Til Hudøy med 130 foreldre på laget.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til Hudøy med 130 foreldre på laget."

Transkript

1 Nr. 6 Juni Til Hudøy med 130 foreldre på laget. side 6 Lektorlønn skaper press på lederlønn? s 10 Gruppeoppgaver og legobyging i stillingsintervju. s 12 Når forholdet til lederen er årsaken til sykdom. s 23

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 Skole LEDEREN INNHOLD n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Hjelper Sverige med skoleledelse n 5 Mer fornøyd med sjefen n 5 Tegneserie n 6 Kommer kaptein Krok? Med Løren SFO til Hudøy. n 7 Etter tariffoppgjøret n 12 Stilling ledig n 14 Verdi og fagsyn n 15 Til ettertanke n 16 Medvirkningskultur n 18 Standarder og strategier n 20 Ferieplaner n 22 Nordisk kodeks for god skoleledelse n 23 Spørrespalten Forside: Barn fra Løren skole på Hudøy, Sara, Kristine, Maiken, Therese m.fl. (foto: Marianne Rangsvåg.) Lokale forhandlinger det er ledernes tur! Første del av hovedtariffoppgjøret 2008 er over. Med total ramme på 6,34 % må oppgjøret sies å være bra. En god del grupper i offentlig sektor har også fått et solid lønnsløft ved at det ble gitt særlige tillegg på minstelønnstabellen. Det er positivt at begynnerlønn og topplønn for lærergrupper med lengst utdanning er prioritert. Vi trenger dyktige lærere, og lønn er naturligvis et viktig virkemiddel for sikre godt kvalifiserte søkere til læreryrket. Dette øver også et positivt press på lederlønnen i utdanningssektoren, noe som vil komme til god nytte i de kommende lokale forhandlingene! For så langt i dette oppgjøret er ikke lederne kommet lønnsmessig godt ut. Et generelt tillegg på 2,5 % er ikke egnet til verken å rekruttere eller beholde dyktige ledere! Det er ikke mye motiverende over å bli avspist med lavere lønnsutvikling enn dem en satt til å lede. Det er ikke vanskelig nå å finne eksempler på at skoleledere lønnsmessig blir forbigått av lærere på egen arbeidsplass. Vi regner derfor med at arbeidsgivere i kommuner og fylkeskommuner vil rette opp dette forholdet i de kommende forhandlinger til høsten. Som en del av det sentrale oppgjøret ble det denne gang avsatt 1, 6 % til lokale forhandlinger. Mange ønsker naturligvis sin del av denne potten. Ikke minst vil det gjelde de lærergruppene som ikke fikk spesiell heving på minstelønnstabellen, men vi vil kreve at arbeidsgiverne også sikrer en solid lønnsutvikling for sine ledere! Rektorskolen endelig en realitet! Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen ble presentert midt i juni. NSLF har ventet spent på meldingen fordi det var ventet konkrete tiltak i forhold til skoleledelse der. Endelig kom budskapet vi har ventet på: Rektorskolen blir en realitet! Nytilsatte rektorer skal få lederopplæring! Tilbudet skal også omfatte rektorer som ikke har lederutdanning. Det er planlagt 30 studiepoeng spesielt rettet mot faglig ledelse gjennomført over to år kombinert med daglig rektorjobb. Slik jeg har tolket signaler fra våre medlemmer, vil dette oppfattes som en meget god start og en god hjelp til å utvikle seg til en dyktig rektor. Neste avgjørende steg er å sikre kompetente tilbydere av lederopplæringen. Jeg har tro på at et lederprogram utviklet i et samarbeid mellom ulike fagmiljøer, praksisfeltet, skoleeiernivå og nasjonalt nivå vil kunne møte de behov sektoren har på en god måte. Det blir viktig å sikre en rektorskole som er tilpasningsdyktig. Vi trenger et opplæringstilbud som kan utvikles i takt med de endringer som vi vet at rektorer og skolens øvrige personale vil stå overfor i fremtidens skole. Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Hjelper Sverige med skoleledelse Professor Johan From ved Handelshøyskolen BI skal delta i en internasjonal bedømningskomité som skal evaluere skolelederutdannelse i Sverige. Smått og stort Utdanningsspeilet Utdanningsdirektoratets årlige publikasjon om situasjonen i norsk skole viser blant annet at små kommuner har svakest resultat på nasjonale prøver. Alle kommuner under innbyggere presterer under gjennomsnitt, mens kommuner med et innbyggertall over denne grensa ligger klart over gjennomsnittet. Osloelevene skiller seg ut med best resultat også om en kontrollerer for sosial bakgrunn. Det er nærliggende å tenke på at en sterk sentral skolefaglig kompetanse er viktig. Oslo har utdanningstilbud og oppfølging av ledere og av nyutdannete lærere, er offensive i å utvikle ny vurderingskultur og har mange faglige tilbud. Tester for å kartlegge hvor en skal sette inn støtet er også viktig målet er å styrke praksis. I mange kommuner både små og store har man mistet den sentrale skolefaglige kompetansen. Fylkesmannens tilsyn viser at mange kommuner har mangelfulle rutiner og ikke følger opp det ansvaret de har. ASAP-studien (Engeland, Langfelt og Roald) forteller om informanter som uttrykker at den kommunale debatt om utdanningsspørsmål var mer levende under ordningen med skolestyre og skolesjef (før 1992). De påpeker også at det er lite tematisert på kommunenivået hvordan evalueringsresultater kan brukes slik at kommunale toppledere og politiske organer kan endre sine arbeidsmåter og prioriteringer for å møte utfordringene i det kommunale skoleverket. Hovedmønsteret i samarbeidet mellom kommuneadministrasjon og lederne ved den enkelte skole er preget av hierarkisk orientert kontakt og rapportering. V har truffet skoleledere som er oppgitt i forhold til omfanget av tid som blir bundet til deltakelse i kommunal administrering verdifull tid som de heller ville ha brukt internt på skolen. Når kompetansen og ressursene mangler sentralt, trekkes lederne ut for å fylle tomrommet. Det ser altså ut til at en her får en dobbel negativ effekt i forhold til skoleledelse: De har ingen eller få veilednings- og støttefunksjoner og taper samtidig dyrebar tid til ledelse av skolen. Bildet er selvfølgelig ikke helt svart. I forrige nummer skrev vi om Skien kommune som har et meget aktivt og oppegående kompetanseteam rundt skole- og barnehagesjef. Vi har tidligere rapportert fra kommuner på Hadeland som slo seg sammen for å styrke mulighetene for innføringen av Kunnskapsløftet. Når det gjelder utdanning av ledere, kan også samarbeidet i Vestfold, Telemark og Buskerud nevnes der BI, Høgskolen i Vestfold og KS i regionen samarbeider om å tilby skolelederutdanning til små og store. Vi slutter oss til utdanningsdirektør Skarheim som i Aftenposten oppfordrer kommunene til å styrke skoleadministrasjonen, eller at små kommuner slår seg sammen i et samarbeide for å få kompetente sentrale skolefaglige miljøer. Sverige er i ferd med å utvikle et nytt utdanningsprogram for rektorer og skoleledere med fokus på et tydeligere lederskap i skolen. Myndigheten för skolutveckling har fått i oppdrag av den svenske regjeringen å planlegge oppstarten av den nye rektorskolen. Myndigheten för skolutveckling tar nå kontakt med svenske universiteter og høyskoler for å komme opp med ideer og forslag til programmer. Vi har ambisjoner om å starte opp Rektorsprogrammet høsten Vi inviterer nå landets universiteter og høyskoler til å konkurrere om å levere programmer for skolelederutdannelse, sier utbildningssjef Björn Sandström. Professor Johan From ved Handelshøyskolen BI er sammen med eksperter fra Danmark, Sverige og OECD engasjert til å sitte i en internasjonal bedømningskomité. Komiteen har fått i oppdrag å evaluere svenske utdanningsinstitusjoners kvalitet og kompetanse for levering av utdanningsprogrammer for skoleledere. - Dette er et svært interessant oppdrag. Norge skal i gang med å lage et strukturert opplegg for denne typen utdanning. Og det er kjempehyggelig å bli spurt, sier From. (Audun Farbrot/BI) 4 Skolelederen 6-08

