtidig gi noe til laget eller foreningen i ditt hjerte. Dette er mulig fra 1. mars. Ved å spille hos norsk tipping vil 5 prosent av innsatsen gå direkte til laget eller foreningen du ønsker å støtte. Merk deg at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke trukket noe for å være grasrotgiver. Du trenger Spillekort fra Norsk Tipping for å bli grasrotgiver. Navn: Medlemsnr: Adresse: Postnr: Sted: E-post: Tlf: Ektefelle/samboer: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Tlf Faks E-post: LOfavør_Profil_224x135_FLT Ledelse og teknikk.indd :11:

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Heine Viller Trollnes Færdersgate Sarpsborg NORSK FOLKE- HJELP BRAGD GUD FUGLEN OLJE- SELGER ÅTE FANGE PLAGG SEL- ØLTAP- TEMAER ART. SKAP FRUKT LIKE ROGN TÅRN PING FUGE KORT VINDU PLAG- GET FUKTE SY- SAKEN NAZI- STYRKE TITTEL KOMPLI- MENTET SVI KIRKE- KOMPIS FRAM KOM- MUNE SLØVE KAR. TÆR- ENDE BANN- ORD- ENE SIDE BLØT- DYR LEGE ÅND LIKE TV-HUS LI SKREKK ORDNE RET- NING LITEN FUGL ANKER RUSS. ELV SETTES PÅ DIETT KLORE BIDIGE PARTI BOLIG ØY RIVER LIKE DOP FUGL PRON. FØLER DESTI- NASJON ART. KOM- MUNE KOM- MUNE MAS FN I USA PARTI ØK GRYTE- RETT NED- BØR SYM- BOL ØKS PERI- ODE KAR. ID- RETTS- MANN KNUST BEHAND -LING AVSLAG PRON. FISK FARTØY KNISE LURE SPISTE VIR- KELIG GARAN- TERE TALE BERG- ENSK J.NAVN FYR DREGG GRÅT QUIS- LINGS PARTI ØY HERRE TAXI- ORD- NING DYRKE KORT MOTIV FUGL LAND UTEN- FOR EU FAR- TØY TAN- KEN M O S O S A B U D P E R M I T T E R I N G E R O G A D A T A J O U R N A L I S T B L O G G Ø L F A T E T E N K E N E L A P P E E L A R E R O K T A N E P E N A M M E N N Ø V E S I S I S N E S A R T E O S E J K J Ø L I G A V L R O V E R R E K K E E G E N E T R U S K E R A R I E N E E N N S K R E M M E R F N S N A B E L E N S A A I R S U G E T N B S U T K A N T I N T E R E S S E F E L T T T F A T L E O E Ø R E R V I E L S E R E M O T O L G A R K N I V E R I S E N D E A P K L E N O D I E A R T E R I E E T E O R M E I D S L O T T L L A N O S Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: 30 31

17 Ny kollisjon på vei Etter å ha ligget ganske stille etter heliumlekkasjen i høst, er datoen nå satt for et nytt forsøk på å snurre i gang partikkelakseleratoren Large Hadron Collider ved CERN. Denne enorme magneten skal benyttes til ALICEeksperimentet ved CERN. Egentlig opererte forskerne med et mål om å starte opp Large Hadron Collider (LHC) allerede i juli 2009, men etter en workshop i den franske alpebyen Chamonix i helgen, ble de enige om at det var mer realistisk å beregne gjenopplivningen til sent i september. Da vil de hårstråtynne partikkelstrålende bli sendt ut i bane hver sin vei i den enorme akseleratoren, og verden kan vente seg at forskerne vil prøve å kollidere strålene en gang sent i oktober Både forskere og andre interesserte satt i euforisk spenning da LCH brummet i gang tidlig i høst, men etter bare ni dager ødela en heliumlekkasje moroa på CERN, og den planlagte partikkelkollisjonen ble satt på vent. 32 Bier kjenner igjen ansikter Metoden som honningbier bruker til å se forskjell på ansikter kan være nyttig for elektronisk ansiktsgjenkjenning. Fordi ansikter ser svært ulike ut fra forskjellige vinkler, er det å kjenne igjen et ansikt fra en ny vinkel en svært krevende prosess. Forskere har funnet ut at bier tar utgangspunkt i to eller flere tidligere kjente vinkler og benytter en prosess kalt interpolering, for å kjenne igjen et ansikt fra en vinkel de ikke har sett før. Professor Adrian Dyer er en av Australias fremste eksperter på bier, og mener hans siste forskningsprosjekt kan føre til bedre kunstig intelligens og dataprogrammer for ansiktsgjenkjenning. Han sier til forskning.no at veien frem til den siste studien har vært lang, og at biehjernen, fordi den er så liten og bygd opp så enkelt, har effektivisert kompliserte prosesser. Han forteller at han ved tidligere forsøk har oppdaget at bier kan gjøre svært nøyaktige bedømmelsesoppgaver og at de også kan se forskjell på farger. I 2004 ble Dyer og kollegaene hans involvert i en debatt rundt det at menneskehjernen bruker ulike regioner for a kjenne igjen forskjellige ansikter. Det ville være spennende å finne ut om bier kunne løse denne krevende oppgaven, så de designet et eksperiment for å forstå hva som er en hjernes minimumskrav for ansiktsgjenkjenning. Resultatene viste at biene kunne kjenne igjen ansikter. Deretter ble Dyer kontaktet av det amerikanske luftforsvaret, som var ville inngå et finansieringssamarbeid. De var svært interesserte, siden en så liten hjerne kunne lære denne kompliserte prosessen, og de så for seg at studien kunne tilføre dem noe i deres arbeid med kunstig intelligens og sikkerhet, sier professor Dyer. Lettere på tungmetallfronten Konsentrasjoner av kadmium, bly og kvikksølv er betydelig redusert i Europas luft og nedbør i løpet av de siste 30 årene. Luftkonsentrasjoner og nedbørsmålinger for de tre metallene har sunket i takt med lavere utslipp av disse stoffene, sier leder av studien, Jozef Pacyna, avdelingsdirektør ved NILU (Norsk institutt for luftforskning), i en pressemelding. - Forbedret renseteknologi og stengning av kraftig forurensende industri i Øst- og Sentral-Europa er hovedårsakene til reduksjonene, sier han. Kadmiumutslippene har sunket med rundt 60 prosent, samtidig som utslippene av bly er redusert med 85 prosent. Mindre utslipp fra industrien og forbud mot bruk av blyholdig drivstoff er hovedårsakene til lavere nivåer for utslipp av bly. Vi har også hatt en betydelig nedgang i utslippene og avsetningene av kvikksølv i Europa, på grunn av renere teknologi. Men; dette har likevel ikke ført til reduksjon av kvikksølv i jordens atmosfære. Kvikksølv i atmosfæren viste en liten økning mellom 2003 og Vi antar at dette skyldes utslipp fra andre regioner, som Asia, sier Pacyna. Astronomi siden tidenes morgen Astronomi har påvirket kulturer og mennesker siden tidenes morgen. Hvorfor har astronomi vært så viktig så lenge? 2009 er det internasjonale astronomiåret. Det er ikke rart at astronomien feires, for den er en av verdens eldste vitenskaper. Astronomi hatt en betydning for kulturer og mennesker siden tidenes morgen. Nå reiser vi ikke bare store bygg på jorda for å utforske stjernehimmelen, men sender avanserte teleskoper ut i rommet. Men hvorfor har menneskene vært opptatt av astronomi så lenge? Og hvorfor har noen sider ved astronomien holdt seg omtrent uforandret i tusenvis av år? Det første objektet som var gjenstand for astronomisk undersøkelse var mest sannsynlig sola. Det viktig å vite når sola gikk opp og ned. Menneskene fryktet også at den livgivende sola ikke skulle stå opp om morgenen. Om vinteren var de redde for at sola ikke skulle snu og komme høyere opp på himmelen igjen. Det ble reist store byggverk for å undersøke sola, bestemme tidspunktet for vintersolverv og for å sikre at sola kom tilbake. Det berømte Stonehenge i Sør-England, fra omtrent 3000 år før vår tidsregning, er et av disse byggverkene. Andre store byggverk, som pyramidene i Egypt, er også påvirket av astronomi. Giza-pyramidene er gravmonumenter fra cirka år 2600 før vår tidsregning. De ble bygget slik at lyset fra Polstjernen kunne nå inn i en smal tunnel høyt oppe på den største pyramiden. Månen har vært det viktigste astronomiske objektet. Vår naturlige satellitt har blitt brukt til tidsregning lenge, siden månen har faser som endrer seg. I omtrent alle kulturer som har kalender, er det månen som først angir tidsregningen. Nest etter