Absorpsjon av elektromagnetisk stråling.
|
|
- Aage Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bølgeegenskaper. amplitude, A. periode, p, tiden fra et maksima til neste går gjennom et punkt i rommet. frekvens, ν = 1/p (Hz), uavhengig av mediet, bestemmes av kilden. hastighet, c, avhengig av mediet. bølgelengde, λ. bølgetall, ν = 1/ λ (cm -1 ), er direkte proporsjonalt med fotonenergien. Partikkelegenskaper, fotoner E = hν = hc/λ. Bølgelengden er omvent proporsjonal med energien E - energien til et foton h - Planks konstant 6, Js c - lyshastigheten 3, m/s Vi lagde et spekter med et holografisk gitter. Vi så hvor i det elektromagnetiske spektrum fargede løsninger absorberer. Vi lærte at det er komplementærfargen til løsnings farge som absorberes. Vi så på spekter av løsninger og så hvordan man kan tegne et spektrum. Hva er det som skjer i molekyler/atomet ved absorpsjon av stråling? Illustrasjon av absorpsjon og emisjonsprosesser med et diagram. Absorpsjon av elektromagnetisk stråling. 1
2 Noen definisjoner som vi må kunne. P Transmittans: T = P 0 T: transmittans; fraksjon av strålen som ikke absorberes av analyttmolekyler P: effekt av den utgående strålen P o : effekt av den inngående strålen P0 Absorbans: A = log( T ) = log P Absorbansen øker når effekten av strålen som går gjennom løsningen blir mindre. Lambert-Beers lov: P0 A = log = a b c P A: absorbans a: absorptiviteten b: veilengde i det absorberende medium c: konsentrasjon av analytt. A = ε b c ε: molar absorptivitet, cm -1 M -1 b: veilengde i det absorberende medium, cm c: konsentrasjon av analytt, M Den funksjonelle sammenheng mellom, absorbansen (A), og konsentrasjonen (c), kalles Lambert-Beers lov. a er en proporsjonalitetskonstant og kalles absorptiviteten. b er veilengden strålen går i det absorberende medium. Da absorbansen er en størrelse uten enhet vil absorptiviteten ha enhet som kansellerer enhetene av b og c. Når konsentrasjonen uttrykkes i mol/l og b i cm kalles proporsjonalitetskonstanten den molare absorptiviteten og gis symbolet, ε. ε har enhet M -1 cm -1. 2
3 Eksperimentell absorbans. Pløsningsmiddel P0 A = log = log P P løsning Transmittans og absorbans slik det er definert her kan ikke måles i laboratoriet. Løsningen som skal studeres må være i en eller annen form for beholder. Interaksjon mellom strålen og beholderen er uunngåelig. Effekten av strålen vil avta fordi strålen både reflekteres og absorberes. F. eks. kan det vises at 8,5 % av en stråle med gult lys går tapt når den passerer et beger med vann. I tillegg til tap ved refleksjon vil spredning fra større molekyler og inhomogeniteter i løsningen være årsak til at effekten av strålen avtar. For å kompensere for de nevnte forhold blir effekten av strålen som går gjennom cellen sammenlignet med en stråle som passerer en referansecelle. Referansecellen er identisk og inneholder kun løsningsmiddel. Eksperimentell absorbanse kan defineres ved likningen over. Slike eksperimentelle absorbanser følger Beers lov og er en god tilnærmelse til virkelige absorbanser. Molekylær spektroskopi i UV og det synlige området. Spektralområdene UV og synlig bindes sammen fordi utstyret som benyttes og den informasjonen vi får ut av disse to spektralområdene er den samme. Molekylært fenomen: Eksitasjon av valenselektroner. Spektrene er brede bånd med liten struktur. De elektroniske nivåene igjen er delt i vibrasjons- og rotasjonsnivå og at absorpsjonsbåndene er derfor brede. Spektra av liknende absorberende grupper har en tendens