Vilje og meditasjon. KreativMeditasjon.no. Av Trond Øverland

Transkript

1 Vilje og meditasjon Av Trond Øverland Vilje er psykisk energi i feltet mellom den eksistensielle kjernen og det som motiverer denne. Psykosyntesens diagram over vilje, stjernen, skisserer dette (se slutten av artikkelen). Vi kan finne vilje f.eks. mellom jeget og følelser, og mellom jeget og tanker, som vist i figuren her: Fig. 1. Emosjonell (2) og kognitiv (tenkning) (5) psykisk energi strømmer til og fra jeg- kjernen i form av ubevisst (fra utenfor sirkelen mot sentrum) og bevisst viljekraft (fra sentrum mot henholdsvis følelser eller tenkning). Det ubevisste innslaget i viljekraften kan stamme fra en delpersonlighet eller andre slags ubevisste kraftmomenter i sinnet, som fortrengte følelser og minner. For å få mer klarhet omkring dette temaet, kan vi innledningsvis rekapitulere temaene som vi allerede har vært igjennom på kurset, for å se dem i lys av psykisk energi, og deretter drøfte vilje. Hjemmet, bindinger Den første kvelden gikk vi inn på vårt personlige, private forhold til stedet der vi bor hjemmet. Et hjem kan jo handle om så mye stabilitet, trygghet, eget rom, familie, tilknytninger og bindinger, og også om en plass i den store sammenhengen, i skapelsen, i universet. Et hjem kan kort sagt symbolisere tilhørighet i mange dimensjoner av livet. Stedet der vi holder til er både en fysisk og en psykisk virkelighet. Derav oppstår blant annet det vi kan kalle fysisk- psykiske og psykisk- fysiske forhold og relasjoner, noe et privat hjem i stor grad kan være en arena for. De fleste av oss tillater oss jo å være annerledes hjemme enn det vi synes vi kan være utenfor privatsfæren. Denne annerledesheten kan ofte innebære å være oss 1

2 selv mer og slippe opp, uten å måtte tenke på grensene og formalitetene som gjerne dikterer livet på jobb og annet der ute. Fysisk- psykisk Fysisk- psykisk dynamikk innebærer at noe fysisk virker inn på psyken. Dette kan skje i form av at noe som skjer eller oppfattes i det ytre setter i gang prosesser i det indre, virker inn på oss følelsesmessig, vekker minner, får andre sider av oss i gang, eller rett og slett bare påvirker oss mentalt. Det som skjer rent teknisk i fysisk- psykiske prosesser er at vi tillater noe fysisk å påvirke og forme en del av vårt psykiske stoff. Ettersom det fysiske er grovere enn det psykiske, er fysisk- psykiske prosesser forgrovende; det subtile sinnsstoffet tar form av noe fysisk. Dette skjer typisk når vi sanser. Psykisk- fysisk Psykisk- fysisk dynamikk virker den andre veien, fra det psykiske til det fysiske. Eksempler på dette kan være å dressere et dyr, oppdra et barn, undervisning, legger en plan for et stykke arbeid, gjøre noe kreativt, osv. I slike prosesser virker subtil sinnskraft inn på den fysiske materien, så disse er i og for seg ikke forgrovende, men subtile prosesser. Imidlertid er det naturlig at fysisk- psykisk prosesser kan gå parallelt, og noen ganger sniker seg inn, med psykisk- fysiske prosesser slik at summen av dem blir ikke subtil og til og med forgrovende. Nye muligheter i den etablerte virkeligheten Den hovedsakelige grunnen til at hjem er første tema på dette kurset, er å åpne kropp og sinn for nye muligheter til å finne tid og rom for meditasjon hjemme, slik at vi ikke automatisk lar inngrodde begrensninger slå beina under meditasjonsprosjektet vårt ved første korsvei. Å bli mer bevisst fysisk- psykiske og psykisk- fysiske etablerte mønstre, for å se ennå uprøvde muligheter i dem, utgjør det innledende meditasjonsarbeidet på dette kurset, for at ny inspirasjon, motivasjon, lyst og nysgjerrighet skal få rom til å spille med i den samlede dynamikken hjemme. Det sier seg selv, at hvis en gjennomfører et slikt arbeid på egen jord for å si det sånn, så legger en samtidig et meget solid grunnlag for å erverve seg god dynamikk også ellers i verden på jobb, sosialt, i fritiden, osv. Et dynamisk forhold til sine egne potensialer hjemme er gjerne snarveien til et rikt og framgangsrikt liv ellers også. Kropp og følelser Følgende kveld var temaet kropp, følelser og bio- psykosyntese. Kropp Vi snakket om fysiologiske virkeligheter, som nerver, hormoner, kjertler og deres betydning for balanse og ubalanse, og harmoni og disharmoni. Vi drøftet også at hjernen med alle sine nevroner og kompliserte forbindelser uansett er en del av 2

3 den fysiske kroppen. Hjernen utgjør grensesnittet mellom vår fysiske og mentale virkelighet, og det er mye som gjenstår å utforske i den. Yogaøvelser har en generelt god virkning på balansen mellom kropp og sinn, noe vi ikke har rom for å gå inn på her. Det vi med få ord kan slå fast er at slik trening synes å virke godt på det bio- psykologiske systemet, det vil si på nerver, kjertler og organer på en måte som setter sinnet i stand til å oppleve mer av seg selv. Yoga er dermed eksempel på god fysisk- psykisk dynamikk, der fysisk trening gir et godt mentalt grunnlag for videre og høyere utvikling. (Når en del uttrykker at de med rent fysisk trening også opplever balanse og harmoni, kan det ha mer å gjøre med at de setter pris på å trene kroppen, og ikke at de får samme mentale effekt av det som en får av å trene yoga.) Instinkter Før vi kom inn på følelser tok vi veien om instinktene. Instinkter kan sies å være et pre- emosjonelt stadium der tilfredsstillelse av kroppslige behov kommer først, og eventuelle følelser i forhold til dette kommer deretter. Instinkter er blitt definert som psykisk energi som har sitt opphav i kroppen. Etter å ha lagt ut på en kort ferd for å utforske mulighetene i omgivelsene, ender instinktene igjen opp i kroppen der fysiske behov blir tilfredsstilt. Instinktene våre er i utgangspunktet fysiske. Et nyfødt barn som begynner å suge brystet har aktivisert et rent fysisk instinkt. Når instinkter derimot i noen tilfeller blir alvorlige fikserte, eller løper løpsk utover det naturlige fysiske behovet, kan de få fysisk- psykiske ubalanserte eller abnorme uttrykk, som igjen kan bli psykisk- sosiale, psykisk- økonomiske, psykisk- kulturelle osv. ubalanse, avvik og i noen tilfeller føre til alvorlig lidelse og sykdom. Dette kan skje med mennesker, men bare sjelden og av helt spesielle grunner med dyr. Det er vanskelig å finne dyr som for eksempel overspiser, dreper uten en naturlig årsak, osv. Et eksempel på et instinkt som har løpt løpsk kan være grådighet. La oss anta at en person har arbeidet hardt og gjort det bra. Etter hvert tillater vedkommende seg å leke litt med sin formue, er ekstravagant, investerer i fantastiske ting, er mer enn kreativ med noe av rikdommen. Etter en kort slik tur rundt i viljestjernen (se første side), ender livskraften likevel opp i grådighet. Det grunnleggende overlevelsesinstinktet har gått seg vill i en ustyrlig fysisk- psykisk- fysisk (!) dynamikk: Å sikre seg ved bare å fortsette å øke sin kontroll over omgivelsene i form av herredømme over kapital. Det er en slags sinnssykdom, som vi ser i mennesker som allerede eier svært mye mer enn det de selv kan bruke, og som er blitt besatt av å kontrollere og eie stadig mer uansett om det skjer på bekostning av andres grunnleggende behov. Grunnen til at mennesker og ikke dyr løper løpsk på denne måten er at mennesker har mye mer psykisk kraft enn dyr. Mennesker har en særlig utfordring i å lære seg å håndtere og utvikle sin betydelige mentale kraft. Når mental kraft styres ensidig mot det fysiske, kan det utvikles en stadig fysisk- psykisk- fysisk dynamikk som etter hvert kan vise seg vanskelig å håndtere. 3

4 Derfor er det viktig for mennesker å kultivere indre autentisk levende moralsk kraft og samvittighet, og ikke bare for eksempel analysere og vurdere muligheter i forhold til jus, for å si det enkelt. Fysiske følelser Ulike fagområder ser og drøfter følelser på ulike måter. Jeg velger å se mentale følelser som psykisk energi som i utgangspunktet har utviklet seg fra primær fysisk kontakt: Nær og fjern, myk og hard, varm og kald, dyp og overflatisk, stor og liten, romslig og trang, vennlig og fiendtlig er alle fysiske og fysiologiske fenomener som gjennom menneskelig utvikling er blitt sublimert til psykiske følelser og emosjoner. Slike følelser har et fysisk- psykisk opphav; først opplevde vi dem fysisk og siden videreførte vi dem i vår psykiske verden. Mentale følelser I forlengelsen av de grunnleggende fysiske og fysisk- psykiske følelsene, har vi utviklet en mengde følelser og emosjonelle tilstander som er overveiende eller helt mentale, og også psykisk- spirituelle, som vi ikke gjenfinner i den fysiske verden. Eksempler på slike følelser er glad, ulykkelig, håpefull, overrasket, kjedelig, apatisk, sympatisk, empatisk, forelsket, engasjert, hatsk, forundret, nysgjerrig, komisk, seriøs, sjalu, mistenksom, stolt, osv. Spirituelle følelser Høyere følelser, som barmhjertig, nærværende, tilgivende, tålmodig, hengiven, hellig osv. er resultat av en videre psykisk- spirituell utvikling utover rent psykisk utvikling. Kontakt Å føle indikerer kontakt; følelser oppstår i forbindelse og relasjon. Derfor er følelser en viktig bekreftelse på at en er i kontakt. Følelsens art; om den er fysisk, mental eller spirituell, forteller om hva det er en er i kontakt med. Evolusjon Så vi kan si at menneskeartens følelsesmessige utvikling er evolusjonær, der utviklingen har gått fra rent fysisk sanselig kontakt og følelser, via fysisk- psykisk og rent psykiske følelser, til psykisk- spirituelle følelser. 4

5 Emosjoner Ordet emosjon stammer fra (e)movere på latin som betyr å bevege. Mennesker beveger seg hele tiden i en skapelse der alt som finnes også er i uopphørlig bevegelse. I og med at alt vi kan oppfatte inkludert oss selv alltid er i bevegelse, oppstår tid. Tid er måling av bevegelse, som når jorden går rundt solen, og månen rundt jorden. Når noe beveger seg blir vi i stand til å erfare eller måle tid. Spørsmålet blir da, om det det som hele tiden beveger oss selv finnes i fortiden, nuet eller i framtiden. Umiddelbart kan en kanskje være fristet til å tro at det som beveger oss finnes i framtiden ettersom det er dit vi alle er på vei. Psykoanalytikeren Sigmund Freud mente derimot at vi må vi søke i fortiden for å finne det som beveger oss. Det er mange slike teorier om hvor bevegelsesmomentet kommer fra. Vi kan ta et enkelt eksempel: En liten gutt som vil bli brannmann. Her er det tindrende klart at det som beveger han når han tordner rundt på trehjulsykkelen sin og roper bæbu- bæbu! ligger i framtiden. Det er drømmen om å bli brannmann. For hans lille søster derimot er det akkurat nå noe fortidig som styrer det meste. Hun gråter sine bitre tårer over at en venninne har vært slem og druknet en kjær dukke i do. Så vi ser at bevegelsen i en emosjon kan enten komme av noe i oss som skyver på bakfra eller noe som drar eller trekker forfra, når vi med bakfra her mener fortid og med forfra mener framtid. Til tider kan vi alle oppleve dette, som at det finnes noe i hukommelsen vår eller i det ubevisste som i noen situasjoner kan skyve eller dytte oss bakfra, vi kan si eller gjøre ting vi egentlig ikke ønsket eller mente, men så skjedde det likevel, og hvis vi leter ordentlig så finner vi årsaken i fortiden. Vi var irriterte over sånn og sånn, eller vi hadde noe uoppgjort sånn og sånn. Sånt driver oss til mer eller mindre bevisste handlinger. Andre ganger kan noe i det høyere ubevisste dra eller trekke i oss forfra. Det er fortiden og framtiden som henvender seg til oss. Og noen ganger skjer begge deler samtidig, slik at tvilrådighet, ambivalens og andre vaklende følelser og tilstander kan oppstå. Dette siste er typisk i dyperegående endringsprosesser der lojalitet til det som har vært, vaner, og andre etablerte mønstre kommer i uunngåelig konflikt med det nye som trenger seg på og trekker oss framover i livet og tiden. Spirituell lengsel kan være en svært sterk emosjon og drift som kan oppleves som en svært kraftig trekkraft forfra. Ufornuft og skjelnevne Følelser og emosjoner kan noen ganger være irrasjonelle, andre ganger rasjonelle. Når emosjoner vokser kraftig uten å være forbundet med eller forankret i fornuft, kaller vi det noen ganger for sentimentalitet, andre ganger for føleri, melodramatikk osv., og andre ganger igjen for sykdom og en fare. Fornuft og følelser heter en kjent roman. Fornuft er utvikling og bruk av skjelneevne, som i likhet med en rekke andre fenomener som drøftes i denne 5

6 artikkelen er en form for psykisk kraft. En person som jeg nylig traff igjen etter lang tid ga meg et godt eksempel på hva fornuft kan være. Han fortalte at han i likhet meg hadde sluttet å røyke tobakk på tallet (etter at våre veier den gang hadde skiltes). Jeg syntes å huske at han hadde vært riktig glad i å røyke, så jeg tillot meg å spørre om hvordan dette hadde skjedd. Min venn fortalte da at han hadde våknet etter en veldig fest, lidende av en solid overdose nikotin, noe som gjorde at han bestemte seg for aldri å røyke mer. Den psykiske kraften som sørget for at han opprettholdt denne beslutningen selv i senere stunder da han hadde fått lyst på røyk igjen er fornuft: Å kunne skjelne mellom det som er gagnlig og ikke, det som passer seg og ikke, det som gir mest med minst innsats, osv. I psykosyntesens viljelære er fornuft knyttet til den smidige ferdighetsviljen, som er en videreutvikling av sterk vilje. Tanker Den tredje kvelden var tenkning tema. Tenkning er en av de grunnleggende psykologiske funksjonene i viljestjernen. Mange mennesker bruker mye mental kraft på å tenke på fortid, nåtid og framtid, men ikke alle bruker like mye tid på alle disse tre dimensjonene. Enkelte grubler mer på fortiden mens andre er mer opptatt av framtiden. Antakelig er de som lever mest i øyeblikket mindre disponert for å sløse bort sin mentale energi på unødvendig tenkning. Det nåtidige er noe flyktig som består av en forsvinnende liten bit av fortid og en like liten bit av framtid som vi forsøker å gripe og holde i hop i "nå". Når vi gjør noe praktisk i dette ørlille samtidsvinduet blir det ikke mye rom for sløsing med energi. Forbindelse mellom tanke, følelse og ideasjon Tankearbeidet vårt denne kvelden ledet oss inn på temaet assosiasjon og ideasjon. Ideasjon er å åpne seg for høyere mening og inspirasjon, som for eksempel idéen om Godhet, eller Storhet, Uendelighet osv. Sinnet er formbart og tar form av det som det åpner seg for. Tilværelsen er full av begrensete fysiske ting, av mange mindre begrensete mentale ting, og noe som er helt ubegrenset, nemlig den ånd eller bevissthet som finnes overalt. Utfra hva sinnet åpner seg for i ideasjon vil det selv få en mer eller mindre begrenset form ut fra dette. Gjennom ideasjon kan tankens kraft bli motivert til å åpne seg for og utvikle høyere virkelighet, og ikke bare skue eksisterende tankegods og fysiske ting gjennom vanemessig, vilkårlig assosiasjon. Ideasjon kan være en kraftig psykisk- spirituell akkumulator som genererer betydelig videre drivkraft. Det er klokt og helt nødvendig å være oppmerksom på hva slags ideasjon man til enhver tid åpner seg for fysisk, mental eller spirituell ideasjon. Vi kan bruke psykosyntesens roseøvelse som et eksempel (du finner den her både innlest og tekst: I visualiseringer og symbolfremkallelse som dette er det ikke den fysiske formen som utgjør meditasjonens fokus og egentlige innhold, men, i dette tilfellet, rosens vesen og de verdier og energier 6

7 den symboliserer. Å bare se eller meditere på en rent fysisk gjenstand vil bare være forgrovende ettersom det jo former sinnet til noe fysisk og ikke til noe spirituelt, ref. det som ble sagt om fysisk- psykiske prosesser, side 2. Omgivelser og relasjoner Neste tema var omgivelser og relasjoner. Vi er alle født inn i en verden der det umiddelbare miljøet og nærstående personer påvirker oss og på ulike måter legger føringer for det videre livet vårt. I tillegg har vi visse fysiske, mentale og spirituelle disposisjoner og legninger som er typisk for hver og en av oss; alle er vi født med en egen personlighet. Ofte snakkes det om "arv og miljø" i denne forbindelse. Hvordan vi utvikler oss gjennom motsetningene mellom vår egen individualitet og fellesskapet har mye å gjøre med hvordan vi utvikler vår evne til å håndtere fysiske, følelsesmessige, intellektuelle og andre individuelle og kollektive utfordringer. Et tema denne kvelden ble indre objekter og objektrelasjoner. Grunnen til at vi i det hele tatt er i stand til å oppfatte noe, sanse, osv. er at sinnet i siste instans danner avtrykk av de inntrykk som er kommet til oss gjennom sanseapparatet via hjernen. Vi kom til at vi lever gjennom indre objekter, for når vi erfarer noe, så: forholder vi oss til nye innkommende inntrykk, som vi sammenholder med tidligere lagrete indre avtrykk. Denne toveis prosessen gjør at vi kan danne oss nye erfaringer som i sin tur blir lagret som nye erfaringer. Vi konkluderte med at projektiv identifikasjon er en form for assosiering, mens vi ved å aktivisere høyere og mer omfattende ideasjon åpner for identifikasjon med alt og alle som ikke er projiserende, men inkluderende. Delpersonligheter Delpersonligheter er personifiseringer av psykiske kraftmoment i oss, bestående av hukommelse, instinkter, drifter, emosjoner, interesser, forestillinger, lengsler, osv. Delpersonlighetene kan dermed få sin form både av "bakenforliggende" energi, som forklart i avsnittet om følelser, eller av energi som trekker i oss forfra. Således kan delpersonligheter lokaliseres overalt i psykosyntesens ovaldiagram (se sist i artikkelen), både høyt og lavt og her og der. Med referanse til Klein fant vi at delpersonligheter opptrer i den depressive normaltilstanden som gir mulighet for frisk, konstruktiv livsutvikling, mens dissosiative mønstre skjer når delpersonligheter ikke lenger kan forholde seg til en helhet, men opererer strengt atskilt fra hverandre. En delpersonlighet er medium for egoet. Hos adekvat fungerende mennesker står delpersonligheter sentralt i egoets essensielle avgrensende prosess med projektiv identifisering: Gjennom mine delpersonligheter forstår jeg meg selv og 7

8 andre, er i stand til å relatere til ulike indre og ytre objekter, og kan agere i min indre og ytre verden. Delpersonligheter er psykisk kraft som jeg- kjernen kan erverve seg ved å akseptere delpersonligheten, integrere den og etter hvert syntesere med andre delpersonligheter, bevisste psykologiske kraftmomenter, og den vilje som er til disposisjon. Verdier Sjette kveld var verdier tema. Jo mer vi utvikler oss og bruker våre fysiske, psykiske og spirituelle potensialer, jo mer åpner vi oss for tilværelsens ulike kvaliteter. Noen av disse kommer fra den fysiske verden og fra fortiden, mens andre kommer fra høyere liv og framtid. Spirituelle (transpersonlige) kvaliteter strømmer hele tiden til oss fra vårt Høyere Selv. Det er disse spirituelle kvalitetene som har mest utviklingspotensial for oss, i og med at de finnes i grensesnittet mot Høyere Selv og dermed fører mot Høyere Selv. Når kvalitetene i tilværelsen blir til motivasjon i oss blir det tale om verdier: Mine grunnverdier er sånn og sånn slik uttrykker jeg moral, etikk, humanisme, osv. Vi så på ananasdiagrammene fra Assagiolis bok The Act of Will som viser tre faser: 1. Å åpne seg for og motta spirituelle kvaliteter. 2. Å uttrykke disse. 3. Å søke og virkeliggjøre spiritualitet overalt i tilværelsen, ikke bare i sitt eget indre. Mål Neste kveld sto mål på dagsorden. Mål følger av samtlige andre temaer over her, og er dermed bestemt knyttet til våre fysisk- psykiske, psykisk- fysiske, psykiske og psykisk- spirituelle energier. En del av målene vi har satt oss i livet har vært produkt av arv, miljø, omstendigheter, andres styring med oss, osv. Når vi ser nøyere etter kan det 8

9 være at mange av målene som vi tidligere har satt oss faktisk er kommet til enten som respons til press og som reaksjon, enten det har skjedd i isolasjon eller i fellesskap. Vilje Som sagt innledningsvis, vilje er psykisk energi i feltet mellom den eksistensielle kjernen og motivasjon, mellom jeget og det som skyver og trekker i det. Psykosyntesen klassifiserer en rekke aspekter av eller former for vilje: sterk, dyktig, god, spirituell (transpersonlig) og universell vilje, samt et antall viljekvaliteter og stadier i viljehandlinger. I tillegg drøftes temaet Kjærlighet og vilje spesielt. Ved å studere og begynne å bruke disse verktøyene, kan en utvikle sine evner til å håndtere livskraften sin på alle områder. Psykosyntesens viljelære er en port til balansert helhetlig livsførsel og optimal måloppnåelse. På finnes det en hel del materiale om dette som kan brukes i eget arbeid og med klienter. Vilje og Kreativ meditasjon I Kreativ meditasjon bruker vi og styrker vi vår vilje ved å gjennomføre meditasjoner i reflekterende, mottakende og kreative faser. En av grunntesene i Kreativ meditasjon er at meditasjon er indre arbeid indre handling, bygging uten hender. For mange er denne sannheten kjent i form av utsagnet Tanken er alle handlingers mor. Hvis vi skal komme noen vei med denne sannheten uten bare å la ubevisste drifter, instinkter og delpersonligheter styre oss, så er indre arbeid med vilje veien å gå. Spirituell (transpersonlig) vilje finnes i feltet mellom jeg og Høyere Selv. I ovaldiagrammet finnes denne viljen på den loddrette linjen (oppadstigende og nedadstigende) mellom jeget i sentrum for bevissthetsfeltet midt i psykosyntesens ovaldiagram og Høyere Selv øverst. Den psykiske kraften som finnes i den relasjonen og motivasjonen er spirituell vilje. Den mest grunnleggende av menneskets indre krefter, og den som bør prioriteres, er det enorme, urealiserte potensialet i menneskets egen vilje. Oppøvingen og utnyttingen av viljen er den grunnleggende forutsetningen for all streben. Det er to årsaker til dette. For det første står viljen sentralt i menneskets personlighet og er nært forbundet med kjernen i dets vesen menneskets eget jeg. For det andre er viljens funksjon å bestemme hva som skal gjøres, å bruke alle nødvendige midler for å virkeliggjøre dette, og å holde fast ved oppgaven i møte med enhver hindring og vanskelighet. - Assagioli i The Act of Will Praktisk om vilje og meditasjon Som drøftet på kurset, er det flere ting som enkelt kan tilrettelegges og innarbeides for å styrke viljen til å meditere. For eksempel ble det anbefalt å etablere et fast meditasjonssted hjemme, en fast tid som passer godt, og annet, som innledende musikk, sang osv., som blir en innarbeidet del av 9

10 meditasjonspraksisen. Sånt bidrar positivt til en mer regelmessig meditasjonsutøvelse. Grunnen til at slike faste holdepunkter virker styrkende på meditasjonsvanen, er at disiplin og faste former både trekker til seg og binder energi. Det er litt som å dressere den gale apekatten som Assagioli siterte Vivekananda på. Å gi det tid er det aller viktigste, alt annet vil følge naturlig og til sin tid. Med et fast fokus vil både overskuddsenergi og tilfeldig energi, som bare flyter mer eller mindre fritt rundt, kunne nyttes til og i meditasjon. Uten et konkret fokus, vil mye energi letter flyte bort og bli til noe annet enn meditasjon. Har du bestemt deg for å gjøre det så gjør det! Hvis noe uforutsett skulle inntreffe, som gjør at det blir nærmest umulig å sitte så lenge som du kanskje først hadde tenkt deg, så sitt i alle fall noe. Om ikke annet, så mediter litt samme dag senere og før du sovner. Følg din bestemmelse, ikke gi den opp! Stjernen i egget Ovaldiagrammet til venstre under her viser psykosyntesens grunnleggende skisse over vår bevissthet, egget. Stjernen til høyre viser psykosyntesens viljediagram. Diagrammet i midten antyder viljestjernens plass i egget, intimt forbundet med det personlige jeget, og med forbindelsen mellom sentrumet av personlig vilje i jeg- kjernen og Høyere Selv og Dets Vilje. (Illustrasjonen er fra boka Psykosyntese, holistisk psykologi for allsidig utvikling.) 1. Lavere ubevissthet 2. Midtre ubevissthet 3. Høyere ubevissthet, overbevissthet 4. Personlig bevissthet 5. Jeg- kjernen 6. Høyere Selv 7. Kollektiv ubevissthet 1. Sansning 2. Følelse, emosjon 3. Impulser, drifter 4. Forestilling, fantasi 5. Tenkning 6. Intuisjon 7. Vilje (overlapper bevissthetsfeltet i egget) 8. Jeg- kjernen 10