Innkalling. Dersom de ikkje kan møte, gje melding til utvalssekretæren, e-post: tlf

Transkript

1 Sunnfjord kommune Innkalling Utval: Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Møtestad: Møterom Sunnfjord, Førde rådhus Dato: Tid: Kl. 10:00 Dersom de ikkje kan møte, gje melding til utvalssekretæren, e-post: tlf Tidspunkt Kva Møte i PSU Opprop Orientering: Status i arbeidet v/ole John Østenstad, prosjektleiar/ kommunedirektør Orientering: Status i arbeidet på personalområdet v/solveig Masdal Haugsvær Møte i fellesnemnda Opprop Orientering: Status i arbeidet til kyrkjeleg fellesråd v/inger Hageberg Øvrebø, kyrkjeverje Orientering: Løypemelding frå dei politiske prosjektgruppene knytt til eigarskap og politisk organisering v/bjørn Harald Haugsvær og Åsmund Bertelsen Lunsj Handsaming av saker Orientering: Ev. informasjon frå den enkelte kommune v/ordførar/rådmann Sakliste Sak nr. Sakstittel 035/18 Orienteringssaker /18 Reglement for folkevalde sine arbeidsvilkår i Sunnfjord kommune 037/18 Framtidas lokaldemokrati - oppfølging av Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt Tettstadutvikling 038/18 Sunnfjord kommune, revidert prosjektbudsjett pr november /18 Felles tenestestandard for helse- og omsorgstenester i Sunnfjord kommune 040/18 Søknad til Førde kommune om auka driftsstøtte til Sogn og Fjordane teater 041/18 Innbyding til høyring - Vest Politidistrikt sin indre organisering etter endringar i kommunestukturen med verknad frå /18 Referatsaker 1. Frå møte fredag mellom eldrerådsleiarar og leiarar i kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i «samanslåingskommunane» 2. Samanslåing av interkommunal revisjon i Sogn og Fjordane 3. Orientering om frisksenter - revidert framdrift

2 Førde, 8. november 2018 Olve Grotle leiar

3 Sunnfjord kommune Arkiv: JournalpostID: 18/865 Sakshandsamar: Øystein Høyvik Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 035/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Orienteringssaker Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringssakene vert teke til vitande Saksutgreiing: I møte i fellesnemnda vert det orientert om følgjande saker: Status i arbeidet til kyrkjeleg fellesråd v/inger Hageberg Øvrebø, kyrkjeverje Løypemelding frå dei politiske prosjektgruppene knytt til eigarskap og politisk organisering v/bjørn Harald Haugsvær og Åsmund Bertelsen Ev. informasjon frå den enkelte kommune v/ordførar/rådmann Førde, den Ole John Østenstad Prosjektleiar Øystein Høyvik Prosjektkoordinator

4 Sunnfjord kommune Arkiv: FE JournalpostID: 18/838 Sakshandsamar: Ole John Østenstad Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 036/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Reglement for folkevalde sine arbeidsvilkår i Sunnfjord kommune Vedlegg i saka: Reglement - folkevalde sine arbeidsvilkår Kostnadar Kostnadar KS.vilkar-for-folkevalgte Godtgjersle - oversikt Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: 1. Reglement for folkevalde sine arbeidsvilkår vert vedteke i tråd med saksutgreiing datert Reglement for folkevalde sine arbeidsvilkår bør evaluerast innan utgangen av Bakgrunn for saka: Fellesnemnda gjorde i møte , sak 18/17, vedtak om å opprette ei politisk prosjektgruppe for perioden Prosjektgruppa fekk m.a. mandat til å utarbeide eit framlegg til politisk organisering. Fellesnemnda handsama sak 032/18 Reglement for folkevalde sine arbeidsvilkår i møte , og gjorde følgjande vedtak: Saka vert sendt attende til prosjektgruppa. Prosjektgruppa skal vurdere forholdet i godtgjersle mellom medlemmene i formannskapet og resten av kommunestyret. Gruppa skal også sjå spørsmålet om godtgjersle i samanheng med forslag til delegeringsreglement. I møte følgde prosjektgruppa opp vedtaket og tilrådde følgjande endringar i reglementet, i samsvar med drøfting i møtet i fellesnemnda: Varaordføraren 30 % av ordføraren si godtgjersle Formannskapet 15 % av ordføraren si godtgjersle

5 Møtegodtgjersle kr Møtegodtgjersle for leiarar kr I det opphavelege framlegget vart det tilrådd at varaordføraren fekk 40 % av ordføraren si godtgjersle, medlemmane i formannskapet fekk 20 % av ordføraren si godtgjersle, møtegodtgjersle vert sett til kr og møtegodtgjersle for leiarar vert sett til kr. Den totale kostnaden i det nye framlegget vert 5,3 mill. samanlikna med 5,6 mill. i det opphavelege framlegget. Differansen vert kr. Prosjektgruppa har vurdert det nye framlegget opp mot arbeidet med delegeringsreglementet og reglement for folkevalde organ, og meiner at det nye framlegget no er godt avstemt. Saksutgreiing: Arbeidet med folkevalde sine arbeidsvilkår starta etter sommarferien 2018, og i møte fekk prosjektgruppa tilsendt eit kartleggingsarbeid med ordningar for godtgjersle i 20 kommunar på omtrent same storleik som Sunnfjord kommune, reglementa i kommunane i dag og KS sin rettleiar for økonomiske vilkår for folkevalde. Dei fekk òg ei orientering om endringar i den nye kommunelova, som reglementet vil basere seg på. Rett til velferdsgode (kap. 7) vart til dømes teke inn i reglementet i samsvar med ny kommunelov. Basert på drøftinga i møtet fekk prosjektadministrasjonen ei bestilling om å lage eit framlegg til reglement til neste møte Prosjektgruppa slutta seg til framlegget med nokre tekstendringar og justering av satsane for godtgjersle. Reglementet er basert på to lovfesta grunnprinsipp: Dekning av utgifter og økonomisk tap Arbeidsgodtgjersle Det første prinsippet er nedfelt i ny kommunelov 8-3: ein person som har eit kommunalt tillitsverv har krav på vederlag for tapt inntekt og utgifter som følgje av vervet, samt krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjersle for reiser i samband med vervet. Ny kommunelov 8-4 fastset òg at folkevalde har krav på godtgjering for arbeidet sitt som folkevalde. Ordningar og satsar for å oppfylle dette kravet er det opp til kommunestyret å fastsette. Det var særleg ei utfordring som låg til grunn for prosjektgruppa sitt arbeid med reglementet, uvisse. Det er naturleg å tenkje seg at ein større kommune vil medføre meirarbeid i politiske tillitsverv, men det er vanskeleg å fastslå graden av meirarbeidet. Delegeringsreglementet er heller ikkje vedteke og bidreg òg til noko uvisse knytt til arbeidsmengd, særleg i hovudutvala. Hovudpunkt i reglementet for godtgjersler Ordførar: Samla godtgjersle vert sett til 90% av statsrådsløna. Varaordførar: Samla godtgjersle vert sett til 30% av ordførargodtgjersla.

6 Gruppeleiarane får ei ekstra godtgjersle etter storleiken på kommunestyregruppa: Medlemmane i formannskapet får ei fast godtgjersle som utgjer 15 % av ordføraren si godtgjersle. Tilsvarande får leiarane av hovudutvala inkl. kontrollutvalet ei fast årleg godtgjersle som utgjer 10 % av ordførargodtgjersla. For medlemmar i styre, råd og utval som ikkje har fast årleg godtgjersle, vil godtgjersla vere kr pr. møte. For leiarar, som ikkje får fast godtgjersle, vil godtgjersla vere kr pr. møte. Medlemmar i ungdomsrådet får kr 200 pr. møte medan ordførar og sekretær i ungdomsrådet får kr 400 pr. møte. Dei som deltek i politisk arbeid i kommunen skal også ha dekka tapt arbeidsforteneste med inntil kr 4000 pr. dag når tapet kan dokumenterast og inntil 1500 kr pr. dag for tap av inntekt som ikkje er dokumentert. Kostnader I 2017 brukte dei fire kommunane ca 7,1 mill kr til godtgjersle for politisk arbeid. I denne summen ligg også kostnader knytt til vederlag for tapt inntekt (tapt arbeidsforteneste) med ca kr. I tillegg kjem det ca 1,5 mill kr i pensjon og arbeidsgjevaravgift. Sidan 2017 har både Gaular og Jølster fått nytt reglement for godtgjersle. For Gaular sin del vil endringa ikkje gje store utslag på totalkostnaden medan Jølster truleg vil få ca 20% høgare kostnader i 2018 samanlikna med Med dei føreslåtte satsane for godtgjersle er årskostnaden stipulert til 5,3 mill kr + pensjon og arbeidsgjevaravgift.

7 Prosjektgruppa si vurdering: Prosjektgruppa tilrår ein monaleg auke i takstane for godtgjersle, samanlikna med nivået i kommunane i dag. Det er særleg to faktorar som ligg bak denne avgjerda, vesentleg meirarbeid og rekruttering. Vesentleg meirarbeid Prosjektgruppa tek utgangspunkt i at det vil bli eit vesentleg meirarbeid i dei politiske tillitsverva i Sunnfjord kommune. I overgangsfasen vil det vere ei større saksmengd og eit behov for politikarane for å bli kjend med heile kommunen. Prosjektgruppa drøfta òg om ny kommune vil medføre nye og meir aktive roller for leiarverv. Rolla til varaordføraren og samarbeidet mellom ordføraren og varaordføraren vart særleg problematisert. Arbeidsmengda for ordføraren vil bli større i ein kommune med fleire innbyggarar og som er geografisk større. Som følgje av dette kan varaordføraren få ei utvida rolle. I dag fungerer varaordføraren i hovudsak berre som avløysar for ordføraren i kommunane, men i ny kommune kan det tenkast at varaordførar vil avlaste ordføraren for fleire arbeidsoppgåver. At den faste godtgjersla til varaordføraren vert auka til 30 % av ordføraren si godtgjersle gjev eit signal om ein meir aktiv varaordførar i Sunnfjord kommune med fleire arbeidsoppgåver. Ei såvidt høg godtgjersle for varaordføraren føreset delvis frikjøp frå ordinær stilling dekka av godtgjersla. Korleis dette reint praktisk skal ordnast må avklarast i samband med konstituering av nytt kommunestyre. Det er òg eit ønskje frå prosjektgruppa at hovudutvala i større grad skal drive politisk verkstad på sitt fagområde. At den faste godtgjersla til leiarane i hovudutvala aukar til 10 % av ordførar si godtgjersle, gjev eit signal om at dei i større grad skal legge til rette for slikt arbeid. Prosjektgruppa har eit ønskje om utvida roller for tillitsverv, særleg leiarverv, og legg føringar for dette i reglementet. Dersom desse forventningane ikkje vert oppnådde kan det vere nødvendig å justere takstane. Prosjektgruppa ynskjer difor at det skal vere ei opning for å evaluere reglementet og takstande innan utgongen av 2022.

8 Rekruttering Eit bidrag for å nå målsettinga i intensjonsavtalen om å «styrke folkevald styring, brei deltaking og involvering», er å sørge for gode føresetnadar for rekruttering av folkevalde. Vi ønskjer engasjerte, flinke og aktive politikarar i Sunnfjord kommune, og høgare satsar for godtgjersle vil betre dei økonomiske vilkåra for dei folkevalde. Det gjev forventningar om, og legg betre til rette for, god førebuing og innsats i arbeidet. I tillegg har prosjektgruppa ein ambisjon om å motivere fleire innbyggjarar til å gå inn i politikken, og betre økonomiske vilkår vil bidra til dette. Betre høve for god rekruttering er altså ei viktig årsak til at prosjektgruppa tilrår eit auka nivå på godtgjerslene i reglementet. Førde, den Åsmund Berthelsen Leiar i politisk prosjektgruppe Ole John Østenstad Prosjektleiar

9 Reglement for folkevalde sine arbeidsvilkår I SUNNFJORD KOMMUNE Politisk prosjektgruppe Politisk organisering

10 INNHALD: 1 GENERELT VEDERLAG FOR TAPT INNTEKT DOKUMENTERT TAP AV INNTEKT IKKJE-DOKUMENTERT TAP AV INNTEKT DEKNING AV UTGIFTER SKYSS-, KOST- OG OVERNATTINGSUTGIFTER ANDRE DOKUMENTERTE UTGIFTER FAST ÅRLEG GODTGJERSLE ORDFØRAR VARAORDFØRAR MEDLEMMAR I FORMANNSKAPET LEIARAR AV HOVUDUTVAL OG KONTROLLUTVALET FRIKJØPSORDNING PENSJON AVGRENSING MØTEGODTGJERSLE SATSAR ARBEIDSTAKARORGANISASJONAR TILSETTE AVGRENSING ETTERGODTGJERSLE RETT TIL VELFERDSGODE RETT TIL SJUKEPENGAR RETTAR VED YRKESSKADE PERMISJONAR TILRETTELEGGING FOR PARTIPOLITISK VERKSEMD TILSKOT TIL PARTIGRUPPENE I KOMMUNESTYRET GRUPPELEIAR MØTEROM TOLKING AV REGELVERKET

11 1 GENERELT I Sunnfjord kommune skal det leggast til rette slik at alle folkevalde skal kunne utføre dei oppgåvene som ligg i vervet. Reglementet har som føremål å sikre at folkevalde i kommunen får kompensasjon for sin arbeidsinnsats og vederlag for tapt inntekt og utgifter som følgje av tillitsvervet. Folkevalde har ikkje eit tilsettingsforhold i kommunen og godtgjeringa er ikkje sett på som løn. Godtgjersle og utbetaling av vederlag for tapt inntekt eller utgifter er likevel rapporteringspliktig og skattepliktig som inntekt. Reglementet vil normalt bli revidert kvart fjerde år og gjort gjeldande for komande periode av det avtroppande kommunestyret. Påtroppande kommunestyre godkjenner reglementet. 2 VEDERLAG FOR TAPT INNTEKT 2.1 Dokumentert tap av inntekt Dokumentert tap av inntekt vert dekka med inntil kr 4 000,- per dag. For å få dekt dokumentert tap av inntekt er det eit vilkår at det vert lagt fram dokumentasjon frå arbeidsgjevar om omfanget av trekket, inklusive feriepengar og ev. pensjonsytingar. Tapt inntekt for sjølvstendig næringsdrivande må dokumenterast med likningsattest og eigenmelding som sannsynleggjer kravet. 2.2 Ikkje-dokumentert tap av inntekt Tap av inntekt som ikkje er dokumentert, basert på eigenerklæring, vert dekka med inntil kr ,- per dag. Folkevalde som må forsømme sine ordinære gjeremål for å ivareta eit kommunalt tillitsverv (studentar, pensjonistar, heimeverande frilansar mv.) kan få vederlag etter søknad med inntil kr ,- per dag. 3 DEKNING AV UTGIFTER 3.1 Skyss-, kost- og overnattingsutgifter Skyss-, kost- og overnattingsutgifter i samband med kommunale oppdrag og pliktige møte vert refundert med grunnlag i det kommunale reiseregulativet. 3.2 Andre dokumenterte utgifter Folkevalde kan få dekka utgifter til avløysar, barnepass, omsorgsansvar eller liknande, som følgje av pliktige møte. Det vert som hovudregel anten berre betalt ut vederlag for tapt inntekt eller for utgifter. 2

12 4 FAST ÅRLEG GODTGJERSLE 4.1 Ordførar Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90 % av statsråd si godtgjersle. Godtgjersla dekker alle gjeremål som fell på ordførarvervet etter lov og reglement. Godtgjersle ordføraren får som følgje av funksjonar i selskap der kommunen har eigeninteresse, kjem i tillegg. 4.2 Varaordførar Varaordføraren si godtgjersle vert sett til 30 % av ordføraren si godtgjersle. Godtgjersla dekker alle gjeremål som fell på varaordførarvervet, og føreset at deler av godtgjersla vert nytta til frikjøp. Godtgjersle varaordføraren får som følgje av funksjonar i selskap der kommunen har eigeninteresse, kjem i tillegg. Dersom varaordføraren fungerer midlertidig som ordførar, utover periodar der ordføraren har ordinær ferie eller er borte som følgje av ordførarfunksjonen, vert det ytt eit vederlag frå første dag tilsvarande ordføraren si godtgjersle. 4.3 Medlemmar i formannskapet Medlemmane i formannskapet får utbetalt 15 % av ordføraren si godtgjersle. Godtgjersla dekker også dei tilfella formannskapet er personidentisk med andre utval. Ordføraren og varaordføraren får ikkje godtgjersle som formannskapsmedlem. Godtgjersla dekker også møte i kommunestyret. 4.4 Leiarar av hovudutval og kontrollutvalet Leiarar av utval for helse og omsorg, utval for oppvekst, utval for samfunn, kultur og næring og kontrollutvalet får utbetalt 10 % av ordføraren si godtgjersle. Godtgjersla dekker også møte i kommunestyret. 4.5 Frikjøpsordning I særlege høve kan det etter søknad inngåast avtale med arbeidsgjevar om ei frikjøpsordning for folkevalde med ei særleg omfattande arbeidsbyrde. I slike høve refunderer kommunen arbeidsgjevaren sine lønsutgifter i perioden frikjøpet gjeld for. 4.6 Pensjon Folkevalde i tillitsverv som medfører godtgjersle som utgjer minst 1/3 av ordføraren si godtgjersle, vert meldt inn i kommunen si ordinære pensjonsordning for arbeidstakarar. 4.7 Avgrensing Fråvær frå meir enn 1/3 av møta fører til ein reduksjon på 25 % av den faste godtgjersla. 3

13 5 MØTEGODTGJERSLE Medlemmar og møtande vararepresentantar i kommunestyre, formannskapet, kommunale komitear, nemnder, styrer, råd og utval får møtegodtgjersle etter ein sats per møte. Det blir ikkje gitt møtegodtgjersle for gruppemøte eller andre møte i partia. 5.1 Satsar Møtegodtgjersle per møte vert sett til kr. Møtegodtgjersle for leiarar i kommunale utval, nemnder og råd, som ikkje får fast godtgjersle, vert sett til kr. Møtegodtgjersle for medlemmar og møtande vara i ungdomsrådet vert sett til 200 kr. Møtegodtgjersle for leiaren og sekretæren i ungdomsrådet vert sett til 400 kr. 5.2 Arbeidstakarorganisasjonar Representantar og møtande vararepresentantar som er valde av arbeidstakarorganisasjonane får ordinær møtegodtgjersle dersom møte vert halde utanom arbeidstid i kommunen. 5.3 Tilsette Tilsette som har møteplikt i utval tillagt si stilling, får ordinær møtegodtgjersle dersom heile eller ein vesentleg del av møtet vert halde utanom arbeidstid. 5.4 Avgrensing Ordføraren, varaordføraren, dei faste medlemmene i formannskapet og leiarane av hovudutvala og kontrollutvalet får ikkje møtegodtgjersle i tillegg til fast årleg godtgjersle, jf. pkt Når det er møte i klageutvalet og klageutvalet HS på same dag, får medlemmane og leiar som er representert i begge utvala møtegodtgjersle for berre eitt av utvala. 6 ETTERGODTGJERSLE Folkevalde som har verv som utgjer 50 % eller meir og som ikkje vert attvald eller som får vervet redusert, vert gitt slik ettergodtgjersle når valperioden er over: I 1 ½ månad dersom vedkommande har eit arbeid å kome tilbake til etter enda teneste I 3 månadar dersom vedkommande ikkje har eit arbeid å gå tilbake til. Det same gjeld næringsdrivande som treng omstillingstid. Ettergodtgjersla skal vere lik den faste godtgjersla vedkommande hadde, ev. differansen mellom denne og ny godtgjersle. 4

14 7 RETT TIL VELFERDSGODE 7.1 Rett til sjukepengar Folkevalde som har eit verv som utgjer 50 % eller meir har same rett til sjukepengar som tilsette i kommunen. 7.2 Rettar ved yrkesskade Folkevalde som har eit verv som utgjer 50 % eller meir har same rett til ytingar ved yrkesskade som tilsette i kommunen. 7.3 Permisjonar Folkevalde som har eit verv som utgjer 50 % eller meir har rett til permisjon i samsvar med arbeidsmiljølova 12-1 til 12-10, og Under permisjon beheld dei folkevalde godtgjeringa i inntil to veker, med mindre dei gjer avkall på den. Under svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved sjukdom av barn eller barnepasser har folkevalde rett til å behalde godtgjeringa etter dei same reglane som tilsette i kommunen. 8 TILRETTELEGGING FOR PARTIPOLITISK VERKSEMD 8.1 Tilskot til partigruppene i kommunestyret Dei politiske partia sine kommuneorganisasjonar kan søkje om ei statleg partistøtte som består av ei fast grunnstøtte og ei røyststøtte. Sunnfjord kommune støttar partigruppene i kommunestyret med eit tilskot som svarar til 100 % av statstilskotet. 8.2 Gruppeleiar Gruppeleiarar i politiske parti som er representert i kommunestyret får ei fast årleg godtgjersle. Godtgjersla er basert på storleiken til partigruppa med utgangspunkt i ordføraren si godtgjersle: Partigruppe i kommunestyret Fast godtgjersle 1-4 representantar 1,5 % 5-9 representantar 2,0 % representantar 2,5 % representantar 3.0 % representantar 3,5 % 8.3 Møterom Partigruppene i kommunestyret skal ha tilgang til møterom/lokale i rådhuset til gruppemøte. 5

15 9 TOLKING AV REGELVERKET Tvil om tolking av regelverket vert lagt fram for formannskapet. 6

16 Framlegg frå politisk prosjektgruppe: Antall Antall møte Total Statsrådsløn kr Ordførar 1 90 % kr kr Møtegodtgjersle kr Varaordførar 1 30 % kr kr Møtegodtgjersle - leiar kr Gruppeleiarar* 7 2 % kr kr Formannskap 9 15 % kr kr Hovudutval - leiar 3 10 % kr kr Kontrollutval - leiar 1 10 % kr kr Hovedutvala 30 8 kr Kontrollutval 4 8 kr Kommunestyre 30 9 kr Eldreråd 6 8 kr Kommunalt råd. 6 8 kr Gruppeleiar - satsar Klageutval 6 5 kr repr 1,5 % kr Leiar i andre utval 3 7 kr repr 2,0 % kr TOTAL repr 2,5 % kr * Stipulert kostnad kr repr 3,0 % kr repr 3,5 % kr

17 Framlegg til godtgjersle : Antall Antall møte Total Statsrådsløn kr Ordførar 1 90 % kr kr Møtegodtgjersle kr Varaordførar 1 40 % kr kr Møtegodtgjersle - leiar kr Gruppeleiarar* 7 2 % kr kr Formannskap 9 20 % kr kr Hovudutval - leiar 3 10 % kr kr Kontrollutval - leiar 1 10 % kr kr Hovedutvala 30 8 kr Kontrollutval 4 8 kr Kommunestyre 30 9 kr Eldreråd 6 8 kr Kommunalt råd. 6 8 kr Gruppeleiar - satsar Klageutval 6 5 kr repr 1,5 % kr Leiar i andre utval 3 7 kr repr 2,0 % kr TOTAL repr 2,5 % kr * Stipulert kostnad kr repr 3,0 % kr repr 3,5 % kr

18 Økonomiske vilkår for folkevalgte KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

19 Forord KS har utarbeidet en veileder som skal være til hjelp for kommunene og fylkeskommunene når de skal fastsette de økonomiske rammebetingelser for alle folkevalgte. Veilederen tar utgangspunkt i plikten til å ta imot valg, samt retten og plikten til å møte i de kommunale og fylkeskommunale organ man er valgt til. Kommuneloven beskriver både retten og plikten den enkelte folkevalgte har til å utøve sitt mandat og at det skal gis økonomisk godtgjøring for dette arbeidet. I tillegg erstattes eventuelle økonomiske tap den enkelte måtte ha som følge av sitt politiske verv. Veilederen inneholder alle de ulike temaene som den folkevalgte kan være berørt av. Det redegjøres også for den nye pensjonsordningen for folkevalgte på hel- eller deltid som gjøres gjeldende fra for kommuner og fylkeskommuner. I den nye forskriften henvises det også til at man kan benytte samme pensjonsordning man har for de ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Det er også vedtatt at man skal se kommunale og fylkeskommunale verv i sammenheng slik at man ikke mister rettigheter. KS anser det som viktig at den enkelte folkevalgte kan ha en ganske klar oppfatning av hva som vil skje dersom ulike situasjoner oppstår som for eksempel ved fødsel, permisjoner osv. KS sitt mål er at kommunen i samarbeid med den folkevalgte skal drøfte de forskjellige sidene ved økonomiske og andre rammebetingelser. Kommunestyret må deretter fatte de nødvendige vedtak som gjør ordførers og andre folkevalgtes økonomiske fremtid i valgperioden forutsigbar. Gunn Marit Helgesen leder 2

20 Innholdsfortegnelse: Side: 1. KS sine anbefalinger 5 2. Momenter til godtgjøringsreglement 6 A - Møtegodtgjøring 6 B - Fast årlig godtgjøring 8 C - Tap av inntekt 10 D - Kommunalt reiseregulativ 11 E - Godtgjøring/refusjon av utgifter til stedfortreder og omsorgsarbeid 11 F - Frikjøp 11 G - Reduksjoner i godtgjøring ved fravær Valgbarhet og møteplikt Valglovens 3-3 og 3-4. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg Kommuneloven 40.1 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer 14 Møteplikt 14 Permisjon Godtgjøringer Kommuneloven 42. Godtgjøringer 17 Bakgrunnen for godtgjøringer 17 Forskjell på godtgjøring og lønn 18 Arbeidsgodtgjøring hjemmel 18 Fastsettelse av ordførers godtgjøring 20 Fastsettelse av godtgjøring til andre 21 Utbetaling av godtgjøring 22 3

21 4.2 Økonomiske vilkår ikke regulert av kommuneloven 22 Feriepenger 22 Gruppelivs- og ulykkesforsikring 23 Sykelønnsordning 23 Foreldrepermisjon 24 Fedrekvote 24 Pensjonist som velges til ordfører 24 Uføretrygdet som velges til ordfører 25 Ettergodtgjøring/ventelønn 25 Overgangsordninger til arbeidsliv 26 Dagpengeutbetaling 26 Arbeidsavklaringspenger 27 Uførepensjonister 27 Alderspensjonister 28 AFP-ordningen 28 Andre verv 28 Bilgodtgjøring Pensjon Kommuneloven 43. Pensjonsordning Forskrift om pensjonsordninger Tap av inntekt og vederlag for utlegg: Kommuneloven Tap av inntekt Vederlag for utlegg 38 4

22 1. KS sine anbefalinger Godtgjøringsreglementet bør vedtas av det avtroppende kommunestyret/fylkestinget og bekreftes av det påtroppende Godtgjøringsreglementet bør gjøres gjeldende for hele valgperioden av hensyn til forutsigbarheten Det bør innføres pensjonsordninger for ordfører og folkevalgte på deltid ned til 1/3 stilling. Verv fra kommunal og fylkeskommunal sektor bør ses under ett Den enkelte folkevalgte som har pensjonsordning bør betale inn 2 % av sin godtgjørelse til pensjonsordningen slik de ansatte gjør Ordførere og folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse bør tilbys samme rettigheter som ansatte i kommunen/fylkeskommunen, for eksempel full godtgjørelse under sykdom, svangerskapspermisjon, fedrekvote/pappapermisjon, opplæring og gruppelivsforsikring. Rettighetene bør også gis i en eventuel ettergodtgjøringsperiode Ordfører og folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse, bør gis ettergodtgjøring på 1,5 eller 3 måneder avhengig av om vedkommende har en jobb å gå tilbake til eller ikke Tapt arbeidsfortjeneste bør dekkes ved at arbeidsgiver fakturerer kommunene/fylkeskommunene direkte for fravær, for å hindre at folkevalgte taper pensjon Beløpet for legitimert tap bør settes så høyt at alle yrkesgrupper kan delta i folkevalgtarbeid uten å lide økonomiske tap 5

23 2. Momenter til godtgjøringsreglement Satsene kan med fordel vedtas av det avtroppende kommunestyre eller fylkesting. Det påtroppende bør behandle godtgjøringsreglement sammen med det generelle reglementet for kommunestyret/ fylkestinget. Reglementet gjelder godtgjøring til politisk valgte medlemmer av faste utvalg, komiteer, styrer og råd. Siden reglementene er like for folkevalgte både i kommunen og fylkeskommunen, brukes her bare de kommunale begrepene. A - Møtegodtgjøring A 1 Generelt Møtegodtgjøring og tap av inntekt er innberetningspliktig og skattepliktig. Dersom medlemmet samme dag deltar i flere møter i forskjellige utvalg, bør det vurderes om vedkommende skal ha rett til like mange møtegodtgjøringer som møter, eller om det skal settes en begrensning. Rett til særskilt møtegodtgjøring har ikke medlem av underutvalg/komiteer, arbeidsutvalg o.l. som avholder møter av kort varighet direkte knyttet til det utvalg som har oppnevnt underutvalget/ arbeidsutvalget med mindre kommunestyret bestemmer noe annet. Dersom det samme utvalget avholder flere møter samme dag, gis det bare én møtegodtgjøring. Det gis ikke møtegodtgjøring for gruppemøter, fraksjonsmøter eller andre møter i partiene. A 2 Møtegodtgjøring Møtegodtgjøringen kan være den samme for ledere av alle utvalg 6

24 eller den kan være differensiert etter arbeidsbelastningen i utvalget. Tilsvarende differensiering kan gjøres gjeldende for medlemmer av de ulike utvalg. Møtegodtgjøringen kan differensieres i to trinn med høye og lave satser. Høy sats: kr... pr. møte for ledere kr... pr. møte for medlemmer Lav sats: kr... pr. møte for ledere kr... pr. møte for medlemmer A 2.1 Høy sats Medlemmer av følgende kommunale utvalg, styrer, råd og komiteer skal ha godtgjøring etter høy sats: Dette gjelder spesielt arbeidsbelastende utvalg. A 2.2 Lav sats Medlemmer av øvrige kommunale utvalg, styrer, råd og komiteer får godtgjøring etter lav sats. Dette gjelder mindre belastede utvalg oppnevnt av kommunestyret og andre utvalg. A 3 Deltakelse på kurs, konferanser o.l. Dersom medlemmer av folkevalgte utvalg blir oppnevnt til eller får aksept av ordfører til å delta på kurs eller konferanser, tilstås eventuelt tap i inntekt. Spørsmålet om møtegodtgjøring må vurderes spesielt i hvert tilfelle. A 4 Representasjon i eksterne møter Medlem som er bedt av ordfører om å representere kommunen i eksterne møter, kan få dekket tap av inntekt. 7

25 B - Fast årlig godtgjøring B 1 Generelt Reglementet er basert på at folkevalgte godtgjøres for hvert enkelt delverv vedkommende er valgt til. Godtgjøringen for hvert enkelt verv kan regnes som en prosentandel av ordførerens godtgjøring. 1 Fast årlig godtgjøring kommer enten i stedet for møtegodtgjøring eller i tillegg til møtegodtgjøring. Den faste godtgjøringen kan utbetales en gang i måneden over kommunekassen eller på annen hensiktsmessig måte. Godtgjøringen er innberetningspliktig og skattepliktig. B 2 Ordfører Ordførerens godtgjøring settes til.... Det må klargjøres hva godtgjøringen omfatter. Det bør også klargjøres om ordfører skal ha godtgjørelse for møter i tillegg til den faste årsgodtgjørelsen. B 3 Varaordfører Varaordførerens godtgjøring settes til... % av ordførerens godtgjøring. Det må klargjøres om denne godtgjøringen kommer i tillegg til godtgjøringen for andre kommunale verv som varaordføreren innehar. Likeledes må det klargjøres om varaordførerens godtgjøring er inkludert fungering som ordfører (for eksempel i ordførerens ferie eller ved sykdom) og for hvor lang tid. B 4 Utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyret Medlemmer av utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyret får en fast godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. 1 Godtgjørelse kan fastsettes på andre måter, jf. kap 4.1. For enkelthets skyld er ordførers godtgjøring brukt som eksempel i dette kapittelet. 8

26 B 5 Alle medlemmer av kommunestyret Alle medlemmer av kommunestyret samt medlemmer av faste utvalg som velges av kommunestyret selv, gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 6 Leder av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og/eller innstillingsrett oppnevnt av kommunestyret Ledere av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og/eller innstillingsrett og der vervet som utvalgsleder krever mye arbeid utenom de ordinære utvalgsmøter, gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 7 Medlemmer av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og/eller innstillingsrett oppnevnt av kommunestyret Medlemmer av arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og/eller innstillingsrett gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 8 Ledere av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet oppnevnt av kommunestyret Ledere av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet og der vervet som utvalgsleder krever mindre arbeid utenom de ordinære utvalgsmøter, gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 9 Medlemmer av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet oppnevnt av kommunestyret Medlemmer av mindre arbeidsbelastende utvalg med beslutningsmyndighet gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 10 Leder av institusjonsstyre Ledere av institusjonsstyre gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. 9

27 B 11 Medlemmer av institusjonsstyre Medlemmer av institusjonsstyre gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 12 Ledere av andre utvalg Ledere av andre utvalg gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. B 13 Medlemmer av andre utvalg Medlemmer av andre utvalg gis en godtgjøring tilsvarende... % av ordførerens godtgjøring. C - Tap av inntekt Hvis folkevalgtes deltakelse i kommunale møter medfører tap av inntekt, gis det erstatning dersom de ikke er frikjøpt. Det skilles mellom legitimert tap ulegitimert tap C 1 Legitimert tap av inntekt Legitimert tap erstattes inntil et nærmere fastsatt kronebeløp som kommunestyret selv bestemmer. Satsen settes slik at alle yrkesgrupper kan delta som folkevalgte uten å lide økonomiske tap. Det er en forutsetning at den tapte inntekten er tilfredsstillende dokumentert/legitimert. For arbeidstakere bør legitimasjon foreligge i form av erklæring fra medlemmets arbeidsgiver om at fraværet vil medføre lønnstap, og i tilfellet lønnstapets størrelse inklusive feriepenger og eventuelt pensjonsytelser. For selvstendig næringsdrivende benyttes blant annet ligningsattest som legitimasjon. 10

28 C 2 Ulegitimert tap av inntekt Utvalgsmedlemmer med ulegitimert tap av inntekt gis erstatning inntil et nærmere fastsatt kronebeløp som kommunestyret bestemmer. Godtgjøring for tap av inntekt ytes bare til dem som har et faktisk tap i inntekten. Refusjon for det faktiske tapet i arbeidsinntekt føres opp på reiseregningen og begrunnes. D - Kommunalt reiseregulativ Alle folkevalgte medlemmer har rett til skyss-, kost- og oppholdsgodtgjøring etter regler i det til enhver tid gjeldende kommunale reiseregulativet, som må vedtas for å gjelde for de folkevalgte. E - Godtgjøring/refusjon av utgifter til stedfortreder og omsorgsarbeid Ved deltakelse i kommunale møter dekkes legitimerte ekstrautgifter til stedfortreder med inntil kr... pr. møtedag barnepass med inntil kr... pr. møtedag stell og pass av syke og eldre med inntil kr... pr. møtedag Nødvendig transport for stedfortreder i denne sammenheng dekkes med inntil kr... pr. møtedag. F - Frikjøp F 1 Generelt Reglementet er basert på at kommunale ombud med belastende verv som tilsvarer 1/3 eller mer av heltidsverv, er frikjøpt, dvs. at de godtgjøres for hele vervet vedkommende er valgt til. Dette omfatter 11

29 bl.a. møtegodtgjøring, fast godtgjøring og tap av inntekt for de verv vedkommende er knyttet til. I reglementet må det framgå hvilke verv som er frikjøpt og hvilke arbeidsoppgaver som inngår i frikjøpsavtalen. Medlemmene har rett til innmeldelse i kommunal pensjonsordning (KLP m.fl.) hvis vedtatt av kommunestyret/fylkestinget. Godtgjøringen er innberetningspliktig og skattepliktig. Det regnes feriepenger av godtgjøringen hvis kommunestyret har fastsatt det. F 2 Ordfører Ordførers godtgjøring er forankret i f.eks stortingsrepresentanters lønn eller man finner andre forbindelser kommunestyret bestemmer. Det må klargjøres hva godtgjøringen omfatter. F 3 Varaordfører Varaordførerens godtgjøring settes til... % av ordførerens godtgjøring. Det må klargjøres om denne godtgjøringen kommer i tillegg til godtgjøringen for andre kommunale verv varaordføreren innehar. Likeledes må det klargjøres om varaordførerens godtgjøring er inkludert fungering som ordfører (for eksempel i ordførerens ferie eller ved sykdom) og for hvor lang tid. F 4 Utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyret Leder/medlemmer av utvalg med innstillingsrett overfor kommunestyret får en fast godtgjøring som svarer til... % av ordførerens godtgjøring. G - Reduksjoner i godtgjøring ved fravær Dersom et medlem som tilkommer fast godtgjøring deltar i mindre enn 2/3 av det antall møter utvalget har i løpet av kalenderåret, 12

30 reduseres den faste godtgjøringen med 50 %. Dersom et varamedlem deltar i minst 1/3 av utvalgets møter, har vedkommende rett til 50 % av den faste godtgjøringen. Et varamedlem som deltar i minst 2/3 av møtene, har rett til full fast godtgjøring. Har et medlem permisjon fra kommunestyret i minst tre kalendermåneder i sammenheng, bør det foretas forholdsvis trekk i den faste godtgjøringen. 13

31 3. Valgbarhet og møteplikt 3.1 Valglovens 3-3 og 3-4. Valgbarhet. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg Det er valgloven som sier noe om hvem som kan bli valgt, plikten til å ta imot valg samt retten til å kreve seg fritatt fra fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Når du leser dette er du etter all sannsynlighet allerede valgt og har akseptert det. Er en først valgt inn til kommunestyret/fylkestinget har du som person ikke muligheter til å trekke deg uten gyldig grunn. Dette kan du lese mer om i valgloven. Se nedenfor Kommuneloven 40.1 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer Møteplikt Politisk virksomhet fører ofte til fravær fra det ordinære arbeidet. Det kan være tilfeldig og begrenset, eller fraværsbehovet kan bli så omfattende at det blir konflikt mellom yrkesplikter og politisk engasjement. Dette kan medføre vanskeligheter for den enkelte arbeidsgiver, arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Det blir derfor viktig at det gjøres klare avtaler med arbeidsgiver for hvordan man skal forholde seg gjennom perioden som folkevalgt. Kommuneloven 40 nr. 1: «Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i 14

32 det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer.» Permisjon Fra 1. juli 1999 gjelder følgende tillegg: «Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.» Loven må tolkes dit hen at dette gjelder kun for fire år. Dette har sammenheng med at man kan nekte å stille til valg når man har sittet i en valgperiode. Går man på en ny periode gjelder ikke loven og det vil være opp til arbeidsgiver å gi permisjonen. Får man det ikke må den folkevalgte eventuelt si opp sin stilling eller si nei til gjenvalg. Loven fastslår her den alminnelige møteplikten for medlemmer av kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer. Den som er folkevalgt, har en selvsagt rett og plikt til å fungere i vervet. Med «folkevalgt organ» menes ikke bare de organer som er sammensatt ved direkte valg, men også samtlige utvalg, styrer, råd, nemnder og komiteer som er oppnevnt i medhold av kommuneloven eller andre lover. Særlig hyppige eller omfattende fravær kan medføre store vanskeligheter for arbeidsgiver. I slike tilfeller vil ikke møteplikten gjelde ubetinget. Den som har «gyldig forfall», er fritatt for å møte. Loven gir ingen nærmere veiledning om hva som ligger i dette kriteriet. I Overå og Bernt sine kommentarer til kommuneloven side 341 (5. utgave) er møteplikten kommentert. Med permisjon forstås avtale med arbeidsgiver om hel eller delvis tjenestefri fra ordinær yrkesstilling med lønn eller uten lønn i hele eller deler av valgperioden. 15

33 Kommuneloven 40 nr. 1 omfatter møteplikt, krav på fri fra arbeidet i det omfang det er nødvendig på grunn av møteplikten i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, gyldig forfall og permisjon fra sitt arbeid i 4 år eller for resten av perioden for å utføre heltids- eller deltids kommunale eller fylkeskommunale verv. Det vil si for den tiden man ikke kan motsette seg å motta valg. Dette kan gjentas med én periodes mellomrom. Når en representant etter endt permisjon vender tilbake til sitt yrke, kan det oppstå vanskelige situasjoner. Stillingen representanten hadde før, kan ha endret innhold og/eller organisasjonsfunksjon. Utviklingen krever nye, oppdaterte kunnskaper og ferdigheter. I slike tilfeller bør arbeidsgiveren og arbeidstakeren som har vært folkevalgt, komme fram til avtaler som begge parter kan leve med. Slike avtaler bør inngås før permisjon gis. Folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende, står ofte i en særstilling. Disse har egne og ofte individuelt ulike utfordringer i forholdet mellom politisk virksomhet og næringsdrift. Prinsipielt skal alle borgere ha samme mulighet for å kunne være politisk aktive. Det er en sak for den enkelte kommune og fylkeskommune å finne best mulige løsninger for dette ut fra lokale forhold. 16

34 4. Godtgjøringer 4.1 Kommuneloven 42. Godtgjøringer Bakgrunnen for godtgjøringer Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det fortsatt være for mange lokale folkevalgte. I slike tilfeller vil det være tilfredsstillende å ha økonomiske ordninger som sikrer dekning av utgifter som vervet medfører, og dekning av eventuelle tap i arbeidsinntekt. Men når den politiske virksomheten medfører omfattende tap av arbeidsinntekt, eller det oppstår konflikter i forhold til yrkesengasjement, trengs det økonomiske ordninger av en helt annen dimensjon. Som et reelt alternativ til lønnet arbeid må det ytes godtgjøring. I enkelte tilfeller vil arbeidet som folkevalgt være så omfattende at folkevalgte frikjøpes fra arbeidsgiver slik at vedkommede folkevalgte kan benytte tiden fullt eller delvis til politisk arbeid. Den enkelte folkevalgte gis da en totalgodtgjøring for de vervene vedkommende er valgt til. I en slik sammenheng er det viktig at omfanget av arbeid defineres klart slik at ikke tvil om omfang oppstår. I henhold til kommuneloven er bestemmelsene om godtgjøringer de samme både i den kommunale og den fylkeskommunale forvaltningen. I det påfølgende er det derfor ikke skilt mellom de to forvaltningsnivåene. I teksten brukes derfor begrepet kommune om både kommunen og fylkeskommunen; kommunestyret om både kommunestyret og fylkestinget; kommunale verv om både kommunale og fylkeskommunale verv og ordfører om både kommunens ordfører og fylkesordføreren. 17

35 Forskjell på godtgjøring og lønn Begrepene «godtgjøring» og «lønn» er ofte brukt om hverandre, både om det som er godtgjøring og om det som er lønn. Begrepene brukes riktig slik: Godtgjøring Utbetalinger til folkevalgte er godtgjøringer. Lønn Lønn er betaling til ansatte for utført arbeid. Lønn utbetales i samsvar med avtale som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Folkevalgte er ikke ansatt, men fungerer i et verv/ombud. En folkevalgt har ingen arbeidsgiver, men en oppdragsgiver for sitt verv/ ombud. Kommunestyret og bare det fastsetter godtgjøringene for kommunale verv/ombud. Kommunestyret kan når som helst ta opp spørsmålet om godtgjøringenes størrelse og eventuelt endre disse. Både godtgjøring og lønn er oppgavepliktige ifølge skatteloven. Arbeidsgodtgjøring - hjemmel Alle som har et kommunalt tillitsverv, har i henhold til kommuneloven 42 krav på godtgjøring for sitt arbeid som folkevalgt etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv. Myndighet til å fastsette denne godtgjøringen kan altså ikke delegeres. Arbeidsgodtgjøring er en kompensasjon for det arbeidet man utfører i vervet som folkevalgt. Godtgjøringen gis for møtevirksomhet, men vil også omfatte det forarbeidet som gjøres i forbindelse med møtet, selv om man ikke får egen godtgjøring for selve forberedelsen. Utgangspunktet er at alle som har et kommunalt tillitsverv, er berettiget til arbeidsgodtgjøring. Det betyr alle kommunale organer som 18

36 er hjemlet i kommuneloven eller særlov og organer hvor medlemmene er valgt av kommunestyret eller av organer med delegert fullmakt fra disse. Til disse vil også styremedlemmer i kommunal eller fylkeskommunal bedrift eller institusjon jf. Kl kap. 11 eller i et interkommunalt styre jf. Kl 27 være. Det samme vil gjelde for bruker og ansatte representanter i 11-styrer. Ansatterepresentantene i partssammensatte utvalg opprettet med hjemmel i 25 vil også bli regnet med. For flere detaljer viser vi til veiledning fra Kommunal- og arbeidsdepartementet oktober 1997, H-20/97. Det må presiseres at kommunestyret i henhold til kommuneloven er habilt til å fastsette alle godtgjøringer for folkevalgte/tillitsvalgte, også sin egen godtgjøring. Avhengig av hvordan «vederlag for arbeid» defineres, kan denne godtgjøringen inneholde flere elementer: a) Fast årlig godtgjøring, som f.eks. kan være regnet som prosent av ordførerens godtgjøring, eller som et fast årlig kronebeløp. Dette omtales senere. b) Møtegodtgjøring, som vanligvis er et fast kronebeløp pr. møte. Størrelsen på denne varierer mye avhengig av arbeidets omfang i organet og om det ytes fast årlig godtgjøring i tillegg eller ikke. Det kan være ulikt beløp for medlemmer og varamedlemmer. Der hvor det er årsgodtgjøring til de faste medlemmene kan man sette møtegodtgjøring til varamedlemmene noe høyere enn for de faste når de møter. c) Frikjøp. Der dette er aktuelt, må det framgå hvilke arbeidsoppgaver som inngår i frikjøpsavtalen. Reglementet bør være tydelig i forhold til hva som skal defineres av oppgaver og ansvar knyttet til ulike funksjoner. I tillegg hva det skal 19

37 økonomisk kompenseres for i forhold til de ulike verv og stedfortrederfunksjon for disse. Som eksempel kan nevnes: Varaordfører har en godtgjørelse som dekker hennes funksjon som varaordfører, men når hun fungerer som ordfører vil det være ordførers regler som skal gjelde for henne. Reglement for godtgjøring og størrelsen på godtgjøringen bør i hovedsak være kjent for de folkevalgte når kommunestyret konstituerer seg. Den politisk valgte bør kunne ha oversikt over hvilke privatøkonomiske vilkår vedkommende får ved å la seg velge til ulike ombudsoppgaver. KS anbefaler at sittende kommunestyre vedtar reglementet for folkevalgte før nytt kommunestyre tiltrer. Imidlertid bør nytt kommunestyre gjennomgå reglementet og eventuelt slutte seg til dette. Fastsettelse av ordførers godtgjøring Det vanligste i dag er at ordførers godtgjøring følger stortingsrepresentantenes lønn. Ved en undersøkelse foretatt av KS i april 2011 svarte 138 av 258 at deres godtgjørelse var relatert til stortingsrepresentantenes lønn. 89 av ordførerne viste til rådmannens lønn, som er en klar nedgang. Dette har sammenheng med at mange rådmenn har resultatlønn, noe som vanskelig kan overføres på ordførerne. Ved å følge stortingsrepresentantenes lønn innfører man en slags automatikk i lønnsutviklingen for ordfører. Noen steder brukes også prosentsats av stortingsrepresentantenes lønn avhengig av hel- eller deltid for ordfører. Det er også slik i store kommuner at relasjonen kan være knyttet til statsråds lønn eller prosentandeler av denne. Dette gjelder også for fylkesråd og byråd. Atter andre igjen fastsetter godtgjørelsen til en årssum som skal reflektere det arbeid ordfører vil utføre hvert år i perioden. Denne kan reguleres i tråd med de prinsipper for dette som er fastsatt i reglement eller gjennom eget vedtak i kommunestyret. Hensikten med alle former for fastsettelse av godtgjøringen er at ordfører har 20

38 en viss forutsigbarhet i sine økonomiske vilkår. Uansett hvem ordførers godtgjøring er koblet til bør det nedfelles i kommunens reglement slik at alle er klar over hvilke rettigheter ordfører har. Det bør også nedfelles i reglementet om godtgjøringen er fast perioden ut eller om den skal reguleres og på hvilken måte. På den måten slipper ordfører selv å ta opp spørsmålet; da blir dette et administrativt gjøremål. De fleste kommunene har i dag frikjøpt ordfører på hel- eller deltid. I 2010 var 92 % av ordførerne på heltid, i følge KS undersøkelse av april 2011 (N=396). Blant fylkesordførerne var 14 av 15 på heltid. Ved alle fastsettinger av godtgjøring bør man definere hva som ligger i godtgjøringen. Dette er en fordel både for den enkelte men ikke minst for kommunen som skal praktisere et regelverk over tid, men også overfor den enkelte representant. Et viktig tema til avklaring er hva skal ordfører godtgjøringen dekke. Skal den eksempelvis dekke alt det en ordfører deltar i? Det må avklares om det i tillegg til den faste godtgjøringen skal gis møtegodtgjøring for faste folkevalgte møter. Et annet prinsipielt spørsmål er om ordfører har rett på møtegodtgjøring når hun stiller som kommunens representant i møter utenfor kommunal virksomhet. Ved innføring av det parlamentariske system må man se på byråd/ fylkesrådenes godtgjøring. Det vanlige i dag er at byråd/fylkesråd er knyttet til statsråd eller stortingsrepresentant lønn. Dette vil også gjelde for fylkesordførerne i fylker med parlamentarisk modell. Fastsettelse av godtgjøring til andre Enkelte store kommuner og spesielt fylkeskommuner har også i en viss grad frikjøpt varaordføreren og ledere av arbeidsbelastende faste utvalg. 21

39 Flere kommuner, og særlig de store, har i økende grad flere folkevalgte på heltid. I de fleste kommunene praktiseres en ordning hvor godtgjøringen til både disse og andre folkevalgte vurderes opp mot godtgjøringen til ordføreren. Når det gjelder justering av godtgjøring skjer det på flere måter. Den ene er at ordførers godtgjøring reguleres avhengig av hvilke sammenhenger som finnes. En annen kategori er der hvor kommunestyret foretar endringer direkte i reglementet. Mange steder vil den vanlige folkevalgte få sin godtgjøring regulert som et forholdstall til ordfører. Blir ordførers godtgjøring endret følger de folkevalgte etter. Andre steder holdes godtgjørelsen fast gjennom fireårsperioden. Utbetaling av godtgjøring Det mest vanlige er at kommunen utbetaler godtgjøringen direkte til de folkevalgte. Møtegodtgjørelsen betales vanligvis hvert halvår, kvartalsvis eller hver måned alt avhengig av størrelsen på godtgjørelsen. Det anbefales at møtesekretær holder oversikt over hvem som skal ha hva og forestår utbetalingene ifølge reglementet. 4.2 Økonomiske vilkår ikke regulert av kommuneloven Feriepenger Arbeidstakere som får lønn, har rett til feriepenger. Folkevalgte som får godtgjøring, er ikke arbeidstakere og har ikke rett til feriepenger. Dette innebærer at ordførere og andre frikjøpte ombud som får godtgjøring, får års godtgjøring fordelt som 12 like månedsgodtgjøringer. Skal folkevalgte få feriepenger på linje med arbeidstakere, må kommunestyret fatte særskilt vedtak om dette. Utbetaling av godtgjøringen med rettigheter til feriepenger krever 22

40 vedtak i kommunestyret. Stortinget har vedtak om feriepenger dersom man ikke blir gjenvalgt eller ikke stiller til gjenvalg. Da får man vanlig feriepenger av siste år som representant eventuelt med tillegg for ettergodtgjøringsperioden. Dette kan den enkelte kommune selv bestemme for sin ordfører og også her må det fattes vedtak. Kommunestyret kan alternativt gi en forskjøvet utbetaling av godtgjøringen som en slags «feriepengeordning». Ordføreren får sin godtgjøring utbetalt i 12 like store deler gjennom året. I juni måned det første året i valgperioden får ordføreren feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Kommunen kan derfor holde godtgjøringen for denne måneden tilbake for utbetaling i juni måned det påfølgende året. Dette kan gjøres hvert år, slik at ordføreren i det første året etter valgperiodens utløp (ordførerens avgang) mottar godtgjøring for juni måned (ikke feriepenger) fra året før. Junigodtgjøringen skal utbetales uten skattetrekk Gruppelivs- og ulykkesforsikring Ordninger med gruppelivs- og ulykkesforsikringer varierer mellom kommunene. Både i forhold til hva forsikringen omfatter og hvilke beløp det ev. skal kompenseres med. Dersom den folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedbeskjeftigelse, anbefaler KS at den følger de ordninger som gjelder for fast ansatte i kommunene som har rett på disse ordningene. Sykelønnsordning Dersom den folkevalgte, ordfører eller andre som er frikjøpt blir sykmeldt er det KS sin anbefaling at vedkommende beholder sin godtgjørelse. Dette bør i så fall vedtas av kommunestyret. Folkevalgte omfattes i utgangspunktet ikke av folketrygdlovens regler om sykepenger. NAV har likevel valgt å likestille folkevalgte med arbeidstakere i de tilfellene vervet er av omfattende karakter. Det bør derfor tas kontakt med NAV for å avklare hvorvidt det foreligger rett til 23

41 refusjon. Imidlertid vil enkelte kommuner velge kun å relatere den folkevalgtes rett til godtgjørelse i sykemeldingsperioden til eventuell refusjon. Det er derfor viktig at dette forholdet er avklart føre en eventuell situasjon oppstår. Dersom vedkommendes tilstand tilsier det, vil systemet knyttet til uførepensjon trå i kraft etter et års sykemeldingsperiode. Har kommunen en pensjonsordning for folkevalgte vil det være denne ordningen som da blir gjeldende. KS anbefaler også av denne grunn at folkevalgte har en pensjonsordning. Foreldrepermisjon Regelverket knyttet til foreldrepermisjon gir rettigheter men også valg for den enkelte. Disse rettigheter knyttet til regelverket er i prinsippet de samme for folkevalgte som for arbeidstakere. Dersom kommunen har vedtatt at den folkevalgte skal behandles på tilsvarende måte som ansatte vil også ytelsene være tilsvarende. Hvis ikke kommunen har slike ordninger vil det være folketrygdlovens regler som regulerer ytelsen. Fedrekvote Folkevalgte har rett til å ta ut fedrekvote i samme omfang og med samme begrensninger som øvrige ansatte. Den økonomiske kompensasjon for denne permisjonen vil følge gjeldende regelverk. Pensjonist som velges til ordfører Dersom en pensjonist blir valgt til ordførere og skal motta godtgjøring for dette vil dette kunne ha betydning for den pensjon som man mottar. Det vil her være ulike regler som gjelder i forhold til den pensjonsordningen man har. Av den grunn bør dette avklares med den aktuelle pensjonskasse. 24

42 Uføretrygdet som velges til ordfører En uføretrygdet som velges til ordfører eller folkevalgt på heltid og skal motta godtgjøring for dette vil få endringer i sin uførepensjon. Det er innført begrensninger på hvor mye man kan tjene utover uførepensjonen før uførepensjonen reduseres. Dette bør avklares med NAV. I tillegg bør det avklares om man etter avsluttet politisk verv automatisk vil kunne motta tidligere uførepensjon eller om det da vil være noen begrensninger. Ettergodtgjøring/ventelønn Ved utløpet av valg-perioden står folkevalgte ofte i en noe vanskelig stilling. Usikkerheten omkring egen privatøkonomi ved utgangen av valgperioden er belastende både for den folkevalgte og ikke minst for familien. Noen av de folkevalgte som ikke får fornyet tilliten, eller får sine ombudsoppgaver vesentlig redusert etter valget, kan ha et arbeid/yrke å gå tilbake til. Andre folkevalgte har av ulike årsaker ikke et arbeid/yrke å gå tilbake til. Kommuneloven ble i 1999 endret slik at folkevalgte på heltid har rett til permisjon i fire år. Det betyr at etter fire år har de fleste en jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste. Har man derimot sittet i flere perioder, er sannsynligheten for at man ikke har noen jobb ganske stor. I tillegg har ofte innholdet i jobben skiftet vesentlig slik at man vil ha problemer med å tilpasse seg det nye innholdet i en gammel jobb. De folkevalgte har derfor et legitimt ønske om hjelp fra sin kommune for å kunne områ seg på arbeidsmarkedet i en periode etter at tjenesten er avsluttet. Det er blant annet bakgrunnen for at en del kommuner har innført ettergodtgjøring til hel- og deltidsfolkevalgte. Som et ledd i arbeidet med å styrke de folkevalgtes arbeidsvilkår, anbefaler KS at folkevalgte som har det å være folkevalgt som sin hovedgeskjeftigelse gis slik ettergodtgjøring ved valgperiodens utløp: - I 1 ½ måned dersom vedkommende har en jobb å komme tilbake til etter endt tjeneste 25

43 - I 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til Noen kommunestyrer har også vedtatt ordninger utover dette, litt avhengig av alder til den avtroppende ordfører Det er i dag mange kommuner som har innført ordningen med ettergodtgjøring for folkevalgte. Ved en undersøkelse gjort av KS i 2009 svarte 57,5 % at de hadde etterlønn, mens 34,8 % svarte nei. Stortinget har vedtatt en ordning med ventelønn for eldre folkevalgte som ikke blir gjenvalgt og som ikke ennå har nådd pensjonsalder. Hensikten med denne ordningen er at man kan søke ventelønn fram til pensjonsalder inntrer. Denne søknaden må behandles av styret i gjeldene pensjonskasse. Overgangsordninger til arbeidsliv I enkelte særskilte tilfeller kan den folkevalgte etter avsluttet verv ha vanskeligheter med å komme tilbake til arbeidslivet. Dette kan være fordi den kompetansen man hadde ikke lengre er relevant eller at den politiske karrieren startet så tidlig at øvrig arbeidserfaring eller formalkompetanse ikke innehas av den folkevalgte. Stortinget har derfor åpnet for at det etter særskilt søknad kan søkes om økonomisk støtte til å kunne tilegne seg tilstrekkelig formalkompetanse slik at en kan komme tilbake til arbeidslivet. Slike ordninger er det opp til den enkelte kommune å vurdere. Dagpengeutbetaling Arbeidsledige som mottar dagpenger og er folkevalgte kommer i en spesiell situasjon. Den arbeidsledige skal føre alt arbeid, både lønnet og ulønnet på meldekortet. Det skal ikke føres lønn men antall timer. Den folkevalgte skal føre opp alle timene hun arbeider som folkevalgt. Alle timer vil gå til fradrag på det den arbeidsledige skal ha ut- 26

44 betalt. Arbeidsledighetstrygden kan beholdes i 104 uker. Den enkelte folkevalgte kan få dette kompensert fra kommunen men dette vil igjen gå til fradrag. Det vil til slutt kunne skje at den folkevalgte har tapt hele arbeidsledighetstrygden. Arbeidsavklaringspenger Folkevalgte som er på arbeidsavklaringspenger mens de er folkevalgte, kan ha møtegodtgjørelse samtidig som de får arbeidsavklaringspenger (AAP). Den folkevalgte skal derfor skrive på meldekortet hvor mange dager/timer hun/han har vært folkevalgt. NAV på sin side vil da trekke den folkevalgte for en fastlagt sum pr time/dag. Denne summen kan både være større eller mindre enn hva den enkelte folkevalgte får utbetalt pr. møte. Den summen NAV trekker kan den folkevalgte få refundert av kommunen som tapt arbeidsfortjeneste jf. Kommunelovens Uførepensjonister Det første året du mottar hel (100 prosent) uførepensjon, vil uføregraden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uførepensjon, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert. Dersom du har gradert uførepensjon, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) du kan ha. Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for mottakere av uførepensjon med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen. Uførepensjonen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årlig, og du vil få beskjed om den nye grensen. 27

45 Alderspensjonister Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer deg inntekt i alderdommen. Du kan starte å ta ut alderspensjon etter du har fylt 62 år. For å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening. Du kan fritt kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert. AFP-ordningen Dersom en person som allerede har AFP velges til folkevalgt, skjer følgende: Da vil det være reglene for AFP kombinert med inntekt som vil gjelde. Folkevalgtgodtgjørelsen vil være inntekt som vil føre til reduksjon av AFP-pensjonen. I hovedtrekk er det slik at hvis AFPen er såkalt folketrygdberegnet, kan man tjene inntil et visst beløp som et toleransebeløp før pensjonen blir redusert. Tjener man mer enn det, reduseres pensjonen forholdsmessig, hvor all inntekten tas hensyn til. Er AFPen beregnet som tjenestepensjon etter 65 år, reduseres pensjonen ikke. Da gjelder reglene for å kombinere alderspensjon med inntekt. Det heter i vedtektene for tjenestepensjonsordningen at løpende alderspensjoner reduseres eller faller bort dersom pensjonisten tar stilling som er innskuddspliktig i annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse. Andre verv Kommunestyret foretar valg og oppnevnelser til en rekke verv/ombud av særskilt karakter. Noen av disse er til statlige oppdrag som ligningsnemnd, overligningsnemnd, meddommere i tingretten osv. og tas ikke med her. I tillegg er det noen verv som fremkommer automatisk som følge av særlover. Her tar vi med de vanligste av de vervene/ombudene som angår kommuneforvaltningen. Bestemmelsene om rett til godtgjøringer, 28

46 dekning av tap av arbeidsinntekt og dekning av utgifter i forbindelse med vervet, gjelder som for andre kommunale ombud. Kommunestyret oppnevner representanter til blant annet følgende verv: beredskapsråd, eldreråd, råd for funksjonshemmede, overformynderi 2 og skatteutvalg (listen er ikke uttømmende). Alle disse utvalgene kan sies å være av spesiell karakter. Noen har ett møte i året, andre har ett møte i valgperioden, mens andre har månedlige møter. Overformynderiet har oppgaver av spesiell natur og arbeidet omfatter mye mer enn bare møter. For disse utvalgene må det foretas særskilt vurdering av arbeidsmengde og arbeidsforhold ellers når det skal fastsettes godtgjøring. Forliksrådet er laveste domstolsorgan og består av lekfolk som oppnevnes av kommunestyret. Godtgjøring til forliksrådets leder og medlemmer fastsettes av kommunestyret. Men forliksrådets sekretær (som kan være en ansatt person eller forliksrådets leder eller et medlem) utfører sekretærarbeid etter nærmere avtalt lønn. Noen steder yter kommunen/fylkeskommunen en fast, ekstra godtgjøring til gruppeledere i kommunestyret/fylkestinget. Kommunens representanter i skolens Samarbeidsutvalg og skolens miljøutvalg er å regne som folkevalgte og bør derfor tilstås godtgjøring. Disse reglene vil også gjelde for organer opprettet i medhold av Barnehagelovens 4 og 5. 2 Forvaltes av Fylkesmannen fra

47 Bilgodtgjøring Det finnes to systemer for refusjon; kjørebok eller fast årlig godtgjøring. Dersom man velger å benytte ordningen med kjørebok er det vanlig at statens satser for km. godtgjøring legges til grunn. Denne refusjonen er ikke skattepliktig. Hvis kommunen velger en ordning med fast kjøregodtgjøring må den folkevalgte være oppmerksom på at dette beløpet blir tillagt inntekten og derved må skattes av. 30

48 5. Pensjon 5.1 Kommuneloven 43. Pensjonsordning Kommunelovens 43 sier at kommunestyret selv kan vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommuner. Bestemmelsen gir ikke de folkevalgte rett til pensjon, men åpner adgang for å opprette pensjonsordninger for de folkevalgte i tillitsverv som medfører en godtgjøring beregnet ut fra minst 1/3 stilling. Pensjonsgrunnlaget skal være lik den folkevalgtes samlede faste godtgjøring. I tillegg kan møtegodtgjøring medregnes ut fra et forhåndsstipulert gjennomsnittlig årsbeløp. For kommuner som er medlemmer i KLP eller andre pensjonsordninger, har KS forutsatt at folkevalgte som kan gis rett til det, automatisk blir medlemmer av pensjonsordningen for folkevalgte. Det viser seg at dette ikke alltid er tilfelle. Vi anbefaler at dette diskuteres i hvert kommunestyre og at pensjonsordninger innføres i alle kommuner slik at ordfører og andre på hel eller deltid er klar over sin økonomiske situasjon. Ved innføring av pensjonsordning for folkevalgte må det påses at arbeidsgodtgjøring og dekning av inntektstap inngår i folketrygdens beregningsgrunnlag på lik linje med vanlig lønnsinntekt. Disse godtgjøringene skal oppdragsgiveren - kommunen - ta med i den årlige lønns- og trekkoppgaven, slik at de kommer på selvangivelsen som grunnlag for regning av pensjonsgivende poeng i folketrygden. 5.2 Forskrift om pensjonsordninger Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune, og innebærer at pensjonsordningen for folkevalgte i 31

49 kommuner og fylkeskommuner blir tilsvarende pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen vil gjelde for opptjeningstid fra 1. januar Det er alternativt gitt anledning til at folkevalgte kan meldes inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen som de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen er medlemmer av. Den nye forskriften gir bare rammer for den nye ordningen. Videre regulerer den kun de folkevalgtes rettigheter, og sier ingenting om finansiering og lignende. Det gjenstår å få fastsatt minstekrav og utfyllende bestemmelser for pensjonsordningen, slik at punktene under kun tar for seg hovedlinjene i de nye reglene. Slik reglene fremstår i dag, vil ventepenger opphøre. Dette da verken ny forskrift for folkevalgte eller lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har bestemmelser om ventepenger. Som nevnt ovenfor har Stortinget vedtatt regler for ventepenger, men KS vil ikke anbefale sine medlemmer å gjøre det samme for sine folkevalgte. Det vil også etter være valgfritt for kommunene å opprette en pensjonsordning for folkevalgte. Dagens ordning for folkevalgte - Opptjening: Tid man har opparbeidet medlemskap i pensjonsordning for folkevalgte. Full opptjening er 16 år. - Ikke rett til AFP - Alderspensjon: o Tidligst utbetaling fra 65 år o 66 % av pensjonsgrunnlag (den samlede faste godtgjørelsen) o Avkortet hvis ikke full opptjening o Levealdersjusteres o Samordnes iht reglene i samordningsloven o Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning, 32

50 dvs med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent Ny ordning fra Opptjening: Det bygges opp en pensjonsbeholdning som danner grunnlaget for beregning av alderspensjon. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved at maksimalt 6,03 prosent av godtgjørelse opp til 7,1 G og 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 og 12 G tilføres beholdningen. (Det er opp til kommunestyret å fastsette nivået på pen sjonsopptjeningen, men den kan ikke være høyere enn det som gjelder for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer) - Alle år teller - Ingen rett til AFP - Alderspensjon: o Fleksibelt uttak fra 62 til 75 o Pensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen divideres på et delingstall. Delingstallene er avhengig av fødselsår og uttaksalder o Ingen samordning, pensjonen kommer som et tillegg til alderspensjon fra folketrygden o Reguleres som i offentlig tjenestepensjonsordning, dvs med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. - Uførepensjon og etterlattepensjon: o o Videreføres i stor grad som dagens regler Kravet til opptjeningstid øker slik at full opptjening er 30 år. For å sikre allerede opptjente rettigheter i pensjonsordningene for folkevalgte, skal opptjeningstiden multipliseres med en omregningsfaktor før de nye opptjeningsreglene innføres. Ved beregning av uføre- og etterlattepensjon skal opptjeningstiden multipliseres med faktoren 1,875. Denne faktoren multiplisert med dagens krav til full opptjeningstid (16 år) gir til sammen 30 år. 33

51 På virkningstidspunktet : - Opptjening i dagens ordning stopper, dog slik at opptjente alderspensjonsrettigheter forblir bruttorettigheter. Ingen omregning til ny modell. - Fra virkningstidspunktet starter opptjening etter ny ordning. - Folkevalgte beholder sine allerede opptjente rettigheter etter gjeldende ordning, og pensjonen beregnes på vanlig måte etter disse reglene. Opptjenes det også rettigheter i den nye pensjonsordningen, beregnes og utbetales denne pensjonen i tillegg. - Dersom en folkevalgt har opptjening etter både gammel og ny modell skal alderspensjon maksimeres som om all opptjening var i gammel ordning. Hvis samlet pensjon fra gammel og ny ordninger overstiger maksimal pensjon, skal pensjonen fra ny ordning settes ned. Overgang til ansatteordning etter Den nye forskriften 1, andre ledd sier: Alternativet til en særskilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvar med forskriften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. Det er ikke gitt flere regler for dette alternativet, og det må derfor fastsettes utfyllende bestemmelser for en slik overgang. Det som kan slås fast er at kommunen selv kan bestemme om de folkevalgte skal meldes inn i den ordinære pensjonsordningen. Hvis dette gjøres vil pensjonen bli beregnet etter de reglene som gjelder for offentlig tjenestepensjonsordning. Alle verv skal ses under ett slik at både kommunale og fylkeskommunale verv legges sammen. 34

52 Kommunene kan selv innføre en egen innbetaling fra den folkevalgte slik de ansatte har i dag på 2 % av egen lønn. Følgende forskrift er vedtatt for pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Forskriften er basert på Stortings- og regjeringspensjonsloven av 16. desember 2011 nr. 60 kapittel 2. Du finner forskriften på denne lenken: html html Lov om Stortings- og regjeringspensjon finner du her: KS undersøkelse april 2011 viser at 99 % av ordførerne hadde en pensjonsordning av totalt N=

53 6. Tap av inntekt og vederlag for utlegg: Kommuneloven Tap av inntekt Kommuneloven 41 omhandler rett til dekning av tap av inntekt i forbindelse med kommunale verv. I kommuneloven 41 heter det: 1 Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost-, og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2 Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. Alle folkevalgte/tillitsvalgte har rett til dekning av tap av inntekt som følge av vervet/ombudet. Reglene for dekning av tap av inntekt fastsettes av kommunestyret selv i den enkelte kommune. I uttrykket inntekt ligger ikke bare lønnsinntekt; også selvstendig næringsdrivendes inntekt og andre inntektstap skal erstattes. Departementet har gitt utfyllende vurderinger i KRD Rundskriv H-17/96. Ved tap av inntekt skilles det mellom legitimerte tap ulegitimerte tap Legitimert tap av inntekt er den lønnen arbeidsgiveren bekrefter at arbeidstakeren taper eller en næringsdrivende kan påvise bl.a. via ligningsoppgaver at hans fravær påfører ham ved å delta i møter i kommunale organ. Ulegitimert tap av inntekt er tapt inntekt som ikke kan legitimeres. Det vil være rimelig å legge til grunn at den som 36

54 får fri i ordinær arbeidstid uten lønnstrekk for å utføre politiske verv, ikke har tap av inntekt. Blant grupper som kan benytte ulegitimert tap, nevnes i kommentarene til kommuneloven hjemmearbeidende, studenter, frilansere og pensjonister, selv om pensjonister vil få store problemer med å påvise et tap. Som et eksempel kan nevnes pensjonisten som hver onsdag fisker for salg. Må han i politisk møte den dagen vil han kunne lide et økonomisk tap som vil kunne gå under ulegitimert tap. Når det gjelder hjemmearbeidende og studenter, tenker man på at de må tilsidesette sine daglige gjøremål, og det er det de skal gis en kompensasjon for. Se KRD Rundskriv H-03/00 og KRD Rundskriv H-13/98. Når folkevalgte dokumenterer tap av inntekt som er attestert av arbeidsgiver, skal denne omfatte trekk i lønn, tapte feriepenger og eventuelt tapt pensjonsgrunnlag. I tillegg til tap i ordinær lønn skal også tapt overtidslønn og annen ekstrafortjeneste erstattes. Det må sannsynliggjøres at den samme inntekt ikke uten vesentlig ulempe vil kunne inntjenes på et annet tidspunkt. Selvstendig næringsdrivende legitimerer tapet ved å legge fram likningsattest eller annen dokumentasjon som kan godkjennes. Kommunestyret bør gi bestemmelser for slik godkjenning. Godtgjøring for tap av inntekt ytes bare til dem som har et faktisk tap i arbeidsinntekten. Ulegitimert tap gis ikke automatisk, men etter søknad. Både legitimert og ulegitimert tap av inntekt dekkes inntil nærmere fastsatte kronebeløp som kommunestyret selv bestemmer. KS anbefaler at beløpet for legitimert tap settes så høyt at alle yrkesgrupper kan delta i folkevalgt arbeid uten å lide økonomiske tap. Kommuneloven presiserer at tap av fritid erstattes ikke. Dette har sammenheng med at dersom folkevalgte må ta igjen eget arbeid f.eks om kvelden vil de ikke kunne kreve tapt arbeidsfortjeneste for 37

55 dette da tap av fritid ikke erstattes som det heter i kommentarene. Fortolkning av regler om inntektstap kan gjøres av eksempelvis formannskapet eller av de politisk valgte medlemmer av administrasjonsutvalget. 6.2 Vederlag for utlegg I 41 i kommuneloven er det bestemmelser om rett til dekning av utgifter i forbindelse med kommunale/fylkeskommunale verv. Kommunalkomiteen har i Innst. O. nr. 8 ( ) uttalt at utgifter til reise skal dekkes fullt ut og ikke slik som det framgår av kommentarutgave nr. 1 til kommuneloven av Bernt og Overå (1993). I denne sammenheng bør også nevnes at påførte utgifter for folkevalgte også må forstås som utgifter til barnepass, stedfortreder, stell av syke og eldre o.l. Kommuneloven 41 avgrenser ikke vederlaget kun til utgifter i forbindelse med møter i kommunale eller fylkeskommunale organ. Det kan også være i forbindelse med deltakelse i andre slags møter, seminarer, kurs o.l. som er pålagt av kommunen. Medlemmer av kommunale utvalg, styrer, råd og komiteer mv. har rett til skyss- og kostgodtgjøring samt nattillegg fastsatt av kommunestyret selv. Det er i saker forelagt departementet kommet frem at f.eks arbeidere i Nordsjøen som er folkevalgte har krav på å få sine utgifter dekket til kommunale møter selv om det kan bli dyrt for kommune. Se Rundskriv H-13/98 fra KRD. Kommunestyret kan vedta at det kommunale reiseregulativet som gjelder for de ansatte, også skal gjelde for folkevalgte. Nærmere bestemmelser om kostgodtgjøring, godtgjøring for oppholdsutgifter samt godtgjøring for reiseutgifter framgår normalt av gjeldende kommunalt reiseregulativ. Det samme gjelder regler for dekning av utgifter til telefon, aviser, IKT m.v. som vervet nødvendiggjør. 38

56

57 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo Telefon:

58 Kommune Folketal Fast årleg godtgjersle ordførar (OG) Fjell % av stortingsrep. si grunnløn, kr Fast årleg godtgjersle varaordførar (VO) Fast årleg godtgjersle gruppeleiarar Fast årleg godtgjersle leiar Fast årleg godtgjersle utval/komite/råd Møtegodtgjersle Frikjøp 75 % av OG, kr (100% stilling) Leiar i dei hovudkomite: kr. Ikkje møtegodtgjersle i same utval. 0,25 % av OG (2 200kr): Leiar i kontrollutvalet og klagenemnd. 0,20 % av OG (1 760kr): kontrollutval, klageutval, kommunestyre, formannskapet, hovudkomitear, og leiar i råda. 0,15 % av OG (1 320kr): medlem i råd og nemnder. 0,10 % av OG (880kr): valde medlem til samarbeidsutval og styre. e.no/globalassets/dokum enter/politikkinnsynognae ring/forfolkevalde/regelver k/reglement-forfolkevalde-organ.pdf Harstad ,2 % av stortingsrep. si grunnløn, kr 34 % av OG, kr 10% av OG ( kr), 11 % av OG ( kr): Leiar i pluss 0,6 % (6 095kr) per hovudutval og kontrollutval. rep. i k-styret. 15 % av 3,5 % av OG (35 552kr): leiar i OG ( kr): råd, nedmnder. 1 % av OG (10 opposisjonen sin leiar 158kr): nestleiar i hovudutval, kontrollutval og råd. 1,4 % av OG (14 221kr): leiar i øvrig nemnd/styre/utval. 0,75 % av OG (7 618kr): nestleiar i øvrige nemnd/ styre/utval. Møtegodtgjersle i tillegg. 0,08% av OG (813 kr) mune.no/politiskreglement no.htm l Nedre Eiker % av statsråd si grunnløn, kr 50 % av OG, kr (50 % stilling). Ingen møtegodtgjersle i formannskap eller k.styret kr, dersom frilkøp ikkje takast ut kr: leiar i hovudutval kr: medlem i formannskap, hovudutval og kontrollutval. Møtegodtgjersle i tillegg. 695 kr. Når møteleiar med fast ledergodtgjøring har forfall, får fungerende møteleiar dobbel møtegodtgjersle. assets/politikk/dokumente r/reglement-folkevalgtesarbeidsvilkar.pdf Kristiansund Ordføraren si godtgjersle blir fastsatt lik rådmannen si løn, av politisk forhandlingsval ein gong i året. Sats pr : kr 60 % av OG, kr. 100 % stilling. Ikkje møtegodtgjersle. 2 % av OG (21 800kr): gruppeleiarar.møtegodtg jersle i tillegg. 20 % av OG ( kr): leiar for det største opposisjonspartiet. Ikkje møtegodtgjersle i bystyre eller formannskap. 2 % av OG (21 800kr): leiar i hovudutval og kontrollutval. Møtegodtgjersle i tillegg. 3 % av OG (32 700kr): medlem i formannskapet. Møtegodtgjersle i tillegg. 0,10 % av OG (1 090kr): bystyre, leiar i råda 0,20 % av OG (2 180kr): formannskapet, hovudutval, kontrollutvalet, 0,125 % av OG (1 363 kr): klagenmend. 0,075% av OG (818kr): råda. 0,25% av OG (2 725kr): leiar i hovudutval og kontrollutval. kommune.no/tjenester/pol itikk-ogadministrasjon/politikk/ret ningslinjer-for-politiskemoter/motegodtgjorelse/ Eidsvoll % av stortingsrep. si grunnløn, kr Fastsatt i eige vedtak i kommunestyret 10 % av OG (95 646kr): leiar i hovudutval. 5 % av OG (47 823kr): leiar i administrasjonsutval og kontrollutval. 2 % av OG (19 129kr): leiar i eldreråd og KRMNF. Ikkje møtegodtgjersle. 6 % av OG (57 388kr): faste medlem i formannskapet. Ikkje møtegodtgjersle. 0,10 % av OG (956kr). Unntak: 0,20 % av OG (1 913kr): varamedlem i formannskap og ad-hoc mune.no/siteassets/20- pdfdokumenter/politikk/regle ment-for-godtgjoringer-tilfolkevalgte.pdf Stjørdal kr Grunnbeløp (G) = 90 % av OG si løn, kr. 85% av G, kr 5 % av G (42 435kr), pluss 1 % (8 487kr) per mandat. 1 % av G (8 487kr): leiar av råd/nemnd. 5 % av G (42 435kr) leiar av kontrollutval, nestleiar i komitear. 2 % av G (16 974kr): nestleiar i kontrollkomiteen 1% av G (8 487kr): Medlemmar av kommunestyret og kontrollkomite. 3% av G (25 461kr): Medlem i komitear (levekår og kultur, næring, miljø). 4% av G (33 948kr): Medlem i plankomite. Møtegodtgjersle i tillegg. 350 kr pr. møte under tre timar, og 500 kr pr. møte over tre timar 20 % av G ( kr): Faste medlem i formannskap og kultur, næring og miljøkomiteen. 40 % av G ( kr): faste medlem i levekårskomite og plankomite mune.no/handbok/docum ents/reglement%20godtg j%c3%b8ring% pdf

59 Kommune Folketal Fast årleg godtgjersle ordførar (OG) Fast årleg godtgjersle varaordførar (VO) Fast årleg godtgjersle gruppeleiarar Fast årleg godtgjersle leiar Fast årleg godtgjersle utval/komite/råd Møtegodtgjersle Frikjøp Nittedal % av stortingsrep. si grunnløn, kr 80 % av OG, kr. Ikkje møtegodtgjersle.100 % av OG når varaordføraren er stadfortreder for OG. 5 % av OG (47 823kr). Leiar i kontrollutvalet får 5 300kr i tillegg til møtegodtgjersle 0,20 % av OG (1 913kr): k.styre, formannskap, hovudutval, klagenemnd. 0,15 % av OG (1 435kr): kontrollutval og administrasjonsutval. 0,1 % av OG (956kr): råd. Leiarar, faste eller fungerande, får dobbel møtegodtgjersle mune.no/handlers/fh.ash x?mid1=227&filid=1481 Grimstad % av stortingsrep. si grunnløn, kr kr, 50 % stilling med same grunnlag som OG. Inkluderer modtgjodtgj. og teneste som stadfortrer for OG. 2 % av OG (19 129kr), med tillegg av 0,6 % (5 739kr) per. gruppemedlem 3% av OG (28 694kr): leiar i hovudutval og kontrollutval. 0,15% av OG (1 435kr): leiar i andre råd og nemnder. Møtegodtgjerlse i tillegg. 0,15% av OG (1 435kr): kommunestyre, formannskap, hovudutval, kontrollutval. 0,075 % av OG (717kr): råd og nemnder mune.no/_f/p1/i641b0926- bef5-4bc7-844eb8d4c4eedd88/reglement _for_godtgjoerelse_og_ut giftsdekning_for_folkeval gte_i_grimstad_kommune _pr_26_10_15.pdf Steinkjer kr. Grunnbeløp (G) = 80% av OG si løn, kr Godtgjerast i 100% stilling for vervet som varaordførar ( kr) og gruppeleiar (77 082kr) = kr. VO godtgjerast i 80 % viss han/ho ikkje er gruppeleiar, basert på 80% av OG, ( kr). Ikkje møtegodtgj. 10% av G (67 028kr), i tillegg: 0.5 % (3 351kr) for kvar rep. i k-styret. 5 % av G: (33 514kr) grupper med ein rep. i kommunestyret. 10% av G (67 028kr): leiar i hovudutval og kontrollutval. Ikkje møtegodtgjersle. 10% av G (67 028kr): formannskap. Ikkje møtegodtgjersle. 750 kr: varamedlem i formannskap, 900 kr: varamedlem i hovudutval og kontrollutval kr: Fungerande leiar i kontrollutval/hovudutval om leiar er fråverande. Ungdomsråd: 300kr (leiar) 200kr (medlem). Andre møte: 600 kr (leiar) 400 kr (medlem). mune.no/godtgjoeringsre glement-skjemaer-forreise-og-taptarbeidsfortjeneste html Røyken Grunnbeløp (G) = 50 % av statsråd si løn ( kr). OG si løn tilsvarar 160 % av grunnbeløpet, kr 16 % av G, kr Får OG si godtgjersle som stadfortreder for OG i lenger periode. 16% av G ( kr): Gruppeleiarar i formannskapet. 5 % av G (34 125kr): gruppeleiarar som ikkje er medlem i formannskapet. 10 % av G (68 251kr): leiar i hovudutval, administrasjonsutval og kontrollutval. 5 % av G (34 125kr): medlem i formannskapet som ikkje er gruppeleiar. 2,5 % av G (17 063kr): medlem av hovudutval, administrasjonsutval og kontrollutval. 0,18 % av G (1 229kr) une.no/contentassets/fed d36e6ed5249f096546fa7 aad2a392/regler-forfolkevalgtesarbeidsvilkar.pdf Nes % av stortingsrep. si grunnløn, kr 50 % av OG, kr. Inkludert godtgjersle som stadforstredar for OG. 5 % av OG (47 823kr). 7 % av OG (66 952kr): leiar i hovudutval og kontrollutval. 4 % av OG (38 259kr): leiar i råda. Leiarar får ordinær møtegodtgjersle i tillegg. 4 % av OG (38 259kr): medlem i formannskapet. Møtegodtgjerle i tillegg. 0,40% av OG (3 826kr): formannskapet. 0,25% av OG (2 391kr): kommunestyre. 0,20% av OG (1 913kr): hovudutval. 0,15 % av OG (1 435kr): råd og nemnder ssets/1ec146ffd4b94c908 d312a6f5e4b9ca9/godtgj oringsreglement-gyldigfra pdf Elverum % av stortingsrep. si grunnløn, kr 80% frikjøp. 80 % av OG kr = kr. Ikkje møtegodtgjersle. 2 % av OG (19 129kr). 5 % av OG (47 812kr): Komiteleiar og leiar av kontrollutvalet. Ikkje møtegodtgjersle. 10 % av OG (95 646kr): Formannskapet. Ikkje møtegodtgjersle kr per møte i kommunestyre, varamedlem i formannskap, klagenemnda, kontrollutvalet. 500 kr per møte i andre kommunalpolitiske organ. mune.no/files/reglement/ Reglementer-for-politiskeorganer-i-Elverumkommune-oppdatert-per pdf Alta % av stortingsrep. si grunnløn, kr 40 % stilling, 85% av OG, kr. 8 % av OG (76 517kr), pluss 1 % (9 565kr) per rep. i kommunestyre kr: leiar i hovudutval kontrollutval og klagenemnd kr: nestleiar i hovudutval, kontrollutval og klagenemnd kr: leiar i faste underutval, styre og råd kr: medlemmane i formannskapet 500 kr: kommunestyre, formannskap administrasjonsutval, hovudutval, kontrollutval og klagenmend. 300 kr: faste underutval, styre og råd. 40 % av 85 % av OG ( kr): Leiar i hovudutval. 10 % av 85 % av OG (81 299kr): leiar i kontrollutval, klagenemna e.no/getfile.php/ dsxtrebedy/Godtgj% C3%B8relse+til+folkevalg te+i+perioden etter+KS pdf

60 Kommune Folketal Fast årleg godtgjersle ordførar (OG) Stange % av stortingsrep. si grunnløn, kr Fast årleg godtgjersle varaordførar (VO) Varaordføreren frikjøpast inntil 2,5 dager pr. veke med 16 % av OG pr. dag i 50 % stilling. ( kr i 2015) Fast årleg godtgjersle gruppeleiarar 1 % (9 565kr), pluss 0,15 % (1 435kr) per rep. i kommunestyre. Fast årleg godtgjersle leiar 5 % av OG (47 823kr): nestleiar i hovudutval. 3 % av OG (28 694kr): leiar i klagenemnd, kontrollutval, råd/nemnder, administrasjonsutvalet. Varamedlem i formannskapet som møter mer enn 25 % av antall møter pr. år skal ha utbetalt 1,5 % av OG (14 347kr) Fast årleg godtgjersle utval/komite/råd 7% av OG (66 952kr): formannskap. Møtegodtgjersle Frikjøp 0,15% av OG (1 435kr). Utvalsleiarane frikjøpast inntil 1,5 dag i veka med 16 % av OG løn pr. dag une.no/getfile.php/ /Filer/Stange/PDF/RE GLEMENT%20FOR%20 GODTGJ%C3%98RINGE R% pdf Os % av stortingsrep. si grunnløn, kr 5 % av OG, kr. Møtegodtgjersle i tillegg. 6 % av OG (57 388kr): leiar i 2 % av OG (19 129kr): hovudutval. 4 % av OG (38 259kr) medlem i formannskapet. : formannskap, kontrollutval, 1,5 % av OG (14 347kr): partssamansett utval, forliksråd, medlem i hovudutval. overformynderi. 0,15 % av OG (1 435kr): medlem formannskap, hovudutval, medlem/vara i kommunestyre, kontrollutval, andre råd og nemnder. 0,20% av OG (1 913kr) varamedlem i formannskap, leiar i klagenemnd, råd/nemnd. itikk-ogorganisasjon/styringsdok ument/reglement-forpolitiske-utval/ Levanger % av stortingsrep. si grunnløn, kr 50 % av OG, kr kr kr: komitelaiar (ikkje møtegodtgjersle) kr: nestleiar i komite, i tillegg til møtegodtgjersle kr: leiar i kontrollutvalet kr: leiar i andre utval/råd/nemnder kr: medlem i formannskapet 600 kr (unntak: faste medlem i formannskapet og komiteleiarar) no/dokumenter/andredokumenter/godtgjoringfolkevalgte/ Ås % av stortingsrep. si grunnløn, kr 6 % av OG, kr. Ordføraren si godtgjersle som stadfortredar. 1 % av OG (11 382kr) 5 % av OG (56 910kr): leiar i hovudutval, 4 % av OG (45 528kr): leiar i plan og byggekomiteen og administrasjonsutvalet. 3 % av OG (34 146kr): leiar i kontrollutval. Alle ovannemnde får møtegodtgjersle i tillegg. 5 % av OG (56 910kr): medlem i formannskapet, møtegodtgjersle i tillegg. 0,1 % av OG (1 138kr). Leiarar som ikkje får fast årleg godtgjersle får dobbel møtegodtgjersle. 0,05 % av OG (569kr): ungdomsrådet no/getfile.php/ mnwisbpkwzjwjn/%C3 %85s+kommunes+regle menter+vedtatt+av+kom munestyret p df Klepp % av stortingsrep. si grunnløn, kr Nesodden % av stortingsrep. si grunnløn, kr Stord % av stortingsrep. si grunnløn, kr 35 % av OG, kr. Ikkje møtegodtgjersle. 20 % av OG, kr + medlem i formannskap (66 570kr) = kr. Møtegodtgjersle i tillegg. 20 % av OG, kr 2 % av OG (21 042kr) 10 % av OG ( kr): leiar i hovudutval. 4 % av OG (42 084kr): nestleiar i hovudutval, leiar i kontrollutval. 2,5 % av OG (26 303kr): leiar i råd. 5 % av OG (47 823kr). Unntak: komiteleiar og varaordførar. 8 % av OG (66 570kr): leiar i teknikk-, miljø- og planutvalet. 4,5 % av OG (37 446kr): leiar i andre hovudutval og kontrollutval. 10 % av OG, ( kr): komiteleiar. 4 % av OG (38 259kr): leiar i kontrollutvalet. 1 % av OG (9 565kr): leiar i råd. 5 % av OG (52 605kr): medlem i formannskapet. 2,5 % av OG (26 303kr): medlem i hovudutval. 1 % av OG (10 521kr): medlem i råd. 3 % av OG (31 563kr): nedlem i kommunestyret. 1,5 % av OG (15 782kr): medlem i kontrollutvalet 8 % av OG (66 570kr): medlem i formannskapet (ikkje møtegodtgjersle). 1,5 % av OG (14 347kr): faste medlem i k-styret med unntak av leiar i hovudkomitear kr: møtande varamedlem. Nestleiar får kr i møtegodtgjersle når han/ho fungerer som leiar. 0,20 % av OG (1 664kr): kommunestyret, teknikk,- miljø- og planutvalet, leiar i andre utval/nemnd/råd (untatt hovudutval) 0.10 % av OG (832kr): andre hovudutval, utval, nemnd og råd. Timegodtgjersle: 0,02% av OG (186kr). ne.no/globalassets/politik k-og-innsyn/retningslinjer- for-politikarar/godtgjersle pdf mmune.no/_f/p1/i6ffe1c9 5-05c7-4bf7-bca6- f58264cc7a64/reglement _for_godgjoering_folkeval gte_oppdatert_med_endri ng_ _ pd f ne.no/getfile.php/ uwkpjaq7zmpttm/ Reglement-forgodtgjersledt k df

61 Kommune Folketal Sogn og Fjordane Fast årleg godtgjersle ordførar (OG) Fast årleg godtgjersle varaordførar (VO) Fast årleg godtgjersle gruppeleiarar Fast årleg godtgjersle leiar Fast årleg godtgjersle utval/komite/råd Møtegodtgjersle Frikjøp Førde Jølster Naustdal (2010) Gaular Flora 80 % av statsråd si grunnløn, kr 92 % av stortingsrep. si grunnløn, kr 80 % av stortingsrep. si grunnløn, kr 92 % av stortingsrep. si grunnløn, kr 100 % av stortingsrep. si grunnløn, kr 15 % av OG, kr 3 % av OG, (32 760kr): komiteleiar og leiar i kontrollkomiteen. 6 % av OG, kr 1 % av OG (8 799kr): leiar i hovudutval, kontrollutvalet. 0,5 % av OG (4 272kr): leiar i eldrerådet og kommunalt råd. 8 % av OG, kr 3 % av OG (22 955kr): komiteleiar. 3,5 % av OG (26 781kr): leiar i kontrollutvalet. 7 % av OG, kr 5 % av OG (43 997kr): leiar i hovudutval. 2,5 % av OG (21 999kr): leiar i kontrollutval, takstnemned, REF kr: leiar i ungdomsrådet 50% stilling med godtgjersle som utgjer 85% av OG, kr. Dekker alle gjeremål inkl. ferievikariat for OG Utbetaling etter storleiken på gruppa i bystyret: 1-4 (0,5%), 5-9 (1%), (1,5%), (2%), (2,5%), (3%) ** Oppdaterte tal etter stortingsvedtak (stortingrep kr, statsråd kr) 4,5 % av OG (43 041kr): leiar i hovudutval. 3 % av OG (28 694kr): leiar i administrasjonsutval, kontrollutval, kommunale føretak, heileigde kommunale føretak. 1,5 % av OG (14 347kr): leiar i andre utval 10 % av OG ( kr): medlem i formannskap (inkl. planutval, administrasjonsutval, finanskomiteen) 1 % av OG (8 543kr): medlem i formannskapet, kommunestyre og forhandlingsutvalet. 0,5 % av OG (4 400kr): utvalsmedlemmar 3,5 % av OG (26 781kr): medlem i formannskapet. 2 % av OG (15 303kr): medlem i kontrollutvalet, andre medlem i kommunestyre/komite. 5 % av OG (43 997kr): medlem i formannskap 4,5% av OG (43 041kr): medlem i formannskap. (Varamedlem som deltek i minst 1/3 av utvala sine møte skal ha minst 50 % av den fase godtgjeringa til medlem i utvalet.) 1400 kr: leiar i kommunale utval enn komitear. 700 kr: alle utval unntatt formannskapet. 0,15 % av OG (1 320kr): medlem i kontrollutvalet, varamedlem i formannskapet, k-styret, hovudutval, medlem og vara i eldreråd og kommunalt råd, og andre utval og nemnder For andre utval/nemnder vert møtegodtgjersle sett til 400 kr for medlem/møtande vara kr i utval, nemnd og råd, unntak for ungdomsrådet 150 kr. 500 kr per møte i styre i interkommunale samarbeid ne.no/_f/p5/ice22b4da- fe82-44bb-b9b9-30d2fc7e688c/reglement _for_dei_politiske_utvala _i_foerde_kommune_l pdf une.no/_f/p1/i8034b5f9-2b16-4a89-aa d /godtgjersl e-til-folkevalde-gjeldandefra pdf 5/ib73cb52d-10f4-4a2f- 866aa7bbf1669eb4/godtgjersl e-folkevalde-reglement pdf olster/wfdocument.ashx?j ournalpostid= &dokid=92219&versjon= 1&variant=A& 0,1% av OG (956kr) e.no/getfile.php/ bnsankjslznka/Go dtgjersleregulativ+for+folk evalde+per p df

62 Sunnfjord kommune Arkiv: JournalpostID: 18/831 Sakshandsamar: Øystein Høyvik Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 037/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Framtidas lokaldemokrati - oppfølging av Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt Tettstadutvikling Vedlegg i saka: Sunnfjord kommune - notat Framtidas lokaldemokrati Prosjektgruppa sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnda føl opp Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling» i tråd med saksutgreiing datert Evaluering av ordningane skal skje innan utgangen av Bakgrunn for saka: Fellesnemnda vedtok i møte og å opprette ei politisk prosjektgruppe, leia av Reidun Støfring, med tittelen «Framtidas lokaldemokrati». I saksutgreiinga står det at gruppa skal ha i oppgåve å følgje opp intensjonsavtalen sine mål knytt til deltaking og involvering Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt prosjekt «Fremtidens lokaldemokrati» Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling». I møte bestemte fellesnemnda med bakgrunn i orientering frå Sunnfjord Utvikling at politisk prosjektgruppe skal med utgangspunkt i PwC/SU si oppsummering arbeide vidare med forslaga, og komme tilbake til fellesnemnda med forslag på korleis utviklingsog medverknadsarbeidet lokalt kan organiserast (mandat, gruppesamansetting, valordning mv) skal med utgangspunkt i PwC/SU si oppsummering komme tilbake til fellesnemnda med forslag til korleis utviklings- og medverknadsarbeidet kan finansierast.

63 Saksutgreiing: I perioden mars oktober 2018 har det blitt gjennomført 6 møte i prosjektgruppa ( , , , , og ). Grunnen til at talet møte er så pass høgt er at det har vore behov for å drøfte seg fram til kva forventningar som det er stilt til gruppa. Det har blitt gjennomført møte med Sunnfjord Utvikling for å utdjupt deira vurderingar. Vidare vart det gjennomført møte mellom prosjektgruppa og arbeidsgruppene i tettstadane som deltok i Sunnfjord Utvikling sitt tettstadprosjekt. Til sist deltok store delar av prosjektgruppa saman med prosjektleiar Ole John Østenstad på «Lokaldemokratikonferansen» i september Hovudmålet til Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling» har vore å komme med framlegg til «strategiar/tiltak for kvar av tettstadane slik at tettstadane bidreg til at regionen blir ein meir attraktiv bu- og arbeidsregion». Arbeidet så langt har synt at det er føremålstenleg å skilje mellom det som handlar om system og ordningar som fremmar utvikling i dei utvalte tettstadane, og det som handlar om demokratiutvikling og medverknad. Det siste vil gjelde for innbyggarar, lag/organisasjonar og næringsliv mv. i heile Sunnfjord kommune. I denne delrapporten vil politisk prosjektgruppe forsøke å svare ut tilrådingane i Sunnfjord Utvikling sin rapport. Unntaket er det som går lokaldemokratidimensjonen i vid tyding. Dette spørsmålet vil bli handsama i seinare rapportar, og kan då bli kopla saman med tilrådingane i denne rapporten. Prosjektgruppa si vurdering Prosjektgruppa vurderer at framlegg til tiltak som er skissert i rapporten frå gruppa datert på ein god måte svarar ut tilrådinga som Sunnfjord Utvikling har kome med. Det er vidare prosjektgruppa si vurdering at føreslått ordning bør evaluerast innan utgangen av Førde, den Reidun Støfring Leiar Ole John Østenstad Prosjektleiar/kommunedirektør

64 Sunnfjord kommune Politisk prosjektgruppe «Framtidas lokaldemokrati» Oppfølging av Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling» Bakgrunn for gruppa sitt arbeid - mandat Fellesnemnda vedtok i møte og å opprette politisk prosjektgruppe, leia av Reidun Støfring, med tittelen «Framtidas lokaldemokrati». I saksutgreiinga står det at gruppa skal ha i oppgåve å følgje opp intensjonsavtalen sine mål knytt til deltaking og involvering Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt prosjekt «Fremtidens lokaldemokrati» Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling» I møte bestemte fellesnemnda med bakgrunn i orientering frå Sunnfjord Utvikling at politisk prosjektgruppe skal med utgangspunkt i PwC/SU si oppsummering arbeide vidare med forslaga, og komme tilbake til fellesnemnda med forslag på korleis utviklings- og medverknadsarbeidet lokalt kan organiserast (mandat, gruppesamansetting, valordning mv) skal med utgangspunkt i PwC/SU si oppsummering komme tilbake til fellesnemnda med forslag til korleis utviklings- og medverknadsarbeidet kan finansierast Korleis har gruppa arbeidd I perioden mars oktober 2018 har det blitt gjennomført 6 møte i prosjektgruppa ( , , , , og ). Grunnen til at talet møte er så pass høgt er at det har vore behov for å drøfte seg fram til kva forventningar som det er stilt til gruppa. Det har blitt gjennomført møte med Sunnfjord Utvikling for å utdjupt deira vurderingar. Vidare vart det gjennomført møte mellom prosjektgruppa og arbeidsgruppene i tettstadane som deltok i Sunnfjord Utvikling sitt tettstadprosjekt. Til sist deltok store delar av prosjektgruppa saman med prosjektleiar Ole John Østenstad på «Lokaldemokratikonferansen» i september Arbeidet så langt har synt at det er føremålstenleg å skilje mellom det som handlar om system og ordningar som fremmar utvikling i dei utvalte tettstadane, og det som handlar om demokratiutvikling og medverknad. Det siste vil gjelde for innbyggarar, lag/organisasjonar og næringsliv mv. i heile Sunnfjord kommune. 1

65 Kva handlar denne delrapporten om? Hovudmålet til Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling» har vore å komme med framlegg til «strategiar/tiltak for kvar av tettstadane slik at tettstadane bidreg til at regionen blir ein meir attraktiv bu- og arbeidsregion». I denne delrapporten vil politisk prosjektgruppe forsøke å svare ut tilrådingane i Sunnfjord Utvikling sin rapport. Unntaket er det som går lokaldemokratidimensjonen i vid tyding. Dette spørsmålet vil bli handsama i seinare rapportar, og kan då bli kopla saman med tilrådingane i denne rapporten. Om intensjonsavtalen for Sunnfjord kommune I intensjonsavtalen for kommunane Førde, Gaular, Jølster og Naustdal er følgjande målsetting/intensjonsavtale knytt til hovudmålet: Styrke folkevald styring, brei deltaking og involvering. Spørsmål knytt til intensjonsavtalen sine mål vil bli nærare omtalt og vurdert i seinare rapportar. Om KMD sitt prosjekt Målet til KMD med prosjektet «Fremtidens lokaldemokrati» er å legge til rette for lokalt arbeid med å utforme lokaldemokratiet i dei nye kommunane. Prosjektet har fire hovudtema; politisk organisering, innbyggarmedverknad, arbeidsmåtar og digitale løysingar. Meir informasjon finn ein på departementet si heimeside. Spørsmål knytt til KMD sine mål vil bli nærare omtalt og vurdert i seinare rapportar. Nærare om Sunnfjord Utvikling sitt prosjekt «Tettstadutvikling» Tettstadutviklingsprosjektet er ein del av utviklingsprogrammet for byregionar som igjen er ein del av KMD sitt arbeid for å legge til rette for positiv utvikling i området rundt byar. I sluttrapporten til PwC/Sunnfjord Utvikling er bakgrunn og mål omtalt slik: 2

66 Kapittel 8 i sluttrapporten til PwC/Sunnfjord Utvikling handlar om vegen vidare, og kor dei sentrale foilane er som vist i det vidare. 3

67 4

68 Politisk organisering av Sunnfjord kommune Fellesnemnda vedtok i møte at Sunnfjord kommune skal organiserast etter utvalsmodellen. Det vart vidare bestemt at den nye kommunen ikkje skal ha ei ordning med kommunedelutval. Det er planlagt at fellesnemnda seinast tidleg i 2019 skal handsame framlegg til reglement mv. Administrativ organisering gav fellesnemnda si tilslutning til prosjektleiar sitt framlegg til administrativ organisering. 5

69 R å d m a nn A s s.råd m a nn S ta bsle iar Overordna styring Service Personal og organisasjon S YS IKT F a g u tvikling K o m m u n ea d vo ka ten R e kne skap L ø nn S ka tt Næring og samfunnsutvikling S k u le K o m m u n alsjef 18 B a rn e ha ge K o m m u n alsjef 17 (1 4) H e ls e /S o s ial K o m m u n alsjef 7 O m s o rg K o m m u n alsjef 21 Kultur og idrett K o m m u n alsjef 4 Teknisk og miljø K o m m u n alsjef 6 16 skular 17 kommunale barnehagar 10 private barnehagar Fysio /e rgo In stitusjo n ar 3 sjukeheimar 1 bufelleskap K u lturh us K ino U n g do m stilb ud Forvaltning, drift og vedlikehald F D V E ig ed om PPT N A V H e im e te ne ste 6 e inin g ar Id rett/a n le gg F rilu ftsliv R e inh a ld V a ske ri N o rskse n te ret F lyktnin g ten e ste N o rsko pp læ ring L e ge te n esta B u te n este U tviklin gsh e m m a 5 e inin g ar K u ltursku le Teknisk drift V e g, va tn, A vlø p, P a rk H e lse sta sjon Avlastningsteneste - unge B ib lio tek Brann og redning B a rne ve rn T ild e lin gse in ing Areal- og byggesak D a gtilb ud A ktivite tsse n ter K jøkken Landbruk og miljø Psykiatri og rus B u tiltak Psykiatri og rus I saksutgreiinga skriv prosjektleiar at han foreslår at næringsarbeidet i ny kommune også i det vidare hovudsakleg skjer gjennom Sunnfjord Utvikling. Spørsmålet knytt til eigar-/ driftsforholda knytt til Sunnfjord Utvikling vil bli endeleg avklart gjennom arbeidet til politisk prosjektgruppe knytt til eigarskap. Bør det opprettast tettstadutval for tettstadane Skei, Vassenden, Naustdal, Sande og Bygstad? Gruppa har ikkje brukt mykje tid på dette spørsmålet, men konkluderte raskt med at det både for dei enkelte tettstadane og kommunen samla vil vere føremålstenleg å prøve ut ein slik modell. Gruppa har brukt noko lengre tid på å drøfte seg fram til at det i første omgang er tenleg å starte opp med dei tettstadane som er utpeika, og så ev. gjere suppleringar på eit seinare tidspunkt. Namn på utvala I rapporten frå Sunnfjord Utvikling blir det nytta omgrepet «tettstadutval». For å understreke at desse utvala har ei tett kopling til innbyggarane som bur på desse stadane er det gruppa si vurdering at omgrepet «nærmiljø» vil vere meir dekkande. Vidare er det gruppa si vurdering at for å markere at utvala ikkje er ein del av den politiske organiseringa bør omtalast som «råd». 6

70 Gruppa foreslår at omgrepet «nærmiljøråd» blir nytta. Kva skal vere oppgåva/mandatet til nærmiljøråda? Gruppa vurderer at det i ein startfase vil vere tenleg å ikkje legge for sterke band på råda sitt arbeid. Ein vurderer det som tenleg at dei ulike tettstadane får prøve ut ulike arbeidsmåtar og tiltak som styrkar eigen tettstad, og som bidreg til utvikling av heile kommunen. Med det som utgangspunkt rår ein til at nærmiljøråda har ei fri rolle for å skape utvikling og attraktive bumiljø får i oppgåve å skape motivasjon og sikre koordinering mellom frivillig sektor, næringsliv og Sunnfjord kommune skal vere pådrivar for lokale utviklingsprosjekt kan vere høyringsinstans for spørsmål som gjeld den enkelte tettstad Storleik på råda For å sikre at råda ikkje blir for sårbare ved fråfall, men samstundes sikrar at dei kan arbeide effektivt bør talet medlemmar vere mellom 5 og 7. Korleis skal val til råda skje? Her kan ein tenke seg fleire alternativ, men gruppa har landa på at val (etter innspel på førehand) bør skje i folkemøte i tettstadane. Ansvaret for gjennomføring av val bør ligge til administrasjonen i Sunnfjord kommune, fortrinnsvis stabseining for næring og samfunnsutvikling. Rådet bør ha medlemmar frå frivillige lag/organisasjonar, næringsliv og lokale eldsjeler. Det må utarbeidast nærare rutine knytt til val og rullering av medlemmer mv. Er det behov for oppretting av stilling(-ar) som nærmiljøutviklar Gruppa vurderer at det er naudsynt at råda får stilt ein viss administrativ ressurs til rådvelde. Gruppa rår til at det blir oppretta til saman % stilling som nærmiljøutviklar, og som ved behov kan delast opp i mindre stillingsstorleikar knytt til kvar tettstad. Gruppa vurderer at stillinga(ne) som nærmiljøutviklar må leggast til Sunnfjord kommune, og fortrinnsvis stabseining for næring og samfunnsutvikling. Det er kommunedirektøren for Sunnfjord kommune som tilset i stilling(ane). Kva skal rolla til nærmiljøutviklar vere? Til liks med spørsmålet om mandat for råda er det gruppa si vurdering at ein i utgangspunktet ikkje bør legge for stramme føringar på stillinga(ne), ein må gi rom for utprøving. Men aktuelle arbeidsoppgåver vil vere: Sekretær for nærmiljøråda Saman med råda skape motivasjon og koordinering 7

71 Å søke midlar Bindeledd inn mot Sunnfjord kommune Bindeledd og vegvisar inn mot andre aktuelle instansar Korleis rekruttere nærmiljøutviklar? Ansvaret for rekruttering bør ligge til kommunedirektøren for Sunnfjord kommune, men skje i nært samarbeid med nærmiljøråda. Kva kvalifikasjonskrav skal ein stille til nærmiljøutviklar? Det er kommunedirektøren for Sunnfjord kommune, fortrinnsvis i samråd med nærmiljøråda som bestemmer kva kvalifikasjonskrav som skal gjelde. Men gruppa ser at det for denne/desse stilling(ane) kan vere aktuelt å vektlegge lokalkunnskap mv. sterkare enn kva som er vanleg elles. Kven skal nærmiljøråda og -utviklar rapportere til? Nærmiljøråda må arbeide tett saman med ulike einingar i Sunnfjord kommune. Like viktig vil truleg samarbeid opp mot Sunnfjord Utvikling vere. Når ein kjem til spørsmålet om rapportering er det gruppa si vurdering at denne bør skje til administrasjonen i Sunnfjord kommune, fortrinnsvis stabseining for næring og samfunnsutvikling. Rapportering/årsmelding til aktuelle politiske organ, fortrinnsvis utval for samfunn, kultur og næring, bør følgje praksis for liknande arbeid i Sunnfjord kommune. I kva grad skal rådet disponere drifts- og utviklingsmidlar Det bør stillast avgrensa budsjettmidlar til rådvede for råda som skal nyttast til drift av råda, samt mindre utviklingstiltak. Gruppa vurderer at det i ein startfase bør settast av kr pr. år til kvart av råda. Når det gjeld midlar til større samfunnsutviklingstiltak i tettstadane er det gruppa si vurdering at det i samband med utarbeiding av økonomiplan for Sunnfjord kommune må vurderast om det er rom for å øyremerke utviklingsmidlar som råda kan søke om. Etter gruppa si vurdering bør kommunestyret for Sunnfjord kommune vurdere om det er utval for samfunn, kultur og næring som skal gjere vedtak om tildeling av utviklingsmidlar. Tidspunkt for oppstart Med bakgrunn i at det er skapt forventningar i grendene rår ein til at oppstart blir så tidleg som mogleg i Finansiering i 2019 Gruppa rår til at det over Sunnfjord kommune sitt prosjektbudsjett blir sett av kr ,- til drift av nærmiljøråda og mindre utviklingstiltak i

72 Gruppa vurderer at det med bakgrunn i kommunane og samanslåingsprosjektet sin økonomisk situasjon ikkje er mogleg å sette av større pott til samfunnsutviklingsmidlar i Med same grunngjeving er det gruppa si vurdering at finansiering av stilling(ane) som nærmiljøutviklar først vil la seg løyse frå Finansiering etter Finansiering etter må avklarast i samband med utarbeiding av økonomiplan for og budsjett Gruppa oppmodar om at det blir vurdert om ein knytt til fordeling av samfunnsutviklingsmidlar kan nytte metoden «deltakande budsjettering». Denne metoden har sitt opphav i Brasil, men har spreidd seg vidare til Europa og dei nordiske landa. I korte trekk går metoden ut på at innbyggarane får ein direkte eller rådgjevande innverknad over ein gitt pengesum, eller innspel til eit avgrensa budsjettområde. Evaluering Ordningar med utvikling av tettstadane som er omtalt i denne rapporten bør evaluerast innan utgangen av Førde,

73 Sunnfjord kommune Arkiv: JournalpostID: 18/858 Sakshandsamar: Øystein Høyvik Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 038/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Sunnfjord kommune, revidert prosjektbudsjett pr november 2018 Vedlegg i saka: Budsjett versjon november Sunnfjord kommune - prosjektbudsjett november 2018, budsjettkommentarar Sunnfjord kommune - revidert budsjett april Sunnfjord kommune - prosjektbudsjett pr januar Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Revidert prosjektbudsjett pr. november 2018 for Sunnfjord kommune jf. saksutgreiing datert blir vedteke. Bakgrunn for saka: I samsvar med fellesnemnda sitt vedtak i sak 012/18 blir det lagt fram forslag til revidert prosjektbudsjett pr. november Saksutgreiing: I sak 02/18 bestemte fellesnemnda at det vil vere behov for jamleg revidering av prosjektbudsjettet, og fortrinnsvis saman med framlegg til revidert programplan. Når det gjeld programplanen vurderer ein at det ikkje er naudsynt med revisjon før i Som omtalt i tidlegare saker er det lite erfaringskunnskap når det gjeld å utarbeide prosjektbudsjett for kommunesamanslåingar, og det vil derfor vere ein viss risiko knytt til budsjettering. Første versjon av prosjektbudsjettet vart vedteke i januar Dette budsjettet tok utgangpunkt i eingongstilskotet på kr 46,1 millionar og anna ekstern finansiering med kr 2,8 millionar til saman kr 48,9 millionar.

74 Andre versjon av prosjektbudsjettet vart vedteke av fellesnemnda i april I saksutgreiinga i sak 012/18 står det at det i mindre grad vil vere mogleg å hente ekstern finansiering, og revidert budsjett inkluderte derfor ikkje andre midlar enn eingongstilskotet. Det er tredje versjon av prosjektbudsjettet som no blir lagt fram for fellesnemnda. Sjølv om det framleis er fleire usikre faktorar er vi tryggare på at prosjektarbeidet vil kunne gjennomførast innanfor råma av einingstilskotet. Men nokre forhold er det viktig å peike på: Nytilsette leiarar som alle reie er tilsett av dei fire kommunane blir løna over basiskommunane sine budsjett Innkjøp av nytt fagsystem knytt til elektronisk pasientjournal skal takast over kommunane sine ordinære driftsbudsjettet. Grunngjeving for dette er at byte av fagsystem ikkje aleine kan knytast til kommunereforma, men den har framskunda innkjøpsprosessen Kostnader knytt til forprosjekt eigedomsskatt har fellesnemnda vedteke at kommunane skal innarbeide i sine budsjett for eigedomsskatt 2019, finansiert med auka eigedomsskatt Framleis usikkerheit knytt til kva konvertering og integrasjon av IKT-systema vil koste Det er ikkje budsjettert med kostnader knytt til tilsetting av eksternt rekrutterte einingsleiarar Det er ikkje budsjettert med kostnader knytt til ombygging av kommunehusa. I tillegg til eingongstilskotet disponerer fellesnemnda følgjande tilskot frå Kommunalog moderniseringsdepartementet: Kr knytt til politisk prosjektgruppe «Framtidas lokaldemokrati» sitt arbeid Kr 5 millionar knytt til «digitalisering av tenester til innbyggarane, desentraliserte rådhusfunksjonar og publikumsfunksjonar og plan- og strategiarbeid for breiband». Revisorattestert rekneskap for 2017 (sak 09/18) synte ein kostnad på kr Det betyr at fellesnemnda har kr til disposisjon for åra 2018 og I samsvar med «reglement for godtgjersle og frikjøp under samanslåing av Sunnfjord kommune» er det gjennomført evaluering av frikjøpsordning for hovudtillitsvalte og verneapparat. Framlegg til revidert prosjektbudsjett pr. november 2018 tek omsyn til konklusjonar gjort i evalueringa. Vidare har ein evaluert ordning med omstillingspott for kommunane, og konkludert med at den bør vidareførast i Ein vurderer at det pr. i dag ikkje er behov for ytterlegare evalueringar/endringar av reglementet. Prosjektleiar si vurdering Prosjektleiar vurderer at trass i dei usikre forholda som er omtalt i saksutgreiinga vil ein kunne gjennomføre prosjektarbeidet tilfredsstillande innanfor ordninga med eingongstilskot. Førde, den

75 Ole John Østenstad Prosjektleiar Øystein Høyvik Prosjektkoordinator

76 Sunnfjord kommune Prosjektbudsjett pr. november 2018 Kva Sum Lønskostnader prosjektleiar/rådmann og ny leiargruppe Innspart basiskommunane Nye kommunalsjefar frå Lønskostnader prosjektsekretariat Løn tilsette som skal bistå personal- og arkivgruppa Godtgjersle, frikjøp mv folkevalte Kompensasjon tilsette mv Frikjøp HTV og HVO Tilskot kyrkjeleg fellesnemnd Servering, møte, kurs, seminar mv Diverse administrative kostnader Konsulentbistand - prosess (politisk og administrativt) Konsulentbistand - IKT/digitalisering Leiar- og kulturutvikling Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene Planarbeid Integrasjon og datakonvertering Kommunikasjon, informasjon mv Tiltak i høve eigne tilsette Revisjon Partistøtte Reservepott Sum Fondsført eingongstilskot Mindre-/meirforbruk -

77 Sunnfjord kommune Revidert prosjektbudsjett pr. november 2018, kommentarar til budsjettpostar Budsjettpost Lønskostnader prosjektleiar/rådmann og ny utvida leiargruppe Sparte lønskostnader i basiskommunane Nye kommunalsjefar frå Lønskostnader prosjektsekretariat Løn tilsette som skal bistå personal- og arkivgruppa Godtgjersle og frikjøp folkevalte Kompensasjon tilsette mv Frikjøp HTV og HVO Tilskot kyrkjeleg fellesnemnd Servering, møte, kurs, seminar mv Diverse administrative kostnader Konsulentbistand knytt til prosess (politisk og administrativt) Omtale Budsjettert med lønskostnader knytt til prosjektleiar/kommunedirektør og internt rekruttert utvida leiargruppe Sparte kostnader av di leiarar i utvida leiargruppe er løna over kommunane sine budsjett Kommunalsjefsstillingane for barnehage og kultur/idrett blir lyst ut eksternt tidleg I 2017, og med mål om tilsetting frå sommaren 2019 Fellesnemnda vedtok i møte å opprette prosjektsekretariat med inntil 5 årsverk. Fram til no har ein nytta om lag 3,5 årsverk, noko ein vurderer også vil gjelde ut Budsjettposten blir redusert svarande ca. 1,5 årsverk. Personalområdet: 100% stilling i 2019 knytt til utarbeiding av arbeidskontrakter Arkiv: 100% stilling i 2018 og 2019knytt til arkivområdet. For 2018 er beløpet utbetalt til kommunane I samsvar med vedtak 43/17 gjort av fellesnemnda I samsvar med vedtak 43/17 gjort av fellesnemnda. Avsett pott for 2018 er betalt ut til kommunane. I samsvar med vedtak 43/17 gjort av fellesnemnda, men redusert med 25% I 2019 jf. konklusjonar gjort i evalueringsmøte mellom prosjektleiar, prosjektkoordinator, personalsjef Sunnfjord kommune, HTV og HVO. Kr 1 million utbetalt i 2017 Budsjettposten dekker kostnader knytt til gjennomføring av politiske og administrative møte. Grunna redusert servering knytt til administrativ aktivitet kan budsjettposten reduserast med kr Budsjettposten dekker mellom anna kostnader knytt til husleige, telefon, inventar og utstyr. Budsjettposten er redusert med kr jf. forbruk. Vil i 2019 truleg bli auka kostnader knytt til leige av lokale. Administrativt; i hovudsak knytt til ekstern bistand i samband med rekruttering av leiarar. Politisk; i hovudsak nytta til ulike former for folkevaltopplæring.

78 Konsulentbistand - IKT/digitalisering Leiar- og kulturutvikling Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene Budsjettposten er nedjustert med kr i samsvar med gjennomført aktivitet (skuldast først og fremst lågare kostnader enn budsjettert for prosess knytt til rekruttering av leiarar). Sett i høve høge målsettingar knytt til digitalisering vil det truleg bli behov for kjøp av ekstern kompetanse/prosjektleiing utover innvilga infrastrukturmidlar med kr 5 millionar. Budsjettposten har same storleik som tidlegare, men kr er flytta til For å nå målsettingar i vedteken intensjonsavtale, programplan mv vil det bli behov for eit omfattande opplæringsprogram for leiarar/tilsette på ulike nivå i den nye organisasjonen. Flytta kr frå 2018 til 2019 Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene, og kor prosjektgruppa for «symbol og identitet» truleg vil ha behov for å disponere store delar av summen. Budsjettposten er auka med kr i samsvar med planlagde aktivitetstiltak i høve innbyggarane i 2019 Planarbeid Utdrag frå saksutgreiing april 2018: I samsvar med kva andre samanslåingar har erfart vurderer ein at det i løpet av prosjektperioden vil bli behov for kjøp av ekstern bistand knytt til planarbeid. Pr april 2018 blir behovet vurdert til å vere mindre enn i januar 2018, og er derfor redusert med kr Kostnadane i 2019 vil slik det blir vurdert pr i dag til å gjelde utarbeiding av felles planstrategi inkl. nærliggande dokument Ved gjennomgang pr. november 2018 er ein kome fram til at dette arbeidet vil kunne løysast ved bruk av eigne tilsette. Budsjettposten med kr blir tatt ut. Integrasjon og datakonvertering Kommunikasjon, informasjon mv Tiltak i høve eigne tilsette Revisjon Kostnader knytt til integrasjon og datakonvertering for alle IKTprogram ved overgang til ny kommune/struktur. Budsjettposten er auka med om lag kr sett i høve budsjett pr. april 2018 Vil nytte ca. kr i Vil i 2019 truleg bli behov for auka informasjonsaktivitet i høve mot innbyggarane, budsjetterer med kr i kostnad Budsjettposten er redusert med kr sett i høve april Det vil både i 2018 og 2019 vere naudsynt å gjennomføre fellestiltak for alle tilsette for å nå mål i vedteken intensjonsavtale. I 2018 er det planlagt å bruke ca. kr til Sprek i Sunnfjord, og i 2019 om lag kr knytt til fellesarrangement Posten er auka med kr Kostnad med kr går ut jf. at kostnad knytt til revisjon inngår i dagens kontigent for dei fire kommunane Partistøtte Partistøtte med kr jf fellesnemnda sitt vedtak 02/18. Avsett budsjettpost blir betalt ut når alle partilaga er etablert med organisasjonsnr. mv. Reservepott Posten er auka med om lag kr 2 millionar for mellom anna å ha ein buffer i høve usikkerheit omtalt i saksutgreiing, mellom anna: Framleis usikkerheit knytt til kva konvertering og integrasjon av IKT-systema vil koste Det er ikkje budsjettert med kostnader knytt til

79 tilsetting av eksternt rekrutterte einingsleiarar Det er ikkje budsjettert med kostnader knytt til ombygging av kommunehusa

80 Fellesnemnda Arkiv: JournalpostID: 18/93 Sakshandsamar: Øystein Høyvik Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 012/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Revidert prosjektbudsjett pr april 2018 Vedlegg i saka: Budsjett for samanslåingsprosessen (L)(514) Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: 1. Budsjett for samanslåingsprosessen jf. saksutgreiing datert blir vedteke 2. Fordeling av partistøtte jf. saksutgreiing datert blir vedteke Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Handsaming: Samrøystes vedtak FENEMND-012/18 Vedtak: 1. Budsjett for samanslåingsprosessen jf. saksutgreiing datert blir vedteke 2. Fordeling av partistøtte jf. saksutgreiing datert blir vedteke Bakgrunn for saka: Jf. vedtak 19/17 (programplan versjon 1) og 02/18 (budsjett for prosjektperioden) blir det lagt fram revidert budsjett for prosjektperioden I sak 02/18 gjorde fellesnemnda i møte slikt vedtak: Budsjett for samanslåingsprosessen jf. saksutgreiing datert blir vedteken. Prosjektleiar får fullmakt til mindre budsjettjusteringar, større endringar skal leggast fram for fellesnemnda til orientering. Eingongsstønad for dei politiske partia i indre Sunnfjord i ,- kr finansiert

81 på reservepott. Fordelinga mellom partia blir å komme tilbake til i samband med rullering av budsjettet. Denne saka handlar om: 1. Revidert budsjett for prosjektperioden 2. Fordeling av partistøtte. Saksutgreiing i høve revidert budsjett I sak 02/18 ( ) bestemte fellesnemnda at det vil vere behov for jamleg revidering av budsjettet, og fortrinnsvis samstundes som programplanen blir revidert. Når det gjeld revisjon av programplanen bestemte fellesnemnda i møte (sak 19/17) følgjande tidspunkt: Innan april 2018 Innan oktober 2018 Innan juni 2019 Innan november 2020 (dersom prosjektperioden blir forlenga til etter ) Prosjektbudsjettet slik det vart vedteke i januar 2018 tok utgangpunkt i eingongstilskotet på kr 46,1 og anna ekstern finansiering med kr 2,8 millionar til saman kr 48,9 millionar. Ein vurderer i dag at det i mindre omfang ser ut til å vere mogleg å hente ekstern finansiering, og revidert budsjett inneheld derfor ikkje slik oppfinansiering av sjølve hovudprosjektet. Men det blir framleis arbeidd for å skaffe ekstern finansiering av fellesprosjektet «Tettstadutvikling» og «Framtidas lokaldemokrati». Vedteke budsjett for prosjektåret 2017 var på kr 2,4 millionar, medan revisorattestert rekneskap (sak 09/18) syner ein kostnad på kr Det betyr at fellesnemnda har kr til disposisjon (mot kr i januar 2018) for åra 2018 og I tillegg til eingongstilskotet har Sunnfjord kommune motteke 5 millionar kr i øyremerka tilskot knytt til «digitalisering av tenester til innbyggarane, desentraliserte rådhusfunksjonar og publikumsfunksjonar og plan- og strategiarbeid for breiband». I tråd med vedtak i sak 35/17 blir det ført eige rekneskap i høve bruken av desse midlane. Framlegg til budsjett for 2018 og 2019 Som tidlegare er det fleire ukjente forhold som gjer budsjetteringsarbeidet usikkert, og som er grunnen til behovet for jamleg budsjettjustering i prosjektperioden. Kva Sum Lønskostnader prosjektleiar/rådmann og ny leiargruppe Innspart basiskommunane Løn sekretariat Løn tilsette som skal bistå personal- og arkivgruppa Godtgjersle, frikjøp mv folkevalte

82 Kompensasjon tilsette mv Frikjøp HTV og HVO Tilskot kyrkjeleg fellesnemnd Servering, møte, kurs, seminar mv Diverse administrative kostnader Konsulentbistand - prosess (politisk og administrativt) Konsulentbistand - IKT/digitalisering Leiar- og kulturutvikling Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene Planarbeid Integrasjon og datakonvertering Kommunikasjon, informasjon mv Tiltak i høve eigne tilsette Revisjon Partistøtte Reservepott Sum Fondsført eingongstilskot Mindre-/meirforbruk 0 Kommentarar til dei ulike budsjettpostane Kva Kommentar Lønskostnader Ang lønskostnader prosjektleiar/rådmann: prosjektleiar/rådmann Ved førre budsjetteringstidspunkt vart det lagt til grunn at og ny leiargruppe prosjektleiar/rådmann skulle ta til og bli løna i 100% stilling over fellesnemnda sitt budsjett. I dette budsjettet er det lagt opp til 50% stilling i perioden og 100% stilling frå Sparte lønskostnader i basiskommunane Løn sekretariat Løn tilsette som skal bistå personal- og Ang lønskostnader rådmannen si leiargruppe: Ved sist tidspunkt for budsjettering var det lagt opp til grad av ekstern rekruttering av kommunalsjefar mv. Med atterhald om at det kan bli annleis legg ein denne gongen opp til intern rekruttering av 1 assisterande rådmann og inntil 6 kommunalsjefar. Vidare ser ein føre seg at desse vil arbeide omlag 50% knytt til ny kommune og som blir finansiert gjennom sparte kostnader i dagens kommunar. Kr 2,6 millionar lågare kostnad jf budsjett vedteke januar 2018 For 2018 og 2019 er det budsjettert med 5 årsverk jf vedtak i fellesnemnda (det same som ved vedtak januar 2018). Pr april 2018 er det tilsett 3,25 årsverk i sekretariatet. Personalnettverket har meldt behov knytt til merkantil hjelp i høve utarbeiding av nye arbeidsavtalar for alle tilsette stipulert

83 arkivgruppa til 1 årsverk i 2018 og Arkivnettverket har meldt behov for merkantil hjelp svarande til 2 årsverk i 2018 og I budsjettframlegget er 50% av innmeldt behov lagt inn det same som i januar 2018 Godtgjersle, frikjøp mv I samsvar med vedtak 43/17 gjort av fellesnemnda folkevalte Kompensasjon tilsette I samsvar med vedtak 43/17 gjort av fellesnemnda mv Frikjøp HTV og HVO I samsvar med vedtak 43/17 gjort av fellesnemnda Tilskot kyrkjeleg Denne posten går ut sidan vedteke tilskot på 1 million kr vart fellesnemnd utbetalt i 2017 Servering, møte, kurs, Gjeld i hovudsak kostnader knytt til gjennomføring av møte i seminar mv fellesnemnda. Denne potten er auka med kr for å ta opp i seg faktiske kostnader i kostnader knytt til administrative samlingar Diverse administrative Største kostnad knytt til denne posten er husleige til Sunnfjord kostnader Utvikling. Posten er redusert med kr jf. førre budsjett Konsulentbistand - Posten er redusert med kr jf førre budsjett. Ein stor del prosess (politisk og av kostnadane som er lagt til 2018 vil gjelde rekruttering av ny administrativt) leiargruppe / nye leiarar. Konsulentbistand - Sett i høve høge målsettingar knytt til digitalisering vil det truleg IKT/digitalisering bli behov for kjøp av ekstern kompetanse/prosjektleiing utover innvilga infrastrukturmidlar med 5 millionar kr. Ikkje endra sett i høve budsjett vedteke i januar 2018 Leiar- og kulturutvikling For å nå målsettingar i vedteken intensjonsavtale, programplan mv vil det bli behov for eit omfattande opplæringsprogram for leiarar/tilsette på ulike nivå i den nye organisasjonen. Ikkje endra sett i høve budsjett vedteke i januar 2018 Til disposisjon for dei Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene, og kor politiske prosjektgruppa for «symbol og identitet» truleg vil ha behov for å prosjektgruppene disponere store delar av summen. Ikkje endra sett i høve budsjett vedteke i januar 2018 Planarbeid I samsvar med kva andre samanslåingar har erfart vurderer ein at det i løpet av prosjektperioden vil bli behov for kjøp av ekstern bistand knytt til planarbeid. Pr april 2018 blir behovet vurdert til å vere mindre enn i januar 2018, og er derfor redusert med kr Kostnadane i 2019 vil slik det blir vurdert pr i dag til å gjelde utarbeiding av felles planstrategi inkl. nærliggande dokument Integrasjon og Kostnader knytt til integrasjon og datakonvertering for alle IKTprogram ved overgang til ny kommune/struktur. Ikkje endra sett datakonvertering i høve budsjett vedteke i januar 2018 Kommunikasjon, Kostnader knytt til intern og ekstern kommunikasjon og informasjon mv informasjon mv. Ikkje endra sett i høve budsjett vedteke i januar 2018 Tiltak i høve eigne Det vil både i 2018 og 2019 vere naudsynt å gjennomføre tilsette fellestiltak for alle tilsette for å nå mål i vedteken intensjonsavtale. Totalsummen er ikkje endra sett i høve budsjett vedteke i januar 2018 men kr er flytta frå 2018 til 2019 Revisjon Kostnader knytt til at KRYSS Revisjon er valt som revisor Partistøtte Jf vedtak gjort av fellesnemnda januar 2018 Reservepott Auka med kr jf førre budsjett og heile summen er lagt til 2019 Gjer elles merksam på følgjande frå saksutgreiing i sak 02/18: Det er ikkje funne rom å budsjettere med kostnader knytt til innkjøp av programvare og lisensar sjølv om dette til dels kan førast tilbake til etablering av ny kommune. Kostnader til eksempelvis nytt fagprogram for pleie/omsorg må

84 dekkast av kvar kommune, det same vil gjelde behov for lisensar i 2019 Det er pr. i dag ikkje avklart i kva grad nye stab- og støtteleiarar vil føre til lønskostnader. Når dette er avklart, ser ein føre seg at desse kan finansierast i kombinasjon av innsparte lønskostnader i dagens kommunar og ledige lønsmidlar knytt til i sekretariatet. Prosjektleiar si vurdering og som er identisk med sak 02/18: Sjølv om regjeringa uttrykkjer at det er lagt til rette for gode og føreseielege økonomiske ordningar knytt til kommunereforma ser ein allereie no at det vil bli krevjande å dekke alle prosjektkostnadane innanfor einingstilskotet på kr 46,1 millionar. Det er derfor viktig at den enkelte kommune er merksam på kva føresetnader som ligg til grunn når det gjeld medfinansiering av prosjektet frå basiskommunane si side. Prosjektleiar vurderer at det vil bli behov for justeringar av budsjettet etter kvart som prosjektarbeidet tek form, fortrinnsvis samstundes som programplanen skal reviderast. Saksutgreiing i høve fordeling av partistøtte Den ordinære partistøtta som staten betalar ut var i 2017 kr 12,56 pr. røyst, samt ein grunnstønad på kr 1 234,18. Så langt som vi har oversikt kan det sjå ut til at våre fire kommunar i noko ulik grad har gitt kommunal støtte i tillegg. For Førde sin del har kommunal støtte utgjort 50% av statleg støtte. Administrasjonen tolkar fellesnemnda sitt vedtak slik at avsett sum med kr omfattar både 2018 og 2019, og kor ein føreslår å bruke satsane for statleg partistøtte: Grunnstønad blir sett til kr 1 234,18 pr. år (2017) Støtte pr. røyst med kr 12,56 pr. år (2017) Fordeling av partistøtte blir då: Parti Stemmetal val 2015 Grunnstønad Stønad pr røyst Førde Gaular Naustdal Jølster Samla 1 tal ,56 Høgre AP V FRP KRF SV SP Andre Pr.år Tilsaman

85 3 900 Sum Førde, den Ole John Østenstad Prosjektleiar Øystein Høyvik Prosjektkoordinator

86 Fellesnemnda Arkiv: JournalpostID: 17/113 Sakshandsamar: Øystein Høyvik Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 44/17 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune /18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Budsjett for samanslåingsprosessen Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Budsjett for samanslåingsprosessen jf. saksutgreiing datert blir vedteken. Prosjektleiar får fullmakt til mindre budsjettjusteringar, større endringar skal leggast fram for fellesnemnda til orientering Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Handsaming: Fellesnemnda fremja følgjande framlegg til vedtak: "Saka vert utsett" Avrøysting: Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke FENEMND-44/17 Vedtak: Saka vert utsett Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Handsaming: Ap, Sv og Sp v/erlend Haugen Herstad fremja følgjande tilleggsframlegg om partistøtte: "Eingongsstønad for dei politiske partia i Sunnfjord kommune i 2018: ,- finansiert på reservepott Partistøtta blir utbetalt slik: kr blir gitt som grunnsum til kvart parti i Sunnfjord kommune, deretter blir restsummen fordelt etter partistørrelse i kommunevalet. Partia må fortrinnsvis sjølv fordele støtta innbyrdes om det er ynskje om det, mellom dei

87 kommunevise partilaga Finansiering: Reservepotten blir redusert til ,- i 2018 og i totalsummen blir ,- Posten partistøtte blir på ,- i 2018" Det vart fremja eit nytt fellesframlegg: "Eingongsstønad for dei politiske partia i Indre Sunnfjord i ,- kr finansiert på reservepott. Fordelinga mellom partia blir å komme tilbake til i samband med rullering av budsjettet." Avrøysting: Fellesframlegget: "Eingongsstønad for dei politiske partia i Indre Sunnfjord i ,- kr finansiert på reservepott. Fordelinga mellom partia blir å komme tilbake til i samband med rullering av budsjettet" vart samrøystes vedteke Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke FENEMND-002/18 Vedtak: Budsjett for samanslåingsprosessen jf. saksutgreiing datert blir vedteken. Prosjektleiar får fullmakt til mindre budsjettjusteringar, større endringar skal leggast fram for fellesnemnda til orientering. Eingongsstønad for dei politiske partia i Indre Sunnfjord i ,- kr finansiert på reservepott. Fordelinga mellom partia blir å komme tilbake til i samband med rullering av budsjettet. Bakgrunn for saka: Fellesnemnda vedtok i sak 19/17 «Programplan ny kommune i indre Sunnfjord, versjon 1». I pkt i programplanen står det at «det vil bli utarbeidd budsjett for bruken av kr 46,1 millonar i perioden , og som vil bli lagt fram for fellesnemnda i desember 2017». Saksutgreiing: Staten har stilt til rådvelde fleire økonomiske verkemiddel knytt til kommunereforma: Eingongstilskot Reformstøtte Inndelingstilskot Overgangsordningar i høve basistilskot. Denne saka handlar om bruken av eingongstilskotet. Tilskot i høve eingongskostnader er meint å dekke kostnader knytt til prosjektperioden fram til ny kommune er på plass Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv på sine nettsider at Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene ble 20 millioner kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpene ble prisjusert i Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort.

88 Ny kommune i indre Sunnfjord har fått utbetalt kr 46,1 millionar i eingongsstøtte. Forslag til budsjett for prosjektperioden Kommentarar til dei ulike postane Kva Kommentar Løn Det er budsjettert med at prosjektleiar/rådmann tek til og prosjektleiar/rådmann blir løna i 100% stilling over fellesnemnda sitt budsjett. Vidare er

89 og ny leiargruppe det budsjettert med at ein kommunalsjef vil bli rekruttert eksternt i 100% med verknad frå , og vidare ein ekstern kommunalsjef til i 100% med verknad frå Det betyr at ved intern rekruttering i høve dei resterande kommunalsjefsstillinga vil arbeidsinnsats for ny kommune bli løna over basiskommunane sine budsjett Løn sekretariat For 2017 er det budsjettert med faktisk kostnad. For 2018 og 2019 er det budsjettert med 5 årsverk jf vedtak i fellesnemnda Løn tilsette som skal bistå personal- og arkivgruppa Personalnettverket har meldt behov knytt til merkantil hjelp i høve utarbeiding av nye arbeidsavtalar for alle tilsette stipulert til 1 årsverk i 2018 og Arkivnettverket har meldt behov for merkantil hjelp svarande til 2 årsverk i 2018 og I budsjettframlegget er 50% av innmeldt behov lagt inn I samsvar med vedtak gjort av gruppeleiarane i møte Godtgjersle, frikjøp mv folkevalte Kompensasjon tilsette I samsvar med vedtak gjort av gruppeleiarane i møte mv Frikjøp HTV og HVO I samsvar med vedtak gjort av gruppeleiarane i møte Tilskot kyrkjeleg Jf. vedtak gjort av fellesnemnda og i tråd med fellesnemnd saksutgreiing til fellesnemnda sitt møte Servering, møte, kurs, Gjeld i hovudsak kostnader knytt til gjennomføring av møte i seminar mv fellesnemnda Til disposisjon for Pr i dag ligg det an til at det blir etablert 50+ prosjektprosjektsekretariat og /arbeidsgrupper. Desse gruppene vil ha behov for å kunne administrative disponere midlar knytt til avviklingar av møte, hospitering, prosjektgrupper opplæring mv. Denne posten skal også dekke husleigekostnader for Konsulentbistand - prosess (politisk og administrativt) Konsulentbistand - IKT/digatalisering Leiarutvikling Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene Planarbeid Programvare, lisensar Integrasjon og datakonvertering Kommunikasjon, informasjon mv Tiltak i høve eigne tilsette Revisjon Reservepott Ekstern finansiering prosjektsekretariatet. Kjøp av ekstern prosessbistand for både politisk og administrativt miljø Sett i høve høge målsettingar knytt til digitalisering vil det truleg bli behov for kjøp av ekstern kompetanse/prosjektleiing utover innvilga infrastrukturmidlar med kr 5 millionar For å nå målsettingar i vedteken intensjonsavtale, programplan mv vil det bli behov for eit omfattande opplæringsprogram for leiarar på ulike nivå i den nye organisasjonen Til disposisjon for dei politiske prosjektgruppene. Prosjektgruppa for «symbol og identitet» truleg vil ha størst behov for å disponere eigne midlar I samsvar med kva andre samanslåingar har erfart vurderer ein at det i løpet av prosjektperioden vil bli behov for kjøp av ekstern bistand knytt til planarbeid Det er ikkje funne rom å budsjettere med kostnader knytt til innkjøp av programvare og lisensar sjølv om dette til dels kan førast tilbake til etablering av ny kommune. Kostnader til eksempelvis nytt fagprogram for pleie/omsorg må dekkast av kvar kommune, det same vil gjelde behov for lisensar i 2019 Kostnader knytt til integrasjon og datakonvertering for alle IKTprogram ved overgang til ny kommune/struktur Kostnader knytt til intern og ekstern kommunikasjon og informasjon mv. Det vil både i 2018 og 2019 vere naudsynt å gjennomføre fellestiltak for alle tilsette for å nå mål i vedteken intensjonsavtale Kostnader knytt til at KRYSS Revisjon er valt som revisor Det vil bli behov for å søkje om eksterne midlar knytt til prosjektperioden. Døme her er Fylkesmannen i Sogn og Fjordane si utlysing av prosjektmidlar knytt til fornying av offentleg sektor

90 Prosjektleiar si vurdering: Sjølv om regjeringa uttrykkjer at det er lagt til rette for gode og føreseielege økonomiske ordningar knytt til kommunereforma ser ein alle reie no at det vil bli krevjande å dekke alle prosjektkostnadane innanfor einingstilskotet på kr 46,1 millionar. Det er derfor viktig at den enkelte kommune er merksam på kva føresetnader som ligg til grunn når det gjeld medfinansiering av prosjektet frå basiskommunane si side. Prosjektleiar vurderer at det vil bli behov for justeringar av budsjettet etter kvart som prosjektarbeidet tek form, fortrinnsvis samstundes som programplanen skal reviderast. Førde, den Ole John Østenstad Prosjektleiar Øystein Høyvik Prosjektkoordinator

91 Sunnfjord kommune Arkiv: FA - F0 JournalpostID: 18/852 Sakshandsamar: Liv Janne Bell Jonstad Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 039/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Felles tenestestandard for helse- og omsorgstenester i Sunnfjord kommune Vedlegg i saka: Felles tenestestandard for helse- og omsorgstenester i Sunnfjord kommune Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Framlegg til felles tenestestandardar for helse - og omsorgstenester skal vere gjeldande for Sunnfjord kommune frå , men reviderast seinast innan Bakgrunn for saka: Ved etablering av Sunnfjord kommune er det tenleg å samordne kriteria for tildeling av tenester i helse - og omsorg, og at desse trer i kraft så tidleg som mogeleg. Slik kan vi sikre at vi i størst mogeleg grad har felles praksis/felles tankesett for tildeling av tenester frå Det er derfor laga eit forslag til felles standard for tildeling av pleie- og omsorgstenester for kommunane Førde, Gaular, Jølster og Naustdal som skal gjelde frå Desse tenestestandardane skal gjelde når Sunnfjord kommune vert etablert frå , men dei skal også reviderast i løpet av Saksutgreiing: Sunnfjord kommune vert etablert frå og eit sentralt mål for helse- og omsorgstenestene er at innbyggjarane i Sunnfjord kommune skal motta likeverdige og harmoniserte tenester av høg kvalitet uavhengig av kvar ein bur i kommunen. Alle kommunane har i dag tenestestandardar for helse - og omsorgstenester. Dette er såleis ikkje noko nytt for nokon av kommunane. Ein gjennomgang og samanlikning av tenestestandardane i dei 4 kommunane viser at dei innhaldsmessig også var relativt like når det gjaldt kriterium for tildeling av tenester. Det som derimot er ulikt på einskilde område, er kva som er innhaldet i tenestene som vert ytt og måten dei vert ytt på. Døme på dette er: Ikkje alle kommunane har dagsenter for eldre/personar med demenssjukdom

92 Dagsentera har ulike opningstider, både dagleg og i samband med feriar. Det er også ulikt i kva grad det vert tilbydd måltid på dagsentera eller ikkje Kommunane har ulikt tilbod når det gjeld dagaktivitet for unge vaksne Kommunane er ulike i høve til i kva grad dei brukar private ordningar til avlastning (som t.d. Inn på tunet/grøn omsorg). Kommunane er ulike når det gjeld bemanning i heimetenesta tilbod på kveld/natt/helg. Det er ulikt tilbod når det gjeld matlevering (tilbod om varm og/eller kald mat) Det er ulikt kven som utfører noko av tenestene kommunen vs. frivillege. Til dømes er det Frivillegsentralen i Naustdal som driv dagsenter og køyrer ut mat. Utgangspunktet er at dei 4 kommunane framleis skal ha dei tenestetilboda dei har i dag fram til , og at vi fram til då må arbeide med å finne ut korleis vi skal skape eit likt tilbod til innbyggjarane våre når vi samlast i éin felles kommune. I framlegg til tenestestandardar for Sunnfjord kommune er det laga standardar for tenestene som kan vere felles, sjølv om innhaldet i kva type tenester som vert tilbydd er noko ulikt. Forslaget til felles tenestestandardar får ikkje økonomiske konsekvensar for nokon av kommunane fram til Det medfører heller ikkje noko endring i tilbodet til dei som allereie har tenester. Formålet med å ta i bruk felles tenestestandardar allereie frå er å starte arbeidet med å samkøyre praksis og tankesett for kor tid ein tildeler tenester og ikkje, kva omfang vi tilbyr tenestene i og kva som etter kvart bør vere felles innhald i tenestene. Når Sunnfjord kommune vert etablert frå bør tenestestandardane reviderast i samsvar med dei tenestene som vert ytt samla i kommunen. Dei kan då også gjerast endå tydelegare på kva som er innhaldet i tenestene. Sakshandsamingsprosessen og vedtaket om felles tenestestandardar for dei 4 kommunane vert derfor 2-delt: Dei 4 kommunestyra må vedta tenestestandardar som skal gjelde frå , medan Fellesnemnda for Sunnfjord kommune må vedta at dei same standardane skal vere gjeldande frå , men at dei skal reviderast i løpet av dette året. Førde, den Ole John Østenstad Prosjektleiar Liv Janne Bell Jonstad Prosjektsekretariat

93 Sunnfjord kommune Felles tenestestandard for helse- og omsorgstenester i Sunnfjord kommune

94 Sunnfjord kommune 1 Innhald 2 Mål med helse- og omsorgstenestene i Sunnfjord kommune Kommunane sitt ansvar Ord og uttrykk Sakshandsaming ved søknader om helse- og omsorgstenester i Sunnfjord kommune Grunnlag for tildeling Sakshandsaming i Sunnfjord kommune Klage over enkeltvedtak Generelle forventningar til den som handsamar søknaden Forventningar til tenesteytar Forventningar til tenestemottakar Avlastning barn Avlastning i institusjon Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Dagtilbod til eldre og personar med demenssjukdom Dagtilbod år Heimehjelp Heimesjukepleie Individuell plan og koordinator Kommunal gjennomgangsbustad Korttidsopphald i institusjon Langtidsplass i institusjon Matombringing Omsorgsbustad Omsorgsstønad Praktisk bistand og opplæring Rehabilitering i institusjon Støttekontakt Velferdsteknologi... 38

95 Sunnfjord kommune 2 Mål med helse- og omsorgstenestene i Sunnfjord kommune Hovudmålet til den kommunale helse- og omsorgssektoren er å gje tenester med god kvalitet gjennom brukardeltaking og kompetente medarbeidarar, kombinert med at tenestene blir gitt innanfor vedtekne økonomiske rammer. Saman med sentrale føringar er dette dokumentet meint å vere rettleiande for kommunen sine innbyggarar og tilsette. Målet er å skape ei felles forståing for nivået på tenestene som vert ytt med bakgrunn i myndigheitskrav, politisk prioritering, faglege og juridiske vurderingar. Ein tenestestandard er å forstå som ei skildring av omfang og innhald i ei teneste. Standardane skal vidare seie noko om formålet med tenesta, samt målgruppe og vilkår for tildeling. Dei skal også seie noko om kva tenestemottakarane kan forvente seg av kommunen, og kva kommunen kan forvente av tenestemottakarane. Tenestestandardane som er omtala i dette dokumentet gjeld frå , og er felles for dei 4 kommunane Førde, Gaular, Jølster og Naustdal som blir Sunnfjord kommune frå Derfor har vi også nytta omgrepet Sunnfjord kommune når vi har omtala kommunenamn. 2.1 Kommunane sitt ansvar Kommunane har overordna ansvar for organisering og fordeling av heilskaplige koordinerte helse- og omsorgstenester lokalt i sin kommune. Kommunane har planleggings- og driftsansvaret for tenestene. Dette gjeld også det faglege og økonomiske ansvaret, samt arbeidsgjevaransvaret for dei som arbeidar der. I samsvar med internkontrollforskrifta må kommunane sørgje for systematiske tiltak som sikrar at aktivitetane i verksemda vert planlagd, organisert, utført og vedlikehalde i samsvar med dei krav som er fastsatt i helse- og omsorgstenestelovgivinga. Helse - og omsorgstenestelova 3-1 slår fast kommunane sitt ansvar: «. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. 1-1.Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet vert tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.»

96 Sunnfjord kommune Kommunens «sørgje for ansvar» etter første ledd inneberer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda, slik at tenesta sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.» Lov om pasient- og brukarrettigheter 2-1a seier noko om rett til naudsynt hjelp frå kommunen: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helse- og omsorgstjenester som pasient og bruker kan ha rett til. 2.2 Ord og uttrykk Tenestemottakar den som får tenester Tenesteytar kommunalt tilsette som utfører tenester Omsorgsytar - føresette og pårørande som yter omsorg KPR Kommunalt pasient- og brukarregister, lovpålagt kartlegging av funksjon Ansvarsgruppe møtepunkt med brukar på tvers av fag- og sektorgrenser Individuell plan overordna plan for å koordinere tenestene for brukaren Koordinator ansvarleg for individuell plan og leiing av ansvarsgruppe 3 Sakshandsaming ved søknader om helse- og omsorgstenester i Sunnfjord kommune 3.1 Grunnlag for tildeling Sunnfjord kommune ønskjer å: Sikre søkjar ei individuell og tverrfagleg vurdering av behov for helse- og omsorgstenester Tildele rett hjelp, til rett tid, på rett stad, i rett mengde, med mål om å støtte opp om den einskilde sine eigne ressursar og eiga meistringsevne i kvardagen både i og utanfor heimen Hjelpe tenestemottakar til å bu lengst mogeleg i eigen bustad Tildele tenester i tråd med lågaste effektive omsorgsnivå (LEON), innafor gitte økonomiske rammer 3.2 Sakshandsaming i Sunnfjord kommune Søknad om helse -og omsorgsteneste skal handsamast etter aktuelle gjeldande lover, regler, forskrifter, politiske føringar og i samarbeid med søkjar Søkjar må bu eller opphalde seg i den kommunen det vert søkt hjelp i

97 Sunnfjord kommune Søknaden må vere signert av søkjar, evt. med fullmakt dersom andre skal søkje på vegne av søkjar Sakshandsamar i kommunen tek kontakt med søkjar/tenestemottakar for kartleggingssamtale seinast tre veker etter at signert søknad er mottatt Det vert gjennomført KPR kartlegging i samarbeid med søkjar / pårørande. Behovet for supplerande kartlegging vert vurdert i kvart enkelt tilfelle KPR informasjonsbrosjyre blir levert ut til alle søkjarar og gjennomgått ved behov Første vedtak vil ofte vere eit kort utprøvingsvedtak (frå ei veke inntil tre månader) der framtidig tenestebehov blir vurdert All datainnsamling vert dokumentert og teken med i vurderinga av tenestebehov Søknader og personlege opplysningar vert behandla konfidensielt, og er omfatta av teieplikta Søkjar/tenestemottakar skal i møte med helse- og omsorgstenestene få god informasjon om tenester, rettar og plikter, samt god service prega av tilgjengelege og imøtekomande personell Ved behov for nødvendig helsehjelp etter sjukehusinnlegging eller akutt behov for nødvendig helsehjelp utan sjukehusinnlegging, vil kommunen vurdere kva tiltak/tenester som skal bli ytt. Vedtak om tenester vert evaluert jamleg, minimum ein gang per år. Ved endring av behov skal tenestemottakar gje melding til kommunen 3.3 Klage over enkeltvedtak Part eller annan med rettsleg klageinteresse kan påklage enkeltvedtak Klage skal sendast til kommunen, som vidaresender til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Klagen må setjast fram innan klagefristen går ut Klagen bør vere skriftleg Klagen må innehalde kva vedtak det vert klaga over Dersom det ikkje kjem til nye opplysingar, skal saka sendast over til handsaming i Klageutvalet for helse- og omsorgstenestene 3.4 Generelle forventningar til den som handsamar søknaden Skal gje relevant informasjon om tenester innan helse- og omsorgstenesta Held teieplikta Møter tenestemottakar med respekt Handsaming av søknad og tildeling av tenester skjer etter ei individuell og tverrfagleg vurdering 3.5 Forventningar til tenesteytar Held teieplikta Møter tenestemottakar med respekt Utfører tenestene i tråd med vedtaket Personalet har ikkje høve til å ta i mot pengebeløp eller større gåver Tenesteyter har ansvar for rutinar, prosedyrar og innhenting av samtykke for utføring av sine tenester

98 Sunnfjord kommune 3.6 Forventningar til tenestemottakar Gir naudsynt informasjon, samt samtykke til innhenting av relevante opplysningar for vurdering og tildeling tenester Gjer seg kjent med innhaldet i vedtaket Sikre at husdyr i heimen ikkje er til sjenanse for tenesteytar Sørgje for at huset er utlufta før tilsette kjem, dersom det blir røykt i heimen Gir beskjed om endring av behov til tildelingskontoret eller tenesteytar Respekterer arbeidstida til tenesteytarane og brukar vakttelefon utanom ordinær kontortid Melder frå til tenesteyter om behov for informasjon, råd, rettleiing eller eventuelt klage Sikrar at vegen fram til eigen bustad er framkomeleg Gir tenesteyter tilgang til bustad, t.d sørgjer for at nøkkelboks kan settast opp Det må vera lys utandørs slik at det er lett å finna fram Aksepterer at det vert lagt til rette i bustaden, f.eks. med hjelpemiddel og ommøblering

99 Sunnfjord kommune 4 Avlastning barn Type teneste Avlasting barn Lovgrunnlag Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6, 2. Klageadgang Lov om pasient- og brukerrettigheter 7-2. KPR-registrering Ja Kostnad Mål for tenesta Det er ikkje eigenbetaling for denne tenesta. Å avlaste føresette, slik at barnet framleis kan bu heime. Kriterium for tildeling Kommunen tildeler tenester på bakgrunn av søknad. Tilbodet er for føresette og familiar som har eit særleg tyngande omsorgsarbeid. Omsorgsbehovet er slik at det gir avgrensa mogelegheit til nødvendig og regelmessig ferie og fritid for føresette og familiar. Omsorgsbehovet er av fysisk, psykisk eller sosial karakter, og må vere større enn det som er normalt for barnet sin alder. Praktiske opplysningar Avlasting kan skje i og utanfor institusjon. Kommunen vurderer avlasting opp mot andre tenester og tiltak. Avlastingstilbodet gjeld i utgangspunktet ikkje på høgtidsdagar. Føresette må søkje spesielt om avlasting på dagar der skule og barnehage er stengt. Barnet må ha med seg naudsynt personleg utstyr, medisinar, hjelpemiddel m.m. til avlasting. Forventningar til tenesteytar Tenesteytar skal opptre på ein respektfull måte utarbeide tidsfesta plan for avlastning utpeike kontaktperson eller primærkontakt til brukar Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenestemottakar skal gjere seg kjend med innhaldet i vedtaket sørgje for transport til og frå avlasting, inkludert transport av naudsynt utstyr Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

100 Sunnfjord kommune 5 Avlastning i institusjon Type teneste Avlasting i institusjon for vaksne Lovgrunnlag Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6, 2 Klageadgang Lov om pasient- og brukar rettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Det er ikkje eigenbetaling for denne tenesta Mål for tenesta Å avlaste personar og familiar som har eit særleg tyngande omsorgsarbeid, slik at den omsorgstrengande kan bu lengst mogeleg i eigen heim Kriterium for tildeling Kommunen tildeler tenester på bakgrunn av søknad. Tilbodet er for personar og familiar som har eit særleg tyngande omsorgsarbeid. Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta. Omsorgsbehovet er slik at det gir avgrensa moglegheit til nødvendig og regelmessig ferie og fritid for omsorgsytaren. Den omsorgstrengande kan ikkje vere åleine heile eller delar av døgeret. Omsorgsbehovet kan vere av fysisk, psykisk eller sosial karakter, og vere omfattande. Praktiske opplysningar Avlastinga er tidsavgrensa. Tenestemottakar må sjølv betale for aktivitetar som ikkje skjer i regi av institusjonen Den som tek imot avlastningsopphald må ha med seg nødvendig personleg utstyr, medisin og hjelpemiddel. Omfang og innhald av tenesta vert individuelt tilpassa etter avtale med tenestemottakar. Kommunen har høve til å avgrense tilbodet, etter faglege vurderingar. Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Tilbodet inneheld ikkje utgreiing, behandling og rehabilitering. Transport til og frå opphaldet. Forventningar til tenesteytar Tenesteytar opptrer på ein respektfull måte Legg til rette for at den omsorgstrengande får pleie og omsorg som støttar opp under eigenomsorg og eigne ressursar

101 Sunnfjord kommune Forventningar til tenestemottakar Merknad Gjer seg kjend med innhaldet i vedtaket Gir naudsynt informasjon, samt samtykkje til å innhente relevante opplysningar for vurdering og tildeling av teneste. Set seg inn i vedtak om avlastning i institusjon Omsorgstrengande utfører sjølv det han/ho meistrar Sørgjer for at private klede er merka med namn Er ansvarleg for transport til og frå avlastningsopphaldet Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

102 Sunnfjord kommune 6 Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Type teneste Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Lovgrunnlag Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-8, jfr. 3-2 punkt 6, bokstav b Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a og 2-1d Klageadgang Lov om pasient- og brukerrettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Ingen eigenbetaling i dag Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 11-2 kan ein kreve betaling for BPA som teneste Mål for tenesta Bidra til at tenestemottakar får leve og bu sjølvstendig i eigen heim Bidra til at tenestemottakar kan ha eit aktivt og meiningsfylt liv til tross for sin funksjonshemming Bidra til at familiar med barn med nedsett funksjonsevne kan oppleve størst mogleg grad av likeverd, likestilling og samfunnsdeltaking Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Ordninga omfattar ikkje helsetenester Tenesta ytast vanlegvis i staden for tradisjonelle helse- og omsorgstenester eller praktisk bistand Tenestemottakar må vere under 67 år for å få tildelt tenesta Tenestemottakar må ha eit langvarig (over 2 år) og stort behov (minst 32 timar pr veke) for personleg assistanse. Hjelpebehov mellom 25 og 32 timar pr veke kan ha rett til å få dette organisert som brukarstyrt personleg assistanse dersom kommunen ikkje kan dokumentere at det fører til vesentleg auka kostnader Praktiske opplysningar Rolla som arbeidsleiar vert ikkje løna Kommunen er ansvarleg for kvaliteten i tenestene inkl. at det er eit forsvarleg arbeidsmiljø, og etablerer derfor tilsynsordning i kvar einskild sak Tenesta vert vurdert saman med og/eller i staden for andre tenestetilbod

103 Sunnfjord kommune Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Forventningar til tenesteytar Retten omfattar ikkje tenester som krev fleire enn ein tenesteytar til stades eller nattenester, med mindre brukaren kontinuerleg har behov for slike tenester. Retten omfattar ikkje hjelp i høve skule og arbeid. Nav har ansvar for å tilby støtteordningar i høve skule og arbeid Personer som får tildelt teneste må være i stand til å ta arbeidsleiarrollen eller ha ein nærståande person som kan vere arbeidsleiar Retten gjeld så lenge tenestemottakar oppheld seg i kommunen Yte bistand til å skaffe personlige assistentar Tenesteytar opptrer på ein respektfull måte i brukar sin heim Forventningar til tenestemottakar Gjer seg kjend med innhaldet i vedtaket. Tenestemottakar eller anna medhjelpar tek på seg ansvaret som arbeidsleiar, og har dermed også ansvar for organisering og administrering av tenesta innanfor vedtaket sine råmer. Tenestemottakar eller annan som kommunen godkjenner må ha evne til å kunne ta på seg rolla som arbeidsleiar Merknad Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

104 Sunnfjord kommune 7 Dagtilbod til eldre og personar med demenssjukdom Type teneste Lovgrunnlag Dagtilbod eldre og/eller personar som har demenssjukdom Dette er ikkje ei lovpålagd teneste før , men tenesta inngår som ein viktig del av Sunnfjord kommune sitt tenestetilbod. Ved nokre høve kan tenesta bli vurdert som avlastingstiltak etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6, 2. Klageadgang Lov om pasient- og brukerrettigheter 7-2. KPR-registrering Kostnad Ja Det blir kravd eigenbetaling Mål for tenesta Bryte einsemd Gje avlasting til pårørande Bidra til utsetting av opphald i institusjon Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Tenestemottakar må ha behov for å auke sin fysiske, psykiske og sosiale eigenomsorg Tenestemottakar må ha behov for rettleiing/trening/aktivisering og vedlikehald av ferdigheiter Må vere heimebuande Må ha fått eller vere under utgreiing for ein demensdiagnose Må kunne nyttiggjere seg av tilbodet slik at aktivitetane bidreg til å vedlikehalde funksjonsnivået Praktiske opplysningar Opningstidene og tilbodet vil variere frå dagtilbod til dagstilbod Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Følgje til lege/spesialisthelseteneste/tannlege mm

105 Sunnfjord kommune Forventningar til tenesteytar Tenesteytar møter brukarane med respekt og forståing Tilbodet vert tilrettelagt slik at den enkelte føler meistring i dei arbeidsoppgåvene dei gjer Forventningar til tenestemottakar Tenestemottakar opptrer respektfullt i møte med tenesteytar Delta i eige tilbod Gjere seg kjend med innhaldet i vedtaket Gje melding dersom ein ikkje kan møte opp til avtalt tid Merknad Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

106 Sunnfjord kommune 8 Dagtilbod år Type teneste Lovgrunnlag Dagtilbod år Dette er ikkje ei lovpålagd teneste, men tenesta inngår som ein del av tenestetilbodet. Ved nokre høve kan tenesta bli vurdert som avlastingstiltak etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6, 2. Klageadgang Lov om pasient- og brukarrettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Det blir ikkje kravd eigenbetaling Mål for tenesta Gje trivsel og hjelpe til å kunne delta med samfunnsnyttig arbeid/aktivitet ut frå eigne føresetnadar Oppleve ein strukturert og meiningsfull kvardag Ta del eigen livssituasjon og framtid Vere deltakar i ein sosial samanheng Ivareta behov for fysisk aktivitet og sansestimulering Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Eit tilbod til menneske med psykisk utviklingshemming og menneske med psykiske utfordringar, og som av ulike årsaker ikkje kan delta i vanleg arbeidsliv Søkjar må ha behov for rettleiing/trening/aktivisering og vedlikehald av ferdigheiter Praktiske opplysningar Tilbodet vil kunne variere Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Følgje til fastlege/lege/tannhelseteneste eller spesialisthelsetenesta Transport til tenesta Måltid Forventningar til tenesteytar Brukarane blir møtt respekt og forståing Tilbodet vert tilrettelagt slik at den einskilde føler meistring i dei arbeidsoppgåvene dei gjer Open dialog og tett samarbeid om utforming av tenesta til brukarar

107 Sunnfjord kommune Forventningar til tenestemottakar Deltaking i eige tilbod Oppmøte etter avtale Gje melding dersom ein ikkje kan møte opp Merknad Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

108 Sunnfjord kommune 9 Heimehjelp Type teneste Heimehjelp Lovgrunnlag Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2, 6, bokstav b. Klageadgang Lov om pasient og brukerrettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Det vert krevd eigenbetaling Mål for tenesta Gje hjelp til praktiske gjeremål i tenestemottakar sin heim Brukar skal klare seg i eigen bustad med nødvendig hjelp, slik at behov for plass på institusjon vert unngått eller utsett Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og resulterer i einskildvedtak Tenesta er behovsprøvd og vert tildelt etter kartlegging Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Søkjar må grunna sjukdom eller nedsett helse ha vanskar med å ivareta nødvendig stell av eigen bustad Praktiske opplysningar I vedtaket vert det skildra innhald og tidsbruk for tildelt heimehjelp Nødvendig og funksjonelt utstyr til vask og reingjering må være tilgjengelig Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Stryke kle Reingjere område over «skulderhøgde» eller rom som ikkje er i bruk Opplæring til hushald Hagearbeid Nedvask Vask av vindauge Bake Rydde og vaske etter friske pårørande eller besøkjande Hjelp til kjæledyrhald Flytte bossdunkar Frakte boss til bossfylling Gjere i stand til høgtider Flytte møbler Hente post Måke snø Hente ved og fyre i omnen

109 Sunnfjord kommune Forventningar til tenesteytar Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenesteytar opptrer på ein respektfull måte i brukar sin heim Halde teieplikta Tilstrebe at brukar får færrast tenestytarar å forhalde seg til Tenestene vert gitt til avtalt dag og tid Dersom tenesteytar er forhindra frå å møte til avtalt tid må det meldast til brukar snarast råd er Det er mulig å bytte dag så lenge tenesteytar får beskjed om dette innan 1 veke på førehand Heimehjelp vert ikkje utført på helg og høgtidsdagar. Dersom hjelpa unntaksvis ikkje vert gitt til avtalt dag vil brukar få tilbod om anna dag Tenesteytar skal ikkje nytte brukaren sitt bankkort for kontantuttak eller varehandel. Tenesteytar skal ikkje handtere brukar sine kontantar. Brukar skal utføre mest mulig sjølv. Om ikkje anna er avtalt skal brukar være tilstades når tenesteytar utfører praktisk bistand. Gi beskjed seinast 1 veke på førehand dersom det er ønske om å avlyse besøket/byte dag. Ved akutte situasjonar må ein gje beskjed så raskt som råd. Heimen skal være lagt til rette for at heimehjelparen får ein god arbeidsplass. Bruk av nøkkelboks er ønskjeleg om det er vanskelig for tenestemottakar å opne døra sjølv. Brukar må syte for naudsynt utstyr i heimen, slik som; vaskemaskin, vaskeutstyr, støvsugar, klutar, toalettbørste og liknande. Husdyr skal haldast i trygg forvaring så lenge helsepersonell er i bustaden. Huset skal være røykfritt så lenge helsepersonell er i bustaden. Tillate tilpassing av hjelpemiddel i heimen dersom dette er naudsynt. Dersom heimen har behov for grundig opprydding og reingjering må dette utførast av andre før oppstart av tenesta På vinterstid er det brukar sitt ansvar at det er brøyta og strødd fram til inngangen av huset slik at tenesteytar kjem fram Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

110 Sunnfjord kommune 10 Heimesjukepleie Type teneste Lovgrunnlag Heimesjukepleie Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6a Klageadgang Lov om pasient- og brukerrettigheiter 7-2 KPR-registrering Kostnad Ja Det vert ikkje kravd eigenbetaling Mål for tenesta Gje tenestetilbod til akutt eller kronisk sjuke som treng naudsynt helsehjelp i heimen Gje tenestetilbod på rett nivå ut i frå kartlegging av tenestemottakar sitt behov Tenestemottakar skal klare seg i eigen bustad med nødvendig hjelp Behov for plass på institusjon vert unngått eller utsett Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak. Ordninga er behovsprøvd og er tidsavgrensa Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Tenestemottakar har behov for naudsynt helsehjelp for å kunne bu heime Tenestemottakar må bu eller opphalde seg i kommunen Praktiske opplysningar Alle som mottar heimesjukepleie meir enn 3 månader kan ha rett på fri tannbehandling frå offentleg tannklinikk Dersom det oppstår akutte situasjonar i tenesta, kan enkelte oppdrag bli utsett eller avlyst Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Fylgje til lege og korttidsopphald på sjukeheim Skyss/transport i bil Handle matvarer Tenester som kan utførast ved legesenter (sårstell, blodprøvetaking, urinprøver, injeksjonar mm) Vi gjev som hovudregel ikkje heimeteneste som tilsyn Forventningar til tenesteytar Tenesteytar opptrer på ein respektfull måte i tenestemottakar sin heim Færrast mogleg tenestytarar Dersom hjelpa ikkje kan gjevast til avtalt dag/tidspunkt vil tenestemottakar få tilbod om anna dag/tidspunkt Tenesteytar skal ikkje nytte brukaren sitt bankkort for kontantuttak eller varehandel Tenesteytar skal ikkje handtere brukar sine kontantar

111 Sunnfjord kommune Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenestemottakar utfører mest mulig sjølv Tenestemottakar gjer seg kjend med vedtaket Tenestemottakar opptrer respektfullt i møte med tenesteytar Gje beskjed i god tid på førehand dersom det er ynskje om å avlyse besøket/byte dag. Ved akutte situasjonar må ein gje beskjed så raskt som råd Heimen skal vere lagt til rette for at heimetenesta får ein god arbeidsplass jf arbeidsmiljølova Bruk av nøkkelboks er ynskjeleg om det er vanskeleg for tenestemottakar å opne døra sjølv Husdyr skal haldast i trygg forvaring så lenge helsepersonell er i bustaden Huset skal være røykfritt så lenge helsepersonell er i bustaden Tillate hjelpemiddel i heimen dersom dette er naudsynt På vinterstid er det tenestemottakar sitt ansvar at det er brøyta fram til huset slik at tenesteytar kjem fram Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

112 Sunnfjord kommune 11 Individuell plan og koordinator Type teneste Lovgrunnlag Individuell plan og koordinator Lov om kommunale helse- og omsorgstenester i kommunen kap. 7, 7-1, 7-2. Klageadgang Lov om pasient- og brukerrettigheter 4A-7 KPR-registrering Ja Kostnad Det blir ikkje kravd eigenbetaling Mål for tenesta Individuell plan er eit hjelpemiddel for å uttrykkje felles forståing mellom brukar og hjelpeapparatet om behovet for tenester og iverksetjing av tiltak Kriterium for tildeling Tenestemottakar må ha behov for langvarige og koordinerte tenester som varar i meir enn 2 år, eller resten av levetida dersom denne er forventa å vere kortare enn 2 år Praktiske opplysningar For alle aldersgrupper Tenestemottakar/føresette skal vere ein aktiv part i utarbeiding av individuell plan Ansvarsgruppa kan gjennom individuell plan tilrå tiltak og tenester, men det er tildelingskontoret som gjer endeleg vedtak Det vert oppnemnd koordinator som skal sikre samordning av tenestetilbodet og framdrift i arbeidet med individuell plan

113 Sunnfjord kommune Forventningar til tenesteytar Forventningar til tenestemottakar Forventningar til dei som tildeler tenesta: Informere om individuell plan og ansvarsgruppe der dei ser det kan vere behov Tilby individuell plan og ansvarsgruppe der dei ser det kan vere eit behov Forventningar til koordinator: Koordinator set i gang arbeid med individuell plan Innkalling til ansvarsgruppemøte skjer i samarbeid med tenestemottakar og pårørande Det skal som hovudregel haldast minimun eitt årleg møte i ansvarsgruppa, og om du har individuell plan skal den vere oppdatert og bli nytta som arbeidsverktøy i ansvarsgruppa Gjere seg kjend med vedtaket Vere deltakar i ansvarsgrupper og i utarbeiding av planen Merknad Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

114 Sunnfjord kommune 12 Kommunal gjennomgangsbustad Type teneste Lovgrunnlag Kommunal gjennomgangsbustad Kommunal gjennomgangsbustad er ikkje ei lovpålagt teneste Klageadgang Lov om pasient- og brukarrettighetsloven 7-2 IPLOS-registrering Kostnad Ja Husleigesatsar vert fastsett av kommunestyret kvart år Mål for tenesta Hjelpe vanskelegstilte på bustadmarknaden med å skaffe seg ein stabil busituasjon Kriterium for tildeling Søkjar må vere over 18 år, og vere folkeregistrert i kommunen Søkjar må vere utan eigen bustad, og noverande bustad kan i liten grad tilpassast og tilretteleggast Søkjar må vere utan inntekt og formue som gjer vedkomande i stand til å skaffe seg bustad på eiga hand Det kan bli stilt krav om at tenestemottakar inngår avtale med kommunen om butrening Prioriterte grupper er: o Menneske med funksjonsnedsetting o Flyktningar o Personar som kjem frå institusjon/ fengsel o Personar med økonomiske problem Praktiske opplysningar Kommunale gjennomgangsbustader vert tildelt for eit avgrensa tidsrom Leigeforholdet vert regulert av Husleigelova Leigeavtale: Vert inngått med kommunen Er tidsavgrensa Leigeavtalen kan blir fornya etter søknad og særskilt vurdering Leigetakarar kan søkje bustønad frå Husbanken Forventningar til tenestemottakar Merknad Set seg inn i kontrakt og husreglar for bustaden Tek i mot eventuelt tilbod om butrening Ivaretek bustaden Eiga innbuforsikring Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

115 Sunnfjord kommune 13 Korttidsopphald i institusjon Type teneste Korttidsopphald i institusjon Lovgrunnlag Lov om kommunale helse og omsorgstenester 3-2, punkt 6c Lov om pasient- og brukar rettigheter 2-1 a andre ledd Klageadgang Lov om pasient- og brukar rettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Det blir kravd eigenbetaling Mål for tenesta Gje tilbod om heildøgns pleie- og omsorg i institusjon i ein tidsavgrensa periode Formålet med opphaldet er å kartlegge brukar sitt funksjonsnivå og evne til eigenomsorg, samt vurdere behovet for framtidige tenester for at brukar skal kunne halde fram med å bu i eigen bustad Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkekompetanse må sjølv ynskje tenesta Tenestemottakar må ha eit tidsavgrensa behov for døgnkontinuerleg opphald for observasjon, vurdering, behandling eller omsorg ved livets slutt Ved behov for observasjon og vurdering må det først avklarast med lege om behovet er av ein slik art at nødvendig helsehjelp må ytast av spesialisthelsetenesta Andre relevante tiltak skal på førehand vere vurdert og/eller utprøvd Akutt sjukdom hos omsorgsytar Praktiske opplysningar Eigenbetalinga dekker kost, losji og legemiddel under opphaldet Forlenging av korttidsplass og eventuelt endring til langtidsplass blir kontinuerlig vurdert under opphaldet Den som tek imot korttidsplass må ha med seg naudsynt personleg utstyr, medisinar og hjelpemiddel. Tenestemottakar er ansvarleg for transport til og frå korttidsopphaldet Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Transport til og frå opphaldet

116 Sunnfjord kommune Forventningar til tenesteytar Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenesteytar skal opptre på ein respektfull måte Legge til rette for at tenestemottakar får pleie og omsorg som støttar opp under eigenomsorg og eigne ressursar Gjere seg kjend med innhaldet i vedtaket Brukar utfører sjølv det han/ho meistrar Sørgje for at private klede er merka med namn Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

117 Sunnfjord kommune 14 Langtidsplass i institusjon Type teneste Langtidsplass i institusjon Lovgrunnlag Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6c Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 e Klageadgang Lov om pasient- og brukerrettigheter 7-2 IPLOS-registrering Ja Kostnad Det blir kravd eigenbetaling Mål for tenesta Yte pleie og omsorg til tenestemottakarar som har eit omfattande og døgnkontinuerleg hjelpebehov som ikkje kan gjevast på forsvarleg måte i eigen heim Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta. Ved tildeling av plass på skjerma eining er det krav om diagnose. Før tildeling av institusjonsplass skal alle andre hjelpetiltak vere vurdert og/eller prøvd i eigen heim. Praktiske opplysningar Vederlaget skal dekkje kost, losji, medisinar m.v., samt lovpålagde tenester som tilsynslege, fysioterapi og tannhelseteneste. Langtidsopphald i institusjon kan endrast dersom tenestemottakar si helse og funksjonsnivå endrar karakter, slik at heildøgnsomsorg ikkje lenger er naudsynt. Tenestemottakar, pårørande eller verje skal melde flytting til Folkeregisteret, Posten mm. Tenestemottakar som har rett til langtidsopphald i institusjon eller bustad med heildøgns pleie og omsorgsteneste kan bli sett på venteliste dersom det ikkje er plass (jfr forskrift om venteliste). Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Kostnader/utgifter som ikkje inngår i vederlaget: Telefonutgifter Avisabonnement Frisør Fotpleie Andre velværebehandlingar Klede Hygieneprodukt utover det institusjonen tilbyr. Privat tannlege og fastlegetimar

118 Sunnfjord kommune Briller Høyreapparat Informasjon/forventningar om tenesteytinga Tenesteytar opptrer på ein respektfull måte overfor tenestemottakar og pårørande Det vert gitt hjelp til eigenomsorg i samsvar med eigne ressursar, og lagt til rette for å oppnå optimalt funksjonsnivå Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenestemottakar utfører sjølv det han/ho meistrar. Rommet kan møblerast i samråd med institusjon Pårørande skal som hovudregel fylgje til tannlege, undersøkingar, kontrollar mm Private eigendelar er ikkje forsikra av kommunen Sørgje for at private klede er merka med namn Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

119 Sunnfjord kommune 15 Matombringing Type teneste Matombringing Lovgrunnlag Matombringing er ikkje ei lovpålagt teneste, men kan i enkelte høve bli vurdert til å være rett teneste for å oppnå forsvarlig helsehjelp. Klageadgang Pasient -og brukerrettighetsloven 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Det blir kravd eigenbetaling Mål for tenesta Tenesta skal være til hjelp for å dekkje ernæringsbehovet til innbyggjarar som av ulike grunnar ikkje er i stand til å dekkje dette behovet sjølv Kriterium for tildeling Praktiske opplysningar Forventningar til tenesteytar Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkekompetanse må sjølv ynskje tenesta Må ha fast bustad i kommunen Tenestemottakar må være ute av stand til å ivareta sitt eige ernæringsbehov Tenestemottakar må forplikte seg til faste leveringsdagar Tenesta er eit månadsabbonement og gjeld utlevering av varm middag Diettmat vert levert dersom det er medisinske grunnar til det Pris per porsjon vert årleg vedteke av kommunestyret Faktura vert sendt ut på etterskot kvar månad Det vert fakturert for middag som ikkje er avbestilt innan informerte fristar Kortvarige behov for endringar skal varslast til kjøkkenet/heimetenesta t.d. avbestilling Middag vert levert i samsvar med vedtak, og i følgje forskrift om næringsmiddelhygiene 13 kapitel V. Forventningar til tenestemottakar Merknad Gjere seg kjend med innhaldet i vedtaket Brukar må vere tilstades ved levering eller sørgje for at nokon tek imot maten. Behov for å gjere varige endringar på tal dagar med matlevering må avklarast med tildelingseininga. Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

120 Sunnfjord kommune 16 Omsorgsbustad Type teneste Omsorgsbustad Lovgrunnlag Lov om pasient og brukerrettigheter 1-1 Lov om helse og omsorgstenester 3-2 6b Klageadgang Pasient -og brukerrettighetsloven 7-2 Forvaltningsloven KPR-registrering Ja Kostnad Husleigesatsar vert fastsett av kommunestyret kvart år Mål for tenesta Formålet med omsorgsbustader er å kunne huse bebuarar med nedsett funksjonsnivå, slik at desse kan ha eit mest mogleg sjølvstendig liv. Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak. Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta. Søkjar må vere over 18 år, og ha vore folkeregisterført i kommunen i minimum dei to føregåande åra Søkjar har helsesvikt og/eller er fysisk eller psykisk funksjonshemma Søkjar sin noverande bustad er lite funksjonell, og gjev lite rom for utnytting av søkjar sine ressursar til eigenomsorg. Noverande bustad kan i liten grad tilpassast Tildeling av omsorgsbustad kan hindre eller utsetje behov for institusjonsopphald, og gje søkjar auka sjølvstende i eigen kvardag. Kan tildelast mellombels dersom dette kan betre tenestemottakar si funksjonsevne slik at han kan flytte tilbake til eigen heim. Praktiske opplysningar Omsorgsbustad kan bli tildelt for eit avgrensa tidsrom Leigeforholdet vert regulert av Husleigelova Leigeavtale vert inngått med kommunen Leigetakar kan søke bustønad Tenestemottakar må sjølv møblere bustaden og ha eiga innbuforsikring. Tenestemottakar må sjølv melde flytting til Folkeregisteret, Posten mm. Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Forventningar til tenesteytar Inn og utflytting av omsorgsbustader Nedvask av omsorgsbustader Dagleg vedlikehald som reinhald, skifte av lyspærer m.m som er knytt til normal slitasje/forbruk Tenesteytar opptrer respektfullt i møte med tenestemottakar.

121 Sunnfjord kommune Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenestemottakar opptrer respektfullt i møte med tenesteytar Gjer seg kjend med vedtak Vi forventar at tenestemottakar har vurdert nødvendige utbetringar av eigen bustad før ein søkjer omsorgsbustad Det vert forventa at tenestemottakar har vurdert å kjøpe eller leige funksjonell bustad på den private marknaden, men at dette ikkje har ført fram Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

122 Sunnfjord kommune 17 Omsorgsstønad Type teneste Omsorgsstønad Lovgrunnlag Lov om kommunale helse og omsorgstenester 3-6, 3 Klageadgang Lov om pasient- og brukarettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Mål for tenesta Gje stønad til pårørande for privat, særleg tyngjande omsorgsarbeid Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som blir handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Omsorgsarbeidet må vurderast som særleg tyngande Den hjelpetrengande må vere heimebuande For barn må omsorga klart overstige vanleg omsorg for barn på same alder Den omsorgstrengande må ha eit hjelpebehov på grunn av sjukdom, alder, funksjonshemming eller andre årsaker. Omsorgssituasjonen er forventa å vare over tid og skal gjelde nødvendige omsorgsoppgåver. Det er ein føresetnad at søkjar utfører omsorgsarbeid som elles ville høyre inn under helse- eller omsorgstenesta i kommunen. For at omsorgsstønad skal tildelast, må både kommunen og den som har behov for tenestene vurdere omsorgsytar si omsorgsevne som mest tenleg og naudsynt. Det må vere søkt om hjelpestønad frå NAV Inntektstap gjev ikkje automatisk rett på omsorgsstønad Det skal takast omsyn til om tildeling av omsorgsstønad er til det beste for den som treng hjelp. Omsorgsstønad må vurderast oppimot andre tenester og tiltak.

123 Sunnfjord kommune Praktiske opplysningar Omsorgsstønad kan bli gjeven for ein avgrensa tidsperiode og vert revurdert ved behov Det vil bli laga oppdragskontrakt Omsorgsstønad gjev ikkje rettar i høve fast tilsetting i kommunen Omsorgsstønad er skattepliktig inntekt Omsorgsstønad vert utbetalt i 12 månader, og gjev difor ikkje rett til feriepengar Omsorgsytar har ikkje rett til sjukepengar dei første 16 dagane, og har heller ikkje rett til feriepengar, kveld-, natt-, laur-/søndags- el. Helligdagstillegg Omsorgsstønad vert ytt for faktisk utført oppdrag Kommunen brukar anbefalt statleg timesats Minstestandard for tildeling av omsorgsstønad er 3 timar/veke Øvre tak for omsorgsstønad er tilsvarande full stilling med lønna dagarbeid Søkjar kan vere omsorgsytar eller den hjelpetrengande sjølv. Hjelpestønad og andre tiltak kjem til fråtrekk ved utmåling Forventningar til tenesteytar Dersom omsorgsmottakaren vert teken inn i kommunen sine institusjonstilbod eller vert innlagt i private-, fylkeskommunale- eller statlege institusjonar, vil det ved opphald utover ei veke verte føreteke trekk i omsorgsstønaden. Oppdragstakar pliktar å gje melding om slike mellombels opphald til oppdragsgjevar. Forventningar til tenestemottakar Merknad Gje naudsynt informasjon, samt samtykkje til å innhente relevante opplysningar for vurdering og tildeling av teneste Sette seg inn i oppdragskontrakt Sette seg inn i vedtak om omsorgsstønad Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

124 Sunnfjord kommune 18 Praktisk bistand og opplæring Type teneste Praktisk bistand og opplæring Lovgrunnlag Helse- og omsorgstenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. Klageadgang Pasient og brukarrettigheitslova 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad (Ingen eigenbetaling pr dato) Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 11-2 kan ein kreve betaling for tenesta Mål for tenesta Bidra til å gje tenestemottakar med samansette hjelpebehov gode levekår og livskvalitet Tenesta skal kompensere for nedsett evne til eigenomsorg Tenesta skal bidra til at brukar vert mest mogeleg sjølvhjelpen i dagleglivet Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Søkjar må grunna fysisk eller psykisk funksjonshemming ha eit særleg stort hjelpebehov, der det også er naudsynt med tilrettelegging i dagleglivet Det må føreligge helseopplysingar som tilseier at søkjar ikkje har tilstrekkeleg eigenomsorg, eller er heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp i dagleglivet Praktiske opplysningar Basisen i arbeidet er opplæring og målretta miljøarbeid - hjelp til sjølvhjelp Tenesta vektlegg aktiv brukarmedverknad, sjølvstendiggjering og deltaking Personar med heimetenester har rett til tannbehandling ved offentlig tannklinikk Tenesta vert gjeven for ein avgrensa tidsperiode, og vert evaluert minimum 1 gong kvart år. Dersom det ikkje er tilfredsstillande måloppnåing, vert tenesta revurdert.

125 Sunnfjord kommune Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Forventningar til tenesteytar Forventningar til tenestemottakar Merknad Oppgåver tenestemottakar kan gjere sjølv Praktisk hjelp til reingjering av heimen som ikkje er knytt til opplæring, er å sjå på som heimehjelpsrelatere oppgåver Tenesteytar opptrer respektfullt i møte med tenestemottakar Tenestemottakar får færrast mogeleg tenesteytarar Tenesta vert gitt til avtalt dag og tid Tenesta vert gitt i samarbeid med brukar Tenestemottakar opptrer respektfullt i møte med tenesteytar Vere aktiv deltakar i eige liv Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

126 Sunnfjord kommune 19 Rehabilitering i institusjon Type teneste Rehabilitering i institusjon Lovgrunnlag Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 punkt 5 Klageadgang Lov om pasient- og brukar rettigheter 7-2 KPR-registrering Ja Kostnad Ja Mål for tenesta Gje tilbod om rehabilitering til tenestemottakarar som har fått nedsett funksjonsevne som følgje av sjukdom eller skade Rehabilitering i institusjon vert nytta i ein avgrensa periode, med formål å sette tenestemottakar i stand til å gjenvinne funksjonsnivå og evne til eigenomsorg Brukar skal kunne reise heim etter avslutta rehabiliteringsopphald Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert behandla av tildelingseininga og som resulterer i eit einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta For å ha rett på rehabilitering i institusjon må tenestemottakar ha behov for tidsavgrensa rehabilitering, og behovet må vere slik at tenesta ikkje praktisk kan ytast i heimen til tenestemottakar Tenestemottakar må vere motivert eller kunne motiverast for rehabilitering, og må vere i stand til å yte eigeninnsats og brukarmedverknad i rehabiliteringsprosessen Tenestemottakar må vere tilstrekkeleg medisinsk utgreia Praktiske opplysningar Tenesta er tverrfagleg samansett Den som tek i mot rehabiliteringsopphald må ha med seg nødvendig personleg utstyr, medisin og hjelpemiddel

127 Sunnfjord kommune Forventningar til tenesteytar Tenesteytar opptrer på ein respektfull måte Samarbeide med tenestemottakar om målsetting for opphaldet utifrå vedtaket Skal legge til rette for at tenestemottakar får nytta og trene opp eigne ressursar slik at dei kan reise heim til eigen bustad etter opphaldet Tenestemottakar får tilbod om individuell oppfølging av fysioterapeut, knytt til kartlegging og trening i daglege aktivitetar Sjukeheimslege vurderer tenestemottakar ved innkomst, og gjev oppfølging og tilsyn etter behov under opphaldet Forventningar til tenestemottakar Merknad Den enkelte tenestemottakar utfører sjølv det han/ho meistrar Gjere seg kjend med innhaldet i vedtaket Sørgjer for at private klede er merka med namn Tenestemottakar er ansvarleg for transport til og frå opphaldet Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

128 Sunnfjord kommune 20 Støttekontakt Type teneste Lovgrunnlag Støttekontakt Lov om kommunale helse og omsorgstjeneste 3-2, 6b Klageadgang Klage etter Lov om pasient- og brukar rettigheter 7-2 KPR-registrering Kostnad Ja Ingen eigenbetaling Mål for tenesta Skal bidra til ei meiningsfull fritid og deltaking med andre, samt legge til rette for at tenestemottakar kan danne nettverk Bidra til at tenestemottakar vert tryggare på seg sjølv, og i større grad kan meistre ulike livssituasjonar Gje hjelp til deltaking i ulike fritidsaktivitetar Bryte eller forhindre sosial isolasjon og einsemd Kriterium for tildeling Tildeling av teneste skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Søkjar har behov for hjelp og støtte til å meistre ulike fritidsaktivitetar, eller ha lite sosialt nettverk Støttekontakt vert ikkje rekna som rette tenesta i følgjande tilfeller: o Alvorleg realitetsbrist o Valdeleg og trugande åtferd o Stor rusproblematikk Praktiske opplysningar Tenesta vert primært ytt i form av gruppeaktivitetar, men kan etter vurdering også gjevast individuelt Støttekontakt er til fritidsaktiviteter Treningskontakt er hjelp til å kome i fysisk aktivitet Det er ingen eigenbetaling for tilbod om støtte- eller treningskontakt, men tenestemottakar må sjølv dekke utgifter ein har til aktivitet, t.d kinobillettar, kafé, kontingent i idrettslag m.m. Det kan vere aktuelt å krevje at tenestemottakar søkjer om ordning med følgjekort Tenestemottakar må sjølv dekkje transport til dei ulike aktivitetane. Brukar de støttekontakten sin bil må tenestemottakar også dekkje dette

129 Sunnfjord kommune Oppgåver som tenesta ikkje inkluderer Forventningar til tenesteytar Forventningar til tenestemottakar Merknad Det blir ikkje ytt støttekontakt til følgjande aktivitetar: - Hjelp til lekser - Praktisk bistand i heimen - Kvardagshandling - Køyring til behandling, tannlege, lege, fysioterapi m.m. Tenesteytar skal opptre respektfullt i møte med tenestemottakar Tenesta vert gitt i tråd med vedtak og kontrakt Tenesteytar melder frå til tildelingseininga dersom tiltaket ikkje når målsettinga Gjev melding til tenestemottakar når ein ikkje kan møte til avtalen Tenestemottakar skal opptre respektfullt i møte med tenesteytar Set seg inn i vedtaket Er aktiv deltakar i tiltaket Gjev melding til tenesteytar når ein ikkje kan møte til avtaler Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

130 Sunnfjord kommune 21 Velferdsteknologi Type teneste Lovgrunnlag Klageadgang KPR-registrering Kostnad Mål for tenesta Velferdsteknologi Velferdsteknologi er ikkje ei lovpålagt teneste, men kan i enkelte høve bli vurdert til å vere rett tiltak for å oppnå forsvarleg helsehjelp. Ja Nei Ja Velferdsteknologi tildelast for å gje tryggleik i eigen bustad og bidra til at tenestemottakar kan bu lengst mogleg i eigen heim Kriterium for tildeling Tildeling av velferdsteknologi skjer på bakgrunn av søknad som vert handsama av tildelingseininga og som resulterer i einskildvedtak Personar med samtykkjekompetanse må sjølv ynskje tenesta Praktiske opplysningar Det finst ulike sensorar ein kan knyte til tryggleiksalarmen og andre omsorgsteknologiske hjelpemiddel som kan bidra til å tryggje og ivareta individuelle behov i eigen heim Ved alarmar som er knytt til heimetenesta, kan det ta inntil 1 time før heimetenesta kan vere hjå tenestemottakar. Dette avheng av køyretid og kor raskt ein får avslutta pågåande oppgåve på forsvarleg måte Alarmen er knytt til alarmsentralen i Florø heile døgnet Dersom utstyret ikkje vert brukt i tråd med intensjonen, kan kommunen krevje utstyret tilbakelevert Tenestemottakar må syte for framkomeleg veg til bustaden Tenestemottakar må gje løyve til at nøkkelboks/elektronisk lås vert montert Det er ein (1) månads oppseiingstid Dersom det er behov for ekstra knapp til alarmen, kan husstanden får dette utan ekstra kostnad Vedlikehald og reparasjonar som fylgje av vanlig bruk vert dekka gjennom abonnementet Tenestemottakar må sjølv betale for skade på utstyr som skuldast aktløyse Forventningar til tenesteytar Gi opplæring i bruk av velferdsteknologisk utstyr Yte hjelp så raskt som mogleg etter at alarm er utløyst Test og vedlikehald av velferdsteknologisk utstyr i samsvar med rutine Tenesteytar opptrer respektfullt i møte med tenestemottakar.

131 Sunnfjord kommune Forventningar til tenestemottakar Merknad Tenestemottakar opptrer respektfullt i møte med tenesteytar. Gje melding til heimetenesta ved langvarig fråvær frå eigen bustad Utstyret vert behandla forsvarleg Sjå kommunen sine heimesider for meir informasjon

132 Sunnfjord kommune Arkiv: FA - B52 JournalpostID: 18/857 Sakshandsamar: Trond Ueland Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 040/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Søknad til Førde kommune om auka driftsstøtte til Sogn og Fjordane teater Vedlegg i saka: Søknad om auka driftsstøtte Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnda rår Førde kommune til å støtte arbeidet til Sogn og Fjordane teater med å greie ut etableringa av eit kombinert medie- og teaterhus i Førde Nynorskhuset - saman med NRK, NRK Nynorsk Mediesenter, Firda, Nynorsk avissenter samt etablere eit monaleg større turneteater i den nye regionen. Bakgrunn for saka: Sogn og Fjordane teater søker Førde kommune om auka driftsstøtte frå 2022 for å bli eit turneteater for den nye regionen knytt til Vestland fylkeskommune. Samstundes vert det arbeidd med planar om å etablere eit Nynorskhus i Førde. Teateret er invitert inn som leigetakar. Teateret ønskjer på bakgrunn av dette at eigarane (staten, fylkeskommunen og Førde kommune) drøftar kvar teateret skal halde hus i framtida. Søknaden er tredelt og gjeld auka utgifter til teateret knytt til: Mogeleg ny lokale i samband med realisering av Nynorskhuset Utvida lokale og betre fasilitetar i Førdehuset i fall ein framleis blir verande i Førdehuset Utvida turneaktivitet som følgje av ein større turneregion gjennom nye Vestland fylkeskommune Søknaden er sendt til Sogn og Fjordane fylkeskommune og Førde kommune. Fordi

133 søknaden i røynda vil gjelde frå 2022, så er det primært Sunnfjord kommune som vil få den utfordringa Sogn og Fjordane teater presenterer. Derfor er det viktig at fellesnemnda i Sunnfjord kommune òg får denne utfordringa til drøfting. Saksutgreiing: Vestland og nynorsk I søknaden frå Sogn og Fjordane teater tar ein utgangspunkt i at ein ny region på Vestlandet Vestland fylkeskommune vil skape nye muligheiter m.a. med omsyn til å bli eit turneteater. For Sogn og Fjordane teater, som i dag er eitt av tre nynorskteater (dei to andre er Hordaland teater og Det Norske Teatret), er det eit mål å framleis vere eit sjølvstendig, produserande og turnerande teater. Kulturpolitisk legg ein til grunn at det skal visast scenekunst av høg kunstnarleg kvalitet for innbyggjarane i heile den nye regionen. Samstundes vektlegg teateret verdien av språket og nynorsk som ein særleg viktig identitetsmarkør for å bygge fellesskap i det nye fylket. For å vere i stand til å nå målet, peiker ein på tre faktorar som er avgjerande for å lukkast: tilstrekkeleg og funksjonelt areal, kvalifisert arbeidskraft og midlar til vekst. Nynorskhuset Sogn og Fjordane Teater er invitert av NRK Sogn og Fjordane og avisa Firda til å delta i prosjektet «Nynorskhuset». Visjonen for Nynorskhuset er at det «skal bli eit nasjonalt kraftsentrum for norsk språk og kultur. Sogn og Fjordane og Hordaland er det nynorske grunnfjellet. Ved samlokalisering av ei rekkje kultur- og medieaktørar, vil vi utvikle ei motvekt til forvitring av det nynorske språket». I søknaden vert det peika på at Nynorskhuset vil kunne bli ei av dei største nynorskklyngene i landet ved at ein samlar NRK, NRK Nynorsk Mediesenter, Firda, Nynorsk avissenter saman med Sogn og Fjordane Teater i eit kombinert medie- og teaterhus i Førde. Det blir vidare vist til at eit nytt hus vil gjere teateret betre rusta til å utvikle eit sterkt turneteater. Nynorskhuset vil kunne få fleire til å oppsøkje teateret, og den nye nynorsklynga som huset vil vere ein sentral del av, vil kunne bli ein spennande og attraktiv arbeidsplass. Førdehuset Dersom Sogn og Fjordane teater derimot skal bli verande i Førdehuset er det i følgje teateret behov for ombygging og utviding knytt til ekstra teatersal, utbetra publikumsareal og større administrasjon. Desse endringane er det ikkje gjort noko kostnadsoverslag på. I søknaden vert det lagt vekt på at teateret er lite synleg og teateret peiker i tillegg mellom anna på desse utfordringane: Teateret deler publikumsområdet med idrettshallar, symjehall, kino og bibliotek. Støygjennomslag til scena frå vrimleareal og vareinngang. Scenerommet manglar bakscene og sidescener. Teateret har ikkje magasin eller scenetårn. Teknisk utstyr og scenografi må fjernast frå scena og mellomlagrast, om scena skal brukast til fleire prosjekt samtidig. Det er misforhold mellom salen og scena som skapar utfordringar med sikt for publikum. Balkongen i teatersalen kan ikkje kan nyttast pga. for dårlege siktforhold.

134 Manglande prøvesal. Teateret har ikkje eige foajéområde til skodespelarane. Mangel på opphaldsrom og garderobar til teknikarane. Teateret har for lite plass til kontor og møterom. Utfordringar økonomi og driftsutgifter I søknaden blir det vist til at samla årlege meirkostnader for Sogn og Fjordane teater vil bli på 18 mill. kr dersom ein legg saman både behovet for eit nytt teaterbygg (Nynorskhuset) og etablering av eit turneteater. Det inkluderer meir enn ei dobling av rombehovet og gir auka driftskostnader knytt til straum, vaktmeister, reinhald, forsikringar, samt auka bemanning med 12 årsverk fordelt på teknisk, kunstnarisk og administrativ avdeling. Sjå elles nærare spesifikasjon av investerings- og driftsutfordringane samt nøkkeltal elles i søknaden. I dag har Sogn og Fjordane teater ein leigeavtale i Førdehuset med Førde kommune fram til Driftstilskotet til Sogn og Fjordane teater for 2017 var på 27,2 mill. kr. Staten ytte 19 mill. kr (70 %), fylkeskommunen 6,1 mill. kr (22,5 %) og kommunen 2,0 mill. kr (7,5 %). Fordelinga er regulert i ein standardavtale mellom dei tre partane som har vore uendra sidan Avtalen gjeld institusjonar som Stortinget har gitt status som regionale- eller landsdelsinstitusjonar. Legg vi saman behovet for nytt teaterbygg og etablering av eit turnéteater for det nye fylket, vil dei årlege meirkostnadane bli kring 18 mill. kr. Alle tal er svært grove, men det vil vere rimeleg å rekne med at det vil vere behov for å auke driftstilskota frå 27,2 mill. kr i 2017 til kring 45 mill. kr når nytt hus og ny strategi skal iverksettast. Med noverande fordeling, vil det bety at staten må yte eit årleg driftstilskott på 31,5 mill. kr (no 19), fylkeskommunen 10,1 mill. kr (no 6,1) og kommunen 3,4 mill. kr (no 2,0). Prosjektleiar si vurdering Sogn og Fjordane teater vart etablert i 1977 og har spelt ei særs viktig rolle i heile Sogn og Fjordane både med omsyn til gje innbyggarane eit profesjonelt tilbod innan scenekunst og ved å spele på nynorsk og vestnorske dialektar. Teateret er òg saman med Sogn og Fjordane kunstmuseum, Sunnfjord Museum, Førdefestivalen, Førdehuset, fylkesbiblioteket, idrettskrinsen, fylkeskommunen si kulturavdeling og kulturskulen med på å skape ei institusjonell kulturklynge i Førde. Samstundes er Førde ein nynorsk medieby. Vi ser i dag at nærare 120 arbeidsplassar er etablert i dei nynorskbaserte medieverksemdene i Førde. Saman med statlege verksemder, statlege tilsyn og høgskule er Førde truleg Norges største nynorske kompetanseklynge. Dette var ein vesentleg del av grunnen til at Førde kommune vart tildelt prisen «Årets nynorskkommune» frå kulturdepartementet før jul I grunngjevinga for prisen seier kulturminister Linda Hostad Helleland m.a. dette: «Førde kommune er ein verdig vinnar av prisen Årets nynorskkommune De viser ambisjonar og er eit godt førebilete for andre som arbeider for å styrkje nynorsken... Som største tettstad i regionen er Førde ein aktiv pådrivar for nynorsksatsinga ikkje berre i eigen by, men i heile regionen.» Prosjektleiar meiner denne nynorsklynga vil ytterlegare bli styrka ved å samle NRK, NRK Nynorsk Mediesenter, Firda, Nynorsk avissenter saman med Sogn og Fjordane Teater i eit kombinert medie- og teaterhus i Førde Nynorskhuset. Det kombinerte medie- og teaterhuset kan då bli det første av sitt slag i landet og eit

135 fyrtårn for nynorsken. Det er viktig at regionteatera utviklar seg i samsvar med samfunnet elles og viser evne til både å utfordre og gjere djerve satsingar. Dette ligg i kunsten sin natur. Derfor støttar prosjektleiar Sogn og Fjordane teater sin visjon om å kunne utvikle seg som turneteater for heile det nye fylket. Det blir arbeidd med å finne ei funksjonsdeling der Hordaland teater blir meir stadbunde mot «Logen», midt i Bergen sentrum, medan Sogn og Fjordane teater vert eit turneteater. Dette høyrest konstruktivt ut, men så langt er det meir ei arbeidshypotese. Prosjektleiar meiner det slett ikkje er sikkert at ei slik rolledeling er avgjerande. Her er uansett mange berøringspunkt mellom desse to nynorskteatera med stort samarbeidspotensiale. Dessutan er det òg viktig for oss at Førde blir ein tydlegare teaterby. Prosjektleiar meiner likevel det truleg vil vere svært utfordrande og krevjande å flytta teateret ut av Førdehuset. Førdehuset er eit stort og mangfaldig idretts- og kulturhus og har sidan starten i 1976 manifestert den norske kulturpolitikken. Den er tufta på det utvida kulturomgrepet og ei demokratisering av kultursektoren. Alle har rett på gode og likeverdige kulturopplevingar. Når Førde kommune no byggjer ein kulturskule saman med Førdehuset, er det nettopp for å byggje vidare på konseptet for Førdehuset som eit idretts- og kulturbygg, slik det opphavleg var tenkt. Ved at Sogn og Fjordane teater flyttar ut, misser òg Førde kommune 1,4 mill. kr i leigeinntekter. Den økonomiske sida ved at Sogn og Fjordane teater er med på å realisere visjonen om eit Nynorskhus og flyttar ut av Førdehuset samt etablerer eit konsept for eit monaleg større turneteater, vil derfor vere særs krevjande. For Sunnfjord kommune vil dette utgjere ein meirkostnad på 2,8 mill. kr årleg. Då legg vi til grunn at fordelingsnøkkelen mellom stat, fylke og kommune blir oppretthalde. Det er òg basert på at kommunen misser 1,4 mill. kr i leigeinntekter på Førdehuset samt at kommunen i tillegg løyver allereie i dag 2 mill. kr i tilskot til teateret. Basert på dette må då Sunnfjord kommune yte eit årleg tilskot på 4,8 mill. kr til Sogn og Fjordane teater. Prosjektleiar registrerer at Sogn og Fjordane fylkeskommune i eit notat til fylkesutvalet 2. november 2018 skriv at eit eige ««Nynorsk-hus» basert på regionale (og lokale) media- og kulturaktørar er spanande, og innovativt; ei nyskaping i landet. Ut frå dette vil det vere lett å tilrå ei slik satsing.» Når det gjeld alternativet med Førdehuset og ei mogeleg ombygging og utviding knytt til teatersal, utbetra publikumsareal og større administrasjon, så er det ikkje estimert noko eksakt søknadssum. Det har heller ikkje tidlegare vore drøfta med teateret. Prosjektleiar reknar derfor med at ein vil kome tilbake til dette i samband med økonomiplanen Prosjektleiar vil presisere at budsjettutfordringa for Sunnfjord kommune frå 2020 med omsyn til å realisere visjonen om eit Nynorskhus og utflytting av Førdehuset samt etablering av eit monaleg større turneteater, vil vere svært krevjande. Prosjektleiar meiner òg søknaden frå Sogn og Fjordane teater er noko uferdig og burde vore meir gjennomarbeidd. Det er heller ikkje avklart heilt kva innhald og rolle Førdehuset i framtida skal ha. Det burde derfor vore utarbeidd ein meir samla plan for Førdehuset fram mot Prosjektleiar meiner uansett at ein misser ein viktig side ved kultursatsinga og formidlinga ved Førdehuset dersom Sogn og Fjordane teater vel å flytte ut.

136 Samstundes ønskjer prosjektleiar å vere positiv til det momentum som vi har akkurat no. Det er nemleg no vi har ein situasjon der vi kan vere med å forsterke den nynorske kulturklynga i Førde og skape den identitetsmarkøren dette vil vere for Sunnfjord. Det er ei side til ved å realisere visjonen om eit Nynorskhus. Prosjektleiar meiner ei meir tydleg og offensiv satsing på eit nynorskhus òg vil styrke den rolla særleg NRK Sogn og Fjordane har hatt i ei årrekkje. NRK Sogn og Fjordane har truleg vore ein av dei viktigaste identitetsskaparane av nettopp Sogn og Fjordane som merkevare. Dette argumentet vil likevel vere gyldig uavhengig om teateret blir ein del av Nynorskhuset. Prosjektleiar vil likevel rå fellesnemnda til å støtte arbeidet til Sogn og Fjordane teater med å greie ut etableringa av eit kombinert medie- og teaterhus i Førde Nynorskhuset - saman med NRK, NRK Nynorsk Mediesenter, Firda, Nynorsk avissenter samt etablere eit monaleg større turneteater i den nye regionen. Prosjektleiar ser på denne saka som ei prinsipiell sak. Ei mogeleg løyvingssak må ein kome attende til i økonomiplanen for Førde, den Ole John Østenstad Prosjektleiar Trond Ueland Kommunalsjef

137 1 Sogn og Fjordane Teater Postboks 324 Angedalsvegen Førde Til Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Førde Kommune Førde Jnr.74/18 mgs SØKNAD OM AUKA DRIFTSSTØTTE Vedlagt er søknad om auka driftsstøtte til eigarane av Sogn og Fjordane Teater. Beste helsing Sogn og Fjordane Teater LL Rasmus Mo Styreleiar

138 2 SØKNAD OM AUKA DRIFTSSTØTTE Sogn og Fjordane teater har på bakgrunn av fylkessamanslåinga siste året sett nye mål for sitt virke i det nye fylket. Kompetanse og erfaring som turnéteater, gjer oss i stand til å turnere i ein større region utan å bruke mykje tid på omstilling og utvikling. Vi har difor sett oss målet om å bli Vestland turneteater. Samstundes som vi er i ferd med å vekse ut av Førdehuset vert det arbeidd med planar om å etablere eit Nynorskhus i Førde. Teateret er invitert inn som leigetakar og vi er no i nær dialog med eigarane våre om kvar vi skal halde hus i framtida. Same kva alternativ; det planlagde Nynorskhuset, eller ombygging og utviding av lokala i Førdehuset, vil det gi oss auka leigekostnader. Samstundes vil det å verte turneteater i ein større region krevje meir ressursar. Vi søker difor med dette om tilsegn til auka støtte til husleige og utvida drift frå Endra føresetnader og utvikling av ny strategi Teateret har sidan starten i 1977 produsert over 200 teaterframsyningar og drive utstrekt turneverksemd i Sogn og Fjordane, tidvis også i nabofylka. Vi vil halde fram med å vere eit sjølvstendig, produserande og turnerande nynorsk teater, men vi vil turnere i heile den nye regionen. Vi forventar at Vestland skal oppretthalde dagens kulturpolitikk slik at det kan bli vist scenekunst av høg kunstnarisk kvalitet til innbyggjarane i heile den nye regionen. Eit breitt og godt teatertilbod der folk bur, bidreg til gode lokalsamfunn. Vi meiner det er nødvendig for god nærmiljøutvikling og eit viktig bidrag til god og framtidsretta kultur- og folkehelsepolitikk. I eit nytt og større fylke, må vi arbeide målretta for å styrke samhald og fellesskap. Språket vårt er ein viktig felles identitetsmarkør å byggje fellesskap med! Som eitt av tre nynorskteater står vi i særstilling når det gjeld å bruke nynorsk og vestnorske målføre. Språk er viktig, og vi tek eit særskilt ansvar for å utvikle ny nynorsk dramatikk og for å stimulere til at fleire med vestnorske dialekter vel eit yrke innan scenekunst. I Sogn og Fjordane har 97% av grunnskuleelevane nynorsk som hovudmål og av dagens 56 kommunar i dei to fylka, er det berre Bergen, Askøy og Odda som er språknøytrale. Med eit nært og godt samarbeid med Den kulturelle skulesekken kan vi saman tilby scenekunst på nynorsk. Det er langt mellom teaterproduksjonar med nynorsk scenespråk. Spørsmålet er kva for ny og styrkt rolle vi kan ta nasjonalt på dette området? Eit sterkt turnerande regionteater vil vere eit viktig bidrag i arbeidet med å bygge ein felles kultur i det nye fylket. Eit levande, aktivt og profesjonelt teater i Førde er av stor verdi for byen, for bygdene rundt, og for heile regionen. Kunstnarar gir mykje tilbake til samfunnet dei bur i, både profesjonelt og gjennom frivillig arbeid. Det å ha tilgang til interessante arbeidsplassar, vil gjere det mogleg for fleire kunstnarar å bu og arbeide i regionen. Det vil gjere fylket til ein betre stad å bu. For å vere i stand til å nå målet, vil vi peike på tre faktorar som er avgjerande for å lukkast: tilstrekkeleg og funksjonelt areal, kvalifisert arbeidskraft og midlar til vekst. 2. Noverande lokale I dag har Sogn og Fjordane Teater scene og produksjonslokale i Førdehuset. Tilhøva er på mange område godt tilrettelagt for teateret. Vi har gode verkstader (målar, snikkar, smie,

139 3 kostyme, rekvisitt) og å vere saman med biblioteket, Førdefestivalen og Førde Kommune kultur, er eit fellesskap vi set stor pris på. Men det finst òg utfordringar, teateret lite synleg og utfordringane våre er mellom anna: Vi deler publikumsområdet med idrettshallar, symjehall, kino og bibliotek. Støygjennomslag til scena frå vrimleareal og vareinngang. Scenerommet manglar bakscene og sidescener. Vi har ikkje magasin eller scenetårn. Teknisk utstyr og scenografi må fjernast frå scena og mellomlagrast, om scena skal brukast til fleire prosjekt samtidig. Det er misforhold mellom salen og scena som skapar utfordringar med sikt for publikum. Balkongen i teatersalen kan ikkje kan nyttast pga. for dårlege siktforhold. Manglande prøvesal. Vi har ikkje eigenleg foajéområde til skodespelarane. Mangel på opphaldsrom og garderobar til teknikarane. Vi har for lite plass til kontor og møterom. Vi har så langt klart oss, men nye føresetnader og mål krev meir areal og betre tilpassa lokale. Eit nytt hus ville vere det optimale. Dersom det ikkje let seg gjennomføre, er utviding og forbetring av noverande lokale ei løysing. Om utvikling av Førdehuset blir framtida, må kulturdelen skjermast frå idrettsanlegga. Ein viktig del av teateropplevinga, og andre kulturopplevingar, er atmosfæren rundt arrangementet. Vi meiner dette er ein avgjerande faktor for å sikre publikumstilstrøyming til kultur i Førdehuset, også om 20 år! Nynorskhuset Sogn og Fjordane Teater vart av NRK Sogn og Fjordane og avisa Firda, invitert til å delta i prosjektet Nynorskhuset våren Visjonen for Nynorskhuset er at det «skal bli eit nasjonalt kraftsentrum for norsk språk og kultur. Sogn og Fjordane og Hordaland er det nynorske grunnfjellet. Ved samlokalisering av ei rekkje kultur- og medieaktørar, vil vi utvikle ei motvekt til forvitring av det nynorske språket». Ved å samle NRK, NRK Nynorsk Mediesenter, Firda, Nynorsk avissenter saman med Sogn og Fjordane Teater i eit kombinert medie- og teaterhus i Førde, vil Nynorskhuset ved oppstart bli ei av dei største nynorskklyngene i landet. Det har også meldt seg andre mindre bedrifter som er interesserte i å vere med. Det kombinerte medie- og teaterhuset blir det første av sitt slag i landet og eit fyrtårn for nynorsken. Det norske språket generelt og nynorsken spesielt, er under press. Meir nynorsk i media, større merksemd om den nynorske litteraturen og eit styrka nynorskteater, kan bli ei viktig motvekt til denne utviklinga. Ambisjonen i Førde er eit klyngemiljø av kultur- og mediebedrifter som kan løfte det norske språket og vere ei innovativ kraft for aktørane. For teateret er det viktig å legge til grunn at ideen bak og styrken til planane om Nynorskhuset, er eit felles mål om å styrke alle aktørane i bygget. Vi har tru på eitt felles prosjekt som har potensiale til utvikling, med språket som fellesnemnar. Dette er avgjerande for at vi ønskjer å flytte inn i Nynorskhuset.

140 4 Eit nytt hus vil gjere oss betre rusta til å utvikle eit sterkt turneteater til beste for publikum i det nye fylket. Nynorskhuset, med gode fasilitetar, også for den gode samtalen, vil få fleire til å oppsøkje teateret. Å vere ein del av Nynorskhuset i Førde, vil gjere oss til ein meir attraktiv arbeidsplass. Det å tiltrekke og rekruttere sterke kunstnariske krefter, er svært viktig for drifta av teateret. Eit aktivt og ressurssterkt teater er utviklande og spennande for kunstnarar. Ein sterk kunstnarisk leiar er avgjerande for utviklinga av teateret og for tilbodet til publikum. Men eit nytt hus skaper ikkje teaterkunst i seg sjølv. Difor må vi vite at det finst vilje til å sikre stabil økonomi til å drifte huset. Det må ligge føreseielege rammer til grunn for drifta. Vi må kunne oppretthalde dagens aktivitet og utvikle den i samsvar med endra føresetnader. 3. Produksjon og økonomi I 2017 hadde vi seks eigenproduksjonar. Vi spelte 223 framsyningar på 60 ulike spelestader og hadde over besøkande. Billettinntektene utgjorde 5,3% av dei samla driftsinntektene og vi nytta oss av 29 årsverk. I 2018 produserer vi åtte framsyningar, nokre store, nokre små. Dessutan har vi framsyningar i Eventyrrommet og gjestespel. Nøkkeltal Sogn og Fjordane Teater Totalt Tal Tal Tal DKS Årsresultat Eigenkapital publikum framsyningar turnestadar publikum ,4 mill mill mill ,6 mill. Å bli Vestland sitt turnéteater vil bety eit turneområde som er større både i areal og innbyggjartal. Tilhøva må leggast til rette om vi skal lukkast med dette. Skal vi oppretthalde dagens produksjonsnivå etter 2020 samstundes som vi utvidar turneverksemda, må vi ha fleire tilsette i alle avdelingane og vi treng meir areal. Vi har i dag ei leigekontrakt med Førde kommune som går fram til Samla husleige i Førdehuset er på 1,4 MNOK. Vi leiger knapt 1300 kvm. Det betyr at vi i dag betaler i overkant av 1000 kr/kvm. Vi har utarbeidd areal- og funksjonsplan i tråd med nye målsetjingar som syner brutto rombehov på om lag 2500 kvadratmeter. Eit grovt reknestykke tilseier at det vil koste kring 100 MNOK å bygge. Det er på line med teaterbygg som er reist andre stader dei seinare åra. I tillegg kjem det ei uvisse ved kor stor forteneste og risiko utleigar vil leggje inn i eit nytt bygg. 100 MNOK vil krevje i storleiksorden 5,5-6,0 MNOK i årlege finans- og rentekostnader. I tillegg vil det gå med nær 2 MNOK i årlege FDV-kostnader inkludert vask. I sum står vi derfor framføre ein forventa meirkostnad på 7-8 MNOK. Til frådrag kjem redusert husleige i Førdehuset med 1,4 MNOK. Det blir likevel ein auka kostnad for oss på i overkant av 6 MNOK. Dette er ei svært grov og forenkla tilnærming som prosjektleiar i Nynorskhuset har gjort saman med bygge- og eigedomssjefen i fylkeskommunen. Prosjektet er i ein tidleg fase og vi veit sjølvsagt lite om korleis den einskilde tilbydar vurderer ein eventuell framtidig leigepris.

141 5 Om vi skal bli verande i Førdehuset er det behov for ombygging og utviding som skildra i punkt 2. Desse endringane er det ikkje gjort noko kostnadsoverslag på. Sentrale endringar vil vere ekstra teatersal, utbetra publikumsareal og større administrasjon. Strategien om å bli turnéteater for det nye fylket, vil og gje meirkostnader i form av personalressursar, variable turné kostnadar og teknisk utstyr. For å turnere meir samstundes som vi produsera, må vi auke bemanninga med 12 årsverk fordelt på teknisk, kunstnarisk og administrativ avdeling. Vidare vil det vere behov for å investere i meir teknisk turneutstyr. Dette vil krevje god likviditet ved innkjøp, men i reknestykket vårt tek vi utgangspunkt i at det skal skrivast ned over 3-5 år. I sum er det forventa at dei årlege meirkostnadane for dette strategivalet vil bli kring 12 MNOK. Driftstilskotet for 2017 var på 27,2 MNOK. Staten ytte 19 MNOK (70%), fylkeskommunen 6,1 MNOK (22,5%) og kommunen 2,0 MNOK (7,5%). Fordelinga er regulert i ein standardavtale mellom dei tre partane som har vore uendra sidan Avtalen gjeld institusjonar som Stortinget har gitt status som regionale eller landsdelsinstitusjonar. Legg vi saman behovet for nytt teaterbygg og etablering av eit turnéteater for det nye fylket, vil dei årlege meirkostnadane bli kring 18 MNOK. Alle tal er svært grove, men det vil vere rimeleg å rekne med at det vil vere behov for å auke driftstilskota frå 27,2 MNOK i 2017 til kring 45 MNOK når nytt hus og ny strategi skal implementerast. Vi har her ikkje tatt med at inntektene visseleg vil auke. Med noverande fordeling, vil det bety at staten må yte eit årleg driftstilskott på 31,5 MNOK (no 19), fylkeskommunen 10,1 (no 6,1) og kommunen 3,4 (no 2,0). Regjeringa arbeider med ei ny kulturmelding som etter planen skal vere klar ved årsskiftet 2018/2019 slik at den kan bli handsama av Stortinget i vårsesjonen Det er rimeleg å tru at den blir påverka av regionreforma. Regjeringa skal 19. oktober leggje fram eit samla oversyn over endringane som syner kva oppgåver som skal flyttast frå statlege direktorat og etatar til folkevald styring i dei nye fylkeskommunane. Både NRK og teateret står samstundes utsett til med dei endringane som skal finne stad. Det vil krevje politisk vilje å prioritere eit veksande regionteater. For å verte eit teater for heile Vestland, må vi ha auka midlar og føreseielege rammer. Det vil kunne sikre eit aktivt scenekunstmiljø og eit sterkt turnerande regionteater i det nye fylket. 4. Tilsegn om midlar Vi reknar med å få signal frå staten i haust om deira vilje til auke driftsstøtte. Men, for å lukkast der, er vi avhengig av at eigarane av teateret stiller opp. Sogn og Fjordane Teater søker difor om at Sogn og Fjordane fylkeskommune saman med Førde kommune gir tilsegn om å bidra til auka driftsstøtte frå 2022 for å dekke sin del av a) Auka husleige i dag anslått til totalt 6 MNOK b) Turnéteater for Vestland i dag anslått til totalt 12 MNOK Sogn og Fjordane Teater LL Førde 24.september 2018 Rasmus Mo - styreleiar-

142 Sunnfjord kommune Arkiv: FA - X31 JournalpostID: 18/851 Sakshandsamar: Ole John Østenstad Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 041/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Innbyding til høyring - Vest Politidistrikt sin indre organisering etter endringar i kommunestukturen med verknad frå Vedlegg i saka: Innbyding til høyring - Vest Politidistrikt sin indre organisering etter endringar i kommunestukturen med verknad frå Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnda i Sunnfjord kommune har ikkje merknader til høyringsbrevet frå Vest politidistrikt datert om Vest Politidistrikt sin indre organisering etter endringar i kommunestrukturen. Saksutgreiing: Vest politidistrikt har sendt dei kommunane som skal slå seg saman eit høyringsbrev om organisering av politiet i dei nye kommunane. For nokre av kommunane må det gjerast til dels store endringar i m.a. organiseringa av tenestad, namsmann, forliksråd og politiråd. For Sunnfjord kommune gjeld høyringsforslaget berre namnet på lensmannskontoret, og Politimeisteren gjer framlegg om at lensmannskontoret skal heite Førde lensmannskontor. Prosjektleiaren meiner det er fornuftig å bruke dette namnet av to grunnar: - Lensmannskontoret vil vere fysisk plassert i Førde. - Om ein skulle velje namnet Sunnfjord lensmannskontor vil det vere uklart om det omfattar berre Sunnfjord kommune eller heile Sunnfjord inkl. Askvoll, Flora, Fjaler og deler av Bremanger. Førde, den Ole John Østenstad Prosjektleiar

143

144 POLITIET Sjå adresseliste VEST POLITIDISTRIKT Dykkar referanse: Vår referanse: Stad, Dato Bergen, INNBYDING TIL HØYRING VEST POLITIDISTRIKT SIN INDRE ORGANISERING ETTER ENDRINGAR I KOMMUNESTURKTUREN MED VERKNAD FRÅ Syner til fullmakt frå Det Kongelege Justis og beredskapsdepartement som gjeld delegering av myndigheit til fastsetjing av endringar i organisasjonsstrukturen til politiet etter politilova 16, 3. ledd til Politidirektoratet av 18. februar 2016 ref. 16/22, og kongens myndigheit til fastsetjing av inndeling i namsdistrikt er delegert til Justis og beredskapsdepartementet ved kongeleg resolusjon 1. september Justis og beredskapsdepartementet har i brev av 14. september 2017 delegert myndigheita vidare til Politidirektoratet, samt oppdragsbrev frå Politidirektoratet til Politimeistrane av 30. mai 2018 ref , punkt 4. kulepunkt 4. Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane inviterast med dette til høyring med 9 vekers frist om politimeisteren sitt forslag til Vest politidistrikt sin indre organisering etter endringar i kommunestrukturen med verknad frå Høyringsfristen er satt til 15. desember kl Høyringssvar sendast Politimeisteren i Vest politidistrikt. Politimeisteren skal vurdera innspel frå fellesnemnder i dei nye kommunane og kommunane i dei råka lensmanns- og politistasjonsdistrikta før tilråding sendast til Politidirektoratet. Kommunane skal kunna uttala seg om namneval for tenesteeiningar og tenestestader. Det er også moglegheit til å kunna uttala seg om korleis anbefalt justering vurderast å påverke politiet sitt tenestetilbod til innbyggjarane og samhandling med kommunane. Mål og krav til politiet sin lokale struktur larbeidet med å tilpassa politidistrika sin lokale struktur til ny kommunestruktur, videreførast dei same mål for nærpolitireforma, mål for lokal struktur, samt oppgåver og kvalitetskrav for tenesteeiningar som opplyst om i brev frå politimeisteren ivest politidistrikt til kommunane 30. juni 2017 vår ref , Orientering om tenestetilbodet i kommunen. Det følgjer av politilova 16, 2. ledd at politidistrikta skal inndelast i lensmanns og politistasjonsdistrikt. Etter politilova 17 er den enkelte lensmann eller politistasjonssjef namsmann i sitt distrikt med mindre Vest politidistrikt Politimesteren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E-post: post.hordaland@politiet.no

145 oppgåvene blir teken hand om av ein namsfogd. Namsmannsdistrikt skal omfatta ein eller fleire heile kommunar. Kongen kan bestemma at ein lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan ta hand om oppgåvene som namsmann for fleire lensmanns- og politistasjonsdistrikt i same politidistrikt. Kva inneber endra kommunestruktur for politiet sin indre organisering? Definisjonar: Tenestestad: Politistasjon eller Iensmannskontor (ein fysisk stad) Tenesteeining (lensmannsdistrikt): Eit geografisk område som kan innehalda fleire tenestestader Namsmannsdistrikt: Omfattar ein eller fleire kommunar i same politidistrikt Endringar i politiet sin indre organisering ved Vest politidistrikt - driftseining Sogn og Fjordane Kinn kommune Kommunane Vågsøy og Flora har vedteke å slå seg saman til ein kommune frå Den nye kommunen skal heite Kinn kommune. Vågsøy lensmannskontor høyrer til Nordfjord lensmannsdistrikt og Flora politistasjon høyrer til Sunnfjord lensmannsdistrikt. Vi ser det som naturleg at vi beheld begge kontora med omsyn til geografi og kriminalitetsutfordringar. Begge kontora fungerer bra både når det gjeld vakt, beredskap og etterforsking. Det vil være noko annleis for korleis ein må organisera seg for å kunna løysa oppgåvene innan den sivile rettspleia i Kinn kommune. Det vil derfor verta lagt fram forslag om at Kinn kommune skal høyra til Nordfjord lensmannsdistrikt og namsmannen i Nordfjord. Forslag til endring er gjeve på grunnlag av at lova ikkje gjer nokon moglegheit til deling av ansvar for namsmannsoppgåvene i ein kommune mellom to lensmannsdistrikt. Det er heller ikkje nokon moglegheit for dispensasjon når det gjeld den organisatoriske tilknytinga for namsmannen i ein kommune. Forslag Vest politidistrikt sitt forslag er at namsfunksjonen i Kinn kommune skal høyra til Nordfjord lensmannsdistrikt. Dette begrensast til kun å gjelde det som har med namsmannsfunksjonen og forliksråd å gjere. For å løyse dette i praksis må det skrivast ein avtale eller at ei avgjersle vert tatt sentralt om at Flora politistasjon organisatorisk skal høyra til Sunnfjord lensmannsdistrikt, og tilsvarande at Vågsøy lensmannskontor skal høyra til Nordfjord lensmannsdistrikt på alle områder med unntak av namsmannsoppgåvene og forliksråda. Når det gjeld vakt, beredskap og etterforsking så vil det i praksis være som før. Tenestestad Vest politidistrikt legg her fram forslag om at det fortsatt skal være ein tenestestad i Måløy og ein tenestestad i Florø, og at namna på tenestestadane endras til Florø politistasjon og Måløy lensmannskontor. Vi meiner at namneskifte er nødvendig då begrepa Flora og Vågsøy vil forsvinne når Kinn kommune blir en realitet. Side 2/9

146 Politiråd Vest politidistrikt legg her fram forslag om at det bør være 1 politiråd i Kinn kommune, men at det på grunn av dei ulike utfordringar i desse to delane av kommunen, både når det gjeld klientell, kriminalitet, vakt og beredskap o.l. vil være naturleg å halda "arbeidsmøter" der ein konkret ser på Måløy eller Florø sine utfordringar. Politikontakt Det bør i framtida være 2 politikontaktar i Kinn, ein stasjonert ved Florø politistasjon og ein ved Måløy lensmannskontor. Fa leiar oliti atrul'e Fagleiaren for Sunnfjord sitt i dag i Florø og fagleiaren for Nordfjord sit i Måløy. Det vil være heilt naturleg og ingenting i vegen for at denne ordninga vidareførast med dette forslaget. Innsats/eiar Det er i dag innsatsleiarar både i Florø og Måløy, og dette vidareførast med forslaget i dei same funksjonane både i Sunnfjord lensmannsdistrikt og Nordfjord lensmannsdistrikt. Stra esaksansvar/e Nordfjord lensmannsdistrikt sin straffesaksansvarlige sitt i Måløy, og ordninga vidareførast med dette forslaget. Leiar SO avdelin ai Nord "ord Leiar SO-avdelinga har i dag tenestestad i Måløy, og ordninga vidareførast med dette forslaget. Namsmanns o orliksrådso åver Slik organisasjonen er bygd opp i dag, så har fagleiaren for den sivile rettspleia i Sunnfjord lensmannsdistrikt oppmøtestad i Florø, fagleiar har også sakshandsaminga for Florø. Med dette forslaget vil stillinga som fagleiar for den sivile rettspleia i Sunnfjord lensmannsdistrikt frå Florø til Førde lensmannskontor, og ein sakshandsamar erstattar stillinga som fagleiar i Florø. flyttast Når ny organisering er på plass vil oppgåveløysinga gå av seg sjølv. Namsmannen i Nordfjord vil ha ansvaret for sekretariatsfunksjonen for Kinn forliksråd og for sakshandsaming av sakene etter tva ngsfullbyrdelses og gjeldsordningslova i Kinn kommune. Sogndal kommune Sogndal, Balestrand og Leikanger kommunar har vedteke å slå seg saman til ein kommune frå Den nye kommunen skal heite Sogndal kommune. Sogndal lensmannskontor høyrer til Sogn lensmannsdistrikt, Balestrand lensmannskontor høyrer til Sunnfjord lensmannsdistrikt og lensmannskontoret i Leikanger er avvikla. Forslag Vest politidistrikt legg her fram forslag om å gje lensmannskontoret i nye Sogndal kommune namnet Sogndal lensmannskontor i Sogn lensmannsdistrikt, og vil vere ansvarleg for nye Sogndal kommune og Luster kommune som er eigen kommune. Side 3/9

147 Balestrand vert ein del av nye Sogndal kommune, og vil naturleg høyra til Sunnfjord lensmannsdistrikt og Høyanger lensmannskontor når det gjeld det politi/ og beredskapsmessige, men vil være knytt til Sogndal lensmannskontor når det gjeld politiråd. Idag er også Luster med i dette politirådet (Leikanger/SogndaI/Luster) -denne ordninga vil bli vidareført. Dagens politikontakt for Sogndal/Leikanger får også ansvaret for Balestrand. Sunnfjord kommune Samanslåing av kommunane Førde, Naustdal, Gaular og Jølster vil ikkje ha betyding for lensmanns- eller politistasjonsgrenser, og vil derfor heller ikkje påverke politiet sin indre organisering på anna måte enn ei namneendring. Forslag Vest politidistrikt legg her fram forslag om å gje lensmannskontoret i nye Sunnfjord kommune namnet Førde lensmannskontor i Sunnfjord lensmannsdistrikt. Stadt kommune Samanslåing av kommunane Selje og Eid vil ikkje ha betyding for lensmanns- eller politistasjonsgrenser, vil derfor heller ikkje påverke politiet sin indre organisering på anna måte enn ei namneendring. og Forslag Vest politidistrikt legg her fram forslag om å gje lensmannskontoret i nye Stadt kommune namnet Stadt lensmannskontori Nordfjord lensmannsdistrikt. Endringar i politiet sin indre organisering ved Vest politidistrikt - driftseining Hordaland Os og Fusa kommune Kommunane Os og Fusa har vedteke å slå seg saman til ein kommune frå Den nye kommunen skal heite Bjørnafjorden kommune. Os lensmannskontor og Austevoll lensmannskontor høyrer begge til Os og Austevoll lensmannsdistrikt og Fusa lensmannskontor høyrer til Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt. Viser det som naturleg at vi beheld alle dei tre kontora med omsyn til geografi og kriminalitetsutfordringar. Alle dei tre kontora fungerer bra både når det gjeld vakt, beredskap og etterforsking. Det vil være noko annleis for korleis ein må organisera seg for å kunna løysa oppgåvene innan den sivile rettspleia i Bjørnafjorden kommune. Det vil derfor verta lagt fram forslag om at Bjørnafjorden kommune skal høyra til 05 og Austevoll lensmannsdistrikt og namsmannen i Bjørnafjorden. Forslag til endring er gjeve på grunnlag av at lova ikkje gjer nokon moglegheit til deling av ansvar for namsmannsoppgåvene i ein kommune mellom to lensmannsdistrikt. Det er heller ikkje nokon moglegheit for dispensasjon når det gjeld den organisatoriske tilknytinga for namsmannen i en kommune. Forslag Vest politidistrikt sitt forslag er at namsfunksjonen i Bjørnafjorden kommune skal høyra til Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt. Dette begrensast til kun å gjelde det som har med namsmannsfunksjonen og forliksråd å gjere. Side 4/9

148 For å løyse dette i praksis må det skrivast ein avtale eller at ei avgjersle vert tatt sentralt om at Os lensmannskontor og Austevoll lensmannskontor organisatorisk skal høyra til Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt, og tilsvarande at Fusa lensmannskontor skal høyra til Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt på alle områder med unntak av namsmannsoppgåvene og forliksråda. Når det gjeld vakt, beredskap og etterforsking så vil det i praksis være som før. Tenesteeining Vest politidistrikt legg her fram forslag om å endra namnet på tenesteeininga Os og Austevoll lensmannsdistrikt til Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt. Vi meiner at det vil vera riktig å gjera eit namneskifte som samsvarar med det nye kommunenamnet for Os og Fusa. Tenestestad Vest politidistrikt legg her fram forslag om at det fortsatt skal være ein tenestestad i Os, ein tenestestad i Austevoll og ein tenestestad i Fusa. Politiråd Vest politidistrikt legg her fram forslag om at det bør være 1 politiråd i Bjørnafjorden kommune. Det vil være naturleg å halda "arbeidsmøter" der ein konkret ser på 05, Austevoll eller Fusa sine utfordringar. Lensmannen i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt er fast medlem i politirådet i nye Bjørnafjorden kommune. Fagleiar førebyggjande sit også som fast medlem i politirådet og i SLT sitt styrande og koordinerande nivå. Det er ein ansvarleg fagleiar førebyggande ved kvar av tenesteeiningane som vil ha tett dialog, samhandling, og leiing av førebyggarar og andre i forbindelse med utføring av arbeid innan fagområdet. Politikontakt Vest politidistrikt legg her fram forslag om at det skal være ein politikontakt ved kvar tenesteeining som skal samarbeide opp mot den delen av kommunen kor tenesteeininga har sitt geografiske ansvarsområde. Fagleiar førebyggande ved Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt har ansvaret i heile kommunen. Tenesteeiningsleiar ved dagens Fusa lensmannskontor er fagleiarførbyggande, både eininga og funksjonen vil bestå og vil ha ansvar for denne delen av kommunen. PolitiQatru/[e Med dette forslaget vidareførast dei same funksjonane både i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt og Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt. Stra esak Med dette forslaget vidareførast dei same funksjonane både i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt og Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt. Førebyggande Med dette forslaget vidareførast dei same funksjonane både i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt og Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt. Eventuelle utfordringar knytt til planlegging av førebygging som strategi og satsingsområde, med beslutning om tiltak osv. vil naturleg måtte løysast gjennom god dialog og Side 5/9

149 samhandling mellom Politiråd, SLT, Politikontakter, E3 (evt. E4), førebyggarar og andre tenestepersoner i deira daglege virke. Beredska enerellvakto beredska Med dette forslaget vidareførast dei same funksjonane både i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt og Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt. Kriseberedskap o.l. Lensmannen i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt er fast medlem i Politiråd, Beredskapsrådet, og KKL (Kommunens Kriseledelse). Namsmanns- o or/iksrådso åver Ansvar blir i hht. lov, tillagt namsmannen i Bjørnafjorden kommune, som er lensmannen i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt. Namsmannen i Bjørnafjorden vil ha ansvaret for sekretariatsfunksjonen for Bjørnafjorden forliksråd og for sakshandsaming av sakene etter tvangsfullbyrdelses og gjeldsordningslova i Bjørnafjorden kommune. Vi gjer merksam på at vi ønsker og sjå nærare på moglegheita for å kunne utreda ei eventuell samanslåing av forliksråd i fleire av kommunane innan dei to lensmannsdistrikta. Utgangspunktet er likevel ett forliksråd i nye Bjørnafjorden kommune (representantar vert valgt i og av kommunen). Forvaltning Med dette forslaget vidareførast dei same funksjonane både i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt og Kvam, Fusa og Tysnes lensmannsdistrikt. Oppgåvene løysast gjennom tett samarbeid mellom tenesteeiningane og innbyggarane sin næraste tenestestad, som skal yta denne type service. Radøy, Lindås og Meland kommune Samanslåing av kommunane Radøy, Lindås og Meland vil ikkje ha betyding for lensmanns eller politistasjonsgrenser, og vil derfor heller ikkje påverke politiet sin indre organisering på anna måte enn ei eventuell namneendring. Forslag Det vert ikkje lagt fram forslag om namneending her, men Vest politidistrikt vil vurdera namna på lensmannsdistrikta etter kvart som kommunereforma gjer seg gjeldande. Politidirektoratet har fått delegert fullmakt til å kunna avgjerda namneendring på lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Formkravet er at namneval er diskutert med kommunane, til dømes i Politiråda. Ullensvang, Odda og Jondal kommune Samanslåing av kommunane Ullensvang, Odda oglondal vil ikkje ha betyding for lensmanns eller politistasjonsgrenser, og vil derfor heller ikkje påverke politiet sin indre organisering på anna måte enn ei eventuell namneendring. Forslag Det vert ikkje lagt fram forslag om namneending her, men Vest politidistrikt vil vurdera namna på lensmannsdistrikta etter kvart som kommunereforma gjer seg gjeldande. Politidirektoratet har fått delegert fullmakt til å kunna avgjerda namneendring på lensmanns og politistasjonsdistrikt. Formkravet er at namneval er diskutert med kommunane, til dømes i Politiråda. Side 6/9

150 Voss og Granvin kommune Samanslåing av kommunane Voss og Granvin vil ikkje ha betyding for lensmanns- eller politistasjonsgrenser, og vil derfor heller ikkje påverke politiet sin indre organisering på anna måte enn ei eventuell namneendring. Forslag Det vert ikkje lagt fram forslag om namneending her, men Vest politidistrikt vil vurdera namna på lensmannsdistrikta etter kvart som kommunereforma gjer seg gjeldande. Politidirektoratet har fått delegert fullmakt til å kunna avgjerda namneendring på lensmanns og politistasjonsdistrikt. Formkravet er at namneval er diskutert med kommunane, til dømes i Politiråda. Endringar i politiet sin indre organisering ved Vest politidistrikt - driftseining Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden Fjell, Sund og Øygarden kommune Samanslåing av kommunane Fjell, Sund og Øygarden vil ikkje ha betyding for lensmanns- eller politistasjonsgrenser, og vil derfor heller ikkje påverke politiet sin indre organisering på anna måte enn ei eventuell namneendring. Forslag Det vert ikkje lagt fram forslag om namneending her, men Vest politidistrikt vil vurdera namna på lensmannsdistrikta etter kvart som kommunereforma gjer seg gjeldande. Politidirektoratet har fått delegert fullmakt til å kunna avgjerda namneendring på lensmanns og politistasjonsdistrikt. Formkravet er at namneval er diskutert med kommunane, til dømes i Politiråda. Vurdering Det har vært heilt sentralt i arbeidet med tilpassing av Vest politidistrikt sin lokale struktur til ny kommunestruktur at dei same mål for nærplitireforma, mål for lokal struktur, samt oppgåver og kvalitetskrav for tenesteeiningar vidareførast som opplyst om i brev frå politimeisteren i Vest politidistrikt til kommunane 30. juni 2017 vår ref , Orientering om tenestetilbodet i kommunen. Det har under kvart av punkta for endringar ved dei aktuelle driftseiningane vært gjort greie for kva tilpassingar som vi meiner vil være naudsynt for å kunne tilpassa Vest politidistrikt sin lokale struktur til ny kommunestruktur, og samstundes vidareføra mål for nærpolitireforma. Vi har tru på at lokale tilpassingar som her er foreslått vil støtta vidare opp under betre utnytting av ressursane og økt kvalitet i tenestene til publikum. Styring og leiing Dei føreslåtte endringane vil ha mindre innverknad på styring og leiing. I den grad det har innverknad, så meiner vi å ha grunnlag for å seie at det er ei betring av vilkår for å utøve god styring og leiing. Risiko og sårbarheits vurdering Vi viser til tidlegare gjennomført risiko og sårbarheits vurderingar i forbindelse med etablering av nye Vest politidistrikt, og vi kan ikkje sjå at føreslåtte endringar vil påverka tidlegare vurderingar knytt til risiko og sårbarheit. Side 7/9

151 Forslag For å kunne tilpassa Vest politidistrikt sin lokale struktur til ny kommunestruktur og samstundes sørgja for å vidareføra måla for nærplitireforma, tilrår polltimeisteren at tenestestader og tenesteeiningar vidareføras som i dag, men at namsmanns- og forliksrådsoppgåver samlast i Nordfjord lensmannsdistrikt for Kinn kommune, og i Bjørnafjorden og Austevoll lensmannsdistrikt for Bjørnafjorden kommune. Namsfunksjonane skal samlast i eit lensmannsdistrikt, jfr politilova 17. Det er fleire kommunar enn dei som er omhandla her, som er positive til eller har ønskt å slå seg saman med andre kommunar, og politimeisteren har tidlegare lova kommunane at Vest politidistrikt vil vurdera namna på lensmannsdistrikta etter kvart som kommunereforma gjer seg gjeldande. Politidirektoratet har fått delegert fullmakt til å kunna avgjerda namneendring på lensmanns- og politistasjonsdistrikt. Formkravet er at namneval er diskutert med kommunane, til dømes i Politiråda. Med helsing Kaare Songstad po/itimeister Dokumentet er elektronisk godkjend utan signatur. Sakshandsamar: Helge Stave prosjektleiar Side 8/9

152 Adresseliste Kopimottakere Ordførar/varaordførar i FIora,Vågsøy Ordførar/varaordfører i Sogndal, Balestrand, Leikanger Førde, Naustdal, Gaular og Jølster Os og Fusa Selje og Eid Fylkesordførar/fylkesvaraordførar Luster Fylkesmenn Hornindal, Volda (Møre og Romsdal) Fagforeiningar i Vest politidistrikt Fjell, Sund og Øygarden Elektroniske postmottak Radøy, Lindås og Meland Ullensvang, Odda og Jondal Voss og Granvin GDE Sogn og Fjordane v/arne Johannessen GDE Hordaland v/jan L. Fosse Side 9/9

153 Sunnfjord kommune Arkiv: FE JournalpostID: 18/855 Sakshandsamar: Malin Solheim Moldestad Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 042/18 Fellesnemnd for Sunnfjord kommune Referatsaker Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Referatsakene vert teke til vitande Underliggande sak: Tittel Frå møte fredag mellom eldrerådsleiarar og leiarar i kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i «samanslåingskommunane». Samanslåing av interkommunal revisjon i Sogn og Fjordane Orientering om frisksenter - revidert framdrift Førde, den

154 Referat Frå møte fredag mellom eldrerådsleiarar og leiarar i kommunale råd for menneske med nedsett funksjonsevne i «samanslåingskommunane». Møtet vart halde i Førde rådhus, og tok til kl Desse møtte: Dagunn Klakegg, Knut Johansen, Kari Støfringsdal, Per Kjelstad. Frå Naustdal kommune møtte ingen. Saker: 1: Orientering frå brukarrepresentantane i arbeidsgruppene: - Kari Støfringsdal medlem i arbeidsgruppe for bu og miljø: Kommunalsjef Kirstin Bruland er leiar i denne arbeidsgruppa. Gruppa føreslår at der skal vere einingsleiar for bu og miljø i alle dei «gamle» kommunane. Gruppa føreslår også at bustad for døgnavlastning for barn og unge skal ligge i Førde. Det skal nedsettast nye arbeidsgrupper for avgrensa område. - Knut Johansen medlem i arbeidsgruppe for heimetenester: Gruppa legg vekt på å redusere antal hjelpepersonell som skifter på å kome til kvar brukar. Brukarane bør kunne kjenne og ha tillit til hjelpepersonellet. Det har vore ein diskusjon om antal basar, utan at det er trekt konklusjonar. 2: innspel frå institusjonsgruppa: - Dagunn Klakegg arbeidsgruppe for institusjonstenester: (Per Kjelstad er og medlem, men hadde ikkje høve til å møte på arbeidsgruppemøtet 2. oktober.) Møtet slutta seg til innspel frå Dagunn Klakegg og Per Kjelstad, datert Møtet meiner at ein del «spissa» tenester bør kunne sentraliserast i den nye kommunen. Plasseringa vert då gjerne i Førde, men det kan også vere aktuelt med andre stader. Det er viktig å vurdere plasstilhøve, lokalitetar og sjanse for å skaffe kvalifisert personell. Møtet syner til NB! i referatet frå arbeidsgruppemøtet 2. okt. som inneheld ei viss dobbeltyding. Møtet meiner det snarast må utarbeidast oversikt over antal institusjonsplassar i dag, og behovet i : Eventuelt: - Institusjonsgruppa vert delt i 2 arbeidsgrupper Dagunn går inn i gruppe 1 Per i gruppe 2. - Møtet stiller spørsmål om det er rett å måle tenestene i den nye kommunen med millimetermål. Ein må kunne godta at visse nyansar og kulturskilnader overlever samanslåinga. - Fleire av dei møtande uttrykte bekymring for økonomien og dermed nivået på tenestene i Nye Sunnfjord kommune, men møtet gjorde ikkje vedtak om uttale. Bekymringa heng saman med melding om reduserte overføringar på 23 mill., store, utgiftskrevjande investeringar i dei noverande kommunane, betydeleg auka lønsutgifter og godtgjersler i høve til nosituasjonen. Møtet slutt kl

155

156 Fra: Terje Førde Sendt: 30. oktober :08 Til: Ole André Klausen; Håkon Loftheim; 'Audun Åge Røys'; Tom Joensen Gunhild Berge Stang; Broberg Knut; 'Sund Rolf Bjarne'; Olve Grotle; Ole John Østenstad; Lise Mari Haugen; Øystein Høyvik; Bente Nesse; Mathias Råheim; Atle Fasteland; Hallvard Oppedal; Reidun Halland; Morten Askvik; Elin Garnes Solås; Oddmund Klakegg; Ellen Jensen; Håkon Myrvang; Øyvind Bang-Olsen; Gunn Åmdal Mongstad; Erik Askeland Kopi: Arnar Helgheim; Audhild Ragni Vie Alme; Jostein Støylen 'Trygve Jacobsen' Emne: VS: Samanslåing av interkommunal revisjon i Sogn og Fjordane Vedlegg: Møtebok , Interimsstyret.pdf; Oversikt over medlemmane og admin, Interimsstyret for samanslåing (oppdatert ).doc; Orienteringssak samanslåing, Samstyret pdf Hei! Denne informasjonen/e-posten m/vedlegg, vert sendt til alle eigar-/deltakarkommunane i Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord (KRYSS Revisjon), og til berørte fellesnemnder og KU-sekretariata. Ordførar og rådmann i kvar kommune, samt fellesnemndene, får denne direkte. Informasjonen er tidlegare formidla til KU-sekretariat, der ein reknar med at alle kontrollutvala vil bli orienterte/oppdaterte i komande møte i Kontrollutvala i kommunane. Som sekretær for Interimsstyret for samanslåing av revisjonseiningane, og som dagleg leiar/revisjonssjef i KRYSS Revisjon, vidareformidlar eg nedanforståande e-post med vedlegg av møteboka frå Interimsstyret Vår representantskap, Samstyret i KRYSS Revisjon, hadde møte den , der det låg føre ei orienteringssak. Eg legg også ved særutskrift av den saka slik at kommunane, kontrollutvala og KU-sekretariata har oppdatert informasjon i saka. Den er det nytt møte i Interimsstyret, og i det møtet er m.a. utkast til vedtekter/samarbeidsavtale på nytt til handsaming. Til det møtet skal det m.a. ligge føre alternative løysingar til vekting av stemmene i representantskapen for den nye eininga, samt ulike løysingar i høve fordelingsnøklar/-modellar for honorarberekningar og kostnadsfordelingar i den nye, samanslåtte revisjonseininga. Dette skal til drøfting, bestemmast og takast inn i vedtektene. Eg viser til nedanforståande og vedlegg. Til info så legg eg også ved oversikt over representantane i Interimsstyret (oppdatert etter suppleringsval, etter Jorunn Ringstad, som døde ; - Ringstad var nestleiar i KRYSS R. og var også repr. i Interimsstyret for samanslåinga). Er det spørsmål til informasjonen som ligg føre, kan De ta kontakt med underteikna, evt. leiar i Interimsstyret, Per Atle Kjøllesdal; mobil: ; evt. Styreleiar i Samstyret i KRYSS Revisjon Trygve Jacobsen, mobil , eller nestleiar i Samstyret i KRYSS Revisjon, Ingvar Torsvik Myrvollen, mobil: / Med helsing

157 for Interimsstyret Terje Førde Møtesekretær c/o Med helsing KRYSS Revisjon Terje Førde Dagleg leiar/revisjonssjef Mobil: E-post: Fra: Terje Førde Sendt: 26. oktober :14 Til: Arnar Helgheim Audhild Ragni Vie Alme Jostein Støylen Kopi: 'Marianne Vara' 'Per Kjøllesdal' 'Trygve Jacobsen' 'Cecilie Hermansen' Asgeir Tveit Emne: Samanslåing av interkommunal revisjon i Sogn og Fjordane Hei. Denne utsendinga er avklara med leiar i Interimsstyret for samanslåing av revisjonseiningane, Per Atle Kjøllesdal. Oppdatert informasjon frå Interimsstyret vedr. samanslåingsprosessane av dei tre interkommunale

158 revisjonseiningane i fylket: Frå ulike hald er det etterlyst informasjon om kva som skjer i prosessane med samanslåinga av den interkommunale revisjon i fylket. Eg skal prøve å oppsummere litt, om statusen pr. i dag. Når det gjeld den pågåande samanslåingsprosessen av revisjonseiningane i fylket, så veit vi i dag at Fellesnemnda for Vestland Fylket har gjort vedtak om at dei ikkje blir med i det nye revisjonssamarbeidet. Fellesnemnda for Vestland Fylket brukte 'kjøttvekta si' (15 representantar/stemmer) slik at Hordaland fekk det som dei ville; mot eit mindretal som bestod av ein samla benk frå Sogn og Fjordane (9 representantar/stemmer). Stemmegjevinga vart såleis 15 mot 9. Så det nye fylket er tapt som oppdrag frå ; - arbeidsplassane gjekk til Bergen. Det blir såleis ein rein interkommunalt revisjon framover. Det er pr. i dag 24 kommunar i Sogn og Fjordane som har gjort vedtak og gjeve klarsignal om å slå saman dagens tre revisjonseiningar til ei ny fylkesdekkande interkommunalt revisjonseining. Hornindal går til Volda (kommunereforma), så då er det 23 kommunar pr. i dag. Den nye interkommunale revisjonseininga er under stifting/etablering. Kommunestyra/bystyra har gjeve klarsignal gjennom sine vedtak at arbeidet med å slå saman dagens tre einingar skal halde fram. Eigarorgana har teke konsekvensen av dette og valt 2 representantar m/vararepresentantar (kvar av dagens tre einingar), til eit eige interimsstyre. Interimsstyret har som mandat å få utarbeidd vedtekter/samarbeidsavtale. Desse vedtektene/samarbeidsavtalen skal handsamast i eigarorgana i dagens tre selskap, for så å gå attende til handsaming i alle kommunestyra/bystyra for handsaming, godkjenning og vedtak. Leiar i Interimsstyret er Per Atle Kjøllesdal, repr. Frå Sogn og Fjordane revisjon IKS, med Trygve Jacobsen, frå KRYSS Revisjon som nestleiar i Interimsstyret. I prosessane som no er i gong om samanslåinga av dagens tre revisjonseiningar, er det også mogleg at Aurland og Lærdal kan bli med i den nye revisjonseininga. SF revisjon IKS jobbar instenst med dette i desse dager, og har i gong eit arbeid med å få med alle Sogne-kommunane for alle lovpålagde revisjonstenester. Om ein lukkast med dette, vil tida framover vise. Målsettinga er å få med alle. Sogne-kommunane har som kjent konkurranseutsett både sekretariatstenestene for kontrollutvala og den lovpålagde forvaltningsrevisjon. Interimsstyret arbeider no også med ulike modellar for korleis kommunane skal vektast i forhold til stemmene i den nye representantskapen, og ulike modellar for korleis honorarstorleikane/deltakarandelane skal bereknast framover i tid. Interimsstyret har handsama utkast til vedtekter i fleire møter, med ekstern advokatbistand, og søkjer å 'legge siste handa' på vedtektene i komande møte. Ein søkjer å løyse overtalligheit og utfordringar i dette, med naturlege avganger, over ei omstillingsperiode på 3-4 år, der ledige stillingar vil bli vakante, og stillingsheimlar inndradde/reduserte. Ein får 1 budsjettrekneskap, 1 Styre og 1 Representantskap. 3 blir til 1, osv. Ein skal ta ut effektiviseringsgevinstar så langt det lar seg gjere, der ein også hensyntek dei kommunesamanslåingar og endringar elles som skjer rundt dei tre interkommunale revisjonseiningane. Det er bestemt at den nye revisjonseininga skal vere eit interkommunalt oppgåvefellesskap (ny kommunelov), dvs. ei vidareføring av eit 27-samarbeid (dagens kommunelov), der ein byggjer vidare på det prospektet/utgreiingsrapporten som Styringsgruppa utarbeidd og var ferdige med i september i fjor. Interimsstyret har hatt stor drahjelp frå eigen advokat innafor KS Bedrift/KS Advokatane i utarbeiding av framlegg til vedtekter/samarbeidsavtale. Interimsstyret har også knytta til seg Inge Storås frå Revisjon Midt-Norge SA. Han var med oss i eit interimsstyremøte i slutten av juni, og advokaten har vore med i eitpar møter (eitt møte via skype-/videkonferanse) , då utkastet til vedtekter var til

159 realitetshandsaming i Interimsstyret første gongen, var advokaten til stades i møtet og gjekk gjennom paragraf for paragraf i det utkast til vedtektene som låg føre i det møtet. Utkatet til vedtekter er seinare justert noko, meir tilpassa lokale innspel og behov, og er langs med i arbeidet kvalitetssikra av advokaten opp imot departementet, ny kommunelov og det som vil kome i forskriftene til den nye kommunelova. For underteikna, som er sekretær for Interimsstyret, har det vore både tidkrevjande og arbeidskrevjande, og lærerikt, og også ein styrke å ha ekstern bistand på dette arbeidet. Det som no gjenstår kring vedtektene er ordlyden i eitpar paragrafar om vekting av stemmer i representantskapen, deltakarandelar og fordelingsnøklar kring deltakarkommunane sine andelar/honorarstorleikar, mv. Vedtektene er såleis framleis under handsaming. Saka kjem opp att i eit nytt møte i Interimsstyret den Interimsstyret/underteikna har kontinuerlig kontakt med advokaten i KS Bedrift/KS Advokatane i dette arbeidet, så det arbeidet vil vi tru er i gode hender til beste for kommunane på alle måtar. Den grunnleggande målsettinga er at samanslåinga skal styrke den interkommunale revisjon, ved å bli ei meir robust og fagleg sterk revisjonseining som skal ivareta alle lovpålagde revisjonstenester for kommunane. Ein ser for seg både ei rasjonalisering og effektivisering, der det i vedtektene vil bli innteke ei omstillingsperiode på 4 år, slik at den nye organisasjonen får sette seg. Ei samanslåing er viktig for å kunne bevare arbeidsplassar og den kompetansen og fagmiljøet som er i dag, i staden for å bli marginalisert på kvar sin kant. Det handlar om å sikre arbeidsplassar lokalt og ta vare på den opparbeidde lokale kunnskapen og kompetansen som er i selskapa, samstundes om ein også ser for seg ein effektiviseringsgevinst og dermed kostnadsreduksjonar ved ei slik samanslåing. Dette er viktig også ut frå det faktum at arbeidsmarknadsbedrifter av denne type er avhengig av å drive rasjonelt og effektivt for å kunne kjempe om oppdrag. Den nye eininga skal vere budsjettkopla, politisk styrd, vere non-profit-basert og driftast etter sjølvkostprinsippet. Det vil også vere til beste for kommunane å ha ein desentralisert organisasjonsstruktur med nærheit til den reviderte. Ei omorganisering vil uansett bli nødvendig ut frå dei kommunesamanslåingar som skjer mellom deltakar-/eigarkommunane til dagens tre revisjonseiningar. Ei samanslåing vil også vere i tråd med dei føringar som ligg i den nye kommunelova, når det gjeld fristar for omorganisering av interkommunale samarbeid, der kommunesamanslåingar skjer. Den vidare saksgang vil vere slik at når Interimsstyret har ferdighandsama vedtektene, så vil saka gå attende til eigarorgana. Representantskapet/Samstyret i kvar av dagens tre revisjonseiningar vil sende saka vidare med tilrådingar overfor sine eigar-/deltakarkommunar sine kommunestyre/bystyre. Om saka blir ferdighandsama i Interimsstyret den , er underteikna usikker på, men ein får avvente og sjå kva som skjer der. Saka vil uansett kome til handsaming i alle kommunestyra, og den vil også gå via sekretariata og kontrollutvala, der det er kommunesamanslåingar. Der skal saka til handsaming i Fellesnemndene (nye Sogndal, Sunnfjord, Stad og Kinn). Advokaten har vurdert korleis saksgangen bør/skal vere, der bestemmelsane i Inndelingslova kring dette også er vurdert. Ein minner i denne samanheng om at alle 24 kommunane (23, ettersom Hornindal går til Volda, og Lærdal/Aurland ikkje var med i dei innleiande rundene) har gjort vedtak om samanslåing og utarbeiding av vedtekter, slik mandatet for Interimsstyret er. Interimsstyret si funksjonstid vil vere fram til den nye eininga er stifta og den nye representantskapen konstituerer seg. Medlemmar og varamedlemmer til den nye representantskapen i den nye eininga, må velgast av dei nye kommunestyra hausten 2019; så tidleg som mogleg (kring ?), slik at den nye eininga får konstituert seg og får selskapet operativt frå

160 Det som til no er bestemt i interimsstyret er at den nye eininga skal ha sitt hovudsete og forretningsadresse i Førde, med regionskontor slik dagens einingar er organiserte på samanslåingstidspunktet. Organisasjonsstrukturen skal vere desentralisert med nærheit til den reviderte, og vil sjølvsagt blir vurdert etter kvart av representantskapen når det nye samarbeidet er stifta og operativt. Ingen tilsette skal i utgangspunktet seiast opp. Ved overgangen skal ein bygge vidare på den desentraliserte organisasjonsstrukturen som dagens tre einingar har. Målsettinga var å få det nye revisjonssamarbeidet operativt frå , men dette blei endra til (endra i møtet , etter at Vestland Fylket forsvant som oppdrag). Datoen er såleis samanfallande med kommunereforma og kommunesamanslåingane som skjer frå Interimsstyret har landa på namnet Vestland Interkommunale Revisjon, med Interimsstyret skal ha sitt neste møte den , der m.a. vedtektene for det nye revisjonssamarbeidet skal opp til ny (endeleg?) handsaming. Dersom ein klarer å lande den saka då, vil sak om dette, med tilråding til vedtak, gå vidare til eigarorgana, som vil sende saka til deltakar-/eigar-kommunane sine kommunestyre/bystyre. Om ein rekk dette før jul, til desember-møta i kommunane, er usikkert, og kanskje heller ikkje nødvendig, sidan samanslåingstidspunktet no er utsett og bestemt til Dette som litt informasjon om samanslåingprosessane som er i gong.. Til orientering legg eg også ved møteboka frå forrige møte i Interimsstyret, den Ettersom nokre kommunar har etterlyst informasjon om status i samanslåingssaka, bør einingane vurdere å formidle løpande informasjon frå Interimsstyret sin møter, til kommunane; gjerne til rådmann og ordførar, og kontrollutvala (via KU-sekretariata) i kommunane; og evt også til regionråda. Interimsstyret har som mål å vere open og transparent. Informasjonsbehovet ute i kommunane bør ein ikkje undervurdere; ei heller i ei slik pågåande sak. KRYSS Revisjon har hatt møte i Representantskapet/Samstyret den 24. d.m. KRYSS Revisjon sender særutskrifter av denne informasjonen vidare til sine eigar-/deltakarkommunar sine postmottak, v/ordførar og rådmann, og kontrollutvalet sitt sekretariat, SEKOM-Sekretariat. Kopi vil også gå til fellesnemnda for Sunnfjord kommune og Fellesnemnda for Kinn kommune. Dei andre revisjonseiningane vert oppmoda om å gjere tilsvarande. Underteikna skal formidle særutskrift av orienteringssaka i KRYSS Revisjon, til revisjonssjefane i dei to andre revisjonseiningane, Marianne Vara og Markvard Sunde. Eg har ikkje e-post-adresse(-ne) til KU-sekretariata i Sogne-kommunane, så det må SF revisjon evt formidle vidare dit, om aktuelt. Er det spørsmål til ovannemnde kan De ta kontakt med underteikna; eller leiar i Interimsstyret, Per Atle Kjøllesdal, mobil: ; evt. nestleiar i Interimsstyret Trygve Jacobsen; mobil for Interimsstyret Terje Førde Møtesekretær c/o Med helsing KRYSS Revisjon

161 Terje Førde Dagleg leiar/revisjonssjef Mobil: E-post:

162

163

164

165

166

167

168 Samanslåing av dei tre interkommunale revisjonseiningane i Sogn og Fjordane til ei ny, felles interkommunal revisjonseining i SF Kommunerevisjonen i Nordfjord Namn: Adresse: Poststad: Mobiltlf: Parti: Arbeid E-postadresse m.m.: Styreleiar Rune Myklebust 6791 Oldedalen SP Bonde rumykleb@online.no Nestleiar Ole Reinhardt Bugjerde 6776 Kjølsdalen Sp Pensjonist olerbu@enivest.net Vararepr. Kristian Skibenes Postboks Måløy H Gründer/ tidlegare m.a. revisor kristian@fjordshipping.com Dagleg leiar/ revisjonssjef Markvard Sunde Strandavegen STRYN Revisjonssjef markvard.sunde@stryn.kommune.no Tilsettrepr. Haldor Sunde Revisor haldor.sunde@stryn.kommune.no Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord KRYSS Revisjon Namn: Adresse: Poststad: Mobiltlf: Parti: Arbeid E-postadresse m.m.: Styreleiar Trygve Jacobsen Mo 6819 FØRDE H Rektor trygve.jacobsen@sfj.no Nestleiar Ingvar Torsvik Myrvollen Storevika Eikefjord H Distriktssekretær Høyre ingvarm@hoyre.no Vararepr Charlotte Melvær Skjølberg Eikeset 6927 Bremanger SV Rekneskapsmedarbeidar charlotte75@hotmail.no Dagleg leiar/ revisjonssjef Terje Førde Vestnesvegen Florø Revisjonssjef terje.forde@kryssrevisjon.no Tilsettrepr. Asgeir Tveit Førde Revisor asgeir.tveit@kryssrevisjon.no Sogn og Fjordane Revisjon IKS Namn: Adresse: Poststad: Mobiltlf: Parti: Arbeid E-postadresse m.m.: Styreleiar Arne Hovland Årdal A Idrettsskonsulent arne.hovland@mail.ardalsnett.no Nestleiar Per Atle Kjøllesdal 6797 Utvik Sp Bonde per.atle.kjollesdal@gmail.com Vararepr. Morten Midlang Tenold, 6893 Vik morten.midlang@sognekraft.no Dagleg leiar/ revisjonssjef Marianne Vara Leikanger Revisjonssjef marianne.vara@sf-revisjon.no Tilsettrepr. Cecilie Harmansen Leikanger (ny) Revisor cecilie.hermansen@sf-revisjon.no Oversikt over valde medlemmar i interimsstyret, revisjonssjefane og tilsettrepresentantar; i prosjektet samanslåing av dei tre revisjonseiningane til ei ny felles interkommunal revisjonseining i Sogn og Fjordane

169

170

171

172