til å være meget like. Metoden er ikke særlig brukbar kvalitativ. Metoden er hovedsakelig kvantitativ. Anvendelse: Kvantitativ analyse, spesielt som siste trinn i en kjemisk analyse. Fordeler: Stor nøyaktighet, enkel, billig, lett å automatisere, relativt selektiv, spesifikke metoder kan utvikles (er utviklet), god nøyaktighet, stor anvendbarhet, tusener av metoder fins rundt omkring og høy sensitivitet 10-4 til 10-6 M. Begrensninger: Lav spesifisitet, lite informasjon om molekylstruktur, prøven må løses i et løsningsmiddel som ikke absorberer. Organiske forbindelser. Den energien som absorberes korresponderer til at et elektron hopper fra en okkupert orbital til en ikke-okkupert orbital. En funksjonell gruppe som absorberer elektromagnetisk stråling kalles en kromofor. I UV/synlig er en kromofor en gruppe som absorberer UV/synlig stråling. En gruppe som når den er bundet til en kromofor forskyver λ maks for kromoforen mot lengre bølgelengde kalles en auxokrom. En auxokrom utvider en kromofor og gir en ny kromofor. 3
4 Orbitaler involvert i absorpsjon av UV-stråling. σ σ* korresponderer til å bryte bindinger av typen C-C, C-H, C-O og C-X. Κrever energi i som korresponderer til λ < 180 nm. Både kvarts og luft (N 2 og O 2 ) absorberer i dette området og derfor er σ σ* overganger lite benyttet. n σ* Forbindelsen må inneholde atomer med ledige elektronpar. Forbindelser som inneholder O, S, N og halogener kan absorbere via denne type overganger. Absorpsjonene er typisk i området nm og ikke særlig intense. n π* for at en π* orbital skal være tilgjengelig må molekylet være umettet. Disse overgangene gir intense absorpsjoner i området nm. Når graden av umettethet øker vil λ maks forskyves mot lengre bølgelengder. π π Isolerte diener gir samme spektrum som eten. Ved utvidelse av det konjugerte system blir avstanden mellom energinivåene mindre og vi får en forskyvning av λ maks inn i det synlige området. Jo større antall konjugerte bindinger, jo lengre er bølgelengden for absorbert lys. Variable som påvirker absorbansen. løsningsmiddelet ph elektrolyttkonsentrasjon temperaturen Spektre kan ha forskjellig utseende i forskjellige løsningsmidler. Løsningsmiddelet må ikke absorbere i UV-området. Løsningsmiddelet må være rent. Små mengder forurensninger kan gi stor absorpsjon. Sjekk fremstillingsmetoden (spectroscopic grade, HPLC kvalitet, ikke teknisk). Vask aldri kyvettene med aceton. Vær nøye. Det er som regel ved tillaging av løsningene at kilden til unøyaktige målinger ligger. Bruk volumetrisk utstyr ved fortynning. Absorbansen som måles spektrofotometrisk er meget nøyaktig. Uorganiske forbindelser. Overgangsmetallene viser størst absorpsjon. Dette skyldes interaksjon mellom ligander og d- orbitaler i metallatomene. De fleste overgangsmetallene har delvis okkuperte d-orbitaler. For et fritt ion vi alle d- orbitalene ha samme energi. Interaksjon med ligander vil påvirke enkelt orbitaler mer enn andre fordi d-orbitalene er ikke like. Oppsplitting av energinivåene avhenger av type ligander og geometrien på komplekset som dannes. Oppsplitting av energinivåene i d-orbitalene resulterer i d-d overganger i UV/synlig området. Generelt vil ioner og komplekser av elementene i de to første overgangsseriene absorbere brede bånd i den synlig delen av spekteret. Som en konsekvens av dette vil de være farget. Absorpsjon involverer overganger mellom fylte, okkuperte, og ledige, ikke-okkuperte, d- orbitaler med energi som er avhengig av liganden bundet til metallionet. Energiforskjellen 4
5 mellom d-orbitalene, og dermed posisjonen av den korresponderende absorpsjonstoppen, er avhengig av elementets plass i periodesystemet, dets oksidasjonstall og liganden bundet til elementet. Absorpsjonsbåndene til lantanoidene og aktinoidene er forskjellig fra de i d-elementene. Elektronene ansvarlig for absorpsjon i disse elementene (h.h.v. 4f og 5f) er skjermet fra ytre omgivelser. Elektroner i orbitaler med større hovedkvantetall sørger for denne skjermingen. Som et resultat av dette er båndene smale og upåvirket av species involvert i bindinger med de ytre elektronene. Pr 3+ grønt ion 481 nm, 467 nm, 433 nm Nd 2+ lyserødt ion. 520 nm, 574 nm Charge transfer komplekser. Et kompleks der en species er en elektrondonor, og en annen er elektronakseptor. Disse species har meget høye absorptiviteter, ε > Da absorptivitene er meget høye, er mange analytiske metoder basert på dannelse av denne type komplekser. Mange species absorberer ikke i UV/synlig. Problemet kan løses ved å danne en annen species som absorberer. Detaljer i prosedyren. Vi måler ved λ maks fordi det gir størst forandring i A per konsentrasjonsenhet og ε varierer lite d. v. s. kurven er flat. Beers lov gjelder over et større konsentrasjonsområde. Kyvettene må ikke ha riper. må være samme fabrikat. må vaskes med den løsningen som skal undersøkes, ikke med aceton. Aceton absorber UV stråling. Anta aldri uten videre at Beers lov gjelder. Sjekk om Beers lov gjelder. Avvik kan skyldes høye konsentrasjonen ( > 0,01 M), som gir elektrostatiske vekselvirkninger og dermed forandrer ε. andre molekyler/ioner i løsningen kan vekselvirke med analyttmolekylene og gi avvik. lysspredning p. g. a. partikler i prøven. fluorescens eller fosforescens i prøven. forandring i kjemisk likevekter som er en funksjon av konsentrasjonen. ikke-monokromatisk stråling, bruk en flat del av spekteret. 5
6 Lumeniscens: Fluorescens, fosforescens og kemilumeniscens. Absorpsjon og deaktiveringsprosesser i et molekyl Vi skal nå se på hvordan elektroner i molekyler kan bevege seg mellom forskjellige elektroniske energinivå. Etter at elektronet i molekylet er eksitert mister det overskudd av vibrasjonsenergi og går tilbake til det laveste vibrasjonsnivå i den elektroniske tilstanden. Denne energien går over i termisk energi (termisk energi er vibrasjonsenergi) til molekyler i løsningen. Prosessen kalles vibrasjonsrelaksasjon og går trinnvis ν = 1. Prosessen tar s. En typisk vibrasjon tar s. Elektroner kan bevege seg mellom to elektroniske tilstander uten å sende ut stråling. Når elektronet beholder spinnet kalles denne prosessen internal conversion (IC). Internal conversion til S 1 og vibrasjonsrelaksasjon er hurtigere prosesser enn fluorescens. Derfor vil fluorescens vanligvis skje fra laveste vibrasjonsnivå i S 1 til forskjellige nivå i S 0. Dette er årsak til at man ofte kun ser et fluorescensbånd selv om man har flere absorpsjonsbånd. Fluorescens kan også skje fra høyere elektroniske tilstander f. eks. viser azulen S 2 - S 0 fluorescens. Absorpsjon til triplett tilstander er symmetriforbudt, men en liten absorpsjon er mulig i noen molekyler. En triplett tilstand fås når et elektron i en singlet tilstand går over til en triplett tilstand. Denne prosessen kalles intersystem crossing (ISC). Etter intersystem crossing vil elektronet deaktiveres ved vibrasjonsrelaksasjon til grunnvibrasjonsnivået i T 1. Molekyler kan gå fra S 1 til S 0 ved utsendelse av et foton. Utsendelse av stråling når elektroner går mellom tilstander med samme multiplisitet kalles fluorescens. Molekyler kan gå fra T 1 til S 0 ved utsendelse av et foton. Utsendelse av stråling når elektroner går mellom tilstander med forskjellig multiplisitet kalles fosforescens. Vi så på absorpsjonsspekter, fluorescensspekter og fosforescensspekter av tryptofan. Kemiluminisens er utsendelse av stråling fra molekyler som er dannet i eksitert tilstand. Lightsticks som benyttes av dykkere er basert på kemiluminisens. 6