sola og månen er Venus det mest lyssterke objektet på himmelen. De fleste vestlige kulturer kjente til Venus og kalte den for morgenstjernen eller aftenstjernen. Greske Homer er en av dem som omtaler planeten. Mayaene brukte Venus for å lage kalender over flere år. De hadde et avansert skriftspråk som kunne gjøre dette. Foruten Venus har de andre planetene i solsystemet ikke hatt stor praktisk betydning for eldre sivilisasjoner. Planetene har vært svært viktige for vitenskapen, men ikke i oldtiden. Navnene til stjernebildene er også svært gamle. Skrifter fra Sumer, fra cirka 2200 år før Kristus, viser stjernebilder som Steinbukken, Skytten og Skorpionen. - Men de fleste stjernebildene likner ikke på det de heter, sa Amundsen. Det må litt fantasi til for å se hva de forestiller. Hvorfor har navnene til stjernebildene holdt seg helt frem til i dag? Stjernebilder som Karlsvogna, Store Bjørn og Lille Bjørn ble brukt til å seile etter. Denne navigasjonslæren ble overført muntlig. Derfor måtte den være lett å huske. I tillegg måtte alle være enige om å bruke de samme stjernebildene. Dermed endret denne delen av astronomien seg svært lite over tid. Ikke heroinen i seg selv som hjelper Helse- og omsorgsministeren avviser at heroinbehandling ikke når de svakest stilte. Norske forskere hevder at gratis heroin ikke vil nå de svakest stilte. Dette tilbakevises av sveitsiske myndigheter. Et medikament i seg selv kan aldri rehabilitere en rusmisbruker. For å nå de aller svakeste i Sveits, satses det mye på å kombinere heroinbasert behandling med lavterskeltilbud. Det er dette som gjør at de svakest stilte blir hjulpet, ikke heroinen i seg selv. Gammelmodig skolepolitikk Undervisningen i samfunnsfaget er gammelmodig og til tider moralistisk, mener førsteamanuensis Kjetil Børhaug. Han har forsket på hvordan den norske skolen ivaretar sitt ansvar for å gjøre elevene til politisk aktive og opplyste borgere. Det er lite i politikkundervisningen som kan ligne på kritiske innfallsvinkler, mener Børhaug. - Det er mye snakk om valg, politikere og Storting. Men undervisningen har ikke tatt opp i seg for eksempel globalisering og Internett, eller mange andre former for politisk makt som går ut over partier og folkevalgte forsamlinger. Dermed er det en litt utdatert versjon av demokrati og politikk som presenteres i klasserommet. - Når elevene så bringer kritiske spørsmål inn i klasserommet uten å bli møtt på en skikkelig måte, blir det hele litt moraliserende, synes Børhaug. Bakterie knyttes til krybbedød Ny norsk forskning viser at spedbarn som dør uventet, ofte er angrepet av den samme bakterien som forårsaker magesår hos voksne. Hvert år dør flere norske spedbarn uventet og uten noen åpenbar årsak, oftest i alderen mellom én og fem måneder. Heldigvis har tallene for krybbedød sunket siden 1980-tallet, da forskerne oppdaget at man kunne redusere risikoen ved å legge babyen på ryggen. Men uventet spedbarnsdød forekommer fremdeles. Og det er nettopp disse uforklarlige tilfellene rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen ved Universitetet i Oslo har undersøkt i sin doktorgrad. Resultatet viser at magesårbakterien Helicobacter pylori kunne spores hos hele 25 prosent av barna som døde i krybbedød, mens den sjelden finnes hos friske barn. - Det er nokså overraskende at det var så stor forskjell, sier Stray-Pedersen til forskning.no. Han understreker likevel at vi enda ikke vet om bakterien selv kan være en dødsårsak, eller om den bare er et tegn på at noe annet er galt i kroppen til barnet. To satellittar kolliderte i verdsrommet For første gong har to satellittar kollidert i verdsrommet, fortel NASA. Kollisjonen skjedde tysdag 800 kilometer over Sibir og produserte ei stor sky av vrakgods som heldt fram i bane rundt jorda. Det skal likevel ikkje vera nokon fare for den internasjonale romstasjonen som går i ein annan bane lågare ned. Den eine av satellittane var ein kommersiell amerikansk kommunikasjonssatellitt, medan den andre var ein russisk satellitt som ikkje lenger var i bruk. Kvar av dei vog bortimot 500 kilo. 33

