Styrets beretning 2008 St. Olavs Hospital HF

Transkript

1 Styrets beretning 2008 St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital HF er et av landets universitetssykehus, og eies av Helse Midt-Norge RHF. Pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell er sykehusets fire hovedoppgaver, og definert i Lov om spesialisthelsetjenesten. Kjerneverdiene helhet, likeverd, respekt og medbestemmelse skal ligge til grunn for møtet med brukerne, studentene, kollegene og samarbeidspartnerne. Verdiene støtter opp om Helse Midt- Norges verdigrunnlag trygghet, respekt og kvalitet. Visjonen St. Olavs Hospital strekker seg etter er St. Olavs Hospital en kilde til helse og utvikling. Universitetssykehus for Midt-Norge St. Olavs Hospital er integrert med NTNU, og studenter, lærere og forskere er en naturlig del av sykehusets aktivitet. Universitetssykehuset driver utdanning og forskning i nært samarbeid med utdannings- og helseinstitusjonene i Midt-Norge. I tillegg har St. Olavs Hospital et selvstendig ansvar for å drive forskning. Universitetssykehuset bidrar aktivt til å utvikle utdanningen både innen medisin og de øvrige helsefagene. I tillegg tar sykehuset hånd om den mest avanserte delen av den medisinske spesialistutdanningen. Nytt universitetssykehus er under oppføring på Øya i Trondheim. Byggearbeidene startet i 2002, og det første av to byggetrinn ble tatt i bruk i 2005 og Det andre byggetrinnet tas i bruk i 2009 og 2010, og hele sykehusanlegget skal stå ferdig i Nasjonale oppgaver St. Olavs Hospital har flere nasjonale oppgaver og landsfunksjoner innen fostermedisin, fotoferesebehandling og spinale lidelser. Universitetssykehuset har i alt 11 nasjonale kompetansesentre, og har som mål å opparbeide seg internasjonal status som referansesykehus på prioriterte områder. Regionale og flerregionale funksjoner St. Olavs Hospital er og skal være en faglig motor i Helse Midt-Norge, og sykehuset har regionale oppgaver i Midt-Norge. Universitetssykehuset skal også ivareta flerregionale funksjoner på fagområder hvor pasienttilgang, kompetanse og andre ressurser gjør dette ønskelig. Lokalsykehus for Sør-Trøndelag St. Olavs Hospital er lokalsykehuset for innbyggerne i Sør-Trøndelag, og har som mål å ha et sterkt og synlig tilbud for befolkningen. Gjennom et etablert samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet ønsker St. Olavs Hospital å legge til rette for gode pasientforløp mellom første- og andrelinjetjenesten, så vel som internt i sykehuset. Virksomheten omfatter spesialisthelsetjenester innen somatikk og psykisk helsevern, og er lokalisert på flere steder i Sør-Trøndelag. Hovedtyngden av virksomheten ligger i Trondheim med sykehusanlegg på Øya, Østmarka og Brøset. I Trondheim ligger også Hjerteklinikken St. Elisabeth, Munkvoll rehabiliteringssenter og Trondsletten habiliteringssenter. I tillegg finnes distriktspsykiatriske sentre på Tiller og Østmarka (Nidaros) i Trondheim, samt barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk på Haukåsen. Orkdal Sjukehus og Røros Sykehus er integrert i den kliniske virksomheten. På Orkanger og i Haltdalen finnes også et distriktspsykiatrisk senter. St. Olavs Hospital har avtale med Betania rehabiliteringssenter i Malvik. Sykehuset har også kommunale samarbeidsavtaler ved Fosen distriktsmedisinske senter, intermediæravdelingen på Søbstad og den palliative enheten på Havstein. 1

2 Rindal kommune i Møre og Romsdal er en del av lokalsykehusområdet til St. Olavs Hospital, mens kommunene Osen og Roan i Sør-Trøndelag tilhører lokalsykehusområdet til Helse Nord- Trøndelag. Viktige hendelser i 2008 Ansatte i St. Olavs Hospitals barnehager ble overført til Trondheim kommune fra 1. januar bygget gjenåpnet i april som en del av byggefase to. Bygget er totalrenovert og inneholder blant annet arealer for kliniske servicefunksjoner, arbeidsmiljø og prestetjenesten, brukerkontor og direktørens stab. Bygget huser blant annet seremonirommet Olavsstua med plass til ulike religioner, livssyn og kultur. St. Olavs Hospital tok i juni i bruk den elektroniske pasientjournalen fullt ut, og sluttet å skrive ut journaler på papir. St. Olavs Hospital og NTNU formaliserte i juli samboerskapet i det nye universitetssykehuset ved å signere en felles sameieavtale. Avtalen regulerer eierforholdene mellom Staten ved NTNU og St. Olavs Hospital HF. Danse- og kunstprosjektet Landing08 spredte glede på Øya sommeren Arrangementet inneholdt forestillinger og aktiviteter for pasienter, pårørende og ansatte. Første del av Gastrosenteret på Øya, Gastro Sør, ble åpnet som provisorium for Kreftavdelingen, Revmatologisk avdeling og noen laboratoriefunksjoner mens Kreftbygget rehabiliteres. Kreftbygget blir etterpå en del av Gastrosenteret, og avdelingene flytter tilbake i Ny observasjonsenhet åpnet i september i tilknytning til Akuttmottaket. Observasjonsenheten, som har 14 senger, er en forberedelse til innflytting i Akutten og Hjerte-lunge-senteret. Dette er den første observasjonsposten i landet som evalueres i et forskningssamarbeid, her med Trondheim kommune. Øya helsehus ble åpnet høsten 2008 og gir helt nye muligheter for samhandling mellom St. Olavs Hospital og Trondheim kommune. Helsehuset inneholder blant annet sykehjem, Høgskolen i Sør-Trøndelags grunn- og videreutdanning i sykepleie, og Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. Helsehuset har dannet utgangspunkt for Trondheim helseklynge som i tillegg omfatter Sør-Trøndelag fylkeskommune, SINTEF, Studentsamskipnaden, NHO og Næringsforeningen. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen valgte St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og Øya helsehus som ramme for lanseringen arbeidet med samhandlingsreformen. Røde Kors-bygningen på Øya ble revet høsten 2008 og gir plass til midlertidig parkering. Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen besøkte St. Olavs Hospital i desember. Anledningen var samhandling med Trondheim kommune om tilbudet til pasienter i livets sluttfase og til KOLS-pasienter. Virksomheten ved Leistad distriktspsykiatriske senter flyttet til det nye Nidaros distriktspsykiatriske senter på Østmarka i desember Driften kom i gang i januar 2009, og senteret åpner offisielt i april Trondheim kommune kjøpte de gamle bygningene på Leistad i februar St. Olavs Hospital har lagt ut flere eiendommer for salg i 2008, blant annet Munkvoll gård og St. Elisabeth. Nytt dokumentasjonssenter ble etablert på Dora i Trondheim og huser arkiv for pasientjournaler, skanningsenter og saksarkiv. Sykehusavisa Pulsen opphørte som papiravis som et ledd i større satsing og formidling på nett. Avisa ble etablert i

3 Aktivitet Pasientbehandling St. Olavs Hospital har hatt en høyere aktivitet i 2008 enn i 2007 til tross for en betydelig kostnadsreduksjon gjennom året. Dette fremgår av oversikten under: Somatikk Endring i % Antall DRG-poeng egne pasienter ,6 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra egen region ,2 % Antall DRG-poeng gjestepasienter fra andre regioner ,2 % Antall DRG-poeng produsert eget foretak ,4 % Antall DRG-poeng kjøp fra andre regioner* ,3 % Polikliniske. kons. totalt ,0 % Polikliniske. kons. nyhenviste ,5 % Voksenpsykiatri Antall utskrivninger (heldøgnspasienter) ,3 % Antall oppholdsdøgn inneliggende pasienter ,2 % Ant oppholdsdager (dagpasienter i dag og døgnavdeling) ,4 % Ant polikliniske konsultasjoner -refusjonsberettigede ,4 % Barn og ungdomspsykiatri Antall utskrivninger (heldøgnspasienter) ,8 % Antall oppholdsdøgn inneliggende pasienter ,3 % Ant oppholdsdager (dagpasienter i dag og døgnavdeling) ,7 % Ant polikliniske konsultasjoner -refusjonsberettigede ,8 % *estimat/ikke endelige tall Veksten i aktivitet har gjennomgående vært større i Psykisk helsevern enn i den somatiske delen av virksomheten. I tillegg har St. Olavs Hospital i 2008 deltatt i prosjektet Raskere tilbake, der målet var å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Prosjektet hadde i 2008 en ramme på om lag 18 millioner kroner, og omfattet for det meste pasienter innen ortopedi. Tilbudet er også gitt til noen pasienter i Psykisk helsevern. Prosjektet har i alt omfattet polikliniske konsultasjoner og gitt i alt 401 DRG-poeng. Opptrapping i Psykisk helsevern Psykisk helsevern opprettet 26,4 nye stillinger i 2008 i forbindelse med opptrappingsplanen. De fleste stillingene er tilført krise- og avklaringsteam og ambulerende rehabiliteringsteam (PART) ved de distriktspsykiatriske sentrene. I tillegg er poliklinisk virksomhet ved de distriktspsykiatriske sentrene i Haltdalen og Fosen, samt BUP-klinikken styrket. 15 stillinger i PART er i utgangspunktet finansiert av omdisponerte budsjettmidler i forbindelse med flytting av akuttavdelingen fra Haukåsen til Østmarka, men er fullfinansiert av opptrappingsmidler i Deler av beløpet i 2008 er brukt til å opprette to stillinger på Øya som skal gi faglig støtte i psykiatri til øvrige avdelinger i sykehuset. I 2008 utgjorde opptrappingsmidlene til sammen 127,7 millioner kroner av sykehusets inntekter. 12,5 millioner kroner av opptrappingsmidlene er imidlertid overført fra 2008 til 2009 på grunn av noe forsinket rekruttering av ulik spesialistkompetanse. 3

4 Liggetid og korridorpasienter For den somatiske delen av sykehusets virksomhet har trenden med kortere liggetid fortsatt. Fra 2007 til 2008 sank den fra 5,11 døgn til 4,87 døgn i gjennomsnitt. Gjennom forbedret logistikkarbeid og effektivisering av pasientforløpene, forventes det en ytterligere reduksjon i liggetiden. Dager - gjennomsnitt 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1: Gjennomsnittlig liggetid for somatisk virksomhet i St. Olavs Hospital, inkludert Orkdal Sjukehus. Etter flere år med en nedgang i antall korridorpasienter, har utviklingen flatet ut i løpet av Omfanget i 2008 var omtrent på samme nivå som Det totale antall korridorpasientdøgn steg svakt fra i 2007 til i Dette gir et snitt på 21 korridorpasienter per dag både i 2007 og 2008, og utgjorde like i underkant av 3 prosent av det totale antall liggedøgn begge år Antall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 2: Antall korridorpasienter for somatisk virksomhet ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus er ikke med i 2006-tallene. Sykehuset har hatt høyere aktivitet i 2008, noe som også gir flere ferdigbehandlede pasienter som venter på utskriving til hjemmet eller kommunalt tilbud. Antall utskrivingsklare pasienter påvirker korridorbelegget, spesielt i avdelinger med høy andel øyeblikkelig hjelp. I forbindelse med at Trondheim kommune åpnet Øya helsehus høsten 2008, hadde kommunen i en overgangsperiode færre plasser til disposisjon, og køen ut fra sykehuset økte. Dette bedret seg mot slutten av 2008, og nivået på utskrivningsklare pasienter har i perioder vært lavt. Samhandlingspotensialet knyttet til Øya helsehus er ennå ikke fullt utnyttet, men St. Olavs Hospital har forventninger til effekten av det nye helsehuset i

5 Det er et økende antall utskrivingsklare pasienter i Psykisk helsevern, noe som skaper stort press på sengeavdelingene. Virksomheten ved Leistad distriktspsykiatriske senter er flyttet til det nye Nidaros distriktspsykiatriske senter på Østmarka på slutten av Trondheim kommune kjøpte bygningene på Leistad i februar 2009 for å etablere et helsehus for det kommunale psykiske helsevernet. St. Olavs Hospital har støttet kommunen i søknaden om nasjonale prosjektmidler, og det ligger en forventning om at dette gir et tilbud til utskrivingsklare pasienter fra Psykisk helsevern. Antall Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Figur 3: Antall utskrivingsklare pasienter i 2008, St. Olavs Hospital. Somatikk Psykiatri Ventetider Ved utgangen av 2008 var gjennomsnittlig ventetid for alle omsorgsnivå innenfor somatisk virksomhet (poliklinikk, dagbehandling, dagkirurgi og innleggelse) noe lavere enn ved utgangen av Ventetiden er lengst for de som skal ha dagbehandling eller dagkirurgi. Her er gjennomsnittlig ventetid 170 dager, mot 151 ved utgangen av Ventetiden for innleggelse har også økt noe, fra 139 til 155 dager i snitt. De som venter på poliklinisk konsultasjon har fått redusert sin ventetid fra 121 dager i gjennomsnitt til 108 dager Dager Innleggelse Dagbehandling Gjennomsnittlig Poliklinikk Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Figur 4: Ventetider i den somatiske delen av virksomheten ved St. Olavs Hospital, Mar Mai Jul Sept Nov 5

6 For voksenpsykiatri er gjennomsnittlig ventetid redusert fra 82 til 79 dager i 2008, og har de siste par år stabilisert seg i underkant av tre måneder. For barne- og ungdomspsykiatri er ventetiden redusert fra 86 dager i januar 2008 til 58 dager ved utgangen av Denne reduksjonen er oppnådd til tross for at antall nyhenviste i 2008 har vært omtrent det samme som i Til tross for stor pågang klarer BUP å ta unna henvisningene, og ved utgangen av 2008 var det bare 2 pasienter som hadde ventet mer enn et halvt år. Tilsvarende tall i 2007 var personer har ventet mellom tre til seks måneder i 2008 mot 51 pasienter i pasienter har ventet under tre måneder i 2008 mot 178 i Epikrisetid St. Olavs Hospital innfrir ikke det nasjonale kravet om at 80 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen sju dager etter at pasienten er skrevet ut. Epikrisene er viktige i samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten, og i 2008 ble det satset mer aktivt på å snu trenden. Det er satt i verk ulike tiltak som har hatt positiv effekt. I 2007 ble 45 prosent av epikrisene sendt ut innen fristen på 7 dager, mens andelen er økt til 56 prosent i Tiltakene fra 2008 har imidlertid først begynt å virke mot slutten av året. Epikriseindikatoren for de siste 6 månedene av 2008 er 61 prosent. Prosent Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5: Epikrisertid ved St. Olavs Hospital, På dette området er det stor forskjell på klinikkene. Mens enkelte klinikker når det nasjonale målet nesten hver måned, har andre klinikker fremdeles et stykke igjen. En del av forbedringsprosjektet går ut på at de med noe svakere resultat tar lærdom av de beste, slik at resultatene utjevner seg og resultatet for sykehuset samlet sett bedres. Strykninger fra operasjonsprogrammet Andelen strykninger fra operasjonsprogrammet er redusert fra 9,5 til 7,5 prosent i løpet av Dette er et ledd i en bevisst satsing for å nå det nasjonale målet på 5 prosent. Det jobbes systematisk med å registrere årsaker til strykninger og lage smidigere pasientforløp for å øke opplevd kvalitet for pasientene og en mer strømlinjet arbeidsprosess for ansatte. Liggetiden reduseres som følge av færre strykninger. St. Olavs Hospital vil bidra aktivt i arbeidet med å utarbeide en standard for når på døgnet operasjonsprogrammene skal låses. På den måten kan man bidra til bedre sammenligninger mellom sykehusene. 6

7 Prosent Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 6: Strykninger fra operasjonsprogrammet. Prosent Opplæring av pasienter og pårørende Det er generelt økende aktivitet innen pasient- og pårørendeopplæring ved St. Olavs Hospital. Helseforetaket har flere lærings- og mestringssentre: LMS Kliniske servicefunksjoner Øya og Orkdal, LMS Fysikalsk medisin og rehabilitering, LMS Tiller distriktspsykiatriske senter, LMS Barne- og ungdomspsykiatri, ved Barne- og ungdomsklinikken er det LMS Trondsletten og LMS Familieprosjektet. I tillegg foregår det mange opplæringstilbud i andre klinikker, flere av disse har hatt bistand fra LMS Kliniske servicefunksjoner og LMS Fysikalsk medisin. Det er også i 2008 arrangert kurs og temadager for ansatte for å øke den helsepedagogiske kompetansen. Forskning St. Olavs Hospital driver forskning på høyt internasjonalt nivå. Dette skjer i nært samarbeid med NTNU, men også på selvstendig grunnlag. Det er etablert et eget forskningsutvalg mellom St. Olavs Hospital og Det Medisinske Fakultet ved NTNU, og Helse Midt-Norge og NTNU har et felles samarbeidsorgan som fordeler midler til forskning i regionen. Universitetssykehuset deltar her. I 2008 ble det etablert et eget forskningsutvalg ved St. Olavs Hospital med ansvar for strategi og handlingsplan for forskning. Brukerne er representert i dette utvalget. Også Avdeling for forskning og utvikling (AFFU) samarbeider med NTNU og høgskolene. Universitetssykehuset er en viktig arena for forskning og uvikling, og med utgangspunkt i nytt sykehus og IKT-satsing har det også i 2008 vært interesse fra eksterne miljøer for å drive forsknings- og utviklingsprosjekter i sykehuset. En stor NTNU-satsing på master- og doktorgradsarbeider ble ferdig i I 2008 (foreløpige tall) ble det publisert 304 artikler og avlagt 23 doktorgrader ved universitetssykehuset. Tilsvarende tall for 2007 var 243 artikler og 23 doktorgrader. Antall utførte FOU-årsverk var i alt 122. St. Olavs Hospital har en lav forskningsproduksjon sammenlignet med øvrige universitetssykehus, men sykehuset styrker i 2009 denne aktiviteten. Nytt integrert universitetssykehus og ny samlokalisering med Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune i Øya Helsehus gir nye muligheter for forskning og kompetanseutvikling. Utdanning av helsepersonell St. Olavs Hospital mottar studenter fra NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og helsefaglige linjer ved videregående skoler. Universitetssykehuset har et nært samarbeid med NTNU som utdanner 120 nye leger hvert år i et medisinstudium basert på en modell for problembasert læring. Her 7

8 møter studentene pasienter og behandlere fra første dag. Det er i alt 720 medisinstudenter ved sykehuset. I tillegg hadde studenter og elever praksisplasser ved sykehuset i Det har vært en jevn økning de siste år. I 2007 var antallet I alt 264 sykepleiere har vært i videreutdanning mot 133 mot 129 året før. 18 fysioterapeuter, mot 14 i 2007, og til sammen 42 leger var i turnus ved St. Olavs Hospital i Det er samme antall turnusleger som i St. Olavs Hospital har fjernet stipendordninger for sykepleiere under videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Det har likevel vært god søknad til videreutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Økningen i det totale antall studenter og elever skyldes flere forhold; stor motivasjon blant ansatte til å ta i mot studenter, nytt sykehus er tatt i bruk og kreative løsninger for praksismodeller er forsøkt. Sykehuset har også lagt til rette praksisplasser for andre høgskoler. Det er fremdeles en utfordring å få tilstrekkelig antall praksisplasser fordi omlegging av drift til mer dagbehandling og poliklinisk behandling har ført til færre tradisjonelle praksisplasser. St. Olavs Hospital skal være en attraktiv læringsarena også for egne ansatte, og kompetanseutvikling er en viktig faktor for at omstillingsarbeidet skal lykkes. I tillegg til klinikkvise opplæringstiltak, hadde arrangerte sykehusets interne opplæringsenhet 122 kurs og opplæringstiltak i 2008, mot 119 kurs i Det har vært en økning i antall deltakere. I alt deltok ansatte på interne kurs i 2008 mot i personer deltok på introduksjonskurs for nyansatte mot 276 personer i I 2008 er det utarbeidet planer for kompetanseutvikling både på klinikknivå og sykehusnivå. På bakgrunn av kartlagt behov har St. Olavs Hospital levert bestilling til utdanningsinstitusjonene på både videreutdanninger og masterstudier. Brukerutvalget Brukerutvalget ved St. Olavs Hospital er godt etablert og har uttalerett i styret. Brukerutvalget deltar i styre- og lederseminarer. Brukerutvalget har i 2008 vært representert i arbeidet med budsjett for 2009 og faglig strategi og langtidsbudsjett, samt i sykehusets strategiske arbeidsgrupper. Det ble ikke delt ut brukerpris i Nytt universitetssykehus De siste årene har planlegging og bygging av nytt universitetssykehus vært en viktig del av virksomheten ved St. Olavs Hospital. Det nye sykehuset bygges som et integrert universitetssykehus i tett samarbeid med NTNU. Byggingen skjer i to faser, og første byggetrinn omfattet pasienthotell, Laboratoriemedisinsk senter, Kvinne-barn-senteret og Nevrosenteret. Byggene ble tatt i bruk fra høsten 2004 til våren Byggefase to omfatter Gastrosenteret, Akutten og Hjerte- og lungesenteret, Bevegelsessenteret, Forsyningssenteret, Kunnskapssenteret og 1902-bygget. Den gamle sykehusbygningen fra 1902 er totalrenovert og ble tatt i bruk våren 2008, og sørfløya på Gastrosenteret ble i 2008 tatt i bruk som provisorium for Kreftavdelingen, Revmatologisk avdeling og noen laboratorier mens Kreftbygget rehabiliteres. Innflyttingen skjer etappevis fra våren 2009 til våren Kunnskapssenteret skal stå ferdig i

