Æ VIL! Svein Ove lykkelig omplassert lærling. Til bedriftens personalansvarlige ET MAGASIN OM FRAMTIDAS ARBEIDSKRAFT 1/2009

Transkript

1 Æ VIL! Til bedriftens personalansvarlige ET MAGASIN OM FRAMTIDAS ARBEIDSKRAFT 1/2009 Svein Ove lykkelig omplassert lærling

2 Nytt fag gir resultat Hver annen lærekontrakt inngås i forbindelse med Prosjekt til fordypning. Daglig leder Odd Arne Moe ved Midt-Norsk Opplæring AS har store forventninger til faget. Det flerfaglige opplæringskontoret på Løkken har foreløpig lite erfaring med det nye faget i videregående skole, men Odd Arne Moe mener styrkinga av det som tidligere ble omtalt som utplassering, har klare fordeler. De største forskjellene er at det stilles krav om dokumentasjon til elevene, samt at det gis karakter i faget. Det virker skjerpende, sier Moe. Opplæringskontoret informerer regelmessig i skolene om lærlingeordninga. De poengterer alltid at Prosjekt til fordypning er en god mulighet for å skaffe læreplass. Det er et særdeles viktig fag. Her kan de så frøet for en yrkeskarriere. Samtidig understreker vi at bedriftene er på utkikk etter elever som er motiverte og interesserte, sier Moe. Like viktig er det at elevene får se utøvelse av fagene, og ikke bare en teoretisk innføring. De får snakke med fagfolk og erfare både positive og negative sider ved yrket. Kanskje oppdager også noen at yrket ikke svarte til forventningene. Slik kan man bidra til færre feilvalg. Hvor flinke er bedriftene til å bruke faget som en mulig rekrutteringsarena for lærlinger og framtidig arbeidskraft? Generelt er bedriftene positive til å ta imot elever, og det er flere gode eksempel på dem som arbeider bevisst mot ungdom. Eksempelvis offshore-miljøet i orkdalsregionen, eller den mekaniske bransjen, som blant annet samarbeider tett med profilering av tip-fagene overfor ungdom. Moe har også gode eksempler på hvilke resultat man kan oppnå med tett dialog mellom skole og næringsliv. Ved Meldal videregående skole, produksjons- og industriteknikk, hadde samtlige elever læreplass før påske! Ikke minst takket være en engasjert lærer med lang erfaring i å samarbeide tett med næringslivet. Hvilken gevinst venter bedriftene som tar Prosjekt til fordypning på alvor? De får søkere rett og slett! Omplasserte ått Da Moen Slip AS på Kolvereid måtte permittere arbeidsstokken før jul hadde de en ekstra utfordring. Hva gjør vi med lærlingene? Vi tenkte raskt på lærlingenes situasjon, og kontaktet Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag. Vi har hele tida hatt tett dialog med dem, og de har vært til uvurderlig hjelp, sier personalsjef Marit Måøy Holm ved Moen Slip. Moen Slip hadde på den tida seks lærlinger innen fagene industrimekaniker og industrirørlegger. I tillegg hadde Moen Ottersøy to lærlinger som ble omplassert i mars i år. Heldigvis kunne opplæringskontoret raskt tilby nye lærebedrifter til samtlige lærlinger, sier Måøy Holm. Hvordan reagerte lærlingene på å bli omplassert? Vi hadde et møte med dem sammen med opplæringskontoret hvor vi forklarte situasjonen. For å sikre kontinuitet i læretida, valgte vi å starte omplasseringsarbeidet i ei tid hvor vi fortsatt hadde flere måneders produksjon foran oss. Det satte lærlingene pris på, sier Måøy Holm. Hun legger ikke skjul på at noen av lærlingene opplevde situasjonen som fortvilet. Som personalsjef synes jeg selv det var vanskelig. Noen av lærlingene flyttet til Kolvereid i fjor sommer, og hadde etablert seg. Daglig leder Odd Arne Moe ved Midt-Norsk Opplæring AS oppfordrer elever til å bruke Prosjekt til fordypning godt. På bildet sammen med lærling Pål Haugen ved Rupro AS på Løkken Verk. Personalsjef Marit Måøy Holm er glad de åtte lærlingene raskt fikk tilbud om nye lærebedrifter da Moen Slip måtte permittere arbeidsstokken før jul.

3 te lærlinger Vi hadde lovet dem fagopplæring. Når vi ikke lenger var i stand til å innfri dette, ble det en lite hyggelig situasjon for alle parter, sier personalsjefen. Moen Slip har lang tradisjon som lærebedrift. Lærlinger er en viktig del av selskapets rekrutteringsstrategi. Hvordan ser dere på å ta inn nye lærlinger igjen? Det ser vi kun positivt på. Vi anser lærlinger som en stor ressurs for bedriften. Jeg vil også rose samarbeidet med Ytre Namdal videregående skole. Vi har tett dialog med dem, og det er et samarbeid som fungerer svært bra for begge parter, sier Marit Måøy Holm. saken fortsetter på neste side... Roger løste utfordringen På rekordtid fikk samtlige lærlinger ved Moen Slip tilbud om nye lærebedrifter. Takket være aktiv innsats fra Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag. Moen Slip var opptatt av å ivareta alle lærlingene. Vi hadde god kontakt med bedriften gjennom hele prosessen, og på kort tid kunne vi tilby alle lærlinger nye lærebedrifter, sier daglig leder Roger Lillemark ved opplæringskontoret. Opplæringskontoret startet med å sjekke hvor mobile lærlingene var. I tillegg var de i kontakt med andre nordtrønderske bedrifter de visste kunne ha behov for lærlinger, eller som hadde lærlinger hvor læretida snart var over. Våre bedrifter er solidarisk ansvarlige for lærlingene i systemet, og den lojaliteten er stor. I tillegg var lærlingene ved Moen Slip svært dyktige. Da er det alltid enklere å finne nye lærebedrifter, sier Lillemark. Hva er viktig for dere ved en slik henvendelse? At alt er dokumentert, så vi vet hvordan lærlingene ligger an i forhold til opplæringsplanen. Det er også viktig at lærlingene har oppført seg godt og har lite fravær. Å omplassere en dyktig lærling er ikke vanskelig. Omplassering av lærlinger skjer fra tid til annen. Spesielt innen bygg- og industribransjen. Hittil har alle saker løst seg. Det er også flere muligheter om man ikke skulle finne en ny lærebedrift umiddelbart. Vi kan finne aktuelle kurs som lærlingene kan delta på. Noen velger en midlertidig jobb, andre gjør kanskje unna førstegangstjenesten. Ved avbrudd er det uproblematisk å fortsette læretida etter en periode, sier Lillemark. Roger Lillemark Samtidig er det sjelden vanskelig med omplassering. Situasjonen er heller at bedriftene nærmest kjemper om lærlingene. I vår bransje er det nesten vanskeligere å gå arbeidsledig enn å få jobb, sier Lillemark.

4 Æ vil - 1:Layout :46 Side 4 Tok imot lærling på kort varsel Det er krevende å overta en lærling midt i læreløpet, sier arbeidsleder Bjørnar Skjetnemark ved Norske Skogs mekaniske verksted på Skogn. Like fullt tilbød de å overta to av Moen Slips lærlinger. Det endte med at én av lærlingene takket ja til å fortsette læretida ved Norske Skog. Normalt har vi potensielle lærlinger inne til intervju. I dette tilfellet rakk vi ikke mer enn en prat med lærling Svein Ove Emilsen. Samtidig hadde han gode referanser fra opplæringskontoret, som vi stolte på, sier Skjetnemark. Opplæringskontorets ord viste seg å holde stikk. Skjetnemark registrerte fort at den nye lærlingen var en oppegående arbeidskar som fort gled inn i miljøet på rør-, plate- og sveiseavdelinga. Arbeidslederen medgir at det er en krevende øvelse å overta en lærling. Vi må bruke litt tid på å sjekke lærlingens status. Hva har han lært på stedet han har vært, hvordan ligger han an i forhold til opplæringsplanen, for å nevne noe, forklarer arbeidslederen. En annen utfordring er å finne plass til en ny lærling på inneværende budsjett. I dette tilfellet hadde vi plasser ledig, ettersom vi ikke hadde alle læreplassene våre besatt, sier Skjetnemark. Det mekaniske verkstedet har 14 lærlinger, og arbeider systematisk med lærlingeordningen. Det er en viktig rekrutteringsarena for oss. Utplasseringsordninga er en annen viktig arena, hvor elever har mulighet til å vise seg fram. Vi er lavt bemannet, og har færre hoder enn før til å ta seg av lærlingene. Derfor ser vi alltid etter de beste kandidatene. Hva betyr lærlingene for Norske Skog? Uten lærlingene hadde vi vært fattig. Å ha lærlinger gir mange positive utslag. Vi har et ungt miljø rundt oss som krydrer hverdagen. Vi opplever også at ungdommene stiller gode spørsmål til garvede fagfolk, og det skjerper hele arbeidsstokken, sier Skjetnemark. Norske Skog har for øvrig som policy at de gjerne tar inn lærlinger i fast arbeid etter endt læretid men ikke før de først har vært i en annen bedrift! Fagfolk som har prøvd seg andre steder, og opplevd arbeidslivet i mer enn en bedrift, er mer attraktive for oss, sier Skjetnemark. Lykkelig omplassert Svein Ove Emilsen (18) fra Rørvik hadde vært lærling i drøye tre måneder ved Moen Slip før beskjeden kom; vi må omplassere deg! Overraskende nok tok Svein Ove det som en god nyhet! Jeg hadde egentlig et ønske om å flytte på meg etter videregående skole, men da tilbudet om læreplass ved Moen Slip dukket opp, takket jeg ja til den, sier den framtidige industrirørleggeren. Da han fikk tilbud om læreplass ved Norske Skog, ble det hele riktig så bra for rørvikingen! Kjæresten min skulle uansett flytte til Levanger, så det passet oss veldig godt. I tillegg er Norske Skog en helt suveren arbeidsplass, med et veldig godt opplegg for lærlinger. Jeg trives veldig bra, sier 18-åringen, Lærlingen synes Moen Slip håndterte situasjonen med omplassering helt greit. Allerede da de fikk beskjeden om omplassering, var tilbudet om nye lærebedrifter på plass. Dermed var det lettere å ta i mot nyheten. Nå ser han fram til å fullføre læretida ved Norske Skog, og vurderer også videreutdanning med sikte på en arbeidsplass offshore om noen år. Arbeidsleder Bjørnar Skjetnemark (til venstre) og opplæringsansvarlig Odd Enoksen ved Norske Skog, overtok lærling Svein Ove Emilsen fra Moen Slip.

5 Æ vil - 1:Layout 1! :46 Side 5 Kan lærlinger permitteres? Hvilke rettigheter har lærlinger og lærekandidater når en bedrift må permittere eller si opp ansatte? Merkebevisst kommune Lærlinger og lærekandidater er som hovedregel unntatt fra permittering som følge av redusert ordretilgang, med mindre virksomheten stopper helt. Den alminnelige oppfatning hos partene i arbeidslivet er at lærlingen følger siste fagarbeider ut porten. Dette ut fra at bedriftene har påtatt seg et opplæringsansvar fram til avsluttende prøve. Dersom drifta i lærebedriften opphører, eller bedriften utvikler seg på en måte som ikke lenger gjør det mulig å gi lærlingen/lærekandidaten tilfredstillende opplæring, skal fylkeskommunen varsles. Eventuelt behov for å redusere bemanninga kan ikke være en direkte årsak til heving av lærekontrakter. Ved opphør av lærekontrakt/opplæringskontrakt skal det fremmes en skriftlig og begrunnet begjæring via opplæringskontoret til fylkeskommunen. Selvstendige lærebedrifter tar direkte kontakt med fylkeskommunen. Samme prosedyre gjelder om det er behov for avbrudd i læretida. Lærebedriften har et hovedansvar for at lærlingen eller lærekandidaten får et faglig forsvarlig opplæringstilbud i slike situasjoner. Fortrinnsvis bør omplassering, samarbeid med andre bedrifter, eventuell annen opplæring/kurs være prøvd før man eventuelt konkluderer med at bedriften ikke lenger kan gi lærlingen/lærekandidaten tilfredsstillende opplæring. Fylkeskommunen har ansvar for at lærlinger og lærekandidater får et tilbud om alternativ opplæring når læreforholdet ikke kan videreføres. Økonomi- og personalleder Turid Aas. Merket Godkjent Lærebedrift tas i bruk av stadig flere trønderske lærebedrifter. Stjørdal kommune har allerede brukt merket aktivt i annonsering etter lærlinger. De trønderske fylkeskommunene lanserte i fjor landets første kvalitetsmerke for godkjente lærebedrifter. Merket innebærer at virksomheten er godkjent i tråd med nye læreplaner, og at de tilfredsstiller opplæringslovens krav til kvalitetssikring og interne planer for opplæringen. Over 500 virksomheter i Nord-Trøndelag og 825 i Sør-Trøndelag er i dag kvalifisert til å bruke merket, og virksomhetene synliggjør gjerne merket. Den første til å bruke det nye merket i en annonse var Stjørdal kommune. Da de søkte etter lærlinger, profilerte de kommunen som Godkjent Lærebedrift. Kommunale stillingsannonser er gjerne litt kjedelige, og vi tror ungdom leser avis annerledes enn godt etablerte. Vi arbeidet med lage en mer synlig annonse, hvor bruken av Godkjent Lærebedriftmerket var et av grepene vi valgte, sier økonomi- og personalleder Turid Aas i Stjørdal. Effekten tør hun ikke ha noen mening om. Uansett registrerer hun at kommunen i år lykkes med å skaffe flere nye lærlinger enn på lenge. Det krever betydelig innsats. Størst er utfordringen innen helsefag. Vi ønsker ti nye lærlinger hvert år. I år ser det ut som vi iallfall får skrevet sju nye lærekontrakter, sier Aas. Aas forteller om en holdningsendring i kommunen de senere årene. En konsekvens av at det er blitt vanskeligere å skaffe lærlinger. Tidligere tenkte vi at ungdommene skal være glade om de får lærlingeplass. Nå tenker vi heller at det er vi som skal være fornøyde om de velger oss, sier Aas. Hvorfor skal ungdom velge Stjørdal kommune som lærebedrift? Vi har et bra opplegg for lærlingene, med gode veiledere og god systematikk i opplæringa. Vi har også tradisjon for å tilsette en stor andel av fagarbeiderne, sier Aas.

6 Årets lærlinger! Opplæringsprisene I Sør-Trøndelag gikk opplæringsprisen til Jernbaneverket banedivisjonen Region Nord. Det tas inn lærlinger i flere fag, og de aller fleste blir ansatt etter endt læretid. Bedriften framstår som en virksomhet som tar godt vare på lærlingene. Forholdene er godt lagt til rette, og lærlingene blir godt mottatt på stasjoneringsstedene. Kim Holger Mathisen ble Årets lærling i Sør-Trøndelag Veldig stort sier Kim Holger Mathisen etter å ha blitt utropt til Årets lærling i Sør-Trøndelag for I Nord-Trøndelag ble Cecilie Båfjord samme heder forunt! I Sør-Trøndelag er det om lag lærlinger, og det avlegges årlig i underkant av fag/svenneprøver. Blant alle dem valgte Yrkesopplæringsnemnda å hedre Kim Holger Mathisen som Årets lærling under fag- og svennebrevutdelingen i Frimurerlosjen i februar. Han har valgt ventilasjons- og blikkenslagerfaget som sin yrkesveg, og har hatt hoveddelen av sin opplæring innenfor ventilasjonsarbeid. Comfort-Teknikk AS har vært lærebedrift, mens han har fått tekkedelen av faget hos Blikkenslager T. Hågensen AS. Både i prøvenemnda og Opplæringskontoret KBV ble man tidlig oppmerksom på Kim Holgers usedvanlige talent. Det viste seg også under yrkes-nm i Stavanger i fjor høst, hvor han tok gull. I en oppgave som i hovedsak dreide seg om tekking, altså den delen av faget Kim Holger har minst erfaring fra. Svenneprøven i uke 33 ble bedømt til Bestått Meget Godt. Kun en annen lærling i faget oppnådde samme karakter denne høsten. Det er stort, selvfølgelig! Jeg visste omtrent ingenting om prisen mens jeg var lærling, og det var ikke noe jeg arbeidet bevisst for, sier 21-åringen. Han tror det betyr mye å ha utmerkelsen på CV-en. Det viser at du har tatt læretida seriøst og gjort en bra innsats, sier Mathisen. 21-åringen arbeider i dag ved Comfort-Teknikk AS, hvor han også gikk i lære. Noen råd til framtidige lærlinger? Vær engasjert deg i alt du gjør, og finn glede i arbeidet! Det er alltid mye tvil under læretida. Har jeg valgt rett? Mitt beste råd er at man uansett bør fullføre læretida, og ikke gi opp selv om det skulle butte mot. I Nord-Trøndelag var det Nortura BA Steinkjer som ble Årets lærebedrift. De har jevnlig mellom fem og ti lærlinger, og gir fagopplæring innen både kontorfag, slakterfag, kjøttskjærer og automatikkmekaniker. Nortura har god opplæringskultur og et systematisk og godt tilrettelagt opplæringsløp. Cecilie tok prisen I Nord-Trøndelag ble Cecilie Båfjord (24) hedret som Årets lærling under utdelingen av fag- og svennebrev i Steinkjer Rådhus i mars. Kolvereidjenta har vært lærling i yrkessjåførfaget hos Posten Transport i Steinkjer. Hun besto fagprøven med Bestått Meget Godt, et resultat som kun er gitt to ganger siden starten i Kjempemoro, sier Cecilie. Det er artig når innsatsen i læretida blir satt pris på. Interessen for store kjøretøy kom litt tilfeldig. Da Cecilie kjørte opp til bil, syntes hun det var så moro at hun fikk ideen om å prøve større kjøretøy. Det har jeg ikke angret på. Jeg var eneste jente i klassen, uten at det var noe problem, og hos Posten trivdes jeg veldig godt. Jeg fikk kjøre både lastebil og semitrailer, forteller Cecilie. Målet er imidlertid å bli trafikkskolelærer for storbil. I dag er hun elev ved trafikklærerstudiet ved HiNT. Det er et mannsdominert yrke, men det blir stadig flere damer. Det er også hyggelig når jeg blir tatt så godt imot av mine mannlige kolleger. Har du et råd til ungdom som skal ut i læra? Mitt inntrykk er at du kommer langt med vanlig folkeskikk, i tillegg til at du møter opp til rett tid og gjør jobben du blir satt til. Det hjelper ikke med gode karakterer om du ikke kommer på jobb. Vis interesse, og ikke sluntre unna. Med litt engasjement kommer du langt, sier Årets lærling i Nord-Trøndelag. I alt tok 686 personer fag- eller svennebrev i Nord-Trøndelag i året som gikk.

7 Æ vil - 1:Layout :46 Side 7 Cecilie Båfjord er Årets lærling i Nord-Trøndelag

8 Slår et slag for ungdommen Dagens ungdom har et ufortjent dårlig rykte, synes Terje Nørstebø. Som daglig leder ved Opplæringskontoret for mat- og servicefag i Sør- Trøndelag kjenner han ungdomsgenerasjonen bedre enn mange. Han synes det er synd at det ofte er negativt fortegn foran medias omtaler av ungdom og ungdomskulturen. Voksne tenker gjerne at alt var så mye bedre før, men jeg mener vi har en bedre ungdomsgenerasjon enn noen gang, sier Nørstebø. Vi har flere som tar fagutdanning og flere som tar høyere utdanning. Det er høyere kvalitetsnivå innen idrett og kultur, og jeg har også et inntrykk av at ungdom er i ferd med å riste av seg Janteloven. Fortsatt er det en utfordring at for få vil bli lærlinger, spesielt innen matfagene. Derfor har opplæringskontoret og matbransjen hatt en felles offensiv med skoler og restaurantbransjen, hvor rekruttering har vært ett av hovedmålene. I matbransjen har det vært en voldsom utvikling, fra samlebåndproduksjon til dagens høyteknologiske produksjon, med en rekke spennende jobber som ungdom kanskje ikke vet om en gang, sier Nørstebø. Da er det noe enklere å fylle læreplassene innen salgsfag i Sør-Trøndelag. Det er et forholdsvis nytt fag, samtidig som vi ser en holdningsendring i bransjen.tidligere ble det ikke lagt avgjørende vekt på å ha faglært arbeidskraft. Nå ser vi at det etterspørres, og flere av våre lærlinger fortsetter i sine bedrifter, gjerne som mellomledere og ledere. Hvordan opplever du samarbeidet mellom skole og næringsliv? At det er på rett veg, men at det fortsatt er en veg å gå. Det skjer mye positivt, blant annet med fagnettverk som er en arena for samarbeid mellom skoler, bedrifter og opplæringskontor. Det jobbes for mer åpenhet mellom skole og arbeidsliv. En annen utfordring er at partene innen videregående opplæring må bli bedre til å se fagutdanningen som et fireårig helhetlig løp, og ikke som to år på skole og to års opplæring i bedrift, sier Nørstebø. Han spår justeringer av Kunnskapsløftet. Ikke minst en diskusjon om fellesfagene bør yrkesrettes mer, samt hvor mye allmennfag som faktisk skal inn i yrkesfagene. Kanskje burde det vært rom for fleksibilitet med fellesfagene, alt etter hva elevene skal bruke utdanninga til, sier Nørstebø. Tross utfordringene som gjenstår har det skjedd mye de senere årene. Nørstebø viser først og fremst til endringene som kom med Reform 94. Antallet lærlinger ble mer enn tredoblet, og arbeidslivet tok et større ansvar for opplæring i bedrift, forklarer han. Nørstebø opplever også at statusen for yrkesfagene har endret seg mye. Før opplevde vi tidvis fordommer mot yrkesskolen og dem som gikk der. Slik er det ikke lenger. Flere velger bevisst fagutdanning, enten for å bli fagarbeider eller som grunnlag for høyere utdanning. Vi ser også at arbeidslivet stadig oftere etterspør personer med høyere utdanning, med en fagutdanning i bunnen, forteller Nørstebø. Hvilke utfordringer opptar deg akkurat nå? En ting er å slå et slag for ungdommen vi har, som er mye bedre enn medias rykte. Det er også viktig å sikre stabilt inntak av lærlinger, tross tider med lavkonjunktur. Arbeidslivet må være bevisste her. Det vil komme bedre tider, og mange husker hva som skjedde på 80-tallet da byggebransjen sluttet å ta inn lærlinger. Straks det kom bedre tider, ble det et vakuum på grunn av mangel på faglært arbeidskraft. Konjunkturavhengig inntak av lærlinger er ikke heldig verken for arbeidslivet eller for ungdommer som er motivert for en fagutdanning, sier Terje Nørstebø. Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos. HER ALT E MULIG UANSETT Tlf: Tlf: