Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid Tidlig innsats...

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Arbeid med språk Barns trivsel/barnemiljøet Satsing på antall, rom og form Overgang fra barnehage til skole FYSAK Trafikksikker barnehage... 7 Trafikksikkerhet i barnehagen generelt:... 8 Trafikkopplæring i barnehagen:... 8 Samarbeid mellom barnehage og hjem: Miljøfyrtårn IKT Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Tilsyn Barnehagens verdier Lek Leken er og skal være sentral i barnehagehverdagen. Gjennom leken utvikles språk, sosial kompetanse, kroppsbeherskelse og kreativitet. I vår barnehage skal det avsettes mye tid til lek der barna skal få medinnflytelse. De voksne skal være tilstedeværende, legge til rette for allsidig lek og gi inspirasjon og kunnskap til barna slik at leken utvikler seg Empati Trygghet Danning gjennom omsorg, lek og læring Barns medvirkning Likestilling Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplan For å synliggjøre barnehagens innhold(omsorg/lek/læring/fagområdene) for personal og foreldre har de to eldste gruppene laget et tre på veggen med en gren til hvert fagområde og stammen til omsorg, lek og læring. Vi skriver på papp-blader og setter de på den grenen(kanskje på flere grener) som vi synes passer best, utifra hvilken oppgave/aktivitet vi har hatt. Fargen på bladene følger fargen til årstidene. Dette vil bevisstgjøre oss på hvilke områder vi er innom og hva vi har vektlagt av mål. I tillegg til dette lager vi dokumentasjoner som henges opp på veggene slik at voksne og barn kan studere dem

3 8 Organisering Forord Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser. De overordna måla for barnehagene i Sel er Vekst og utvikling for alle i et inkluderende miljø der grunnverdiene er leik, empati og trygghet. I barnehageplanen for Sel kommune i kap. 6.5 står det: Det skal utarbeides en felles mal, og felles måte å arbeide med årsplanen på. Dette henger nøye sammen med dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet. Alle barnehagene i Sel kommune har derfor felles mal for årsplan. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». Årsplanen blir utarbeidet i samarbeid mellom de ulike barnehagenes ansatte, og skal vedtas i Samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Barnehagenes årsplan har et tidsperspektiv på ett år. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen det inneværende barnehageåret vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. Den beskriver målene for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse blir fulgt opp, dokumentert og vurdert. Kapitlene 1 og 6 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjoner og drøftinger i personalgruppene. Derfor vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Med ønske om et godt, trygt og innholdsrikt barnehageår! Juli 2015 Kristin Rønn Gårderløkken Kommunalsjef i Sel kommune 3

4 Barnehagens innledning Heidal barnehage var bygd i 2001 og ligger sentralt til i Heidal like ved Heidal skule, Heidalshallen og Heidal idrettsplass. Vi har flotte uteområder for både sommer og vinteraktiviteter. Barnehagen er godkjent for 42 plasser for barn i alderen 0-6 år. Vi deler barnegruppen inn i tre grupper store deler av dagen for å kunne gi hver enkelt aldersgruppe best mulig kvalitet i opplegget. Heidal barnehage skal være en god plass å være, her skal det være tilstedeværende voksne som gir trygghet, omsorg, lite stress, mye lek der barna skal få medvirkning. Det skal også være god tilrettelegging for læring. Dette året har vi Torbjørn Egner år i barnehagen, men andre ting vil også bli lagt vekt på gjennom året som matematikk, barns trivsel og sosial kompetanse. Les videre i årsplan. Åpningstider i barnehagen er Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 4

5 1.1 Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom periodeplaner. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert til 2 foreldresamtaler i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 1-2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: Forsikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget. 1.2 Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås som både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder. I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tidlig innsats er et nasjonalt mål Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for den enkelte barnehage. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern PPT Helsestasjon Psykisk helse Barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan 5

6 også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. Fra høsten 2014 startet Sel kommune implementering av Kvello-metoden i barnehagene. Dette er en metode utviklet av psykologen Øyvind Kvello for å jobbe systematisk både på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud, og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Modellen baserer seg på observasjoner ute i barnehagene, og er et samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen, PPT, barneverntjenesten og fysioterapi/ergoterapi. Metoden skal fases inn gradvis, og dette året er det Heidal barnehage og Sandbu/Heggelund barnehage som får faglig veiledning. Foreldre/foresatte til barna i disse barnehagene vil bli informert om metoden på foreldremøte høsten Arbeid med språk Det er viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. Barnehagene må jobbe systematisk med språk og språkutvikling, da det blir flere minoritetspråkelige i barnehagen i Sel. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språkutvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen. 1.3 Barns trivsel/barnemiljøet Den 14. november 2011 signerte Kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Som konsekvens av dette har Sel kommune utarbeidet Veileder for forebygging av krenkende atferd i barnehagene i Sel. Denne ble godkjent i Driftsutvalget den 6. juni Veilederen handler om hvordan vi kan forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse. Barnehagene har fulgt dette opp gjennom kurs på planleggingsdag 16. august 2013, felles foreldremøte med Nuria Moe 23. oktober 2013 og felles personalmøte 31. januar I tillegg gjennomførte ansatte i barnehagene i samarbeid med Lions Otta kurs i «Det er mitt valg» på planleggingsdag høsten Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Alle barnehagene arbeider kontinuerlig med utvikling av barnas sosiale kompetanse på sine interne personalmøter. Barns trivsel har vært tema på planleggingsdag og personalmøter i regi av Familievernkontoret i perioden Der vi bla har fått kompetanse om trygghetssirkelen og empatisk lytting. I etterkant har hver barnehage valgt sitt tema som det skal jobbes med over tid. For å høre barnas stemme i arbeidet med trivsel i barnehagen, har alle barnehagene gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Barnehagene rapporterer om gode erfaringer med dette, og det vil bli videreført i 2015/

7 I tillegg har vi brukerundersøkelser hvert år slik at foreldrene har mulighet til å svare på spørsmål angående barnets trivsel og hvordan foreldrene selv blir ivaretatt. 1.4 Satsing på antall, rom og form På bakgrunn av kompetansekartlegging blant barnehagens ansatte i norddalsregionen kom det fram ett behov for mer kunnskap innen fagområde antall, rom og form. Vi har nettopp avsluttet et to-årig prosjekt ( ) i samarbeid med matematikksenteret. Barnehagene i 6K har deltatt på planleggingsdager og kursdager. Målet var å øke kunnskapen og bevisstheten hos den enkelte om bruk av antall, rom og form i barnehagens hverdagsaktiviteter. Denne satsningen har gitt de ansatte mange nye ideer og metoder til å fortsette arbeidet med matematikk. Og barnehagene i Sel fortsetter satsningen, for det er nå den nye kompetansen skal brukes mer aktivt ute i barnehagene. 1.5 Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene. 1.6 FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 1.7 Trafikksikker barnehage I mars 2014 ble Sel kommune som en av 12 kommuner i Oppland invitert til å delta i «Trafikksikker kommune». Dette er et tiltak i regi av Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg som har som mål å stimulere til et godt trafikksikkerhetsarbeid på tvers av de kommunale tjenesteområdene. (Målet med deltakelsen er at Sel kommune blir sertifisert som trafikksikker kommune i løpet av 2014/2015. Et av vilkårene for å bli sertifisert, er at kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikker barnehage blir implementert og fulgt opp.) Det er styrer/daglig leder som har ansvaret for at trafikksikkerhet er en del av internkontrollsystemet, at rutiner blir fulgt opp og at alle ansatte er kjent med reglene. Kriteriene for trafikksikker barnehage er følger: 7

8 Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. 1.8 Miljøfyrtårn Barnehagene i Sel fikk Miljøfyrtårnsertifikatet i Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisielt norsk sertifikat som er initiert og anbefalt av bl.a. Miljøverndepartementet. Det er et tilbud til private og offentlige virksomheter som ønsker å forbedre egne driftsrutiner og å styrke omdømmet sitt gjennom en tydelig miljøprofil. Miljøfyrtårnsertifikatet er i utgangspunktet innrettet mot små og mellomstore bedrifter og virksomheter. Flere av barnehagene er resertifisert i IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (Kunnskapsdepartementet 2006). Digitale verktøy er for eksempel datamaskin, digitalt 8

9 kamera, fargeskriver, minnepenn, mikrofon til datamaskin og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder. Flere av barnehagene har tilgang til nettbrett Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og grunnskole i sammenheng med utplassering, praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med bl.a.: - Det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. - Hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. - Samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - Arbeidsmiljø og trivsel. 2 Barnehagens verdier 2.1 Lek Leken er og skal være sentral i barnehagehverdagen. Gjennom leken utvikles språk, sosial kompetanse, kroppsbeherskelse og kreativitet. I vår barnehage skal det avsettes mye tid til lek der barna skal få medinnflytelse. De voksne skal være tilstedeværende, legge til rette for allsidig lek og gi inspirasjon og kunnskap til barna slik at leken utvikler seg. 2.2 Empati Det vil si evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det. Dette er viktig for barna sin utvikling og dette temaet jobber vi med hver dag i barnehagen. Empati læres gjennom lek og samvær med andre barn og voksne. Vi jobber med et pedagogisk opplegg som heter «Det er mitt valg». Personalet er skolert på dette gjennom planleggingsdager og vi mener det er et godt arbeidsredskap i barnehagen Trygghet Dette er viktig for alle! Trygghet og omsorg er grunnleggende for at barn tør å ta initiativ til å utforske verden, for å lære nye ting og kunne samarbeide med andre. Dette er verdier som er 9

10 forankret i det daglige arbeidet vårt gjennom hele året. Viktig med godt samarbeid mellom hjem og barnehage for at barna skal oppleve trygghet. 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess. Hvordan vi utvikler oss som menneske handler bl.a. om å utvikle evne til refleksjon over egne handlinger og væremåter. Hva vi lærer, opplever, påvirkes av og hvilke holdninger og omsorg vi blir omgitt av har betydning for hvordan vi utvikler oss som mennesker. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre barn og voksne. I vår barnehage vil vi legge til rette slik at barna får omsorg, opplevelser og kunnskap til å utvikle seg maksimalt. Det er viktig med tilstedeværende og tydelige voksne som gir omsorg og kjærlighet og som greier å få til gode samhandlingsprosesser og at det blir tilrettelagt for godt samspill og gode lekerelasjoner mellom barna. 4 Barns medvirkning Vi deler barnegruppen i tre etter alder,» Gulgruppa» og «Blågruppa» og «Raudgruppa». Ved å gjøre det er det lettere å ha et opplegg som er godt tilpasset barnets alder og modningstrinn. I tillegg er de da mer jevnbyrdige og det er lettere å la barna få medvirkning på sin hverdag ut frå deres interesser. Vi lar barna få være med å bestemme, komme med ideer og forme sin barnehagedag der det er naturlig. De voksen skal være lydhøre, høre på hva barna ønsker og mener. Vise at vi hører hva de sier og gi dem en forklaring på hvorfor de ikke alltid får sine ønsker oppfylt, men også sette ord på det når de bestemmer slik at de blir bevisste på at de får medvirkning. Man må også passe på at alle blir hørt slik at ikke bare enkeltbarn får medvirkning. Selv om vi har mange fagområder som skal dekkes er det viktig å gi rom for spontanitet, da får barnas medvirkning og utviklingsmuligheter. 5 Likestilling Ønske vårt er å få tilsett menn i barnehagen, for det er viktig å ha mannlige rollefigurer. Men det viser seg at det er vanskelig. Da må vi gjøre det beste, vi må være bevisste på å anskaffe variert lekemateriell som gir inspirasjon til både jenter og guter. Vi må legge opp allsidige tilbod som motiverer og stimulerer alle slik at de får utvikle sine evner og interesser. Alle må bli sett og ha likeverd. 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. 10

11 Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen viser vi fram mye dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, barna lager ting og tar med hjem og temaarbeid henger synlig inne på avdeling. Vi har periodeplan med detaljert informasjon til foreldre/foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? 7 Arbeid med fagområdene i rammeplan Dette året har vi kjørt en prosess ved årsplanleggingen. Vi ønsket at hele personalgruppen skulle få et nytt eierforhold til årsplanen. Målet var å få oppgaven i sentrum. Vi startet tidlig på våren der alle ansatte skulle skrive ned hva de ønsket å jobbe spesielt med i barnehageåret Etter noen runder i personalet ble det bestemt at dette året skulle være Torbjørn Egner-år i barnehagen. Hver gruppe jobbet så ut ideer om hva av Torbjørn Egner som passet for deres alderstrinn og hvordan de ville jobbe med det. Så var det å ta fatt på rammeplanen og finne ut hvilke mål vi fikk dekket med å jobbe akkurat med denne oppgaven. I tillegg til Torbjørn Egner ønsker vi også dette året å ha ekstra fokus på matematikk/antall rom og form, og barns trivsel og sosial kompetanse. Vi mener at det er viktig å jobbe videre med dette etter den gode skoleringen vi har fått innen disse områdene de siste årene. Men 11

12 begge disse områdene ser vi også at vi jobber med når vi jobber med f.eks. Karius og Baktus, «Hakkebakkeskogen» og «Kardemommeby». For å synliggjøre barnehagens innhold(omsorg/lek/læring/fagområdene) for personal og foreldre har de to eldste gruppene laget et tre på veggen med en gren til hvert fagområde og stammen til omsorg, lek og læring. Vi skriver på papp-blader og setter de på den grenen(kanskje på flere grener) som vi synes passer best, utifra hvilken oppgave/aktivitet vi har hatt. Fargen på bladene følger fargen til årstidene. Dette vil bevisstgjøre oss på hvilke områder vi er innom og hva vi har vektlagt av mål. I tillegg til dette lager vi dokumentasjoner som henges opp på veggene slik at voksne og barn kan studere dem. 8 Organisering Årsplan for Raudgruppa Raudgruppa består av de barna som er født i 2013 (som er født etter ) og Det er til sammen seks barn på Raudgruppa. De som jobber på Raudgruppa er: Edel Janne Aspen, ped.leder i 100% stilling. Oddny Rindhølen, assistent i 60% stilling. Jobber mandag, torsdag og fredag. Ingrid Josten, fagarbeider med 40% stilling på Raudgruppa. Jobber tirsdag og onsdag. Ingrid er også med på Gulgruppa på mandager og torsdager. Dette barnehageåret skal Raudgruppa ha sin hovedbase i 2.etasjen. Der har de både lekerom, kjøkken og soverom. For at dagen skal bli trygg og forutsigbar har vi en dagsrytme. Kl.07.00: Barnehagen åpner. Alle barna er sammen i 1.etg. Fra kl : Frokost for de barna som skal ha det. Matboks fra hjemme. Kl.09.00: Deling. Barna på Raudgruppa har hovedbase i 2.etg. Fra kl : Utetid. Kl.10.30: Måltid. Bleieskift. Fra ca. kl.11.00: En periode med leik, samlingsstund og formingsaktiviteter. Leggetid for de som skal sove. Ca. kl.14.00: Måltid. Etter måltid er vi enten inne (i 2.etg.) eller ute sammen med de andre gruppene. Kl.16.30: Barnehagen stenger. Dette barnehageåret skal hele barnehagen ha Thorbjørn Egner som hovedtema. For Raudgruppa sin del vil det si at vi har plukket ut noen sanger og en fortelling som vi skal presentere overfor barna og ha forskjellige aktiviteter til. Aktivitetene og temaene som Raudgruppa skal ha, vil både være gjennomgående i løpet av hele barnehageåret og mer tidsbegrensa i forhold til planene som går over tre og tre måneder. 12

13 Under kommer en skjematisk oversikt over både gjennomgående og tidsbegrensa tema, hvilke aktiviteter vi skal ha og mål fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Gjennomgående tema: Tema Aktivitet Mål fra rammeplanen Sanger fra Thorbjørn Egner: -Amandus Dokkemann -Gåtevise -Dyrene i Afrika -Bamsens fødselsdag (ved bursdager til barna) Andre sanger: -Bæ, bæ lille lam -Fola, fola blakken -Lille Petter edderkopp -Kua mi jeg takker deg -Indianersangen -Er du veldig glad og vet det -Lille kattepus -Ole Brumm -Tommelfinger -Med krøllet hale..og flere av de tradisjonelle barnesangene og rim & regler. -Synge sangene -Bruke bilder -Dramatisere og konkretisere ved hjelp av flanellograf -Dramatisere og konkretisere ved hjelp av figurer -Vi voksne dramatiserer -Vi hjelper barna til å dramatisere -Bruke musikkinstrumenter -Bruke dans -Lese enkle bøker Kommunikasjon, språk og tekst: Barna lærer å lytte og bli kjent med bøker, sanger og bilder. De lytter til lyder og rytme i språket, og videreutvikler sin begrepsforståelse. Kropp, bevegelse og helse: Barna får gode erfaringer med å bruke kroppen sin, både ute og inne, og dermed utvikle kroppsbeherskelsen sin. Kunst, kultur og kreativitet: La barna få ta i bruk fantasi og uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama. Natur, miljø og teknikk: La barna få oppleve naturen og få kunnskap om dyr, både norske husdyr og dyr i andre land. Etikk, religion og filosofi: Barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandre. Diverse formingsaktiviteter Fysisk aktivitet -Måle med pensel -Måle med fingrene -Bruke fargestifter -Bruke voksfarger -Være ute i all slags vær -Legge tilrette for aktiviteter ute -Oppdage nærmiljøet -Legge tilrette for aktiviteter inne Nærmiljø og samfunn: La barna oppleve at alle er verdifulle og viktige for fellesskapet. Antall, form og rom: La barna erfare bruk av matematiske begreper. 13

14 Tidsbegrensa tema: Høst (september, oktober og november) Tema Aktiviteter Mål fra rammeplanen Eventyret om «Bukkene Bruse» -Bruke sangen om eventyret -Lese eventyret -Dramatisere og konkretisere ved hjelp av flanellograf og figurer -Vi voksne dramatiserer -La barna få være med å dramatisere Kommunikasjon, språk og tekst: Barna lærer å lytte og bli kjent med bøker, sanger og bilder. De lytter til lyder og rytme i språket, og videreutvikler sin begrepsforståelse. Kunst, kultur og kreativitet: La barna få ta ibruk fantasi og uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama. Antall, form og rom: La barna erfare bruk av matematiske begreper. Vinter (desember, januar og februar) Tema Aktivitet Mål fra rammeplanen Eventyret om «Geitekillingen som kunne telle til ti» Pepperkakebakersangen Juleforberedelser -Lese eventyret -Dramatisere og konkretisere ved hjelp av flanellograf og figurer -Synge pepperkakebakersangen i desember -Bake pepperkaker Kommunikasjon, språk og tekst: Barna lærer å lytte og bli kjent med bøker, sanger og bilder. De lytter til lyder og rytme i språket, og videreutvikler sin begrepsforståelse. Kunst, kultur og kreativitet: La barna få ta ibruk fantasi og uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama. Etikk, religion og filosofi: Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner. Natur, miljø og teknikk: La barna få kunnskap om dyr. Antall, form og rom: La barna erfare bruk av matematiske 14

15 begreper. Vår (mars, april og mai) Tema Aktivitet Mål fra rammeplanen Fortellingen om «Karius og Baktus» -Lese fortellingen -Dramatisere og konkretisere ved hjelp av figurer -Se på filmen Kommunikasjon, språk og tekst: Barna lærer å lytte og bli kjent med bøker, sanger og bilder. De lytter til lyder og rytme i språket, og videreutvikler sin begrepsforståelse. Kropp, bevegelse og helse: La barna bli kjent med betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet: La barna få ta i bruk fantasi og uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama. Sommer (juni, juli og august) Tema Aktivitet Mål fra rammeplanen Tar opp igjen eventyrene og fortellingene som vi har brukt. Leser andre bøker. Beredskapsuke Sommerferie Tilvenning når nytt barnehageår starter. -Bruke sangen om eventyret -Lese eventyrene og fortellingen -Dramatisere og konkretisere ved hjelp av flanellograf og figurer -Vi voksne dramatiserer -La barna få være med å dramatisere. -Besøk av brannbil, politibil og sykebil. Kommunikasjon, språk og tekst: Barna lærer å lytte og bli kjent med bøker, sanger og bilder. De lytter til lyder og rytme i språket, og videreutvikler sin begrepsforståelse. Kropp, bevegelse og helse: La barna bli kjent med betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. Kunst, kultur og kreativitet: La barna få ta i bruk fantasi og uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama. Nærmiljø og samfunn: Lære om brannvern, politiarbeid og syketransport. Natur, miljø og teknikk: La barna få kunnskap om dyr. 15

16 Årsplan for Blågruppa Antall, form og rom: La barna erfare bruk av matematiske begreper. Velkommen til nytt barnehageår og til oss på Blågruppa, her er vi 2 voksne(pluss studenter) og 10 barn! Barn og voksne på Blågruppa Våre 10 barn - 7 barn født i 2012, 3 barn født i Gro Sandbu Randen - pedagogisk leder i 100% stilling. Anne Randi Rudi - assistent i 100% stilling. Lene Marit Flatum 2. kl. barnehagelærerstudent fra Høgskolen i Hedmark. 40 dager fordelt på høst og vår. Silje Rohaugen Jonsen og Elise Beate Øien 1. kl. barnehagelærerstudenter frå Høgskolen i Hedmark. 35 dager fordelt på haust og vår. Dagsrytmen på Blågruppa Kl Barnehagen åpner! Alle sammen er nede i 1. etasje først på dagen. Frokost fra kl (de som skal spise må komme innen kl. 8.15). Raudgruppa går opp etter hvert. Kl Alt personalet i barnehagen er på plass. Frilek Forming(ikke hver dag). Samlingsstund(sang, musikk, dans, titte i bok, flanellograf, bordteater etc.). Kl Mat med frukt/grønnsaker. Ca. kl Vi begynner å ordne oss ut! Skifte bleier/gå på do, og kle på oss for å leke ute. Frilek ute. Ca. kl Vi begynner å legge de som skal sove. Ca. kl Eftasmat Frilek ute eller inne. Kl Barnehagen stenger! Gebursdagsfeiring Gebursdagene feirer vi på forhånd hvis ikke barna er her den dagen de har gebursdag, slik at de har gebursdagskrona også til feiringen hjemme. Vi synger først gebursdagssangen «Bamsens fødselsdag», «skyter opp» raketter, og så får barna velge sanglek. Barna har med seg noe fra hjemme som vi kan kose oss med, for eksempel is, kake, frukt/grønnsaker etc. Vi lager en liten dokumentasjon på hvordan gebursdagsbarnet har hatt det i barnehagen denne dagen. Denne henger vi opp over garderobeplassen, samtidig som barnet får med seg en hjem. Månedsplaner Vi har 4 planer i løpet av året, som hver går over 3 måneder, med årstidene høst, vinter, vår og sommer som overskrift. Da får vi lang tid til å jobbe med samme temaet der barn og voksne sammen har god tid til å gjøre både planlagte og mer spontane aktiviteter. Hovedtema dette barnehageåret er Torbjørn Egner, og da har vi valgt ut bøkene «Karius og Baktus» før nyttår og «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» etter nyttår. Og vi 16

17 skal bruke sangboka hans gjennom hele året. Vi leser fra bøkene, tar tak i faktastoff om figurer, dyr og vekster vi hører om og annet relevant stoff som har samme tema. I årsplanen har vi satt opp alle fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og arbeidsmåter på hver årstid, og så har vi laget mål ut fra hva vi ønsker å jobbe med i forhold til Torbjørn Egner og andre tema. Videre så har vi konkretisert hva vi vil gjøre for å nå målene våre. Mål og aktiviteter blir lagt inn i periodeplanene, så det er greitt og oversiktlig for dere foreldre å følge med på. Satsingsområder: Matematikk og Sosial kompetanse Dette året har kommunen to satsingsområder; Sosial kompetanse og matematikk. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne, og den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barna skal utvikle trygghet på og stolthet over egen tilhørighet, og skal kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Vi vil bruke navnesanger for å bli kjent med hverandre og skape fellesskap i gruppa, og aktiviteter vi kan gjøre for å samarbeide og dele på ting, samtidig som at hvert av barna skal bli sett. Matematikk har vi rundt oss i hverdagen. For eksempel begreper som tall(telle hvor mange vi er rundt bordet), oppå, under, stor, liten. Dette er noe vi voksne kommer til å ha i bakhodet i hverdagssituasjoner og tilrettelagte opplegg som forming, samlingsstund, på turer osv. PLAN FOR HØSTEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER TEMA AKTIVITET MÅL FRA RAMMEPLANEN Høst «Karius og Baktus» Vinter Lage høstbilder. Lese boka. Lage flanellograf. Se på filmen. Synge sangene i boka. Smake på det som Karius og baktus liker aller best. Lage grønnsakssuppe. Vi lager collage av sunn og usunn mat. Besøk av tannlege. Andre sanger: - «Grønnsaksspisevise» - «Eplesangen» - «Epler og pærer» - «Hendene våre» - «Kroppssangen» - «Puss, puss så får du..» Munnmotorikk-eventyret. Gro og Anne Randi dramatiserer med hånddukker og seg selv som skuespillere, både ute og inne. Vi bruker tradisjonelle vers, rim/regler og sanger om tema VINTER. Kommunikasjon, språk og tekst: Bli kjent med bøker, sanger, bilder og media. Lære å lytte, samtale om noe sammen. Vi blir kjent med ulike vers, rim/regler og sanger om årstidene høst og vinteren. Kropp, bevegelse og helse: Lære om tennene. Lære om sunn og usunn mat, og gode kostholdsvaner. Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv om høsten og vinteren. Kunst, kultur og kreativitet: Lære å uttrykke seg estetisk - Fargelegging, skape noe sammen med collage. Barna møter dramatisering. Barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Natur, miljø og teknikk: Lære om årstiden høst og vinter. Lære hvordan vi kan bruke teknikk i hverdagen. 17

18 Smelte snø, studere vannet, koke det opp og lage snø/fryse vannet. Lage vinterbilde. Ha ulike aktiviteter ute, som for eksempel gå tur, sykkeltur på gangvegen, skogstur, tradisjonsleker(sisten, «Alle mine kyllinger», «Kari og Knut»). Matteaktiviteter Oppleve naturen og undring over det som skjer i naturen. Etikk, religion og filosofi: Skape rom for opplevelser. Barna skal få tid og rom til å undre seg over det som skjer når isen smelter og når vannet er blitt frosset. Nærmiljø og samfunn: Lære om tannlegeyrket. Barna skal få gode erfaringer med ulike opplevelser ute i barnehagens område og utenfor barnehagens område. Antall rom og form/matematikk: Utforske og leke med tall. Hvor mange tenner har vi, stor og liten tann. Vi prøver ut ulike former og måleenheter for å studere volum. PLAN FOR VINTEREN DESEMBER, JANUAR OG FEBRUAR TEMA AKTIVITET MÅL FRA RAMMEPLANEN Jul Solfest «Hakkebakkeskogen» Kapittel 1-2 og 6-8 Vinter Adventsstund hver dag: - Tenne adventslys - Henge opp hjerte i vinduet - Lese julebøker - Synge julesanger - Lage julegaver - Lage julepynt Nissefest Kirkebesøk Julefrokost med foreldrene. Solfest(vi pynter med soler som vi lager selv) Karneval i februar Lese fra boken om «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen». Samtaletema: venner, samarbeide, dele. Lære sangene i disse kapitlene. Vi går i «Hakkebakkeskogen» vår! Vi prater om trosten, kjøttmeisen og kråka i boka. «Bestemor skogmus vise» -Flanellograf -Mus, ugle og rev. Kommunikasjon, språk og tekst: Bli kjent med julesanger og julebøker. Få innblikk i Torbjørn Egner og få et et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til samtaler. Kropp, bevegelse og helse: Barna skal få varierte aktiviteter både ute og inne. Utvikle glede ved å bruke Hakkebakkeskogen til utforsking og kroppslige utfordringer. Lære om viktigheten av å vaske fingre og å holde seg ren. Kunst, kultur og kreativitet: Få ulike erfaringer med formingsmateriale, og få positive opplevelser til dette å skape noe selv. Bruke fantasi og kreativitet ute i Hakkebakkeskogen. Lære om karneval. Natur, miljø og teknikk: Barna skal få erfaringer med å lage tradisjonelle matvarer til jul. Lære om mus, ugle, rev og hare. Og fuglene trost, kjøttmeis og kråke. 18

19 «Grønnsakspisesang» Lage kake som bakermester Harepus gjør. Prate om renslighet, i forhold til at Brumlemann skal bade. Matteaktiviteter Etikk, religion og filosofi: Få innsikt i den kristne høytiden og tradisjoner. Oppleve glede ved å lage noe som andre skal få. Dele på ting, ta hensyn til andre. Nærmiljø og samfunn: Barna skal få oppleve nærmiljøets ressurser; skogen, akebakken, kirka. Vi markerer at sola er kommet tilbake til barnehagen. Få gode erfaringer med å bruke nærmiljøet vårt; akebakken, «Hakkebakkeskogen». Antall rom og form/matematikk: Erfare plassering og orientering, lære romforståelse(inni treet) og avstander, størrelse(stor/liten kake osv.).lære om mål når vi baker kake. PLAN FOR VÅR MARS, APRIL OG MAI TEMA AKTIVITET MÅL FRA RAMMEPLANEN Vår Prate om årstiden vi er i nå. Kommunikasjon, språk og tekst: Vårvise Sang: «Vårvise». -Studere dyrene mus, hare, rev og bjørn. -Henge opp plansje over skogsdyr. -Se på bilder av en fluesnapper. -Lage fuglemat. -Gå på tur og se etter hestehov. Vi blir kjent med ulike vers, rim/regler og sanger om våren. Kropp, bevegelse og helse: Lære om temperaturer ute på denne årstiden, og hvilke klær som er mest hensiktsmessig. Kunst, kultur og kreativitet: Lære oss å bruke ulike Fuglevise Sang: «Fuglevise» formingsmaterialer. -Vi ser og lytter etter fugler. Bli trygg på å bruke kreativ tenking. -Følge med på hva som skjer i Natur, miljø og teknikk: fuglekassa vår. Lære om våren i naturen. -Lage ulike fugler. Lære om ulike dyr og fugler på -Se på bilder av de ulike fuglene i våren. sangen. Lære hvordan våre tekniske -Henge opp plansje over alle hjelpemidler i barnehagen kan fuglene. brukes(data/tv), i forhold til -Lage fugl. fuglekassa vår. Fingerregle: «Jakop og Svein». Etikk, religion og filosofi: Vi samtaler om hvorfor vi Få kjennskap til kristne høytider. Påske markerer påske. Vi lærer oss å filosofere over det Vi maler flagg. som skjer i naturen. 17.mai Matteaktiviteter Nærmiljø og samfunn: Oppleve glede ved naturens endringer om våren. 19

20 Lære om hvorfor vi feirer 17. mai. Antall rom og form/matematikk: Vi studerer form og mønster. PLAN FOR SOMMER JUNI, JULI OG AUGUST TEMA ATIVITET MÅL FRA RAMMEPLANEN Sommar Malevise Dyrene i Afrika Gåtevise Beredskapsuke Vi studerer årstiden, hvordan ser vi at det er sommer? Malevise -Studere farger. -Blande farger. -Henge opp figurene på rommene våre. -Ha maleaktiviteter både ute og inne. Sang «Dyrene i Afrika». -Vi prater om de ulike dyrene. -Ser på bilder. -Tegner og fargelegger. Gåtevise -Vi prater og ser på ulike gårdsdyr. -Vi prøver å få til gårdsbesøk. Matteaktiviteter Besøk av brannbil, politibil og sykebil. Kommunikasjon, språk og tekst: Vi blir kjent med sanger om sommeren, farger, afrikanske dyr og gårdsdyr. Kropp, bevegelse og helse: Lære å bruke sansene ute, for eksempel hva vi hører. Kunst, kultur og kreativitet: Vi lærer å male med ulike malingstyper og maleteknikker. Natur, miljø og teknikk: Lære om sommeren i naturen. Lære om afrikanske dyr. Lære om gårdsdyr. Etikk, religion og filosofi: Vi samtaler om hvordan vi skal være mot dyr. Nærmiljø og samfunn: Gå turer i nærmiljøet. Lære om brannvern, politiarbeid og syketransport. Antall rom og form/matematikk: Vi går på jakt inne og ute og ser om vi kan finne tall, former og mønster. 20

21 Årsplan for Gulgruppa Barn og voksne på gulgruppa: Det er totalt 21 barn på gulgruppa i år. Vi har elleve førskolebarn (født 2010) og ti barn som er født i Antall barn i løpet av uken ser slik ut: Mandag: 20 barn (11+9) Tirsdag: 19 barn (10+9) Onsdag: 16 barn (8+8) Torsdag: 20 barn (10+10) Fredag: 19 barn (10+9) Personal: Elisabeth Sandvoll pedagogisk leder i 100% stilling Kari Inger Rindhølen fagarbeider i 100% stilling Synøve Strøm assistent i 100% stilling Ingrid Josten fagarbeider i 100% stilling (er på gulgruppa mandag og torsdag kl ) Dagsrytmen: Kl. 7.00: Barnehagen åpner. Alle er samlet nede til vi deler oss ca. kl 9.00 Frokost kl Kl. 9.00: Vi rydder og deler i gulgruppa, blågruppa og raudgruppa. Kl.10.30: Første måltid med frukt. Etter mat går vi ut. Kl.14.00: Eftasmat. Frilek ute eller inne. Kl 16.30: Barnehagen stenger. To dager i uken deler vi på gulgruppa i fire små grupper, mandag og torsdag. Disse dagene jobber vi med matematikk og Hakkebakkeskogen (før jul). De andre dagene har vi valgt å la være opne for andre aktiviteter. Her legger vi inn turer, formingsaktiviteter, lek, spill, matlaging osv. Hver dag har vi fast samling før mat med sang, språkstimmulering, matematikk og høytlesing. Månedsplaner Vi har 4 planer i løpet av året, som hver går over 3 måneder, med årstidene høst, vinter, vår og sommer som overskrift. Dette fungerer godt, for da får vi lang tid til å jobbe med samme temaet der barn og voksne sammen har god tid til å gjøre både planlagte og mer spontane aktiviteter. Hovedtema dette barnehageåret er Torbjørn Egner, og da skal vi på Gulgruppa bli kjent med «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» før jul, og etter jul «Folk og røvere i Kardemomme by». Dette er lange bøker med få bilder, så barna får erfaring av å lese fortsettelsesbøker. Rundt hver bok har vi planlagt ulike aktiviteter for å nå målene våre. Vi 21

22 skal blant annet finne oss en Hakkebakkeskog som vi skal gå på tur til. Når vi skal bli kjent med Kardemomme by vil vi blant annet studere forskjellene mellom Kardemomme by og Heidal. På denne måten får vi også anledning til å bli kjent med det vi har rundt oss. Dyrene vi møter i bøkene skal vi bli godt kjent med, vi skal finne faktastoff om figurer, dyr og vekster vi hører om. Her i årsplanen har vi satt opp alle fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og arbeidsmåter på hver årstid, og så har vi laget mål ut fra hva vi ønsker å jobbe med i forhold til Torbjørn Egner og andre tema. Videre så har vi konkretisert hva vi vil gjøre for å nå målene våre. Mål og aktiviteter blir lagt inn i periodeplanene, så det er greit og oversiktlig for dere foreldre å følge med på. På gulgruppa har vi valgt at målene våre skal gå over to perioder, dvs. 6 måneder. Både Kardemomme by og Hakkebakkeskogen er store temaer i seg selv og vi ønsker oss god tid til å jobbe med dette og det som opptar barna. Dette vil også skape rom for at barna skal kunne være med å påvirke hva vi skal gjøre i hverdagen. I Sel kommune har vi fortsatt sosial kompetanse som satsningsområde. Dette vil vi jobbe med gjennom Hakkebakkeskogen før jul og Kardemomme by etter jul og andre hverdagsaktiviteter. Vi skal «trene barn i å ta ansvar, ta beslutninger, utvikle en positiv selvoppfatning og selvfølelse og arbeide med temaer som kommunikasjon og empati.» Satsingsområder: Matematikk På gulgruppa har vi delt inn matematikk i fire deler gjennom året, tallforståelse, geometriforståelse, romforståelse og måling-forståelse. Vi på gulgruppa har en dag i uka der vi deler i små grupper for å jobbe med matematikk. Vi vil også legge til rette slik at barna møter matematikk i hverdagen (både ute og inne) og i samling. «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.» Målet er å skape motivasjon, gode holdninger, interesse, nysgjerrighet, matematikkglede... og at barna lærer de grunnleggende konseptene innenfor antall, rom og form. Matematikk er ikke «bare» pluss og minus. Det er former, geometri, symmetri, romforståelse, plassering, romslig orientering og koordinasjon. Gebursdagsfeiring Gebursdagene feirer vi på forhånd hvis ikke barna er her den dagen de har fødselsdag, slik at de har krona også til feiringen hjemme. Vi synger først gebursdagssangen «Bamsens fødselsdag», «skyter opp» raketter. Så får barna velge sanglek eller ett eventyr etterpå. Barna har med seg noe fra hjemme som vi kan kose oss med, for eksempel is, kake etc. Vi lager en liten dokumentasjon på hvordan bursdagsbarnet har hatt det i barnehagen denne dagen. Denne henger vi opp over garderobeplassen, samtidig som barnet får med seg en hjem. Overgang barnehage skole: Sel kommune har utviklet en egen handlingsplan for overgang barnehage til skole for å sikre at alle førskolebarn får likt tilbud i hele kommunen. Denne planen finner dere på sel kommune sin hjemmeside. Dette er en plan over året for innskriving, fadderordning, fellessamling for alle førskolebarn i kommunen, foreldresamtaler, førskoledager og avslutninger. For førskolebarna vil vi legge vekt på selvstendighetstrening som for eksempel å kle på seg selv, kle av seg, holde orden på plassen sin i garderoben og gå på do selv. Det er også viktig å øve på å ta imot beskjeder og å kunne konsentrere seg om en gitt oppgave. 22

23 Skolen ønsker at førskolebarna skal øve på å holde blyanten riktig og øve på rett skriveretning. Vi vil også øve på å kjenne igjen bokstaver, skrive navnet vår og bli kjent med ipad. Ellers blir det også - Fadderordning med 4. klasse fra februar. - Svømming til våren. - Førskoledager 30. og 31. mai Avslutning og overnatting 16. juni PLAN FOR HØSTEN OG VINTER: TEMA ATIVITET: MÅL FRA RAMMEPLANEN: Torbjørn Egner: Hakkebakkeskogen Høst Jul Vinter Solfest Lese boka. Lytte til høytlesning fra lydbok Synge sangene i boka. Se klipp fra «Hakkebakkeskogen» på Youtube». Vi voksne dramatiserer «episoder» fra Hakkebakkeskogen. Vi skal finne vår egen Hakkebakkeskog ute i nærmiljøet. Finne høst-tegn ute i naturen. Lage grønnsaksuppe. Bli godt kjent med sangteksten. Vi skal både tegne og fargelegge fra Hakkebakkeskogen. Vi skal bruke trolldeig. Vi voksne skal dramatisere, kanskje noen av barna har lyst til å prøve også. Vi skal bli kjent med musikken til Hakkebakkeskogen. Vi skal finne faktastoff om dyrene som bor i Hakkebakkeskogen. Se etter dyrespor. Kirkebesøk Samtaler om hendelser i hverdagen og i boka. Hvordan skal vi være mot hverandre. Kommunikasjon, språk og tekst: -lære å lytte fra bok uten mange bilder. -få kjennskap til høytlesning fra fortsettelsesbok. -erfare gjenfortelling og fabulering -Lære å lytte til andre, samtale om noe sammen. Kropp, bevegelse og helse: -få gode erfaringer med friluftsliv om høsten og vinteren. -lære og erfare hva som skjer i naturen om høsten og vinteren -Lære om sunn og usunn mat, og gode kostholdsvaner. Kunst, kultur og kreativitet: -Lære å uttrykke seg estetisk - fargelegging, skape noe sammen, tegne fra teksten vi leser. - erfare ulike formingsmateriell. -Barna møter dramatisering. Natur, miljø og teknikk: -lære om dyrene som bor ute i skogen og i hakkebakkeskogen Etikk, religion og filosofi: -bidra til at barna tilegner seg samfunnets normer og verdier. -få kjennskap til kristne høytider og tradisjon. Nærmiljø og samfunn: -erfare samarbeid; utvikle tillit til egen deltagelse og påvirkning av 23

24 Samtale om hvordan vi markerer jul og kirkebesøk. Vi skal lage ett felles bilde fra Hakkebakkeskogen. Vi skal lage mat sammen. Vi skal bruke spill og lek for å bli kjent med tall og former. Både ute og inne. Vi skal jobbe med sortering i ulike grupper. fellesskapet. Antall rom og form: -opplever glede over å utforske og leke med tall og former. -erfare at tallsymbolene står for mengde. -erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne PLAN FOR VÅR OG SOMMER: Tema Aktivitet Mål Torbjørn Egner: Kardemommeby Påske Vår 17. Mai Sommer Beredskapsu ke Lese boka Lytte til høytlesning fra lydbok Synge sangene i boka. Se klipp fra «Kardemomme by» på Youtube». Vi voksne dramatiserer «episoder» fra Kardemomme by. Gå på tur i nærmiljøet. Finne vår tegn. Lage mat, med fokus på hvilke råvarer vi bruker og god hygiene. Tegne og male fra Kardemomme by. Lage kardemomme by, bli kjent med gips. Bli kjent med musikken fra Kardemomme by. Finne fakta stoff om dyrene i Kardemomme by. Så grønnsaker. Gå på turer sammen. Tema i samling: hvem er vi som går på gulgruppa. Samtaler om hvordan vi markerer påske. Gå på tur i nærmiljøet. Se på hva vi har rundt oss. Vi skal på tur å studere hus og bygninger i Heidal. Se på forskjellene fra kardemomme by. Besøk av brannbil, politibil og sykebil. Kommunikasjon, språk og tekst: -utvikle sin begrepsforståelse og bruke ett variert ordforråd. -bli kjent med bokstavene i navnet sitt - lære og lytte til andre Kropp, bevegelse og helse: -få gode erfaringer med friluftsliv om våren og sommeren. -lære og erfare hva som skjer i naturen om våren og sommeren. -erfare glede ved å bruke kroppen, få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. - fokus på daglig hygiene og viktigheten av gode matvaner. Kunst, kultur og kreativitet: -bli trygg på bruke egen fantasi og kreativ tenkning. -erfare å uttrykke opplevelser/inntrykk gjennom sang, dans og forming. Natur, miljø og teknikk: -lære om dyrene som vi møter i Kardemomme by. -lære at naturen gir oss mat Etikk, religion og filosofi: -Utvikle toleranse og interesse for hverandre. -få kjennskap til kristne høytider og tradisjon. Nærmiljø og samfunn: -bli kjent i lokalsamfunnet - lære om forskjeller i ulike 24