9 Det er lagt ned et stort arbeid gjennom hele 2008 for å planlegge en forsvarlig flytteprosess. Dette innebærer konsekvensutredninger for pasient- og ansatteaktiviteter. En felles sambruksplan mellom St. Olavs Hospital, NTNU og Helsebygg Midt-Norge skal sikre en god overlevering av byggene, og at de tas i bruk på en måte som er driftssikker og kostnadseffektiv. Målet er å avdekke problemstillinger, koordinere og planlegge aktiviteter og sørge for at disse gjennomføres i henhold til avtalt plan. Sambruksplanen ivaretar fire hovedområder som blant annet ivaretar innflytting, opplæring, klinisk prøvedrift og funksjonsgjennomgang, gjenbruk og avhending, og ibruktakelse. Det er også satt ned delprosjekter som ivaretar eier- og leietakerrollen, og hvordan bygg, utstyr og tekniske anlegg skal overleveres til driftsorganisasjonene. Sameiet mellom St. Olavs Hospital og NTNU ble formalisert i en egen avtale som ble underskrevet sommeren Ved ferdigstillelse av prosjektet vil St. Olavs Hospital ha en ideell andel på 75 prosent i sameiet mellom universitet og sykehus. Ledelse og styring Et av de viktigste virkemidlene for å få god faglig og økonomisk styring har vært lederavtaler på alle nivå. Dette ble innført i 2007 og videreført i Målet er å sikre gjennomgående styring i hele heleforetaket. Også i 2008 ble det gjennomført klinikkvise dialogmøter med alle ledere i vårog høsthalvåret. I tillegg har det vært allmøter og fellesmøter for alle med lederansvar. Slike møtepunkt beskrives som viktige for å få felles forståelse for de mål som er satt og hvordan de skal nås på beste måte. Balansegruppen, som består av klinikere og rådgivere fra sentral stab, ble etablert i 2007 og videreført i Gruppen har en viktig rådgivingsfunksjon for direktør og klinikker i arbeidet med å følge opp omstillingstiltak. Lederutviklingsprogrammet Synlig og ansvarlig ledelse ble gjennomført i 2008 og omfattet alle de 300 lederne på nivå 3 og 4 i organisasjonen. Programmet ble avsluttet med et eget seminar for hovedledelsen. Målet har vært å styrke lederforståelsen og omstillingskompetansen i forhold til sykehusets mål. Programmet ble i all hovedsak gjennomført med interne ressurser under faglig ledelse av Psykologbistand AS. Lederne har evaluert programmet som svært godt, og det arbeides nå med et oppfølgingsopplegg. Omstilling Kontroll på økonomi og styring har vært et overordnet mål for St. Olavs Hospital også i 2008, hvor omstillingskravet var på 223 millioner kroner. Å tilby best mulig behandling og kvalitet innfor de ressursene som er stilt til rådighet har vært tydelig kommunisert, og prioriteringer er en faglig utfordring som ledelse og ansatte har deltatt aktivt i. Selv om omstillingstakten har vært stor de siste årene, er det også lagt vekt på å etablere en omstillingskultur i hele organisasjonen. Balansegruppen, som består av både klinikere, økonomer og personalrådgivere, er videreført i 2008, og har vært et viktig bindeledd mellom direktør og klinikker i arbeidet med å holde budsjettet. Fremtidige kapitalkostnader medfører fortsatt krav til effektivisering og høyt endringstempo, men det har samtidig vært viktig å fokusere på at sykehuset trenger kontinuerlig omstilling for å møte faglige utfordringer og større konkurranse om arbeidskraften. Viktige grep i omstillingen har vært standardisering av pasientforløp, observasjonspost og mer dagbehandling. Slik har det vært mulig å redusere liggetid og antall senger. Det er etablert nye rutiner i samarbeid med kommunene for å unngå unødvendige innleggelser i sykehuset. Talegjenkjenning er etablert som prosjekt i 2008 og skal innføres for fullt i Arbeidet for å sikre en kostnadseffektiv utnyttelse av operasjons- og intensivressursene ble videreført med høy aktivitet i Dette betyr en større samordning av intensivressursene i byggefase to, samt 9

10 organisering av akuttkirurgi utenom normalarbeidstiden; Akuttstue-prosjektet. Tiltakene er viktige forberedelser for å sikre vellykket drift etter innflytting. Økonomi Årsresultatet for 2008 viser et underskudd på 65 millioner kroner. Korrigert underskudd etter eiers styringskrav (resultat korrigert for økte pensjonskostnader som følge av nye regler) er på 24 millioner kroner, mens det var budsjettert med et underskudd på 40 millioner kroner i tråd med vedtatte føringer fra Helse Midt-Norge RHF. Budsjettet forutsatte en innsparing på 223 millioner kroner, og det ble utarbeidet en omfattende plan for omstilling. Både økonomien generelt og tiltaksplanen spesielt er fulgt nøye opp gjennom 2008, og det korrigerte årsresultat ble altså 16 millioner kroner bedre enn budsjett. Årets driftsinntekter følger av det aktivitetsnivå foretaket har hatt, samt de tilskudd og rammebevilgninger som er mottatt fra eier. I 2008 fikk vi en tilleggsbevilgning fra staten som kompensasjon for økte pensjonskostnader som følge av nye aktuarmessige forutsetninger. Kompensasjonen var på 208 millioner kroner, mens kostnadsøkningen var beregnet til 249 millioner kroner. I 2008 har styret også vært engasjert i arbeidet med faglig strategi og langtidsbudsjett. Dette arbeidet er viktig og legger føringer for drift og utvikling av St. Olavs Hospital frem mot Langtidsbudsjett er samstemt med tilsvarende arbeid i Helse Midt-Norge, og viktige forutsetninger for langtidsbudsjettet har vært å klare budsjettmålene i 2008 og sikre økonomisk balanse i I 2008 fortsatte derfor et samarbeid med de andre universitetssykehusene for å sammenligne driften, og dokumentere at St. Olavs Hospital driver like effektivt som andre, og med minst samme kvalitet. Finansiell risiko og stilling Foretaket har en negativ egenkapital ved årets slutt på 264 millioner kroner, mot en negativ egenkapital på 199 millioner kroner ved utgangen av Sum eiendeler er på millioner kroner, mot millioner kroner i En negativ egenkapital oppfyller ikke kravet i helseforetakslovens 14 om egenkapitalens størrelse. Eier er orientert om situasjonen. Det er ikke fare for at foretakets kreditorer vil lide tap som følge av den foreliggende økonomiske situasjonen, da det i foretakslovens 7 fremgår at foretakets eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Det kan heller ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandlinger i foretaket. For å gjenskape foretakets egenkapital, er det nødvendig å øke egenkapitalen, øke bevilgningene og/eller bedre inntjeningen. Ut fra inneværende års budsjett og med de kapitalkostnadene som vil komme i 2009 og 2010, er det ikke realistisk å oppnå dette på kort sikt. Per 31. desember 2008 er likviditetsbeholdningen (bundne skattetrekksmidler) på 128 millioner kroner, mot 118 millioner kroner per 31. desember Trekk på kortsiktig kassekreditt via Helse Midt-Norge RHF er millioner kroner, mot millioner kroner ved forrige årsskifte. Behovet for kassekreditt-trekk forventes å stige noe også i Det er dermed nødvendig at vi i samarbeid med eier finner en løsning på de likviditetsmessige utfordringer. Økt kassekreditt medfører betydelig økning i våre finanskostnader i de kommende år. I motsatt retning trekker sterk nedgang i renten på kassekreditt fra sent på høsten Kontantstrømmen i 2008 var positiv med 11 millioner kroner. Dette fordeler seg på kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter som er positiv med 505 millioner kroner fra 10

11 investeringsaktiviteter minus 395 millioner kroner og fra finansieringsaktiviteter minus 99 millioner kroner. Det er investert i varige driftsmidler for 789 millioner kroner, mot 115 millioner kroner i Investeringene er finansiert gjennom investeringstilskudd, basistilskudd og låneopptak. Kortsiktig gjeld per 31. desember 2008 overstiger omløpsmidler med millioner kroner. Dette innebærer at deler av foretakets langsiktige eiendeler er finansiert med kortsiktig gjeld. Forholdet er en konsekvens av betydelige drifts- og likviditetsmessige underskudd de senere år. Ansatte Antall ansatte i 2008 har i gjennomsnitt vært mot i Antall årsverk har i gjennomsnitt vært mot i Endringer i bemanningen har klar sammenheng med overdragelsen av barnehagene til Trondheim kommune og det omstillingsarbeidet som alle deler av sykehuset har videreført i For øvrig har Psykisk helsevern også i 2008 hatt en svak opptrapping i forhold til Opptrappingsplanen. Likestilling og diskriminering Foretakets personalpolitikk legger vekt på å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, selv om det ikke foreligger en egen likestillingsplan. I dag ivaretas likestillingsspørsmål blant annet av Arbeidsmiljøutvalget. Andelen kvinner i styret er 45 prosent, det samme som i I brukerutvalget er det 50 prosent kvinner mot 38 prosent i Antall kvinner i hovedledelsen er nå 42 prosent mot 39 prosent i Totalt er det 80 prosent kvinner blant de ansatte, det vil si på samme nivå som tidligere år. Andelen av menn og kvinner som jobber i deltidsstillinger i 2008 har ikke endret seg fra Omstillingsarbeidet i 2009 viser ingen tegn til forskyving i arbeidsmassen, verken mellom kjønn eller mellom fast og midlertidig ansatte. Derimot er det en fortsatt jevn forskyvning i arbeidsmassen på alder, hvor vi jevnt over har flere ansatte i alderen opp til 35 år og færre ansatte i alderen over 56 år. I 2009 vil det bli økt fokus på en helhetlig arbeidsgiverpolitikk. I det ligger blant annet diskriminering, ledelse, rekruttering, lønn og forholdet mellom heltids- og deltidsansatte. Det siste kan påvirkes gjennom den nylig etablerte vikartjeneste, som er et to-årig prøveprosjekt med to pilotavdelinger. I forbindelse med rekruttering, vil det bli åpnet for at arbeidstakere i deltidsstillinger kan søke om en større fast stillingsandel knyttet til en vikartjeneste som tjenestested. Effekten av dette vil kunne bli målt i løpet av Økt fokus på en helhetlig arbeidsgiverpolitikk vil også bli knyttet opp til det overordnede strategiarbeidet i helseforetaket. Helse, miljø og sikkerhet Den fjerde arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført høsten Undersøkelsen var for første gang samkjørt med resten av Helse Midt-Norge og resultatene ble sammenlignet med 75 andre norske bedrifter. Konklusjonene viser blant annet at flertallet av de ansatte føler at de har en meningsfull jobb, med klart definerte roller og oppgaver. St. Olavs Hospital ligger litt over gjennomsnittet når det gjelder positive utfordringer i arbeidsdagen, og utnytting av egen kunnskap og erfaring. Undersøkelsen viser også at ansatte ikke føler seg mer utmattet i jobben enn i de andre organisasjonene. St. Olavs Hospital ligger under gjennomsnittet i resten av gruppen når det gjelder å ha kontroll over egen arbeidsdag, og engasjement for bedriften. Ni 11

12 prosent av de ansatte oppgir at de har følt seg mobbet på jobben av og til, eller en sjelden gang, noe som er på nivå med resten av Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital har nulltoleranse når det gjelder mobbing. Det legges stor vekt på oppfølging av undersøkelsen, og det ble i 2008 etablert et internt veilederkorps. Arbeidsmiljøundersøkelsen må ses i sammenheng med Arbeidstilsynets God vakt -kampanje. Det ble gjennomført et oppfølgingstilsyn i 2008 etter kampanjen i 2005, hvor det blant annet ble slått fast at det var ubalanse mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Resultatene fra oppfølgingen presenteres i HMS-satsingen i 2008 har i stor grad vært rettet mot interne revisjoner for systematisk å følge opp kravene fra kampanjen. Det er registrert bedring siden 2005, men det gjenstår fremdeles å iverksette tiltak for å nå målene. Til sammen 70 ledere og verneombud har gjennomført grunnkurs i HMS. I tillegg er det jobbet systematisk med konsekvenser av omstillingstiltak, sykefravær, livsfaseorientert personalpolitikk og inkluderende arbeidsliv. Det er arrangert kurs for ledere innen disse områdene. Det er i 2008 registrert meldinger om skader på ansatte ved St. Olavs Hospital mot 832 skader i Av disse var av tilfellene registrert ved Divisjon Psykisk helsevern. I 2007 var dette tallet 759. I 2008 var det 234 tilfeller av blodsmitte og stikkuhell ved St. Olavs Hospital mot 214 tilfeller i av tilfellene i 2008, mot 10 i 2007, krevde utvidet oppfølging på grunn av høy smitterisiko. Det er ingen kjent smitteoverføring til personell. St. Olavs Hospital følger utviklingen på skader og smitte, og setter inn tiltak der det er nødvendig. Det arbeides med å få et bedre system for registrering av skader, slik at det blir enklere å få oversikt over omfang og type skader. Dette vil gjøre det lettere å følge opp med tiltak. St. Olavs Hospital har i 2008 deltatt i arbeidet med å utvikle et nytt avvikssystem, som vil gi sykehuset bedre oversikt og rapportering. Sykefravær St. Olavs Hospital har et for høyt sykefravær. I 2008 var antall sykedager mot i I 2008 var antall avtalte arbeidsdager mot i Dette gir et sykefravær 9,4 prosent i 2008 mot på 9,2 prosent i Selv om kravet på 6 prosent ikke innfris, vurderes det som positivt at sykefraværet holdes relativt stabilt i et krevende omstillingsarbeid. Det vises også til at sykefraværet ved de somatiske avdelinger har holdt seg jevnt, mens det innen psykisk helsevern og driftservice er det registrert en økning. Det skal i 2009 legges større vekt på helsefremmende arbeid gjennom å ha mer fokus på tilrettelegging av arbeidet før sykdom inntreffer. Pasientsikkerhet Det sentrale kvalitetsutvalget har i 2008 særlig hatt fokus på kvalitet i behandlingstilbudet under den raske omstillingen og meldinger om avvik i klinikkene relatert til omstilling. Tiltak for å kunne overvåke kvaliteten i omstillingsfasen ble identifisert. Det er blant annet arrangert kurs i risikovurdering ved omstilling for ledere, oppfølging av HMS- og kvalitetsgruppene på klinikkene, samt økt fokus på meldekulturen og hvordan lære av uønskede hendelser, på tvers av enheter. St. Olavs Hospital er underlagt tilsyn fra flere tilsynsmyndigheter og interne revisjoner fra Helse Midt-Norge RHF. I tillegg gjennomfører helseforetaket selv interne revisjoner for å avdekke områder hvor det er fare for svikt i virksomheten eller rom for forbedring. Fokus i 2008 har vært 1 Tall for 2007 når det gjelder skader, blodsmitte og stikkuhell er endret i forhold til Styrets beretning for 2007 på grunn av etterregistreringer. 12

13 registrering og oppfølging av meldinger om uønskede hendelser relatert til pasientsikkerhet. Utfordringen for St. Olavs Hospital er å sikre læring på tvers i organisasjonen som følge av de gjennomførte tilsyn og revisjoner. I 2007 gjennomførte Helsetilsynet et landsomfattende tilsyn med forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak i somatiske sykehus. Oppfølgingen av tilsynet har i hovedsak funnet sted i Lukkingen av avviket har igangsatt en bred prosess ved St. Olavs Hospital som involverer flere klinikker for å forbedre organiseringen og arbeidet i akuttmottaket. Erfaringene fra det tverrfaglige samarbeidet mellom klinikkene ved oppfølgingen av dette tilsynet er noe St. Olavs Hospital ønsker å trekke veksler på ved oppfølging av andre tilsyn. Dette gjelder særlig evaluering og kontrollfasen hvor man følger tiltakene nøye for å se om ønsket effekt er oppnådd eller om det er behov for å justere og eventuelt iverksette ytterligere tiltak. Det ytre miljø St. Olavs Hospital har deltatt i det regionale ENØK-prosjektet Energisk ledelse som har et overordnet mål å redusere energiforbruket med 8,0 GWh, hvorav St. Olavs Hospitals andel er på 1,8 GWh. Prosjektet er avsluttet og sykehuset har nådd målene. Dette prosjektet har forankring i regionalt helseforetak, og er en del av den statlige satsingen Grønn stat. Prosjektet oppsummeres i 2009 for å stake ut veien videre i regi av Helse Midt-Norge. Total avfallsmengde for 2008 var på tonn, en økning på 14,9 prosent sammenlignet med Økningen forklares med byggearbeidene på Øya og rydding i kliniske miljø som forberedelse til innflytting i nytt sykehus. Ny miljøstasjonen på Øya er et positivt bidrag med hensyn til grunnlag for sortering i fraksjoner og innemiljø i kulverter på sykehuset. Det jobbes fortsatt med ulike tiltak for å redusere restavfallsmengden, blant annet vil arbeidet med analyse og systematisk gjennomgang av avfallsbehandlingen område for område fortsette. En vil fortsatt legge bedre tilrette for logistikk, rutiner og opplæring av ansatte, samt gjennomgang og tilpassing av avtaler med transportører og avfallsmottakere. Statens mål om at innen 2010 skal 75 prosent av alt avfall gjenvinnes, ombrukes eller være grunnlag for energiproduksjon, er retningsgivende. Alt restavfall fra St. Olavs Hospital returneres til energiproduksjon for fjernvarme, og regnes som gjenvunnet. Andre fraksjoner som papir, plast og liknende sendes til gjenvinning hos godkjent mottaker. Mengden risikoavfall herunder patologisk avfall er øket med 23,6 prosent fra 2007 til Dette skyldes produksjonsøkning og justerte krav om hva som sorteres til risikoavfall. Transport og levering av risikoavfall går til godkjent mottaker der dette forbrennes. Foretaket har ikke egne gjenvinningsanlegg eller deponi. Utslipp til det ytre miljø direkte fra St. Olavs Hospital er kun fra oljefyring til luft, vi har konvertert over til fjernvarme der hvor dette er tilgjengelig. Mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning fra avkastluft har filter også på avkast. Ved Orkdal Sjukehus er det koblet inn fjernvarme høsten St. Elisabeth er koblet til fjernvarmenettet til TEV. Østmarka har fått fjernvarme til Nidaros distriktsmedisinske senter og det er lagt fram til to varmesentraler på området. Disse settes i gang i Avløp som inneholder miljøskadelige stoffer blir tatt hånd om separat, slik som Xylen, sprit, formalin med mer. Det samme gjelder utskilling av fett fra kjøkken. Prosessavløp fra laboratorier blir ph-justert i utjevningstanker. Spillvannsavløp renses i kommunalt renseanlegg. 13

14 Utsikter fremover Styret er godt fornøyd med det arbeidet som hele organisasjonen har lagt ned for å dempe kostnadsveksten. Resultatet for 2008 viser at St. Olavs Hospital i stor grad har lykkes med omstillingen. I tillegg til at kostnadene er redusert og aktiviteten har økt, vises også en positiv utvikling på kvalitetsmålene. Driften vurderes derfor til å være mer effektiv. Styret har i 2009 et budsjett med samlede inntekter på 6,7 milliarder kroner. Resultatkravet for 2009 er på minus 76,5 millioner kroner. Omstillingskrav knyttet til driften er vel 100 millioner kroner. Omstillingen skal blant annet gjøre St. Olavs Hospital bedre rustet til å håndtere kapitalkostnadene som kommer som følge av investeringer og lån til byggefase 2 av nytt universitetssykehus. Styret er glad for at budsjettet er styrket i 2009 sammenlignet med 2008, men fordi mye av de økte midlene går til byggeprosjektet på Øya, er det fortsatt krav om omstilling i hele organisasjonen. Styret har signalisert at det er behov for tettere økonomioppfølging på klinikknivå i Det har vært et mål å vise at helseforetaket har god økonomistyring og orden i eget hus. Selv om resultatene på sykehusnivå har vært gode, har det frem til nå vært for ujevne resultater ute i organisasjonen. For å håndtere fremtidige budsjettkrav er det viktig å ha budsjettkontroll på alle nivå i organisasjonen. Det er utfordrende for St. Olavs Hospital å håndtere nye, viktige styrings- og rapporteringskrav som ikke følges opp med nye ressurser. Det samme gjelder også for prioriterte områder som kroniske smerter, habilitering og rehabilitering. St. Olavs Hospital vurderer fortløpende om det er nødvendig med ytterligere omstillingstiltak for å nå styringskravene i Samhandlingsreformen kommer våren 2009 og St. Olavs Hospital vil spille en aktiv rolle i å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Sykehuset har allerede et godt utgangspunkt, og styret vil prioritere at dette følges opp og utvikles videre. Styret vil i 2009 foreta en revisjon av faglig strategi og langtidsbudsjett. Dette er et viktig tiltak for å skape rom for økning i kapitalkostnadene. Viktige momenter i dette arbeidet er å se på faglige og økonomiske konsekvenser av endringer i driften på Orkanger og på Røros, og å forberede innflyttingen i byggefase 2 på beste måte. St. Olavs Hospital tilbyr et godt helsetilbud til lokalbefolkningen i vårt opptaksområde, og fagmiljøene har også god kompetanse til å utføre universitetssykehusoppgavene for Helse Midt- Norge. For å styrke universitetsfunksjonen ytterligere er det satt av mer midler til forskning i budsjettet for Det er viktig at St. Olavs Hospital fremstår som en attraktiv kunnskapsbedrift i konkurranse med andre sektorer. Styret er generelt opptatt av at det må satses systematisk på kompetanseutvikling hos ansatte, spesielt når sykehuset legger om driften og finner nye og mer effektive måter å jobbe på. Kompetanseutvikling er også en viktig motivasjonsfaktor for å beholde og rekruttere spesialisert personell. I årene fremover vil det bli økende konkurranse om kompetansen. Fremtidsutsiktene viser at det blir flere og flere eldre, samtidig som det blir færre ansatte per pasient. Det betyr at sykehuset finne mer effektive måter å jobbe for å opprettholde aktiviteten. Omstillingshastigheten er fortsatt krevende. Dersom kravene fortsetter med samme omfang og hastighet kan det få negative konsekvenser for lovpålagte oppgaver; pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at ansatte skal være motiverte og trives på jobb. Styret legger derfor vekt på at det 14

15 gjennomføres en systematisk oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen og Arbeidstilsynets God vakt-kampanje, som sier at det fortsatt er ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Til grunn for antagelsen ligger forventninger om en fremtidig finansiering som er tilstrekkelig i forhold til de løpende driftskostnader, og de investeringer som er nødvendig for å opprettholde det aktivitetsnivå som kreves fra eiers side. Til grunn for antagelsen om fortsatt drift ligger også helseforetakslovens bestemmelse om at helseforetak ikke kan gå konkurs, og at eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Årsresultat og disponeringer Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i St. Olavs Hospital HF: Fra annen egenkapital kr Sum disponert kr Årets underskudd vil måtte dekkes inn av fremtidige overskudd eller annen kapitaltilførsel. Trondheim 27. mars 2009 Nils Kvernmo Styrets leder Einar Strøm Styrets nestleder Hilde Grimstad Asbjørn Hofsli Gunn Inger Løvseth Perny-Ann Nilsen Jens Ivar Tronshart Lise Dragset Sigmund Eidem Stein Olav Samstad Marit Olstad Røe Gunnar Bovim Administrerende direktør 15