7 Molekylær fluorescensspektroskopi. Molekyler eksiteres ved absorpsjon av elektromagnetisk stråling. De eksiterte molekylene går tilbake til grunntilstanden og gir opp noen av den absorberte energien som fotoner. 2 til 3 størrelsesordener mer sensitiv enn absorbansemålinger. I = kc når A < 0,05 Eksitasjonsspektrum og emisjonsspektrum av rhodamin B og rhodamin 6G. Et eksitasjonsspektrum er en graf som viser emisjonsintensitet som funksjon av eksitasjonsbølgelengde, likner absorpsjonspekteret λemisjon er konstant, mens λeksitasjon varierer. Et emisjonsspektrum er en graf som viser emisjonsintensitet som funksjon av bølgelengde, når vi bestråler ved en bestemt bølgelengde, λeksitasjon er konstant, mens λemisjon varierer. Relaksasjonsprosesser. Diagrammet viser energiforandringer under absorpsjon og fluorescens. Vi betegner en elektronisk grunntilstand S 0 og en eksitert tilstand S 1. I et molekyl vil begge elektroniske nivå igjen være oppdelt i vibrasjonsnivå. Når et molekyl absorberer stråling, hν A, kan et elektron eksiteres fra en tilstand S 0 til en tilstand S 1. I tilstanden S 1 kan det treffe forskjellig vibrasjonsnivå. Elektronet faller først ned til laveste vibrasjon nivå i tilstanden S 1. Deretter kan del falle ned til tilstanden S 0. Dette skjer ved at det sender ut stråling med energi hν F. Energidifferansen hν A må derfor være større eller lik energidifferansen hν F. hc hν A = > λ A hc hν F = λ F λ F må derfor være større eller lik λ A 7
8 Et molekyl bestråles med UV-stråling med bølgelengde 200 nm. Molekylet emitterer stråling med bølgelengde 450 nm. Hvor mye energi har molekylet mistet ved vibrasjonsrelaksasjon? m 1 1 E = hν A hν F = hc = 6, Js 3,00 10 = 5,52 10 s 9 9 λ A λf m m Dersom kvanteutbyttet er molekyler kj E = 5,52 10 J 6, = 333 mol mol Undertrykking av fluorescens, (eng: Quenching) 1 19 Self quenching analyttmolekyler absorberer utsendt stråling skjer når A > 0,05 andre molekyler i løsningen absorberer fluorescens. Kvanteutbyttet, Φ. FLUORESCENS OG STRUKTUR J Φ = antall _ fotoner _ emitert antall _ fotoner _ absorbert CH 2 Bifenyl, Φ = 0,2 Fluoren, Φ = 1,0 Det er funnet eksperimentelt at fluorescens er særlig favorisert i stive molekyler. F. eks har man funnet at kvanteutbyttet, Φ, i fluoren er nesten 1,0, mens i bifenyl er kvanteutbyttet Φ = 0,2. Forskjellen i oppførsel skyldes stort sett økt stivhet p. g. a. metylengruppen i fluoren. Stivheten senker hastigheten av strålingsløs relaksasjon til et punkt der fluorescens har tid til å skje. Oppgave. Hvilket av følgende to molekyler forventer du gir størst kvanteutbytte i fluorescens? Fenolftalein eller fluorescein. Økt fluorescens oppnås når de fluorescerende molekyler absorberes på en fast overflate. Her er det også økt stivhet som er årsak til økt fluorescens. Økt stivhet gir økt fluorescens i organiske kompleksdannere når de bindes til metaller. Eks: 8-hydroksyquinolin. O Zn N 2 8
