SVs alternative forslag til budsjett og økonomiplan

Transkript

1 Oslo SVs bystyregruppe SVs alternative forslag til budsjett og økonomiplan 2013 SVs merknader

2 MERKNADER Finanskomiteen GENERELT Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV presenterer et helhetlig alternativer til byrådets budsjettforslag. Det viktigste i Arbeiderpartiets og SVs alternative budsjetter er økt satsing på skolen, velferdstjenestene i bydelene og kollektivtrafikken. I tillegg ønsker disse partier en økt satsing på eldreomsorgen og å bygge flere barnehageplasser og gi disse bedre kvalitet. De siste årene har Oslo kommune har nytt godt av den rødgrønne regjeringens økte satsing på kommunene. Fra har Oslo hatt en realvekst i frie inntekter på 3,003 mrd. kroner begrunnet i de kommunale oppgavene, dette tilsvarer 13,3 prosent. Gjennomsnittet for alle kommuner er 9,9 prosent. Fra 2012 til 2013 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,0 prosent (fra RNB 2012). Oslo anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 prosent. Komiteens medlemmer fra A, SV, R og MDG mener en styrking av bydelsøkonomien er viktig. Bydelene leverer viktige tjenester til byens innbyggere, som helsestasjoner og skolehelsetjeneste, fritidstilbud til barn og unge, barnehager, frivillighetsmidler, barnevern og eldreomsorg. Bydelene har over flere år fått en trangere økonomi og flere av bydelene melder om at et nytt år med trange budsjettrammer vil føre til kutt i tjenestene. Kuttene som byrådet foreslår for 2013 er særlig dramatiske, fordi de går langt utover det som var forespeilet i økonomiplanen. Det gjør en trang økonomisk situasjon enda vanskeligere og mer uforutsigbar. Disse medlemmer mener at god bydelsøkonomi også er god eldreomsorg. Dette fordi bydelene bestiller og betaler for sykehjemsplasser og har ansvaret for de hjemmebaserte tjenestene. I tillegg til styrkingen av bydelenes budsjetter går disse medlemmer mot kuttene i sykehjemsetaten, som vil gå utover bemanningen og evnen til å ha et kvalitativt godt tilbud på sykehjemmene. Komiteens medlemmer fra A, SV, R og MDG mener at et attraktivt, trygt og billig kollektivtilbud i stadig utvikling, er nødvendig for at framtidens Oslo skal være en god by å bo i og for at byen skal oppnå sine klimamål. Derfor foreslår disse medlemmer en styrking av kollektivtilbudet i Oslo. For at kollektivtilbudet i Oslo skal ha nok kapasitet i framtiden, må en rekke prosjekter, herunder tunneler gjennom sentrum og tversgående t- bane i Groruddalen, prosjekteres. Disse medlemmer mener det er nødvendig å utvide nattilbudet og holde prisen på periodebillettene lave, og samtidig styrke vedlikeholdet uten at dette legges ut på anbud. Disse medlemmer vil derfor gi økt tilskudd for å opprettholde og videreutvikle dagens tilbud og prisnivå. Komiteens mindretall, medlemmer fra A og SV mener at det er viktig at Oslos befolkning føler seg trygg når man ferdes i byen, uansett tidspunkt på døgnet. Disse medlemmer mener også at et bedre kollektivtilbud på kvelds- og nattetid vil være et trygt og rimelig alternativ for de som benytter byen sent i ukene og helgene. Derfor har disse medlemmer satt av midler i sitt alternative budsjett slik at Ruter kan starte kveldsruter senere og bedre nattbusstilbudet. Disse medlemmer er opptatt av at et nytt Munch- museum blir bygget så raskt som mulig slik at kommunen kan ivareta og vise frem Munchs kunst på best mulig måte. Da alternativet Lambda ikke har flertall i bystyret ønsker disse medlemmer at byrådet kommer med forslag til nytt Munch- museum snarest.

3 Komiteens mindretall, medlemmer fra A, SV, R og MDG viser til at både i årets budsjett, og i økonomiplanen legges det opp til å redusere velferdstilbudet på alle områder i årene framover. Oslos innbyggere vil oppleve dårligere kvalitet på tjenester som er avgjørende for brukerne. Dette er ikke en kurs disse medlemmer kan støtte opp om. I en slik situasjon er det avgjørende at man bruker alle muligheter til å holde administrative utgifter nede, og inntektene oppe. Denne byen bruker en større andel av sine budsjetter på administrasjon enn de andre storbyene. Dette burde gi grunn til ettertanke for høyrepartiene som har styrt byen gjennom mange år. Konsulentbruken er også langt høyere enn det som er vanlig i de andre store kommunene og fylkene. Byrådet har prøvd å vise til at dette skyldes konsulentbruken til det store investeringsbudsjettet, men tallene viser at dette forklarer bare en liten del av de enorme utgiftene kommunen har til konsulenter. Komiteens medlemmer fra A mener det har utviklet seg en kultur i kommunen som fører til altfor stor bruk av dyre konsulenttjenester. Dette er svært uheldig for kommunens økonomi. Det borgerlige flertallet legger opptil å binde opp flere av kommunens framtidig utgifter i årene framover. Gjennom OPS- prosjekter velger man å betale for skolebygg over driftsbudsjettet, i stedet for å ta opp lån. Dette øker kostnadene, noe som blir særlig tydelig i en periode hvor rentepåslaget private virksomheter må betale sammenlignet med det offentlige, er økende. Samtidig reduserer det kommunens fleksibilitet fordi man ikke lenger vil ha kontroll over disse utgiftene. Komiteens mindretall, medlemmer fra A, SV og MDG mener at i denne økonomiske situasjonen er det spesielt viktig at kommunen sørger for at det er bredde i inntektene. Det vil gi kommunen større økonomisk handlingsrom, fordi man ikke blir like avhengig av de økonomiske konjunkturene. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig at kommunen opprettholder eierskapet i energiselskapene, som har gitt byen trygge inntekter gjennom mange år. Disse medlemmer er opptatt av at kommunen sørger for at man fullt ut utnytter de inntektskildene man har. Disse medlemmer er svært kritisk til å byrådet legger opp til å kutte i kemneren. Byrådet budsjetter med at man skal få like mye inn, selv om man reduserer innsatsen betydelig. Dette stiller kritikken fra byrådspartiene til As skatteopplegg i tidligere år i et meget underlig lys. Oslo kommune gjennomfører allerede klart færre skattekontroller enn det som er anbefalt av nasjonale myndigheter. Disse kontrollene er en forutsetning for å avdekke skattesvindel, og dermed sørge for like konkurransevilkår for bedriftene som faktisk operer i henhold til loven. Skatteunndragelsesutvalget dokumenterte tydelige at hver ansatt i kemneren generer langt mer inn enn utgiftene han skaper. Det er uforståelig at byrådet sier nei til disse inntektene, og samtidig gjør det vanskeligere for den lovlydige delen av næringslivet å konkurrere. Komiteens mindretall, medlemmer fra A, SV, R og MDG er bekymret for hvordan ulike borgelige byråd de siste årene har utøvd en for dårlig styring i kommunen. Billettsystemet Flexus, oppgradering av Tøyenbadet, IKT- skandalen i kommunen, Holmenkollutbyggingen og bygging av sykehjem i Spania, endringer i TT- tjenesten og Adecco- skandalen er eksempler på dette. I tillegg ser vi at Kommunerevisjonen stadig avdekker brudd på innkjøpsreglementet ved kontroll hos ulike kommunale etater og foretak. Disse medlemmer mener fellestrekkene ved de fleste av disse sakene er at byrådet i ettertid har brukt store summer på konsulenter og rapporter for å rette opp situasjonen. I 2011 ble det brukt 1,2 mrd kroner på eksterne konsulenter i kommunen. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke

4 egenkompetansen og kontrollen i Oslo kommune for å bedre styringen og redusere kostnadene på konsulentbruk. Komiteens mindretall, medlemmer fra A, SV og MDG foreslår effektiviseringsuttak på en rekke virksomheter som vi mener i hovedsak skal tas på konsulentbruk. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV viser til at Oslo har en årlig befolkningsvekst på rundt nye innbyggere. Dette stiller store krav til bygging av boliger, barnehager, skoler og utbygging av kollektivtransporten. Årets budsjettforslag fra byrådet viser tydelig behovet for økte inntekter for å hindre kutt i velferd og for å sikre høy kvalitet på barnehager, skoler, kollektivtransport og velferdstilbud. SV mener at byrådets budsjettforslag vil føre til alvorlige kutt i velferdsproduksjonen i byen. Det betyr kutt i barnehagene, for få ansatte lærere, kutt i rusomsorgen, kutt i barnevernet, kutt i hjemmebaserte tjenester, kutt i forebyggende helsearbeid og kutt i tiltak for barn og unge. Det er også foreslått en rekke kutt til frivillige organisasjoner som gjør en viktig jobb for barn og voksne som er i en sårbar og utsatt livssituasjon. Det vil øke forskjellene i byen og gjøre byen mindre solidarisk. Dette medlem viser til at er opptatt å sikre gode skoler, gode barnehager, gode velferdstjenester og trygghet for folk i byen. Vi vil sikre barn trygge skoleveier og en effektiv og god kollektivtransport. SV er opptatt av at Oslo kommune skal være en god arbeidsgiver, med gode og trygge lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for kommunens ansatte. Dette medlem viser til at for å sikre velferdstilbudet og investeringsbehovet i byen trenger kommunen økte inntekter i årene som kommer. Oslo kommune har valgt å ikke bruke sitt inntektspotensial, og det merkes godt på kvaliteten på de tjenestene som ytes etter mange år med stramme budsjetter. Derfor foreslår SV at bystyret vedtar å innføre en sosial eiendomsskatt på boliger til en markedsverdi på over fem millioner kroner og på næringseiendom fra 1. januar En sosial eiendomsskatt vil bidra til en bedre fordeling i byen. En sosialt rettferdig eiendomsskatt vil gi betydelige inntekter til fellesskapet i hovedsak betalt av de med best økonomi i byen vår. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hva inntektene fra eiendomsskatten blir fordi det ikke er foretatt noen nøyaktig gjennomgang av eiendomsverdier. Basert på ulike anslag over verdier for eiendom i Oslo kan en anslå et moderat anslag på eiendomskatten som vil tilsi følgende inntekter: 2014: 700 millioner kr. 2015: 1,4 milliarder kr. 2016: 2,1 milliarder kr. Dette er friske og frie inntekter som kan brukes på å utvikle gode velferdstjenester, bygge ut kollektivtransporten og få flere lærere i osloskolen. De største inntektene vil komme fra næringseiendommer. SV vil ha en sosial eiendomsskatt med et bunnfradrag for boliger med en markedsverdi på under 5 millioner kroner. Fra 2014 endres regelverket slik at man kan legge ligningsverdien fra skatteanslaget i selvangivelsen til grunn for beregningen av eiendomsskatt. Dette gjør det enklere for kommunen å innføre eiendomsskatt fordi man slipper å retaksere alle boliger. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG viser til at over 300 kommuner i landet har i dag eiendomsskatt, blant annet byer som Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger. Stadig flere kommuner innfører dette. Skatten beholdes og disponeres i sin helhet av kommunen. Skatt på de dyreste eiendommene vil gi mer rettferdig fordeling som kommer hele befolkningen til gode. Disse medlemmene har store ambisjoner for osloskolen. Gjennom en sterk offentlig fellesskole skal alle sikres kunnskap og ferdigheter til å møte voksenlivet. SV foreslår et alternativt budsjett som gir flere lærere og økte ressurser til skolen. Det har blitt færre lærere i skolen sett i forhold til elevtallsveksten, og byrådets budsjettforslag vil innebære en ytterligere reduksjon. SV ønsker flere lærere i skolen som kan gi alle elever tilpasset undervisning, og styrker derfor rammebevilgningen til

5 grunnskolen med 50 millioner. Vi vil frigjøre lærernes tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. SV ønsker at Uranienborg skole fortsatt skal være en 1-10 skole og legger inn 1 million kroner i prosjekteringsmidler til en idrettshall ved skolen. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV vil understreke at byrådet gjør for lite for å redusere frafallet i videregående skole. Til tross for at byrådets mål er at 90 % skal fullføre og bestå videregående innen 2015, viser tallene fra 2011 at bare 74,8 prosent bestod. For lærlinger med ungdomsrett var det 63,1 prosent som fullførte. SV mener frafallet i Osloskolen er for høyt, spesielt blant yrkesfaglige elever. Vi ønsker flere tiltak for å redusere frafallet, og styrker derfor bevilgningen til yrkesopplæringen med til sammen 30 millioner kroner. Midlene skal fordeles på tiltak mot frafall og til utstyr på yrkesfag. Dette medlem viser til SVs alternative forslag som bla satser på: Flere lærere i grunnskolen SV styrker rammebevilgningen til grunnskolen med 50 millioner slik at vi kan få flere lærere. I tillegg plusser vi på 3 millioner til etterutdanning av lærere. Gratis aktivitetsskole SV legger inn 3,5 millioner til et prøveprosjekt med gratis aktivitetsskole på Gran skole i Groruddalen. Styrket satsing på videregående skole 20 millioner ekstra til tiltak for å redusere frafall og styrke yrkesfagopplæringen i Oslo. 10 millioner ekstra til utstyr på yrkesfaglige skoler. Kulturskolesatsing SV plusser på 5 millioner på budsjettet til kultur- og musikkskolen (OMK). De viktigste oppgavene for OMK framover er å redusere ventelistene, utvide tilbudet med flere kulturstasjoner i bydelene og gi et bedre tilbud til korps, kor og orkestre som benytter seg av OMKs ansatte. Flere lærlinger i kommunen SV styrker posten for inntak av lærlinger i kommunen med 3 millioner. Dette medlem viser til at over barn går i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks Oslobarn i alderen 1-5 år. Foreldrene skal være trygge på at ungene har et trygt og godt tilbud, der hvert enkelt barn blir sett og får utviklingsmuligheter. Barna skal få leke, lære og ha det gøy. SV mener at barnehagene i Oslo må styrkes og prioriteres. Det er med bekymring at SV ser at barnehagene og de yngste barna har blitt en salderingspost i byrådets budsjettforslag. SV mener at Oslo kommune må ha et bedre system som sikrer og rekrutterer tilstrekkelig kompetanse i barnehagene. At Oslo har om lag 1000 dispensasjoner fra førskolelærerkravet, mener SV er alvorlig. Dette medlem viser til SVs alternative budsjett som øker ressurser til: Driftsmidler til barnehagene SV mener at det nå er nødvendig med et kvalitets- og kompetanseløft i barnehagene. SV legger inn 317 millioner mer til bydelene i budsjettet og prioriterer rammeområde HO1 med 200 millioner, som er oppvekst og barnehage. Utbygging av barnehager Oslo har hatt en stor vekst i barnehageutbyggingen de siste årene. Dette har stilt kommunen overfor store utfordringer knyttet til utbygging og drift. SV ønsker å øke den kommunale utbyggingen av barnehagene og legger inn 30 millioner ekstra i budsjettet til dette.

6 Etter- og videreutdanning for de ansatte Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte i barnehagen. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er bærebjelken i å utvikle barnehagene til å bli et godt pedagogisk og sosialt tilbud for det enkelte barn. Derfor er det viktig å styrke etter- og videreutdanningen, og SV legger inn 8 millioner til dette. Styrket språkutvikling Desto lengre barna har gått i barnehage, desto bedre er leseferdighetene. Forskning viser at de barn som fikk god språkstimulering i barnehagen, men ikke hjemme, gjorde det bedre enn de som hadde rik språkstimulering hjemme, men ikke i barnehagen. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i forhold til språk og leseferdigheter. SV er opptatt av å styrke kompetansen og språkutviklingen hos barn i barnehagen og legger inn 3 millioner ekstra i budsjettet til dette. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG viser til at de i partienes alternative budsjett gir muligheter for en mer offensiv miljøsatsing, der vi bruker 40 millioner til tryggere skoleveier og flere gang- og sykkelveier. Mange barn er i dag redde for å gå til og fra skolen fordi skoleveien er utrygg. Dette vil vi gjøre noe med. Derfor vil vi i årene som kommer ha økt satsing på trygge skoleveier. Vi ønsker også at flere, både voksne og barn skal sykle til og fra skole, jobb og aktiviteter. Da må vi få bygget ut flere sykkelveier og sikre bedre vedlikehold av sykkelveiene både sommer og vinter. Disse medlemmene øker satsingen på kollektivtrafikken. Vi ønsker en bedre og mer effektiv organisering, og at tilbudet til de reisende styrkes allerede i Spesielt er SV opptatt av å utvide busstilbudet. Vi vil stenge gater å gjøre de om til kollektivgater for å øke kapasiteten både for bussene og trikkene. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV viser til at SV satser i sitt alternative budsjett på økte ressurser til: Trygge skoleveier SV plusser på budsjettet med 20 millioner i investeringer. Flere gang og sykkelveier SV plusser på 20 millioner i investeringer og 3,855 millioner til Sykkelprosjektet, nye årsverk og snørydding av sykkelveiene. Økte driftskostnader til Kollektivtrafikken Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG plusser på 55 millioner kroner til drift, og forutsetter organisasjonsendringer som kan spare inn 55 millioner kroner. Jfr. Kollektivtransportproduksjonens (KTP) egen rapport som viser at det er mulig å oppnå. SV øker i tillegg 11 millioner kroner til drift. Ny T- banetunnel Komiteens mindretall, medlemmet fra SV setter av 5 millioner kroner til oppstart av prosjektering av ny T- banetunnel. Dette medlem mener at gjennom bydelene ytes det særs viktig tjenestetilbud til byens innbyggere, i alle aldersgrupper. For SV er det helt uakseptabelt å redusere i dette tjenestetilbudet. SV foreslår i sitt alternative budsjett å styrke bydelene med 317 millioner. Dette gir bydelene rom til, når man også legger til de statlige barnevernsstillingene, å øke innsatsen innenfor barnevernet og helsestasjoner for barn- og ungdom i risikosonen eller som er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

7 Dette medlem viser til at SVs forslag gir bydelene mulighet til å opprettholde forebyggende tiltak som fritidsklubber for ungdom, oppsøkende team og fritidstiltak for barn og unge. Dette gir midler til nødvendig bemanning i barnehagene og vikarbudsjetter, slik at barna får et trygt og stimulerende barnehagetilbud. SVs alternative budsjett gjør bydelene i stand til å opprettholde og styrke hjemmetjenesten, og sikre forebyggende innsats for å støtte opp under målet om at den enkelte om ønskelig kan bli boende i sitt hjem, og ikke havne på sykehjem. SV er opptatt av god omsorg og trygghet for eldre og pleietrengende. Eldre som er på sykehjem skal ha nok personale som har tid og kunnskap til å gi omsorg, pleie og trygghet til den enkelte. Derfor har vi i tillegg satt av 30 millioner ekstra for å hindre nedbemanning, og for å sikre kompetanseutvikling hos de ansatte i sykehjemmene. Vi opprettholder også byrådets forslag om 23 millioner kroner til bedre mat for beboerne på sykehjemmene. SV støtter at vi opprettholder sykehusprestene, som også gjør en viktig omsorgsjobb for beboerne og deres pårørende. I Ruters rapport H2013 beskrives ny T- banetunnel som landets mest lønnsomme samferdselsprosjekt som fortiden utredes. Samlet nytt er beregnet til mrd kr, og netto nytte pr budsjettkrone er stipulert til +2. Dette medlem er sterkt opptatt av at en i 2013 starter opp med prosjektering av ny T- banetunnel. Dette medlem viser til at SVs alternative budsjett som gir økte ressurser til: Ingen kutt i bydelene SV styrker bydelsbudsjettene med 317 millioner kroner sammenlignet med byrådets forslag. Bemanning i sykehjem For å hindre nedbemanning på sykehjemmene og sikre etterutdanning og kompetanseheving øker SV budsjettet med 30 millioner. God ernæring for de eldre Maten til eldre på sykehjemmene må bli bedre og mer næringsrik. SV støtter byrådets forslag om en styrking på 23 millioner. Sykehjemsprester Byrådets forslag om å opprettholde prestestillingene på sykehjemmene støttes og det er satt av 4,5 millioner kroner til dette. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG viser til Oslo kommunes nye befolkningsframskrivning for årene viser at det forventes en stor befolkningsvekst i hovedstaden. Det antas at i 2030 vil det bo nærmere innbyggere i Oslo. Hovedstadsområdet er et av de raskest voksende områder i Europa. Tall fra SSB viser at over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet og nesten halvparten av landets fødselsoverskudd. Dette betyr at mer enn 12 prosent av hele Norges befolkning bor i hovedstaden. Disse medlemmene viser til at boligbyggingen i Oslo går for sakte og byrådet tar ikke tilstrekkelig ansvar for at folk skal få seg en plass å bo til en rimelig pris. I 2013 prioriterer SV bolig og boligutbygging i Oslo og bevilger mer penger til plan og bygningsetaten, styrker byantikvaren. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV viser til at Oslo kommune fremstår som en av de verste bolighaiene i Oslo. Oslo kommune har et overføringskrav på 380,6 millioner fra Boligbygg Oslo KF. I budsjettet for 2013 har byrådet redusert vedlikeholdet med 29,5 millioner. Det betyr at det er midler

8 til planlagt vedlikehold, akutte HMS- tiltak og brannsikring. Byens kommunale boliger forfaller. SV setter av mer penger til vedlikehold. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG viser til verbalforslag fra SV og MDG der vi ber byrådet om å komme til bystyret med en plan for å redusere overføringskravet med sikte på å avvikle kommunens uttak fra Boligbygg Oslo KF. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV viser til at SV satser i sitt alternative budsjett på økte ressurser til: Vedlikehold av kommunale boliger SV øker denne budsjettposten med 10 millioner kroner. Kjøp av kommunale boliger SV øker budsjettet for kjøp av kommunale boliger med 25 millioner. Plan- og bygningsetaten SV styrker Plan og bygningsetaten med 6,2 millioner for å få økte saksbehandlingsressurser for å få fortgang i boligbyggingen i byen. Dette medlem mener at det er viktig å sikre viktige velferdstilbud for byens mest hjelpetrengende. Derfor foreslår SV i sitt alternative forslag til budsjett å øke resurser til: Frivillige hjelpetiltak SV legger inn økt støtte på til sammen 12,2 millioner til en rekke frivillige hjelpetiltak innenfor bl.a. rus, psykisk helse, funksjonshemmede, krisesenter og selvhjelpstiltak. Disse tiltakene yter en særs viktig samfunnsinnsats. Robust SV vil opprettholde Kirkens Bymisjon omsorgsstasjon Robust, som gjennom sitt lavterskeltilbud årlig gir hjelp til 250 barn og unge. Det settes av 3 millioner til dette. SV fremmer forslag om å opprettholde Hovin omsorgssenter, Bjørnerud rehabiliteringssenter og kvinnetiltaket Josefines hus, som gjennom sine 64 plasser gir viktig bo- og omsorgstilbud til byens rusavhengige. Gjennom verbalforslag ønsker vi at bystyret skal forsterke innsatsen mot den fattigdom som særlig rammer barn og unge. Dette medlem ønsker å støtte opp om kulturlivet i Oslo. Dette medlem er ikke enig i byrådets vurdering av at man nødvendigvis får mer innovasjon og nytenkning ved å flytte tilskudd fra drift til løpene tilskudd. SV har derfor omprioritert 7,5 millioner kroner innenfor avsetningene til kultur. SV mener det er viktig å sikre infrastruktur som scener, øvingslokaler og lignende. Dette er avgjørende for et levende kulturliv. SV styrker blant annet Oslo Nye teater med 3 millioner kroner, Film fra Sør med , Miniøya med , Dramatikkens hus med og Black Box med kroner. Dette medlem mener at i jubileumsåret for Munch så er det uheldig at byråden foreslår kutt i bevilgningene. SV foreslår økning i budsjettet til Munch museet på 3 millioner kr for å kunne realisere økte åpningstider og nye utstillinger.

9 Dette medlem viser til at de lokale bibliotekene har en svært viktig rolle i byen. De lokale bibliotekene er viktige arenaer for læring, leseferdigheter, sosial mobilitet og i siste instans også for demokrati og medbestemmelse for alle som bor i byen vår. SV vil ikke kutte i bibliotekene slik byrådets budsjettforslag legger opp til. SV plusser på 3 millioner som skal gå til de lokale bibliotekfilialene. SV vil sikre at Torshov bibliotek ikke nedlegges. Dette medlem er fornøyd med at finansieringen av det nye hovedbiblioteket er på plass i byrådets budsjettforslag. Vi er opptatt av at det faglige innholdet i biblioteket ikke blir skadelidende i et stramt budsjett for utbyggingen. Dette medlem er opptatt av idrettens betydning både for folkehelsa og for barn og unge i byen. For å sikre gode anlegg og et breddetilbud innenfor både den organiserte og uorganiserte idretten, har SV styrket budsjettet med betydelige midler. SV støtter ikke bruk av 80 millioner til å vurdere en framtidig OL- søknad, men bruker heller penger på forebyggende helsearbeid og breddeidrett. Dette medlem viser til at SV stemte i bystyret imot at Oslo kommune skal bruke 130 millioner kroner til sammen for å vurdere om kommunen skal gå videre med en formell OL søknad. 80 millioner er avsatt i årets budsjettforslag fra byrådet. SV mener kommunen nå bør sikre breddeidretten og velferdsproduksjonen i kommunen, i stedet for å vurdere å søke vinter OL i Dette medlem viser til at Oslo har som mål å øke antall turistbesøk med 15 prosent innen 2014 sammenlignet med nivå. Oslo skal være landets viktigste inngangsport for tilreisende til Norge. Vi skal øke antall internasjonale kongresser og cruiseanløp og vi skal ha profesjonelle turistinformasjon- og guidetjenester. Merkevaren Oslo skal videreutvikles og vi ønsker å posisjonere oss som verdens vinterhovedstad. SV kan derfor ikke støtte byrådens foreslåtte kutt til VisitOslo. SV mener at VisitOslo ikke kan svekkes og foreslår støtte på 7 millioner til VisitOslo. Dette medlem er opptatt av rettssikkerhet for alle i befolkningen. Jurk, Jussbuss, Gatejuristen og Fri rettshjelp gjør en viktig jobb for tusenvis av Osloborgere hvert år. Byrådets kutt vil ramme de mest utsatte i befolkningen, og SV ønsker derfor å sikre disse tilbudene. Dette medlem viser til at SV foreslår å økte ressurser til: Fri Rettshjelp på 2.7 millioner kroner ekstra for å opprettholde tilbudet JURK. SV har økt støtten med kroner. Jussbuss. SV har økt støtten med kroner. Gatejuristen. SV har økt støtten med kroner. Dette medlem understreker at SV legger fram et ansvarlig alternativt budsjett som holder seg innenfor de rammene byrådet selv foreslo i sitt forslag til budsjett. SVs alternative budsjett gir handlingsrom til å gjøre andre prioriteringer. Det gir rom til å stake ut en ny kurs for byen. En by du som innbygger kan stole på stiller opp for deg. For å finansiere SVs endringer gjøres hovedsak tre grep: 1. De ekstra skatteinntektene kommunen får siden byrådets framleggelse av budsjettet bruker vi til flere lærere, bedre barnehagetilbud og et godt kollektivtilbud i stedet for ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Det kan vi gjøre fordi vi foreslår å innføre eiendomsskatt fra 1. januar 2014 og dermed en markant økning av kommunens inntekter i fremtiden. Dette utgjør totalt 405 millioner. 2.

10 SV prioriterer breddeidrett framfor OL- søknad. Ved å stanse arbeidet med utredninger og konsulentoppdrag for å forberede en OL- søknad sparer vi 80 millioner. 3. Konkurranseutsetting og byråkrati koster. Ved å stanse konkurranseutsetting av barnehager, sykehjem, skolebygg og mye annet sparer kommunen store summer i saksbehandlingskostnader slik som advokater, konsulenter og systemkostnader. Totalt sparer vi opp mot 150 millioner kroner på slike effektiviseringer. Et eksempel er at kollektivtransportselskapene selv sier de kan spare 55 millioner kroner i året på å organisere seg i færre selskaper. Det er lurt. Derfor gjør vi det. Næringsetaten Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, R og MDG er bekymret for den svarte økonomien blant annet i utelivsbransjen. Vanlige skjenkekontroller er ikke egnet for å avdekke økonomisk kriminalitet og Næringsetaten har i 2011 jobbet for å utvikle nye metoder for kontrollvirksomhet i samarbeid med skattemyndigheter og politiet. Dette er imidlertid svært ressurskrevende arbeid og krever en forsterket bevilgning. Disse medlemmer vil derfor styrke etatens bevilgninger i Kemneren Komiteens medlemmer fra A, SV, R og MDG er bekymret for kuttene byrådet har påført Kemneren gjennom flere år. Konsekvensen av disse kuttene er redusert kontroll og prosjektvirkomhet og dette gir igjen signaler om at byrådet nedprioriterer dette området. Disse medlemmer mener at for å drive inn skatteinntekter til kommunen og for å forebygge og oppdage økonomiske misligheter og svart arbeid i byen er det viktig at kemnerkontoret er sikret nok ressurser til å gjennomføre sitt arbeid. Derfor vil disse medlemmer styrke Kemneren med 5 millioner kroner i årets budsjett. Overformynderiet Komiteen har lagt til grunne at overføringer faktisk skjer med virkning fra Dersom det skulle skje på et senere tidspunkt er det naturlig å komme tilbake til bystyret. Utviklings- og kompetanseenheten Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener Oslo kommune bør sørge for å ta inn flere lærlinger i sine egne virksomheter. Arbeiderpartiet har derfor i sitt alternative budsjett satt av 3 millioner ekstra til å ta inn flere lærlinger i kommunens virksomheter. Disse medlemmer er bekymret for den skjeve fordelingen av ansatte med minoritetsbakgrunn i Oslo kommune. En jevnere rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn i alle deler av kommunen og til ledende stillinger vil være et viktig signal til byens befolkning om at Oslo kommune ønsker et mangfoldig, likestilt og inkluderende by. Disse medlemmer ber om at det settes inn nødvendige ressurser til å intensivere dette arbeidet. Oslo 2022 Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, R og MDG ser ikke det å holde OL som noen viktig oppgave for en by som har så store utfordringer med investeringer som følge av befolkningsvekst. Man må i denne forbindelse ta hensyn til at Oslo er en av verdens dyreste byer, og ettersom de fleste kostnader forbundet med arrangering av OL er knyttet til den lokale økonomi altså dyrt og de fleste inntekter er knyttet til den internasjonale økonomi altså billigere så vil dette gi et meget ufordelaktig regnskap for byen. Dette medlem foreslår derfor å legge ned dette prosjektet og ikke sende noen OL- søknad.

11 MERKNADER Kultur- og utdanningskomiteen DEL 3 BYDELENE Funksjonsområde 2A Barnehager Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er godt fornøyd med at det nasjonale barnehageløftet med lovfestet rett til plass har ført til en enorm økning i antall barnehageplasser i Oslo. Befolkningen i Oslo vokser sterkt, så det er viktig å sørge for at tempoet i barnehageutbyggingen holdes oppe for å sørge for plass til alle. Samtidig er det mange som ønsker barnehageplass i Oslo som ikke får det, fordi de ikke omfattes av den lovfestede retten. Disse medlemmer vil påpeke at vi ikke er fornøyd før alle som ønsker barnehageplass får det innen rimelig tid, og i rimelig avstand fra hjemmet. Disse medlemmer har imidlertid registrert at utslagene av den sentraliserte tildelingen av barnehageplasser er at mange foreldre ikke får plass til barna i sin bydel, og får tilbud om plass som geografisk sett er vanskelig å benytte seg av. Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt må skje utbygging av barnehager i alle bydeler. Det må nå settes et ekstra fokus på at sentrumsbydelene har få plasser, og små barnehager i sentrum må være et av virkemidlene for å bøte på denne skjevfordelingen av plasser. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV legger merke til at byrådet nå legger opp til at den framtidige utbyggingen av barnehager skal skje i privat regi. Disse medlemmer mener at erfaring viser at det ikke hadde vært mulig å nå barnehageløftet ved bare å satse på private, og stiller seg veldig skeptisk til at det lar seg gjøre å komme i mål i årene framover uten en kraftig offentlig innsats. Disse medlemmer vil også påpeke at i takt med at finansieringen av de private barnehagene trappes opp til 100 prosent av de kommunale, er det ikke penger å tjene på å overlate barnehageutbyggingen til private aktører. Disse medlemmer mener derfor det bør bygges langt flere barnehageplasser i kommunal regi neste år. Dette vil også gi større sikkerhet for at man nå vil målet for antall nye plasser. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er bekymret for hvordan byrådets foreslåtte kutt i bydelssektoren vil bety innstramninger for barnehagene. De kommunale barnehagene rapporterer allerede i dag om mangel på fagpersonale, at de ikke tar inn vikarer, og manglende ressurser til aktiviteter i barnehagen. I tillegg har vi gjennom flere år sett kutt både i fagsentrene i bydelene, og i tilbudet til faglig utvikling for de ansatte. Disse medlemmer konstaterer at byrådet har lagt fram en sak om kvalitet i barnehagene som ikke omtaler dette overhodet. Budsjettet viser at byrådet heller ikke tar innover seg at den kvaliteten er avhengig av barnehagenes økonomiske rammer. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV viser til privat forslag fra Marianne Borgen og Gülay Kütal om vi må tenke stort om de minste barna. Byrådet må sikre kvalitetsheving i Oslo- barnehagen.

12 Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er bekymret over at de minste barna er budsjettapere i byrådets budsjettforslag. De store innstramningene i barnehagenes budsjetter vil føre til større barnegrupper, færre voksne og mindre vikarbruk. Disse medlemmer mener kvaliteten i barnehagen vil forringes som konsekvens av byrådets budsjettforslag. Disse medlemmer vil bevilge mer penger til barnehagene for å sikre kvalitet og innholdt i tilbudet. Disse medlemmer ber byrådet utrede innføring av to hovedopptak i året i barnehager. DEL 5 KUNNSKAP OG UTDANNING Utdanning Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R viser til at fra norsk og internasjonal forskning vet vi etter hvert mye om hva som gir et godt læringsutbytte for elevene. Elevene lærer best når lærerne og skolen setter tydelige mål for undervisningen, lykkes med å formidle disse målene til elevene og gir gode tilbakemelding underveis i arbeidet. Vår oppgave som politikere er å sørge for at elever og lærere har gode forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Disse medlemmer er opptatt av styrke de grunnleggende ferdighetene til elevene. Dette må gjøres gjennom målrettet innsats i alle fag. Det er viktig at det er tydelige ambisjoner for å utvikle de grunnleggende ferdighetene når det arbeides med alle fagene i skolen. For komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV betyr dette at det viktigste arbeidet i årene framover ligger i å styrke arbeidet med formativ vurdering; den evalueringen og tilbakemeldingen som skjer underveis i læringsprosessen. Å styrke tilbakemeldingskulturen i skolen er en viktig del av dette arbeidet. Det er dette som kalles vurdering for læring. Disse medlemmer er opptatt av det legges stor innsats i å utvikle lærernes kompetanse på dette området. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener en av de store utfordringene i Osloskolen ligger i å jobbe med ordforrådet. Oslo- elevene viser at både lese- og skriveevne er fullt på høyde med elever i resten av landet, men en rekke av elevene av sliter med ordforrådet. Særlig elever med ikke- norsk etnisk bakgrunn har ofte mindre ordforråd enn landsgjennomsnittet. Dette er en meget viktig utfordring for skolen og disse elevene. Det er også en relativt ny utfordring i norsk skole. Det er derfor avgjørende at skolene og Utdanningsetaten har et sterkt fokus på hvordan man kan jobbe med å utvikle ordforrådet. Disse medlemmer mener kommunen burde samarbeide tett med fagmiljøene for å utvikle gode undervisningsmetoder for lærere. Dette er et viktig tema som trenger forskningsbasert utvikling. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV mener byrådet sender ut feil signal til skolen når det ikke gis hundre prosent kompensasjon for elevtallsvekst. Dette betyr at hver enkelt elev ikke verdsettes like mye, og det reduserer skolenes mulighet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener derfor at det er viktig å holde fast ved full kompensasjon for hver eneste elev i årene framover.

13 Disse medlemmer er opptatt av å videreutvikle Lærerløftet i Osloskolen. Dette handler både om å organisere arbeidet på en mest mulig hensiktsmessig måte, og å sørge for at lærerne får faglig fordypning i temaer som er viktige pedagogiske utfordringer i Oslo. For at hver enkelt skole skal ha gode muligheter til å holde utvikle den faglige kompetansen ut fra hva som er deres spesifikke behov, foreslår disse medlemmer at skolene får øremerkede midler til faglig utvikling. Det vil gi skolene mulighet til å holde kurs, seminarer, fagdager eller lignende som kan nå alle lærerne på skolen, og som er spesielt rettet mot den enkelte skoles pedagogiske utfordringer. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R vil også påpeke at det er flere områder hvor kurstilbudet gjennom Lærerløftet kan forbedres. Disse medlemmer er spesielt opptatt av temaer som trening på ordforråd, praktisk undervisning av matematikk og hvordan man driver tilrettelagt undervisning for elevene som har kommet lengst. Disse medlemmer er opptatt av å frigjøre tid i skolen til undervisning. I Oslo- skolen brukes det for mye tid på sentralt pålagte krav om testing og skriftliggjøring. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV vise til at hver for seg har alle disse tiltakene gode intensjoner, men summen av dem blir for stor, og tar fokus fra undervisningen som er skolens hovedoppgave. Det er også lite forskningsmessig grunnlag for å mene at stor bruk av standardiserte tester bidrar til økt læringsutbytte. Disse medlemmer mener derfor det bør inviteres til et samarbeid mellom lærere, elever og foreldre for å finne ut av hvordan man kan redusere dokumentasjonskravet i skolen, for å frigjøre tid til undervisning. Det bør for eksempel vurderes om det kan være aktuelt å gjennomføre testing av skolene med tilfeldige utvalg av elevene, for å redusere det totale trykket. Dette er en viktig del av arbeidet med å avbyråkratisere lærerrollen. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R peker på at det i byrådserklæringen er satt som mål at mest mulig av lærernes tid skal brukes til pedagogisk arbeid og understreker viktigheten av at det arbeides aktivt for å redusere byråkrati og skjemavelde i skolen. Foreløpig har man ikke sett konkrete resultater av denne målsetningen. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV er også opptatt av det utvikles gode mål som tar opp i seg helheten av læringsmålene. Disse medlemmer er derfor kritisk til en målstyring som legger ensidig vekt på noen få måleinstrumenter. Nasjonale prøver måler bare en del av de grunnleggende ferdighetene, og bør ikke alene brukes som styringsinstrumenter i skolen, eller til å verdsette lærere eller skoleledere. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er opptatt av ressurssituasjonen i skolen. Forskning, og analysene av nasjonale prøver, viser at de som har mest nytte av høy lærertetthet, er elever med foresatte uten høyere utdannelse. Oslo- skolen skal drives med mål om å skape sosial mobilitet og utjevne ulikheter. Byrådet har lagt frem et skolebudsjett som gir skolene lite økonomisk handlingsrom. Det gjør det vanskelig å nå denne målsetningen. Disse medlemmer ønsker derfor et fordelingssystem som i større grad tar hensyn til forskjellene i faglige utfordringer på ulike skoler. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV viser til at byrådet har varslet en sak om talentsatsning i Oslo- skolen. Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake med merknader og forslag til hvordan midlene til talentsatsningen skal disponeres ved behandlingen av denne saken.

14 Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R vil foreslå en gjennomgang av hvordan nivådifferensiering brukes i Oslo- skolen. Per i dag er det mye uklarhet, og mange ulike historier om forskjellige måter å nivådifferensiere elevene. Forskningen viser etter hvert ganske tydelig at det er få positive resultater å hente fra permanent nivådeling. Det skyldes nok både klasseromseffekten, som bidrar til at elevene lærer av hverandre, og endringene som skjer i forventningene som settes til elevene. Lave forventninger er i seg selv med på å skape lavere læringsutbytte. Deling etter nivå i kortere perioder kan derimot være en viktig del av tilrettelagt undervisning. Byrådet bør derfor legge fram en sak om hvordan dette skal praktiseres i Osloskolen. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV mener bystyret burde ha en større debatt om hvordan prestasjonslønn brukes i Oslo- skolen. Disse medlemmer mener læreren er den viktigste ressursen i skolen, og er glad for at regjeringen har bevilget midler til 58 statlig finansierte lærerstillinger i osloskolen. SV vil i sitt alternative budsjett styrke lærersatsingen i osloskolen ytterligere. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R vil kritisere byrådet for å innføre redusert demografikompensasjon. Dette er et reelt kutt og må omtales som det. Utbygging av skoler Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er bekymret for framdriften i utbyggingen av skoler i Oslo. Byrådet har fortsatt ikke klart å skaffe tomter til ny skole på Skøyen eller Ensjø. Særlig på Ensjø, som er i sterk vekst, er det viktig at dette kommer på plass raskt. Disse medlemmer viser også til at flere av prosjektene tar lang tid å gjennomføre. Byrådets prestisjeprosjekt på Ullern er forsinka. Den nye skolen på Grefsen vil neste år stå uten 18 gymsaler. Dette skyldes at flerbrukshallen ikke har blitt prosjektert tidsnok. Dette burde vært unngått. Disse medlemmer vil også påpeke at det er mye støy rundt omleggingen av en del av skolene i byen. Noe er nok en naturlig konsekvens av at byen vokser og er nødt til å gjennomføre omlegginger, men det er også tydelig at byrådet burde være smidigere i sin håndtering av de lokale interessene. Dette ville kunne føre til bedre prosesser for alle. Komiteens mindretall, medlemmet fra SV mener Uranienborg skole fortsatt skal være en trinnsskole med idrettshall. Frogner bydel har svært lav hallkapasitet for barn og unge, samtidig som barnetallet er økende. Dette medlem vil derfor legge inn prosjekteringsmidler for idrettshall i SVs alternative budsjett. Minoritetsspråklige elever Komiteens mindretall, medlemmet fra SV mener at alle barn og unge som ønsker det bør så langt som mulig få tilbud om morsmålsundervisning. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og R mener at likeverdige læringsforhold ikke kan sikres uten likeverdighet i språkopplæringen. For minoritetsspråklige elever er det viktig med tidlig innsats, og langvarig opplæring i norsk. Morsmål har i seg selv en egen språkverdi. Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og R mener at flerspråklige elever må verdsettes som en ressurs og ikke et problem.

15 Kap. 210 Grunnskolen Komiteens mindretall, medlemmer fra A, SV og R minner om behovet for solid spesialpedagogisk kompetanse i grunnskolen. Mange elever kunne overvunnet sine lærevansker dersom de hadde fått hjelp på et tidlig tidspunkt. Det er forstått en stor utfordring i Oslo- skolen at den spesialpedagogiske innsatsen kommer for seint i skoleløpet. Disse medlemmer er bekymret over at PPT rammes av den manglende elevtallskompensasjonen. Det har vært et viktig mål for et enstemmig bystyre å utvikle den spesialpedagogiske kompetansen ute på skolene, for tidlig å kunne identifisere problemer og legge løp for å løse dem. Det er fortsatt behov for midler til å styrke denne kompetansen ute på skolene. Disse medlemmer viser til at situasjonen i mottaksklassene på ungdomstrinnet har vært tatt opp til diskusjon ved flere anledninger siste år. Disse medlemmer mener det er nødvendig å vurdere andre tiltak som for eksempel at elevene skal beherske norsk på høyeste nivå i den læreplanen som gjelder for mottaksklassene før de går inn i ordinær skole. Disse medlemmer viser til at bystyret har vedtatt flere tiltak om forsterket innsats på skolen med høy minoritetsspråklig andel, så som et styrket skole/hjemsamarbeid og etablering av skole - hjemkoordinator. Det er viktig at skolene har ressurser som gjør dem i stand til å utføre de oppgaver de pålegges. Disse medlemmer mener at finansieringssystemet i osloskolen bør legge større vekt på sosioøkonomiske kriterier enn hva dagens ordning gjør. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV mener det er særs viktig at Oslo deltar i det nasjonale programmet vurdering for læring. Oslo bør også vurdere om dette er et program vi kan utvikle og gjøre i egen regi. Hvis det viser seg at det trengs nye midler for å kunne delta her for fullt, oppfordres byrådet til å komme tilbake til bystyret med forslag til nye bevilgninger. Disse medlemmer mener det er positivt at budsjettet i fjor la opp til å ta i bruk Lektor II- ordningen i Oslo- skolen. Disse medlemmer savner en vurdering av dette arbeidet. Disse medlemmer mener at andre typer fagkompetanse også kan være aktuelle, og mener det er interessant å se om man kan utvikle en modell som bidrar til at folk med utdanning fra Fagskolen underviser i Osloskolen. Kap. 211 Aktivitetsskolen (Skolefritidsordningen) Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV mener at innføring av Oslo- standarden for aktivitetsskolen har vært et viktig tiltak for å sikre likeverdighet og kvalitet i aktivitetsskoletilbudet i Osloskolen. Tilbudet i aktivitetsskolen er nå av høyere pedagogisk kvalitet, og tettere knyttet til det som skjer i skolen. Disse medlemmer har på lengre sikt et mål om å innføre gratis heldagsskole. Disse medlemmer ser frem til at byrådet fremmer en sak om forsøk med oppheving av skillet mellom skole og aktivitetsskole, slik bystyret har vedtatt. Bystyret har bedt om at i et slikt forsøk skal aktivitetsskolen helt og fullt integreres i skoledagen. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen i integreringsmeldingen varsler et forsøk med gratis aktivitetsskole på Mortensrud, og mener Oslo bør følge opp med å gjøre det samme på en skole i Groruddalen. Disse medlemmer vil videre peke på hvordan skjevheter i deltakelse gir uheldige konsekvenser for kvaliteten i tilbudet. Grunnfinansieringen i dagens ressursfordelingsmodell er knyttet opp mot antall

16 barn som deltar i ordningen. I tillegg påvirker andelen barn med lavere satser ressurssituasjonen ved det enkelte tilbudet. Det betyr at mindre skoler, med færre barn og med høy andel barn som har lav sats har et dårligere utgangspunkt for å skape et godt tilbud. Etter at bystyret oppjusterte inntektsgrenser for laveste betalingssats er dette bilde forsterket. Utdanningsetaten melder at de ikke er kompensert for inntektsbortfallet endringen medførte. Disse medlemmer mener byrådet har et ansvar for å sikre et likeverdig og kvalitativt godt tilbud ved alle skolene, uavhengig av disse forhold. Kap. 230 Videregående skoler Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener vi trenger et nytt finansieringssystem for den videregående skolen. Kombinasjonen av dagens system og karakterbasert inntak gjør at skolene taper midler hvis elever faller fra. De som blir skadelidende er elevene som blir igjen på skolen, som opplever at skolen får mindre ressurser til å følge dem opp. Skolene taper også midler hvis de finner et annet tilbud som de mener passer bedre til eleven, som for eksempel en jobb. Dette viser at dagens system ikke fungerer som det burde, og det er på tide at byrådet tar en full gjennomgang av finansieringsmodellen. Disse medlemmer viser til de vedtak som bystyret har gjort når det gjelder å styrke yrkesutdanningen, inkl. å øke inntaket av lærlinger i kommunen. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å gjøre utdanningen i helse- og sosialfag mer attraktiv. Disse medlemmer er opptatt av det viktige arbeidet som gjøres i rådgivningstjenesten, og viser til sine merknader og forslag til saken om utvikling av rådgivningstjenesten i Osloskolen som ble behandlet i bystyret , sak 287. Kap. 231 Fagopplæring Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R vil påpeke at mange kvalifiserte elever står uten læreplass hvert år. Oslo er i landsbunnen når det gjelder formidling av læreplasser. Det er avgjørende viktig at kommunen klarer å gjøre en bedre innsats for å skaffe læreplasser. Disse medlemmer viser til at bystyret har fattet flere vedtak i foregående periode som skal forbedre tilgangen til læreplasser. Det er viktig at dette arbeidet nå følges opp. Disse medlemmer vil særlig påpeke behovet for følge opp målsetningen for nye kommunale læreplasser. Her er det et stort behov for konkretisering av målet som er lagt fram for bystyret. Disse medlemmer mener det bør være et mål å innføre en læreplassgaranti i kommunen for alle som har bestått enten helse- og sosialfag, eller bestått og ønsker og ta fagbrev i kontor- og administrasjonsfag. Disse medlemmer mener det er riktig å gi elevene den nødvendige bistand og opplæring til at de selv kan skaffe seg læreplass. Disse medlemmer vil vise til at Jobb X har hatt svært gode resultater når de har bistått skoler med å kurse elevene i hvordan de skaffer seg læreplass. Disse medlemmer vil understreke at mangel på læreplasser er hovedutfordringen for yrkesfagselevene. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at når Oslo har det høyeste frafallet i landet, nær 50 %, innenfor yrkesfagene, er det nødvendig med tiltak som bekjemper frafall.

17 Disse medlemmer vil også påpeke at for mange lærlinger avbryter læreløpet, eller mislykkes med å bestå læreprøven til slutt. Gjennom flere år har fokuset vært på å skaffe elevene læreplass. Dette viser at vi også må være opptatt av å følge opp lærlingene og sørge for at de har gode tilbud mens de er i læra. Disse medlemmer viser til at diskriminering i arbeidslivet eksisterer og mange unge med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering når de forsøker å skaffe seg læreplass. Det er nødvendig å systematisere arbeidet mot diskriminering. Disse medlemmer vil vise til at i tillegg hindres enkelte i å få læreplass på bakgrunn av dårlige norskkunnskaper. Det er derfor nødvendig med intensiv norskopplæring til disse elevene. Kap. 260 og 261 Spesialundervisning i egne grunnskoler og videregående skoler Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener det er et riktig grep når byrådet følger anbefalingen fra Utdanningsetaten og går inn for å opprette flere akuttplasser for elever med særskilte utfordringer. Disse medlemmer mener dette bør føre til en bredere vurdering av hvordan denne type spesialundervisning drives, så hele tilbudet kan ses i en sammenheng. Kap. 290 Oslo musikk- og kulturskole Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R konstaterer at byrådet ikke har klart å oppfylle vedtaket fra fjorårets budsjett om å opprette en ny kulturstasjon i Groruddalen. Planene for utvidelse av Schous kulturstasjon er også skrinlagt. Det er ikke overraskende, all den tid flertallet gikk inn for et reelt kutt i budsjettene til kulturskolen. Disse medlemmer vil bevilge mer penger til kulturskolen, blant annet for å sikre at disse kulturstasjonene kan realiseres. Disse medlemmer mener de viktigste oppgavene for OMK framover er å redusere ventelistene, utvide tilbudet med flere kulturstasjoner i bydelene og gi et bedre tilbud til korps, kor og orkestre som benytter seg av OMKs ansatte. Disse medlemmer viser til at styret i Oslo musikk- og kulturskole lenge har ønsket å bytte navn til Oslo Kulturskole, og fremmer derfor forslag om det. Kap. 294 Voksenopplæring Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er bekymret for situasjonen i den videregående opplæringen i voksenopplæringen. Disse medlemmer mener folk som har videregående utdannelse fra utlandet, men som trenger utfyllende fag for å få godkjent vitnemålet i Norge, bør få anledning til å ta disse på voksenopplæringen. Dette har vært en god ordning som fungerte bra helt fram til byrådet strammet inn praksisen. Det er også negativt at de som tar yrkesfag på voksenopplæringen ikke får et helhetlig tilbud med både fellesfag og programfag. Det svekker kvaliteten på utdannelsen, og øker risikoen for at elevene ikke fullfører. Det er verdt å huske på at for eksempel innen helsefagarbeiderfaget kommer en større andel av de som blir utdannet fra voksenopplæringen enn fra de vanlige videregående skolene. Dette er altså viktig for den fagkompetansen som Oslo trenger til velferdstjenestene.

18 DEL 9 KULTUR OG NÆRING Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener at det kulturelle mangfoldet i Oslo er en berikelse for alle. Disse medlemmer merker seg at både kulturlivet og Kulturetaten har vært kritiske til byrådets kulturbudsjett. I budsjettet for 2013 kuttes det jevnt over i hele sektoren og det legges opp til en opptrappingsplan med rammereduksjoner i årene fremover. Det blir dermed vanskeligere å la de tusen blomster blomstre i Oslos kulturliv. Disse medlemmer vil understreke hovedstadens viktige rolle som kulturbygger for hele landet. Disse medlemmer erkjenner at uforutsigbarheten i fordelingen av kulturtilskuddene fra år til år fortsatt representerer en utfordring for mange av aktørene i kultursektoren og mener at det er avgjørende at man jobber kontinuerlig med å sikre en form for forutsigbarhet i tildelingene og samtidig ser på muligheten for en bedre organisering av tilskuddene. Det hadde vært en fordel om aktører fikk langsiktig trygghet for finansieringen, så de fikk mulighet til å planlegge over tid. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV viser til forslaget om en egen pott til innovasjon i kulturnæringene. Disse medlemmer syns forslaget er en interessant tanke, men ideen er på det nåværende tidspunkt for lite utviklet. Det er meget uklart hva pengene skal brukes til. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte en bevilgning til dette formålet nå, men en avvente en sak fra byråden om dette temaet. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R vil bemerke at innovasjon ikke bare skapes gjennom å slippe nye aktører til, men også gjennom å skape rom for innovasjon for de allerede etablerte. Byrådet forslag viser at man feilvurderer betydningen av de etablerte scenene og organisasjonene for utvikling av nye kunst- og kulturuttrykk. Etablerte strukturer bidrar ofte med rammer som gjør det mulig for nye kulturutøvere å slippe til. Disse medlemmer foreslår derfor å øke tilskuddene til en rekke mottakere som bidrar til å øke bredden i kulturtilbudet i Oslo. Disse medlemmer mener det er viktig stadig å utvikle musikkbyen Oslo. Disse medlemmer er stolte over at Oslo har flere årlige konserter enn København og Stockholm til sammen og mangfoldet på scenene i byen, samtidig er det krevende for unge, talentfulle musikere å slå gjennom. For å fremme både musikalsk nyskapning og for å slippe nye talenter til er det derfor avgjørende med tilgjengelig studiotid. Kommunen bør derfor utvikle en ordning der unge, talentfulle musikere kan få gratis studiotid i profesjonelle musikkstudioer. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det er positivt å slippe til aktører med nye gode ideer. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å øke potten som går til løpende kulturtilskudd. Det er samtidig viktig å understreke at disse tilskuddene må fordeles på en enkel og ubyråkratisk måte. Det bør derfor lages et regelverk som gjør at gode kulturtiltak som krever lite støtte kan få midler med kort saksbehandlingstid. Disse medlemmer ønsker å utvikle filmens posisjon i Oslo. Disse medlemmer foreslår derfor å øke budsjettene til de viktige filmfestivalene vi har i Oslo. Disse medlemmer mener også byrådet bør samarbeide med de ulike filmfestivalene for å utvikle filmmiljøet i Oslo. En god løsning kan være å opprette en filmpris for unge filmskapere som kan deles ut i forbindelse med en av festivalene. Kommunen bør også se på hvordan vi kan bidra til at det etableres en art cinema i byen. Disse medlemmer er fornøyde med at finansieringen av det nye hovedbiblioteket er på plass. Det er viktig at det faglige innholdet i biblioteket ikke blir skadelidende i et stramt budsjett for utbyggingen. Det er innholdet som er den avgjørende delen av det nye hovedbiblioteket.

19 Samtidig er disse medlemmer svært bekymret for situasjonen for biblioteket totalt sett. Det foreligger ingen plan for finansiering av folkebiblioteksdelen i Nydalen. Sikring og selvbetjening er verken fullført eller fullfinansiert og det er ikke rom for å gjøre nødvendige oppgraderinger av eksempelvis Grünerløkka- filial. Disse medlemmer vil understreke de lokale bibliotekenes viktige rolle i byen. De lokale bibliotekene er viktige arenaer for læring, leseferdigheter, sosial mobilitet og i siste instans også for demokrati og medbestemmelse for alle som bor i byen vår. Derfor mener disse medlemmer at alle Oslos bydeler skal ha en moderne bibliotekfilial som gir innbyggere tilgang til litteratur, internett, musikk, multimedia og ulike typer kulturtilbud, uavhengig av inntekt. Disse medlemmer finner særlig grunn til å understreke at det er avgjørende at man beholder Torshov- filialen. Disse medlemmer viser for øvrig til at byrådet har varslet en sak om bibliotekenes framtid, og vil komme nærmere inn på forslag og merknader til bibliotekutvikling da. Disse medlemmer er bekymret for situasjonen for Popsenteret og Øvingshotellet. Det er positivt at vi ser en vekst i antallet besøkende og brukere, men det er kritisk at man i budsjettet ikke tar høyde for behovet for en fortsatt innsats for å klare å utnytte Popsenterets og Øvingshotellets fulle potensial. Disse medlemmer forventer derfor at byrådet følger nøye med på denne utviklingen og evner å igangsette riktige tiltak som sikrer at investeringen som er gjort i utviklingen av kulturkvartalet ikke ble gjort forgjeves. Disse medlemmer finner også grunn til å bemerke at tilstandsvurderingen av kunsten i Oslo er ikke finansiert i årets budsjett og at det ikke er budsjettert for tilbygget til Vigeland. Disse medlemmer er bekymret for den negative publikumsutviklingen på Munch- museet og deler etatens forventning og håp om at jubileumsåret, og feiringen av dette, vil ha positiv innvirkning på antallet besøkende. Disse medlemmer forventer samtidig en forsterket innsats fra byrådet som viser at man ønsker at mange skal finne veien til Munch på Tøyen. Disse medlemmer noterer seg at budsjettet for 2013 vil få personalmessige konsekvenser og svekke evnen til å markedsføre de ulike utstillingene, konservering av verkene, digitalisering og internasjonalisering av Munchs kunst. Disse medlemmer mener kuttene som rammer Oslo Nye Teater år etter år er dramatiske. Disse medlemmer er overbevist om at Oslo Nye Teater er et viktig bidrag til Oslos mangfoldige kulturliv. Særlig viktig er det å opprettholde støtten til Figurteateret på Trikkestallen som allerede er en suksess. Disse medlemmer finner grunn til å minne om at denne suksessen ble muliggjort ved at den rødgrønne regjeringen bevilget 1 million kroner til Figurteateret og at Oslo kommune dermed var nødt til å komme på banen og støtte prosjektet på lik linje med regjeringen. Disse medlemmer vil derfor øremerke 1 million til Oslo Nyes figurteater. For øvrig viser disse medlemmer til saken om Oslo Nye Teater som ligger til behandling i komiteen, og vil komme med flere forslag og merknader til den saken. Disse medlemmer mener det er viktig at minoriteter får mulighet til å bevare og utvikle sin kultur. Det må legges til rette for felles arenaer for kulturutveksling. Disse medlemmer mener at det er viktig å gi kulturinstitusjonene langsiktige og forutsigbare rammer. Disse medlemmer er kritisk til de store kuttforslagene i kultursektoren, og mener at byrådet på denne måten svekker mangfoldet i kulturlivet.

20 MERKNADER Samferdsels- og miljøkomiteen GENERELT Komiteens medlemmer fra A og SV er bekymret over det store vedlikeholdsetterslepet på viktige områder i kommunen. Det er særlig bekymringsfullt at det ikke later til at etterslepet er blitt redusert i nevneverdig grad de seneste årene. Disse medlemmer mener det bør legges en plan for reduksjon i etterslepet for de etater og virksomheter der etterslepet er særlig stort, og der det har skjedd liten reduksjon de siste årene. Disse medlemmer er bekymret over en økende bruk av konsulenter på viktige områder i kommunen. Mens store aktører i næringslivet reduserer konsulentbruken, øker Oslo kommune bruken av konsulenter. Oslo har mer konsulentbruk enn andre storbyer. Disse medlemmer mener byrådet må utarbeide en strategi for å redusere bruk av konsulenttjenester. DEL 2 - BYDELENE Funksjonsområde 3: Pleie og omsorg Transporttjenesten for funksjonshemmede Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og SV, viser til at TT- tjenesten er helt sentral for at mange med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta aktivt i samfunnet, som skole, arbeidsliv, kulturelle, politiske og sosiale aktiviteter. Etterspørselen etter TT- tjenester er sterkt knyttet til Oslo kommunes evne til å tilrettelegge den ordinære kollektivtrafikken for forflytningshemmede. Disse medlemmer er opptatt av at Oslo sikrer gode transportordninger for personer med funksjonsnedsettelser, som gir muligheter for aktiv deltakelse i ulike deler av samfunnslivet. Oslo har, sammenlignet med mange andre kommuner, hatt en god TT- tjeneste, og det er viktig at deltakelse og inkludering av personer med spesielle transportbehov ivaretas. Før byrådet skal legge fram sin modell for TT- transporten for bystyret, er det viktig at det har vært en aktiv dialog med brukerne. Komiteens medlemmer fra A og SV viser til at det fortsatt rapporteres om store utfordringer som et resultat av den omleggingen byrådet gjorde, der SAMRES fikk oppdraget med å organisere og levere tjenestene. De som er avhengig av spesialtransport forteller at det fortsatt er store forsinkelser og at tjenesten ikke er forutsigbar og til å stole på. I byrådets bebudede TT- sak, forventer disse medlemmer at det vurderes å si opp kontrakten med SAMRES, grunnet de langvarige problemene som brukerne rapporterer om. Staten legger nå opp til en TT- ordning for arbeids- og utdanningsreiser som nå vurderes av byrådet, og Oslo skal slutte seg til. I Oslo er det 1350 brukere som i dag har TT- tjenester knyttet til arbeid og utdanning. Reiser knyttet til grunnskolen og videregående skole, samt fritidsreiser og organisert aktivitet skal fortsatt være kommunens ansvar. Komiteens medlemmer fra F og SV viser til at en del eldre i Oslo er avhengig TT- reiser for å kunne utføre gjøremål og ha et sosialt liv. Dette medlem mener det er urimelig at brukere over 67 år kun har 50 fritidsreiser i året, mens brukere under 67 år har 150 fritidsreiser. Dette medlem ønsker derfor