Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger?

Transkript

1 Er kollektiv boform for alle? Går vår sosiale utvikling i retning mot smarte alternative boligløsninger? Gaining by Sharing - Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU

2 Kollektive boformer: Noen sosiologiske betraktninger Gaining by Sharing - Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU

3 Kollektive boformer: Noen teoretiske betraktninger Gaining by Sharing - Stavanger 7. feb 2013 Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU

4

5 sammenheng med en bredere forskningsinteresse... 5

6 sammenheng med en bredere forskningsinteresse... sosial bærekra, materiell og miljømessig helsemessig bærekra, 6

7 utgangspunkt studier av boliger, boligpreferanser, nærmiljø og tredjeplasser (fra 2006 og framover) TreStykker : studiet ev et ekstremt bokollektiv boligområdecase (Ilsvika Garden og Ilsvikøra): dybdeintervjuer og observasjoner bydelscase (Øya/Elgeseter): dybdeintervjuer og observasjoner tematiske dybdeintervjustudier (om møteplasser, studenters boerfaringer, veletablertes erfaringer) survey (1400) om studenters boerfaringer og ønsker interaksjonistisk teori knyttet til fellesskap og kommunikasjon etnometodologi konstruktivistisk grunnholdning

8 spørsmål vi stiller Hvilke sosiale og fysiske aspekter ved bomiljø (utenfor egen bolig) har stor innvirkning på opplevelsen av det å bo? Hvordan skjer dette? Hva slags ressurser i nærmiljøet har sosial betydning (for tilhørighet, identifisering, sosiale nettverk, etc) i retning av det man kaller third places? Hvordan oppstår slik betydning? På hvilke måter gjenspeiler opplevd sosial betydning (de to punktene foran) de planlagte egenskapene ved nybygde områder (som gjenspeilet i planer, prosjektbeskrivelser og prospekter)? Hvordan og hvorfor oppstår eventuelle sprik mellom intensjoner og faktiske opplevelser?

9 noen relevante begreper fellesskap (eksplisitt subtil) interaksjon (fokusert ufokusert) ontologisk trygghet (plass i verden) sterke og svake sosiale bånd det private det offentlige og alt mellom transparens (punkter og tidspunkter) handling (interaksjon) vs struktur boligkarriere trivselsfaktorer - hygienefaktorer

10 rammer for interaksjon... fysiske rammer for det sosiale fysiske rammer for sosial interaksjon sosiale rammer for sosial interaksjon interaksjonsmessige rammer for interaksjon interaksjon for interaksjon...

11 kontakt med gata? (1)

12 kontakt med gata (2)

13 kontakt med gata? (3)

14 det transparente

15 tredjeplasser

16 møteplass i bydelen

17 samlet (men ikke sammen)

18 skolegården som lokal ressurs

19 skolegården som møteplass mellom aldre

20 hvor ble det av hjørnebutikken? (1)

21 hvor ble det av hjørnebutikken? (2)

22 hvor ble det av hjørnebutikken? (3)

23 samlingspunkter og samlingstidspunkter SP: Butikken, kafeen, skolen, parken, lekeplassen, bakgården STP: borettslagsmøtet, dugnaden, bydelsfestn Grenserom og grensehendelser - planlagte?

24 kommersielle ikke- kommersielle

25 tilfeldighetenes bord

26 transparens samtidighet sekvensialitet avhengighet legitim perifer deltakelse communities of practice

27 fellesskap (aktivitet og interaksjon) Ida Marie Henriksen

28 fellesskap (typologi) kommunikasjon muntlig, skriftlig, kroppsspråk, subtil (blikk, nikk, etc) tid og sted instant fysisk tilstedeværelse, konstant fysisk tilstedeværelse, virtuell tilstedeværelse identifikasjon demografisk, ytre kjennetegn/markører, ting (biler, sykler, vesker, teknologier), historie, kunnskap, profesjonell, verdier og politikk, livssituasjon og problem, felles fiende aktivitet her og nå gjøremål/aktivitet, oppgaver/ansvar, årvåkenhet (awareness) og oppmerksomhet (attention) situasjonsforståelse praktisk hverdagskunnskap, kulturell forståelse, vi som skjønner hva som skjer, oppmerksomhet 28

29 negativ transparens: det omvendte panoptikon

30 TreStykker

31 estetikk vs funksjon

32 boligen som identitetsmarkør

33 interaksjonsbalanseteori interaksjon: krav engasjement: skjold tvungen deltakelse balansert isolasjon balansert deltakelse opplevd isolasjon engasjement: rom interaksjon: opsjon

34 sosialt moment (work- in- progress) terskelteorier (Granovetter) positive og negative sirkler (iterasjoner) små nyanser (her og nå) gjør store forskjeller (over tid) nesten- tilfeldige tilfeldigheter betydningen av å vektlegge det sosiale som grobunn for struktur

35 grenserom og grensehendelser hentet fra organisasjonsforskningen ( boundary objects ) men i boligsammenheng: boundary spaces - boundary events GR: butikken, kafeen, skolen, parken, lekeplassen, bakgården, svalgangen, parkeringskjelleren, stranda, felleskjøkkenet GH: husmøtet, borettslagsmøtet, dugnaden, bydelsfesten, den spontane grillkvelden grenserom og grensehendelser planlagte eller spontane fysiske eller virtuelle

36 implikasjoner for bærekraftige bomiljø større bevissthet om beboersammensetningens betydning vekt på fysisk design, men også sosialt entreprenørskap (social engineering) refleksjon om markedets rolle innenfor utviklingsprosjekter utvikling av alternative modeller for planlegging, finansiering, bygging og ombygging tverrfaglighet og brukermedvirkning fra tidlige planleggingsfaser OG idet nye områder innflyttes bevissthet om politisk ansvar for nærmiljø og utvikling og sammensetning av boliger

37