DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin.
|
|
- Ole Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin.
2 DELIR/ AKUTT KONFUSJON/ AKUTT FORVIRRING Delir: Akutt hjernesvikt med bakgrunn i akutt somatisk sykdom. Akutt innsettende psykiatriske symptomer i høy alder, der pasienten ikke har noen kjent psykisk lidelse: Dette er somatikk inntil det motsatte er bevist!!! Hjernen svikter/ bryter sammen når kapasiteten overskrides. Hos gamle, skrøpelige, demente pasienter er sårbarheten høyest pga svært nedsatt reservekapasitet. Da kan en UVI eller pneumoni være nok til å gi delir. Hos unge friske med stor reservekapasitet må påkjenningen være svært stor før en får forvirring: f eks meningitt, encephalitt eller multitraume. 2
3 Predisponerende faktorer, SÅRBARHET. Høy sårbarhet Alvorlig demens Alvorlig kr sykdom Alvorlig sansesvikt UTLØSENDE hendelser Sterk akutt påvir kning Stort kirurgisk inngrep Bruk av flere psykofarmaka Søvnmangel Frisk robust Lav sårbarhet Lett akutt påvirkning 1 dose sovemedisin Inouye
4 DELIR Akutt hjernesvikt Nedsatt bevissthet og oppmerksomhet Fluktuerende forløp DEMENS Kronisk hjernesvikt Klar bevissthet Gradvis progredierende (OBS LBD) Ikke diagnostiser demens i en akuttfase der pasienten er forvirret!!! 4
5 DELIRIUM ICD-10 DIAGNOSE: Redusert bevissthetsnivå i form av nedsatt oppfattelse av omgivelsene og svekket oppmerksomhet. Kognitive forstyrrelser som manifesterer seg ved: Svekket korttidshukommelse og umiddelbar gjenkallingsevne med relativt velbevart langtidshukommelse og desorientering i tid, sted eller egne data Psykomotoriske forstyrrelser: minst en av følgende: Rask endring fra hypoaktivitet til hyperaktivitet Økt reaksjonsstid Økt eller nedsatt talestrøm Tendens til å fare sammen Forstyrret søvn-våkenhetsrytme:minst en av følgende Insomnia eller invertert søvnrytme Nattlig symptomforverring Mareritt som kan fortsette som hallucinasjoner når pas har våknet Akutt start og fluktuerende forløp Underliggende cerebral eller fysisk/systemisk sykdom. 5
6 UNDERTYPER AV DELIR: Hyperaktivt delir: Urolige, agiterte, desorienterte pasienter. Vandrer, drar ut urinkateter, kan være hallusinerte. Høy fallrisiko Hypoaktivt delir Ligger apatisk i sengen, krever ingenting Stille og rolig, men likevel forvirret og desorientert. Kan lett overses OBS risiko for liggesår Blandet Tilstanden svinger fra hypoaktivt til hyperaktivt delir. Ofte uro og hyperaktivitet på kveld og natt, ligger i en døs på dagtid. 6
7 CONFUSION ASSESSMENT METHOD. DIAGNOSTISK HJELPEMIDDEL VED DELIR. INOUYE ET AL I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP a).finnes det tegn på akutte endringer i pasientens mentale tilstand i fht hvordan han /hun er til vanlig? b.)vekslet den (unormale) adferden i løpet av dagen? Dvs hadde tegnene en tendens til å komme og gå eller øke eller avta i styrke? II UOPPMERKSOMHET Hadde pasienten problemer med å holde oppmerksomheten, f eks ble han/hun lett distrahert, eller hadde han problemer med å få med seg det som ble sagt? 7
8 III DESORIENTERT TANKEGANG Var pasientens tankegang desorganisert eller usammenhengende, f eks usammenhengende eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema. IV. ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens bevissthetsnivå? Våken (normal) Oppspilt (anspent) Somnolent (søvnig, lett å vekke) Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke) Komatøs (umulig å vekke) Hvis ja på alle disse: Ia, Ib, II. Samt ja på III og /eller unormalt bevissthetsnivå i IV: diagnosen delir er sannsynlig. 8
9 Pasienten med delir har det veldig vondt! Han er midt i et skremmende kaos med utrygghet, panikk og utmattelse. 9
10 DELIR Vanlig forekommende Hos 20-40% av akutt syke eldre Ved hoftebrudd hos 40-50% Hyppig forekommende hos pasienter i sykehjem og i åpen omsorg Alvorlig prognose: Pasienter med delir har høyere dødelighet, høyere risiko for å havne på sykehjem og høyere risiko for å utvikle demens, enn pasienter med samme type akutte sykdommer uten delir. 10
11 DELIR - PATOFYSIOLOGI Mye vi ikke vet. Patofysiologiske hypoteser: Nedsatt cerebral blodgjennomstrømning og nedsatt oksygenering Nevroinflammasjon Hyperkortisolisme (stressrespons) Dopaminerg- cholinerg ubalanse Felles sluttresultat: Svikt i cholinerge systemer? 11
12 KAN DELIR FOREBYGGES? Oksygentilskudd Adekvat væsketilførsel Medikamentjusteringer God sykepleie Orienteringsprotokoller ved kognitiv svikt Behandling av søvnvansker ( ikke farmakologisk intervensjon vektlagt) Korreksjon for syns og hørselsnedsettelse. 12
13 DELIR PREDISPONERENDE FAKTORER Høy alder Demens Andre hjernesykdommer (tidl hjerneslag, Parkinsons sykdom) Andre kroniske sykdommer Sansedefekter Polyfarmasi Dehydrering Underernæring 13
14 DELIR UTLØSENDE ÅRSAKER Ofte flere utløsende årsaker! En hvilken som helst somatisk sykdom kan utløse et delir Vanligste utløsende årsaker: Infeksjoner (pneumoni, UVI m fl) Akutt hjertesykdom, inkludert hjerteinfarkt KOLS forverring Brudd og andre traumer Smerter som ikke er godt nok behandlet Urinretensjon Obstipasjon Elektrolyttforstyrrrelser Medikamenter 14
15 DELIR - BEHANDLING Første prioritet ved behandling av delir er å diagnostisere og behandle de utløsende faktorer! 15
16 DELIRIUM - BEHANDLING Utelukke alvorlige årsaker til delir som krever rask avklaring og håndtering Utrede og behandle utløsende årsaker. Unngå/ behandle faktorer som kan vedlikeholde deliret. Revurdere all medikasjon, seponere alt som pasienten ikke må ha for øyeblikket. Miljøtiltak Korrigere sansedefekter Behov for medikamentell behandling av uro eller søvnvansker? 16
17 INNLEGGELSE? Robuste mentalt klare personer som får akutt delir skal alltid innlegges i sykehus. Det er da som regel en meget alvorlig utløsende årsak, f eks meningitt, sepsis, intox. Demente pasienter med delir må også utredes grundig med tanke på bakenforliggende somatisk sykdom. En gammel skrøpelig sykehjemspasient med langtkommet demens som får akutt forvirring hver gang hun får en UVI: som regel best utredning og behandling på sykehjemmet. Når en mistenker alvorlig bakenforliggende sykdom hos en sykehjemspasient, bør han innlegges på sykehus. 17
18 UTREDNING: Grundig anamnese med komparentopplysninger Funksjonsnivå, tidligere sykdommer, medikamenter Aktuelt Klinisk undersøkelse Tverrfaglig geriatrisk kartlegging og observasjon av pasienten. Supplerende undersøkelser: Hvis ikke fokale funn: ofte brei utredning i sykehus På sykehjem : ofte en god start med følgende: CRP, Hb, kreat, elektrolytter, leuk m/diff, glukose, infarktstatus, pulsoksymetri, urinstix og EKG. Fortoppelse? Urinretensjon? Har pasienten fått noen nye medikamenter? 18
19 BEHANDLING - DELIR Behandle utløsende årsaker. Behandle/ unngå faktorer som kan vedlikeholde deliret Dehydrering Smerter Obstipasjon Urinretensjon. SIK? Elektolyttforstyrrelser og nyresvikt Hypotensjon/ lavt BT Hyperglykemi Feber (Bruk febernedsettende) Ernærings- og vitaminstatus Unngå immobilisering!!! Forebygge liggesår Sikre oksygenering 19
20 REVURDERING AV MEDIKASJON Polyfarmasi kan i seg selv være med og opprettholde et delir. OBS Har pasienten fått noen nye medisiner siste tid? Alle medisiner som ikke er helt nødvendige tas bort, i hvert fall midlertidig. OBS Anticholinerge medikamenter Høydose antipsykotika (Nozinan, Largactil, Truxal) Trisykliske antidepressiva (Sarotex, Sinequan, Noritren) Atarax, Vallergan, Phenergan, Detrusitol, Vesicare, Emselex Anticholinerge antiparkinsonmidler.: Akineton. Disipal. 20
21 REVURDERING AV MEDIKASJON OBS blodtrykksmedisiner ved lavt BT. OBS diuretikadosen ved dehydrering OBS Medikamenter mot forstoppelse ved diare. Adekvat smertestilling, men Obs opioider kan gi forvirring. OBS Sovetabletter. Imovane, apodorm m fl. OBS Beroligende. Benzodiazepiner. NB! Diazepam svært lang halveringstid (valium, vival, stesolid) OBS. Betablokkere og steroider kan gi forvirring. OBS H-2blokkere ( f eks Ranitidin/ Zantac) og protonpumpehemmere som lanzo. OBS NSAIDs (voltaren, brexidol, ibux m fl) OBS Digitalis, Obs epilepsimedisiner 21
22 REVURDERING AV MEDIKASJON Betablokkere bør ikke avsluttes brått, men reduseres gradvis for ikke å få rask puls og overbelastning på hjertet Benzodiazepiner: gradvis reduksjon for å unngå abstinensreaksjoner. Ikke brå avslutning av prednisolon som pasienten har brukt over tid. Dette kan gi binyrebarksvikt i en akuttsituasjon. Revurder medikasjonen igjen når situasjonen er stabilisert. 22
23 MILJØTILTAK OG ANNEN DELIRBEHANDLING Tilrettelegg pasientens miljø: God omsorg og pleie, beroligelse. Kjente bilder / bilder av familie. Kjente gjenstander. Oppfordre pårørende til å være til stede. Ro og skjerming, få og kjente personer, evt fastvakt. Passe stimulering på dagtid. Tidlig mobilisering (OBS adekvat smertebehandling) Adekvat belysning. Riktig lys-mørkerytme. Lett synlig klokke og kallender. Unngå utstyr som durer og bråker. Unngå slanger (iv-katetere, urinkatetre) og sengehester 23
24 MILJØTILTAK OG ANNEN DELIRBEHANDLING Reorientering. Enkel og gjentatt informasjon. Optimalisering av syn og hørsel kan minske risiko for persepsjonsforstyrrelser, misforståelser og mistenksomhet. OBS batterier i høreapp. Ernæring: Aktivt tilbud av mat og drikke og hjelp til å få i seg næring/ væske. Næringsrik mat, evt kosttilskudd. Evt drikkeliste/ kostregistrering, diureseliste (måle urinmengde) Tannstatus. Velfungerende tannprotese? Svelgvansker? Sørg for god søvn og regelmessig vannlating og avføring. 24
25 DELIR Vær oppmerksom på at pasienten ikke nødvendigvis klarner raskt opp, selv om riktig behandling er iverksatt! 25
26 MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV URO OG SØVNVANSKER Ingen legemidler har helbredende effekt på deliret og man risikere bivirkninger eller forverring i tilstanden. Ved uro, angst og søvnvansker kan likevel medikamentell behandling være aktuelt dersom man ikke får effekt av andre behandlingstiltak. (f eks miljøtiltak inkludert fastvakt.) 26
27 MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV URO OG SØVNVANSKER Aggresjon, utagering og psykotiske symptomer: Haldol Po eller ved inj Ved stabilisering rask nedtrapping Biv: parkinsonistiske bivirkninger, spes ved langtidsbruk Ikke til pasienter med Parkinsons sykdom eller Lewy body demens. Stor risiko for bivirkninger og evt malignt nevroleptikasyndrom. Ktr BT og puls (Gjelder også zyprexa/rispedal) Risperidon (Risperdal) og olanzapin (Zyprexa Mindre ekstrapyramidale bivirkninger. Kun po. Foretrekkes ved Parkinson sykdom. 27
28 MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV URO OG SØVNVANSKER Benzodiazepiner Mindre effektivt enn haldol ved agitasjon/ uro. Aktuelt dersom man må unngå bivirkninger av antipsykotiske midler (LBD/ Parkinson) Aktuelt når søvnmangel/ søvnforstyrrelse er sentralt. Bør unngå diazepam pga lang halveringstid og fare for forverring av delir. Bruk oxazepam (Sobril) 5-15 mg po Bivirkninger: Sedasjon og respirasjonshemmende. 28
29 MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV URO OG SØVNVANSKER Klometiazol/ Heminevrin Sterkt sederende middel med kort halveringstid. Bør kun gis på kveld eller tidlig natt. Ingen antikolinerg virkning. Forsiktig ved lungesykdom respirasjonsdempende. Ktr BT og respirasjonsfrekvens Kapsl /mixt mg. 29
30 KASUISTIKK: FRU ERIKSEN 83 år gml enke. Overflyttes fra ort avd til korttidsopphold på sykehjem etter op for hoftebrudd. Før hoftebruddet hatt hjelp til renhold og handling. Dagsenter x2 per uke. Ved innkomst litt desorientert for tid, ellers gjør hun greit rede for seg. BT 135/80. Noe undervektig og litt kyfose. Tidl: kjent diabetes mellitus med polynevropati, osteoporose. Lungefibrose. Søvnvansker. På ettermiddagen litt bleik. Vil ikke ha kveldsmat. Utpå kvelden og natten urolig, plukker på dynen, slår rundt seg, irritabel. Roper, snakker usammenhengende. Når man snakker med henne, fokuserer hun bare et par sekunder på den som snakker. 30
31 KASUISTIKK FORTSETTER Ved legeundersøkelsen neste formiddag er pasienten somnolent, vet ikke hvor hun er, sovner midt i samtalen. BT 120/60, puls 100 uregelmessig. Pustefrekvens 20. Krepitasjoner nedad på lungene. Supplerende us: CRP 150, Hb 11,2, Kreat 150, TnT 650. EKG viser atrieflimmer og ST heving i nedreveggsavledninger. Medik: fosamax 70 mg x1 per uke, calcigran forte, Insulin insulatard, imovane 7,5 mg og sobril 20 mg kveld. Paracet 500mg x3, ibux 400 mg x3, paralgin forte 1 tabl x3 og lanzo 30 mg x1. 31
32 FRU ERIKSEN Har hun et delir? Hvilke risikofaktorer har hun for å utvikle et delir? Vurdering av funn i blodprøver og EKG. Diagnoser? Tankegang i forhold til medisineringen? Skal noe nulles eller seponeres? Skal man legge til noen medisiner? 32
33 DELIR OPPSUMMERING: Akutt endring i mental status hos gamle er akutt somatisk sykdom inntil det motsatte er bevist!!! Essensielt å utrede bakenforliggende årsaker og behandle disse og andre faktorer som bidrar til å vedlikeholde deliret. NB opprydding i medikasjon! Fastvakt og gode miljøtiltak kan minimerer behovet for beroligende medikasjon. Tverrfaglig geriatrisk tilnærming reduserer forekomsten av delir hos utsatte pasienter. 33
34 REFERANSER Geriatri. En medisinsk lærebok, av Torgeir Bruun Wyller Veileder for utredning av delirium. Norsk geriatrisk forening Delir/ akutt konfusjon i allmennpraksis. DIA Inouye SK, et al. New Engl J Med 1999 Akutt delir Pasient og pårørendeinformasjon. Stavanger universitetssjukehus. Elisabeth Dramsdahl Retningslinjer for delirbehandling fra Stavanger universitetssjukehus 34
DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE 16.04.2015. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin.
DELIRIUM FAGDAG STAVANGER KOMMUNE 16.04.2015. Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DELIR/ AKUTT KONFUSJON/ AKUTT FORVIRRING Delir: Akutt hjernesvikt med bakgrunn i akutt somatisk sykdom.
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
DetaljerHva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.
Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN. Herr Holm 79 år Fall hoftebrudd innlegges sykehus Bor alene Først- urolig, forvirret og
DetaljerDemens kurs i utredning 15.6.2007
Demens kurs i utredning 15.6.2007 Hovedvekt på DELIR Samuel Hykkerud 1 Disposisjon Definisjon Kriterier Epidemiologi Differensialdiagnoser Utredningsverktøy Behandling 2 Definisjon Lira (alt) : akerfure,
DetaljerDelirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet
Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk
DetaljerDelirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus.
Delirium Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer
DetaljerDELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15
DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerDelir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018
Delir, sykepleietiltak Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører 18 km/t i en 80
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerRetningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA
M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner
DetaljerDelir. Forvirringstilstand hos eldre
Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre
DetaljerVisitt ortopedisk avdeling, rom 131
Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne, opr. hoftefraktur 2 dager siden. I natt rebelsk, hallusinert, rev ut venflon og urinkateter, prøvde å klatre over sengegjerdet. Fikk til
DetaljerDELIR. Eva Herløsund Søgnen Mars 2016
DELIR Eva Herløsund Søgnen Mars 2016 DELIR Ein av dei første mentale tilstandane som er skildra i medisinsk litteratur, heilt tilbake til Hippokrates som levde for 2500 år sidan. Har hatt mange namn; intensiv
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerDELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell
DELIR/AKUTT FORVIRRING hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling En veileder for helsepersonell Hva er delir? Delir, også kalt konfusjon eller akutt forvirring,
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerDelirium. Sondre Bøye
Delirium Sondre Bøye 1 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring Plutselig hjernesvikt Akutt konfusjon 2 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn
DetaljerDELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose
DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehus
Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose
DetaljerDelirium. Janecke Berle Thomsen Overlege geriatrisk avdeling, SUS
Delirium Janecke Berle Thomsen Overlege geriatrisk avdeling, SUS 05.02.2018 Delirium- historikk En av de første mentale lidelsene som er beskrevet, sammen med mani og melankoli, av Hippokrates - 2500 år
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerGeriatrisk farmakoterapi
Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina
DetaljerDELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS
DELIRIUM Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS Innhold Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Delirium ( akutt forvirringstilstand)
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerPaal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal
DetaljerAmbulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerDisposisjon. Delirium blant kreft / palliative pasienter. Kasuistikk. Hva er delirium? Kasuistikk forts. Diagnose: Delirium hypoaktiv type
Disposisjon Delirium blant kreft / palliative pasienter Jon Håvard Loge Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo Hva er delirium? Kasuistikk Diagnose-kriterier Forekomst Praktisk diagnostikk og
DetaljerDen skrøpelige gamle pasient
Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerDelirium. Nanna Figved Overlege Alderspsykiatrisk Seksjon
Delirium Nanna Figved Overlege Alderspsykiatrisk Seksjon Innhold Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Delirium ( akutt
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerDelirium. Innhold. Delirium ( akutt forvirringstilstand)
Delirium Nanna Figved Overlege, PhD Alderspsykiatrisk Seksjon, SUS Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Innhold Delirium
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerDisposisjon. Hva er delirium? Forebygging. Håndtering. Prognose etter delirium. Forekomst Diagnostikk
Delirium Disposisjon Hva er delirium? Forekomst Diagnostikk Forebygging Håndtering Prognose etter delirium Definisjon - delirium Akutt debut Endret bevissthetsnivå Oppmerksomhetssvikt Forstyrret hukommelse
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerI N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N
KARTLEGGING ELDRE OG RUS KOMPETANSEHEVING ANSATTE I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N Eldre og rus undervisningen deles inn i 3 deler: 1) Du er bekymret og hvor
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerKommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege
Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerFarmakologiske intervensjoner
Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerDelirium. Vanlig, farlig og oversett Mulig å forebygge, vanskelig å behandle. Geir Rørbakken. Grimstad april 2017
Delirium Vanlig, farlig og oversett Mulig å forebygge, vanskelig å behandle Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Sårbare eldre Reservekapasiteten er redusert i slik grad at kroppsfunksjoner er nær ved eller
DetaljerKØH Vennesla/Iveland kommune
KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des
DetaljerMuligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
DetaljerGode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
DetaljerDemenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege
Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerDen forvirrede pasienten på akuttavdelingen- hvor skal den være, hva må vi gjøre? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Akuttkonferansen 2019
Den forvirrede pasienten på akuttavdelingen- hvor skal den være, hva må vi gjøre? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Akuttkonferansen 2019 Hvorfor blir folk innlagt akuttpsykiatrien? Psykisk lidelse
DetaljerIkke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse
Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse Kommunale ø-hjelpsplasser og seleksjonskriterier Hvem skal hvor? Fremtidens geriatri hvor er vi og hvor går vi? 12. november 2013. Kommuneoverlege Kjell
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerEldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater
Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerRus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017
Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerLaila Storesund Kongress NFSO april 2010
Kongress NFSO april 2010 Bakgrunn for valg av tema Erfaringer knyttet til min jobb ved ortopedisk post Delir er hyppig hos pasienter med fraktur colli femoris, 30% - 60% utvikler delir. Oppstart av ortogeriatrisk
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
Detaljer