Møteinnkalling. Utvalg: Varangerhalvøy a nasjonalparksty re - Ar beidsutvalget Møtested: E-post Dato: Tidspunkt :

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Varangerhalvøy a nasjonalparksty re - Ar beidsutvalget Møtested: E-post Dato: Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretariatet på tlf Ad resseliste arbeid sutvalget: Navn Telefon E-post RagnhildM. Aslaksen Styreleder ragnhild.aslaksen@hinas.no ØrjanVevle Nestleder oerjanve@frisurf.no Svein Dragnes Medlem svein.dragnes@vadso.kommune.no Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgs - saksnr ST 18/2012 ST 19/2012 ST 20/2012 Innhold Lukket Ar kiv - saksnr Søknad om dispensasjon for utfrakt av felt elg fra Varangerhalvøya nasjonalpark i jaktfelt 1 Goaivebeaski - Æimenbæ i Vadsø kommune Søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Varangerhalvøya nasjonalpark i jaktfelt 17 Skoarrojohka i Nesseby kommune Søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Syltefjorddalen naturreservat, Varangerhalvøya nasjonalpark og Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune 2012/ / /3630 Side 3

4 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEA HCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hanne Henriksen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 18/ Søknad om dispensasjon for utfrakt av felt elg fra Varangerhalvøy a nasjonalpark i jaktfelt 1 Goaivebeaski - Æimenbæ i Vadsø kommune Vi viser til søknad fra Roy Kristiansen, på vegne av jaktlaget til Alf Egil Mietinen, datert den 17. september 2012 om dispensasjon fra verneforskriften til Varangerhalvøya nasjonalpark i forbindelse med årets elgjakt. Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon til uttransportering av elg 2 Kontrakt om elgjakt på finnmarkseiendommen Kart Forvalters tilrådning Med hjemmel i verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark 3 punkt 6.3 d gis det tillatelse til jaktlaget til Alf Egil Mietinen i jaktfelt 1 Goaivbæski-Æimenbæ i Vadsø kommune for bruk av én ATV type Polaris 6x6 med henger, eventuelt elgtrekk, til utkjøring av felt elg fra nasjonalparken. Tillatelsen gjelder for inntil én 1 tur i perioden fra dags dato og ut elgjakta Vilkår for tillatelsen: Felt elg skal transporteres fra fellingssted og ut av naturreservatet etter den mest egnede traseen avhengig av terrengunderlag og kjøreavstand. ATV skal benyttes, eventuelt med henger. Tillatelsen gjelder ikke for bil/traktor. All kjøring må foregå på grunn med god bæreevne. Dispensasjonen gjelder ikke for kjøring som medfører at kjøretøyet synker ned i underlaget slik at det dannes varige spor (myr mv.). Eksisterende kjørespor skal benyttes i den grad de finnes i det aktuelle området. Kjøringen kan utføres av følgende personer: Alf Egil Mietinen, Arnold Mietinen, Tor Isak Dørmenen, Wilfred Reisænen og Roy Ove Kristiansen. Dispensasjonen gjelder for hele jaktperioden, men før hver utkjøring av elg skal Statens naturoppsyn (SNO) lokalt kontaktes (Arne Petter Sarre eller Alfred Ørjebu ). Jaktlaget er forpliktet til å rette seg etter eventuelle avvisninger fra SNO når det gjelder kjørerute. Dersom det ikke oppnås kontakt med SNO, skal det sendes Side 4

5 en tekstmelding om at felt elg blir fraktet ut med kjøretøy av Varangerhalvøya nasjonalpark. Det kan også legges inn tilsvarende melding på mobilsvar. Dispensasjonen omfatter ikke rydding av skog. Søknaden Det søkes om dispensasjon til utfrakt av felt elg fraområdet Jakobselvkroken i jaktfelt 1 Goaivbæski-Æimenbæ i Vadsø kommune ved bruk av én ATV type Polaris 6x6 med henger. Kjøringen vil foregå i gammelt kjørespor fra nasjonalparkgrensa ved Øvre Flintelv og opp til Jakobselvkroken. Søknaden gjelder for følgende personer: Alf Egil Mietinen, Arnold Mietinen, Tor Isak Dørmenen, Wilfred Reisænen og Roy Ove Kristiansen. Jaktperioden er 25. september til 31. oktober Naturmangfoldloven og verneforskrift Varangerhalvøya nasjonalpark Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og vesentlig urørt naturområde, som er tilnærmet fritt for tekniske inngrep og sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. Motorferdsel i nasjonalparken er i forbudt, jamfør 3 punkt 6.1 i vernebestemmelsene. I 3 punkt 6.3 d åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorisert uttransport av felt elg etter søknad. Naturmangfoldloven I rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter framgår det at forvaltningsmyndigheten særlig må vurdere konsekvensene av en dispensasjon. Dette fremgår også av naturmangfoldlovens 7 som sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven (heretter NML) trådde i kraft 1. juli I lovens 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11, jamfør 7, er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. Alle eksisterende verneforskrifter etter naturvernloven skal fortsatt gjelde, jamfør NML 77. Likevel gjelder NML 48 i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i gjeldende verneforskrifter. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten etter 48 i NML kan gjøre unntak Side 5

6 fra verneforskriften dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten skal blant annet særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Vurdering av saken Varangerhalvøya nasjonalpark ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. desember Fredningen innebærer et særskilt forbud mot motorferdsel som gjelder uavhengig av motorferdselloven. Vedhogst er også i utgangspunktet forbudt. Det søkes om bruk av ATV (Polaris 6x6) med henger til utfrakt av felt elg fra området Jakobselvkroken i nasjonalparken i perioden 25. september til 31. oktober Nasjonalparken ble opprettet fordi den er den mest arktisk pregete delen av Fastlands-Norge, har unike verdier i forhold til landskapsformer, kvartærgeologi, plante og dyreliv og samiske kulturminner. Inne på Varangerhalvøya lå isbreene fastfrosset til bakken og bevarte dermed landskapet i stedet for å forme det om slik isen gjorde andre steder i Norge. Terrenget i dag er altså det samme som før istida. De mange v-dalene som bryter opp platået, er utelukkende formet av rennende vann. De endeløse, stedegne blokkhavene viser hvor varsomt isen har fart frem. Storparten av Varangerhalvøya er skogløs og preget av lynghei, myrer og blokkmark. Plantelivet er allikevel særpreget fordi området er møtested for mange arktiske, østlige og sørlige arter. Mange arter er her på grensen av sitt utbredelsesområde. Syltefjorddalen i nord er i nedre del frodig med en av verdens nordligste løvskoger. Stedvis kalkrik berggrunn gir lommer med sjeldne planter. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Lengst vest i nasjonalparken ligger vidstrakte myrer som er viktige for mange våtmarksfugler, deriblant sædgås, dverggås og fjellmyrløper. Sekretariatet anser kunnskapsgrunnlaget om de berørte økosystemene, jamfør NML 8, for å være godt. Kunnskap er innhentet fra naturbase og artskart, samt fra Statens naturoppsyn. Vi vet, jamfør naturmangfoldlovens 8, at kjøring med motorisert kjøretøy vil medføre en del støy, som vi vet kan virke forstyrrende på dyre- og fugleliv. I tillegg vet vi at motorisert ferdsel på barmark vil kunne avsette kjørespor og skade vegetasjon og terreng. Jaktfeltets nordvestlige del berører nasjonalparkens sone A (se kart under), et område av nasjonalparken som har noe strengere bestemmelser enn den øvrige parken. Bestemmelsene for jakt og slipp av hund i perioden 5. mai til 9. september er noe strengere her siden dette er vurdert til å være et særlig viktig myr- og våtmarksområde som blant annet er svært viktig for sædgås og dverggås. Fjellrev er en kritisk truet art som lever inne i nasjonalparken, og man må ta ekstra hensyn til denne ved gjennomføring av ulike tiltak. Den omsøkte kjøringen vurderes til å være lite problematisk for fjellreven. Føre-var-prinsippet i NML 9 vil ivaretas gjennom å pålegge søker å ha kontakt med Statens naturoppsyn i forkant av kjøringen, slik at oppsynet kan opplyse om egnet kjørerute ved behov. Jaktfelt 1 Goaivbæski-Æimenbæ i Vadsø kommune har for elgjakta 2012 fått tildelt en kvote på tre dyr, én okse, ett fridyr og ett ungdyr. Dette vil gi maksimalt tre turer for utfrakt av felt elg i nasjonalparken. For jaktårene er det felt cirka 35 dyr i jaktfeltet, hvorav ingen er felt innenfor nasjonalparken. Imidlertid er det skutt tre dyr nært grensa til jaktfeltet i området Jakobselvkroken. Sjansen for at alle årets dyr skulle felles innenfor nasjonalparken anser vi derfor som liten. Kalv og ungdyr er det også atskillig lettere å ta ut manuelt enn voksne dyr. Vi Side 6

7 mener derfor det er tilstrekkelig å gi tillatelse til inntil én tur for utfrakt av felt elg fra nasjonalparken. Etter naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning vurderer forvaltningsmyndigheten det slik at kjøring med lett motorkjøretøy, ATV eller elgtrekk, for å frakte ut felt elg fra nasjonalparken vil være en forbigående forstyrrelse som ikke vil forstyrre naturmangfoldet i vesentlig grad. Kjøringen skal da foregå til og fra fellingsstedet etter den korteste og mest terrengvennlige traséen frem til vei, åpen barmarksløype eller et allerede godt etablert kjørespor. Ved all kjøring skal det brukes en terrengvennlig trasé som legges på grunn med god bæreevne der kjøretøyet ikke synker ned og danner varige kjørespor. Kjøring på myr og annen grunn med dårlig bæreevne skal ikke forekomme. Kjøring for å frakte ut felt elg er vurdert til ikke å etablere nye varige kjørespor i terrenget på grunn av slitasje, da det er snakk om én gangs bruk av en slik trasé. Vi vurderer det slik at den omsøkte kjøringen for å frakte ut felt elg ikke vil være i strid med verneformålet til Varangerhalvøya nasjonalpark. Plante, fugle- og dyreliv vil ikke få varige skader, og de øvrige verneverdiene vil ikke bli påvirket nevneverdig. Naturmangfoldlovens 11 og 12 ansees for ikke å være relevante for saken. Side 7

8 Figur 1: Kart over jaktfeltet. Jaktfelt 1 Goaivbæski -Æimenbæ er det store jaktfeltet med grønn skravur midt på kartet. Elgfellinger i perioden er markert med fargete trekantpunkter. Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEA HCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hanne Henriksen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 19/ Søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Varangerhalvøy a nasjonalpark i jaktfelt 17 Skoarrojohka i Nesseby kommune Vi viser til søknad fra jaktleder Egil Nilsen datert den 23. september 2012 angående søknad om dispensasjon fra verneforskriften til Varangerhalvøya nasjonalpark i forbindelse med årets elgjakt. Vedlegg 1 Søknad motorisert ferdsel i nationalpark. Forvalters tilrådning Med hjemmel i verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark 3 punkt 6.3 d gis det tillatelse til jaktlaget til Egil Nilsen i jaktfelt 17 Skoarrejohka i Nesseby kommune for bruk av én ATV m/ henger eventuelt elgtrekk til utkjøring av felt elg fra nasjonalparken. Tillatelsen gjelder for inntil én 1 tur i perioden fra dags dato og ut elgjakta Vilkår for tillatelsen: Felt elg skal transporteres fra fellingssted og ut av naturreservatet etter den mest egnede traseen avhengig av terrengunderlag og kjøreavstand. ATV skal benyttes, eventuelt med henger. Tillatelsen gjelder ikke for bil/traktor. All kjøring må foregå på grunn med god bæreevne. Dispensasjonen gjelder ikke for kjøring som medfører at kjøretøyet synker ned i underlaget slik at det dannes varige spor (myr mv.). Eksisterende kjørespor skal benyttes i den grad de finnes i det aktuelle området. Kjøringen kan utføres av følgende personer: Gunnar Nilsen, Terje Wiik, Kevin Nilsen og Egil Nilsen. Dispensasjonen gjelder for hele jaktperioden, men før hver utkjøring av elg skal Statens naturoppsyn (SNO) lokalt kontaktes (Arne Petter Sarre eller Alfred Ørjebu ). Jaktlaget er forpliktet til å rette seg etter eventuelle avvisninger fra SNO når det gjelder kjørerute. Dersom det ikke oppnås kontakt med SNO, skal det sendes en tekstmelding om at felt elg blir fraktet ut med kjøretøy av Varangerhalvøya nasjonalpark. Det kan også legges inn tilsvarende melding på mobilsvar. Dispensasjonen omfatter ikke rydding av skog. Side 17

18 Søknaden Det søkes om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra jaktfelt 17 Skoarrojohka i Nesseby kommune. Kjøretøy som ønskes benyttet er ATV med henger. Søknaden gjelder for følgende personer: Gunnar Nilsen, Terje Wiik, Kevin Nilsen og Egil Nilsen. Jaktperioden er 25. september til 31. oktober Naturmangfoldloven og verneforskrift Varangerhalvøya nasjonalpark Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og vesentlig urørt naturområde, som er tilnærmet fritt for tekniske inngrep og sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. Motorferdsel i nasjonalparken er i forbudt, jamfør 3 punkt 6.1 i vernebestemmelsene. I 3 punkt 6.3 d åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorisert uttransport av felt elg etter søknad. Naturmangfoldloven I rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter framgår det at forvaltningsmyndigheten særlig må vurdere konsekvensene av en dispensasjon. Dette fremgår også av naturmangfoldlovens 7 som sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven (heretter NML) trådde i kraft 1. juli I lovens 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11, jamfør 7, er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. Alle eksisterende verneforskrifter etter naturvernloven skal fortsatt gjelde, jamfør NML 77. Likevel gjelder NML 48 i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i gjeldende verneforskrifter. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten etter 48 i NML kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten skal blant annet særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Side 18

19 Vurdering av saken Varangerhalvøya nasjonalpark ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. desember Fredningen innebærer et særskilt forbud mot motorferdsel som gjelder uavhengig av motorferdselloven. Vedhogst er også i utgangspunktet forbudt. Det søkes om bruk av ATV med henger til utfrakt av felt elg fra nasjonalparken i perioden 25. september til 31. oktober Nasjonalparken ble opprettet fordi den er den mest arktisk pregete delen av Fastlands-Norge, har unike verdier i forhold til landskapsformer, kvartærgeologi, plante og dyreliv og samiske kulturminner. Inne på Varangerhalvøya lå isbreene fastfrosset til bakken og bevarte dermed landskapet i stedet for å forme det om slik isen gjorde andre steder i Norge. Terrenget i dag er altså det samme som før istida. De mange v-dalene som bryter opp platået, er utelukkende formet av rennende vann. De endeløse, stedegne blokkhavene viser hvor varsomt isen har fart frem. Storparten av Varangerhalvøya er skogløs og preget av lynghei, myrer og blokkmark. Plantelivet er allikevel særpreget fordi området er møtested for mange arktiske, østlige og sørlige arter. Mange arter er her på grensen av sitt utbredelsesområde. Syltefjorddalen i nord er i nedre del frodig med en av verdens nordligste løvskoger. Stedvis kalkrik berggrunn gir lommer med sjeldne planter. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Lengst vest i nasjonalparken ligger vidstrakte myrer som er viktige for mange våtmarksfugler, deriblant sædgås, dverggås og fjellmyrløper. Sekretariatet anser kunnskapsgrunnlaget om de berørte økosystemene, jamfør NML 8, for å være godt. Kunnskap er innhentet fra naturbase og artskart, samt fra Statens naturoppsyn. Vi vet, jamfør naturmangfoldlovens 8, at kjøring med motorisert kjøretøy vil medføre en del støy, som vi vet kan virke forstyrrende på dyre- og fugleliv. I tillegg vet vi at motorisert ferdsel på barmark vil kunne avsette kjørespor og skade vegetasjon og terreng. Jaktfeltets østlige del berører nasjonalparkens sone A (se kart under), et område av nasjonalparken som har noe strengere bestemmelser enn den øvrige parken. Bestemmelsene for jakt og slipp av hund i perioden 5. mai til 9. september er noe strengere her siden dette er vurdert til å være et særlig viktig myr- og våtmarksområde som blant annet er svært viktig for sædgås og dverggås. Fjellrev er en kritisk truet art som lever inne i nasjonalparken, og man må ta ekstra hensyn til denne ved gjennomføring av ulike tiltak. Den omsøkte kjøringen vurderes til å være lite problematisk for fjellreven. Føre-var-prinsippet i NML 9 vil ivaretas gjennom å pålegge søker å ha kontakt med Statens naturoppsyn i forkant av kjøringen, slik at oppsynet kan opplyse om egnet kjørerute ved behov. Jaktfelt 17 Skoarrojohka har for elgjakta 2012 fått tildelt en kvote på tre dyr, to fridyr og ett ungdyr. Dette vil gi maksimalt tre turer for utfrakt av felt elg i nasjonalparken. For jaktårene er det felt cirka 13 dyr i jaktfeltet, hvorav tre er felt innenfor nasjonalparken. Sjansen for at alle årets dyr skulle felles innenfor nasjonalparken anser vi derfor som liten. Kalv og ungdyr er det også atskillig lettere å ta ut manuelt enn voksne dyr. Vi mener derfor det er tilstrekkelig å gi tillatelse til inntil én tur for utfrakt av felt elg fra nasjonalparken. Etter naturmangfoldlovens 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning vurderer forvaltningsmyndigheten det slik at kjøring med lett motorkjøretøy, ATV eller elgtrekk, for å frakte ut felt elg fra nasjonalparken vil være en forbigående forstyrrelse som ikke vil forstyrre naturmangfoldet i vesentlig grad. Kjøringen skal da foregå til og fra fellingsstedet etter den korteste og mest terrengvennlige traséen frem til vei, åpen barmarksløype eller et allerede godt etablert kjørespor. Ved all kjøring skal det brukes en terrengvennlig trasé som legges på grunn med god bæreevne der kjøretøyet ikke synker ned og danner varige kjørespor. Kjøring på myr og annen grunn med dårlig bæreevne skal ikke forekomme. Kjøring for å frakte ut felt elg er Side 19

20 vurdert til ikke å etablere nye varige kjørespor i terrenget på grunn av slitasje, da det er snakk om én gangs bruk av en slik trasé. Vi vurderer det slik at den omsøkte kjøringen for å frakte ut felt elg ikke vil være i strid med verneformålet til Varangerhalvøya nasjonalpark. Plante, fugle- og dyreliv vil ikke få varige skader, og de øvrige verneverdiene vil ikke bli påvirket nevneverdig. Naturmangfoldlovens 11 og 12 ansees for ikke å være relevante for saken. Figur 1: Kart som viser den delen av jaktfelt 17 i Nesseby som er innenfor nasjonalparken. Trekantete punkter er felt elg i perioden jaktf eltgrensa er markert med rosa strek. Side 20

21 Side 21 file://pdfkonverter/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side1 av Fra:Egil GunnarNilssen[egil1948@gmail.com]Dato: :29:29Til: FMFI Postmottak Tittel: motorisertferdseli nationalpark. Søknadom å transportereut elg i Varangerhalvøyanationalpark. Vårt jaktlagjakteri jaktfelt nr. 17 i Nesseby,Skoarrojohka. Vi ønskerå transportereut evetuellfelt elg medatv og tilhenger. Medlemmeri jaktleget:gunnarnilssen,terjewiik, Kevin Nilssenog Egil Nilssen. Håperpåsnarligbehandling.Sendsmstil tlf mvh.egil Nilssen.

22 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEA HCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hanne Henriksen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 20/ Søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Syltefjorddalen naturreservat, Varangerhalvøy a nasjonalpark og Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Vi viser til søknad fra jaktleder Torfinn Vassvik datert den 24. september 2012 angående søknad om dispensasjon fra verneforskriften til Syltefjorddalen naturreservat, Varangerhalvøya nasjonalpark og Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde i forbindelse med årets elgjakt. Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til uttransport av felt elg i Syltefjorddalen naturreservat Forvalters tilrådning Varangerhalvøya nasjonalparkstyre avslår med dette deres søknad om motorisert uttransport av felt elg fra Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Søknaden Jaktlaget i jaktfelt nummer 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune søker om dispensasjon for motorferdsel med ATV med seks hjul for uttransport av felt elg i deres jaktfelt. Jaktlaget planlegger å jakte i perioden 8. til 31. oktober Jaktlaget består av Torfinn Vassvik, Torstein Johnsrud, Torstein Vassvik, Geir Karlstad og Are Pedersen. Jaktlaget beklager sent innsendt søknad. Dette skyldes at de fikk tildelt jaktfeltet den 7. september. Naturmangfoldloven og verneforskrift Varangerhalvøya nasjonalpark Side 22

23 Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og vesentlig urørt naturområde, som er tilnærmet fritt for tekniske inngrep og sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. Motorferdsel i nasjonalparken er i forbudt, jamfør 3 punkt 6.1 i vernebestemmelsene. I 3 punkt 6.3 d åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorisert uttransport av felt elg etter søknad. Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst- Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Motorferdsel på barmark i landskapsvernområdet er i forbudt, jamfør 3 punkt 5.1 i vernebestemmelsene, med unntak av motorferdsel hjemlet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4, og bruk av åpen barmarksløype ved Vesterelva i Persfjorden. I 3 punkt 5.2 åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltegående elgtrekk eller annet lett terrengkjøretøy til uttransport av elgslakt. Syltefjorddalen naturreservat Formålet med fredningen av Syltefjorddalen naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt elvenært lauvskogsområde samt en sidedal med kalkrasmark med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av en frodig vier- og høgstaudeskog nær den arktiske skoggrensen, med en rekke arter som her har sin absolutte nordgrense eller ligger i utkanten av sitt utbredelsesområde. Reindalen har spesiell kalkvegetasjon med fastlands-europas eneste kjente primærlokalitet for varangervalmue. Motorferdsel i naturreservatet er i forbudt, jamfør 3 punkt 4 i vernebestemmelsene. I 5 åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til noen kjøreformål, men det åpnes ikke for motorisert uttransport av felt elg. Derfor må søknad om motorisert uttransport av felt elg fra naturreservatet behandles som en dispensasjon fra verneforskriften etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven I rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter framgår det at forvaltningsmyndigheten særlig må vurdere konsekvensene av en dispensasjon. Dette fremgår også av naturmangfoldlovens 7 som sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven (heretter NML) trådde i kraft 1. juli I lovens 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11, jamfør 7, er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens Side 23