5 Mer fornøyd med sjefen Norske arbeidstakere blir stadig mer fornøyde med sine ledere, viser en ny undersøkelse. Likevel mener fremdeles annenhver nordmann at deres nærmeste sjef mangler gode lederegenskaper. Tekst: Tale B. Jordbakke/Pressenytt I den årlige undersøkelsen European Employee Index får norske ledere i år bedre skussmål fra sine medarbeidere enn det de fikk i Hele én av tre arbeidstakere mener de har en helstøpt leder, både når det gjelder faglig kompetanse og ledelseskompetanse. Andelen som mener at lederne er handlekraftige og flinke til å følge med på medarbeidernes innsats går også opp. Lederrollen er helt avgjørende for virksomhetens resultater. Vi vet i dag at ledere er avgjørende for både trivselen i det daglige arbeidet og for medarbeideres personlige og faglige utvikling. Derfor er det fint å merke seg at stadig flere er fornøyd med sin egen leder, sier Even Mats & Margrete Bolstad, daglig leder i HR Norge, som står bak undersøkelsen sammen med det danske selskapet Ennova. Kan mer fag enn ledelse Men til tross for at norske ledere er blitt noe mer populære hos sine medarbeidere, er det fremdeles et forbedringspotensial, ifølge undersøkelsen. 21 prosent av respondentene oppgir nemlig at de mener deres leder er svak på alle måter, mens ytterligere 31 prosent synes nærmeste leder hovedsakelig har faglige kvaliteter. Ikke overraskende avdekker undersøkelsen at norske ledere først og fremst utøver faglige lederskap, i likhet med sine kolleger i Norden. Dette viser at vi kanskje mangler innsikt i den andre delen av lederrollen og respekt for hvor viktig den er, mener Bolstad. Mangler respekt for lederskap Han tror noe av grunnen ligger i at norske ledere i stor grad rekrutteres blant likemenn, hvor faglig ballast gir mer autoritet og veier tyngre enn lederevner. Det ligger en manglende respekt i mange fagmiljøer for relasjonelle verdier, noe som ved siden av tilstrekkelig faglig innsikt er viktig og avgjørende for gode lederprestasjoner. Om man ikke tar rekrutteringen av dyktige ledere på alvor, vet vi at dette går ut over både de ansatte og lederne selv. I tillegg til å koste virksomheten og samfunnet millioner og milliarder av kroner, sier Bolstad. n Per-Erik Pettersen/ts Skolelederen

6 Kommer kaptein 130 foreldre blir med når Løren SFO og resten av skolen tar sin årlige Hudøy-tur. Tekst: Tormod Smedstad Det er tiårsjubileum for Løren skoles Hudøy-tur med rekordmange deltakere: Over 500 blir med. Hele 130 foreldre tar seg fri to arbeidsdager for å bidra på turen! I tillegg stiller SFO med sine 17 ansatte. Det var SFO på Løren som i sin tid tok initiativet til turen og har stått for arrangementet. Nå er det en stiftelse som har overtatt, men SFO er fortsatt en sentral støttespiller, forteller SFO-leder Marianne Rangsvåg. Hudøy betydning for nærmiljø På Hudøy er det ikke TV og video og mobilen må legges bort. Her er det turer, krabbefisking, fotball og klatring i trær som gjelder. De foresatte som er med, tar fram de lekne sidene i seg. Vi fikk respons fra en far med takk for at vi tilrettela for at han kunne være sammen med sønnen sin på denne måten, forteller SFO-leder Rangsvåg. Gjennom lek og aktiviteter får barna god kontakt med de voksne, de voksne får god kontakt med hverandre og personalet i SFO. Vi merker faktisk at disse turene får en effekt på miljøet rundt skolen. Folk blir bedre kjent med hverandre, det er lettere og ta kontakt og det blir bedre samarbeid, sier Rangsvåg. På Hudøy dukker det kanskje opp oljesjeiker, ballerinaer og grønne menn. Kaptein Krok er gjenstridig, og han er det nødvendig å få jaget bort fra øya. Det utgis en daglig Hudøy-avis hvor oppe gående foreldrejournalister har observert kaptein Krok og varsler om hvor han befinner seg og slik letter de barnas intense jakt En egen hjemmeside gir også daglige rapporter slik at hjemmesittende foreldre kan følge med på hva som skjer på øya. Godteri-fest hører også med. Alle har fått lov til å ta med godteri for 30 kroner. Dette samles inn på turen til øya. På en av de fire kveldene de tilbringer her, arrangeres et gedigent godterikoldtbord der man kan gå å forsyne seg på koldtbord-manér. Dans og lek Hudøytur har vært det store løftet for SFO, men det skjer mye annet også i det daglige liv etter skoletid på Løren. Vi har blant annet leid inn profesjonelle instruktører til å undervise i riverdance, ballet og breakdance, forteller SFOlederen. Elevene melder seg på de gruppene de har lyst til å gå i. Samtidig som noen får instruksjon, får andre barn mer rom til å leke. Dansegruppene framførte for kort tid siden en forestilling for nærmere 300 frammøtte. Her viste de også Kjempeoppslutning om Hudøyturen. 6 Skolelederen 6-08

7 Krok? SFO-leder Marianne Rangsvåg er ute med barna på SFO hver dag. Her sitter hun sammen med Joachim, Kristoffer og Michael på 4. trinn. (Foto: Tormod Smedstad) fram en dramatisering av eventyret som de hadde arbeidet med i forbindelse med mangfoldsåret. Av andre aktiviteter kan det nevnes at det ligger et idrettsanlegg like ved skolen som barna kan få bruke, og at de har et godt samarbeid med kulturhuset i nærmiljøet. Så bruker vi selvfølgelig personalet når det er noe de brenner for eller er gode til; vi har blant annet hatt sjongleringskurs, trommekurs og plateinnspilling. Vi har også leksehjelp en gang i uka, men leken er hovedsak for oss. Det skjer mye sosial læring gjennom leken, sier Rangsvåg. Jeg passer på å være ut hver ettermiddag med barna og ønsker gjennom dette å framstå som en god rollemodell for personalet. n Fotballkamp mot foreldrene på Hudøy er gøy! Her gir Magnus og Emil fra 7. trinn alt i kamp mot foreldrene Finn Tollef og Arild. (Foto: Marianne Rangsvåg) På SFO er det mange forskjellige aktiviteter. Magnus og Ttay på 2. trinn liker å tegne. (Foto: Tormod Smedstad) Forestilling med drivende Riverdance - med Maiken, Anna, Nora, Helene og Hedda på 4. trinn. (Foto: Marianne Rangsvåg) Skolelederen

8 Kvalitet i skolen Det skal opprettes nasjonal skoleleder utdanning for nytilsatte rektorer og ander rektorer som måtte mangle en slik utdanning. Tekst og foto: Tormod Smedstad fremst være rettet inn mot nytilsatte rektorer, men også for andre rektorer som mangler slik utdanning. Den skal ha et omfang på 30 studiepoeng tilsvarende en halvårsenhet. Det er lagt opp til at den skal gjennomføres over en to-årsperiode ved siden av jobben som rektor, og opplæringen skal være relatert til rektors praksis på egen skole. Det var stappfullt av pressefolk i klasserommet på Fjellhamar skole. Ved kateteret satt statsministeren og kunnskapsministeren. Om de hadde grunn til å være så stolte som de tilsynelatende var over meldinga om Kvalitet i skolen, vil avhenge av hvilket politisk standpunkt man har. Slik presenterte de selv meldinga: - Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring og alle elever skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Skal vi lykkes, trengs det flere lærere og særlig økt innsats for elever på trinn. Til sammen er det satt av 430 millioner kroner til tidlig innsats i 2009, og en milliard kroner årlig fra Mer av lærernes tid skal gå til undervisning. Regjeringen vil videreutvikle Kunnskapsløftet, innføre lederutdanning for rektorer og forbedret etter- og videreutdanning for lærere. Skolelederutdanning Solhjell la vekt på at den nye skolelederutdanninga måtte ha et faglig og pedagogisk fokus. På spørsmål fra Skolelederen svarte han at de var helt i begynnelsen i forhold til å jobbe med innhold og heller ikke hadde tatt stilling til hvilket pedagogisk miljø som skulle ta hånd om en slik utdanning. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å sette i gang en bredt anlagt prosess for å definere innholdet. Spørsmålet om den skulle være obligatorisk, var heller ikke vurdert ferdig. Solhjell la vekt på at det var viktig at det nå ble en omfattende nasjonal utdanning. Den skal først og Gjennomslag Vi må altså vente en stund til for å få vite noe mer konkret om opplegg og innhold. Forbundsleder i NSLF, Solveig Hvidsten Dahl, er imidlertid positiv til det som har kommet fram til nå. Vi har fått gjennomslag for Norsk Skole ederforbunds krav om en rektorutdanning for nytilsatte rektorer. Den rektorutdanningen som beskrives i dagens pressemelding fra departementet er helt i tråd med NSLFs synspunkt. Dette har vi kjempet for lenge! Det er også bra at Stortingsmeldingen bekrefter at det skal etableres et varig system for videreutdanning av lærere. Vi ser at det nå gjøres et seriøst forsøk på å ta grep på nasjonalt nivå. Det avsettes be tydelige ressurser og meldingen gir klare sig naler på at nå er det handling som gjelder. n Elevene på Fjellhamar skole i Lørenskog vartet opp med skolesang og velkomsthilsen da statsministeren og kunnskapsministeren kom på besøk for å presentere Storingsmelding nr. 31 om Kvalitet i skolen. 8 Skolelederen 6-08

9 GJENSIDIGE BANK - DEN BESTE TOTALBANKEN gjensidige.no/banken Vi er av Nettavisen utnevnt til den beste banken for medlemmer som er tilsluttet en YS organisasjon. A du f r bruks- og sparekonto med særdeles god rente bruk av dagligbanktjenester i Norge og kort i utlandet er gebyrfritt det er ingen rsavgift p Visakort og MasterCard du f r fleksible finansieringsløsninger - med noen av landets beste rentevilk r rspris; ordinære medlemmer 300 kroner, studentmedlemmer 150 kroner Velkommen som kunde hos Gjensidige Bank i dag p Skolelederen

10 Etter tariffoppgjøret Lektorlønn skaper et bet Intervju: Tormod Smedstad Et eksempel Her er et eksempel fra en videregående skole med 540 elever (med utgangspunkt i minstelønn): Lektor på topp m. kontaktlærertillegg: kr ,- (per ) Undervisningsinspektør på samme skole kr ,- (per ) Mange mellomledere er misfornøyde med årets oppgjør. De fleste kan vel være enige om at en mellomleder bør ligge lønnsmessig godt over en de er satt til å lede? Hva sier NSLF? Solveig Hvidsten Dahl er forbundsleder i Norsk Skolelederforbund. Hun kan vel ikke si seg fornøyd med at mellomlederne kom så dårlig ut i det sentrale oppgjøret? Først av alt vil jeg si at det ikke er vanskelig å forstå frustrasjon og skuffelse over resultatet lederne så langt har fått i det sentrale oppgjøret. Og hvis ikke resultatet ligger godt over 2,5 % når de lokale forhandlingene er sluttført, er det god grunn til å være misfornøyd! Vi må imidlertid ta med i betraktningen at slik forhandlingssystemet i KS-området er innrettet i dag, er det i de lokale forhandlingene våre medlemmer har best mulighet for å bli ivaretatt. Det ble i oppgjøret avsatt en pott på 1,6 % til disse. Jeg vil heller ikke utelukke at det kan være aktuelt å ta i bruk øvrige forhandlingshjemler i kapittel 4 for å rette på åpenbare skjevheter skapt av de siste års lønnsoppgjør. Jeg tenker her på 4.A.2 og 4.A.3 som handler om å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Hvordan vil NSLF jobbe for å ivareta sine medlemmer i de lokale forhandlingene? For oss sentralt er den viktigste oppgaven frem mot høstens forhandlinger å gjøre det vi kan for at våre lokale forhandlingsutvalg i kommuner og fylkeskommuner er skikkelig forberedt og kan sikre våre medlemmer god uttelling. Det er også avgjørende at medlemmene stiller reelle krav fulgt av god og relevant dokumentasjon. Alle krav må kunne underbygges og relateres til kommunens/fylkeskommunens lønnspolitikk og prioriteringer. Forholdene er ganske forskjellige i ulike kommuner/fylkeskommuner og kravene vil måtte avspeile dette. Drøftingsmøtet i forkant av forhandlingene blir derfor viktig. Sikringsbestemmelse? I årets oppgjør videreførte NSLF kravet om en sikringsbestemmelse for ledere. Som et minimum ville vi ha inn en tekstlig sikringsbestemmelse om at leders lønnsnivå skal ligge over med - arbeidernes. Dette kravet var også med i 2006 og er et viktig prinsipielt krav som 10 Skolelederen 6-08

11 ydelig press på lederlønn vi vil ta med oss i arbeidet fram mot Prinsippet var nedfelt i meklingsmannens møtebok i 2006 og er et vektig argument inn i kommende lokale forhandlinger, forteller Hvidsten Dahl. Ledelse må lønne seg Det sies mye positivt om viktigheten av god ledelse i skolen både nasjonalt og internasjonalt. OECD konkluderer i sitt Improving School Leadership-prosjekt med at ledelsen har avgjørende betydning for elevenes læringsutbytte. Her pekes det på at det er en reell fare for at gode ledere kan bli mangelvare dersom en ikke setter i verk tiltak. Lønn er ett, og for de fleste det aller viktigste, av flere virkemidler en må ta i bruk for å beholde og tiltrekke seg de aller dyktigste. Og det er ikke tvil om at det er på høy tid at ef fektive tiltak settes i verk for nettopp å rekruttere og beholde de dyktigste i l ederstillinger i opplæringssektoren! Det er klart en vil merke konsekvensene også i mellomledersjiktet dersom en kan tjene minst like godt på å undervise. Dette budskapet må vi bruke i de kommende lokale forhandlinger, sier Hvidsten Dahl. Kapitler Lederne i skolen befinner seg i forskjellige kapitler i hovedtariffavtalen (HTA). Mange av NSLF sine medlemmer, særlig rektorene, hører til i kapittel 3. Noen er også plassert i kapittel 5. I disse to kapitlene er det ingen sentrale forhandlinger, her foregår alt lokalt. I kapittel 3 kan kommunene selv bestemme når forhandlingene skal foregå, men de fleste legger dem til høsthalvåret. I kapittel 5 er det en bestemmelse om at forhandlingene skal være sluttført før 1. oktober. Samtlige mellomledere, og enkelte rektorer, er imidlertid plassert i kapittel 4c. Når KS sentralt argumenterer med at lederne blir ivaretatt av sine arbeidsgivere i de lokale forhandlingene, gjelder det altså ikke alle ledergrupper. Vi ser altså at skoleledere, som er plassert i kapittel 4c, kun får det generelle tillegget og en eventuell andel av den lokale potten. Dette skaper en negativ lønnsutvikling fordi det sentrale oppgjøret de seinere årene har prioritert grupper med minstelønnsnivå. Hvorfor ikke kreve en større del av rammen? En grunn til at vi med dagens system ikke kan gjøre krav på en særlig del av denne rammen, utover det generelle tillegget, er at det ikke lenger finnes et reelt minstelønnssystem for ledere slik som det gjør for blant annet fagarbeidergruppene og lærer-/lektorgruppene. Det minstelønnssystemet som fremdeles gjelder for ledere, finner vi i særavtalen for utdanningspersonalet (SFS 2213). Dette systemet tar utgangspunkt i den bestemmelsen om kriterietall som gjaldt i 2004 (da KS overtok ansvaret for skoleverket). Dette er bare justert med de generelle tilleggene som er gitt i årene og gir ikke noen anstendig lønnsøkning for noen av våre medlemmer. Dette minstelønnssystemet er derfor ikke verdt særlig mye lenger. Derfor er det ikke minstelønnssatsene som har vært vårt fokus. De tre kravene som NSLF kjempet for i dette oppgjøret var prosentvis generelt tillegg, størst mulig pott til lokale forhandlinger og en bestemmelse i HTA som sier at ledere skal ha vesentlig høyere lønn enn dem de er satt til å lede. De to første ble innfridd, selv om de aldri blir store nok! Det siste vil vi ta med oss videre inn i de lokale forhandlingene som skal gjennomføres utover høsten. Hva med streik? NSLF er tradisjonelt en fagforening som nødig tar i bruk streikevåpenet, men det er vel grenser for hva denne fagforeningen kan akseptere også? Ja, det er det. Vi er definitivt ikke fornøyd med uttellingen for våre medlemmer i kapittel 4 så langt. Et generelt tillegg på 2,5 % og en mulig uttelling i de lokale pottforhandlingene er vi slett ikke fornøyd med. Selv med god uttelling i de lokale forhandlingene, vil gruppene det her er snakk om sitte igjen med en for dårlig lønnsutvikling. Faktisk betydelig dårligere enn store deler av skoleverket for øvrig. Når dette i tillegg har pågått over flere år, er vi definitivt ikke fornøyd. Imidlertid må vi si oss fornøyd med rammen i årets oppgjør. 6,3 % er over det som ble gitt i NHO/LO-oppgjøret og legger føringer for gode lokale oppgjør i kapittel 3 og 5. Vi er selvsagt også glad for at lønnsnivået i skoleverket for øvrig blir hevet for det er et viktig tiltak for å rekruttere dyktige medarbeidere. På sikt skaper dette også et positivt press på skoleledernes lønn. Ut i fra en helhetsvurdering var sentralstyrets vurdering slik at vi ikke så oss tjent med å gå til streik i dette oppgjøret, avslutter forbundslederen. n Skolelederen

12 "Stilling ledig" På Bjørnholt skole (8. 13.) må du forberede undervisningsopplegg og løse gruppeoppgave før stillingsintervjuet. Tekst og foto: Tormod Smedstad Bjørnholt skole er den første skolen i Oslo. Tidligere Bjørnholt ungdomsskole inngår som en del av den nye skolen, slik at videregående trinn og ungdomstrinn utgjør nåværende Bjørnholt skole. Videregående-delen av skolen er helt nybygd og er faktisk den første helt nye videregående skole som er bygget i Oslo på 30 år. Den er kjempestor: m 2 inkludert en flerbrukshall. På videregående trinn kan du velge mellom Studiespesialisering, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Bygg- og anleggsteknikk og Elektro. På ungdomstrinnet skiller de seg ut i fra andre ungdomsskoler i og med at elevene her også velger og samles i programfaggrupper: Musikk, dans og drama, Miljø, idrett og friluftsliv, Språk, media og samfunn, Design, produksjon og teknologi og Nysgjerrigper. Skolen vil samlet sett ha ca 1500 elever når alle er på plass. Pedagogisk idé og rammefaktorer Tverrfaglighet og samarbeid er viktige bærebjelker i den pedagogiske tenkningen på Bjørnholt skole, forteller rektor Petter Yttereng og utviklingskoordinator Elisabeth Edding. Kunnskapsløftet krever sammenheng mellom fag. Det er også et poeng at for eksempel regning er en grunnleggende ferdighet og må inngå i flere fag. Det kan være bruk av diagram i samfunnsfag, valutaomregning i språkfag eller måling av vinkler i byggfag. Dette krever samkjøring og samarbeid mellom lærerne. Det er ønskelig å ansette lærere som dekker flere fagområder, for eksempel en bygglærer som også har matematikk eller en naturfaglærer som også har medier- og kommunikasjon. Eleven må være i sentrum og fagene må bygges rundt eleven, forteller Edding. Læring krever variasjon, og det ligger vel til rette for å drive undervisning i forskjellige omgivelser på Bjørnholt i og med at skolen har alt fra klasserom til auditorier til åpne læringsarenaer til små grupperom. Temaperioder På Bjørnholt er det viktig at lærerne kan jobbe sammen fra ulike fagfelt. Mye av undervisningen organiseres gjennom fem felles temaperioder der forskjellige fag er fokusfag. Både elever og lærere er med på å plukke ut temaene gjennom en spesiell metode hvor gruppene må argumentere for hvorfor nettopp deres tema skal velges. Når det gjelder samarbeidstid, er det avsatt til sammen 4,8 timer til arbeid på temaene. En av disse timene er refleksjonstid der man vurderer opplegg og lærer av hverandre. Ansettelser Vi sørger for å ha en veldig tydelig bestilling i annonseteksten ved utlysning av stillinger. Vi søker etter folk som i utgangspunktet er villige til å jobbe tverrfaglig og temabasert, forteller rektor Yttereng. Det må være lærere som våger å by på seg selv og ikke er redd for å miste sin faglighet fordi om de samarbeider med andre fag. Når vi plukker ut kandidater, ser vi det også som en fordel 12 Skolelederen 6-08

13 Vi ønsker lærere som er gode til å samarbeide om tverrfaglige opplegg, sier utviklingskoordinator Elisabeth Edding og rektor Petter Yttereng. om de har en annen erfaringsbakgrunn enn det å ha vært lærer tidligere. Det kan være positivt for miljøet og bidraget til skolens samlede kompetanse. På Bjørnholt ønsker de også en variasjon i personalet med hensyn til kjønn, alder, utdannings- og kulturell bakgrunn. Når søknadsbunken er gjennomgått og kandidatene er plukket ut, får de en fyldig informasjon om skolen. Ut i fra dette skal de besvare en hjemmeoppgave på 48 timer om hvordan de vil tilrettelegge et undervisningsopplegg ut i fra det skolen står for og de rammefaktorene som gjelder. De må vise hvilke kompetansemål de lager et opplegg for og ta hensyn til tverrfaglighet. Her ser vi godt kandidatens refleksjonsnivå og hvordan de vil tilnærme seg et undervisningsopplegg, sier Edding. Gruppeoppgave og individuelt intervju På selve intervjudagen innkaller skolen flere kandidater sammen da skal de nemlig først løse en gruppeoppgave! De får en eske med lego med beskjed om å bygge noe som representerer sine fag. De må finne noe og enes om og tenke tverrfaglig. Oppgaven er med vilje litt utydelig for at de skal diskutere seg fram til en tolkning. Hvordan oppfører de seg i team? Hvilke løsningsstrategier har de? Det er lagt inn elementer som det å ta tida på prosessen, dokumentere framgangsmåten og selve byggingen. Hvilken rolle tar man? Hvem er meningsbærere? Rektor, utviklingskoordinator og tillitsvalgte er observatører og noterer på skjema til bruk i individuelle intervjuer senere på dagen. I disse intervjuene må deltakerne evaluere seg selv og gruppas arbeid. I det individuelle intervjuet danner også utkastet til undervisningsopplegg, som kandidatene har utarbeidet, et grunnlag for samtalen. Vi er opptatte av å finne ut av hva s økerne kan bidra med for å nå skolens mål og ønsker å styre unna den privatpraktiserende lærer, understreker Edding og Yttereng. Så langt har de gode erfaringer med dette arbeidet rundt ansettelser og føler seg mye tryggere enn om de bare skulle ha gjennomført et enkelt intervju. I noen få fag er det imidlertid vanskelig å få søkere så der blir situasjonen en annen. n Spennende interiør på nye Bjørnholt skole. Skolelederen

14 Verdi- og fagsyn hos lærerutdannere Lærerutdannere handler ofte i konflikt med eget verdisyn. Dette får konsekvenser for gjennomføringen av reformer i skolen, viser en doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø. Tekst: Pressemelding, Universitetet i Tromsø Verdiene guider oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retning, skriver Jarle Bakke i sin avhandling. Bakke er tilsatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Verdier er tankeverktøy. Verdier involveres i holdningsdanningen og leder oss i skole- og oppdragelsesspørsmål. De fremhever hva som er viktig og setter oss i stand til å prioritere. Verdier ligger derfor til grunn for prioriterte kunnskaps- og læringssyn som igjen påvirker forståelse og gjennomføringen av skolens målsetting. Dette gjelder i særlig grad det politisk skapte begrepet «tilpasset opplæring». Lærerutdannernes verdipreferanser på området har derfor stor betydning for hvordan skolereformene oppfattes og fortolkes i forhold til lærerstudentenes praksisforståelse. I sin doktoravhandlingen retter Jarle Bakke søkelyset mot lærerutdannernes verdierpreferanser i forhold til skolelovens verdisyn, som proklamerer at ulikhet bare kan aksepteres dersom det medfører størst fordel for de som er dårligst stilt. Prioriteringskonflikter Lærerutdannernes verdier og fagsyn blir i avhandlingen forstått som prioriteringskonflikter og søkt identifisert via preferanser til motsetningene: sentralisering mot desentralisering, integrasjon mot segresjon, individualisme mot kollektivisme, normalisert mot terapeutisk fagsyn. Verdipreferansene bygger på skillelinjemodellen. De dominerende skillelinjene går mellom kollektivisme og individualisme, og mellom terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn. På den ene side finner vi frisetting, relativisme og subjektivisme og på den andre side, et samfunnsorientert, normstyrt perspektiv som retter kritikk mot oppløsning og pluralisme. Med andre ord solidaritet mot liberalistisk selvhevdelse. Tanke og handling skiller lag Dimensjonene omhandler behov for blant annet tillit, respekt, identitet, kontroll og ansvar, og hvordan disse behovene forstås i motsetningene mellom kollektivisme og individualisme. Skillelinjene kommer til syne gjennom ulike prioritering av likhet og frihet med de konsekvenser prioriteringene har for hvilke fordelings- og rettferdighetsprinsipper som legges til grunn. Verdiene guider oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retning. Det mest sentrale funnet i avhandlingen er at et flertall av lærerutdannere slutter opp om kollektivistisk ideologi, samtidig som de foretrekker et terapeutisk fagsyn i oppdragelses- og undervisningsspørsmål når det gjelder de svakest stilte i skolen. Lærere lever derfor i et inkonsekvent forhold mellom ideal og realitet. Misforholdet mestres best ved å abstrahere motsetningene til teori. Hand ling og verdi skiller lag og verdien mister sitt handlingspotensial. Å tenke på en måte og handle på en annen kan synes å være en akseptert mestrings strategi blant lærerutdannere i dag. n 14 Skolelederen 5-08

15 Til ettertanke Av Omar Mekki, fylkeslagsleder Hordaland Empati - det viktigste i barne oppdragelsen. Hva hjelper det om Petter er ekspert i å skrive stil, eller Kari får toppkarakter i naturfag, hvis de er trist og lei seg eller ikke bryr seg om hvordan andre har det? Det viktigste er å være gode rollemodeller når vi skal hjelpe barna å utvikle empati (medfølelse). Barna lærer av å se hvordan foreldrene opptrer overfor hverandre, og de lærer av det de opplever i storfamilien, nærmiljø, barnehage og skole. Derfor er både slektninger og personale i barnehage og skole viktige personer med bidrag til barnas empatiutvikling. La barna ta del i familiens gleder og sorger. Ikke skjerm dem fra å være med i en begravelse, og ta dem med på sykebesøk eller på visitt til en slektning på sykehjemmet. Snakk med barna om følelser (her må vi skjerpe oss gutter). Når dere leser en historie på sengen før de legger seg; stopp opp og spør hva de tror personene i boken føler og hvorfor de tror det? Det samme kan gjøres når dere ser på film sammen. Ved å snakke med barna om følelser bidrar vi til å utvikle deres evne til å sette seg inn i hvordan andre har det. Det betyr også mye for barna at vi roser dem når de oppfører seg empatisk. Nei, så fint at du trøstet lillesøster da hun var lei seg. Så flott at dere lager basar til inntekt for barn som sulter. Ved å rose barna, forsterker vi opplevelsen om at dette er noe som er viktig. Et eksempel på dårlige rollemodeller kan være voksne som trekker ned rullegardinen og slukker lyset når TV aksjonen har sin årlige innsamling. Det gir også noen signaler til barna. Til slutt vil jeg fortelle en historie om en liten jente på seks år som viste den ypperste formen for empati, nemlig det å vise det i handling. Som rektor ble jeg en dag stoppet av Lise på 1. trinn som rakk fram en tegning. Denne er til deg. Tegningen var meget forseggjort; hus med pipe, blomst i vinduet med røde kronblader osv. Jeg bøyde meg ned og sa: Tusen takk for et du vil gi meg en slik flott tegning. Du skjønner, jeg har ingenting på veggene på det nye kontoret mitt. Tror du du kan skrive navnet på tegningen slik at jeg vet hvem jeg har fått den av? Det kan jeg sa hun, og løp ivrig tilbake på SFO. Da jenten kom inn på kontoret etter en stund, hadde hun med seg tre tegninger. Den første med blomstene i vinduet kjente jeg igjen, de to andre bar noe mer preg av hastverksarbeid men hun hadde med seg tre tegninger. Du skjønner, jeg har ingenting på veggene på kontoret mitt. Hun hadde skjønt det!! (Til ettertanke er gjengitt med tillatelse fra Bergens Tidende der den tidligere har stått på trykk.) Vi ønsker alle våre kunder, forbindelser og gode venner en deilig, solrik sommer! Hilsen alle oss i Bibits

16 Medvirkningskultur Vekst gjennom medvirkning er Horten videregående skoles visjon. Skolen er en av demonstrasjonsskolene som ble utnevnt for Tekst og foto: Tormod Smedstad Horten videregående skole har 1150 elever og 220 ansatte. Skolen rommer både yrkesfaglige og studiespesialiserende program 8 i alt og var tidligere to forskjellige skoler. Nå er de slått sammen til en, selv om bygningene fortsatt ligger på to forskjellige adresser. Rektor Lisbeth Eek Svennson bytter kontor annenhver uke for å holde like god kontakt med begge enhetene, og personalet har selvfølgelig fellesmøter. Vi møter rektor, studierektor Marianne Kristoffersen Egeland, studierektor Harald Johannessen og prosjektleder Kjetil Idås til en samtale om det å være demonstrasjonsskole. De er enige om at det har ført til en bevisstgjøring om det de har fått til som skole: Hva er vi stolte av og hva skal vi videreutvikle? Fellesskapsfølelse Det første momentet gruppa vil trekke fram, som et viktig trekk ved skolen, er medvirkning. I en sammenslått skole var det viktig å skape en fellesskapsfølelse og gjennom samhandling utarbeide et felles verdigrunnlag og en felles pedagogisk plattform. Alle nivåer var involverte i denne prosessen, og prosjektgruppa ble ledet av skolens tillitsvalgte og ledelsen. Elevene deltok gjennom elevrådet. I denne prosessen var det viktig å sette fokus på hva vi gjør når vi lykkes i vårt arbeid. Rektor Eek Svensson forteller også at det er praksis med ukentlige møter med organisasjonene hvor samarbeid settes på dagsorden. Nå som medvirkning har kommet med som en grunnleggende verdi i Kunnskapsløftet, må vi gå noen skritt videre og fokusere på skolens primære virksomhet. Prosesser er satt i gang i hele personalet, sier rektor. Målet er at vi skal få en høyere bevissthet om, og forståelse for, at utviklingsarbeidet skal få en effekt i klasserommet. Elevdemokrati Skolen har også utarbeidet en egen veileder for elevdemokrati og skolerer alle nye tillitsvalgte gjennom et oppstartsseminar. Skolens elevråd er en ting, men skal en skape engasjement blant flere, må en også ha flere arenaer for dette. Det er derfor opprettet underelevråd for hvert studierektor-område. Elevene er aktive: de har for eksempel organisert ordensaksjon på skolen og driver innsamlingsaksjoner i samarbeid med Norsk Nødhjelp. Det er videre opprettet såkalte samarbeidsgrupper for å sikre at elevene kan delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Tillitselevene og andre elever valgt av elevgruppa, kontaktlærer og eventuelt faglærer er deltakere i denne gruppa og hensikten er at elevene skal ha reell medinnflytelse. Elevene er i flertall, forteller studierektor Harald Johannessen. Leder av samarbeidsgruppa rapporterer til studierektor. Elevsamtalen På studieretningen for Helse- og sosialfag og Design og håndverk har de drevet kursing i forhold til å gjennomføre syste matiske elevsamtaler. Studierektor Marianne Kristoffersen Egeland forteller om gode resultater. Elevsamtalen gjennomføres med perspektiv på hva elevene får til, men vi vil også utfordre dem faglig. Det er faglærer og kontaktlærer som har samtalene, og vi hjelper elevene til å utvikle formålstjenlige måter å jobbe på. Faktisk har vi sett en nedgang i frafall og strykprosent etter at Horten vgs har til sammen 1200 pc-er! Kjetil Idås er prosjektleder for skolens PC-prosjekt. vi begynte med disse samtalene! Kristoffersen legger til at de også jobber med tilrettelegging og differensiering gjennom samarbeid med næringslivet og Høyskolen i Vestfold. Det går blant annet på å skape opplæringsarenaer som er mer optimale. IKT Kjetil Idås, prosjektleder for skolens pcprosjekt, forteller at Horten videregående skole har en IKT-tradisjon som strekker seg tilbake til 1975! De har hele tida hatt et godt samarbeid med ingeniørhøyskolen, og i dag har de har faktisk 1200 pc-er på skolen! Det betyr at alle elever ha tilgang på pc. Elevene på studie spesialiserende er inne i et prosjekt med bærbare pc-er som evalueres av Høyskolen i Buskerud. Vi har stoppet tilgang til alt som kan forstyrre undervisningen. Utfordringen er å få ut en god pedagogisk effekt av IKT-satsingen, og drøftingen av hvilke digitale verktøy 16 Skolelederen 6-08

17 YS lanserer klima- og miljøpolitisk strategi YS` Klima- og miljøpolitiske strategi knesetter viktige prinsipper og må bli et sentralt redskap for forbundsledere, tillitsvalgte og ikke minst tilsatte i YS. Våre medlemmer kjenner arbeidslivet og vet hvordan arbeidsplassene fungerer. Til sammen kan vi utrette mye! Dette sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i anledning lanseringen. (Pressemelding YS) Strategien ble overrakt Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på et åpent møte 9. juni. - Takk for jobben dere har gjort her. Takk for jobben dere vil gjøre! Vi er helt avhengig av YS og resten av fagbevegelsen om vi skal klare å møte de store klimaendringene, utfordret ministeren. Rektor Lisbeth Eek Svennson foran og studierektorene Marianne Kristoffersen Egeland og Harald Johannessen legger vekt på medvirkning på alle nivå i skolesamfunnet. - Det dreier seg om Jordens overlevelse. Vår generasjon kan redusere livskvaliteten betraktelig for barna våre om vi fortsetter det livet vi lever nå. Vi må gå i oss selv og spørre; er det verdt det?, sier YS-lederen. som skal brukes når blir viktig i forhold til dette. Det er ingen tvil om at dette stiller lærerne overfor nye utfordringer både teknologisk og når det gjelder å lede undervisningen, sier Idås. På skolen har de opprettet pedagogiske arbeidsgrupper som utveksler erfaringer og bidrar til bevisstgjøring på bruksmuligheter, og de arrangerer egne IKT kursopplegg for nye lærere. Temaer som drøftes er blant annet hvordan de kan bruke den sosialiseringen som ungdom bruker på nettet, for eksempel gjennom Facebook, som læringsarena? Skolen tester allerede ut neste steg som vil være digitale bøker og digitale lesebrett som erstatter papir. Det er imidlertid viktig å høste erfaringer i en del av personalet før det rulles ut i full bredde. Systemarbeid Idås og Eek Svensson forteller om et personale som er innovative og endringsvillige og en gjennomsnittsalder på 56 år (på stud.spes) ser ikke ut til å legge noen demper på dette. Vi har lærere som vil mye på elevenes vegne, forteller rektor. Idås legger til at det er et godt samarbeide mellom personalet og en tydelig ledelse. Skolen legger vekt på å innarbeide rutiner og felles prosedyrer som en del av kvalitetssikringen. Læringsplattformen er en viktig informasjonsbase. Og så må det jobbes mer med at det som vedtas virkelig blir gjennomført. Med stor tillit til og respekt for et personale som vil mye på elevenes vegne, vil dette gå bra, sier Eek Svensson. n - Helt konkret: Se på nærmiljøet ditt; se på hva som kan gjøres annerledes for bedre å ta vare på miljøet. Se deg rundt på arbeidsplassen; hvilke tiltak kan settes i verk for å forurense og forbruke mindre. Se på bransjen du jobber i; hvilke grep bør tas for å komme på et mer miljøvennlig spor? Og like viktig; still krav til politikerne! Press dem! Dersom alle de medlemmene i YS benytter forbrukermakten sin, er vi et langt steg på veien! Nå starter den viktige jobben med å mobilisere medlemmene våre for klima- og miljøstrategien. Sammen har vi en stor og direkte forbrukermakt som vi må vite å utnytte. Jeg er ikke i tvil om at vi mennesker gjør det rette når vi må, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Skolelederen

18 En sjekkliste for deg? Er disse standarder og strategier for ledelse av læringsenheter verdt en diskusjon i ledergruppa? Oversettelse: Tormod Smedstad Gjengitt med tillatelse fra National Association of Elementary School Principals (NAESP) Den amerikanske organisasjonen National Association of Elementary School Principals, som organiserer omtrent ledere, har gitt ut boka Leading learning communities Standards for What Principals Should Know and Be Able To Do. Her finner vi blant annet denne oversikten over standarder og strategier for å lede læringsenheter. Standard 1 Skolen må ledes på en måte som setter elevers og voksnes læring i sentrum. Strategier: Hold deg orientert om undervisningens og læringens stadig skiftende kontekst Framstå som et eksempel på læringsorientert ledelse Vit å verdsette og bruke andres lederegenskaper Sett i verk tiltak som støtter elevenes, de ansattes og skolens læringsbehov Oppmuntre til innsats som bidrar til forbedret under visning og læring Standard 2 Ha store forventninger og sett høye mål når det gjelder alle elevenes teoretiske, sosiale, emosjonelle og fysiske utvikling. Strategier: Bygg konsensus på en visjon som reflekterer kjerneverdiene i skolesamfunnet Vis at du setter pris på mangfold gjennom erkjennelsen av at det øker skolesamfunnets samlede læring Sørg for at barns læring også omfatter mer enn teori Sørg for at det utvikles en læringskultur som er tilpasset, samarbeidsorientert, innovativ og støttende 18 Skolelederen 6-08

19 Standard 3 Krev innhold og undervisning som sikrer elevprestasjoner etter avtalte standarder. Strategier: Sørg for lokal tilpasning av læreplaner til egne mål, standarder, vurdering og ressurser Invester i en teknologirik kultur som forbinder læring med det globale samfunn Sørg for å ansette, utvikle og beholde kvalitetslærere Du må sikre at alle elever får en seriøs, relevant og passende undervisning Standard 5 Ta beslutninger på grunnlag av data og kunnskap og mål elevenes, personalets og skolens framgang. Strategier: Gjør prestasjonsdata til den primære drivkraft for skole utvikling Mål elevenes, personalets og skolens prestasjoner ved å bruke et variert datagrunnlag Sørg for å utvikle evnen hos personale og elever til å ta kunnskapsbaserte beslutninger Lær av sammenliknbare skoler med høy standard Gjør resultatene tilgjengelige for hele skolesamfunnet Standard 4 Skap en kultur for vedvarende læring for voksne som relaterer seg til elevenes læring og skolens mål. Strategier: Invester i en helhetlig profesjonell utvikling for hele personalet som kan understøtte elevenes læring Sørg for å samordne planen for kompetanseutvikling med skolens læringsmål Oppmuntre personalet til å utvide sitt nettverk for å bringe inn ny kunnskap og nye ressurser i læringsmiljøet Legg til rette for tid, struktur og muligheter for personalet til å planlegge, arbeide, reflektere og feire sammen med det siktemål å forbedre praksis Standard 6 Sørg for at hele lokalsamfunnet føler et ansvar for elevenes prestasjoner og utvikling Strategier: Involver foreldre, familier og lokalsamfunn slik at det bygges opp et klima som støtter bedre prestasjoner Som kommunal leder omgås du regelmessig forskjellige interessenter (stakeholders) også med det formål å få til en mer effektiv støtte til familier, elever og skolen Inngå partnerskap for å sikre mangfoldige lærings muligheter for elevene både i og utenfor skolen Markedsfør hva som er karakteristisk for skolens læringsmiljø og skolens resultater for å sikre at foreldrene kan gjøre valg som oppfyller sine barns behov Vær talsmann for høy kvalitet i utdanningen for alle elever Skolelederen

20 Ferieplaner? Vi har spurt noen skoleledere om deres ferieplaner: Hvor går ferden i år? Hvorfor har du valgt dette reisemålet? Har du et godt ferietips til andre skoleledere? Anne Synnøve Drage, rektor Risør ungdomsskole I år går ferden til Vestlandet, og i tillegg til å besøke heimlige trakter, blir det en biltur på Nordmøre. Der skal jeg første innom jassfestivalen i Molde og så kjøre Atlanterhavsveien. Jeg har lenge tenkt å gjøre meg bedre kjent på ytre Nordmøre, og i år passa det fint. Resten av ferien skal tilbringes hjemme i Risør. Ferie skal være noe annet enn den vanlige hverdagen. Hver og en har sine vaner, men for dem som vil se mye av Norge anbefaler jeg en rundtur med Hurtigruta. Selv har jeg oppigjennom åra tatt rundturen på ulike årstider, og det er like fascinerende hver gang. Personlig foretrekker jeg å reise i påska da det ikke er så fullt om bord som om sommeren. Jeg ønsker alle en riktig god sommerferie! Ronny Engan, fagleder Meldal videregående skole I og med at vi ikke har hatt særlig ferie de siste åra (har bygd på hytta litt) blir ferieåret litt spesielt i år; vi snakker snarere om ferdene; - Vi har planlagt hovedferien som bilferie i Europa. - Før skolen slutter har vi planlagt en tur til Bulgaria og Golden Sands. - Vi er med i en uhøytidelig vinklubb, Vinuella, og sammen med de andre i denne klubben har vi planlagt en tur til Toscana til høsten. - Når det gjelder bilferien er vi litt spente. Vi har aldri gjort dette før. Målet er å se og oppleve fjellet og landsbygda i Tyskland, Sveits og Østerrike. På returen har vi tenkt å krysse litt inn i Tyskland, få med oss Moseldalen. Her har vi hørt at det er vilt og vakkert. - Turen til Bulgaria blir forhåpentligvis en ren solslikketur. - Den siste turen går sammen med vinklubben. Vi skal bo på en vingård og gleder oss stort til å smake på mange gode viner. I tillegg skal vi selvfølgelig få med oss inntrykk fra Toscana; Severdigheter, kunst og kultur. En av vinklubbens medlemmer sverger til det han kaller moderne kunst og vil gjerne ha med noen av oss for å se på en Ferrarifabrikk som visstnok er i nærheten. Ferie er å gjøre noe annet. Men, kom deg litt bort, ta en liten tur hvert år. Du kan bli stressa av å skulle gjøre alt på en gang, selv om det er mye å se fram til Torhild Schøning, pedagogisk konsulent Vågan kommune Sommeren feires i Lofoten og på Hamarøy med barnebarn, barn og venner som kommer til oss - vi håper på gode dager. Foruten alt det flotte vi opplever bare ved å være her og ved å oppsøke kjente og mindre kjente turistmål 20 Skolelederen 6-08

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Å ta i bruk teknologi i klasserommet Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening

Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer