SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Havnestyret Møtedato: Møtested: Møterom Garsjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orientering: Status Høybukta Vest Kirkenes, Wartiainen, Ingvild Leder

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 007/18 ANLØPSAVGIFT /1693 ANDREGANGSBEHANDLING Saksordfører: Ingvild Wartiainen, tlf /18 ÅRSMELDING KIRKENES HAVNEVESEN 16/3431 Saksordfører: Bjørnar Gjetmundsen, gjetmu@bjornar-gjetmundsen.no, tlf Ref sak HØRING AV NOU SJØVEIEN VIDERE - FORSLAG TIL NY HAVNE- OG FARVANNSLOV FRIST FOR HØRINGSUTTALELSER 15.JUNI /792 Ref sak HØRING - NY HAVNE- OG FARVANNSLOV (UTKAST TIL FORENINGENS UTTALELSE) 18/792 Ref sak BOBILPARKERING 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 007/ Anløpsavgift andregangsbehandling Vedlagte dokumenter: HØRINGSINNSPILL - FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT HØRINGSINNSPILL - FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Anløpavgift-forskjell ANNONSE / KUNNGJØRING - FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Adresseliste høring Havnestyret sitt vedtak i sak førstegangsvedtak Kunngjøring i lokale aviser TILLEGGSOPPLYSNINGER TIL SAK OM ANLØPSAVGIFT 2018 ANLØPSAVGIFT FORSLAG PÅ NY LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE ENDRINGER I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE ENDRINGER I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE KIRKENES HAVNEVESEN - BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN Vedlegg til saksfremlegg

4 Kort sammendrag: Saken omhandler endringer av satser for anløpsavgift og sesongavgift for Kirkenes havnevesen. Avgiftene har til hensikt å framskaffe inntekter til dekning av utgifter til farledsforvaltning. Saken ble første gang behandlet i havnestyret i sak 003/18, og 005/18 (tilleggsopplysninger). Saken har vært på høring i tidsrommet 10. april 18. mai Det er mottatt 3 høringsuttalelser. Faktiske opplysninger:* Grunnlaget for saken er redegjort for i førstegangsbehandling med tilleggsopplysninger, og gjentas ikke her. Havnestyrets adgang til å fastsette avgifter regulert i «vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon», vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre i sak 031/12 den 25. april Vedtektens 9 KOMMUNALE FORSKRIFTER bestemmer følgende: «Kirkenes havnestyre fastsetter kommunale forskrifter etter lov nr 19: Lov om havner og farvann, 14 og 42, herunder ordensforskrifter for havnen og bestemmelser om avgifter og priser for varer og tjenester». Lokal forskrift om anløsavgift er fastsatt med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Anløpsavgiften skal dekke Sør-Varanger kommunes kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Endringsforslaget innebærer økning i anløpsavgiften og begrensning i adgangen til å innvilge forskriftshjemlet rabatt på anløpsavgiften i forhold til gjeldende forskrift. Endringsforslaget har vært på offentllig ettersyn (høring) i tidsrommet 10. april 18. mai Det er mottatt høringsuttalelser fra Sør-Varanger Høyre, Henriksen Shipping Service AS og Kystverket. Høringsuttalelsene følger vedlagt denne sak.

5 Kort sammendrag og kommentar til uttalelsene: Henriksen Shipping Service AS: Avgiftsøkning i 2018 er ikke problematisk, men dersom avgiftene fortsetter å stige vil dette kunne redusere havneaktørenes konkurransekraft. Selskapet mener det er særdeles viktig at avgifter til isbryting ikke økes, og at det må forsøke å finne flere inntektskilder til finansiering av isbryting. Selskapet ønsker at avgiftsregulativet forenkles, og mener at dette kan gjøres uten at inntektspotensialet svekkes. Det er ønskelig at regulativet oversettes til russisk og engelsk. Kommentar: I havnestyresak 003/18 fremmet administrasjonen forslag på en felles avgiftsstruktur for alle fartøystyper, dvs avvikling av ulike avgifter for ulike fartøystyper. Endringen vil medføre at avgiftene er lik for alle fartøy, men differensieres etter fartøyenes størrelse målt i BT (BTintervaller). Effekten av en slik endring vil kunne være harmonisering av avgiftsnivået, men at noen fartøystyper får betydelig økt avgift, f.eks. rutegående fartøy med gods- og passasjerbefordring. Tanken om finansiering av isbryting fra annen inntektsgivende aktivitet flere inntektskilder, reiser det prinsippielle spørsmålet om annen havnedrift (fortrinnsvis ved bruk av isbryteren Kraft Johanssen), havnens forretningsmessige drift, skal brukes til å finansiere forvaltningsmessige oppgaver. I dagens driftsmodell praktiseres at selvkostområdene er egne resultatområder, mens overskudd fra annen havnedrift disponeres til havneutviklingsformål, drift og vedlikehold av havnens anleggsmidler. Selskapet ønsker at havneregulativet oversettelses til russik og engelsk. Administrasjonen har tidligere vurdert slik oversettelse, og i 2013 utarbeidet administrasjonen selv en forenklet utgave på russisk (ikke bindende i juridisk forstand). På den tiden kostet statsautorisert oversettelse ca. kr ,- per side. Sør-Varanger Høyre Partiet mener havnestyret må evaluere havnevesenets organisering, med sikte på å tilpasse organisasjonen endringer i havneaktivitetene. Havnestyret bør søke samarbeid med Kystverket med sikte på at de overtar deler av kommunens havneforvaltning. Høyre mener isbryting må evalueres med mål om lik praksis som andre steder i Norge. Isbryting er for stor andel av anløpsavgiften. Partiet mener at forenkling av avgiftssatsene ved å bruke lik BT på alle skip kan være uheldig for ønsket markedsutvikling innenfor spesifikke fartøystyper. Høyre mener havnestyret må vurdere større samorganisering av havnesvesenet og Kirkenes brannvesen. Slik samorganisering vil kunne medføre at havnevesenet er tilgjengelig hele døgnet hele året, i motsetning til nå hvor havnevesent kun er tilgjengelig innenfor kontortid på hverdager. En slik samordning bør ses i sammenheng med etablering av 110-sentralen. Havnestyret bør søke samarbeid med havnevesenet i Tana og Varanger regionen med sikte på å økt service, kompetansebygging og kostnadsbesparelser. Høyre vil at havnetyret utvikler potensialet i kommunens sjøområde med sikte på å øke antall fartøy. De mener avgiftsøkning er feil tiltak for å øke skipstrafikken i kommunens sjøområde. Kommentar: Administrasjonen mener Sør-Varanger Høyres høringsuttalelse først og fremst skal behandles på den politiske arena. I forhold til større samorganisering av havnevesenet og Kirkenes brannvesen viser administrasjonen til at kommunestyre den 25. april 2018

6 enstemmig vedtok å organisere havnevesenets som kommunalt foretak. Administrasjonen finner det derfor ikke formålstjenenlig å drøfte alternative organisasjonsformer i dette saksfremlegget. Arbeidsfordelingen mellom Kystverket og kommunene er regulert i havneog farvannsloven. Endringer i arbeidsfordelingen må trolig skje som følge av endringer i loven. Administrasjonen er kjent med at forslaget til ny havne- og farvannslov innebærer at staten skal utføre flere forvaltningsoppgaver i kommunens sjøområder, enn hva som nå er tilfellet. Forslaget til ny havne- og farvannslov er ute til høring. Administrasjonen forsøker å samarbeide med havneadministrasjonene i Vadsø og Vardø der hvor det er naturlig. Dette gjelder innenfor ISPS og akutt forurensningsberedskap, samt ved behov støtte hverandre ved f.eks. faglig kompliserte spørsmål. Høyre mener avgiftsøkning er feil tiltak for å skape økt trafikk. Administrasjonen vil her vise til at avgiftsøkningen har til hensikt å skaffe til veie de midler som trengs for å finansiere dagens forvaltningsoppgaver. Rent generelt er det sammenheng mellom pris og etterspørsel, men hvor prissensitive og hvorledes priselastisiteten er for fartøy som benytter kommunens sjøområde er usikkert. De fartøystyper som har bidratt med de største andeler innenfor både anløpsavgift og isavgift, dvs oljeomlastning og malmutskipning, er trolig lite prissensitive. Det gjøres oppmerksom på at det er kun fartøy som anløper havn i kommunes sjøområde som skal betale anløpsavgift. Bruk av sjøområdet for øvrig kan skje avgiftsfritt, f.eks gjennomgangstransport og fiske. Kystverket: Kystverket har vurdert forslaget til lokal forskrift om anløpsavgift i et juridisk perspektiv. Kystverket ser behov for å presisere hjemmelsgrunnlaget for å fastsette lokal forskrift og virkeområdet for forskriften, opplysningsplikten og adgang til å ilegge tvangsmulkt. Videre etterlyser Kystverket de ytre rammer for Sør-Varanger kommunes beregning og innkreving av anløpsavgift, slik som budsjett, trafikkprognose og beregning av avgift, som del av høringsdokumentene. Kommentar: Administrasjonen tar til etterretning de anbefalinger som gjelder formkrav og hjemmelsgrunnlag for fastsettelse av lokalforskrift, og innarbeider disse inn i forslag til vedtak. Imidlertid mener administrasjonen at opplysninger om de ytre rammebetingelser for beregning og innkreving av anløpsavgift er ivaretatt i saksdokumentene til saken. Administrasjonen mener det ikke er hensiktsmessig å publisere dokumentene som høringsdokumenter, men dokumentene inngår i saken og er tilgjengelig på forespørsel. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling:

7 Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Ikke vurdert. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger:* Alternative løsninger er framkommer av sakfremlegg i sakene 003/18 og 005/18. Alternativ til innstilling:* Alternativ innstilling framkommer av saksfremlegg i sakene 003/18 og 005/18. Forslag til innstilling: * Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, samt vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon, 9 Kommunale forskrifter, vedtar Kirkenes havnestyre følgende: LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR SØR-VARANGER KOMMUNE, FINNMARK FYLKE

8 Ikrafttredelse: Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av Kirkenes havnestyre i sak XX/2018, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, samt vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør- Varanger kommunes havneadministrasjon, 9 Kommunale forskrifter.

9 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde med unntak av hovedled og biled utenfor det indre havneområdet, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter, b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting, c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy, d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet, e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området, f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer, g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy.

10 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift og sesongavgift: Anløpsavgift innkreves hele året. Anløpsavgift og sesongavgift skal betales etter følgende satser: I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Sesongavgift skal betales etter følgende satser:

11 5. Rabattordning Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 30 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. Sesongavgift rabatteres ikke. 6 Opplysningsplikt Den ansvarlige for fartøy som anløper havn i kommunen, har plikt til å gi kommunen de opplysninger som er nødvendig for innkreving og beregning av anløpsavgiften, jf. Forskrift om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk, FOR , havnestatistikkforskriften 2 og 3. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 55.

12 8 Tvangsmulkt Utgår 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra Tidligere lokal forskrift om lokal forskrift om anløpsavgift for Sør-Varanger kommune, Finnmark fylke opphører fra Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

13 Henriksen Shipping Service As - shipping.no Havnevesenet Sør - Varanger Storgata Kirkenes Kirkenes Vedrørende anmodning om uttalelse til høring, sak nr : 4 & 5/2018 TIL OFFENTLIG HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR - VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE Vi har følgende høringsinnspill fra Henriksen Shipping Service As (HSS): Selve økningen i Anløpsavgiften er ikke problematisk målt mo t de skip som utgjør hovedgrunnlaget for våre planlagte anløp i Vedlegger en forenklet kalkulasjon (se vedlegg 1) som viser grunnlaget for vår vurdering, utført av HSS basert på forslag til høring. Allikevel vil vi påpeke at økninger som forslaget for både 2017 og 2018 viser kan bli problematiske dersom de fortsetter å stige i de kommende år. Vi se r det som meget vesentlig at ikke avgifter for isbryting økes fremover, og at man så gjør alt man kan for å få på plass bærekraftige løsn inger for fremtidig isbryting samt flerbruksavtaler for de dri ftsmidler som brukes til dette formålet. En for høy kostnad og /eller mangel på kostnadseffektive løsninger for isbryting etc, kan bli ekstremt skadelig for fremtidig tilflyt av skip som havnen og dens aktører lever av. Vi benytter også a nledningen til å bemerke følgende på mer generell brukergrunnlag; Det bør være et mål å gjø re regulativet betydelig enklere. Regulativet brukes som dokumentasjon ved en stor mengde anbud, og vi får stadig kommentarer om at det er krevende å sette seg inn i. Vi føler regulativet ville hatt samme inntjening om det v ar betydelig forenklet. I tillegg bruker nesten samtlige havne age nter regulativet for skip i internasjonal trafikk, det er derfor til stor nytte om Havnevesenet kunne presentert en russisk tekstet ve rsjon, i tillegg til en engelsk. Med vennlig hilsen: Henriksen Shipping Service As Arve Henriksen Adm. Direktør arve@henriksen - shipping.no - shipping.no

14 Fra: Eivind Gade-Lundlie Sendt: onsdag 2. mai :46 Til: Postmottak Emne: VS: Anløpsavgift 2018 høring om regulativ Vedlegg: Høringsinnspill Havnevesenet HSS.pdf; Anløpavgift-forskjell xlsx Fra: Arve Henriksen Sendt: tirsdag 1. mai :03 Til: Postmottak Kopi: Eivind Gade-Lundlie Post Henriksen Shipping Emne: Anløpsavgift 2018 høring om regulativ 17/ FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Vedlegg 1: Høringsinnspill Vedlegg 2: Grunnlag for konklusjon Mvh: Henriksen Shipping Service As Arve Henriksen arve@henriksen-shipping.no <mailto:arve@henriksen-shipping.no> <

15 FORSKJELL PÅ ANLØPS AVGIFT BÅTNVAVN GT AVGIFT 2017 AVGIFT 2018 TYPE FARTØY Atka Enterprise ,28 687,4 Krabbe Bootes , ,58 Fiske HYSY , ,33 Seismikk Marianne-G ,84 878,52 Offshore Support Petrogradskiy , ,4 Laste båt

16 Forskjell 115,12 179, ,49 148,68 215,27

17 Fra: Eivind Gade-Lundlie Sendt: 10. april :39 Til: Annonser Sør-Varanger Avis Magnus Mæland Kopi: Bodil Celius; Postmottak Emne: Annonse / kunngjøring: FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Hei, Kirkenes havnevesen ønsker følgende kunngjøring i neste utgave av avisa: «FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING» «Kirkenes havnestyre har i sak 4 og 5/2018, arkiv id.17/1693/7 og 17/1693/8, førstegangsbehandlet forslag om endring i gjeldende lokal forskrift om anløpsavgift for fartøy som anløper havn i Sør-Varanger kommune. Det er vedtatt å sende forslaget ut på høring. Lokal forskrift om anløpsavgift er fastsatt med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Anløpsavgiften skal dekke Sør-Varanger kommunes kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Endringsforslaget innebærer økning i anløpsavgiften og begrensning i adgangen til å innvilge forskriftshjemlet rabatt på anløpsavgiften. Høringsforslaget vil være tilgjengelig ved havneadministrasjonens kontor, Storgata 5, Kirkenes, og på kommunens servicekontor på rådhuset. Høringsforslag og saksdokumenter er tilgjengelig på Sør-Varanger kommunes hjemmeside < Dokumentene sendes elektronisk ved henvendelse til havnevesenet@svk.no <mailto:havnevesenet@svk.no>. Uttalelser skal sendes skriftlig til: Sør-Varanger kommune Kirkenes havnevesen Postboks Kirkenes Uttalelser kan sendes elektronisk til postmottak@svk.no <mailto:postmottak@svk.no>. Høringsfristen er 18. mai 2018». Faktura for annonsen sendes til: Sør-Varanger kommune

18 Økonomiavdelingen Postboks Kirkenes Vennligst merk faktura med «4900 / egl». På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Kirkenes havnevesen Eivind Gade-Lundlie Havnesjef Kirkenes Havn Porten til Barentshavet Veien til den Nordlige Sjørute

19 SØR-VARANGER KOMMUNE KIRKENES HAVNEVESEN Tschudi Kirkenes Vår ref.: Saksnr.: 17/1693/9 Saksbehandler: Eivind Gade-Lundlie Deres ref.: Telefonnr.: Dato: Epostadresse: FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Kirkenes havnestyre har i sak 4 og 5/2018 arkiv id.17/1693/7 og 17/1693/8 førstegangsbehandlet forslag om endring i gjeldende lokal forskrift om anløpsavgift for fartøy som anløper havn i Sør-Varanger kommune. Det er vedtatt å sende forslaget ut på høring. Lokal forskrift om anløsavgift er fastsatt med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Anløpsavgiften skal dekke Sør-Varanger kommunes kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Endringsforslaget innebærer økning i anløpsavgiften og begrensning i adgangen til å innvilge forskriftshjemlet rabatt på anløpsavgiften. Se saksdokumentene for nærmere informasjon. Uttalelser skal sendes skriftlig til: Sør-Varanger kommune Kirkenes havnevesen Postboks Kirkenes Uttalelser kan sendes elektronisk til postmottak@svk.no. Høringsfristen er 18. mai Adresseliste: Med vennlig hilsen Eivind Gade-Lundlie havnesjef Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Postboks 406 Sentralbord postmottak@svk.no 9900 KIRKENES

20 Kimek Bugøynes Fiskarlag CCB, Ågotnes Eimskip-CTG AS Finnmark kommunerevisjon GAC Shipping Hurtigruten Group ASA Jarus AS Kirkenes næringhage Kirkenesbase Kirkenesterminalen AS Kystvakten, Sortland Kystverket Murmanskekspressen Nor Lines Kirkenes Nor Lines, Stavanger ST1, Kirkenes Henriksen Shipping Service AS Statoil, Kirkenes Toll, Kirkenes Tschudi Kirkenes Tschudi Northern Logistics AS Norterminal AS Wilhelmsen Ships Service Dykknor AS Arctic Dive AS Fartøyskontoret, Marjata Kirkenes Processing AS Lerøy Aurora Side 2 av 2

21 Adresseliste: Kimek Bugøynes Fiskarlag CCB, Ågotnes Eimskip-CTG AS Finnmark kommunerevisjon GAC Shipping Hurtigruten Group ASA Jarus AS Kirkenes næringhage Kirkenesbase Kirkenesterminalen AS Kystvakten, Sortland Kystverket Murmanskekspressen Nor Lines Kirkenes Nor Lines, Stavanger ST1, Kirkenes Henriksen Shipping Service AS Statoil, Kirkenes Toll, Kirkenes Tschudi Kirkenes Tschudi Northern Logistics AS Norterminal AS Wilhelmsen Ships Service Dykknor AS Arctic Dive AS Fartøyskontoret, Marjata Kirkenes Processing AS Lerøy Aurora

22 Havnestyret sitt vedtak i sak 005/18: Med hjemmel i vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon, vedtar Kirkenes havnestyre å legge ut til offentlig ettersyn endringer i lokal forskrift om anløpsavgift, fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak 20/2013, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Høringsfristen settes til fire uker fra kunngjøringsdato. LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: fra vedtaksdato: XXXXX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter, b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting, c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy, d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet, e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området, f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster,

23 losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer, g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift og sesongavgift: Anløpsavgift innkreves hele året. Anløpsavgift og sesongavgift skal betales etter følgende satser: 5. Rabattordning Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 30 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. Sesongavgift rabatteres ikke. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann,

24 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra XXXX (vedtaksdato).

25

26 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 005/ TILLEGGSOPPLYSNINGER TIL SAK OM ANLØPSAVGIFT 2018 Dokumenter i saken: FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT HØRING HAVNEREGULATIV UTTALELSE FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Kort sammendrag:* Faktiske opplysninger:* Dette dokumenter inneholder tilleggsopplysninger til sak om anløpsavgift for Som nevnt vil innføring av en avgiftsstruktur basert på fartøyenes størrelse (BT-grupper) og avvikling av rabattordning, kunne bidra til mer like avgifter. Imidlertid kan det være at omfattende endringer samtidig blir vanskelig å forklare og få aksept for. Det kan således

27 være lite hensiktsmessig å foreta omfattende avgiftsøkning og omlegging av avgiftsstruktur innenfor samme år. Administrasjonen har derfor vurdert om havnevesenet kan ha økonomisk bæreevne og om det forøvrig er økonomisk forsvarlig å fordele endringer i avgiftssystemet over flere år. Gjeldene avgifter (fra 1. Juli 2017) gir et inntektspotensiale på ca. kr ,-. Sum budsjettert anløpsavgift er kr ,-. Gapet på kr ,- må dekkes inn ved avgiftsøkning, bruk av årets budsjetterte overskudd, fondsmidler fra tidligere års overskudd, prisøkning og eller reduksjon i bruk av rabatter. For havnevesenet er det totalt budsjettert med et regnskapsmessig overskudd i 2018 på kr ,-. I hovedsak framkommer overskuddet innen alminnelig havnedrift (dvs utenfor farledsforvaltningen), bl.a. som følge av salg av isbrytertjenese til Kystverket. Dette overskuddet skal bidra til å dekke havnens kjøp av administrative støttetjenester som i følge etterkalkyle for 2017 utgjorde kr ,-. Administrasjonen mener det er økonomisk handlerom innenfor årets budsjett til å disponere kr ,- av budsjettert overskudd til delfinansiering av farledsforvaltningen i Havnevesenet har opparbeidet fond fra tidligere års overskudd fra havnedrift. Fondsbeholdningen per 1. Januar 2018 er kr ,-. Fondet brukes nå til vedtatte vedlikeholds- og utviklingsprosjekter. I tillegg har havnen kr ,- i fondmidler fra farledsforvaltning. I budsjett 2018 og økonomiplanperioden er det vedtatt å bruke kr ,- per år av disse fondsmidler, til delfinansiering av isbrytingens andel av farledforvaltningen. Slik bruk av fondet er i henhold til bestemmelsene om selvkost. Fondet er også en buffer og finansieringssikkerhet hvis det oppstår uforutsette utgifter, f.eks. reparasjoner og vedlikehold av Kraft Johanssen. Administrasjonen vil derfor ikke anbefale ytterligere bruk av disse fondsmidlene nå. En generell avgiftsøkning på 20 % på gjeldende regulativ, vil kunne øke inntekten med kr ,-. I tillegg vil reduksjon i rabattordningen på 75 % for rutegående passasjerfartøy til 30% vil kunne medføre ytterligere kr ,- i anløpsinntekter. En slik endring vil være et steg i retning av å harmonisere avgiftsnivået. Disse alternativene gir følgende finansieringsplan: Avgiftsøkning 20 % kr ,- Reduserte rabatter fra 75 % til 30 %, avgiftsøkning kr ,- Budsjettregulering disponering av overskudd kr ,- Sum inntekter kr.

28 ,- Økning på 20 % gir følgende anløpsavgifter: Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert.

29 Økonomi: Saken omhandler anløpsavgift, og har til hensikt å finansiere kommunens utgifter til farledsforvaltning. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger:* Basert på vurderingene overfor medfører dette følgende alternativ forslag på lokal forskrift om anløpsavgift: LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: fra vedtaksdato: XXXXX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse

30 Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en innog utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter, b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting, c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy, d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet, e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området, f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer, g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for

31 disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift og sesongavgift: Anløpsavgift innkreves hele året. Anløpsavgift og sesongavgift skal betales etter følgende satser:

32 I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Sesongavgift skal betales etter følgende satser: 5. Rabattordning Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 30 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. Sesongavgift rabatteres ikke. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere,

33 beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. a. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse

34 Forskriften trer i kraft fra XXXX (vedtaksdato). Alternativ til innstilling:* Ikke vurdert. Forslag til innstilling: Dette dokumentet inneholder tilleggsopplysninger til sak om anløpsavgift. Det fremmes ikke forslag til alternativ innstilling. Behandling Havnestyret Saksordfører: Forslag foreslått av : Basert på vurderingene overfor medfører dette følgende alternativ forslag på lokal forskrift om anløpsavgift: LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: fra vedtaksdato: XXXXX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde

35 Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter, b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting, c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy, d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet, e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området, f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer, g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift og sesongavgift: Anløpsavgift innkreves hele året. Anløpsavgift og sesongavgift skal betales etter følgende satser: 5. Rabattordning Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan

36 innrømmes rabatt på 30 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. Sesongavgift rabatteres ikke. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra XXXX (vedtaksdato). Alternativ innstilling enstemmig vedtatt. Havnestyret sitt vedtak i sak 005/18: Basert på vurderingene overfor medfører dette følgende alternativ forslag på lokal forskrift om anløpsavgift: LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT

37 Ikrafttredelse: fra vedtaksdato: XXXXX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter, b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting, c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy, d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet, e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området, f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer, g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor.