9 Hvor effektivt et molekyl er til å sende ut stråling er avhengig av molekylets struktur og det miljøet molekylet befinner seg i. Selv om det er vanskelig å forutsi om et molekyl vil sende ut stråling kan man sette opp noen generelle regler. NB! Det er alltid unntak til reglene. 1. Luminescens observeres generelt ikke fra mettede hydrokarboner siden disse ikke innholder π eller n elektroner. (Svak fluorescens kan observeres i vakuum UV pga π*-π overganger.) 2. Luminescens vil sjelden observeres fra ikke-aromatiske hydrokarboner som inneholder få dobbeltbindinger (π-elektroner). Svak fluorescens i UV observeres for enkelte alifatiske karbonylforbindelser. Noen sterkt konjugerte, men ikke-aromatiske hydrokarboner, f.eks. β-karoten og vitamin A, viser sterk fluorescens fra π*-π overganger. 3. Mange aromatiske hydrokarboner viser intens fluorescens fordi de har π*- π overganger med liten energi. Fosforescens er mindre sannsynlig dersom man ikke har atomer med ledige elektronpar eller substituenter som begunstiger intersystem crossing. 4. Fosforescens er ofte gunstig i aromatiske molekyler som inneholder karbonylgrupper, f. eks. benzofenoner, eller heteroatomer som nitrogen, f.eks. pyrimidin, pyrazin). Disse gruppene har ikkebundne elektroner og dermed mulighet for n-π*-overganger. Den resulterende økning i intersystem crossing vil som regel redusere fluorescensintensiteten. Sterk fluorescens vil imidlertid kunne observeres for noen heterosykliske systemer, tryptofan og andre som inkluderer en indolring der nitrogen ikke er en del av det aromatiske system, fordi π*-π overganger da har lavere energi enn n- π* overganger. 5. Substituenter bundet til aromatiske ringer. Elektrondonerende grupper øker kvanteutbyttet. -NH 2, - OH, -F, -OCH 3, -NHCH 3 og N(CH 3 ) 3 Elektrontiltrekkende grupper gir nedsatt fluorescens. -Cl, - Br, -I, -NHCOCH 3, NO 2 og COOH 6. Halogener pertuberer elektronspinn og øker miksing av elektroniske tilstander. Dette øker S1 til T 1 intersystem crossing og dermed T 1 til S 0 fosforescens 7. Når konjugasjonen øker får vi et shift mot lengre bølgelengde, Φ F øker og Φ P avtar. 8. Rigide molekyler. 9. For molekyler som består av to uavhengige ringsystem er det en uavhengig fluorescens for hver ring. 10. Rigide metall komplekser Temperatur og løsningsmiddeleffekter I de fleste molekyler vil Φ avta med økt temperatur p. g. a. økt kollisjonsfrekvens. Høyere viskositet i løsningen gir økt Φ. Løsningsmiddelet. o polaritet og evne til å danne H-bindinger. o dersom kromoforen forandres med ph, kan fluorescensen forandres. Lav ph Høy ph Forandring av fluorescens med ph OH O _ Ja O CH 3 O CH 3 Nei 9
10 Ikke fluoriserende forbindelser kan reagere med egnede reagens og danne fluoriserende derivater. Eksempel: Bestemmelse av aminosyrer. H 3 C CH 3 N H 3 C CH 3 N + NH 2 R CH COOH SO 2 Cl SO 2 R NH CH COOH Uorganiske forbindelser. Direkte metoder. 2+ Uranyl UO 2 metall + kjelat, man måler fluorescens fra komplekset mellom metall og kjelat, benyttes for ikke-overgangsmetaller. Overgangsmetallene er ofte paramagnetiske og undertrykker fluorescens. Indirekte metoder for bestemmelse av anioner. Instrumentet. 10
Løsningsforslag til ukeoppgave 15
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgave 18.11 Se. s. 544 Oppgave 18.12 a) Klorofyll a absorberer fiolett og rødt lys: i figuren ser vi at absorpsjonstoppene er ved 425 nm
DetaljerVi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer. Ni 510
nvendelser av spektroskopi. nale av en blanding kjemiske forbindelser ε 1 bc 1 + ε 2 bc 2 + ε 3 bc 3 + ε 4 bc 4 + ε 5 bc 5 +. Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer.
DetaljerFag: IRK21515 Instrumentell analyse 1 Lærer: Birte J. Sjursnes Sensurfrist: Fredag 15. januar 2016
Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK21515 Instrumentell analyse 1 Lærer: Birte J. Sjursnes Sensurfrist: Fredag 15. januar 2016 Grupper: Kjemi Dato: 16.12.2015
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Deleksamen i: KJM1060 Struktur og spektroskopi Eksamensdag: 14 oktober 2004 Tid for eksamen: kl. 15:00 17:00 Oppgavesettet er på 2sider.
DetaljerKJM3000 H-2018 løsningsforslag
KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerKAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerForelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers
Forelesningsnotat om molekyler, FYS Susanne Viefers. mai De fleste grunnstoffer (unntatt edelgassene) deltar i formingen av molekyler. Molekyler er sammensatt av enkeltatomer som holdes sammen av kjemiske
DetaljerTeoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.
1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig
DetaljerDenne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs
1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM2400 Analytisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2016 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 3 sider pluss vedlegg
DetaljerKJM3000 H-2017 løsningsforslag
KJM3000 H-2017 løsningsforslag 1a) Problemet løses ved å analysere strukturene m.h.p. koblingsmønstrene og konstantene og kjemiske skift. For å være helt sikker bør man likevel skrive opp alle de seks
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2
FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 12. februar 2018 Her finner dere løsningsforslag for Oblig 2 som bestod av Oppgave 2.6, 2.10 og 3.4 fra Kompendiet. Til slutt finner dere også løsningen
DetaljerSyrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.
Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerKJM3000 vår 2013 Løsningsforslag
KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag 1a 1b De tre sp 3 -hybridiserte C-H bindingene i metylester-gruppen har strekk frekvenser i det ordinære området (under 3000 cm -1 ) for alifatisk C-H strekk. De to siste
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00
Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert
DetaljerFlamme AES. Boltzmann likningen N * /N o = (g * /g o ) e - E/kT
Flamme AES. Energi fra flammen tilfører energi nødvendig for å flytte elektroner fra grunntilstanden til eksitert tilstand. AES har vært i bruk siden begynnelsen av 1900- tallet. (AAS ble utviklet som
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING
AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 21. mai 2012 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget,
DetaljerCMOS billedsensorer ENERGIBÅND. Orienteringsstoff AO 03V 2.1
NRGIBÅND Orienteringsstoff AO 03V 2.1 nergibånd Oppsplitting av energitilstander i krystallstruktur Atom (H) Molekyl Krystallstruktur Sentrifugal potensial 0 0 0 ffektivt potensial Columb potensial a a
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerBOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI KJ1041 KJEMISK BINDING, SPEKTROSKOPI OG KINETIKK HØSTEN 2010
BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI KJ1041 KJEMISK BINDING, SPEKTROSKOPI OG KINETIKK HØSTEN 2010 Onsdag 8. Desember 2010 Tid: 15.00 19.00 Faglig kontakt under eksamen:
DetaljerDette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.
FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Våren 2016 Molekylfysikk Løsningsforslag til Øving 13 S N 2-reaksjon. 2. a) Flate med konstant elektrontetthet for molekylet ClC3: Dette gir ingen informasjon om
DetaljerKJM Molekylmodellering
KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO 19. april 2004 KJM3600 - Molekylmodellering p.1/36 Tetthetsfunksjonalteori (DFT) - repetisjon Tetthetsfunksjonalteori (DFT) - repetisjon
DetaljerKJM2600-Laboratorieoppgave 2
KJM2600-Laboratorieoppgave 2 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 12. mars 2015 1 Hensikt Utdypning av kvantekjemiske begreper ved hjelp av Hückelberegninger. 2 Teori Hückel-teorien bruker den tidsuavhengige
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerElevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB
Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse
DetaljerDel A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer
Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i
DetaljerKapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon
Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang
DetaljerEksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer)
1 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 1. mai 24, kl. 14.-17. (3 timer) Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM2600 Fysikalisk kjemi II kvantekjemi og spektroskopi Eksamensdag: Fredag 5. juni, 2015 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Torsdag 16. mai 2013 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karsten Kirste tlf. 93825195 Institutt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDet enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.
Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM600 Fysikalisk kjemi II kvantekjemi og spektroskopi Eksamensdag: Onsdag 7. juni, 017 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet
DetaljerAtomabsorpsjon og atomemisjon
Atomabsorpsjon og atomemisjon DEL A: Bestemmelse av Cu i vann ved bruk av atomabsorpsjonsspektrometer DEL B: Flammeprøver av alkali- og jordalkalimetaller Elevforsøk utført av:..... Dato:... Kjemisk institutt
DetaljerS N 2-reaksjon. Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.
FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Våren 2012 Kjemisk fysikk Løsningsforslag til Øving 2 S N 2-reaksjon. 2. a) Flate med konstant elektrontetthet for molekylet ClCH 3 : Dette gir ingen informasjon
DetaljerBOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.
Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry
DetaljerNår vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann
Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med
DetaljerEksamensoppgave i KJ Analytisk miljøkjemi
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2073 - Analytisk miljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 03.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerDet er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerKAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.
KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerKapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er
DetaljerKJM3000 vår 2014 Løsningsforslag
KJM3000 vår 2014 Løsningsforslag 1a O-H signalet forsvinner ved risting med D 2 O. Koblingskonstanten mellom de to vinylidene protonene er veldig liten og signalene fremstår som singletter. 1b 3523 cm
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3
FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk effekt, Comptonspredning
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerMassespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:
Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
DetaljerTFY4215_S2018_Forside
Kandidat I Tilkoblet TFY4215_S2018_Forside Institutt for fysikk ksamensoppgave i TFY4215 Innføring i kvantefysikk Faglig kontakt under eksamen: Jon ndreas Støvneng Tlf.: 45 45 55 33 ksamensdato: 6. august
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerInstitutt for fysikk. Eksamen i TFY4215 Innføring i kvantefysikk
Institutt for fysikk Eksamen i TFY4215 Innføring i kvantefysikk Faglig kontakt under prøven: Jon Andreas Støvneng Tlf.: 45 45 55 33 Dato: 3. juni 2019 Tid (fra-til): 15.00-19.00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerLøsningsforslag for FYS2140 Kvantefysikk, Mandag 3. juni 2019
Løsningsforslag for FYS210 Kvantefysikk, Mandag 3. juni 201 Oppgave 1: Stern-Gerlach-eksperimentet og atomet Stern-Gerlach-eksperimentet fra 122 var ment å teste Bohrs atommodell om at angulærmomentet
DetaljerStudium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)
Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
DetaljerAngir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet
Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi
DetaljerKorrosjon. Øivind Husø
Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
DetaljerLØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO
LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2
FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 4 Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 05.09.2017 1 Biologiske makromolekyler 4 hovedtyper Kovalent Ionisk
Detaljer