Trondheim - et kirkelig senter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheim - et kirkelig senter"

Transkript

1 Trondheim - et kirkelig senter

2 Ill.: Trondheim kommune, Kart- og oppmålingskontoret

3 Forord Helt fra middelalderen og frem til reformasjonen var Nidaros landets kirkelige tyngdepunkt. Pilegrimer fra hele Europa valfartet til Nidaros, noe som gav byen internasjonal anerkjennelse. Nidaros var erkebispesete fra 1153, og det gav byen en sterk kulturell og økonomisk posisjon i Norge og i Europa. Fra kong Carl Johans kroning i 1818 har Trondheim og Nidarosdomen vært kroningsby og kroningskirke. Norske konger har etter 1905 latt seg signe i Nidarosdomen. Trondheim har et aktivt kirkemiljø som er tuftet på mangeårige tradisjoner samtidig som det er i stand til å ta i mot vår moderne tid. Nidarosdomen er midtpunktet i et bredt nasjonalt og internasjonalt økumenisk arbeid. Gjennom dette arbeidet har kirken også åpnet opp for det flerkulturelle miljøet. Konferansen En verden i dialog der målet er å fremme respekt og forståelse på tvers av ulikheter i tro, kultur og identitet er et godt eksempel på dette arbeidet. Nidarosdomen er en identitetsbærer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Erkebispegården fremstår som et levende kulturminne og benyttes aktivt i kirkelige og kulturelle sammenhenger. Norges Riksregalier er lokalisert her og symboliserer det nære forholdet mellom kirken og kongehuset. Nidaros Pilegrimsgård er etablert som nasjonalt pilegrimssenter, Olavsfestdagene er en internasjonal anerkjent kirke- og kulturfestival og Trondheim er utpekt som nasjonal medlem av Europeiske Orgelnettverket (ECHO) fordi byens kirker har flere historiske orgler av internasjonal verdi. Trondheims nærhet til viktige fagmiljøer ved NTNU og høyskolene gir store muligheter for kirkelige og samfunnsrelaterte utviklingsprosjekter. På bakgrunn av historien, kulturen, infrastruktur og kompetansemiljøene så utpeker Trondheim seg som et nasjonalt kirkelig tyngdepunkt. Spørsmålet om arbeidssted for fremste talsmann i en landsdekkende virksomhet med mer enn 80 av befolkningen som medlemmer bør ikke begrenses til en diskusjon om hvorvidt nærhet til Storting og regjering er avgjørende for å oppnå tilstrekkelig synlighet. I dag er det ikke nødvendig å befinne seg i fysisk nærhet av den man møter for å oppnå en felles forståelse og enighet om viktige saker. Dersom geografisk nærhet til myndighetene er avgjørende for å nå frem med sitt budskap har demokratiet blitt kraftig svekket. Ny teknologi sørger heldigvis for at nettverk vedlikeholdes, formidling av faglige oppdateringer og publisering av viktige standpunkt til utvalgte målgrupper. Trondheim et kirkelig senter er resultatet av et godt samarbeid mellom flere kirkelige instanser, frivillige og Trondheim kommune. Boken skal dokumentere aktiviteter som bekrefter Kirkens sterke posisjon i regionen og som kommer hele landet til gode. Trondheim kommune samt Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner ser frem til 1000 nye år med Den Norske Kirke som en viktig samarbeidspartner og verdibevarende institusjon sentralt plassert i byen og regionen vår. Rita Ottervik ordfører Trondheim kommune Tore O. Sandvik Fylkesordfører Sør-Trøndelag fylkeskommune Alf Daniel Moen Fylkesrådsleder Nord-Trøndelag fylkeskommune 3

4 Trondheim - et kirkelig senter Bispemøtet i Den norske kirke har tatt opp spørsmålet om Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses også kalt den 12. biskop. I januar 2009 gjorde Bispemøtet et avgjørende vedtak om å be Kirkedepartementet forberede en styrking av presesfunksjonen i Den norske kirke, med bakgrunn i et utredningsarbeid gjort av et internt utvalg oppnevnt av Bispemøtet. Nidaros biskop sluttet seg til vedtaket om å be om å få styrket presesfunksjonen ved at en opprettet et nytt fast bispeembete som preses. Nidaros biskop ga imidlertid i en egen protokolltilførsel klart uttrykk for at han anså den nevnte utredning for mangelfull da den i liten grad tar opp viktige spørsmål som måtte bli knyttet til et fast presesembete ; hvilken åndelig funksjon og hva slags symbolfunksjon vil en slik leder i Den norske kirke måtte ha i framtida, ut over det de øvrige 11 biskoper har? Dette er vitale spørsmål å få avklart også sett i lys av at Den norske kirke sannsynligvis får nye relasjoner til stat og kommune i I tillegg var Nidaros biskop uenig i utredningens konklusjoner om at tjenestested for den nye preses skulle være Oslo, og at kun Oslo var utredet som tjenestested. Etter dette har Bispemøtet og Kirkerådet nedsatt et eget utvalg som har utredet denne saken videre, og som leverte sitt arbeid Det kan synes som om dette utvalget også i relativt liten grad har gått inn på den ovennevnte særlige åndelige lederfunksjon en preses vil måtte få, samt den symbolfunksjon vedkommende vil representere. Men med hensyn til tjenestested er både alternativene Oslo og Nidaros/ Trondheim utredet. På bakgrunn av dette har en i Trondheim engasjert seg sterkt i denne saken. Ikke minst for å fremskaffe relevant materiale som kan supplere de to ovennevnte utredninger. Vi ønsker å bidra til å tilføre beslutningstakerne et så bredt materiale som mulig, slik at Bispemøte, Kirkemøte, Regjering og Storting kan fatte sine vedtak på et solid grunnlag. Det faglige arbeid i Trondheim har skjedd på 2 plan 1. Olsokseminar med tema Symbol og funksjon Preses i Den norske kirke hvor en i særlig grad forsøkte å belyse den særlige åndelige funksjon og symbolfunksjon som preses i Den norske kirke vil måtte ha. Foredrag og betenkninger i forbindelse med dette seminaret vil bli utgitt i et eget hefte og gjort tilgjengelig for alle. Olsokseminarene er et årlig samarbeidsprosjekt mellom Olavsfestdagene i Trondheim, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Nidaros biskop. 2. Trondheim et kirkelig senter En oversikt over kirkens plass i Trondheim, historisk og i dag i samspill med offentlige og frivillige organer. Denne er resultat av et bredt samarbeid mellom kommunale og kirkelige instanser. Vi håper med disse 2 dokumentene å bidra med et relevant, nøkternt og faglig bakgrunnsmateriale, som gjør de ulike beslutningsorgan i presessaken i stand til å fatte sine vedtak på bredest mulig grunnlag. Tor Singsaas biskop i Nidaros 4

5 Innhold Forord... 3 Trondheim - et kirkelig senter... 4 Oppsummering... 6 Historie... 7 Olavsfestdagene... 8 Olsokseminaret... 9 Kroning, signing og riksregalier Bygninger og anlegg Nidarosdomen Erkebispegården Kirkelig senter i Munkegata Lokaler for den Kirkelige administrasjon ligger i en sirkel rundt Nidarosdomen Nidaros Pilegrimsgård Nidarosdomens Restaureringsarbeider Trondheim kommunes tilskudd til kirker og kirkegårder Kunstnerisk utsmykking av minnelunder Livssynsnøytrale seremonirom Aktiviteter Vår Frue kirke Engasjement for kirken i Trondheim Internasjonale kirkekonferanser og aktiviteter Medlemsskap Europeisk orgelnettverk (ECHO) Trondheim som økumenisk by Religionsdialog Dialogkonferanse Kor og annen kulturvirksomhet i Domkirken

6 Oppsummering Trondheim et kirkelig senter er en nøktern og saklig beskrivelse av Trondheim som kirkelig senter i historisk tid og i dag, med Nidarosdomen i sin midte. De fleste er klar over Nidaros og Nidarosdomens åndelig kraft og symboltyngde. Denne oversikten forsøker å gi et bredere bilde av et mangfoldig kirkeliv i Trondheim hvor en er like opptatt av de små begivenheter og møter som skjer med alminnelig mennesker i byens mange menigheter, som de store anledninger i Nidarosdomen som får de store medieoppslag. Særlig viktig er det å få gitt et bilde av en betydelig kirkelig infrastruktur i Trondheim som omfatter den gode relasjon med Trondheim kommune og mange frivillige instanser både innenfor kirke og samfunnsliv. Historiske linjer trekkes videre inn i moderne virksomheter og utviklingsoppgaver. Trondheim by med sitt rike studentmiljø og kulturliv samarbeider med den Den norske Kirke til gjensidig forsterkning av budskap og uttrykk. Publikasjonen er delt i tre hovedkapitler med overskriftene Historie, Bygninger og anlegg og Aktiviteter. Mens de to første kapitlene i hovedsak gjengir de historiske og tidsuavhengige sidene ved Trondheim som kirkelig senter, omfatter siste kapittel byens mest dagsaktuelle kirketilknyttede aktiviteter. 6

7 Historie 7

8 Ridderturnering på Ytre Kongsgård under Olavsfestdagene Foto: Carl Erik Eriksson Olavsfestdagene Olavsfestdagene er en kirke- og kulturfestival forankret i historien om Olav den hellige. Festivalen viderefører den kirkelige Olsokfeiringen i Nidarosdomen fra middelalderens pilegrims- og folkeliv til religiøse og kulturelle opplevelser for mennesker i dag. Olavsfestdagene viderefører her en tradisjon som i nyere tid startet opp i 1963 gjennom etableringen av det som den gang het Olavsdagene. Det er et tett program i Nidarosdomen i disse dagene og pilegrimer fra fjern og nær velger å oppsøke et av Nord- Europas få internasjonale pilegrimsmål. Olavsfestdagene i Trondheim skal bidra til å gjenreise og styrke Trondheim som nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum gjennom hvert år å arrangere Olavsfestdagene i Trondheim i tilknytning til Olsok Som knutepunktinstitusjon skal Olavsfestdagene i Trondheim ha en forankring i den kirkelige, historiske og kulturelle olavstradisjonen. Ut fra den basisen skal Olavsfestdagene i Trondheim hvert år legge vekt på den kirkelige olsokfeiringen i Nidarosdomen, inkludert pilegrimsvandringer, og sørge for å gi publikum et bredt tilbud av kultur og aktiviteter på områder som konserter, teater, ballett, opera, folkelivsprogram, foredrag, utstillinger, kurs, familieprogram og barneaktiviteter. 8

9 Olsokseminaret Olsokseminaret er en arena for å drøfte og utvikle Olavsarvens betydning for dagens kirke og samfunn. Seminaret ønsker å styrke aksen Stiklestad Trondheim/Nidaros. En drøfter betydningene av den rollen Trøndelagsregionen har spilt som kirkelig senter gjennom middelalder, reformasjonstid og de impulser disse historiske linjene kan gi for vår egen tids verdi- og samfunnsdebatt. En har oppmerksomhet knyttet til hvordan en skal styrke denne aksen ytterligere. Det skjer ved at en også forsøker å trekke en historisk linje fra Nidaros via middelalderkirka Værnes kirke/steinviksholmen, slottet til erkebiskop Olav Engebregtson (Operaen om Olav Engelbregtson), Frosta med middelalderkirka Logtun kirke og Tinghaugen/Frostating foruten det nyetablerte Mariaklosteret på Tautra, middelalderkirka Alstadhaug kirke og klosterruinen på Munkeby med nyetablert kloster ved Levanger og til sist Stiklestad med sin betydelige Olsokmarkering. Det er også Spelet på Stiklestad. Olav Haraldsson taler til sine menn på garden Sul. Foto: Leif Arne Holme under planlegging et kartleggingsarbeid vedrørende Austråtborgen på Ørland og Fru Inger til Austråt som var en viktig overgangsperson fra katolsk tid til reformasjonen, som også er en sentral aktør i Operaen om Olav Engebregtson på Steinvikholmen. I dette ønsker en å synliggjøre de sterke krefter politisk som religiøst, som førte til reformasjonens gjennombrudd i Norge. I alt dette ser vi konturene av at Nidaros var et viktig maktsentrum i Norge både politisk og kirkelig gjennom hele middelalderen, og også i overgangen til reformasjonen. Dette er en identitetsskapende virkningshistorie som det er viktig å synliggjøre. Det er helt spesielt for vårt land at det på så mange forskjellige steder innenfor et relativt begrenset geografisk område, pågår en kontinuerlig levendegjøring av middelalderhistorie og etter hvert reformasjonshistorie som søkes aktualiseres for vår tid, for derigjennom å styrke den kirkelige identitet og forståelse av kirka sin stilling i vårt folk. Olsokseminaret er foreløpig det mest konkrete samarbeidstiltaket mellom Stiklestad/Nidaros. Olavsfestdagene og Stiklestad Nasjonale Kultursenter står som felles arrangør med felles tema. De siste årene har en arrangert seminar over 2 dager, en dag på Stiklestad for deretter neste dag å forflytte seg til Trondheim. 9

10 Kroning, signing og riksregalier Det er kjent 13 kroninger av norske konger i middelalderen fem i Bergen, fire i Oslo og tre i Trondheim (1449, 1450 og 1483). Én fant sted på Stockholms slott. Grunnloven av 17. mai 1814 bestemte at Norges konger skulle krones i Nidaros domkirke. Dette skjedde i 1818, 1860, 1873 og Grunnlovsbestemmelsen ble opphevet i Etter dette ble det gjennomført en signingsseremoni (forbønnshandling) for kong Olav i 1958 og kong Harald og dronning Sonja i Kroning og signing er sterke symbolske begivenheter av nasjonal karakter. Til kroningen i 1818 ga kong Carl Johan regalier til kongen, dronningen og kronprinsen. Disse ble oppbevart på ulike steder, men i 1988 ble de flyttet til Nidaros domkirke. Det var kong Olav som fattet bestemmelsen på grunnlag av en gammel tradisjon fra middelalderen. I følge tronfølgeloven av 1163 hadde kongen riket i len av Olav de hellige og skulle derfor deponere sin kongekrone ved helgenskongens skrin i Nidaros domkirke. Til 100 årsjubileet for kroningen av kong Haakon og dronning Maud, ble riksregaliene i 2006 flyttet til et særskilt innredet lokale i Erkebispegården. Riksregaliene er historisk sett et symbolsk uttrykk for den utøvende makt i vårt land og bidrar til å gi anlegget med Nidaros domkirke og Erkebispegården en riksdekkende funksjon. Til venstre: Kongekronen, til høyre: Arvefyrstekronen Foto: Stein Thue 10

11 Bygninger og anlegg 11

12 Biskopen og Snåsamannen i samtale under Olavsfestdagene Innfelt: Kirkeoperaen Eystein av Nidaros på Vestfrontplassen under Olavsfestdagene Foto: Carl Erik Eriksson Nidarosdomen Kong Olav Haraldsson, som døde i 1030, ble etter slaget på Stiklestad gravlagt ved Nidelven. Etter tradisjonen var dette på det stedet hvor Domkirkens høyalter står i dag. Kongen ble erklært for helgen ett år og fem dager etter sin død, og pilegrimer begynte å valfarte til Nidaros og helgenkongens grav. Byggearbeidene på den første steinkirken over St. Olavs gravsted startet ca. 1070, og man antar at kirken sto ferdig i all sin glans rundt år Da skal det ha vært den vakreste kirken i landet, og det er den fortsatt! Riktignok er den sterkt restaurert etter flere hundre år med forfall, men etter mer enn 130 års restaurering og gjenoppbygging kan man også i dag forstå hvilket inntrykk kirken må ha gjort på middelaldermennesket. Også dagens mennesker føler behov for å gå inn i kirken. Den besitter en symbolkraft utover å være et kirkebygg, enten man går inn for å tenne et lys eller ta del i en nasjonal begivenhet.. Kirken er godt besøkt. Hvert år ligger besøkstallet på rundt , og gjestene kommer fra alle kanter av verden. Kirken er også en levende menighetskirke for de som bor i sentrum av Trondheim, og her holdes gudstjenester flere ganger i uken. Likeledes er det en stor opplevelse å lytte til en konsert under katedralens mektige hvelv. 12

13 Erkebispegården med Borggården. Foto: Carl Erik Eriksson. Erkebispegården Sammen med Nidarosdomen har Erkebispegården en helt spesiell plass i Norgeshistorien. Fra midten av 1100-tallet var gården et åndelig og politisk senter. Erkebispegården var midtpunkt i den norske kirkeprovinsen, som omfattet ikke bare Norge, men også Færøyene, Orkenøyene, Shetland, Isle of Man, Island og Grønland. Etter reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet gikk gården over i en ny fase og ble residens for de nordenfjeldske lensherrene og senere et stort militærlager. Bygningene har gjennom historien vært plyndret og brent, men de er alltid blitt gjenreist. Senest skjedde dette i 1990-årene, da to nedbrente magasinbygninger ble erstattet av et nybygg i vinkel. I dag huser Erkebispegården kontorene til Nidaros biskop og Nidaros Bispedømmeråd i tillegg til et stort museumssenter, et sted for den som vil se og oppleve viktige deler av Trondheims og Norges historie: Lengst i syd ligger Museet Erkebispegården som ble åpnet i 1997, og i Nordfløyen fra 1160-årene kan man bl.a. se den store hallen der erkebiskopen tok imot sine gjester, og også hvor han bodde. I Rustkammeret/Hjemmefrontmuseet kan man studere forsvaret av Norge fra de eldste tider helt fram til Sommeren 2006 fikk Riksregaliene sin permanente plassering i hvelvrom i vestfløyen og med dette spenner museumssenteret fra Erkebiskop Øystein til kong Harald. I sommerhalvåret fylles Borggården av mange besøkende, og under de årlige Olavsfestdagene er den en viktig møteplass - med historisk marked, teater og konserter. 13

14 Munkegaten med Rådhuset til venstre, Nidarosdomen og til høyre Kirkevergens kontor i nr 6. Foto: Carl Erik Eriksson. Kirkelig senter i Munkegata Viktige kirkelige virksomheter som administrasjonen til Kirkelig fellesråd i Trondheim, Kirkens Bymisjon i Trondheim og Kirkens Nødhjelps regionskontor blir nå lokalisert øverst i Munkegt. Dette er blitt til gjennom et godt samarbeid mellom Den norske kirke ved Kirkelig fellesråd i Trondheim, Nidaros biskop, Kirkens Bymisjon og Trondheim kommune slik at forsvarets tidligere eiendommer Munkegt. 2, 4 og 6 er reservert for kirkelig virksomhet. Statsbygg har stått for rehabilitering og forvaltning av de historiske eiendommene. Nærheten til Rådhuset, Nidaros Pilegrimsgård, Erkebispegården, Nidarosdomen, Nidarosdomens restaureringsarbeider, Besøkssenteret osv. er unik og gir kirken et tydelig nærvær i sentrum av Trondheim. Plasseringen understreker kirkens betydning for byens utvikling i fortid, nåtid og framtid. Lokaliseringen legger et grunnlag for styrking av kirkens arbeid, samhandlingen mellom enheter i kirken og samhandling mellom kirke og samfunn. Lokaliseringen betyr også mye for videre utvikling av de positive relasjoner som er bygd opp mellom Den norske kirke i Trondheim og øvrige kirkesamfunn, religioner og livssynssamfunn. 14

15 Waisenhuset med kontor for Domprosten i Nidaros og for Nidaros domkirke og Vår Frue sokn. Foto: Carl Erik Eriksson Lokaler for den Kirkelige administrasjon ligger i en sirkel rundt Nidarosdomen Trondheim kan by på en unik konsentrasjon av lokaler for den kirkelige administrasjon som gir helt spesielle muligheter for samhandling. Nidaros biskop og bispedømmeråd har sine kontorer i Erkebispegården vis a vis Nidarosdomen. Nidaros domprost og Domkirken og Vår Frue menighetsråd har sine kontorer i Waisenhuset, også vis a vis Nidarosdomen. Andre kirkelige forvaltningsorgan som Trondheim Kirkelige Fellesråd har sin administrasjon lagt til tidligere bygninger disponert av Forsvaret øverst i Munkegt, som også ligger vis a vis Nidarosdomen. Sistnevnte bygninger har god kapasitet til å huse flere administrasjoner av kirkelig karakter. I tillegg ligger Nidaros Pilegrimsgård på østsiden av Nidarosdomen, som har magasinbygninger i sitt naboskap hvor det er mulighet for ytterligere utvidelse av kirkelig aktivitet. Nidaros bispegård har dessuten fortsatt kontorer i den gamle Raubua. Alle disse lokalitetene utgjør en sirkel rundt Nidarosdomen. Nidarosdomen i sentrum, et godt symboluttykk. Innenfor et meget konsentrert geografisk område ligger en rekke kirkelige organer, lokale som regionale som gir mulighet for et utstrakt samarbeid i det daglige som gir gode synergieffekter. Dette området har og kapasitet til å gi rom for organ i Den norske kirke med nasjonale, internasjonale og økumeniske oppgaver. Dette miljøet gir tilgang på en rik, allsidig og mangfoldig kompetanse. Det bør være vesentlig for en preses være en del av et slikt miljø med Nidarosdomen som felles sentrum. 15

16 16 Ill.: Trondheim kommune, Kart- og oppmålingskontoret

17 Pilegrimsmottaket ble fra 2009 flyttet til Nidaros Pilegrimsgård. Foto: Carl Erik Eriksson. Nidaros Pilegrimsgård Nidarosdomen er Hellig Olavs gravkirke og er et av Europas store pilegrimsmål. Nidaros Pilegrimsgård (NPG) er vakkert beliggende ved Nidelven tett inntil domkirken. NPG er et møte og mottakssted for alle pilegrimer. Det være seg langvandrere som har kommet til målet, eller de som har gått sin del av pilegrimsvegene før de kom til Trondheim og Nidarosdomen, samt dem som kommer hit med pilegrimens sinnelag. Pilegrimsgården skal drives som et ressurs, kompetanse, aktivitets og retreatsenter i Den norske kirke, forankret i Olavsarven, pilegrimstradisjonen og historien i området. Visjonen er å styrke mottaket av pilegrimer i Nidaros å forankre virksomheten i Olavsarven som en økumenisk åndelig arv, med forgreninger til det europeiske pilegrimsnettverket og den verdensvide kirke å delta i utviklingen av Nidaros som åndelig helligsted Vi ønsker å virkeliggjøre denne visjonen gjennom en rekke aktiviteter som: Pilegrimsvirksomheten med økt kompetanse på pilegrimsteologi/tematikk, retreatvirksomhet, kursaktiviteter og kompetanseutvikling, liturgisk og kontemplativ spiritualitet, gjestegård, pilotprosjekt Pilegrimsleden , kulturbevissthet og kulturprofil, samfunnsengasjement og samfunnsutvikling samt økumenisk og interreligiøs dialog. 17

18 Bispegaten 11 med verksted og kontorer. Foto: Carl Erik Eriksson. Nidarosdomens Restaureringsarbeider Nidaros Domkirke stod ferdig på begynnelsen av 1300-tallet, etter mer enn to hundre års sammenhengende byggetid. I de følgende århundrene ble den skadet av flere branner, og fra 1500-tallet ble store deler av kirken stående som ruin. Med en økende nasjonal bevissthet ble det etter hvert krav om gjenoppbygging av Nidarosdomen, og katedralen ble et viktig symbol for Norges gjenreisning. I 1869 ble Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) etablert etter vedtak i Stortinget Restaureringen og gjenoppbyggingen foregikk i mer enn 130 år, før katedralen var ferdig gjenreist i Men en katedral krever kontinuerlig restaurering, med stadige utskiftinger og reparasjoner. NDR har dyktige fagfolk innenfor flere håndverksfelt, og utfører storparten av arbeidet i egen regi. NDR har status som nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein og er lærlingebedrift innenfor flere verneverdige fag. NDR har også ansvaret for Erkebispegården, der man i dag finner alt fra erkebiskopens historiske hall fra middelalderen til dagens bispedømmekontor i et nybygg fra I Erkebispegården er også Norges Riksregalier utstilt. Nidarosdomen er i dag signingskirke for de norske konger. NDR s formidlingsavdeling har ansvaret for formidlingen av bygningenes historie, og tar imot ca besøkende hvert år. Foto: Carl Erik Eriksson 18

19 Trondheim kommunes tilskudd til kirker og kirkegårder I løpet av de siste 10 årene har Trondheim kommune bevilget ca. 250 millioner kroner til rehabilitering av byens kirkegårder og til opparbeidelse av nye kirkegårder. I samme periode er det bevilget 100 millioner kroner til rehabilitering av byens kirker og kirkeorgler. Resultatet av denne satsningen er at byen i løpet av noen år har økt standarden på eksisterende kirkegårder og kommet langt med å dekke det framtidige behovet for kirkegårder. Planmessig rehabilitering av mange av kirkebyggene sikrer byens verneverdige kirker for kommende generasjoner. Bystyret har vedtatt at kommunens bevilgninger til drift av byens kirker og kirkegårder skal økes. Kommune og fellesråd samarbeider om en betydelig utbygging av nye kirkegårder og utvidelser av eksisterende. Alle nye kirkegårdsanlegg bygges etter parkmessig standard og utgjør en integrert del av grøntstrukturen i byen. Kirkegårdene skal være åpne steder for ro og kontemplasjon for alle, uavhengig av tro og sorg. Dette understøttes av den parkmessige standarden og utsmykkinger. Trondheim kommune og kirkelig fellesråd har gjennom prosjektet kunst i offentlig miljø utviklet en landsledende tenkning rundt kunstneriske innspill i utformingen av minnelunder. Gjennom en plan og designkonkuranse i forbindelse med utvidelse av Havstein kirkegård prøver fellesrådet ut en helt ny tenkning i planprosessen rundt utforming av kirkegård i viktige kulturlandskap. Kirkegårder bygges med tanke på at byens innbyggere skal ha tilgjengelighet til kirkegård i nærheten av der man bor. Kirkelig fellesråd og Trondheim kommune har i senere år satset stort på rehabilitering av kirkebygg. Foto: Carl Erik Eriksson 19

20 Ilen kirke under rehabilitering sommeren Foto: Carl Erik Eriksson. 20

21 Tilfredshet kirkegård. Foto: Carl Erik Eriksson. Kunstnerisk utsmykking av minnelunder Dette er et prosjekt gjennomført i nært samarbeid mellom Kirkelig fellesråd i Trondheim og Trondheim kommune ved kommunaldirektør for kultur for å få en helhetlig utforming av disse nye typene offentlig rom som minnelundene representerer. De fire kunstnerne Eva Kun, Oddvar I. N. Daren, Lars Traegde og Lise Stang ble engasjert til å utforme minnelundene på henholdsvis Stavne kirkegård, Tilfredshet kirkegård, Heimdal kirkegård og Moholt Kirkegård. Bakgrunnen for denne utsmykkingssaken er at Kirkelig fellesråd og Trondheim kommune ønsket en helhetlig utforming av disse nye typene offentlige rom som minnelundene representerer. Samarbeidsprosjektet er et pilotprosjekt for å få konkret erfaring med og kunnskap om hvordan minnelunder kan utformes - hvordan de både kan inngå i så spesielle og allerede eksisterende kulturmiljøer som kirkegårdene representerer, og samtidig være relevante uttrykk for vår tid. Foto: Carl Erik Eriksson 21

22 Illustrasjon fra studentoppgave, NTNU. Foto: Ole Bachke. Livssynsnøytrale seremonirom Trondheims nærhet til viktige fagmiljøer ved NTNU, HiST og DMMH gir store muligheter for kirkelige og samfunnsrelaterte utviklingsprosjekter. Kirkevergen har i vårsemesteret 2009 samarbeidet med NTNU, fakultet for arkitektur og billedkunst om et prosjekt på livssynsnøytrale seremonirom. Prosjektet er del av et større eksamensarbeid for arkitektstudentene. Tanken bak prosjektet har vært å samle ideer til utforming og bruk av livssynsnøytrale seremonirom. Gjennom prosjektene er det kommet opp mange kreative ideer for utvidet bruk av slike seremonirom livssynsnøytrale seremonirom kan bli fine arkitetektoniske smykker i sine lokalmiljøer. livssynsnøytrale seremonirom kan fremme flerkulturelt samarbeid. livssynsnøytrale seremonirom kan fungere som små kulturhus i lokalmiljøet. livssynsnøytrale seremonirom kan også brukes til andre seremonier enn ritualer knyttet til død, bisettelse og begravelse. Intensjonen bak prosjektet er at Trondheim har en sentral rolle i utviklingen av livssynsnøytrale seremonirom. 22

23 Aktiviteter 23

24 Domkirkens altertavle fra 1745 ble i 1837 flyttet til Vår Frue kirke. Foto: Carl Erik Eriksson. Vår Frue kirke Trondheim har Nordens eneste døgnåpne kirke. Vår Frue kirke midt i byen er åpen og inkluderende i den mest radikale betydningen av ordene. Prosjektet eies av Nidaros domkirke og Vår Frue menighet og drives av Kirkens Bymisjon. Prosjekt Vår Frue åpen kirke kom i stand etter en omfattende restaurering av Vår Frue kirke til 800-års jubileet i En storslått innsamlingsaksjon innbrakte over 26 millioner kroner fra næringsliv, stiftelser og private. Sammen med kommunale midler på 10 millioner utgjorde dette over 36 millioner til rehabilitering. Omsorg og diakoni er det grunnleggende perspektivet for innhold og drift. Prosjektet har tre ansatte i fast stilling. Til prosjektet er det rekruttert 550 frivillige medarbeidere som bidrar til å holde åpent hele døgnet alle dager i året. De frivillige kalles Byengler, som en bekreftelse av den viktige rollen de har. Antall personer som bruker Vår Frue Kirke øker fra måned til måned. I juli 09 var det et gjennomsnittlig besøk på 987 personer i døgnet. I løpet av årets 7 første måneder har personer vært innom kirken. Vår Frue kirke er også en kjær kirke for de som søker dit til gravferd, vigsel og dåp. Den er dessuten lokalkirke for Singsaker skole og Gerhard Schøning videregående skole. Vår Frue kirke er også en mye brukt konsertkirke, og huser ett av orglene som har gitt Trondheim medlemskap i European Cities of Historical Organs, ECHO. 24

25 Pilegrimsprest Rolf Synnes tar imot pilgrimsvandrende barn til Olavsforestilling for barn under Olavsfestdagene Foto: Carl Erik Eriksson. Engasjement for kirken i Trondheim Alle områder av kulturlivet i Trondheim er preget av stort frivillig engasjement og aktivitet, det gjelder både idrett, musikk, festivaler og kirkeliv. 82% av byens befolkning, , er medlemmer av Den Norske Kirke, som utgjør 20 menigheter. I disse er 2400 registrerte frivillige, i tillegg kommer nærmere 1000 frivillige i Kirkens Bymisjon. I menighetene driver frivillige kor og konsertvirksomhet, barnearbeid, sorggrupper, diakoni og andre menighetsrettede aktiviteter. Samtidig tar mange ansvar for dugnads arbeid på bygg og anlegg, og enklere vedlikehold. Vi har mange unike eksempler på stor felles innsats, det mest synlige er hvordan en stor mengde små og store givere, private og fra næringslivet, gjorde det mulig med en omfattende restaurering av Vår Frue kirke, og hvordan engasjementet fra flere hundre byengler gjør det mulig å ha døgnåpen kirke her i regi av Kirkens Bymisjon. Et viktig trekk ved byens kirkeliv er en grunnleggende identifisering med folkekirken, kirken har lav terskel og stor bredde, og oppfattes som felles ansvar og kulturarv. Dette gjenspeiler seg også i en høy konfirmasjonsprosent og stor oppslutning om konserter og korvirksomhet. Samtidig viser det seg i at menighetene og andre kristne organisasjoner samarbeider på mange plan, både om fellesprosjekter som oppsøkende virksomhet blant ungdom, og ved at organisasjoner som f.eks KRIK, misjonsorganisasjoner, KFUK-KFUM og andre deltar i eller har ansvar for arbeid i menighetene. 25

26 Internasjonale kirkekonferanser og aktiviteter Trondheim har en plass i det internasjonale økumeniske landskapet, og har i de siste året vært vertskap for store internasjonale konferanser og markeringer. Av disse kan særlig nevnes Porvooerklæringen, avtale om anerkjennelse, utveksling og samarbeid mellom de Anglikanske kirkene i Storbrittania og de lutherske kirker i Norden og Baltikum. Avtalen ble feiret og underskrevet i løpet av høsten 1996, og markeringen i Norden ble holdt i Nidarosdomen 1. september 1996 med bl.a Erkebiskopen av Canterbury tilstede. I 2005 ble Porvoo Primate Meeting avholdt i Trondheim etter invitasjon fra daværende biskop Finn Wagle. I juni 2003 var Trondheim vertsby for den 12. Generalforsamlingen for Konferansen av Europeiske Kirker, som består av 126 medlemskirker fra Europa, - ortodokse, anglikanske, protestantiske og gammelkatolske. Både Patriarken av Konstantinopel og Erkebiskopen av Canterbury var tilstede under generalforsamlingen, som samlet flere tusen deltagere fra hele Europa. I 2007 var Trondheim sted for kongressen til die Internationale Arbeitsgemeinschaft für Hymnologie (IAH), en kongress som samlet salmeforskere, komponister og tekstforfattere fra hele verden. Den romersk-katolske kirke har siden 1993 hvert år feiret messe i Nidaros domkirke på Olavsdagen 29. juli. Bildet viser biskop Georg Müller (bakerst) sammen med erkebiskop Guiseppe Bernardini fra Izmir i Tyrkia og biskop Giovanni Martinelli fra Tripoli i Libya etter messen i Foto: Mikaela Berg 26

27 Jensen-orgelet i Ilen kirke. Foto: Carl Erik Eriksson. Medlemsskap Europeisk orgelnettverk (ECHO) ECHO er en sammenslutning av europeiske byer med interessante historiske orgler av internasjonal verdi. Medlemskapet forutsetter at det kan dokumenteres en regelmessig aktivitet med utgangspunkt i orglene, som f. eks. konserter, festivaler og konkurranser. Trondheim kommune er ønsket som medlem med bakgrunn i at flere historiske orgel befinner seg i Trondheims kirker: Nidarosdomen (Wagner- og Steinmeyerorgelet), Ilen kirke (Jensen-orgelet) og Vår Frue kirke (Sauerorgelet). Et medlemskap vil kunne bygge opp om allerede etablerte strategier med fokus på Trondheim som sentral europeisk historisk kulturby, restaureringsprosessen knyttet til Steinmeyerorgelet og ønske om Trondheim som kirkehovedstad. 27

28 Den latinske patriark Sabbah av Jerusalem (katolsk) holdt prekenen under den lutherske olsokhøymessen i Bak sitter leder av menighetsrådet i Nidaros domkirke og Vår Frue sokn, Alf Helge Løhren. Foto: Lena Knutli. Trondheim som økumenisk by Trondheims mange kirkesamfunn har et nært og godt samarbeid. De ulike kirkene preger bybildet der de ligger på rekke og rad nedover gaten fra Nidarosdomen: Den katolske kirken, Baptistkirken, Frelsesarmeen, Misjonskirken, Pinsemenigheten Betel, KFUM/KFUK og Normisjon. Lenger nede i byen finner vi Metodistkirken. I tillegg finnes det flere menigheter som har sine kirker og møtelokaler i utkanten av sentrumskjernen, dette gjelder blant annet Den evangelisk lutherske frikirken, Trondheim Frikirke. Byen har også noen ortodokse menigheter hvorav tre feirer sine gudstjenester i Bakke kirke. Trondheim har lang tradisjon for godt samarbeid mellom byens menigheter. Bønneuken for Kristen enhet har vært arrangert helt side Byens historie har også vært preget av markante teologer med stort engasjement lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Disse har trukket ulike mindre og større arrangementer til byen, knyttet til internasjonale økumeniske organisasjoner som Kirkenes Verdensråd og Konferansen for Europeiske kirker. Den katolske kirke satser for tiden sterkt i Trøndelag med Mariaklosteret på Tautra, et munkekloster under etablering på Munkeby og Birgittasøstrenes kloster på Heimdal. 28

29 I 1979 kom den første store kontingenten med flyktninger til Trondheim. De var vietnamesere. Noen var buddhister og noen katolikker, men uavhengig av religion og kirketilhørighet stilte representanter for byens menigheter opp for å hjelpe til. Dette økte følelsen av samhørighet og styrket det økumeniske klimaet i byen. I 1989 kom daværende pave Johannes Paul II på sin visitas til kirkene i Nord og gjorde det klart at han ønsket en gudstjeneste i Nidarosdomen. Dette ønsket ikke daværende biskop i Nidaros, Kristen Kyrre Bremer å håndtere alene så han henvendte seg til byens kirkesamfunn og dannet Biskopens økumeniske komité. I juni 2009 ble 20-årsjubileum for pavens besøk markert med en stor felleskirkelig gudstjeneste. Trondheim Kristne Råd (TKR) ble stiftet 10. desember 1997 som det første lokale råd av sitt slag i landet. I 1999 fikk TKR økumenikkprisen for sitt foregangsarbeid for lokaløkumenikk. Prisen deles ut av Norges Kristne Råd. Så å si alle byens kristne menigheter er med som medlem eller observatør av TKR. TKR har ansvar for saker av felles interesse og arrangerer dager som Bønneuken for Kristen Enhet, en verdensvid forbønnsuke som har vært arrangert hvert år siden 1908, Bibeldagen, og Korsvandring Langfredag. 29

30 Deltakere på interreligiøs konferanse i Rovereto Italia. Foto: Mehda Ghalegolabi STL. Religionsdialog I tillegg til samarbeidet mellom byens ulike menigheter finnes det flere interreligiøse fora, Religionsdialogisk Forum som siden 2003 har holdt kontaktmøter mellom representanter for Muslim Society og Den norske kirke og den frittstående stiftelsen En Verden i Dialog (se også neste kapittel) som siden 2004 har hatt en aktiv grasrotdialog mellom kristne og muslimer ved å feire de ulike høytider og festdager samt felles reise i gamle og nye pilegrimsspor. EVID har også kontakt med synagogen i Trondheim. Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn i Trondheim (STL-Trondheim), ble etablert november Rådet samler representanter fra registrerte tros- og livssynssamfunn i byen til temasamlinger to ganger i året, om blant annet religion i skolen, i helse-institusjoner og i kulturen. Målet er å gjøre mangfoldet av religioner og livssyn i Trondheim synlig på en positiv måte, ved å samle og videreformidle kunnskap som kan forebygge og dempe mulige konflikter, og bidra til et åpent og godt fellesskap. STL har blitt et nettverk og ønsker å være en ressurs for byens befolkning på temaet religion. Det mosaiske trossamfunns første synagoge i Trondheim er verdens nordligste og ble innviet i Muslim Societys har sin moské i Kjøpmannsgata og i tillegg finnes en moské på Heimdal og en på Jakobsli. Trondheim har i tillegg flere andre religioner representert, men for tiden ingen offisiell dialog mellom disse. Kristent Innvandrerarbeid (KIA) er en viktig aktør i samarbeidet både mellom de ulike kristne menighetene og i forhold til de ulike religioner. Mye uformell dialog er initiert av KIA. 30

31 Gresk-ortodoks biskop og prester under Olavsfestdagene Foto: Carl Erik Eriksson. Dialogkonferanse En Verden i Dialog (EVID) er en ideell organisasjon grunnlagt i Trondheim i Målet er å fremme respekt og forståelse på tvers av ulikheter i tro, kultur og identitet. EVID etablerer møtesteder for kristne, muslimer og jøder, inviterer til felles markeringer på religiøse høytidsdager og arrangerer internasjonale dialogreiser. Gjennom sine medlemmer har EVID et stort nettverk mot religiøse og politiske ledere i flere land. Organisasjonen har ingen fast ansatte og baserer arbeidet på frivillig innsats. Sammen med Oslocenteret for fred og menneskerettigheter arrangerte EVID en internasjonal dialogkonferanse i Trondheim og på Stiklestad sommeren Tema var Holy Sites Places for Conflict or Dialogue og deltakerne var religiøse ledere, fremtredende akademikere og politikere fra kristne, muslimske og jødiske miljøer. Geografisk kom hovedtyngden fra Balkan, Tyrkia, Midt-Østen, Armenia og Norge. Deltakerne sluttet seg til en felles intensjonserklæring om hellige steder, kalt Statement of Intention on a Code for Holy Sites. En internasjonal arbeidsgruppe, som fikk navnet The Trondheim working group, har videreutviklet temaene og forberedt konferanse nummer to som ble avholdt i juli Denne konferanse vedtok en endelig tekst for en forpliktende Code on Holy Sites. Vi vil arbeide for at dokumentet skal vinne bred tilslutning internasjonalt og forankres i FN-systemet som en konvensjon og et verktøy for dialog og forsoning. 31

32 Nidarosdomens Oratoriekor under ledelse av sin dirigent, domkantor Vivianne Sydnes. Foto: Carl Erik Eriksson. Kor og annen kulturvirksomhet i Domkirken Nidaros Domkirke har fem kor av høy kvalitet, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. To av korene er organisert som egne stiftelser med samarbeidsavtaler med Domkirken. Det gjelder Nidarosdomens Guttekor og Schola Sanctae Sunnivae. De tre korene som hører under Nidaros domkirke og Vår Frue menighet er Nidaros domkor, Nidarosdomens jentekor og Nidarosdomens Oratoriekor. De fem korene til sammen utgjøres av ca 300 korsangere. Korene synger i turnus på alle høymesser i domkirken gjennom skoleåret. De har store konsertproduksjoner foruten at de turnerer i inn- og utland. Korene har også spilt inn diverse cd er. Målrettet langsiktig arbeid med rekruttering og kompetanseheving har gjort at korarbeidet står så sterkt i dag. Både gutte- og jentekoret har avtaler med Trondheim kommunale musikk- og kulturskole om aspirantundervisning. Nidaros domkirke og Vår Frue menighet mottar siden 2002 hvert år øremerkede midler over statsbudsjettet tiltenkt beredskap i forhold til nasjonale oppgaver. Hoveddelen av disse midlene går til musikkarbeidet i domkirken. Foruten egne konsertproduksjoner, er Nidaros domkirke arena for internasjonale artister og kunstnere og har de siste årene vært sted for produksjoner som har fått nasjonal interesse. Domkirken er en viktig konsertarena for Olavsfestdagene og har også samarbeid med filmfestivalen Kosmorama og Trondheim Kammermusikkfestival. 32

33 Et gjestekor gir konsert i Domkirkens vestskip. Foto: Carl Erik Eriksson. 33

34 Prosjektansvarlig: Gunnel Fottland, 34

35

36 Trondheim kommune 7004 Trondheim Trondheim - et kirkelig senter er utgitt med støtte fra NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE ti154 Layout: Grafisk senter, TK Omslagsfoto: Carl Erik Eriksson og Jørn Adde Opplag 400 Trykk: Trykkpartner Lade September 2009

Det vises til tidligere behandling av saken i Bispemøtet (sak BM 18/05, 28/07, 18/08, 29/08 og 3/09) og arbeidsutvalget.

Det vises til tidligere behandling av saken i Bispemøtet (sak BM 18/05, 28/07, 18/08, 29/08 og 3/09) og arbeidsutvalget. KM 8.1.4/09 BM 35/09 Presesfunksjonen Det vises til tidligere behandling av saken i Bispemøtet (sak BM 18/05, 28/07, 18/08, 29/08 og 3/09) og arbeidsutvalget. Som det fremgår av brevet fra Kirkedepartementet

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Ringsaker kirkelige fellesråd

Ringsaker kirkelige fellesråd Ringsaker kirkelige fellesråd Høring: Send inn høringssvar Avsender: Ringsaker kirkelige fellesråd Kontaktpersons navn: Kai Ove Berg Kontaktpersons e-postadresse: post@kirken-ringsaker.no Høringsinstans:

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Økumenikk i Trøndelag

Økumenikk i Trøndelag Økumenikk i Trøndelag Rapport fra samling på Tautra 1. sept. 2010 Musikalsk velkomst i Klosterruinene på Tautra, ved saksofonist Tore Ljøkjel Rapport fra Økumenikk i Trøndelag Tautra 1.9.2010 Trøndelagsrådet

Detaljer

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden RIMS PI G N Vandring i en sann historie... LEDE - Olavsvegene til Trondheim LE Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Hedmark Pilegrimenes gjeninntreden, på gjengrodde stier, var ikke et resultat av en bevisst

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

0030 OSLO Trondheim

0030 OSLO Trondheim DEN NORSKE KIRKE Nidaros domkirke og Vår Frue menighet Kongsgårds gt. 2 7013 TRONDHEIM Tlf: 73538480 Faks: 73538490 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Trondheim 16.04.2009 Høringsuttalelse-

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Sem Menighetsråd, Tunsberg

DEN NORSKE KIRKE Sem Menighetsråd, Tunsberg DEN NORSKE KIRKE Sem Menighetsråd, Tunsberg Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: HML 23. november 2006 Oversendelse av høringsuttalelse: NOU 2006:2

Detaljer

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015

Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2015 1. Innledning Årsplanen peker ut bevegelsens prioriteringer og satsinger, med utgangspunkt i strategiplanen. Årsplanen legger særlig føringer for styret og

Detaljer

Orientering om arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 Verdal kommune

Orientering om arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 Verdal kommune Orientering om arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 Verdal kommune 260218 Stiklestad Nasjonale Kultursenter Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Olavsfestdagene, Biskopen i Nidaros AMBISJON - å bygge

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop

DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Det kongelige fornyings- og administrasjons og kirkedepartement Kirkeavdelingen Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Dato: 24.11.2010 Vår ref: 10/185-4 AKR Deres ref: Høringsuttalelse:

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: LIER 2009/1821 Dato: 24.04.2009 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - Pilegrimsmotivet som nasjonal

Detaljer

KIRKEMØTET KM 10/06 Endringer i statuttene for Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak

KIRKEMØTET KM 10/06 Endringer i statuttene for Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak KIRKEMØTET 2006 KM 10/06 Endringer i statuttene for Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Komiteens merknader Forslag til endringer i statuttene til Mellomkirkelig

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 8.11.17/TG Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale

Detaljer

KRISTIANSUND MENIGHETSRÅD

KRISTIANSUND MENIGHETSRÅD KRISTIANSUND MENIGHETSRÅD i.:. i 1:... t.i.... O. -P den, De kongelige kultur og kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Kristiansund 4. oktober 2006 UTTALELSE OM STAT -KIRKE Menighetsrådet i Kristiansund

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim.

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim. Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim. Vedtatt i Trondheim bystyre 28.01.10 Foto: Carl-Erik Eriksson Hvorfor tenke internasjonalt? Med Konkurranse sterke kunnskapsmiljøer

Detaljer

Høringsuttalelse fra Prost Terje Fonk

Høringsuttalelse fra Prost Terje Fonk u DEN NORSKE KIRKE Larvikprosti Dato: 26. november 2006 J.nr/arkiv: Deres ref..: Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo.._5 0066yØ I l '... `.-... 3.,... 1 Høringsuttalelse

Detaljer

NKA 6/15 Strategi for Norske kirkeakademier 2015-2018 Saksdokument: Forslag til strategiplan 2015-2018

NKA 6/15 Strategi for Norske kirkeakademier 2015-2018 Saksdokument: Forslag til strategiplan 2015-2018 NKA 6/15 Strategi for Norske kirkeakademier 2015-2018 Saksdokument: Forslag til strategiplan 2015-2018 Forslag til vedtak: t vedtar strategiplan for Norske kirkeakademier2015-2018. NKA 6/15 a Strategi

Detaljer

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 20.-21.02.2002 Saksbehandler: Kristin Fæhn Saksdokumenter: Statuttene for European Federation for Diaconia Eurodiaconia

Detaljer

Majoritetskirkenes. økonomi. - trekk ved Den norske. kirkes finansiering. Helsinki 30. august 2017

Majoritetskirkenes. økonomi. - trekk ved Den norske. kirkes finansiering. Helsinki 30. august 2017 Majoritetskirkenes økonomi - trekk ved Den norske kirkes finansiering Helsinki 30. august 2017 Kulturdepartementet 2016: Helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn «Regjeringen vil utarbeide en helhetlig

Detaljer

St.meld. nr. 17 ( ) Staten og Den norske kirke

St.meld. nr. 17 ( ) Staten og Den norske kirke St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke Om meldingen Mål for tros- og livssynspolitikken Beskrivelse av statskirkeordningen Redegjørelse for Gjønnesutvalgets innstilling og høring Regjeringens

Detaljer

Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal. Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd.

Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal. Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd. Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd. Livssynsåpent Nord-Aurdal kirkelige fellesråd ser det som positivt at uttrykket livssynsnøytralt

Detaljer

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik Prosjektbeskrivelse pr. 4. desember 2011 Stiklestad 2030 Teologi Av Idar Kjølsvik Teologi og Stiklestad det er et uuttømmelig tema. Vi kunne tematisert Olavsarvens historie, eller også dens betydning for

Detaljer

Forslag til ny kirkeordning for Den norske kirke en første respons. Frokostmøte i Kirkens hus 26. september 2018 Øystein Dahle, KA

Forslag til ny kirkeordning for Den norske kirke en første respons. Frokostmøte i Kirkens hus 26. september 2018 Øystein Dahle, KA Forslag til ny kirkeordning for Den norske kirke en første respons Frokostmøte i Kirkens hus 26. september 2018 Øystein Dahle, KA 2 Historisk tilbakeblikk Kirkerådets kirke/stat-utvalg 2002 («Bakkevigutvalget»)

Detaljer

KM 8/09 Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses

KM 8/09 Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses KIRKEMØTET 2009 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak KM 8/09 Styrking av funksjonen som Bispemøtets preses Komiteens merknader Etter at Kirkemøtedokumentene var sendt ut, ble saken behandlet

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Elverum kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Elverum kirkelige fellesråd DEN NORSKE KIRKE Elverum kirkelige fellesråd... Kultur-og kirkedepartementet Pb 8030 Dep. 0030 OSLO iv Elverum, den 9. oktober 2006 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - SPØRSMÅL TIL HØRINGSINSTANSENE Vedlagt følger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Det kongelige Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Vår saksbehandler: Knut Wik Tlf. 73 86 60 11 E-post: knut.wik@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no

Detaljer

Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?

Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? - 3 Staten og Den norske kirke - Svar fra Sveio kirkelige fellesråd,...,,.... ;...(,.-5............ Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Staten bør

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd.

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. DEN NORSKE KIRKE KR 30/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KR 12/08, KR 52/05, Saksdokumenter: KR 30.1/11 Nasjonalkirkelig utvalg for pilegrimsarbeid,

Detaljer

Staten og Den norske kirke - Spørsmål til

Staten og Den norske kirke - Spørsmål til i3 I Staten og Den norske kirke - Spørsmål til Kode.k...V.b...Beh... Navn på høringsinstans:'u-r Type høringsinstans F] Kommune Ø Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd 0 Prost/ biskop Tros- eller

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 0069/05. Arkivsak: 04/39029 Tittel: KOMMUNENS KIRKEPOLITIKK. Behandling:

Saksprotokoll. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 0069/05. Arkivsak: 04/39029 Tittel: KOMMUNENS KIRKEPOLITIKK. Behandling: Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 26.05.2005 Sak: 0069/05 Resultat: Behandlet Arkivsak: 04/39029 Tittel: KOMMUNENS KIRKEPOLITIKK Behandling: Odd Anders With (KrF) foreslo på vegne av KrF, H, FrP

Detaljer

KIRKEMUSIKK I PRAKSIS LOKAL PLAN FOR KIRKEMUSIKK.

KIRKEMUSIKK I PRAKSIS LOKAL PLAN FOR KIRKEMUSIKK. KIRKEMUSIKK I PRAKSIS LOKAL PLAN FOR KIRKEMUSIKK. ANKENES OG SKJOMEN SOKN. Vedtatt i Ankenes menighetsråd 04.10.2016 sak 43 Skjomen menighetsråd 03.11.2016 sak 3 1 INNLEDNING Den norske kirkes visjon er

Detaljer

Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen

Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen Kultur og kirkedepartementet Postboks 8030, Dep. 0030 OSLO Dato Deres ref Sid Journal Arkiv Saksbehandler 22.11.2006 06/779-10 4411/ 06 001.2.1

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

MER HIMMEL PÅ JORD. Kirken i Oslo bispedømme levende, nær og tilgjengelig med Jesus Kristus i sentrum

MER HIMMEL PÅ JORD. Kirken i Oslo bispedømme levende, nær og tilgjengelig med Jesus Kristus i sentrum Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke STRATEGI FOR OSLO BISPEDØMME 2019 2021 MER HIMMEL PÅ JORD Kirken i Oslo bispedømme levende, nær og tilgjengelig med Jesus Kristus i sentrum Oslo bispedømme

Detaljer

Ingen Gradering. Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato: kjenor 06/ Tlf

Ingen Gradering. Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato: kjenor 06/ Tlf DEN NORSKE KIRKE Kirkelig fellesråd i Trondheim Øp%oS / Det kongelige kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Ingen Gradering.,...,.....x.....x:. Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato:

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 21.11.17/TG Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale

Detaljer

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Barne, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Dato: 13.10.2011 Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Innledning Norges Kristne

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd ly DEN NORSKE KIRKE Gjøvik kirkelige fellesråd 3. :... Kode.....-...Bdh... Kirke - og Kulturdepartementet Kirkeavdelingen, pb 8030 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler Arkivkode NOU 2006:2 06/00296-19

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Den norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Den norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd Den norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd Høring: Send inn høringssvar Avsender: Den norske kirke - Sør-Hålogaland bispedømmeråd Kontaktpersons navn: Jan-Kjell Jonassen Kontaktpersons e-postadresse:

Detaljer

KR 68/16 Stavanger, desember 2016

KR 68/16 Stavanger, desember 2016 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet KR 68/16 Stavanger, 7.-9. desember 2016 Referanser: Arkivsak: 16/4126-1 (16/36283) Saksdokumenter: Tittel Dok. ID Brev til KR/BM fra generalsekretær i KFUK-KFUM Øystein 1531281

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET 2015-2018 MER HIMMEL MER JORD Kirken på Frogner - Rom for tro og tilhørighet Vedtatt på MR-møte 11/10-16 1. FLERE DELTAR I GUDSTJENESTEN OG MØTER GUD I FELLESSKAPET Høymessen

Detaljer

Mer om kirkelig fellesråd sitt ansvar og arbeidsområde, finnes i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd, laget av Kirkerådet og KA i 2011.

Mer om kirkelig fellesråd sitt ansvar og arbeidsområde, finnes i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd, laget av Kirkerådet og KA i 2011. Kirkelig fellesråd ANSVAR OG UTFORDRINGER Høsten 2011 ble det valgt nye styringsorgan for lokalt og regionalt nivå i Den norske kirke - sokneråd, kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. I kommuner der det

Detaljer

Nidaros biskop og preses slutter seg til vedtaket i bispedømmerådet og avgir felles høringssvar:

Nidaros biskop og preses slutter seg til vedtaket i bispedømmerådet og avgir felles høringssvar: DEN NORSKE KIRKE Preses Nidaros biskop Nidaros bispedømmeråd Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Dato: 13.05.2015 Vår ref: 15/1573-4 SSKO (15/19797) Deres ref: Høringssvar - presteboliger med

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE. Holmen, DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. .,..,...a -,...

DEN NORSKE KIRKE. Holmen, DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. .,..,...a -,... T Holmen DEN NORSKE KIRKE menighet.t ` DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Holmen, 12.10.06...k,..... 13c:'....,..,...a -,... NOU 2006: Staten og Den norske kirke - Høring

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Referanser: MKR 03/08.6, MKR/AU 09/08, MKR 28/08, MKR 45/08.15, KR 43/08

Referanser: MKR 03/08.6, MKR/AU 09/08, MKR 28/08, MKR 45/08.15, KR 43/08 DEN NORSKE KIRKE KM 13.1/08 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Sven Oppegaard Referanser: MKR 03/08.6, MKR/AU 09/08, MKR 28/08, MKR 45/08.15, KR 43/08 Vedlegg: KM 13.1.1/08 Revidert utkast til avtaletekst

Detaljer

Den norske kirke DyrØymenighet

Den norske kirke DyrØymenighet Den norske kirke DyrØymenighet Det kongelige Kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Brøstadbotn 23. november 2006

Detaljer

Kirkemusikk i Ålgård menighet

Kirkemusikk i Ålgård menighet Kirkemusikk i Ålgård menighet - Lokal plan- vedtatt av Ålgård Menighetsråd, oktober 2015 INNHOLD: 1. Innledning. s. 2 2. Ulike ansvarsnivå s. 2 3. Tverrgående perspektiv. s. 3 4. Hovedmål. s. 3 4.1 Gudstjenester

Detaljer

På sporet av Jesus.l Kristendommen

På sporet av Jesus.l Kristendommen Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle

Detaljer

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn KIRKEMØTET 2006 KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Komiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen

Detaljer

Minnemarkeringer i ulike religioner og livssyn etter terrorangrepene 22. juli 2011

Minnemarkeringer i ulike religioner og livssyn etter terrorangrepene 22. juli 2011 Fordypningstekst Minnemarkeringer i ulike religioner og livssyn etter terrorangrepene 22. juli 2011 Av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Publisert i januar 2019. Terroren i regjeringskvartalet

Detaljer

Lærar: Eva Madeleine Buer

Lærar: Eva Madeleine Buer FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk

Detaljer

Saksframlegg. HØRING - PRESESFUNKSJON I BISPEMØTET I DEN NORSKE KIRKE Arkivsaksnr.: 10/39141

Saksframlegg. HØRING - PRESESFUNKSJON I BISPEMØTET I DEN NORSKE KIRKE Arkivsaksnr.: 10/39141 Saksframlegg HØRING - PRESESFUNKSJON I BISPEMØTET I DEN NORSKE KIRKE Arkivsaksnr.: 10/39141 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Trondheim kommune gir utrykk for tilfredshet

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Folkets egen kirke Forslag til fremtidig kirkeordning for den norske kirke (kortversjon) Av sokneprest Dagfinn Bjerkestrand, 11.

Folkets egen kirke Forslag til fremtidig kirkeordning for den norske kirke (kortversjon) Av sokneprest Dagfinn Bjerkestrand, 11. Folkets egen kirke Forslag til fremtidig kirkeordning for den norske kirke (kortversjon) Av sokneprest Dagfinn Bjerkestrand, 11. juni 2015 1 1. MENIGHETEN ER GRUNNENHETEN I DEN NORSKE KIRKE. a. Den norske

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Nidaros bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE Nidaros bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Nidaros bispedømmeråd Det Kongelige kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Dato: 06.04.2009 Vår ref: 09/68-4 KST Deres ref: 2008/00086 KIA POG Høringsuttalelse: Pilegrimsmotivet

Detaljer

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur

00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur 00 00 Norsk forening for kirkegårdskultur I,'" < ( S.J 1iliY r, -- Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ;,....1aG(o 6....&... Gb......,»w...... _._......._,å Høring-

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

BERGEN KIRKELIGE FELLES RAD i oefq

BERGEN KIRKELIGE FELLES RAD i oefq BERGEN KIRKELIGE FELLES RAD i oefq I i q Besøksadresse: Gradbenken 1 Tlf.: 55593200 Fax. 555932 99 Org.nr.: 976994434 Mva Det Kongelige kultur- og kirkedepartement Kirkeavdelingen! Postboks 8030 Dep I

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Skjervøy menighetskontor Postboks 49, 9189 Skjervøy

DEN NORSKE KIRKE Skjervøy menighetskontor Postboks 49, 9189 Skjervøy t DEN NORSKE KIRKE Skjervøy menighetskontor Postboks 49, 9189 Skjervøy Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Dato : 27.11.06 Jut ;9 i -.=' z. ). ;.: ls'nr;c: 1..:..I.,...la:...

Detaljer

Årsplan de sentralkirkelige råd - KR, MKR og SKR

Årsplan de sentralkirkelige råd - KR, MKR og SKR DEN NORSKE KIRKE KR 03/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 30.-31. januar 2015 Referanser: KR 62/14, KR 42/14, KR 63/14, MKR 37/14, SKR 35/14 Saksdokumenter: 13.01.2015 KR 03.1/15

Detaljer

Vår ref. Saksnr.: 06/ Deres ref. MELDING OM POLITISK VEDTAK - STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - NOU 2006 : 2 (HØRING)

Vår ref. Saksnr.: 06/ Deres ref. MELDING OM POLITISK VEDTAK - STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - NOU 2006 : 2 (HØRING) Sola kommune Rådmannen..._, _._. _.._ a.,.,. Kultur og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO,..: 60665,..,'. t(.._ ` -....`...... Vår dato 28.11.2006 Saksbehandler Linda Hetland

Detaljer

TROMSØYSUND MENIGHETØRAp. Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen. Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep.

TROMSØYSUND MENIGHETØRAp. Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen. Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep. TROMSØYSUND MENIGHETØRAp Hans Nilsens veg 41, 9020 Tromsdalen : Øo.fobØ.IL Det kongelige kultur- og kirkedepartement 16. Nov 2006 Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo HØRINGSSVAR TIL NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007:

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007: Saksframlegg Kulturfondet 2007- Søknader til vurdering mars 2007 Arkivsaksnr.: 04/1686 Forslag til vedtak: 1) Formannskapet tar rådmannens saksframlegg vedrørende kommunal egenandel til Jämt/trøndersk

Detaljer

Årsplan i KRLE for 6. trinn

Årsplan i KRLE for 6. trinn Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Strategidokumentet er forankret i STLs formålsparagraf som ble vedtatt da organisasjonen ble stiftet i 1996.

Strategidokumentet er forankret i STLs formålsparagraf som ble vedtatt da organisasjonen ble stiftet i 1996. STRATEGIDOKUEMENT FOR STL: 2012-2014 / ARBEIDSPLAN 2012 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er paraplyorganisasjonen for tros- og livssynssamfunn i Norge. I 2011 feiret vi femten års jubileum.

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Kirkebygg og reiseliv muligheter og dilemmaer

Kirkebygg og reiseliv muligheter og dilemmaer Kirkebygg og reiseliv muligheter og dilemmaer Øystein Dahle Direktør Avdeling for kirke og samfunn KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Kort historisk riss Pilegrimsvandring som våre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR JELØY MENIGHET

STRATEGIPLAN FOR JELØY MENIGHET STRATEGIPLAN FOR JELØY MENIGHET For perioden 2018-2022 MENIGHETENS VISJON: TILHØRIGHET, TRO OG TRIVSEL I JELØY KIRKE Per Sivles vei 3a 1511 MOSS 916 56 050 kontor@jeloykirke.no www.kirken.no/jeloy STRATEGIPLAN

Detaljer

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd.

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall

Detaljer

På livets vei. Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt

På livets vei. Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt I. På livets vei Pilegrimsmotivet et nasjonalt utviklingsprosjekt Høringsuttalelse fra Nidaros Pilegrimsgård og Pilegrimspresten i Nidaros Basis for Nidaros Pilegrimsgårds høringsuttalelse Det vil være

Detaljer

Nyttårsmottakelse søndag 6. januar 2019 i Hamar bispegård Biskopens nyttårstale

Nyttårsmottakelse søndag 6. januar 2019 i Hamar bispegård Biskopens nyttårstale Nyttårsmottakelse søndag 6. januar 2019 i Hamar bispegård Biskopens nyttårstale Kjære alle sammen. Godt nytt år! 2019 blir et spennende år og et år med utfordringer og endringer som krever mye av så vel

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Trondheim. Mål og strategiplan VEDTATT KF

Kirkelig fellesråd i Trondheim. Mål og strategiplan VEDTATT KF Mål og strategiplan 2018 2021 VEDTATT KF 06.02.19 Om Mål og strategiplanen Mål og strategiplan for perioden 2018 2021 er en videreføring av Mål og strategiplan for perioden 2014 2017. Vi har og har hatt

Detaljer

Kirkevalget september 2019

Kirkevalget september 2019 Kirkevalget 8.-9. september 2019 Kandidater til menighetsrådet St. Hanshaugen sokn Kandidat nr. 1 Kirsten Nilsen, f. 1952 Pensjonert lektor og skolerådgiver Verv og erfaring: Medlem av Landvik menighetsråd

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Pilegrimsmotivet som nasjonal satsing Arkivsaksnr.: 09/9025

Saksframlegg. Trondheim kommune. Pilegrimsmotivet som nasjonal satsing Arkivsaksnr.: 09/9025 Saksframlegg Pilegrimsmotivet som nasjonal satsing Arkivsaksnr.: 09/9025 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar rådmannens høringsuttalelse til Kultur- og kirkedepartementet vedrørende utredningen om

Detaljer

SAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE

SAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE Kirkebygget i den kulturelle skolesekken Øystein Dahle, KA/ Kristin Gunleiksrud, IKO SAMARBEIDET MELLOM KIRKE NYE RAMMER OG SKOLE STRASBOURG-DOMMEN RLE-FAGET: ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG LÆREPLAN ENDRINGAR

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

DEN NORSKE KYRKJA Gjesdal kyrkjekontor

DEN NORSKE KYRKJA Gjesdal kyrkjekontor DEN NORSKE KYRKJA Gjesdal kyrkjekontor.,k l (,,.o 606(bja o zlod'6? xr.....

Detaljer

Her er ikke mann eller kvinne - Eller hva?

Her er ikke mann eller kvinne - Eller hva? NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE - NR 23 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 1 Her er ikke mann eller kvinne - Eller hva? Apostelen Paulus i brevet til Galaterne 3,28 NORGES KRISTNE RÅDS SKRIFTSERIE 3 Her

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer