Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer"

Transkript

1 Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og "Asker" (Naterstad et al. 1990). Kursoppgavene vil bli knyttet til disse to kartbladene. Bergartene på kartet Norge med havområder spenner i tid fra prekambrium; jordas urtid og fram til vår tid. Berggrunnen viser seg å ha en klar regional fordeling idet bergarter fra prekambrium til perm skilles fra de yngre bergartene fra jordas mellomtid og ny tid yngre (Fig. 1, trias - kvartær). Denne grensa følger omtrent kysten av fastlands-norge, slik at de eldste bergartene finnes på fastlands-norge og de yngste bergartene finnes på sokkelen og utover i Norskehavet. På fastlands-norge er det også en klar regional fordeling av bergartene. Den eldste berggrunnen er de prekambriske bergartene, deretter følger de sedimentære bergartene, blant annet i Oslofeltet (se senere). Bergarter knyttet til den kaledonske fjellkjededannelsen (se senere) utgjør berggrunnen i store deler av Norge, og de yngste bergartene er de permiske magmatiske bergartene i Oslofeltet. Svalbard skiller seg ut ved å ha en ganske kontinuerlig rekke av bergarter, fra prekambrium og helt til tertiær. De aller yngste bergartene finner vi i en langstrakt sone ved Jan Mayen og i en bue vest for Svalbard. Denne sonen er en del av den midtatlantiske rygg, og består av nydannet havbunnsskorpe. Her er det vulkansk aktivitet, og Beerenberg på Jan Mayen er en aktiv vulkan. Bergartene på sokkelen og havbunnen forøvrig er sedimentære bergarter, dannet ved at erosjonsproduktene fra fastlandet gjennom lang tid er ført ut i havet og avsatt. Under de sedimentære bergartene, i dyphavet, finnes en basaltisk havbunnsskorpe. Dette kan vi se av geologiske snitt som finnes på kartbladet. Fig. 2 viser et geologisk oversiktskart over fastlands-norge. Det er naturlig å starte med de eldste bergartene. Disse inngår i det som kalles grunnfjellet og er av prekambrisk alder. De prekambriske bergartene, vesentlige gneiser og endel granitter foruten en rekke andre magmatiske og metamorfe bergarter, dominerer i sør og sørøstlige deler av Norge, bortsett fra Oslofeltet, og på Finnmarksvidda (Fig. 2). Vinduer av prekambriske bergarter finnes også innenfor den kaldeonske fjellkjedes bergarter, for eksempel i Nordland. Bergarter opprinnelig av prekambrisk alder finnes også på Nordvestlandet og i Lofoten - ytre Troms (Fig. 2). Disse har vært påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen, og er tildels videre omdannet eller overskjøvet. De prekambriske bergartene, er rester etter gamle fjellkjeder. Den prekambriske berggrunnen i sørøst og nordøst Norge er den vestlige del av det som kalles det baltiske skjold.

2 Den norske delen av det baltiske skjold er et puslespill av magmatiske og metamorfe bergarter, dannet ved fjellkjededannelser i jordens urtid. Dannelsen av fjellkjedene har skjedd ved kollisjoner av større eller mindre landplater. Fjellkjedene er så nedtært slik at det i dag er røttene til fjellkjedene som utgjør berggrunnen i det baltiske skjoldet. Røttene fra de eldste fjellkjedene dannet for millioner år siden, finnes i Lofoten - Vesterålen og på Finnmarksvidda. Mye av den prekambriske berggrunnen i Sør-Norge er dannet for millioner år siden. Den yngre delen utgjøres av røttene til den svekonorvegiske fjellkjeden, dannet for omlag 1000 millioner år siden, som utgjør berggrunnen for eksempel fra Østfold og nordover. Magma trengte seg inn i disse røttene og størknet engang for omkring 900 millioner år siden og ble til Østfoldgranitten. Samtidig med dannelsen av Østfoldgranitten nede i dypet startet nedtæringen av fjellkjeden. Landoverflaten ble formet til et sletteland, en nesten flat slette, et peneplan, det subkambriske peneplan (sub = under). I begynnelsen av senprekambrium var fortsatt det baltiske skjoldet og det kanadiske skjoldet samlet i et kontinent. Jordskorpa delte seg og de to skjoldene drev fra hverandre. Randen av det baltiske skjoldet sank inn og havet trengte inn over slettelandet i store havbukter. I disse havbuktene ble det ble det avsatt sedimenter; leire, sand og grus. Disse sedimentene ble senere herdet til skifre, konglomerater, kalkstein og forskjellige typer sandsteiner, blant annet en arkose; en feltspatrik sandstein som tidligere omtalt som sparagmitt. I forbindelse med den kaledonske fjellkjeden ble disse sandsteinene skjøvet, som en stor berggrunnsmasse; et skyvedekke, mot sørøst. Disse skjøvne bergartene finnes i Finnmark og i de sentrale deler av Østlandet (Fig.2). Den prekambriske berggrunnen er kalkfattig og preget av sure magmatiske og metamorfe bergarter som ved forvitring gir en næringsfattig, skrinn jord, som er svært sårbar for sur nedbør. Bare der det er bergarter som inneholder kalk eller innslag av basiske bergarter som gabbro vil jordarten innholde mineraler som kan nøytralisere syreinnholdet i den sure nedbøren. I de neste periodene - kambrium, ordovicium, silur (Fig 1), til sammen ofte benevnt som kambrosilur - trengte havet videre inn over det baltiske skjold fra nordvest mot sørøst og fra sør mot nord. I havet fortsatte akkumulasjonen av løsmateriale, som ved herdning ble til leirskifre, sandsteiner, konglomerater og kalksteiner. Leirskifrene og alunskiferen forteller med sitt fossilinnhold at livet i havet blomstret opp i kambrisk tid, mens kalkstein som er vanlig i den øvre delen av de ordoviciske bergartene indikerer skjellbanker og korallrev. De siste forteller om et varmere hav, og kanskje lå land- og havområdene nærmere ekvator. I silur fortsatte akkumulasjonen av kalk som senere ble til kalkstein. Havbunnen sank inn som følge av sedimentenes tyngde og jordens indre krefter slik at de kambrisiluriske bergartene i Osloområdet i dag forteller om en mektighet på de kambrosiluriske lagene på omlag 1500 meter. Utover i silur slutten innsynkning og en hevning startet som ga opphav til store ferskvannssjøer langs kanten av det baltiske skjoldet. I disse ferskvannssjøene ble det avsatt store mengder sand som senere ble herdet til en sandstein; den røde Ringerikssandsteinen som foruten på Ringerike også finnes i Osloområdet.

3 Store deler av Norge er dekt av de kambrosiluriske bergarter. De kambro-siluriske sedimentære bergartene (Fig. 2) på Hardangervidda og nord for Drammen i Oslofeltet.er lite eller ikke omdannet men de er tildels sterkt omdannet der de inngår i den kaledonske fjellkjedens skyvedekker. I Osloområdet er de kambrosiluriske bergartene foldet, mens fra sør for Drammen til Grenland i sørvest er de bare stilt svakt på skrå under den permiske uroen i Oslofeltet. I havområdene mellom det baltiske skjold og det kanadiske skjold og innover på det baltiske skjold der sedimentene ble avsatt, var det i ordovicium og silur også vulkanisme. Derfor finnes også magmatiske bergarter fra denne perioden. Mot slutten av silur og særlig i devon, lukket dette havområdet seg. De to skjoldene ble ved platedrift skjøvet mot hverandre. Den kaledonske fjellkjeden ble dannet. Bergartene i fjellkjeden (Fig. 2), både eldre prekambriske og de nydannede sedimentære, ble foldet, skjøvet og omdannet ved fjellkjededannelsen slik at de kan betegnes som kaledonske bergarter. Disse kaledonske bergartene inneholder også vulkanske bergarter dannet av magma som trengte inn mellom de andre bergartene under fjellkjededannelsen. Berggrunnen på Svalbard og langs Norges kyst tilhører sentralsonen i fjellkjeden og har derfor magmatiske og de mest metamorfe bergartene. Fra Bergen til Namsos er de opprinnelige prekambriske berggrunnen sterkt omdannet. Flere steder finnes grunnfjellsbergarter over yngre sedimentære bergarter. Disse bergartene ble som store bergartskompleks skjøvet ut av foldegrøften mot sørøst, som store skyvedekker. Skyvedekkene kan være kilometertykke plater som er skjøvet mer enn 100 km. I og med at fjellkjeden strekker seg nord-nordøst - sør-sørvest er skyvedekkene i Norge skjøvet mot øst og sørøst. Prekambriske og kambrosiluriske berggrunn, metamorfe og magmatiske bergarter, inn- går i skyvedekkene. Fra Hordaland til og med Jotunheimen består skyvedekkene av magmatiske og metamorfe bergarter, som for eksempel anortositt og Jotungabbro, mens fra Dovrefjellområdet til svenskegrensen er det sedimentære kambrosiluriske bergarter som er omdannet og skjøvet. Nordover fra Mjøsa til og med Rondane er det senprekambrisk sandstein som er omdannet og skjøvet og disse bergartene utgjør også skyvedekkene i Finnmark. Under bevegelsen av skyvedekkene foldet disse de kambrosiluriske bergartene under seg. Med den kaledonske fjellkededannelsen ble det som i dag er fastlands-norge tørt land. Nedtæringen av fjellkjeden startet med en gang, noe de flere tusen meter mektige konglomeratene og sandsteinene fra devon i Ålfotenområdet vitner om (Fig. 2) og i Solund i munningen av Sognefjorden. Magmatiske bergarter forteller om vulkanisme i denne sene fasen av den kaledonske fjellkjededannelsen. Den kaledonske fjellkjeden gjenfinnes på Svalbard, langs østkysten av Grønland, langs kysten av Norge fra Vest-Finnmark til Stavangerområdet, i Skottland (Caledonia), Nord- England og Wales. Lenger sørvest utgjorde New Foundland og østkysten av USA fortsettelsen av den kaledonske fjellkjeden. De yngste bergartene på fastlands-norge, bortsett fra et lite felt på Andøya med sedimentære bergarter fra jura og kritt, er av permisk alder. Disse bergartene finnes i Oslofeltet (Fig. 2).

4 Oslofeltet er et innsynkningsområde som strekker seg fra Langesund til Hamar. I forbindelse med denne innsynkningen var det forskjellige typer vulkansk aktivitet, og de permiske bergartene er stort sett av vulkansk opprinnelse. Smeltemasser størknet i dypet, som dypbergarter, på ganger og tilførselsrør til vulkaner og på jordoverflaten som dagbergarter. Dagbergartene er dannet ved størkning av lavastrømmer, et utall lavastrømmer, noen få som basalter de fleste som rombeporfyrer. Dessuten finnes det flere lange ganger av rombeporfyr, blant annet inn i den prekambriske berggrunnen omkring Oslofeltet, noe som forteller oss at permiske lavabergarter har hatt en større utstrekning enn i dag. Dypbergarter som Nordmarkitt eller Larvikitt er senere kommet i dagen ved erosjon, nedtæring av den overliggende berggrunnen. Den svært varierte og tildels sjeldne berggrunnen i Oslofeltet vil bli omtalt nærmere i det følgende; med referanse til kartbladet Asker (Naterstad el al. 1990). De eldste bergartene på kartbladet finnes i sørøst på Nesodden og sør for Slemmestad. Dette er prekambriske bergarter. På kartbladet er de prekambriske bergartene skilt fra yngre kambro-siluriske bergarter på to forskjellige måter. Ved Slemmestad ligger det et lag med konglomerat umiddelbart over grunnfjellet. Dette etterfølges av bergarter fra mellomkambrium. Disse bergartene har vært noe skjøvet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldningen, men ligger allikevel omtrent slik de ble avsatt. Det er tydelig at havet her trengte inn over grunnfjellet slik at sedimentasjon kunne begynne. Langs vestsiden av Nesodden er kambrosiluren skilt fra grunnfjellet ved en forkastning. Denne forkastningen er en del av innsynkningen som har skjedd i Oslofeltet. Bergartene i vest har sunket ned i forhold til grunnfjellet i øst. Bergartene i den sentrale delen av kartbladet er av kambrosilurisk alder. De består av forskjellige skifre, sandsteiner og kalksteiner. Karakteristisk er foldingene i disse lagene. De har retning fra sørvest mot nordøst og dette ses tydelig på landformene i området. Foldingene skjedde i forbindelse med dannelsen av de store skyvedekkene under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Dette området lå så langt borte fra det sentrale foldeområdet, at grunnfjellet under ikke har blitt påvirket. De svakere bergartene som forskjellige leirskifre, over grunnfjellet er småfoldet omtrent som et teppe på et bord, mens bergarter som massive sandsteiner og kalksteiner, mer motstandsdyktige mot foldning, bare ble foldet i større folder. Forøvrig finnes mange typer magmatiske bergarter (Fig. 2). Dagbergarter i form av store lavadekker med de forskjellige formene for bergarten rombeporfyr finnes fra Kolsås og nordover i Bærumsmarka og Krokskogen foruten i Vestmarka, mindre områder i Lillomarka og større områder i Vestfold. De kambro-siluriske sedimentære bergarten rundt indre Oslofjord gjennomsettes av en rekke forskjellige permiske gangbergarter. I dypet størknet magma som store batolitter/plutoner. Disse er senere kommet fram i dagen ved at de overliggende bergartene er tært bort. Dypbergarter som Nordmarkitt, Drammensgranitt og Larvikitt utgjør vesentlige deler av de permisk magamatiske bergartene i Oslofeltet. Store og små forkastninger finnes over hele kartbladet Asker.

5 Vi skal se spesielt på profilen fra Sandvika og over Kolsås. Ved starten i Sandvika er det Engervannet og Løkkeåsen som dominerer landformene som klart er styrt av berggrunnsforholdene. Massiv motstandsdyktig kalkstein står i Løkkeåsen, mens dalsenkning nordøstover i utgangspunktet er bestemt av forvitringen i den kambrosiluriske berggrunnen. I området mellom Sandvika og Gjettum passerer en lag av samme alder flere ganger. Dette skyldes foldingene og forkastninger. Disse bergartene er fra sen-ordovicium og tidlig silur. Omtrent fra Gjettum og oppover og innover mot Kolsås blir bergartene stadig yngre; og innerst mot Kolsås finner vi Ringerikesandstein fra sen silur. Denne sandsteinen er avsatt i ferskvann. Etter Ringerikesandsteinen er det et stort tidssprang i sedimentpakken. Like under Kolsåstoppen finnes sedimentære bergarter fra mellom- til senkarbon. Disse lagene finnes bare som små rester i dagen; men kan følges over større områder på det geologiske kartet. I skråningen opp til Kolsås finnes underst en rød, løs slamstein. Over denne kommer kalkrik sandstein og så et grovt kvartskonglomerat. Over det senkarbonske kvartskonglomeratet kommer de permiske dagbergartene; først et basaltlag (B1) og så et lag rombeporfyr (RP1). Flere vulkanske lag, eller lava enn disse to lagene er ikke bevart på Kolsås. I fortsettelsen av Kolsås nordover; Bærumsmarka og Krokskogen, finnes de andre, yngre lavastrømmer av rombeporfyrer og basalt. Nord for Kolsås kan vi se en ringformasjon på det geologiske kartet. Bergartene innenfor denne ringen er yngre enn bergartene på Kolsås. Ringformen er en kalderadannelse; et innsynkningsområde der området innenfor har sunket inn i forhold til det omkringliggende. Eldre geologiske lag (RP1) ligger derfor i samme nivå som yngre (RP11) i områdene rundt. Bergarter yngre enn perm finnes bare i et lite felt på nordøstsiden av Andøya der sedimentære bergarter fra jordens mellomalder, (jura og kritt, Fig. 2) ligger som en rest som er nedforkastet.

6 Urtid Oldtid Mellomtid Nytid Tabell 1. Utviklingen av Norges berggrunn og landformer Kvartær Tertiær Mill. år 2 66 Utvikling av berggrunnen Norges løsmasser kommer på plass. Veksling i klima, gir veksling mellom istider og mellom-istider. Det baltiske og kanadiske skjold skiller lag. Atlanterhavet åpner seg. Den norske landoverflaten blir stilt på skrå; ved forkastninger / fleksurer; landhevningen, størst i vest. Forekomster av olje og gass utenfor kysten Kritt 140 Andøya: Sandstein, skifer, kull. Det baltiske og kanadiske skjold er fortsatt sammensveiset, men med et Jura 210 grunnhav mellom disse: Kontinentalsokkelen. Nedtæring av landblokken, avsetninger utenfor norskekysten på kontinentalsokkelen: sand, Trias 250 leire og organisk materiale. Ørkenklima som endres til fuktig varmt klima Perm Karbon 290 Vulkanisme og forkastninger: Oslofeltet dannes; magmatiske bergarter Saltlag i grunne havbassenger i Nordsjøen 360 Sumpskoger i Nordsjøen Erosjon av den kaledonske fjellkjede Utviklingen av landformene Utviklingen av det unge landformene: Alpine fjellformer, botner, u-daler og fjorder dannes Elvene utformer der det var stort fall V-daler. Frostforvitring begynner Landhevningen for ca 35 mill. år siden Klimaet endrer seg, fra varmt til kjølig Utvikling av paleisk overflate / landformer Nedtæring av landblokken Nedtæringen foregår i et tropisk varmt fuktig til vekselfuktig klima med kjemisk forvitring og rennende vann I Oslofeltet: nye landformer dannet ved vulkanisme og forkastninger; grabendannelse Nedtæring av landblokken Devon 410 Sandstein, konglomerat og steinblokker avsettes i bassenger i fjellkjeden Fjellkjededannelsen avsluttes utover i devon Silur Ordovicium Kambrium Senpre- Kambrium Kaledonsk fjellkjedes andre hovedfase: Skyvedekker fra nordvest mot sørøst, Dypbergarter gjennomsetter yngre bergarter Metamorfose: av de sedimentære bergartene Nedtæring gir sand til: sandstein i silur Kaledonsk fjellkjedes første fase: Det baltiske og kanadiske skjold kolliderer Diagnese: leirskifer, sandstein, kalkstein I ordovicium: kalkslam avleires Avsetninger: sand - leire i det kambriske hav 900 Havet trenger inn over land fra nordvest, istid Avsetninger herdes til sandsteiner, kalkstein Den geologiske kaledonske fjell kjeden heves fra dypet til: en geografisk fjellkjede: den kaledonske fjellkjeden Landoverflaten utformes til et lavt, flatt sletteland: peneplan; det subkambriske peneplan

7 Prekambrium Østfoldgranitt, Grimstadgranitt, Eidfjordgranitt (900) Svekonorvegiske fjellkjededannelse; Sørøst-Norges gneiser Prekambrisk berggrunn i Sør-Norge dannes ved utviklingen av flere fjellkjeder Gjentatte fjelkjededannelser og etterfølgende nedtæring av fjellkjedene slik at det dannes et lavt sletteland, med andre ord oppbyggingen av det baltiske skjold De eldste bergartene i Norge i Lofoten og Finnmark 7

8 Fig. 1 Norges berggrunn 8

9 NORGES LANDFORMER Dagens landformer i Norge er et produkt av landformdannende prosesser gjennom hele den geologiske historie. I enkelte perioder har oppbygningen av landet dominert (sedimentasjon, fjellkjedefolding, vulkanisme, landhevning), i andre har nedtærende krefter virket (forvitring, erosjon). Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer enn andre, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer. Disse elementene vil bli omtalt under. DET SUBKAMBRISKE PENEPLAN Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid - Prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan; et lavt sletteland omtrent i havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer fram i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort. Det subkambriske peneplan kalles derfor et geologisk peneplan. Det subkambriske peneplan trer fram som et geomorfologisk peneplan på Hardangervidda, Finnmarksvidda og muligens i Østfold. Grunnfjellområdene forøvrig er erodert videre ned. DEN PALEISKE OVERFLATE I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. I stedet har forvitrings- og erosjonsprosesser tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag; med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske (gamle) overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter; og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplanet. 9

10 TERTIÆRE ELVEDALER I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevningen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet. STRANDFLATEN I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havninvået (forholdet mellom eustasi og isostasi). Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne evt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og evt breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten. GLASIALE STORFORMER Fjorder og glasiale daler En fjord er en "druknet" glasial dal. Stikkord for glasiale daler er dalender, overfordypninger og terskler i lengdeprofilet, og U-form, dalskuldre, dalhyller og hengende daler i tverrprofilet. De glasiale dalene/fjordene er resultat av intens breerosjon; som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut i gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former Stikkord for alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen; de er mer et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis. ANDRE UNGE FORMER Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale. Disse formene er gjennomgått tidligere og blir ikke omtalt videre i denne kursrunden. 10

11 Forskjellige typer fjellformer. Øverst; paleiske fjellformer, i midten; glasiale fjellformer, nederst; alpine fjellformer (Klemsdal, 2000) 11

12 12

13 Norges landformer (Klemsdal 2000) 38

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Kolsåsekskursjon våren 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo

Kolsåsekskursjon våren 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo Kolsåsekskursjon våren 2007 GEG 2350 Geofag i praksis Tormod Klemsdal Institutt for Geofag Universitetet i Oslo 1 2 Innledning 1. Hensikten med en ekskursjon/feltundervisning Faglige siktemål 1. Observere/beskrive/

Detaljer

Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord.

Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Av Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo. Oslofeltet er spesielt interessant fordi vi her finner mange

Detaljer

Landformene i Østfold

Landformene i Østfold Landformene i Østfold Førsteamanuensis Tormod Klemsdal, Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. tormod.klemsdal@geo.uio.no Abstrakt: Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte

Detaljer

NORSKE BERGARTER

NORSKE BERGARTER NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

Av Knut Bjørlykke Akersborg Terrasse. Geolog, Professor Em. Universitetet I Oslo

Av Knut Bjørlykke Akersborg Terrasse. Geolog, Professor Em. Universitetet I Oslo Ullevål Hagebys bevegelser gjennom 600 mill år. Hva vi bor på! Jordskorpen har beveget seg. Foredrag på Abelloftet (John Collets plass. (Kultursløyfa.no) Søndag 6/10 kl 1800 Av Knut Bjørlykke Akersborg

Detaljer

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene

Detaljer

GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08

GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 Hva er det som gjør det hele så spesielt? Er det forkastelig å gjøre forsøke på å skape blest om en gammel forkastning eller kan forkastningen ha en spennende

Detaljer

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Opplag: 1000 ex. Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006 Omslagsfoto: Lærdalstunnelen, Olav Handeland, Statens Vegvesen/Scanpix

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS

DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

NORSKE BERGARTER

NORSKE BERGARTER NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet

Detaljer

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

januar 2010 januar Et øyeblikksbilde fra den lange geologiske perioden prekambrium (urtiden) Paleozoikum Urtiden

januar 2010 januar Et øyeblikksbilde fra den lange geologiske perioden prekambrium (urtiden) Paleozoikum Urtiden februa r m a rs a pril m a i j u n i j u li au g ust septe m ber okto b er n ove m ber dese m ber Foto: Andrey Plis januar SLIK SÅ NORGE UT I URTIDEN Et øyeblikksbilde fra den lange geologiske perioden

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Fascinerende geologi

Fascinerende geologi Svalbards geologi side Innhold Hva er geologi?... 3 Geologisk mangfold... 6 De eldste bergartene... 10 Sedimentlagene... 14 Platetektonikk... 18 Fjellkjededannelse på Svalbard... 20 Fossiler... 22 Vulkaner

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn

Indre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Navitdalen og Kvænangsbotn

Navitdalen og Kvænangsbotn 1 Navitdalen og Kvænangsbotn GEOLOGISK LANDSKAPSVERN 2004 av Jakob J. Møller Innledning Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms har i skriv av 16.06.2004 bedt om faglige registreringer og vurderinger av

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Hans Arne Nakrem, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2005 Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert

Detaljer

Landformene i Østfold

Landformene i Østfold Landformene i Østfold TORMOD KLEMSDAL Klemsdal, T. 2002. Landformer i Østfold. Natur i Østfold 21(1/2): 7-31. Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte åser, åser, lave, langstrakte

Detaljer

Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver

Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell

Detaljer

norges fylker kart 0DE1DB6DA741FD66F9919F3213FED217 Norges Fylker Kart 1 / 6

norges fylker kart 0DE1DB6DA741FD66F9919F3213FED217 Norges Fylker Kart 1 / 6 Norges Fylker Kart 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Norges Fylker Kart Klarer du å klikke riktig? Finner du alle fylkene i Norge? Spill deg til kunnskap og sett kunnskapen på spill! Norges fylker Gruble.net Velkommen

Detaljer

Hva vet geologene om fortidens klima?

Hva vet geologene om fortidens klima? Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer

Detaljer

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Færder nasjonalpark Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Seminar Bolærne, 24. april 2014 Geologiske undersøkelser i Færder nasjonalpark 2013-2014 Berggrunn: Sven

Detaljer

Trollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e

Trollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e Trollfjell Geopark - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e D a H e s t m a n n e n f o r s t o a t h a n i k k e k u n n e n å h e n n e i g j e n, l ø p r a s e r i e t a v m e d h a m. H a n s p

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

BILLEFJORDEN. Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase)

BILLEFJORDEN. Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase) BILLEFJORDEN Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase) BFZ: Billefjordforkastningssona STRATIGRAFI: d Tr2 Tr1 P2 C3/P1 C2 C1 D4 D3 B doleritt-sill, tidligkritt

Detaljer

GEOGUIDE VÆRLANDET & BULANDET

GEOGUIDE VÆRLANDET & BULANDET GUIDE VÆRLANDET & BULANDET LOGISK GRENSE EG UNDRAR MEG PÅ... NORSK SJØFUGLSENTER (HAMNA) ALDEN EROSJON SANDSTEIN STRANDFLATA (PANORAMAUTSIKT) VÆRLANDET MELVÆRET GRAVPLASS BULANDET HALSØYHAUGEN 5 GRØNSTEIN

Detaljer

Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017

Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 7 - BØLGER, KYST OG VIND - LITTORALE PROSESSER OG FORMER BØLGER Oppgave 1 a) Bølger kan dannes på tre måter: 1. Bølger oppstår vanligvis som følge av friksjon

Detaljer

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst

Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet

Detaljer

Øvelse 11. Kyst og hav

Øvelse 11. Kyst og hav GEO-1001 Innføring i geologi G. D. Corner/IG/UiTø/2006 Øvelse 11. Kyst og hav Materiale - Stereopar W42N, W43N - Lommestereoskop - Vedlagte figurer - Atlas of Landforms som støttelesning Oppgaver 1. Bølgebrytning

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Kart Kartanalyse hvordan lese kart

Kart Kartanalyse hvordan lese kart Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring.

NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker INNHOLD. 1 Innledning. 2 Befaring. HERBERT NEVJEN NOTAT Foreløpig geologisk vurdering av ravinen ved gnr./bnr. 123/53, Tertittvegen, 1925 Blaker ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR

LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider

Detaljer

SØRDALEN-ISDALEN-OMRÅDET

SØRDALEN-ISDALEN-OMRÅDET 1 SØRDALEN-ISDALEN-OMRÅDET BARDU GEOLOGISKE VERNEVERDIER av Frank Bjørklund og Jakob J. Møller - villmark med høy vernestatus - Innledning Fylkesmannen i Troms ved miljøvernavdelingen har bedt om naturfaglige

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer

Sentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer Sentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer Alpine landformer Blokkhav Botn Botnbre Breelvdelta Breport Bunntransport Canyon Dalbre Dalende Dalklype Typisk for alpine landformer er tinder,

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune NGU Rapport 91.081 Grunnvann i Porsgrunn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.081 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune NGU Rapport 91.080 Grunnvann i Bamble kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.080 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

GEOFORSKNING STRAND- FLATEN. ett skritt nærmere en løsning på gåten. Foto: Halfdan Carstens

GEOFORSKNING STRAND- FLATEN. ett skritt nærmere en løsning på gåten. Foto: Halfdan Carstens STRAND- FLATEN ett skritt nærmere en løsning på gåten Foto: Halfdan Carstens 48 GEO September 2014 .NO SNART BESØKT AV 175 000 Grunnlaget for dannelsen av strandflaten ble lagt da det i trias og jura hersket

Detaljer

FYLKESMANNEN I BUSKERUD MILJØVERNAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I BUSKERUD MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESMANNEN I BUSKERUD MILJØVERNAVDELINGEN Miljøvernavdelingen er en av fylkesmannens fagavdelinger. Avdelingen er gjennom fylkesmannen faglig og budsjettmessig underlagt Miljøverndepartementet, med Direktoratet

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å

Detaljer

Grunnvann i Eidsvoll kommune

Grunnvann i Eidsvoll kommune Grunnvann i Eidsvoll kommune NGU Rapport 92.087 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.043 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øvre Eiker kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling Forslag til årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene etter vår mening,

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune NGU Rapport 91.082 Grunnvann i Vinje kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Grunnvann i Nittedal kommune

Grunnvann i Nittedal kommune Grunnvann i Nittedal kommune NGU Rapport 92.088 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.166 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Modum kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.

Detaljer

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Vandring i Trøndersk geologi

Vandring i Trøndersk geologi Vandring i Trøndersk geologi Av GUNNAR HOLT Overalt i fjellet vandrer mennesker, unge og gamle, som får varige inntrykk av møtet med naturen der. Som på Thomas Heftyes tid, da Den Norske Turisforening

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER

GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER GEOLOGI I NORSKE HAVOMRÅDER TROMSØ Isgrense for 20 000 år siden Andøya Lofoten BODØ Istidene var nådeløse med området som i dag er blitt landet Norge. Isbreer, skred, veldige elver og et stormfullt arktisk

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

NGU Rapport 2001.013. Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4

NGU Rapport 2001.013. Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4 NGU Rapport 2001.013 Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 1620

Detaljer

Åslandskapet omkring Linnekleppen

Åslandskapet omkring Linnekleppen Åslandskapet omkring Linnekleppen TORMOD KLEMSDAL Klemsdal, T. 2007. Åslandskapet omkring Linnekleppen. Natur i Østfold: 25 (1-2): 57-81. I åslandskapet beskrives landformer som sletter og senkninger,

Detaljer

Terra nova 2015 Forslag til en årsplan

Terra nova 2015 Forslag til en årsplan Terra nova 2015 Forslag til en årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle

Detaljer

Grunnvann i Hurdal kommune

Grunnvann i Hurdal kommune Grunnvann i Hurdal kommune NGU Rapport 92.086 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark

Detaljer