38 Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift og sesongavgift: Anløpsavgift innkreves hele året. Anløpsavgift og sesongavgift skal betales etter følgende satser: 5. Rabattordning Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 30 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. Sesongavgift rabatteres ikke. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser:

39 a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra XXXX (vedtaksdato). Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

40 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 003/ Havnestyret 004/ ANLØPSAVGIFT FORSLAG PÅ NY LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE Vedlagte dokumenter: Vedlegg til saksfremlegg KIRKENES HAVNEVESEN - BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN ENDRINGER I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE ENDRINGER I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE Kort sammendrag: Saken omhandler endringer av satser for anløpsavgift og sesongavgift for Kirkenes havnevesen. Avgiftene har til hensikt å framskaffe inntekter til dekning av utgifter til farledsforvaltning. Saken fremmes til førstegangsbehandling. Faktiske opplysninger: Det gjøres oppmerksom på at vedlagte dokumentet vedlegg til saksfremlegg inneholder

41 utfyllende opplysninger til dette saksfremlegg. På grunn av tekniske begrensninger er det ikke mulig å ha utklipp fra f.eks exel i websak-dokumenter. Kirkenes havnevesen skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Sør- Varanger kommune har etter lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann med tilhørende forskrifter. Anløpsavgiften skal dekke Sør-Varanger kommunes kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Anløpsavgiften skal beregnes etter bestemmelser i forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, og skal fastsettes etter bestemmelsene i Lov av 10. februar 1967 (forvaltningsloven), kapittel VII, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14) kapittel 7.1 med avregning de påfølgende år. Kommunen kan fremføre overskudd og underskudd fra avgiftsregnskapet til påfølgende år. I løpet av en periode på 3 5 år skal ikke inntektene overstige kostnadene for årene samlet. I perioden har farledsforvaltingnen hatt regnskapsmessig overskudd, men for 2017 vil regnskapsresultatet bli negativt. Tidligere års regnskapsmessige overskudd har i perioden bidratt til å delfinansiere isbryting og vedlikehold av isbryteren Kraft Johanssen, og vil slik det framkommer i økonomiplanen også bidra til delfinansiering av farledsforvaltningen de kommende år. Statistikk over antall anløp og tonnasje i perioden framkommer i vedlegg. Budsjettert anløpsavgift og isavgift i 2017 var henholdvis kr ,- og kr ,-. Regnskapsresultater var henholdsvis kr. 998,440,- og kr ,-. Anløpsavgiften ble justert opp med virkning fra 1.juli Total anløpsavgift for perioden 1.juli 31.desember 2017 var kr ,-. I 2017 var det totalt 1025 avgiftspliktige anløp, med en samlet bruttotonnasje på BT. I perioden 1.juli 31.desember 2017 var det 552 anløp med tilsammen BT. I 2018 er det budsjettert med kr ,- i anløpsavgift, og kr ,- i isavgift. Budsjettet bygger på en forventning om totalt 1100 anløp med tilsammen BT, dvs en en aktivitet omtrendt slik 2. halvår Med gjeldende satser for anløpsavgift er avgiftspotensialet på årsbasis ca. kr ,-, noe som innebærer at kun 50 % av budsjettmålet vil kunne nås. Administrasjonen mener at dersom man viderefører dagens avgiftssystem og skipstrafikken blir slik 2. halvår 2017, vil det være nødvendig å fordoble anløpsavgiften (i gjennomsnitt) for å finansierebudsjettert farledsforvaltning. Budsjettmålet for isavgift vil kunne nås med dagens satser. Det vises til tabellene 8 og 9 i vedlegg til saksfremlegg. Havnestyret har bedt admininstrasjonen om å fremme forslag på forenkling av avgiftssystemet. Dagens avgiftsstruktur ble etabiert i 2012 da beregningsgrunnlaget ble endret fra fartøyenes G-faktor til bruttotonnasje (BT). Ved omleggingen var havnevesenets målsetting at endringen IKKE skulle bidra til utilsiktet prisendring. Det ble derfor innført differensiert anløpsavgift for ulike fartøystyper, basert på en intern definisjon av fartøystypene. Dette er generelle fartøy, fartøy i rute med passasjerbefordring, lasteskip under BT, lasteskip over BT og kysttankere. Den samme avgiftsstrukturen gjelder for isavgift. Isavgiften er i issesongen, dvs 1.desember 31.mars, et tillegg til anløpsavgiften. Avgiftsfastsettelsen før 2012 baserte seg i stor grad på konkurranse- og markedsmessige forhold. Etter 2012 skal beregning av anløpsavgift baseres på

42 selvkostnadsprinsippet. Administrasjonen opplever at omfanget av forvaltningsoppgavene knyttet til ulike fartøyers aktivtet i farleden kan variere noe. Rutegående fartøy har hyppige anløp, de kjenner farleden og de maritime forholdene godt. De forvaltningsmessige oppgavene som følger av dette er i all hovedsak rutinemessig. Mens store fartøy som sjelden anløper, og som ofte har behov for oppankring i farleden, krever økt aktsomhet, veiledning og oppfølgning fra forvaltningen. Ofte trenger både fartøy, agent og andre aktører veileding om bruk av farleden, maritime forhold, sårbarhet og risiko. Isbrytingen er stort sett tilpasset rutegående trafikk, men forsøkes å gjennomføres rasjonelt og effektivt. Dette gjøres ved å tilpasse isbrytingen til tidevann, strøm- og værforhold og trafikkbelastning forøvrig. Slike forskjeller i farledsforvaltningen taler for differensierte avgifter. Selv om isavgift ikke rabatteres, er det differensierte avgifter for ulike fartøystyper. Bruk av differensierte avgifter for ulike fartøystyper og rabattordninger bidrar naturligvis til forskjellige avgifter, og kan være et virkemiddel til å påvirke næringsvirksomhet i en samfunngavnlig retning. Ulike ordninger for kvantumsrabatter, miljørabatter, trafikktyperabatter er alminnelige virkemidler for å oppnå ønskede forskjeller. Det forekommer store ulikheter i avgiftsbelastningen. I enkelte BT-grupper betaler lasteskip 10 ganger mer i anløpsavgift enn passasjerskip i rute (før rabatt). For sesongavgiften forekommer det at lasteskip betaler 80 ganger mer enn passasjerskip i rute innenfor intervallet BT. Gjeldende lokale forskrift har ulike rabattordninger som forsterker ulikhetene. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring gis 75 % rabatt. Fartøy med faste anløp og for fartøy som i hovedsak benyttes innenfor havneområdet kan innrømmes kostnadsbegrunnet rabatt på 50 %, og fartøy med helårlig ukentlig anløpsplan og som transporterer oljeprodukter for omlastning til STS/FSO eller landterminal i Sør-Varanger kommunes sjøområde, kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift. Se vedlagte tabeller nr 4, 5, 15 og 16. Forskjellen i avgiftsbelastningen medfører at finansieringen av farledsforvaltningen er meget sårbar for variasjoner i antall anløp av store fartøy. De siste 2 årene har anløp av både malmskip og oljeomlastere forsvunnet, med bortfall av store anløpsavgifter som resultat. Se vedlagte anløpsstatistikk i vedlegg til saksfremlegg. Likebehandling en viktig verdi innen forvaltningen, og ulike avgifter kan føre til en utgiftsfordeling som kan anses som urettferdig for noen. Det kan være forskjellige oppfatninger av hva som skal være likt for hvem. Administrasjonen mener at dersom man ønsker å differensiere avgiften, bør forskjeller i avgiftsbelastning og rabattordning praktiseres slik at både rettferdighetshensyn og nyttehensyn trekker i samme retning. For at en fordeling skal være rettferdig, bør visse krav til likhet være oppfylt. Selvkostprinsippet legger til grunn at finansieringen er et spleiselag fordelt på samtlige brukere, og at brukerne ikke skal betale mer enn hva forvaltningsordningen koster (i en 3 5 års periode). Det vil relevant å vurdere om differanser i avgiftene harmonerer med omfanget i forvaltningsoppgavene. Administrasjonen mener det er nødvendig å etablere et avgiftssystem som er mindre sårbart for variasjoner innenfor enkelte fartøystyper, og hvor avgiftsbelastningen er jevnere fordelt. Administrasjonen har tidligere år vurdert alternative måter å beregne avgifter på. Å ersatte differensierte avgifter for ulike fartøystyper med en avgiftsstruktur inndelt i standard BTgrupper, kan være en betydelig forenkling. Avgiftssytemet vil bli enklere for både kundene og administrasjonen. Det vil være et sikrere system for avgiftsberegning, fakturering og budsjettering. En felles avgiftsstruktur for alle fartøystyper vil medføre at like fartøy målt i BT, betaler lik avgift. Det vil være mulig å differensiere avgiften slik at store fartøy (høy BT) betaler mer enn mindre fartøy (lav BT). Å integrere isavgiften i den generelle anløpsavgiften

43 vil kunne være en ytterligere forenkling for både kunder og administrasjon. Men det er mulig at dette kan medføre at avgiftsnivået vil kunne oppfattes høyt utenfor issesongen. Bruk av forskriftsregulerte rabatter kan være effektive virkemiddel for å oppnå ulike samfunnsmessige og næringsmessige gevinster. En ytterligere forenkling kan være å innføre en fast pris per anløp. Ulempen med dette er at det trolig ikke gjenspeiler merbelastningen anløp av store og uvanlige fartøy kan medføre for forvaltningen. Administrasjonen anser avgiftsøkningen som må til for å oppnå budsjett for 2018, er så omfattende at det er rimelig at alle fartøystyper omfattes av endringene. Administrasjonen tror det vil være mest forståelig og akseptabelt at hensynet til likebehandling vektlegges framfor andre hensyn. En felles avgiftsstruktur som differensieres på fartøysstørrelse (BTgrupper) og ingen rabattordning vil kunne bidra til likhet. Administrasjonen har forsøkt å beregne den avgift per BT som minst mulig endring for de fleste fartøy, men som også innebærer at fartøy med høy BT har større avgift enn fartøy med lav BT. Endringsforslaget innebærer at fartøy i rute med passasjerbefordring vil få særlig stor avgiftsøkning. Se vedlagte tabeller nr 10, 11, 12, 13, 17 og 18. Tabellen nedenfor viser administrasjonens anbefaling på ny anløpsavgift og isavgift: BT - Anløpsavgift Isavgift i kr gruppe i kr Tillegg i perioden ,17 1, ,55 2, ,45 1, ,33 0, ,33 0, ,44 0, ,44 0, ,44 0, ,55 0, ,66 0, > 0,77 0,10 Nærmere informasjon om hvilke endringer dette medfører, vises det til tabellene 10 og 11 i vedlegg til saksfremlegg. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder:

44 Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Saken omhandler endringer av satser for anløpsavgift og sesongavgift for Kirkenes havnevesen. Avgiftene har til hensikt å framskaffe inntekter til dekning av utgifter til farledsforvaltning. Budsjett 2018 er vedlagt saksfremlegget. Fond fra tidligere regnskapsmessige overskudd kan bidra til delfinansiering for farledsforvaltning, slik det er budsjettert med i økonomiplanperioden. Alternativt kan man disponere mer fond tidlig i perioden. Hvis man er sikker på at antallet anløp og tonnasje vil øke i økonomiplanperioden, kan man muligens gradvis øke avgiftsnivået over 2 år. Ulempen vil være usikkerhet og risiko forbundet med framtidige anløp, samt at man blir sårbar for ekstraordinære og uforutsette utgifter som kan oppstå særlig med Kraft Johanssen. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger: Alternative løsninger er beskrevet over. Alternativ til innstilling:* Ikke vurdert. Forslag til innstilling: Med hjemmel i vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon, vedtar Kirkenes havnestyre å legge ut til offentlig ettersyn endringer i lokal forskrift om anløpsavgift, fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak 20/2013, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Høringsfristen settes til fire uker fra kunngjøringsdato.

45 LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: fra vedtaksdato: XXXXX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april

46 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en innog utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter, b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting, c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy, d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet, e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området, f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer, g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål.

47 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift og sesongavgift: Anløpsavgift innkreves hele året. I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Anløpsavgift og sesongavgift skal betales etter følgende satser: BT - Anløpsavgift Sesongavgift Gruppe ,17 1, ,55 2, ,45 1, ,33 0, ,33 0, ,44 0, ,44 0, ,44 0, ,55 0, ,66 0,10

48 > 0,77 0,10 5. Rabattordning Anløpsavgift og sesongavgift rabatteres ikke. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser:

49 a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. b. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra XXXX (vedtaksdato). * Behandling Havnestyret Saksordfører: Forslag foreslått av : Saken utsettes. Forslaget enstemmig vedtatt. Havnestyret sitt vedtak i sak 003/18: Saken utsettes. Behandling Havnestyret Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Havnestyret sitt vedtak i sak 004/18: Nina Bordi Øvergaard rådmann

50 - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

51 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 006/ ENDRINGER I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE Dokumenter i saken: ANG. FAKTURA PÅ M/V "ARKHANGELSK" TIL JARUS AS VEDR. SØKNAD OM REDUKSJON /RABATT FOR GEIR II SØKNAD OM REDUKSJON /RABATT FOR GEIR II VEDR. SØKNAD OM REDUKSJON /RABATT FOR GEIR II SØKNAD OM REDUKSJON /RABATT FOR GEIR II BEREGNING AV HAVNEAVGIFTER VEDR. SØKNAD OM RABATT PÅ VAREVEDERLAG SØKNAD REDUSERT VAREVEDERLAG IMPORTANT INFORMATION TO OUR SUPPLIER EHF FAKTURA KNR SØKNAD OM REDUKSJON/RABATT ATLANTIC, ANLØP SØKNAD OM REDUKSJON/RABATT ATLANTIC, ANLØP SVAR PÅ SØKNAD OM REDUKSJON /RABATT FOR GEIR II - 3YNB SVAR PÅ SØKNAD OM REDUKSJON/RABATT FOR FISKEBÅTEN GEIR II - 3YNB SØKNAD OM REDUKSJON /RABATT FOR GEIR II SØKNAD OM REDUKSJON/RABATT FOR GEIR II SVAR PÅ SØKNAD OM REDUKSJON/RABATT FOR FISKEBÅTEN SØKNAD OM REDUKSJON MELDING OM VEDTAK I HAVNESTYRET PRESISERING AV PRISER INNEN OMRÅDE FORRETNINGSMESSIG VIRKSOMHET I

52 HAVNEREGULATIV MELDING OM VEDTAK I HAVNESTYRET LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - SØR-VARANGER KOMMUNE - ANDREGANGSBEHANDLING VEDRØRENDE LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT, HØRINGSFRIST DEN 11. JANUAR VEDRØRENDE LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT, HØRINGSFRIST DEN 11. JANUAR STS-OMLASTING ANLØPSAVGIFT KIRKENES HAVNEVESEN - BØKFJODEN/KORSFJORDEN HØRINGSSVAR TIL NYE FORSKRIFTER FOR KIRKENES HAVN SVAR HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT TIL OFFENTLIG HØRING - LOKAL FORSKRIFT OM BRUK AV OG ORDEN I HAVNER OG MELDING OM VEDTAK I HAVNESTYRET HAVNEREGULATIV MELDING OM VEDTAK I HAVNESTYRET LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE Kort sammendrag: Saken omhandler endringer av satser for anløpsavgift og sesongavgift for Kirkenes havnevesen. Avgiftene har til hensikt å framskaffe inntekter til dekning av utgifter til farledsforvaltning. Faktiske opplysninger: Kirkenes havnevesen skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Sør- Varanger kommune har etter lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann med tilhørende forskrifter. Anløpsavgiften skal dekke Sør-Varanger kommunes kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Anløpsavgiften skal beregnes etter bestemmelser i forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, og skal fastsettes etter bestemmelsene i Lov av 10. februar 1967 (forvaltningsloven), kapittel VII, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14) kapittel 7.1 med avregning de påfølgende år. Kommunen kan fremføre overskudd og underskudd fra avgiftsregnskapet til påfølgende år. I løpet av en periode på 3 5 år skal ikke inntektene overstige kostnadene for årene samlet. Tabellen nedenfor viser budsjetterte inntekter fra anløpsavgift 2017 (inkl. budsjettregulering) og regnskapsresultat hittil i år:

53 Lineær framskrivning av årsresultat 2017 for inntekter fra anløpsavgift basert på regnskapsresultat hittil i år viser at det ikke vil være mulig å oppnå budsjett 2017 uten at forutsetningene endres. Dette vil trolig også være tilfelle selv ved alminnelige sesongmessige svingninger, med mindre det for resten av året blir oljeomlastning og malmutskipning på 2015 nivå. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Anløpsavgift og sesongavgift skal bidrar til å framskaffe nødvendige inntekter til farledsforvaltning. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger: Som nevnt over skal man innenfor en 3 5 års periode balansere inntekter og utgifter for farledsforvaltning. Dette innebærer at man kan disponere tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) for farledsforvaltning til dekning av forvaltningsutgifter. Dette kan

54 man gjøre ved å fordele midlene på de påfølgende 3 5 år, eller raskere. I dagens situasjon med sviktende inntekter fra anløpsavgift vurderer administrasjonen to tiltak alternative tiltak som mest aktuelle: Alternativ 1: Øke bruk av bundne fond for farledsforvaltning. For 2017 er det budsjettert (regulert budsjett) med bruk av bundne fond for farledsforvalting på kr ,-. Inngående balanse 2017 for fondet er kr ,- (balanse konto ), dvs. at kr ,- vil kunne medfinansiere seinere års farledsforvaltning. Dersom midlene i sin helhet disponeres i 2017 vil effekten være at avgiftsnivået trolig kan holdes på dagens nivå. Brukerne i havna vil kunne ha forutsigbart avgiftsnivå ut året. Fra 2018 vil det være nødvendig å øke avgiftsnivået betydelig for å kunne finansiere farledsforvaltingen. Hvor stor avgiftsøkningen vil kunne bli avhenger bl.a. av hvilken fartøysaktivitet man legger til grunn. For å redusere store svingninger i avgiftsnivået mener administrasjonen at det er hensiktsmessig å fordele fondsmidlene over de kommende 3 5 år. En slik bruk av midlene kan være med på å dempe konsekvenser av svingninger i trafikkgrunnlaget, og de kan fungere som en reserve hvis uforutsette utgifter oppstår ved f.eks. drift av Kraft Johanssen. Alternativ 2: Øke anløpsavgiften for Beregning av inntekter fra anløp bygger på variablene antall fartøy, antall anløp, størrelsen på fartøyene i BT og anløpsavgift fordelt pr BT. For 2017 mener administrasjonen at realistisk antall fartøy i 2017 vil være ca anløp med totalt BT, noe som forutsetter en fartøysaktivitet noenlunde lik 2016, korrigert for fravær av oljeomlastningsfartøy og kun noen få utskipninger av malm. Forrige gang anløpsavgiften ble endret ble oljeomlastning og malmutskipning lagt til grunn i beregningene. Avgiftsnivået ble redusert med ca. 35 % for anløpsavgift og sesongavgiften ble ikke endret (fra 2016). Beregninger administrasjonen har foretatt tyder på at dersom man legger avgiftsnivået for 2015 pluss en økning på 10 % til grunn for beregning av inntektspotensialet for 2017, fjerner rabattvilkår i forskriften for andre skip enn passasjerskip og oljeomlastningsskip i rute, ( 5 pkt c og e) vil inntektspotensialet med akseptabel usikkerhet kunne være i tråd med budsjettet. Alternativ til innstilling:

55 Ikke vurdert. På dette grunnlag fremmer administrasjonen følgende forslag til vedtak: Forslag til innstilling: Forslag til vedtak: Kirkenes havnestyre vedtar å sende ut på høring endringer i lokal forskrift om anløpsavgift, fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak 20/2013, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Høringsfristen settes til tre uker fra vedtaksdato. LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: XX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt

56 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2015, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området. f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer

57 g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Havneadministrasjonen bestemmer hvilken avgiftskategori de ulike fartøy inngår i. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift:

58 I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Sesongavgift skal betales etter følgende satser: Sesongavgift: 5. Rabattordning Sesongavgift rabatteres ikke. Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. b. Fartøy med faste anløp og for fartøy som i hovedsak benyttes innenfor havneområdet kan innrømmes kostnadsbegrunnet rabatt på 50 %. c. Fartøy som i rute med helårlig, ukentlig regelmessig anløpsplan transporterer oljeprodukter for omlastning STS/FSO eller landterminal i Sør-Varanger kommunes sjøområde kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, samt fritas for sesongavgift når fartøyet ikke anløper det indre havneområdet. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige

59 statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. b. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato. Behandling Havnestyret Saksordfører: Wartiainen, Ingvild

60 Enstemmig vedtatt. Havnestyret sitt vedtak i sak 006/17: Forslag til vedtak: Kirkenes havnestyre vedtar å sende ut på høring endringer i lokal forskrift om anløpsavgift, fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak 20/2013, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Høringsfristen settes til tre uker fra vedtaksdato. LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: XX Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse

61 Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2015, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området. f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for

62 disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Havneadministrasjonen bestemmer hvilken avgiftskategori de ulike fartøy inngår i. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift: I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Sesongavgift skal betales etter følgende

63 satser: Sesongavgift: 5. Rabattordning Sesongavgift rabatteres ikke. Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. b. Fartøy med faste anløp og for fartøy som i hovedsak benyttes innenfor havneområdet kan innrømmes kostnadsbegrunnet rabatt på 50 %. c. Fartøy som i rute med helårlig, ukentlig regelmessig anløpsplan transporterer oljeprodukter for omlastning STS/FSO eller landterminal i Sør-Varanger kommunes sjøområde kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, samt fritas for sesongavgift når fartøyet ikke anløper det indre havneområdet. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve

64 anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. b. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato. Nina Bordi Øvergaard rådmann

65 - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

66 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 010/ ENDRINGER I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT FOR FARTØY SOM ANLØPER SØR-VARANGER KOMMUNES SJØOMRÅDE Dokumenter i saken: FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT HØRING HAVNEREGULATIV UTTALELSE FORSLAG OM ENDRING I LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT - TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Kort sammendrag: Havnestyret vedtok i sak 6 / 17 å legge ut til offentlig ettersyn forslag til endringer av satser for anløpsavgift og sesongavgift for Kirkenes havnevesen. Administrasjonen har mottatt 3 uttalelser til saken, og fremmer med dette forslag på endring av anløpsavgiften. Faktiske opplysninger: Anløpsavgiften skal beregnes etter bestemmelser i forskrift av 20. desember 2010 nr. 1762

67 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, og skal fastsettes etter bestemmelsene i Lov av 10. februar 1967 (forvaltningsloven), kapittel VII, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14) kapittel 7.1 med avregning de påfølgende år. Anløpsavgiften skal dekke Sør-Varanger kommunes kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. I sak 6 / 7 fremmet administrasjonen forslag om å øke anløpsavgiften for 2017, og det ble vedtatt å legge saken ut til offentlig ettersyn (høring). Det foreligger 3 uttalelser: Henriksen Shipping Service As (HSS) uttaler følgende: Administrasjonen registrerer HSS ikke har innvendinger mot prisøkningen. De anmoder om at prisstrukturen forenkles og at regulativet oversettes til russisk, slik at regulativet blir lettere i bruk. En måte å gjøre regulative mer brukervennlig på er å redusere antall lokale fartøystyper som er grunnlag for avgiftsberegningen. Også administrasjonen mener dette vil være et fornuftig tiltak som bør utredes nærmere ved neste endring. Tiltaket innebærer dette en stor endring i avgiftene for enkelte fartøysgrupper. Oversettelse til russisk er et spørsmål om kostnader og nytte. Administrasjonen oversatte selv regulativet til russisk i Nå må denne tjenesten kjøpes, pris på tjenesten er ca kr ,- per side. Det samlede aviftsregulativet er på ca. 50 sider. Administrasjonen vurdere fortøpende tiltaket, og vil eventuelt beslutte dette administrativt. Norlines AS uttaler følgende:

68 Norlines As hevder at anløpsavgiftene i Kirkenes er 43 % høyere enn andre havner de anløper. Norlines ber om innsyn i Kirkenes havnevesens selvkostregnskap, og at kostnadsbildet revurderes. Norlines får innsyn i regnskapene med etterkalkulasjon. Administrasjonen undersøker nærmere informasjonen fra Norlines om avgiftsnivået i fht andre havner. Sammenlikning av avgiftsnivået (kostnadsnivået) med andre havner er ikke direkte sammenliknbart da kommunene har ulike utgifter til farledsforvaltning og ulikt trafikkgrunnlag. Beregning av inntekter fra anløp bygger på variablene antall fartøy, antall anløp, størrelsen på fartøyene i BT og anløpsavgift fordelt pr BT. For 2017 mener administrasjonen at realistisk antall fartøy i 2017 vil være ca anløp med totalt BT, noe som forutsetter en fartøysaktivitet noenlunde lik 2016, korrigert for fravær av oljeomlastningsfartøy og kun noen få utskipninger av malm. Forrige gang anløpsavgiften ble endret ble oljeomlastning og malmutskipning lagt til grunn i beregningene. Dette innebar ca 2 2,5 ganger større samlet bruttotonnasje og ca 20 % flere anløp. Ved forrige endring av avgiftsnivå ble dette hensyntatt, og avgiftsnivået ble redusert med ca. 35 % for anløpsavgift og sesongavgiften ble ikke endret (fra 2016). Beregninger administrasjonen har foretatt tyder på at dersom man legger avgiftsnivået for 2015 pluss en økning på 10 % til grunn for beregning av inntektspotensialet for 2017, fjerner rabattvilkår i forskriften for andre skip enn passasjerskip og oljeomlastningsskip i rute, ( 5 pkt c og e) vil inntektspotensialet med akseptabel usikkerhet kunne være i tråd med budsjettet. Kystverket har intet å bemerke til endringsforslaget. Administrasjonen mener de mottatte uttalelsene ikke gir grunnlag for å endre administrasjonens opprinnelige forslag til endring i lokal forskrift om anløpsavgift for fartøy som anløper sør-varanger kommunes sjøområde. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør

69 kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ikke særskilt vurdert. Infrastruktur: Ikke særskilt vurdert. Barn og ungdom: Ikke særskilt vurdert. Folkehelse: Ikke særskilt vurdert. Kompetansebygging: Ikke særskilt vurdert. Økonomi: Anløpsavgiften har til hensikt å framskaffe inntekter til finansiering av utgifter til farledsforvaltning. Administrasjonens forslag til endring begrunnes med reduserte inntekter som følge av redusert antall anløp og sum bruttotonnasje. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke særskilt vurdert. Alternative løsninger: Ikke særskilt vurdert. Alternativ til innstilling: Administrasjonen ser to ytterkanter som aktuelle alternative løsninger: Ikke endre avgiftene Endre avgiftene Forslag til innstilling: Kirkenes havnestyre vedtar med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, lokal forskrift om anløpsavgift, samt vedtekt for Kirkenes

70 havnestyre, lokal forskrift om anløpsavgift. LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25,

71 og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området. f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller

72 døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Havneadministrasjonen bestemmer hvilken avgiftskategori de ulike fartøy inngår i. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift: I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Sesongavgift skal betales etter følgende

73 satser: Sesongavgift: 5. Rabattordning Sesongavgift rabatteres ikke. Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. b. Fartøy med faste anløp og for fartøy som i hovedsak benyttes innenfor havneområdet kan innrømmes kostnadsbegrunnet rabatt på 50 %. c. Fartøy som i rute med helårlig, ukentlig regelmessig anløpsplan transporterer oljeprodukter for omlastning STS/FSO eller landterminal i Sør-Varanger kommunes sjøområde kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, samt fritas for sesongavgift når fartøyet ikke anløper det indre havneområdet. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd.

74 Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. b. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. Juli Behandling Havnestyret Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Forslag tillegg til vedtak foreslått av Wartiainen, Ingvild: Havnestyret ber administrasjonen utarbeide forslag til forenklet prisstruktur for anløpsavgift. Innstillingen og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Havnestyret sitt vedtak i sak 010/17: Kirkenes havnestyre vedtar med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, lokal forskrift om anløpsavgift, samt vedtekt for Kirkenes havnestyre, lokal forskrift om anløpsavgift.

75 LOKAL FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Ikrafttredelse: Gjelder for: Sør-Varanger kommune ved Kirkenes havnevesen Hjemmel: LOV , FOR INNHOLD 1. Formål 2. Virkeområde 3. Beregningsgrunnlag 4. Regulativ for anløpsavgift 5. Rabattordning 6. Opplysningsplikt 7. Ansvarsforhold 8. Tvangsmulkt 9. Ikrafttredelse Hjemmel: Fastsatt av styret i Kirkenes havnevesen sak XX/2017, med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 25, og forskrift av 20. desember 2010 nr om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift.

76 1 Formål Anløpsavgiften skal dekke Kirkenes havnevesens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner- og farvann med forskrifter, samt kostnader ved å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i Sør-Varanger kommunes sjøområde, heretter benevnt Kirkenes havnevesens avgiftsområde. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for fartøy som anløper havn, herunder offentlig eller privat havneanlegg, i Kirkenes havnevesens avgiftsområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved anløp til flere havner i Kirkenes havnevesens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er: a) Fartøy med største lengde under 15 meter b) Bergings- og isbryterfartøyer i forbindelse med berging og isbryting c) Norske og utenlandske fartøy når de har status som orlogsfartøy d) Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet e) Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havn eller delta i utveksling av passasjerer, mannskap eller last med annet fartøy innenfor området. f) Fartøy som anløper havn på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser, foretar mannskapsbytte eller tar om bord skipsfornødenheter og passasjerer g) Fartøy som anløper havn utelukkende for å sette i land syke, skipbrudne eller døde, under forutsetning av at oppholdet i havn ikke varer lengre enn nødvendig for

77 disse formål. 3 Beregningsgrunnlag Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til Den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet, fastsettes denne av Kirkenes havnevesen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. 4 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy med unntak av de som er nevnt i 2 a-g betaler anløpsavgift etter satser nedenfor. Havneadministrasjonen bestemmer hvilken avgiftskategori de ulike fartøy inngår i. Minsteavgift på kr 350,- gjelder for fartøy som er over 15 meter men under 300 BT. Minste sesongavgift er kr. 300,- i perioden Sjøfly som lander i havnen skal betale en anløpsavgift på kr 300,-. Alle beløp er oppgitt ekskl. mva. Anløpsavgift: I tidsrommet fra og med 1. desember til og med 31. mars innkreves tillegg til ordinær anløpsavgift sesongavgift for dekning av isbryting. Sesongavgift skal betales etter følgende satser:

78 Sesongavgift: 5. Rabattordning Sesongavgift rabatteres ikke. Med medhold i havne- og farvannsloven 25 innrømmes rabatt etter følgende prinsipp: a. Fartøy i rute med helårlig, daglig anløpsplan med passasjer befordring kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, men ikke under minste anløpsavgift. b. Fartøy med faste anløp og for fartøy som i hovedsak benyttes innenfor havneområdet kan innrømmes kostnadsbegrunnet rabatt på 50 %. c. Fartøy som i rute med helårlig, ukentlig regelmessig anløpsplan transporterer oljeprodukter for omlastning STS/FSO eller landterminal i Sør-Varanger kommunes sjøområde kan innrømmes rabatt på 75 % på anløpsavgift, samt fritas for sesongavgift når fartøyet ikke anløper det indre havneområdet. 6 Opplysningsplikt Kirkenes havnevesen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav. Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi Kirkenes havnevesen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift. 7 Ansvarsforhold Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften, jf. Lov om havner- og farvann, 25 fjerde ledd. Skyldig anløpsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

79 Krav som Kirkenes havnevesen har mot reder har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). Ved forsinket betaling av anløpsavgift svares forsinkelsesrente etter Lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, jf. lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Tvangsmulkt Med hjemmel i lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 60 kan Kirkenes havnevesen, for å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av den blir gjennomført, treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller havnevesenet etter følgende satser: a. Unnlatelse av å melde ankomst i samsvar med forskriften ilegges tvangsmulkt tilsvarende 5 -fem- ganger anløpsavgiften. b. Unnlatelse av å melde ankomst, og også forlate kommunens sjøområde uten å melde om avgang før avgang, ilegges tvangsmulkt, tilsvarende 10 - ti - ganger anløpsavgift på anløpstidspunktet. 9 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. Juli Havnestyret ber administrasjonen utarbeide forslag til forenklet prisstruktur for anløpsavgift. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

80 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Gjetmundsen, Bjørnar Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 018/ KIRKENES HAVNEVESEN - BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN Dokumenter i saken: MELDING OM VEDTAK I HAVNESTYRET KIRKENES HAVNEVESEN - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Kort sammendrag: Saken handler om driftsbudsjett 2018 og økonomiplan for Kirkenes havnevesen. Faktiske opplysninger: Kirkenes havnevesens hovedoppgaver er å ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Sør-Varanger kommune har etter havne- og farvannsloven, og de bestemmelser som er gitt i medhold av denne loven. Havnevesenet skal tilrettelegge og bidra til utvikling av havne- og sjørelatert virksomhet, herunder ivareta sikkerhet og framkommelighet i farledene. Havnevesenets drift omfatter farledsforvaltning, isbryting, drift og vedlikehold av anlegg og utstyr, utleie av kaier og arealer, salg av vann, landstrøm, fortøyning, slepeoppdrag og beredskapsfunksjoner innen akutt forurensing og havnesikring.

81 Budsjettoversikt: Budsjettet forutsetter noenlunde samme aktivitet i 2018 som i Renter, avdrag, vedlikehold og drift, forsikringer og leie av lokaler utgjør ved siden av lønnskostnader de største delene av utgiftene. Havnevesenet kjøper havnevakttjenester hos Kirkenes brannvesen (kr ) og administrative tjenester fra stabsfunksjonene innen regnskap/økonomi, personalforvaltning, post/arkiv, IKT (kr ,-), og ved behov eiendomsforvaltning og planfunksjoner. Havneadministrasjonen har 7 stk 100 % stillinger, inkl bemanning av Kraft Johanssen. Havnevesenets virksomhet er brukerfinansiert gjennom avgifter, gebyrer og vederlag. Anløpsavgift og vilkårene for den kommersielle havnedriften, herunder priser for salg av varer og tjenester, fastsettes årlig av havnestyret. Selvkostområdene farledsforvaltning og skipsrenovasjon finansieres delvis ved bruk av fond fra tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk. Budsjettet forutsetter at avgiftsnivået øker for oppnå budsjetterte anløps- og sesongavgifter. Alternativt kan man årlig disponere større beløp fra bundne fond, men da på færre år. Det gjøres oppmerksom på at anløpsavgifter, gebyrer og vederlag for varer og tjenester behandles i egen sak. Tabellen nedenfor viser budsjett for de vesentligste inntektsarter.

82 Driftsbudsjettet fordelt på resultatområder: Budsjettoversiktene nedenfor viser to ulike oppsett. Det tradisjonelle oppsettet viser budsjett på nettorammer med sum driftsutgifter og inntekter, mens resultat fra selvkost-modellene viser mer detaljert hvorledes budsjettert resultat framkommer. Som følge av ulike prinsipper for budsjettering av finansutgifter, avskrivninger og fondsbruk, samt resultatframstilling forekommer det avvik mellom oversiktene. Budsjett 2018 og økonomiplan for farledsforvalting (funksjonene 4920 og 4921): Lov om havner og farvann (HFL) 48 om forvaltning av havnekapitalen, bestemmer at havnekapitalen skal nyttes til havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Dette kan være kostnader til navigasjonsinnretninger, investeringer og vedlikehold i farleden, fjerning av hindringer i farvannet, oppsynsfunksjoner, isbryting og fastsettelse og håndhevelse av ordensforskrifter. Felleskostnader til administrasjon skal beregnes og fordeles slik at anløpsavgiften bare belastes med sin relative andel av felleskostnadene. I budsjettet er dette funksjonene 4920 og Anløpsavgift og priser for utleie av kai beregnes på grunnlag av prognose for antall anløp og fartøyenes bruttotonnasje (BT). For 2018 er dette anslått til totalt BT fordelt på anløp. Sum BT er ca 8 % lavere enn hva som ble lagt til grunn for budsjettene for Svingninger i antall anløp og sum BT medfører usikkerhet ved beregning av inntekter og avgiftsnivå. Med bakgrunn i reglene om selvkost skal utgifter og inntekter til farledsforvalting balanseres i null over en 3 5 års periode. Dette gjøres ved at tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, dvs. bruk av fondsmidler, sammen med årets inntekter fra anløpsavgift finansierer farledsforvaltningen budsjettet forutsetter at avgiftsnivået øker for oppnå budsjetterte anløps- og sesongavgifter. Tabellene nedenfor viser havnevesenets utgifter og inntekter til farledsforvaltning og isbryting. Taubåten / isbryteren Kraft Johanssen brukes i all hovedsak til isbryting som er del av farledsforvaltning. Utgiftsreduksjon har sammenheng med antatt reduksjon i vedlikeholdsbehovet som følge av de siste års vedlikeholdstiltak. Lønns- og kursutgifter forventes å øke som følge av arbeid rekruttering av maskinist og engasjering av skipsfører.

83 Selvkostmodell: I selvkostmodellen legges det opp til noenlunde lik årlig fondsbruk, dette for å bidra til gradvis stabilisering av avgiftsnivået. Tabellen nedenfor viser anløpsinntekter, antall anløp og sum BT per medio november for 2016 og 2017, samt budsjett 2017 og 2018.

84 Opplysninger i tabellen antyder at det kan være nødvendig å øke avgiftsnivået med ca 200 % for å nå budsjettert resultat. For å motvirke effekten av redusert antall anløp og BT som følge av bortfall av malmskip og oljeomlastningsfartøy, ble anløpsavgiften med virkning fra 1. juli 2017 økt. Tabellen viser således ikke årsvirkningen av prisstigningen. Havneadministrasjonen har per dagsdato ikke nok erfaring/regnskap fra gjeldene avgiftsnivå til å presist beregne hva som vil være nødvendig avgiftsnivå for Administrasjonen ønsker derfor avvente med å utarbeide nytt avgiftsregulativ til regnskapsåret 2017 er avsluttet. Da vil fondsbeholdning og anløpsinntekter ved årets slutt kunne gi bedre beregningsgrunnlag. Budsjett 2018 og økonomiplan saksbehandling (funksjon 4911): Funksjonen viser budsjetterte utgifter til saksbehandling etter havne- og farvannloven 27. Saksbehandlingsutgiftene er beregnet etter prosentvis fordeling de administrative tjenester. Kostnader som ikke lar seg finansiere over gebyrer, må dekkes over havnevesenets alminnelige drift. Budsjettet på netto ramme: Selvkostmodell:

85 Budsjett 2018 og økonomiplan for skipsrenovasjon (funksjon 4945): Havnevesenet er pliktig å tilby tjenester for skipsrenovasjon (jf. Forurensningsloven). Funksjonen er underlagt regler for selvkostnad, og finansieres i sin helhet av gebyrer. Budsjettet er foreslått justert i forhold de erfaringstall som foreligger. Tabellen nedenfor viser tradisjonell resultatoppstilling for funksjonen: Selvkostmodell:

86 Budsjett 2018 og økonomi for havnedrift (funksjonene 4910, 4912, 4922, 4930, 4940, 4941): Selvkostmodell:

87 Budsjettet fordeler seg slik på funksjonene: Funksjonen inneholder driftsutgifter som er tilknyttet administrasjon innenfor forretningsmessig drift. Økning av driftsutgifter har hovedsakelig sammenheng med omfordeling av utgifter fra andre funksjoner, slik som husleie, kontigenter, datalisenser og opplæring i nytt datasystem. Her budsjetteres kommunens arbeid for beredskap mot akutt forurensning på sjø. Økningen i utgifter kommer som følge av økning i andel lønn og husleie. Havnevesenet leier lager til oljevernutstyr hos Kirkenes Base. Lagerleie betales av delvis IUA. Etter at oljeomlastningen opphørte finansieres funksjonen over alminnelig havnedrift.

88 Funksjonen inneholder budsjetterte inntekter og utgifter til forretningsmessig virksomhet for fartøyet Kraft Johanssen. Havnevesenet har hatt oppdrag fra Kystverket i forbindelse med beredskapsøvelse i Varangerfjorden og isbryting i hovedled, noe som administrasjonen forutsetter skal skje også i Disse inntektene er del av havnedriften, og kan også disponeres til delfinansiering av kommunens utgifter til isbryting (farledsforvaltning). Drift av kaianleggene er en kjernevirksomhet for havnevesenet. Her budsjetteres utgifter og inntekter ved drift av kaianleggene. Økning i driftsutgifter kommer som følge økning av stillingsandel til trafikkstyring, vedlikehold og tilsyn, overtid til fortøyningstjeneste, forsikringer og vedlikehold. Her budsjetteres kr ,- til kjøp av havnevakttjenester fra brannvesenet. Basert på erfaringstall er det budsjettert med kr ,- i økte inntekter fra kaiutleie og salg av tjenester. Funksjonen viser havnevesenets budsjett til drift og vedlikehold av bygninger, utstyr, arealer og anlegg. Den vesentligste endringen fra 2017 er at prosjektet for vedlikehold av kaiene er avsluttet (redusert bruk av fond). Det er budsjettert med kr ,- til vedlikehold av vannbuer, sjøfronter, belysning og veier, samt kontroll av sjøbunnen utenfor kaiene. Basert på erfaringstall fra 2017 er budsjettert med kr ,- i økte inntekter fra salg av vann, elektrisk kraft og varevederlag. Funksjonen viser havnevesenets budsjett til terrorsikringstiltak ved kommunens havneanlegg. Her inngår utgifter til lønn, vedlikeholdstiltak, kjøp av konsulenttjenester og drift av overvåkningssystemer. Driftsinntektene beregnes på grunnlag av kaivederlag. Budsjett for finansutgifter og avskrivninger: Oversikten viser årlige avskrivninger av verdien på havnevesenets anlegg og utstyr, samt avdrag og renter på havnevesenets lån.

89 Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger: Ikke vurdert. Alternativ til innstilling: Ikke vurdert. Forslag til innstilling: Med hjemmel i vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon 11, vedtar Kirkenes havnestyre driftsbudsjett for Kirkenes havnevesen for budsjettåret 2018 og økonomiplan for

90 Behandling Havnestyret Saksordfører: Gjetmundsen, Bjørnar Innstillingen enstemmig vedtatt. Havnestyret sitt vedtak i sak 018/17: Med hjemmel i vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon 11, vedtar Kirkenes havnestyre driftsbudsjett for Kirkenes havnevesen for budsjettåret 2018 og økonomiplan for Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

91 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Vedlegg til saksfremlegg om lokal forskrift for anløpsavgift for fartøy som anløper Sør-Varanger kommunes sjøområde: Anløpsstatistikk 2014: Anløpsstatistikk 2015: side 1 av 8 sider

92 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Anløpsstatistikk 2016: Anløpsstatistikk 2017: side 2 av 8 sider

93 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Anløpsavgift: Tabell 1) nedenfor viser anløpsavgift : Tabell 2) nedenfor viser anløpsavgift fra 1. januar 2016 til og med 30. juni 2017: Tabell 3) nedenfor viser anløpsavgift fra 1. juli 2017 (gjeldende): side 3 av 8 sider

94 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Tabell 4) nedenfor viser endringer i anløpsavgift 2012 til 2017 i prosent av avgiften i 2012: Tabell 5) nedenfor viser dagens anløpsavgift per fartøystype i % av anløpsavgift for generelle fartøy: Tabell 6) nedenfor viser antall anløp og bruttotonnasje (BT) i 2017 fordelt på standard BT-gruppe: side 4 av 8 sider

95 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Tabell 7) nedenfor viser antall anløp, sum anløpsavgift og rabatt fordelt på lokale fartøysgrupper for perioden 1. juli desember 2017 (gjeldende anløpsavgift): Tabell 8) nedenfor viser antatt antall anløp og beregning av anløpsavgift 2018 basert på avgiftsregulativ fra 1. juli 2017: Tabell 9) nedenfor viser beregning og endring av anløpsavgift for å oppnå budsjettert anløpsavgift for 2018, med utgangspunkt i dagens avgiftsstruktur : Tabell 10) nedenfor viser alternativ beregning anløpsavgift for 2018, basert på en avgiftsstruktur inndelt i standard BT intervall, uten rabattordning: side 5 av 8 sider

96 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Tabell 11) nedenfor viser alternativ anløpsavgift (uten rabatt) for 2018 i % av 2017-avgifter: Tabell 12) nedenfor viser alternativ beregning av anløpsavgift for 2018 inndelt i standard BT intervall, basert på en avgiftsstruktur med dagens rabattordning: Tabell 13) nedenfor viser alternativ anløpsavgift for 2018 med rabatt i prosent av 2017-avgifter: side 6 av 8 sider

97 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Isavgifter: Tabell 14) nedenfor viser antall anløp og BT fordelt på BT-grupper i perioden Tabell 15) nedenfor viser isavgift : side 7 av 8 sider

98 Kirkenes havnevesen vedlegg til saksfremlegg om anløpsavgift 2018: Tabell 16) viser isavgift per fartøystype i % av avgift for generelle fartøy: Tabell 17) nedenfor viser en mulig beregningsmåte av isavgift for 2018, basert på antatt antall anløp og BT i issesongen: Tabell 18) nedenfor viser alternativ isavgift for 2018, og den endring i % dette kan medføre i forhold til isavgift for : side 8 av 8 sider

99 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Gjetmundsen, Bjørnar Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 008/ årsmelding Kirkenes havnevesen Vedlagte dokumenter: KIRKENES HAVNEVESEN - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Forslag fra Torbjørn Brox Webber Kort sammendrag:* Årsregnskapet for 2017 viser følgende hovedtall: Tall i 1000 kroner Regnskap 2017 Budsjett 2017 inkl. endring Forbruk i % Regnskap 2016 Utgifter Inntekter Totalt Innenfor havnedriften er det avsatt 4,09 mill. kroner til fond, innenfor skipsrenovasjon er det avsatt kr , og innenfor selvkostområdet farledsforvaltning er det brukt 1,32 mill. kroner av tidligere års avsatte fondsmidler. Faktiske opplysninger:*

100 Kirkenes havnevesens hovedoppgaver er å ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Sør-Varanger kommune har etter havne- og farvannsloven, og de bestemmelser som er gitt i medhold av loven. Havnevesenet skal tilrettelegge og bidra til utvikling av havneog sjørelatert virksomhet, herunder ivareta sikkerhet og framkommelighet i farledene. I formålsvedtekten for Kirkenes havnevesenet er oppgavene formulert slik: «Kirkenes havnevesen skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Sør-Varanger kommunes sjøområde, samt forvalte Kirkenes havnekasses eiendommer og innretninger med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle Kirkenes havn og havnens trafikkgrunnlag kan Kirkenes havnevesen engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for havnevesenet». Bemanning havnevesenet Havneadministrasjonen har opprinnelig 7 årsverk. Inntil september 2017 var alle stillinger besatt. Etter dette har det vært nødvendig å midlertidig engasjere maskinist og skipsfører. Havnevesenet kjøper havnevakttjenster hos brannvesenet og administrative støttetjenester hos økonomiavdelingen, personal og lønnadministrasjonen, post- og arkiv, IT, eiendomsforvalting og møtesekretariat, samt renholdstjenester fra FDV-avdelingen. Totalt lønnsforbruk er 3,5 % under budsjett, og skyldes vakanser i stillinger. Havnevesenet har i perioden desember 2016 til juni 2018 avgitt en person i 50% stilling for å deltakelse og prosjektledelse i SAMLOK-prosjektet og 110-Finnmark til Kirkenes. Perioden kan bli utvidet. Sykefravær Beregningsgrunnlag for fraværsstatisikken i 2017 er 6 årsverk. Samlet fravær i 2017 var 6,4 %. I 2017 utgjorde fravær som følge av barns og egen sykdom 15,1 dager, dvs. ca 1,2 %. Det var totalt 70,2 dager legemeldt sykefravær, noe som tilsvarer 5,2 %. I 2016 var tilsvarende fravær henholdsvis 22 dager / 1,3 %, og 61 dager / 3,7 %, totalt fravær på 5,1 %. Egenmeldt fravær ble redusert, mens legemeldt sykefravær økte. Sykefraværet oppgis å ikke å ha med forhold på arbeid å gjøre. Uten at det er spesifikt knyttet til sykefravær er bruk av fleksitid, bruk av arbeidstøy tilpasset klimatiske forhold og andre fysiske tiltak for å forbedre arbeidsforholdene iverksatt. Sykefravær er regelmessig tema på personalmøter. Kommunens måltall for sykefravær er 8 %.

101 Farledsforvalting: Farledsforvaltning består av tilsyn, saksbehandling og tiltak for å ivareta sikkerhet og framkommelighet i kommunens sjøområde. For 2017 viser regnskapet følgende resultater: Innenfor selvkostområdet farledsforvaltning er det, for å dekke årets utgifter, brukt kr ,- av tidligere års avsatte fondsmidler. Dette som følge av svikt i anløpsinntekter. Anløpsavgiften ble med virkning fra 1. juli 2017 økt for å motvirke inntektssvikten som følge av nedgangen i skipstrafikk. Havnevesenet registrer at den negative trenden innen antall anløp som startet i 2015 fortsetter. Antall anløp er redusert med 5,46% i fht 2016, mens samlet antall BT er redusert med ca 43%. Reduksjonen i antall anløp og fartøyenes størrelse har medført at inntekter fra anløpsavgift og sesongavgift ikke har oppnådd budsjettert resultat. Den vesentligste årsaken er opphør av oljeomlastning og utskipning av malm. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for skipstrafikken. Det er gjennomført forefallende vedlikeholdsarbeid og installert nytt radio- og navigasjons utstyr på isbryteren. Mannskapet har gjennomført obligatoriske kurser i forbindelse med ny sertifikatforskrift. Det er tatt bruk datasystemer for automatisk fartøysidentifisering og registrering av fartøysaktivitet i havnedatabasen (Shiplog).

102 Skipsrenovasjon: Forurensningsloven pålegger kommunene å ha mottaksordning for skipsavfall. Havnevesenet har mottaksordninger for nærmest alle kaianleggene. Fartøyene betaler avfallsgebyr etter egne satser som framgår av havneregulativet. Havneadministrasjonen har dedikerte stillingsandeler til formålet. I likhet med farledsforvaltning er dette eget selvkostnadsområde. Følgende oversikt gir nærmere opplysninger om hvorledes regnskapsresultatet framkommer: Havnedrift: Alminnelig havnedrift innebærer drift av havnevesenets egne anlegg og utstyr, utleie av kaier og arealer, med naturlig tilhørende salg av varer og tjenester slik som fortøyningstjenester, vann, elektrisk kraft m.m. I tillegg deltar administrasjonen i utviklings- og markedsprosjekter som er relevant for utvikling av havna. Fra budsjettåret 2017 finansieres også oppgaver innen akutt forurensningsberedskap og den andel av saksbehandling som ikke lar seg finansiere ved saksbehandlingsgebyr, over alminnelig havnedrift. De viktigste inntektsområdene er utleie av kai, arealer og bortfeste av tomter, varevederlag og salg av varer og tjenester.

103 Havndriften er regnskaps- og resultatmessig inndelt i en rekke funksjonsområder: Her er deler av politikergodgjørelse til ført. Beløpene gjelder regnskapsmessig avskrivning på anleggsmidler. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, er utgiftene noe lavere enn budsjettert. Funksjoner for alminnelig havnedrift:

104 Her føres andel av stillinger som benyttes til administrasjon, dvs ikke er spesifikt knyttet til særlige funksjoner. Felles administrative utgifter føres her. Årsaken til negativt netto driftsresultat skyldes at funksjonen ikke er regnskapsmessig balansert i null ved bruk av fond, slik som opprinnelig budsjettert. Her er budsjetteres og regnskapsføres stipulert andel av lønn til stillinger som inngår i saksbehandling etter havne- og farvannsloven. I 2017 er det kun belastet lønn på denne funksjonen. Årsaken til negativt netto driftsresultat skyldes at funksjonen ikke er regnskapsmessig balansert i null ved bruk av fond, slik som opprinnelig budsjettert. I denne funksjonen inngår havneadministrasjonens oppgaver for ivaretakelse av akutt forurensningsberedskap på sjø. Her føres stipulert andel av lønn for utvalgte stillinger. Utgiftene er for øvrig knyttet til leie av kontorlokale og lager, vedlikehold av utstyr, og utgifter til utdannelse av mannskaper. Dette er kurs i oljevern i is og kulde, enhetlig ledelsessystem, ferdighetskurs innen teig- og skadestedsledelse, og blant annet en samvirkeøvelse med oljevernmyndigheter i Murmansk og Kystverket. Inntekter består av refusjon fra IUA Øst Finnmark for oppgaver havnevesenet har utført. Årsaken til negativt netto driftsresultat skyldes at funksjonen ikke er regnskapsmessig balansert i null ved bruk av fond, slik som budsjettert. Det er registrert en hendelse med forurensning på sjø i havnebassenget i Kirkenes.

105 Havnevesenet utfører etter avtale isbryting i hovedled og biled utenfor Kirkenes for Kystverket. Utgiftene tilsvarer 50 % av driftsutgifter under funksjon 4921, i tillegg til utgifter til klassing av fartøyet. Øvrige utgifter i denne funksjonen er utgifter tilknyttet oppdukkende oppdrag for fartøyet gjennomført i Her føres utgifter og inntekter til drift av kaianleggene. I 2017 ble det gjennomført et betydelig vedlikehold på 3 kaier: Jakobsnes, Industri og Hurtigrutekaia. Utgifter til dette formål som var innenfor budsjett, utgjorde ca kr ,- og ble finansiert ved bruk av fond for havnedrift. Vedlikeholdsprosjektet har tidligere vært behandlet i havnestyret og gis derfor ikke nærmere presentasjon her. Funksjonen hadde for øvrig et positivt netto driftsresultat på kr ,-. Her føres utgifter og inntekter til drift av havnevesenets arealer, bygning og utstyr. I funksjonen inngår blant annet kjøp og salg av elektrisk kraft til fartøy, vedlikehold, festeavgifter, drift av egne transportmidler, og lønnsutgifter. Årsaken til mindreforbruk er i all hovedsak lavere utgifter til vedlikehold enn planlagt. Blant annet ble oppgradering av vannbuer utsatt som følge av vakanser. Driftsinntektene består av varevederlag, salg av elektrisk kraft og vann, utleie av lokaler og kaier, og festeavgifter. Funksjonen hadde et positivt netto driftsresultat på kr ,-.

106 Funksjonen viser havnevesenets utgifter til terrorsikring av kaianleggene. Her føres utgifter til vedlikehold av anlegg og drift av sikringsorganisasjonen. Det er gjennomført lovpålagte kvartalsvise sikringsmøter med personell i sikringsorganisasjonen, øvelse, kurs og opplæring av nytt personell, utarbeidt ny havnesårbarhetsvurdering med ny havnesikringsplan generelt og for egne anlegg spesielt. Arbeidet med nytt adgangskontrollsystem er påbegynt. Det ble gjennomført ekstern ESA-kontroll (EU-organ) av havnens sikringsplaner og praktiske gjennomføring. Funksjonen hadde et negativt netto driftsresultat på kr ,-, som følge av at budsjettert bruk av fond ikke er regnskapsført. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging: Ikke vurdert. Økonomi: Saken inngår i havnevesenets rutiner for budsjett og økonomistyring. Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger:*

107 Ikke vurdert. Alternativ til innstilling:* Ikke vurdert. Forslag til innstilling: * Kirkenes havnestyre tar årsmelding 2017 for Kirkenes havnevesen til etterretning. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

108 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Gade-Lundlie, Eivind Enhetsleder: Gade-Lundlie, Eivind, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Dato: Utvalg Saksnummer Dato Havnestyret 026/ KIRKENES HAVNEVESEN - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Kort sammendrag:

109 Faktiske opplysninger: Kirkenes havnevesens hovedoppgaver er å ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Sør-Varanger kommune har etter havne- og farvannsloven, og de bestemmelser som er gitt i medhold av denne loven. Havnevesenet skal tilrettelegge og bidra til utvikling av havne- og sjørelatert virksomhet, herunder ivareta sikkerhet og framkommelighet i farledene. Havnevesenets drift omfatter farledsforvaltning og havnedrift i form av drift og vedlikehold av anlegg og utstyr, utleie av kaier og arealer, salg av vann, landstrøm, fortøyning, slepeoppdrag m.m. Havneadministrasjonen har beredskapsfunksjoner innen akutt forurensing og havnesikring. Oppgaver spenner fra tilsyn og myndighetsutøvelse, saksbehandling, til salg av tjenester og ytelser etter forretningsmessige prinsipper. Lov om havner og farvann (HFL) 48 om forvaltning av havnekapitalen, bestemmer at havnekapitalen skal nyttes til havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. I budsjettet er dette funksjonene 4912, 4920 og 4921, samt andel av 4911 som ikke lar seg dekke av saksbehandlingsgebyr. De vesentligste inntektsartene er anløpsavgift, vederlag for utleie av kai og varer, og festeavgifter. Anløpsavgiften skal dekke kommunens/havnevesenets kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet gitt med hjemmel i havne- og farvannsloven. Gebyrer skal bidra til finansiering av utgifter knyttet til produksjon av de tjenester gebyret gjelder, dvs. saksbehandling og skipsrenovasjon. Renovasjonsgebyr er hjemlet i Lov og FOR , kapittel 20. Gebyret skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøygrupper i havnen. I budsjettet er dette funksjon 4945.

110 Forretningsmessig drift finansieres ved vederlag fra utleie og salg av varer og tjenester. I budsjettet er dette resultatområdene 4910, 4922, 4930, 4940, Havnevesenets virksomhet i budsjettperioden baserer seg på gjeldende organisering og driftsomfang. Havnevesenet kjøper tjenester hos Kirkenes brannvesen slik at havneanleggene er tilgjengelig døgnkontinuerlig. Fordi brannvesenet ikke utfører oppgaver innenfor selvkostnadsområdene, foreslås det at godtgjørelse for kjøp av tjenester hos Kirkenes Brannvesen i sin helhet dekkes av inntekter fra den kommersielle havnedriften. I tillegg kjøpes administrative støtte funksjoner fra kommuneadministrasjonen for øvrig. Renter og avdrag, vedlikehold og drift, og fondsavsetninger utgjør ved siden av lønnskostnader den største andelen av utgiftene. Budsjettet baser seg på priser og vilkår for anløpsavgift, saksbehandlings-, renovasjonsgebyrer, samt vederlag for varer og tjenester som framgår av havneregulativet. Inntektene er beregnet ut fra erfaringstall og forventninger om etterspørselen etter våre tjenester og varer. Havneadministrasjonen antar at den alminnelige skipstrafikken blir på 2016 nivå, men uten oljeomlastning og malmskip. Den alminnelige skipstrafikken for 2017 anslås til 1100 anløp av avgiftspliktige fartøy, med totalt BT. Havneadministrasjonen har 7 stk. 100 % stillinger. Mannskap til Kraft Johansen engasjeres ved behov. Havnevesenet kjøper tjenester hos Kirkenes brannvesen slik at havneanleggene og farleden er tilgjengelig døgnkontinuerlig, og administrative støttetjenester fra kommuneadministrasjonen. Netto driftsbudsjett fordelt på funksjon: Oversikten viser årlige avskrivninger av verdien på havnevesenets anlegg og utstyr, samt avdrag og renter på havnevesenets lån. Funksjonen inneholder driftsutgifter som er tilknyttet felles administrasjon innenfor forretningsmessig drift. Økning av driftsutgifter har hovedsakelig sammenheng planlagt opplæring i nytt datasystem, kurs og representasjon for ansatte og politikere, anskaffelse av arbeidsklær, telefon og markedsføring, samt budsjettering av jobbfrukt.

111 Funksjonen viser andel av administrative utgifter til saksbehandling etter havne- og farvannsloven. Nytt av året er at andel av husleie på kr ,- inngår i funksjonen, og det er foretatt noen justeringer fra budsjett Funksjonen inngår i enhetens forvaltningsoppgaver. Funksjonen inneholder budsjett for kommunens arbeid med beredskap mot akutt forurensning på sjø. Økningen i utgifter kommer som følge av justeringer innen lønn, utstyr og inventar, husleie og øvelser / kurs for innsatsmannskaper. Havnevesenet leier lager til oljevernutstyr hos Kirkenes Base. Lagerleie betales av delvis IUA. Funksjonen inngår i farledsforvaltning, og finansieres i hovedsak gjennom fond fra anløpsavgift. Funksjonen viser havnevesenets utgifter og inntekter ved farledsforvaltning som er selvkostnadsområde. Med bakgrunn i reglene om selvkost skal utgifter og inntekter balansers over en 3 5 års periode. Tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, dvs. bruk av fondsmidler, skal sammen med årets inntekter fra anløpsavgift finansiere kommunens utgifter til farledsforvaltning. For 2017 er budsjettert nettoresultat for avsetning til og bruk av fond og anløpsavgift kr ,-, se for øvrig oversikten nedenfor som viser budsjetterte fondstransaksjoner samlet. Taubåten / isbryteren Kraft Johanssen brukes i all hovedsak til isbryting som er del av farledsforvaltning. Utgiftsreduksjon har sammenheng med reduksjon i planlagt vedlikehold. Lønns- og kursutgifter forventes å øke som følge av rekruttering av maskinist og engasjering av matros. Inntekten baserer seg på sesongavgift (isavgift) og bruk av fond for farledsforvaltning opparbeidet tidligere år. Funksjonen inneholder budsjetterte inntekter og utgifter for forretningsmessig virksomhet for Kraft Johanssen. Havnevesenet deltar årlig på beredskapsøvelse med Kystverket.

112 Kystverket betaler for bruk av fartøyet. Funksjonen er del av havnevesenets forretningsmessige virksomhet. Kystverkets betaling for isbryting er en salgsinntekt, men kan også brukes til delfinansiering av farledsforvaltning. Denne inntekten er ikke budsjettert. Funksjonen er del av havnevesenets forretningsmessige virksomhet, og inneholder utgifter og inntekter for drift av kaianleggene. Basert på erfaringstall er det budsjettert med kr ,- i økte inntekter fra kaiutleie, og reduksjon i salgsinntekter på kr ,-. Nytt av året er at kjøp av tjenester fra brannvesenet i sin helhet belastes denne funksjonen. Funksjonen viser havnevesenets budsjett til drift og vedlikehold av bygninger, utstyr, arealer og anlegg. Det legges til grunn økte inntekter fra salg av vann, vareavgifter, og utleie av arealer. Det er budsjettert med ca. kr ,- i alminnelig vedlikehold, her inngår oppgradering og vedlikehold på vannbuer og slangemateriell, reparasjoner på Bugøynes almennkai og sjøfronter i Kirkenes. Det er budsjettert med kr ,- til oppstart av ny versjon og integrering av AIS-data i havnedatasystemet. På grunn av sein oppstart av vedlikeholdsprosjektet for kaiene (2016) er kr ,- av prosjektet overført til budsjettet i Det er budsjettert med kr ,- i økte inntekter fra varevederlag, utleie av arealer og salg av vann. Salg av strøm er nedjustert med kr , dvs. 50 %. Funksjonen viser havnevesenets budsjett til ISPS-tiltak. Her inngår utgifter til lønn, vedlikehold, kjøp av konsulenttjenester og drift av overvåkningssystemer. Vedlikeholdsbehovet vurderes for å være noe lavere enn for tidligere år og kan delvis inngå i alminnelig vedlikehold av arealer, og er derfor redusert med 50 %. Driftsinntektene beregnes på grunnlag av kaivederlag. Funksjonen er del av havnevesenets forretningsmessige virksomhet. Havnevesenet er pliktig å tilby tjenester for skipsrenovasjon. Funksjonen er underlagt regler

113 for selvkostnad, og finansieres i sin helhet av gebyrer. Budsjettet er foreslått justert i forhold de erfaringstall som foreligger. Tabellen nedenfor viser budsjetterte fondstransaksjoner for 2017: Tabellen nedenfor viser havnevesenet budsjett oppsummert på nettorammer: Budsjettert netto driftsresultat skal delvis finansiere kjøp av administrative støttetjenester fra Sør-Varanger kommune. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Ikke vurdert. Infrastruktur: Ikke vurdert. Barn og ungdom: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Kompetansebygging:

114 Ikke vurdert. Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Ikke vurdert. Alternative løsninger: Ikke vurdert. Alternativ til innstilling: Ikke vurdert. Forslag til innstilling: Med hjemmel i vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon 11, vedtar Kirkenes havnestyre driftsbudsjett for Kirkenes havnevesen for budsjettåret 2017 og økonomiplan for Behandling Havnestyret Saksordfører: Wartiainen, Ingvild Forslag AP foreslått av Webber, Torbjørn Brox: Investeringer 15 millioner til utbygging av molo og kaianlegg for mindre fartøy i sentrum/hinkefjæra. Merknad: Havnestyret ber havneadministrasjonen igangsette anbudsprosessen. Havneadministrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre et låneopptak på inntil 15 millioner for gjennomføring av tiltak, undersøke muligheter for offentlig del-finansiering av tiltaket, samt bruk av egen havnekapital. Sak om detaljfinasiering legges frem for havnestyret. Det forutsettes at kaianlegget er dimensjonert for at havnevesenets egne fartøy kan ha fast kaiplass i det nye anlegget i tillegg til øvrige fartøy som anlegget er tiltenkt for. Innstillingen og tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Havnestyret sitt vedtak i sak 026/16: Med hjemmel i vedtekt for Kirkenes havnestyre og Sør-Varanger kommunes havneadministrasjon 11, vedtar Kirkenes havnestyre driftsbudsjett for Kirkenes havnevesen for budsjettåret 2017 og økonomiplan for

115 Tilleggsforslag: Investeringer 15 millioner til utbygging av molo og kaianlegg for mindre fartøy i sentrum/hinkefjæra. Merknad: Havnestyret ber havneadministrasjonen igangsette anbudsprosessen. Havneadministrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre et låneopptak på inntil 15 millioner for gjennomføring av tiltak, undersøke muligheter for offentlig del-finansiering av tiltaket, samt bruk av egen havnekapital. Sak om detaljfinasiering legges frem for havnestyret. Det forutsettes at kaianlegget er dimensjonert for at havnevesenets egne fartøy kan ha fast kaiplass i det nye anlegget i tillegg til øvrige fartøy som anlegget er tiltenkt for. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

116 Forsla fra Arbeider artiet Investeringer 15. millioner til utbygging av molo og kaianlegg for mindre fartøy i sentrum/hinkefjæra Merknad: Havnestyret ber havneadministrasjonen igangsette anbudsprosessen. - Havneadministrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre et låneopptak på inntil 15. millioner for gjennomføring av tiltak, undersøke muligheter for offentlig dei-finansiering av tiltaket, samt bruk av egen havnekapital. Sak om detaljfinansiering legges frem for havnestyret. Det forutsettes at kaianlegget er dimensjonert for at havnevesenets egne fartøy kan ha fast kaiplass i det nye anlegget i tillegg til øvrige fartøy som anlegget er tiltenkt for. L." W AWW OSI)

117 Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/562- Dato 13.mars 2018 Høring av NOU 2018: 4 Sjøveien videre Forslag til ny havne- og farvannslov Samferdselsdepartementet sender med dette på høring NOU 2018:4 Sjøveien videre Forslag til ny havne- og farvannslov. Havne- og farvannslovutvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av gjeldende havne- og farvannslov og leverte sin utredning 1. mars Utvalget har vektlagt å gjøre loven enkel og tilgjengelige. For et sammendrag av utvalgets vurderinger vises det til NOUen side Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis digitalt gjennom departementets side for høring: På denne siden finnes en lenke til NOUen under fanen "høringsnotat". Høringsuttalelsene vil bli publisert på departementets nettsider. Høringsinstansene bør vurdere om høringsbrevet bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer, medlemsorganisasjoner eller andre. Departementet ber om at høringsuttalelser er departementet i hende innen 15 juni Med hilsen Ottar Ostnes ekspedisjonssjef Anita Christoffersen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Kyst- og miljøavdelingen Saksbehandler Anne Katrine Flornes

118 Fra: Altenborn Christine Sendt: 13. mars :50 Emne: 18/562 Høringsbrev NOU havne -og farvannsloven Vedlegg: Høringsbrev NOU havne -og farvannsloven( ).pdf; Høringsinstanser( ).pdf Se vedlagte saksdokumenter: Med hilsen Samferdselsdepartementet

119 Høringsinstanser Alle departementene Alle fylkeskommunene Alle fylkesmennene Alle kommunene Advokatforeningen Assuranceforeningen Skuld Bukser og Berging AS Dampskibsexpeditørenes Forening Datatilsynet De Sjøkyndiges Forbund Den Norske Turistforening Det Norske Maskinistforbund Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Drivkraft Norge Finansnæringens hovedorganisasjon Fiskebåt Fiskeridirektoratet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Forbundet Kysten Forsvarsstaben Friluftlivets fellesorganisasjon Friluftrådenes Landsforbund Gard Gjensidige Forsikring Greenpeace Norden Havforskningsinstituttet Hovedredningssentralen Nord-Norge Hovedredningssentralen Sør-Norge Hurtigbåtenes Rederiforbund If forsikring Kartverket K. G. Jebsen- senter for havrett

120 Intertanko Kommunenes Sentralforbund Kongelig Norsk Båtforbund Konkurransetilsynet Kredittilsynet KS Bedrift havn KS Storbynettverk Kystrederiene Kystverket Landsorganisasjonen i Norge Luftfartstilsynet Marintek Maritimt Forum Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge Miljødirektoratet Miljøstiftelsen Bellona Natur og Ungdom NHO Logistikk og transport Nordisk institutt for sjørett NHO Sjøfart Nordisk Skibsrederforening Norges Fiskarlag Norges Forskningsråd Norges Kystfiskarlag Norges Luftsportforbund Norges Miljøvernforbund Norges Motorsportforbund Norges Naturvernforbund Norges Rederiforbund Norsk fyrhistorisk forening Norsk Industri Norsk Losforbund Norsk Maritimt Museum Norsk olje og gass Norsk Polarinstitutt

121 Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund Norsk Skipsmeglerforbund Norske Havner Norwegian Hull Club Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Oljedirektoratet Oljeindustriens Landsforening Opplæringskontoret for maritime fag Redningsselskapet Petroleumstilsynet Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksantikvaren Sametinget Sjøfartsdirektoratet Statens Havarikommisjon for Transport Statens Strålevern Sysselmannen på Svalbard The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR) Transportbrukernes Fellesorganisasjon Tromsø Maritime Skole Toll og avgiftsdirektoratet Tryg forsikring Universitetet i Bergen, det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø WWF Norge YS Stat Ålesund Maritime Skole Vegdirektoratet

122 Det Kongelige Samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 18/562 AEL/ Høringssvar -Sjøveien videre (NOU 2018:4) Norske Havner viser til NOU 2018:4 Sjøveien videre som er sendt på høring. Norske Havner er en bransjeorganisasjon for synliggjøring av havnenes samfunnsmessige betydning og for ivaretakelse av norske havners rammevilkår. Vi har 53 medlemmer. Norske Havner vil berømme utvalget for et grundig og omfattende arbeid. Norske Havner slutter seg til mange av forslagene som utvalget har foreslått. Vi vil derfor i det nedenstående fokusere på de områder hvor vi har vesentlige merknader til utvalgets forslag til ny havne- og farvannslov. Formålsparagrafen Norske Havner støtter utvalgets sitt forslag til formålsparagraf. Formålsparagrafen er kort og presis. Å fremme sjøtransportens konkurranseevne er et overordnet mål i samferdselspolitikken. Videre skal lovens formål bidra til sikker bruk av farvann. Norske Havner mener at det er viktig at loven har en formålsparagraf som støtter opp under de overordnede målsetningene innen transportsektoren. En formålsparagraf er viktig når en skal vurdere de øvrige paragrafenes betydning for å nå målet om «mer gods på kjøl», samt god fremkommelighet, beredskap og sikkerhet i farvannet. Ansvaret for farvannet Utvalget foreslår i kapittel 9 å overføre ansvaret for farvannet til Staten. Hovedargumentet for forslaget er at det bør være én myndighet som har ansvaret, slik at sikkerheten for de sjøfarende ivaretas. Videre argumenteres det for at dette vil bidra til økt sikkerhet og fremkommelighet i farvannet, samt at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Norske Havner er uenig i forslaget. Vårt hovedargument er at dagens ordning fungerer etter lovgivers intensjon og bidrar til en god samfunnsøkonomi. Det følger av forslaget at ansvaret for at ferdselen i farvannet ikke hindres eller vanskeliggjøres er av faktisk karakter. Det innebærer at den ansvarlige myndighet må reagere med konkrete tiltak dersom det inntreffer hindringer for skipstrafikken. Norske havner er tilstede langs hele kysten. Havnene har lokal kunnskap og ressurser som gjør dem i stand til å ivareta lovens formål på en hensiktsmessig 1 Norske Havner Telefon: Org.nr: PB 97Sentrum Mail: post@havn.no 0101 Oslo Norway

123 måte og på en samfunnsøkonomisk god måte. Havnene har muligheten til å bruke personalog andre ressurser på flere funksjoner, noe som holder kostnadene nede. Et nærliggende eksempel er en havnebåt som kan brukes både til oppgaver i farvannet (myndighet) og oppsyn med kaier ol (havnevirksomheten). Vi mener at det vil være fordyrende dersom Kystverket tar over ansvaret for farvannet, enten på egen kjøl eller ved kjøp av tjenester lokalt, og dermed bidra til en svekkelse av sjøtransportens konkurranseevne. Hvis forslaget innebærer at Staten tar kostnadene over statsbudsjettet, vil forslaget bidra til en styrking av sjøtransporten ved at brukerfinansieringen faller bort. Omfanget og betydningen av ansvaret for farvannet i kommunens sjøområde er beskrevet i et notat fra havneorganisasjonene som ble overlevert utvalget i Dette notatet følger som vedlegg til dette høringssvar. Notatet viser at oppgavene og ansvaret er omfattende og varierer fra havn til havn. Norske Havner mener i tråd med det ovenstående at kommunenes adgang til å ta anløpsavgift bør videreføres som i dag. Kystverkets tilsynsfunksjon må videreføres og styrkes. Norske Havner er ikke sikker på om den foreslåtte endringen i ansvaret for å fatte vedtak for tiltak i sjø er hensiktsmessig. Kommunene må fortsatt sette av tilstrekkelig ressurser til å uttale seg i saker som berører sjøområde i havn. Forvaltning av kapital (havnekapitalen) Utvalget foreslår i kapittel 10 en oppmykning av dagens regelverk ved å gi kommunene som eiere mulighet til å ta utbytte fra havnevirksomheten. Norske Havner støtter intensjonen i forslaget om en oppmykning av dagens regler. Vi ser at dagens regler har en svakhet i de tilfeller hvor en havn ikke har behov for kapitalen for å drifte og utvikle havnen videre. Vi vil imidlertid påpeke at for å kunne ivareta lovens formål må det ikke åpnes for utbytter som går på bekostning av sjøtransporten. Selve lovteksten åpner for skjønnsmessige vurderinger i forhold til hva som er tilstrekkelig for å sikre forsvarlig drift, vedlikehold og utvikling. Loven forutsetter at lokale eiere har lojalitet til de nasjonale målsettingene i loven. For sikre at dette ivaretas foreslår Norske Havner at departementet fører tilsyn og at kommuner som ønsker å ta ut utbytte gir departementet melding om dette gjennom en varslingsplikt Vi foreslår at en slik varslingsplikt blir en del av 29. Organisatorisk skille mellom kommunal havnevirksomhet og farvannsforvaltning Norske Havner er usikker på hva en legger i dette skillet. Norske Havner konstaterer at Hjelmeng-utvalgets: Konkurranse på like vilkår ikke har foreslått at det må være et slikt obligatorisk skille. En må imidlertid sikre et regnskapsmessig skille når virksomheten både driver økonomisk aktivitet og forvaltning. 2 Norske Havner Telefon: Org.nr: PB 97Sentrum Mail: post@havn.no 0101 Oslo Norway

124 Med vennlig hilsen Arnt-Einar Litsheim Direktør 3 Norske Havner Telefon: Org.nr: PB 97Sentrum Mail: post@havn.no 0101 Oslo Norway