18 Finn dine pensjoner Tekst: TORA HERUD To nettsteder gir deg oversikt over hva du kan forevente å få i pensjon, begge finner du på Offentlige pensjonsordninger finner du på Din pensjon hos NAV og private pensjonsordninger på Min pensjon hos Norsk Pensjon. Hva du kan forvente i pensjon fra Folketrygden vises på begge nettstedene. Her viser vi hva du trenger for å logge deg på sidene og hvordan du gjør det. Arbeids- og velferdsetaten NAV og Norsk Pensjon AS samarbeider om nettsiden Men for å komme videre fra denne siden til dine offentlige pensjoner må du først registrere deg på MinID. For å komme videre til dine private pensjoner trenger du enten BankID eller Buypass Smartkort. Under finner én måte du kan gjøre dette på: 1. Registrér MinID: Når du registrerer deg på MinID, får du et passord som gir deg adgang til mange offentlige nettsteder. Denne registreringen gjør du bare første gang du logger deg på et av nettstedene: Finn fram lappen merket norge.no med 20 PIN-koder som du fikk med et brev i posten i desember Finn mobiltelefonen din. Finn på internett på datamaskinen din. Klikk på MinID til høyre på siden. På siden du nå får opp, klikker du under Ny bruker? på Registrerer deg her. Skriv inn fødselsnummeret ditt og trykk på Neste. Oppgi de to PIN-kode-numrene det bes om, og trykk på Neste. Lag et passord med minst 8 bokstaver og tall. Skriv passordet en gang til, og husk det til senere. Skriv inn e-postadressen din og nummret til mobiltelefonen din, 8 siffer. Kryss av for Jeg ønsker heretter engangskoder tilsendt på SMS. 2. Slik finner du Din Pensjon hos NAV: (Her forutsetter vi at du først registrert deg på MinID) Finn fram lappen merket norge.no med 20 PIN-koder som du fikk med et brev i posten i desember Finn: Klikk på Minside i det røde feltet til høyre på siden. Klikk på Logg på Minside via MinID. Under Eksisterende bruker? skriver du inn fødselsnummer og det MinID-passordet som du fant på selv. Klikk deretter på Neste. Alternativ 1: Skriv inn engangskoden som du nå automatisk får tilsendt som tekstmelding på mobiltelefonen din. Alternativ 2: Skriv inn den av de 20 PIN-kodene du blir bedt om å skrive inn. VIKTIG! Det er bare nødvendig at du gjør en av delene. Du kommer nå videre til Minside. Klikk på Pensjon i listen på venstre side og du får tre alternativ: Din pensjon (NAV) gir deg to valg, 1 og 2, men opplysningene er uklare. Hvis du har gått inn på siden etter forklaringen over, holder det at du klikker i feltet der det står: Logg inn med din PIN-kode. Pensjonskalkulatoren på Din pensjon viser deg hva du får utbetalt i pensjon fra Folketrygden og fra andre offentlige pensjonsordninger, etter at du selv har lagt inn dine personlige opplysninger. Bruk god tid og følg de beskjedene du får. Min pensjon (KLP) som viser hvor lang tid du har opptjent pensjon i pensjonskassen KLP. Andre offentlige pensjonsordninger er ikke med her. Under logoen øverst til venstre på siden kan du klikke på Min opptjening og se om opplysningene om deg stemmer. Du får også vite hvor du skal henvende deg for å få rettet opp det du mener er feil og mangler. Opptjeningstid (SPK) som viser opptjeningstid i Statens Pensjonskasse. Dersom siden viser ufullstendige opplysninger om hva du har opptjent, tar du kontakt med SPK. 3. BankID eller Buypass Smartkort: For å kunne logge deg inn på siden Norsk Pensjon-Din Pensjon må du ha BankID eller Buypass Smartkort: BankID er enten en plastbrikke med informasjon eller en plastbrikke som du stikker bankkortet inn i. De fleste kan bestille en slik brikke fra banken sin, og bruker den når de logger seg på nettbanken. VIKTIG! Gjensidige Bank og Postbanken er to av de bankene som foreløpig ikke tilbyr kundene sine BankID. Buypass Smartkort kan være et Spillerkort fra Norsk Tipping og en Buypass kortleser som du kan bestille ved å gå inn på Norsk Pensjon: Klikk på den hvite teksten Buypass Smartkort i det blå feltet. Nå får du opp en side der du kan bestille gratis kortleser, og som sendes deg i posten i løpet av en ukes tid. -Første gang du skal bruke kortleseren og kortet må du betale 59 kroner med MasterCard eller VISA-kort via internett. Hvis VISA-kortet er ditt vanlige bankkort blir du bedt om å taste inn en kode fra den plastbrikken med koder som du bruker i nettbanken din. 4. Slik finner du Norsk Pensjon-Min Pensjon: Norsk Pensjon har på siden Min Pensjon opplysninger om private pensjonsordninger. I tillegg får du opplysninger om opptjeningen din i Folketrygden og hva du kan forvente i pensjon dersom du fortsetter i jobb med nåværende lønn til du fyller 67 år. Gå inn på Norsk Pensjon: Klikk på teksten: Gå til Min Pensjon nederst til høyre i det blå feltet midt på siden. Logg deg på med BankID eller Buypass Smartkort. Samtykke: Klikk på Jeg samtykker. Grunnlag for folketrygd: Skriv inn din nåværende årslønn. Gå videre til oversikten over pensjonsordninger som gjelder deg. Oversikten kan vise: Individuelle ordninger, pensjonsordninger som du kan ha fra ulike arbeidsforhold. Tjenestepensjon, pensjonordninger fra arbeidsforhold i det private. Folketrygd, basert på hvor mye du har betalt inn gjennom årene du har vært i arbeid, din nåværende årslønn, og tiden som er igjen til du fyller 67 år. Sum forventet pensjon: Viser alt unntatt offentlige pensjonsordninger som KLP eller Statens Pensjonskasse. Forbud mot sexkjøp Den nye loven som forbyr sexkjøp trådte i kraft 1. januar. Sverige kriminaliserte sexkjøp allerede i Ifølge en nylig gjennomført meningsmåling ønsker 71 prosent av svenskene å beholde forbudet. Den svenske loven har fungert som en modell for det norske forslaget om kriminalisering. I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak. Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Sverige forbyr kjøp, men ikke salg. I Nederland er det ulovlig å være hallik eller prostituert før man er 18, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16). I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. Forbudet gjelder også i utlandet. I løpet av den første måneden med den nye forskriften ble 22 personer tatt for sexkjøp, viser en oversikt Aftenposten.no har fått fra Oslo politidistrikt. 14 av personene ble tatt da de skal ha forsøkt å kjøpe seksuelle tjenester på innemarkedet, FOTO: SAMFOTO mens de øvrige åtte skal ha forsøkt å kjøpe seksuelle tjenester på utemarkedet. Om lag kvinner tilbyr seksuelle tjeneste via annonser i Norge. Mellom hundre og fem hundre leiligheter i Oslo blir anvendt til prostitusjon. 34

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk Analyse Personalpsykologi Diploma in Project Management Praktisk informasjon

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 Etter- og videreutdanning i særklasse gjennom utdanningsselskapet Addisco I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Fra fagutdanning til mastergrad

Fra fagutdanning til mastergrad Fra fagutdanning til mastergrad Med vår hjelp kommer du videre 3 Det gjelder til enhver tid å tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet krever. Gjennom FLT og utdanningsselskapet ADDISCO tilbyr vi relevante

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer