VEDLEGG 3 JUNI Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) sentrum, Bykle kommune

Transkript

1 VEDLEGG 3 JUNI 2015 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) fr Hvden sentrum, Bykle kmmune

2

3 ADRESSE COWI AS Trdenskjlds gate Kristiansand TLF WWW cwi.n JUNI 2015 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) fr Hvden sentrum, Bykle kmmune OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 1.1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jn Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning

4

5 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metde 10 3 Gjennmføring g rganisering 11 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier fr sannsynlighet Knsekvens 12 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser 14 6 Analyse Naturrisik Virksmhetsrisik Ulvlig virksmhet Sammenstilling analyse 30 7 Resultater 33 8 Referanser 37

6

7 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 7 Sammendrag I frbindelse med frslag m mråderegulering av Hvden sentrum i Bykle kmmune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har påvist situasjner/hendelser sm medfører både høy- g middels risik. Dette er situasjner/hendelser med behv fr å utarbeide tiltak fr freslått mråderegulering g/eller ved utarbeidelse av tekniske planer. Tiltakene gjelder fr følgende situasjner/ hendelser: Kvikkleire Dårlige grunnfrhld Jrd/flmskred/utgliding Rasfare Snøskred/isgang Skgbrann Radn Håndtering av farlige stffer Transprt av farlig gds Støy støyfrurensing Trafikkulykker Skade ved brann Skade på naturmiljø Dette er frhld sm kan påvirkes i planleggingen, slik at risiksituasjnen kan reduseres g gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkmmet risikfrhld sm gjør at mrådet anses uegnet fr den planlagte utbyggingen, men det er knyttet høy risik fr enkelte planlagte tiltak på planmrådet. Det skal presiseres at tiltak sm reguleres av lver, frskrifter g regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks vern av kulturminner, naturmiljø g støy.

8 8 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 1 Innledning I frbindelse med utarbeidelse av mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum i Bykle kmmune, er det utarbeidet en Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Hvden sentrum ligger nrd i Bykle kmmune, hvr Rv.9 gjennm sentrum er hvedferdselsåren. Hvden er et av de mest attraktive g besøkte turist- g reiselivdestinasjnsstedene i Sør-Nrge, spesielt på vinteren. Fltt natur, bredt aktivitetstilbud gjennm hele året med pparbeidede tur-skiløyper, samt strategisk plassering i frhld til E134 g Rv.9 er nen av grunnene. Frmålet med mrådereguleringsplanen er å dispnere areal g ressurser slik at Hvden sentrum får en videre attraktiv g bærekraftig utvikling både sm bsted g turistdestinasjn. I mrådereguleringsplanen er følgende hvedprinsipper vært førende g vektlagt under planarbeidet: Infrastruktur, inkludert Riksveg 9 lagt utenfr sentrum Trafikkløsning g vegføringer, trafikksikkerhet g parkering Plassering, utnytting, kvalitet g utfrming av bliger, fritidsbliger, næring g aktivitetsanlegg, samt grønnstruktur g friluftsliv. Planmrådet (Hvden Sentrum) strekker seg fra eksisterende rutebilstasjn i sør, Sltppen fritidsbligmråde i nrd g Breivevegen i vest. Otra går i gjennm planmrådet vest fr sentrumsmråde/rv.9. Østlige del av planmrådet er i str grad bebygd med bygg g anlegg fr blig, fritidsblig, handel/næring g samferdsel. På vestlige del av planmrådet inngår elven Otra, med tilhørende turg skiløyper, natur g friluftsmråder. Fr nærmere beskrivelse av planmrådet vises det til Planbeskrivelse fr Hvden sentrum /1/, g Kmmunedelplan fr Hvden /2/. Planmrådets lkalisering er vist i figur 1 g planens begrensning er vist på figur 2.

9 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 9 Figur 1: Illustrasjn ver planmrådets lkalisering, (kilde: finn.n) Figur 2: Illustrasjn ver planens begrensning sm ble varslet ved ppstart av planarbeidet fr mråderegulering av Hvden sentrum, (kilde: nrgeibilder.n)

10 10 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 2 Metde Analysen er utført sm en grvanalyse basert på den systematikken sm utarbeidet av Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB), 2011 /3/. Fr utvalg av tema er veilederen GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet lagt til grunn. Veilederen er utarbeidet av utarbeidet av Statens kartverk g DSB /4/. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke m reguleringsplanfrslaget kan frårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser, g hvr str risik disse representerer. Basert på vurderinger av hvr sannsynlig hendelsene er g hvr stre knsekvensene kan være, samt årsaksfrhld, skal tiltak vurderes fr å hindre hendelsene eller redusere faren fr uønskede hendelser. Tiltakene kan både være både frebyggende g skadebegrensende. Eventuelle hendelser sm planen frutsetter skal skje er ikke inkludert i ROSanalysen. Dette er hendelser sm innebærer en villet knsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, g således ikke en uønsket hendelse.

11 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 11 3 Gjennmføring g rganisering ROS-analysen er basert på erfaringer g infrmasjn i frbindelse med utarbeidelse av mråderegulering av Hvden sentrum. Følgende dkumenter har vært sentrale i denne sammenheng: Kmmunedelplan fr Hvden. Planbeskrivelse g plankart. Utarbeidet av Bykle kmmune/asplan Viak /2/. Freløpige plandkumenter med innkmmende merknader fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum. Under utarbeidelse av Bykle kmmune/cowi AS, 2015 /1/. Eksisterende reguleringsplaner fr mråder innenfr planmrådet.

12 12 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffer er vektet i fire kategrier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". 4.1 Vurderingskriterier fr sannsynlighet Vurderingskriterier fr sannsynlighet er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellm en gang i løpet av 10 år g en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellm en gang i løpet av ett år g en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år Knsekvens Betegnelser fr knsekvens er vurdert i fem kategrier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrfal". Vurderingskriterier fr knsekvensgrad er gitt i tabell 4.2.

13 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 13 Tabell 4.2: Kriterier fr knsekvensgrad Betegnelse Persner Miljø Materielle verdier/øknmiske tap Vekt Ufarlig Ingen persnskade Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjner < 1 uke. 1 En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Få g små persnskader Alvrlige persnskader Alvrlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lkale skader Omfattende skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid < 1 år. Alvrlige skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid > 1 år Svært alvrlige g langvarige skader, upprettelig miljøskade Mindre lkal skade på materiell g ikke umiddelbart behv fr reparasjner, eventuelt mulig utbedring på krt tid. Driftsstans / reparasjner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 3 uker. Alvrlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 1 år Risikgradering sm er basert på sannsynlighet g knsekvens er illustrert i matrise i figur 2. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lav risik Middels risik Høy risik

14 14 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjner eller hendelser sm anses sm relevante å vurdere frdi de kan representere en ptensiell risik knyttet til regulering g utbygging. Dette er situasjner eller hendelser sm kan inndeles i naturrisik, virksmhetsrisik g frsynings- g beredskapsrisik. Følgende hendelser /situasjner er ansett fr å være aktuelle g inkludere i denne analysen: Naturrisik Naturrisik er knyttet til hendelser sm naturen selv kan frårsake sm skred, flm etc., g sm vil innebære en risik fr bebere g materielle verdier etter utbygging. Følgende hendelser er vurdert: Flm, versvømmelse, ekstremnedbør, isgang Grunnfrhld g skred Skgbrann Radn Virksmhetsrisik Virksmhetsrisik er knyttet til hendelser sm kan innebære en risik frdi tiltaket vil utløse disse. Dette kan berøre bebere innenfr planmrådet, men gså eksisterende frhld på g i planmrådets mgivelser. Følgende hendelser er vurdert: Håndtering av farlige stffer Elektrmagnetisk stråling Grunnfrurensning Luftfrurensning Støy Trafikkulykker Skade ved brann Skade på kulturminner Skade på naturmiljø Frsynings- g beredskapsrisik Dette mfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann g avløp, renvasjn, tele, transprt g beredskap/ utrykning. Det er frutsatt at frhld sm berører frsynings- g beredskapsfrhld blir ivaretatt ifb. planleggingen frøvrig.

15 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 15 6 Analyse Arealplanlegging sm tar hensyn til ulike fare kategrier, er et viktig virkemiddel fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker g sm en følge av menneske- g virksmhetsbasert virksmhet. Undersøkelser av ulike farer må skje tidligst mulig i planprsessen slik at kunnskapene m faremmentene kan bli en premiss fr planarbeidet. En plan skal være frutsigbar. Det er derfr viktig å få kunnskap m et mråde kan utvikles i henhld til planlagt arealbruk, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje, før utbygger er kmmet fr langt i sin detaljplanlegging. Det vises i denne sammenheng til Kmmunedelplanen fr Hvden /2/ g eksisterende reguleringsplaner fr aktuelle mråder innenfr planmrådet til ny mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum. 6.1 Naturrisik I Plan- g bygningslven, 68, heter det: "Grunn kan bare bebygges dersm det er tilstrekkelig sikkerhet mt fare eller vesentlig ulempe sm følge av natur- g miljøfrhld". NVE har utarbeidet retningslinjer fr utbygging i faremrådet langs vassdrag /5/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flm, ersjn g ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i faremråder" fra Statens bygningstekniske etat /6/ hvr skred, flm, strmfl g radn er mtalt, samt NVEs Retningslinjer /7/. Krav sm angår sikkerhet mt skred mfattes dessuten av Byggeteknisk frskrift (TEK 10) /8/. Arealplanlegging sm tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker. Kmmunen har ansvaret fr at arealene sm bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68. Kmmunen skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen ta kntakt med statlige myndigheter sm blir berørt, jf. pbl 10-1, 20-2 g Fr faremråder knyttet til vassdrag gjelder dette først g fremst Fylkesmannen g NVE. NVEs veileder fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag /5/, samt lkale veiledere g anbefalinger bør benyttes i planleggingen.

16 16 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Flm, ersjn, isgang a) Strmfl, havnivåstigning Planmrådet ligger innlands g er ikke tilknyttet sjøen. Det vil ikke bli ytterligere vurdering av risik tilknyttet strmfl g havnivåstigning. Risik fr flm/versvømmelse på grunn av havnivåstigning g strmfl vurderes sm ikke relevant fr planmrådet g vil ikke bli nærmere vurdert b) Isgang Vestlige del av planmrådet inkluderer elva Otra sm munner ut i ferskvannet/innsjøen Hartevatn. Elva har str bredde (ca 10m 40m) g med rask vannføring frbi planmrådet. Det er ikke utarbeidet flmsnekart av NVE (Nrges vassdrags- g energidirektrat) fr denne delen av Otra. Høydefrskjellen mellm midlere vannstand g ktehøyde på tilgrensende bebyggelsesmråder varierer mellm 7 12 m. Den stre høydefrskjellen g at elva munner direkte ut i Hartevatn (vannregulert magasin i sørlige ende) gjør at det ikke knyttes str risik fr knvensjnell isgang på planmrådet. Risik fr skade på grunn av isgang vurderes sm relevant c) Overvann I frbindelse med utbygging av større mråder er det hensiktsmessig å bevare eller etablere nye løsninger fr håndtering av vervann g grunnvann slik at frhldene før g etter utbygging blir mest mulig sammenfallende. Planmrådet har et strt nedslagsfelt, hvr stre deler av nedslagsfeltet er fra fjellsiden ved Stussli g høydedraget ved Hvden Høyfjellshtell. Det er ikke registrert prblemer tilknyttet vervannshåndteringen på planmrådet i dag. Grunnen til dette er at mesteparten av nedslagsfeltet er dekket av vegetasjn samt mindre myrmråder nen steder. Generelt påpekes det at man i str grad ønsker å lede vannet langs naturlige vannveger, g at det i str grad etableres åpne grøfter der man har mulighet til å bservere tilstanden til grøftene. På mråder sm krever lukket grøft (Næringstmter, eventuelt langs veger), bør det benyttes vegsluk g/eller grøftesluk med sandfang. Når naturmråder bearbeides m til flater med tett verflate, vil vervannsavrenningen bli svært rask. Fr å unngå dette bør det ses på frdrøyningsløsninger sm f.eks etablering av frdrøyningsbassenger nede i etablerte fyllinger eller frdrøyningsgrøfter.

17 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 17 Risik fr flm/versvømmelse på grunn av en eventuell ikke tilstrekkelig vervannshåndtering vurderes sm relevant Grunnfrhld g skred a) Kvikkleire Det er ikke fretatt nen gelgiske undersøkelser fr å avdekke kvikkleire. Ut i fra planmrådets beliggenhet g tpgrafi, anses det ikke sm spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen. Risik fr skade på grunn av leire vurderes sm mindre relevant b) Grunnfrhld Ifølge NGUs databaser ver løsmasser, vises i figur 3, består løsmassene i mrådet av et tynn-, tykk mrene, g et mindre mråde med elveavsetning lang Otra. Innenfr disse mrådene vil man i tillegg se fjell i dagen. Hvden sentrum er i dag i str grad bygd ut fr bygg g anlegg, g det er registrert flere steder faste masser (bart fjell). Risik fr skade på grunn av dårlige grunnfrhld vurderes sm relevant. Figur 3 Utsnitt fra NGUs nettbaserte kartløsning ver mrådets løsmassefrhld (kilde: ngu.n)

18 18 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune c) Jrd/flmskred/utgliding Følgende er hentet fra NVE veileder fr frebygging av skredfare i Nrge Jrdskred g flmskred /5/: "Skredtypene er raske g flmlignende skred av vannmettede løsmasser i bratte skråninger g elveløp. Jrdskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser. Jrdskred løses nrmalt ut i skråninger sm er brattere enn 30º, men kan gså løses ut i skråninger med ne lavere helninger, ned til ca. 20 (i mråder uten vegetasjn, skråninger med tynt løsmassedekke på fjellverflater med liten ruhet, eller sm følge av stre, uheldige menneskeskapte inngrep). Flmskred er hurtige, flmlignende skred sm pptrer langs elve- g bekkeløp, gså der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Flmskred frekmmer i bratte bekke- g elveløp (25-45 ), g starter enten sm jrdskred i øvre del av skråningen eller sm ersjn av løsmasser i elveløpet. Massene sm transprteres i et flmskred kan gså kmme fra undergraving av skråninger, eller i kmbinasjn med sørpeskred, dambrudd g jøkulhlaup (tapping av bredemt sjø). En utglidning er en langsm bevegelse av løsmasser langs et glideplan sm kan være flatt eller skjefrmet. I denne sammenheng brukes begrepet fr å benevne mindre jrdskred, grunne (0,5 m 2-3 m) g med liten utstrekning (maks. 30 m.). Utglidning brukes gså fr å indikere en generell massebevegelse i en skråning g fr det første bruddet i et jrdskred. De mtales derfr fte sm grunne skred. " Løsmassekartet (figur 3 ngu.n) viser at planmrådet består av i str grad av tynn- g tykk mrene med bart fjell i dagen flere steder. Planmrådet er flere steder tilnærmet flatt, men helningen på terrenget er størst ved Stussli mt Hartevassnutane. På planmrådet er ikke registrert mråder med fare fr jrd- g flmskred. På mrådene langs Otra med løsmasser av elveavsetning, kan det være knyttet risik fr utgliding (ersjn) ved rask vannføring fr disse mrådene. Ellers er mrådene hvr det er registrert løsmasser slake flater med lav helningsgrad. Risik fr skade på grunn ved jrd-, flmskred eller utgliding vurderes sm relevant fr planmrådet. Risik fr skade på grunn av jrd/flmskred/utgliding vurderes sm relevant.

19 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 19 Figur 4: Oversikt ver bratt terreng på g rundt planmrådet (kilde: ngi.n). Figur 5: Ras- g skredkart (kilde: miljstatus.n, nve.n g ngu.n) d) Rasfare På g i direkte nærhet til planmrådet er det ikke registrert mråder med fare fr ras- g skred. Rasfare er tilknyttet østlige dalside/fjellpartier pp mt

20 20 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Hartevassnutane sør øst fr planmrådet, hvr utløpsmråde ligger lenger sørøst fr planmrådet /2/. Risik fr skade på grunn av ras vurderes sm lite relevant e) Snøskred/isras Snøskred utløses nrmalt av større snømengder ved spesielle værfrhld g når det er tilstrekkelig helning på terrenget. Områdene dette gjelder er da på utenfr Hvden sentrum på østlige del av bligmrådet Stussli mt Hartevassnutane. Det er ikke registrert snøskred i nyere tid på mrådene. Det vurderes sm mindre sannsynlig at snøskred kan utgjøre en risik på nen av mrådene på planmrådet. På østlige del av planmrådet hvr det legges til rette fr etablering av ny Rv.9 med langsgående gang- g sykkelveg kan skjæringer (3-5 m) fr ny gang- g sykkelveg medføre ne risik fr iskjøving g isras. Iskjøving/isras utgjør ca 2 4% av årlige skredhendelser registrert på det nrske vegnettet /15/. "Iskjøving frekmmer av at "sigevann presses ut i dagen langs svaberg eller i fjellskjæringer sm deretter fryses til is ved temperatur null grader eller lavere. Stre vannførende sprekker i fjellet sm kmmer ut i dagen i skjæringen kan gså gi slik isdannelse". Isras kan kmme deretter ved isskjøving. Nedfallet av is skjer vanligvis i mildværsperider eller m våren. Sikringstiltak mt iskjøving kan være issikringsnett (eventuelt sett pp imt steinsprangnett), etablering av terrenggrøfter eller ekstra bred vegrøft (3 5 m). Risik fr skade på grunn av snøskred/isras vurderes sm relevant f) Takras (snø/is) mt frtau, sykkelveg, gate Planmrådet planlegges fr blant annet ny næring-/frretningsbebyggelse, bliger, fritidsbliger. Frebygging av takras vil være at bliger, fritidsbliger g næringsbygg mnteres med eventuelt snøfangere på taket, eller taktrv. Dette vil minimere sannsynligheten fr takras av snø. Det vurderes sm mindre sannsynlig at takras kan utgjøre en risik i planmrådet med tanke gjeldende krav i Pbl/Tek10. Risik fr skade på grunn av takras vurderes sm mindre relevant, g vil ikke bli nærmere vurdert Skgbrann På deler av planmrådet er det natur-/friluftslivsmråder med lav vegetasjn sm er skrinn i høyden g dmineres av lyng g andre lave vekster. I dalsiden øst på

21 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 21 planmrådet finnes det ne bar- g løvtrær sm fr det meste består av bjørk g furu/gran. Det kan være risik fr skgbrann i tørre perider. Risik fr skade på grunn av skg- brann vurderes sm mindre relevant Radn Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker sm pphlder seg i et byggverk ikke ekspneres fr radnknsentrasjner i inneluft sm kan gi frhøyet risik fr helseskade. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense fr radn på 100 Bq/m 3, dvs. en grenseverdi hvr det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m³. Nye bygninger bør knstrueres slik at radnverdien ligger under tiltaksgrensen (jf. gjeldende teknisk frskrift). NGUs aktsmhetskart fr radn viser ikke nen spesiell infrmasjn m planmrådet ( Selv m det ikke er påvist radnlekkasjer innenfr planmrådet, skal det likevel tas hensyn til ved utbygging i henhld til enhver tids gjeldende teknisk frskrift. Risik fr radn vurderes sm relevant. 6.2 Virksmhetsrisik Håndtering av farlige stffer a) Generelt Frmålet med planen er å dispnere areal g ressurser slik at Hvden sentrum får en videre attraktiv g bærekraftig utvikling både sm bsted g turistdestinasjn. Under planarbeidet er vurdert at eksisterende bensinstasjn i sentrum skal i framtiden flyttes g relkaliseres på næringsmråde ved eksisterende rutebilstasjn sørøst på planmrådet. Både fr eksisterende- g ny relkalisert bensinstasjn er knyttet risik til lssing g lasting av farlige stffer. Det påregnes at det blir aktuelt å ppbevare farlige stffer på det nye mrådet, sm likenes dagens bensinstasjn. Dette vil innebære en risik fr uønskede hendelser knyttet til håndtering av farlige stffer. Risik fr skade på grunn av ppbevaring g håndtering av farlig stffer vurderes sm mindre relevant b) Transprt av farlig gds Transprt av gds vil i størst grad skje på Rv.9. Ny vegføring fr Rv.9 innebærer at transprt av farlig gds vil skje rett øst fr Hvden sentrum. Ny vegføring

22 22 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune innebærer at det gså vil bli etablert ny rundkjøring sør fr sentrum. Siktfrhldene vil være gde g i henhld til Statens vegvesen sine håndbøker. Rv.9 er planlagt med større bredde g nen steder med langsgående gang- g sykkelveg adskilt med rabatt. Ellers er eksisterende g nye samle- g adkmstveger på planmrådet planlagt med stre radiuser på svinger g slak stigning (maks 8% stigning) med tilhørende frtau/gang- g sykkelveg. Det legges videre vekt på at stre deler av tilgrensende sentrums- g næringsmråder er/skal planeneres g planmrådet generelt vil være versiktlig. Risik fr skade på grunn av transprt av farlig gds vurderes sm mindre relevant Strålekilder Per dags dat freligger ikke infrmasjn m at det skal være spesielle strålekilder på planmrådet. Risik fr skade på grunn av strålekilder vurderes sm lite relevant g vil ikke vurderes nærmere Elektrmagnetisk stråling NVE g Statens strålevern har utgitt et infrmasjnsskriv m bebyggelse nær høyspentanlegg /6/. Det gis bl.a. følgende råd til kmmunene: «Kmmunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader g ved byggeprsjekter i egen regi være ppmerksm på magnetfeltprblematikken. Kmmunen bør ha kjennskap til frskningsstatus g sentralt anbefalte tiltak. I knkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger g gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kmmunene fastsetter egne grenseverdier fr magnetfelt» Høyspenningsanlegg i luften g jrdkabler med høy spenning vil mgis av elektrmagnetiske felt i menneskelig aksjnsradius. Nen studier har vist en økning av risik fr leukemi hs barn sm br så nær høyspentanlegg at magnetfeltet i bligen er ver 0,4 µt (mikrtesla). Hvden får i dag strømfrsyning fra luftnett langs Rv.9 g fra Breive, men ellers er strømfrsyning lagt sm jrdkabel i tilknytning til veg- g VA grøfter. Ved gjennmføring av planfrslaget kan det være aktuelt å legge m deler av bakkenettet. Det frutsettes da at nye jrdkabel ikke legges i mråder fr varig pphld. Risik fr skade på grunn av elektrmagnetisk stråling vurderes sm relevant.

23 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Frurensning a) Grunnfrurensning Grunnfrurensning kan medføre miljøprblemer ved spredning g helseprblemer fr persner sm pphlder seg på mrådet. På planmrådet er det ikke registrert mråder med frurenset grunn, men det er et kjent prblem at på mråder hvr det er/har vært bensinstasjner/industribedrifter i drift kan det ha vært lekket ut frurensning i grunnen, sm f.eks fra eldre lagringstanker. Det er ikke fretatt grunnundersøkelser g/eller det freligger ikke infrmasjn sm bygger pp under dette punktet. Ellers ivaretar bygge- g gravefrskriften g Frurensingslven interesser vedrørende tiltak sm planlegges på mrådet sm antas å ha frurenset grunn. Risik fr skade på grunn av frurenset grunn vurderes sm mindre relevant, men vil ikke bli vurdert nærmere i denne analysen da det ikke freligger dkumentasjn sm grunnlag fr videre vurdering av knsekvensgrad g sannsynlighet b) Luftfrurensning Det freligger ingen infrmasjn vedrørende luftfrurensning i mrådet. Det er ingen eksisterende bygg eller anlegg på eller rundt planmrådet sm bidrar til markant økning til luftfrurensning. Det er derimt ikke gjennmført beregninger sm grunnlag fr vurdering av luftkvalitet i mrådet. Med utgangspunkt fr dagens g fremtidig trafikkmengde antas prblemet å være beskjedent. Risik frbundet med luftfrurensing vurderes sm ikke relevant g vil ikke bli vurdert nærmere i denne analysen c) Støyfrurensing Støyfrurensning er et viktig tema fr planarbeidet fr Hvden sentrum. Generelt skal støyfrhldene tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bestemmelser g retningslinjer, fr tiden Miljøverndepartementets retningslinje T Det er utført en støyberegning i frbindelse med mleggingen av Rv.9 øst fr dagens vegtrase (STØYKARTLEGGING HOVDEN SENTRUM - VEITRAFIKKSTØY, COWI AS, /11/). Støyberegningen tar utgangspunkt i økt trafikkmengde estimert fr til 2700 kjøretøy i år 2030 (fartsgrense 60 km/t) med g uten støyskjerm/støyvll. Hentet fra støyvurderingen fr mlegging av Rv.9: " Sm grunnlag fr beregningene er det benyttet digitale kart med høydeinfrmasjn g én meters høydekter. Beregningene er utført i henhld til Nrdisk beregningsmetde fr vegtrafikkstøy med prgrammet CadnaA (versjn 4.5).. I beregningene er det, fr Rv9, brukt typisk tidsfrdeling fr Riksvei iht. M med 74% av trafikken på dagtid, 15 % på kveldstid g 10% på nattestid..resultatene viser at grenseverdien fr støy verskrides fr flere av bligene langs traséen.".

24 24 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Figur 6: Støyberegningskart fr ny Rv.9 uten støyskjerm(kilde: COWI AS) Risik frbundet med støyfrurensing vurderes sm relevant Trafikkulykker Det er redegjrt fr veisystemet i mrådet i kmmunedelplanen. Hvedvegen (Rv.9) inn til planmrådet vil i hvedsak følge dagens trase fram til eksisterende rutebilstasjn. Derfra skal det etableres ny rundkjøring hvr Rv.9 går så videre nrdøst fr Hvden sentrum g kbler seg inn på eksisterende trase igjen etter et par hundre meter. Ellers vil det etableres nye adkmst- g samleveger sm kbler seg inn på Rv.9 ved ny rundkjøring i sør eller T-kryss nrd på planmrådet. Fr adkmst- g samleveger vil det bli etablert tilhørende frtau g gang- g sykkelveger med planfri kryssing i frm av br g kulvert flere steder. På planmrådet er det ifølge Statens vegvesens databaser registrert syv trafikkulykker siden år 1977, av disse inkluderer tre ulykker alvrlig persnskade.

25 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 25 Figur 7:Viser registrere trafikkulykker i tilknytning til eksisterende Rv.9 igjennm Hvden sentrum (kilde: Risik frbundet med trafikkulykker vurderes sm relevant Skade ved brann Risik knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være frbundet med fremkmmelighet fr brannutrykning til mrådet samt slukkevannskapasitet. Fremkmmelighet gjelder gså fr andre utrykningskjøretøy. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.4 sier: «Kmmunen skal sørge fr at den kmmunale vannfrsyning fram til tmtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behv fr slkkevann.» Tilgjengelighet er avhengig av vegsystemets generelle standard, g alternativ fremkmmelighet i situasjner sm kan frhindre den nrmale atkmst til planmrådet. Risik vil bl.a være påvirket av vintervedlikehld g trafikkulykker. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.5 sier: «Kmmunen skal, så langt det er mulig, sørge fr at brannvesenet i brannsituasjner har atkmst til bygninger, samt ppstillingsmuligheter m.m. fr materiellet.» Det er frutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid fr brannvesen g ambulanse. Risik frbundet ved brann vurderes sm relevant.

26 26 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Skade på kulturminner På planmrådet er det registrert m lag +37 kulturminner g samt èn bygning sm er registrert i SEFRAK-registeret. Kulturminnene er i hvedsak kullgrper, slagghauger g jernvinningsanlegg /13/. Flere av kulturminnene sm er registrert er frigitt g fjernet av kulturmyndighetene. "Kulturmyndigheitene er einaste myndigheit sm kan frigi kulturminna til frdel fr utbygging. Bykle kmmune er i drøftinger med kulturmyndigheitane fr å etablere eit referansemråde, slik at fleire kulturminne kan søkast frigitt på Hvden" /2/. Risik knyttet til skade på kulturminner vurderes sm relevant. Figur 8: Viser versikt ver registrerte kulturminner g SEFRAK-bygninger på g rundt planmrådet (kilde: askeladden, kulturminnesk.n, miljstatus.n g naturbase.n). Risik frbundet med skade på kulturminner vurderes sm relevant.

27 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Skade på naturmiljø På planmrådet er det registrert/bservert følgende naturmangfld: Rødlisteart (år 2010) Sumpnebbmtt: Sumpnebbmtt er en nattsmmerfugl (halvmøll), hvr levemrådet er myr/våtmark. Økt tørrlegging av myr g våtmark anses sm største trussel mt arten. Arten er kategrisert sm "nær truet" (NT) i Nrsk Rødliste (år 2010). Arter av særlig str frvaltningsinteresse Blankstarr: Blankstarr er en karplante sm lever i fjellmråder. Det er særlig str frvaltningsinteresse fr arten da rundt % av eurpeisk bestand lever i Nrge. Blankstarr er kategrisert sm en trygg g livskraftig art. (LC) i Nrsk Rødliste (år 2010). Frvaltningsmråde rvdyr: Hvden er i dag del av et større frvaltningsmråde fr gaupe. Stre deler av Hvden er i dag bebygd g det er liten sannsynlig at planmrådet er levemråde fr gaupe. Svartelistede arter: Øst på planmrådet er det registrert flere fremmede arter sm er svartelistet. Artene sm er registrert er karplantene: Hagelupin, Sandlupin g Hnningknppurt. Levemråde dyrearter: Generelt er det gdt med fisk i Otra/Hartevatn. Risik frbundet med skade på naturmiljø vurderes sm relevant.

28 28 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Figur 9: På planmrådet er det registrert viktige- g rødlistearter, fremmede arter (Svartelistet) (kilde: naturbase.n, miljstatus.n g artsdatabanken.n) 6.3 Ulvlig virksmhet Kriminalitet: utrygge mråder, lite versiktlige arealer På planmrådet vil mesteparten av ny bebyggelse være bliger, fritidsbliger g firretning/næringsbebyggelse. I sentrum er eksisterende terrenget tilnærmet flatt, med små nivåfrskjeller. Eksisterende- g ny planlagt bebyggelse med tilhørende parkering g utemråder bidrar til at planmrådet er g frblir åpent g versiktlig. Dette ne sm igjen gir en ekstra sikkerhet mt innbrudd, tyveri etc.. Det er ikke planlagt nen øvrige frmål i reguleringsplanfrslaget sm skulle tilsi at planfrslaget vil bidra til økt kriminalitet på planmrådet i frhld til dagens situasjn. Risik fr kriminalitet vurderes sm relevant, men vil ikke bli nærmere vurdert i analysen.

29 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Sabtasje/terrr Det finnes ingen eksisterende eller planlagte frmål på planmrådet sm tilsier er utsatt fr eller vil medføre hendelser tilknyttet sabtasje/terrrhandlinger. Det henvises fr øvrig til Bykle kmmune sin beredskapsplan. Risik fr sabtasje/terrr vurderes sm relevant, men vil ikke bli nærmere vurdert i analysen.

30 30 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 6.4 Sammenstilling analyse Tabell 6.1 gir en ppsummering av de situasjner/ hendelser sm er nevnt ver. Tabell 6.1: Risikanalyse, detaljer Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer Naturrisik 6.1.1b Flm/versvømmelse Oppstuing is, isgang Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes. Kritisk Lite sannsynlig Ivaretas i gjeldende teknisk frskrift sm setter krav til sikring mt flm g utførelse av knstruksjner. Elva Otra ligger 4 8 m lavere i terreng enn eksisterende bebyggelse c Flm/versvømmelse Ikke tilstrekkelig vervannshåndtering. Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes. En viss fare Mindre sannsynlig Dimensjnere i henhld til gjeldende teknisk frskrift g vedlikehlde system fr vervannshåndtering, eks frdrøyningsbassenger- g grøfter fr naturmråder sm skal bygges ut med tette asfalterte flater a Grunnfrhld g skred Kvikkleire Øknmiske tap g alvrlige persnskader/død. Farlig Lite sannsynlig Eventuelle undersøkelser på planmrådet. Ivaretas i gjeldende teknisk frskrift. Per dags datp ikke avdekket mråder med kvikkleire på planmrådet b Grunnfrhld g skred Dårlige grunnfrhld generelt Øknmiske tap, mfattende skader ny bebyggelse g anlegg Kritisk Mindre sannsynlig Må tas hensyn i planprsess. Eventuelle gelgiske undersøkelser/målinger i mråder hvr det antas dårlige grunnfrhld. Bygge iht. krav i TEK c Grunnfrhld g skred Jrd/flmskred/utgliding Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes. Alvrlige Farlig Lite sannsynlig Ptensielle faremråder må detaljkartlegges g analyseres/undersøkelser. Det må gjennmføres sikringstiltak, eventuelle

31 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 31 Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer persnskader/død. begrenser på hvr det kan bygges d Grunnfrhld g skred Rasfare Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g Farlig Lite sannsynlig Rasfare- g utløpsmråder ligger lenger sørøst fr planmrådet. infrastruktur sm ikke kan brukes. Alvrlige persnskader/død 6.1.2e Grunnfrhld g skred Snøskred/isras Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes. Alvrlige persnskader/død Farlig Lite sannsynlig Ptensielle faremråder må detaljkartlegges g analyseres. Det må gjennmføres sikringstiltak. Aktuelt på nye høye skjæringer fr ny Rv.9 med langsgående gang- g sykkelveg Skgbrann Skgbrann i mrådet eller fra nærliggende mråder Alvrlige naturskader, restitusjnstid ver et år. Farlig Lite sannsynlig Oppretthlde tilstrekkelig slukkevannskapasitet. Videreføre g eller etablere/pparbeide branngater Radn Radn lekkasje fra grunnen Alvrlige persnskade/død. Farlig Lite sannsynlig Ivaretas i gjeldende tekniske frskrifter Virksmhetsrisik 6.2.1a Håndtering av farlige stffer Uønskede hendelser knyttet til håndtering av farlige stffer Alvrlig skade på mennesker g/eller miljø 6.2.1b Transprt av farlig Uønskede hendelser Alvrlig skade på gds knyttet til transprt av mennesker g/eller miljø farlige stffer Elektrmagnetisk Lavspentlinjer innenfr Mulig skade på stråling mrådet mennesker 6.2.4a Frurensning Frurensing av grunn/vann Skade på mennesker g/eller miljø Farlig Lite sannsynlig Ved utbygging g drift av planmrådet (ny bensinstasjn) vil det bli brukt farlige stffer sm må lagres g håndteres frsvarlig etter gjeldende lver g frskrifter. HMS rutiner/planer må følges. Farlig Lite sannsynlig Oversiktlige veger, vegkryss, gså på næringsmrådene med lav fartsgrense. En viss fare Lite sannsynlig Omlegging av linjer ved utbygging, legges sm jrdkabel. Det frutsettes at nye strømfrsyningskabler/trafstasjn plasseres/prsjekteres ihht gjeldende regelverk g ikke på mråder fr varigpphld. Ikke grunnlag fr Ikke grunnlag fr Det frutsettes at det utarbeides en vurdering av vurdering av tiltaksplan sm følges pp i

32 32 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer knsekvensgrad sannsynlighet bygg g anleggsfasen slik at frurensede masser flyttes/bearbeides på en frsvarlig måte ihht gjeldende krav g frskrifter (blant annet Frurensingslven/Naturmangfldlven /Bygge- g gravefrskriften) c Frurensning Støy fra trafikk g anlegg. Mindre persnskade En viss fare Sannsynlig Diverse støyskjermingstiltak (støyskjerm/vll, støyislerende vinduer m.m) Trafikkulykke Trafikkulykker Alvrlig persnskade Kritisk Sannsynlig Etablere gang- g sykkelveg, stramme pp kryss g utbedre vegbredde- g kurvatur, mlegging av gjennmgangstrafikk fra Rv.9 gjennm sentrum Skade ved brann Brann Persnskade/død Farlig Mindre sannsynlig Krav m tilstrekkelig slukkevannskapasitet i reguleringsbestemmelser g sørge fr beredskapsveier i planleggingen Skade på kulturminner Grave- g rivningsarbeid. Ødeleggelser under utbygging En viss fare Lite sannsynlig Flytte/sikre arkelgiske funn. Tas hensyn før g i bygg g anleggsfasen. Gd ppfølging g dialg med kulturmyndighet Skade på naturmiljø Grave- g rivningsarbeid. Generell økt belastning i mrådet. Fylling i sjø g etablering av kaianlegg. Ødeleggelser under utbygging g belastning på natur g bitper under bruk. Skade på gytemråder fr sjøørett. En viss fare Sannsynlig Gd tilrettelegging g ppfølging i planleggings- g anleggsfasen. Hensyn/tilrettelegging ved utbygging av planmrådet. Områder hvr Rødlistearter er registrert er allerede bebygd fr bygg g infrastruktur. Kan ikke se at mråder hvr rødlisteartene er registrert er levemråder fr artene.

33 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 33 7 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikanalysen slik den er angitt i tabell 6.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risik. Det er funnet situasjner/ hendelser i denne kategrien der tiltak må iverksettes fr å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risik sm bør vurderes med hensyn til tiltak sm reduserer risik. Grønt felt indikerer akseptabel risik. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Sannsynlig 6.2.4c Mindre sannsynlig 6.1.1c 6.1.2b Lite sannsynlig b 6.1.2a 6.1.2c 6.1.2d 6.1.2e a 6.2.1b Lav risik Middels risik Høy risik Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert 11 situasjner/ hendelser sm kan representere en middels risik (gult felt) g 2 situasjner/hendelser sm kan representere en "høy risik" (rødt felt). Disse hendelsene er: Grunnfrhld g skred - Kvikkleire (6.1.2a) (Middels risik) Det er ikke fretatt nen gelgiske undersøkelser fr å avdekke kvikkleire. Ut i fra planmrådets beliggenhet g tpgrafi, anses det ikke sm spesielt sannsynlig at det er kvikkleire i grunnen. Det frutsettes at det fretas geteknisk undersøkelse ved utarbeidelse av tekniske planer fr nye byggemråder spesielt langs Otra. Grunnfrhld g skred Dårlige grunnfrhld (6.1.2b) (Middels risik)

34 34 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Ifølge NGUs databaser ver løsmasser, består løsmassene på planmrådet av tynn-, tykk mrene, g et mindre mråde med elveavsetning lang Otra. Området hvr det antas elveavsetning består i dag av nærings- g friluftsmråder. Stre deler av dette mrådet er pparbeidet fr næring, g infrastruktur, da kun en mindre stripe består av "uberørt natur". Det er ikke registrert prblemer med grunnfrhldene tidligere. Det bør vurderes eventuelle gelgiske/getekniske undersøkelser/målinger på mrådene sm ligger ytterst mt Otra. Ellers ivaretar Pbl/Tekniske frskrifter prblematikk vedrørende dårlige grunnfrhld. Grunnfrhld g skred - Jrd/flmskred/utgliding (6.1.2c) (Middels risik) På planmrådet er ikke registrert mråder med fare fr jrd- g flmskred. I skråninger uten løsmasser vil det ikke kunne gå jrdskred (bart fjell), g det vil være liten sannsynlig på mråder med tynn-tykk mrene. På mrådene langs Otra med løsmasser av elveavsetning, kan det være knyttet risik fr utgliding (ersjn) ved rask vannføring fr disse mrådene. Ellers er mrådene hvr det er registrert løsmasser slake flater med lav helningsgrad. Det er ikke registrert prblemer med grunnfrhldene tidligere, men det bør vurderes eventuelle gelgiske/getekniske undersøkelser/målinger på mrådene sm ligger ytterst mt Otra, g/eller vurderes begrensninger fr hvr nye bygg g anlegg kan plasseres. Ellers ivaretar Pbl/Tekniske frskrifter prblematikk vedrørende utglidning/dårlige grunnfrhld. Grunnfrhld g skred - Rasfare(6.1.2d) (Middels risik) Det er registrert rasfare mråde sørøst fr planmrådet. Utløpsmråde er ikke spesifisert til gå på planmrådet /2/. Sannsynligheten anses derfr sm svært lav, selv m risiken høy (bakgrunn av farlig knsekvensgrad). Grunnfrhld g skred - Snøskred/isras (6.1.2e) (Middels risik) Fr ny Rv9 øst på planmrådet kan issikringsnett være mest aktuelt. Dette begrunnes med at etablering av terrenggrøfter i- g på tppen av skjæringer antas g ikke gi gd nk effekt da eksisterende terreng på tppen av skjæringen heller i str grad mt sør i langsgående retning sm adkmstvegen. Eksisterende terreng er kupert, g en utvidelse av veggrøft på 3 5 m vil medføre at skjæringen fr veg vil øke med ytterligere 3-4 m høyde. Det er ikke ønskelig med enda større skjæringer enn nødvendig. Ved utvidelse av fr veggrøft på 3-5m fr isras vil man gså kmme nærmere inn mt eksisterende bebyggelse på Stussli ne sm gså ikke er ønskelig. Skgbrann (6.1.3) (Middels risik) Planmrådet består i hvedsak av bebygde mråder med asfalterte g pparbeide flater. Planmrådet blir avskjermet i øst av ny Rv.9 g mindre adkmst- g samleveger med tilhørende gang-. g sykkelveg/frtau. I vest avskjermes planmrådet av elva Otra. Området har dermed flere veger sm pererer sm naturlige branngater g tilgrensende elv (Otra) er gså risikbegrensende. Dette

35 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 35 medfører at risiken fr større skg/lyng/krattbranner blir ne redusert. Risik fr skgbrann begrenses gså ved gd beredskapsplanlegging g dkumentering av tilstrekkelig slukkevannskapasitet. Radn Radnlekkasje fra grunnen (6.1.4) (Middels risik) Det er kjent at kmmuner på Agder har frekmst av radn. Det er ikke fretatt radnprøver av grunnen på planmrådet. Fr nye bygninger g anlegg sm skal ppføres på planmrådet ivaretar gjeldende krav g frskrifter (Pbl) vedrørende radnprblematikk på planmrådet. Håndtering av farlige stffer uønskede hendelser/utslipp (6.2.1a) (Middels risik) På planmrådet er det en bensinstasjn sm er drift, g sm vurderes g relkaliseres sørøst fr dagens plassering (eksisterende rutebilstasjn). Det er en middels risik knyttet til håndtering av farlige stffer. Stffer (eks, lje, diesel, bensin) sm skal lastes g håndteres på både ny g eksisterende bensinstasjn utgjør en viss risik fr helse- g miljøskade. Det er strenge rutiner g krav ved håndtering/levering av farlige stffer. Strenge krav til mttak, håndtering g ppbevaring av farlige stffer (blant annet frurensningslven, Frskrift m anlegg sm leverer mtrdrivstff (bensinstasjn, marina.l.)) reduserer risiken fr uønskede hendelser på planmrådet. Transprt av farlig gds uønskede hendelser utslipp (6.2.1b) (Middels risik) Omlegging g utbedring av den generelle vegstandarden g fysisk skille av trafikantgrupper (etablering av gang- g sykkelveg) på planmrådet reduserer risiken g en eventuell knsekvens fr uønskede hendelser i frbindelse med transprt av farlig gds. Ellers frutsettes det at transprt av farlig gds følger gjeldende lver g frskrifter (eks. Frskrift m landtransprt av farlig gds). Støy støyfrurensing fra Rv.9 (6.2.4) (Middels risik) Rv.9 planlegges lagt utenfr sentrum. Med bakgrunn fr dette har COWI AS utført en beregning av veitrafikkstøy fra ny trasé fr Rv9. "Resultatene viser at det frventes at vesentlig færre bliger vil ligge i gul støysne dersm skjermingstiltak utføres. Estimert antall bliger i gul sne før tiltak er 29 g estimert antall bliger i gul sne etter tiltak er 1. Det er kun beregnet støy fra Rv9. Omliggende veier er derfr ikke tatt med i beregningene. De veiene sm ligger nærmest bligene vil ha marginal innvirkning på støynivået. Avbøtende tiltak i frm av støyskjermer er blitt beregnet g det er funnet at støyskjermer med høyde 3-4 meter, relativt til Rv9, vil gi vesentlig frbedring fr de aktuelle bligene." I samsvar med støyberegningen sm er utført er det lagt inn mulighet fr etablering av støyskjerm/støyvller flere steder langs ny vegtrase. Trafikkulykker (6.2.5) (Høy risik) Risik fr trafikkulykker er alltid til stede, men dagens vegsystem bestående av Rv.9 gjennm sentrum gir økt risik fr trafikkulykker spesielt på vintertid med mye turister (kjøretøy g myke trafikanter) samlet ved frretning g restauranter.

36 36 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune Ny vegføring fra kmmunedelplanen er videreført i planfrslaget utenfr sentrum, samt det er planlagt nye samle- g adkmstveger med langsående frtau g gangg sykkelveger. Kjøremønsteret vil bli endret g ses på sm mer trafikksikker enn dagens sitasjn. I vegkryss er det lagt inn frisiktlinjer sm ivaretar siktkrav i henhld til veinrmalen. Tiltakene sm er beskrevet ver vil bedre trafikksikkerheten på planmrådet. Skade ved brann (6.2.6) (Høy risik) Skadeptensiale ved brann kan være strt. Beredskapsplanlegging sm sørger fr gde beredskapsløsninger i krisesituasjner reduserer risiken fr tap av liv g helse g materielle verdier. Det er satt krav m at tilstrekkelig slukkevannskapasitet skal være dkumentert tilfredsstilt før det kan gis byggetillatelse fr ny bebyggelse på planmrådet. Skade på naturmiljø (6.2.8) (Middels risik) Områder hvr rødlistearter er registrert er allerede bebygd fr bygg g infrastruktur. Kan ikke se at mråder hvr rødlisteartene er registrert er levemråder fr artene ut i fra dagens bruk. Eventuelle begrensninger i fr ny mrådereguleringsplan ses derfr sm lite hensiktsmessig. Skade på naturmiljø (karplanter/nattsmmerfugl) er derfr en hendelse man frutsetter kan skje, sm dermed innebærer en eventuelt villet knsekvens g er således ikke en uønsket hendelse. Ellers har man tatt hensyn til at Otra er et viktig mråde fr fiske, g man har satt av friluftsmråder/skiløype nærmest elva sm dermed fungerer sm buffersne. Generelt tar gjeldende krav g frskrifter (Naturmangfldlven/Frurensingslven) interesser vedrørende naturmiljø- g bilgisk mangfld.

37 ROS-analyse fr mrådereguleringsplan fr Hvden sentrum Bykle kmmune 37 8 Referanser /1/ Planbeskrivelse fr Hvden sentrum, Bykle kmmune/cowi AS, /2/ Kmmunedelplan fr Hvden - Planbeskrivelse g reguleringsbestemmelser, Bykle kmmune, /3/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risik g sårbarhet, Direktratet fr sivilt beredskap, 2008 (Revidert 2011). /4/ GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb. /5/ Retningslinjer nr Retningslinjer fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag. NVE /6/ Utbygging i faremråder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning H-1/2008. /7/ Flaum- g skredfare i arealplaner. Retningslinjer NVE /8/ Frskrift m tekniske krav til byggverk (Byggteknisk frskrift, TEK 10). /9/ Havnivåstigning, Estimater av fremtidig havnivåstigning i nrske kystkmmuner, Klimatilpasning Nrge, revidert /10/ Håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging. DSB /11/ STØYKARTLEGGING HOVDEN SENTRUM - VEITRAFIKKSTØY, COWI AS, /12/ REN veiledning til teknisk frskrift til plan- g bygningslven, utgave 3. DSB /13/ Kart ver kulturminner utviklet av miljøvernfrvaltningen g Miljødirektratet, miljøstatus.n /14/ Kart ver truede arter utviklet av Artsdatabanken g GBIF-Nrge, artsdatabanken.n /15/ Statens vegvesen Skred g skredsikring ver Gunne Håland 3+Skred+g+skredsikring.pdf