Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no."

Transkript

1 Kapittel 1, september 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og inflasjon. Vi forsøker å besvare spørsmål som - Hvorfor har noen land blitt mye rikere de siste 200 årene, mens andre land ikke har hatt samme velstandsvekst? - Hvorfor er arbeidsledigheten over 20 prosent i Spania og Hellas, og under 5 prosent i Norge? - Hvorfor setter sentralbankene så lave renter, og hvilken betydning har det for økonomien? Mange viktige makroøkonomiske spørsmål er preget av stor uenighet. Sommeren 2015 var det økonomiske nyhetsbildet i stor grad preget av gjeldskrisen i Hellas. Uenigheten var stor mellom beslutningstakere i EU som mente at innstramningspolitikken i Hellas var nødvendig for å få landet på rett spor, og kritikere som hevdet at politikken tvert om forsterket krisen i Hellas. Men ulike syn på slike økonomisk-politiske spørsmål forhindrer ikke at det i all hovedsak er betydelig enighet mellom de fleste økonomer om sentrale deler av makroøkonomi-faget. Makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat, slik at man kan bli enige om den faktiske utviklingen i økonomien. Det er også betydelig enighet om sentrale makroøkonomiske teorier, som undervises på universiteter og høyskoler i de fleste land i verden, og som brukes som grunnlag for økonomisk analyse og beslutninger både i private bedrifter og av offentlige beslutningstakere som sentralbanker og finansdepartement. Denne boka gir en innføring i makroøkonomiske begreper og teorier, slik at du i større grad kan forstå hva som skjer i økonomien, og hvorfor de økonomiske beslutningstakerne handler slik de gjør. I dette kapitlet gir vi en første innføring og oversikt over makroøkonomi-faget. Vi skal se på Samfunnsøkonomiske teorier og modeller om hva en teori er, og hva den kan brukes til Økonomisk vekst, fordi vi blir mer effektive og derfor kan produsere mer Konjunktursvingninger, dvs. perioder der økonomien vokser raskere eller saktere enn normalt Makroøkonomisk politikk, dvs. penge- og finanspolitikken De tre hovedmarkedene i økonomien, som er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet. 1 Notatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no. 1

2 Samfunnsøkonomiske teorier og modeller Samfunnsøkonomi som fag studerer de beslutninger og valg som økonomiske aktører individer, bedrifter, staten og andre tar. Samfunnsøkonomer forsøker å forklare hvorfor aktørene gjør som de gjør, og hvilke følger det får. Samfunnsøkonomi blir ofte delt i to, makroøkonomi og mikroøkonomi. Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi forsøker å forstå de store sammenhengene i økonomien, f.eks. forsøker vi å forklare den kraftige veksten i mange av verdens land de siste 200 årene (figur 1.1), hvorfor økonomiske kriser inntreffer (figur 1.2), hvorfor arbeidsledigheten varierer så mye mellom land (figur 1.3), og hvorfor lønnsveksten har variert så mye over tid (figur 1.4).. Den andre hoveddelen av samfunnsøkonomien, mikroøkonomi, studerer beslutningene til enkeltindivider og bedrifter, og hvordan det enkelte marked fungerer. Makroøkonomi og mikroøkonomi henger nært sammen, for når vi skal analysere hva som skjer i økonomien som helhet, må vi ta utgangspunkt i hvordan enkeltindividene, bedriftene og offentlig sektor handler. I noen grad kan man derfor si at makroøkonomi bygger på mikroøkonomi. Men i mange tilfeller kan resultatet i makro bli noe helt annet enn summen av det enkeltindividene ønsker å oppnå. I kapittel 5 vil du f.eks. få se at i en situasjon der alle enkeltindividene ønsker å spare mer, kan sluttresultatet bli at alle sparer mindre. Derfor er makroøkonomi langt mer enn bare anvendelse av mikroøkonomi. BNP per innbygger, US dollar Figur 1.1 Kraftig økonomisk vekst Storbritannia Kina De siste 200 årene har de rike landene i verden opplevd en formidabel økonomisk vekst, målt ved økning i bruttonasjonalproduktet.(bnp) per innbygger. (BNP er et mål på den samlede produksjonen i økonomien.) Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia men hvordan skjedde det, og hvorfor skjedde akkurat der? De fleste land i verden ble hengende etter, men de siste tiårene har veksten vært svært høy i mange av disse, ikke minst i Kina. Vil Kina ta igjen de rike vestlige landene? Kilde: Angus Maddison historiske statistikk og Groningen Growth and Development Centre. 2

3 Finanskrisen ble utløst den 5. september 2008 da den amerikanske forretningsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Svikten i finansmarkedene fikk raskt alvorlige konsekvenser for resten av økonomien, og produksjonen falt markert i nesten alle industrilandene. Men deretter ble utviklingen forskjellig. Land som Spania, Irland er blitt rammet kraftig, og i Hellas er samlet produksjon (BNP) hele 25 prosent lavere enn før krisen, i Andre land, som Tyskland og Norge, har greid seg mye bedre. Hvorfor skjedde finanskrisen? Og hvorfor ble noen land rammet så kraftig, mens andre land har greid seg godt? 3

4 Australia Belgia Canada Chile Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Irland Island Israel Italia Japan Korea Luxembourg Mexico Nederland New Zealand Norge Polen Portugal Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Sverige Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ungarn USA Østerrike Euro-området OECD - totalt 30 Figur 1.3 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i I 2014 var arbeidsledigheten i Hellas og Spania rundt 25 prosent, mens den var rundt 3 prosent i Norge og Japan. Arbeidsledigheten måles i prosent av arbeidsstyrken, dvs. summen av de som er i jobb og de som er ledige. Hvorfor er det så store forskjeller i arbeidsledigheten mellom ulike land? Kilde OECD 4

5 22 Figur 1.4 Vekst i reallønn og nominell lønn prosentvis endring fra året før, Nominell lønn Reallønn I 1975 vokste lønningene for alle norske lønnsmottakere i gjennomsnitt med over 17 prosent (den øvre kurven). Men siden prisene på konsumvarer og -tjenester vokste med nesten 12 prosent, økte reallønnen (kjøpekraften) med «bare» 6 prosent.(prisveksten, også kalt inflasjonen, fremkommer derfor som avstanden mellom de to kurvene.) Det meste av veksten i lønningene ble derfor «spist opp» av økte priser, men det ble fortsatt en pen vekst i reallønnen. På slutten av 1970-tallet var prisveksten derimot høyere enn lønnsveksten, og reallønnen sank. Senere har reallønnsveksten vært jevnere, og samlet har reallønningene steget kraftig over denne perioden. Hvorfor var prisveksten så høy på 1970-tallet, og hva er det som bestemmer hvor mye reallønningene stiger? Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

6 Samfunnsøkonomisk kunnskap brukes til flere formål. Et formål er å kunne beskrive hva som skjer i samfunnet. Hvor mye har produksjonen økt i løpet av de siste årene? Å beskrive hva som skjer er en forutsetning for å kunne forstå hva som skjer, og tilpasse seg til det. Et annet formål er å kunne forstå hva som skjer i samfunnet. Hvorfor førte finanskrisen til kraftig økning i arbeidsledigheten? Forståelse av hva som skjer er viktig for den enkelte beslutningstaker, for bedrifter som vurderer en ny investering, og for forbrukere som lurer på om de skal kjøpe en ny bil eller leilighet. Som velgere i et demokrati er det også viktig at vi kan ha et fornuftig syn på de forslag som de ulike politiske partier kommer med i den økonomiske politikken. Et tredje formål er å finne virkningen av mulige tiltak, og om myndighetene bør forsøke å påvirke utviklingen. Hvordan vil en rentereduksjon påvirke norsk økonomi, og bør Norges Bank senke renten? Vil lavere skatter føre til høyere sysselsetting, og bør skattene senkes? Et fjerde formål er å lage prognoser om hva som vil skje i økonomien. Vil lav oljepris svekke norsk økonomi, slik at det blir behov mer aktiv økonomisk politikk? En utfordring ved samfunnsøkonomiske problemstillinger er at mange ulike forhold gjerne spiller inn samtidig. Enten vi ser på en rentereduksjon eller skatteøkning, er det svært mange ulike effekter som kan ha betydning. Dersom man skulle forsøke å ta hensyn til dem alle, ville oversikten lett bli borte i detaljene. Derfor lager økonomer teorier, slik forskere innen andre vitenskaper også gjør. En teori er en forenklet beskrivelse av virkeligheten, der man trekker fram en eller flere sammenhenger som man mener er særlig viktig for å forstå den problemstilling man er interessert i. En enkel teori om privat konsum (dvs. forbruk) er at konsumet avhenger av disponibel inntekt, dvs. inntekt etter at skatter er betalt, og at økt disponibel inntekt fører til at folk kjøper flere varer og tjenester, dvs. økt konsum. En slik teori kan brukes til å forklare hvorfor konsumet har steget eller sunket, til å lage en prognose om hva som vil skje med konsumet, avhengig av hvordan disponibel inntekt endres, og til å gjøre endringer for å oppnå et bestemt formål. La oss se på et enkelt, men viktig eksempel. Under finanskrisen høsten 2008 førte den økte usikkerheten i finansmarkedene til et betydelig fall i private investeringer og privat konsum. Økonomer og politikere fryktet at nedgangen i investeringer og konsum ville føre til at bedriftene fikk solgt færre varer, og at de dermed ville si opp mange av sine ansatte. Økt arbeidsledighet kunne igjen forsterke nedgangen i investeringer og konsum. For å forhindre nedgangen i økonomien ønsket man derfor å motvirke fallet i private investeringer og privat konsum. Tenk deg at du var rådgiver i Finansdepartementet. Hva ville du ha foreslått? Et naturlig forslag ut fra teorien ovenfor om at konsumet avhenger av disponibel inntekt, ville være å senke skattene. Lavere skatter ville innebære at folk beholdt en større del av sine inntekter, og i følge teorien ville de da økt forbruket sitt. Men det fantes også andre alternativer enn skattelette. Kanskje ville det være bedre å gi skatteletten til bedriftene, i håp om at de ville 6

7 investere mer? En annen mulighet ville være å øke offentlig konsum, slik at bedriftene kunne selge mer til det offentlige hvis privat etterspørsel sviktet. Hva skulle politikerne gjøre? I slike og tilsvarende situasjoner er det viktig for politikerne å vite hva som vil være konsekvensene av de ulike politikk-alternativene. For å gjøre slike beregninger bruker økonomer samfunnsøkonomiske modeller, eller i dette tilfellet, makroøkonomiske modeller. Modellene består av de viktigste variablene i den situasjonen som vi er interessert i, som privat konsum, sysselsetting, inntektsskatt, osv. og ligninger på matematisk form som beskriver de viktigste sammenhengene mellom variablene. Variablene kan deles i to typer. De endogene variablene er de variablene som vi forsøker å forklare med den modellen vi bruker, som f.eks. privat konsum i dette tilfellet. De eksogene variablene er de variablene som vi tar som gitte størrelser i modellen. Den økonomiske utviklingen hos handelspartnerne er et eksempel på en variabel som ofte er eksogen i modeller for norsk økonomi. Det henger sammen med at norsk økonomi er for liten til at det som skjer hos oss har særlig betydning for utviklingen hos handelspartnerne, slik at vi ikke behøver å ta hensyn til eventuelle virkninger fra Norge til handelspartnerne. Hvis man skal lage en prognose for hva som vil skje, eller finne hvilken politikk som er best, må man bruke en tallfestet modell, dvs. at man har tall for størrelsen på de ulike effektene. I en tallfestet modell vil vi f.eks. ha en ligning som sier hvor mange millioner kroner privat konsum øker med, dersom disponibel inntekt øker med 100 millioner. Størrelsen på slike effekter finner vi gjerne ved statistisk analyse på historiske data, som hvordan private konsum vanligvis endres når det skjer endringer i disponibel inntekt. Disse tallene, som altså representerer størrelsen eller styrken på de ulike sammenhengene i økonomien, kaller vi modellens parametere. Figur 1.5 En stilisert økonomisk modell Forutsetninger Resultat Eksogene variabler Modell Endogene variabler En modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten, som viser de viktigste sammenhengene mellom økonomiske variabler. Eksogene variabler tar vi som gitte størrelser i modellen, og så bruker vi modellen til å regne ut hva de endogene variablene blir. Modellen kan dermed vise hvordan en endring i eksogene variabler påvirker verdien på de endogene variablene. En økonomisk modell består gjerne av flere ulike typer ligninger. Noen ligninger er atferdsrelasjoner, som beskriver hvordan noen økonomiske aktører oppfører seg. Slike atferdsrelasjoner bygger vanligvis på at aktørene gjør det som er best for dem selv, noe som gjerne blir omtalt som rasjonell atferd. Ligningen for privat konsum, som viser hvordan privat 7

8 Boks 1.1 konsum avhenger bl.a. av disponibel inntekt, er et eksempel på en atferdsrelasjon. Andre ligninger kan beskrive institusjonelle sammenhenger, f.eks. hvordan inntektsskattene som myndighetene mottar, avhenger av husholdningenes inntekter før skatt, samt satsene i skattesystemet. Noen ligninger er definisjonsmessige sammenhenger, som alltid må stemme fordi begrepene er definert og beregnet slik at de gjør det, f.eks. er sparing definert som disponibel inntekt minus konsumet. I tillegg har vi likevektsrelasjonser, som f.eks. sier at et marked er i likevekt når tilbudet av en vare er like stort som etterspørselen etter varen. I denne boka vil vi i all hovedsak se på statiske modeller, dvs. modeller som ikke eksplisitt tidsdimensjon. Vi bruker statiske modeller til å studere hvordan endringer i eksogene variabler påvirker de endogene variablene, men vi kan ikke si noe om utviklingen over tid, eller hvor lang tid det tar. De fleste økonomiske modeller som brukes i praksis er dynamiske, dvs. at det er en eksplisitt tidsdimensjon. F.eks. kan vi ha en konsumfunksjon som sier at en inntektsøkning på 100 millioner i år fører til at konsumet øker med 30 millioner i år, og med ytterligere 30 millioner neste år. Med en dynamisk modell vil det dermed være mulig å lage prognoser over hvordan økonomien utvikler seg i tiden fremover. Når vi bruker en økonomisk modell, er det viktig å tenke over hvilke problemstillinger vi ønsker å forklare, og om modellen er egnet til dette formålet. Det behøver ikke være noe problem om modellen har neglisjert viktige forhold, hvis disse forholdene ikke har betydning for den problemstilling vi er interessert i. Vi må se om modellen gir fornuftige svar på de spørsmål vi er interessert i, og hvis mulig bør vi også se om det er empirisk støtte for modellens svar, dvs. at modellens svar er i samsvar med tall og fakta. Vi må også tenke over om det er forhold som ikke er med i modellen, og som ville endret på analysen og våre konklusjoner. Økonomifaget i endring De siste tiårene har det skjedd betydelige endringer i økonomisk forskning. Tre av de viktigste er: Empiriske studier har fått større plass i forskningen: Sterkere datamaskiner, bedre empiriske metoder og store datasett har gjort det mulig å gjøre bedre empirisk forskning enn det man kunne tidligere. På mange områder er økonomer nå i stand til å gi mer presise og pålitelige anslag på empiriske sammenhenger, som f.eks. hvordan redusert skatt påvirker privat konsum, eller hvordan økt arbeidsledighetstrygd påvirker sannsynligheten for at en arbeidsledig kommer i jobb. Atferdsøkonomi: Tradisjonelt har økonomisk teori bygget på en forutsetning om fullkomment rasjonelle aktører, dvs. at individer og bedrifter har veldefinerte målsettinger, og at de treffer de beslutninger som er best i forhold til målene. De siste årene har mange økonomer studert betydningen av bredere atferdsantakelser, f.eks. at folk utsetter beslutninger som de burde tatt, eller at forbruket i nå blir påvirket hvilket forbruk man hadde i fjor. Mangelfull informasjon og kompliserte samspillseffekter: I mange tilfeller er det viktig å ta hensyn til at ulike aktører har ulik informasjon og ofte motstridende målsettinger, og slike forhold har fått viktig plass i faget. F.eks. vil en mulig låntaker, både privatpersoner og bedrifter, ofte vite mer om sin egen økonomiske situasjon enn det banken vet. Hvordan virker lånemarkedet når låntaker vet mer enn långiver om risikoen ved lånet. Eller hvis du leder en virksomhet hvordan skal du få dine medarbeidere til å gjøre en god jobb? Kontrollere detaljert hva de gjør, eller gi dem høy bonus hvis de lykkes? Eller kanskje 8 gi dem tillit og ansvar?

9 USD/Barrel Modell for ett marked For å være konkret, la oss se på et eksempel på en økonomisk modell. Vi starter med den mest kjente samfunnsøkonomiske teorien, teorien for tilbud og etterspørsel i et marked. Vi ser på markedet for en vare som er viktig for Norge, nemlig olje. Oljeprisen steg fra rundt 15 dollar per fat i 1998 til rundt 140 dollar sommeren 2008, for så å falle til 45 dollar ved årsskiftet 2008/2009, se figur 1.6a. Hvorfor skjedde dette? Figur 1.6a Oljepris i amerikanske dollar Crude Oil, Brent, Spot, FOB North Sea, ICE, Close, USD Source: 0 9

10 Barrels, million Figur 1.6b Samlet oljeproduksjon i verden, i millioner fat per dag. World, Oil & Gas, Total Oil Supply, per Day Source: 65 Markedet for olje består av etterspørrere, dvs. de som kjøper olje, og tilbydere (de som selger olje). Etterspørselen etter olje avhenger av en rekke forhold, men to av de viktigste er disse Prisen på oljen, P høy pris fører til at kundene bruker mindre olje, dels at det bruker mindre energi, og dels at de bruker andre energikilder som kull Annen produksjon, Y høy produksjon av andre varer fører til høy etterspørsel etter olje, fordi oljen brukes i produksjonen, og fordi høy produksjon gir inntekter som gjør at man har råd til å kjøpe mer olje. Disse sammenhengene kan beskrives ved en etterspørselsfunksjon D (D for «demand») D (1.1) Q D( P, Y) Etterspørsel = D(pris, annen produksjon) Etterspørselsfunksjonen er et eksempel på at atferdsrelasjon, som viser hvordan kundenes kjøp av olje, etterspørselen Q D, avhenger av prisen på olje og størrelsen på annen produksjon Y. Minustegnet under P-en indikerer at en økning i prisen fører til en reduksjon i etterspørselen, mens pluss-tegnet under Y-en viser at økt Y fører til økt etterspørsel. For tilbudet av olje vil vi for enkelhets skyld anta at det bare avhenger av prisen på olje jo høyere prisen er, desto mer olje ønsker tilbyderne å selge. Vi har dermed en tilbudsfunksjon, der S står for «supply». S (1.2) Q S( P) Tilbud = S(pris) 10

11 I likevekt i markedet er tilbudet av olje lik etterspørselen etter olje, og vi antar at det er prisen på olje som tilpasser seg slik at dette er tilfelle. (1.3) Q S = Q D Tilbud = Etterspørsel Ligning (1.3) er dermed et eksempel på en likevektsrelasjon. De tre ligningene (1.1) (1.3) utgjør dermed modellen for oljemarkedet. Modellen er illustrert i figur 1.7 med lineære funksjoner for D og S. Den fallende kurven viser etterspørselen etter olje, den stigende kurven tilbudet av olje, og vi finner likevektsprisen og likevektskvantumet i skjæringspunktet mellom de to kurvene. Vi bruker modellen til å bestemme hva pris og kvantum olje blir i markedet, P, Q S, og Q D, så dette er de endogene variablene. Men siden dette er en modell for ett marked, ser vi bort i fra at hva som skjer på oljemarkedet kan påvirke resten av økonomien. Derfor betrakter vi verdien av annen produksjon, Y, som en eksogen variabel i modellen. Boks 1.2 Funksjoner for å representere sammenhenger mellom variable I økonomiske modeller er sammenhengen mellom flere variable ofte uttrykt ved bruk av funksjoner. En funksjon er et matematisk begrep som viser hvordan en variabel avhenger av en eller flere andre variable. I vårt tilfelle ser vi på hvordan etterspørselen etter olje Q D avhenger av prisen på olje P og annen produksjon Y. Vi skriver ofte dette på generell form Q D = D(P, Y) som betyr at Q D avhenger av P og Y, og hvordan denne sammenhengen bestemmes av funksjon D(P,Y) uten at vi har sagt mer om hvordan den er. Hvis vi vet mer om oljeetterspørselen, kan vi skrive en tallfestet funksjon, f.eks. at Q D = P + 5Y som innebærer at etterspørselsfunksjonen har en form D(P, Y) = P + 5Y. Tallene 1000, 10 og 5 er parametrene i etterspørselsfunksjonen. Dersom vi nå kjenner prisen og annen produksjon, f.eks. P = 100 og Y = 10, kan vi regne ut at etterspørselen er Q D = = 50. Hvis prisen stiger med 3, vil etterspørselen reduseres med 10 3=30. Tallet 10 er altså en parameter som viser reduksjonen i etterspørselen dersom prisen øker med en enhet. 11

12 Figur 1.7a Likevekt i oljemarkedet Pris D 1 S P 1 Q 1 Kvantum Etterspørselskurven (D) viser hvordan etterspørselen etter olje avhenger av prisen på olje. Lavere pris gir økt etterspørsel etter olje, dvs. en fallende kurve. Tilbudskurven (S) viser hvordan tilbudet av olje avhenger av prisen på olje. Høyere pris gir økt tilbud, dvs. en stigende kurve. Likevektsprisen P 1 sikrer at etterspørsel = tilbud. Hvorfor steg oljeprisen så mye fram til sommeren 2008, for så å falle kraftig? I årene fram til 2008 var det god vekst i verdensøkonomien, ikke minst i Kina, som innebar en sterk vekst i etterspørselen etter olje. I vår modell fanger vi dette opp ved at verdien av annen produksjon Y stiger, noe som innebærer at etterspørselskurven etter olje skifter mot høyre i diagrammet, som tegnet inn i figur 1.7b. Et slikt skifte i etterspørselskurven mot høyre betyr at uansett hva prisen er, så er etterspørselen nå større enn den var tidligere. Vi ser at dette fører til at både prisen på olje og omsatt kvantum stiger. Det ser ut til å stemme bra med den faktiske utviklingen i oljemarkedet fram til sommeren 2008, som vist i figur 1.6a og b. 12

13 Figur 1.7b Økt etterspørsel fører til høyere oljepris Pris D 1 D 2 S P 2 P 1 Q 1 Q 2 Kvantum Når etterspørselen etter olje øker av andre årsaker enn en endring i prisen, skifter etterspørselskurven mot høyre. Ny likevekt er i (Q 2, P 2 ), der både pris og kvantum er høyere enn før. Høsten 2008 inntraff som nevnt finanskrisen. Som beskrevet ovenfor førte dette til at mange bedrifter bestemte seg for å utsette eller kansellere investeringer og innkjøp. Dermed falt produksjonen av andre varer og tjenester, noe som også innebar en kraftig reduksjon i etterspørselen etter olje. I figuren ville dette vise seg ved at etterspørselskurven etter olje skifter mot venstre, og prisen på olje ville falle. Modellen gir en god forklaring av utviklingen i oljemarkedet fram til høsten 2014, i hvert fall når vi tar i betraktning hvor enkel modellen er. Prisendringene på begynnelsen av 2000-tallet ble drevet av endringer i etterspørselen etter olje med bakgrunn i høy vekst i verdensøkonomien, slik modellen viser. Vi har også tegnet etterspørsels- og tilbudskurvene meget bratte, slik at et relativt lite skifte i oljeetterspørselen gir stort utslag i prisen på olje. Det er en sentral egenskap ved oljemarkedet oljen er så viktig, at selv om prisen stiger mye, fører det bare til en begrenset reduksjon i etterspørselen etter olje. Tilbudssiden av modellen er imidlertid for enkel, og det fikk stor betydning høsten Olje er en meget verdifull og begrenset naturressurs, der noen få land har kontroll på en stor del av de totale ressursene. Elleve av oljelandene samarbeider gjennom OPEC (Organization of Petroleum Exporting Countries) om å begrense produksjonen for å holde oljeprisen oppe. Fra 2010/2011 har teknologiske fremskritt i utvinning av skiferolje ført til en rask økning i amerikansk oljeproduksjon. For å holde oljeprisen oppe måtte OPEC dermed begrense sin egen produksjon, noe som innebar tapte markedsandeler. Høsten 2014 valgte OPEC å ikke redusere produksjon til tross for lavere oljepris, og det forsterket nedgangen i oljeprisen. I 13

14 slike situasjoner vil en tilbudskurve for olje slik vi har tegnet inn i figur 1.7 gi en mangelfull beskrivelse av oljemarkedet. Konjunkturer og vekst Oljemarkedet er viktig, ikke minst for Norge. Men i makroøkonomi er det likevel sjelden vi ser på markedet for et enkelt produkt eller vare som olje. Vanligvis ser vi på økonomien samlet. Figur 1.8 viser utviklingen i den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge de siste 33 årene, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP). Kort fortalt er BNP verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av ett år. Hvordan dette blir beregnet, skal vi gå grundig inn på i kapittel 2. Figur BNP Fastlands-Norge Figuren viser verdiskapingen i Fastlands-Norge (dvs. all verdiskaping utenom verdiskapingen innen olje, gass og sjøfart). Vi bruker faste priser, noe som innebærer at vi fjerner virkningen av endringer i prisene. For å fokusere på den relative endringen bruker vi en indeks, der verdien av BNP i 2010 settes til 100, slik at alle andre år måles i forhold til Vi ser at BNP ble omtrent tredoblet på de førti årene fra 1971 til 2010, og at det deretter har økt med over 10 prosent. I 2014 var BNP rundt 3150 milliarder kroner, dvs. omtrent kroner per innbygger. Kilde Den sterke økningen i verdiskapingen skyldes først og fremst at vi er blitt mye mer effektive (produktive) enn før. Det er flere grunner til dette. Vi har fått mer realkapital, dvs. flere bygninger, maskiner og utstyr. Arbeidskraften har også fått bedre utdanning enn den hadde 14

15 før. God utdanning gjør at arbeiderne kan utføre arbeidsoppgavene sine på en effektiv og god måte. Den viktigste årsaken er imidlertid at bedriftene har tatt i bruk ny og bedre teknologi. De maskinene vi bruker, er mye bedre enn før. Datamaskiner har også ført til større effektivitet i mange bedrifter. Veksten i BNP kalles gjerne økonomisk vekst. Den sterke økonomiske veksten har ført til at vi har fått en mye høyere materiell levestandard enn vi hadde for 40 år siden, og enda mye, mye høyere enn for 100 år siden. Vi bruker betydelig mer av varer og tjenester enn vi gjorde før, og vi har fått tilgang på produkter som ikke fantes tidligere, som datamaskiner, mobiltelefoner, flatskjerm-tv osv. Den offentlige velferden er også mye høyere nå. Helsevesenet kan for eksempel behandle sykdommer og lidelser som en ikke kunne gjøre noe med tidligere. Konjunktursvingninger I figur 1.8 kan det se ut som at veksten i BNP har vært relativt jevn i denne perioden. Men hvis vi istedenfor ser på veksten i BNP, som vist i figur 1.9, blir bildet et annet. Veksten varierer kraftig fra år til år, og i noen år, 1988, 1989 og 2009, falt BNP målt i faste priser. Figur 1.9 Vekst i BNP for Fastlands-Norge BNP for Fastlands-Norge, målt i faste priser, prosentvis endring fra året før. 15

16 Det er flere årsaker til den ujevne veksten i BNP. Som nevnt vokster BNP over tid på grunn av økt tilgang på produksjonsfaktorer som realkapital og arbeidskraft, samt bedre kvalitet på produksjonsfaktorene og bedre teknologi. Dersom forbedringene og den økte tilgangen kommer ujevnt, vil dette også slå ut i ujevn vekst i BNP. I disse tilfellene ligger årsaken til den ujevne veksten på tilbudssiden i økonomien, dvs. ved at det skjer endringer hos tilbyderne av produktene. I noen perioder kan bedriftene produsere mer fordi de blir mer produktive eller får økt tilgang på produksjonsfaktorer, mens dette ikke skjer i andre perioder. En annen årsak til svingninger i BNP er at det skjer endringer på etterspørselssiden i økonomien, dvs. endringer hos de som etterspør eller kjøper produktene. Dersom husholdningene er optimistiske med hensyn til sin egen økonomi og forventer høy inntektsvekst i årene framover, vil de gjerne kjøpe flere varer og tjenester enn de ellers ville gjort. Når forbruket til husholdningene øker, må bedriftene øke produksjonen. Da må de ansette flere, slik at flere folk kommer i jobb. Når flere kommer i jobb og får lønn, vil de samlede lønnsinntektene til husholdningene øke. Denne økningen vil føre til at husholdningene øker forbruket enda mer, og dermed forsterkes økningen i etterspørselen og produksjonen. Endringer på etterspørselssiden påvirker BNP fordi det gir ujevn bruk av produksjonsfaktorene, og særlig av arbeidskraften. I perioder med raskt vekst i BNP øker bedriftene sin bruk av arbeidskraft, slik at sysselsettingen i økonomien vokser. Når flere kommer i jobb, minsker arbeidsledigheten. I perioder der BNP vokser mindre, kan bedriftene redusere sin bruk av arbeidskraft, slik at sysselsettingen faller og arbeidsledigheten øker. For å belyse betydningen av den ujevne bruken av produksjonsfaktorene, bruker vi begrepet potensielt BNP. Potensielt BNP er det produksjonsnivå som ville blitt produsert dersom alle produksjonsfaktorene ble brukt på et langsiktig opprettholdbart nivå. Enkelt sagt er potensielt BNP dermed produksjonsnivået ved en «normal» utnyttelse av produksjonsfaktorene. I et begrenset tidsrom, kanskje noen år, er det mulig å produsere mer enn potentielt BNP, men det innebærer en mer intens bruk av arbeidskraften, og lavere arbeidsledighet, enn det som er mulig å opprettholde på lengre sikt. Potensielt BNP er produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå 16

17 Figur 1.10 BNP og potensielt BNP Fastlands-Norge Potensielt BNP Fastlands-Norge Høykonjunktur Lavkonjunktur Nedgangskonjunktur BNP Fastlands- Norge BNP-gap Oppgangskonjunktur Potensielt BNP er det produksjonsnivå som blir produsert dersom alle produksjonsfaktorene ble brukt på et langsiktig opprettholdbart nivå. Svingninger i bruken av produksjonsfaktorene kaller vi konjunktursvingninger, og de fører til at BNP varierer rundt banen for potensielt BNP. BNP-gapet er BNP minus potensielt BNP. Svingningene i BNP rundt nivået på potensielt BNP kaller vi konjunktursvingninger. Vi sier at økonomien er i en høykonjunktur når BNP er over potensielt BNP, som det var i 2006 og Når BNP er lavere enn potensielt BNP, som i 2009 og 2010, er økonomien i en lavkonjunktur. Differansen mellom BNP og potensielt BNP kalles BNP-gap eller produksjonsgap. Oppgangskonjunktur er når BNP vokser raskere enn potensielt BNP, og nedgangskonjunktur når BNP vokser saktere. Oppgangskonjunktur og nedgangskonjunktur tilsvarer i stor grad de engelske ordene expansion og recession. For å vise den nære sammenhengen mellom konjunktursvingninger og arbeidsledighet, har vi i figur 1.11 lagt til arbeidsledigheten i figur Vi ser at i høykonjunkturer der BNP ligger 17

18 over nivået på potensielt BNP, bruker bedriftene mye arbeidskraft og arbeidsledigheten er lav. I lavkonjunkturer bruker derimot bedriftene lite arbeidskraft, slik at det blir det færre mennesker som er i jobb, og dermed høy arbeidsledighet. Siden bedriftene da produserer betydelig mindre enn de kan gjøre, og det er betydelig arbeidsledighet, sier vi at bedriftene har ledig produksjonskapasitet. Figur Arbeidsledighet og konjunkturer Potensielt BNP Fastlands- Norge BNP Fastlands- Norge Ledighetsrate BNP for Fastlands-Norge i faste priser og arbeidsledighetsprosenten. Arbeidsledighetsprosenten måles langs høyre akse. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Endringene på tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien som forårsaker den ujevne veksten i BNP, kaller vi gjerne sjokk eller forstyrrelser. Et negativt sjokk som fører til redusert samlet etterspørsel i økonomien, som hvis husholdningene blir mer pessimistiske og dermed reduserer sitt forbruk, vil føre til en nedgangskonjunktur fordi BNP faller i forhold til potensielt BNP. 18

19 Konjunktursvingningene fører også til variasjon i veksten i lønninger og priser. I høykonjunkturer kan knapphet på arbeidskraft ofte føre til at bedriftene byr opp lønningene for å få tak i kvalifiserte arbeidstakere. Dermed stiger lønnsveksten, noe som igjen kan føre til at bedriftene øker sine priser. Motsatt er det i lavkonjunkturer, når arbeidsledigheten er høy. Da er det lettere å få tak i arbeidskraft, og bedriftene vil være mer forsiktige med å heve lønningene. Dermed faller lønns- og prisveksten. Sammenhengen mellom konjunkturer og lønns- og prisvekst har ført til at potensielt BNP av og til blir definert som det produksjonsnivå som er forenlig med konstant inflasjon, dvs. konstant prisvekst. Tanken er at hvis BNP ligger over potensielt BNP, vil den lave arbeidsledigheten føre til økende lønnsvekst, og dette vil igjen føre til at prisveksten (inflasjonen) øker. Vi kan dermed oppsummere så langt med at BNP øker over tid fordi det skjer en økning eller forbedring for de tre faktorene som er nevnt ovenfor bedre teknologi, mer realkapital og mer kvalifisert arbeidskraft. Veksten er ujevn, fordi forbedringene på tilbudssiden kommer med ujevn takt, og fordi det skjer endringer i samlet etterspørsel. Potensielt BNP er produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på langsiktig opprettholdbart nivå. Konjunktursvingninger er svingningene i BNP rundt potensielt BNP, og disse svingningene er dermed knyttet til hvor stor del av produksjonsfaktorene i samfunnet som benyttes. En nedgang i samlet etterspørsel vil føre til en nedgangskonjunktur med redusert bruk av arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer. Boks Potensielt BNP og trend-bnp Potensielt BNP vokser over tid fordi det skjer teknologiske og organisatoriske forbedringer, og fordi bedriftene bruker mer eller bedre realkapital og flere eller mer kvalifiserte arbeidstakere. Veksten i potensielt BNP er neppe jevn, men fordi det er vanskelig å identifisere svingningene i veksten, blir potensielt BNP vanligvis beregnet som en jevn bane. I mange lærebøker defineres konjunkturer som svingninger rundt en jevn vekstbane som kalles trend- BNP. Trend-BNP beregnes gjerne med statistiske metoder som forsøker å finne en underliggende jevn bane i den faktiske BNP-utviklingen. Begrepsmessig er potensielt BNP og trend-bnp klart forskjellige, ved at potensielt BNP defineres fra tilbudssiden, som produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorer brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå. Trend-BNP beregnes ved å tallfeste en jevn bane for det faktiske BNP, og blir dermed påvirket av både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien. I praksis blir potensielt BNP likevel vanligvis beregnet nokså tilsvarende som trend-bnp, slik at forskjellen blir liten. I noen tilfeller kan likevel forskjellen bli større. I en periode med sterk produktivitetsvekst der potensielt BNP stiger uvanlig mye, vil potensielt BNP ligge over trend-bnp. Potensielt BNP vil også være høyere enn trend- BNP i en langvarig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet, der trend-bnp blir trukket ned av det lave nivået på faktisk BNP. 19

20 Makroøkonomisk politikk Med makroøkonomisk politikk tenker vi først og fremst på penge- og finanspolitikken, men også andre politikkområder kan ha viktige betydning for den makroøkonomiske utviklingen. Pengepolitikken er sentralbankens (Norges Bank) virksomhet for å påvirke økonomien. I Norge, som i mange andre land, har politikerne bestemt at vi skal ha et inflasjonsmål for pengepolitikken. Det innebærer at Norges Bank skal bruke sine virkemidler, først og fremst styringsrenten, med sikte på at inflasjonen (prisveksten) skal være nær 2,5 prosent i årlig rate. I tillegg skal pengepolitikken bidra til å stabilisere konjunkturutviklingen. I lavkonjunkturer er gjerne inflasjonen også lav, og da vil sentralbanken vanligvis senke renten for å stimulere økonomien. Lavere rente gjør det billigere å låne, slik at husholdningene vil øke sitt forbruk, og bedriftene vil investere mer. Dermed øker samlet etterspørsel, slik at BNP vokser raskere. Finanspolitikken er Regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. Dersom myndighetene kjøper mer varer og tjenester over statsbudsjettet, eller reduserer skattene slik at private husholdninger kan øke sitt forbruk, øker samlet etterspørsel i økonomien. Vanligvis vil det føre til økt vekst i økonomien. En slik politikk kalles gjerne for ekspansiv finanspolitikk, og det kan være egnet dersom økonomien er i en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Motsatt, dersom myndighetene strammer til på budsjettet, ved å redusere kjøp av varer og tjenester, eller øke skattene, vil samlet etterspørsel reduseres, og veksten i økonomien dempes. En slik politikk kalles gjerne kontraktiv. Siden 2001 har den såkalte handlingsregelen vært retningsgivende for finanspolitikken i Norge. Handlingsregelen sier at statens inntekter fra oljesektoren i sin helhet skal plasseres i Statens pensjonsfond utland. Hvert år kan man så bruke en viss andel av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, om lag 3-4 prosent, se nærmere drøfting i kapittel x. Penge- og finanspolitikk blir av og til omtalt som stabiliseringspolitikken, fordi disse politikkområdene brukes til å stabilisere utviklingen i økonomien. Også andre politikkområder kan ha stor betydning for makroøkonomien. I arbeidsmarkedspolitikken har nivået på arbeidsledighetstrygden betydning for arbeidsledigheten, og utformingen av stillingsvernet er viktig for hvordan sysselsettingen varierer over konjunkturene. Struktur- og næringspolitikken har som formål å få økonomien til å virke bedre, blant annet ved å sørge for effektiv konkurranse mellom bedriftene, og stimulere til nyetableringer. Inntektspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet tar sikte på å bidra til moderat lønns- og prisvekst gjennom koordinering i lønnsdannelsen. Også forsknings- og utdanningspolititikken er viktig, blant annet for å styrke teknologiutviklingen, og ikke minst for å sørge for en kvalifisert og velfungerende arbeidsstyrke. Dette kan føre til høyere økonomisk vekst på lengre sikt. 20

21 De tre hovedmarkedene For å få en oversikt over hvordan økonomien som helhet fungerer, er det ofte nyttig å neglisjere «detaljene» og fokusere på de store linjene. Figur 1.12 viser en forenklet skisse av samspillet mellom de tre hovedmarkedene i økonomien, som er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet. Som vi skal se nedenfor, både i dette kapitlet og i resten av boka, er det nær sammenheng mellom disse markedene. Dersom det skjer en endring i ett marked, vil det vanligvis påvirke de andre markedene. Under finanskrisen startet problemene i finansmarkedene. Det ble vanskeligere for bedriftene å finansiere investeringer og drift, og det førte til at de reduserte både sin etterspørsel etter produkter fra andre bedrifter og bruken av arbeidskraft. Dermed falt etterspørselen både i produktmarkedet og arbeidsmarkedet. Lavere etterspørsel i arbeidsmarkedet førte til lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet, slik at mange husholdninger fikk reduserte lønnsinntekter. Dette førte igjen til lavere forbruk hos husholdningene, slik at etterspørselen i produktmarkedet sank ytterligere. Dermed ble den opprinnelige nedgangen forsterket. Vi ser at en negativ endring i ett marked får ringvirkninger på de andre markedene. Den totale virkningen kan dermed bli mye større enn den endringen som startet hele prosessen. Ovenfor skrev vi at svingningene i økonomien blir forårsaket av sjokk eller forstyrrelser på etterspørsels- eller tilbudssiden av økonomien. Her ser vi at virkningen av sjokkene kan bli forsterket gjennom mekanismer i økonomien, slik at endringen i BNP blir mye større enn den direkte virkningen av sjokket. Men det kan også være mekanismer som demper virkningene av sjokket, ikke minst knyttet til økonomisk politikk, som vanligvis tar sikte på å dempe konjunktursvingningene. 21

22 Figurboks 1.12 De tre hovedmarkedene Husholdninger Varer og tjenester til konsum Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, utbytte, lån Lønnsinntekter Arbeidstilbud Finans - marked Produktmarked Arbeidsmarked Produksjon Salgsinntekter Finansiering av investering Profitt, rente, og utbytte Lønnskostnader Bruk av arbeidskraft. Bedrifter Figuren viser en forenklet skisse av en økonomi. Det er to typer aktører deltakere - i økonomien, husholdningene og bedriftene. Disse aktørene deltar på tre hovedmarkeder. For å kunne produsere, må bedriftene kjøpe arbeidsinnsats fra husholdningene i arbeidsmarkedet. Husholdningene tilbyr arbeidskraft, og bedriftene betaler lønn for arbeidsinnsatsen. I produktmarkedet selger bedriftene sine produkter til husholdningene og mottar betaling for dette. I finansmarkedet plasserer husholdningene sine oppsparte penger, som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Disse pengene går som lån til andre husholdninger, og til lån og aksjer til bedriftene, som bruker dem til å finansiere investeringer som utgifter til bygging av fabrikker og kjøp av maskiner. Husholdningene mottar avkastning (dvs. inntekter) fra sin sparing i form av renter og utbytte. De heltrukne pilene viser realstrømmer, dvs. fysiske størrelser som varer, tjenester og arbeidsinnsats. De stiplete strekene viser finansielle strømmer, dvs. pengestrømmer, som lønn, salgsinntekter, renter og lån. Figuren viser de viktigste sammenhengene i økonomien, men det er også viktige forhold som er utelatt for at figuren ikke skal bli for detaljert. Vi har ikke tatt med offentlig sektor eller utlandet. Figuren viser heller ikke at bedriftene kjøper mange av de produkter som blir produsert (f.eks. kjøper en bilfabrikant deler fra andre fabrikker for å kunne lage biler). 22

23 En oversikt over resten av boka Boka består av fire deler: Byggeklosser, Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk, Åpen økonomi og finansmarkeder, og Petroleumsvirksomhet og økonomisk vekst. Byggeklosser, kapittel 1-4 I Byggeklosser utvikler vi fundamentet for drøftingen i resten av boka. I kapittel 2 ser vi på hvordan vi beskriver og måler det som skjer i økonomien. Vi presenterer nasjonalregnskapet, som er et felles og tallfestet begrepsapparat for sentrale økonomiske størrelser, både de viktige og de som er mindre viktige. I de neste kapitlene studerer vi atferden til enkeltaktørene i økonomien bedriftenes tilbudsatferd i kapittel 3 og husholdninger og bedrifters etterspørselsatferd i kapittel 4. Hensikten er å komme frem til enkle beskrivelser av aktørenes atferd, som vi deretter kan sette sammen når vi skal analysere hele økonomien. Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk, kapittel 5-12 I denne delen analyserer vi hvordan økonomien fungerer som en helhet. Vi starter på enklest mulig måte i kapittel 5, ved å se på en modell for lukket økonomi, dvs. uten handel med utlandet, der viktige størrelser som investeringer og prisnivået holdes eksogene og konstante. Deretter utvides analysen gradvis i kapittel 6, først med endogene investeringer og deretter med handel med utlandet, dvs. en åpen økonomi. Vi ser på hvilke faktorer som bestemmer konjunkturbevegelsene i en åpen økonomi, og vi drøfter hvordan finanspolitikken kan bidra til å stabilisere økonomien. I kapittel 7 studerer vi arbeidsmarkedet, om lønnsdannelse og arbeidsledighet, mens kapittel 8 ser nøyere på sammenhengen mellom arbeidsledighet og prisvekst, dvs. inflasjon. Disse kapitlene gir derfor grunnlaget for tilbudssiden i økonomien. I kapittel 9 inkluderer vi pengepolitikken i vår modell for en lukket økonomi, og i dette og tiende kapittel analyser vi sentralbankens rolle i økonomien. I disse kapitlene har vi dermed en makroøkonomisk modell for en lukket økonomi, som kan brukes til å forklare årsakene til svingninger i produksjon, arbeidsledighet og inflasjon, og til å drøfte hvordan penge- og finanspolitikken kan brukes til å stabilisere økonomien. I kapittel 11 ser vi på hvilke funksjoner penger har i økonomien, og vi drøfter sammenhengen mellom pengemengde og inflasjon. I kapittel 12 kommer vi tilbake til finanspolitikken vi ser på samspillet mellom penge- og finanspolitikken, og på virkningene av finanspolitiske innstramninger. Her ser vi også nærmere på finanspolitikken i Norge. 23

24 Åpen økonomi og finansmarkeder, kapittel I Åpen økonomi og finansmarkeder utvider vi analysen ytterligere. I kapittel 13 ser vi på betydningen av finansmarkedene, og vi drøfter årsakene til finanskrisen og hvilke tiltak myndighetene har tatt i ettertid for å forhindre fremtidige finanskriser. Valutamarkedet er tema i kapittel 14. Vi sammenligner fast og flytende valutakurs, og vi forklarer hvorfor det er så dyrt i Norge. I kapittel 15 studerer vi betydningen av tre viktige dimensjoner ved en åpen økonomi, som er mobilitet av varer og tjenester, av kapital, og av arbeidskraft. For Norge har mobilitet av arbeidskraft særlig blitt aktuelt etter utvidelsen av EU/EØS-området i 2004, som har muliggjort en betydelig arbeidsinnvandring fra EU-land i Øst-Europa. I kapittel 16 tar vi opp igjen modellen fra kapittel 9 og 10, som vi nå utvider til en åpen økonomi. Vi har dermed en makroøkonomisk modell som er egnet til å studere konjunktursvingninger og penge- og finanspolitikk i en åpen økonomi, både for land med flytende valutakurs og inflasjonsmål, og land som har fast valutakurs eller deltar i en pengeunion. Petroleumsvirksomhet og økonomisk vekst, kapittel I siste del av boka ser vi på to mer langsiktige problemstillinger. I kapittel 17 drøfter vi betydningen av petroleumsvirksomheten for norsk økonomi, med vekt på hvordan bruken av oljeinntekter har påvirket næringsstrukturen i økonomien. Her ser vi også på mulige virkninger av en nedbygging av petroleumsvirksomheten. Kapittel 18 handler om økonomisk vekst. Vi ser på veksten i ulike deler av verden, og drøfter de viktigste årsakene til økonomisk vekst. 24

25 Hva har du lært? Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet, der vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og prisvekst. En økonomisk modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten, som viser de viktigste sammenhengene mellom økonomiske variabler. Modellen er gjerne formulert matematisk som et sett av ligninger. De variablene som får sin verdi bestemt i modellen, kaller vi endogene variable, mens de eksogene variablene får sin verdi bestemt utenfor modellen. Vi bruker dermed modellen til å forklare hvordan de endogene variablene avhenger av de eksogene variablene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er verdien av alt som blir skapt eller produsert i landet i løpet av en periode, gjerne ett år. Veksten i BNP er ujevn, noe som i stor grad skyldes endringer i bruken av produksjonsfaktorene. Vi definerer potensielt BNP som produksjonsnivået når alle produksjonsfaktorene brukes på et langsiktig opprettholdbart nivå. Potensielt BNP vokser jevnere, og svingningene i BNP rundt potensielt BNP kalles konjunkturer. En oppgangskonjunktur er når BNP vokser raskere enn potensielt BNP, mens en nedgangskonjunktur er når BNP vokser mindre enn potensielt BNP. En høykonjunktur er når BNP er over potensielt BNP, mens en lavkonjunktur er når er BNP er lavere enn sitt potensielle nivå. I lavkonjunkturer har bedriftene gjerne ledig produksjonskapasitet, sysselsettingen er lav, og arbeidsledigheten er høy. En viktig årsak til den ujevne veksten i BNP er endringer på etterspørselssiden i økonomien, dvs. endringer hos de som etterspør eller kjøper produktene. Hvis det er gode tider i utlandet, øker gjerne etterspørselen etter norske eksportprodukter. For å kunne øke produksjonen vil bedriftene ansette flere arbeidstakere, slik at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten reduseres. Etterspørselen kan også øke fordi husholdningene ønsker å kjøpe flere varer og tjenester. Pengepolitikken er sentralbankens (Norges Banks) virksomhet for å påvirke økonomien. Finanspolitikken er Regjeringens og Stortingets beslutninger om skattesatser og utgiftsnivåer gjennom statsbudsjettet, som påvirker utviklingen i økonomien. De tre hovedmarkedene i økonomien er produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet. 25

26 Oppgaver På repetisjonsoppgavene skal du kunne finne svaret i kapitlet, så der gis ingen fasit. For de andre oppgavene vil det være fasit i boka. Repetisjonsoppgaver: (her finnes svaret i kapitlet, så der er ingen fasit) 1) Hva er forskjellen på makroøkonomi og mikroøkonomi? 2) Hva er en økonomisk teori? 3) Hva er forskjellen på endogene og eksogene variabler? 4) Hva er konjunktursvingninger? 5) Hva er de tre hovedmarkedene? Oppgaver: (disse oppgavene bør du kunne løse etter å ha lest kapitlet, men det vil være fasit i boka) 1) Hvordan vil en nedgang i verdensøkonomien påvirke pris og kvantum i oljemarkedet? Vis med figur og forklar hva som skjer. 2) Hvordan vil teknologiske fremskritt som gjør det billigere å produsere olje påvirke pris og kvantum i oljemarkedet? Vis med figur og forklar hva som skjer. 3) Hvis arbeidsledigheten i en økonomi stiger raskt, hvilken konjunkturfase er økonomien i da? Hva kan sentralbanken gjøre i en slik situasjon, og hva kan politikerne gjøre? 26

Forelesningsnotat 1, august 2015

Forelesningsnotat 1, august 2015 Forelesningsnotat 1, august 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. januar 2017 Hva er samfunnsøkonomi? Beskrive Forklare Prognoser

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 17. august 2016 Figur 1.1 Kraftig økonomisk vekst Finanskrisen førte

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 15. august 2017 Veikart Noen makroøkonomiske problemstillinger Økonomisk

Detaljer

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. august 2015 Veikart Om faget Om kurset Om finanskrisen og Hellas

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt

og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 18.8.2009 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk

Detaljer

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

Økonomisk aktivitet og. Econ1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg 8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Konjunkturer og pengepolitikk

Konjunkturer og pengepolitikk Konjunkturer og pengepolitikk Visesentralbanksjef Jarle Bergo Regionalt nettverk, region Øst. november Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land Storbritannia

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Økonomisk aktivitiet og økonomisk politikk Hensikten med seminarene er å lære å anvende pensum gjennom å løse oppgavene. Det forventes at alle studenter forsøker å

Detaljer

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk Visesentralbanksjef Jarle Bergo Vest-Norsk Sparebanklag, Bergen,. november Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

ECON Introduksjonsforelesning

ECON Introduksjonsforelesning ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien

Detaljer

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Spørsmål kan rettes til helene.onshuus@econ.uio.no For at en bevarelse skal godkjennes bør den ha Minst tre

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller ECON 1310 - Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller Helene Onshuus 29. januar 2018 Realligningen i en lukket økonomi En lukket økonomi har ikke handel med utlandet, ser også vekk fra

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Forelesningsnotat 1, Januar 2015. Makroøkonomi 1

Forelesningsnotat 1, Januar 2015. Makroøkonomi 1 Forelesningsnotat 1, Januar 2015 Makroøkonomi 1 Innhold Makroøkonomi...1 Introtekst - Finanskrisen...1 Innledning...3 Samfunnsøkonomiske teorier og modeller...3 Modell for ett marked...6 Konjunkturer og

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring

Detaljer

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Forelesning # 5 i ECON 1310: Forelesning # 5 i ECON 1310: Fremoverskuende husholdninger + Arbeidsmarked og likevektsledighet 18. september 2012 Temaer: 1 2 To ulike teorier for konsumet Forskjeller mellom de to teoriene 3 Foreløpig

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2007 Denne versjonen: 7-11-2007 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h07/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Oppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0

Oppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0 Fasit - Oppgaveverksted EON 30, H5 Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private

Detaljer