Et nytt landsdekkende Nødnett - sikker kommunikasjon når det gjelder

Transkript

1 Et nytt landsdekkende Nødnett - sikker kommunikasjon når det gjelder Dir. Tor-Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med fylkesmannen i Tromsø

2 Agenda DNKs hovedmål Hva er Nødnett? Om utbyggingen i Tromsø Strømberedskap Brukergrupper i Nødnett Samarbeid med fylkesmannen

3 DNKs hovedmål Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.

4 DNK Direktør Tor Helge Lyngstøl Strategi- og analysestab Nina Myren Samfunnskontakt og kommunikasjon Nina Myren (fung.) Økonomi, personal og administrasjon Ann Kristin Hide Systemforvaltning og drift Cecilie B. Løken (fung.) Marked Jostein Hesthammer Utbygging og prosjekt Dagfinn Sjøvik

5 Samvirkeaktør Tjenesteleverandør Nøytral part Samband Kompetanse på telenett og data Teknologistrategi Internasjonalt

6 Hva i all verden er Nødnett? 1000 nordmenn ble i uke 35/ spurt om Nødnett: 53 % vet ikke hva Nødnett er 18 % vet at Nødnett skal bli nødetatenes radionett 23 % tror Nødnett er nødnumrene 110, 112 og % mener brukerne er misfornøyd med Nødnett, mens 15 % mener brukerne er fornøyd 40 % mener det har dårlig dekning I Midt-Norge tror 33 % at Nødnett finnes der de bor 82 % mener Nødnett er en viktig og riktig samfunnsinvestering «Ett nett som skal funke uansett om man ikke har penger på mobilen» «til krisesituasjoner» «opprettet etter 22.juli»

7 Trinn 2 vedtatt i Stortinget 9. juni 2011 Det ble fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av Nødnett. Regjeringa prioriterer utbygging og innføring av nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatane, Nødnett, som er ei stor og nødvendig investering i samfunnskritisk infrastruktur. Utbygginga pågår for fullt og Nødnett skal vere landsdekkjande innan utgangen av (Åpning av det 157. storting, )

8 Nødnett ambisjoner og forventninger Daglig bruk Krav til funksjonalitet og dekning Ekstrem beredskap/uvær Høye krav til robusthet Store hendelser Krav til kapasitet, opplæring, rutiner

9 Nødnett er et digitalt radiosamband for nød- og beredskapsaktører Nødnett gir avlyttingssikret og robust kommunikasjon der folk bor og ferdes Nødnett er nasjonal kritisk infrastruktur som bygges over hele landet

10 Målsettinger med Nødnett Et sikrere samfunn for alle Generell styrking av kriseberedskap og krisehåndtering Ett radiokommunikasjonssystem - tilrettelegging for tverretatlig samarbeid i hele landet Robust og avlyttingssikret kommunikasjon Bedret personellsikkerhet for innsatsstyrker

11 Fra separate radionett til et felles nett Dagens system Egen infrastruktur Egne radiokanaler Kan avlyttes Nødnett Ressursdeling Felles radiokanaler Avlytningssikret 113 Politi Brann Helse: landsdekkende nett 112 Helse Politi: ett nett per politidistrikt Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca radionett

12 Nødnettleveransen Trinn 2 Nødnett-infrastrukturen Basestasjoner med radioantenner, ca (radionett) Overføringslinjer (transmisjonsnett) Sentrale nettverkskomponenter (kjernenett) Trinn 1 Kommunikasjonssentralløsninger Politi 27 operasjonssentraler + særorgan Brann sentraler + 3 andre Helse 19 AMK, 55 akuttmottak, 147 legevaktsentraler 2 mobile opplæringssentre Ca radioterminaler Tatt i bruk: Politi ca.: Brann ca.: Helse ca.: Andre ca.: 700 Drift og vedlikehold Overvåke Motta feilmeldinger Supporttjenester til brukere

13 Utbygging kjernenett og radionett Fase Fase 0 ferdig utbygget i 2010 Fase 1-5: 30 mnd. utbyggingstid Ferdigstilles i løpet av 2015 Kjernenett og transmisjonsnett Vellykket migrering , nettet klargjort Fase Fase Fase Radionett Dekning der folk bor og ferdes basestasjoner Radionettverk i MHz båndet basert på TETRA. Fase Fase

14 Aktivitet i hele landet

15 Teknisk oppbygning Svitsj Nødnettet benytter eksisterende teleinfrastruktur. Denne søkes brukt på en måte som gir maksimalt redundant nødnett. Svitsj Basestasjonene i Nødnett koblet i ringer Totalt ca. 300 ringer Ca. 600 tilkoblingspunkter mot transmisjonsnettet Svitsj

16 Grundig prosess for å få til god dekning Målsetning: Nær 80 % av Norge og nær 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Dekning etableres der folk bor og ferdes Steg 1- utbygging for å kunne ta nettet i bruk raskt: grovplan detaljplan utbygging måling av oppnådd dekning og korrigering for evt. dekningshull/korrigere for feil Steg 2 evt. etterfylling med dekning etter erfaring fra bruk

17 Mulig å forlenge dekning med TETRA DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway En gateway kan videreformidle TMO-trafikk til DMO brukere lokalt TMO = Trunked Mode = tilgang til nettet DMO = Direct Mode = walkie-talkie-funksjonalitet Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)

18 Nødnettprosjektet i Fase 5 3 fylker (Nordland, Troms og Finnmark) 87 kommuner 5 politidistrikter: Helgeland (Mosjøen), Salten (Bodø), Midtre Hålogaland (Harstad), Troms (Tromsø), Vest- Finnmark (Hammerfest), Øst-Finnmark (Kirkenes) I tillegg er Sysselmannen på Svalbard inkludert i denne fasen (kun installasjon av utstyr på operasjonssentralen) sentraler: Helgeland 110-sentral i Mo i Rana, Tromsø 110-sentral, Midtre Hålogaland 110 sentral i Narvik, Salten brann 110 i Bodø, Finnmark 110-sentral i Hammerfest. 5 AMK-sentraler: Sandnessjøen, Bodø, Harstad, Tromsø, Kirkenes. 12 Akuttmottak Ca. 400 basestasjoner

19 Vegtunneler Over dobbelt så mange tunneler får Nødnett, sammenlignet med analoge nødsamband (pr september 2013: 290 tunneler i Norge) Opprinnelige kriterier for Nødnettdekning i vegtunneler: Tunnelen har analogt samband eller Tunnelen er over 500 meter lang og flere enn 5000 kjøretøy passerer per døgn per år (pr. desember 2006) I tillegg bestilles tunneler fortløpende fra Statens vegvesen Liste over tunneler som så langt er bestilt finnes på dinkom.no

20 Dekning i vegtunneler fase 5 Fase Politidistrikt Tunnelnavn Lengde (m) Veinummer 5 Helgeland Bergsnevtunnelen 740 Fv78 5 Helgeland Illhøllia 1260 E6 5 Helgeland Korgfjell 8533 E6 5 Helgeland Målvikhammaren 2700 Fv76 5 Helgeland Toventunnelen Fv78 5 Helgeland Umskardtunnelen 3739 E12 5 Midtre Hålogaland Fagernestunnelen 2069 E6 5 Midtre Hålogaland Fjøsdalen tunnel 1646 E10 5 Midtre Hålogaland Hamnøytunnelen 1350 E10 5 Midtre Hålogaland Ingelsfjordtunnelen 1313 E10 5 Midtre Hålogaland Liantunnelen 1774 Fv15 5 Midtre Hålogaland Raftsundtunnelen 1568 E10 5 Midtre Hålogaland Sørdalstunnelen 6392 E10 5 Salten Aspfjord 1496 E6 5 Salten Kalvik 2729 E6 5 Salten Kobbskaret 4457 E6 5 Salten Middagsfjellet 2074 E6 5 Salten Steigen 8092 Fv835 5 Salten Vethaugtunnelen 1266 Fv17 5 Troms Bjarkøytunnelen 2810 Fv867 5 Troms Breivik 2302 Fv862 5 Troms Geitskartunnelen 2174 Fv862 5 Troms Harstad by 1450 Rv83 5 Troms Isbergtunnelen 594 Fv294 5 Troms Isfjelltunnelen 3246 E6 5 Troms Langnestunnelen 1711 Fv862 5 Troms Langsunstunnelen 2900 Rv863 5 Troms Ryatunnelen 2675 Rv858 5 Troms Sentrumstangenten 838 Fv862 5 Troms Skardalstunnelen 2286 E6 5 Troms Sørskaret 769 Fv58 5 Troms Tromsøysund 3500 E8 5 Vest Finnmark Honningsvågtunnelen 4440 E69 5 Vest Finnmark Kråknestunnelen 2440 E6 5 Vest Finnmark Kåfjordtunnelen 1270 E6 5 Vest Finnmark Nordkapptunnelen 6870 E69 5 Vest Finnmark Skjåholmen tunnel 698 Rv94 5 Vest Finnmark Stallogargotunnelen 2298 Rv94 5 Vest Finnmark Storviktunnelen 1170 E6 5 Vest Finnmark Talviktunnelen 855 E6

21 Innendørsdekning Økt signalstyrke i de 22 største byene Økt signalstyrke 5 kilometer i radius rundt brannstasjoner Prioriterte objekter: AMK-sentraler legevakter akuttmottak politistasjoner 110-sentraler Brannstasjoner Bruk av mobile signalforsterkere for å bedre innendørsdekningen Nettet blir sikrest om dekning kan komme utenfra, innendørsanlegg kan brenne

22 Dekning for luftfartøy Ca. 100 basestasjoner med ekstra rekkevidde (83km) på landsbasis Gir radiodekning for helikopter i over 96% av Fastlands-Norge i 5000 fots høyde Helikoptre benytter de ordinære basestasjonene i nettet ved avgang og landing Egne terminaler er godkjent for bruk i luftfartøyer (gjelder også ved bruk nattbriller) Tre helikoptre er foreløpig klargjort (politi og ambulanse)

23 Innføring hos etatene - status Politi Politi tar leveransen i bruk i to steg: ICCS (kommunikasjonsløsning som binder sammen politiets radioog telefonisamband) + TETRA 21 politidistrikter har tatt ICCS i bruk, sist ut var Nord-Trøndelag PDI Gudbrandsdal, Hedmark og Vestoppland PDI tar Nødnett i bruk før jul 2013 Brann 110-sentralen på Elverum tar Nødnett i bruk tidlig i første kvartal 2013 (fase 1) Innføring i to steg: TETRA + Vision (beslutningsstøtte) Helse AMK-sentralen Innlandet på Gjøvik tar Nødnett i bruk før jul 2013 (fase 1) Omfattende leveranse pga. stort volum Ny løsning for små sentraler (legevakt og akuttmottak) for fase 2-5 (sentralisert enheter og linjetilknyttet) Politi: 27 operasjonssentraler + særorgan Brann: sentraler + 3 andre Helse: 19 AMK, 55 akuttmottak, 147 legevaktsentraler, 2 mobile opplæringssentre

24 Brukere av Nødnett «En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett» Prop. 100 S ( )

25 Hvem kan være med i Nødnett? Oppfyller minst ett av kravene Har et definert ansvar for redning og beredskap Har tett kontakt med nød- og beredskapsorganisasjoner i utførelsen av sine oppgaver Er ansvarlige for samfunnskritiske tjenester Utøver viktige tjenester av et visst omfang med stor betydning for samfunnet Er eier eller operatør av kritisk infrastruktur Andre grupper?

26 Brukere av Nødnett i dag Brann, politi og helse i 54 kommuner i første utbyggingstrinn Norges Bank Stortinget Stortingets biltjeneste Departementenes servicesenter Røde Kors Hjelpekorps Redningsselskapet Norske Redningshunder Norsk Folkehjelp Statsministerens kontor biltjeneste NSB *) Krisestøtteenheten / Kriserådet Hafslund *) Sivilforsvaret Akershus energi *) NVE *) Statens vegvesen VTS Øst *) 26 *) Prøvedrift DNK er i oppstartsfase med blant andre Hovedredningssentralene og Tollvesenet.

27 Kommunikasjon over landegrensene To land med lang tradisjon for samarbeid over grensene kobler sammen sine nødnett Nor-Swe ISI DNK og MSB utvikler funksjonalitet for grenseløs kommunikasjon mellom sine nødnett. Nødetater på begge sider utvikler rutiner for samvirke. ISITEP EU-prosjekt for å utvikle grense-overskridende kommunikasjon i hele Europa. Nor-Swe ISI er det viktigste delprosjektet. Felles grense på km

28 Nødkommunikasjon i Europa TETRA-nettverk bygges eller er ferdig bygd Landsdekkende nettverk under planlegging sannsynligvis TETRA TETRAPOL-nettverk DNK er en sentral bidragsyter i internasjonale fora for erfaringsutveksling, kunnskapsdeling og samarbeid om fremtidens løsninger

29 Strømberedskap i Nødnett Dagmar satte behovet for økt robusthet i Nødnett og tele-infrastrukturen på agendaen DNK har utredet behovet for og alternative løsninger for å øke reservestrømberedskapen i Nødnett DNK-rapport: Reservestrømberedskap i Nødnett, desember 2012 Øking av reservestrømberedskap i hele landet er kostbart og vil kreve tilleggsbevilgninger DNK har engasjert konsulentfirmaet Oslo Economics til å etablere underlag for behandling i de statlige budsjettprosessene, en konseptvalgsutredning (KVU)

30 Reservestrøm i enkelte nødnett i Vest-Europa Land Minimum reservestrøm Reservestrøm på prioriterte Norge (ca BS) Sverige oppgradering 2012 (ca BS) Danmark (lite problemer med strømutfall pga. uvær mye av strømnettet ligger i bakken/få skogsområder) (ca. 500 BS) Finland (ca BS) Tyskland (ca BS) UK (ca BS) 8 timer på 85 % av BS 48 timer på 15 % av BS 24 timer på 52 % av BS 7 døgn på 48 % av BS 4 timer på 72 % av BS «Uendelig» på 28 % av BS (brenselceller med etterfylling). Disse 28 % dekker hele landet geografisk. 6 timer på alle BS 200 BS koblet til generator som gir lengre back-up 2 timer Prioriterte deler av nettet har lengre tids reservestrøm 6 timer på 60 % av BS 5-7 døgn på 40 % av BS

31 DNKs forslag DNK foreslår at det minimum blir ett døgn strømberedskap på alle basestasjoner i Nødnett For å være forberedt for hendelser som Dagmar foreslår DNK at om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett utvides til 72 timer reservestrøm: Mulighet for etterfylling av drivstoff Gir dekning i tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer Kan også forsyne telenettene med nødstrøm, der det er samlokalisering Ved en slik løsning anbefaler DNK å montere tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater, samt innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke Usikkerhet knyttet til strømberedskap i leid transmisjon - dette er nå under utredning

32 Samarbeid DNK og fylkesmannen Kontaktmøter hvert halvår mellom DNK og fylkesmennenes beredskapssjefer Felles informasjonsutveksling Råd og informasjon om lokale forhold Bistand til innhenting av fullmakter fra kommuner Informasjonsflyt til kommunene om Nødnett Informasjonsmøte for ordførere og rådmenn Radioplanmøter om nyetablering av master, FMs råd og vurderinger av plassering Bistand og råd i enkeltsaker

33 KONTAKTMØTE FYLKESMANN + DNKS DIREKTØR INFORMASJONSMØTE KOMMUNELEDELSEN RADIOPLANMØTE MED NØDETATENE RADIOPLANMØTE MED FYLKESMANNEN Fase Fylke Dato Dato Dato Dato 0 Oslo/Akershus 2007/2008 (Røssjorde) Søndre Buskerud (Ass FM) Østfold Hedmark Oppland Nordre Buskerud (Ass FM) Gudbrandsdal Vestoppland Nesbyen og Hønefoss Vestfold Telemark (ass FM) Aust-Agder (ass. FM) Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Haugaland og Sunnhordland Hordaland og Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Salten Midtre Hålogaland Helgeland Troms Finnmark Vest-Finnmark Øst-Finnmark

34 DNK: Prosjektstøtte til fylkesmennene Fylkesmennene har viktige oppgaver knyttet til planlegging, utrulling og innføring av Nødnett i Norge, se fylkesmennenes embetsoppdrag. Utrullingen av Nødnett innebærer at det på grunn av lange avstander blir mer krevende å samle beredskapssjefer og andre representanter for fylkesmennene til møter m/dnk. Fylkesmennene kompenseres av DNK for utgifter knyttet til reiser, møter og annet engasjement for Nødnett, for å sikre deres deltakelse ved aktiviteter knyttet til utbygging, veiledning og informasjon om nytt Nødnett. Behovet gjelder særlig statusmøter med fylkesberedskapssjefene, som skjer to ganger i året, men også andre tiltak som legger beslag på fylkesmannens ressurser kan være aktuelle. Fylkesmannens utgifter dekkes etter faktura til DNK, der reiseregning etter statens satser og medgått arbeidstid inngår. Arbeidstid dekkes etter standard sats kr 500,- pr time, begrenset oppad til 10 timer pr arbeidsdag. Andre utgifter etter avtale med DNK.

35 Hvordan påvirkes kommunene? Nettutbygging (basestasjoner) Innplassering i eksisterende stasjoner/master Antenner på taket av bygninger Byggesaksbehandling i forbindelse med nye stasjoner eller endringer på eksisterende Innføring av Nødnett hos brannvesen / 110-sentraler og i kommunehelsetjenesten/legevaktsentraler Lokal deltagelse i innføringsprosjektene Abonnementskostnader og driftskostnader for utstyret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet koordinerer aktiviteter overfor hhv brann og helse Nye muligheter for (sam-) kommunikasjon

36 Investeringer og driftskostnader Sentralt ansvar Investeringer: - Utbygging av Nødnett - Utstyr til sentraler (110/Legevaktsentraler) - Radioterminaler Lokalt ansvar Investeringer - Utbygging/tilpassing av 110- og Legevaktsentraler - Deltakelse i lokale innføringsprosjekt - Opplæring Driftskostnader - Abonnement - Serviceavtale - Leide linjer

37

38

39 Backup slides

40 DNKs oppgaver Statens kontraktspart og leder utbyggingen av Nødnett i hele fastlands-norge Operatør- og forvaltningsansvar for Nødnett i drift Tilrettelegge for bred utnyttelse av Nødnett og har ansvar for innføring av nye brukergrupper Ansvar for abonnementsordningen og videreutvikling av nettet og tjenestene Tilrettelegge for bruk av datatjenester i Nødnett

41 Egenskaper ved Nødnett Internasjonal standard - TETRA Avlyttingssikret kommunikasjon med rask oppkopling (0,5 sek) Gruppesamtaler og direktesamtaler Tekstmeldinger og noe dataoverføring Nødknapp som gir GPS-posisjon og åpen linje Gode egenskaper for dekning og kapasitet Innebygget robusthet Kommunikasjon uten grenser

42 Data i fremtiden

43 Nødnett - dataytelser TEDS, 64 QAM Multi-slot packet data Single-slot packet data Laster ned en fil på 10 kb... TEDS 1 sekund MSPD 7 sekunder SSPD 28 sekunder

44 Fra infrastruktur til tjenester Applikasjoner Tale Tekstmeldinger Posisjonering Bilder Video Applikasjoner Brukerutstyr (Maskin- og programvare) Frekvenser 350 MHz 2500 MHz Felles infrastruktur (master, elektrisitet, transmisjonslinjer) System infrastruktur Nødnett TETRA - TEDS CDMA Kommersielle operatører GSM - GPRS - UMTS - LTE

45 Pilot med TEDS DNK er i pilotfase av TEDS for bærer av data i Nødnett 4-6 applikasjoner er under utvikling med etatene og flere 3.parts leverandører Muligheter, f.eks Slow-scan video med bildeoverføring Pasientdataoverføring med GPS sporing Mobil fingeravtrykksavlesing med DB oppslag Elektronisk skjemautfylling og innsending VIDEO over TEDS fungerer nå i vårt testmiljø Hør presentasjon om «Data for nødnett i fremtiden» under seminaret

46 Jernbanetunneler 12 jernbanetunneler er utbygd i fase 0 Jernbanetunneler er ikke tatt inn i Nødnett-utbyggingen for byggetrinn 2 Jernbanetunneler har GSM-R Jernbaneverket vurderer Nødnett i tunneler

47 Endringer i nødetatene? Strukturendringer vurderes i alle etater Dette berører potensielt: Operative områder som Nødnett bygges etter Leveranseomfang på utstyr i Nødnettkontrakten DNK vil forholde seg til endringer som besluttes DNK vil så langt som mulig være fleksibel Utbyggingen har frysdatoer per fase per etat Utstyr settes i produksjon og installasjoner starter Dette kommuniseres tydelig besluttende enheter Inntil endringer er besluttet, bygges Nødnett som planlagt

48 Nødnett-samtaler pr. måned Totalt samtaler i Nødnett i oktober Totalt terminaler var slått på i løpet av oktober Radionettet var tilgjengelig 99,974 % i oktober