til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Velkommen til fagsamling om økonomisk stønad mars 2018

Transkript

1 Velkommen til fagsamling om økonomisk stønad mars 2018

2 I dag sosialtenestelova 18 og 19 Fagleg påfyll Gruppearbeid som gir innblikk i Fylkesmannens klagebehandling Problemstillingar frå dykk Erfaringsdeling Tips til saksbehandlinga Raud tråd: individuelle vurderingar og barneperspektivet

3 Pausar Pause ca. kl Lunsj kl Pause kl Ferdig kl Middag kl

4 Bakteppet for behandling av søknader om økonomisk stønad Formålet med sosialtenestelova Kravet til forsvarlege tenester Brukarmedverknad

5 Sosialtenestelova 1 formålet med lova Betre levekåra for vanskelegstilte Medverke til sosial og økonomisk tryggleik Gjere det mogeleg å leve og bu sjølvstendig Fremje overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet Medverke til at utsette barn, unge og deira familiar får eit heilskapleg og samordna tenestetilbod Medverke til likeverd, likestilling og førebygging av sosiale problem

6 Sosialtenestelova 1 formålet med lova Understrekar kommunens velferdsansvar som siste sikringsnett for vanskelegstilte Er retningsgjevande og rettleiande for prioriteringar som kommunane gjer generelt innanfor velferdsansvaret Skal ligge til grunn for tolking av dei enkelte paragrafane i lova og utøving av skjønnet lova gir rom for Gjenspeglar grunnleggjande menneskerettar som bl.a. er nedfelt i konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar og i barnekonvensjonen

7 Sosiale tenester i Nav er samfunnets siste sikringsnett skal fange opp hjelpebehov som ikkje vert dekka av andre ordningar er behovsprøvde rettar skal fremje hjelp til sjølvhjelp skal førebyggje sosiale problem

8 Sosialtenestelova 42 - brukarmedverknad «Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.» Ein grunnleggjande føresetnad Ved søknad om økonomisk stønad skal søkjaren få høve til å medverke gjennom heile prosessen

9 Sosialtenestelova 4 forsvarlege tenester Kravet til forsvarlege tenester stiller krav til: Tilgjengelege tenester Saksbehandlinga Innhaldet i tenesta Omfanget av tenesta

10 Sosialtenestelova 4 forsvarlege tenester Kravet er ein rettsleg standard o Kva som er ei forsvarleg teneste endrar seg over tid o Formålsparagrafen, samfunnsutviklinga og normer for godt sosialfagleg arbeid er styrande for vurderinga Individuell vurdering o Objektiv nedre grense o Likebehandling Uforsvarlege tenester er eit brot på lova Kommunen kan ikkje skulde på ytre rammebetingelsar som stor arbeidsmengde, manglande kompetanse, tidspress eller økonomi

11 Stønad til livsopphald - 18 Dei som ikkje kan sørgje for sitt livsopphald gjennom arbeid eller ved å gjere gjeldande økonomiske rettar, har krav på økonomisk stønad Stønaden bør ta sikte på å gjere mottakaren sjølvhjelpen Hovudprinsipp: Konkrete individuelle vurderingar

12 Ei subsidiær og skjønnsmessig yting Må ha utnytta alle reelle mogelegheiter til å forsørgje seg sjølv ved arbeid, eigne midlar, trygderettar eller andre økonomiske rettar Vurdere hjelpebehovet ut frå «her og no»-situasjonen Nav har rett og plikt til å utøve skjønn Rettferdig likebehandling skal sikrast ved at grunnlaget for vurderingane er det same Så lenge forskjellar er sakleg grunngjeve i ulike individuelle behov, er det i samsvar med lova

13 Stønadsnivå Nav har rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønaden Bruk av satsar eller normer kan nyttast som utgangspunkt, satsar og normer kan vere rettleiande I tillegg må Nav gjere ei konkret individuell vurdering

14 Rundskriv A-1/17 Statlege rettleiande retningslinjer for økonomisk stønad Omfattar utgifter til heilt grunnleggjande behov Andre nødvendige utgifter, som bustad, straum, bustad- og innbuforsikring, innbu og utstyr er ikkje inkludert Eit rettleiande utgangspunkt for skjønnet Nav skal utøve Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottakar er på nivå med, eller over, kva han kan forvente å få gjennom arbeid, må Nav gjere ei særskilt vurdering av nivå og krav til aktivitet

15 Livsopphaldsutgifter Lova presiserer ikkje nærare kva som er eit forsvarleg livsopphald Nav skal utgreie kva som er nødvendige utgifter for den enkelte, og det vil variere ut frå personlege forhold Rundskrivet punkt , ikkje ei uttømt liste Obs; om det står i rundskrivet at ein spesifikk utgift skal inngå i livsopphaldet, betyr ikkje dette automatisk at same type utgift er tatt med ved fastsetjing av satsane

16 Stønad i særlege tilfelle - 19 Kommunen kan i særlege tilfelle, sjølv om vilkåra i 18 ikkje er tilstades, yte økonomisk hjelp til personar som treng det for å kunne overvinne eller tilpasse seg ein vanskeleg livssituasjon. Heilt andre vurderingar enn ved vurdering etter 18.

17 To typar situasjonar Utgifta er i det konkrete tilfellet ikkje nødvendig for tenestemottakarens livsopphald Alle andre mogelegheiter til sjølvforsørging er ikkje forsøkt

18 Opplysing, råd og rettleiing - 17 Kan vere del av vedtak om økonomisk stønad Skal bidra til å løyse eller forebyggje sosiale problem Motivasjons- og endringsarbeid Styrke den enkeltes mulegheit til å meistre eigen livssituasjon arbeid og aktivitet, økonomi, heime-og busituasjon, helse, fritid og nettverk

19 Gruppearbeid - rammer Vis respekt for andre sitt arbeid Kjenner du saka «lat som ingenting» - ingen skal få vite kva kommune saka kjem frå Vi samler inn alle sakspapira etter kvart gruppearbeid. Om du vil ha notatane dine med heim, bruk eige ark

20 Arbeid med klagesaker Forvaltningslova 34 Fylkesmannens kan prøve alle sider av saka og ta omsyn til nye omstende. Skal vurdere synspunkta klagar kjem med, og kan ta opp andre forhold. Når det gjeld prøving av fritt skjønn, kan Fylkesmannen berre endre vedtaket når skjønnet er openbert urimeleg, jf. sosialtenestelova 48.

21 Arbeid med klagesaker Forvaltningslova 34 Fylkesmannen kan stadfeste vedtaket, endre og gjere nytt vedtak eller oppheve vedtaket og sende saka tilbake til Navkontoret for ny behandling og avgjerd. Fylkesmannen kan ikkje endre vedtaket til skade for klagar, med mindre hans/hennar interesser må vike for omsynet til andre privatpersonar eller offentlege interesser.

22 Problemstilling til diskusjon Ein person med inntekt frå introduksjonsstønad får trekk i stønaden etter udokumentert fråver. Han søkjer deretter om økonomisk stønad. Korleis vurdere ein slik søknad?

23 Økonomisk stønad til barnefamiliar Dersom tenestemottakar har barn, skal barnas behov vurderast og ivaretakast særskilt

24 Barnekonvensjonen Gjeld som norsk lov Barnets beste Barnets rett til å bli høyrt Rett til sosiale trygdeytingar Rett til ein tilstrekkeleg levestandard

25 Barneperspektivet i Nav Mange brukarar av Nav er foreldre - avgjerder som blir tekne får konsekvensar for barn og unge Tidleg innsats er viktig for å forebygge sosiale problem, og det gjeld særleg ovanfor barn og unge som veks opp i vanskelegstilte familiar Vi har eit lovpålagt ansvar for å spørje om barnas situasjon og kartlegge deira behov Vi skal samarbeide med foreldre og andre offentlege tenesteytarar for å sikre barna best mogeleg vilkår for utvikling, inkludering, skulegang og seinare

26 Barnefattigdom «Om fattigdomsomgrepet i Noreg: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet» (Townsend, 1979) Tal barn som lever i familiar med vedvarande låg inntekt aukar: barn i landet (2015) og 1600 barn i Sogn og Fjordane (2016) Risiko for fattigdom er m.a.: Innvandrarbakgrunn, einslege forsørgjarar, låg utdanning, barn i hushald med vaksne utan yrkestilknyting

27 Barnefattigdom Forsking viser m.a. at dårleg økonomi påverkar barnas livskvalitet som helse, deira forhold til venner, tryggheit, trivsel og høve til deltaking i fritidsaktivitetar (Bufdir.no) «Ein barndom varer heile livet» Nav er det siste sikringsnettet - og det er særs viktig at Nav ser barna!

28 Funn frå landsomfattande tilsyn Funn frå landsomfattande tilsyn 2012, Økonomisk stønad til personar med forsørgeransvar for barn Mangelfull kartlegging av barnas livssituasjon og behov Individuelle vurderingar vert i for liten grad gjort - Sjablongmessige vurderingar og standardløysingar «One size, fits all» Mangelfull styring av tenestene. Forsvarleg praksis vert ikkje sikra

29 Kartlegging ved behandling av søknad om økonomisk stønad frå personar med forsørgingsansvar Nav har eit sjølvstendig ansvar for å sørge for at saka er tilstrekkeleg opplyst Kartlegg og dokumenter situasjonen til alle som vert omfatta av søknaden Det skal vurderast i kvar sak kva opplysingar som er nødvendig å innhente søkjar og søkjars ansvar for familie/barn søkjars inntekt/inntektsmogelegheit Utgifter, kva og kor høge øvrige opplysingar ved behov, som opplysingar om sosiale forhold, helsemessige forhold, buforhold m.v.

30 18. Stønad til livsopphald frå rundskrivet Forsvarleg livsopphald det skal tas særleg omsyn til barns behov utgifter til barn og unge kan vere del av livsopphaldet, sjølv om tilsvarande utgifter for vaksne ikkje er det

31 18. Stønad til livsopphald forts. Barnefamiliar Ikkje ei einsarta gruppe - ein eller begge foreldra lever saman, gift, sambuarar, felles barn, særkullsbarn - skal i utgangspunktet vurderast som ei samla økonomisk einheit

32 18. Stønad til livsopphald frå rundskrivet «Nivået av utgifter til mat baseres på et nøkternt og ernæringsmessig sunt og fornuftig kosthold. Dette er viktig for alle, men særlig for barn og unge i vekst og utvikling» «Boligen må ivareta barn og unges behov for trygghet, privatliv, mulighet til å gjøre skolearbeid, sosial deltakelse og lekemuligheter.»

33 18. Stønad til livsopphald frå rundskrivet «Det skal tas hensyn til barn og unges behov i ulike aldersgrupper, som parkdress, regntøy og støvler til mindre barn og større forbruk av klær for ungdom i vekstperioder. Det skal ikke uten videre legges til grunn at barn arver klær av eventuelle søsken. I tilfelle dette gjøres må det foretas en konkret og individuell vurdering av barnas alder, kjønn, fritidsaktiviteter og lignende.»

34 19. Stønad i særlege tilfelle Vurder om det er grunnlag for å innvilge stønad etter sosialtenestelova 19

35 23 «Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger» «Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettelig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort.»

36 Strenge krav Nav-kontoret har rett, men ikkje plikt, til å krevje tilbakebetaling Konkret individuell vurdering av mottakarens situasjon, der det blir tatt omsyn til økonomiske og sosiale forhold Enkeltvedtak med klagerett Nav må følge saksbehandlingsreglane i sosialtenstelova, forvaltningslova og uskrivne normer for god forvaltningsskikk

37 Ansvar og årsak Bevisst handling frå mottakaren I vurderinga skal Nav vektlegge personlege og individuelle forhold hjå mottakaren Må vere direkte samanheng mellom dei uriktige eller fortia opplysningane og tildelinga av stønaden

38 Hjelp til saksbehandling Rettstryggleik i offentleg sakshandsaming Fylkesmannen si nettside: E-læring: «Får Walter lov?»

39 Rettleiarar Ny: Rettleiar til vurdering av lovleg opphald for EØS-borgarar Rettleiarar til bruk ved økonomisk rådgjeving Rettleiar til sosialtenestelova 17 Korleis gjere vedtak

40 Nyttige tips/hjelpemiddel Barnefattigdom kommunestatistikk, Bufdir.no Navet: Barneperspektivet i Nav, veiledningsplattformen Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntenesta og Nav- kontoret ommunen/relatert+informasjon/retningslinjer-samarbeidbarnevern-nav

41 Nyttige tips/hjelpemiddel FNs barnekonvensjon, regjeringen.no -barnekonvensjon/id88078/ Det er høve til å bestille Barnekonvensjon- heftet (gratis bruk kode: Q-0648 N) Barnas skyggerapport til FNs barnekomite 2017, Kidza har rett