Dekans studiekvalitetsrapport for 2014.

Transkript

1 Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for Rapporten bygger på studielederrapporter som omfatter følgende studier ved APS: BA Barnevern BA Vernepleie + DEVU (Vernepleie deltid) BA Sosialt arbeid (Sosionom) Årsstudium/BA i Pedagogikk MA i Pedagogikk MA i Spesialpedagogikk MA Sosialfaglig arbeid med barn og unge MA i Sosial- og velferdsfag MA i Psykososialt arbeid med barn og unge MA i Karriereveiledning Videreutdanninger i Veiledning/rådgivning Tverrfaglig videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge (60 stp) Phd-studiet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK) Når det gjelder de 4 MA-studiene som tilhører MA-programmet (Pedagogikk, Spesialpedagogikk, Sosialfaglig arbeid med barn og unge, Sosial- og velferdsfag) er det utarbeidet en fellesrapport av studieleder på MA. MA i Psykososialt arbeid bruker 60 studiepoeng fra MA-programmet sammen med Videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge. Her er det utarbeidet egen rapport for videreutdanningen, mens studieleder MA sin rapport dekker de øvrige emnene. For MA i Karriereveiledning er det utarbeidet rapport sammen med øvrige Veiledningsstudier fra studieleder ved Veiledning. Rapporten omfatter ikke oppdragsstudier og videreutdanninger utover Veiledningsstudiene og Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. APS har en rekke slike studier, enten i samarbeid med SeLL eller i avdelingens egen regi. På videreutdanninger/oppdragsstudier på APS foregår et løpende evalueringsarbeid i samsvar med kvalitetssystemet hvor plenumsevalueringer på samling og skriftlig tilbakemeldinger i form av questback er gjennomgående evalueringsformer. Gjennomgående er det god studenttilfredshet på våre videreutdanninger. Dekanens rapport har vært behandlet i avdelingsstyret 6. mai 2015 og synspunkter herfra er innarbeidet. 1. Vurdering av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens studieportefølje Hovedkonklusjonen er at nøkkeltallene m.m. ikke gir spesiell grunn til uro for kvaliteten på noen av studiene ved APS. Gjennomgående gir også studieledernes rapporter samt resultater fra HiLs Studieprogramundersøkelse og fra «Studiebarometeret» klare indikasjoner på at studiene ved APS holder god kvalitet. Søkertall Totalt sett er søkertallene ved avdelingen tilfredsstillende. På BA i Barnevern og Sosialt arbeid stabiliseres den positive utviklingen vi så fra 2012 til På BA Vernepleie befestes 1

2 den positive trenden m.h.t. til totalt søkertall og søkningen her har stabilisert seg på et betydelig høyere nivå enn for årene Dette gir seg også utslag i at poenggrensene for opptak er blitt høyere og Vernepleie ligger nå på samme nivå som Barnevern og Sosialt arbeid i ordinær kvote. Her synes det som om spesielle markedsføringstiltak de siste årene har bidratt positivt. På BA og Årsstudium i Pedagogikk hadde vi en betydelig økning i søkertall fra 2011 til 2013, mens vi i 2014 ser en nedgang slik at man nå er tilbake på 2012-nivå. Det er for tidlig å si noe om dette er en varig trend eller om det er «naturlige svingninger». Også på årsstudium Ped deltid er søkertallene stabile og her er det positivt at frafallet fra søkertall til ja-svar er lavere i MA i Spesialpedagogikk rekrutterer fortsatt svært godt og antallet førsteprioritetssøkere øker på nytt sammenlignet med På MA i Pedagogikk hadde vi en svært positiv utvikling fra 2011 til 2012 og Selv om antallet førsteprioritetssøkere går noe ned fra 2013 til 2014 er det søkertallet fortsatt på et positivt nivå. Etter en liten nedgang i 2013 viser søkertallene på MA i Sosialfaglig arbeid med barn og unge i 2014 en positiv utvikling og dette ga også grunnlag for å ta opp 35 søkere i 2014 mot 25 i Videre er det positive søkertall på våre nyetablerte MA-studier fra høsten 2014: MA i Karriereveiledning og MA i Psykososialt arbeid med barn og unge (påbygging til videreutdanning). På påbyggingen til Psykososialt arbeid med barn og unge var det 4 førsteprioritetssøkere pr. studieplass. Den største utfordringen når det gjelder studentrekruttering på MA er fortsatt knyttet til MA i Sosial- og velferdsfag der vi ser en ytterligere nedgang i antall førsteprioritetssøkere. Her er det sannsynligvis en sammenheng med at mange høgskoler tilbyr tilsvarende mastere og at konkurransen er stor. Samtidig er MA-tilbudet viktig i APS medvirkning i innovasjonssatsingen på HiL og også i pågående arbeid med å utvikle avtale med NAV nasjonalt om å bli en prioritert samarbeidspartner. Studiet har p.t. 30 stp egne spesifikke emner og det arbeides med ytterligere koordinering/samarbeid med andre MA-tilbud for å bidra til et mer robust ressursgrunnlag for studiet. Fagmiljøet vurderer nå også framtidig emnetilbud og profilering i lys av dette. På Phd-programmet BUK er det pr kandidater knyttet til programmet. 13 av disse er tilsatt i stipendiatstilling finansiert av HiL/KD, 2 er ferdig med sin stipendiatperiode men disputerer mi nærmeste framtid, 2 er finansiert av andre UH-institusjoner og 3 har annen ekstern finansiering (NGR, Kvotestipend, VOX). 5 nye stipendiater er utlyst/under tilsetting våren 2015 og 1 ny eksternfinansiert stipendiat er ventet å søke om opptak. Denne situasjonen er svært positiv og indikerer at Buk ligger «godt an» i forhold til å tilfredsstille måltallskrav ved Phd-utdanning. Rekrutteringen av stipendiater vurderes som rimelig god og det er i ferd med å etablere seg et godt stipendiatmiljø i felleskontorer i Vest-Hove. Gjennomføring Gjennomføringen på BA-studiene er jevnt over stabil og tilfredsstillende. BA-studiene i helse og sosialfag har noen variasjoner som skyldes litt variasjon i størrelsen på kullene/frafall samt endringer i studieplaner som slår ut på studiepoengproduksjon i det enkelte år, men gjennomføringsprosenten her vurderes som god. På BA/Årsstudium i Pedagogikk fortsetter en svært positiv, betydelig og ventet økning i både fullførte studieprogram og i studiepoengproduksjon. Dette skyldes økning i antallet studenter i kullene, men indikerer også en tilfredsstillende gjennomføringsprosent. Når det gjelder gjennomføringen på MA-studiene viser nøkkeltallene for 2014 en svært positiv utvikling. Alle MA-studiene kan i 2014 vise til en betydelig økning i antallet fullførte studieprogram. For de 4 studiene i MA-programmet øker kandidatproduksjonen fra 36 til 52, 2

3 som innebærer en prosentvis økning på 44%. Studiepoengproduksjonen er også jevnt over god, selv om det er en viss nedgang på MA i Spesialpedagogikk. Over tid ser vi at gjennomføringstallene her kan variere fra år til år, bl.a. fordi det er deltidsstudier, men tallene for 2014 gir indikasjoner på positive effekter av tiltak som har vært iverksatt de senere årene. Forbedring av gjennomstrømming har vært og er prioritet nr. 1 som forbedringsområde på MA-studiene og det er viktig å forsterke den positive utviklingen vi ser av tallene for Her har det blant annet vært jobbet med endringer i studieplanene med tettere kobling mellom metodeundervisning og oppstart av arbeid med masteroppgave. Videre har vi iverksatt tiltak med oppgaveseminarer og forsterket veiledning på masteroppgaven. Dette arbeidet videreføres og forsterkes med mål om ytterligere forbedring av gjennomstrømmingen Generelt om studenttilfredshet Gjennomgående rapporteres det om god studenttilfredshet på studiene ved APS. På enkeltområder/emner hvor det beskrives utfordringer på bakgrunn av evalueringer, rapporterer studielederne om adekvate tiltak som planlegges satt inn. 2. Vurdering av utviklingsbehovet i studiene med hensyn til områder skissert i mal for dekans kvalitetsrapport. Forskningsbasert undervisning Når studielederne i sine rapporter blir spurt om «I hvilken grad studiet ivaretar forskningsbasert undervisning» på en skala fra 1(i liten grad) til 6 (i stor grad) scorer de mellom 4 og 6. Her er det studieleder på MA som scorer 6 og i begrunnelsen vektlegges at de ansatte har førstekompetanse og er aktive forskere. De fleste andre studielederne scorer 5 på spørsmålet og gjennomgående for kommentarene er at fagmiljøene vektlegger at pensum og undervisning skal bygge på ny og forskningsbasert kunnskap. På profesjonsutdanningene anføres det at det der behov tydeliggjøring av begrepet og at det på disse utdanningene også er viktig å vektlegge erfaringsbasert kunnskap og koblingen til praksisfeltet. En av studielederne anfører at det for profesjonsutdanningene er hensiktsmessig å forholde seg til begrepet «Kunnskapsbasert undervisning» som støtter seg på 3 pillarer; forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap/brukererfaring. I tillegg til behovet for tydeliggjøring av begrepet påpeker flere av studielederne at det her også er behov for å synliggjøre og tydeliggjøre for studentene hva som ligger i begrepet og hvordan dette ivaretas i undervisningen. De aller fleste av våre ansatte, både med og uten førstekompetanse, arbeider med FOUprosjekter og mange har samarbeidsprosjekter med praksisfeltet. Dette er utviklingsarbeid som den enkelte ansatte bruker inn i sin undervisning eller i pedagogisk utvikling av studiene. Gjennomgående kan man ut fra ovennevnte slutte at forskningsbasert undervisning er rimelig godt ivaretatt ved studiene på APS. Imidlertid er dette et område hvor det også er potensiale for utvikling. Her er det viktig å opprettholde og videreutvikle fokuset på oppdatert kunnskap som finnes i fagmiljøene. Videre er det behov videre prosesser i lærergruppene ved studiene for å avklare hva som ligger i begrepet for de respektive studiene og også å involvere studentene i denne type prosesser/avklaringer. APS har gjennomført et fagseminar om FOU-basert undervisning våren 2015 og planlegger flere slike bl.a. for å bidra til erfaringsutveksling mellom fagmiljøene. Videre er det her viktig å å ha fokus på videreutvikling av FOU-arbeidet blant våre ansatte. Her arbeides det med en rekke tiltak som forskningsgruppeorganisering, stimulering/tilrettelegging gjennom 3

4 fagseminarer, kompetanseutviklingsprogram (APS har bl.a flere ansatte u førstelektorprogram) og kollegaveiledning. Mange av FOU-aktivitetene foregår på tvers av de enkelte fagmiljøene. Fagmiljøet i Veiledning deltar også her i mange sammenhenger, men dette miljøet bygger nå også opp en egen forskningssatsing på Karriereveiledning i samarbeid med Høgskolen Buskerud og Vestfold, hvor også andre kunnskapsmiljø i praksisfeltet og internasjonale forskningsmiljø deltar. Sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings- /eksamensformer på emne- og studienivå Studieledernes rapportering indikerer at dette fungerer bra på de fleste studier. Dette har vært et av fokusområdene i større fagplanrevisjoner på alle våre BA-studier de siste årene og mye tyder på at det her har vært en utvikling til det bedre og at det er stort fokus på dette i fagmiljøene/lærergruppene. Imidlertid rapporteres det om behov for videre utvikling på enkelte områder på noen av studiene; BA Pedagogikk rapporterer om utviklingspotensiale i mer praktisk rettede eksamensoppgaver rettet mot ferdighetsmål, BA Vernepleie vurderer på bakgrunn av evalueringer og drøftinger nedringer i eksamensform på 1 av sine emner og MA-programmet melder om utfordringer på enkelte emner m.h.t. til å velge evalueringsformer som evaluerer kritisk tenkning, refleksjonsevne, selvstendighet m.v. Det er undertegnedes vurdering at dette området er godt ivaretatt ved studiene ved APS, blant annet gjennom studieutvikling de senere årene. Fagmiljøene har et bevisst fokus på dette og det foregår et løpende utviklingsarbeid i takt med behov, evalueringer og vurderinger. Arbeidslivsrelevans Arbeidsrelevansen ved studiene ved APS er gjennomgående høy. Profesjonsutdanningene arbeider i tett samhandling med fagfeltet og undervisningen i studiene tar utgangspunkt i praksisnære problemstillinger. For tiden foregår det nasjonale prosesser/utviklingsarbeid på dette området som del av oppfølgingen av St. meld. 13 og de berørte fagmiljøene deltar aktivt i dette arbeid. Blant annet pekes det i denne meldingen på at utdanningene i større grad bør bidra til tverrprofesjonelt samarbeid i fagfeltet gjennom å fokusere på Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i utdanningene. Her har det vært nedlagt et omfattende arbeid med et felles emne i 3. studieår for profesjonsutdanningene og BA Vernepleie gjennomfører i tillegg et større TPS-prosjekt i samarbeid med helsefagutdanningene på HiG og HiHm og utvalgte kommuner i regionen. På samme måte har Veiledningsstudiene høy arbeidslivsrelevans. Felles for mange av disse er at de er utviklet og drives i et tett samarbeid med fagfeltet. Videreutdanning i Veiledning i arbeids og velferdsetaten er et godt eksempel på dette som er utviklet og videreutvikles i et tett samarbeid med NAV Oppland. Det samme gjelder VU og MA i Karriereveiledning som er utviklet på bakgrunn av et voksende behov for det nye fagområdet i Norge og hvor utviklingen har foregått i tett samarbeid med offentlige myndigheter på området. Også BA Pedagogikk har de siste årene vektlagt arbeidsrelevansen i studiet og studiet vurderes positivt på dette området. Studiet scorer her godt i Studiebarometeret. Veiledningsstudiene og videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge er orientert mot praksisnære problemstillinger og det legges gjennomgående vekt på at studentene jobber med problemstillinger fra egen arbeidsplass. Også MA-studiene våre er orientert mot aktuelle praksisområder og fokus på praksisnære problemstillinger ivaretas i deler av emnene. 4

5 Arbeidsrelevans er et fokusert tema i Stortingsmelding 13 vedr. helse- og sosialfagene. Meldingen konkluderer med at det er behov for å styrke arbeidslivsrelevansen i disse studiene nasjonalt. Her har vi allerede iverksatt flere tiltak for å følge opp signalene i stortingsmeldingen og fagmiljøene deltar her aktivt i de nasjonale prosessene. Entreprenørielle perspektiver Entreprenørielle perspektiver ivaretas i økende grad i studiene ved APS. BA i Pedagogikk vektlegger dette i emnet Pedagogisk utviklingsarbeid og gjennom prosjekter som skoleovertaking. Fagmiljøet arbeider med videreutvikling av entreprenørielle læreformer til fordel for mindre tradisjonell undervisning. På BA Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSV) ivaretas også disse perspektivene i økende grad. Her trekker studielederne særlig fram arbeidet med nye emner/prosjekter i Tverrprofesjonell samarbeidslæring hvor studentene jobber på tvers av studier og med sterk involvering fra praksisfeltet med utvikling av nye tverrprofesjonelle arbeidsformer. BA Vernepleie har i tillegg et eget prosjekt med samme fokus i samarbeid med helsefagene på HiG og HiHm og BA Barnevern har relevante prosjekter med digital storytelling og andre ferdighetstreningsopplegg. Også BA Sosialt arbeid har andre relevante prosjekter på dette området, blant annet knyttet til innvolvering av frivillig sektor i Sosialt arbeid. Videre har også entreprenørielle perspektiver et viktig fokus i både læringsutbyttebeskrivelser og i innhold i videreutdanningene/master innenfor Veiledning og i videreutdanning/master i Psykososialt arbeid. Studieleder på MA-programmet legger i sin rapport vekt på at endring og innovasjon er fokusert i flere av emnene og at dette er høyt prioritert i noen av emnene. Tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats Alle studielederne rapporterer at det har vært jobbet/jobbes bevisst med dette både ved studiestart og underveis i studiene og det synes som om dette er godt ivaretatt. Studieleder på BA Pedagogikk anfører noen utfordringer med studentenes opplevelse av ulik arbeidsbelastning mellom noen emner og hun skisserer en plan for å gå igjennom arbeidskravene på de aktuelle emnene med sikte på å vurdere kongruens og arbeidsbelastning. Også studieleder på MA-programmet signaliserer behov for økt fokus på dette både på emner og ikke minst i forhold til MA-oppgaven. Internasjonalisering (internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk, etc.) Når det gjelder utreisende studenter viser det seg vanskelig å gjennomføre på videreutdanningsstudier og masterstudier som ved APS er deltidsstudier. På BSV-studiene gjennomføres utreise ved at studentene tilbys å gjennomføre en praksisperiode i utlandet. Her har det de siste årene vært gjennomført et kvalitetssikringsarbeid som ser ut til å ha bidratt til bedre struktur og kvalitet på dette tilbudet. PÅ BA Pedagogikk ser vi en positiv utvikling. Det er lagt til rette for at studentene kan gjennomføre utveksling i 4. semester og våren 2015 gjennomfører 9 studenter utvekslingsopphold i utlandet. Når det gjelder engelskspråklige tilbud på APS så gjennomfører vi studiet «Disability studies» som rekrutterer utenlandske studenter og som gjennomføres som valgfritt tilbud for våre studenter. Videre driver avdelingen studieemnet Cross-cultural communication som tilbys for innreisende utenlandske studenter og vi driver studieemnet Voluntarism and leadership som tilbys både til innreisende og norske studenter (i samarbeid med Økorg). 5

6 Videre har fagmiljøet ved BA i Pedagogikk utviklet en «hybridmodell» for BA-emnet Pedagogisk utviklingsarbeid (Educational development) som skal tilbys for innreisende studenter fra høsten Nytt av året er også etablering av ny MA i Special Education: Practical skills transformative learning. MA-tilbudet gjennomføres i samarbeid med Ruskin Mill Trust i England og man tar sikte på å rekruttere ca 50% norske og 50% utenlandske studenter. Studiet er samlingsbasert med halvparten av samlingene i Norge og halvparten i England. Videre er det en bevissthet i fagmiljøene på at internasjonale og flerkulturelle perspektiver skal vektlegges i undervisningens innhold i studiene og studielederne rapporterer gjennomgående om at dette vektlegges. Fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet Fagmiljøenes faglige og pedagogiske robusthet vurderes stort sett som rimelig god av studielederne, selv om flere peker på utfordringer. BA Barnevern har blitt styrket med 2 stillinger i forbindelse med oppvurdering av finansieringskategori og dette har også bidratt til å styrke andelen førstekompetente i lærergruppa. BA Vernepleie vektlegger at de har en tverrfaglig lærergruppe og at de også har en lærergruppe som både har førstekompetanse og ansatte med praksiserfaring. BA Sosialt arbeid er nå den eneste av de 3 BSVutdanningene som nå har laveste finansieringskategori. Dette framstår som urimelig fordi også denne utdanningen har samme krav til undervisningsintensive arbeidsformer som de 2 andre. Med stort studentantall og rammeplanstyrte krav til pedagogiske opplegg er det en utfordring å få fagressursene til å strekke til på denne utdanningen. BA Sosialt arbeid mangler psykologkompetanse i fagmiljøet, et område som vil være prioritert ved eventuell tilførsel av nye ressurser (jfr. finansieringskategori). Alle BSV-utdanningene har ansatte som deltar i HiLs førstelektorprogram. Når det gjelder Veiledningsmiljøet har det vært en utfordring at dette miljøet har vært lite og sårbart. Det er fortsatt behov for å styrke miljøet i takt med at utdanningsvirksomheten øker, men miljøet styrkes i år med en førsteamanuensis og en stipendiatstilling (med 25% undervisning) tilknyttet BUK. Videre er flere av de ansatte i kvalifiseringsløp til førstestilling (Hils førstelektorprogram, doktorgradsstudier på BUK og utviklingsmidler fra VOX). I tillegg bidrar et tett samarbeid med tilsvarende miljø på Høgskolen i Buskerud og Vestfold om undervisning og forskning på MA Karriereveiledning til styrket faglig robusthet. Her har høgskolene også en felles Professor II-stilling som særlig skal bidra til fagutvikling i fagmiljøene. Videreutdanningen i Tverrfaglig Veiledning drives i et tett samarbeid med HiG og her bidrar en felles lærerpool til økt faglig robusthet. BA i Pedagogikk rapporterer om at det er ønskelig med økt andel av førstekompetente inn i undervisningen. I 2015 skal det ansettes 2 nye fagpersoner (1 tilsatt ny professor og en utlyst stilling fortrinnsvis for førsteamanuensis) som skal bidra med deler av sine stillinger på BA. Samtidig arbeides det løpende med disponeringen av personalressursene innenfor Pedagogikk mellom MA og BA. Miljøet har det siste året også blitt styrket med en ny fagstilling (høgskolelektor) og en stipendiat i 25% stilling. For øvrig vurderer studieleder den pedagogiske robustheten som god, og viser til at 2 ansatte har gjennomført Høgskolepedagogikk nylig at 2 nye gjennomfører i 2015 og at fagmiljøet har 2 fagansatte i førstelektorkvalifisering. 6

7 MA-studiene har en personalgruppe med høyt akademisk nivå med aktive forskere og studieleder melder at styrket samarbeid på tvers av studiene om 80%-seminar, veiledning og sensur har bidratt til bedre faglig robusthet. Studieleder rapporterer imidlertid om at det er noe sårbart i forhold til at det er stor bredde i faglige tema som skal dekeks av relativt få ansatte. Oppsummert vurderes fagmiljøenes faglige og pedagogiske robusthet som rimelig god ut ut fra de ressursmessige rammer som er til disposisjon. Imidlertid er det behov for videre styrking i Veiledningsmiljøet og det må arbeides videre med finansieringsordningen for BA Sosialt arbeid sett i forhold til de forventninger (jfr. St. meld 13) som stilles også til denne utdanningen. På BA Pedagogikk er fagmiljøet noe styrket det siste året, men her kan det være behov for ytterligere styrking. Mer generelt er det et mål i årene framover å styrke innslaget av førstekompetanse på BA-studiene våre, men dette må også avveies mot at det er helt nødvendig med praksisnær kompetanse for å drive profesjonsutdanninger. Det er som kjent svært få med sosialfaglig profesjonskompetanse i kombinasjon med førstekompetanse i Norge, men dette ventes å forbedre seg over noen år. Dette er et forhold som også vektlegges ved rekruttering av stipendiater til BUK. Videre vurderer avdelingen det som viktig å fortsette prioriteringen av førstelektorprogrammet for en del av våre nåværende ansatte. 3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene Generelt er det undertegnedes hovedinntrykk er at det arbeides godt med kvalitetssikringen på alle våre studier, at studiene har gode rutiner og ikke minst at det er et fokus på videre utvikling og forbedring. Evalueringene gjøres på forskjellige måter og med forskjellig omfang, men alle studier har etablert et system for emneevaluering. Det er undertegnedes vurdering at rutiner og systemer er tilfredsstillende og at ordningene er gjennomtenkte og reflektert i emnet/studiets egenart. Ved noen studier gjennomføres det rutinemessig evaluering av alle emner, mens noen velger ut spesielle emner som alternerende evalueres. På BSV-utdanningene har man for eksempel prioritert å evaluere nye emner etter hvert som de etableres etter ny fagplan (tar 3 år å implementere en ny fagplan), mens man på MA-studiene har nedlagt et betydelig arbeid i evaluering av nye fellesemner i MA-programmet. For nærmere detaljer om konkrete evalueringsformer på de respektive studiene vises det til studieledernes rapporter. Spørreskjemaer i Fronter eller Questback ser ut til å være en mye brukt evalueringsform, men studielederne vektlegger også direkte dialog/summativ evaluering, som enkeltstående tiltak eller i forbindelse med skjemaevaluering, som en hensiktsmessig evalueringsform. I noen grad brukes også emneevaluering i klassens time. PÅ BA i Sosialt arbeid har de etablert det de kaller dialogforum og som de har svært gode erfaringer med (studentene opplever denne ordningen som positiv i forhold til involvering og innflytelse). Ordningen innebærer at et tilfeldig utvalg på studenter sammen med emneansvarlig, diskuterer og vurderer læringsformer og læringsutbytte underveis og ved slutten av et emne. Studielederne vurderer gjennomgående evalueringspraksisen som tilfredsstillende og gjennomgående ser det ut til at de ikke har planer om større endringer i eget opplegg. Flere av studielederne rapportere at de har forbedret rutinene for oppsummering, tilbakemelding og drøfting av evalueringsresultater med studentene. BA Vernepleie melder tilbake at de skal 7

8 evaluere sin evalueringspraksis våren 2015 både i lærergruppa og i dialog med studentene med tanke på eventuelle endringer. Her påpekes det særlig utfordringer med å tolke hva studentene egentlig mener i sine tilbakemeldinger. Flere av studielederne påpeker utfordringer med svarprosent/deltakelse fra studentenes side og at de drøfter tiltak for forbedring av dette med studentene. På BA Pedagogikk ønsker de i større grad å bruke evalueringer i plenum for å styrke svarprosentene og de rapporterer om utprøving av studentevaluering via mobilapp. Studieleder på BA Sosialt arbeid rapporterer om at de i sitt evalueringsarbeid er opptatt av å tydeliggjøre rammene for hva studentene kan ha innflytelse på og også å drøfte tiltak for å unngå evalueringstretthet i studentgruppa. Studieleder på MA stiller spørsmålstegn ved om evalueringen av emnene er for omfattende og om dette fører til utfordringer med å nyttiggjøre seg informasjonen. Her vil man vurdere å fokusere på mer spesifikke/tema for evaluering. Studielederrapportene gir et tydelig bilde av at evalueringsrutinene brukes aktivt i utviklingen av studietilbudet. Rapportene redegjør for forbedringsområder som er kommet fram i evalueringene og hvordan disse brukes til å vurdere og eventuelt gjennomføre endringer. Videre synliggjør rapportene hvordan evalueringsresultater brukes i lærermøter og ikke minst i studieutvalgene som utgangspunkt for drøfting av endringer. Prosedyrer for sensurering På de fleste studiene utarbeides sensorveiledning på alle emner. Dette gjelder BA Sosialt arbeid, Vernepleie, Barnevern og Pedagogikk. Ved veiledningsstudiene brukes det sensorveiledning ved flere av studiene. På Psykososialt arbeid med barn og unge har de et system der både interne og eksterne sensorer deltar i utarbeidingen av oppgavene. På MAstudiene er det noe varierende praksis. På emner hvor det ikke utarbeides sensorveiledninger vektlegger studielederne god kommunikasjon mellom sensorene og sensormøter som alternativ. Flere av studiene oppgir at de bruker erfarne eksterne sensorer fra tilsvarende utdanninger ved andre høgskoler. Tilbakemeldinger fra studielederne indikerer også at det er behov for å klargjøre hva en sensrveiledning bør inneholde, gjerne i form av en standardisering. Når det gjelder sensormøter er det noe varierende praksis og noen oppgir at de har gått bort fra fysiske sensormøter av ressurshensyn og i stedet vektlegger dialog mellom sensorer på telefon. Dette gjelder bl.a. BA vernepleie og Barnevern, mens det gjennomføres sensormøter på BA Pedagogikk, Sosialt arbeid og på MA-studiene. På MA-studiene anfører studieleder at det er logistisk krevende å gjennomføre fordi antallet sensorer er høyt. Studiene har i liten grad utarbeidet egne karakterveiledninger, men bruker generelle nasjonale kriterier. Prosedyrer for sensurering ved studiene er et område som etter undertegnedes vurdering bør gjennomgås og vurderes på avdelingen, eventuelt også i samrbeid med andre fagmiljøer ved høgskolen (f.eks. i studielederforum). Dette arbeidet bør også ses i sammenheng med at det nå foreligger en utvalgsinnstilling med forslag om nasjonale standarder. 4. Kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Gjennomføring av studieutvalg 8

9 Studieutvalg gjennomføres som en fast og systematisk ordning ved BA Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSV-utdanningene) og på Årsstudiet/BA i Pedagogikk. Det gjennomføres 2-3 møter i studieutvalgene pr. semester på alle disse studiene. Det er en allmenn oppfatning blant studielederne at studieutvalgene er nyttige og at de fungerer etter hensikten. Videre gir rapportene inntrykk av at studentene også evaluerer studieutvalgene positivt. Studielederrapportene viser at det er et bredt spekter av tema som behandles i utvalgene, fra rent faglige spørsmål, til organisering av undervisningen og til sosialt miljø, i tillegg til drøfting av evalueringer. Også på MA-studiene ser ordningen med studieutvalg ut til å sette seg og fungere bedre, etter at vi tidligere år har hatt utfordringer her. Disse utfordringene har bl.a. vært knyttet til at dette i stor grad er deltidsstudier og at det har vært vanskelig å rekruttere tillitsvalgte og med oppmøte. Fra høsten 2013 har man her lagt opp til et felles studieutvalg på høsten og ett studievis våren. Felles studieutvalg ble gjennomført i november Møtet oppsummeres av studieleder som tilfredsstillende, med god deltakelse og diskusjoner. Møtet fokuserte bl.a. på oppfølging av evaluering av felles programemner og diskusjoner/forslag herfra tas nå med i videre utvikling av fellesemnene. Våren 2014 ble det gjennomført studiespesifikt studieutvalg på masterstudiene.. I tillegg rapporteres det om både evalueringsdiskusjoner og involvering av studentene i drøftinger på samlinger På Phd-utdanningen BUK er det også etablert studieutvalg som blant annet har drøftet evaluering av kurset Metodologiske tilnærminger i forskning om barn og unges kompetanseutvikling som ble gjennomført høsten Resultatet av denne evalueringen er svært positiv resultater av studiemiljøundersøkelsen som ble gjennomført sommeren Det har vært avholdt 1 møte i studieutvalget og det har vært gjennomført et møte hvor alle stipendiatene var invitert som del av studiemiljøundesøkelsen. Studieleders rapport redegjør grundig for resultatet av disse møtene og hvordan dette er fulgt opp eller følges opp i tiden framover. På våre videreutdanningsstudier (herunder Veiledningsstudiene og Tverrfaglig videreutdanning i Psykososialt arbeid) gjennomføres evalueringer og drøftinger med studentene på samlinger. På slike studier (deltid og av kort varighet) vurderes det ikke som hensiktsmessig å etablere studieutvalg, og ordningen med drøftinger i plenum synes å være tilfredsstillende. I tidligere rapporter har vi rapportert om utfordringer m.h.t. oppmøte og engasjement fra studenttillitsvalgte på studieutvalgene og at studieutvalgene er for lærerstyrt. Dette synes nå å fungere bedre og det rapporteres om godt oppmøte og stort engasjement fra de fleste studiene. På BA Vernepleie er det gjennomført en ordning hvor studentene har ansvaret for innkalling, møteledelse og referat og det rapporteres om at denne ordningen fungerer og at aktiviteten og oppmøtet er godt. Studielederne vektlegger at de bruker studieutvalgsmøtene til drøfting av evalueringsresultater og til rapportering av oppfølgingstiltak. Generelt ser det ut til at studieutvalgene i det store og hele er godt etablert ved studiene og at de er et viktig forum som bidrar til å sette kvalitetsarbeidet på dagsorden. 9

10 En spesiell side ved kvalitetsarbeidet på profesjonsstudiene er arbeidet med kvalitetssikring av praksis som delvis foregår på avdelingsnivå. Her brukes det betydelige ressurser i opplæring og oppfølging av eksterne praksisveiledere (blant annet et eget opplæringsprogram «Veiledning i praksis»-15 stp), individuell oppfølging av studentene ute på praksisstedene og utvikling av systemer for planlegging og evaluering av læringsprosessen på praksisstedene. 5. Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene Det arbeides kontinuerlig med utviklingstiltak og forbedring i undervisningsplanene både i lærermøtene og studieutvalgene ved de respektive studier. Rapportene fra de respektive studielederne viser at det på hvert enkelt studium er gjennomført og planlegges revisjoner og justeringer basert på evalueringene. Det vil føre for langt å redegjøre for alle disse her, men i det følgende redegjøres det for oppfølging planlagte tiltak for 2014 i Dekans kvalitetsrapport for fjoråret: Planlagte tiltak for 2014: På BA i Barnevern, Sosialt arbeid og Vernepleie (BSVutdanningene) har videre implementering av nye fagplaner høyeste prioritet sammen med systematisk evaluering og drøftinger med studentene parallelt med implementeringen. Særlig aktuelt for 2014/15 er implementering av nytt felles emne for 3. studieår med fokus på Tverrprofesjonell samarbeidslæring. Her legges forslag til emneplan fram for avdelingsstyret i april På BSV-utdanningene er videre arbeidet med oppfølging av St.meld. 13 prioritert, herunder videreføre SAK-prosjekt med HiG og HiHm for BA Vernepleie samt deltakelse i nasjonalt SAK-prosjekt vedr. BSV-utdanningene. Det skal videre arbeides for å etablere samarbeidsorgan med barnevernet i regionen som ledd i videreutvikling av samarbeidsformene med praksisfeltet På Årsstudium/BA Pedagogikk er det nødvendig å styrke bemanning fra høsten 2014 og det utarbeidet planer for dette. Videre vil man på bakgrunn av evalueringer/erfaringer utvikle ordningen med «klasser» for Årsstudium/1.år BA. Når det gjelder BA-emnene i Ex.phil og Ex.fac er det behov for videreutvikling av faglig relevans i samarbeid med filosofimiljøet som har ansvaret for disse emnene. -emnet fra 3. til 2 studieår for å skape en bedre sammenheng i studiet. Oppfølging: Tiltaket er gjennomført. Det er nedlagt et stort arbeid ved disse studiene over en 3- årsperiode. Emnet i Tverrprofesjonell samarbeidslæring er nå gjennomført for første gang i samarbeid på tvers av studiene og i et tett samarbeid med praksisfeltet. Tilbakemeldingene på emnet rapporteres å være svært positive. Punktet er gjennomført med unntak av etablering av samarbeidsorgan med Barnevernet i regionen. Dette planlegges nå i Det har vært nedlagt et omfattende arbeid med gjennomføring og deltakelse både i felles SAK-prosjekt med HiG og Hihm (svært positivt evaluert) og i Nasjonalt UHR-ledet SAK-prosjekt Tiltakene er gjennomført og bemanningen er fra høsten 2015 styrket med 1,25% stilling. 10

11 Videre vil vi på BA Pedagogikk utvide praksis i emnet «Spesialpedagogikk-behov og arbeidsmåter» og utvikle et praksisopplegg knyttet til emnet «Pedagogisk utviklingsarbeid». På MA-studiene har er videre utvikling av fellesemnene i masterprogrammene prioritert på bakgrunn av evaluering og drøftinger i studieutvalg og lærermøter høsten Videre er arbeidet med implementering av plan for å styrke gjennomstrømming på masteroppgaven høyt prioritert i tillegg til arbeid med å utvikle et skriftlig dokument til bruk i veiledning vedr. krav til masteroppgaver. På MA i Spesialpedagogikk vil vi innføre et Praksisemne på 15 stp for studenter uten eller med lite praksiserfaring. Studieplanen for disse studentene vil da innebære redusert omfang på MA-oppgaven (30 stp) Videreføre arbeidet med markedsføring og informasjon om MA-tilbudene for å øke rekrutteringen fra egne BA-studier (og dermed øke andelen heltidsstudenter). Utvikle fagplan og starte opp MA i Karriereveiledning fra høsten Tiltakene er gjennomført. Arbeidet med å styrke gjennomstrømming på MAoppgaven synes nå å gi effekt. Gjennomstrømmingen på studiene i MAprogrammet ved APS er økt med 44% fra 2013 til Tiltaket er gjennomført. Det er gjennomført informasjonsmøter på BAutdanningene. Tiltaket er gjennomført. Det ble rekruttert tilstrekkelig antall studenter høsten 2014 og studiet er nå godt i gang i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 6. Strategiske grep og tiltak for å styrke kvaliteten i studieprogrammene For mer detaljerte tiltak knyttet til det enkelte studieprogram vises det til rapporter fra de respektive studielederne. Av større og mer gjennomgående tiltak nevnes her: På MA-studiene vil vi videreføre arbeidet med styrket gjennomstrømming på MAoppgaven, fullføre evaluering av MA-programmet våren 2015 og arbeide med følgende tiltak: bedre koordinering mellom alle masterstudier på APS, tettere kobling mellom de to sosialfaglige masterne med mer fellesundervisningog tydeligere grenseoppgang mot MPA-masteren (ØKORG), styrke kobling mellom fellesemnene og de respektive masterstudiene spesielt med tanke på pensum, vurdere tidligere introduksjon av vitenskapsteoretiske tema og videre utvikling av masteroppgavetilbudet for å holde oppe engasjementet gjennom skriveperioden. Videreføre arbeidet med styrket tverrprofesjonell samarbeidslæring i profesjonsutdanningene gjennom bl.a. implementering av fellesemne i 3. studieår på BSVutdanningene (BA Barnevern, Sosial arbeid og Vernepleie) og i felles SAK-prosjekt med innlandshøgskolene vedr. BA Vernepleie, Sykepleie og Ergoterapi. Følge opp andre nasjonale prosesser og føringer vedr. oppfølging av st.meld 13, herunder SAK-prosjekt vedr. BSV-utdanningene og prosjekt vedr. kvalitet i praksisstudiene. 11

12 På årsstudiet/ba i Pedagogikk vil en prioritere videre arbeid med videre utvikling av undervisningsformer/læringsmiljø/undervisningsplan, særlig i 1 studieår hvor antallet studenter har økt betydelig de siste årene. Videre vil en fortsette arbeidet med å styrke samarbeidsrelasjonen med relevante deler av arbeidslivet og å styrke arbeidslivsrelevansen i studiet. Ansvar: Studieleder Pedagogikk. Gjennomføre kandidatundersøkelse på MA og BA-studier. Kartlegge status, synliggjøre og styrke FOU-basert undervisning ved studiene ved APS. Gjennomføre seminarer/temamøter på avdelingen om utvikling av FOU-basert undervisning. Ansvar: Avdelingsledelse Gjennomgå systemene for kvalitetssikring av sensur på avdelingens studier blant annet med sikte å styrke bruken av sensorveiledninger. Arbeide for å styrke gjennomstrømmingen på Phd-programmet gjennom styrket oppfølging av veilederne, bla. gjennom veilederseminarer Gjennomføre temamøter om aktuelle tema vedr. faglig og pedagogisk utviklingsarbeid i fora på tvers av avdelingens studier. HiL, Kjell Ivar Iversen Dekan 12