24 karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. Alle eksisterende verneforskrifter etter naturvernloven skal fortsatt gjelde, jamfør NML 77. Likevel gjelder NML 48 i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i gjeldende verneforskrifter. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten etter 48 i NML kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten skal blant annet særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Vurdering av saken Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. desember Fredningen innebærer i alle verneområdene et særskilt forbud mot motorferdsel som gjelder uavhengig av motorferdselloven. I alle verneområdene er også vedhogst i utgangspunktet forbudt. Det søkes om bruk av ATV til utfrakt av felt elg fra de tre verneområdene i perioden 8. til 31. oktober Nasjonalparken ble opprettet fordi den er den mest arktisk pregete delen av Fastlands-Norge, har unike verdier i forhold til landskapsformer, kvartærgeologi, plante og dyreliv og samiske kulturminner. Inne på Varangerhalvøya lå isbreene fastfrosset til bakken og bevarte dermed landskapet i stedet for å forme det om slik isen gjorde andre steder i Norge. Terrenget i dag er altså det samme som før istida. De mange v-dalene som bryter opp platået, er utelukkende formet av rennende vann. De endeløse, stedegne blokkhavene viser hvor varsomt isen har fart frem. Storparten av Varangerhalvøya er skogløs og preget av lynghei, myrer og blokkmark. Plantelivet er allikevel særpreget fordi området er møtested for mange arktiske, østlige og sørlige arter. Mange arter er her på grensen av sitt utbredelsesområde. Syltefjorddalen i nord er i nedre del frodig med en av verdens nordligste løvskoger. Stedvis kalkrik berggrunn gir lommer med sjeldne planter. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Lengst vest i nasjonalparken ligger vidstrakte myrer som er viktige for mange våtmarksfugler, deriblant sædgås, dverggås og fjellmyrløper. Den nedre del av Syltefjorddalen har frodig og vital bjørke- og vierskog. Den største og mest sammenhengende skogen finnes i de sørvendte liene østover fra Falkefjellet og i dalbunnen der den veksler med sumpvierskog og blandingsskog av bjørk, vier og selje. Blåbærskrubbærtypen er den dominerende bjørkeskogtypen langs dalsidene. Høgstaudebjørkeskoger finnes på mindre arealer langs nordsiden av dalen, vanligvis i overgangen mot den flate dalbunnen og i bekkedaler. De største og frodigste arealene av høgstaudeskogen finnes i dalbunnen. Høgstaudevegetasjonen er relativt artsfattig og typisk er mangelen på varmekjære arter. De vanligste artene er skogstorkenebb, kvitbladtistel, mjødurt og ballblom. Mer lokalt opptrer turt, vendelrot, kvann, enghumleblom og storveronika. Lokalt i bratte og solvendte bakker i reservatet forekommer det mindre arealer med mer lågurtpreget vegetasjon. Lifiol og teiebær er karakteristisk, men også arter som taggbregne og vanlig marinøkkel er registrert her. I dalbunnen er det store arealer med flommarkskog og sumpskog av vier. Grønnvier dominerer, men i en brem langs elva er det tette kratt med den mer krevende ullvieren. Dreneringsløp som hyppig oversvømmes, har et glissent feltsjikt med bl.a. soleiehov, krypsoleie, stor myrfiol, myrmjølke og polarkarse. Stabile elveører har et Side 24

25 flekkvis feltsjikt med mange fjellplanter som fjellsyre, fjellmarikåpe, setermjelt og aksfrytle. På dolomittskifergrunn over tregrensa finnes flere steder artsrike reinroseheier Sekretariatet anser kunnskapsgrunnlaget om de berørte økosystemene, jamfør NML 8, for å være godt. Kunnskap er innhentet fra naturbase og artskart, samt fra Statens naturoppsyn. Vi vet, jamfør NML 8, at kjøring med motorisert kjøretøy vil medføre en del støy, som kan virke forstyrrende på dyre- og fugleliv. I tillegg vet vi at motorisert ferdsel på barmark vil kunne avsette kjørespor og skade vegetasjon, terreng og eventuelle kulturminner. Jaktfelt 1 i Syltefjorddalen har for elgjakta 2011 fått tildelt en kvote på tre dyr, to okser og én kalv. Dette vil gi maksimalt tre turer for utfrakt av felt elg i verneområdene. Fjellrev er en kritisk truet art som lever inne i nasjonalparken, og man må ta ekstra hensyn til denne ved gjennomføring av ulike tiltak. Den omsøkte kjøringen vurderes til å være lite problematisk for fjellreven. Når det gjelder andre dyr og fugler så har årets unger i den omsøkte perioden blitt såpass store at kortvarige forstyrrelser ikke vil være kritiske for deres overlevelse. Når man ser på felt elg data for jaktfeltet i perioden (se kart under), ser man at de fleste dyrene er felt innenfor verneområdene og de aller fleste av disse i den nordlige delen av naturreservatet. I verneforskriften for naturreservatet er det ingen åpning for at nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til motorferdsel for utfrakt av felt elg og denne delen av søknaden må derfor behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 i naturmangfoldloven. Skal det kunne gis en dispensasjon fra verneforskriften etter denne bestemmelsen er det et krav om at to vilkår skal oppfylles. Det omsøkte tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig og tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Dette gjør at dispensasjon kun kan gis i de tilfeller der det omsøkte tiltaket vurderes til å ha en begrenset virkning på verneverdiene. I Syltefjorddalen naturreservat har det vært vurdert slik at ikke er nødvendig med motorisert ferdsel for utfrakt av felt elg i reservatet. Dette fordi reservatet er såpass smalt og at det i mer eller mindre hele sin lengde grenser mot vei og dermed er lett tilgjengelig for utfrakt av felt elg uten bruk av motorkjøretøy. Området er også såpass urørt og tilnærmet fritt for kjørespor, det finnes kun en trasé som krysser reservatet under kraftlinja, at det heller ikke er ønskelig å tillate kjøring i området slik at spor dannes av før-var hensyn, jamfør NML 9. I nasjonalparken og landskapsvernområdet åpner verneforskriften for at det kan gis tillatelse til uttransport av felt elg med motorkjøretøy. Allikevel ønsker vi ikke å gi en slik dispensasjon i denne delen av nasjonalparken og landskapsvernområdet. Områdene her er, på linje med reservatet, urørt når det kommer til kjørespor, og det finnes ikke etablerte kjørespor eller veier som går inn i området. Dette gjør at det ikke finnes en naturlig inngangsport til den omsøkte kjøringen i verneområdene. For nasjonalparken er også de fleste av de felte dyrene felt nært nasjonalparkgrensa og utfrakt av felte dyr bør kunne ordnes uten bruk av motorkjøretøyer. Den delen av landskapsvernområdet som ligger inne i jaktfeltet ligger slik til at det vil være svært vanskelig å komme til denne delen uten å krysse naturreservatet eller nasjonalparken først, noe som er en annen årsak til at det er lite hensiktsmessig å kun gi en tillatelse til motorisert utfrakt av felt elg her. Etter NML 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning vurderer forvaltningsmyndigheten det slik at kjøring med lett motorkjøretøy, ATV eller elgtrekk, for å frakte ut felt elg fra naturreservatet vil være til potensiell skade for vegetasjon og terreng i denne delen av nasjonalparken, landskapsvernområdet og naturreservatet. Siden det ikke finnes kjørespor her fra før er det lite ønskelig å tillate aktivitet som ved gjentagende fremtidige tillatelser kan skape slike spor. Helhetsvurderingen er at den omsøkte kjøringen for å frakte ut felt elg vil være i strid med verneformålet til Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat. Presedensvirkningene av den omsøkte Side 25

26 kjøringen er vurdert til å kunne føre til terrengskader og øvrig skade på vegetasjonen. Vilkårene for å kunne gi en tillatelse etter NML 48 er dermed ikke oppfylt og tillatelsen kan ikke innvilges. Vi har i vår vurdering av søknaden lagt vekt på NML 9 om føre-var-prinsippet. NML 11 og 12 ansees for ikke å være relevante for saken. Figuren over viser kart over jaktfeltet avgrenset med rosa linje. Verneområdene er markert med rød skravur. Felt elg i jaktfeltet for årene er markert med svarte trekanter. Side 26

27 Søknadom tilllatelsetil uttransportav felt elg i Syltefjorddalennaturreservat Side 27 file://pdfkonverter/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side1 av Fra: Torfinn Vassvik[torfinn.vassvik@gmail.com] Dato: :31:08 Til: FMFI Postmottak Kopi: Tittel: Søknad om tilllatelse til uttransport av felt elg i Syltefjorddalen naturreservat Søker med dette om tillatelse til uttransport av felt elg i Syltefjorddalen naturreservat. Informasjon til Søknaden: Jaktfelt: Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Tidsrom jakta vil foregå: til Kjøretøytype: ATV med 6 hjul. Personer i jaktlaget: Torfinn Vassvik, Torstein Johnsrud, Torstein Vassvik, Geir Karlstad og Are Pettersen. Jaktfeltet ble tildelt oss den 7/9-12, og søknad om uttransport kommer sent til dere av den grunn. Vi har alle satt oss inn i naturmangfoldloven og aktsomhetsplikten. Vi håper på positivt svar, og ser fram til å høre fra dere. Ta gjerne kontakt på mobil Med vennlig hilsen Torfinn Vassvik Jaktleder