Brønnøysund lufthavn, Brønnøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brønnøysund lufthavn, Brønnøy"

Transkript

1 Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i september/oktober 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

2 Dette dokumentet har vedlegg som inneholder billed- og filmfiler som er beskyttet iht åndsverksloven. Kopiering av disse filene må ikke foretas uten samtykke fra rettighetshaver/avinor. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2

3 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 4 Link til billedmaterialet ved Norsk Luftfartsmuseum 2. Organisasjon Generelt om Regionale lufthavner s. 5 Organisasjonskart Brønnøysund lufthavn, Brønnøy s Historisk tilbakeblikk Historien om Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, med forløpere s. 7 Forhistorie s. 7 Ruteflyging i tiårene etter andre verdenskrig s. 8 Kortbanenettet oppstår s. 8 Brønnøysund får lufthavn i 1968 s. 9 De første årene s. 9 Vekst og utvikling s. 10 Brønnøysund lufthavn 1977 s Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift s. 14 Oversiktskart s Passasjeroversikt og flybevegelser s Dokumentasjon s. 22 BN000 - Eksteriør Utearealer s. 22 Fotojournal s. 30 BN003 Terminal- og driftsbygg Bygningsdokumentasjon s. 22 Fotojournal s. 32 BN004 Heliport Bygningsdokumentasjon s. 36 Fotojournal s. 40 BN201 Tårnbygg Bygningsdokumentasjon s. 41 Fotojournal s Vedlegg Tegninger BN003 - Terminal- og driftsbygg s. 45 Tegninger BN004 - Heliport s. 49 Tegninger BN201 - Tårnbygg s. 50 Tekniske byggedata s. 54 CD med bilder relatert til fotojournalene CD er med historiske bilder

4 4 1. Innledning Oppgaven med å dokumentere Brønnøysund lufthavn, Brønnøy er en videreføring av det arbeidet som er gjort ifm landsverneplanen som ble overlevert Riksantikvaren i februar Dokumentasjon i denne sammenheng betyr beskrivelse av alle bygg og anlegg, samt ulike arbeidsoperasjoner og funksjoner knyttet til driften av lufthavnen med sikte på arkivmessig bevaring. Valget av Brønnøysund lufthavn er foretatt på bakgrunn av geografisk beliggenhet, byggeperiode og funksjon i et hardt klima. Brønnøysund lufthavn er også blant de få lufthavnene som har offshore-trafikk. Med bygningsmasse fra 2000 (tårn) og 2008 (terminal- og driftsbygg og heliport) fremstår lufthavnen som helt ny. Dette gjør det desto viktigere å dokumentere lufthavnen slik den opprinnelig er og som den fremstår i oktober Dokumentasjonen er gjennomført av Avinor Museum i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum og Riksantikvaren. I dokumentasjonsarbeidet er det tatt utgangspunkt i passasjerenes bevegelse fra de ankommer lufthavnen og til de går om bord i flyet eller helikopter med de funksjoner som disse kommer i kontakt med. For ankommende passasjerer følges disse fra flyet til bagasjeutlevering. Det er foretatt avstikkere til funksjoner som Avinor er ansvarlig for, som er usynlige for de reisende, men som er nødvendige for at fly og helikopter kan lande og ta av. Bygningene er dokumentert med en bygningsdokumentasjon som tar utgangspunkt i uteareal. Dernest beskrives eksteriør og konstruksjon samt interiør og inventar for hvert rom. Det er i tillegg tatt bilder av de forskjellige rommene og hvert bilde er beskrevet med kommentarer i en fotojournal. Nummeret på bildet angir i hvilket rom bildet er tatt. Nummeret i parantes er løpende nummerering innefor hvert rom. Bildene oppbevares ved Norsk Luftfartsmuseum, samt som vedlegg til dette dokumentet.

5 5 2. Organisasjon Generelt om Regionale lufthavner Divisjon regionale lufthavner består av divisjonsstab og 29 lufthavner. Divisjonsstaben er inndelt slik: AFIS, Eiendom og utbygging, HR, Prosjekter, Sikkerhet og kvalitet og Økonomi. Lufthavnene er organisert i fire distrikter, hver av dem ledet av en distriktssjef. Finnmark Berlevåg lufthavn,båtsfjord lufthavn, Hammerfest lufthavn, Hasvik lufthavn, Honningsvåg lufthavn, Valan, Mehamn lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Vadsø lufthavn, Vardø lufthavn, Svartnes. Ofoten/Lofoten/Vesterålen Andøya lufthavn, Andenes, Leknes lufthavn, Narvik lufthavn, Framnes, Røst lufthavn, Stokmarknes lufthavn, Skagen,Svolvær lufthavn, Helle, Værøy helikopterplass. Helgeland og Namdalen Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, Mosjøen lufthavn, Kjærstad, Namsos lufthavn, Rørvik lufthavn, Ryum, Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Sør-Norge Fagernes lufthavn, Leirin, Florø lufthamn, Førde lufthamn, Bringeland, Røros lufthavn,sandane lufthamn, Anda, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Ørsta/Volda lufthavn, Hovden. Konsernsjef Konsernstab Regionale lufthavner Stab Sør-Norge Helgeland og Namdal Ofoten, Lofoten og Vesterålen Finnmark Fagernes Brønnøysund Leknes Berlevåg Florø Mo i Rana Narvik Båtsfjord Førde Mosjøen Røst / Værøy Hasvik Røros Namsos Stokmarknes / Andøya Hammerfest Sandane Rørvik Svolvær Honningsvåg Sogndal Sandnessjøen Mehamn Ørsta - Volda Sørkjosen Vadsø Vardø

6 6 Organisasjonskart Brønnøysund lufthavn, Brønnøy Brønnøysund lufthavn - Fagansvarlige Lufthavnsjef Glenn-Robert Johnsen FA AFIS Stig Odd Karstein Moen FA Brann og Redning Tor Martin Pettersen FA Eiendomsforvaltning Steinar Holst Nilsen FA Elektro Ståle Dahle FA Opplæring Bjørn Martin Koerner FA Plass Bjørn Martin Koerner FA Rullende materiell Robert Laumann FA Security Geir Børre Kristiansen FA = Fagansvarlig for tjeneste eller fagområde Oppdatert:

7 7 3. Historisk tilbakeblikk Historien om Brønnøysund luftfarthavn, Brønnøy, med forløpere. Forhistorie Søndag 23. juli 1922 klokken 1.30 om natten strøk to Hansa Brandenburg sjøfly over husene i Brønnøysund og landet på havnen. Flyene tilhørte Marinens Flyvåpen og ble ført av flyoffiserene Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow Holm. De hadde fløyet fra Horten og helt opp til Kirkenes på det som var den første flyging gjennom Nord- Norge noensinne. Flyverne mottokes med hurrarop av en begeistret folkemængde, skriver Brønnøysunds Avis. Neste dag ble det holdt mottakelse hos kommunikasjonskomiteens formann der hvem som helst av byens innbyggere kunne hilse på flygerne. Formanden holdt en kraftig tale for det bud denne flyvebedrift bragte om en epokegjørende forkortelse av distanserne, et spørsmaal som har en langt større betydning for Nord-Norge end for nogen anden del av vort land, heter det i avisreferatet. Det skulle gå mange år etter dette før Brønnøysund fikk fast flyforbindelse. Frem til midten av 1930-årene var fly bare sporadisk på besøk i byen. Frem til midten av 1935 var det bare sporadisk fly på besøk i Brønnøysund. I Norge som helhet var sivilflygingen ubetydelig: nesten ingen flyselskap, ingen faste flyruter og ingen sivil landflyplass. Skiftet kom i Da ga myndighetene Det Norske Luftfartselskap A/S (DNL) enekonsesjon på flyruter i Norge. Selskapet gikk inn i rollen som Norges første nasjonale flyselskap. Ruteflyging kom i gang allerede sommeren 1935 med en sjøflyrute langs kysten mellom Oslo og Bergen, og en prøverute langs kysten mellom Bergen og Tromsø. I manko av landflyplasser foregikk all ruteflyging med sjøfly. Flygingen var lys- og væravhengig og foregikk utelukkende i den i den lyse årstid. Nord-Norge-ruten mellom Bergen og Tromsø kom i drift 7. juni Brønnøysund var med i ruteprogrammet fra begynnelsen. Start og landing foregikk på Brønnøysund havn, senere sesonger også i Hestvadet. Passasjerer og post ble fraktet ut til det ventende flyet med båt. Nord-Norge-ruten var i 1935 en prøverute med post som ble trafikkert med et mindre enmotors Junkers W34 sjøfly, Ternen. Ruten ble fløyet tre ganger i uken, og i tillegg til Brønnøysund var det mellomlandinger i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Passasjerer ble tatt med i den grad det var ledig plass etter at posten var lastet inn. En reise mellom Bergen og Tromsø kostet 200 kroner én vei og tok vel 10 timer. På de fire ukene ruten Bergen Tromsø var i drift første året, ble det fraktet 114 passasjerer, ett tonn bagasje og nesten seks tonn post. DNL konkluderte med at Ternen hadde viste seg altfor liten i forhold til transportbehovet. Sommeren 1936 satte DNL inn større Junkers Ju52 sjøfly på Nord-Norge ruten. Det ble drevet ruteflyging i landsdelen med sjøfly frem til andre verdenskrig. All trafikk foregikk sommerstid, med varierende regularitet og justeringer av ruteprogram. Widerøe s Flyveslskap A/S overtok på vegne av DNL lokale sjøflyruter i Nord-Norge.

8 8 Andre verdenskrig gjorde det umulig for norske flyselskap å opprettholde virksomheten. Flyging ble utført i tysk regi. Ruteflyging i tiårene etter andre verdenskrig Et reorganisert DNL gjenopptok ruteflyging etter at krigen var slutt. Selskapets ruteplan for 1946 fulgte i hovedsak opplegg som før krigen, med sjøflyruter langs kysten. På enkelte av de annonserte rutene slet selskapet med å komme i gang igjen. Dette gjaldt også ruten fra Bergen til Tromsø med mellomlanding blant annet i Brønnøysund. Strekningen Bergen Trondheim ble ikke trafikkert i det hele tatt. Sjøflyrutene ble trafikkert med Junkers Ju52 av samme type som før krigen. Utbyggingen av et landbasert stamrutenett hadde startet sør i Norge i siste halvdel av 1930-årene med åpningen av flyplassene Stavanger, Sola (1937), Oslo, Fornebu og Kristiansand, Kjevik (begge i 1939). Under krigen hadde tyskerne bygd ut mange norske flyplasser, noe som ga grunnlaget for en videre utbygging etter krigen. Fra begynnelsen av 1950-årene ble Norge tilført betydelige midler til flyplassbetydning over NATOs militære program. Resultatet ble i sum et landbasert stamrutenett som bredte seg sørfra og nordover i landet. Bodø flyplass ble som første nordnorske landflyplass åpnet for sivil ruteflyging 12. mai SAS satte inn Saab Scandia-fly med plass til 32 passasjerer på ruter fra Sør-Norge til Bodø. I 1956 ble flyruten forlenget nordover til Bardufoss. Utviklingen fortsatte i 1963 da Alta, Banak og Høybuktmoen ved Kirkenes fikk landflyforbindelse, og i 1964 med Andenes og Langnes ved Tromsø. Sommeren 1965 var SAS kommet opp i seks daglige flyruter mellom Bodø og Sør- Norge. Det gikk ruter mellom Oslo, Trondheim, Bodø, Bardufoss og Tromsø (trafikkert med DC-7C) og mellom Oslo, Bodø og Tromsø, med anløp av Andenes på enkelte flyginger (Metropolitan). Det var også daglig flyforbindelse mellom Bergen, Bodø og Tromsø. Det landbaserte stamrutenettet ga store deler av Norges befolkning tilgang på faste, helårige flyruteforbindelser. Unntaket var deler av distrikts-norge. Langs kysten i Nord-Norge fortsatte trafikken med sjøfly frem til begynnelsen av 1970-årene. Dette innebar flyging kun i den lyse årstid, i bra vær uten høye bølger. Flyene var små og hadde begrenset kapasitet. Kortbanenettet oppstår Helgeland fremsto i 1960-årene som en trafikkmessig bakevje. Området hadde verken jernbane eller riksvei, og flytilbudet var begrenset til sjøfly om sommeren. Transporten var langsom og til dels uregelmessig. Som eksempel kan nevnes at det tok fem timer å frakte en pasient fra Brønnøysund til sykehus i Sandnessjøen. Lokalt var det derfor mange som ivret for at Helgeland burde få et skikkelig, helårig flytilbud. Helgeland var her på linje med andre deler av distrikts-norge. Problemet var økonomien knyttet til flyplassdrift i tynt befolkede områder med svakt passasjergrunnlag. Mot slutten av 1960-årene feide en grønn vind inn over landet, og det ble politisk stemning for å satse mer på distriktene.

9 9 I 1965 ble Håkon Kyllingmark samferdselsminister. Han var Høyre-politiker fra Svolvær. Kyllingmark tok initiativet til det som er blitt omtalt som en helt ny giv i norsk luftfartspolitikk. I Stortingsmelding nr. 47 ( ) om videre utbygging av flyplasser bemerker Samferdselsdepartementet at skal en i løpet av en rimelig tid kunne trekke nye bosettingsområder inn i luftrutenettet, vil dette ikke kunne gjøres ved en ensidig utbygging av nye stamruteplasser. Sluttresultatet av dette ble en nasjonal satsing på kortbaneflyplasser, også kalt Kyllingmarker etter samferdselsministeren. Kort rullebane (normalt 800 meter) og få og små bygninger gjorde at kortbaneflyplassene lot seg bygge raskere og rimeligere enn en stamflyplass. Den tekniske forutsetningen som lå til grunn, var utviklingen av såkalte STOL-fly (short take-off and landing aircraft) som kunne lette og lande på svært korte rullebaner. Brønnøysund får lufthavn i 1968 Kortbaneflyplassene ble bygd ut puljevis i separate rutenett. De fire første kortbaneflyplassene åpnet på Helgeland 30. juni Dette var Brønnøysund (Brønnøy), Mo i Rana (Røssvoll), Sandnessjøen (Stokka) og Namsos. 1. juli startet Widerøe flyging på Helgelandsruten med STOL-flyet (Short Take Off and landing) Twin Otter. Brønnøysund lufthavn, Brønnøy, ligger litt sørøst for sentrum. Byggekostnaden var på 2,7 millioner, eksklusive grunnervervelser og navigasjonshjelpermidler. Staten bidro til finansieringen med et tilskudd på 1,9 millioner kroner, det øvrige ble dekket av kommunen. Kommunen skulle stå for driften med unntak av tårnet som ble betjent av Televerket. På åpningsdagen landet to Twin Ottere fra Widerøe og flere småfly. Vel tusen mennesker, aviser, og TV var møtt frem for å få med seg begivenheten. Rullebanen holdt standard 800 meter og var belagt med den første asfalt som var å oppdrive i Brønnøysund. Tårnet var ikke ferdig, og vinduene var dekket med plast. Daværende luftfartsdirektør Erik Willoch kunne imidlertid berolige med at termostatvinduer var underveis. Lufthavnen kunne friste lokalbefolkningen og reisende med egen flyplassrestaurant. Caravelle ble bestyrt av Randi Warholm og skulle vise seg å bli en av svært få restauranter ved norske kortbaneflyplasser. Vi står i overgangen til en ny tid i vårt distrikt, konstaterte daværende ordfører i Brønnøy, Kr. Sandvik, på åpningsdagen. De første årene Folk i Brønnøysund var ikke vant med flyplass, og en del av lufthavnbetjeningen var fersk i gamet. Regelverket for lufthavner var heller ikke så strengt som i våre dager. Kanskje ikke så rart at det oppsto en del merkelige episoder i begynnelsen. Lufthavnen manglet for eksempel gjerde. Sau og andre dyr tok seg regelmessig inn på rullebanen til sjenanse for flytrafikken. En høstdag i 1968 iakttok betjeningen i

10 10 tårnet en skoleklasse med lærer som marsjerte ut på rullebanen. Ved et annet tilfelle spaserte en passasjer nedover langs rullebanen for å gå flyet i møte. Ved ett tredje tilfelle tok en person i elektrisk rullestol seg ut på rullebanen. Da lufthavnbetjeningen spurte hva det skulle bety, repliserer vedkommende tørt at det var ingen fare for han hadde sjekket rutertidene. Tårnet var lite og trangt, og det fantes verken kontor eller spiserom for de ansatte. Maten ble fortært i tårnet, og kaffe ble kokt på en provisorisk ovnsplate. Koppene ble vasket på et offentlig toalett i første etasje. Ansatte fra pionertiden hevder det var en stadig kamp med kommunen for å få de nødvendige ressurser til driften. Lufthavnen en salderingspost i det kommunale regnskap. Kommunen overførte kjøretøy og utstyr som var utslitt både to og tre ganger. Særlig vintervedlikeholdet med snøbrøyting var dårlig. Bemanningen ble holdt på et lavt nivå for å spare kostnader. Lufthavnen hadde ingen døgnberedskap, og det hendte at ansatte måtte hentes på lørdagsdans for å ta i mot ambulansefly. Da Brønnøy kommune skulle tilsette den første lufthavnbetjent i 1969, resulterte dette i en etterfølgende opphetet debatt i kommunestyret om vedkommende skulle plasseres i lønnsklase 8 eller 9 i det kommunale regulativet. I de første årene var det da også mange klager over spartansk lufthavndrift. 25. mars 1970 refererer Brønnøysunds Avis fra et kommunestyremøte der mangelfull bemanning har vært oppe til debatt. Foranledningen var klager over is og vanskelige landingsforhold. Fru Warholm forsvarte lufthavnen med at det var skralt med redskaper på plassen... utstyret var defekt. Det var arbeidet en hel natt. I et brev til byingeniøren i Brønnøysund i 1971 klager flyavdelingen i Norsk Brændselsolje over at lufthavbetjentene ikke har så mye som et kontor. De synes det er lite tidsmessig at lufthavnbetjentene fortsatt skal oppbevare papirer, sikkerhetsskjema, peiletabeller, skriv etc. i en dokumentmappe i bilen. Klagen resulterte i et brev der byingeniør Bang ber Randi Warholm om avstå det lille rommet innenfor restauranten. 11. oktober 1979 trykker Brønnøysunds Avis en syrlig artikkel om daglig liv på lufthavnen: Nytt nødaggregat til har ikke kostet kommunen fem øre, men kaffekoppene må vaskes på det offentlige toalett. Flyplassbetjeningen har økt til 15 personer, men plassmangelen er prekær fortsetter avisen. I lengden er det uholdbart med regnskapskontor for jetfuel, garderobe, vaskerom, spiserom innenfor de 6 kv.m. man her hadde til disposisjon. Avisen bemerker at det fortsatt er mangelfull beredskap for snørydding om vinteren: Brannbilen som gjennom en årrekke har gjort en god jobb er nå nærmest livsfarlig. Det meste av brennstoffet forbrenner i en glødende eksospotte og under snørydding i stille vær blir flyplassen fullstendig røyklagt. Vekst og utvikling Alt har ikke vært vansker. Ifølge tidligere ansatte ble det en forbedring da staten ved Luftfartsverket overtok driftsansvaret for norske kortbaneflyplasser i I årenes løp har det også skjedd en betydelig ekspansjon på Brønnøysund lufthavn.

11 11 Også etter flyplassens åpning var det sjøflytrafikk på sjøflyhavna i Brønnøysund. Bildet viser Nordving s Cessna 206 som var i trafikk fra 1972 til 1977 og er hentet fra jubileumstidsskriftet som ble utgitt ifm Nordving s 25-års jubileum. Fra vinteren ble ruteprogrammet utvidet til fire daglige flyanløp hele året og ikke bare sommerstid som tidligere. Det var to nordgående og to sørgående anløp. Ruteprogrammet er senere justert og utvidet ytterligere. I dag har lufthavnen ni daglige ruteanløp. I tillegg kommer offshore helikoptertrafikk og ambulanseflyging. Ambulanseflyging startet på begynnelsen av 1970-tallet med Trønderfly som pioneren, mens startskuddet for offshore kom i 1983 med oljefunn på Trænabanken. Flere helikopterselskap flyr i 2009 på i Brønnøysund. Svenske Direktflyg AB operer tilbringertjeneste for offshorearbeidere til og fra Værnes. Passasjertallet har økt jevnt fra åpningen og frem til i dag. Fra åpningen 1. juli 1968 og ut året ble det fløyet i alt 157 ruteturer på Brønnøysund med totalt passasjerer, noe som tilsvaret et setebelegg på seksti prosent. Første hele driftsår (1969) kom /reiste passasjerer på Brønnøysund. I 2008 var tilsvarende tall med rutefly og med helikopter, totalt Punktligheten for 2008 var på 98,2 prosent mens regularitet i 2008 lå på 87,4 prosent. Foto: Bernt Olsen-Hagen

12 12 Ekspedisjonsbygningen i Brønnøysund ble utvidet i 1982 for å kunne håndtere et stigende antall passasjerer og bagasje blant annet som følge av at større Dash 7 på dette tidspunktert erstattet Twin Otter. Ekspedisjonsbygningen ble ombygd og utvidet pånytt i 2004 på grunn av nye sikkerhetskrav. Et flunkende nytt terminal- og driftsbygg sto klart i Samme år åpnet også ny heliport. Det opprinnelige tårnet fra 1968 ble erstattet av et nytt tårn i Den gamle tårnkabinen benytter nå en lokal MC-klubb som klubbhus. Brønnøysund får som første regionale lufthavn operativ radardrift i Foto: Bernt Olsen-Hagen Rullebanen er blitt forlenget i to omganger: Først fra 800 til 1000 meter for å kunne ta imot større fly i Deretter fra 1000 til 1200 meter i 1999 (1440 meter med sikkerhetssone i hver ende inkludert). Brønnøysund har vært utsatt for èn alvorlig ulykke. 6. mai 1988 braste et Dash 7 fra Widerøe inn i Torghatten under innflyging i dårlig sikt. Alle 36 om bord omkom. Avinor A/S overtok eiendoms- og driftsansvaret for Brønnøy fra 1. januar Lufthavnen har i dag (oktober 2009) 22 ansatte.

13 13 Brønnøysund lufthavn 1977 Foto: Fjellanger Widerøe

14 14 4. Funksjoner som ivaretas for å sikre en forsvarlig drift Det første passasjeren treffer på etter å ha ankommet terminalbygget er innsjekkingskranken til Widerøe som ivaretar den praktiske håndteringen av de reisende. Foto: Bernt Olsen-Hagen I forbindelse med ankomst og avgang tar medarbeiderne i Widerøe seg av alt det praktiske. Innsjekking av bagasje og passasjerer, innvinking av fly, håndtering av bagasjen fra terminalbygget og innlasting i flyet, ombordstigning og utfylling av lastepapirer. Ankomne passasjerer får sin bagasje transportert til terminalbygget og utlevert i ankomsthallen. Lufthavnen har eget billettkontor hvor man kan ringe inn og bestille flybilletter, leiebil, hotellrom, fraktforsendelse og reiseforsikring. Foto: Bernt Olsen-Hagen

15 15 Widerøe har også et tett samarbeid med Avinor, som har ansvaret for fylling av drivstoff, og som assisterer i forbindelse med avising av flyene om vinteren, dersom forholdene skulle kreve dette. Avisningsbilen er Widerøe s ansvar, men betjenes av Avinor når dette er hensiktsmessig. Widerøe forestår all opplæring av eget personell, og det meste av utstyret som benyttes tilhører SAS / Widerøe. Ansvaret for security-funksjonen ved lufthavnen besørges av Securitas. For å øke sikkerheten til passasjerene innførte luftfartsmyndighetene i 2006 nye regler for hva man kan ta med som håndbagasje. Den største endringen er forbudet mot å ta med større mengder flytende væske. Flytende væske i denne sammenheng omfatter også deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende. Bakgrunnen for innskjerpelsen er at det er mulig å utvikle eksplosiver av flytende væske, og at de er vanskelig å avdekke væsketypene i sikkerhetskontrollen. I sikkerhetskontrollen vil røntgenmaskinen som bagasjen sendes gjennom avdekke evt. brudd på disse reglene. Til tross for at Brønnøysund lufthavn er en av de større lufthavnene på regionalnettet, sendes også vanlig bagasje gjennom den samme røntgenmaskinen. Operatøren har som oppgave å tolke den gjennomlyste bagasjen for å avdekke evt. ulovlige gjenstander. Håndbagasje leveres tilbake til den reisende mens innsjekket bagasje sendes inn i bagasjehallen for så å legges i lasterommet på flymaskinen. Passasjerene har i mellomtiden gått gjennom en metalldetektorportal som avdekker eventuelle ulovlige gjenstander som for eksempel kniver og våpen. Siden nøkler og gelenk i skosåler også inneholder metall må dette taes av og sendes gjennom røntgenmaskinen. I gitte situasjoner kan securitypersonellet iverksette kroppsvisitasjon. Til dette formålet er det et eget avlukke som benyttes og som bekytter mot innsyn fra andre reisende. Følgende gjenstander skal røntgenkontrolleres: Alle større elektroniske artikler som PC, kamera, mobiltelefon og håndholdte spillere, yttertøy og jakker. Lukkbar gjennomsiktig pose på max 1000ml for flytende væsker. Foto: Bernt Olsen-Hagen

16 16 Når securitykontrollen er foretatt, fortsetter den reisende inn til avgangshallen som er oppholdsrom inntil det er klart for ombordstigning. Agangshallen er innenfor det området som defineres som rød sone. Alle som oppholder seg i dette området må være klarert gjennom sikkerhetskontrollen. Avgangshallen på Brønnøysund lufthavn har egen kafeteria. Denne har vært i drift siden lufthavnen åpnet i Brønnøysund lufthavn er blant de få reigonale lufthavnene som har egen heliport. Heliporten ble etablert ifm oljeboring på Norne-feltet tidlig på 1980-tallet og ble åpnet i 1983 da det første oljefunnet var et faktum. Foto:Bernt Olsen-Hagen Handlingen av reisende til offshore-installasjonene besørges av Securitas som tar seg av alt det praktiske. Innsjekking av bagasje og passasjerer, innvinking av helikopter, håndtering av bagasjen fra heliporten og lasting av helikopteret til, ombordstigning og utfylling av lastepapirer. Samtlige passasjerer er pålagt å ikle seg overlevelsesdrakt og gjennomgå sikkerhetskurs før de tillates å gå om bord i helikopteret. Ankomne passasjerer får sin bagasje transportert til heliporten og utlevert i ankomsthallen. Sikkerhetsreglene for helikoptertransportene er noe strengere enn for øvrig reisende. I tillegg til reglene om hva som kan medbringes av flytende væsker som deodoranter, parfyme, barberskum, hårgele, solkrem, tannpasta og lignende, har oljeselskapene også forbud mot mobiltelefoner. Disse må legges igjen på land og det finnes egne oppbevaringsskap for dette. I tillegg foretas det jevnlig kontroll for å håndheve alkoholforbudet samt mulighet for kontroll av evt. eksplosiver.

17 17 For å sørge for en sikker trafikkavvikling har Brønnøysund lufthavn AFIS-tjeneste. Foto: Bernt Olsen-Hagen AFIS står for Aerodrome Flight Information Service og har som hovedoppgave å utføre lokal flygeinformasjonstjeneste. Dette betyr å gi lokal trafikkinformasjon innefor en avgrenset trafikkinformasjonssone -/område rundt lufthavnen. Det innebærer å holde den lokale flytrafikken informert om alle forhold av betydning for en sikker og effektiv gjennomføring av flygingene. Innen begrepet flygeinformasjon ligger også værobservasjonstjeneste. AFIS har, sammen med lufthavntjenesten, ansvaret for at rullebanen inspiseres jevnlig og at belysningen blir kontrollert. I samråd med lufthavntjenesten skal AFIS initiere brøyting, sandstrøing og feiing av rulle- og taksebane når dette av sikkerhetsmessige grunner anses nødvendig. AFIS har direkte kontakt med fly og helikopter både under innflyging, landing, start og avgang, og besørger at flygerne får nødvendig informasjon til å foreta en sikker flyging. I tillegg utfører AFIS lokal alarm- og redningstjeneste. AFIS har som tidligere omtalt et tett samarbeide lufthavntjenesten som ivaretar de oppgavene som skjer på bakken. Oppgavene spenner fra brann- og redningstjeneste til såkalt plasstjeneste og er alle nødvendige for at lufthavnen er operativ og dermed kan ta imot fly og helikopter. Brann- og redningstjenesten er en beredskapsfunksjon som skal foreta utrykning i tilfelle havari eller brann på eller i lufthavnens umiddelbare nærhet. Utrykningstiden er satt til 30 sekunder ifm hendelser inne på flyplassområdet. Utrykningsenheten har et krav om å dekke alle områder innenfor gjerdet på 90 sekunder. Til disposisjon har brann- og redningstjenesten en brannbil som tar 6000 liter vann og 300 skum. Etterfylling av brannbilen tar vel 4 minutter i garasjen og ca.8 minutter fra hydranten ved driftsbygget.

18 18 For å kunne oppfylle utrykningskravet er det etablert rutiner hvor lufthavnbetjentene som er på vakt oppholder seg i garasjen under hver landing og takeoff. Klær til utrykningsstyrken er klargjort i nærheten av utrykningskjøretøyet. Brann- og redningstjenesten er en fysisk krevende jobb, og god fysisk form er en nødvendighet. Det gjennomføres regelmessige øvelser både på og utenfor lufthavna. Godkjenning foretas hvert år. Et av de administrative kjøretøyene sørger for at redningsbåten settes på sjøen innen fristen. Tøy til redningsmannskapene ligger klart i båten. Tilhenger med bårer, ulltepper og ekstra lysutstyr står klart ved siden av båten. Foto: Bernt Olsen-Hagen Plasstjenesten forestår kontroll av rullebanen hele året. Vinterstid må rullebanen ryddes for snø før fly og helikopter kan lande. Det iverksettes både brøyting og strøing av sand og kjemikalier. Siste klargjøring er å anslå verdien av bremseeffekten på rullebanen. Informasjon om baneforholdene videreformidles til flygeren i form aven banerapport. Hensikten med banerapporten er å gi piloter oppdatert og korrekt informasjon om rådende forhold på rullebane, taksebaner og flyoppstillingsplasser slik at disse kan benytte informasjonen til sikker planlegging av flyging og sikker landing, manøvrering og avgang. Avinor tilstreber å holde sorte rullebaner. Foto: Bernt Olsen-Hagen For å drenere unna vann på rullebanen er det foretatt fresing av spor på tvers av banens lengde. Sporene er også med på å øke friksjonen.

19 19 Det er også krav fra myndighetene at utrykningsveiene skal holdes åpne uansett årstid, samt at det holdes åpen vei til brannkummer og hydranter innen lufthavnområdet. Luftfartøyer klargjøres når det står på bakken, noe som blant annet betyr fylling av drivstoff. Av sikkerhetsgrunner og internasjonale krav er brannbilene imidlertid alltid i høyeste beredskap når det foregår flyging. Lufthavntjenesten har også diverse rutineoppgaver relatert til lufthavnens daglige drift og vedlikehold av bygg, anlegg og kjøretøyer. Lufthavnsjefen er ansvarlig for all aktivitet på Brønnøysund lufthavn, og rapporterer til divisjonsdirektør for regionale lufthavner via en distriktssjef. Lufthavnsjefen forestår oppfølging mot de forskjellige aktørene på lufthavnen. Han har også ansvaret for utviklingen av lufthavnen både på det operative og kommersielle område. Luftfarten fyller et viktig samfunnsbehov som kollektivtransportør over lange avstander, men som all annen transport påvirker også luftfarten miljøet negativt. Avinor forsøker å redusere påvirkningen mest mulig. Viktige områder for å sikre bærekraftig luftfart er reduksjon av støy, klimautslipp, avfall og utslipp til vann og grunn. Høyest på dagsorden står imidlertid sikkerhet, både for passasjerer, flypersonale og egne ansatte.

20 Oversiktskart 20

21 21 5. Passasjeroversikt og flybevegelser Pass. Flybev. Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev Årstall Pass Flybev En flybevegelse er en avgang og en landing Nøkkeltall Brønnøysund lufthavn hadde 22 årsverk i 2008 Gjennomsnittsalderen er på 45,5år. Antall totale flybevegelser i 2008 var Av dette utgjorde 5722 rutefly, 440 charter, 25 sivil frakt, 1280 helikopter til offshore-installasjoner og 21 annen kommersiell trafikk ambulanseoppdrag, 99 skoleflyginger, 329 almenflyging (GA-trafikk) og 229 var annen sivil trafikk. Regulariteten på lufthavna for 2008 var på 98,2% mens punktligheten var på 87,5%

Værøy helikopterhavn

Værøy helikopterhavn Værøy helikopterhavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Gjennomført i juni 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte fra Riksantikvaren.

Detaljer

Honningsvåg lufthavn, Valan

Honningsvåg lufthavn, Valan Honningsvåg lufthavn, Valan Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i juni 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Leknes lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i august/september 2009 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Sørkjosen lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i oktober 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Førde lufthamn, Bringeland

Førde lufthamn, Bringeland Førde lufthamn, Bringeland Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ove Svalheim Gjennomført i mars 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med faglig støtte

Detaljer

Narvik lufthavn, Framnes

Narvik lufthavn, Framnes Narvik lufthavn, Framnes Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Tom Strøm, Narvik Gjennomført i mars 2013 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum med faglig

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Berlevåg lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i mai/juni 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart

Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Kristiansund 20. mars 2012. Margrethe Snekkerbakken. Sammen for framtidens luftfart Avinors anbefalinger i Nasjonal Transportplan 2014-2023 Kristiansund 20. mars 2012 Margrethe Snekkerbakken Divisjonsdirektør DRL Avinor Sammen for framtidens luftfart Befolkningsutviklingen i Norge Byene

Detaljer

Kristiansund lufthavn, Kvernberget

Kristiansund lufthavn, Kvernberget Kristiansund lufthavn, Kvernberget Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i november 2010 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk

Detaljer

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt

Detaljer

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring

Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Røros lufthavn Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Ole Jørgen Kjellmark Gjennomført i mars 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden Ørsta-Volda lufthamn, Hovden Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i mars 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Tromsø lufthavn, Langnes

Tromsø lufthavn, Langnes Tromsø lufthavn, Langnes Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i august/september 2012 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum

Detaljer

Analyse av lufthavnstrukturen. Bakgrunn og opplegg. Informasjonsmøte4.september2014

Analyse av lufthavnstrukturen. Bakgrunn og opplegg. Informasjonsmøte4.september2014 Analyse av lufthavnstrukturen Bakgrunn og opplegg Informasjonsmøte4.september2014 NTP-prosessen Strategi/analysefase avsluttes 1.2.2015 «Planfase avsluttes 1.2.2016» «Stortingsbehandling våren 2017» Arbeidsgrupper,

Detaljer

4. juni kommer altså helikopteret til Kjevik, hvor Hjeltnes & Co. skal lage kveldssending som sendes på TV 2 5. juni.

4. juni kommer altså helikopteret til Kjevik, hvor Hjeltnes & Co. skal lage kveldssending som sendes på TV 2 5. juni. PRESSEMELDING FRA TV 2: «Fly med oss» til Kjevik TV 2 og Avinor inviterer til en unik ferd over vårt langstrakte land med Arne Hjeltnes som reisefølge. 4. juni lander TV 2-helikopteret på Kristiansand

Detaljer

Kristiansand lufthavn, Kjevik

Kristiansand lufthavn, Kjevik Kristiansand lufthavn, Kjevik Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Foto: Bernt Olsen-Hagen Gjennomført i juni 2013 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum og Anne Blix Gulstad, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13

Avinor. Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor. Flyoperativt Forum 10.04.13 Avinor - Status og planer Dag Falk-Petersen konsernsjef Avinor Flyoperativt Forum 10.04.13 Innhold Uten luftfart stopper Norge! Resultatene Veien framover {2} Uten luftfart stopper Norge! Fly viktigste

Detaljer

RUTEPLAN. og priser for distansereiser

RUTEPLAN. og priser for distansereiser 2013 RUTEPLAN og priser for distansereiser Innhold Bestilling på internett... 3 Hurtigruten 365 dager i året... 4 Hurtigrutens anløp... 5 Rutetabell... 6 Skipene i Hurtigruten... 7 Seilingsliste *... 8

Detaljer

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1.

Spørsmål 30. Svar: Før kontraktsfestet prisomregning summerer alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf. tabell 1. Spørsmål 30 Kjøp av persontransporttjenester Fylkesvis tabell Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler (de enkelte fylker

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie og miljø.

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Sikkerhet - eller plunder og heft?

Sikkerhet - eller plunder og heft? Sikkerhet - eller plunder og heft? Sverre Quale Adm. dir. Avinor AS Sikkerhetskonferansen 2007 Hotell Opera 19. september Krav til norsk luftfart Luftfartsloven gir Luftfartstilsynet myndighet til å fastsette

Detaljer

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 http://www.tu.no/samferdsel/2015/09/19/se-bildene-slik-blir-nye-flesland BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3 Se bildene: Slik blir «nye» Flesland Når Flesland åpner sin nye terminal er det god plass til

Detaljer

Sogndal lufthamn desember 2014

Sogndal lufthamn desember 2014 Sogndal lufthamn desember 2014 Presentasjon Sogn regionråd, 5. desember 2014 Sogndal lufthamn Status Utvikling Profilering samspilt og kundeoriente rt SNAP (Southern Norway Airspace Project) SNAP Den største

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 24 9.

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015

AVINOR FLYSIKRING Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Nordområdestrategi overvåkning og beredskap Ved Kyst- og havnekonferansen 2015 Ved Per Julius Helweg, Key Account Manager Bagrunn: pilot, flyplanlegger, simulatortrening, flykart AS Hva er Avinor Flysikring

Detaljer

20.6.1996 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

20.6.1996 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.26/ EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 26 3. årgang

Detaljer

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker Firmapresentasjon Globalt: Nasjonalt: Nordkapp 130 land/2000 locations 64.000 ansatte i rail/logistics Tromsø Alta Vadsø Kirkenes Sortland Narvik Bodø Ålesund

Detaljer

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1

Hallvaktinstruks Kjelsåshallen. 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 2/26/15 Hallvaktinstruks Kjelsåshallen 1 Kontaktpersoner sesongen 2014-15 Ansvarlig Kjelsåshallen Anders Holand Pettersen 928 84 842 Hall ansvarlig i styret Åge Alman-Kaas

Detaljer

For noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling.

For noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling. VEDLEGG 2 (B) ANSVARS - OG ARBEIDSFORDELING Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom brukerne i den enkelte virksomheten og servicemedarbeider er i utgangspunktet bygget på en felles ønske om godt samarbeid.

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR

Detaljer

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor

NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane. Førde onsdag 20.mai 2015. Distriktssjef Anette Elstad, Avinor NHOs årskonferanse Sogn og Fjordane Førde onsdag 20.mai 2015 Distriktssjef Anette Elstad, Avinor Hovedpunkter i innlegget Luftfartens samfunnsnytte Avinors januar 2015 Nærmere om Sogn og Fjordane En lufthavnstruktur

Detaljer

Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge

Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge Kjente og mistenkte PFOS-forurensete lokaliteter i Norge Hovedbruksområdene for PFOS og relaterte fluorerte miljøgifter i Norge har vært henholdsvis smussog vannavstøtende impregnering (for tekstil, lær

Detaljer

Lufthavnstruktur 20. mai 2015 1

Lufthavnstruktur 20. mai 2015 1 Lufthavnstruktur 20. mai 2015 1 1. Forord Arbeidet med rapporten er gjennomført i perioden juni 2014 mai 2015 som en del av NTP 2018 2027. Denne rapporten er en oppfølging av det arbeidet som ble levert

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Helikopterulykke på vei til Statfjord

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: RAP: 9/2001 Telefaks: Avgitt: 27. februar 2001 RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 9/2001 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 27. februar 2001 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er

Detaljer

For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya

For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya For ganske nøyaktig 85 år siden skjedde det en flyulykke på Skaget vest for Vasøya Laget av Odd Einar Drilsvik i forbindelse med Feskleikdagan i Vallersund i 2007 (Historisk Aften på Gamle Birkeli) I kveld:

Detaljer

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF

Noorduyn Norseman. Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF NORSK LUFTFARTSMUSEUM Noorduyn Norseman Nils Mathisrud - 2003 N O RSE M AN R-AF R-AF 70 år i lufta! Noorduyn Norseman R-AF kommer hjem etter 70 år! Etter mange år i Sverige er flyet tilbake på norske vinger,

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Manual for KLUBBHUSET

Manual for KLUBBHUSET BOOKING: Logg deg inn på Blindheim IL`s hjemmeside for å sjekke hva som er ledig. Logg inn på www.blindheim.idrett.no Klikk øverst på «Om Blindheim IL» Gå til «Booking Klubbhus» Velg hvilke kalender du

Detaljer

ANBUDSGRUNNLAG BARNEHAGEBYGG FLEKKEFJORD KOMMUNE DEL 1 KRINGLA BARNEHAGE MØBLER OG INVENTAR

ANBUDSGRUNNLAG BARNEHAGEBYGG FLEKKEFJORD KOMMUNE DEL 1 KRINGLA BARNEHAGE MØBLER OG INVENTAR ANBUDSGRUNNLAG BARNEHAGEBYGG FLEKKEFJORD KOMMUNE DEL 1 KRINGLA BARNEHAGE MØBLER OG INVENTAR Dscf8118 - ROM FUNKSJON INVENTAR VINDFANG Rom 107 og 144 FINGARDEROBE Rom 102, 110 Rom 136 og 143 Felles inngang

Detaljer

Kontaktpersoner sesongen 2012-13

Kontaktpersoner sesongen 2012-13 Kontaktpersoner sesongen 2012-13 Ansvarlig Kjelsåshallen Eirik Næss 951 82 730 Oppmannsansvarlig Torunn Eilertsen 930 55 456 Dommeransvarlig Anders Holand Pettersen 928 84 842 Leder KIL Håndball Knut Sundby

Detaljer

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor

Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020. Knut Fuglum, Avinor Om utvikling av flyplasser og infrastruktur frem mot 2020 Knut Fuglum, Avinor Innhold 1. Generelt om Avinor 2. Om norsk luftfart i et internasjonalt perspektiv 3. Om NTP-arbeidet 4. Investeringsplaner

Detaljer

Svalbard lufthavn, Longyear

Svalbard lufthavn, Longyear Svalbard lufthavn, Longyear Dokumentasjon for arkivmessig bevaring Gjennomført i august/september 2011 av Bernt Olsen-Hagen, Avinor Museum, Anne Blix Gulstad og Olav Gynnild, Norsk Luftfartsmuseum med

Detaljer

Brukerhåndbok Campingvogn

Brukerhåndbok Campingvogn Brukerhåndbok Campingvogn Side 1 Nøkkel til spikertelt finner du i svart boks montert i hjørne av spikertelt på elvesiden. Eierne av plassen, Henning og Maria Haukeland har også nøkkel og kan være behjelpelig

Detaljer

ROMSKJEMA VARDEN Trinn 1 2013.11.07 Side 1 av 5

ROMSKJEMA VARDEN Trinn 1 2013.11.07 Side 1 av 5 2013.11.07 Side 1 av 5 ROM GULV VEGG HIMLING ELEKTRO SANITÆR INNREDNING GANG Ringeklokke Hus A, leiligheter som ikke ligger på bakkeplan: 1 stk. porttelefon Kikkehull i ytterdør STUE/KJØKKEN Lokale nedforinger

Detaljer

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet

Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Underlag: Delrapport på trafikkanalyse - Urbanet Kommentarer: Polarsirkelen Lufthavnutvikling 18.6.2015 Bakgrunn: Samferdselsdepartementet har bestilt en trafikkanalyse for en ny stor flyplass på Helgeland

Detaljer

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade Maren Beate Hansen Teamkoordinator Master i Rehabilitering/vernepleier Toril Beate Røssvoll Fagkonsulent/spesialergoterapeut MSc Ambulant rehabiliteringsteam

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Rådmannen Rådets medlemmer Deres ref: Vår ref: LIER 2011/9423 Dato: 01.12.2014 Innkalling til møte i rådet for likestilling av funksjonshemmede 8. desember 2014 Dere innkalles med dette til møte i rådet

Detaljer

2005/EØS/34/01 Forpliktelser til offentlig tjenesteytelse Kunngjøring av anbudskonkurranse Norge... 1

2005/EØS/34/01 Forpliktelser til offentlig tjenesteytelse Kunngjøring av anbudskonkurranse Norge... 1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS ISSN 1022-9310 Nr. 34 12. årgang 7.7.2005 4. Den rådgivende komité

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN

Avinor AS. Vadsø 090316 Per Lillemark OSLO LUFTHAVN Avinor AS Vadsø 090316 Per Lillemark Mine hovedpunkter Først - litt om utviklingen av vår største internasjonal og nasjonale «HUB» - viktig for «ALLE» Den korte historien vs NTP og Finnmark NTP 2014-2023

Detaljer

Rapport fra Vernerunde utført fredag 25.09.2015 Olderhamna parkering med hvilebrakka i bakgrunnen Helse Miljø Sikkerhet Kompetanse Fredag 25.09.2015 ble det gjennomført en vernerunde i deler av Cominor

Detaljer

STRATEGIPLAN FLYPLASSER

STRATEGIPLAN FLYPLASSER STRATEGIPLAN FLYPLASSER 21. sep 2007 23 stamlufthavner (inkl. Longyearbyen) 27 regionale lufthavner 25 allmennflyplasser Fullstendig nedlagt: 1. Honningsvåg Valan 2. Hammerfest 3. Mo i Rana Røssvoll Redusert/bruk

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

AIRSIDE SAFETY - SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY PROSEDYRE

AIRSIDE SAFETY - SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY PROSEDYRE AIRSIDE SAFETY - SIKKERHETSREGLER FOR KJØRETØY PROSEDYRE Gyldig fra: 12.11.2015 Versjon: 2.01 Arkivnr: PR00032 Prosessnr: 6.5.1.4 Gyldig for: Avinor AS 1 BESKRIVELSE Prosedyren beskriver oppførsel og håndtering

Detaljer

HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORD-NORGE FRA 1. APRIL

HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I NORD-NORGE FRA 1. APRIL Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for samferdsel og miljø Løpenr.: 31566/15 Saknr.: 15/2374-9 Ark.nr.: N41SAKSARKIV Dato: 28.08.2015 HØRING - ANBUD PÅ REGIONALE RUTEFLYGINGER I

Detaljer

Brukerveiledning Katteli

Brukerveiledning Katteli Brukerveiledning 1 Ø.Haukeland Brukerveiledning Katteli KATTELI bærer preg av en særegen Katteli-kultur som overføres fra elevkull tilelevkull. Det finnes få skriftlig regler og normer for denne kulturen,

Detaljer

Ny flyplass i Mo i Rana 12. november 2009

Ny flyplass i Mo i Rana 12. november 2009 Ny flyplass i Mo i Rana 12. november 2009 Regionens største samarbeidsprosjekt og spleislag noensinne - Den største bedriften, lokomotivet, i 8 kommuner står bak prosjektet - Åtte kommunestyrer i regionen

Detaljer

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge

Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge Sammendrag: Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Sør-Norge TØI rapport 1331/2014 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Svein Bråthen og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2014 63 sider Siden 1996 har

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Brukerhåndbok Hydromist 55 tepperenser

Brukerhåndbok Hydromist 55 tepperenser Brukerhåndbok Hydromist 55 tepperenser Munnstykker finnes i flere alternativer som tilbehør. 1 Innledende kommentarer: Takk for at du valgte en Hydromist tepperenser. Denne maskinen er beregnet for profesjonell

Detaljer

Junkers 88 D-1. Werk no: 088 1203. Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943

Junkers 88 D-1. Werk no: 088 1203. Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943 Junkers 88 D-1 Werk no: 088 1203 Flyet som nødlandet på Kinnarodden, Finnmark 17. Februar 1943 17. Februar 1943 tar rekognoserings og bombeflyet Junkers 88 D-1 av fra Høybuktmoen ved Kirkenes med: Gerhard

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

E16 15.10.15 For implementering GMEKE GMKAW GMKBV. E15 04.07.14 For implementering GMEKE GMKAW GMBPE

E16 15.10.15 For implementering GMEKE GMKAW GMKBV. E15 04.07.14 For implementering GMEKE GMKAW GMBPE E16 15.10.15 For implementering GMEKE GMKAW GMKBV E15 04.07.14 For implementering GMEKE GMKAW GMBPE E14 12.03.14 For implementering GMEKE GMKAW GMBPE REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS

Detaljer

Vår ambisjon er å yte en service utover det forventede. Ingen kjenner Nord-Norge bedre enn oss

Vår ambisjon er å yte en service utover det forventede. Ingen kjenner Nord-Norge bedre enn oss Vår ambisjon er å yte en service utover det forventede Ingen kjenner Nord-Norge bedre enn oss Et møte mellom mennesker overalt! Når du går om bord på en buss, trikk eller båt som er merket Veolia, er du

Detaljer

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg

KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg KOMPLEKS 9900344 Bergstien fjellanl. og undervisningsbygg Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Finnmark 2003/Vadsø Kommandoplass

Detaljer

Sydentur med reiseklubben til Mahmutlar Tyrkia

Sydentur med reiseklubben til Mahmutlar Tyrkia Til info før vi drar nedover. Denne turen er lagt opp slik at alle som vil være med bestiller sin egen flybillett. Det er svært mange muligheter for å komme seg til og fra Tyrkia, og forskjellige priser.

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2005

Finansiell delårsrapport for 3. kvartal 2005 Finansiell delårsrapport for 2005 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS og Værnes

Detaljer

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00

NTP - Luftfart. Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00 NTP - Luftfart Sperrefrist 12.april 2013 kl.13.00 Det viktig å minne om at Avinor er organisert som et aksjeselskap og det er styret og ledelsen i Avinor som er ansvarlig for å prioritere selskapets investeringer.

Detaljer

Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland

Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland Næringslivets behov for transportinfrastruktur på Helgeland Håkon Nordgaard Johansen Styreleder Mosjøen Næringsforening www.mosjoennf.no Fisk fra Helgeland! Utviklingen av havbruksnæringen på Helgeland

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak Ihht. liste Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 19.05.2015 : 14/04513-2 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn,

Detaljer

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge 1. Formål Disse bestemmelsene er fastsatt med grunnlag i konsesjonsvilkårenes 6 i konsesjon gitt 19.11.2004 og Samferdselsdepartementets vedtak

Detaljer

LARSENS BYGGSERVICE AS SALGSPROSPEKT. Veslefrikks Vei 3

LARSENS BYGGSERVICE AS SALGSPROSPEKT. Veslefrikks Vei 3 SALGSPROSPEKT Veslefrikks Vei 3 3 stk. leiligheter Toppleiligheter (2 stk.): Pris kr 3 250 000.- Sokkelleilighet (1 stk): Pris kr 3 500 000.- Toppleiligheter: BRA 134 m2 (Inklusiv innredet ikke målbart

Detaljer

Moss Lufthavn Rygge. Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)

Moss Lufthavn Rygge. Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Moss Lufthavn Rygge Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) INNHOLD: Del A VURDERINGER I PLANFASEN Del B RISIKOANALYSE Del C AVKLARING

Detaljer

Busstjenester på Romerike. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse

Busstjenester på Romerike. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse Busstjenester på Romerike 2008 Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse versjon 1.2 side 1 av 6 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 1. Innledning... 2 2. Avtaleforhold... 2 3. Bussanlegget i Eidsvoll...

Detaljer

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse:

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse: Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2 Leveringsbeskrivelse: ØVRE MYRLAND BORETTSLAG OMRÅDE / BELIGGENHET Beliggenhet: Øvre Myrland III, Elvebakken, Sortland Solrik beliggenhet, nært turterreng med lysløype,

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET

FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET FLY BRUKT AV DET NORSKE LUFTFORSVARET HEFTE NR. 7 Junker Ju 52 Olve Dybvig Innhold Innledning Junker Ju 52 i Luftforsvaret Farger - Merking - Koder Profiler Liste over fly Bilder Kilder Forsidebilde: Ju

Detaljer

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Ved universitetssykehuset Nord-Norge Lars-Jøran Andersson, overlege akuttmedisinsk klinikk 2 Klar for ebolasmitte? I løpet av høsten har det skjedd stor utvikling.

Detaljer

ORDENSREGLER FOR AS TRUDVANG. Endret av styret på ordinær generalforsamling 31.mars 2004.

ORDENSREGLER FOR AS TRUDVANG. Endret av styret på ordinær generalforsamling 31.mars 2004. ORDENSREGLER FOR AS TRUDVANG Endret av styret på ordinær generalforsamling 31.mars 2004. Følgende ordensregler er satt opp for å skape gode og ordnede forhold i gården. Det første og viktigste bud er imidlertid

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

ANSVARSFORHOLD INSTRUKSER

ANSVARSFORHOLD INSTRUKSER GOL FLYPLASS, KLANTEN ANSVARSFORHOLD OG INSTRUKSER Revisjoner: Dato Endring Sign 28.09.07 Første versjon TK 15.01.08 Mindre justeringer etter godkjenning TK 01.02.09 Justerte pkt 5, Stenging TK 01.08.11

Detaljer

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Tromsø lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Passasjerer på lufthavn Million pass. 2014 Innland* 1,8 Utland 0,1 Totalt 1,9 * er et viktig knutepunkt med 0,35 mill transfer 1 500 000 1 400 000 1 300 000 1 200 000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor

Nordkapp kommune - Kommuneplanens arealdel - Høring og offentlig ettersyn - Uttalelse fra Avinor Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Vår ref. Vår dato: 12/05444-12 11.03.2016 Deres ref. 2013/1143-4033/2015 Deres dato: 21.12.2015 Vår saksbehandler: Einar K Merli - 976 51 687 Nordkapp kommune

Detaljer

Fordeling av arbeidsoppgaver Kjøkkenet - kafé og bakeri

Fordeling av arbeidsoppgaver Kjøkkenet - kafé og bakeri Fordeling av arbeidsoppgaver Kjøkkenet - kafé og bakeri Arbeidsleder: Andreas Schønau Arbeidsoppgaver Daglig Ukentlig Månedlig Ved behov Utført av 1. TELEFON 1.1. Generell opplysning, 1.2. Hvordan svare

Detaljer

Informasjon for tilsynsvakt

Informasjon for tilsynsvakt Informasjon for tilsynsvakt Trettenhallen Innhold: 1. Informasjon om oppstart og avslutning av dagen 2. Instruks for tilsynsvakt 3. Ordensregler Trettenhallen 4. Bose lydanlegg, ordensregler a) Bruksanvisning

Detaljer

Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner

Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner Sammendrag: Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Knut Saandberg Eriksen Oslo 2010, 41 sider Kartlegging av kostnadsgrunnlaget for passasjeravgiftene ved Avinors lufthavner TØI har i samarbeid med OSL og

Detaljer

næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter

næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter næringseiendom OASEN STORSENTER ENKELTKONTORER i kontorfellesskap med stor vestvendt terrasse - Oasen Kompetansesenter Beliggenhet Oasen Storsenter - Austbøveien 16, 5542 Karmsund Oasen Storsenter ligger

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Brannslokking Ring brannvesenet 110 ved brann. Brannslage i tekniske rommet i kjelleren. Brannteppe montert på døra i skapet over komfyren.

Brannslokking Ring brannvesenet 110 ved brann. Brannslage i tekniske rommet i kjelleren. Brannteppe montert på døra i skapet over komfyren. Brukerveiledning Nuten 1 og Nuten 2 Brannvarsling Alle røkvarslerne vil gi lyd dersom èn løser ut. Ved utløsning finn sentral i garderoben i 1. etasje. For å deaktivere hold inne svart knapp på Elotek

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Norsk Luftfartsmuseum Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie

Detaljer

Månedsrapport. Offshore 43 167 52 883-18,4% 123 555 147 938-16,5% SUM 4 047 045 4 024 027 0,6% 11 148 984 10 858 414 2,7%

Månedsrapport. Offshore 43 167 52 883-18,4% 123 555 147 938-16,5% SUM 4 047 045 4 024 027 0,6% 11 148 984 10 858 414 2,7% Månedsrapport Dato 11.4.2016 Mars Hittil i år 2016 2015 Endring 2016 2015 Endring PASSASJERER, terminalpassasjerer (transferpassasjerer og spedbarn* inkludert). Innland 2 455 146 2 516 763-2,4% 6 954 231

Detaljer

BILAG A GENERELT. Side 1 av 8

BILAG A GENERELT. Side 1 av 8 BILAG A GENERELT Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1 GENERELT OM PROSJEKTET... 3 1.1 Lokalisering 3 1.2 Bakgrunn og orientering om prosjektet 3 1.3 Gjennomføring og entrepriser 4 1.4 Leveranseomfang for

Detaljer