Ung & engasjert Om Landslaget for lokalaviser (LLA) og lokalavisene sitt Ung & engasjert-arbeid.

Transkript

1 «har vore ei påminning om å bruke ungdommen» Bjørn Sletten, Dølen. Side 8 Yousef Shamari (18) var en av flere unge som skrev valgkronikk på oppdrag fra LLA. Side 12 Hva mener unge om lokalavisene? Side 14 Om Landslaget for lokalaviser (LLA) og lokalavisene sitt -arbeid. Lokalavisene engasjerer seg: I tre år har LLA og lokalavisene jobba hardt for å få enda fleire unge til å engasjera seg i nærmiljøet sitt. Mellom anna ville vi ha fleire unge til valurnene under lokalvalet. Ei av avisene som kasta seg over utfordringa, var Bø blad. Fire førstegangsveljarar (biletet) var faste spaltistar før og under kommunestyre- og fylkestingsvalet. I Bø kommune auka valdeltakinga med heile 6,4 prosentpoeng og lokalavisa tar gjerne på seg litt av skulda. I denne informasjonsavisa kan du lesa meir om korleis lokalavisene framleis kan engasjera unge lesarar. Dessutan har LLA ambisjonar om å gå eit langt steg vidare. Gjennom lokalavisene sitt Levande lokalsamfunn-prosjekt skal vi sleppa til enda fleire stemmer. Les saka på side 11 Valgekspert Professor Frank Aarebrot var LLA-avisene sin valgekspert under kommunestyre- og fylkestingsvalget. Les hvilke saker han mente lokalavisene burde skrive om for å få flere unge til stemmeurnene. Side 5 Banken med dei gode valsakene Under valkampen i fjor haust fekk lokalavisene tips og innspel til godt valstoff gjennom LLA sin idé- og kunnskapsbank. Idébanken er no komen for å bli. Side 9 Nytt prosjekt i LLA Levande lokalsamfunn skal auke folk si deltaking i samfunnet. Unge valskribentar: Bø blad engasjerte desse fire førstegangsveljarane til å skrive spalta «Unge veljarar» gjennom heile valkampen. F.v. Magnus Aarskog, Åshild Gjelland Østerberg, Oskar Hidalgo Gulliksen, Ida Lindgren og redaktør Hilde Eika Nesje (foto: Øystein Akselberg). Side 20

2 Side 2 Lokalavisene har Siv Grethes strek levert varene Avisa du no vil lesa i, er ei avis om fantastiske og engasjerte lokalaviser! Det er minst tre grunnar til at vi utan blygsel bruker store ord om engasjementet til lokalavisene dei siste åra: 1) Avisene ser ut til å ha rydda stor spalteplass til barn og unge. 2) Avisene har dekka lokal politikk og kommunestyrevalet på ein særdeles omfangsrik og god måte. 3) Fleire innbyggjarar nytta stemmeretten sin under lokalvalet i Dette kan, og bør, lokalavisene vera stolte av. Grunnfjellet i avis-norge har vist at dei tar samfunnsansvaret og samfunnsoppdraget sitt på alvor. Sagt på ein annan måte: Lokalavisene har levert varene. Det er Landslaget for lokalaviser (LLA) sitt -arbeid som ligg bak. I 2009 begynte vi med å inspirera, engasjera og formidla kunnskap og konkrete hjelpemiddel til lokalavisene våre. Målet var klart og tydeleg: Vi ville få yngre generasjonar til å lesa lokalavisa, delta i samfunnsdebatten og ikkje minst; få folk til å nytta stemmeretten sin. Mykje tyder på at LLA og lokalavisene har klart alt. På LLA sitt landsmøte i Kristiansand gav vi -prisen til Bø blad. Vekeavisa i Telemark fekk prisen mellom anna for beste valdekning. Redaktør Hilde Eika Nesje og hennar medarbeidarar tok tidleg grep rundt lokalavisa si dekning av kommunestyrevalet. Minst eitt år før lokalvalet skreiv dei om nominasjonsarbeid og avisa intervjua dei to yngste i kommunestyret. Til Bø blad sa tjueåringane Silje Dalen og Gerd Sunniva Storhaug at dei vekkjer dei eldre med nye impulsar og innfallsvinklar i kommunestyret. Og oppfordra fleire unge til å engasjera seg i samfunnsdebatten og i lokalpolitikken. Lokalaviser i alle deler av landet har gjort mykje av det same: Brukt spalteplass på unge stemmer. Og heldigvis ikkje berre på den organiserte ungdommen, dei heilt vanlege, eller «flinkisane». Til dømes skriv Søgne og Songdalen Budstikke om Anja Åsland. I sin koksgrå Ford Sierra køyrer ho rundt i Finsland. Anja og vennene hennar ser lite til pengane som blir tildelt til ungdom. Ikkje brukar ho idrettshallen, ikkje kulturskulen og heller ikkje korpset. Anja og gjengen etterlyser eit tilbod også for seg og sitt. Gjennom lokalavisa. Slik har Søgne og Songdalen Budstikke, Bø blad og over 100 andre lokalaviser dei siste par åra gjort jobben sin i våre auge til terningkast seks. Lokalavisene sitt -arbeid begynte eigentleg enda tidlegare. Alt i forkant av kommunestyrevalet 2007 var LLAs generalsekretær Rune Hetland så stor i kjeften at han lova auka valdeltaking dersom lokalavisene fekk ein slump pengar til å kunna jobba ekstra godt med lokal politikk. Avisene innfridde alt då. Etter dette har altså lokalavisene og LLA jobba enda grundigare med lokalt engasjement. Heldigvis for lokaldemokratiet har lokalavisene lukkast nok ein gong. Men vi gir oss ikkje med dette. LLA og lokalavisene skal sjølvsagt framleis vera opptatt av unge lesarar og lokaldemokrati. Dessutan er vi klare for meir: Gjennom vårt nye prosjekt Levande lokalsamfunn vil vi frå 2013 fornya lokalavisjournalistikken. Flest mogleg skal med i debatten og i arbeidet med å skapa eit best mogleg lokalsamfunn for lesarar og innbyggjarar. Avisa skal ikkje berre peike på manglar og feil i lokalsamfunnet, men også leggja til rette for at innbyggjarane finn gode løysingar. Vi skal med dette bli langt meir aktive i lokalsamfunna. Lokalavisene kan, og lokalavisene vil! F o r h å n d s s t e m m i n g på Coop Mega på Moi Ja, så sko eg hatt tri kilo lettsalta valgflesk! Drømmelokalaviser til inspirasjon og diskusjon Tidleg i -prosjektet engasjerte vi journaliststudentar ved Universitetet i Stavanger til å laga si «drømmelokalavis». Studentane la fram produktet på LLA sitt landsmøte, der lokalavisene diskuterte korleis dagens lokalaviser kan bli enda meir attraktive og skapa enda meir engasjement overfor unge lesarar. I 2011 fulgte vi opp prosjektet gjennom at prisvinnande lokalaviser laga si drømmelokalavis. Denne blei lagt fram og debattert under LLAs landsmøte i Oslo i mai Ulike virkemiddel tas i bruk for å øke valgdeltagelsen. I Sandnes og noen andre kommuner er det prøveordning med stemming via internett. I Lund kommune har man mulighet til å forhåndsstemme på butikken til Coop Mega på Moi. Det er en mulighet noen allerede har brukt. (Henta frå Dalane Tidende si valkampdekning. Avisteiknar/Ilustratør er Siv Grethe Bøhn-Pettersen) Evig kamp mot bakteriene Se midten % LEDER: Den i LLA som lager bedre lokal-avis enn dette, kan ringe, så skal jeg personlig gå fra Lofoten til din avis, og la meg offentlig piske over ryggen med Vær Varsom-plakaten. Edd Meby redaktør, Drømmeavisa Geir K. Hus, prosjektleiar Astronaut fra Moi % Som ung gutt skapte Emil Nikolaisen sine egne, små universer i skogen bak huset hjemme på Moi. Han har aldri klart å finne helt ut igjen. Se side 29, 30 og 31 LASSE PEDERSEN TAR EN SPANSK EN Se side 35 DRØMMEAVISA NR ÅRGANG PRIS: UBETALELIG Kommunen tapte millioner % Nittedal kommune betalte finansforvaltere 1,6 millioner for å få 18,5 millioner til å yngle. Tre år etter er kommunens investering verdt halvparten. SE SIDE 10 OG 11 Ordfører til kamp mot mobbing % Enkelte politikere i kommunestyret vegrer seg for å ta ordet fordi politiske motstandere mobber dem. Det vil ordfører Tellef Olstad ha en slutt på. SE SIDE 18 OG 19 Fotballspillere jukser med kjøregodtgjørelse % A-lagsspillerne i Havørn fotballklubb får lønn kamuflert som kjøregodtgjørelse. En av spillerne skal ha fått kjøregodtgjørelse uten å ha førerkort. SE SIDE 36 OG 37 Avis om lokalavisene og LLA sitt -arbeid. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA), Prosjektansvarleg for avisa og artikkelforfattar: Helen Frøyseth, LLA. Ansvarleg redaktør: Geir K. Hus, LLA Grafisk formgjeving: Multipleks.no Trykk: Bergens Tidende Opplag: 3500 Kontaktopplysningar: LLA Kongens gate Oslo lla@lla.no telefon J u n i : 2009 Drømmelokalavisa nr 1. blir lansert Meiningsmålingar Vi ønskte at lokalavisene minst eit par gonger i tida fram til valet skulle presentera lokale meiningsmålingar - for å få opp nyhendeinteressa rundt årets val. Derfor inngjekk LLA ein samarbeidsavtale med Norfakta Markedsanalyse i Trondheim, som gjorde det mogeleg for avisene våre å gjennomføra valmålingane. Også på denne måten fekk lokalavisene aktuelt avisstoff som vonaleg bidrog til enda meir engasjement for lokal politikk generelt og lokalvalet spesielt. 45 av avisene våre nytta seg av lokale Norfakta-målingar ein eller fleire gonger i tida fram til valet. I tillegg ser det ut som at nokre av lokalavisene våre har nytta seg av målingar frå andre institutt. Som eit supplement til lokale meiningsmålingar, gjennomførte LLA og Norfakta riksundersøkingar rundt kommunestyrevalet, som avisene kunne samanlikna sine lokale resultat med, og som uansett bidrog til meir fokus på valet. Valkonferanse med lokalaviser, ungdomsveljarar og forskarar sin suksess skuldast mellom anna at vi kom i gong rundt 365 dagar før årets val. September 2010 samla vi rundt 60 lokalavismedarbeidarar, 25 ungdomar og eit stort knippe foredragshaldarar og debattdeltakarar til valkonferanse på Gardermoen. Kulturminister Anniken Huitfeldt opna konferansen og slik sparka vi i gong aktivitetspakken vår, auka kunnskapen til journalistane og redaktørane, og ikkje minst inspirerte vi til å ha fokus på valet i god tid før det blei avvikla. Gjennom heile 2011 fulgte vi opp dette arbeidet. Valgkonferanse: debatter, foredrag og tips til god valgdekning i avisene.

3 Side 3 14 TIRSDAG 19. APRIL 2011 SOLABLADET UNGDOMSpanelet KVA GJER DEI? DEI? SOLABLADET TIRSDAG 19. APRIL 2011 VALET 2011 EKSPERTPANEL I AVISA UNGDOMMEN SINE SAKER BLOGGAR PÅ NETT Berre 33 prosent ungdom mellom 18 og 21 år stemte ved sist val. Gjennomsnittsveljaren er 51 år. Solabladet sitt ungdomspanel skal tala ungdom si sak fram mot valet 12. september. Fleire av sakene Solabladet skriv om framover skal sendast til ungdomspanelet før dei vert trykte. Ungdommane legg til si kommentar slik at lesarane kan lesa saka i samband med meiningane til panelet. Ungdomspanelet vert òg oppfordra til å koma med eigne saker som Solabladet kan ta opp med politikarar eller andre ansvarlege. Solabladet oppfordrar òg andre ungdom til å koma med tips til saker til panelet. 15 På vil ungdomspanelet blogga om ting som opptar dei. Ungdommane vil òg kommentera nettsakene me legg ut, og politikarane skal oppfordrast til å kommentera bloggane til ungdommane. UNG OG ENGASJERT Tips: ungdomspanelet@solabladet.no Tor Arne Vikingstad Fødd: 28. juni 1994 Bustad: Kjelsberg Interesser: Musikk og Maren Irmelin Munthe-Dahl Fødd: 14. februar 1994 Bustad: Joa Interesser: Drama, natur, kunst, Tobias Lange Moi Fødd: 28. april 1994 Bustad: Sola Interesser: Fotball, gitar Facebook. Om meg: Eg går på Hetland VGS. Dagane mine går i musikk, skule, drama, radio og tenking. og musikk. Om meg: Eg går på Hetland VGS på studiespesialisering. Eg speler på Sola sitt juniorlag i fotball og speler litt gitar og trommer. reising, klima og miljø, kosthald, dyr og musikk. Om meg: Eg går på drama på Vågen VGS, men reiser på utveksling til New Zealand til sommaren. Eg er vegetarianar, og er oppteken av å velja økologisk. Etter vidaregåande ønskjer eg å studera filosofi. TRINE SELVIKVÅG trine@solabladet.no Daniel Reppert Fødd: 1. september 1995 Bustad: Sola Interesser: Drama, baristakunst, Trine Ottosen Fødd: 24. juli 1992 Bustad: Sola Interesser: Kultur og trening Om meg: Eg går samfunnsfagslinja arkitektur, yoga, litteratur, musikk og radio. Om meg: Eg går på Sola ungdomsskole, har god trening i klassisk baristakunst og er med på å driva ein ungdomsradio (radiolive). Eg driv aktivt med Yoga og er veldig glad i teater. Eg er glad i å laga mat og elskar å surfa og vera i vatnet generelt. Jens Kristian Øvstebø Fødd: 28. februar 1995 Bustad: Sola Interesser: Politikk, samfunnsengasjement, friluftsliv, sykling og reising. Om meg: Eg går på Sola ung- domsskole og er nestleiar i StorStavanger Unge Venstre samt styremedlem i Sola Venstre. Eg brenn for den sosialliberalistiske ideologien og miljøvern. på Sola VGS og er russ i år. Eg er medlem i elevrådsstyret som internasjonalitetsansvarleg på skulen, og er òg medlem i skule og miljøutvalet. Eg har vore klubbstyreleiar ved Sola fritidsklubb i 3 år, og har nett vorte valt inn i sentralstyret for ung & fritid. Aurora Tjelflaat Fødd: 18. august 1994 Bustad: Røyneberg Interesser: Dans, yoga, reising, mat, kultur, familie og venar Om meg: Eg går på Hetland VGS, studiespesialisering. Eg elskar å reisa, og skal på utveksling til USA neste år. Eg er glad i å eksperimentera med mat. Rettferd og likestilling står sentralt hjå meg. Maren Østbø Fødd: 04. mai 1990 Bustad: Tjelta Interesser: Film, musikk, politikk, kunst, skriving og kulturliv. Om meg: Eg jobbar i Høgeholen barnehage, brenn for born, unge, skule barnehage og kultur. Eg er medlem i Sola Arbeiderparti, og står på 7. plass på kommunevallista til Sola Ap. Eg er òg medlem i Arbeidarpartiet sin ungdomsorganisasjon, AUF. Ylva Gran Født: 18. september 1995 Bustad: Skadberg Interesser: Drama, litteratur, musikk, kunst og politikk. Om meg: Eg er ein vegetarianar som elskar å lesa. Eg går på Sola ungdomsskole og er medlem i Sosialistisk Ungdom, Ungdom mot EU, Natur og Ungdom, Humanistisk ungdom og PRESS. Spør ungdommen få helt andre svar Bamse falt i Canada Fargeklatten Robert da svartbjørnen reiste seg opp på to, smalt det fra jeger Trond Arve Oftedal. side en dæsj sport, aldri et nei, og litt maling. der har du robert Olufsen. side Fredag 6. november 2009 Uke 45 Nr 83 Årgang 20 Løssalg kr. 15,- tips oss: Telefon Epost: redaksjon@gjesdalbuen.no på nett: Et eventuelt flyttevedtak må være begrunnet i en grundig utredning klassingene i Oltedal håper de får begynne på Gjesdal ungdomsskole i 2011 leder side 2 Reagerer på flere kutt Lærerne er delt, elevene samstemt Jorulf Lillemo i seniorog brukerrådet er ikke begeistret for nye kutt i tjenestetilbudet for eldre og psykisk syke. side 4 Hektisk på apoteket i går åpnet salget for Tamiflu uten resept, og det ble travelt for farmasøytene på Vitusapotek Væren. side 5 Kan bli grønn til våren Oltedal fotballklubb får låne penger til kunstgrasbane. den kan stå klar til våren. side 8 Den planlagte nedleggelsen av ungdomstrinnet på Oltedal skole har skapt reaksjoner i bygda. På skolen er meningene delte. Surret skinkestek Coop Mega, Ålgård ÅPENT 9-21 (20) side 2-3 siri Ravndal (venstre) og Martine Espeland ønsker å begynne på Gjesdal ungdomsskole (foto: Øyvind sandsmark). med svor, gilde, Edelgris. Pr kg 8 kg hvetemel Klementiner Møllerens (4x2 kg). pr kg Pr. kg 4, Ålgård Ukens Go helg-produkt fredag og lørdag! lgfast Go he 14 Gjennom hele -prosjektet har vi minnet avisene om at det er viktig at de unge blir hørt i saker som angår dem. Ofte får avisa helt andre svar dersom journalisten går ut av kommunestyresalen og oppsøker de unge for å få deres meninger. F or el dr e sa n ei, barna sa ja «Så langt er det helst de voksne som protesterer mot rådmannens forslag om å flytte ungdomsskoletrinnet fra Oltedal til Ålgård. De det gjelder er, kanskje litt overraskende, veldig positive.» Dette skriver avisa Gjesdalbuen på lederplass den 6. november Kommunestyrerepresentantene og foreldre er svært skeptiske til å flytte et ungdomsskoletrinn fra Oltedal til Ålgård, men da avisa troppet opp på skolen for å snakke med de elevene denne overflyttingen rammet, var svarene noe helt annet: «Vi får kantine, flere fag å velge mellom, nye venner, og vi slipper å gå sammen med alle ungene. Og vi får gratis buss, sier 6. klassingene. Hva mener foreldrene deres, da? De vil ikke at vi skal flytte, sier 6. klassingene i kor.» Denne saken fra Gjesdalbuen er et godt eksempel på hva som ofte skjer når avisa oppsøker de unge for å høre deres meninger. Den 7. november 2009 fortalte Framtid i Nord historien om Joakim Jensen og Lone Isaksen som kjempet mot at videregående skole i Skjervøy skulle legges ned. 10. klassingene advarte politikerne mot å tro at ikke de unge følger med: «Vi leser i avisa og følger med på det som skjer. Nedleggelsen har vært det store samtaleemnet i friminuttene, og dette er noe som opptar oss. Sånn sett er det jo veldig rart at ingen fra Fylkeskommunen har spurt oss om hva vi mener og vil gjøre», sier de to ungdommene til avisa. Fol ke møte u te n, o g me d u nge Et annet eksempel er hentet fra avisa OPP den 17. september 2009: Da er det folkemøte i Oppdal om bygdas framtid. Avisa OPP er til stede for å dekke saken og oppdager at det ikke er folk under 40 år til stede på møtet. Avisa tar saken i egne hender og oppsøker tre skoleklasser for å høre de unges meninger. Ungdommens ønsker blir løftet fram som toppsak i avisa. Folkemøtet for de over 40 år får én side i avisa, mens de tre skoleklassenes meninger får tre. Den 1. mars 2011 er det elevrådsleder Joachim Clausen fra Løvås skole som er hovedsaken på framsiden til Sydvesten. Under folkemøtet om nedleggelse av skolen taler Clausen de unges sak, og minner politikerne om løftene de har gitt: «Dere lovet at hvis vi ble et oppveksttun, skulle vi få beholde skolen. Ikke bryt det løftet, sa elevrådsleder Joachim Clausen til politikerne.» Clausen er også avisas hovedfokus i selve saken. Skolebyråden har blitt viet et lite bilde nederst i hjørnet. Valgfl e sk til u ngd omme n Sunnmøringen satte den 20. august 2011 fokus på ungdom i en avisutgave før valget, og kunne avsløre at ungdommen på Stranda har ventet i åtte år på å få en plass der de kan stå på rullebrett. Lovnadene fra politikerne har så langt bare vært fagre løfter: «Det var før kommunevalet i 2003 ei gruppe tenåringar møtte opp til valmøtet i Storfjord Kulturhus med banner som sa at dei ønskte skatehall. Politikarane svarte nesten unisont at det ville dei vere med på. Åtte år seinare seier Sebastian Næss (ein av ungdomane som var til stades i 2003 red. anm.) at politikarane i Stranda i alle fall lærer ungdommane kva valflesk er», skriver avisa. Denne saken er toppsak i avisa og har blitt viet to hele sider, med flere faksimiler av tidligere oppslag om temaet. pr. pakke For å gjøre litt ekstra stas på helgen finner du hver fredag og lørdag et spesielt Go helg-produkt til en spesiell fast Go helg-pris, 14,90 pr. pakke. Prisen er den samme enten det er fersk biff, lakse- eller kyllingfilet eller noe annet snadder. Fersk kyllingfilet 160 g pr. kg 93,13 Gjelder så langt beholdningen rekker. Kun til private husholdninger. SP-TOPPER GIR RÅD: Everket bør vurdere nettfusjon KIRKEVALGET: Kvinner overtar styringen HØSTFEST: Større enn Rennebumartnan VALGET: Rekordsvakt for Krf og Venstre SETERBYGG: Fikk info i husker det ikke I RETTEN: Olav Kvam TORSDAG 17. SEPTEMBER 2009 Nr 37 Årgang 8 Løssalg: 20,- Kutter heiskortprisene med 1000 kr OPPDALGUIDEN: Dobbelt norgespremiere på kinoen Praktbok om Lønset Slik er de unges drømme-oppdal UNGDOMSFRITT FOLKEMØTE Ingen under 40 år deltok på folkemøtet om Oppdals framtid. Men barn og unge har mange tanker om framtida. OPP møtte tre klasser i Oppdal, og Johanna Ishoel, Sondre Snøve Høiberg, Mads Teksum, Njål Viken og Odd Gunnar Aspaas på Oppdal ungdomsskole har mange tanker om framtida i bygda. SIDE Foto: ERLEND ROPSTAD D u har kanskje selv vært i en lignende situasjon: FAU ringer avisa og vil gjerne ha et intervju om den farlige skoleveien. Du sier ja og møter FAU-lederen ved skolen og lager en sak, uten å tenke på at du burde ha snakket med dem det gjelder: barna. Gjennom har LLA ønsket å minne avisene om å snakke med barn og unge, særlig i de sakene som angår dem. I en travel avishverdag kan det være lett å glemme dette, men vårt inntrykk er at våre aviser har blitt flinkere til å bruke barn og unge som kilder. Forsider blir ryddet for å løfte ungdommen fram, og journalister baserer seg ikke bare på hva som blir sagt i kommunestyresalen, men oppsøker også de unge for å høre deres meninger. pris 90 ER DU AKTIV-KUNDE I OPPDALSBANKEN? Ungd om s om ek sp ert pan el I forbindelse med kommunevalget satte Solabladet sammen et ungdomspanel (UP-panelet) som skulle tale ungdommens sak fram mot valget 12. september: «Fleire av sakene Solabladet skriv om framover skal sendast til ungdomspanelet før dei vert trykte. Ungdommane legg til sin kommentar, slik at lesarane kan lesa saka i samband med meiningane til panelet.» Et eksempel er skolebruksplanen. I tillegg til intervju med en rektor og en tidligere politiker, har to representanter fra ungdomspanelet også uttalt seg i saken, i to undersaker. Ungdomspanelet ble også oppfordret til å komme med egne saker som Solabladet kunne ta opp med politikere eller andre ansvarlige. Solabladet oppfordret også andre ungdommer til å komme med tips til saker til panelet, og på avisens nettsider blogget ungdomspanelet om saker som opptok dem. Politikerne ble oppfordret til å kommentere bloggene til ungdommene. I dag har avisa opprettet egen ungdomsredaksjon som skal levere stoff til nett og papir en gang i måneden. I tillegg vil en av medlemmene av ungdomspanelet skrive en blogg til hver utgave med egne meninger. * All regningsbetaling i nettbank uten gebyr * Inntil 0,2% poeng lavere rente på boliglånet * Fri bruk av kort i norske betalingsterminaler TA KONTAKT MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE I DAG! 2009 august: Lansering idébanken. Valgkonkurranse med spørsmål om valg og politikk blir lansert

4 Side 4 valg i 100 Aarebrot om valgdekningen «Det jeg syns er dumt, er at de som sitter og bestemmer at bussene bare skal gå to ganger om dagen, det er de som har bil og kan bruke den når de vil» Lokalavisene kan få det til Slik kaprer lokalavisa di unge lesere Ingen unge var til stede da avisa OPP skulle dekke folkemøtet om Oppdals framtid. Avisa tok saken i egne hender og møtte tre klasser i Oppdal, og Johanna Ishoel, Sondre Snøve Høiberg, Mads Teksum, Njål Viken og Odd Gunnar Aspaas på Oppdal ungdomsskole har mange tanker om framtida i bygda. Se flere eksempler på god journalistikk rettet mot unge lesere inne i avisa, og les hva fire ungdommer svarte da de ble bedt om å være politisk journalist for en dag. Side 2 3 Blogget seg inn i kommunestyret Stormfull valgkampdekning Valavis med idear og eksempler Lokalavisen og politikken Valavisa er ei avis for avisene og ei samling av gode døme til etterfølging på korleis avisene kunne laga engasjerande saker fram til valet. Vi samla minst 100 reportasjar som lokalavisene gjorde i samband med tidlegare val. Alt hadde overføringsverdi og alt var til inspirasjon gjennom Valavisa hadde også eit knippe intervju med ungdomar og valekspertar mellom anna Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning og Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen som ga råd til avisene våre. På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Informasjonsbrosjyre om lokalavisa og politikken Rett etter valet laga LLA ein brosjyre som fortel litt om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Formannskapssekretæren i dei 200 kommunane med LLA-avis fekk tilsendt brosjyren, med oppfordring om å dela han ut til alle medlemmene i dei nye kommunestyra. Tilbakmeldingar frå kommunane tyder på at informasjonsbrosjyren blei tatt godt imot, og vi vonar brosjyren kan gje nyttig informasjon både til nye og meir erfarne medlemmer av kommunestyra slik at politikarane forstår enda meir av lokalavisene si rolle i lokaldemokratiet. Brosjyren var eit av det siste praktiske tiltaket som LLA og lokalavisene samla seg om i høve årets kommunestyre- og fylkestingsval og vårt -prosjekt. Bli debattarena nummer 1 En brosjyre om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Avisene og nominasjonsarbeidet i partiene Nominasjonsarbeidet i lokalpartiene foregår ofte i det stille, men foran kommunevalget 2011 oppfordret vi avisene til å engasjere seg tidlig i denne prosessen. N ominasjonsnemndene avgjør langt på vei om unge skal få mer makt i lokalpolitikken. Den 10. mars 2010 la vi ut en sak i vår idébank der vi oppfordret avisene våre til å undersøke hvor langt de ulike partiene hadde kommet i nominasjonsarbeidet, og til å sette fokus på rekruttering av unge og kvinner til politikken. Men Våganavisa hadde da alt vært til stede på Vågan Aps nominasjonsmøte den 6. februar. Tre dager senere kunne avisa presentere planene til kommunens største parti. Redaktør Edd Meby skrev i en kommentar: «Ingen partier inntar kommunestyresalen i Vågan med en sånn selvfølge som Arbeiderpartiet. 30 år med makt gjør noe med selvfølelsen. Det gjør også noe med organisasjonskulturen, profesjonaliteten og kvaliteten på diskusjonene (...) Det programmet som vedtas på nominasjonsmøtet blir det ofte politikk av på et senere tidspunkt. Sjekk listen et annet sted på denne siden, så kan du allerede se for deg hva som vil prege den politiske debatt i Vågan de nærmeste årene.» Men allerede ved kommunevalget 2007 hadde avisa prøvd å delta på Aps nominasjonsmøte, uten hell. Men i 2011 fikk avisa være til stede, for første gang i Aps historie. Noen måneder senere, i april, kom Våganavisa med et nytt oppslag om nominasjonen: «Ønsker du å påvirke utviklingen i Vågan? Har du lyst til å bestemme hvem som stå på partienes liste til valget i 2011? Løsningen er å melde seg inn i et politisk parti. For nå starter nominasjonsprosessene. Avisa ga leserne en oversikt over hvor langt de ulike partiene hadde kommet med nominasjonen, og i tillegg spurte avisa politikerne om de opplevde at engasjementet fra velgerne var stort. Også andre aviser fulgte med på nominasjonsarbeidet hos de lokale partiene: Den 6. mai 2010 skrev Jarlsberg om hvilken strategi og hvilke virkemidler de ulike partiene ville velge i nominasjonsarbeidet for å trekke til seg ung politisk kraft. Journalist Esther Moe i Suldalsposten hadde tatt en runde til partiene i Suldal og stilt styrelederne følgende spørsmål i forbindelse med neste års kommunevalg: 1. Kor ligg partiet ditt i nominasjonsløypa? 2. Kva er det viktigaste for ditt parti når lista skal lagast? 3. Kva gjer partiet for å rekruttera ungdom til politisk innsats? 4. Er toppkandidaten frå sist aktuell? Øksnesavisa tok for seg «det politiske kartet» den 19. november, og spurte blant annet politikerne følgende spørsmål: Vil deres parti ha i tankene en geografisk, kjønns- og aldersmessig fordeling når nominasjonsprosessen tar til for fullt? SortlandsAvisa laget den 2. september guiden «Slik starter du ditt eget parti», mens Bø blad oppfordret leserne sine til å bli politiker i et oppslag den 19. august 2010: «Viss du irriterer deg over korleis Bø kommune blir styrt og meiner at her trengst forandring, bør du snu deg på hælen no. Dei politiske partia i bygda har så smått byrja å tenkje på neste kommuneval, og jobbar med å finne gode kandidatar til listene sine. Dei som har lyst til å vere med og påverke på lokalt nivå, må bestemme FRÅ NOMINASJONSMØTE I KVINNHERAD: Synnøve Solbakken samla inn stemmesetlar frå mellom anna Knut Sjøwall (t.v.) og Øyvind Hardeland under nominasjonsmøtet til Kvinnherad Ap i samband med lokalvalet i fjor. Vonleg vert det fleire unge andlet å sjå på nominasjonsmøta ved neste lokalval (foto: Morten Nygård, Grenda). seg raskt, aller helst innan utgangen av september. Det går fortsatt an å melde seg inn i eit parti og bli med på den politiske karusellen.» Avisa Grenda skreiv følgende kommentar til leserne sine (utdrag): «I samband med det føreståande valet tar redaksjo- SortlandsAvisa Torsdag 2. september 2010 nen mål av seg til å følja det som skjer frå nominasjonsprosessen startar til mandata og taburettande er endeleg fordelte. Når partiprogramma vert sendte ut, er dei å rekna som ein kontrakt mellom deg som veljar og partiet du gjev di stemme til. Dette er å sjå på som ein kontrakt mellom redaktøren i Grenda og deg som lesar.» 11 Torsdag 19. august Politiet treng tips valg 2011 I samband med eit tjuveri av ein bil frå Tresland bil og båt i Gvarvvegen seint tysdag kveld den 10. august etterlyser politiet vitne. Dei er interessert i å snakke med personar og bilistar som var i området i perioden På ein video som viser tjuveriet er det òg registrert personar som både syklar og går forbi staden på fortauet, samt forbipasserande bilar. Desse ønskjer politiet å snakke med. Bilen blei stelt klokka 23.35, og svingte oppover mot Bø sentrum da den blei tatt. Det var ein sølvgrå Mercedes Bentz GL 320 cdi 2007-modell med sota ruter og av typen SUV. Den stod parkert ved bilforretninga da den blei stole. Trafikkulykke på RV Slik lager du ditt eget parti Går du med et nytt parti, en kampsakliste eller bygdeliste i magen? 150 underskrifter og sju navn til å stå på lista er alt du trenger for å stille. Og like mange stemmer holder trolig til plass i kommunestyret. september: Stortings- og sametingsvalg 14. september Drosje + flybuss = sant GarD l. michalsen Om et drøyt år og 12. september - er det kommunestyrevalg i Sortland. Det er lenge til, men forberedelsene til valget er som tidligere omtalt i full gang i diverse partier. Og det bør den også være, hvis du har som som plan å lage ditt eget parti. 31. mars må nemlig listeforslag være levert kommunen. 150 underskrifter Mange kommuner har bygdelister, kamplister eller andre valglister som skiller seg fra de etablerte partiene. Sortland har ikke sett så mye av dette, men kanskje er det noen skoleforkjempere, kulturhusforkjempere eller kulturhusmotstandere som har lyst å delta i lokaldemokratiet. Valgloven sier in- genting om hva man kan lage valgslister med bakgrunn i. Hva skal egentlig til for å stille liste i et lokalvalg? For etablerte partier som er registrert i partiregisteret og fikk minst 5000 nasjonale stemmer (eller 500 i fylket) ved sist stortingsvalg, skal det ikke så mye til. Da holder det at listeforslaget er underskrevet av to styremedlemmer i lokallaget. Andre uregistrerte grupper med egne valglister, må ha listeforslaget underskrevet av et antall som tilsvarer minst 2 prosent av antall stemmeberettigede i kommunen. I Sortland var det tallet 7278 i 2007, hvilket betyr at rundt 150 personer holder for å få lov å stille liste. minst sju personer Så langt alt vel. Men foruten en sak eller tema eller et nytt parti som grunnlag, og nok mange underskrifter, er det noen krav som stilles til hvordan en liste må se ut: Lista må inneholde navn på minst sju personer, og maks det antall kommunestyrerepresentanter som skal velges, pluss et antall på seks. Hvem kan lista inneholde? I praksis er det som oftest folk som ønsker og sier ja til å stå en liste, men etter loven er alle valgbar til å stå på en liste - uten samtykke. Man kan imidlertid søke seg fritatt dersom en for eksempel har lovbestemt fritak, offentlig stilling som umuliggjør vervet, - eller er medlem i annet politisk parti. Få velgere bak Mens Venstres over stemmer til Stortinget i fjor holdt til bare to mandater, er det langt færre stemmer bak hver kommunestyrerepresentant i Sortland. Trolig holder det med rundt 150 stemmer for at en liste skal få plass i kommunestyret. Riktignok er det basert på en situasjon i 2007 der bare 3866 personer - 53,5 prosent - stemmeberettigede stemte. Utregning av politiske metoder er ikke enkel matematikk, men regnes utfra den såkalte Sainte-Laguës metode som dividerer ut kvotienter for proporsjonal representasjon. Mer om det skal vi ikke si her, men mer interessant er det at bak KRF sin ene representant i kommunestyret stod det 139 stemmer. Rødt fikk inn to med sine 173 stemmer. Altså knapt mer enn en middels stor bygd i Sortland. Nysgjerrig? Les mer på Kommunal- og regionaldepartementet sin valgportal, på har du ambisjoner om å komme til kommunestyret neste høst? hvis du ikke føler deg hjemme i de etablerte partiene, skal det lite til for å lage ditt eget. Arkivfoto: Gard L. Michalsen CMYK sidetall Ved tida laurdag morgon blei det høyrt ein kraftig smell frå området Mannebru, på RV36. Det viste seg at ein bil med to personar i hadde gått rundt i vegen, og ambulanse og brannvesen kom til staden. Det var ikkje alvorlege personskader, og det er mistanke om promillekøyring. Her sit makta. Om du har lyst til å vere med og påverke lokalpolitikken i Bø er tida for å melde seg som politikar no. Lyst til å påverke? Bli politikar i haust VAL 2011 Bø blad set fokus på kommuneog fylkestingvalet 16-årinGer Får Stemme, OG FOrSøk med elektroniske valg Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører ved neste års valg to prøveprosjekter: 20 kommuner får prøve seg på å la 16-åringer stemme i lokalvalget, mens elleve forsøkskommuner skal få prøve seg med elektronisk stemmegivning. Nordland har kommuner i begge prosjektene; I Tysfjord får 16-åringene være med å bestemme, mens bodøværingene kan stemme hjemmefra på internett. En annen mye omtalt prøveordning - med direkte ordførervalg - ble i år vedtatt avviklet. Dermed er det slutt i de kommunene som de seneste åra har latt innbyggerne velge ordføreren direkte, og ikke gjennom hvilken konstellasjon som får flertall i kommunestyret. Har du lyst til å vere med og bestemme meir i Bø byrjar det å haste. Det er likevel ikke for seint å melde si interesse. Hilde Eika Nesje redaksjon@boblad.no - tlf Viss du irriterer deg over korleis Bø kommune blir styrt og meiner at her trengst forandring bør du snu deg på hælen no. Dei politiske partia i bygda har så smått byrja å tenkje på neste kommuneval, og jobbar med å finne gode kandidatar til listene sine. Dei som har lyst til å vere med og påverke på lokalt nivå må bestemme seg raskt, aller helst innan utgangen av september. Det går fortsatt an å melde seg inn i eit parti og bli med på den politiske karusellen. Treng nytt blod Dei sju partia som er representert i dagens kommunestyre i Bø rører no på valfoten. Kor langt dei har kome i nominasjonsprosessen før neste års val varierer noko frå parti til parti. Me er allereie i gang. Alle som stod på vallista sist har fått brev, og i slutten av august møtest nominasjonskomitéen for å jobbe vidare med lista. Løpet er på ingen måte køyrt for dei som har lyst til å prøve seg som politikar hos oss. Me har problem med rekruttering og ønskjer nytt blod velkoment, seier leiar i Bø Arbeiderparti, Glenn Isaksen, og legg til at særleg unge og kvinner er viktige å få høgt opp på lista. Arbeiderpartiet har det endelege nominasjonsmøtet sitt i januar neste år. Vil ha unge på lista Tida for å melde si interesse er no, sjølv om ein i prinsippet har heile hausten til å bestemme seg. Me ønskjer nemleg at dei som står på lista skal få vere med og påverke programarbeidet heilt frå starten av, seier leiar i Bø KrF, Dag Sele. Nominasjonsnemnda i hans parti startar opp arbeidet i desse dagar, og ønskjer innspel om både kandidatar og gode lokale saker å jobbe for. KrF ønskjer ei breitt samansett liste og vil ha unge kandidatar høgt oppe, sjølv om det blir ei utfordring, seier Sele. Unge kandidatar er også SV oppteken av, sjølv om partiet ikkje har starta nominasjonsprosessen enno. Ungdom må på banen, spesielt på lokalt nivå, seier nyvalt leiar, Per Atle Einan, som ikkje har noko til overs for syting over politikk. Dei som har noko dei vil ha sagt får melde seg til teneste no og bli med på praktisk politikk i staden for å sitje heime i godstolen og klage, seier han. Politikk ikkje for alle Bø Høgre har diskutert litt, men ingen ting er spikra i partiet. Ein byrjar truleg å jobbe med vallistene i løpet av ein månads tid. Alle er velkomne til oss, og det meste er enno opent, seier leiar Bente Dysthe. Frp er det partiet som har kome lengst i nominasjonsarbeidet, og ifølgje leiar Bjørn Magne Langkås bør dei som har lyst til å kome høgt på lista melde si interesse innan utgangen av september. Å hive seg på ei liste i tolvte time er ikkje berre lett i eit lokalparti som allereie har over 100 medlemmer, seier Langkås, og legg til at lokalpolitikk slettes ikkje er for alle. Det er svært mykje arbeid, og ein må ha det i seg. Ein må dessutan sympatisere med parti- ets standpunkt og ønske bygdas ve og vel, seier han, og trur FrP også denne gong satsar på å stille med ei lang liste. Engasjement viktig Me ønskjer å presentere ei liste der dei som står øvst har vore sentrale i programarbeidet og har eit sterkt eigarforhold til det. Kven som helst kan stille til val for Venstre berre dei vil bidra til bygdas utvikling. Våre kandidatar bør likevel ha eit grunnleggjande samfunnsengasjement og ikkje ha ein sær eigen agenda, seier leiar i Bø Venstre, Olav Kasland, som trur dei får mange gode kandidatar til lista si. Me satsar på endeleg nominasjonsmøte i løpet av seinhausten. Når lista er klar set me i gang programarbeidet, seier han. Borgar Kaasa i Senterpartiet kan opplyse at deira nominasjonsarbeid starta før ferien, og at trykket kjem no i haust. Når det nærmar seg november må me nok byrje å lande, så det gjeld å bestemme seg ganske snart, seier han, og ønskjer nye medlemmer hjarteleg velkomen i partiet. Påkjørt rådyr Laurdag ettermiddag ved 16.30tida blei det funne eit dødt rådyr i vegbanen på RV359 mellom Bø og Lunde, ved Tjønnås stasjon. Politiet minner om at dei som køyrer på og skader vilt skal melde dette til politi eller viltnemd. Forsøkt på tjuveri Natt til sundag forsøkte nokon å stjele ein bil i Elvefaret i Bø. Ei rute i bilen blei knust, og tjuven hadde forsøkt å koble tenningslåsen utan hell. Det han truleg ikkje visste var at batteriet likevel var flatt. Øltørst mann Ein 37 år gammal mann frå Bø er anmeldt for drikking på offentleg stad natt til sundag ved 03.30tida. Da kameraten hans blei bedt om å tømme ut resten av ølen sin, tok den anmeldte ølflaska og drakk opp resten, som blei dyre dråpar. 14 Fredag 19. november 2010 «Det politiske kartet» 1 av 3 BILISTER SER FOR DÅRLIG* tommy@oksnesavisa.no 2: Er det viktig med en størst mulig geografisk spredning av representantene for at hele kommunen skal «være representert» i kommunestyret? Tommy Hansen Øksnes Høyre - Jonny R. Johansen: 1: Øksnes Høyre har startet sin nominasjonsprosess og har i den sammenheng lagt vekt på følgende: Høyres listekandidater skal speile Øksnes-samfunnets mangfold. Kandidatene skal representere en bredde hva gjelder al- der, kjønn og geografisk tilhørighet. ØH har den senere tid lagt stor vekt på rekruttering av kvinner til partiet. Dette arbeidet har vi lykkes med. Partiet har også klart å knytte til seg yngre medlemmer. 2: Ja, det er viktig at alle om- Øksnes Krf - Ingrid Lie Brun: 1: Ja. Kristelig Folkeparti vil etter beste evne sette sammen en liste med gode kandidater der vi tar hensyn til både kjønn, alder og geografi. 2: Det er positivt med en god geografisk fordeling av representantene i kommunestyret. Øksnes Senterparti - Per Ole Larsen: 1: Det har alltid vært et overordnet mål å få så stor spredning på kandidatene som mulig. Kjønns- og aldersammensetning er svært viktig. For ordens skyld er det nominasjonskomiteen som setter frem forslag til nominasjonsmøte. 2: Stor spredning er det beste, men i mange tilfeller viser det seg å være umulig å få representanter fra alle bygdene med. Dette stiller store 3: Er antallet representanter i kommunestyret noe Øksnes kommune bør se på for framtiden? (I så fall må det fattes et slikt vedtak før utgangen av året for å få innvirkning til neste høsts kommunevalg). råder av kommunen på en eller annen måte føler en tilhørighet til den politiske debatt. Selv om man ikke klarer å finne kandidater fra hver eneste bygd, skal våre velgere være trygg på følgende: Øksnes Høyre ønsker å fremstå som et parti som ser Øksnes kommune som en helhet. Vi ønsker å forvalte byg- 1: Forut for at vi startet nominasjonsprosessen behandlet vi dette i styret og knesatte noen prinsipper. Disse målsetningene vil vi be- strebe oss på å nå. - Annenhver nominert skal være kvinne. - 3 nominerte skal være under 30 år. 2: Ja, det synes vi er viktig da hele kommunen skal få si sin mening. 3: Ja, dette mener jeg vi må den ikke er synkront med den øvrige utviklingen i samfunnet eller på andre måter fremstår som «utgått på dato», må man snarest sette dette på dagsordenen. Den viktige oppgaven blir da å vurdere kommunestyrets sammensetning på en slik måte at Øksnes kommune fremstår som innovativ og fremtidsrettet. ungdom.vi har ingen planer om å foreslå reduksjon i antall representanter. krav til partiene og representantene, slik at de ivaretar helheten og tilbudene for alle. 3: Det er ikke noe garanti for spredning av representantene om der er 21 eller 31 representanter, som Øksnes hadde fram til for få år siden. Slik jeg ser det bør ikke Øksnes kommune ha under 21 representanter nettopp for å sikre bredest mulig innsikt og innflytelse på de sakene som skal avgjøres. Eksempel på saker de siste årene som har skapt debatt og engasjement fra mange: Skole og barnehageutbyggingen, omgjøring av sykehjemmet i Alsvåg til omsorgsboliger, eiendomsskatt og gatelys m.m. Dette er saker som kunne fått et annet utfall med færre representanter og dermed mindre engasjement. Slik jeg ser det bør Øksnes kommune fortsatt ha 21 representanter i kommunestyre og opprettholde hovedutvalgene. 2: Nominasjonskomiteen skal bestrebe seg på god geografisk spredning blant kandidatene. av kommunestyrerepresentantene. Samtidig er det viktig å kunne balansere ulike hensyn og ivareta helheten. 3: Det er for sent å se på dette til neste kommunevalg. Øksnes Fremskrittsparti - Ken Ivan Reinholdtsen 1: Ja, det vil vi strekke oss etter. Men det må jo være folk som er villig til å gjøre en politisk jobb. denes ideer, tanker og bekymringer på en slik måte at man kan skape en sterk kommune med godt rykte og god påvirkningskraft i hele vesterålsregionen. 3: I et samfunn som stadig er i utvikling er endringsvillighet en viktig egenskap for å oppnå suksess. Dersom kommunestyret i fremti- og geografi, selv om vi nå mangler ungdommer og er for få kvinner. Blir kommunestyret redusert vesentlig blir det enda vanskeligere å få bedre representasjon av bl.a. kvinner og Øksnes Arbeiderparti - Hildegunn Arntzen 2: Det er viktig å ha god lokalkunnskap og kjennskap til de ulike bygdene når en sitter i Øksnes kommunestyre. Derfor er det en stor fordel om en har god geografisk spredning * I sin tid var nettopp geografisk spredning et argument for å opprettholde såpass mange representanter i kommunestyret som vi i dag har (21). Etter kommuneloven er Øksnes pålagt å ha minimum 11 representanter i kommunestyret ut i fra innbyggertall. Men alle representanter har et ansvar for hele kommunen. 3: Kommunestyret bør ikke reduseres vesentlig. Dagens sammensetning gir mulighet for god spredning både i alder, kjønn Øksnes Tverrpolitiske Liste - Jørn Martinussen: 1: Ja, det vil Øksnes Arbeiderparti ha. Dette er viktig for å sikre en bredde på kommunevalglisten til Øksnes Arbeiderparti. Så er det opp til velgerne å bestemme. SJEKK SYNET DITT *Kilde: Kommunestyrerepresentanter Vi stiller da følgende spørsmål til partilederne i Øksnes: 1: Vil deres parti ha i tankene en geografisk, kjønns- og aldersmessig fordeling når nominasjonsprosessen tar til for fullt? Rusa sjåfør I samband med ein kontroll rundt «Aksjon skoleveg» tysdag føremiddag stansa ei politipatrulje frå Bø ein polsk bil og førar på Gvarv. Mannen er mistenkt for promillekøyring. Fredag 19. november Slik det framgår av vårt «politiske kart for Øksnes» så bor samtlige politikere i dagens kommunestyre på adressene Myre, Alsvåg, Strengelvåg, Gisløy og Steinlandsfjord. se på, da det virker tungrodd med så mange. Hvis alle bygder skal ha mulighet til å være representert må det antall 3: Når det gjelder antall representanter er ikke dette noe vi har diskutert, men vi ønsker gjennomgående representasjon i råd og utvalg. På den bakgrunn er det etter min formening formålstjenlig med det antallet representanter som er i dag. I tillegg kommer argumentet som dere nevner om god geografisk spredning. Både administrativ og politisk organisering er tema som bør være gjenstand for vurdering ved jevne mellomrom. Antallet representanter i kommunestyret ble redusert fra 31 til 21 representanter i Jeg tror det er klokt å vinne erfa- ring med et kommunestyre som har færre representanter. Kommunestyret bør ikke være for lite. Dette er viktig å kunne ivareta demokratiaspektet. som i dag bestå. Som sagt så syns vi at det er tungrodd med 21 stykker. Møtene tar alt for lang tid. Med mindre folk kan møtene gjøres unna på kortere tid. Men dette er ikke sikkert, effektiviteten har også med partiene og taletrengte personer å gjøre. SENTERPARTIET Per Ole Larsen, Støvn. Myre Karin Nilsen, Gisløy, Myre Arbeiderpartiet John Danielsen, Heimsommarøyvn. Myre Hildegunn Arntsen, Gisløy, Myre Knut Hansen, Alsvåg Jarle Ragnar Meløy, Alsvåg Asbjørn Larsen, Alsvåg Høyre Wanja Johnsrud Tuzcu, Steinlandsfjord, Myre FREMSKRITTSPARTIET Geir Kristoffersen, Elvegt. Myre Ken Ivan Reinholdtsen, Fjellvn. Myre Ted Robin Endresen, Kråkenesveien, Myre Hans Kr. Hansen, Stavli, Myre Øksnes Tverrpolitiske Liste Geir Rognan, Myre Ståle Meløy, Alsvåg Jørn Martinussen, Ringvn. Myre Marlen Misterosen, Raveien, Myre Olav Lind, Strengelvåg, Myre Theodor Lind, Strengelvåg, Myre Vigdis Indregaard, Strengelvåg, Myre KRISTELIG FOLKEPARTI Tore Christiansen, Sørvåg, Alsvåg Paul Ørnes, Alsvåg Myre: 9 representanter Alsvåg: 6 representanter Strengelvåg: 3 representanter Gisløy: 2 representanter Steinlandsfjord: 1 representant

5 Side 5 INGEN ORGANISERT FRITID. Bilen er viktig for disse ungdommene Budstikka intervjuet like før valget. Fra venstre: Eva Hagen, Anja Åsland, Joakim A. Øvland og Gunleiv Djupesland fra Finsland (Foto: Jøran Gamman, Budstikka) Avisen på rånerens side Vi spurte valgforsker Frank Aarebrot hva lokalavisene burde gjøre for å få flere unge til valgurnene. Dere må nå den ikke-organiserte ungdommen, svarte Aarebrot. Søgne og Songdalen Budstikke tok oppfordringen. I et videointervju med Frank Aarebrot i fjor sommer oppfordrer han lokalavisene til å nå den ikke-organiserte ungdommen: De ungdommene som ikke er organisert gjennom idrettsforeningen eller kulturbevegelsen. Når kommunen bevilger så og så mye penger til kulturhuset og til idrettslaget, hvor mange ungdommer når de egentlig med den bevilgningen? Hvorfor skal ikke de ungdommene som disse bevilgningene ikke når, få litt penger de også? Vi når ikke den uorganiserte og spontanitetssøkende ungdommen med dagens politikk. Den frihetssøkende ungdommen får ikke penger av det offentlige, mener Aarebrot. Ungd o mme n e nig Valgforskeren oppfordret lokalavisene til å se nærmere på hva kommunen bruker penger på ungdommen til, 10 valg onsdag 17. august 2011 Ungdommen er listefyll valg 11 onsdag 17. august 2011 valget Det er rett og slett ikke noe tilbud til oss her oppe.» I en artikkel noen uker tidligere intervjuet avisa også tre ungdomsarbeidere som alle var svært enig i Aarebrots syn: Kommunen må bli flinkere til å nå ut til den uorganiserte ungdommen. og hvilke ungdommer som får disse pengene. Den veltilpassede middelklasse-ungdommen i bygdene, de er veldig fornøyd med å gå på organiserte arrangement, men det er svært mange ungdommer som kultur- og idrettsbevegelsen ikke når, og det er den ungdommen du må aktivisere skal du få opp valgdeltagelsen, sier han. Budstikka, lokalavisa for Søgne og Songdalen, tok oppfordringen og laget flere saker på temaet. I en artikkel som tok for seg partienes valgløfter for ungdom, intervjuet avisa fire ungdommer, blant andre Anja Åsland: «Hun ser lite til pengene som blir bevilget til ungdom: Hun bruker ikke idrettshall eller øvingslokaler, hun går ikke i speideren, på kulturskole eller spiller i korps.» Og kameraten Gunleif Djupesland legger til: «Slik som situasjonen er nå blir det til at ungdommen samles på skolen eller bruker veien på kveldstid. Må nå de uorganiserte ungdommene hos oss UNG! Sat te dags orde n Redaktør og daglig leder Roar Vigeland Osmundsen i Budstikka tror avisa kan ta litt av æren for at ungdom var en av få budsjettvinnere ved fjorårets budsjettframlegg: Det at politikerne skjønner alvoret og bevilger til unge, er blant annet avisas fortjeneste. De var ikke klar over hvor lite de egentlig brukte på ungdom. I budsjettsakene gjorde vi et nummer av at ungdommen er noen av få vinnere i Søgne og Songdalen. Det siste året er det startet ungdomsklubb både i Søgne og Songdalen. Vår ungdomsredaksjon skal nå ut og høre med de unge om 16 UNG onsdag 16. februar 2011 Amanda M. Didriksen Mob.: Marte With Mob.: Solveig Marie Kostøl Mob.: «De må inkludere alle og gjøre slik at ungdom får noe å gjøre på fritiden. Men de må selvfølgelig huske på alle delene av kommunen.» Eirik Urdal, førstegangsvelger fra Songdalen Linn Krågeland Mob.: Navn: Eirik Urdal Aktuell: Førstegangsvelger Alder: 17 3/4 Bosted: Greipstad og Facebook Skole: Tangen Videregående skole. Favorittmat: Grandis Politisk ståsted: Foreløpig usikker Hovedinteresse: Piano og Pokémon Hva vil du i framtiden? Ingenting er sikkert enda. Men drømmen er å bli grafisk designer eller kameramann. De viktigste tingene når du skal bestemme hvem du skal stemme på: Skole, fritid, kollektiv transport og fritidsaktiviteter for unge Usikre førstegangs- velgere PARTIENE HAR ANSVARET: Charlotte Søyland stiller til valg for Søgne Fremskrittsparti og mener at de lokale partiene har ansvaret for å få ungdommen inn i politikken. Etter en gjennomgang av nominasjonslistene i Søgne og Songdalen kom det fram at mange av ungdommene er listefyll. av Jøran gamman Vi ringte til kandidater på nominasjonslistene som var under 25 år for å høre hvilke tre saker som var viktigst for dem under valgkampen. Svaret var det samme: De er listefyll for partiet. Flere oppga at de skal studere og flytte bort fra kommunen. Noen la også på uten å svare på spørsmålene. Fra de sistnevnte har vi dermed ikke fått direkte bekreftet at de er listefyll. Demokratisk problem Jeg kjenner til dette og mener det er et demokratisk problem at ungdommene ikke er godt nok representert på nominasjonslistene, sier Charlotte Søyland som står på fjerdeplass på Fremskrittspartiets liste i Søgne. Hun mener det er svært viktig at ungdommen er med på å bidra. Det er en kjent sak at de fleste unge på listene er listefyll. Jeg synes dette er trist, for ungdommen har mye å bidra med. Det burde lønne seg å bli valgt inn i kommunestyret. Hvis man hadde fått studiepoeng, slik man får i forsvaret eller hvis man går på folkehøgskole, ville nok flere sett på politikk som et alternativ, sier Øyvind Eikestøl Lægreid (17) som er kandidat til menighetsrådsvalget i Søgne sogn. Dette valget skjer også 12. september. Charlotte Søyland mener partiene selv må ta sin del av ansvaret for at unge ikke blir med i politikken. Det kan godt være at det hadde hjulpet med en godtgjørelse for å sitte i kommunestyret, for eksempel studiepoeng, men jeg mener at de enkelte partiene også har et ansvar for å få med flere unge til å engasjere seg i politikken, sier Søyland. Når fram Hun føler selv at hun lettere når fram til unge enn eldre politikere. Ungdommen bryr seg. Problemet er at partiene ikke tilrettelegger for dem. Det blir et demokratisk problem når ikke ungdommen er representert i kommunestyret, sier Søyland. Hvordan er det i ditt eget parti? Vi har vært veldig heldige i Frp. Partiet har jobbet hardt for å få oss inn. De har engasjert oss og hjulpet til med at vi har fått satt oss inn i viktige saker. Jack Andersen har jobbet hardt for å få flere unge inn i partiet, sier Søyland. Ungdommen er engasjert Hun mener det er en myte at unge ikke bryr seg om lokalpolitikk. De aller fleste unge er nemlig veldig opptatt av politikk, men kanskje uten at de selv er helt klar over det, sier Søyland. Hva mener du med det? Når jeg er ute og snakker med ungdom kommer det fram at de bryr seg om alt fra skolebøker, busstilbud, fritidstilbud til eldreomsorg og helsetilbudet Vi har spurt to lokale ungdommer om kommunevalget som er i september. Ingen er sikre på hvem de vil støtte men begge skal stemme. Kirlin Seim er en av mange ungdommer fra Søgne som i årets kommunevalg skal stemme for første gang. Av Amanda Didriksen og Marte With HVEM FÅR? Slik ser vår tegner Mathias Dønnestad for seg fordelingen av kommunale kroner til ungdom - ungdom som ikke er organisert noe sted får intet. STUDIEPOENG: Hvis ungdommen fikk studiepoeng for å sitte i kommunestyret ville flere prioritert dette, sier Øyvind Eikestøl Lægreid (17) kandidat til årets kirkevalg. i bygda. Hvis jeg spør direkte så får jeg direkte svar, sier Søyland. Hvem har ansvaret for å få ungdommen med i politikken? Jeg mener at de ulike partiene har største delen av ansvaret for å få ungdommen engasjert i politikk, sier Søyland. Ifølge valgforsker Frank aarebrot må politikerne nå ut til den uorganiserte ungdommen. De lokale ungdomsarbeiderne er enige. av Jøran gamman Hva bruker kommunen av penger til ungdom, og hvilken type ungdom er det som får disse pengene? spør Frank Aarebrot i et intervju med Landslaget for lokalaviser. Råneren er frihetssøkende ungdom som ikke får penger av det offentlige. De får ingenting igjen for skattepengene sine og bilavgiften. Pengene går til de veltilpassede ungdommene i idrettslaget, kulturskolen og i korpset, sier valgforskeren. Spontanitet Det den uorganiserte ungdommen trenger er muligheten til å være spontan. Slik som situasjonen er i dag blir det eneste alternativet den lokale bensinstasjonen. Der kan ungdommen komme når de vil. Velge om de vil leie film, kjøpe mat til kjæresten eller bare henge med andre. Det er det eneste tilbudet som ikke er organisert av voksne innenfor en gitt tidsramme, sier Aarebrot. Charlotte Søyland i Søgne Frp er enig med Aarebrot. Dette engasjerer meg veldig, og vi har snakket mye i gruppa om dette, sier Charlotte Søyland (Frp). Hva kan gjøres for den uorganiserte ungdommen? De trenger valgmuligheter. For eksempel en bilbane der de kan møtes, skru, teste bilene sine under kontrollerte former. Eller et eget sted som er åpent, en ungdomskafé. Det er viktig at all ungdom føler seg som en del av samfunnet, sier Søyland. Hvordan opplever du at tilbudet er i dag? Det er litt rart at kultursenteret ligger på prestegården. Det går sjelden buss, det er ingen sykkelsti og ingen gatelykter. Før i tiden hadde man Heimklang, et sted der ungdommen kunne komme sammen på fredagskveldene, men nå er Heimklang et dødt prosjekt, sier Søyland. Jeg husker selv at vi alltid savnet et sted å være da jeg var yngre, avslutter Søyland. SlT-koordinator Jeg kjenner meg igjen i det som Frank Aarebrot sier, svarer SLT-koordinator i Søgne Kjetil Thortveit. Han mener at det er en utfordring å nå ut til den uorganiserte ungdommen. I tillegg til råneren er det vanskelig å gi et tilbud til dem av ungdommen som sitter inne hele dagen foran dataskjermen. De trenger også et alternativ til rommet sitt, sier Thortveit. Jeg er veldig enig med Aarebrot, sier Merete Lindtner SLT-koordinator i Songdalen kommune. De lever i nuet og trenger rom til å være spontane. Vi vet dette og jobber med å utvide ungdomshuset X-Ray med en mekkeavdeling. Er ungdommen uengasjert? Nei. Ungdommen viser gode holdninger. De bryr seg om eldre og folk som trenger omsorg. I vårt sommerjobbprosjekt ble ungdommen spurt hvilke jobber de ville ha hvis de kunne velge fra øverste hylle. De ville jobbe med eldre og funksjonshemmede, sier Lindtner. Kirlin Seim går til vanlig på service og samferdsel på Kristiansand Katedralskole Gimle. Hun er akkurat nå utplassert på Kid Interiør i Kristiansand. Hun fyller 19 år i 2011, og er dermed førstegangsvelger i Jeg vet egentlig ikke så mye om politikken i Søgne, men det er spennende å kunne være med å stemme. Jeg vet heller ikke så veldig mye om politikerne, men jeg er jo klar over at det er Solveig Larsen som er ordfører, sier Kirlin. Drikkepress Kirlin interesserer seg mest for ungdomstilbud i Søgne og hvordan miljøet blant ungdommer er. Personlig syns jeg det er altfor mye drikkepress blant ungdom i dag. Dette er noe jeg syns burde reduseres, men jeg vet ikke om dette er noe politikerne kan gjøre noe med. Det er jo et allment problem, og kanskje vanskelig å få bort på samme måte som mobbing, sier Kirlin. I tillegg interesserer Kirlin seg, som så mange andre ungdommer, om busstilbudene i bygda. Hun sier det er for det meste er bussjåførene som gjør bussturene kjipe. De er så sure. Det kan ikke være så veldig vanskelig å være hyggelig når det kommer folk inn på bussen, og en veldig viktig ting er at de må begynne å stoppe når man trykker på STOPP-knappen, uansett hvor full bussen er. For det er nemlig bussjåfører som bare kjører videre fordi bussen en for full. Godt tilbud Sportstilbudene i Søgne mener Kirlin er veldig gode. Det er masse tilbud til dem som liker sport, men kanskje litt færre for dem som ikke er. Hvis det ble bygget et ungdomshus som kunne være et sted hvor ungdommer kunne være med hverandre UNG 17 onsdag 16. februar 2011 uten å være omringet av voksne, er Kirlin sikker på mange ungdommer ville brukt dette tilbudet. Rett fokus Når Kirlin skal bestemme seg for hvilket parti hun skal stemme på, syns hun det er viktig at partiet fokuserer på noen av de samme tingene som hun selv gjør. Jeg synes fokuset til det partiet jeg skal stemme på skal være på ungdom. De er jo den kommende generasjonen, og det er viktig at alle ungdommer har steder de kan være. Både for trivsel og utdanning. I tillegg syns jeg shopping -tilbudene i Søgne er viktig. Det at eiendomsprisene nå er så høye, gjør at ingen har mulighet til å starte opp noe nytt. Dette synes jeg er synd. Usikker Jeg er fortsatt usikker på hva de forskjellige partiene i Søgne står for, men jeg vil stemme når september kommer. Det er viktig å bruke stemmen man har når man har mulighet. 34 VALG onsdag 31. august 2011 UNG! er Budstikkas nye sider for og av lokal ungdom. Har du ideer om hva som kan stå her, kontakt avisen eller send en sms til en av UNGredaksjonens medarbeidere. Eirik Urdal er en av førstegangsvelgerne i Songdalen som kan stemme ved kommunevalget til høsten. Av Linn Krågeland Til vanlig går Urdal andre året på medier og kommunikasjon ved Tangen videregående skole, i Kristiansand. Har er oppvokst og bor på Nodelandsheia, i Songdalen, og han har tidligere gått på Songdalen ungdomsskole og Tunballen skole. I slutten av april fyller han 18, og dette året er han førstegangsvelger. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på at jeg hadde muligheten til å stemme ved kommunevalget, før jeg ble spurt om å bli intervjuet. Så jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det enda. Det er jo litt spesielt, men veldig spennende, sier Greipstad-gutten. Busstilbud og fritid Det er viktig for Eirik at det partiet som får hans stemme, legger vekt på fritidsaktiviteter for ungdom. Han mener at ungdommen har for lite å gjøre på fritiden, utenom idrett. Da han var yngre tok han pianotimer på kulturskolen og synes kommunen burde bruke mer penger på slike fritidstilbud. Jeg tok pianotimer i 5 6 år og husker at noen av de pianoene jeg spilte på var litt gamle. Det er også mange som står på venteliste for å komme inn på det de ønsker på kulturskolen. Jeg synes at kommunen burde penger på VALGLØFTE: Ungdomsløftene Songdalen Støtte tilbud til barn og ungdom med gratis lokaler (Sp). Videreutvikle kommunestyre for barn og unge (Sp). Etablere tilbud til uorganisert ungdom (Sp, Ap) Etablere ungdomsråd (Sp) Gjøre startlån for unge mer utbredt og kjent (Sp, KrF) Bygge skaterampe på Nodeland (Frp) Prioritere idrett og kulturtilbud for unge (Frp) Reservere et antall rimelige boliger i nye områder for unge og enslige (Ap, KrF) flere lærere til kulturskolen så flere kan få muligheten til delta. 17-åringen tar bussen hver morgen når han skal til skolen, noe som ikke alltid er like lett om bussen ikke er i rute. Kommer bussen for sent, kommer også jeg for sent til skolen. Det er ikke alltid like lett å forklare til lærerne. Noen av dem bryr seg ikke, mens andre setter anmerkning uansett, selv om det er bussen som er sen, sier Urdal. I tillegg til å gå på skole tilbringer han mye av sin fritid i byen. Her går han sammen med venner og spiller piano i Filadelfia. Han har ikke sertifikat til bil eller moped, og derfor er bussen en viktig del i hans hverdag. Søgne Offentlig-privat samarbeid for å få rimelige boliger for førstegangsetablere og enslige forsørgere (Frp). Støtte SLT-koordinatorens arbeid (KrF, Ap, H) Støtte organisasjoner som gir rusfrie tilbud (KrF, H). Sette inn hjelpetiltak for barn og unge tidligst mulig (SV). Reservere et antall rimelige boliger i nye områder for unge og enslige (V, Ap). Fritidsklubb sentralt i Søgne (Ap). Nærmiljø-/aktivitetspark sentralt i bygd (Ap). Egen miljøarbeider for skolene (Pp). VALG- hvoalget s SPESIAL oss Tar seg godt ut Vet du hvem som er ordfører i Songdalen? Johnny Greibesland fra Senterpartiet, og så er Terje Imeland fra KrF varaordfører. Det vet jeg fordi jeg kjenner Terje fra før. Han er en utrolig kul fyr, kommenterer Eirik som syns at begge tar seg veldig godt ut på bilder han ser av dem i avisa. munen, sier han. Like verdier Det partiet Urdal skal stemme seg på må mener han må ha de samme verdiene som han selv. Jeg har kristne verdier. De må inkludere alle og gjøre slik at ungdom får noe å gjøre på fritiden. Men de må selvfølgelig huske på alle delene av kom- VALG 35 onsdag 31. august 2011 Valget hos oss FOKUS PÅ UNGDOM ung@budstikka.com Budstikkas ung-redaksjon: hva de synes om de nye tilbudene, sa Osmundsen i desember Han fortalte også at de på nyåret skal lage en artikkelserie som handler om vekst. Kommunen vokser kraftig, men tjenestene bygges ikke ut for å matche økte innbyggertall utover de lovpålagte tjenestene. Vi vil ta tema for tema, og se hvordan vekstkommunen Søgne ligger an her. Da vil ungdom bli en av disse, for selv om de satser med 2012-budsjettet, ligger kommunen fortsatt langt bak andre på ungdomssatsing, forteller Osmundsen. Selv om valget er over, er temaet like aktuelt. LLA har oppfordret avisene til å ta tak i denne problemstillingen, og håper at flere aviser vil lage oppslag av den typen som Budstikka gjorde før valget. Min plikt Jeg kommer nok til å stemme. Jeg ser nesten på det som min plikt. Vi er i et demokrati, og jeg kan jo ikke klage på ting hvis jeg ikke er med og stemmer fram de jeg tror kan gjøre den beste jobben, fortsetter 17-åringen. Les mer om dette neste uke: SPILLER: Eirik Urdal ved pianoet i Filadelfia i Kristiansand. Han tilbringer mye tid i byen. Selv om han er usikker på hva de forskjellige partiene står for, er sikker på at han ikke kommer til å velge parti ut fra om han kjenner ordførerkandidaten. Men synes bare det er positivt om den nye ordføreren blir en person han kjenner. Betyr egentlig eiendomsskatten noe for valget? Hva synes ungdommen om valgprogrammene? Hva vil det si at veien bør gå nord i bygda? «Jeg er fortsatt usikker på hva de forskjellige partiene i Søgne står for, men jeg vil stemme når september kommer.» Kirlin Seim, førstegangsvelger fra Søgne BAKER: Kirlin Seim har flere interesser utenom skolen. Hun liker godt å bake, og bruke tid sammen med venner. Navn: Kirlin Seim Aktuell: Førstegangsvelger. Alder: 18 år Skole: Kristiansand Katedralskole Gimle Interesser: Venner og baking Beskriv deg selv med tre ord: Snill, glad og litt for omtenksom Hva vil du i framtiden? Jobbe i butikk, og med mennesker De viktigste tingene når du skal bestemme hvem du skal stemme på: Eldre og miljøet, og så må det være noe bra ved det! Temasaker: Oppvekst, skole, pleie og omsorg. Vi blir oversett Ungdommen i Finsland føler seg oversett av politikerne. Vi kjenner oss ikke igjen i politikernes beskrivelse av oss, sier Anja Åsland. Av Jøran Gamman Vi vil gi vår stemme til dem som har et tilbud til oss, sier Anja Åsland fra Finsland. Hun er oppgitt over politikernes manglende fokus på ungdommen. Hun kjører rundt i en koksgrå Ford Sierra. I bakruten har hun satt på et klistermerke som informerer om at You have just been passed by a GIRL!. Hun ser lite til pengene som blir bevilget til ungdom: Hun bruker ikke idrettshall eller øvingslokaler, hun går ikke i speideren, på kulturskole eller spiller i korps. Slik som situasjonen er nå blir det til at ungdommen samles på skolen eller bruker veien på kveldstid. Det er rett og slett ikke noe tilbud til oss her oppe, sier Gunleif Djupesland. Han er opptatt av at ungdom som ikke driver med idrett eller musikk også skal ha et tilbud. Det er ikke så mye som skal til. En plass hvor vi kan møtes, mekke på biler eller mopeder hadde vært bra, sier Djupesland med støtte fra Eva Hagen og Joakim A. Øvland. Vi har tidligere forsøkt å få lov til å bruke gokart banen, men de voksne mener at vi ødelegger asfalten, sier Øvland. Har det alltid vært slikt. At det er lite tilbud for ungdom som er interessert i motor og bil? Før hadde vi vår egen dag, natt til 17. mai. Da kom vi sammen på bedehuset, grillet og hygget oss. Vi hadde en avtale med politiet som kom innom. Vi hadde også kåring av beste bil. Ungdommen savner dette, sier Øvland. Har dere selv noen forslag til hva som kunne bedret forholdene? En mekkegarasje eller en bilbane for eksempel. Et sted vi kunne møtes. Det trenger ikke å være så voldsomt. Poenget er at vi ikke blir prioritert, sier Hagen. Følger dere med på valgkampen? Når politikerne snakker så føler vi ikke at de snakker om oss. Vi kjenner oss ikke igjen, derfor stemmer vi heller ikke, sier Hagen. Er det andre saker dere mener po- WUNDERBAUM: En viktig del av bilinteriøret som gir et personlig preg til doningen samt en god lukt i bilen. Fra venstre: Joakim A. Øvland, Eva Hagen, Anja Åsland og Gunleiv Djupesland fra Finsland litikerne burde tatt tak i? Det nye prikkesystemet straffer de yngre sjåførene hardere enn de eldre. Dette er skikkelig forskjellsbehandling, sier Djupesland og får støtte fra vennene sine. Det er farlig å kjøre scooter i Finsland. De går ikke særlig fort og bilistene skal alltid kjøre forbi oss, dette skaper farlige situasjoner. Det som må til er en bedre vei eller skutere som går fortere, avslutter Åsland. Uorganisert ungdom Kommuner som ligger i nærheten av storbyer slipper billig unna investeringer i bygg som er tiltenkt ungdom og ungdomsbruk. Kommuner som Søgne og Songdalen slipper å bygge kino, svømmehall, bowlinghall, biljard, dart og så videre fordi kommunen grenser til en by som har disse tilbudene. Ifølge valgforsker Frank Aarebrot trenger ungdommen muligheten til å være spontane, altså muligheten til å velge mellom ulike tilbud. Foreldrene til den organiserte ungdommen har ofte god råd og kunne betalt for aktivitetstilbudet barna deltar i. Idretts-Norge med sine lag og foreninger får den største delen av kaken når midler til ungdom deles ut. De som trenger det mest får minst, ifølge Aarebrot. Det er kommunen som har ansvaret for levekårene til barn og unge, ikke korpset, fotballaget eller håndballklubben, ifølge Aarebrot. Hva har politikerne gjort av det lovet for fire år siden? Vi har bedt politikerne selv om å svare januar: Idéhefte nr 1 med valgstoff, markeds- og redaksjonelle tips.

6 Slik blir kommunestyret de neste fire åra. sammen, sa Ellingsen videre. Hun ga også skryt og satte stor pris på at hun hadde med seg sin samarbeidspartner i Fremskrittspartiet på valgvaken. Et parti som i tallenes tale er valgets største taper, med en nedgang på 6,1 prosent. Men det valgte Frp og deres førstekandidat - nå trolig varaordfører John Hempel - å se bort fra i går. GarD L. MicHaLSEn En nasjonal nedgangstrend for Frp skulle ikke få ødelegge Høyre-sidas maktdemonstrasjon og kommende skifte i Sortland. Mens Ap og venstresida hadde en håndfull mennesker på sin valgvake, var det fullt hus på Baren - Vi er fornøyd. Vi har jobbet for dette lenge, Første etasje i går kveld. Med sushi, bananer, jordbær og potetskruer, stod stemningen i taket alleland. Det er det som er viktig i dag, og sammen sammen med Høyre, for å få et maktskifte i Sortrede fra den første prognosen basert på forhåndsstemmene, viste flertall for Høyre og Frp. sittet i opposisjon i fire år og blitt nedstemt gang skal vi faktisk styre Sortland de neste åra. Vi har Venstre kom ikke med i kommunestyret denne etter gang - nå er det vi som skal bestemme!, sa en gang, men de to partiene på ytterste Høyre fløy var stormende fornøyd Hempel til forsamlingen etter like fullt fornøyd med at flertallet var sikret alene. å ha blitt introdusert av sin samarbeidspartner Ellingsen. Mest fornøyd var åpenbart Høyre - som har økt sin oppslutning med hele 15,2 prosent, og skal styre - Så du føler deg ikke som SV etter stortingsvalget i er dere fornøyd med 13 prosent?, spurte Sortland neste periode med 11 av 27 kommunestyrerepresentanter. SA. - Nei, vi er selvsagt ikke fornøyd med det. Men nå er det ikke det som betyr noe - nå skal vi styre - Jeg må summe meg et lite øyeblikk...og glemmer sammen med Høyre de neste åra, og det er de vi sikkert halvparten av det jeg hadde tenkt å si, sa fokuserer på i dag, svarer Hempel. en merkbart rørt og tårevåt Grete Ellingsen, som nå blir Sortlands nye ordfører i fire år. - Dette var utrolig artig. Jeg hadde håpt vi skulle Midt i all jubelen, gledestårene, klemmene og sangene, fant Høyres kommende ordfører også rom for vinne, men kunne ikke drømt om en slik oppslutning, sa Ellingsen videre. å minnes Høyres forrige ordfører. Hun ankom valgvaken rett etter midnatt, til stormende jubel fra sine egne. Og ga like mye jubel til- blant oss i dag. Han var hovedpersonen bak den nedgang med gleden over maktskifte i Sortland. Fra venstre: Lasse - Jeg skulle gjerne ønske at han Ingolf hadde vært Frp stilte også sterkt på valgvaken - og trosset skuffelsen for egen bake: - Det har vært utrolig gøy å jobbe sammen lista vi ser i dag, og jeg vet at han ville vært stolt av Jakobsen, Ståle Pedersen, John Hempel og Ole-Petter Olsen. med dere. Jeg gleder meg til alt vi skal utrette alle sammen i dag, sa Ellingsen. Det var en tårevåt Grete Ellingsen som i natt entret Sortland Høyres valgvake på Baren Første etasje - til stormende jubel, klemmer og gratulasjoner fra partiets mange medlemmer og aktivister gjennom en lang valgkamp. Alle foto: Gard L. Michalsen Side 6 DEN BLÅ BYEN: SortlandsAvisa har kontor i sentrum av Sortland, ofte kalt den blå byen, eller poesibyen. Redaktør Gard L. Michalsen har mye rundt seg som inspirerer når avisa skal lages. Ung avis med ung satsing SortlandsAvisa hadde ventet i over tre år på å få dekke lokalvalget i Sortland. Da valgdagen endelig kom, leverte de fersk avis til leserne morgenen etter valgnatta. Valgdagen var mandag 12. september. SortlandsAvisa kommer vanligvis ut hver torsdag, men redaktør Gard L. Michalsen var aldri i tvil om at leserne måtte få blodfersk avis da de våknet dagen etter valget. Selv var han til stede på Høyres valgvake på valgnatta, og fikk dermed bilder av en rørt og glad nyvalgt ordfører. Dette ble førstesideoppslag tirsdag. På grunn av de tragiske hendelsen den 22. juli, ble valgkampen kortere enn vanlig. For SortlandsAvisa betød det av valgkampen måtte gjøres unna i tre avisutgaver før valgdagen. Vi bestemte oss for å bruke mye plass og tid på valget, og vi gav ut tykkere avis enn vanlig. Det er sjelden eller aldri vi går opp i sidetall fordi vi har mye stoff, men under valgkampen gjorde vi det. Blant annet kom vi ut med en avis på 44 sider, og det er åtte sider mer enn vanlig. Økningen skyldtes mer stoffmengde, ikke annonser, forteller Michalsen. Valgdeltagelsen gikk opp 8 prosentpoeng i Sortland, sammenlignet med Vi vil ikke ta æren for økningen, men vi har fremmet og spisset valgkampen selv om vi ikke hadde så veldig mange politiske utspill. Vårt mål var å ikke være et mikrofonstativ for partiene. Vi så mellom annet på statistikk og skolevalg, vi hadde ordførerdueller, og vi snakket med ungdom, sier Michalsen. «Jeg sier til ungdom som skal lage sin første sak, at de bør intervjue noen de kjenner bare for å komme i gang.» Ung og frisk avis. SortlandsAvisa vil gjerne bli oppfattet som en ung og frisk avis, og avisa har virkelig et friskt innhold og design, men har ingen egne ungdomssider. Vi vil gjerne bruke ungdom som kilde i avisen, og vi har ungdom som lager baksiden (et ungdomsintervju red.anm.) og fem på gata. Etter hvert har vi nå også unge som leverer stoff til «vanlige» avissider, forteller Michalsen. Jeg sier til ungdom som skal lage sin første sak, at de bør intervjue noen de kjenner bare for å komme i gang. Så kan vi heller si om ett år at de ikke kan lage denne saken fordi det handler om noe de er med på selv. Vi kan ikke ha kjempestrenge regler for de unge som trenger å komme i gang, mener Michalsen. Frida Eline Strand, som var tolv år sist sommer, leverte to ungsaker til SortlandsAvisa i fjor. Frida er den første frilanseren jeg bruker som går på barneskolen. Jeg kommer til å bruke henne mer. Avisene skal ikke være redde for å bruke ganske unge personer til saker som har en mal og faste spørsmål. Vi har også brukt en del 8. klassinger. Så lenge de har et kamera og klarer å ta et bilde og snakke med folk, så klarer de å levere. Får de det godt til, tar vi dem videre til andre saker sier Michalsen. CMYK sidetall Frp Høyre Venstre KrF Sp SV Rødt Ap Antall kommunestyr emandater (35) uke Torsdag 21. juli 2011 SortlandsAvisa SortlandsAvisa Torsdag 21. juli valg Jeg gleder meg til alt vi skal utrette Ap 8 Frp 4 Rødt 2 SV 1 Sp 1 Høyre 11 Jubelen stod i taket da en tårevåt Grete Ellingsen kom til sine egne på Høyre-sidas valgvake i natt. - Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet sammen med dere, sa hun til partiets trofaste aktivister. - Kunne ikke drømt - Har fått et maktskifte Minnet Markussen 7 CMYK sidetall FAKTA SortlandsAvisa Første utgave: januar Redaktør: Gard L. Michalsen Opplag 2011: 1581 Kommer ut hver torsdag i Sortland kommune, Nordland fylke. Artigste dagen på jobb Ingenting er som å gå på jobb når det er valgdag. Enda artigere blir det når det er så spennende som det var i fjor høst. mai: Rapporten Unges medievaner Idéhefte nr KOMMENTAR Gard L. Michalsen Å dekke valgnatta er som en ketchupflaske: Først kommer det ingenting. Så kommer det ingenting. Det kommer enda mer ingenting. Og så kommer alt. Da handler det bare om å smøre mest mulig og best mulig ketchup utover slik at det ser noenlunde bra ut. For da går det så fort at du verken har tid til å tenke på verken sennep, løk eller potetsalat. Nå var det rett nok ikke pølser og brød å oppdrive på Høyre og Frp sin valgvake mandag 12. september. På Baren Første etasje fikk vi servert sushi, smeltet sjokolade og alskens herligheter. Her var det duket til fest, og fest ble det. Symptomatisk nok var det ikke særlig festlig på venstresidas valgvake på Sortland hotell; der satt fem-seks personer foran en stor tv. Mens de ventet. Og ventet. Og ventet. Det gjorde også SortlandsAvisa to utsendte. For anledningen hadde vi bestemt oss for å trykke avisa natt til tirsdag 13. september. Resten av avisa var ferdig og sendt til trykkeriet tidlig mandag ettermiddag. Med unntak av forsida og seks sider inni avisa. De måtte vi vente på. Men vi visste hva som skulle være der. Vi visste bare ikke hvor det skjedde. Eller når. Så vi bestemte oss for å være til stede på begge valgvakene mer eller mindre hele kvelden. Jeg gjettet på hvor seieren falt, og valgte deretter selv. Det ble mye sushi og sjokolade den kvelden. Å lage avis, og særlig lokalavis, handler mest av alt om å vokte og følge lokaldemokratiet. Da er det en kveld som er viktigere og artigere enn noen andre. Og en ting som er artigere enn noe annet; det er å komme med ferske nyheter fra valgnatta. Særlig når vi har fulgt denne valgkampen i over et år. SortlandsAvisa, Vol og de andre lokalavisene startet valgkampen høsten 2010, med profesjonelle meningsmålinger i alle fem kommuner i regionen. Der meningsmålingene allerede fra høsten 2010 viste trenden som slo til. Det er artig. Og uansett hvem som vinner: Det er artig å være journalist når man følger vinnerlaget. Det gjorde jeg valgnatta. Etter å ha ventet i tre-fire timer på at valgresultatet skulle komme, fikk vi det rett over midnatt. John Hempel jublet for seier til høyreside, om enn med en liten indre bismak for Frps resultat. Grete Ellingsen ankom valgvaken som valgets dronning, gråt og klemte og jublet sammen med de andre politiske meningsfrendene på Baren Første etasje. Etter å ha ventet i fire timer, fikk jeg fram kameraet, holdt inne knappen og tok rundt 100 eksponeringer i løpet av tre minutter. Da fikk jeg de tre bildene jeg trengte. Det ble avis. For politikerne fortsatte festen utover natta. For oss handlet det om å løpe tilbake og skrive i full fart, lage grafikk i enda fullere fart og glemme alt for mange detaljer. Neste morgen startet ordfører Ellingsen & co på sin jobb de neste fire år. Det gjorde vi også. Vi skal følge med helt til neste valg. Og selv om kommunestyremøter og budsjett er artig: Ingenting slår valget. Vi gleder oss allerede til 2015! På trykk i SortlandsAvisa 5. januar 2012, «Avisåret 2011»

7 Side 7 April Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger» Følg med på bloggene til ungdomspartiene i ditt lokalområde og bruk ungdomsorganisasjonene. Norfakta/LLA-måling, landsbasis. Innbyggernes valgprogram: vi må bli enda flinkere til å snakke med dem som berøres av politikken. Samle representanter for grupper (skoleelever/ungdom foreldre med barn i barnehager pensjonister funksjonshemmede beboere på sykehjem osv.) for å høre hva som er viktig for dem. Politisk regnskap: grav fram partiprogrammene fra forrige kommunevalg. Hvem har fått mest gjennomslag for sine valgløfter? Hvordan har samarbeidet vært? Hvilke partier har inngått politiske avtaler? lla@lla.no Mai Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger». Elevheftene til «Avis i skolen» er klare, trykk egenannonser for dette. Ha et ekstra fokus på debattsider. Kjør gjerne en debattkonkurranse for unge. Gå i gang med spørsmålsinnsending på sms/epost/nett. La politikerne/kandidatene svare. Presentere partier/programmer/politikere. Ha faste spørrerunde med kandidatene, men lag gjerne en fast sak der du f.eks. intervjuer nummer 13 på hver liste. Juni Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger». Norfakta/LLA- måling, landsbasis. Få en siviløkonom og en ekspert på bygdeutvikling til å se på gjennomførbarheten i valgløftene og vurder partiprogrammene ut fra dette. Hvor flinke er politikerne til å prioritere? Før sommerferien: få førstegangsvelgere til å uttale seg om hvilke saker de er opptatt av/hva som skal til for at de unge flytter hjem, og få politikere til å uttale seg om det samme. Sammenligne svarene. Juli Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger». Tilbakeblikk på valgkampene. Bildekavalkade på de 5 10 siste kommunevalgene, hva var det store sakene? Arrangere speaker s corner hver lørdag i sentrum der innbyggerne kan dele meningene sine. August: Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger». Forberede lokale Norfakta-undersøkelse. Still tilleggsspørsmål som «hvem vil du ha som ordfører?» og om lokal sak, f.eks. ny kyststamveg/ ferjer/skolenedleggelse/sentrumsutvikling/boplikt/kommunesammenslåing/eiendomsskatt/ tog osv. Bruk meningsmålingene klokt. Avis i skolen: valghefter deles ut fra skolestart og går til en uke etter valget. Arrangere folkemøter/andre møter f.eks. nettmøter der politikerne svarer unge/velgerne. Arrangere valgdebatt for unge velgere. Få listekandidatene til å stille på skolen, samarbeide med lokale videregående skoler. September: Følg opp serien «Følg en førstegangsvelger». Norfakta/LLA-måling, landsbasis og presentasjon av lokal meningsmåling. Bruk enda skarpere retorikk for å få folk til å stemme. Det er lov å agere sterkt til valgdeltagelse. Valgdag (11)/12.september. Presentasjon av det nye kommunestyret, men sett også fokus på samarbeid/politiske avtaler som blir inngått. Bruk gjerne LLAs egenannonse om valg og samfunnsengasjement. Redaksjonens valgkalender Dette er et forslag til hvordan avisa di kan dekke kommunevalget. Du finner enda flere idéer i valgavisa «Valg i 100» og i LLAs idébank på Takk til Dølen og Varingen for lån av bilder. Redaksjonens valgkalender Høsten 2010 fikk alle LLA-avisene tilsendt redaksjonens valgkalender. Dette var en liten trekkspillbrosjyre med forslag til hvordan avisene kunne dekke kommunevalget måned for måned, fra september 2010 til og med september F lere redaktører LLA har snakket med, sier at de har hatt god nytte av kalenderen, blant annet Hilde Eika Nesje i Bø blad. Valgkalenderen brukte jeg mye, den var liten og konkret og til god hjelp. Kalenderen hjalp meg med å komme på hva jeg burde ha på av valgstoff, sier Nesje. Blant tipsene for september 2010 var ett å gå i gang med serien «Følg en førstegangsvelger», der avisen følger en eller flere unge som skal stemme for første gang, gjerne fra et år på forhånd og fram til de legger stemmene sine i valgurnen. Det ble også tipset om å se nærmere på nominasjonsarbeidet i partiene, og å få på plass ungdomspanel som kan kommentere valgkampen, og som kan være rådgivere i saker som angår ungdom, og mye, mye mer. I februar 2011 var ett av tipsene å se nærmere på hvor partiene rekrutterer folkene sine fra, og hvilke organisasjoner politikerne er med i. I mars ble det tipset om å skrive om innbyggerinitiativ, og å la «mannen i Stormfull valdekning grid oppnådde ti prosent av røystene vekte oppsikt. Ikkje berre i Hallingdal, men også i landet elles. Det same gjorde eit falskt UDI-brev som vart distribuert rundt om i Ål kommune. Eit brev med sterke rasistiske undertonar. I løpet valkampen har Tormodsgard blitt skulda for å vera partisk, politikarar har slutta å snakka med avisa, og det har kome skyldnader om feilsitering. Redaktøren har brumma frå leiarplass, og kandidatane har brølt tilbake i lesarinnlegg. Redaktøren vart skulda for å vera partisk, politikarar slutta å snakka med avisa. Kva var det med Hallingdølen si dekning av stortingsvalet 2009? D gata» låne en politiker: Hvilken sak er det mannen i gata ønsker å ta opp med politikeren? Hele veien minnet LLA avisene om å gjennomføre meningsmålinger, og å følge opp serien «Følg en førstegangsvelger». I april tipset vi også om å følge med på bloggene til ungdomspartiene i avisenes lokalområde, og å bruke ungdomsorganisasjonene som kilde i saker. Samme måned foreslo vi også at avisene kunne lage «Innbyggernes valgprogram»: Vi må bli enda flinkere til å snakke med dem som berøres av politikken. Politisk regnskap var også et apriltips, og vi oppfordret avisene til å grave fram partiprogrammene fra forrige kommunevalg: Hvem har fått mest gjennomslag for sine valgløfter? Ett av junitipsene var å få en siviløkonom og en ekspert på bygdeutvikling til å se på gjennomførbarheten i valgløftene, og å vurdere partiprogrammene ut fra dette: Hvor flinke er politikerne til å prioritere? Et annet tips var å få ungdom og politikere til å uttale seg om hvilke saker de er opptatt av, og hva som skal til for å få ts lokalavis År e lesarar ts lokalavis År e lesarar Åpent lokalt avfallsmottak hver lørdag kl TORSDAG 20. august 2009 nr. 96 BREMNES KLAR for fjelltur Side årg. kr. 12 Følg med på hallingdølen.no Gol:d:Mange Sted: : Tittel vil jobbe med bilutstyr Side Side xx3 Sted: Tittel Geilo: Forsking på fjellbeite Side Side4-5 xx Sted: Tittel Uavklart om barnevern Side Hallingdal: Side xx6 Frem mot stortingsvalget skal fem lokale ungdomspolitikere blogge på De bestemmer selv hvilke tema de vil ta opp. Benytt gjerne anledningen til å kommentere og diskutere med bloggerne på våre nettsider. Kan egentlig Frp bake kake? datane i Buskerud kom på trykk. Vi prioriterte bevisst lokale innlegg, fortel redaktør BjarneTormodsgard, som aldri tidlegare har opplevd makan til påtrykk på lesarbrevsidene. På det meste har avisa vore oppe i seks lesarbrevsider i ei og same avis, fortel han. Avisa gav alle politiske parti eitt oppslag kvar. Før journalisten rykka ut, hadde redaksjonen på førehand bestemt seg for kva dei skulle konfrontere politkarane med. Dette har vore spanande journalistikk, og vi har skapt debatt. Det var frisk temperatur her oppe, legg han til. Skulerøystinga ved Ål vidaregåande skule, der Vi- Følg DT-veljarane på vegen mot stemmelokalet! OLE ARNFINN RØYSLAND (KRF) Fridom til å velje Davy C.: Er løsningen på alle av Frps (tilsynelatende superkritiske) problemer å pøse på med oljepenger fra pensjonsfondet vårt, samt redusere inntektene våre via skatteletter, avgiftskutt og salg av statlig bedriftseierskap? 12 HALVOR THENGS (SV) Hvem tjener på en regjering med Høyre og Frp? I dag slapp moderpartiet mitt en rapport med tittelen Hvem tjener på en regjering med Høyre og Frp? Det virker nesten som om SV sentralt sitter og nileser DTbloggene, for mer kontant svar på Malén Stølens førsteinnlegg i går kunne jeg neppe slå i bordet med om jeg hadde en svær slegge. Og et bord formet som en gongong. Bur: Røysland i Bjerkreim Familie: Gift med Kirsten, far til tre (30, 25 og 21 år), eitt barnebarn Stilling: Avdelingsleiar ved Uninor-avdelinga på Vikeså Politisk forhistorie: Stod ein gong i tida på Bygdelista i Bjerkreim. Har hatt mang ein heftig politisk diskusjon på «Tullevoll», nabolagets felles fristad John O. E.: Hvorfor skal man være i mot privatisering av selskaper som fungerer best i en konkurransesituasjon? Halvor Thengs: Man er da ikke mot privatisering når dette er hensiktsmessig - det er det motsatte som er problemet. ( ) Når det gjelder Posten Norge, blir fokuset et litt annet. I Norge har vi lik porto for hele landet, og omtrent samme ombæringstid. Dette får vi til ved at Posten Norge bruker overskuddet fra sine mest lønnsomme ruter i byene til å dekke opp for underskuddet ved å levere post i distriktene. Et privat firma hadde aldri gjort noe slikt. Jac: Dette gjør det enda enklere for meg å stemme ved høsten, så tusen takk for at SV har gjort det lettere for meg. CAMILLA REFSLAND (H) Slik det er nå, er det bare de aller rikeste som har råd til å kjøpe seg inn på de private sykehusene. Det betyr at alle de andre må stå i kø. Det fører til at vi får et klasseskille i det norske helsesystemet. Dette ville man unngått dersom staten hadde betalt for behandlingen ved private sykehus. Vil ha handlekraft og støtte til dugnadsfolket Korleis er tilbakemeldingane frå lesarane? Merka dei at valkampdekninga til Hallingdølen tok ein ny vri denne hausten? Tilbakemeldingane har ikkje vore mange. Men dei som er komne oss i hende, har stort sett vore positive. Både frå lesarane, men også frå dei fleste politikarane. Fleire har gitt uttrykk for at dei synest det er positivt med litt friskare temperatur. Men det vil alltid vera nokon som er misfornøgd. Ikkje minst blant dei som kjem litt «uheldig» ut, seier Tormodsgard. Hakkeasfalt under teppet , Alder: 34 Bur: Golan, Eigersund Familie: Mor til treåringen Thea Marie Stilling: Butikksjef ved Skoringen, Amfi Eikunda Politisk forhistorie: Sympatiserte ein kort periode med Frp fordi Carl I. Hagen var den einaste norske rikspolitikaren som aldri vingla Avdelingsleiaren for Uninor i Bjerkreim har fått god respons på utsegna frå tidlegare i sommar om kva som ville vore den ideelle konstellasjonen i det politiske Noreg. Halvor Thengs: Vi har statlig eierskap for å sikre samfunnsoppgaver, og hvorvidt privatisering er hensiktsmessig eller ikke vil være et definisjonsspørsmål. ( ) Jeg tror ikke på nedsalg av statlige eierandeler fordi jeg er skeptisk til det frie markedets fortreffelighet med tanke på sosial dumping, svekking av ansattes jobbsikkerhet og krav til effektivitet som går ut over menneskenes levevilkår. Med andre ord: Sosialøkonomi over næringsøkonomi. G-Man: Den siste tidens Aker-farse viser godt hvor dårlig skikket Staten er som aktiv eier. Ikke bare skal de skape verdier for de øvrige aksjeeierne, men også drive sosialøkonomi som du selv kaller det. Resultatet blir en smørje ingen av partene kan leve med. Dalane Tidende 1. I hvor mange fylker stiller Pensjonistpartiet liste? A. 2 B. 12 C Hva heter toppkandidaten for Arbeiderpartiet i Oppland? A. Tore Hagebakken B. Knut Storberget C. Torstein Rudihagen 3. Karita Bekkemellem forlater Stortinget etter 20 år. Hvilket fylke representerte hun? A. Oppland B. Møre og Romsdal C. Hedmark I Akershus har SV hatt en representant som nå forlater Stortinget. Hva heter han/ hun? A. Åslaug Haga B. Vidar Bjørnstad C. Rolf Reikvam Hvilket fylke kommer fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys fra? A. Sogn og Fjordane B. Hordaland C. Møre og Romsdal LANDSLAGET FOR LOKALAVISER 6 OPPBAKKING: Bjerkreim kommune står last og brast med oss, og ser i tillegg nytten av å bruka det tilbodet me kan gi. Det var svært gledeleg, men likevel ikkje så overraskande, at formannskapet på måndag vedtok å yta Uninor AS eit ansvarleg lån på kroner. Som ordførar har Marthon Skårland (H) gjort ein veldig god jobb for Uninor, skryt Tor Anton Skårland. Du kan ikkje stemma på Marthon Skårland ved dette valet. Nei, eg kan jo ikkje det. Men Erna Solberg ser du kanskje føre deg som statsminister? Hmm! HØGE RØYSTER: Generelt om valkampen, som han følgjer med interesse, har han meir utfyllande kommentarar: Alle synest å vera meir opptekne av å kritisera dei andre sin politikk enn av å presen- tera sin eigen. Det blir for mange høge røyster og lite innhald. Siv Jenser tener på at alle hakkar på henne; eg forstår kvifor ho sankar stemmer. I dei tre vekene som gjenstår av valkampen, er det særleg to problemstillingar Tor Anton Versland skal stilla inn antennene sine etter. Prosessen mellom ord og handling tek altfor lang tid. Kven vil gjera noko for å redusera tidsbruken i papirmølla? Det må eg finna ut. I tillegg har eg så langt ikkje høyrt at nokon politikarar har teke tak i alt dugnadsarbeidet som blir gjort rundt om i lokalsamfunna. Sjølv tilhøyrer eg dugnadsgenerasjonen. Framtida er eg usikker på. Kven har ein politikk som vil framelska dugnadsarbeidet? spør Tor Anton Versland. SOMMERKOTELETTER CHAMPIGNON VÅRLØK 3,33 pr. stk Frys, Gilde, 1 kg, 19,90 pr. kg 29,00 pr. kg Bunt, 10,00 pr. kg Send inn svaret ditt med epost til lla@lla.no, helst i dag, senest førstkommende søndag. Husk navn og telefonnummer til innsender. På finner du detaljerte konkurranseregler og navn på nye vinnere. Svar: Dalane Tidende , Dei raudgrøne skuldar på kvarandre. Ingen tek ansvaret for utsettinga av Ringeriksbanen. Magnar Bergo (SV) legg ansvaret på Ap-representant Torstein Rudihagen. Liv Signe Navarsete (Sp) meiner SV kan skulde seg sjølve. Torstein Rudihagen (Ap) hevdar Bergo driv ansvarsfråskriving. SIDE ,- 10,- 15,- SOMMERKOTELETTER KYLLINGKLUBBER 5 KG HEL GRILLET KYLLING POTETER 5 KG GULRØTTER PURRELØK Frys, Gilde, 1 kg, 19,90 pr. kg Frys, Norsk Kylling, 19,80 pr. kg Solvinge, nettovekt 880 g, 29,90 pr. kg 4,00 pr. kg I bunt, 10,00 pr. bunt 15,00 pr. stk K var veke tok avisa opp eit tema som var viktig for avisa sine lesarar, og toppkandidatane i Rogaland har måtte svara for seg. Den 13. juli var avisa i gang med ein serie der dei følgte to veljarar fram mot valdagen: «Begge veit at dei skal stemma, men ikkje på kven. Gjennom ein intervjuserie i sommar og haust følgjer DT Tor Anton Versland (51) og Reidun Marie Nilson (34) fram mot stortingsvalet. Dei siste intervjua vil stå i avisa på valdagen 14. september. Då, om ikkje før, får me vita kven stemmene deira går til», skreiv DT om serien. Dalane Tidende inviterte ungdomspolitikarar til å blogge om valet på avisa si nettside. Sommarvikar Gøran Thengs fortalde om korleis dette vart gjort: Vi inviterte fem ungdomspolitikarar frå ulike parti. Det var ingen problem å få dei med på denne ideen. Dei har blogga om ulike tema på nettsidene våre, og vi har presentert utdrag frå bloggen i papiravisa. Dette har utvilsamt ført til at folk har blitt meir engasjert, fortel Thengs. Me har vore i Bergen ei stund, og besøkt venner. Og så har me farta litt rundt i Danmark saman med ein heil gjeng. Me var uheldige med vêret, men det var veldig kjekt like vel, seier Reidun Marie. TRAVELT: På jobben på Amfi Eikunda har ho òg hatt det hektisk. Folk har kjøpt mykje sko i sommar. Nå, under skulestarten, har det òg vore eit jamt sig i butikken. Eg hadde tenkt at eg skulle setja meg skikkeleg inn i politikken nå i sommar. Men eg har ikkje hatt tid til det. Det har vore bånn gass, seier ho. Som ho fortalte i sist intervju, er det Arbeidarpartiet som har fått stemma hennar flest gonger. Men nå har ho funne eit område ho ikkje synest Ap skjøttar godt nok. Eg er litt usikker på eldrepolitikken deira. Eg synest det er labert, slik det er nå. Dette vil eg undersøkja litt, seier ho. GOD BARNEHAGE: Ho nemnde sist at ho er superfornøgd med å ha fått plass til Thea Maria i Varden barnehage. Først såg det ut til at eg ikkje skulle få plass. Men så laga det seg. Det er viktig at dei som vil, får barnehageplass. Ingen tener på at foreldre sit heime og ikkje får koma seg i jobb, seier ho. Ho er åleine om å oppdra treåringen, og har bare måtta konstatera at barnehagen ikkje alltid er open når skobutikken er open. Men det går stort sett greitt, seier ho. Ho synest det har vore lite snakk om barnehagar i årets valkamp. NorgesCup VALGKONKURRANSE Fredag 21. august 2009 Reidun Marie Nilson og dottera, Thea Maria, har hatt det travelt i sommar. Tekst og foto: MERETE HORPESTAD Ukens spørsmål, uke 34: I hvilket fylke stiller Ingjerd Schou som stortingskandidat for Høyre? A. Vestfold B. Akershus C. Østfold 10,- KIWI 3 STK 8,90 pr. kg Lite politikk i sommar Tekst og foto: KETH ODLAND I stortings- og sametingsvalget i september bør du benytte stemmeretten din! I mellomtiden kan du i lokalavisen din bryne deg på fem spørsmål om politikk. Du kan også delta i leserkonkurransen vår. Svarer du rett på ukens spørsmål, er du med i trekningen av en boksjekk på 1000 kroner. I siste runde før valget 14. september, spanderer vi en kulturhelg i Oslo på en av vinnerne. Valgkonkurransen er et samarbeid mellom Landslaget for Lokalaviser (LLA) og lokalaviser i store deler av Norge. Vi er alle opptatt av demokratiet og avisenes samfunnsansvar. Side 2 SIV-SKATT: Sjølv om ho ikkje har følgt aktivt med, har ho ikkje unngått å snappa opp enkelte diskusjonar. Under ein debatt om formueskatten og skatt på arbeidande kapital, kjende eg at eg var ganske einig med det Siv Jensen sa. Eg synest spesielt mindre bedrifter blir skatta vel hardt. Det verkar urettferdig, seier ho. Kva meiner du om lisensen då? Eg har ikkje problem med å betala lisensen. Eg synest NRK sender mange interessante dokumentarar og program både for eldre og ungar, seier ho. Og kva med Frp-utspelet om at kvar arbeidstakar må kunna forhandla fram si eiga løn? Det kan det bli store konfliktar av. Eg synest det er greitt at dei tinga går gjennom fagforeiningane. FØLGJER MED: Tor Anton Versland følgjer valkampen med stor interesse. For hans del står det no mellom to parti. KOMMUNAL 29,- BANANER Begge veit at dei skal stemma, men ikkje på kven. Gjennom ein intervjuserie i sommar og haust følgjer DT Tor Anton Versland og Reidun Marie Nilson fram mot stortingsvalet. Dei siste intervjua vil stå i avisa på valdagen 14. september. Då, om ikkje før, får me vita kven stemmene deira går til. Reidun Marie Nilson Tor Anton Versland står igjen med to alternativ. PLUTSELEG HAUST: Tor Anton Versland sørgjer ikkje over å vera tilbake i kvardagens rutinar og plikter etter fire feriestengde veker ved Uninor-avdelinga på Vikeså. Han oppsummerer sommaren på denne måten: Me hadde ein flott tur til København og stoppa nokre dagar i Oslo på veg heim. Elles har det vore ein ganske stille og roleg sommar heime. I hagen, som er kona sitt domene, har eg gjort mi plikt. Men på slutten av ferien blei det jo nesten haust, så det var bare godt å koma i gang igjen på arbeid. Den pågåande nedbemanninga i Uninor rammar ikkje avdelinga i Bjerkreim. Me får behalda dei tre stillingane våre, det vil seia avdelingsleiaren, arbeidsleiaren og attføringskonsulenten. 21 personar er for tida inne på forskjellige tiltak hjå oss. Og arbeid har me i massevis. Me har oppdrag for både Covent og Vikeså Glass, og søppeldunkane går verkeleg unna. For tida har me 60 dunkar i bestilling, opplyser Tor Anton Versland. Avdelinga han styrer, har ein god støttespelar i kommunen. John O. E.: Med en viss regulering, gjerne i form av anbudsrunder, vil konkurranseutsettelse av brevpost ikke medføre et dårligere tilbud for forbrukeren. All fornuft tilsier at tilbudet for de aller fleste vil bli bedre og billigere. ( ) På samme måte som SV var i mot privatiseringen av Telenor i 1997, vil de være i mot privatiseringen av Posten og alle andre selskaper. Mandag 3. august 2009 Side 18 I årevis har Rv7 forbi Gol hatt eit vegdekke fullt av tversgåande sprekkar. No har Statens vegvesen bestemt seg for å rette på Side 4-5 problemet med å legge armeringsteppe i asfalten. VALSTOFF SIDENE NY KONSTELLASJON: Eg sa at det ideelle hadde vore ei samarbeidsregjering mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Det kom på trykk, og responsen har ikkje uteblitt. Eg har fått mange kommentarar om at det ville vore det mest fornuftige, seier Tor Anton Versland. Men du kan ikkje stemma på begge. Nei, eg må gjera eit val. Det er nok Høgre og Arbeidarpartiet eg står igjen med. Mest sannsynleg blir det eitt av dei. Sponheim er ikkje på hogget. Dessutan likte eg ikkje Venstre sitt standpunkt og kjøret deira i saka om vern av Bjerkreimsvassdraget for nokre år sidan. KOMMENTARER: Martin L.: Det er ikke noe nytt at Frp lover over evne, og unnskylder seg med at de vil bake en større kake. Jeg savner en presisering av hvilke ingredienser ei slik kake inneholder. ( ) Halvor Thengs har bakt en kake og vil fordele kakestykker. Jeg lurer på om Frp egentlig vet hvordan man baker kake i det hele tatt. KakE: I og med at den rød-grønne regjeringen klarte kaste 700 milliarder i løpet av finanskrisen, er det kanskje ikke så galt å bruke noe av oljemilliardene slik som Frp nå vil. Halvor Thengs: Andelen minoritetsfamilier med arbeidsledige foreldre og barn i kontantstøttealder er høyere enn i samfunnet generelt. Dermed er også andelen av disse familiene som benytter seg av kontantstøtten høyere. Når da disse kvinnene ikke kommer seg ut på jobbmarkedet og barna ikke kommer seg i barnehage, fungerer altså kontantstøtten som et økonomisk hinder for integrering. Alder: 51 FOTO: MORTEN AAKRE G-Man: Hvordan har Frp tenkt at private skal kunne drive med overskudd hvis elevene skal være 100 prosent finansiert av staten? KOMMENTARER: Tor Anton Versland 1 B C. Torstein Rudihagen 3 B. Møre og Romsdal 4 C. Rolf Reikvam 5 A. Sogn og Fjordane KOMMENTARER: Kva snakkar politikarane om når dei snakkar om politikk? Medan temperaturen er høg i diskusjonen om Navarsetes blasfemiparagraf, politihijab og asylmottak i Tanzania, slepp norske politikarar unna i dei sakene som betyr mest. ( ) Den 16. mai kunngjorde regjeringa taktisk innhylla i MGP-ståheien og den generelle eimen av alkohol at gasskraftverket på Kårstø ikkje vert reinsa likevel. Tidlegare har ho mellom anna vedteke at det skal skytast med seismikk utanfor Lofoten og Vesterålen, at lova om biologisk mangfald ikkje skal gjelda i havet (!), og at Goliat-feltet skal byggjast ut med tilsvarande nivå av pressedekning og debatt. VERDENSCUPEN MEINER: «Innvendingane er relevante. Bortsett frå nokre opplysningar kring personalia og interesser veit veljarane ingenting om kandidatane sine standpunkt i omstridde kyrkjespørsmål» Splid om Ringeriksbanen «Valforskaren gav oss eit spark bak» KVARDAGEN ER I GANG: Ferien er over, og nå er det bånn gass med henting og bringing i barnehagen. LLAs sommerplakat med bl.a. valgstofftips Bilettsalg i inngang + på nett, Hovedsponsorer: Dalane Tidende 2010 juni: i Tractor Pulling 22. og 23. august Håland Bryne Lørdag 22/8 kjøres standard traktorer. Søndag 23/8 kjøres det alle klasser. Åpner kl lørdag og søndag. Svar: Eit av vala som KrF tykkjer passer seg betre for kjøkkenbordet enn forhandlingsbordet i Oslo, er kva ein ynskjer å gjere når to vert til tre, eller sagt med andre ord; når ein får barn. Her ynskjer KrF at dersom ein av foreldra ynskjer det, skal mamma eller pappa få lov til å vere heime med barnet dei tre fyrste åra. For at dette skal vere eit reelt val, ynskjer Kristeleg Folkeparti å gje desse foreldra ei økonomisk støtte (kontantstøtte). Din frihet Ditt ansvar Side 2 Ål: FårTittel Sted: felles barnevern Side Side xx3 Sted:NyTittel Hol: uro om skiløyper Side Sidexx11 Sted:Countryfest Nes: Tittel og kjerringtorg SideSide xx Imponerte i HALLINGDAL RENOVASJON Alle skuldar på alle Temperaturen stiger på DTs nettsider. Som elev vil Fremskrittspartiet gi deg mer makt over egen skolegang. Det bør åpnes for flere privatskoler, og elever som velger å gå der, skal også få sin skoleplass finansiert 100 prosent av staten. ( ) Halvor Thengs snakker i sin blogg om høyresidens urettferdige fordeling av kakestykker. Forestillingen om at Fremskrittspartiet ønsker at rike skal få tildelt større kakestykker og la fattige sitte igjen med smulene er ikke helt overens med realiteten. Fremskrittspartiet vil bake ei større kake. MEINER: «Spenninga knyter seg til om Fremskrittspartiet greier å halde på medvinden. I så fall kan Holen alt no begynne å pakke kofferten. 3. mandatet er inne med god margin» 71. årg. kr. 12 Følg med på hallingdølen.no STORTINGSVAL 2009 Merete Horpestad og Keth Odland frå Dalande Tidende i Egersund lot seg også inspirere av LLAs valkonferanse i forkant av stortingsvalet. Alt på veg heim sydde dei to journalistane saman eit opplegg som sommarvikarane i redaksjonen gjekk i gang med. EIRIK WIXØE SVELA (MDG) hver lørdag kl TORSDAG 27. august 2009 nr. 99 STORTINGSVAL 2009 Sydde saman valdekninga etter valkonferansen MALÉN STØLEN (FRP) Åpent lokalt avfallsmottak HALLINGDAL RENOVASJON et heile starta med at Hallingdølen tok valforskar Frank Aarebrot på ordet etter LLAs valkonferanse i juni, eit par månader i forkant av stortingsvalet. Aarebrot oppmoda blant anna avisene til å sjå på konsekvensane av partia sin politikk, vidare på om det er samsvar mellom partiprogram og kva partia faktisk har vore med på av vedtak på Stortinget. Valforskaren gav oss eit spark bak. Vi bestemte oss for at når vi no skal driva med valdekning, skal vi konfrontere politikarane med aktuelle problemstillingar. Vi ville ikkje vera eit mikorofonstativ for politikarane. Lesarinnlegg frå stortingsrepresentantar utanom Buskerud vart kasta. Heller ikkje alle innlegga til 1.kandi- Klippet og limt fra bloggene de unge til å flytte hjem, og så sammenligne svarene. Juli måneds beste tips var å arrangere speaker s corner hver lørdag i sentrum der innbyggerne kunne dele meningene sine med andre, og å lage et tilbakeblikk på valgkampen de fem til ti siste kommunevalgene med en tekst og billedkavalkade. De to siste månedenes tips var blant andre å arrangere folkemøte/nettmøte med politikere og unge velgere, og å få lokale listekandidater til å stille til valgdebatt på skolene i samarbeid med lokale videregående skoler. Arrangør Jæren Tractor Pulling Fredag 21. august

8 Side 8 Viktig å bli sett i aviskvardagen ENGASJERT GJENG PÅ JOBB: Redaktør Tor Larsen og journalistane Tone Sidsel Sanden og Bjørn Sletten i Dølen september: Valgkonferanse: debatter, foredrag og tips til god valgdekning i avisene. Valgavisa VALG i 100: 144 sider med valgstoff til inspirasjon for avisene. Redaksjonens valgkalender: Tips til hvordan avisene kan dekke valget, måned for måned. Avisa Dølen bruker idébanken aktivt og hentar mykje inspirasjon frå andre aviser. Men kjensla av å bli lagt merke til er den beste vitamininnsprøytinga avisa kan få. I fjor haust besøkte LLA blant anna avisa Dølen på Vinstra for å snakke om, idébanken og vegen vidare, både for LLA og Dølen. Redaksjonen kan fortelje at dei har hatt stor nytte av å bli minna om at det er viktig å bry seg om unge lesarar. Vi har blitt flinkare til å prate med ungdommen og ikkje berre skrive om ungdommen, seier redaktør Tor Larsen. Tone Sidsel Sanden seier ho føler at Dølen har fått sett meir fokus på dei unge i Dølen-land. Etter at unge har vore fokus i idébanken og på landsmøta, er vi meir opptekne av kva vi skal gjere for å engasjere dei unge i avisa, og av å få dei til å bruke papiravisa. Vi ser på ungdommen som ein ressurs, og vi ynskjer ikkje berre å bruke dei som fyll i avisa, fortel ho. har vore ei påminning om å bruke ungdommen. Det blir ofte til at dei vert gløymd, seier journalist Bjørn Sletten. IKKJE UNGDOMSSIDER Å setje ungdomsstoffet inn i faste spalter er ikkje noko god løysing for avisa. Og ungdommen er einig: Då vi var på skulebesøk og snakka med ungdommen om både og avisa vår, var dette ei av tilbakemeldingane vi fekk. Det var ikkje viktig for dei å ha ei eiga spalte eller eigne sider i avisa. Ungdommane vi intervjuar, kan like gjerne hamne på ei maga- F A K T A Dølen Kjem ut på Vinstra i Oppland fylke Redaktør: Tor Larsen Opplag 2011: 4190 Kjem ut kvar torsdag Dekkjer kommunane Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu sinside eller ei nyhendeside, og dei kan også kome med ei meining, fortel Sanden. Dei siste to åra har avisa samarbeidd med medielina på Vinstra vidaregåande skule. Erfaringane frå dette samarbeidet har vore blanda. Det varierer mykje frå elev til elev både kor engasjerte og interesserte dei er, og det kan difor vera vanskeleg å følgje opp elevane midt oppi alt anna som skal gjerast, fortel Sletten. Avisa har gjeve elevane oppgåver dersom dei ikkje har hatt nokre idear sjølve. M E I R F E AT U R E S T O F F Idébanken er ein sentral del av. Redaksjonen i Dølen seier dei følgjer godt med på idébanken. Både journalistane og redaktøren er ofte innom, også utanom det faste nyhendebrevet kvar veke. Å få ein e-post frå LLA med spørsmål om å få leggje ut ei sak i idébanken set avisa pris på. Eg trur det er eit kick for kvar enkelt journalist å bli presentert av LLA med den jobben han eller ho har gjort. For oss er det viktig at LLA har den jamne kontakten med oss, at vi er klar over at dykk følgjer med oss, sender oss ein e-post og gir oss respons. Det er svært inspirerande, seier redaktøren. Eg bruker idébanken ofte, og eg stel rått. Eg har fått idear til kva eg kan skrive om, fototips, ja det meste, seier journalist Bjørn Sletten. Personleg ynskjer han seg litt mindre politikk i idébanken. I ei tid prega av raske nyhende på Facebook og Twitter, trur eg det blir meir og meir featurestoff i lokalavisa. Det er ikkje tilfeldig at Magasin-Noreg blir større og større. Det har vore mykje fokus på politikk, men det kan jo ha ei naturleg forklaring i og med at det var val i 2011, legg Sletten til. Featurestoff og reportasjefoto er blant det han ønskjer å sjå meir av i banken, og redaktøren er einig: I ei tid prega av raske nyhende på Facebook og Twitter trur eg det blir meir og meir featurestoff i lokalavisa. Det er ikkje tilfeldig at Magasin-Noreg blir større og større. Vi har jo sjølv eigne magasinsider og det er svært, svært viktig, seier Larsen, som kan røpe at draumeavisa hans er D2 (fredagsmagasinet til Dagens Næringsliv), med innhald som A-magasinet (fredagsmagasinet til Aftenposten). N E T T S AT S I N G Dølen er som mange lokalaviser aktiv på Facebook, og har over 3000 tilhengjarar. Kva oppnår avisa ved å bruke Facebook så aktivt? Namnet Dølen blir kjent. Dette er merkevarebygging langt utover vårt eige lokalmiljø. Folk sit mykje på Facebook, og her når vi folk raskt. Det er også lett å engasjere folk. Vi er jo i ein ganske hard konkurransesituasjon med regionsavisa vår, og på Facebook går det kjapt å nå ut til mange. I staden for å måtte gå på kontoret kan vi oppdatere på mobil, noko som er ein stor fordel. Ved flaumen i fjor var det Facebook folk brukte for å halde seg oppdaterte. Vi fekk ein enorm respons, og det tyder jo på at folk er der for å finne nyhende, fortel Larsen. I etterkant av flomdekninga bestemte avisa seg for å smi mens jernet var varmt, og la ut eit abonnementstilbod på Facebooksida. Det gav avisa 80 nye halvårsabonnentar. Dølen er bestemt på at Facebooksida ikkje skal bli full av vås. Det skal vere seriøst og etterretteleg. Difor hender det at avisa sletter innlegg på veggen. Men dette er avhengig av at dykk er flinke til å passe på sida? Ja, vi får varsling på mobilen når nokon legg noko ut på veggen vår. Har det hendt at folk har blitt provosert av at innlegg blir fjerna? Ja, dei blir jo det, svarar Larsen. Hovudfokus på nettsida er å geleide folk over til papiravisa. Papiravisa er vårt hovudfokus. Vi gir ikkje bort noko gratis, og vi ynskjer ikkje å konkurrere med papiravisa. Det vi legg ut på nett, har vi ofte ikkje med i papiravisa, men det er støtt ei avveging. Det er sjølvsagt ikkje slik at vi sit og rugar på noko vi veit den konkurrerande avisa kjem til å publisere lenge før papiravisa vår kjem ut, seier Larsen. MIDTDALEN: Ungdom mellom 18 og 24 år i Nord-Fron er blant ungdommene i landet med flest betalingsanmerkninger. De har i snitt dobbelt så mye gjeld de ikke klarer å betjene som ungdom fra Oppland og Oslo. Ringebu-ungdommen derimot, er det bedre stilt med. Side 10 og 11 Grasrotkroner - avisa for døl og dal Dølen mener: Midlene fra grasrotandelen er viktig for mange frivillige lag og foreninger. Flere bør benytte muligheten til å gi! Se sak side 14 og 15 NR ÅRGANG 13 - TORSDAG 26. MAI LØSSALG KR. 20,00 Ungdom i gjeldsfella MIDTDALEN: Årets første grasrotkroner fra Norsk Tipping er nylig fordelt. Les hvor mange støttespillere forskjellige lag og organisasjoner har, og hvor mye de får utbetalt i kroner og øre. Side 14 og 15 Eldri på butikken RINGEBU: Siden 1955 har Eldri Husom vært et kjent og kjært ansikt for de handlende i Venabygda og på fjellet. Nå har hun fått Kongens fortjenstmedalje for sin trofaste innsats. Side 24 og 25 Subaru Forester 2, mod, km , kr Glade i bygda si SKÅBU: Dommen er klar skåbyggingane trivst veldig godt i Skåbu. Til og med ungdommen syns det er greitt å bu i fjellbygda, men dei skulle gjerne vore fleire. Mammutjakt FÅVANG: Skoleungdommene i Ringebu leter etter mammutrester i grusen fra Myhre grustak. Femteklassingene Trygve og Andreas fra Venabygd Montessoriskole, er spente på om de finner noe. Side 16 Lomoen Vinstra - Tlf Åpningstider: Hverdager: Torsdag: Lørdag: STENGT Verksted - mandag til fredag: LOKALAVIS FOR MIDT-GUDBRANDSDALEN Side 6 og 7 Lakkering Oppretting Rekvisita Deler Bilverksted - alle merker HOS DOKKEN BIL FÅR DU GOD SERVICE, ERFARNE FAGFOLK OG ALT TIL BILEN! - avisa for døl og dal Dølen mener: Bruk stemmeretten din 12. september! Made in Liverpool MIDTDALEN: Rockebandet Manhattan Skydive lanserer sin nye EP i desse dagar. Den er spelt inn på Paul McCartney-skulen i Liverpool. Side 28 NR ÅRGANG 14 - TORSDAG 8. SEPTEMBER LØSSALG KR. 20,00 Turnustrøbbel Nostalgi i Ringebu Alene på topp SØR-FRON: Pleie- og RINGEBU: Laugen Rock- og RINGEBU: Ringebu Fåvang omsorgsleiar Egil Bluesklubb trekker i trådene Fotballklubb har reist kjerringa Johannesen i Sør-Fron sa i når 10 band og 40 musikere fra etter noen sure tap og august opp flexiturnusen perioden i helga troner nå alene på topp i femtedivisjon. til dei tilsette på Sørheim. samles til nostalgisk musikkfest Nå lukter det opp- Det falt ikkje i god jord. i Ringebu. rykk. Side 10 Side 34 Side 39 Størst igjen? MIDTDALEN: Ved forrige kommunevalg valgte 4625 midtdøler sofaen framfor å ta turen til valglokalet. Blir sofapartiet størst nok en gang? Vi har sett nærmere på hvem velgerne i Midtdalen er. Butikken er åpen igjen fra kl GOD, gammeldags service - Ingen TIMEBESTILLING - etterservice alltid GRATIS. bare kom innom. HYGGELIG miljø IINTERNETPRISER uten kjøpepress. på kontaktlinser. GRATIS synsprøve og Gratis HJEMMEBESØK øyetrykksmåling dersom du for synsprøve (ring for avtale) kjøper briller eller linser her. Velkommen til Øyehuset i Ringebu! 2630 Ringebu Tlf: Gudbrandsdalens beste Caffe Latte? Peer Gynt Kjøpesenter - Vinstra LOKALAVIS FOR MIDT-GUDBRANDSDALEN Side 26 og 27

9 Side 9 Vi vil se Vi og 100 andre lokalaviser inviterer nå ungdom i hele Norge til å sende inn bilder fra hverdagen sin. Ta bilder med mobiltelefonen din, last dem opp på nettsiden vår og vær med i konkurransen om det beste dokumentarbildet. Du kan vinne opp til kroner og en kulturhelg i hovedstaden. Kanskje kommer også bildet ditt på trykk i lokalavisa di. Aller viktigst er å delta! Sender du bilder til oss, viser du hvordan ungdom har det kommunen din nå i valgåret Les mer på og send inn MMS-bilder fra i dag av og frem til skolestart. Send inn så mange bilder du vil! Lykke til. Hilsen lokalavisa di, Landsaget for lokalaviser, og Fotodokumentar på nett I samarbeid med Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) inviterte vi unge veljarar og lesarar til å dokumentera kvardagen sin i valåret Gjennom heilsides annonsar i mange av lokalavisene våre, oppfordra vi unge mellom 15 og 25 år til å dokumentera nærmiljøet sitt ved hjelp av mobiltelefon og deretter senda oss MMS-bilde til nettsida Til tross for sterk marknadsføring, enkel teknologi og ein raus hovudpremie, fekk vi langt mindre respons enn vi trudde og håpa. Rett nok kan vi trøsta oss med at annonsekampanjen for fotodokumentaren blei brukt av mange lokalaviser, og at kommunevalet fekk merksemd også på denne måten, men igjen; fotodokumentaren blomstra ikkje. Vi vonar uansett at samarbeidet og kontakten som vi har hatt med LNU om fotodokumentaren kan førast vidare på andre område som har med samfunnsengasjement og lokaldemokrati. Unges medievaner 2010 med et sideblikk på skole og samfunnsutvikling Kompetansehefte om unge lese- og medievanar Vi står bak eit fyldig hefte med oppsummering av medievanar, der vi særleg ser nærmare på ungdommen sin mediebruk. Gjennom dette heftet får avisene også praktiske råd om korleis lokalavisene kan arbeida for å få fleire unge interessert i lokalavisa og lokaldemokratiet. Sjølve rapporten blei trykt året før, men gjennom 2011 har vi servert oppdateringar og oppfølgingar i elektronisk form. Få aviser presenterte valgkrets-resultatene Frank Aarebrot oppfordret avisene til å trykke valgresultatene fra hver eneste valgkrets i kommunen, og ikke bare det samlede resultatet for kommuen. Det var få aviser som gjorde dette under lokalvalget i fjor, av 110 LLA-aviser var det under 20 som hadde valgkrets-resultatene på trykk. Dette er en ting avisene kan bli bedre på ved neste lokalvalg. 10 spørsmål om valg og kommuner Frem til årets kommunestyre- og fylkestingsvalg 12. september, kan du her i lokalavisen hver uke bryne deg på 10 spørsmål om valg og Kommune- Norge. Vi byr verken på heder, ære eller premier til deg som deltar, men vi håper spørsmålene inviterer til vennskapelig dyst mellom venner, familie og arbeidskolleger. Konkurransen er en del av avisen din og Landslaget for lokalaviser sitt arbeid for å øke interessen for årets valg. Lykke til. Uke Er det flere eller færre enn 400 kommuner i Norge? 2. Ligger Bykle kommune i Aust-Agder eller Telemark? 3. Hvem bestemmer hvor mange representanter det skal være i kommunestyret? 4. Kan en kommune låne penger til andre oppgaver enn de som står på budsjettet? 5. Omtrent hvor stor del av inntektene i en kommune er skatter i gjennomsnitt: En tredjedel, halvparten eller to tredjedeler? 6. Hører lensmannen (politiet) inn under kommunen eller staten? 7. Eid, Gloppen, Lyngen, Nord-Fron, Skedsmo og Ski har det samme dyret i kommunevåpenet. Hvilket dyr er det? 8. Hva betyr interkommunal? 9. Er det vanligvis størst valgdeltagelse ved kommunevalg eller stortingsvalg? 10. To norske kommuner heter Bø. I hvilket fylke ligger de? Svar 1. Flere Aust-Agder 3. Kommunestyret selv innenfor de rammene loven gir. 4. Nei 5. Omkring halvparten 6. Staten 7. Hest 8. Samarbeid mellom flere kommuner 9. Stortingsvalg 10. Telemark og Nordland Valkonkurranse i lokalavisene Nokre veker før valet 2011 ønskte vi å engasjera lesarane og veljarane i ein kunnskapskonkurranse om lokalpolitikk. «10 spørsmål om val og kommunar» blei trykt i avisene våre i august og i byrjinga av september. Gjennom denne lesarkonkurransen i papiravisene trur og håpar vi at kommunevalet blei samtaleemne på matrom, i kaffipausar og sofakrokar rundt om kring i landet. Banken med dei gode avisideane Gode idear kan ofte vera gull verd. Ikkje minst for ei lokalavis. I LLA sin Idébank kan avisene henta inspirasjon, tips og idear om alt frå redaksjonelle saker til marknadsarbeid. Illustrasjonsfoto, idébanken FINN INSPIRASJON: Journalistane Magnhild Steinsland (framme) og Anita Haugland i Mediehuset Sunnhordland les om spennande idear i LLA sin idébank (Foto: Henrik Mundal Andreassen). Delt glede er dobbel glede, heiter det så fint. Litt på same måten håpar vi at avisene tenkjer om idé- og kunnskapsbanken, seier Helen Frøyseth. Ho har dei siste åra vore prosjektmedarbeidar i LLA, og har hatt ansvaret for å byggja opp den heilt særmerkte bankinstitusjonen. Idébanken er på sett og vis det beste av arven frå LLA sitt -arbeid. I tre år har den store lokalavisfamilien kappast om å finna saker som skal engasjera den oppveksande slekt, samstundes som det også har vore eit solid fokus på å få ned gjennomsnittsalderen på dei folkevalte kring i landet. Og kanskje endå viktigare: Få endå fleire unge til valurnene. Open for alle No er -prosjektet over. Røynslene med idébanken er så gode at vi håpar det skal vera mogeleg å få finansiert eit opplegg også i tida som kjem. Tilbakemeldingane frå innskytarar og brukarar er veldig gode, og mange nyttar seg av den unike delekulturen som er mellom lokalavisfolk over heile landet, seier prosjektmedarbeidaren. I LLA sin idé- og kunnskapsbank finn du til dømes stoff om korleis avisene kan dekka lokaldemokratiet, kva som skal til for å engasjera ungdommen i lokalpolitikken, metodar for å gjera journalistikken betre for unge lesarar, siste nytt om lese- og medietrendar og inspirasjon til god layout og fotografering. Idébanken femnar både om det redaksjonelle, tekniske og om marknadsområdet i avisene, slik at vi klarar å skapa eit tverrfagleg forum. Frå hausten av vil det og bli meir teknisk- og innovasjonstoff å finna i banken, fortel Frøyseth. LLA sin idébank er open og tilgjengeleg for alle avisene i Norge, uavhengig av organisasjonstilknyting, ei- Helen Frøyseth er glad for den gode delekulturen som er mellom avisene i LLA-familien (foto:vidar Alfarnes). garskap eller type medium. I sum er idébanken ein stad for idear, kunnskap og etterutdanning for heile mediebransjen. V e l e i g n a d e b at t f o ru m Det gler oss at vi stadig får positive tilbakemeldingar frå avisene, og at avisene etter kvart sjølve bidrar til å fylla banken med innhald, seier Frøyseth, som likevel har eitt ynskje for framtida til Idébanken: Dette er møteplassen for heile lokalavis-norge. Det er her avisene har moglegheit til å lufta idéar, få tilbakemeldingar og innspel på saker, eit bilete, eller eit marknadsprosjekt. Avisene kan i endå større grad tenkja på Idébanken som eit godt og veleigna debattforum, seier ho. Som eit supplement til idébanken lagar LLA kvar veke eit nyhendebrev til avisene, slik at dei får eit passeleg utval med idear og kunnskap rett inn på skriveborda sine. Tre-fire gonger i året vert det og sendt ut idéhefter med eit representativt utval idear og kunnskap. Set pris på tilbakemelding Dei aller fleste sakene i idébanken kjem til på grunn av at LLA tek direkte kontakt med journalist, fotograf eller annonsemedarbeidar, men stadig oftare legg avisene sjølve ut saker i banken, eller sender ein e-post og tipsar LLA. Mest alle tykkjer det er kjekt når eg tek kontakt for å skryta av ei sak, eit bilete eller fin layout. Som ein redaktør eingong sa: «Får vi tilbakemeldingar er det jo som regel noko negativt». Om dette stemmer, får lokalavisene alt for lite ros frå lesarane sine. For meg er det utruleg kjekt å kunne vera ein motivator i ein travel og krevjande aviskvardag, seier Frøyseth. I si kvilelause vandring avisside opp og avisside ned, hender det sjølvsagt også at prosjektmedarbeidaren ser eitt og anna som gjerne ikkje er så bra. Gjev ho slike tilbakemeldingar også? Det gjer eg ikkje, men dersom ei avis tek kontakt, får dei sjølvsagt dette. Men i kvardagen prøver vi heller å inspirera med å premiera det beste av det beste. Men skal eg seia éin ting som eg svært ofte tenkjer kunne vore betre, er det biletkvaliteten. Her er det framleis veldig mykje å henta, seier ho. LLA ønskjer å satsa offensivt på idébanken også i åra frametter. Difor håpar vi at stadig fleire aviser vil oppdaga og ta i bruk Idébanken. Den er komen for å bli, slår Frøyseth fast. Av Vidar Alfarnes november: Norfakta/LLA meningsmåling, landsbasis. Idéhefte nr

10 Side 10 Valgdagen i lokalavisene Valgdagen er et høydepunkt på jobb for lokalavisene. Her er noen av de mange bildene vi fikk inn fra redaksjonene etter valgdagen: STANGEAVISA: Stange kommune valgdagen. Dan Cato Røe er journalist/fotograf ute på jobb (foto: Gjermund Trøan). Røyken og Hurums Avis: Journalist Per Eivind Knudsen på jobb fra stemmelokalene på Slemmestad ungdomsskole klokka 13 valgdagen. FJORDABLADET: Valgoppslutningen i Eid ble 71,4 prosent, en økning fra 2007 med sju prosentpoeng. Valgoppslutningen viser at jobben lokalavisen har gjort i forbindelse med dette valget faktisk har gjort store utslag, sier redaktør Tormod Flatebø. Fra v.: Inger Træen, Yngve Tolaas, Maria Hjelle, Anna Wuttudal, Tormod Flatebø og Anne Tykhelle. SORTLANDSAVISA: Klokka er 0203 natt til tirsdag og forsiden er klar. SortlandsAvisa kommer vanligvis ut torsdager, men ikke når det er valg. Da skal leserne få blodfersk valgavis når de våkner. På bildet: Ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen J a n u a r : Norfakta/LLA meningsmåling, landsbasis Idéhefte nr 4 SUNNHORDLAND: Valmøte i redaksjonen med kveldsgjengen klokka valdagen. Frå v.: Magne Kydland (ansvarleg redaktør), Vidar Hope (journalist), Lena Herland Eide (grafikar), Olav Røli (journalist), Lars Mæland (vaktsjef) og Anders Totland (journalist) (foto: Per Egil Larsen). SUNNMØRINGEN: Sindre Omenås intervjuar den yngste på vallistene, Oda Kristine Myklebust.

11 Side 11 Valdeltaking til nye høgder SAMMENSVEISA GJENG: Redaksjonsmøte hjå Bø blad kan til dømes sjå slik ut. Frå venstre: avismedarbeidar Synnøve Sudbø Kleppe, journalist Øystein Akselberg, marknadsansvarleg Joraand Stavåsen, grafikar/annonse Dag Einar Hvitsand, journalist Marta Kjøllesdal og redaktør/dagleg leiar Hilde Eika Nesje. 28. om valet i kvar einaste avis fram april 2011: Redaktør og dagleg leiar Hilde Eika Nesje lovar på leiarplass at Bø blad skal skrive mot valdagen: «Me vil at så mange som mogleg av bygdas innbyggjarar, også dei unge, skal gå til stemmeurnene og bruke stemmeretten sin den 12. september. Derfor skal vi skrive om valet i kvar einaste avis fram mot den store dagen. Det er vårt ansvar og vårt bidrag.» Men det heile byrja så lenge før. Torsdag 19. august 2010 skreiv redaktør Hilde Eika Nesje saka Bli politikar i haust : «Viss du irriterer deg over korleis Bø kommune blir styrt og meiner at her trengst forandring, bør du snu deg på hælen no. Dei politiske partia i bygda har så smått byrja å tenkje på neste kommuneval, og jobbar med å finne gode kandidatar til listene sine. Dei som har lyst til å vere med og påverke på lokalt nivå, må bestemme seg raskt, aller helst innan utgangen av september.» I saka oppmodar ho til politisk engasjement, og ho har intervjua dei ulike partia om kva tid dei byrjar med nominasjonsarbeidet. Og ein månad seinare, den 16. september, gjorde Bø blad eit intervju med dei to yngste i kommunestyret som begge oppmoda fleire unge til å engasjera seg i politikken. Målet har hele tida vore at folk skal verta engasjerte slik at dei går og stemmer, kommenterer Nesje. Valdekning med lesarane Då valkampdekninga kom i gang for fullt i mai, skjedde dette i nært samarbeid med lesarane. I kvar avis var det intervju med seks innbyggjarar, med spørsmåla: Skal du stemme? Kva er viktigast, parti eller person? Kva for sak er viktig for deg? Avisa var også svært bevisst på at dei skulle bruke unge som kjelder i valkampen, og at dei skulle ha ungdom inn i avisa. Avisa engasjerte difor fire lokale førstegangsveljarar til å skrive i spalta «Unge veljarar», der dei fire ungdomane bytte på å skrive eigne meiningsinnlegg under valkampen, med tittelen «Kjære politikar». Avisa har også følgt to førstegangsveljarar fram mot valdagen, og sett på kor mange unge som står på listene. Frå mai av presenterte avisa éin politikar frå kvart parti. Det vart i alt sju parti i kvar avisutgåve, til saman 100 intervju. Det var jo litt jobb, vi fordelte partia på tre journalistar, og sendte ut sms der vi fortalde at vi ønskte bilete og intervju av alle. På førehand hadde vi rekna ut at vi kom til å få plass til dei tolv øvste på kvar partiliste, fortel Nesje. Var det slitsamt når det stod på å ha bunde seg opp til så mykje valstoff? Planlegginga var så bra at det ikkje var meir stress enn vanleg. Men det skjedde mykje i lokalpolitikken her, med Bø Ap som fekk eit kjemperas, intrigar og indre strid og listeproblem. Det vart mykje utskifting og stor omvelting i toppen. Midt oppi alt dette har vi vore opptekne av behandle alle likt at alle dei einskilde partia får moglegheit til å sleppe til. Men det var stor forskjell i aktivitetsnivået til partia. Nokre hadde medieplanen klar tidleg på året, og kom til oss tidleg med saker, medan andre parti var på hælen. Enkelte lokale parti var nesten ikkje på banen i det heile tatt. «Er det slik at valkampen skal førast i lokalavisa nå», var det ein politikar som sa, fortel journalist Øystein Akselberg. Ja, valet førte til ei endring i makta. Dette har engasjert mange, og under valkampen har folk venta på avisa for å følgja med på kva som skjedde, seier Nesje. Valoppslutnad opp 6,4 % Valresultatet var ikkje typisk for Bø. Difor rekna avisa med at nokon ønskte å finna ein syndebukk. Eg tenkte at det kom til å bli oss, og det vart det jo. Nokre meinte at vi hadde bore Venstre fram til siger. Men heldigvis var det ikkje ein utbreidd kritikk. Vi har fått mykje ros frå mange, og vi har heilt klart fått meir ros enn kritikk, fortel Nesje. Tilbakemeldingane frå lesarane har blant anna gått på at politikk har blitt interessant. Dei har lagt merke til dekninga, og mange politikarar har sagt at dei alltid las spalta «Kjære politikar», og at dei har svart dei unge på innspel og spørsmål. Ungdomane fekk mange tilbakemeldingar frå folk som sa at dei sette pris på å høyre stemmene deira, seier Nesje. I ein leiar utpå hausten tok Bø blad eit oppgjer med skuldingane om at dei bevisst har løfta valvinnar Venstre fram under valkampen. «Bø blad tek ikkje lett på skuldingane, for det er alvorleg for lokalsamfunnet om det skulle vere noko i denne kritikken. Nettopp derfor legg redaksjonen vinn på å vere svært bevisst på å ikkje dekkje skeivt. Me strebar mot å vere balanserte, gjennomtenkte og uavhengige i alt me gjer, og med jamne mellomrom lagar me statistikk over stoffet i avisa. Heldigvis kan me dokumentere at me klarar balansegangen ganske godt, og mange vil nok bli overraska om dei blar systematisk gjennom det siste årets utgåver av Bø blad (...) Politiske parti har sjølv ein jobb å gjere med å gjere seg og sakene dei brenn for synlege, og i valkampen er media viktig for å bli sett. Det nyttar ikkje å sitje med hendene i fanget på sidelina og sutre når ein ikkje har løfta ein finger for å vise seg fram sjølv om ein til og med blir invitert inn på avissidene. Også lokalpolitikarar har eit ansvar. Dei må selje seg sjølv og bodskapen sin, og ikkje minst ha ein planlagt mediestrategi (...) Når det gjeld veljarane, må me ha større tillit til dei enn at dei lar seg blindt leie av avisoppslag (...) Det beste med valet er uansett at 6,4 prosent fleire bøheringar stemte enn ved førre kommuneval, og det håpar me ubeskjedent at Bø blad kan ta ein liten del av æra for.» Unge er viktige Unge lesarar er alltid i fokus i redaksjonen, val eller ikkje. Serien «Ung i Bø» er eit resultat av -arbeidet til LLA. Då prosjektet starta, begynte vi å tenkje på kva vi kunne gjere for ungdom, og korleis vi kunne bli flinkare til å bruke dei unge som kjelder. Også Ungdommens talentpris er eit resultat av -prosjektet. Fakta Bø blad Første utgåve: 27. august 1986 Redaktør/ dagleg leiar: Hilde Eika Nesje Opplag 2011: 2257 Kjem ut kvar torsdag i Bø kommune, Telemark fylke. Sjølv om dette var eit initiativ frå det private næringslivet, har vi brukt ungdom til å nominere ungdom, og unge til å intervjue ungdomane som er nominerte. Eg føler vel at vi har hatt ein tanke med ungdom i alle desse åra, seier Nesje. Før jul, då dette intervjuet vart gjort, jobba avisa med å få til ein ungredaksjon. Det er ikkje alle som har lyst til å skrive, difor er planen å få til eit panel der dei kan få lov til å meine litt om kva vi bør skrive om. Vi har heller ikkje bestemt at det skal bli ein ungdomsredaksjon. Først vil eg høyre kva dei er interesserte i, men eg veit at dei har lyst til å vera med å bidra til avisa. februar: Rapport: Eit møte med unge i lokalavislandet 2011

12 Side 12 Valghefte Valghefte 2011 Bladbunadfolkene: Unge grafiske formgivere står for layouten til avisenes valghefte til videregående skole: Ole Fredrk Ekern, Robert Austnes og Catherine Sagaute, fjorårsstudenter ved. Studio 3, i samtale med Sigurd Sæthre, leder Avis i Skolen. Offensiv skolesatsing Foto: Per D. Zaring, Røyken og Hurums Avis SUSANNES VENNER TENTE LYSET Mandag tente fire av Susanne Aukes venner for første gang lyset i den nye, lysregulerte fotgjengerovergangen i Slemmestadveien ved Dambo. I juni ble den da 13 år gamle Susanne påkjørt ved Dambo. Etter ulykken gikk vennene Sandra Orheim, Yvonne Carlsen, Stine Berggren og Cathrine Nordheim sammen for å samle inn underskrifter med krav om sikring av Slemmestadveien. Særlig ønsket de seg undergang ved Dambo. Det fikk de ikke, men lysregulert fotgjengerovergang ble det. I løpet av noen hektiske uker samlet de inn 920 underskrifter som i begynnelsen av september ble overlevert ordfører Rune Kjølstad og distriktssjef Hans Jan Håkonsen i Statens vegvesen. STRAKSTILTAK Dere synes kanskje det har gått lang tid før dette kom på plass, men her har vegvesenet virkelig svingt seg, sier Kjølstad ved åpningen. Etter møtet med jentene jobbet vi så raskt vi kunne. Vi lovet dem et lysregulert fotgjengerfelt før snøen kom, og det greide vi, sier Håkonsen. Han forteller at dette ble håndtert som strakstiltak, og allerede en drøy uke etter at han traff jentene ble fartsgrensen på stedet senket til 50-sone. Trafikksikkerheten på skoleveiene er svært viktig, sier Kjølstad, og berømmer veivesenet for rask reaksjon. Da jentene ringte og sa de skulle komme opp med underskriftene, ringte jeg Håkonsen som ryddet avtaleboka og stilte opp for å møte dem, sier han. ROSER JENTENE Den største rosen skal likevel disse fire jentene ha for å ha tatt initiativet og stått på Rortunet lørdag etter lørdag og samlet inn underskrifter, sier Kjølstad. Det er kjempebra at de har gjort dette nå. Det er mange som krysser veien akkurat her, for det er jo en skolevei, sier Cathrine Nordheim. Ja, dette betyr at de kan gå trygt over veien ved at bilene stopper for dem. Her kunne det jo fort skje en ulykke, noe vi ble ettertrykkelig gjort oppmerksom på gjennom jentenes kampanje, sier Håkonsen, som lover hele klassen en påskjønnelse for initiativet. Susanne setter pris på engasjementet venninnene hennes har vist, sier onkelen Svein Auke til VG Nett. Allerede som sjuåring skrev Stine Berggren brev til julenissen og ønsket seg fotgjengerfelt ved Dambo, har hun betrodd RHA ved en tidligere anledning. Artikkelen er hentet fra Røyken og Hurums Avis 19. November 2009 DAMBO-ULYKKEN FAKTA juni 2009: Susanne Auke blir påkjørt av en trailer ved busslommen på Dambo - Blir deretter overkjørt av en personbil - Henger fast under denne i nesten 4 km I forbindelse med lokalvalget 2011 var LLA med på å lage et elevhefte for den videregående skolen i tett samarbeid med Mediebedriftene, Avis i Skolen og Stortinget. - Fraktes hardt skadet til Ullevål universitetssykehus - Overført Avdeling for brannskader, Haukeland Sykehus - Holdt i kunstig koma i vel fire uker - Overført Sunnaas Sykehus for opptrening E KJÆRE ALLE SAMMEN! hu søte som sitter helt borterst på andre sida av klassen. Dere må kreve det som trengs. Sånn som folk har gjort både i Norge og i resten av verden gjennom alle tider. Fikk egypterne kasta Mubarak ved å stemme? Niks. De måtte ut på gata. Fikk Øst-Europa pælma Sovjet gjennom valg? Niks fix! Tror du 8-timers arbeidsdag ble innført i Norge gjennom valg? Tja, til slutt ble den kanskje det. Men først var det demonstrasjoner, streiker, krangling, kamp og faenskap. Akkurat sånn som du må drive med for å få til det du er opptatt av. Og så må du gjerne stemme, altså. Bare stem på de som er bra. Ikke de som er dårlige. Du skjønner sikkert hva vi mener. - Gatas Parlament PS: Til deg som sitter på andre rad i klassen og sliter med å lese skikkelig: Det er du som kommer til å bli rapstjerne. Så dere andre kan bare jekke dere ned litt først som sist Valghefte 2011 Kjære sure, gretne kids som sitter bakerst i klassen og kaster papirkuler på jenta foran. Kjære jenta foran, som ikke greier å bestemme deg for om idioten bak er forelska eller deppa. Kjære deg til venstre for hu, som lurer på åssen du skal få tid til å spille fele når resten av klassen bare vil danse breakdance. Kjære deg som prøver å lære deg matte, men må hjelpe til i sjappa til pappa fire kvelder i uka. Kjære deg som ikke greier å holde kjeft sjøl om du veit du burde. Kjære deg som holder kjeft alt for mye men ikke tør å skrike fordi du er redd noen skal syns du er dum. Kjære smarting, kjære tosk, kjære streber, kjære skoleelever av alle kjønn, farger, fasonger, typer, meninger og toner av odør! Det finnes en tid for å sitte hjemme på ræva og spille dataspill. Det finnes en tid for å lese bok. Det finnes en tid for å stalke folk på face. Det finnes til og med en tid for å se på Paradise Hotel. Men den tida er ikke nå. Du skjønner: nå er det en tid hvor Norge sender soldater til fremmede land for å drepe de som bor der. Nå er det en tid hvor folk må jobbe atten timer i døgnet for å vaske rumpene til gamle folk. Nå er det en tid hvor stat og regjering lurer på om de skal bygge oljeplattformer i halve Nord-Norge. Derimot er det ikke en tid hvor vi bygger lyntog for å frakte folk fra by til by uten å spy ut klimagasser som fucker planeten. Det er heller ikke en tid hvor vi sender for eksempel lærere til for eksempel Afghanistan for å bygge opp noe, i stedet for å rive det ned. Neida. Dette er ikke en tid hvor svarte og hvite og brune og gule og rosa står sammen for å bygge et bedre sted å leve? Men det burde kanskje vært omvendt? Nå er det valg. Da får du høre en masse politikere fortelle deg vakre ting om hva de vil gjøre bare du stemmer på dem. De vil sikkert gi deg valgfrihet, omsorg, billig sprit, industri, kultur og en masse greier, bare du stemmer på dem. Men en ting har vi lært, etter et passe langt liv: Det er bare sprøyt. Skal du ha valgfrihet, omsorg, billig sprit, industri, kultur eller en masse andre greier må du slåss det. Sjøl. Sammen med venner, bekjente, familie, vilt fremmede eller 19 levheftene skal gi elevene kunnskap om valgordningen, politiske organer og klare meninger om hvorfor også de unge bør bruke stemmeretten sin. Som en del av oppgavene i valgheftene kan skolene bruke sin lokale avis for å få enda mer ut av undervisningsopplegget. På den måten får elevene anledning til å arbeide både praktisk og teoretisk med valget. Til å utforme elevheftene ble Studio 3 ved Westerdals School of Communication satt på jobben. De leverte et friskt, ungt og nytt design på heftene, som også ble en kontrast og et fint supplement til lærebøkene. Vårt viktigste budskap til avisene var å smi mens jernet var varmt: At hundrevis av videregående elever vil lese lokalavisa i en periode på flere uker, er en unik mulighet til å kapre unge lesere, nye skribenter, frilan- Valgkronikker signert unge AKTUELT SNÅSNINGEN 2011 april: Norfakta/LLA meningsmåling, landsbasis Valgkronikk nr 1 signert ungdom blir sendt ut. Annette Lindahl Raakil (19) fra Fredrikstad er medlem av Norges Bygdeungdomslag. NBU har som målsetning å samle all ungdom som føler tilknytning til bygda. NBU har et sterkt engasjement for bygdepolitiske saker og jobber bl.a. for videreutvikling av bygdenæringene og spredd bosetning. I høst er det ikke Jens, Siv eller Erna vi skal stemme på, men lokalpolitikerne som bestemmer i lokalsamfunnene rundt om i landet», skriver Annette Lindahl Raakil (19), medlem av Norges Bygdeungdomslag i en kronikk Det nærmer seg sommer og valgkamp, og til høsten skal igjen stemmeurnene fylles. Mange skal gjøre sin borgerplikt, kanskje også for første gang. I år er det kommune- og fylkestingene som skal fornyes, og makta ligger i våre hender. Norges Bygdeungdomslag (NBU) er opptatt av nettopp det, det er vi hver og en av oss, som bestemmer. For at lokaldemokratiet skal fungere er vi nødt til å ta veien til valglokalet i høst. Det er vi som vet hvilke saker som er viktige for at unge skal trives der vi bor. Vi er nødt til å bruke stemmeretten for å kunne gjøre en forskjell i de sakene vi brenner for, og vi kan ikke komme å klage i ettertid om vi ikke har stemt. Ikke la bestemor ta avgjørelser på vegne av deg, men ta sakene i egne hender på valgdagen! I høst er det ikke Jens, Siv eller Erna vi skal stemme på, men lokalpolitikerne som bestemmer i lokalsamfunnene rundt om i landet. I NBU er vi opptatt av levende bygder og engasjerte ungdommer. Vi jobber for at ungdom på bygda skal ha et tilbud, og der det ikke finnes gir vi dem muligheten til å gjøre det selv. Vi mener det er viktig at ungdom kan ta ansvar for egne aktiviteter, og i NBU får medlemmene god organisasjonsopplæring. De lærer om økonomi, informasjonsarbeid og ledelse, og får mye nyttig kunnskap om det å samarbeide med andre i et styre. Vi mener disse kunnskapene bidrar til en bedre samfunnsforståelse og engasjement. Nettopp engasjement er noe som står sentralt i NBU, og medlemmene våre er glødende engasjert i lokalmiljøet. Vi engasjerer oss i lokale saker, som skolenedleggelser, trafikkproblemer og jordvern. Er det en sak vi brenner for, er vi ikke redde for å si i fra. Vi stiller mannsterke opp, enten det gjelder å sette poteter i asfalt, markere huller i veien eller dele ut frø og jordpakker til politikere. Våre medlemmer ser fort mulighetene engasjement gir, og tar initiativ både når det gjelder dagsorden i flere medier, blant annet på lederplass i Nettavisen. Kronikken min har gjort et kjempeinntrykk. Jeg har blitt spurt på gaten om jeg er «Yousef Shamari», og jeg har fått ganske mange fine og gode kommentarer nede på byen (bussene, t-banene, red. adm.). Men den største responsen på kronikken min var at jeg oppnådde det jeg ønsket om at regjeringen nå vil endre forskriften, slik at flere statsløse unge i Norge skal få det norske statsborgerskapet de ønsker. Jeg vil ikke si at kronikken min alene var med på å endre på politikernes mening om endring av statsborgerskapssloven, men jeg tror den hadde en liten innflytelse i avgjørelsen deres, i og med at Audun Lysbakken leste kronikken min, og kommenterte det, forteller Yousef, som var med på Stortinget før jul, i forbindelse med denne saken. AKTUELT FA K TA Elevhefter 2011 for videregående skole Utgitt av Avis i Skolen i samarbeid med Stortinget, MBL og LLA. Markedsføring: annonser i lokal- og regionaviser fra mars til august. Bestillinger: Videregående skoler (240); cirka eks. Totalt: eks. for grunnskole og videregående skole. Også førstegangsvelger og leder i Changemaker Volda, Birgitte Flote, fikk respons på sin kronikk. Eg fekk ein del respons, og det var ganske kjekt når folk tok kontakt og sa dei hadde lese kronikken. Det er motiverande å få tilbakemelding på det ein gjer. Det var også spennande å få respons fordi eg då fekk sjå litt om kvar kronikken vart trykt. De tre andre kronikkforfatterne var: Annette Lindahl Raakil (19) fra Fredrikstad. Medlem av Norges Bygdeungdomslag. Hallvard Nygård, nestleder for Warpcrew (tilknyttet Hyperion) i Stavanger, en nonprofit organisasjon av og for ungdommer som er interessert i data, og Ida Sofie Kikut (18) fra Porsgrunn, førstegangsvelger, folkehøgskoleelev og leder av Telemark distriktsråd for ungdom (Røde Kors Ungdom, Telemark). FJORDABLADET LAURDAG 9. JULI aktiviteter og å mene noe i lokalmiljøet. Med økt engasjement øker også fordelene. Man møter mennesker man ellers aldri ville møtt, og vennskap som varer resten av livet. Disse menneskene møter man gjennom opplevelser man aldri ellers ville fått, som på kurs, stevner eller andre sammenkomster. Personlig er jeg arvelig belastet når det kommer til NBU, og var medlem nesten før jeg visste det selv. Engasjementet mitt begynte i lokallagsstyret, og etter hvert som opplevelsene og vennene meldte seg kunne jeg til slutt ikke få nok. Jeg hadde lyst til å både bidra og oppleve mer i NBU, og fikk plass i fylkesstyret der jeg fikk muligheten til å mene og påvirke i større saker. Valgkampen nærmer seg, og om ikke lenge er det ballonger og lukten av vafler i luften. Vi vil ikke ha roser, ballonger, drops eller kulepenner, men meninger og lokalt engasjement fra de som står på valg. Hvem vil du skal styre fylket og kommunen din de neste fire åra? Skal det bli de som deler ut gratis vafler, eller kanskje de med praktiske minnepenner? Dessverre blir nok mange av oss litt lurt av alle gratiseffektene og fristende enkeltsaker. Saker som får oss til å se bort fra resten av partiprogrammet, og heller gå til valg på et parti på grunnlag av én sak. Billigere alkohol, høyere fart på mopeder og nei til sidemål er vel fint og flott det, men ikke hvis man ikke aner noen andre saker partiet brenner for. I og med at det er kommunevalg får ikke partiene gjort noe med mopedene allikevel. Vi i NBU synes det er viktig at politikerne tar velgerne på alvor, og heller fokuserer på lokale saker som viser partiets engasjement i kommunen. 12. september er det du som kan være med å gjøre en forskjell i din kommune. Du kan være med på å bestemme hvilke avgjørelser som skal tas. Ditt engasjement teller, og vis at du bryr deg om hjemstedet ditt ved å bruke stemmeretten. Vi i NBU setter lokalt engasjement høyt, og oppfordrer alle, og spesielt unge velgere til å stemme. Er du student må du huske å forhåndsstemme, sørg for at bygda di er levende også når du kommer hjem igjen! Vær med og stem og bestem! kronikk I anledning kommunestyre- og fylkestingsvalget 12. september har Landslaget for lokalaviser, som lokalavisen din er en del av, utfordret fem unge skribenter i Norge til å mene noe om lokalt engasjement. Den som teier samtykkjer, seier dei. Og problemet for politikarane er det same i år som ved alle andre valår; korleis få folket til å stemme på nettopp deira parti. Det ein gjerne gløymer oppi alt maset er dei som faktisk ikkje stemmer, og at også dei som ikkje brukar stemmeretten, tek eit val. Dei vel å teie. Hva er betydningen av det lille røde passet? Mitt navn er Yousef Shamari. Jeg har bodd her i Norge i nesten 14 år. I løpet av de 14 årene har jeg vært statsløs. I FØLGJE STATISTISK sentralbyrå «Kor greitt er det eigentleg å kritisere politikarar når vi valde å teie på valdagen? Handlar ikkje vår demokratiske plikt om meir enn å vedlikehalde politikarforakt? Eg kjem i alle fall til å legge sjela mi i kommunevalet. Eg kjem i alle fall til å velje å velje, framfor å samtykke i noko nokon andre valde», skriv førstegangsveljar Birgitte Flote i Changemaker. var det i % av befolkninga som deltok ved kommuneval. I 2003, altså tjue år seinare, var det så få som 59%. Derimot var det ved stortingsvalet i % som deltok, medan det tjue år seinare var 76%. For det første fortel dette oss at stadig færre deltek ved val. For det andre seier dette noko om vår haldning til kommunepolitikk samanlikna med stortingspolitikk. Det er ikkje av like stor betydning, er det vel? EIN DRÅPE I HAVET. Forfattar William E. Vaughan sa ein gang at ein amerikanar vil reise over havet for å kjempe for demokrati, men vil ikkje gå over gata for å stemme ved nasjonale val. Ein påstand frå mi side er at vi nordmenn, vi er ganske like amerikanarane, ikkje berre når det gjeld kle og overveldande tv-program. Noreg kallar seg fredsnasjon, og sjølv om det kan diskuterast kor fredeleg våpeneksportlandet Noreg er, så er vi i når det kjem til stykket eit fredeleg land samanlikna med mange andre. Noreg gir bistand og som nordmenn støttar vi både det eine og det andre utan å stusse eit sekund. Men når det gjeld deltaking i kommuneval, ja då glimrar vi med vårt fråvær. Korleis kan fordeling av midlar i ei kommune ha noko å seie for verdsfreden, internasjonal politikk og ting som mange av oss oppriktleg talt ser på som meir verdig å engasjere seg i? Kommunepolitikk er vel streng tatt ikkje noko anna enn formelle menn og kvinner som kranglar om vegar og alkohol på bensinstasjonar? Ei stemme frå eller til er berre ein bitte liten dråpe i eit stort hav, er det ikkje? DESSUTAN er vel ikkje kommu- Lokalavisa Dølen Yousef Shamari (17) er født i Irak og bor i Groruddalen, Oslo. Han går på Bjerke videregående og er aktiv danser, skuespiller og skriver av monologer/historier. Aktiv i Lyder fra gata: En organisasjon for ungdom som vil bruke forskjellige kunstneriske uttrykk for å styrke egne muligheter til å påvirke sine omgivelser på en positiv måte. Den som teier samtykkjer BIRGITTE FLOTE Kronikk 1. september 2011 Birgitte Flote (18) er førstegangsveljar og leiar for Changemaker, Volda. Changemaker er ein organisasjon for ungdom mellom 13 og 30 år som utelukkande jobbar med å stanse årsakene til at global urettferd oppstår. «Ikke la bestemor ta avgjørelser på vegne av deg, men ta sakene i egne hender på valgdagen! Vi i NBU setter lokalt engasjement høyt, og oppfordrer alle, og spesielt unge velgere til å stemme. Er du student må du huske å forhåndsstemme, sørg for at bygda di er levende også når du kommer hjem igjen! Vær med og stem og bestem! 16 Vær godt i gang med serien Følg en førstegangsvelger og pass på at oppslagene er ekstra spennende i de aktuelle ukene. Lag en sak om fenomenet «hjemmesitting». La de unge få stille tre fire spørsmål til førstekandidatene. Ofte vil de spørre om noe helt annet enn nye veier og eiendomsskatt. Start spalten «Fra skolebenken» der elever skriver om skolehverdagen sin. Hvordan er det å være skoleelev i 2011? Start spalten «Kjære politiker» der ungdom får skrive brev til en politiker eller ordfører om tema de ønsker å ta opp. FAKTA Stem. Bestem! Fakta: I forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg engasjerte LLA fem ungdommer fra fem ulike organisasjoner til å skrive valgkronikker. De fem skribentene kom fra ulike deler av landet, og representerer fem forskjellige organisasjoner, alt fra Hyperion (Norsk forbund for fantastiske fritidsinteresser), til Norges Bygdeungdomslag. Kronikkene ble sendt ut til medlemsavisene fra mai til og med september. En av kronikkforfatterne, Yousef Shamari, er født i Irak og bor i Groruddalen i Oslo. Han går på Bjerke videregående skole og er aktiv i ungdomsorganisasjonen Lyder fra gata. I sin kronikk fortalte han om hvordan det er å være statsløs i Norge. Historien rørte mange, og ble den nest mest leste saken på ung-nettstedet Framtida.no. Shamaris historie ble også lest av den politisk ledelsen i Barne- og likestillingsdepartementet, og satte Mitt navn er Yousef Shamari. Jeg har bodd her i Norge i nesten 14 år. I løpet av de 14 årene har jeg vært statsløs. Slik startet Yousef Shamari (18) sin valgkronikk som ble sendt ut til alle våre medlemsaviser et par uker før valget. 6 ONSDAG 22. JUNI 2011 sere og framtidige abonnenter. Og ikke minst er dette god merkevarebygging overfor unge lesere. Vi oppfordret derfor alle avisredaksjoner til å tenke ekstra godt gjennom hvilke type stoff som ble produsert til de avisutgavene som ville bli lest av elevene. Her er noen av de innspillene vi gav avisene: Kildesjekk. Er det en overvekt av voksne som er blitt intervjuet? Pass på at de unges meninger får spalteplass. De ønsker å bli hørt i det fleste saker, ikke bare i «ungsaker». Lag saken: Så mye satser politikerne på ungdom. Lag en oversikt over hvilke partier som har typiske ungsaker på valgprogrammet. Det kan være alt fra satsing på ungdomsklubber og mekkeverksted til busstilbud, helsesøstertilbud, fritidsaktiviteter og friluftsområder. neval noko for mannen i gata, og i alle fall ikkje noko for ungdommen? Politikk er Gubben og Gamla, ergo burde vel vi i den yngre garde sjå sanninga i auga, innsjå ein gang for alle at vi verkeleg ikkje er modne nok til noko slikt som deltaking ved verken stortingsval eller kommuneval? Denne rota, den må Gubben og Gamla dra aleine. Så kan vi andre gjere vår plikt i demokratiet ved å bruke ytringsfridomen heftig mykje når vi kritiserer jobben dei gjer som forresten er dårleg, alltid. Med all respekt for eiga visdom kjem eg nok til å halde meg innanfor snevre grenser når det gjeld politisk deltaking, og eg kjem slettes ikkje til å legge sjela mi i noko som helst anna enn mitt bidrag til politikarforakt. Gjer du? Den som teier samtykkar, seier dei. Har vi det for bra til å bry oss? Dagleg les vi om land som gjer opprør mot diktatoriske reformer. Vi les om menneske som vert fengsla fordi dei ikkje lenger maktar å leve i undertrykking, om leiarar som må gå av makta og om leiarar som nektar å gi seg. Vi les alt dette, og medan vi sit og les våre mange aviser, pågår det mange stadar i verda ein kamp om å i det heile tatt få tilgang til aviser ein kamp om ytringsfridom. Kvar dag vert det kjempa ein kamp- ein kamp for demokrati. I Noreg har vi demokrati og alt som følgjer med. Vi har ytringsfridom, vi har frie val og vi har det så bra at vi av mangel på noko å kjempe for ikkje lenger ser nødvendigheita av å avgi vår stemme. Har vi det for bra til å bry oss? lar om at vi har valet til å få det samfunnet vi vil ha, anten vi er ute etter fridom eller likskap. KANSKJE VERT DET enklast å berre lene seg tilbake å la desse kloke menneska som trass alt har peiling på dette, få styre roret. Kanskje er ikkje kommuneval i seg sjølv noko hokus pokus for dei tinga vi så gjerne heller skulle engasjert oss i. Men kva skjer så med demokratiet om vi sluttar å delta? Kva skjer med Noreg som eit demokratisk land? Korleis skal vi i framtida kunne brenne for demokrati i andre land når vi då har eit minimalt demokrati sjølv? Det nyttar ikkje å reise over havet for å kjempe for demokrati, dersom ein ikkje går over gata for å stemme ved nasjonale val. Dersom ingen deltek på dei små plana vil demokratiet svinne hen også på dei høgare plana. Vi treng meir enn berre store dråpar for å få eit hav. KOMMUNEVAL er i aller høgste grad noko for vanlege folk. Politikk er innvikla, men ikkje verre enn at vi alle skal kunne klare å ta eit val som vi i etterkant kan stå ved. Kommunepolitikk er kanskje enda meir innvikla enn stortingspolitikk, av den grunn at den politikken dei forskjellege partia fører gjerne varierer fra kommune til kommune. Likevel kan ikkje vi late att auga. Vi må uansett ta eit val, anten vi vel å ta eit eige val eller vi vel å samtykke i noko nokon andre valde. Heile demokratiet bygger trass alt på det at «vanlege folk» skal kunne rope ut, seie det dei meiner. Kommunepolitikk er mykje meir enn berre vegar og alkohol på bensinstasjonar. Lav deltaking ved val er ikkje berre ein svekking for demokratiet, det er like mykje ei skam for samfunnet om eit land med høgt utdanna folk med full tilgang til og føresetnad for å kunne ta kloke val, vel å «stå over» denne deltakinga. Og kor greit er det eigentleg å kritisere politikarar når vi valde å teie på valdagen? Handlar ikkje vår demokratiske plikt om meir enn å vedlikehalde politikarforakt? GUBBEN OG GAMLA. Dei som kjenner songen om Gubben og Gamla kjenner til faktumet at dei dreg og dreg, utan å klare å få opp rota. Slik er det i politikk også. Gubben og Gamla, dei vaksne, treng einball, toball, treball osv for å få til nettopp dette. Dei treng oss, vi i den yngre garde. Det handlar om at Gubben og Gamla er fortapt utan oss, og at vi burde sjå sanninga i auga, innsjå at dersom vi ikkje deltek vil vi heller ikkje få eit land som fører ein politikk vi kan vere stolte av. Politikk er deg og meg og politikk er saktens ikkje kjedeleg, ei heller unødvendig. Det hand- Eg kjem i alle fall til å legge sjela mi i kommunevalet. Eg kjem i alle fall til å velje å velje, framfor å samtykke i noko nokon andre valde. Gjer du? Den som teier samtykkar. Den norske stat vil ikke gi familien min det lille røde passet, selv om jeg har bodd mesteparten av livet mitt i Norge. Jeg har to små søsken som er født her og som også blir nektet norsk statsborgerskap. I en krigssituasjon kan det oppstå mye følelsesmessig kaos, som tvinger familiens overhode til å gjøre det han må for å redde livet til familien sin. Dette er en menneskelig faktor som systemet ikke klarer å ta hensyn til. Jeg ønsker ikke å klage, men å kunne dele min virkelighet med alle som liker å skape, og kanskje dele en lysere hverdag. Jeg har vært gjennom mye og ønsker å dele noen synspunkter, kanskje for å lette hjertet mitt, kanskje i håp om at noen som leser dette vil få det bedre. Identitet Ja, for hvem er jeg, og hvor er jeg fra? For å skape en identitet bruker jeg meg selv, jeg utforsker mine omgivelser gjennom sansene, og lærer å kjenne etter hvem jeg er og hva jeg gjør som individ. Jeg oppdager hvem jeg er og kjenner meg selv igjen når jeg hjelper andre mennesker, spesielt de som trenger en å snakke med. Jeg elsker å lytte, og vet at mange bærer på tunge ting som de ikke deler med andre. Jeg vet hvem jeg er når jeg jobber for min organisasjon og utvikler andres talenter, i håp om å gi hverandre mulighet til å stå på scenen og vise hvem vi er. Følelser I Norge blir man kalt for «følelsesmenneske» når man viser hva man føler. Er ikke følelser det viktigste som finnes for å ha en harmonisk psykisk helse? For meg er følelser den verdenen som forteller meg hvem jeg er, med en enorm intensitet. Uten skuespill, dans og fotografering hadde ikke jeg klart å uttrykke og vise mine følelser for andre individer. Disse «hobbyene» er en måte å gjøre hverdagen min mye lettere og roligere på. Skuespill har fått meg til å innse hvor smart jeg egentlig er, og hvor mye kjærlighet og varme jeg har i meg. Bilder for meg er ikke bare å vise hvordan jeg ser ut, men er med på å uttrykke mine følelser og bevare minner, slik at jeg kan se på dem senere i livet og huske hva jeg gjorde som ungdom. For jeg vil ikke glemme. Når jeg fotograferer andre mennesker, er jeg mest opptatt av kontrastene og fargen, men når jeg derimot fotograferer i sort-hvitt, er jeg mest opptatt av å fange sjelen og følelsene i det øyeblikket. Utdanning Man skal ikke miste lysten til å lære. Da jeg fylte 15 år, døde farmor. Den dagen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg fikk ikke muligheten til å treffe henne, eller høre stemmen hennes på telefonen. Alle ønskene hun hadde om å treffe meg, gikk ikke helt som planlagt. Vi har jo ikke «det lille røde passet». Jeg innså at bilder, dans og skuespill var en metode å bli sterkere og få selvtilliten min tilbake på. Det krevde mye mot, men jeg prøvde hardt, og nå er jeg i en fase av livet mitt som er helt fantastisk. Jeg har kommet meg ut av «fengselet». Jeg fikk evnen til å lese mennesker som en bok. Er dette en gudsgave? Eller er det bare sjelen til bestemor som traff den rette magneten? Jeg tviler på at jeg kommer til å få svar på det. Jeg har veldig lyst til å bli psykolog når jeg blir eldre. Jeg har kunnskapen og evnen til å hjelpe andre mennesker som har det vondt. Sorgen som befinner seg dypt inne, kan befris med en følelsesmessig prat og aktivitet. Jeg er en gutt som har empati. Jeg setter mine evner til tjeneste for å bringe glede til de som er i vanskelige situasjoner. Av og til lurer jeg på om det er vanlig at en ungdom på 17 kan speile eldre mennesker eller andre unge mennesker tilbake? Norges framtid Hvordan forholder jeg meg til omgivelsene mine den dag i dag, uten statsborgerskap? Av og til vandrer jeg for meg selv ute på operahuset og tenker på livet. Hva betyr livet? For min del, omfatter jeg livet slikt. Å strekke ut hånden sin og kjempe for det du gjør, for det du vil og for den du er. Ved å strekke ut det lille, vil du få til noe til slutt. Ikke gi opp håpet om livet, livet handler om å streve seg gjennom situasjoner og hendelser. Lære noe nytt, bli glad på nye måter. Som sagt, jeg klager ikke eller ser negativt på at jeg ikke har norsk statsborgerskap. Jeg har det helt fantastisk sammen med min familie og mine venner. Jeg gjør mitt beste for at omgivelsene mine skal se bra ut, og for å ha det fint med andre også. Uten min familie og venner hadde jeg ikke klart å håndtere mine følelser og løse opp i problemer slik jeg gjør. som har bodd her like lenge som meg. Jeg er lei av å stå på sidelinja, nå har jeg også lyst til å være med på å utgjøre Norges framtid! Jeg har en venninne, en halvsøster. Nadine Rose Alvarez Richani heter hun. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er i henne. Hun får meg til å føle meg som en del av verden og får meg til å vite at jeg har en framtid, og at vi sammen er med på å skape Norges framtid. Dette får meg til å føle meg lettet og glad. Jeg skal aldri se bort fra mine fantastiske venner, som er med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Håp finnes Når jeg tenker grundig gjennom ting, må jeg innrømme at jeg også kjenner og bærer sorgen. Dypt inne i hjertet mitt, det skjærer for hver gang jeg snakker eller tenker på at jeg ikke har fått muligheten til å utforske verden. Jeg har begge deler. Følelsen av både sorg og glede. September - valgmåneden I år vil ungdommene for første gang få muligheten til å være med på kommunevalget, som går ut på hvilket parti som skal være med og bestemme i de forskjellige kommunene de neste fire årene. Uansett kjønn, rase eller seksualitet, bidrar man med sin stemme og utgjør Norges framskritt og framtid sammen. Vi mennesker er unike uansett hva er en dato Norge aldri vil glemme. For det var denne dagen som rammet oss med sorg, savn og ubeskrivelig terror. Der vi forstår at samhold og fellesskap er løsningen til en sterkere nasjon. Jeg som har bodd mesteparten av livet mitt i Norge, syns det er veldig trist å ikke få være med å stemme sammen med alle de andre unge, talentfulle og unike menneskene. Det høres kanskje ikke så ille ut å ikke få være med å stemme i et valg, men for meg er det veldig trist å tenke på at jeg ikke har samme rettigheter som andre ungdommer på min alder, Men én tanke kan skade helsen min. Jeg er veldig opptatt av fattigdom og folk som lever i krigsrammede områder, lignende de historiene vi hører fra ungdom som overlevde på Utøya. Jeg har hørt historiene av dem som har sett de ekstreme bildene av krig. Mye som ikke kan viderefortelles, bilder jeg selv aldri har erfart. Alle som jeg har pratet med om temaet «fattigdom» sier at de har forandret både personlighet og livsstil etter å ha blitt konfrontert med mennesker i ekstrem nød når de har vært på reise. Jeg skulle bare ønsket jeg selv fikk den muligheten. For at jeg skal kunne sette mine evner og kunnskaper ned i andres situasjoner, må jeg oppleve og se det for å forstå det. Eller man kan lytte. Eller lese denne artikkelen. Som sagt, jeg klager ikke, men jeg vil si til andre at håp finnes, bare ikke gi opp helt ennå. Kjenn etter hva som gjør deg virkelig glad, og gjør det! Hver dag går jeg til postkassa, i håp om å finne «mitt eget lille røde (inn)pass».

13 Side 13 Ung-saker landet rundt Et utvalg ungsaker hentet fra lokalavisene i LLA-familien mai: Fotokonkurransen Ung i valgåret 2011 blir lansert. Norfakta/LLA meningsmåling, landsbasis LLAs Landsmøte i Oslo 6. 8 mai Drømmelokalavisa blir lansert Idéhefte nr 5 Valgkronikk nr 2

14 Side 14 UNGE AVISLESERE: Fra venstre: Karoline Mong, Malena Ramsland, Julie Gravdal, Marthe Omdal, Eirik Ramsland og Gunvald Dversnes er alle lesere av Dalane Tidende. Her tester de ut andre lokalaviser (foto: Tomas Bruvik). Hva mener unge om lokalavisen? Vi ville vite mer om hva unge tenker om lokalavisene. Derfor la vi ut på turné for å snakke med 36 ungdommer landet rundt. a u g u s t : 2011 Elevhefter for videregående tas i bruk. Samarbeid mellom Avis i Skolen/MBL/ LLA/Stortinget Norfakta/LLA meningsmåling, landsbasis Start markedskampanje, i forbindelse med valget Valgkonkurransen «10 spørsmål om valg og kommuner» blir lansert Det var redaktør og daglig leder Tomas Bruvik i Kvinnheringen som la ut på turné i regi av LLA. Spørsmålene vi ville ha svar på, var blant annet følgende: Er lokalavisene viktige informasjonskilder for ungdommen, og er de til glede og inspirasjon, eller ser de unge på lokalavisene som sidrumpa og kjedelige? Og hva gjør lokalavisredaktørene for ungdommen? Er unge lesere en pest og en plage, noe som bare «er der»? Det ble trommet sammen ungdomsgrupper fem steder i landet: Etne, Egersund, Kvinnherad, Svolvær og Nittedal. Egen lokalavis og lokalaviser generelt skulle drøftes. 36 gutter og jenter mellom 14 og 18 år skulle gå gjennom store bunker med lokalaviser fra hele landet, med det overordnede spørsmålet: Hvordan kan lokalavisene jobbe for å sikre at ungdommen blir lesere også i framtida? I tillegg til 36 ungdommer ble også sju lokalavisredaktører intervjuet om hvordan de jobber med ungdom. Også avisa Sunnhordland sin ungdomsredaksjon ble intervjuet. Hva ble så resultatet? Ble vi noe klokere etter å ha hørt meningene til 36 ungdommer? Hovedinntrykket vi sitter igjen med er at ungdommen har klare meninger om hva som er bra og hva som er dårlig, og meningene er i stor grad sammenfallende alle steder. Kort oppsummert: Bruk større bilder, skriv kortere, lag ryddige sider og bruk ungdommen som kilder i saker. Opprett ungdomspanel eller bruk ung-redaksjon, og ikke minst: Få på plass tegneserier. Rydde opp i layout Ungdommene mener at svært mange aviser ligner på hverandre. En rekke aviser får kritikk for å være svært rotete. Forsidene er lite spenstige, og flere tenker at avisene virker gammelmodige med gamle logoer. Å ha sport, kultur og politikk på samme side er heller ikke bra. Sider uten bilde og med bare tekst vil ikke bli lest, heller ikke sider med sort/hvitt bilder. Å ha krimsaker på samme side som et dåpsbilde er heller ikke noe ungdommen liker. Kjedelige fonter og alt for mange små og dårlige bilder blir det også pekt på. Med andre ord er budskapet klart: Ungdommen vil ha ryddige avissider med gode bilder og mindre tekstmengde. En del klare fellestrekk merket seg også ut: Alle stedene er det ingen tvil om at ungdommen mener de blir spurt i alt for få saker som omhandler dem. Avisene er i liten grad preget av unge mennesker. De savner å lese om hva ungdommen mener i sentrale politiske spørsmål som handler om framtiden til ungdommene i sine respektive bygder. Alt for ofte er det de samme, de eldre, helst menn, som blir intervjuet. Kildeutvalget er ikke godt nok. En kikk på de fleste framsidene til avisene viser menn. Her mener ungdommene at avisredaksjonene må tenke seg mer om. Et eksempel: Vurderer kommunen å stenge kinoen, er det naturlig å ikke bare snakke med eldre politikere om dette. Er det planer om å fjerne et friområde i en bygd og bygge hus der, er det kanskje naturlig å snakke med ungdommene. For det er trolig de som skal bo i bygda i framtiden. «Alt for ofte er det de samme, de eldre, helst menn, som blir intervjuet» I alt for stor grad er det en svak avslutning på lokalavisene, peker ungdommene på. Flere aviser er lite bevisste på hva de setter på sistesida. Det er viktig å ha en solid avslutning på avisa, og det ser det ikke ut for at alle aviser tenker på. Dette er gjennomgående reaksjoner hos de unge. Svært mange begynner med å se på sistesiden, og er den kjedelig, er det lett å legge fra seg avisa. Klassisk er det også at ungdommene blar for å se etter gratulanter og hilsninger. Å ha denne type stoff bak i avisa er gjerne best, er det mange som mener. Å starte på side to og tre med for eksempel dødsannonser syns de lite om. Samsvar mellom bilde og titler og spreke titler blir etterlyst. Sprekere avisdesign blir etterlyst. For mye tekst og for mange og for dårlige bilder. Svart/hvitt bilde irriterer ungdommen og gir dem liten lyst til å lese saken. Klare skiller mellom ulikt stoff: sport/kultur/nyheter for seg. Å ha egne ungportrett på fast plass avisen, blir trukket fram som svært positivt. Å følge en førstegangsvelger i en serie fram mot valgdagen er en god idé. Få av ungdommene finner lokalavisenes nettsider særlig interessante. Aviser som er flinke til å bruke «fire- og fem i farten» får ros. Dette er noe ungdommene syns er kjekt å lese. Det er alltid spennende å se hva andre mener om en sak. Det å bruke denne type spørsmål i nyhetssaker er også bra. Her er det like kjekt å se hva både gamle og unge mener. Redaksjonene i landets lokalaviser kan nok i større grad spørre seg på morgenmøte: Er dette en sak vi kan spørre ungdom om? Flere steder blir det etterlyst tegneserier i lokalavisene, dersom en avis har en god serie for de unge, er det lett å bla opp i avisa for å se etter den. Når en da først har funnet frem avisa, er det lett å se gjennom hele avisa. Ved alle møtene ble det påpekt at ungdommene savnet å bli spurt i viktige saker som gjelder alle i samfunnet. Flere ungdommer var klare på at det kan være en idé å få tak i kontaktpersoner ved forskjellige skoler som redaksjonen kan snakke med, eller som kan hjelpe til med å finne andre ungdommer avisa kan intervjue. Ungdommen liker å bli kontaktet. Bruk unge som kilder Mange av svarene vi fikk bekreftet det vi alt visste: Avisene har en vei å gå når det kommer til å bruke unge som kilder. Alt for ofte er det de samme som uttaler seg i sak etter sak. Det er svært få av ungdommene som sier at de blir engasjert av å lese om politikk i avisa. Ungdommene forteller at de ikke blir tatt på alvor i den politiske debatten. De blir ikke spurt selv om det kan være saker som absolutt bør ha interesse for de unge. Utfordringen må være å komme seg ut av kommunestyresalen og rådhuset, og å se utover de vante kildene i lokalmiljøet. Det finnes for eksempel en rekke ungdomsorganisasjoner som styres av dyktige unge mennesker med sterke meninger. Disse fortjener å komme oftere til ordet. Nett mot papir Det er ikke tvil om at storparten av de som er intervjuet, foretrekker å lese lokalavisa på papir og ikke på nett. De tror også det er slik det vil bli i fremtiden. Få ungdommer finner lokalavisene sine nettsider spesielt interessante. Dette er ikke sider de ofte er innom. Skal lokalavisa på nett være verdt å besøke, må avisen oppdatere siden oftere. Noen av ungdommene er medlem av lokalavisas Facebookside, mens andre ikke kjenner til dette. Men ungdommene er enig i at oppdateringer med varsling på Facebook når avisen har lagt noe nytt ut på hjemmesiden er absolutt noe avisene bør benytte seg av.

15 Side 15 Redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan (foto: Helen Frøyseth) Lokalavisen kan få flere innvandrere til valgurnene Hvordan kan lokalavisene bidra til å få ikke-vestlige innvandrere mer engasjert i norsk politikk, og til å bruke stemmeretten sin? Og hvordan kan lokalavisene jobbe for å kapre ikke-vestlige innvandrere som lesere? Vi har blant annet spurt redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan. steg i riktig retning kan være å kontakte innvandrerorgani- Ett sasjoner i området som kan være døråpnere. Et annet tips er å alliere seg med voksenopplæringssenteret, sier Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan. Utrop blir i dag brukt som en del av undervisningen på voksenopplæringssentre rundt om i landet. Å få til et samarbeid med opplæringssentrene er noe lokalavisene kunne gjøre i større grad. Kanskje kan det gi resultater når innvandrerne har lært seg norsk. La dem få avisen gratis i en periode, slik at de blir trent opp til å lese aviser, sier Majoran. I følge Utrop-redaktøren vil ikke-vestlige innvandrerne lese om eller se bilder av slikt de kan kjenne seg igjen i. Prøv å bruke innvandrerkilder i sakene, gjerne kvinner, og bruk illustrasjonsbilder denne målgruppen kan identifisere seg med. Vår erfaring er at når innvandrere blar gjennom avisen og kjenner noe igjen, blir de straks interessert, sier Majoran. Avisa Utrop kan også være en god kilde til stoff for denne målgruppen: På utrop.no kan avisene få ideer til saker de kan lage en lokal vri på, for eksempel informasjon om muslimenes helligdag Ramadan. Nye lovendringer er det også mulig å få oversikt over gjennom Utrop, og avisen har en intern oversikt over kilder. Disse skal vi gjøre tilgjengelig på nett, forteller Majoran. Lokalvalget Hvordan kan lokalavisene bidra til å øke valgdeltagelsen blant ikke-vestlige innvandrere? Jeg tror det er flere tema som kan få mange til å engasjere seg lokalt. Det kan være alt fra kulturaktiviteter som dans og musikk, til religiøse møtesteder, morsmålsundervisning, skole og barn. Avisa kan aktualisere disse temaene, og forklare hvor de ulike partiene står i disse spørsmålene, eller plukke ut noen spesielle saker som fanger interessen til innvandrere. Ta for eksempel asylmottak. Det finnes mange positive sider ved å ha et asylmottak i kommunen, blant annet det at kommunen da får integreringstilskudd for å ha tatt imot flyktninger. Vi har laget en sak på hvordan et lite lokalsamfunn kjemper for å beholde et asylmottak. Ellers ser vi jo også at en del prinsippelle tema blir aktualisert også i lokalsamfunnet, som for eksempel bruk av hijab. Da kommer det ofte også innlegg i lokalavisene. Et tips kan også være å lage saken: Hva mener innvandrere i min kommune om hva som skjer på nasjonalt plan? Et annet innspill Majoran kommer med, er å gi kunnskap om valget gjennom lokalavisene: Ved kommunevalget kan også de som bare har oppholdstillatelse uten statsborgerskap, stemme. Men vi vet at andelen innvandrere som stemmer, er lavere en gjennomsnittet. Jeg tror at mye av årsaken er at de ikke vet at de kan stemme, og at de tror de har liten innflytelse. En annen viktig faktor er at de er opptatt av internasjonal politikk. Dette gjelder spesielt mange som kommer fra ikke-vestlige land. Lokalavisen for varsom Utrop gjorde en undersøkelse i 2005 i forbindelse med stortingsvalget for å få svar på hva som avgjorde hvilke parti ikke-vestlige innvandrere valgte. Mange trodde på forhånd at innvandrere var opptatt av integreringspolitikk, men det viste seg at flesteparten var opptatt av finans og økonomi. På andreplass lå skole. De var opptatt av det samme som nordmenn. Når de har fått opphold, er de ikke lenger opptatt av integreringspolitikk, men det andre borgere er opptatt av, sier Majoran. Alt i alt, hvor flinke mener du at lokalavisene er til å tenke på ikke-vestlige innvandrere som en målgruppe? Lokalavisene er nok litt varsomme og litt for snille. Avisen er kanskje redd for å trø feil, eller bli oppfattet som rasistisk. Men det er viktig at avisen våger å gå inn på ubehagelige problemer. Lokalsamfunnet har godt av å snakke om det som er ubehagelig, og jeg tror ikke avisen skal være redd for å blir stemplet for å være det ene eller det andre, sier Majoran. De nære tingene Det er tema som skole, barnehage og familie som får ikke-vestlige innvandrere interessert i norsk politikk. Det tror Jan Vincens Steen. Han har vært leder for Avis i Skolen i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fra 1981 til Sammen med Pål Stensaas har han gjennom NRC (Norwegian Refugee Council) undervist 26 somaliere i journalistikk og entreprenørskap i verdens største flyktningleir i Dadaab i Nord-Kenya. Steen mener at første bud for å kapre ikke-vestlige lesere er å gjøre lokalavisen tilgjengelig og attraktiv. Stikkordene er tilgjengelighet og opplysning. De må finne avisen der de er, på mottaket, NAV-kontoret og på voksenopplæringssenteret. Det dreier seg om flere grupper her: De som er på mottak i en kort periode og så blir kastet ut, og de som har fått bopel og opphold. Det er den siste gruppen som bør være målgruppen, mener Steen. I følge Steen må lokalavisen vise hvilken nytteverdi avisen har for denne gruppen. Det kan for eksempel være annonser for mat og klær. Å få en oppdatering på dette området er nesten alene et argument godt nok for at de skal bli kunder av avisen, mener Steen, som tror at ikke-vestlige innvandrere gjerne er opptatt av de ultralokale sakene som påvirker familiens hverdag. Jeg tror denne gruppen er interessert i politikk, men i de svært nære temaene som virkelig angår dem og familien. Jeg mener derfor at lokalavisen egner seg mye bedre enn Utrop fordi lokalavisen har det lokale nyhetsbildet og markedsbildet, og opplysninger om møter, kino og andre arrangementer. Det lokalavisene kan lære av Utrop, er den bevisste profilen på språket. Til artiklene i Utrop er det et lettlest sammendrag av den lange artikkelen, i tillegg er det ordforklaringer som følger med hver artikkel. Mener lokalavisene alvor med å få denne lesergruppen som kunde, er dette noe å begynne med også i andre aviser. Også andre målgrupper, for eksempel eldre og folk med leseproblemer, vil ha nytte av slike lettlestversjoner, pluss at det i en travel hverdag kan være greit for alle å skumme en kortversjon, sier Steen. Å gå i dialog med innvandrerorganisasjonene i kommunene og arrangere møter, vil også være interessant. Redaktøren må formidle at lokalavisen er interessert i innvandrernes synspunkter og deres stemmer, mener Steen. Han er nå i gang med arbeid på mottak-, innvandrer- og voksenopplæringsarenaer blant annet i Hedmark fylke. Vi skal trene voksne i de tre målgruppene og vektlegge ytring, først og fremst ved skriving som resulterer i leserinnlegg eller nyhetsbrev. Målet er at deltakerne skal bli bedre i norsk, mer bevisste rundt sitt opphav, sin kunnskap, og sitt nåværende bosted. Undervisning i en klasse i en flyktningleir i Dadaab i Kenya (foto: Jan Steen) a u g u s t : Tre videointervju med valgforsker Frank Aarebrot blir lansert i Idébanken Valgkronikk nr

16 Side 16 Evaluerer: Forskar Guro Ødegård og prosjektleiar Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er i gang med å evaluere forsøksordninga med 16 års stemmerett. Etter 22. juli-trag e d i e n var det mange som trudde at valdeltakinga ved kommunestyre- og fylkestingsvalet kom til å nå nye høgder. Vonbrotet var difor stort då den samla valdeltakinga enda på 64,5 prosent, ein auke på under 3 prosentpoeng, samanlikna med lokalvalet i Men éi aldersgruppe visste å nytta stemmeretten sin ved lokalvalet: førstegongsveljarane. I 2011 stemte 46 prosent av desse, ein auke på 11 prosentpoeng samanlikna med lokalvalet i Lokalvalet 2011 vart eit ungdomsval som særleg mobiliserte førstegongs- og forsøksveljarane på 16 og 17 år. Tala kjem frå ei utvalsundersøking frå manntalet samla inn av Statistisk sentralbyrå. Desse tala er særleg interessante i lys av at terrorhandlingane synest å ha sett djupast spor hos dei unge. I ein studie gjennomført av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kort tid etter terroren, viste det seg at det var hjå åringane viljen til å bruke stemmeretten auka, forklarer forskar Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Undersøkinga blei gjennomført på to tidspunkt: Tre fire månader før terroren ramma og tre fire veker etter. Dermed kunne ein sjå ei endring i haldnings- og handlingsmønster etter 22. juli. Forskarane følgde også eit panel som svarte på spørsmål i april, og som fekk dei same spørsmåla etter 22. juli. Slik kunne ein sjå korleis haldningane deira hadde endra seg, forklarer Ødegård. I utgangspunktet var meininga å måle dei sosiale medievanane folk har, kombinert med politisk engasjement og interesse. brukte stemmeretten sin generasjonseffekt? Kvifor ser vi ikkje same mobiliseringa i eldre aldersgrupper? Ein grunn kan vere at dei unge er særleg berørte av eit terrorangrep som var retta spesielt mot unge menneske. Vidare er dei unge midt i ein formativ fase der politiske haldnings- og handlingsmønster ikkje har fått fotfeste. Dei er slik sett meir vare for store samfunnsmessige påverknader som kan feste seg i meir permanente handlingsmønster. Dette kan få konsekvensar for deira samfunnsengasjement seinare i livet, forklarer Ødegård, og viser til tidlegare generasjonar: Samfunnsforskaren og statistikaren Ottar Hellevik skriv jo om 68-generasjonen som har hatt eit mykje meir radikalt eller venstreorientert haldningsmønster. Dette har følgd dei gjennom livsløpet på eit vis, og det er jo det vi ikkje veit med 22. juli-generasjonen: Vil dei ha med seg det høge deltakingsmønsteret vidare i livsløpet? Kjem vi til å sjå ein generasjonseffekt framover? spør Ødegård. Men undersøkinga i samband med 22. juli slo også fast at sjølv om fleire unge seier dei vil stemme, er det liten endring i politisk interesse og deltaking. Det politiske handlingsmønsteret hadde ikkje endra seg, og ungdommen hadde ikkje fått større preferansar på enkelte parti, slik som eldre hadde fått. Det var opplevinga av ei fellesskapskjensle som var sterkast i denne aldersgruppa. Ei undersøking viser at 46 prosent av førstegangsveljarane stemte ved lokalvalet i Det er ein auke på 11 prosentpoeng, samanlikna med Forskarar kallar det for «Utøya-effekten», og er spente på om 22. juli-ungdomen vil ta med seg det høge deltakingsmønsteret vidare i livsløpet. 1 6 å r s s t e m m e r e t t Johannes Bergh og Guro Ødegård er no i gang med å evaluere forsøksordninga med 16 års stemmerett som vart gjennomført i 20 norske kommunar og Longyearbyen lokalstyre. Med ei deltaking på 58 prosent viste forsøksveljarane på 16 og 17 år ei høgare deltaking enn alle aldersgrupper opp til 30 år. At desse veljarane deltok i høgare grad enn ordinære førstegangsveljarar, var for så vidt venta. Studiar frå andre europeiske land som har senka stemmerettsalderen, viser same mønster. Resultata blir forklart med at 16- og 17-åringar er i ei meir stabil livsfase enn dei over 18 år som avsluttar vidaregåande opplæring og gjerne flyttar heimanfrå, forklarer Ødegård. Når forsøksordninga med 16 års stemmerett no blir evaluert, kjem vi til å få mange interessante svar rundt unge og engasjement. Prosjektleiar Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) fortel at det er mykje materiale som skal analyserast. Vi skal seie noko om alle sidene ved forsøket, mellom anna gjennomføringa av valet, korleis små og store kommunar har organisert forsøka, og i kva grad dei har drege ungdommen inn i prosjektet allereie i planleggingsfasen. Vi skal sjå nærare på kva rolle dei ulike partia spela i valkampen: Vart det for eksempel nominert fleire unge kandidatar, og korleis gjekk det med dei kandidatane i valet? Vi skal sjå nærare på veljarar, og kva haldningar dei hadde, om 16- og 17-åringane deltok, og kva preferansar dei har, samanlikna med den befolkninga elles, og vi skal sjå på konsekvensane av forsøket i ettertid, og for lokalpolitikken. Var 16- og 17-åringane modne nok til å delta? Alt dette får vi svar på, sakte men sikkert, fortel Bergh. Ødegård held fram: Stavanger kommune hadde ei valdeltaking på 62 prosent blant forsøksveljarane på 16 og 17 år. Det var også mange unge under 30 år som kom inn i bystyret. Den entusiasmen som er vist i Stavanger gjennom heile prosjektet, har nok hatt noko å seie for den mobiliseringa vi ser. Men vi ser òg at mange små kommunar har svært stor variasjon i valdeltakinga. Ta til dømes Vågå, som har ei valdeltaking på 82 prosent blant 16-åringane. Kvifor klarer denne kommunen det, og til dømes ikkje Fleire førstegangsveljarar Karasjok, som har like mange forsøksveljarar? Dette skal vi sjå nærare på. Det er fleire interessante faktorar vi skal vurdere, blant anna engasjement til politikarane i forsøket, forklarer Ødegård. November 2013 skal den endelege rapporten leverast, men det kjem til å bli publisert stoff om evalueringa i små drypp fram mot denne datoen. Mobiliseringspotensial Auken i valdeltakinga blant førstegangsveljarar ved lokalvalet i fjor viser at det ligg eit mobiliseringspotensial hos denne aldersgruppa. Men spørsmålet er om den reine politikken vil vere i stand til å mobilisere i like stor grad. Det er ikkje politiske saker som har ført til denne mobiliseringa, men alt det som skjedde rundt 22. juli. Men dette viser at når det gjeld, er jo dette ei gruppe det er mogleg å mobilisere sjølv om vi må vere klar over at det berre er under halvparten, 46 prosent, av førstegangsveljarane som stemte i Det som blir interessant no, er å sjå på valdeltakinga ved stortingsvalet. Kjem den til å auke samanlikna med førre val i 2009? Då låg den på rundt 55 prosent for førstegangsveljarane, seier Ødegård. Heilt til sist, kva råd vil de gje til lokalavisene som skal engasjere unge ved neste val? Det å få fram dei politiske motsetningane som er relevante for ungdomen må vera viktig for ei lokalavis. Dei unge treng ein motivasjonsfaktor for å bruke stemmeretten sin, og det er ingenting som er så effektivt for å få opp deltakinga som konflikt. Det er ikkje sikkert at det er like effektivt å berre skrive positivt om kor flott det er å delta. Det å få fram kva slags prioriteringar som har blitt gjort, og som ikkje er til fordel for ungdom, og å få fram konfliktane, er sentralt, meiner Bergh.

17 Side 17 Journalistikk om og for barn og unge, er vi gode nok? Barnas fremste talspersoner Hver eneste dag blir barns rettigheter brutt uten at noen reagerer. Men det er store overskrifter i avisa når voksne sine rettigheter blir brutt. Er dette ok? spør barneombud Reidar Hjermann. Barneombud Reidar Hjermann. Vi skriver 2012, men holdningen til barn og unge er fremdeles litt gammaldags. Det skal ikke gjøres forskjell på barn og voksne i samfunnet. Men det skjer. Hele tiden. Se for deg en typisk hverdag et sted i Norge. Det er matfriminutt, og elevene drar til nærmeste kiosk eller butikk for å kjøpe seg lunsj. På butikkdøra henger det en plakat: «Maks tre ungdommer i butikken samtidig i storefri». Kanskje avisene skulle gjort et eksperiment og sette opp en plakat der det stod «Maks tre pensjonister i butikken samtidig». Det hadde rett og slett ikke gått. Det er ingen andre grupper i samfunnet du kunne gjort dette med, og det reflekterer en ganske sjokkerende holdning i samfunnet. Vi i Barneombudet har mye å gjøre, konstaterer Barneombud Reidar Hjermann. I ei lokalavis, og i de fleste andre aviser i Norge, hadde man skrevet med store krigstyper dersom vanlige menneskers lovmessige rettigheter hadde blitt brutt daglig, enten saken gjaldt retten til enerom på sykehjem eller arbeidsledighetstrygd. Men hver eneste dag foregår det konkrete brudd på barns rettigheter, spesielt i opplæringsloven. Det er lærere som ikke fungerer, klimaet, mobbing, og en rekke andre utfordringer som av en eller annen grunn får passere uten at det gjøres noe med det. Vi i Barneombudet tar det opp, gang på gang på gang, men ingenting blir gjort. Det er essensielt at lokalavisene setter fokus på dette, sier Hjermann. Bygdedyrside Barneombudet blir entusiastisk når han blir bedt om å snakke om lokalaviser: Jeg innbiller meg at lokalavisa er det man griper til først når man skal ha avisstoff som er relevant for en selv. Det er jo fordi vi alle sammen er oss selv nærmest. Jeg tror også at en kronikk fra Barneombudet blir mer lest på trykk i ei lokalavis enn i ei riksavis, sier han. Men selv om han er en stor lokalavisfan, kommer han også med et par spark: Bare så det er sagt, det hender jeg avslører lokalavisene. Ganske ofte er det like lederartikler i aviser i forskjellige deler av landet. Da føler jeg meg litt lurt, for dette er jo avisens sjel, og det eneste stedet hvor meningen til selve avisa kommer fram. Skal ei lokalavis ha livets rett, må lederen handle om lokale saker, mener han. Hjermann har Tønsbergs Blad som sin lokalavis. Tønsbergs Blad er på sitt beste når den driver med modig og granskende journalistikk. Jeg er glad for positive nyheter, men avisene må også vise at de er en troverdig nyhetskilde ved å avsløre. Et godt eksempel kan jeg hente fra avisa Sagat. Vi fikk hjelp av den avisa til å belyse mobbekulturen i Karasjok. Oppslagene var med på å gjøre lokalsamfunnet bedre i stand til å håndtere den alvorlige mobbeproblematikken, ikke bare i skolegården, men også blant voksne, forteller han. Mobbing, sladder og bygdedyret er problemer som ikke er ukjent for Barneombudet. Dette stjeler mye krefter, både hos barn og unge og hos voksne. Det er nesten slik at de lokalavisene som dekker mindre lokalsamfunn, burde hatt en egen side hvor de dro bygdedyret ut i lyset for å ta livet av det, mener han. Barn er samfunnsborgere Lokalavisene er svært flinke til å skrive om kultur og idrett som involverer barn og unge. Og det må de fortsette med, for det er viktig stoff. Men deltagelse og innflytelse er også viktige tema som lokalavisa må ta tak i. Avisa kan vise hvordan ungdomsråd fungerer når det er bra. De kan synliggjøre for befolkningen i hvilken grad ungdomsrådet i kommunen har innflytelse på lokalpolitikerne. Dersom det fungerer dårlig, må dette belyses. En god, gravende journalist kan avsløre de kommunene som bruker ungdommen som pynt, og ikke lar dem ha reel innflytelse, oppfordrer Hjermann. Barn og unge er en del av lokalsamfunnet på lik linje med alle andre, og kan involveres i mye større grad. Kanskje er det lett å glemme at også barn har ytringsfrihet. Det skal ikke være slik at vi bare trekker inn barn når det skal handle om den nye skateparken, de har også en mening om det nye rådhuset, eller kulturhuset. Det å slippe til barna og intervjue dem som samfunnsborgere med en mening om bygninger, om planlegging av nye arealer og lignende, er viktig. Lokalsamfunnet tjener på å involvere barn og unge. De som blir trukket med i byplanlegging, får et sterkere eierskap til lokalsamfunnet sitt. Uansett hva det er man skal bestemme i et samfunn, vil samfunnet bli bedre og smidigere hvis man har mest mulig informert beslutningsgrunnlag. Det får man ved å lytte til også den siste fjerdedelen av befolkningen, mener Hjermann. Dette er ofte sterkt gjeldende i skolenedleggingsdebattene. Hjermann har møtt mange elever som sier at de gleder seg til å begynne på en større skole, samtidig som foreldre og politikere protesterer høylytt mot rådmannens forslag om å lege ned den lille grendeskolen. Men selvsagt finnes det tilfeller der situasjonen er annerledes, der barn fra 1. klasse og oppover må ta buss i halvannen time til og fra skolen etter sammenslåingen. Det er ikke holdbart, presiserer han. Elever skal bli hørt Barneombudet mener det er både sidrumpa og gammaldags at ikke elevene skal få lov til å være rådgivere i ansettelse av nye lærere ved skolene. I dag er det noen videregående skoler som gjør dette, men nesten ingen grunnskoler. At det i det hele tatt blir sett på som et problem at barn skal få delta og si sin mening er helt utrolig. Det er veldig interessant at det er mulig å være imot dette. Å la representanter fra elevrådet møte læreren under jobbintervjuet, burde vært helt uproblematisk. Vi vet at det som er det største suksesskriteriet i en undervisningssammenheng, er lærerens evne til å gå i relasjon til elevene. Viss en kandidat som søker en jobb på en skole ikke møter barn i det hele tatt i tilsetningsprosessen, vet vi ikke hvordan denne personen er i interaksjonen med et barn. Jeg sier ikke at barn skal bestemme, det er rektor sitt ansvar, men de kan få lov til å si sin mening. Da får rektor et bedre beslutningsgrunnlag, og det burde være helt uproblematisk. «Som journalist må man krenke en del oppgåtte grenser, hvis ikke får man aldri dratt fram i lyset og avslørt ting som skjer, som ikke burde skje.» Elever skal være representert i samarbeidsutvalget, og dette utvalget har noe å si på absolutt alt som foregår på skolen, inkludert ansettelser. Alle elever har rett til å være med på å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. Skjer det? Sannsynligvis ikke. Har de skolemiljøutvalg? Sannsynligvis ikke. F ø l g p e n g e n e Jeg skulle ønske at lokalavisene var flinkere til å avsløre når kommunen skjærer ned på barne- og ungdomstilbud i trange tider. For det syns vi skjer overalt, og særlig gjelder dette helsesøstertjenestene. Vi vet at helsesøstertjenesten løser en del problemer for barn og unge. Det er det ungdommen ønsker seg, en person å snakke med. Vi mottar aldri klager på helsesøster, bortsett fra at hun aldri er der. Det enkleste og beste tilbudet som finnes for barn og unge, å ha en person som er tilgjengelig for barna, brukes det altså ingen penger på. Dette skulle jeg ønske at lokalavisene avslørte, oppfordrer Barneombudet. En annen sak Hjermann ønsker å tipse om, er å følge med på øremerkede midler. I forbindelse med opptrappingsplan for psykisk helse ble det øremerket midler inn i kommunene, Øremerking. Da skulle man vel tro at alt var såre vel? Men en journalist som følger litt ekstra med, kan lett oppdage at kommunen plasserer den helsesøsteren de allerede har i de nye øremerkede midlene fra staten. Da har kommunen like mange helsesøstere som den hadde før, i tillegg til kroner å bruke på noe annet. Denne type triksing er et skikkelig svik mot barna, sier Hjermann. FAKTA Barneombudet er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytral, opprettet gjennom en egen lov. Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Reidar Hjermann er utdannet psykolog og ble barneombud i april Les mer på www. barneombudet.no I statsbudsjettet for 2011 ble det satt av 240 millioner kroner til styrking av det kommunale barnevernet på landsbasis. Det burde være ei lokalavis sin oppgave å følge med på om de kommunene som har fått midler til å øke antall stillinger i barneverntjenesten, lyser ut disse stillingene. Eller trikser de det til og bruker pengene på noe annet? Vi har allerede fått inn signaler om at det siste er tilfellet i noen kommuner. D e va n s k e l i g e s a k e n e. Hender det at Barneombudet mottar klager på oppslag i lokalavisene? Nei, vi får svært sjelden klager på lokalaviser. Det er stort sett rikspressen og de store mediene vi får reaksjoner på, sier Hjermann, og kommer med en påstand: Kanskje noen lokalaviser sitter litt i ro i båten? Vi får jo med oss en del ting som skjer. Da er det tilbake til dette å våge å være litt gravende og å sette fokus på systemfeil. Ta for eksempel barnevernet på små steder, som vi vet det er problematisk å skrive om, men samtidig er det viktig at det blir skrevet om det. Det er mange barn som ikke har det bra. Hvordan kan man avdekke det? I absolutt alle lokalsamfunn finnes det seksuelle overgrep, det finnes vold i familien, det finnes alkoholmisbruk og foreldre med store psykiske problemer som gjør at barn vokser opp under forhold som er farlig for dem. Viss ikke man kjenner til slike familier i lokalsamfunnet, er det fordi man ikke har oppdaget dem. Jeg sier ikke at disse familiene skal fram i avisen. Det jeg sier er at dersom ikke de instansene som har ansvaret for å følge med på at barn har det bra, barnevernstjenesten, skolen, helsesøster med mer, ikke har oppdaget slike familier det siste året, da er det noen de ikke har funnet, eller noen de ikke har turt å melde. Uten å «alte» de familiene eller barna det er snakk om, kan ei lokalavis, jevnt og trutt nærme seg dem som ser alle barn fast: rektor, treneren for fotballaget og tannlegene, for å høre om de på noen måte har bidratt til å oppdage og hjelpe familier i en vanskelig livssituasjon. Og har de ikke det, betyr det at det er noen de ikke har sett, særlig de på skolen. Og når jeg sier tannlegene, er det fordi det er den eneste instansen som ser alle barn, utenom skolen, sier Barneombudet. Også ulike lukkede samfunn rundt om i Norge, som det ikke er så lett å komme ut av, bør det rettes et søkelys mot. Man må ikke la menigheter og lignende være ei hellig ku som man ikke blander seg borti. Det foregår ting der som vi får meldinger om, og som er problematisk. Det som kjennetegner disse sakene, er at det er litt vanskelig å oppdage at noe er galt. Det handler blant annet om barns rett til religionsfrihet, og å vokse opp uten å være redd for å gå til helvete. Som journalist må man krenke en del oppgåtte grenser, hvis ikke får man aldri dratt fram i lyset og avslørt ting som skjer, som ikke burde skje. Vegrer seg mot å intervjue barn Noe Barneombudet har lagt merke til når han reiser rundt i landet, er at en del journalister er svært forsiktige med å intervjue unge. Begrunnelsen er at det er så mye strev å få tak i foreldrene for å få godkjenning av intervjuet. Men barn og unge har også ytringsfrihet. Vi pleier å si at barn over 15 år må man kunne snakke med uten å ha samtykke av foreldrene. Er du gammel nok til å havne i fengsel, må du kunne uttale deg til lokalavisa uten å spørre mamma først. Har du Vær varsom plakaten i bakhodet, vil du selv skjønne når du skal henvende deg til foreldrene eller ikke. Å spørre foreldrene om lov til å intervjue sønnen på tolv om hvor den planlagte fotballbanen bør bygges, blir feil. Man må bruke sunn fornuft. Jeg synes det er problematisk om man lar være å spørre barn fordi man er redd for å tråkke feil, sier han. Er lokalavisene flinke til å kontakte Barneombudet når det jobbes med saker som berører barn og unge? Ja, vi får mange henvendelser fra lokalaviser. Hver eneste dag står det om Barneombudet i ei lokalavis et sted, men dere kan godt kontakte oss enda oftere. Vi kommenterer gjerne saker så lenge det ikke handler om en konkret enkeltsak, oppfordrer kommunikasjonsrådgiver Thomas Wriggelsworth i Barneombudet. Kommunikasjonsrådgiver Thomas Wriggelsworth i Barneombudet.

18 Side 18 Tusen takk! Det er lokalavisene sjølve som skal ha størst takk og mest ære for at LLAs Ung & engasjert-arbeid har vore svært vellukka. I tillegg vil vi takka våre øvrige bidragsytarar som har gjort prosjektet mulig: Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, GjensidigeStiftelsen og Lokalavissamkjøringa. Kyst og Fjord Svalbardposten Finnmarksposten Hammerfestingen Ságat Framtid i Nord Varangeren Østhavet Saman kan vi vera stolte av lokalavisene sitt -arbeid. Nye Troms Andøyposten Hålogalands Avis Sortlandsavisa Øksnesavisa Vesteraalens Avis Våganavisa Lofot-Tidende Lokalavisa Nordsalten Saltenposten Meløyavisa Framtia Snåsningen Inderøyingen Søvesten Nordvest-Nytt Vestnesavisa Storfjordnytt Øyavis Sykkylvsbladet Haramsnytt Øy-Blikk Sulaposten Vestlandsnytt Bygdebladet Sunnmøringen Møre Synste Møre Bremanger budstikke Fjordabladet Fjordingen Hordaland Vaksdal-Posten Strilen Hordaland Folkeblad Sydvesten Askøyværingen Vestnytt Samningen Bygdanytt Fanaposten Os og Fusaposten Marsteinen Tysnes Hardanger Folkeblad Vestavind Grenda Kvinnheringen Sunnhordland Bømlo-Nytt Kanalen Grannar Ryfylke Bø Blad Tysvær Bygdeblad Øyene Suldalsposten Bygdebladet Randaberg Drangedalsposten Solabladet Vest-Telemark Blad Øyposten Arendals Tidende Strandbuen Frolendingen Dalane Tidende ÅmliAvisa Sandnesposten Birkenes-Avisa Gjesdalbuen Vennesla Tidende Søgne og Songdalen Budstikke Eiker Bladet Sande Avis Jarlsberg Fjell-Ljom Vigga Fjuken Dølen Østerdølen Lierposten Svelviksposten Frostingen Meråkerposten KlæbuPosten Gaula Selbyggen Gauldalsposten Lokalavisa Opp Lokalavisa Verran-Namdaleid Steinkjer-Avisa Hallingdølen Stangeavisa SolungAvisa Raumnes Eidsvoll Ullensaker Blad Varingen Akers Avis/Groruddalen Klar Tale Dag og Tid Utrop Enebakk Avis Ås Avis Vestby Avis Røyken og Hurums Avis

19 Side 19 Journalister som vil, får det til Noe av det viktigste LLAs -arbeid har lært meg, er at vi må å tenke bredde når vi skal intervjue unge mennesker. Og ballen ligger hos oss journalister ikke hos ungdommen. For avisene er det en relativt krevende oppgave å skulle sørge for at alle ungdomsgruppene får spalteplass. Men den organiserte ungdommen dekkes nesten automatisk. Avisa skriver mye om idrett og kultur, og ungdommene som hører til denne gruppa, blir da en naturlig del av spaltene. Dette er den lette måten å lage ungjournalistikk på. Så har du dekningen av ungdomsråd, elevråd og skolesaker, som vanligvis også er relativt enkle saker å lage. Trikset her er å bruke litt energi på å ta saken ut av kommunestyresalen, eller skolebygget, og utvide den med flere relevante kilder. Snakk med andre ungdommer, og gjerne også noen utenfor kommunen, for eksempel noen fra en organisasjon. Jo flere kilder, jo bedre sak. Derfor er det med stor glede jeg har sett at mange aviser har gjort akkurat dette i skolestruktur-saker. De har oppsøkt skolene for å høre elevenes mening. Ofte ønsker elevene noe helt annet enn det foreldre og politikere gjør. Dette kan forandre hele saken før den kommer på trykk. Hvordan skal vi så skape en balansert ungdekning i lokalavisene som sikrer at også den ikke-organiserte ungdommen blir hørt? Jeg tror utfordringen ligger i at dette er krevende journalistikk. Vi må ville. Frivillig må vi oppsøke andre ungdomsmiljø, eller til og med troppe opp på jente- eller gutterommet, i bilen ved bensinstasjonen, eller andre steder der den ikke-organiserte ungdommen holder til. Vi journalister må ta mye mer ansvar for at alle stemmene blir hørt. I fremtiden må en viktig oppgave til lokalavisene bli å gi alle ungdommene en stemme. I fjor høst tipset vi derfor avisene om å se på hvilke ungdommer som får budsjettpenger, og å følge opp ungdomsvalgløftene som politikerne gav i starten av valgkampen. Blant annet laget Bø blad saken «Lurer på kvar mekkehallen vart av»: Mange politikere snakket om mekkehall under valgkampen, men siden har det vært stille, skriver avisa. Å se på hvilke ungdommer som får penger over kommunebudsjettene, kan være et utgangspunkt til en god sak og debatt i lokalavisene. Å oppsøke andre ungdommer enn de som sitter i elevrådet eller ungdommens kommunestyre, mener vi er en viktig oppgave til avisene når unges meninger skal bli hørt. Det er langt fra alle som ønsker eller våger å påta seg slike verv, og disse ungdommene må også få en stemme. Med dette beveger vi oss også inn i vårt nye prosjekt, som har elementer av Public Journalism i seg: Innbyggernes meninger skal få mye større plass i avisspaltene. Vi journalister må oftere komme oss ut av kommunestyresalen, ut av rådhuskorridoren og inn i folks hverdag. Neste gang du skal dekke en politisk sak: Snakk med folket først. Ring politikerne etterpå. Helen Frøyseth Redaksjonell fagmedarbeidar i Landslaget for lokalaviser SNAKK MED ALLE: En god journalist oppsøker ungdom der de er for å høre deres mening. Ingen skal føle at de står i skyggen (illustrasjonsfoto: Vidar Herre, Hordaland). Mathias Dønnestad (22) er Søgne og Songdalen Budstikke sin faste avisteiknar. Både ordførar, rådmann, avisredaktør og biblioteksjef har vore med i Dønnestad sine striper. Handlinga er henta frå lokalsamfunnet og handlar om Ronnie, lokalpolitikar på heiltid september: Norfakta/LLA meningsmåling, landsbasis Kommunestyre- og fylkestingsvalg 12. september Brosjyren Lokalavisen og politikken til politikere og kommuneansatte i LLA-kommuner november: Idéhefte nr 6

20 Returadresse: Landslaget for lokalaviser Kongens gate Oslo Eitt samfunn fleire røyster Avis og innbyggjar skal saman sette dagsorden med LLA sitt nye prosjekt. «Levande lokalsamfunn» skal auke folk si deltaking i samfunnet. Alle foto: Vidar Herre, Hordaland LLA vil hjelpe og motivere lokalavisene til å løfte og fornye journalistikken og meininga med å gi ut lokalavis. Flest mogleg skal med i debatten og i arbeidet med å skape eit best mogleg lokalsamfunn. Avisa skal ikkje berre peike på manglar og feil i lokalsamfunnet, men leggje til rette for at innbyggjarane finn gode løysingar. Prosjekt Levande lokalsamfunn skal saman med innbyggjarane utvikle bygda, bydelen, byen, kommunen. Vi vil ha heile folket sine haldningar, meningar, råd og løysingar fram i lyset, og for å få dette til skal det takast i bruk både tradisjonelle og nyskapande verkemiddel, fortel generalsekretær Rune Hetland. Aktive og engasjerte lokalaviser Eit betre lokalsamfunn vert skapt der utfordringane er tydeleg identifiserte. Dette er eit journalistisk stykke arbeid ingen andre enn lokalavisene kan og bør gjere. Det handlar om å gi lesarane kunnskap og innsikt, slik at dei er i stand til å ta gjennomtenkte val, det handlar om å lytte til, formidle og debattere løysingsforslag frå flest mogleg, og på den måten styrkje demokratiet ved at flest mogleg røyster vert høyrde og sett. Diskusjonane rundt kjøkenbordet skal ut av huset og fram i lyset. Difor må avisa ut og møte folket, journalistane må opp av kontorstolen, ut av kommunestyresalen. Lokalavisene skal ikkje berre referere og formidle. Vi skal bli langt meir aktive. Engasjere eit breiare lag av befolkninga, jobbe i djupna og tenke heilskap. Det må opprettast lesarpanel, og avisa må invitere til folkemøter og pizzamøter. Lokalavisa må vere vaktbikkje, men også iverksetter, gjennom nye møteplasser for avis, innbyggjarar og makta, fortel Roar Vigeland Osmundsen, nestleiar i LLA sitt styre. Demokratistyrkande journalistikk Prosjekt Levande lokalsamfunn er inspirert av «public journalism»: Journalistikk som har til hensikt å auke «Diskusjonane rundt kjøkenbordet skal ut av huset og fram i lyset.» publikum si deltaking i samfunnet, særleg i prosessar og avgjersler på lokalt nivå. Eit anna ord for «public journalism» kan vere demokratistyrkande journalistikk. Det heile starta etter den lavaste valoppslutninga i USA nokon gong i Då var det tid for sjølvgransking i amerikanske medier. Når media løfta fram personangrep i staden for spørsmål og saker, var det då rart at veljarane reagerte med kynisme og vendte ryggen til politikken? Dei neste åra vart det diskutert blant bl.a. redaktørar kva mediene burde gjere istaden. Målet vart difor blant anna å dra fleire inn den offentlege samtalen, og med dette betre demokratiet sin funksjon: Om folk skal synast det er er noko meining i å delta i samfunnet, må dei føle at dei vert tekne på alvor. Det krev i sin tur at journalistane slår nye bruer over til lesarane si verd, eksempelvis med medborgarpanel og diskusjonsmøter. Hovudideen har alltid vore å trekke folk sin kvardag inn i spaltene. Det skal leggjast til rette for konstruktive nettdebattar der alle kan få sagt si meining, seier Osmundsen og Hetland. Å skape dialog med lesarane og sørge for at alle som vil kan få dele sin kunnskap og si erfaring med lokalavisa, vert viktig. Avisa som betra lokalsamfunnet Eit av dei sentrale «public journalism»-prosjekta på 1990-talet var «Taking back our neighborhoods» i avisa The Charlotte Observer. Frå juni 1994 til februar 1995 jobba avisa i tett samarbeid med lesarane om å «ta tilbake» byen Charlotte, etter fleire alvorlege valdshendingar og problem med både fattigdom og kriminalitet. «Kva kan vi gjere for å redde byen vår? Idag startar vi med å leite etter løysingar», skreiv avisa på leiarplass. Alt etter éin månad såg avisa resultat av prosjektet. Politikarar og frivillige involverte seg, og saman med avisa bidrog heile samfunnet til å gjere Charlotte til ein tryggare stad å bu. Avisa oppretta lesarpanel som heile vegen jobba i tett samarbeid med journalistane og redaktørane for å finne løysingar på utfordringane. Innbyggjarar som hadde bidrege med informasjon og tips til artiklar fekk namnet sitt på t r y k k saman med j o u r n a l i s t e n. Slik bygde avisa tillit til lesarane. Avisa trykte og spørsmål frå innbyggjarane til styresmaktene. Heile vegen oppmoda avisa sterkt til lesarinvolvering, ikkje berre i avisa, men også til frivillig arbeid i lokalsamfunnet. Heilsider vart via informasjon om korleis innbyggjarane kunne hjelpe bydelen sin. Kommentarar vart skrivne i rik mon, av både avisa og lesarar: «Vi meiner følgjande: Byen sine problem er også våre problem» (redaktør Jennie Buckner, oktober 1994), og (februar 1995): «Nabolag kan redde nabolag, men kven kjenner eigentleg nabolaget sitt godt? Gå ut og møt naboane dine», oppmodar ein lesar. På same side kjem avisa kjem med mange innspel til korleis du kan bli betre kjent med naboane dine. Å finne utfordringane Kor godt kjenner eigentleg du og avisa di lokalsamfunnet? Når spurte du lesarane dine sist om kva dei opplever som problematisk i kvardagen? Kanskje har du og avisa eigne oppfatningar om kva utfordringar lokalsamfunnet ditt og innbyggjarane har. Det lønar seg å undersøke dette nærare. Ofte viser det seg at folk slit med heilt andre utfordringar enn kva ein skulle tru. Den amerikanske avisa «The Record (Bergen County)» spurte innbyggjarane sine om kva faktorar som gjorde livet i Bergen bra eller dårleg. Kva faktorar truga det gode livet, og kva fakorar kunne gjere det dårlege livet endå verre? Svara vart avisa sin nye agenda. Spørjeundersøkingar som tek for seg ulike tema, utan å gje rom for at lesarane sjølve kan kome med andre innspel, kan ofte gje gale svar. Det kan difor vere lurt å spørje innbyggjarane i lokalsamfunnet om til dømes kva dei ser på som dei fem største utfordringane eller problema i deira eigne liv. Ei avis som gjorde dette oppdaga at tid, eller mangel på tid, var eit utbreidd problem hos svært mange. Dei føler at dei ikkje har nok tid til korkje barna, eller til seg sjølve. Ved første augnekast kan kanskje ikkje tid vera eit veleigna tema å ta tak i, men det viste seg å vera mange ting avisa og lesarane kunne ta opp som bidrog til få folk ut av «tidsklemma». Å identifisere kva utfordringar som er til stades i samfunnet, vil vera sentralt i Levande lokalsamfunn. I 2013 startar prosjektet opp for fullt, men utvalde pilotaviser går i gang alt frå hausten av. Journalistikk er å gå ut i verda og sjå korleis ting faktisk heng saman. Du får det midt i fleisen, heile tida - korleis folk lever, korleis dei har det. Det er ikkje noko idyll, og utruleg samansatt, men dei fordommane ein har om verda fell. Journalistikken er utruleg viktig. Den kan forandre vår måte å sjå verda på, har forfattar og tidlegare journalist Frode Grytten sagt. Og det er dette LLA vil med Levande lokalsamfunn. Kjelder: Kjell Nyhuus (Norsk Presseforbund): diverse foredrag og oppgåver om emnet Public Journalism. The Charlotte Observer: Artikkelsamling Taking back our neighboorhoods, frå juni1994, til februar Bokmagasinet, bilag til Klassekampen uke 11, 2010, intervju med Frode Grytten. Bøker: Doing Public Journalism, Arthur Charity Riv stängslen, Medierna som mötesplats: public journalism i svensk tappning, Petter Beckman.