TROMS BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

Transkript

1 TROMS BONDE- OG SMÅBRUKARLAG ÅRSMELDING 2009

2 Troms Bonde- og Småbrukarlag Kjosvatn 9050 Storsteinnes telefon mobil e-post nettside BANKKONTONUMMER Annonse Bioforsk Lokalmatprodusenter: Feil hull i osten? Er kundene lei av pølsemenyen? Er syltetøyet for flytende, eller hvordan bør plantegningen til mitt nye produksjonskjøkken se ut? Matnettverket hjelper deg! Se for mer info og tilbud om besøksordning, kurs, studieturer mv. Bioforsk Nord Holt jobber med anvendt forskning og næringsutvikling innen arktisk landbruksproduksjon og utmarksressurser.

3 Innholdsoversikt Lederen har ordet... 3 Program for årsmøtet... 5 Tillitsvalgte (etter årsmøtet mars 2009)... 7 Andre valgte/oppnevnte ombud... 8 Styrets arbeid Aktiv leder Regnskap Revisjonsrapport Budsjett Fylkesårsmøtet på Bardufoss Alfakrøll Statssekretæren i Balsfjord Jordbruksforhandlingene Landbruksmessa i Balsfjord Ostedronninga Valg Malangen Brygger Landsmøtet Gardsskogbruket Spare forsikringspenger Valgkomiteens innstilling Kontingentsatser NBS for Lokallagene i TBS (oppdatert januar 2010) Adresseliste Man kan ikkje bære være heime og arbeide. Man må ut å tjene penga og. Visdomsord om moderne gårdsdrift fra balsfjordbonde og mangesysler Raimond Kongsli. 2

4 Lederen har ordet Kjære kolleger! Så har vi igjen runda et årsskifte og mangt og meget blir vi nok å oppleve i dette året også. Jeg er for tida mest opptatt av arbeidet med den nye Stortingsmeldinga for landbruket som nå starter opp. Vi har ønsket den lenge, for den forrige var altfor generell og tafatt, og verden har endret seg en god del på de ti åra det er siden den var laget. Men etter å ha hørt statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Ola T. Heggem, legge ut om arbeidet, ble jeg meget betenkt. Han sa Jeg kan ikke se at det er mulig å snu utviklinga i landbruket. Vi skal prøve så godt vi kan å flate den ut, men snu, det tror jeg ikke er praktisk mulig. 3

5 Som om det skulle være noe problem hvis man virkelig vil! Man dagens politikere VIL så lite. De bare følger sløvt med strømmen. Derfor folkens, er det viktig at vi er med å slåss på alle bauger og kanter for å kreve en snuoperasjon! Møt opp på møter, delta i studieringer, snakk med politikere osv, for det er da ikke noe vits i å bruke en masse tid og ressurser på ei landbruksmelding som sier at utviklinga vi har sett de siste 20 år skal fortsette! Ei halvering av bondestanden! Fortsetter det slik, er det ikke en bonde igjen i Troms om 20 år. Nei, vi må få ei landbruksmelding som inneholder konkrete mål både på produksjonsvolum og inntekt for oss bønder. Og selvsagt må hensynet til mat og klimakrisa ligge i bunn. Da kommer mye av seg selv. Vi får ønske hverandre lykke til, og vel møtt på fylkesårsmøte hvor vi bl.a. har dette som tema! Og så håper vi at mange småbrukarlagsfolk tar turen til Tromsø 2. mars. Da ønsker Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk å møte flest mulig fra næringa for å få innspill til stortingsmeldinga. Møtet er åpent for alle. Berit 4

6 Program for årsmøtet i Troms Bonde- og Småbrukarlag på Thon hotell, Harstad. Fredag 19. februar Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Åpning og valg av møtefunksjonærer. Leders tale ved Berit Nikolaisen. Hilsninger. Ny landbruksmelding. Ny giv? Innledning ved stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl Framtida i vårres hender. Inspirasjonsinnlegg av Mari Søbstad Amundsen og Rakel Nystabakk (styremedlemmer i NBS) Lunsj Ungdom og rekruttering. Arve Kleiven (kst landbruksdirektør) Er landbruk noe for oss unge. Ingeborg Johansen og Irmelin Stormo (landbruksskoleelever) Debatt om ungdom, rekruttering og ny landbruksmelding. (Her blir det lagt inn en kaffepause ca. kl 15.00) Kl Kl Kl Kl Hvorfor er rekruttering til landbruket viktig for LO? (innleder fra LO) Hvilket ansvar har fylkeskommunen for landbruket? Knut Werner Hansen (fylkesråd for næring og kultur) Hvordan engasjere de unge? Anne Kari Eliassen (4H konsulent) Er samvirke kult? Teig Madsen (Nortura)

7 Kl Kl Kl Kl Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Også for ungdom? Vigdis Iselvmo (LHMS) Erfaringer som ung bonde. Hanne M Normann (Dyrøybonde) Oppsummerende debatt. Presentasjon av forslag til uttalelser/innkomne saker. Kl Middag. (Det må påregnes mindre endringer og tilpasninger i programmet) Lørdag 20. februar Kl Ny forsikrings- og bankavtale mellom Gjensidige og NBS. Reidar Vinje. Kl Årsmelding Regnskap Arbeidsplan og budsjett Kl Kl Kl Kl Kaffepause Uttalelser fra årsmøtet/innkomne saker. Valg av - leder - 2 styremedlemmer - nestleder blant styremedlemmene - 3 varam. til styret - 2 revisorer - medlem og varamedlem til representantskapet i NBS - nytt medlem til valgkomitèen Avslutning og lunsj. 6

8 Troms Bonde- og Småbrukarlags Årsmelding 2009 Tillitsvalgte (etter årsmøtet mars 2009) Styret: Leder Berit Nikolaisen Dyrøy Nestleder Gunnar Eilertsen Tromsøysund Styremedlem Tove Olsen Målselv Styremedlem Håkon Ryvoll Senja Styremedlem Olaug Bergset Nordreisa 1. varamedlem Trond Inge Vebostad Kvæfjord 2. varamedlem Margrethe Wikran Tromsøysund 3. varamedlem Kurt Olsen Balsfjord For postadresser, e-postadresser, telefonnummer og mobilnummer - se egen adresseliste bakerst i årsmeldinga. Valgkomitè: Wenche Benum (leder) Tromsøysund Anne Tove Moe Carstens Tromsøysund Tone Pettersen Dyrøy Revisorer: Asbjørn Gressmyr Inge Larsen Ullsfjord Ullsfjord Representantskapet i NBS: Berit Nikolaisen Gunnar Eilertsen Dyrøy Tromsøysund 7

9 Andre valgte/oppnevnte ombud Leder i NBS (inkludert en rekke nasjonale råd og utvalg) Styremedlem i Innovasjon Norge/Troms Styret for Troms landbruksfaglig senter: (Gibostad/Rå) Styringsgruppa?? Nordnorsk landbruksråd Ole-Anton Teigen Berit Nikolaisen Berit Nikolaisen Berit Nikolaisen Lh-regiongruppa (Målselv BHT) : Anne Tove Moe Carstens Per Arne Slettmo vara: Berit Nikolaisen Styringsgruppe for handlingsplan innlandsfiske Geitforum i Troms: EB-utvalget: Styringsgruppa for Landbrukets Hus i Balsfjord: Jørgen Bjørkli Ivar Jørgensen Nils Erik Bjørklund Anne Tove Moe Cartens Ivar Jørgensen Naturbruksskoleprosjektet (Nord-Norge) - felles representant for småbrukarlagene Håkon Ryvoll Styret i studieforbundet Natur og Miljø: Medlem i faggruppe KIL: Styret i Troms landbruksselskap Per Arne Slettmo Nils Erik Bjørklund Tor Odin Kjosvatn Anders Eilertsen Oddvar Olavsen Fylkessekretær i TBS: Tor Odin Kjosvatn 8

10 Tysk kvalitet til forbløffende god pris! Ny annonse Felleskjøpet Agri John Deeres nye 5M er en moderne, lettere og mer prisgunstig traktor spesielt tilpasset norske driftsformer og bruksstørrelser. OKTAN modeller: 70, 80, 90 og 100 hk Topp førerkomfort, ergonomisk, støysvak og avdempet førerhus 4,5 l PowerTech dieselmotor med turbo og intercooler Kraftig hydraulikkpumpe som yter 74 l/min (alt. 94 l/min) Delramme-konsept som takler store påkjenninger og avdemper motorvibrasjoner Kløtsjfritt vendegir, 16 trinns transisjon, alternativt 32 trinn med hurtiggir 9

11 Styrets arbeid. I 2009 ble det holdt 3 ordinære styremøter og 2 arbeidsmøter der bare en del av styret deltok. Det er i hovedsak lederen som har vært den aktive og deltatt på en rekke møter og arrangementer. En oppsummering fra protokollen viser at styret har jobba med disse sakene: Justeringsforhandlingene.. Ny nettside NBS og fylkeslagene. Slipp oss til. Representantskaps/fylkesledermøte i NBS. Den nye sameretten (NOU13/Hålogalandsalmenningen). Innspill fra TBS til jordbruksforhandlingene. Landbruksmessa i Balsfjord. BU-strategier i Troms. Høring Regionalt miljøprogram (RMP-midler). NN Landbruksråd tenkeloft/møte med Stortingsrep Rovviltprosjektet. Infomøte om jordbruksforhandlingene Tenkeloft Nordnorsk landbruksråd. Valg 09 arrangement. Taktskifte. Fylkesplan. Den nye stortingsmeldinga. Årsmelding, regnskap, økonomi/budsjett, årsmøteplanlegging, samt en rekke referatsaker/post. Deltakelse på diverse møter og konferanser. 10

12 BATES UNITED Det du trenger før, under og etter trening NYHET! Ny annonse Tine Hva er YT? - YT er en verdensnyhet! - Ny komplett produktserie med sunn mat og drikke til før, under og etter trening - Basert på naturlige råvarer som yoghurt, melk, juice, korn, frukt og bær - Ypperlig som et sunt mellommåltid i en hektisk hverdag - Utviklet i samarbeid med Olympiatoppen 11

13 Aktiv leder. Berit Nikolaisen har bl.a. deltatt på følgende i 2009 Forum for kompetanseutvikling, Haraldvollen. Planleggingsmøte Bioforsk, Tromsø. Årsmøte Sau og geit, Tromsø. Årsmøte Norsvin, Harstad. Fylkesårsmøte TBS, Bardufoss. Årsmøte Troms Bondelag, Tromsø. Møte med statsekr Ola T Heggem, Storsteinnes. BU-strategimøte hos Fylkesmannen, Tromsø. Møte med nordnorske stortingsrepr. Oslo. Årsmøte Troms pelsdyrlag, Finnsnes. Arktisk landbruk konferanse, Tromsø. LO-konferanse, Bardufoss. Infomøte om jordbruksavtalen, Nordkjosbotn. Møte ang. Senja videregående skole, Finnsnes. Representantskapsmøter (2) NBS, Oslo. Rundebordskonferanse i Balsfjord, Storsteinnes. Landbruksmessa i Balsfjord, Storsteinnes. Valg 09-arrangement, Kvaløya og Vikran. Møte med minister Lars Peder Brekk i Balsfjord. Møte ang. kompetansesenteret, Gibostad. Opptak til NRK-nyhetsinnslag, Gratangen. 200 årsjubileum Norges Vel, Tromsø. Småskalaseminar, matstrategi, Brøstadbotn. Styremøte Landbruksfaglig senter, Gibostad. Nordnorsk matnettverk (Bioforsk), Tromsø. Høstsamling i TBS Malangen Brygger. Møte med stortingsrep (ILN), Bardufoss. Oppstartmøte rovviltprosjektet, Tromsø. Fylkesledermøter NBS (3), Oslo. Landsmøte NBS, Gardermoen. Landbruksseminar Senja vgs. Årsmøte i Tromsøysund BS. Tenkeloftsamling NNL, Tromsø. 5 styresamlinger TBS. Flere møter i styrinsgruppa NNL. Flere styremøter i Innovasjon Norge. En rekke telefonmøter i NBS-sammenheng 12

14 EIK Senteret Målselv -MF og Fendt traktorer -Det meste av redskaper -Butikk m/ rekvisita, deler og mye annet -Doggy hundefor -Vi har eget verksted m / Rep. av alle merker. -Vi presser hydrauliske slanger. Velkommen innom Åpningstid ma-fr 8-16 Andslimoen 9325 Bardufoss Tlf TAKSERING Vi utfører eiendomstakster ved: - GENERASJONSSKIFTE PÅ LANDBRUK - REFINANSIERING AV LÅN VED EIENDOMSKJØP - ARV ELLER SKIFTETAKST - SKADER PÅ EIENDOM ELLER FEIL/MANGLER VED NYBYGG / KJØP AV EIENDOM - SKADESKJØNN VED STORE SKADER - TERMOGRAFERING AV BYGG BYGGTAKST NORD AS GODKJENTE TAKSTINGENIØRER I NITO TAKST firmapost@byggtakst.no Hovedkontor: Tromsø tlf.nr Avd.kontor : Finnsnes tlf.nr TAKSTER - TERMOGRAFI - KONTROLL 13

15 Regnskap Medlemskontingent Tilskott sekretær Tilskott Gjensidige Inntekter møte/kurs Andre inntekter Annonseinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønninger inkl. ferie Styrets møteutgifter Årsmelding Årsmøte Andre møte/reiseutgifter Tele- og datakostnader Kontorutgifter Porto Bankgebyr Abonnement/litteratur Arbeidsgiveravgift Avskrivninger Kontingenter/avgifter Profileringsmateriell Gaver Annonseutgifter SUM DRIFTSKOSTNADER D R I F T S R E S U L T A T Renteinntekter Å R S R E S U L T A T

16 Balanse EIENDELER Materiell, inventar Andre kortsiktige fordringer Kontanter Bankinnskudd Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL 2050 Egenkapital Saldo årsresultat Sum egenkapital Skyldig lønn og godtgjørelser SUM GJELD/EGENKAPITAL Revisjonsrapport. Regnskapet for Troms Bonde- og Småbrukarlag har vært lagt fram for revisjon. Det er ført 97 bilag som alle forelå ved revisjonen, og regnskapsåret følger kalenderåret. Revisjonen har ingen kommentarer til regnskapsførselen, og anbefaler det som TBS sitt rette regnskap for Kjosvatn Asbjørn Gressmyr (sign.) Inge Larsen (sign) 15

17 Budsjett Budsjett Resultat Budsjett Inntekter Medlemskontingent Tilskudd sekretær NBS Tilskudd Gjensidige Annonser årsmelding Andre inntekter SUM inntekter Utgifter Lønnskostnader Adm./tlf./porto/gebyr Kontorkostnader Møter, egne og andres Årsmelding Andre kostnader SUM utgifter Resultat (Annonse Tranøy slipp fra fjorårets melding) 16

18 Fylkesårsmøtet på Bardufoss. Ny markedsordning og WTO var hovedtema på fylkesårsmøtet i Møtet blei avvikla i Målselv første helga i mars og det var brukbart frammøte. Rundt 20 småbrukarlagsfolk og nesten like mange gjester og innledere. Tre politiske parti var representert, Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Rødt. Etter rungende allsang med Ellinors vise, holdt Berit Nikolaisen tradisjonen tro en glimrende ledertale. Berit har en egen evne til å snakke på en ekte og jordnær måte som alle kan forstå og kjenne seg igjen i. Hun bruker aldri manus så det blir vanskelig med skriftlig referat, men hun klarer alltid å dra nasjonal og global politikk ned til den dagsaktuelle konsekvens for et distriktsliggede småbruk i Troms. Berit kan være både nærsynt og samtidig se de lange linjer og de vide perspektiver. Generalsekretær i NBS, Olaf Godli, holdt et grundig og godt foredrag om forslagene som foreligger for endring av det norske målprissystemet, og om de ulike alternativene for ny markedsordning. Hva skjer når og hvis målprisene i jordbruksavtalen faller bort. Og er det riktig å ta bare en eller noen av kjøttslagene ut av målprissystemet. Men mange av møtedeltakerne var svært skeptiske og avvisende til nødvendigheta av å gjøre denne store omlegginga av norsk landbrukspolitikk og det uten at det har vært oppe til offentlig debatt eller foretatt nødvendig konsekvensutredning. Vi er inne i ei tid med klimakrise og matvarekrise og så skal vi tilpasse oss en foreldet WTOavtale som til dels bygger på tallstørrelser som er over 20 år gamle, var gjennomgangstonen på fylkesårsmøtet. Det er da snakk om taket på AMS i den gule boksen, som ble satt til 11,5 milliarder i WTO-avtalen fra 1994 og som igjen brukte tall fra midten av 80-tallet i sine beregninger. - Hvorfor skal vi gjøre framtida for norsk matproduksjon meir usikker for å tilpasse oss et WTO regelverk som i aller høyeste grad er utgått på dato, spurte Øyvind Tollefsen. - WTO er en organisasjon som ligger på sotteseng, og det er ingen grunn til at Norge igjen skal være flinkeste gutt i klassen, poengterte Tollefsen, og fikk brei støtte fra resten av forsamlinga. 17

19 I forslagene til en eventuell ny WTO-avtale er det enda verre, der ligger det an til at den gule boksen kan bli redusert helt ned mot i overkant av 5 milliarder. Mange mente at både organisasjonene, inkludert Småbrukarlaget, og norske myndigheter har hatt en alt for defensiv holdning i forhold til WTO når vi nærmest uten debatt godtar å endre målprissystemet. WTO er verken forenlig med norske bønders interesser eller interessene til bønder i den tredje verden. Det er et paradoks at vi faktisk må takke den indiske landbruksministeren for at vi i dag ikke sitter med en enda dårligere WTO-avtale. Han sørget for brudd i forhandlingene i fjor fordi han nektet å godta noe som ville være en trussel mot mange millioner indiske bønder. -Vårt mål må være å frigjøre oss fra WTO, sa leder i redaksjonskomiteen, Margrethe Wikran, og fikk enstemmig tilslutning til hele to uttalelser om temaet. Derav en internt til styret og ledelsen i NBS. Større usikkerhet og mer svingende priser, er ikke noe som gagner norsk matproduksjon, var konklusjonen fra fylkesårsmøtet i Troms Bonde- og Småbrukarlag. Alle var enige om at Olaf Godli hadde holdt et godt og informativt foredrag, bortsett fra lederen i Målselv BS, som for øvrig bor i Balsfjord og antagelig driver den største gården i hele fylket målt i antall dyreslag. Det var et dritdårlig innlegg du hadde, sa Alf Pedersen til generalsekretæren. Også Sigurd Jorde fra Utviklingsfondet snakket om WTO og konkluderte med at det ikke var noe poeng i å legge ned norsk landbruk for å berge matproduksjonen og bøndene i u-landene. Vi er alle tjent med matsuverenitetsprinsippet, altså alle lands rett og plikt til i størst mulig grad å brødfø sin egen befolkning. Det er globalt industrilandbruk og billig import som knekker det lokale landbruket også i u-landene. På neste side følger de to uttalelsene som årsmøtet vedtok angående ny markedsordning og WTO. 18

20 Ny markedsordning må ivareta kvalitetene i norsk landbruk og retten til egen matproduksjon Som en følge av WTO-avtalen må markedsordningene for norsk kjøtt- og eggproduksjon endres. Troms bonde- og småbrukerlag er undrende til prosessen rundt dette. Dette er en av de største endringene i norsk landbrukspolitikk etter krigen og vil føre til at norsk kjøtt- og eggproduksjon vil bli prisgitt markedskreftene og en uforutsigelig prisutvikling i langt større grad enn i dag. Dette kan gi dramatisk omfordeling av inntekter og dermed produksjon mellom ulike kjøttslag og ulike landsdeler og driftsformer. Det vil også gi store følger for strukturen innen slakteri og foredlingsindustri tilknyttet landbruket. Regjeringen ved landbruksministeren aksepterer at grunnlaget for forhandlingene er verdensmarkedssituasjonen for 25 år siden. I tillegg presses ny ordning gjennom i rekordfart uten konsekvensutredninger, uten tiltak for å avbøte ulempene, og uten informasjon eller bred medvirkning og debatt i næringen eller samfunnet forøvrig. Vi er nå i en situasjon med store klimatiske og miljømessige utfordringer, ikke minst for å skaffe mat nok til en voksende befolkning. Samtidig viser finanskrisen at velstanden vår er lite bærekraftig. Framtida vil ikke bli fri flyt av mat over grensene. Framtida vil bli knapphet på ressurser som vann og matjord og dermed knapphet på mat. Det er direkte uforsvarlig og uanstendig å legge en utdatert WTO-avtale til grunn for en av de største omleggingene av norsk landbrukspolitikk i vår generasjon. Til styret i Norsk bonde- og småbrukerlag Årsmøtet i Troms bonde- og småbrukarlag har drøftet forslaget til ny markedsordning for egg og kjøtt, etter ei klar og god innledning fra generalsekretær Olaf Godli. Vi er likevel i tvil om Småbrukerlaget har handtert denne saka på en god måte. Innstillingen til utvalget er enstemmig fra landbruket, og vi synes i utgangspunktet dette er bra. Men vi reagerer på at konsekvensene av innstillingen er uavklarte, og vi har inntrykk av at utvalget ikke har gjort nok for å få utredet dette, men tvert om akseptert hastverk ut i fra svært kortsiktige strategiske vurderinger. Småbrukarlaget har som strategi at matproduksjon er ei samfunnssak og at vi skal bygge politiske allianser også utenfor landbruksnæringa. Da må vi gjøre dette også i store og tunge landbrukspolitiske saker som denne. Det krever at vi utreder og synliggjør konsekvenser av ulike valg, at vi våger å ha ei sjølstendig stemme og at vi prøver og greier å kommunisere vårt syn til de vi ønsker skal være våre allierte. Internasjonal solidaritet, rett til egen bærekraftig matproduksjon og miljøhensyn er viktige bærebjelker i Småbrukerlagets politikk. Dersom vi skal være truverdige som sjølstendig faglag, må dette ligge til grunn for konkret politikk i alle saker. 19

21 Økologi hele veien. På årsmøtet ble den manglende helhetstenkinga rundt økologisk matproduksjon tatt opp. Tove Olsen sa at i dag er økologisk produksjon nærmest en privatsak for den enkelte bonde. Etter at produktene har forlatt "fjøsdøra" er den økologiske tenkinga nesten helt fordufta. Hun fikk fylkesårsmøtet med seg på en uttalelse som sier at skal økologisk matproduksjon ha noen hensikt, må det være økologi hele veien. Uttalelsen gikk til Fylkesmannen og Landbruks- og matdepartementet. Utvikling av økologisk landbruk må være en del av et mer bærekraftig samfunn Regjeringen må tilrettelegge for at målsettinga i Soria Moria om økologisk landbruk kan nås. Det vil kreve økt lønnsomhet, forutsigbarhet, god rådgivning, tilgang til finansiering og ikke minst godt grunngitte og forutsigelige regler og forvaltning av disse. Nå er satsingen på økologisk landbruk en satsing på det enkelte gardsbruk, og omfatter ikke hele verdikjeden. Omdømmet til økologisk landbruk undergraves av lange transportavstander for levende dyr og for produktene. Årsmøtet i Troms Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det opprettes et utviklingsprogram for økologisk matproduksjon, der en ivaretar økologiske hensyn i hele verdikjeden fra primærproduksjon til marked. Gode finansieringsordninger, samordna rettledning, verdikjedefokus og oppbygging av geografiske klynger er nødvendig. Mer midler til investering. Den fjerde og siste uttalelsen fra fylkesårsmøtet gikk på kapitaltilgangen og fordeling av støttemidlene fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge må få større rammer slik at ikkje gardsbruka rotnar på rot. Dagens landbrukspolitikk stimulerer til færre og større gardsbruk. I dag er midlane til nye driftsbygningar i landbruket så små at rekrutteringa stoppar og næringa rotnar på rot. Gapet aukar mellom behovet for nybygg, restaurering og tilpasninger til stadig nye krav, - og tilgjengeleg kapital. Det er dårleg tilgang på privat kapital i Troms, og behovet for midlar frå Innovasjon Norge er derfor stort. Dersom Staten sitt taktskifte innan landbruket skal gjennomførast i Troms, må små og mellomstore bruk få midlar til investeringar. Samfunnet er tent med at all jord er i drift til matproduksjon, ikkje berre der det ligg til rette for stordrift. 20

22 På årsmøtet hadde vi også en bolk om Landbrukets HMS-tjeneste. Vigdis Iselvmo tok spesielt for seg hvilke tilbud LMHS hadde når ulike kriser rammer bønder og/eller deres familie. John Arne Karlsen fra SpareBank1 Nord Norge var invitert til å snakke om finansiering og banktjenester og Reidar Vinje fra Gjensidige om forsikring. (fra 2010 har Gjensidige både banktjenester og forsikring se nærmere egen sak om den nye avtalen mellom NBS og Gjensidige). Valgene på årsmøtet var denne gangen særdeles enkle og uten dramatikk av noe slag. Det ble gjenvalg over hele linja helt i tråd med valgkomiteens innstilling. For oversikt over de tillitsvalgte se side 7. Høy damefaktor På deltakerliste til fylkesårsmøtet på Bardufoss kunne vi telle hele 16 kvinnenavn. Det var særlig blant gjestene at kvinneandelen var godt over halvpartstreken. Til og med journalisten fra lokalavisa Nye Troms var kvinne. Hun hadde for øvrig betydelig lenger fartstid som småbrukarlagsaktivist enn som journalist, men hun sørget for gode oppslag fra årsmøtet i avisa. Da damene dro. Og nå vet vi også hvor de dro på fylkesårsmøte i Småbrukarlaget. Selv om bildekvaliteten er elendig, ser vi at det er damer så langt øyet rekker. De 7 fremste fra venstre er Berit Nikolaisen, Oddny Asbøl, Marit Fånes, Olaug Bergset, Berit Nergård Nyre, Elisabeth Rognseth og Anne Britt (Bitten) Hanstad. Det er nesten mulig å antyde at kvinnesatsinga i landbruket tenderer til å ha gitt noen positive utslag. Da gjenstår ungdomssatsinga. (Slik at disse kvinnene om 10 år vil være betydelig yngre!?) 21

23 Alfakrøll. Vi mangler e-postadressen til noen av våre medlemmer. Er du en av dem? Om du skulle ha glemt å registrere din e-postadresse hos oss, så send en mail til i dag. Statssekretæren i Balsfjord. Det var en god og allsidig landbruksdebatt da statssekretær Ola T Heggem i Landbruks- og matdepartementet besøkte Balsfjord i februar. Mange "tungvektere" fra landbruksmiljøet i Troms deltok og Heggem måtte svare på et bredt spekter av spørsmål. Men mange var lite fornøyd med hva statssekretæren hadde å bidra med. Særlig når han presterte å vise prognoser som gav inntrykk av en kraftig inntekstvekst for bøndene etter at de rødgrønne overtok. Penger som i stor grad ikke er kommet fram til bøndenes lommebøker. Riktignok poengterte statssekretæren at man ikke var helt i mål med inntektsopptrappinga, men mange i forsamlinga følte nok at Heggem var lite realitetsorientert. 22

24 Jordbruksforhandlingene. Om vårens tristeste eventyr kan det skrives side opp og side ned. I år var vi ekstra stolte over å ha fått gjennomslag for mange småbrukarlagsprioriteringer i jordbrukets felles kravdokument som blei overlevert 28. april. Kravet hadde ei ramma er på norske kroner, som vil si i gjennomsnitt rundt per utøvende bonde her i kongeriket. Det ble krevd 440 millioner i økte målpriser, 1560 millioner i friske budsjettmidler og 200 millioner i ekstraordinær investeringspakke. Ungdomspakke. Vi kjenner ikke det kvinnelige ordet på forgubbing. Men faktum er at gjennomsnittsalderen på kvinner som overtar gårdsbruk er 52 år. Denne gammelkjerringifiseringa sammen med den forskrekkelige forgubbinga jordbruket sliter med, skulle tydelig tilsi at det er et skrikende behov for økt satsing på ungdom. Vi trodde derfor at vårt forslag om en ekstra tiltakspakke for unge bønder skulle bli litt av et blinkskudd. Etter å ha fått Bondelaget med på dette, trodde vi faktisk også at staten skulle se nytten av å få flere unge krefter inn i næringa. Pakka inneholdt blant annet et kontanttilskudd på kroner til alle ungdommer under 35 år som overtok gårdsbruk. Tilskuddet skulle utbetales årlig i 5 år til brukere som oppfylte bo- og driveplikten samt mottok produksjonstilskudd. (Til sammen over hele 5-årsperioden). I tillegg var det snakk om ekstra investeringsmidler til de unge, og tidligere og økt utbetaling av avløsertilskudd til nye brukere. Media omtalte kravet som historisk ungdomssatsing i jordbruket og Småbrukarlaget fikk mange positive reaksjoner. Blant annet var det et glimrende, lettfattelig, sympatisk og seriøst innslag på TV2 nyhetene med en av våre landsmøteungdommer Linn Karin Fiskå fra Vannylven (Sunnmøre). Men den historiske ungdomssatsinga ble fort historie. Ikke ei krone blei bevilga, men i sluttprotokollen står det allikevel noen kanskje litt forpliktende ord om ungdom og rekruttering. Det skal settes ned et sentralt utvalg som skal komme med forslag på spesielle ungdomsrettede tiltak. Mange i Småbrukarlaget betrakta dette som en viktig seier i årets forhandlinger. 23

25 Gode ønsker. Klima, melk og beiting var andre prioriterte saker i kravet fra jordbruket, i tillegg til selvsagt full dekning av kostnadsvekst og heving av inntektsnivået. Det ble krevd at bunnfradraget skulle nulles ut og ferie/fritidstilskuddet skulle økes med 15 %. Innføring av grøftetilskudd, fjerning av pensjonisttrekket og kraftig økning av beitetilskuddene var blant forslagene. Driftstilskuddet for melk ble foreslått økt med kroner. Nytt av året var kravet om å få birøkt inn i avtalen. Dette var også et småbrukarlagskrav og av de få punktene som faktisk fikk gjennomslag. Det ble innført et kubetilskudd på 300 kroner for inntil 250 kuber. (Altså maks ). Jordbruket hadde bare krevd for de første 100 kubene, så her var staten faktisk særdeles sjenerøse. Birøkt blir vel aldri noen tung utgiftspost på budsjettet, men det hørtes mye glad summing blant birøkterne, skrev Nationen. Hurra? Ellers var det smått med gledesutbrudd blant norske bønder. Som vanlig kom avtalen i stand like før 17.maiflagget skulle heises og lå godt under halvparten av det jordbruket hadde krevd. 560 millioner over budsjett og 290 millioner i form av økte målpriser, samt et par hundre millioner i en ekstraordinær investeringspakke. En kunne selvsagt glede seg over at en så stor andel av avtalen var budsjettmidler (sikre penger). Det er lenge siden sist det skjedde. Beitebruken ble tilført 150 millioner og driftstilskuddet i melkeproduksjon økte med kroner per bruk. Staten viste altså en viss vilje til politisk styring og prioritering av småskalastruktur. Berit Nikolaisen gjorde Berit Nikolaisen gjorde også i år en hederlig innsats i maidagene for å bidra til en bedre avtale. Hun skrev et personlig hjertesukk om økonomien på sin egen gård, og brevet ble distribuert til alle de rødgrønne stortingsfolkene. Hvor mye det hjalp får vi aldri vite, men aktiv handling hjelper uansett mer enn pasivitet. Her har Berit tegna seg selv. Og bomma ganske grundig. Hun er bedre på politikk enn på portrett. 24

26 Beregningene viste at avtalen kunne bidra til å løfte inntektene i jordbruket med om lag kroner per årsverk dersom forutsetningene for avtalen slo til. Av de viktigste forutsetningene var gjødselpris og renteutvikling. Mye av forhandlingene kom til å dreie seg nettopp om forventet utvikling på gjødselprisen, det vil si at en stor del av inntektsveksten skulle basere seg på at gjødselprisene ble betydelig redusert. (Noe som vi nå vet faktisk også har skjedd). Tradisjonen tro med denne regjeringa, kommer jordbruksoppgjøret like overrumplende på hvert eneste år. De har i hele fireårsperioden ikke klart å følge tidsskjemaet som de selv har fastlagt. Det vil si at de klarer ikke å legge fram statens tilbud på den avtalte dato. Vi har før antydet at dette muligens er rein taktikk for å få media (Nationen) til å skrive at det foregår intens tautrekking innad i regjeringa og underforstått at Senterpartiet driver en heroisk kamp på vegne av landets bønder. Denne respektløse handteringa av jordbruket avstedkom følgende leserinnlegg fra Margrethe Wikran Reelle jordbruksforhandlinger? Så er det altså klart at staten ikke kommer med noe tilbud til bøndene før helga. Når det blir mandag, er de 6 dager på etterskudd! Bøndene fremmet sine krav 28. april, og staten skulle egentlig svare 5. mai. Deretter skulle det forhandles fram til endelig frist for ny jordbruksavtale 16. mai. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig at den endelige fristen blir forskjøvet, så det staten nå holder på med er ren uthalingstaktikk. Det blir ingen tid igjen til å drive faktiske forhandlinger. Bøndene presses til å godta en dårlig avtale, vi har ingen effektiv streikemulighet. Det virker som det er om å gjøre å gi oss så dårlige inntektsmuligheter at vi legger ned gårdene og søker oss ut i det allerede sprengte arbeidsmarkedet. Men hvem i all verden er tjent med det? Trenger vi virkelig flere arbeidsledige her i landet? Er det ikke bedre å bruke en del penger over statsbudsjettet på landbruksstøtte og faktisk få tilbake både mat og kulturlandskap og sysselsetting i transport/slakteri/verksted/forsikring/kraftforsyning osv? Ta landbruket på alvor! Før jordbruksforhandlingene på en respektfull og samfunnsnyttig måte, og sørg for at bøndene - når alle regningene er betalt - sitter igjen med ei inntekt det går an å leve av! Margrethe Wikran Troms Bonde- og Småbrukarlag 25