Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Transkript

1 Hammerfest lufthavn, Grøtnes Reguleringsplan med KU Konsekvenser for miljø Utarbeidet av Asplan Viak AS Utgave: 01 Dato:

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Metode O-alternativet Utredningsalternativer Metodikk Influensområde Landskapsbilde Fra planprogrammet Overordnet landskapsbilde Metode Reiseopplevelse Vurdering av verdier Vurdering av omfang og konsekvenser Avbøtende tiltak Kilder Naturmiljø Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Fra planprogrammet Metode Naturforhold Omfang og konsekvens Samlet vurdering Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Kilder og litteratur Kulturminner og kulturmiljø Kort oppsummering av hovedkonsekvenser... 49

3 3 4.2 Fra utredningsprogrammet Metode Kulturhistorisk utvikling Dagens situasjon og verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser Potensialvurdering Kilder og litteratur Friluftsliv Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Fra utredningsprogrammet Metode Dagens situasjon og verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering Avbøtende tiltak Kilder

4 4 1 METODE 1.1 O-alternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. I 0-alternativet legges det til grunn at det ikke blir ny lufthavn på Grøtnes og at næringsvirksomheten som holder til på Grøtnes i dag fortsetter dagens drift. I forhold til dagens situasjon er den største forventede endringen bygging av ny høyspentlinje (420 kw linje) langs planområdets grense i øst. Dette tiltaket vil få konsekvenser for bl.a. opplevelsen av landskapet, friluftsliv og kulturminner. Det er også planlagt en vindmøllepark på XXXX. Da planene for denne vindmølleparken ennå ikke er endelig godkjent, inngår parken ikke i 0-alternativet. Det legges til grunn at det i 0-alternativet blir fortsatt drift av dagens lufthavn i Hammerfest, med tilhørende konsekvenser for flytrafikken/ mulige flytyper. Dette er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. 1.2 Utredningsalternativer Som beskrevet i planbeskrivelsen er det utredet to alternativer med ulik dimensjonering av rullebanen: 1550 m rullebane, dvs. kodetall 3 kodebokstav C iht. NPA m rullebane, dvs. kodetall 4 kodebokstav C iht. NPA I utredningsalternativene inngår i tillegg til selve lufthavnen med tilhørende bebyggelse også: - Atkomst- og parkeringsarealer til lufthavnen - To næringsområder på begge sider av Rv. 94 ved framtidig lufthavn - To massetak på henholdsvis Grøtneset og Skjåneset - Oppgradering av Rv. 94 med endret trasé langs lufthavnen samt ny avkjørsel Etablering av ny lufthavn på Grøtnes medfører at dagens Hammerfest lufthavn vil legges ned. Konsekvensene av nedlegging av denne eksisterende lufthavn og evt. endret bruk av arealene er ikke vurdert i forbindelse med foreliggende konsekvensutredning. 1.3 Metodikk På grunnlag av fastsatt planprogram er det utredet konsekvenser for de aktuelle utredningsalternativene. Utredningen omfatter følgende delutredninger: Landskapsbilde Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Samiske interesser Samfunnsmessige forhold

5 5 Rapportene for landskapsbilde, naturmiljø på land, friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø inngår i foreliggende samledokument. Alle utredningene som inngår er behandlet som ikke-prissatte konsekvenser etter metodikk i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Metodikken for utredning av miljøkonsekvensene er bygd opp i tre trinn: Verdi det blir gitt en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdivurderingene skal gjøres på en skala fra liten til stor verdi. Omfang med dette mener en vurdering av hvilke endringer tiltaket trolig medfører for ulike miljø eller områder, og graden av denne endringen. Omfangsvurderingene skal gjøres på en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvens avveging mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Konsekvensvurderingen er gjort på følgende måte: For hvert fagtema vurderes først konsekvens for hvert miljø/område som blir berørt av det enkelte alternativ. Deretter angis samlet konsekvensvurdering for hvert alternativ i forhold til fagtemaet Det skal også gjøres en samlet rangering av alternativene. Til slutt skal det gjøres en vurdering av hvert alternativ samlet for alle ikke-prissatte konsekvenser. Det skal også gjøres rede for om disse konsekvensene er positive eller negative i forhold til alternativ 0, samt hvilke alternativ som er best og dårligst i forhold til den samlede vurderingen av ikke-prissatte tema. Som det framgår av figur 1-1 blir konsekvensen gitt etter en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Alle samlete konsekvensvurderinger blir vurdert ut fra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser er tema som behandles som ikke prissatte konsekvenser etter metodikk i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Utbyggingsmønster, transportkvalitet, konsekvenser for turisttrafikken, grunnforhold (geotekniske og geologiske), deponi og bruk av overskuddsmasser, konsekvenser i anleggsperioden, risiko og sårbarhet og beredskap er tema som inngår i utredningsprogrammet, men som ikke er beskrevet i håndbok 140. Figur 1-1: Figuren er hentet fra håndbok 140 og blir kalt konsekvensvifta. Den viser forholdet mellom verdi, omfang og konsekvens

6 6 1.4 Influensområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen (inkl fyllinger, anleggsveger, deponi og lignende). Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som blir/kan bli påvirket av tiltaket og/eller har en betydning for vurdering av verdi for det aktuelle utredningstemaet. Avgrensning av influensområdet kan variere fra tema til tema og vil derfor defineres nærmere under hver delutredning i konsekvensutredningen.

7 7 2 LANDSKAPSBILDE 2.1 Fra planprogrammet «Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av de planlagte tiltak. I utredning av planforslagets konsekvenser for landskapsbildet benyttes primært metoden for landskapsanalysen slik beskrevet i Håndbok 140. For å kunne beskrive om et tiltak har konsekvenser for landskapet må man først vurdere verdien av det eksisterende landskapet. Deretter beskrives tiltakets ulike effekter på landskapsbildet gjennom en synlighetsvurdering. Denne danner grunnlaget for en etterfølgende redegjørelse av konsekvensenes omfang. Konsekvensene for landskapsbildet synliggjøres på den måten gjennom å sammenstille opplysninger knyttet til landskapsverdi med opplysninger om konsekvensenes omfang. Ut fra dette kan man til slutt foreslå aktuelle avbøtende tiltak». Temaet omhandler de visuelle kvalitetene og menneskers visuelle opplevelse (bilde) i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av de planlagte tiltak -utbyggingen av en flypass. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet, sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves sett fra flyplassen utifra en synlighetsvurdering. 2.2 Overordnet landskapsbilde Planområdet ligger i Hammerfest kommune på Kvaløyas vestside like sør for Hammerfest by, Rypefjorden og Akkarfjorden. Vest og sør for området omfavnes landskapet av fjell og tind på Kjerringholmen, Seinland og Kvalsund. De store øyene i området og Kvalsunds kystvendte landskap inngår i Skog og landskap (tidligere NIJOS) region nr. 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark. Ytterst i Vest-Finnmark ruver landformene høyere enn i kystregionen lenger øst, og regionen består av store og dypt fjordinnskårne øyer. Kystlinja er oftest bratt og flere steder utilgjengelig. Mellom øyene er landskapet vidt med brede fjorder, og landskapet er også vidt mellom øyer og fastland. Fjellsidene mot hav og fjord er overalt bratte, og strandflate langs fjellfoten sees bare unntaksvis. I viker og på lavtliggende landtunger sees gamle, hevede strandlinjer. Figur 2-1: Landskapsregion nr. 38 Dette landskapet er en del av et sammensatt kystlandskap, med store overordnede former (fjorder og fjellrygger), og med lengre fjorder og større relieff innimellom. I fjordmunningene er løpene gjerne brede og forgrenet, mens lenger inne er fjordarmene ofte smale og med godt innsyn til motsatt bredde. Landskapet er et kystnært og sterkt forgreinet fjordlandskap med store sjøflater og små og store øyer. I det store landskapsrommet er fjellene bølgende og platåaktige. Fjellsidene mot hav og fjord er bratte, og strandflater finnes bare stedvis. I viker og på lavtliggende landtunger finnes hevede, også synlige strandlinjer.

8 8 Grøtneset Figur 2-2: Grøtneset (midt i bildet) ligger på Kvaløyes vestkyst Grøtneset Figur 2-3: Grøtneset midt i det store åpne landskapsrommet mellom Kvaløya, Kjerringholmen, Seinland og Kvalsund. Grøtneset Figur 2-4: Landskapet i området skifter fra golde steinete partier i nord, slik som ved Grøtneset til venstre i bildet, til frogdige strandlinjer med jordbrukspgreget karakter, slik som på Sennalandet i sør.

9 9 Figur 2-5: Fjorden og fjellene på Seiland sett fra Grøtneset. Figur 2-6:Grøtneset sett fra nord

10 Metode Avgrensning av influensområde Influensområdet omfatter hele landskapet som tiltaket lokaliseres i og er i nærheten av, og det området som tiltaket har visuell innvirkning på. I utgangspunktet er det nødvendig å dele inn området i avgrensede landskapsrom for å avgjøre hvilke landskapsrom som berøres visuelt av tiltaket og hvilken utstrekning det har; jfr. figur under. Det store landskapsrommet består av store, vide flater (sjøen) omkranset av fjellmassiver som danner kulissaktige vegger/ avslutninger mot horisonten. Tiltaket vil være godt synlig i det «nære landskapsrommet» og fra deler av det store landskapsrommet, spesielt rett over fjorden. Store avstander gjør at en ikke er i stand til å oppfatte detaljer, disse kommer først til syne når en kommer nærmere. Dette har i stor grad med siktforholdene å gjøre, samtidig som kontrastvirkninger spiller inn. På lang avstand vil en således ha vanskelig for å skille landskapselementer i forgrunnen fra elementer lenger bak. Skjæring og masseuttak i nordre del av planområdet vil være synlig fra vegen også før en ankommer det nære landskapsrommet. Figur 2-7: Avgrensning av det overordnede landskapsrommet og av influensområdet er prinsipielle

11 11 Avstanden mellom øyene og mellom fastlandet og øyene er store. Vargsundet mellom Seiland og Kvalsundet er ca. 2 km bredt. Avstanden fra Grøtneset til Klubbneset er ca. 5 km. Det smaleste sundet er Kvalsundet som ligger mellom Sennalandet og Kvaløya minste bredden er ca. 620 m. I det store landskaps-rommet, fra Straumsneset i nordvest til Sennalandet i sørøst er avstanden ca. 17 km. Fra Skjåholmen til Eidvågeidet er avstanden ca. 7 km. Fra Kargneset til Komagneset er avstanden 5,5 km. Figur 2-8: Avstander i landskapsrommet 2.4 Reiseopplevelse Ved Akkarfjorden åpner landskapet seg mot det store landskapsrommet i sør. Fv 94 følger kystlinjen langs Kvaløyas vest og sørside. På strekningen veksler landskapet mellom bratte, karrige partier og slakere og grønnere soner med små bosettinger. Kvaløyas høgeste punkt Svartfjell ruver 629 hoh. Bosettingen er spredt innenfor området, og landskapet er dyrket opp stedvis der hvor de naturgitte forhold tillater det. Landskapet er også sterkt preget av reinsdyr der beter i området. Reinsdyr er vanlig forekommende og ses ofte i landskapet og langs vegen i tiltaksområdet. Figur 2-9: Reinsdyr utenfor tunnel på veg 94 ved Elveneset

12 12 Størsteparten av strandlinjene fremstår likevel som urørt. Eksisterende vegnett følger de overordnede landskapsformene langs fjorder og daler. Mangfoldet i landskapsformer fra det lave, kystnære relieffet til de høyere, indre fjellområdene, nærheten til fjord og vann, samt samspillet mellom vegetasjon, natur- og jordbrukslandskap og bebyggelse skaper et variert og innholdsrikt landskap som fremstår som karakteristisk for den landskapsregionen det tilhører. 2.5 Vurdering av verdier Landskapsområdet Beskrivelse Landskapsrommet er visuelt avgrenset av skrånende fjell mot øst. Området er åpent eksponert mot det store fjordrommet. Fra eksisterende veg er det utsikt i begge retninger mot fjorden. Vegetasjonsbildet preges av skrint jordsmonn med lyng og gras, samt lavere tre-vegetasjon og kratt i fjellskråningene ovenfor tiltaksområdet. Landskapet er sterkt preget av reinbeite. Stedvis er jorda dyrket opp, noe som gir en fin variasjon til området. Det er lite bebyggelse i området. Bebyggelse er lagt til små viker langs fjorden. Dagens E6 ligger et stykke opp fra fjorden. Figur 2-10: Grøtneset sett fra sjøen, mot sørvest Figur 2-11: Landskapet sett fra Grøtneset mot øst

13 13 Figur 2-12:Landskapet sett fra Grøtneset mot sør Figur 2-13: Utsyn fra Grøtneset mot fjellene i sørvest. Skjåholmen til venstre i bildet Figur 2-14: Utsyn fra Grøtneset mot fjellene i sørvest. Skjåholmen til venstre i bildet

14 14 Figur 2-15: Tiltaksområdet sett fra Elveneset Verdivurdering Naturlandskapet er dominerende. Kontakten til fjorden, variert strandlinje, vekslingen mellom naturmark og dyrket mark gir variasjon og spenning i landskapsbildet. I tillegg til utsikten gir dette et opplevelsesrikt landskap som er representativt for regionen. Området fremstår som relativt helhetlig og sammenhengende. Derimot mangler landskapet en høg grad av intensitet. Landskapet innenfor området vurderes å være av høg middels verdi.

15 Vurdering av omfang og konsekvenser Flyplass gjelder rullebane i sjø 2 ulike lengder på rullebane utredes, 1500 og 2000 m. Tiltaket består av utfylling i sjø til rullebane, etablering av lufthavn på land på selve Grøtneset, etablering av næringsområde øst for lufthavnen, omlegging av veitrasé og etablering av masseuttak ovenfor Grøtneset. Eneste forskjell mellom de ulike utredningsalternativene er lengden på rullebanen og dermed utstrekningen på fyllingen. Næringsområdet, massetak og lufthavnens «landside» (parkering, atkomst) er det samme i begge alternativ. I landskapsmessig sammenheng vil forskjellen i konsekvenser av de to ulike alternativ være liten. Derfor gjøres en samlet beskrivelse og vurdering av tiltaket. Ulikheter i konsekvens omtales. Planforslaget omfatter også en oppgradering av Rv94 på resten av strekningen, men her vil vegen gå i samme trasé som i dag. Figur 2-16: Flyplassen med lufthavn, rullebane, nytt næringsområde, ny vegtrasé og rehabilitert masseuttak; sett fra sørøst.

16 16 Figur 2-17: Tiltaksområdet sett fra sør vest Grøtneset Figur 2-18: Tiltaksområdet sett fra Lianeset Grøtneset Figur 2-19: Tiltaksområdet sett fra sjøen nordvest for Grøtneset Figur 2-20: Tiltaksområdet sett fra sjøen ved Komagneset

17 Omfang Tiltaket er stort i omfang, spesielt i nærvirkning. Utfyllingene i sjø er store, og visuelt sett danner rullebanen en ny strandlinje mot fjorden. Ny rullebane i sjø vil bidra til tap av utsikt i tiltaksområdet. Lufthavn krever døgnkontinuerlig lyssetting av anlegget. Området i seg selv er ikke lyssatt i dag. Belysningen vil være godt synlig fra større deler av det store landskapsrommet. Omlegging av veg og masseuttak vil føre til større terrenginngrep på oversiden av Grøtneset. I en driftsperiode vil steinbruddet danne sår i landskapet som vil være synlig fra store deler av det overordnede landskapsrommet. Etter uttak og istandsetting skal steinbruddet fremstå som en naturlig del av omkringliggende landskap. Økt biltrafikk i området vil endre landskapsopplevelsen i nærområdet. Flytrafikk vil endre landskapsopplevelsen visuelt og støymessig i det nære og i det store landskapsrommet. Flytrafikk inn i området vil endre områdets karakter, fra å fremstå som et område med stor grad av urørthet til et område med større grad av berørthet. Ved å plassere anlegget og rullebanen langs land, mellom Grøtneset og Skjåholmen, dempes landskapsvirkningene ved at anlegget blir mindre synlig fra sør og nord i det store landskapsrommet. Figur 2-21: Tiltaksområdet sett fra sjøen ved Kargeneset Landskapet endres radikalt i nærvirkning. Den største endringen i landskapet vil være endring av sjølinjen og utfylling i sjø, samt døgnkontinuerlig lyssetting av anlegget. Utsikt mot fjorden fra det aktuelle landområdet tapes. Tiltaket vil være lite synlig i det store landskapsrommet fra større avstander. Grøtneset Figur 2-22: Tiltaksområdet sett fra Vassbukta, rett over fjorden

18 18 Sett fra andre siden av fjorden vil tiltaket være mer synlig. Rullebane og lufthavn vil i seg selv ikke utgjøre stor påvirkning i det vertikale rommet, men belysningen knyttet til anlegget vil gi økt synlighet fra større avstander. I dette tilfelle vill en korter rullebane (1500m) imidlertid oppleves noe mindre. Tiltaket vurderes å være av middels til stor negativ betydning Konsekvens Tiltaket vil medføre at landskapet i det nære og det store i stor grad endres. Konsekvensen av tiltaket vurderes å ha middels til stor negativ konsekvens. Konsekvens: Middels til stor negativ (---) 2.7 Avbøtende tiltak Lufthavn: Plastring av fyllingsfronter rullebane. Bevare strandsone og terrenghøyde på Grøtnesets nordlige del. Veg og masseuttak: Unngå i størst mulig grad vertikale/steile fjellskjæringer og fyllinger. Tilstrekkelig oppfylling Tilpasning til eksisterende terreng og de større landskapsformasjoner i tilgrensende område Revegetering ved hjelp av naturlig vegetasjonsinnvandring. Pga av reinsdyrdrift i området vil det være hensiktsmessig med inngjerding av revegeteringsområdene i en etableringsperiode på ca. 1år. 2.8 Kilder Skriftlige kilder Håndbok 140 Nettbaserte kilder Skog og Landskap sitt referansesystem for landskap: Kommuneplan for Hammerfest. Hammerfest kommune:

19 19 3 NATURMILJØ 3.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Deltema Naturmiljø er utredet i h.h.t. metoden for konsekvensanalyser (Statens vegvesens håndbok 140, Statens vegvesen 2006). Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 2006; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor kjente lokaliteter ligger Flora Floraen i området er hovedsakelig fattig på grunn av lite rik berggrunn og består hovedsakelig av vanlige og vidt utbredte arter. Den rødlistede arten finnmarksnøkleblom (NT nær truet) ble registrert i to mindre bestand i strandenger rett sør av Grøtneset (Skjåholmfjæra) og på sørsiden av Grøtneset med hhv 150 og 30 blomstrende individ (se figurene 7 og 8) Fugl De viktigste naturkvalitetene i tiltaks og influensområdet er knyttet til fugl, både sjøfugl knyttet til marint miljø (se neste kapittel) og terrestrisk (på land). I selve tiltaksområdet er fuglelivet ordinært med vanlig forekommende arter. Det mest interessante fuglelivet er knyttet til influensområdet (se også tabell 3). Skjåholmen er et lokalt viktig hekkeområde for sjøfugl, ærfugl og stormåker. Skjåholmen og Skjåholmskjæret og gruntvannsområdene rundt disse holmene er også et viktig næringsområde for sjøfugl, trolig året rundt (figur 11) Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Tre spesielt verdifulle lokaliteter er registrert i planområdet. Lok_ id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi H140 1 Skjåholmen- Skjåholmskjæret Viltområde (verdi B). Lokalt viktig hekkeområde for sjøfugl på Skjåholmen. Regionalt viktig næringsområde for sjøfugl i gruntvannsområdene rundt holmene. Middels til stor 2 Skjåholmfjæra Strandeng og strandsump (verdi C). Strandeng med forekomst av den rødlistede plantearten finnmarksnøkleblom (NT). Middels 3 Grøtneset S Strandeng og strandsump (verdi C). Strandeng med forekomst av den rødlistede plantearten finnmarksnøkleblom (NT). Middels

20 Intet Intet Intet Omfangs og konsekvensvurdering LokId- Lokalitet Omfangsvurdering Omfang Konsekvens 1 Skjå- holmen- Skjåholmskjæret Det vil for begge alternativer være store utfyllinger i sjø som vil bygge ned gruntvannsareal og trolig også medføre lokal forurensning. Videre vil forstyrrelser fra både anleggsfase og driftsfase før til at det vil bli reduserte antall av fugl i en sone rundt tiltaket. Artene som er mest vare for forstyrrelser, som lommer, skarv og trolig også enkelte myteflokker av andefugl vil trolig gå betydelig ned i antall i området. Omfanget er derfor vurdert som stort negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Middels til store negative ( - - / - - -) 2 Skjåholmfjæra Lokaliteten vil ikke bli nedbygd men vil ligge mer skjermet for bølgepåvirkning etc. og trolig av den grunn gro raskere igjen. Dette kan eventuelt motvirkes av et moderat beite av rein (slik som i dag). Omfanget er derfor vurdert som lite til middels negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Liten negativ ( - ) 3 Grøtneset S Lokaliteten vil bli nedbygd av tiltaket og omfanget er derfor vurdert til stort negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Liten middels negativ ( - / - - ) til For de verdifulle enkeltlokalitetene vises det til kapittel De botaniske konsekvensene er liten negativ da det hovedsakelig er fattige vegetasjonstyper og vidt utbredte arter som blir berørt. Unntaket er noen mindre strandenger med finnmarksnøkleblom (NT) som blir direkte og indirekte berørt. For de sårbare fugleartene som hekker eller muligens hekker i influensområdet er konsekvensene vurdert som ubetydelige på grunn av den lange avstanden fra den planlagte lufthavna.

21 21 Den totale konsekvensgraden for alternativ 2 er også vurdert som middels til store negative konsekvenser. Det skyldes først og fremst utfylling i sjø og gruntvannsområder og med de negative konsekvensene dette har for viltområdet Skjåholmen-Skjåholmskjæret og sjøfuglene knyttet til dette området. Merbelastningen av alternativ 2 vurderes som liten i forhold til alternativ 1 da alternativ 1 vil medføre betydelig utfylling i sjø. Alternativ 2 rangeres dog som dårligere enn alternativ 1; jfr tabell Fra planprogrammet Planprogrammet sier følgende om tema naturmiljø: Konsekvensutredningen vil omfatte naturtypekartlegging basert på metodikk fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN-håndbok ); dvs. kartlegging av eventuelt spesielt viktige områder for biologisk mangfold på land. Denne metodikken ligger til grunn for all konsekvensutredning av naturmiljø i Norge. Eventuelle viktige områder for marint biologisk mangfold vil beskrives basert på DN-håndbok Kartlegging av marint biologisk mangfold. (Sistnevnte foreligger som en egen utredning). Oppgaven angripes på følgende måte: Kort gjennomgang av relevante databaser (Naturbase, Artskart etc.) og rapporter/registreringer, inkl. miljøansvarlige i kommunene samt andre ressurspersoner med kompetanse på naturmiljø i regionen. Befaring og kartlegging i felt. Influensområdet på land har vi definert som 5 km utenfor planområdet, og i influensområdet vil viltverdier, spesielt hekkende våtmarksfugl og andre arter vare for forstyrrelse kartlegges i hekkesesongen. Alle vann i influensområdet vil sjekkes. Eventuelt verdifulle naturtypelokaliteter, i dette tilfellet kalkrike områder i fjell, vil også kartlegges i felt. Botanikken i området vil beskrives. Befaring og kartlegging av de marine områdene. Avgrensning av influensområdet i sjø avklares i den videre prosessen, men et minimum vil være en strekning på ca. 1,3 km med en bredde på noen hundre meter. På de dypere områdene vil det kun gjøres punktkontroller. Dette anses som tilfredsstillende da sjøkartet indikerer sandbunn på de dypere områdene. Verdi, omfangs- og konsekvensvurdering vil gjennomføres etter Statens vegvesen håndbok Nasjonale og lokale mål og retningslinjer for naturmangfold-politikken Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen 2020 (nylig forlenget fra 2010) gjennom FN-avtale om biologisk mangfold. Arealendringer, forurensning, klimaendringer, høsting og fremmede arter er de fem store globale truslene mot biologisk mangfold. I Norge er arealendringer den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for rødlistearter (det vil si truede og nær truede arter). Arealendringer er også den klart største påvirkningsfaktoren for naturtyper, både i forhold til areal og tilstand. Arealendringer fører til direkte nedbygging og total endring av leveområder og oppsplitting/fragmentering av leveområder for arter og truede arter. Dersom truede arter blir redusert til få individer på få og små areal kan artene stå i fare for å bli utryddet fordi tilfeldighetenes

22 22 spill kan påvirke bestandene og enkeltindividene når bestandene er små og minkende. Forvaltning av leveområder for truede arter er av den grunn spesielt viktig i forvaltningen av norsk natur. Arter er truet hovedsakelig av tre grunner; 1) sterk bestandsreduksjon, 2) svært liten populasjon og 3) lite utbredelsesområde og sterk oppstykking/fragmentering av leveområde. Nasjonale målsetninger innenfor biologisk mangfold er som følger: Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. I truede naturtyper skal inngrep unngås. Truede arter skal opprettholdes. Høsting skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. Organismer som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur (fremmede arter), skal ikke skade økosystemene. Naturmangfoldloven er en viktig lov for å ivareta naturmangfold i Norge og har blitt vedtatt fordi mange arter og naturtyper i Norge er truet. Naturmangfoldloven trådte i kraft (Miljøverndepartementet 2009). Naturmangfoldloven er et omfattende lovverk. Lovtekstens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Naturmangfoldlovens formål innenfor artsforvaltning er dermed å hindre at arter og naturtyper forsvinner fra Norge gjennom å sikre de mest truede artene og naturtypene ved juridisk vern. Naturmangfoldloven omfatter alle sektorer som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Loven regulerer forvaltning av arter (med spesiell vekt på truede arter), områdevern/verneområder, fremmede arter samt prioriterte arter og prioriterte naturtyper. Før Naturmangfoldloven trådte i kraft hadde truede arter i liten grad juridisk vern. For tiden utarbeides det forskrifter til utvalgte prioriterte arter og utvalgte prioriterte naturtyper; dvs. forskrifter til de mest truede artene og truede naturtyper i norsk natur. Loven innfører forvaltningsmål for naturtyper og arter, krav til kunnskapsgrunnlaget og rettslige prinsipper for natur (som føre-var ( 9) og samlet belastning 10). Eksempler på arter som har fått egne forskrifter for er for dverggås og svarthalespove. Av relevans for denne utredningen sier videre Naturmangfoldlovens 8 at kunnskapsgrunnlaget skal være godt ( bygges på vitenskapelig kunnskap ). Temarapport naturmiljø skal oppfylle Naturmangfoldlovens 8 samt planprogrammets krav Tiltaksområde Tiltaksområdet er definert som alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet. Dette gjelder både areal som beslaglegges permanent og areal som inngår i midlertidig anleggsområde. Tiltaksområdet består altså av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved den planlagte utbyggingen, inkludert midlertidige anleggsveger, deponi og riggområder Influensområde Influensområdet er arealet som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Influensområdet er variabelt for de ulike kategoriene av naturmiljøtemaet. Verdier som er sårbare for direkte arealinngrep (karplanter, sopp, lav, moser etc.) har et mindre influensområde i direkte tilknytning til tiltaket og er

23 23 for naturtypelokaliteter vurdert til 100 meter ut for tiltaket. Alle naturtypelokaliteter som ligger innenfor 100 meter fra tiltaket er beskrevet i denne konsekvensutredningen. I forhold til forstyrrelser for fugl og pattedyr er influensområdet vurdert som minimum 3-5 kilometer utenfor tiltaket. For enkelte arter som for eksempel rovfugl som kongeørn kan influensområdet være 10 km eller mer. Figur 3-1. Kart som viser undersøkt influensområde Avgrensing mot andre fagtema Temaet naturmiljø defineres i Statens Vegvesens Håndbok 140 som naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse (Statens vegvesen 2006). Det er i forbindelse med konsekvensutredningen gjennomført en egen temautredning på marint biologisk mangfold (Ola Wergeland Krogh). Den marine utredningen omtales ikke i naturmiljøutredningen på land. Denne utredningen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Naturen som

24 24 naturressursaspekt ved høsting av vilt, fisk og bær omtales under tema naturressurser. Jakt og fiske som friluftslivsaktiviteter omtales under tema friluftsliv. 3.2 Metode Konsekvensutredningen for fagtema naturmiljø er utført i samsvar med fastsatt planprogram og uttalelser fra miljøforvaltningen. Hovedmålet med konsekvensutredningen er å skaffe kunnskap om viktige naturverdier i plan- og influensområdet slik at dette kan legges til grunn for planarbeidet og eventuell framtidig miljøovervåking. Som grunnlag for utredningen er gjennomgang av eksisterende dokumentasjon om naturverdier samt feltarbeid gjennomført. Konsekvensutredningen er gjennomført i samsvar med KU-forskriften og metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006). Spesielt verdifulle naturmiljø er vurdert hver for seg i forhold til verdi, omfang og konsekvens Verdi Det første trinnet i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi, se figur 1. Figur 3-2. Skala for verdivurdering Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelig. Kartleggingen av naturtyper er basert på DNhåndbok 13- oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Tilsvarende er det kartlagt spesielt viktige viltområder basert på DN-håndbok 11 oppdatert vektingstabeller 2006 (Direktoratet for Naturforvaltning 2006). Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet og viltområder verdisettes, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell 1. Disse 56 naturtypene og viltområdene er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. En rekke faktorer er viktig for verdisetting av naturmiljøet. Spesielt viktig er leveområder for truede arter/rødlistearter og rødlistede naturtyper (Lindegaard m. fl. 2010). Andre viktige verdisettingskriterier er naturtypens utviklingstrekk (naturtyper i tilbakegang), naturtypens sjeldenhet, artsrikhet, biologisk funksjon, størrelse og velutviklethet. Rødlistekategorier referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010). Kriteriene for vurdering av et enkeltområdes verdi ved konsekvensutredninger er basert på Statens vegvesen (SVV 2006), og er gjengitt i tabell 1. SVV håndbok 140 bygger på DN-håndbøkene.

25 25 Tabell 1. Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok og håndbok 140 (SVV 2006) Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet Omfang Del to av konsekvensutredningen består av å beskrive og vurdere omfang av påvirkning på verdifulle naturmiljø og naturmiljøet som helhet. Omfanget blir vurdert med utgangspunkt i kriteriene, jfr. SVV Håndbok 140, etter en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang i forhold til naturmiljø vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk (spesielt av verdifull natur), oppsplitting/fragmentering av sammenhengende naturområder, økt forstyrrelse og unnvikelsesadferd og endringer i omgivelsene ved ulike typer forurensning der det er aktuelt. I omfangsvurderingene av planens virkning på naturmangfold er arealforandring gjennom direkte nedbygging av areal den viktigste påvirkningsfaktoren. Arealendringer er den viktigste negative faktoren for tap av biologisk mangfold i Norge. Ved vurdering av omfang redegjøres det for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke viktige enkeltlokaliteter og naturen forøvrig. For naturmiljø vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkningene er enkle å vurdere. De indirekte virkningene kan være kompliserte å vurdere og vil ofte kreve gode basisdata og overvåking. I en vurdering av indirekte virkninger er det spesielt nødvendig å vurdere graden av usikkerhet. Omfang blir vurdert for de samme lokalitetene som er verdivurdert. Vurderingen blir gjort i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon (se figur 2 og tabell 2). Figur 3-3. Skala for omfang. Tabell 2. Kriterier for bedømming av omfang. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omgang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskaps- Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskaps- Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskaps-

26 26 naturområder landskapsøkolo-giske sammen-henger. økologiske sammenhenger. eller landskapsøkologiske sammenhenger. økologiske sammenhenger. økologiske sammenhenger. Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer Konsekvens Konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av tiltaket for å få den samlede konsekvensutredningen og konsekvensgraden for de enkelte lokalitetene. Konsekvenser er de fordelene og ulempene et tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. Konsekvensene blir vurdert langs en glidende skala fra meget stor negativ konsekvens (----) til meget stor positiv konsekvens (++++). Grunnlaget for vurderingen av verdi og konsekvens går fram av figuren under. Konsekvens for en lokalitet framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. konsekvensvifta. Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel stor/meget stor Eksisterende dokumentasjon Det foreligger få registreringer av naturforhold i planområdet. Det er ikke registrert naturtypelokaliteter eller viltområder i plan og influensområdet forut for vår kartlegging. Naturtypekartleggingen i Kvalsund kommune har som i mange andre kommuner vært av begrenset omfang og registreringer har i liten grad forut for denne utredningen vært utført i tiltaks eller influensområdet til planen. I Kvalsund kommune har det vært gjennomført kartlegging i Kvalsunddalen og Repparfjorddalen (Gaarder 2010), men utover det er kommunen dårlig kartlagt (Gaarder 2010). 20 lokaliteter er registrert i Kvalsund kommune. Dataene fra Kvalsund kommune er rapporter i Naturbasen. I Hammerfest kommune er det i perioden sammenstilt registreringer av naturtypelokaliteter og viltområder. Det er registrert 41 «prioriterte naturområder» og 22 rødlistede viltarter i Hammerfest kommune. Dette er summert opp i en oversiktlig rapport med mange illustrative bilder (Hammerfest 2011). Disse dataene er ikke registrert i Naturbasen. I Artskart (se ligger det få registreringer i planområdet.

27 27 Det er videre gjennomført en tidligere befaring langs planlagt trasé for 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest i planområdet. Utredningen på strekningen er gjennomført av Asplan Viak ved fagutreder. Det skal også være gjennomført en konsekvensutredning for vindkraft for Molstrandfjellet nordøst for planområdet men denne konsekvensutredningen har vi ikke fått tak i og dermed ikke konsultert. Avhengig av kvalitet på utredningen bør det være noe mer informasjon om fuglelivet på Molstrandfjellet med influensområde som er relevant for vår utredning. I Norsk Institutt for Naturforskning sitt sjøfugldatabase ligger det også få registreringer fra Skjåholmen (Svein Håkon Lorentsen og Geir Systad, NINA, pers.medd.) Feltarbeid i forbindelse med konsekvensutredningen i 2012 Feltarbeid er helt avgjørende for å få en bedre kunnskap over naturmangfoldet. Dette gjelder spesielt siden tiltaks og influensområdet er så dårlig kartlagt fra før. Det er gjennomført feltarbeid av både flora og fugl av Rune Solvang og Vera Kristensen Videre er det gjennomført tellinger av rastende og næringssøkende fugl på Grøtneset, Skjåholmen og Skjåholmskjæret og gruntvannsområdene rundt disse områdene fem ganger i september-oktober Tellingene er gjennomført fra land med teleskop (stor kikkert), og er utført av Roy Magnussen, Norsk Ornitologisk Forening.

28 Naturforhold Naturgeografiske forhold Figur 3-4. Grøtneset sett fra øst. Planområdet ved Grøtnes (figur 4) og Skjåholmen (figur 5) ligger i nordboreal sone og har et oseanisk klima. Planområdet ligger på nordsiden av et større sund mellom Seiland og Kvaløya og på vestsiden av Kvaløya. Området ligger eksponert og værmessig utsatt til. Særlig vind fra nordvest kan være hard i området. Området består av et treløst heiområde langs riksveg 94 ut mot Hammerfest. På Grøtneset er det et avfallsanlegg og et videreforedlingsanlegg før tørrfisk. Dette trekker til seg en del fugl, spesielt kråkefugler og måkefugler og bidrar trolig til at predasjonen i nærområdene rundt Grøtneset er større enn i områder uten avfallsanlegg. Langs vegen er det en del fritidsbebyggelse, noe boligbebyggelse og et par gårdsbruk. Det er fulldyrkede areal rundt de gamle gårdsbrukene hvor blant annet hest går på beite.

29 29 Figur 3-5. Strandsonen med bebyggelse og hytter. Skjåholmen (viktig viltområde) ses til venstre i bildet Berggrunn Berggrunnen består ifølge Norges geologiske undersøkelse ( av granat-muskovittskifer, dels med amfibolittlag (det grønne området i figur 6) og tynnbåndet gneis med noe amfibolitt (det røde området i figur 6). Dette er hovedsakelig fattig berggrunn som avgir lite plantenæringsstoffer, men lokalt kan det opptre noe rikere områder på grunn av noe rikere berggrunn i form av amfibolitt.

30 30 Figur 3-6. Berggrunnen i planområdet ( Flora Floraen i området er hovedsakelig fattig på grunn av lite rik berggrunn og består hovedsakelig av vanlige og vidt utbredte arter. Den rødlistede arten finnmarksnøkleblom (NT nær truet) ble registrert i to mindre bestand i strandenger rett sør av Grøtneset (Skjåholmfjæra) og på sørsiden av Grøtneset med hhv 150 og 30 blomstrende individ (se figurene 7 og 8). I følge Artskart er arten ikke tidligere registrert i Kvalsund kommune, men trolig finnes arten på flere lokaliteter i Kvalsund kommune. Fra Hammerfest kommune foreligger det noen gamle funn fra Hammerfest. Grøtneset består av fattige og ensartede kreklingheier. Av typiske arter som inngår i kreklingsheiene og i overgang mot fattigmyr er dvergbjørk, blokkebær, blåbær, tyttebær, rypebær, skrubbær, røsslyng, molte, bleikmyrklegg, tettegras, skogstjerne, harerug og i myr arter som torvmyrull, duskmyrull, frynsestarr, slåttestarr og molte. I sjøsprøytsprekker ned mot sjøen opptrer arter som rosenrot, strandkjeks, skjørbuksurt, østersurt og fjellarve. Botanikken på Elveneset er tilsvarende som på Grøtneset. Strandsone ved Grøtneset og Skjåholmsfjæra er overveiende eksponert stein og grusstrand med innenforliggende strandengsfragmenter på finere sedimenter med blant annet forekomst av finnmarksnøkleblom (NT).

31 31 Figur 3-7. Finnmarksnøkleblom (NT) forekommer på minst to lokaliteter i planområdet. På Grøtneset er det også noen vannfylte gamle torvtekter («dammer») med blant annet forekomst av hesterumpe. Kalkrike områder i fjell var en potensiell naturtype i undersøkelsesområdet. Kalkrike områder i fjell finnes i områder med kalkrik/næringsrik berggrunn, har høyt artsmangfold, kan ha forekomst av truede arter og inneha sjeldne og trude vegetasjonstyper/naturtyper. Det er kun registrert relativt små forekomster av reinrose og reinroseheier i tiltaks og influensområdet. Disse forekomstene av reinrose/reinroseheier er relativt artsfattige og uten særlig forekomst av andre arter knyttet til kalkrike områder i fjell.

32 32 Figur 3-8. Funn av rødlistearten finnmarksnøkleblom (NT-nær truet) i planområdet Fugl De viktigste naturkvalitetene i tiltaks og influensområdet er knyttet til fugl, både sjøfugl knyttet til marint miljø (se neste kapittel) og terrestrisk (på land). I selve tiltaksområdet er fuglelivet ordinært med vanlig forekommende arter. Det mest interessante fuglelivet er knyttet til influensområdet (se også tabell 3). Fjellvåk hekker i influensområdet (opplysninger unntatt offentlighet). Kongeørn ble observert på næringssøk rundt Skjåholmvannene, og hekker trolig lenger inne på Kvaløya. Smålom og storlom hekker muligens. Et par med smålom ble registrert i vann sør av Guohcaharji (292 m.o.h.), mens storlom ble registrert i det store vannet Gieldaluokjávri. Fjelljo ble registrert sikkert hekkende i dalen Gieldaluokjohka (figur 9). I de steinete og golde fjellvannene rundt Guochajávrrit var det fuglefattig og kun sandlo og heilo ble registrert som hekkefugler. Rundt de mer vegetasjonsrike Skjåholmvannene 1 (figur 10) ble det registrert noe mer våtmarksfugl som heilo, rødstilk og svømmesnipe samt lappiplerke. Noe overraskende ble det ikke registrert andefugler her. Det må understrekes at disse områdene kun er undersøkt en gang. 1 Dette området kvalifiserer trolig som et viltområde men er ikke nærmere beskrevet da området ligger nærmere 5 km fra tiltaksområdet og kun er undersøkt ved et tilfelle (og i noe dårlig vær som gjør at fugl holdt seg mye i ro).

33 33 Figur 3-9. Deler av de vegetasjonsrike Skjåholmvannene. Figur Fjelljo hekker i influensområdet til planen. Arten ble registrert med hekkeadferd her under feltarbeidet i 2012.

34 34 På nordsiden av Grøtneset blir det blottlagt noen smådammer i fjæresonen hvor små antall av vadefugl ble registrert under feltarbeidet. I trekkperiodene vår og høst vil trolig små antall av vadefugler bli registrert her, men lokaliteten er ikke ansett som verdifull nok til å bli avgrenset som et viktig viltområde. Tabell 1. Avstand mellom viktige hekkeforekomster eller trolige viktige hekkeforekomster av fugl i influensområdet. Avstanden er målt til topografisk toppunkt på Grøtneset. Avstand Sjøfugl Skjåholmen Ca. 150 m Sikker hekkelokalitet Smålom 2.9 km Mulig hekkelokalitet Storlom 3.8 km Mulig hekkelokalitet Fjelljo 3.9 km Sikker hekkelokalitet Fjellvåk 5.5 km Sikker hekkelokalitet Spurvefuglfaunaen knyttet til hei og fjell i denne delen av Norge er artsfattig siden det er lite busk og trevegetasjon. Heipiplerke og steinskvett er dominerende arter. Sjeldnere hekkende spurvefuglarter som fjellerke er ikke registrert. Arten er i følge Artskart/Artsobservasjoner (artskart.artsdatabanken.no, ) ikke registrert som hekkefugl på Kvaløya, men få registreringer fra Kvaløya er registrert i Artskart Sjøfugl Skjåholmen er et lokalt viktig hekkeområde for sjøfugl, ærfugl og stormåker. Skjåholmen og Skjåholmskjæret og gruntvannsområdene rundt disse holmene er også et viktig næringsområde for sjøfugl, trolig året rundt (figur 11). I perioden juli-september er området videre et myteområde (fjærfellingsområde) for ender som ærfugl, og sjøfuglene får da redusert flygeevne en periode på grunn av felling av svingfjær i vingene. Området er videre trolig et viktig overvintringsområde, men dette er ikke undersøkt i særlig grad. Det er relativt få slike gruntvannsområder langs denne delen av ytterkysten av Kvaløya. Ved en flytelling ble hekkebestanden av sjøfugl på Skjåholmen anslått til ca. 75 par med svartbak, 35 par med gråmåke og 15 hanner med ærfugl (og dermed 15 hekkende par). Ved våre tellinger fra landsiden i 2012 (og dermed bare den ene siden av holmen) ble det registrert 10 par med svartbak og 8 par med gråmåke. Som mange andre steder har det trolig vært en nedgang i hekkebestanden av sjøfugl på holmen. Gruntvannsområdene rundt Skjåholmen og Skjåholmskjæret er også viktige overvintrings-, nærings og myteområder for sjøfugl. Basert på kun et fåtall tellinger er følgende makstall for en del arter registrert: Storskarv (40), havelle (200), ærfugl (300), laksand (55), gråmåke (120) samt mindre antall av smålom, storlom (NT), siland, krykkje (EN), lomvi (CR), teist (VU) og alke (VU). Viltområdet er vurdert som lokalt viktig (C). Oter (VU) forekommer også i dette viltområdet.

35 35 I Hammerfest kommune er det registrert en rekke viktige holmer og øyer for hekkende sjøfugler med store sjøfuglkolonier med flere tusen hekkende par sjøfugler (Hammerfest kommune 2011) hovedsakelig rundt de nordligste delene av Sørøya og i Sørøysundet. I Kvalsund kommune er det gjennomført viltkartlegging på midten av 1980-tallet. Disse dataene ligger i Naturbasen. Denne viltkartleggingen er av god kvalitet i den forstand at den har avgrenset viktige hekkeområder for blant annet sjøfugl, lom, terner m.m. Et fåtall hekkeholmer for sjøfugl er også registrert i Kvalsund kommune i forbindelse med denne viltkartleggingen; blant annet Fægfjordholmen i Repparfjorden og Fuglholmen i Refsbotn. Figur Gruntvannsområdene rundt Skjåholmen og Skjåholmskjæret. Rød skravur viser planlagt lufthavn.

36 36 Den viktige marine naturtypen «stortareforekomster» opptrer rundt Skjåholmen og Skjåholmskjæra (Wergeland Krogh 2012). Dette er den eneste forekomsten av tareskog av noen størrelse i planområdet. Dominerende art i den grunneste delen av tareskogen (sublittoralsonen) er butare Alaria esculenta, med innslag av fingertare Laminaria digitata.dypere ned vokste stortare Laminaria hyperborea. Naturtypens utforming er stortareskog blandet med andre arter (I0102). De grunneste partiene av tareskogen blottlegges ved lavvann og representerer da et viktig område for næringssøk for flere arter sjøfugl Spesielt viktige områder for biologisk mangfold Oppsummert er det kartlagt tre spesielt verdifulle naturmiljø i planområdet, hhv to naturtypelokaliteter og et viltområde. Verdi ihht DN-håndbøkene samt SVV håndbok 140 er vist i tabell 4. Tabell 4. Verdisatte enkeltlokaliteter (naturtypelokaliteter og viltområder) i tiltaks- og influensområdet. Bokstavkoder (A, B, C) i verdibegrunnelsen viser til verdisetting etter DN-håndbok og og verdi etter Statens Vegvesen håndbok 140 (2006). Lok_ id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi H140 1 Skjåholmen- Skjåholmskjæret Viltområde (verdi B). Lokalt viktig hekkeområde for sjøfugl på Skjåholmen. Regionalt viktig næringsområde for sjøfugl i gruntvannsområdene rundt holmene. Middels til stor 2 Skjåholmfjæra Strandeng og strandsump (verdi C). Strandeng med forekomst av den rødlistede plantearten finnmarksnøkleblom (NT). Middels 3 Grøtneset S Strandeng og strandsump (verdi C). Strandeng med forekomst av den rødlistede plantearten finnmarksnøkleblom (NT). Middels 3.4 Omfang og konsekvens alternativet Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer).

37 Intet Intet Intet For verdifulle naturmiljø Tabell 5. Omfangs og konsekvensvurdering for viltområder og naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold. LokId- Lokalitet Omfangsvurdering Omfang Konsekvens 1 Skjå- holmen- Skjåholmskjæret Det vil for begge alternativer være store utfyllinger i sjø som vil bygge ned gruntvannsareal og trolig også medføre lokal forurensning. Videre vil forstyrrelser fra både anleggsfase og driftsfase før til at det vil bli reduserte antall av fugl i en sone rundt tiltaket. Artene som er mest vare for forstyrrelser, som lommer, skarv og trolig også enkelte myteflokker av andefugl vil trolig gå betydelig ned i antall i området. Omfanget er derfor vurdert som stort negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Middels til store negative ( - - / - - -) 2 Skjåholmfjæra Lokaliteten vil ikke bli nedbygd men vil ligge mer skjermet for bølgepåvirkning etc. og trolig av den grunn gro raskere igjen. Dette kan eventuelt motvirkes av et moderat beite av rein (slik som i dag). Omfanget er derfor vurdert som lite til middels negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Liten negativ ( - ) 3 Grøtneset S Lokaliteten vil bli nedbygd av tiltaket og omfanget er derfor vurdert til stort negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Liten middels negativ ( - / - - ) til

38 Alternativ 1 (rullebane 1500 m) For de verdifulle enkeltlokalitetene vises det til kapittel De botaniske konsekvensene er liten negativ da det hovedsakelig er fattige vegetasjonstyper og vidt utbredte arter som blir berørt. Unntaket er noen mindre strandenger med finnmarksnøkleblom (NT) som blir direkte og indirekte berørt. For de sårbare fugleartene som hekker eller muligens hekker i influensområdet er konsekvensene vurdert som ubetydelige på grunn av den lange avstanden fra den planlagte lufthavna. Disse dataene er dog viktige grunnlagsdata for å si noe om før-situasjonen før eventuell utbygging. Hvorvidt en etablering av lufthavn vil medføre en framtidig etablering av servicefunksjoner som gjør at disse hekkelokalitetene kan bli negativt påvirket er ikke konsekvensutredet. Den totale konsekvensgraden for alternativ 1 er vurdert som middels til store negative konsekvenser. Det skyldes først og fremst utfylling i sjø og gruntvannsområder og med de negative konsekvensene dette har for viltområdet Skjåholmen-Skjåholmskjæret og sjøfuglene knyttet til dette området Alternativ 2 (rullebane 2000 m) For de verdifulle enkeltlokalitetene vises det til De botaniske konsekvensene er liten negativ da det hovedsakelig er fattige vegetasjonstyper og vidt utbredte arter som blir berørt. Unntaket er noen mindre strandenger med finnmarksnøkleblom (NT) som blir direkte og indirekte berørt. For de sårbare fugleartene som hekker eller muligens hekker i influensområdet er konsekvensene vurdert som ubetydelige på grunn av den lange avstanden fra den planlagte lufthavna.. Den totale konsekvensgraden for alternativ 2 er også vurdert som middels til store negative konsekvenser. Det skyldes først og fremst utfylling i sjø og gruntvannsområder og med de negative konsekvensene dette har for viltområdet Skjåholmen-Skjåholmskjæret og sjøfuglene knyttet til dette området. Merbelastningen av alternativ 2 vurderes som liten i forhold til alternativ 1 da alternativ 1 vil medføre betydelig utfylling i sjø. Alternativ 2 rangeres dog som dårligere enn alternativ 1; jfr tabell Samlet vurdering Sett inn etter temakart Tabell 6 viser konsekvensene for de spesielt verdifulle naturmiljøene og den samlede vurderingen av de ulike alternativene for naturmiljø. Konsekvensene av alternativ 1 og 2 er begge vurdert som middels til store negative konsekvenser da merbelastningen for viltområdet i sjø ved å forlenge rullebanen med 500 meter ikke medfører at konsekvensgraden øker til store negative konsekvenser for viltområdet.

39 39 Tabell 6. Konsekvenser av tiltakene for verdifulle enkeltlokaliteter og samlet for naturmiljø. Fargekoder er basert på H140. Naturmiljø Konsekvenser av tiltaket Alternativ 0(dagens situasjon inkludert forventede endringer i analyseperioden) Alternativ 1 (1500 m rullebane) Alternativ 2 (2000 m rullebane) 1 Skjåholmen-Skjåholmskjæret / / Skjåholmfjæra Grøtneset SV 0 - / / - - SUM / /- - - RANGERING Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Usikkerheter Det er lite trolig at det er uoppdagede viktige botaniske funn i de delene av planområdet hvor det eventuelt vil bli arealbeslag. Det er usikkerheter ved vurderingene av de indirekte effektene av konsekvensene for sjøfuglene ved Skjåholmen-Skjåholmskjæret, både i forhold til et relativt mangelfullt datagrunnlag og ifht de enkelte sjøfuglartenes respons til inngrep og forstyrrelser i dette viltområdet Avbøtende tiltak Det er ikke foreslått spesielle avbøtende tiltak. Det er viktig at naturtypelokaliteten Skjåholmfjæra med forekomst av finnmarksnøkleblom ivaretas, gjerne ved å regulere til hensynsområde naturmiljø i reguleringsplanen. Hvorvidt det er ønskelig ifht Skjåholmen må vurderes nærmere Usikkerheter og oppfølgende undersøkelser Naturverdiene knyttet til sjøfugl på og rundt Skjåholmen/Skjåholmskjæret er ikke undersøkt gjennom en hel sesong slik at variasjonen av forekomster og antall av ulike arter gjennom sesongen er ikke godt kjent. Det burde aller helst vært 2-3 år med data for å vurdere konsekvensgraden presist. På den andre siden har vi som fagutredere fått gjennomført tellinger fram mot leveringstidspunkt for KU-en høsten-vinteren 2012 uten at fagmyndighet har stilt spesifikke krav om dette. Dette har gitt verdifulle data som gjør at vi vurderer konsekvensvurderingen som ganske sikker. Det er en stor fordel med videre undersøkelser av sjøfugl i dette området for å dokumentere førsituasjonen for sjøfugl i området.

40 Kilder og litteratur Direktoratet for naturforvaltning, Viltkartlegging. DN-håndbok (revidert internettversjon 2006). Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok utgave Gaarder, G Biologisk mangfold i Kvalsunddalen og Repparfjorddalen i Kvalsund kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:29: vedlegg. Hammerfest kommune, Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold i Hammerfest. Kommune rapport ajour s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindegaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. NINA. Data frå Seapop-databasen. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok s. Strann, K. B, Frivoll, V. & Johsen, T. V Viltkartlegging. Hammerfest kommune. NINA Rapport s. Wergelandh, Krogh, O. Kartlegging av marine naturtyper og naturmiljø. Ny flyplass ved Grøtnes i Hammerfest og Kvalsund kommune. WKN rapport 2012:1.

41 41 Informanter: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Geir Systad, NINA Roy Magnussen, Norsk Ornitologisk Forening Svein Håkon Lorentzen, NINA Tom Erik Ness, Hammerfest kommune

42 42 VEDLEGG Lokalitetsbeskrivelser av naturtypelokaliteter og viltområder basert på standarder i DNs håndbøker. Lokalitetsnummer Naturbasen Lokalitetsnummer Natur2000 Viltområde Skjåholmen-Skjåholmskjæra 68 Hekkeområde våtmarksfugl Nærings-, raste og myteområde våtmarksfugl Verdisetting Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere ikke kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Kvalsund kommune (Gaarder 2010). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang Lokaliteten er forsøkt avgrenset etter dybdekart, men det er klart at det vil også være en del fugl som oppholder seg utenfor avgrenset område på dypere vann som lommer og alkefugler. Derfor må avgrensningen ses på som omtrentlig.

43 43 Beliggenhet og naturgrunnlag: Viltområdet består av Skjåholmen samt det vegetasjonsløse Skjåholmskjæret samt gruntvannsområdene rundt Skjåholmen og Skjåholmskjæret. Skjåholmen er et lokalt viktig hekkeområde. Skjåholmen og Skjåholmskjæret og gruntvannsområdene rundt disse holmene er også et viktig næringsområde for sjøfugl, trolig året rundt. I perioden juli-september er området videre et myteområde (fjærfellingsområde) for ender som ærfugl. Artsmangfold: Ved en flytelling ble hekkebestanden av sjøfugl på Skjåholmen anslått til ca. 75 par med svartbak, 35 par med gråmåke og 15 hanner med ærfugl (og dermed 15 hekkende par). Ved våre tellinger fra landsiden i 2012 (og dermed bare den ene siden av holmen) ble det registrert 10 par med svartbak og 8 par med gråmåke. Som mange andre steder har det trolig vært en nedgang i hekkebestanden av sjøfugl på holmen. Gruntvannsområdene rundt Skjåholmen og Skjåholmskjæret er også viktige overvintrings-, nærings og myteområder for sjøfugl. Basert på kun et fåtall tellinger er følgende makstall for en del arter registrert: storskarv (40), havelle (200), ærfugl (300), laksand (55), gråmåke (120) samt mindre antall av smålom, storlom, siland, krykkje, lomvi, teist og alke. Viltområdet er vurdert som lokalt viktig (C). Området er videre trolig et viktig overvintringsområde, men dette er ikke undersøkt i særlig grad. Bruk, tilstand og påvirkning:

44 44 Det er ikke kjent hvorvidt gruntvannsområdene blir brukt til næringsfiske eller annen kommersiell utnyttelse. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som et regionalt viktig viltområde (B) på grunn av at gruntvannsområdene har relativt høye antall av sjøfugl og Skjåholmen har en liten hekkebestand av sjøfugl. Det er relativt få slike gruntvannsområder langs denne delen av ytterkysten av Kvaløya.

45 45 Lokalitetsnr Naturbasen Skjåholmfjæra Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Strandeng og strandsump Utforming Verdisetting Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er tidligere ikke kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Kvalsund kommune (Gaarder 2010). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord i Skjåholmfjæra rett sør av Grøtneset. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av et lite strandengsområde med forekomst av rødlistearten finnmarksnøkleblom(nt).

46 46 Artsmangfold: Foruten finnmarksnøkleblom er et fåtall strandengsarter som rødsvingel, gåsemure, jåblom, sandsiv og strandkjeks registrert. Ca. 150 blomstrende individer av finnmarksnøkleblom ble telt opp. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av beite av rein. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør være urørt. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av en liten strandeng med forekomst av rødlistearten finnmarksnøkleblom (NT). Lokaliteten er en av to kjente lokaliteter med finnmarksnøkleblom i Kvalsund kommune pr i dag. Lokalitetsnr Naturbasen Grøtneset SV Lokalitetsnr Natur2000 Naturtype Strandeng og strandsump Utforming Verdisetting Lokalt viktig (C)

47 47 Innledning: Lokaliteten er tidligere ikke kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i Kvalsund kommune (Gaarder 2010). Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest på Grøtneset. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av et lite strandengsområde med forekomst av rødlistearten finnmarksnøkleblom (NT). Ca. 30 blomstrende individer av finnmarksnøkleblom ble telt opp. Artsmangfold: Foruten finnmarksnøkleblom er et fåtall vanlige strandengsarter som rødsvingel og gåsemure registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er noe påvirket av beite av rein. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør være urørt.

48 48 Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av en liten strandeng med forekomst av rødlistearten finnmarksnøkleblom (NT). Lokaliteten er en av to kjente lokaliteter med finnmarksnøkleblom i Kvalsund kommune pr i dag.

49 49 4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 4.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvenser Både alternativ 1 og 2 kommer i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet på Grøtnes. Innenfor kulturmiljø 2 er det ikke direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner, men et krigsminne og torvuttak blir direkte berørt av tiltak. Tiltak får nærføring til automatisk fredete kulturminner. I tillegg blir de visuelle innvirkningene på kulturminneverdiene innenfor disse samlede kulturmiljøene store (flyplass og massetak). Konsekvensene for kulturmiljøene på og ved Grøtnes blir tilnærmet like for begge alternativer (Rullebane 1550 m og 2000 m). Tabell 3 viser den samlede vurderingen av konsekvensene ved de ulike tiltakene, der røde farger angir negativ konsekvens og blå positivt konsekvens: Kulturminner og kulturmiljø KM 1 Grøtnes / Gerdheim KM 2 Grøtnes sør KM 3 Kargenesbukt KM 4 Skjåholmen SUM Alternativ 0 (dagens situasjon inkludert forventede endringer i analyseperioden) Konsekvenser av tiltaket Alternativ 1 (1550 m rullebane) Alternativ 2 (2000 m rullebane) / / / - - / Rangering Tabell 2. Konsekvenser av tiltakene for ulike kulturminner og kulturmiljø. 0-alternativet nullstilles uavhengig av reelle konsekvenser. For de andre kulturmiljøene (3 og 4) i plan- og influensområdet medfører alternativene hovedsakelig visuell innvirkning, der alternativ 2 med rullebane på 2000 m gir størst visuell innvirkning. Et torvuttak innenfor kulturmiljø 4 blir direkte berørt av massetak på Elveneset. På grunn av noe mindre visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø er alternativ 1 (rullebane på 1550 m) rangert som noe bedre enn alternativ 2 (rullebane på 2000 m). 4.2 Fra utredningsprogrammet «Konsekvensutredningen vil bli gjennomført i samsvar med KU forskriften og metodikken i Håndbok 140 (2006). Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar og Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel (Sametingets planveileder) vil være grunnlag for vurderingene.

50 50 Det er en rekke kjente automatisk fredete kulturminner (fornminner og samiske kulturminner) og kulturminner fra nyere tid i plan- og influensområdet som kan bli direkte eller visuelt berørt. Registrerte kulturminner vil bli kartlagt og analysert. Videre vil det bli gjort en vurdering av potensialet for funn av hittil ikke kjente kulturminner. Dette gjelder både kulturminner på land og kulturminner i sjø. Gjennom konsekvensutredningen vil man få frem kulturminneverdiene i planområdet. De kulturminnefaglige vurderingene skal danne et faglig godt grunnlag for prioriteringer, valg av utbyggingsløsninger/alternativer og plantilpasninger. Med en vurdering av sårbarhet vil man få frem hvor tiltak/arealinngrep vil være minst konfliktfylt, både med hensyn til kjente kulturminneverdier og områder med stort potensial for funn av hittil ikke kjente kulturminner. Virkninger som tiltaket vil ha på kulturminner og kulturmiljø vil bli utredet i forhold til: Direkte påvirkning/inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmiljø Nærføring som reduserer verdien av kulturminner og kulturmiljø Endringer i kulturmiljøets lesbarhet Virkninger knyttet til barrierer i forhold til ferdsel og opplevelse av viktige sammenhenger i kulturmiljøene På bakgrunn av dette blir det utarbeidet en samlet vurdering av tiltakets påvirkning på helheten og sammenhengene i kulturmiljøene. Avbøtende tiltak vil bli beskrevet. Avgrensing og kartfesting av kulturminner og kulturmiljøer er avgjørende for å sikre de kulturhistoriske verdiene i området, og på denne måten unngå eller redusere konflikter ved fremtidig bruk og utvikling i området. Kulturminnefaglig kildemateriale: Riksantikvarens fornminneregister Askeladden (arkeologiske, samiske og marine kulturminner). Riksantikvarens register over fredete anlegg og bygninger (Askeladden). SEFRAK-registeret (hovedsakelig bygninger fra før 1900). Topografisk arkiv ved Finnmark fylkeskommune og Tromsø museum. Den arkeologiske gjenstandsbasen og tilvekstkatalog - MUSIT. Tilgjengelig litteratur, registreringsrapporter og annet arkivmateriale. Kontakt med den regionale kulturminneforvaltningen i Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Kontakt med historielag og lokalkjente, m.m. Befaring og kartlegging i felt.» Definisjoner og avgrensing av tema kulturminner og kulturmiljø Kulturminneloven definerer kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Dette kan være boplasser, graver, dyrkingslag, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kirker og kultsteder, samt rester av middelalderbyer. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og

51 51 tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø. Begrepet kulturmiljø favner den sammenhengen de inngår i. Denne sammenhengen er viktig for deres verdi som kulturminner. Det er en nær sammenheng mellom kulturmiljø og landskapstype. Forvaltningen skiller mellom automatisk freda kulturminner (også kalt fornminner) og etterreformatoriske kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650), og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det, inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet. Det er Finnmark fylkeskommunene og Sametinget som er rette forvaltningsmyndighet i forhold til kulturminner (automatisk fredete / etterreformatoriske) og kulturmiljø for det aktuelle planområdet. I dispensasjonssaker som gjelder kulturminneloven er Riksantikvaren rette myndighet. Etterreformatoriske kulturminner, fra tiden etter 1537, kan fredes gjennom vedtak. At et kulturminne er fredet betyr at det er underlagt kulturminneloven. Det finnes ulike paragrafer i loven til bruk for ulike typer kulturminner og kulturmiljøer. Fredning vedtas av staten ved Riksantikvaren og gir kulturminnet et sterkt vern. Ved nyere fredningsvedtak vil det foreligge detaljerte fredningsbestemmelser. 4 Automatisk fredete; er kulturminner datert før 1537, samiske kulturminner eldre enn 100 år og byggverk fra perioden dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet. 15 Fredete bygninger, anlegg osv. fra nyere tid. 19 Fredet område rundt et fredet kulturminne. 20 Fredet kulturmiljø. 22A Fredet byggverk/anlegg i statens eie. Regulering til hensynssone er kommunens fremste mulighet til å beskytte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Regulering til hensynssone skjer i henhold til plan- og bygningsloven. For hver hensynssone er det utarbeidet et sett med reguleringsbestemmelser som fastsetter bruk, setter grensene for hva som kan tillates av endringer på eksisterende bebyggelse, og hva slags nye tiltak som eventuelt kan utføres innenfor området. Bevaringsverdige kulturminner brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som kulturminneforvaltningen anser som verneverdige, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. Vern er hjemlet i plan- og bygningsloven. SEFRAK registeret er en oversikt over kulturminner fra nyere tid. Registeret omhandler i hovedsak bygninger fra tiden før 1900, men også ruiner og tufter etter bygninger Nasjonale og lokale mål og retningslinjer Formålsparagrafen ( 1) i Kulturminneloven av 9. juni 1978: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

52 52 St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner er retningsgivende for kulturminneforvaltningen i Norge. Utredningen inneholder vurderinger og formuleringer av verdigrunnlag, mål og strategier for en fornyet kulturminnepolitikk. Den gir også en rekke konkrete anbefalinger. I Fylkesplan for Finmark (vedtatt forlenget til 2011 av fylkestinget i Finnmark 25.mars 2009) er hovedmålet for arealpolitikk formulert på følgende vis: Finnmark - der vi tar vare på miljøet, sikrer en langsiktig og bærekraftig arealpolitikk og en fornuftig bruk av naturressurser og kulturarv. For vern av kulturminner og kulturmiljø spesielt er blant annet følgende regionale utviklingsstrategier vektlagt: Finnmark fylkeskommune og Sametinget samarbeider faglig og praktisk om kulturminneforvaltningen Øke forståelsen for og bevisstheten omkring fylkets kulturminner og kulturmiljø gjennom dialog, partnerskap og lokale strategier Bidra til at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljø, som følge av fjerning, ødelegging eller forfall ikke overstiger 0,5 % Bruke eksisterende infrastruktur for å profilere og formidle kunnskap om kulturminner Sikre god representativitet av hovedtypene av kulturminner og miljøer i Finnmark med vekt på geografisk, sosial, etnisk og tidsmessig variasjon Arbeide for å etablere et nasjonalt bergkunstsenter i Alta Influensområde Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner eller visuell påvirkning/endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminnet i landskapet. Det omfatter også områder som knyttes til opplevelsen av kulturminnene i en større sammenheng Avgrensing mot andre tema Kulturminner og kulturmiljø er alltid del av en større helhet. Kulturminner er for eksempel et spennende aspekt ved friluftsliv og reiseliv i regionen, men inngår ikke i dette kapittelet. De visuelle forhold knyttet til landskapet, landskapsrom og forhold knyttet til landskapsbildet omtales under temaet Landskap. I forbindelse med kulturminner og kulturmiljø betegner landskapsbilde de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet som er spesielt knyttet til opplevelsen av kulturminnene i landskapet. Landskapsbildet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet. I forbindelse med utvinning av naturressurser i området er det et grensesnitt mot deltema naturressurser.

53 Metode Konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er utført i samsvar med fastsatt planprogram og uttalelser fra kulturminneforvaltningen. Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminne og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, slik at dette kan legges til grunn for planarbeidet og valg av alternativer. Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. I tillegg er det utført befaring i planområdet med hensyn på kulturminner og kulturmiljø. Det har vært kontakt med Finnmark fylkeskommune og Sametinget som regional kulturminnemyndighet. Konsekvensutredningen er gjennomført i samsvar med KU forskriften og metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006). Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar og Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel (Sametingets planveileder) har vært veiledende i vurderingene som er gjort. Kulturmiljøene er vurdert hver for seg i forhold til verdi, omfang og konsekvens. Det er utarbeidet temakart for kulturminner og kulturmiljø for hele planområdet. Potensialet for nye funn er vurdert. Arbeidet med konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø er utført av arkeolog Kjell Arne Valvik, Asplan Viak AS. Det ble gjennomført en befaring av planområdet den 26. og 27. juni. I forbindelse med feltarbeidet er det også gjort en vurdering av potensialet for funn av hittil ikke registrerte automatisk freda kulturminner i planområdet. Utredingen er utarbeidet gjennom sommeren og høsten Verdi Det første trinnet i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Kulturminneloven gir en vid definisjon av hva som er kulturminner og kulturmiljø. Det betyr ikke at alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. I forvaltningen av kulturminner blir det lagt vekt på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Det skal legges vekt på kulturhistoriske sammenhenger framfor enkeltobjekt. Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilder til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk. Ved vurdering av kulturminnet sin kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes. Mennesker opplever kulturminner og kulturmiljø på hver sin måte. Opplevelser henger blant annet sammen med kunnskap, holdninger og tilknytting til stedet. Kulturminnene er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir stedet karakter.

54 54 Mange kulturminner og kulturmiljø er i daglig bruk, og har på denne måten verdi som bruksressurs i seg selv. I forbindelse med friluftsliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsene, og kan på denne måten ha pedagogisk verdi. Kulturminnene er med andre ord en indirekte ressurs som kan gi grunnlag for næringsutvikling. De ulike kriteriene knyttet til vurderingen av kunnskaps- og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterier som det blir lagt mest vekt på er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene og kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser. Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. Fornminner er automatisk fredete etter kulturminneloven, og har sammen med vedtaksfredete og forskriftsfredete kulturminner per definisjon stor verdi. Mange eldre bygg er registrert i SEFRAK-registeret. Dette er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. SEFRAK blir brukt av forvaltningen som et utgangspunkt for å definere hvor det kan være verneverdig bebyggelse. Det at en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus. Oppføring i registeret innebærer heller ikke i seg selv spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med et hus. Likevel er en oppføring et varsko om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før man eventuelt gir løyve til rivning eller endring av objektet. For bygninger som er eldre enn 1850 (markert med rød trekant på kartet) er det lovfestet at en slik vurdering må gjøres før en bygge- eller rivningssøknad blir avgjort (jf. 25 kulturminneloven). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredete) - Vanlig enkeltobjekt ute av opprinnelig sammenheng - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller miljø med noe tidsdybde - Steder med tro/tradisjon. - Sjelden eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. - Spesielt viktige steder med tro/ tradisjon Kulturmiljø knyttet til primærnæringene (gardsmiljø/ fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljø i tettbebygde områder (bymiljø, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljø og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljø (miljø knyttet til enkeltbygninger, - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljøet er vanlig eller inneholder bygninger som bryter med tun-formen - Inneholder bygninger av mindre kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Miljøet er vanlig eller er fragmentert. - Inneholder bygninger som har mindre kulturhistorisk verdi - Miljøet er vanlig - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig og/ eller fragmentert. - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Helhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og der tun-formen er intakt - Inneholder bygninger som har kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og /eller er av kulturhistorisk verdi - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger - Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen og der tun-formen er intakt - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk verdi - Helhetlig miljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/funksjonen - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/ eller er av svært stor kulturhistorisk verdi - Miljøet er sjelden og et godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljø som er sjelden og/ eller er et særlig godt eksempel på epoken.

55 55 kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap vanlig - Bygninger/ objekt med arkitektoniske/ - Bygninger/ objekt med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. - Sjeldent/gammalt kulturlandskap. med endra topografi kunstneriske kvaliteter. - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø. Basert på Statens vegvesens håndbok 140. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner finnes ikke. Man regner med at bare om lag 10 % av alle kulturminner er kjent. De resterende er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflaten, eller er ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som er brukt er en rune (R). Så lenge kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner aldri vil kunne bli fullstendig, vil en i offentlig forvaltning og arealplanlegging være avhengig av den informasjonen og de data kulturminnevernet til en hver tid kan få fram, dersom man skal oppfylle intensjonene og de lovpålagte oppgavene, samt krav som ligger i kulturminneloven. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven vilkår, jf. 10, at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien Omfang Del to består av å beskrive og vurdere type konsekvens og omfang av denne. Omfanget blir vurdert med utgangspunkt i kriteriene, jf. Håndbok 140, etter en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang er en vurdering av hva endringer man regner med tiltaket medfører for kulturminner eller kulturmiljø. Omfang blir vurdert for de samme områdene som er verdivurdert. Vurderingen blir gjort i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Endring og lesbarhet for kulturminner og kulturmiljø Stort positivt omfang - Tiltaket vil i stor grad gjøre forholdene for kulturminner/ - miljø bedre - Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Middels positivt omfang - Tiltaket vil gjøre forholdene for kulturminner/ - miljø bedre - Tiltaket vil gjøre den historiske lesbarheten bedre Lite/ intet omfang - Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ - miljø - Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Middels negativt omfang - Tiltaket vil føre til at kulturminner/ - miljø blir skada - Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Stort negativt omfang - Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ - miljø - Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk sammenheng og struktur - Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene - Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer - Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene - Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene - Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer - Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene - Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø og omgivelsene - Tiltaket vil forsterke historiske strukturer - Tiltaket vil redusere historiske strukturer - Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Kriterier for vurderinger av tiltaket sitt omfang på kulturminner og kulturmiljø. Basert på Statens vegvesen, Håndbok 140.

56 Konsekvens Konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordelene og ulempene et tiltak vil gi i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen skjer langs en glidende skala fra meget stor negativ konsekvens (----) til meget stor positiv konsekvens (++++) Definisjon av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag ved den planlagte utbyggingen, inkludert midlertidige anleggsveger, deponi og riggområder. Områder der man venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene, er definert som influensområde. Influensområdet blir påvirket blant annet av tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø er disse forholdene omtalt. Influensområdet er derfor vurdert til å omfatte det området som blir berørt direkte og visuelt av tiltak.

57 57 Figur 4-1. Kartet viser tiltaks- og influensområdet for fagtema kulturminner som ligger til grunn for konsekvensutredningen. Kilde: Kulturhistorisk utvikling For år siden var Finnmark dekket av en tykk iskappe. Denne var en del av den store isbreen som dekket hele Skandinavia og det nordlige Tyskland. For rundt år siden hadde isen trukket seg tilbake såpass at kysten i Finnmark var isfri, og for rundt år siden var også fjordarmene isfrie. Mellom f.kr. forsvant også isen fra innlandsområdene. De første menneskene som kom til Finnmark levde av fangst og fiske, og fulgte isen etter hvert som den trakk seg tilbake. Det er svært sannsynlig at de tidlige jegerne og samlerne har benyttet store områder og stadig vært på flyttefot. De fleste boplassene er åpne lokaliteter uten synlige boligstrukturer, og bare på få plasser

58 58 er det funnet spor etter teltringer eller fundamenter for vindskjul. Dette kan tyde på at menneskene hadde lette teltstrukturer som var lette å demontere når man flyttet videre til neste boplass. De eldste boplassene finner man langs kysten, på smale eid eller nes og på små øyer der man har hatt tilgang til havet fra flere sider. Trolig hadde pionerbosetningen skinnbåter, slik at det var mulig for dem å krysse både sjø og elver. Etter hvert som isen trakk seg tilbake, ble stadig større deler av innlandet også tatt i bruk. Mot yngre steinalder (rundt år f.kr.) ble innlandet for alvor tatt i bruk, og det ser ut til at man har hatt grupper som har flyttet mellom to eller flere base sesongboplasser i tillegg til mindre jakt- og fangstboplasser. Restene etter hustuftene til denne bosetningen blir nå tydeligere. Perioden yngre steinalder ( f.kr.) er preget av endret steinteknologi og nye råstoff blir tatt i bruk. Rød, grønn og grå skifer blir etter hvert de vanligste steinråstoffene på kysten. Finkornet råstoff blir erstattet med mer grovkornete steinarter som kvarts og kvartsitt. Dette skal trolig sees i sammenheng med endret steinteknologi som slipeteknikk og flatretusjering. Keramikk blir også introdusert i denne perioden. I denne perioden opptrer større og tydeligere rester etter boliger. De varierer i størrelse, men det er funnet flere områder med mange og tydelige hustufter, slik som på Gressbakken i Varanger. Bosetningene langs kysten har trolig hatt høy grad av bofasthet, og har en klar orientering mot maritime ressurser. Bosetningen i innlandet har derimot vært mer mobile. I tidlig metalltid (1800 f.kr. Kristi fødsel) introduseres metaller i Finnmark. De fleste redskaper blir imidlertid fortsatt laget av stein, horn, bein og tre, men metallene viser at menneskene i Finnmark nå ble involvert i sosiale- og handelsrelasjoner med folk i områder langt mot sør og øst. Keramikk blir også stadig tatt mer i bruk. De sterke skillene mellom kyst og innland opphører etter hvert og sesongflyttinger mellom kyst og innland blir igjen vanlige. Bruken av innlandet øker, samtidig forsvinner de nedgravde husene langs kysten. Husene blir mindre og lettere konstruert. Trolig betyr dette at man har mindre grad av bofasthet og økt flytting mellom boplasser. Perioden Kristi fødsel e.kr. blir i Finnmark kalt samisk jernalder. Jernet kom senere i bruk i de samiske områdene enn i resten av Norge. Befolkningen her hadde flest kontakter med østlige samfunn i Nord-Sverige og Finland, og fikk viktige impulser fra den russiske bronsealderkulturen. Bronse forble det viktigste metallet frem til omkring 200 f.kr. Det er ikke funnet spor etter lokal jernutvinning og trolig ble import av jern fra øst viktig. Etter hvert ble det et sammenbrudd i handelsforbindelsen østover mot Russland og Finland, og handelen med den norrøne bosetningen langs kysten av Nord-Norge overtok. Pels/skinn og tranolje ble byttet mot varer og metaller som jern. Det er få spor etter norrøn bosetting med gravhauger og gårder i Finnmark. Trolig gjorde klimatiske forhold det vanskelig å dyrke korn og holde husdyr. Det er imidlertid funnet en norrøn kvinnegrav i Loppa og noen metallgjenstander som er av norsk og østlig type. På slutten av 800-tallet e.kr. var nordgrensen for norsk bosetning i Troms. Først da fiske ble en viktig handelsvare på 1200-tallet, slo nordmennene seg ned i Finnmark som fastboende. Omtrent samtidig begynte en innvandring av kareler som kom fra sørøst, og en mange hundreårig rivalisering om Finnmark mellom Norge og Russland begynte. Særlig på og 1400 tallet herjet russere og nordmenn stadig i hverandres land. På begynnelsen av 1300-tallet lot Håkon 5 bygge festningen på Vardøhus. En kirke ble også bygget i Vardø på denne tiden. Det at det ble bygget både kirke og festningsverk må sees i sammenheng med en stadig skjerpende politisk kamp om de samiske ressursområdene i nord. Utover i seinmiddelalderen ble det reist kirker i en rekke av fiskeværene langs Finnmarkskysten.

59 tallet blir ofte kalt storfisketiden eller den gode tiden, og viser en stor velstand. Samene levde av fangst og fiske, og noen deltok i tørrfiskhandelen. De gikk også over til tamreindrift. På tallet kom det norske bønder til Årøya og vestsiden av fjorden. På denne tiden var det vanskelige tider i Finland. Mange kvener flyktet fra nød og sult til Nord-Troms og Finnmark. Okkupasjonen av Finnmark i 1940 skjedde uten de store ødeleggelsene. Men i siste fase av krigen ble Finnmark mer krigsherjet enn noen annen landsdel. Høsten 1944 begynte tyskerne tilbaketrekningen for å forskanse seg i Lyngen. Det ble bestemt av befolkningen i Finnmark skulle flyttes sørover. De som ikke flyttet frivillig ble tvangsevakuert. Omkring en tredjedel av befolkningen greide å gjemme seg bort og unngikk å bli tvangsflyttet. Forholdene for de ble svært vanskelige da tyskerne ødela all bebyggelse etter hvert som de trakk seg tilbake vestover. Gjenreisningen av Finnmark etter krigen tok først sikte på å skaffe husly for alle som vendte tilbake til sine hjemsteder. Den varige gjenreisningen begynte 1947, og ble stort sett gjennomført på 8-9 år f.kr. ELDRE STEINALDER (MESOLITICUM MESOLITTISK TID) f.kr. Fase I f.kr. Fase II f.kr. Fase III f.kr. YNGRE STEINALDER (NEOLITICUM NEOLITTISK TID) f.kr. Periode I f.kr. Periode II f.kr. Periode III 1800 f.kr -0 TIDLIG METALLTID f.kr. Tekstilkeramisk fase 900 f.kr -0 Kjelmøy fasen e.kr SAMISK JERNALDER OG MIDDELALDER 1550 e.kr - NYERE TID Figur 4-2. Tidstabell med perioder og dateringer (etter Bjørnar Olsen 1994). 4.5 Dagens situasjon og verdi Grøtnes og Skjåholmen har vært et viktig område for bosetning, helt tilbake til eldre steinalder. Det er registrert en rekke kulturminner i området, man finner blant annet tufter fra steinalder og samiske gammetufter, trolig fra middelalder og frem til nyere tid. Mange av kulturminnene kan settes inn i en samisk kontekst. Totalt er det fra før kjent 16 kulturminnelokaliteter i plan- og influensområdet. Sju av disse lokalitetene er automatisk fredete, mens 9 har uavklart vernestatus. Til sammen illustrerer sammensetningen av kulturminner variasjonen i bosetningshistorien i Nord-Norge på en god måte.

60 Figur 4-3. Kjente kulturminner i plan- og influensområdet. 60

61 Kulturmiljø 1 Grøtnes (Gerdheim) / Grøtneset På Grøtnes etablerte den norske bosetningen seg først på og 1700-tallet, før dette var bosetningen samisk. Det er registrert gammetufter og hustufter som viser at det har vært bosetning her, trolig i samisk jernalder/middelalder, og kanskje fra nyere tid. Mange av kulturminnene mangler dateringer. Likevel viser opplysningene man har om funnene at det har vært bosetning/aktivitet i området fra yngre steinalder. Nils Olsen bodde på Grøtnes i 1721 sammen med kone og fire barn. Nils drev fiske, og de hadde noen geiter. Presten Harboe skrev i 1725 om Grøtnes, og nevner blant annet at der var både gress og skog til brensel. Plassene er også nevnt i I 1822 kom det andre folk på Grøtnes. Før Nils Buttel kom til plassen hadde Gunnhild Henriksen og Jon Axelsen bodd der en tid. Siden kom det flere eierskifter; skredder Johan Petter Smedvig i Hammerfest kjøpte en del til sommerboplass, apoteker Krog og smedmester Hans E. Olsen. Ole Mathisen var eier av Grøtnes og rettighetsmann fra Han drev fiske, men viste særlig interesse for småbruket og fikk i 1901 premie for godt fjøsstell. I 1903 var han en av de første i Vest-Finnmark som skaffet seg fiskebåt med motor. Figur 4-4. Grøtnes (Gerdheim) sett fra Grøtneset ved Askeladden id Automatisk fredete kulturminner Registrerte tufter og gjenstandsfunn viser at det har vært bosetning på Grøtnes i alle fall siden yngre steinalder. Det er registrert flere tufter innenfor kulturmiljøet ute på Grøtneset (Askeladden id ).

62 62 Figur 4-5. Bosetnings- og aktivitetsområde (Askeladden id ) med tydelig markerte tufter. Gressbakken tufter er ofte godt bevart og synlige i terrenget. Gressbakken tuft er en samlebetegnelse på en type tufter som opptrer i Finnmark mot slutten av yngre steinalder (periode III). Tuftene er de mest markante tuftene fra hele den forhistoriske perioden i Finnmark. Karakteristisk for Gressbakken tuftene er kraftige voller med flere meters bredde og en innvendig forsenking som kan være godt over 1 m dyp. I utgravd tilstand har tuftene et rektangulært gulvplan på mellom m2. I vollmassen foran tuftene er det ofte kompakte møddinger. Tuftene har to eller tredelte ildsted plassert langs tuftas midtlinje i lengderetningen. Et særlig karakteristisk trekk ved tuftene er de mange og klart markerte utgangene. Ofte har tuftene tre utganger, plassert midt på gavlveggene og på langveggen mot sjøen. Sammen med ildstedet gir dette tuftene et svært symmetrisk utseende (Olsen1994:72). Tufter av Karlebotntype er mindre og hadde bare ett ildsted. Disse tuftene er knyttet til den første delen av yngre steinalder (Olsen 1994:58). En slik endring i hustype blir ofte tolket som en endring fra hushold basert på kjernefamilien med ca 5 individ per hus til en flerfamiliesstruktur med ca 12 individ pr hus. Det er flere kjente lokaliteter med spor etter samisk bosetning/aktivitet innenfor kulturmiljøet (Askeladden id , og ). Disse lokalitetene ligger alle ute på Grøtneset. Dette er lokaliteter med gammetufter og torvuttak. Figur 4-6. Samisk bosetnings- og aktivitetsområde på Grøtneset (Askeladden in 11673).

63 63 Id nr. Type kulturminne Vernestatus Datering Bosetning/aktivitetsområde. Kulturminneområde, bestående av et par mulige rektangulære tufter (eller torvtak) og en rund gammetuft (eller torvstabel) Bosetning/aktivitetsområde. Forholdsvis stort felt som har blitt brukt til torvuttak Bosetning/aktivitetsområde. R1: Rektangulær tuft. Mål: 4,5 m NNV-SSØ x 3 m Ø-V. Senket 20 cm i snitt. Dør mot SV. Godt markert. 2,5 m NV for R1 ligger R2: Rektangulær tuft. Mål: 2 m N- S x 2,5 m Ø-V. Senket ca 20 cm. Godt markert. Ut fra at det er lite synlig voll rundt tuftene, og at de er nedsenket, kan tyde på at de er svært gamle og mulig fra yngre steinalder. Automatisk fredet Automatisk fredet Automatisk fredet Førreformatorisk tid Eldre enn 100 år Yngre steinalder Bosetning/aktivitetsområde. Torvuttak. Samisk kulturminne. Automatisk fredet Eldre enn 100 år Kilde: Figur 4-7. Mulige uregistrert tufter eller hellegroper ute på Grøtneset. Figur 4-8. Uregistrert tuft eller hellegrop midt ute på det store flate området på Grøtneset

64 64 Det er ikke kjente registrerte hellegroper på Grøtnes, men ved feltbefaringen ble det observert strukturer ute på Grøtneset (Guohcanjárga) som kan være slike. Alternativt kan det være små tufter fra steinalder eller torvuttak. Hellegroper viser seg som ovale eller rektangulære fordypinger i bakken, om lag 2-4 m x 1-2 m. Arkeologiske utgravinger har vist at de er fôret med heller langs sidene og i bunnen. De inneholder varierende mengder skjørbrent stein og trekull. Ofte opptrer hellegropene i små grupper på inntil 5 groper. Tidligere trodde man at hellegropene var graver, men arkeologiske undersøkelser på og 1990 tallet viser at dette er anlegg for utvinning av tran eller olje fra hval- og eller selspekk. Hellegroper opptrer over et langt tidsrom, de eldste kjente gropene er datert til e.kr., men synes først å bli vanlige fra 300-tallet. Den mest intensive bruksfasen er mellom 600 og 900 e.kr., mens bare en grop er datert til etter 1000-tallet. Hellegropene opptrer bare i Nord-Troms og i Finnmark, altså nord for det norrøne bosetningsområdet i Nord-Norge. Det er ikke uvanlig å finne både bosetningsspor og spor etter smale naust og båtopptrekk sammen med hellegropene. Dette vitner om sesongmessig bruk av ytterkysten, der utvinning av tranolje har inngått som et element. Tranolje var en ettertraktet vare i Europa og var viktig som smøre- og impregneringsmiddel for tau og treverk, samt for oppvarming og belysning innendørs. Figur 4-9. På Grøtnes (Gerdheim) ble det ved feltbefaringen påvist to gammetufter. Disse ligger på flaten mellom bygningene. Figur Den nederste av de to "nyregistrerte" gammetuftene på Grøtnes (Gerdheim) til venstre og den øverste til høyre. Krigsminner Det er ikke kjente krigsminner innenfor kulturmiljøet.

65 65 Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte kulturminner innenfor kulturmiljøet. På Gerdheim ligger det en fint oppmuret brønn fra 1800-tallet som kan knyttes til bosetningen på stedet før krigen. Det er få kulturminner fra nyere tid på Grøtnes. Det er ingen bygninger i kulturmiljøet som er fra tiden før 2.verdenskrig. Dette kommer naturligvis av at området vart brent ved tyskernes tilbaketrekning i Figur Eksisterende anlegg på Grøtnes (søppelfylling og industri) har redusert verdien knyttet til de automatisk fredete kulturminner ute på Grøtneset. Verdivurdering Det er registrert flere lokaliteter med automatisk fredete kulturminner innenfor det definerte kulturmiljøet. Opplysningene viser at det har vært aktivitet her siden yngre steinalder. I tillegg ble det påvist flere hittil ikke registrerte automatisk fredete kulturminner ved feltbefaringen. Eksisterende anlegg (søppelfylling og industri) har redusert opplevelsesverdien og bruksverdien knyttet til de kulturhistoriske verdiene i området. Kunnskapsverdien er vektlagt for de automatisk fredete kulturminnene. Kulturmiljøet er vurdert til å ha middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir middels til stor verdi. liten middels stor I I I I Verdi Kulturmiljø 2 Grøtnes sør Kulturmiljøet favner om to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. I tillegg ble det ved feltbefaringen påvist tre lokaliteter med samiske bosetningsspor (gammetufter), et torvtak og en struktur med ukjent funksjon, trolig fra nyere tid. Se også kulturmiljø 1 for mer generell omtale av Grøtnes. Automatisk freda kulturminner Registrerte tufter og gjenstandsfunn viser at det har vært bosetning innenfor dette kulturmiljøet i alle fall siden yngre steinalder. Det er registrert tufter på to lokaliteter innenfor kulturmiljøet (Askeladden id og 8415).

66 66 Id nr. Type kulturminne Vernestatus Datering EN hustuft fra yngre steinalder/tidlig metalltid, oval-rektangulær, orientert Ø-V, 5 x 3,5 m., antydning til voll, delvis steinsatt i S, V og NV, en bergkant danner avgrensing i N og bakken mot Ø. Tufta var delvis nedgravd i ei naturlig grop/søkk, synlig steiner i vollen. Prøvestikk i tufta gav funn av avslag av chert og mulige ildstedsteiner, resten av det mulige ildstedet kan kjennes under torva Felt med hustufter på skrånende kupert strandflate, inn til berg i N og V, oppstikkende bergknauser i SØ, like bortenfor er det myrområde. Hustuft 1, svakt markert, rektangulær nedgraving tydeligst i bakkant, orientert SØ-NV, 6x4 m, 0,25-0,1 m dyp, antydning til 0,5 m brei og 0,1 m høy voll mot SV, lyngbevokst. 2 m Ø for 1 ligg et noe usikkert kulturminne; en noe uregelmessig mindre forsenkning. 5 m VNV for hustuft 1 ligger hustuft 2. Den ligner på tuft 1, men er mer utydelig markert. 10 m VSV for hustuft 2 ligger hustuft 3. Denne er tilsvarende som de andre tuftene, men noe større og tydeligere markert. Den er orientert SØ-NV 5,5x 4 m. Prøvestikk like nedenfor tufta uten resultat - porøs koppmoll uten lausmasser. Inntil hustuft 3 i SØ ligger muligens nok en tuft, men prøvestikk inni gav ingen resultat. Inntil og skrått ovenfor hustuft 3 ligger muligens enda en tuft. Ovenfor hustuft 1 ligger det muligens (svært usikkert) 3 tufter. Kilde: Automatisk fredet Automatisk fredet Yngre steinalder Yngre steinalder Hustuften fra yngre steinalder (Askeladden ) ligger like nedenfor avkjøringen til industrianlegget på Grøtnes. Tuften ligger nedenfor en berghammer, som danner en buffer mot industriområdet. En liten heller ligger litt nord for tuften. Se tabell for omtale av kulturminnene på lokaliteten. Figur Hustuften fra yngre steinalder (Askeladden id 8415). Indrevalen på Grøtnes ses lengst bak i bildet til venstre.

67 67 Samlingen med hustufter (Askeladden 11675) ligger fint til på en naturlig avgrenset strandflate. Se tabell for omtale av kulturminnene på lokaliteten. Figur Samlingen med hustufter, trolig fra yngre steinalder, nærmest i bildet (Askeladden id 8415). Hustuften fra yngre steinalder (Askeladden id ) ligger bak berget lengst bak i bildet, nedenfor avkjøringen til industrianlegget på Grøtnes. På flaten ovenfor tuften, opp mot gjerdet og avkjøringen til industrianlegget på Grøtnes, ligger det muligens flere tufter. Figur Mulige tufter på flaten ovenfor tuften fra yngre steinalder (Askeladden id 8415). På den store skrånende strandflata mellom tuftesamlingen (Askeladden 8415) og Nordre Skjåholmen ble det ved feltbefaringen påvist tre kulturminnelokaliteter. De ligger på rekke langs strandflata.

68 68 Lokaliteten lengst sør ligger i tilknytning til et felt med rullestein. To mulige tufter ligger inne i rullesteinsforekomsten. I tillegg er det synlig flere groper i rullesteinsfeltet. Figur Det er kulturminner knyttet til feltet med rullestein midt i bildet. Feltet ligger sørøst for hytten på GBNR14/1 F10 innenfor Skjåholmen. Figur Den ene av flere mulige tufter i tilknytning til rullesteinsforekomsten. Det ligger gammetufter på to lokaliteter i tilknytning til begge hyttene i området (GBNR14/1 F10 nærmest). Figur To gammetufter ligger like nedenfor hytten nærmest i bildet. En gammetuft ligger like ved den røde hytten lengst bak i bildet.

69 69 Figur Gammetufter ved hytten på GBNR14/1 F10. Tuftene er godt bevart og tydelig markert i terrenget. Figur Gammetuft ved hytta på GBNR14/1 F6 er også tydelig markert med kraftige voller. På oppsiden av vegen, like nord for avkjøringen til industriområdet på Grøtnes, ble det påvist et torvtak ved feltbefaringen. Dette ligger like ved vegkanten. Krigsminner Ved feltbefaringen ble det registrert et kulturminne fra nyere tid innenfor kulturmiljøet. Dette er restene etter en lagerbygning/garasje som tyskerne brukte under tilbaketrekkingen, blant annet til samling og slakting av husdyr (pers.med. Kjell Arne Larsen).

70 70 Figur Krigsminne like på oppsiden av vegen. Tuften etter en tysk lagebygning/garasje. Grøtnes i bakgrunnen. Samlingen med hustufter fra yngre steinalder (Askeladden 8415) ligger like på nedsiden av vegen. Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte kulturminner innenfor kulturmiljøet. Det er ingen bygninger i kulturmiljøet som er fra tiden før 2.verdenskrig. Dette kommer av at området ble brent ved tyskernes tilbaketrekning i Verdivurdering Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner (hustufter) innenfor det definerte kulturmiljøet. Opplysningene viser at det har vært aktivitet her siden yngre steinalder. Ved feltbefaringen ble det påvist tre lokaliteter med gammetufter, et torvuttak og en større tuft etter en tysk lagerbygning/garasje. Flere mulige tufter ligger i tilknytning til de kjente tuftelokalitetene innenfor kulturmiljøet. Kulturmiljøet ligger nærme industrianlegget på Grøtnes. Dette reduserer kvaliteten på kulturmiljøet noe. Kunnskapsverdien er vektlagt for de automatisk fredete kulturminnene. Det definerte kulturmiljøet er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi, middels bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi. liten middels stor I I I I Verdi

71 Kulturmiljø 3 Kargenesbukta / Ændagåp`pi Kulturmiljøet ligger fint til på strandflaten i Kargenesbukta sør for Elveneset, like nedenfor tunnelpåslaget til ny Fv 94. Automatisk fredete kulturminner Kulturmiljøet favner om to kulturminnelokaliteter. Dette er et felt med fire automatisk fredete gammetufter (Askeladden id ) og et torvuttak (Askeladden id ) med uavklart vernestatus. Figur Samlingen med gammetufter ved Kargenesbukta sett mot sør fra gamlevegen ut mot Elveneset. Det nye veganlegget med tippområde er visuelt dominerende for kulturmiljøet her. Fyllingsfoten for tunnelmasse strekker seg helt ned til kulturminneområdet. Id nr. Type kulturminne Vernestatus Datering Kargenesbukta. Felt med 4 gammetufter/fellesgammer. Utrolig flotte og ser ut til på være godt bevarte. Automatisk fredet Samisk kulturminne eldre enn 100 år Kargeneset / Jiernakvárri. Torvuttak. Uavklart Uviss tid Kilde:

72 72 Figur De to øverste tuftene på lokaliteten, med vegfylling/deponi like bak. Samlingen med gammetufter/fellesgammer (Askeladden id ) ligger på nedre del av strandflata. To av gammetuftene har tilnærmet kvadratisk form. Tuftene er svært intakte. Figur Den øverste av de svært godt bevarte gammetuftene ved Kargenesbukta (Askeladden id ). En annen tuft ses nede til høyre i bildet.

73 73 Samlingen med gammetufter ligger i en bue rundt fjellknauser som stikker frem i den svakt hellende flaten i viken. Det er en naturlig avgrenset strandflate. Ved feltbefaringen ble det sett flere mulige strukturer på strandflaten, noen helt opp mot fyllingsfoten. Det ser også ut til å ligge en tuft til, i tillegg til de fire registrerte, innenfor den avgrensede tuftesamlingen. Figur Mulige kulturminner like fremfor fyllingsfoten for ny Fv 94. Gammetufter på den automatisk fredete lokaliteten i Kargenesbukta kan ses helt til høyre i bildet. Skjåholmen og Elveneset lengst bak i bildet. Krigsminner Det er ikke kjente krigsminner innenfor kulturmiljøet. Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte kulturminner innenfor kulturmiljøet. Det er ingen bygninger i kulturmiljøet som er fra tiden før 2.verdenskrig. Dette kommer av at området ble brent ved tyskernes tilbaketrekning i Verdivurdering Det er registrert et samisk bosetnings- og aktivitetsområde med fire gammetufter og et torvuttak innenfor kulturmiljøet. Selv om det nye veganlegget på Fv 94 har en dominerende virkning på kulturmiljøet fremstår tuftene på den automatisk fredete tuftelokaliteten som svært intakte. Kulturmiljøet ligger nærme fyllingsfot for nytt veganlegg på Fv 94. Dette reduserer kvaliteten på kulturmiljøet noe. Kunnskapsverdien er vektlagt for de automatisk fredete kulturminnene. Det definerte kulturmiljøet er vurdert til å ha stor opplevelsesverdi, middels bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi.

74 74 liten middels stor I I I I Verdi Kulturmiljø 4 Skjåholmen Kulturmiljøet strekker seg fra Grøtnes i nord til Elveneset i sør. Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet, men det er registrert 8 lokaliteter med uavklart vernestatus langs lien ovenfor Skjåholmen. Kulturminnene ligger parallelt med eksisterende kraftlinje, og ble registrert i forbindelse med Statnett sin planer for ny 420 kv kraftlinje til Hammerfest. Skjåholmen hadde vært bosatt i gammel tid, men omring 1725 var stedet uten folk. I 1762 bodde det fire familier på Skjåholmen. På Slutten av 1700-tallet hadde også den kgl. Bestyrer i Hammerfest, P. C. Buck, tre slåtter på Skjåholmen til vinterfor til sine kyr i Hammerfest. Slåttene hadde vært brukt av Grøtnesfolket tidligere. I 1801 bodde det tre familier på Skjåholmen. Plassene ved Skjåholmen ligger ved to bukter mellom Grøtnes og Kargenes. Ved den nordligste bukt innenfor holmen, var det fra 1850 årene to gårder. Ved den sydligste bukten, der elven fra Skjåholmsvannet renner ned, var det fire gårder. Vest for elvens utløp ligger Elvenes. Seilingsmerke på Skjåholmskjæret ble brukket ned i uvær i 1889, men ble satt opp igjen like etter. Stedet fikk egen skolekrets sammen med Stallogargo, i et leid skolehus frem til 1930 årene. Da de tyske okkupasjonstroppene satte i gang tvangsevakuering av alle norske innbyggere og brenningen av Finnmark, satte de også fyr på alle husene på Skjåholmen den 5. og 6. november Plassene nærmest riksvegen ble tatt først. Etter 1945 ble de nedbrente hjemmene bygget opp igjen av de som hadde bodd der. Dette var flittige folk, både i bygningsfag, småbruk, veiarbeid og vedlikehold av transportutstyr.

75 75 Figur Skjåholmen sett fra Elveneset. Torvuttakene som er registrert innenfor kulturmiljøet ligger hovedsakelig i tilknytning til kraftlinjen som går i lien ovenfor Skjåholmen. Automatisk fredete kulturminner Kulturmiljøet favner om åtte kulturminnelokaliteter, alle med uavklart vernestatus på grunn av at tidfestingen er uviss. Kulturminnelokalitetene kan i hovedsak knyttes til torvproduksjon. Id nr. Type kulturminne Vernestatus Datering Gieldaluokta/Skjåholmbukta. Ildsted. Mange små steiner oppbygd som et ildsted. En stor stein i kanten, og en flat stein i bunnen. Uavklart Uviss tid Gieldaluokta/Skjåholmbukta. Torvuttak. Uavklart Uviss tid Gieldaluokta/Skjåholmbukta. Torvuttak. Uavklart Uviss tid Gieldaluokta/Skjåholmbukta. Torvuttak. Uavklart Uviss tid Gieldaluokta/Skjåholmbukta. Torvuttak. Uavklart Uviss tid Gieldaluokta/Skjåholmbukta. Torvuttak. Uavklart Uviss tid Guoccanjárga/ Grøtnes Torvuttak. Uavklart Uviss tid Annen arkeologisk lokalitet. Markant steinkonstruksjon på kanten av en slåttemyr ved Skjåholmen. Rektangulær form. Ca 3,5x2m store hellesteiner med mindre stein på. Hellesteinene har rast innover, sørvestre vegg har også rast utover. Høyde på røysen er ca 1,20m. Består stort sett av heller. Kilde: Uavklart Uviss tid

76 76 Ut over torvuttakene er det registrert et ildsted og en steinkonstruksjon innenfor kulturmiljøet. Ved feltbefaringen ble det sett to torvuttak like ved Fv 94, ett på Skjåholmen og ett på Elveneset. Figur Torvuttak (ikke registrert fra før) ligger like på innsiden av den skarpe svingen på Elveneset (gamlevegen). Figur Torvuttak på Skjåholmen (ikke registrert fra før) mellom Fv 94 og sjøen (rett inn fra Sjåholmskjæret). Torvuttaket ligger i kanten på en større myr på oppsiden av en gammel veg til venstre i bildet. Krigsminner Det er ikke kjente krigsminner innenfor kulturmiljøet. Like utenfor lykta ved Sjåholmskjæret, ble et tysk skip angrepet av fly og satt i brann. Da var folk fra Skjåholmen, Johan Sivertsen og Alf Hansen, ute i robåt og klarte å komme seg unna kampområdet (pers. med. Kjell Arne Larsen).

77 77 Nyere tids kulturminner Det er ikke kjente SEFRAK registrerte kulturminner innenfor kulturmiljøet. Det er ingen bygninger i kulturmiljøet som er fra tiden før 2.verdenskrig. Dette kommer av at området ble brent ved tyskernes tilbaketrekning i På Skjåholmen, ned mot Skjåholmbukta, ligger det tufter/ruiner etter bebyggelse fra før krigen. Også på plassen på nordsiden av Elveneset ligger det tufter/ruiner etter bebyggelse som lå her før krigen. Figur Tufter/ruiner knyttet til bebyggelse fra før krigen ligger ved hytten nede til venstre og like ovenfor stranden på Skjåholmen (dyrket areal). Verdivurdering Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet, men det er kjent flere torvuttak og ruiner etter bebyggelsen fra før 2. verdenskrig. Kulturmiljøet ligger på begge sider av Fv 94. Kunnskapsverdien er vektlagt for de automatisk fredete kulturminnene. Det definerte kulturmiljøet er vurdert til å ha liten opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi. liten middels stor I I I I Verdi

78 78 Figur Temakart kulturminner og kulturmiljø.

79 Intet Intet Omfang og konsekvens alternativet Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). 0-alternativet nullstilles uavhengig av reelle konsekvenser Alternativ 1 (rullebane 1550 m) Kulturmiljø 1 Grøtnes / Grøtneset: Det er registrert flere fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljø 1 på Grøtnes (Gerdheim) / Grøtneset. Det er direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner ute på Grøtneset. De automatisk fredete kulturminnelokalitetene som ikke kommer i direkte konflikt med tiltaket blir i stor grad visuelt berørt. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmiljø 1. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Middels til stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). Kulturmiljø 2 Grøtnes sør: Det er registrert flere fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljø 2 Grøtnes sør. Det er nærføring med en automatisk fredet tuft fra yngre steinalder (Askeladden id ). De automatisk fredete kulturminnelokalitetene som ikke kommer i direkte konflikt med tiltaket blir i stor grad visuelt berørt (både flyplass og massetak). Nyere tids kulturminner blir både direkte og visuelt berørt av tiltaket (torvuttak og krigsminne). Det er nærføring til automatisk fredete kulturminner (adkomstveg ned til flyplassen). Stor visuell innvirkning på kulturmiljøet. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmiljø 2. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang

80 Intet Intet 80 Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). Kulturmiljø 3 Kargenesbukta / Ændagåp`pi: Det er registrert to fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljø 3 Kargenesbukta. De automatisk fredete kulturminnelokalitetene kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, men blir i noe grad visuelt berørt. Visuell innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Rullebane på 1550 m vil ha noe mindre visuell innvirkning på kulturmiljøet i Kargenesbukta enn alternativet med 2000 m rullebane. Samlet er omfanget vurdert som intet til lite negativt for kulturmiljø 3. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Stor verdi sammenholdt med intet til lite negativt omfang gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). KM 4 Skjåholmen: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljø 4 Skjåholmen. Mange torvuttak med uavklart vernestatus, sammen med andre kulturminner fra nyere tid, ligger innenfor kulturmiljøet. Kulturminnelokaliteter kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, men blir visuelt berørt. Visuell innvirkning på kulturminner. Rullebane på 1550 m vil ha noe mindre innvirkning på kulturmiljøet på Skjåholmen enn alternativet med 2000 m rullebane. Samlet er omfanget vurdert som middels negativt for kulturmiljø 4. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Liten til middels verdi sammenholdt med middels negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens (-/--).

81 Intet Intet Alternativ 2 (rullebane 2000 m) Kulturmiljø 1 Grøtnes / Grøtneset: Det er registrert flere fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljø 1 på Grøtnes (Gerdheim) / Grøtneset. Det er direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner ute på Grøtneset. De automatisk fredete kulturminnelokalitetene som ikke kommer i direkte konflikt med tiltaket blir i stor grad visuelt berørt. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmiljø 1. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Middels til stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). Kulturmiljø 2 Grøtnes sør: Det er registrert flere fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljø 2 Grøtnes sør. Det er nærføring med en automatisk fredet tuft fra yngre steinalder (Askeladden id ). De automatisk fredete kulturminnelokalitetene som ikke kommer i direkte konflikt med tiltaket blir i stor grad visuelt berørt (både flyplass og massetak). Nyere tids kulturminner blir både direkte og visuelt berørt av tiltaket (torvuttak og krigsminne). Det er nærføring til automatisk fredete kulturminner (adkomstveg ned til flyplassen). Stor visuell innvirkning på kulturmiljøet. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmiljø 2. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). Kulturmiljø 3 kargenesbukta / Ændagåp`pi: Det er registrert to fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljø 3 Kargenesbukta. De automatisk fredete kulturminnelokalitetene kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, men blir i noe grad visuelt berørt.

82 Intet Intet 82 Visuell innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Rullebane på 2000 m vil ha noe større visuell innvirkning på kulturmiljøet i Kargenesbukta enn alternativet med 1550 m rullebane. Samlet er omfanget vurdert som intet til lite negativt for kulturmiljø 3. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). Kulturmiljø 4 Skjåholmen: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljø 4 Skjåholmen. Mange torvuttak med uavklart vernestatus, sammen med andre kulturminner fra nyere tid, ligger innenfor kulturmiljøet. Kulturminnelokaliteter kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, men blir visuelt berørt. Visuell innvirkning på kulturminner. Rullebane på 2000 m vil ha noe større innvirkning på kulturmiljøet enn alternativet med 1550 m rullebane. Samlet er omfanget vurdert som middels negativt for kulturmiljø 4. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Omfang Liten til middels verdi sammenholdt med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (- -). 4.7 Samlet vurdering Både alternativ 1 og 2 kommer i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet på Grøtnes. Innenfor kulturmiljø 2 er det ikke direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner, men et krigsminne og torvuttak blir direkte berørt av tiltak. Tiltak får nærføring til automatisk fredete kulturminner. I tillegg blir de visuelle innvirkningene på kulturminneverdiene innenfor disse samlede kulturmiljøene store (flyplass og massetak). Konsekvensene for kulturmiljøene på og ved Grøtnes blir tilnærmet like for begge alternativer (Rullebane 1550 m og 2000 m).

83 83 Tabell 3 viser den samlede vurderingen av konsekvensene ved de ulike tiltakene, der røde farger angir negativ konsekvens: Kulturminner og kulturmiljø KM 1 Grøtnes / Gerdheim KM 2 Grøtnes sør KM 3 Kargenesbukt KM 4 Skjåholmen SUM Alternativ 0 (dagens situasjon inkludert forventede endringer i analyseperioden) Konsekvenser av tiltaket Alternativ 1 (1550 m rullebane) Alternativ 2 (2000 m rullebane) / / / - - / Rangering Tabell 3. Konsekvenser av tiltakene for ulike kulturminner og kulturmiljø. 0-alternativet nullstilles uavhengig av reelle konsekvenser. For de andre kulturmiljøene (3 og 4) i plan- og influensområdet medfører alternativene hovedsakelig visuell innvirkning, der alternativ 2 med rullebane på 2000 m gir størst visuell innvirkning. Et torvuttak innenfor kulturmiljø 4 blir direkte berørt av massetak på Elveneset. På grunn av noe mindre visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø er alternativ 1 (rullebane på 1550 m) rangert som noe bedre enn alternativ 2 (rullebane på 2000 m). 4.8 Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser I utforming av planer bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. Avbøtende tiltak knyttet til kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom. Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere negativ virkning av utbyggingen. De vanligste tiltakene er flytting eller fjerning av planlagte tiltak og veger. Andre tiltak kan være alternativ utforming og revegetering. Noen kulturminner kan skjermes for innsyn og utsyn ved å tilstrebe å beholde eksisterende vegetasjon eller naturformasjoner. Dispensasjon fra kulturminneloven kan være et mulig avbøtende tiltak når det gjelder automatisk fredete kulturminner der det ikke lar seg gjøre med plantilpasninger. Dersom forvaltningsmyndigheten tilråder dispensasjonssøknad, og dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil

84 84 det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Kunnskapsverdien som kulturminnene har vil med dette bli sikret. Flere kulturminner ligger i eller nær tiltak uten å bli direkte berørt. Det vil være derfor være viktig å sikre kulturminner i byggefasen for å unngå at disse blir påført skade under byggearbeidene. Tilrettelegging av kulturminner i plan- og influensområdet og formidling av kulturhistorien på stedet kan være et avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljø. Følgende mer generelle tiltak kan dempe de negative virkningene på kulturminner og kulturmiljø: Justering tiltak / plan Fjerne eller flytte tiltak Justering av linjeføring for veger Justering av masseuttak Utforming av tiltak, veger, bygninger Avbøtende tiltak knyttet til Kulturmiljø 1Grøtnes (Gerdheim) / Grøtneset: Kulturminnelokalitetene ute på Grøtneset blir i så stor grad berørt av tiltaket (ved begge alternativ) at det ikke anbefales plantilpasninger. Utgravninger, etter dispensasjon jf. kml 8, 4 ledd for å sikre kunnskapsverdiene for berørte kulturminnelokaliteter vil være et avbøtende tiltak. Tiltakshaver må dekke kostnader til slike utgravninger, jf kml 10. Avbøtende tiltak knyttet til KM 2 Grøtnes sør: Omlegging av vegtrase slik at en unngår nærføring med automatisk fredet kulturminne (Askeladden id ). Dette er en hustuft fra yngre steinalder med stor kulturhistorisk verdi. Avbøtende tiltak knyttet til KM 3 Kargenesbukta / Ændagåp`pi: Masseuttak på Elveneset er det tiltaket som vil gi størst innvirkning på kulturmiljøet. Tiltak kan være å finne en alternativ plassering for uttak av masser, eventuelt å tilpasse masseuttaket slik at det får minst mulig innvirkning på kulturmiljøet med stor verdi i Kargenesbukta. Valg av 1550 m rullebane vil ha noe mindre konsekvenser enn alternativet med 2000 m rullebane. Avbøtende tiltak knyttet til KM 4 Skjåholmen: Valg av alternativ med 1550 m rullebane vil ha noe mindre konsekvenser enn rullebane på 2000 m Oppfølgende undersøkelser I tillegg til selve flyplassen med rullebane og infrastruktur, vil tiltak som masseuttak, rigg- og anleggsområder, midlertidige deponi, anleggsveger, mm, kunne utløse krav om arkeologiske registreringer jf. kml. 9 (undersøkelsesplikten). Det er Finnmark fylkeskommune og Sametinget som har forvaltningsansvar i gjeldene område. I forbindelse med høring av planprogram og melding av

85 85 planarbeidet har Finnmark fylkeskommune, Sametinget (Samiske kulturminner) og Tromsø Museum (marine kulturminner) varslet behov for 9 registreringer i planområdet. 4.9 Potensialvurdering Det er gjort vurderinger av potensial for funn av hittil ikke registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor det avgrensede planområdet, langs begge sider av Fv 94, og i aktuelle områder for masseuttak. Arkivgjennomgang og befaring ligger til grunn for vurderingene av potensial. Planområdet har potensial for funn av bosetningslokaliteter helt tilbake til steinalder. Potensialet for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner er vurdert som stort i hele planområdet der dette ligger i områder med intakt grunn. Det er særlig stort potensial for å finne spor knyttet til samisk bosetning og aktivitet i området. Potensialet for funn av hittil ikke registrerte automatisk fredete kulturminner er vurdert som noe lavere langs Fv 94 enn inne i selve planområdet på Grøtneset. I forbindelse med feltbefaringen ble det, innenfor en avgrenset oppsatt tid til rådighet, påvist flere synlige hittil ikke registrerte kulturminner i plan- og influensområdet. Vi viser til gjennomgangen av de ulike kulturmiljøene for nærmere opplysninger om disse. Hovedsakelig kan kulturminnene som er påvist i forbindelse med konsekvensutredningen knyttes til samisk bosetning og aktivitet i området. Tallet nye lokaliteter ved feltbefaringen (synlige kulturminner) tyder på at potensialet for flere kulturminner er stort Kilder og litteratur Askeladden kulturminnedatabase, Riksantikvaren: Fylkesplan for Finnmark (11). Finnmark fylkeskommune. Hansen, L.I. og B. Olsen 2007: Samenes historie fram til Cappelen Akademiske forlag. Jacobsen, Ragnvald Bygdebok for Kvalsund kommune. Kulturminneloven av 9. juni 1978: Olsen, Bjørnar 1994: Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Universitetsforlaget, Oslo. Riksantikvaren Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Oslo SEFRAK - registeret (wms tjeneste fra Riksantikvaren). Statens vegvesen. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Statens vegvesen. Oslo, Stortingsmelding 16. (2004/2005). Leve med kulturminner.

86 86 Informanter: Kjersti Schanche, Arkeolog, Sametinget. Stein Tage Domaas, Areal- og kulturvernsjef, Finnmark fylkeskommune. Evelyn Johnsen, Arkeolog, Finnmark fylkeskommune. Stephen Wickler, Marinarkeologiske kulturminner, Tromsø Museum. Kjell Arne Larsen, grunneier. Einar Staurvik, grunneier. Alle bilder der annet ikke er nevnt er tatt av Asplan Viak v/ Kjell Arne Valvik.

87 87 5 FRILUFTSLIV 5.1 Kort oppsummering av hovedkonsekvensene Metodisk bygger utredningen på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140. Dette er en metodikk som beskriver en skrittvis utredninger av konsekvenser av et tiltak som også passer i dette tilfellet. Datagrunnlaget i utredningen bygger på: Sekundærdata: Datakilder, kartbaser samt andre kilder som turkart for Kvaløya. Befaring (gjennomført 26 oktober 2012) Samtaler med 5 nøkkelinformanter. Utredningen bygger på en beskrivelse av friluftslivet på Kvaløya generelt og i utredningsområdet spesielt. Området deles i tre delområder, dvs. selve Grøtnesområdet (delområde I), Kyststripen (delområde II) og Indre Kvaløy (delområde III). Ut fra beskrivelsen av friluftslivet i området gis delområdene følgende verdi: Delområde I: Ingen verdi Delområde II: Middels verdi Delområde II: Liten til middels verdi Tiltakets omfang varierer mellom alternativene og mellom de ulike delområdene. Basert på verdivurderingene og omfangsvurderingene fastslås konsekvensene basert på metodikken i Statens vegvesens håndbok 140. Sammenligner vi de ulike delområdene vil de negative konsekvensene være størst i delområde II (Kyststripen), hvor konsekvensene er middels negative for alternativ 1 og middels til stor negativ konsekvens for alternativ 2. Indre Kvaløy (delområde III) har negative konsekvenser for begge alternativ, mens konsekvensene for selve Grøtneset-område settes til «ingen konsekvens». Samlet gir dette negative konsekvenser for alternativ 1 og middels negative konsekvenser for alternativ 2. Gitt denne konsekvensvurderingen vil alternativ 1 rangeres før alternativ 2.

88 88 Tabell 5-1. Den samlede vurderingen av konsekvensene ved de ulike tiltakene, der røde farger angir negativ konsekvens og blå positivt konsekvens. Friluftsliv Delområde I: Grøtneset Delområde II: Kyststripen Delområde III: SUM Konsekvenser av tiltaket Alternativ 0 (dagens situasjon inkludert forventede endringer i analyseperioden) Alternativ 1 (1500 m rullebane) Alternativ 2 (2000 m rullebane) / RANGERING Fra utredningsprogrammet Temaet friluftsliv er nevnt i utredningsprogrammet, og i utredningsprogrammet står følgende: Temaet tar for seg prosjektet sine virkninger på muligheten til å utøve friluftsliv i området. Friluftsliv defineres oftest som: "Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse" (St. melding 40 ( )). I utredningen inkluderes også hvordan tiltaket vil påvirke allmennhetens rett til fri ferdsel i området, jamfør allemannsretten. Analysen skal vurdere hvordan prosjektet svekker eller bedrer de fysiske forholda for friluftsliv og ferdsel i området. Utredningen vil ta for seg virkninger av ny Hammerfest lufthavn for både landbasert friluftsliv og bruk av sjøområdene i området. I friluftslivet vil utredningen også inkludere fritidsbruk av hytter i området. I forbindelse med utredningen vil også mulighetene for positive effekter og muligheter vurderes eksempelvis samlokalisere småbåthavn evnt. annen infrastruktur for friluftslivet med Hammerfest lufthavn. Delutredningen på friluftsliv må sees i sammenheng med andre utredninger knyttet til blant annet landskap, biodiversitet og støy. Utredningen søkes gjennomført basert på eksisterende dokumenter og kontakt med nøkkelinformanter.

89 Metode Generelt Metodisk bygger konsekvensutredningen på håndbok 140, Konsekvensutredninger, som beskrevet i kap. 1 i foreliggende dokument. Trinn 1 i konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger Delområder/-strekninger Planområdet omfatter området rundt Grøtneset sørvest på Kvaløya, og er delt inn i 3 delområder: Delområde I: Ingen verdi Delområde II: Middels verdi Delområde III: Liten til middels verdi Delområdene er vist i Figur 5-9. Utredningsområdet ligger i hovedsak i Kvalsund kommune, men strekker seg inn i Hammerfest kommune Kriterier for verdi Verdivurderingen fastsettes normalt ut fra en regional vurdering. Verdivurderingsskalaen er tredelt som vist under. Liten Middels Stor Verdien av delområdene blir fastsatt langs en trinnløs skala Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på Statens vegvesen håndbok 140 supplert med kartleggingsmetodikk fra Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok Vurderingen tar utgangspunkt i hvilken betydning et område har for ulike brukergrupper. I Statens vegvesen sin håndbok 140 oppgis følgende verdiskala for verdsetting av friluftslivsområder. Disse kriteriene går dels på attraktivitet og dels på bruk. Tabell 5-2. Kriterier for verdsetting av friluftslivsområder (etter Statens vegvesens håndbok 140) Friluftslivsområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Området som er særlig godt egnet til friluftsliv - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse

90 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurderinger er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde. Omfanget rangeres på en skala fra stort negativt til stort positivt. Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt I Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 som er dagens situasjon. Omfangskriterier er knyttet til bruksmuligheter, barrierer for ferdsel og opplevelser, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Påvirkning kan være arealbeslag, barrierer, støy- og luftforurensning. Som bakgrunn for vurdering av omfang er det også benyttet en modell over mulige reaksjoner blant friluftslivsutøvere på miljøendringer (DN håndbok ). Denne modellen er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Figur 5-1. Modell for vurderinger av effekter av tiltak på friluftslivet. (Etter: DN-håndbok ) Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens Tiltaks- og influensområde Med tiltaksområdet menes det som benevnes som undersøkelsesområdet. Influensområdet utgjør områdene rundt Grøtneset på sørvestre Kvaløya (se Figur 5-9).

91 Datagrunnlag Utredningen bygger på følgende datakilder: Sekundærdata: Datakilder, kartbaser samt andre kilder som turkart for Kvaløya. Befaring (gjennomført 26 oktober 2012) Informantsamtaler med 5 nøkkelinformanter. I tillegg baseres utredningen på tilgjengelig bakgrunnsinformasjon fra planprogrammet, kommuneplaner samt vurderinger i andre delutredninger. 5.4 Dagens situasjon og verdi Avgrensing av tema Friluftsliv defineres ofte som: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (St. melding 40, 86-87). Friluftsliv inneholder en rekke ulike aktiviteter, men foregår på fritiden med sikte på å få gode opplevelser og i områder med et vist naturpreg. Jakt og fiske i fritiden regnes vanligvis som friluftsliv. Breivik (1978) snakker om de to tradisjoner i norsk friluftsliv. På ene siden har en byens friluftsliv som har vokst ut av nasjonalromantikkens idealer om det frie livet ute i naturen. På andre siden har en landsbygdens friluftsliv som i større grad knyttes opp mot nytteorienterte aktiviteter som for eksempel jakt og fiske. I et urbant område som områdene sørøst av Jessheim tettsted vil friluftslivet i stor grad handle om mer urbane aktiviteter som spaserturer/fotturer, jogging og trim o.l. Idrett regnes tradisjonelt ikke som friluftsliv, men i influensområdet vil grenselandet mellom friluftsliv og idrett være flytende. Gode opplevelser er kjernen i friluftslivet. I tillegg kommer eventuelt goder som sosialt samhold, bedre helse og eventuelt materiell nytte som kjøtt, fisk og bær (spesielt i landsbygdens friluftsliv). Selv om gode opplevelser er kjernen i det utøverne søker er ofte folks oppmerksomhet mer rettet mot selve friluftslivsaktivitetene, og de områdene friluftslivet skjer i. Enkelte har kalt dette et hierarki av behov, hvor utøverne er mest bevisst de to laveste nivåene (behov for aktivitetsmuligheter og miljømuligheter), mens det høyeste (behov for opplevelsesmuligheter) vil være viktigst i forhold til i hvilken grad folk er fornøyd med sitt friluftsliv (Driver & Brown 1978). Da det ikke er noen direkte sammenheng mellom folks opplevelser og bestemte aktiviteter i bestemte miljø, kan en ikke alltid slutte ut fra en bestemt miljøtilstand at gitte aktiviteter gir gode opplevelser (eller motsatt). Dette vil avhenge av preferanser og personlighet til den enkelte. Tiltak i friluftslivsområder vil kunne ha negative effekter dels gjennom fysisk å hindre mulighetene for friluftslivsaktiviteter, og dels gjennom miljøendringer som reduserer kvaliteten til utøvernes opplevelser. Dette medfører også at en reduksjon i områders estetiske eller naturmessige kvaliteter vil kunne redusere folks utbytte selv om aktivitetene i seg selv ikke blir hindret. Motsatt kan

92 92 miljøendringer som øker områdets kvaliteter gi økt utbytte for brukerne. Ulike typer områder vil ha ulik bruk, bruksidentitet, og vil gi brukeren ulike opplevelsesmuligheter Friluftslivet i området Friluftslivets befolkningsgrunnlag: Grøtneset hvor ny Hammerfest flyplass utredes ligger i Kvalsund kommune på Kvaløya. De resterende deler av Kvaløya utgjøres av Hammerfest kommune, og Hammerfest by utgjør den største befolkningskonsentrasjonen på Kvaløya. Befolkningen i disse to kommunene utgjør: Hammerfest kommune: innbyggere Kvalsund kommune: innbyggere En stor del av denne befolkningen er konsentrert i Hammerfest og Rypefjord med henholdsvis 7119 og 1724 innbyggere, dvs. minst 7293 innbyggere i området i og rundt Hammerfest by. Hammerfest er også en også en kommune i vekst, og hadde i følge planleggere i kommunen vokst til over innbyggere i oktober Denne befolkningsfordelingen medfører at 2/3 av befolkningen i de to kommunene er konsentrert i tvilling-tettstedene Hammerfest/Rypefjord. Hammerfest by Nærfriluftsliv: Som vi ser er det en relativt stor befolkning på Kvaløya som er konsentrert på Kvaløya og da i og rundt Hammerfest by. Ofte vil folks friluftsliv være konsentrert i nærområdene, selv om enkelte kan reise på lengre turer eller kjøre lengre strekninger for å utøve friluftsliv. Eksempelvis ble Skaidi/Repparfjord området nevnt som et område mange kjørte til. I og med at majoriteten av innbyggerne i distriktet er konsentrert i Hammerfest by (inklusive Rypefjord) vil naturlig nok mye av friluftslivsaktiviteten skje i nærliggende naturområder. Det eksisterer flere turområder i tilknytting til tettstedsarealene i Hammerfest. For å vise/dokumentere denne bruken vil et utsnitt av turkart Kvaløya gi en god indikasjon. På Figur 5-2 kan en se en rekke turområder som dokumenterer nettopp dette bildet. Mye av friluftslivet i området vil være knyttet til dette området, ikke minst kortere turer og turer hvor en ikke reiser bort. Turer til for eksempel Skaidi vil nok i større grad være knyttet til helger og perioder hvor en har lengre perioder med fri. At de viktigste turområdene for Hammerfests befolkning finnes i områdene bak og innover fra tettstedet, noe som også understøttes av representanter for Hammerfest kommune og Hammerfest og Omegn Turlag. Viktigheten av dette i forhold til denne utredningen er å vise hvordan befolkningen i områdets friluftsliv fordeler seg geografisk i Kvaløy området.

93 93 Figur 5-2. Friluftslivsområder i nærmiljøet rundt Hammerfest. Snøskuterløyper: Snøskuterkjøring er en type aktivitet som til vanligvis ikke inkluderes i begrepet friluftsliv. Imidlertid utgjør utmarksrekreasjon med bruk av snøskuter et viktig element i finnmarkingers rekreasjon i utmarka. Vi velger derfor å ta med dette i denne utredningen. Kartet i Figur 5-3 viser imidlertid at det ikke finnes skuterløyper nær sør-vestkysten av Kvaløya.

94 94 Figur 5-3. Snøskuterløyper på Kvaløya. (Kilde: Grøtnes og omegn: Når en skal drøfte friluftslivet i Grøtneset og omegn er det naturlig å dele området inn i tre delområder, dvs. Grøtneset (delområde I), Kyststripen (delområde II) og Indre Kvaløy (delområde III). Disse tre delområdene vil videre i utredningen også bli behandlet separat i vurdering av verdi, omfang og konsekvenser. Områdeinndelingen er vist i Figur 5-9. Vi hadde også kontakt med Vest-Finnmark jeger- og fiskeforening (VJFF). I samtalen med vår informant der fikk vi inntrykk av at disse i liten grad oppfattet dette området som viktig i forhold til fiske og jakt. De hadde heller ikke inntrykk av at området var spesielt viktig for båtfriluftsliv. Et inntrykk som også ble bekreftet gjennom vår informant i Hammerfest og omegn turlag. 2 Det må imidlertid nevnes at det finnes to båtforeninger i Hammerfest og Kvalsund, men at dette området er ikke ble oppfattet som spesielt viktig i forhold til båtfriluftsliv. Det ble også påpekt at båtfriluftslivet i dette området nok var mindre utbredt enn «lengre syd» i landet. Området sørvest på Kvaløya (influensområdet) ble av enkelte av informantene beskrevet som den mest solrike og fruktbare delen av Kvaløya, og at det derfor var mange i Hammerfest som oppsøkte området spesielt på våren når solen vendte tilbake etter mørketiden. Grøtneset ligger i Kvalsund kommune rett over kommunegrensen fra Hammerfest. Selve Grøtneset er en halvøy som stikker ut i sjøen fra sørvestsiden av Kvaløya. Grøtneset er isolert sett i dag et 2 Vedkommende informant var også med i Hammerfest båtforening.

95 95 område som er uten verdi for friluftslivet. Grøtneset er i dag et industriområde hvor Finnmark ressursselskap har administrasjon og avfallsmottak. I tillegg har Askur en bedrift på området som driver med tørrfiskprodukter. Dette betyr at det på området befinner seg to bedrifter som i tillegg til å legge beslag på området også gir negative miljøeffekter på nærmiljøet. Landskapsutsnitt mot Grøtnes er vist i Figur 5-4. Dette området har ingen verdi for friluftslivet. Liten Middels Stor Figur 5-4. Landskapsutsnitt mot Grøtneset sydfra. Kyststripen på sørvestsiden av Kvaløya utgjør et område hvor en finner både noe fritidsbebyggelse/ hytter og enkelte fastboende. Antallet og plasseringen av hyttene/ fritidsbebyggelsen er vist i Figur 5-5. Som en ser er det fire fritids og utmarksbygg rett nord av Grøteneset. I tillegg ligger 16 fritidsbygg/utmarksbygg i området mellom Fløystad og Elveneset. I tillegg kommer fastboende på denne strekningen. I følge våre informanter brukes fjæra også av befolkningen i Hammerfest som kjører ut og går i fjæra, eventuelt har piknik eller fyrer bål. Sankthansaften er jo en typisk anledning for denne typen

96 96 aktiviteter. I følge våre informanter er ikke områdene rundt Grøtneset det mest aktuelle for denne typen aktiviteter, men likevel må vi regne med denne typen aktivitet også i dette området. Bildene i Figur 5-5 til Figur 5-7 viser også utsnitt fra bebyggelse og landskap i dette området. Langs med kysten går også hovedvegen ut til Hammerfest (se Figur 5-6). Denne vegen er også friluftslivsutøverenes adgang til dette området. Kysten representer også start (eventuelt endepunkt) for turer innover Kvaløya, og da spesielt turer til toppen av Svartfjellet som er Kvaløya sitt høyeste punkt. Utgangspunkt for denne typen turer kan være Fløystad (sommer) eller v/skjøholmen Hanselv (vinter). Dette er bedre utgangspunkt til Svartfjellet enn eksempelvis å gå fra Hammerfest sentrum. Hammerfest og omegn turlag arrangerer også 2 fellesturer fra dette området til Svartfjellet, og derfra videre til Hammerfest. I forhold til friluftsliv vurderes området som middels viktig. Liten Middels Stor Indre Kvaløya: Dette utgjør store naturområder som også omfatter områdene øst for kyststripen nord og syd av Grøtneset. I dette området finner vi blant annet Svartfjellet som nevnt ovenfor. Dette er et fint turområde som er enklere tilgjengelig fra sørvestkysten av Kvaløya enn fra Hammerfest by i følge vår informant i Hammerfest og omegn turlag. Vedkommende peker også på at en av kvalitetene ved dette området er at det er solvendt, mens Hammerfest by er mer nordvendt. Dette gjør i følge vår informant at dette er et område en besøker (gjelder hele sørvestre del av Kvaløya) når solen vender tilbake om våren. Andre kvaliteter ved de indre delene av denne delen av Kvaløya er at en her også finner urørt natur det vil si såkalte INON områder (se Figur 5-8). Som en ser av turkartet for Kvaløya er det inntegnet et forslag til turløype fra dette området og opp mot Svartfjellet. I følge vår informant i Hammerfest og omegn turlag er dette løypeforslaget noe feil. Videre fremhever flere at en mangler gode parkeringsplasser i forhold til turer innover fra hovedvegen på kysten. Området er et fint turterreng som brukes av turfolk som går innover fra kysten blant annet fra Grøtnesområdet. Likevel er dette området mindre brukt til friluftsliv enn områdene rundt Hammerfest by. Vi har bare indirekte indikasjoner på bruk, men velger likevel ut fra dette å vurdere området å ha middels til liten verdi (middels settes først for å markere at verdien er noe nærmere middels enn liten). Liten Middels Stor

97 97 Figur 5-5. Fritidseiendom langs sørvestkysten av Kvaløya. Figur 5-6. Landskapsutsnitt langs sydvestkysten av Kvaløya i retning Hammerfest.

98 98 Figur 5-7. Landskapskvaliteter langs sørvestkysten av Kvaløya. Figur 5-8. Sørvestre Kvaløy - Fritidsbebyggelser og INON områder (Kilde:

99 99 II III I Figur 5-9. Influensområdet, med delområder og turløyper.