Monica Briseid vant FLTs Utdanningspris. Sydvaranger en veteran forteller sin historie om okkupasjon og gruvedrift.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Monica Briseid vant FLTs Utdanningspris. Sydvaranger en veteran forteller sin historie om okkupasjon og gruvedrift."

Transkript

1 Nr 7/2012 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Arbeiderbevegelsens feriehjem, bygget på dugnad og brukt til mangt. Hvor ble de av? Sydvaranger en veteran forteller sin historie om okkupasjon og gruvedrift. Monica Briseid vant FLTs Utdanningspris

2 Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder 3 Sydvaranger: Landskap som en sveitserost 4 Sydvaranger: Hjørnesteinsbedriften i Sør-Varanger Sydvaranger: En veteran forteller Hapro på Hadeland nedbemanner FLT jobber internasjonalt Skaffer seg ny jobb Feriehjemmene hvor tok de veien Et flaggskip i Grenland Historie: 40 år n nei-n vant Tips for tillitsvalgte Arbeidslivsavdelingen: Varsling Kryssord Utdanning: Dette tilbyr FLT 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap 32 Spørsmål og svar om Bank og forsikring 34 Et landsmøte det står respekt av Handel og Kontor sier nei til vertikale avtaler. Vedtaket på landsmøtet var enstemmig. Handel og Kontor gjennomførte sitt landsmøte i tidsrommet september. Som de fleste sikkert er kjent med ble Trine Lise Sundnes valgt som ny leder. Sundnes er 42 år og er i dag LOs 1. sekretær. Hun har vært valgt i LOs ledelse n Hun overtar etter Sture Erntzen 1. juli Foto: Tor Berglie Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. nr Det viktigste på landsmøtet til Handel og Kontor var selvsagt hvilke politiske veivalg Handel og Kontor ønsker å ta. Noen eksempler: Franchise må reguleres på en helt ny måte. I en uttalelse fra landsmøtet heter det: Vi har i dag en situasjon der kjedenes øverste ledelse skryter på seg eierskap til utsalg med titusenvis av ansatte samtidig som de håver inn milliarder av kroner. Men de vil ikke påta seg ansvar og forholde seg til spilleregler som tilsvarende konserner med samme størrelse. Regler om bedriftsdemokrati, tillitsvalgte som motparter og en arbeidsmiljølov som sikrer de ansatte muligheter og rettigheter. Vi ber på bakgrunn av dette regjeringen ta initiativ til at franchise blir regulert og at hullene tettes. Landsmøtet var også opptatt av industrien kår i Norge. I uttalelsen om dette står det følgende: Handel og Kontor krever at regjeringen tilrettelegger for at industriarbeidsplasser blirværende på norsk jord. Handel og Kontor ser med bekymring på en utvikling vi har vært vitne til i mange år og som har forsterket seg de siste årene, at norske bedrifter velger å etablere seg i nabokommunene på svensk. Rammevilkårene har vært og er fortsatt for dårlige til at mange bedrifter kan fortsette eller Trine Lise Sundnes innhold R edaktøren har ordet Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk videreutvikle driften på norsk. Resultatet er blitt at virksomheter er lagt ned eller har flyttet og kommunene i Norge er endt opp med mange tusen kvadratmeter tomme industrilokaler. Også flyktningers kår opptar Handel og Kontor. Landsmøtet sier blant annet: Norge har fått en papirløs underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten rettigheter. Mens mange andre europeiske land har gjennomført amnestier eller etablert faste ordninger for å løfte papirløse ut av nød og utnyttelse, har Norge en av de strengeste politikkene overfor papirløse. Handel og Kontor mener at menneskelige hensyn må veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn. større endringer i dagens avtalestruktur, og påla forbundsledelsen å sikre bransjedekkende tariffavtaler i privat sektor. På dette området er Handel og Kontor helt på linje med FLT. Vertikale avtaler vil bli en katastrofe for LO og kongressen i mai må avvise forslag som går i den retningen. Astor Larsen Redaktør Men også interne forhold i LO ble diskutert, først og fremst spørsmålet om vertikale avtaler. Landsmøtet vedtok enstemmig ikke å akseptere Forfoto: Tor Berglie 3

3 Sør-Varangers sjel Tekst: ASTor LARSEN Foto: Tor Berglie Gruvedriften startet opp i Den har vært hjørnesteinsbedriften i kommunen. Men kritikerne fins også: Miljømessig er Sydvaranger en versting.

4 Tekst: ASTor LARSEN Foto: Tor BergLIE En gammel stolthet Hele politisk ledelse i FLT var reprsentert på arrangemenet til FLT Statens Vegvesen. Fra venstre: 2. nestleder Arnstein Aasestrand, 1. nestleder Ulf Madsen og forbundsleder Jonny Simmenes Sydvaranger er historien og stoltheten i Kirkenes. Gruveselskapet ble etablert allerede i Det har vært eksportert jernmalm n I 1997 ble gruva stengt, men gjenåpnet i Gruveområdet ved Bjørnevatn rett utenfor Kirkenes er et gigantisk dagbrudd. Fjellet er som en sveitserost av gruveganger, jermbanespor og transportbånd. Fra noen steder i dagbruddet er det mulig å se over til Russland og Nikkel. Det råder for tiden optimisme i Kirkenes, blant annet i forbindelse med planlagt oljeutvinning i Barentshavet. Sydvaranger ble i februar 2006 solgt til Norberg Eiendom av eierne, Sør- Varanger kommune og Varanger kraft for 102 mill. kr. Nordberg Eiendom solgte midlertidig Sydvaranger videre til Tschudi Shipping 1. mai Tschudi Shipping børsnoterte Sydvaranger Gruve på den australske børsen gjennom eierselskapet. Optimismen knytter seg også til at det er planlagt er dobling av produksjonen ved Bjørnevatn Skygger 44 ansatte blir sett på som overflødige, men bare 12 mister jobben direkte. Resten forsvinner ved naturlig avgang og omstrukturering. Det er i hovedsak ansatte i administrative stillinger som nå mister jobben. Den offisielle grunnen til oppsigelsen og slankingen er at prisen på jernmalm har falt fra 130 dollar per tonn til 90 dollar de siste månedene. Oppsigelsene og planene om nedbemanning har uansett skapt reaksjoner. Halvårsresultatet har vært positivt, driftsoverskuddet var 60 millioner, og gruveeier Felix Tschudi ligger an til til en aksjegevinst på 600 millioner kroner. Tschudi ønsker å selge selskapet. To internasjonale selskaper har lagt inn bud, et indisk og et russisk. Bare dagbrudd Det er bare dagbrudd som drives ved Bjørnevatn. Men planene om gruvedrift under bakken har vært mange. Det er også bygget et anlegg for underjordisk drift, men det står og forfaller. I tillegg til eksport av jernmalm blir det også eksportert stein til Russland Ellers når det gjelder Syd-varanger: Vi kommer ikke utenom Nordens Klippe, den stolte fagforeningen i selskapet. Den hadde som hovedparole: Ned med tronen, alteret og pengemakten. Den første streiken Nordens Klippe sto bak fant sted i Det var bare to år etter dannelsen av selskapet. I 1911 kom det til storkonflikt. Følgebil er nødvendig når man ferds rundt i dagbruddet. Hjullasterene i Syd-Varanger er 6,5 høye og 6 meter brede, slik at sikten bakover og til ne er sterkt begrenset. Da gjelder det for andre og ikke la bilen stå feil slik denne gjorde... Til høyre: Kirkenes Mekaniske har en dominerende plass i bybildet. Det er store dimensjoner. Personen på bildet er to meter høy. Odd Arild Arntzen og Ottar Kaldhol flankeres av damene. En grab er blitt til et busskur. 6 7

5 En veteran ved Sydvaranger 16 år gammel begynte Jostein Eliassen som visergutt på malmkaia i Kirkenes. Siden ble han i Sydvaranger gruve hele sitt arbeidsliv. Det var 18. mai 1953 viserguttjobben startet. Men i 1958 tok den slutt og han fikk jobb i elektroavdelingen ved gruva i Bjørnevatn. Der var han fram til Så begynte han i gruva, med kjerneboring. - Men kjerneboring kunne vi bare drive med om sommeren. Om vinteren jobbet jeg i dagbruddet, og etter hvert var det jeg fant meg til rette. Han var selvsagt med i Nordens Klippe og Arbeidsmannsforbundet. Fagforeninga har alltid vært viktig for Jostein. 1. januar 1984 meldte han overgang til FLT. - Det var fordi jeg ble arbeidsleder. Forteller Jostein. Den tøffe tida I oktober 1944 flytta Jostein inn i gruva. Da var han sju år gammel. Han var ikke aleine mennesker bodde inne i fjellhallen, 800 meter inn i fjellet. Tekst: ASTor LARSEN Foto: Tor BergLIE - Det ble født 10 barn der inne. Det gir uttrykket se dagens lys en ny mening, sier Jostein med et lite smil. De holdt ut i fjellhalen til november-desember. - Det varierte jo litt hvor lenge folk var der inne. Mange hadde noe hus da de kom ut. Det var krig i Europa. Tyskland var på defensiven og brant ned store deler av Finmark. Men Sør-Varnger ble det første stykket fritt Norge. En dag sto det tre eller fire russiske soldater utenfor inngangen til fjellhallen. Da skjønte alle at tyskerne hadde dratt sørover. - Heldigvis var det svært mildt i Sør-Varanger høsten 1944, flere dager opp mot 15 grader. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått det hadde vært bikjjekaldt, avslutter Jostein. Penjonert gruvearbeider med glimt i øyet. Dette var hjemmet til guttungen Jostein på slutten av krigen. Finmark ble brent av okkupasjonsmakten og mange evakueres. Jostein og familien gjemte seg. Folk følger ivrig med når Jostein forteller om livet i gruva, eller om malmen i fjellet. Kirkenes Kirkenes er et tettsted og administrasjonssenteret i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar Neset mellom Pasvikelven og Langfjorden het tidligere Piselvnes. Da det i 1862 ble bygget ei kirke på neset ble stedsnavnet endret til Kirkenes. Kirkenes fikk bystatus i Byen er endepunkt for E6 og for Hurtigruten. Om man regner tettstedene Hesseng, Sandnes og Bjørnevatn, som ligger i umiddelbar nærhet, med i byområdet har byen rundt 7200 innbyggere. Hovednæringen i Kirkenes var i mange år gruvedrift. På det meste hadde gruvedriften 1500 ansatte. I 1996 opphørte driften ved AS Sydvaranger, men er igjen tatt opp. I Kirkenes finner man også Barentssekretariatet. Barentssekretariatet ble etablert høsten 1993, et halvår etter signeringen av Kirkeneserklæringen som markerte starten for Barentssamarbeidet. Hovedoppgaven til Barentssekretariatet er å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord. Kirkenes ble kraftig bombet under andre verdenskrig. 320 bomberaid sørget for at Kirkenes var en av de hardest rammet byene under andre verdenskrig. Kirkenes ble frigjort av Den røde armé (Sovjetunionen) 25. oktober 1944, som den første byen i Norge. Det vises tydelig på skiltingen at Kirkenes er nær nabo til Russland og Finland. Sør-Varanger museum har en stor samling fra 2. verdenskrig. Blandt annet et russisk jagerfly. Her er det utsikt til langt innover i Russland, og på en klar dag kan man se fabrikkpipene i Nikkel 8 9

6 Tøffe tak hos Hapro Tekst og foto: Terje Hansteen Før sommerferien kom sjokkmeldingen. 240 ansatte måtte gå etter at Hapros største kunde og verdens største IT-selskap Cisco velger å flytte deler av produksjonen til Polen. I dag er ikke situasjonen så helsvart. Av de 240 ble 90 permittert og er nå tilbake igjen på jobb. 20 av de oppsagte har fått komme tilbake. Mens flere av de oppsagte allerede har fått seg ny jobb lokalt eller på Raufoss. Tillitsvalgt for de rundt 150 FLT-medlemmene, Helge Stangebye Nielsen, legger ikke skjul på at prosessen de har vært igjennom har vært tøff. Fem FLT-medlemmer mister nå jobbene sine. Var ikke forberedt - Det har helt klart vært en del tøffe tak, veldig mange blir rammet, men likevel føler jeg at vi har kommet ut av dette på en positiv måte. Det har hele tiden vært en god dialog med direktøren og med produksjonsledelsen, og det har vært åpenhet hele veien. Prosessen har vært ryddig, ingenting har blitt holdt tilbake, og det har vært en trygghet for oss tillitsvalgte, sier klubblederen. Dialogen med de andre fagforeningene i Fellesforbundet, Lederne og NITO, har også vært god, føler Stangebye Nielsen. Signaler om at Cisco ville flytte sin produksjon fra Hapro kom allerede i fjor høst. Like fullt kom omfanget brått på de ansatte, mener han. Vi fikk først beskjed om at deler av produksjonen skulle flyttes til Polen. Men så skulle hele produksjonen flyttes. Den beskjeden fikk vi like etterpå. Tidligere har vi også mistet store kunder ved oppkjøp, men det som nå skjedde var eksepsjonelt og vi var ikke forberedt. Noen blir, andre må gå Hege Sørli Hoel er ett av FLT-medlemmene som nå har fått tilbake jobben sin, etter å ha vært permittert en periode. Hoel har jobbet ved Hapro n 2008, og var i produksjonen før hun fikk jobb i resepsjonen. Så bestemte Hapro seg for å redusere antall ansatte i resepsjonen. - Først ble jeg permittert, deretter fikk jeg femti prosent oppsigelse. Så fikk jeg tilbake jobben i resepsjonen, og for tiden er jeg femti prosent her og femti prosent i produksjonen. Helst vil jeg være hundre prosent i resepsjonen, det er jo det jeg har fagbrev for, men samtidig er jeg veldig glad for at jeg fortsatt har en jobb å gå til, forteller Hoel. Kollega og produksjonskoordinator Rolf Arne Moe er ikke fullt så heldig. Etter å ha jobbet mange år i en annen bedrift, fikk han jobb hos Hapro for halvannet år n. Først var han permittert i fjorten uker. I slutten av september er det kroken på døra for mannen som pendler fra Sørum hver dag. Men han holder motet oppe. - Dette har vært en grei prosess. Man vet at når man kommer sist inn, så blir man også blant de første som må gå. Det blir rart å slutte, Hapro har vært en fin arbeidsplass. Men egentlig har jeg ikke noe å klage over. Jeg fikk AFP i mars, og hadde tenkt å jobbe ut 2013, hvis jeg ikke hadde blitt sagt opp. Meningen var å trappe ned gradvis. Nå slipper jeg i alle fall pendlingen, men jeg vil gjerne ha en jobb ved n av AFP, smiler Moe. Kompetanse viktig Christian Røsåsen, ansatt n januar 2011, er blant de heldige. Takket være at han har fått opplæring i produksjon av avanserte videokameraer, er hans kompetane svært verdifull for Hapro og han får beholde jobben sin. Røsåsen føler at situasjonen ved Hapro har vært lite hyggelig i det siste. -Det er trist å se at folk med lengre ansiennitet enn meg må gå, og jeg synes dette er et vanskelig tema. Jeg er selvfølgelig veldig glad for å få beholde jobben. Først fryktet jeg at også jeg måtte gå, men samtidig følte jeg meg trygg på grunn av kompetansen jeg har fått her. Hadde jeg blitt sagt Hapro på Hadeland nedbemanner i stor stil. 120 ansatte, mange med lang fartstid, må slutte i løpet av høsten. Bare for ett år n var situasjonen en helt annen. 70 nye ble ansatt, og omsetningen passerte for første gang milliarden. Svingningene er store ved Hapro. Det vet de ansatte mye om. opp, måtte jeg nok ha sett meg om etter en ny jobb utenfor Hadeland, sier Røsåsen. Nettopp kompetanse har vært et viktig stikkord når avgjørelsen om hvem som kan beholde jobbene og hvem som må gå har vært tatt, sier Stangebye - Nielsen. - Ansiennitet har veid tungt ved oppsigelse. For ikke å gjøre situasjonen verre, har også spesialkompetanse og nødvendig kompetanse som krever lang opplæring, veid tungt. Jeg føler det er en bred forståelse blant de ansatte for det vi har gjort. De som nå er tatt inn igjen er satt inn i spesielle prosjekter, og har blitt testet i forkant. -I noen familier er kanskje begge forsørgerne ansatt ved Hapro, og de opplever at begge må gå? - Ja, vi har hatt et par slike tilfeller, sier Stangebye Nielsen. Sammenlignet med Fellesforbundet, er det få i FLT som må gå. Den største effekten vi har sett på våre medlemmer er at de har fått andre arbeidsoppgaver, det vil si at de har fått stillingsendringer. Noen har måttet gå tilbake til tidligere jobber og må gå ned i lønn, men det var de forberedt på. Hos enkelte har vi merket frustrasjon, men på samme tid en forståelse for situasjonen. De vet at det er ingen vei utenom. Satser på offshore og subsea Administrerende direktør ved Hapro, Erik Lundbekk, forteller at tapet av Cisco som kunde betyr 300 millioner mindre i inntekt. Det vil si tretti prosent av omsetningen. Med andre ord et betydelig tap. Men han vil ikke svartmale situasjonen, selv om også han innrømmer at det har vært tøffe tak. - Vi har fått til en bra vekst på de nest største kundene, pluss at utfasingen av Cisco har gått saktere enn det vi forutså. Nå konsentrerer vi oss om å skaffe nye prosjekter hvor det er lønnsomhet. Vi orienterer oss også mer mot offshore og subsea, og i år forventer vi en omsetning på 120 millioner på dette segmentet. Og det skal vi klare å doble etter hvert, sier Lundbekk. Han legger ikke skjul på at tapet av Cisco har vært en belastning for Hapro. - Tapet av Cisco kom på et annet tidspunkt enn forventet. Vi visste tidlig i år at Cisco gjorde det de hadde varslet. Vi avventet det hele, men i april så vi skriften på veggen. Jeg synes imidlertid at prosessen har gått bra, det kunne ha gått mye verre. Folk har villet ha en ærlig tilbakemelding, Fakta om Hapro Hapro er et av Nord-Europas ledende selskaper innenfor EMS (Electronic Manufacturing Services). Bedriften er også en av Norges største innen yrkeskvalifisering. Etter nedbemanningen vil antall ansatte ligge på omlag 500. Hapro har svært mange FLT-medlemmer, på grunn av samme overenskomst og samme tariffavtale. Det er ingen arbeidslederoverenskomst ved Hapro. FLT organiserer også de merkantile som naturlig hører inn under Handel og Kontor. I alt er det snakk om rundt 150 FLTmedlemmer. ikke dulgte hentydninger, og det har de fått. Det var viktig å ha et tillitsforhold på forhånd, og det hadde vi. - Hvordan har dere kunnet hjelpe de som blir sagt opp til å finne nye jobber? - Vi har arrangert jobbmesse med lokale bedrifter som er ute etter arbeidskraft, og vi har lagd et nettverk for å hjelpe de oppsagte. Avdelingen for Yrkeskvalifisering har også vært sterkt inne i bildet, sier Lundbekk som legger til at det vil ta Hapro flere år å komme tilbake til nivået i

7 UNI Nordic ICTS avholdt sitt årsmøte den september. Foto: Tor Berglie Forbundsleder Jonny Simmenes På møtet deltok et 40 talls representanter fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Forbundsleder Jonny Simmenes, som også er leder for UNI ICTS Norden rapporterte om et aktivt årsmøte med mye god diskusjon rundt neste års prioriterte aktiviteter. De enkelte deltakerland ble utfordret til å formulere sine nasjonale mål som senere kan samles til felles satsingsområder. - Det er mange ønsker om satsningsområder, men vi må fokusere på noen få aktiviteter som vi kan gjennomføre bra fremfor å gjøre mange aktiviteter mindre bra, sier Simmenes. Ett av temaene som ble diskutert var EWC (European Works Councils). EWC er regulert gjennom EU direktiv og skal være et europeisk samarbeidsutvalg der ansatte skal få informasjon og bli konsultert i virksomheter som har bedrifter i flere medlemsland. - I flernasjonale selskaper så er det viktig å ha mulighet til å flytte informasjons- og medbestemmelsen opp til det nivå der avgjørelsene tas, sier Simmenes. Dette berører selvsagt også FLTs medlemmer, og det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om denne muligheten. Gerhard Rhode, som tidligere var ansatte i UNI var tilstede på møtet og redegjorde for EWC og de rettighetene som direktivet medfører. Gerhard er en venn av FLT, og har vært gjest på flere av våre landsmøter. Han har nå gått av med tidlig pensjon og startet sitt eget rådgivningsselskap der han blant annet tilbyr opplæring i EWC. - Dette er et tema som han har arbeidet mye med og han har grundig innsikt i direktivene og utfordringer med EWC, forteller Simmenes. Blant annet kunne Gerhard fortelle at undersøkelser viser at det er et stort potensiale for nye EWC grupper i Norden. UNI Nordic ICTS ble enig om å finne en person som kan ha en koordinerende rolle i forhold til EWC i Norden. Dette blir en viktig oppgave dersom vi skal fokusere på dette framover. Det ble også drøftet muligheten for en UNI konferanse der EWC står på dagsorden. - Alle forslag til prioriteringer vil bli tatt opp på neste møte i styrekomiteen som skal møtes i neste måned, sier Simmenes. Europa UNI Europe ICTS avholdt konferanse 1. oktober. Forbundsleder Jonny Simmenes som også sitter i styret i den europeiske og globale delen av UNI ICTS deltok på møtet sammem med representanter fra en rekke andre land i europa. Deler av konferansen handlet om muligheten for å få til globale avtaler med store europeiske konsern, som sikrer arbeidstakere en rettferdig behandling uansett hvor i verden de er ansatt. Globale avtaler var et stort tema på UNI sin verdenskongress i Dette er et omfattende arbeid og det tar tid å bli enig med de store selskapene. Telenor er st slikt selskap - her har det vært samtaler om avtale i flere år. Virksomheten har bedrifter i flere land, og arbeidsmiljø og organisasjonsfrihet er ikke en selvfølge i mange av disse landene. Her må Telenor, som er et statlig deleiet selskap, inngå global avtale, ta styring og instruere sine andre selskaper, sier Simmenes. Situasjonen i Call Sentre rundt i europa var også tema på konferansen. Det er nærmest ufattelig hvor dårlig de mer enn arbeidstakerne som arbeider på slike call sentre blir behandlet. Mangel på pauser, dårlig betalt, stress og overvåkning er bare noen av årsakene til at svært mange sliter seg ut på kort tid. Undersøkelser viser forøveig at denne situasjonen er lite effektiv Vil ha internasjonal innflytelse på lang sikt. Derimot vil blant annet mulighet til medbestemmelse av organisering av arbeid og ordnete arbeidsforhold være mer effektivt, og gi større fortjeneste for bedriften. Et annet svært interessant tema på konferansen var innledning fra den nyansatte lederen av UNI P&M (Professionals and Managers). Han informerte om P&M sitt prosjekt rundt «Work Life Balance» som i korte trekk handler om å ta kontroll over sin egen arbeidssituasjon, og finne balansen mellom jobb og fritid. Dette er særlig aktuelt i dagens situasjon der svært mange er utstyrt med elektroniske hjelpemidler som gjør at vi blir tilgjengelig hele døgnet dersom vi tillater dette. Stress og utbrenthet er ikke uvanlig for de som ikke klarer å finne denne balansen. FLT som i mange år også har deltatt i P&M sitt arbeide, har svært mange medlemmer som er omfattet av denne problemstillingen. - Dette er noe FLT bør sette på dagsorden i større grad fremover, sier Simmenes. I sistnevnte innledning fant forøvrig innleder å måtte bruke noe tid på å forklare viktigheten av at også «Professionals and Managers» måtte aksepteres som arbeidstakere og tilbys plass i en fagforening. - Litt overraskende at dette måtte understrekes så sterkt. FLT var stiftet i 1951 nettopp for å kunne tilby disse gruppene plass i LO, sier Simmenes. Du kan forøvrig følge UNI sitt arbeid både på Facebook og Twitter

8 Har du oppdatert deg? Tekst og foto Tormund H. Skinnarmo Topp motivert for ny jobb Da Amcor Flexibles så seg nødt til å legge ned driften i Drammen fokuserte FLT-medlemmene på å yte til siste slutt. Nå er de topp motivert for nye arbeidsforhold. Selv om flagget er på halv stang for Amcor Flexibles i Drammen er motivasjonen på topp hos de ansatte! FLT har satt i gang et stort arbeid for å oppdatere sin medlemsbase. I den forbindelse har forbundet sendt et personlig postkort til alle medlemmer. Ved å følge nettadressen eller skanne QRkoden som du finner på postkortet, kommer du til en nett som viser den informasjonen FLT har registrert på deg. Her kan du kontrollere at opplysningene stemmer, og korrigere de om de er feil eller mangelfulle. Forbundslederen oppfordrer Jeg håper alle medlemmer leser postkortet og tar seg tid til å gå inn og sjekke sine opplysninger. Mesteparten av vår dialog er i dag elektronisk, så det er helt avgjørende for oss å ha riktig telefonnummer og e-post adresse til våre medlemmer, sier forbundsleder Johnny Simmenes Alle som går inn og bekrefter sine opplysninger innen 15. november er med i trekningen av tre Iphone 5 telefoner. Så om du allerede ikke har gjort det, finn fram postkortet og følg instruksjonene! -Vi har opplevd en veldig ryddig prosess rundt avviklingen. Ledelsen har vært opptatt av at alle ansatte skal ha en ny jobb innen 12 måneder. Ved hjelp av alt fra truckførerkurs, ulike IT-kurs og hjelp fra et bemanningsbyrå med jobbsøkerprosesser føler vi oss godt rustet til å møte jobbmarkedet, uttaler Magnar Aarseth, hovedtillitsvalgt for FLT på bedriften. De elleve FLT-medlemmene har gjennom flere år i bedriften opparbeidet seg kompetanse innen alt fra truckføring, maskinføring, personalledelse, anskaffelsesprosesser, trykking, HMS-kompetanse, laboratorietesting, og logistikk til grafisk design. Arbeidsstedet har trykket opp hefter med en presentasjon av de ansatte som blir distribuert til ulike arbeidsgivere i Buskerud- området. Amcor oppfordrer bedrifter til å ta kontakt for å få tilsendt CV er og eventuelt ta et møte for å få presentert arbeidstakerne. Daglig leder av Amcor Flexibles i Drammen Martin Ramfjord er full av lovord om de ansatte som nå skal ut på jobbsøk. I heftet skriver han blant annet at «Et bevis på stoltheten og lojaliteten våre medarbeidere har overfor jobben sin er hva vi har erfart etter at beslutning om nedleggelse var et faktum. Vi har opplevd konstruktive og gode prosesser mellom ledelse og fagforeninger, fokus på sikkerhet og effektivitet på en fremragende måte på individnivå, og ikke minst en villighet til å tilegne seg ny kunnskap helt til det siste. Det er denne erfaringen spesielt som gjør at begrepet stolt benyttes med soliditet.» Heftet kan også lastes ned som pdf på i nettsaken om Amcor. Fakta: FLT-medlemmer kan søke studier i Addisco i inntil 2 år etter nedleggelse av arbeidsplassen dersom de var på tariffavtale som gir rettigheter i støtteordning ved nedleggelse opprettholder ordinert medlemskap i hele perioden ikke har kommet i ny jobb. Samtlige vilkår må være oppfylt. FLT har vært i kontakt med medlemmene på bedriften n nedleggelsen var et faktum. Det har vært avholdt et møte med medlemmene for å avklare spørsmål rundt medlemskapet og hvilke muligheter FLT-medlemmene har for å ta relevant etter- og videreutdanning gjennom Addisco og FLTs stipendordninger. Ofte blir FLT-medlemmer overrasket over hvor omfattende FLTs etter- og videreutdanningsordning er. Ved nedleggelse av arbeidsplassen kan medlemmer benytte seg av Addiscos tilbud i inntil 2 år etter nedleggelsen gitt visse kriterier. Les mer om FLTs utdanningsselskap Addisco på FLT-medlemmene (f.v.) Kjell Høgåsen, Lars Lyshaug, Leif G. Knutsen, Ali Demirel, Lars Ingar Dahl, Anders Walaker og Magnar Aarseth er klar for nye utfordringer 14 15

9 Barndomsferie i flokk FTekst: Øystein Hagen Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv ør storby-weekend og backpack, før campingturene og lange bilturer ut av storbyen til hjembygd og slekt, før Sydenferiene Da pakket arbeidsfolket kjerring, unger, pikk og pakk og dro i flokk til fagforeningenes feriehjem. Fagforeningenes engasjement for å skaffe medlemmene feriested var en folkebevegelse. Så snart grunnleggende lønnsforhandlinger og basiske arbeidsbetingelser var på plass, kom velferdsspørsmålene på dagsordenen. Norsk folkeferie ble etablert kort tid før Tyskland hærtok Norge i Da ble det talt opp at fagbevegelsen hadde etablert 140 feriehjem og hytter med i alt sengeplasser. Under krigen ble feriestedene diskret stilt til rådighet for motstandsbevegelsen. Oslo Sporveiers forenings feriehjem på Herøy ved Steinsfjorden ble mellomstasjon for flyktninger på vei til Sverige. Foreningens hyttegrend på Kjeholmen ved Drøbak ønsket okkupantene først å ekspropiere, men lot seg stagge av at det verken fantes vann eller strøm tilgjengelig. I stedet brukte MilOrg Kjeholmen som øvingsbase. Trikken på tunet Foreningenes feriesteder tilbød ferier for hele familien. Noen steder med felles middag, slik at også mor fikk ferie. Men først og fremst var det ungen som fikk utfolde seg her. Sporveisarbeidernes ferieparadis på Herøya var barndommens paradis, forteller Hans Anders Fristad, forfatter og sporveisarbeider som ble informasjonssjef i Ruter, i boka Oslo Sporveisbetjenings forening ga ut ved 100-års jubileet i Det var ikke sommer uten: «150 mål med furuskog og badeviker, brygger og båter, en bondegård med åker og eng og et nettverk av veier og stier mellom talløse hytter, befolket av sporveisfolk fra Oslo, pappas kolleger og venner. Noe av det mest fantastiske var at det fantes en ordentlig trikk der, En utrangert, gammel tilhengervogn var lekeplassens ubestridte hovedattraksjon.» Bjørkøy Tradisjonell industri på Herøya ved Brevik er erstattet av nye og «nymotens» bedrifter med mange nye arbeidsplasser. Herøya Arbeiderforening eier det meste av Bjørkøya utenfor Brevik, men feriestedet er til salgs. Foreningen har etablert Bjørkøya Utvikling, som skal selge hytter og tomter, beholde noen og utvikle ferietilbud. Lokale myndigheter har sikret seg at deler av området kan bli friareal. Bjørkøy betød ikke noe for meg i barndommen. I sommerferiene var vi på familiehytta i Fossing. Bjørkøya ble viktig etter at jeg ble tillitsvalgt på Herøya. Vi brukte Bjørkøya til faglige konferanser og strategimøter. Viktigst var det når det tårnet seg mot konflikt, og vi måtte forberede oss selv og andre som ble berørt på hva det ville bety i praksis om det ble streik. Da tok vi med ektefeller og andre berørte og gikk nøye igjennom planene og hvilke konsekvenser vi trodde konflikten vlle få. Forbundet for ledelse og teknikks (FLT) lokalavdeling med 600 medlemmer var jo i den unike situasjon at vi kunne stoppe all virksomhet for arbeidere på Hydro på Herøya, om vi gikk til streik Det la press å oss, men Fagforeningenes tradisjonsrike feriehjem, bygget på dugnad og brukt til mangt, synger på siste vers. For mange er det barndommens rike som kan bli borte. ofte like mye på familie og andre i omgangskretsen, forteller Hans Gunnar Olsen Tørre, mangeårig klubbforman for FLT. Vi forberedte oss godt på Bjørkøya mange ganger, og de fleste unngikk vi jo streik. Vi var også godt forberedt da det ble storstreik i 1982 og Faglig arbeid på Bjørkøya er en del av tradisjonen som forsvinner når Bjørkøya blir solgt, minner Oslen Tørre om, og legger til: Hydro på den tida hadde et japansk tilsnitt, og ville at ansatte skulle trives og bli værende. Bedriften satte også opp en drøss med hytter for ansatte på Hydrostranda. Mye borte, smått og stort Lokalaviser lot aldri sjansen gå fra seg til å lage reportasje fra feriehjemmene. I 1962 er Arbeiderbladets utsendte Asbjørn Larsen på besøk i Akersgruppens feriehjem på Bærø utenfor Kragerø. Han spør Dere kommer igjen år etter år. Blir det ikke kjedelig, da, med de samme trøtte trynene som dere møter på jobb? Neida, er svaret. Til Bærø kommer verftsarbeidere fra Aker, Nyland, Tangen, Verdal og Stord. Nye tryner, men felles erfaringer og mye å snakke om. Slutt på det da Røkke kjøpte, delte opp og solgte. På Nesoddlandet har mange fagforeninger feriehjem og -hytter. Også Jern og Metall avd. 1, som inviterer skolekorpsene fra Kampen og Vålerenga til å underholde feriegjestene hvert år. Bad, brus og is på formiddagen, bål, pølser og hornmusikk i solnedgangen. Nå er alt lagt ut til private hytter. Glør Ikke alle ble inkludert da heller. En av arbeidskameratene fortalte om det sist helg, da vi var på dugnad på Solhell. Mange kristne familier mente det var for mye fyll og bannskap på slike feriesteder. Nå er han jo med, forteller Ove Hansen, sekretær i Statsbanenes Verkstedarbeiderforening på jernbaneverkstedet, Grorud (SVF). Det er fortsatt glør i ideen om sameide hytter og felles feriehjem for fagorganiserte. Statsbanene er gått heden, men verkstedarbeiderne har Solhell feriehjem med seks hytter, våningshus, strandlinje, båter og egen strand nær Drøbak. I tillegg noen vinterisolerte hytter i Skei Fjellandsby i Gausdal. I sesongen er det fortsatt rift om plassen. Fagforbundet har på sin skaffet medlemmene ferieleiligheter i Spania, og lokale foreninger har hytter på Kvamskogen og Gautefall. Til tross for cruise, storbyhelger i Barcelona og Berlin, studietid på strender i Australia og Calfornia er det fortsatt glør og glød i fagforeningenes «fellesferie» mange steder. I jubileumsåret 1994 forteller Fristad at han, etter 20 år borte fra Herøya i Steinsfjorden, stabler egne barn i bilen. Han gjør det med motstridende følelser. Lar barndommens drømmeferie seg gjenskape? «Herøya har stadig en magisk evne til å åpne stengte dører til min egen barndom. Og mine egne barn mener bestemt at en sommer uten Herøya er ingen ordentlig sommer.» Ytterligere 20 år er gått. Er det ennå mulig å gjenfinne barndommens rike slik det engang var? 16 17

10 Et flaggskip i Grenland - Velkommen til et av flaggskipene her på Grenland. Det var Rune Olsen, leder av bedriftsstyret til FLT på Isola i Porsgrunn som ønsket forbundsstyret velkommen med ordene: velkommet til et av flaggskipene her på Grenland. Olsen forteler om utviklingen av Isola fra da de etablerte seg i Porsgrunn i 1941 til i dag, hvor de er etablert flere steder i Europa. Fra 2004 har Isola vært den eneste norske produsenten av takshingel. Berørt av finanskrisen For en bedrift som leverer materialer til nybygging, så var nedgangen i økonomien i Europa krevende. I 2007 ble det investert 400 millioner i produksjonsteknologi, men det er først nå i år 2012 det er pluss i regnskapet igjen etter krevende år. Utfordringen er ikke kun at byggeaktivitetene i Europa har vært laber, men også at produktene er oljebaserte, og at materialkostnadene er tidenes høyeste. Utfordringen er også overkapasitet i Europa, og at Isola har høyere pris på sine produkter enn flere konkurrenter. - Markedsføringen er at vi er best på kvalitet, fortalte Olsen. Full trøkk i byggemarkedet Det norske markedet er også Isola største, og der har jo ikke nedgangen vært like markant. Og i 2012 er det fart i byggemarkedet igjen, og det er fart i Tyskland. Dette gjør at vi nå leverer som bare det, sier Olsen. Nå hentes folk tilbake, som ble permittert under nedgangstidene. Vi er 260 årsverk, og de fleste er organisert, forteller Olsen. På Isola i Porsgrunn er det nå 18 FLT medlemmer, fra 7 medlemmer to år tilbake. Tekst og foto: kjetil Klaveness Forbundsstyret fikk se mye høyteknologi under omvisningen Det var imponerende å se hvor moderne Isola i Porsgrunn er på produksjon. De var ledende innen topp moderne utstyr, og en fikk se at lagringen var helautomatisk. Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes var imponert over produksjonen og effektiviseringene som har blitt gjort de senere år og fortalte at Isola har benyttet seg av Lean (egentlig: Lean manufacturing / norsk: Slank produksjon) og gjennom det har sett at effektiviteten er forbedret med prosent fra 2010 til 2012 innen flere områder

11 40 år n nein vant Det har gått 40 år n folkeavstemningen om EU i Resultatet ble nei, til manges overraskelse. Det endte også med regjeringskrise. Folkebevegelsen sto bak nei-resultatet. Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet var en en organisasjon mot norsk EF-medlemskap, aktiv før folkeavstemningen i I dagligtale ble navnet Folkebevegelsen mot EEC eller rett og slett Folkebevegelsen benyttet. Folkebevegelsen ble stiftet 28. august Den vokste i størrelse og aktivitet fram til folkeavstemning to år senere, da et flertall sa nei til medlemskap. Folkebevegelsen hadde da medlemmer. Organisasjonen trappet ned etter avstemmingen, og ble formelt oppløst i Da spørsmålet om norsk medlemskap i EEC ble satt på dagsorden først på 1960-tallet ble det dannet flere grupperinger som med ulikt utgangspunkt mente Norge ikke var tjent med en slik EEC-tilknytning. Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet de 143 var en gruppe med utgangspunkt i venstren i arbeiderbevegelsen. Opplysningsutvalget av 1962 hadde sin basis i bondeorganisasjonene. En aktiv organisasjon var også Bergensutvalget mot EEC. Da prent de Gaulle i Frankrike i 1963 la ned veto mot britisk medlemskap ble også norsk medlemskap uaktuelt. Men da hadde de ulike 20 21

12 Resultatet av folkeavstemningen ble et knapt, men klart nei-flertall. Resultatet for hele landet ble 46,5 prosent ja og 53,5 prosent nei. Valgdeltakelsen var på 79,2 prosent. De fylkesvise resultatene er gjengitt i tabellen nedenfor: Tekst: ASTor LARSEN Foto: Scanpix Fylke Ja Nei Akershus 56,8 % 43,2 % Aust-Agder 45,6 % 54,4 % Buskerud 53,9 % 46,1 % Finnmark 29,6 % 70,4 % Hedmark 44,4 % 55,6 % Hordaland (inkl. Bergen) 49,0 % 51,0 % Nordland 27,5 % 72,5 % Nord-Trøndelag 31,6 % 68,4 % Oppland 39,9 % 60,1 % Oslo 66,5 % 33,5 % Møre og Romsdal 29,2 % 70,8 % Rogaland 44,8 % 55,2 % Sogn og Fjordane 30,8 % 69,2 % Sør-Trøndelag 42,4 % 57,6 % Telemark 38,4 % 61,6 % Troms 29,8 % 70,2 % Vestfold 56,7 % 43,3 % Vest-Agder 42,9 % 57,1 % Østfold 48,5 % 51,5 % 1994 Nei til EU er en såkalt grasrotbevegelse som jobber for å holde Norge utenfor Den europeiske union (EU). Organisasjonen var i utgangspunktet ikke medlemsbasert, men det ble opprettet samarbeid mellom den sentrale virksomheten og de lokale gruppene, og i 1990 ble organisasjonen Nei til EF opprettet som en landsdekkende medlemsorganisasjon med lokal- og fylkeslag, og årsmøter. Nei til EF skiftet navn til Nei til EU da EF hadde endret navn til Den europeiske union. Nei til EU ble den dominerende organisasjonen på nei-n i forbindelse med folkeavstemningen om EU-medlemskap i Ifølge organisasjonen selv hadde den medlemmer og aktive lokallag i alle landets kommuner. Nei til EUs høyeste organ mellom årsmøtene er Rådet, et landsmøtevalgt organ som er ment for å gjenspeile bredden i nei-bevegelsen og som møtes to ganger i året. Styret møtes med jevne mellomrom, og arbeidsutvalget flere ganger i måneden. Daglig leder er Heming Olaussen. En rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til Den europeiske union fant sted 28. november ,2 % stemte mot norsk tilslutning, mens 47,8 % stemte for. I Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud stemte flertallet av befolkningen for medlemskap. I alle andre fylker stemte flertallet mot. Valgdeltakelsen var på 89%. norske motstandergruppene alt avtalt å treffes for å forsøke å samordne arbeidet. Et møte ble avhold, og det ble nedsatt en beredskapsgruppe i tilfelle spørsmålet igjen skulle komme på dagsorden i Norge. Denne gruppen møttes i januar 1970, og tok dette året initiativ til opprettelsen av den nye Folkebevegelsen. Det var bare to år fra Folkebevegelsen ble opprettet i august 1970 fram til folkeavstemningen i september Likevel vokste medlemsarkivet til mer enn navn. Og medlemmene fortsatte å strømme inn, lokalt og sentralt, slik at Folkebevegelsen i ettertid oppsummerte medlemmer i alt. På det meste hadde organisasjonen 510 lokallag, 37 distriktskontorer og 120 ansatte. Folkebevegelsens avis EEC-nytt kom ut med 15 nummer. Opplaget passerte eksemplarer, det samlede opplaget var nærmere 14 millioner. Folkebevegelsens totale utgifter er anslått til omlag 10 millioner. Etter hvert ble store summer samlet inn fra medlemmer og sympatisører, men spesielt i begynnelsen var støtte og bevilgninger fra landbruksorganisasjonene avgjørende

13 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Trine Baugerud 3712 Skien MØTE IT- FOLKA KALDE TEGN- ENE DEILIG STU- DERE HOLDE MUNN PYNTEN MED- FØL- ENDE STAT PYNT SPRE DAMP BOK- STAV ETUIET HVILE PASS HELT BEIN FIKK VI I 2012 TJORES NULL PARTI MÅNE INSTRU- MENT DOP DREN LEVER MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG FERDES PÅ HEST KAVET MÅL KONGE- NAVN UT- LØPET EKSI- STERER ADELS- MANN VENTIL AVSLAG TREGT LIKE HØYERE TETT- STED ATLET KJK.- UTSTYR TAKST FUGLER DRIKK VEKT RIKKE TAB- BENE SMILTE DEL AV KORN GLØDE PENGE- MANN PARK- ERTE HULLET RAPPE PRAIE MÅL ORG. HUMA- NIST DEKOR- EN VE KALD DRIKK FÅR BLOTT- LEGGE ME- TALLET KANAL- NAVN LIKE BYRÅ HØYRE- NAVN BUNT KJEM. TEGN HYRER STRAFF KLES ÅSSIDE TIDL. STAT ELTE SOBER YRKE SPOR TONN FALLER PASSE DRIS- TIGE SKUE DYR 50. VOKS HELL LYS- KILDE TIL- LATER I ORDEN HYGGE KORT- FARGE SNÅLT ENER PASSE FUGL O V E A S U S H A R B E I D E R N E S F A G L I G E G A R D E R M O E N O R M N U L L B A N N E R E T S E T T I N N T A TIL- HENG- ER STARTE PÅ NYTT Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo ART. ØK SIDE AV- GASS DRIKK SLAG FOR- FATTER VEKK PARTI SPANIA TALL Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! N E E T A I I I E N E E N L I N O L E U M S B E L E G G L A N D S M T R O J A G I E T A T S L A B B E T N O J S A S I N A G R O S A U K A N A L B R A K I S J D Ø G R E S H E R R E U T E Bruk BLOKKBokstaver Navn: STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. P O L E R T K N E I I T T M E L N O T E R E R E N Å L N S E S S T U T E N T A L A T I N K N E D E O B A M A R A S E R E P A R A G R A F R Y T T E R S T I E R V L Å L E G E R O T T E D E E N D E R I M E N E R O M E R T E N Løsning fra nr Adresse: Postnr: E-post: Sted: Foto: Hallvard Bræin Se eller send sms: FH til

14 Tillitsvalgtseksjonen Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen LOs medlemsdebatt er i gang mai 2013 avholdes LO-kongressen. I den forbindelse har LO lansert en debatt om hvilke saker man skal fokusere på i årene fremover. De inviterer med dette alle medlemmer til å komme med innspill på hvordan LO skal påvirke samfunnet. LOs medlemsdebatt ble lansert 24. september og vil vare frem til 1. mai. Alle medlemmer vil motta et svarskjema i posten der det vil være mulig å fylle ut hva man vil prioritere fremover. Foruten dette er det mulig å sende inn svarskjema og delta i medlemsdebatten på På dette nettstedet kan du fremme konkrete forslag, dele din frustrasjon, fortelle om ting som går bra, eller komme med en god idé. Du vil også kunne svare på hvilke fem krav mener du er de viktigste LO skal stille til de politiske partiene foran stortingsvalget i 2013 ved hjelp av avkryssing på skjema eller ved å komme med egne forslag. På debattne er det mulig å lese tidligere innlegg og sortere dem etter tema, landsdel, popularitet eller hvilket forbund debattanten er organisert i. I skrivende stund er det kun én FLT er som har bidratt på de åpne debattne. Vi håper at flere av våre medlemmer vil gå inn på og bidra til at FLTs medlemmer markerer seg som en sterk stemme i debatten! Vi håper og anbefaler tillitsvalgte tar i bruk verktøyet kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på ne. Tips oss på Nord-konferanse i Tromsø Forbundet arrangerer en ny Nord-konferanse for avdelingstillitsvalgte i Nordland, Troms og Finnmark. Konferansen avholdes i Tromsø november. Det vil også bli arrangert Ny i FLT og kurs i organisasjonsarbeid i Tromsø november. Disse kursene er åpne for medlemmer og tillitsvalgte i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Invitasjoner vil bli sendt til avdelingene, men interesserte kan også ta kontakt med organisasjonsavdelingen på e-post eventuelt telefon Superkurshelg januar 2013 på Sørmarka kurs- og Følgende kurs planlegges arrangert: Ny i FLT Kurs om lover og avtaler Kurs i organisasjonsarbeid Kurs om kommunikasjonsarbeid og publisering på nett Kurs for studenter Vervekurs modul 1 Mer informasjon på Kurs og konferanser i avdelingene våren 2013 Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet til kurs og konferanser våren 2013, er 1. desember Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettne. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt. Fremdriftsplan med frister til Landsmøte oktober 2013 Forbundets vedtekter 5, beskriver frister i forberedelsene til Landsmøte: 12 måneder før landsmøtet skal melding om tidspunkt og foreløpig saksliste sendes ut frist 26. oktober måneder før landsmøtet er frist for innsending av forslag frist 26. februar måneder før landsmøtet skal endelig saksliste med innstilling være sendt 26. juni 2013 Dette gir administrasjonen og forbundsstyret 4 måneder å behandle og innstille på saker som skal behandles på Landsmøte Behandlingsprosessen blir da slik: 26. februar 2013: Siste frist for avdelingene til å fremme forslag Administrasjonen har tiden frem til medio mai 2013 til å bearbeide de innkomne forslagene. 21. mai 2013: Første gangs behandling i forbundsstyret juni 2013: Landsrådsbehandling (uke 23) 18. juni 2013: Forbundsstyret sluttbehandler forslagene med bakgrunn i råd fra Landsrådet. 26. juni 2013: Innkalling inkludert sakspapirer og fullmakts-skjemaer sendes avdelingene. Frist for innsending av fullmaktsskjema settes til 16. august Fra Landsmøte i 2009 Foto: Tor Berglie Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Anbefalt nett: arbeidslivet.no Vet du hvor mange kvinner jobber innen detaljhandel i Norge? Eller hvor stor prosent av befolkningen som mottar alderspensjon? Det og veldig mye annet kan du finne ut på Arbeidslivet.no er et samarbeid mellom LO, Fafo og LO-Media. Formålet med nettne er at de skal gi god og enkel bakgrunnskunnskap innen arbeids- og samfunnsliv, rettet mot tillitsvalgte og medlemmer. Her finner du masser av statistikk og spennende rapporter om arbeid, pensjon, lønn og tariff og veldig mye mer. Og i tilfelle du lurer; det er kvinner som jobber innen detaljhandel i Norge, og 14 % av befolkningen mottar alderspensjon. Rett på tråden Hvorfor ble du medlem av FLT? Dette kom inn gjennom morsmelka. Jeg fikk beskjed hjemmefra da jeg fikk jobb av mine foreldre om å bli medlem av fagforeningen. Jeg har vært organisert n jeg begynte som lærling i Når jeg byttet jobb i 2010 så var det til en stilling som hørte under FLT. Det var helt naturlig for meg å melde meg inn i FLT. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Grunnen til at jeg ble tillitsvalgt er jo at jeg liker å si min mening, ikke bare sitte på n og klage. Jeg var først nestleder i 6 år på en tidligere arbeidsplass, og da jeg ble forespurt om å ta et verv som nestleder da jeg byttet arbeidsplass i 2010 så takket jeg ja. Tok deretter over som leder Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja, jeg lærer noe nytt hele tiden. Det viktige er at en blir god på overenskomstene og hovedavtalen og hvordan de skal benyttes. Dette er jo vårt verktøy, og en må lære å håndtere dette. Som tillitsvalgt må en også sette seg inn i nye saker jeg har fått god hjelp fra leder i avdeling 36 og FLT`s rådgivere på sentralt hold på de spørsmål en er usikker på eller vil kontrollsjekke. En må også som tillitsvalgt sette seg inn i medlemmers situasjoner og hjelpe til der det trengs. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Mitt beste rekrutteringstips er at medlemmer av FLT får hjelp når de behøver det og trygghet i arbeidsforholdet. Det er flere gode rekrutteringstips, og det anbefales å lese håndbok i rekruttering utarbeidet av FLT. Her på arbeidsplassen prøver vi å fremme Addisco. Mange av våre medlemmer er tidligere medlemmer i Fellesforbundet og der har de omtrent de samme forsikringene, men Addisco er nytt. Med dette må en fortelle medlemmene hva Addisco gir av muligheter. Alt i dag har vi fått tre nye medlemmer til FLT her på Nexans. Hva bør FLT markere seg på fremover? FLT bør markere seg på å få organisere flere ingeniører fremover. Med dette mener jeg at FLT må i enda større grad bli et forbund hvor ingeniører føler de blir ivaretatt Jørn Krosvik, Nestleder i avd. 36 Halden og leder av bedriftsgruppen i Nexans Av Kjetil Holm Klavenes «Vi tror at hvis studentene er fornøyde, blir de også fornøyde arbeidstakere og vil fortsette å være medlemmer i FLT» som profesjon. Vi må ta en større del av den kaka, for det bør ikke være slik at Nito eller Tekna blir selvsagt for ingeniører å være medlem av. Dessuten bør vi rekruttere folk tidlig, alt når de er studenter, og fremme Addisco for å få flere på arbeidsplassene til å velge FLT. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? For en avdeling er det viktig å være ute på fagskolene og høyskolene jevnlig og verve studenter slik som avd.4 Oslo/ Akershus har gjort. På bedriftsnivå må en også vise seg og være en aktiv bedriftsforening, slik at flere velger oss. Hvordan samarbeider du med andre fagforeninger på Nexans? På Nexans har vi et godt samarbeid med de andre fagforeningene. Det er saker vi er enige om, og saker vi er uenige om. Vi er gode på å jobbe sammen der våre interesser er de samme, og sammen få til resultater for de ansatte. Hva liker du å gjøre i fritiden? I fritiden så trener jeg en nyetablert kampsport i Norge som heter Taido i tillegg til at jeg fisker og går fjellturer. Hva er taido for noe? Taido er en ung budokunst fra Japan, skapt i 1965 av Seiken Shukumine. Dette har blitt populært i Sverige, og de startet for litt n opp her i Halden som første sted i Norge. Taidos fotarbeid kalles unsoku, som bygger på at man ikke rører seg på en linje, men isteden bytter vinkel i forhold til motstanderen. I taido belønnes ikke blokkeringer som i karate, men man strever i stedet for å unngå motstanderens angrep. Det optimale da er å utføre et motangrep. For meg innebærer taido at jeg utvikler meg, og holder meg i form, n en må bevege seg mye

15 F r a A r be i ds l i v s av de l i nge n Varsling Av Marius Træland om kritikkverdige forhold på virksomheten Når en arbeidstaker oppdager straffbare, uetiske eller andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen vil en ofte ha en forpliktelse for å varsle om disse forholdene. For at arbeidstakere reelt skal ha mulighet til å varsle, er det viktig at en føler trygghet i prosessen. Et trygt regelverk er derfor en forutsetning for at arbeidstakere skal kunne stå frem og varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Grunnlag for å varsle Alle har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Kritikkverdige forhold er et vidt begrep, og det er derfor mange ulike saker det kan varsles om. Det er viktig å få frem at kritikkverdige forhold ikke begrenser seg til forhold som gjelder arbeidsmiljø. Også forhold av samfunnsmessig interesse vil en ha adgang, og noen ganger en plikt til, å varsle om. Problemer av økonomisk kriminalitet, forurensing, sikkerhetsrisiko mv. er ofte synlig på arbeidsplassen. Dette er bakgrunnen for at reglene om ytringsfrihet er spesifisert for arbeidsmiljøloven. Der en arbeidstaker oppdager kritikkverdige forhold er det svært viktig at han eller hun kan varsle videre om dette, uten frykt for reaksjoner fra arbeidsgiver. Der arbeidstaker har grunn til å tro at slike forhold finnes på arbeidsplassen må en sikre at en har trygghet for å ta dette videre. Det kreves ikke at arbeidstaker er sikker på at forholdene foreligger. Der arbeidstaker har grunn til å tro at det foreligger kritikkverdige forhold skal en gis vern mot reaksjoner fra arbeidsgiver. Arbeidstaker må undersøke saken og kunne begrunne mistanken. Her stilles det ikke strenge krav til vurderinger og dokumentasjon. En viktig begrensning av varslingsvernet er reglene om taushetsplikt. I noen tilfeller vil arbeidstaker ha forbud mot å gjøre informasjon kjent. Eksempelvis nevnes lovbestemte ret- 28 tigheter om personopplysninger. En går ikke fri fra øvrige lovbestemte plikter på grunnlag av varslingsvernet. Det er derfor viktig at varsling skjer innenfor rammene av arbeidstakers øvrige plikter. kan nevnes arbeidstilsynet, politiet, økokrim, helsetilsynet, statens forurensningstilsyn mv. Ved varsling til et slikt organ vil saken overbring- bør en synliggjøre de retningslinjer og instrukser som gjelder for varslingen. En bør videre vurdere om en skal utarbeide et reglement eller es til et fagpersonell som skal vurdere saken, og behovet for endringer. Saksgang ved varsling Virksomhetens rutiner for varsling lignende som angir den etiske plattformen til virksomheten. Hva skal det varsles om, når skal det varsles og hvem skal det varsles til. Videre vil det være viktig å få frem hvordan varslingsmeldinger skal håndteres. Rutinene bør gjøres skriftlig, tilgjengelig og kjent for alle ansatte. For å være vernet av arbeidsmiljølovens regler om varsling kreves det at varslingen er forsvarlig. Med tanke på viktigheten av å sikre trygge rammer ved varsling, skal det ikke stilles strenge krav til arbeidstakerne med tanke på forsvarlighetsvurderingen. Men det må avgrenses mot tilfeller der varslingen kan skape en ikke ubetydelig risiko for skade på arbeidsgivers og øvrige kollegaers interesser. Vesentlige momenter vil være hva slags forhold det varsles om, hvor sterk mistanke en har og hvem det varsles til. Jo sterkere mistanken er, dess mer naturlig vil det være å varsle. Om en har en klar og velbegrunnet mistanke vil det være nærliggende å varsle. Motsatt hvor en kun har en vag og lite begrunnet frykt. Hvor mistanken er svak vil det ofte være naturlig å gjøre nærmere undersøkelser om forholdet før en bringer saken videre. Motsatt er de tilfellene hvor en nærmest er sikker på at de kritikkverdige forholdene foreligger. Videre vil det være av betydning hvilke forhold en varsler om. Jo mer alvorlige forhold varslingen gjelder, jo viktigere vil det være å få forholdene belyst og rettet opp. Om saken dreier seg om svært alvorlige forhold som er viktig å få rettet hurtig, vil det kreves mindre av varslerens overveielser og planlegging. Hvordan en varsler vil være et vesentlig moment i vurderingen. Arbeidsmiljøloven fastslår at dersom en varsler til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter vil en alltid ha det særskilte varslingsvernet. Av slike myndigheter Også hvor arbeidstaker varsler i tråd med virksomhetens rutiner for varsling vil varslingen være forsvarlig. Arbeidsgiver har en plikt til å utarbeide rutiner for- eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling. Kun der forholdene i virksomheten ikke tilsier dette vil arbeidsgiver fritas for denne plikten. Dette unntaket er ment å være en snever regel som gjelder for få virksomheter. Unntaket er ment å gjelde for tilfeller hvor arbeidsplassen har få ansatte, og det samtidig er lav risiko for økonomiske misligheter, helsefare eller lignende Altså vil en plikt til å utarbeide slike rutiner gjelde ved de aller fleste arbeidsplasser. Der ansatte varsler i tråd med disse rutinene vil dette alltid være forsvarlig. Der slike rutiner ikke foreligger vil arbeidstaker selv måtte vurdere hva som skal anses forsvarlig varsling. Der en legger denne vurderingen til arbeidstaker, må en også i noen grad godta at han eller hun vurderer dette annerledes enn arbeidsgiver. Dette senker altså terskelen for hva som skal anses forsvarlig. Dersom en ikke har rutiner for intern varsling i virksomheten bør arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud vurdere om dette skal utarbeides. Momenter som her bør vurderes er hvor stor risikoen for skadelige forhold er, om arbeidstakerne vet hvem de skal varsle til, om kritikk og uenighet håndteres på en skikkelig måte og om opplysingene om kritikkverdige forhold blir vurdert og undersøkt av de rette personene. Der en kommer til at en bør utarbeide slike rutiner, Arbeidsmiljøloven 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten 1. Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. 2. Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Som hoveregel bør varsling skje internt. Men der forholdene er svært alvorlig og en ikke ser det som hensiktsmessig å først varsle internt, vil det være grunnlag for ekstern varsling. Dette gjelder både gjennom media og på øvrig måte. Før en varsler media bør en vurdere om det er grunn til å tro at det foreligger kritikkverdige forhold, det er hensiktsmessig å varsle internt, for eksempel til tillitsvalgt eller verneombud, og om andre utenfor virksomheten har en berettiget interesse i å vite om forholdet. Arbeidsmiljøloven 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. Arbeidsmiljøloven 3-6. Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Eventuelle sanksjoner Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Som vist gir bestemmelsene varslere et særlig vern mot sanksjoner. Dette gjelder alle sanksjoner som advarsler, å bli fratatt ansvar, diskriminering, trakassering, oppsigelse mv. En må imidlertid godta å bli møtt med debatt om de forhold en varsler om. Arbeidsgiver har rett til å kunne forsvare sitt syn på saken innenfor saklige rammer. Der reaksjonene ikke er begrunnet i varslingen, vil en ikke være vernet av varslingsreglene. Eksempelvis vil det kunne være grunnlag for oppsigelse i en nedbemannningsprosess etter arbeidsmiljøloven Her er det imidlertid arbeidsgiver som har bevisbyrden for at oppsigelen reelt sett ikke er begrunnet i varslingen. Der en er utenfor det særskilte varslingsvernet vil dette ikke si at en er rettsløs. Selv om en ikke har et særlig rettsvern etter varslingsbestemmelsene, gir dette i seg selv ikke rom for reak- Rådgiver/jurist Grunnloven 100. Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. sjoner. Eksempelvis vil en oppsigelse fremdeles måtte være saklig etter arbeidsmiljøloven Spørsmålet vil da ofte være om arbeidstaker har brutt en lojalitetsplikt overfor arbeidsplassen, og om dette gir saklig grunn for oppsigelse. Men selv om en er utenfor det særskilte varslingsvernet skal det mye til for at Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet skal tilsettes av den ulovfestede regelen om lojalitetsplikt i arbeidsforhold.

16 ADDISCO tilbyr følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog LeaN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse. Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole eller kurs i Teknologiledelse. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i teknologiledelse skal gi grunnleggende innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den allmenne økonomiske, sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, økonomiske analyser og rapportering og ha fått forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng Del 1 - Personalledelse Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Del 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale r i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Mer om våre kurs på eller se vår studiekatalog for mer informasjon 30 31

17 IKEA faser ut glødepæren Norsk innovasjon med globalt potensial IKEA bytter ut hele sitt belysningssortiment og kommer kun til å selge LED-pærer fra og med Norsk industri må tenke større enn Norge. Vi må ha fokus på innovasjon og teknologi med et globalt potensiale, sa konsernsjefen i Kongsberg Automotive på konferansen Frampå. Kilde: LED-pæren bruker 85 % mindre strøm enn tradisjonelle glødepærer, og de holder i 20 år. Satsningen er en del i IKEAs arbeid med å bidra til at mennesker lever mer bærekraftig. - I Kongsberg Automotive har vi flere gode eksempler på at produkter som er utviklet i Norge blir brukt i våre produksjonslinjer utenlands, sa Hans Peter Havdal som er konsernsjef i Kongsberg Automotive. Han poengterte at nettopp det å evne og tørre å tenke stort nok, er en fellesnevner for teknologiindustrien på Kongsberg. Kombiløsning fremtidens energisamler? Det stilles stadig strengere energikrav til moderne bygninger, og målene om å nå nullutslipp eller til og med overskuddsproduksjon av strøm får høyt fokus for tiden. Wee Tradings nye EcoWee 2i1 hybridpanel er et eksempel på en nylansering som tar boligutviklere et godt stykke nærmere miljømålene. EcoWee 2i1 panelet består både av solceller for strømproduksjon og glykolrør på bakn for oppvarming av vann. Solcellene gir alene en produksjon på 255 W og hvert panel har en egen inverter på 230 V. Det betyr at du kan plugge den rett i veggen og motta strøm så lenge panelet fanger solstråler. Strømmen leveres inn på eksisterende nett uten at måler registrerer tilført effekt til forbruk. Sparer på oppvarming av vann Solfangerne varmer vannet som går i sirkulasjon med boligens vanntank eller hybrid varmepumpe. Dermed sparer man store utgifter på oppvarming av varmtvann, noe som gir aller best effekt med vannbåren gulvvarme. Det gjør hybridteknologi som denne til en viktig faktor i fremtidens energinøytrale hus, såkalte passivhus. Hybridpanelet med både solceller og solfangere i ett er en svært effektiv måte å utnytte solvarmen på. Skal vi nå målene om energinøytrale hus innen utgangen av dette tiåret, er hybridpaneler som dette veien å gå, mener teknisk utvikler og daglig leder i Wee Trading, Rune Wee. EcoWee 2i1 hybridpanel kan seriekobles i totalt 16 paneler, noe som optimalt gir en strømproduksjon på 4000 W ved full solbelysning. Et enkelt panel måler 1680 mm x 1010 mm. Total pris pr panel skal være kr mva. Fordi det er vannbåren varme i hybridpanelet kan man søke støtte hos ENOVA, som gir 20 % prisavslag opp til kroner. Fra 2016 kommer IKEA kun til å selge pærer og armaturer som er basert på LED-teknologi. LED (light-emitting diode) er en teknologi hvor lyset kommer fra små dioder, og de skal ikke forveksles med såkalte lavenergipærer som bygger på en annen teknologi. LED-pæren blir ikke varm og inneholder ikke kvikksølv. Teknologien gjør det mulig å anvende belysning på helt nye måter og i helt nye typer armaturer. - LED er en lysrevolusjon som dessuten kan ha stor effekt på el-regningen. En LED-pære bruker mye mindre energi enn en tradisjonell glødepære, og gir mange nye innredningsmuligheter. Vi vil at alle skal ha råd til å leve mer miljøvennlig hjemme, og derfor kommer vi til å sørge for at våre LED-priser er de laveste på markedet, sier Steve Howard som er bærekraftssjef hos IKEA. - WWF har som målsetning å bidra til anvendelse av 100% fornybar energi i fremtiden, hvilket vil kreve innsats på bred front. Nesten 20% av det globale el-konsumet kommer fra belysning, og det å skifte til LEDteknologi er en kostnadseffektiv måte å skape forandring på. At IKEA nå går over til å kun satse på LEDteknologi kommer til å ha en signifikant effekt i å redusere energiforbruket i mange hjem, sier Samantha Smith som er ansvarig for WWFs globale klima- og energiinitiativ. En LED-pære bruker 85% mindre strøm enn en vanlig glødepære, og holder mye lengre. Levetiden for en LED-pære er beregnet til ca. 20 år, mot ca. ett år for en normal glødepære. De senere års tekniske utvikling har gjort at lyset fra LED-pærer i dag gir bedre fargegjenvinning enn lavenergipærer, og det tidligere blåaktige lyset er borte. Norske metallforekomster verdt 1400 milliarder Metallene i bakken i godt dokumenterte forekomster i Norge er verdsatt til milliarder kroner, skriver NGU. Beregningene er basert på kjente metallforekomster av nasjonal betydning og knyttet til prisene på verdens metallbørser i april Det har lenge vært et ønske fra myndigheter på flere nivå om en mer nøyaktig vurdering av verdien på norske mineralforekomster. Nå foreligger rapporten. Senere i høst legger vi fram tilsvarende verdivurderinger for industrimineraler, som kalkstein, olivin og kvarts, og for byggeråstoffer og naturstein. Tallene her er også betydelige. Den nye NGU-rapporten har tatt for seg kjente metallforekomster i Norge og beregnet verdien in situ, altså der de ligger i berget. Undersøkelsene har tatt hensyn til kvalitet og mengde av viktige forekomster med økonomisk interessante metaller. Beregningene er basert på prisene ved verdens metallbørser i april i år. Oversikten viser at jern-, jern og titan-, og titanmalmer alene har en verdi på 1224 milliarder kroner med Sydvaranger Gruve og Rana Gruber som norske malmlokomotiv. Forekomster av kobber knyttet til edelt metall er beregnet til 25 milliarder kroner. Her ligger de største kjente verdiene i Nussirforekomsten i Kvalsund kommune i Finnmark, i tillegg til kobbergull-mineraliseringen i Biddjovagge i Kautokeino. Basemetaller, som blant annet kobber, sink, bly og nikkel, er prisvurdert til 117 milliarder kroner, spredt over en lang rekke forekomster i Norge. En gruppe spesialmetaller; niob, cerium, lantan, yttrium, neodym og beryllium, er i den nye rapporten prisfastsatt til 22 milliarder kroner. Bringer global kunnskap inn i utdanningen Havdals budskap ble understøttet av Torkil Bjørnson fra NCE Systems Engineering, i hans innlegg. - Vi må bringe global kunnskap inn i utdanningen vår og tilby bedriftsrelevant undervisning i verdensklasse. I tillegg må vi gjøre den globale kunnskapen tilgjengelig i FoU-prosjekter for bedrifter i Norge, sa Bjørnson. Han viste til hvordan teknologiindustrien på Kongsberg gjennom NCE SE og sammen med HiBu, har utviklet en industrimaster i Systems Engineering og etablert Norsk Institutt for Systems Engineering (NISE), en forskningsenhet i tilknytning til Systems Engineering studiet ved HiBu. Burde vært flere politikere til stede Frampå ble i år arrangert for fjerde gang av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA, og tema for konferansen var fremtidens næringspolitikk. Konferansen hadde god deltakelse, med store deler av det norske virkemiddelapparatet. Både Havdal og Bjørnson hadde imidlertid ønsket seg en større andel politikere og bedriftsledere. -Wakeskis ga grunnlaget for den nye sporten som er dannet, og Stereo Skis er det selskapet som globalt gjør mest for å bygge den, forteller Johnsrud. Innovasjon i forretningsmodellen Nå står selskapet foran en kombinert storsatsning på ski for både vann og snø, hvor begge satsningene har ett merke. Johnsrud forteller entusiastisk om hvordan dette representerer en innovasjon i forretningsmodellen. -Det vil skapes synergier og besparelser når vi kan fronte merkevaren året rundt, sier han. Vant europeisk stålpris Gangbrua Akrobaten i Bjørvika i Oslo vant den prestisjefulle europeiske stålbruprisen. Dette er kjempemorsomt. Det er en kraftig påskjønnelse for Bjørvikaprosjektet at vi har nådd opp i Europa, sier Geir Lynnebakken, daglig leder i Bjørvika Infrastruktur. Gangbrua Akrobaten i Bjørvika vant førsteprisen i kategorien Gang- og sykkelbroer i konkurransen «ECCS (European Convention for Constructional Steelwork) European Award for Steel Bridges», som ble delt ut under ECCS sitt årsmøte i Lisboa, Portugal 20. september. Formålet med prisen er å gi europeisk anerkjennelse til fremragende stål- og samvirkebroer, og fremheve de mange fordelene som stål har i konstruksjon. Prisen for arbeidene med Akrobaten gikk til: Byggherre: Bjørvika Infrastruktur AS Arkitekt: L2 Arkitekter AS Rådgivende ingeniør: Rambøll Norge AS Entreprenør: Betonmast Bygg AS (nå Implenia) Akrobatens sentrale plassering gjør den til et viktig bindeledd mellom Grønland og Bjørvika. 650 tonn stål ble brukt for å bygge den 213 meter lange gang- og sykkelbroen. Anleggsarbeidet begynte i august 2009 og var et krevende arbeid, n det pågikk midt i sporområdet. Den 9. april 2011 åpnet Ordfører Fabian Stang offisielt brua foran hundrevis av fremmøtte. Vi ser at mange profilerer seg på vår bro, og på den måten har Akrobaten blitt et symbol på det nye Oslo som vokser frem, sier Geir Lynnebakken. Årets jury: Thomas Heyerdahl eier og daglig leder i Heyerdahl Gullsmed og Urmaker AS og leder for NHOs utvalg for mindre bedrifter Johan H. Andresen - eier og konsernsjef, Ferd AS Siri Skøien daglig leder, Comlight AS, kåret til årets Gründerkvinne 2012 Foto: Tor Berglie Erfaringene som er gjort så langt viser at mange av de som kjøper ski innen et av områdene også vil bli fristet til å kjøpe for det andre området. Søker kapital for storsatsning For tiden er det planleggingen av markedsintroduksjonen av ski for snø som har høy prioritet hos Stereo Skis. -Dette skal gjenreise Norges ski-stolthet, forteller Johnsrud. Vil halvere utgiftene til gatelys Gatebelysning koster norske kommuner store summer. Nå tas mobilnettet i bruk for å få bedre kontroll over kostnadene. Fremtidens gatelys er betydelig smartere enn dagens. Hvert lys styres individuelt og med varierende styrke, i stedet for at alle lyser for fullt hele tiden når lyset er på. Dagens driftsutgifter kan kuttes med prosent og energiutgiftene med prosent. Til sammen er det snakk om enorme summer, sier seksjonssjef Tom Kristoffersen i Bymiljøetaten i Oslo. Hovedstaden bruker over 60 millioner kroner på gatebelysning hvert år og er ved utgangen av november i mål med første etappe av omlegging til ny vei- og gatebelysning

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Boligsparing for barn Noen banker har begynt med boligsparing for barn. Fordeler og ulemper med slik sparing? Håvard Fordelen med slike sparekonti er høy rente. Du får en høy innskuddsrente, godt over beste boliglånsrente. Ulempene er noen flere. Pengene er bundet til boligkjøp, ellers får du ikke den gode renta likevel. Pengene er altså låst i ganske mange år. Veldig mye kan skje med en families økonomi fra man starter slik sparing til det blir aktuelt for barnet å kjøpe egen bolig. Ting kan inntreffe som gjør at pengene hadde kommet bedre med til andre ting. Og hva skjer når barnet blir 18 år og myndig? Kan det da disponere pengene alene? Tenk om f. eks en bil fristet mer enn bolig akkurat da? Da føler foreldre og andre som har spart på boligsparekontoen seg snytt, tenker jeg! Vær også klar over at hvis barnet har stor formue og/eller store renteinntekter, kan dette føre til at barnet ikke får stipend fra Lånekassen. I Lånekassen er det grenser for hvor stor formue og inntekt man kan ha som student for å motta stipend. Om foreldre sparer til barna på egen konto og ikke på barnets konto, så er det en del ulemper forbundet med det. Blant annet vil sparepengene inngå i et eventuelt skilsmisseoppgjør og i boet ved evt. dødsfall. Og om foreldrene får økonomiske problemer, kan kreditorene kreve penger fra kontoen. Magne Gundersen Får jeg lån? Vindu Ut i verden Kan man få refinansiert gjeld uten sikkerhet, med betalingsanmerkninger? Christian Jeg bor i en selveierleilighet med husforsikring som en del av felleskostnadene. Innboforsikringa er gjennom LOfavør. Dekkes skade på vindu av innboforsikringa eller husforsikringa? Er det sånn at medlemmer som bor utenfor Norden ikke har innboforsikring mens reiseforsikringen gjelder i hele verden? Det er ikke lett for en med betalingsanmerkninger å refinansiere. Årsaken er enkel: Hvem vil låne ut penger til en som allerede har vist seg å være en dårlig betaler? Ellen Hvis man i tillegg ikke har sikkerhet, tror jeg ingen er villig til å refinansiere. I alle fall ikke uten å ta seg klekkelig betalt, altså kreve en skyhøy rente. Og da er det vel liten vits i å refinansiere. Et alternativ kan være å kontakte dine kreditorer og be om å få en nedbetalingstid og nedbetalingsperiode som både du og de kan leve med. Et tips til slutt: Det lønner seg å betale først ned på gjelden med den høyeste renta. Magne Gundersen Bruddskade på vinduer og bygningsglass dekkes av kollektiv hjemforsikring når du bor i denne typen bolig. Egenandelen er kr 1500,- med mindre det er flere i husstanden som har kollektiv hjemforsikring, da er egenandelen kr 0,-. Andre typer skader enn bruddskader må eventuelt gå på felles bygningsforsikring. For å melde skade ringer tlf Magne Gundersen Tillitsvalgt Det stemmer, innboforsikringen gjelder kun på medlemmets faste bopel i Norden. Reiseforsikringen dekker reiser over hele verden, med unntak av krigssoner osv. En forutsetning er at den som er forsikret må være medlem av norsk folketrygd, eller ha syketrygdrettighetene som EØS-avtalen gir. Sammen er vi sterke Velferdsgodene vi har i dag, kom ikke rekende på ei fjøl! LO kjemper for et mer rettferdig samfunn. Vi har gjennom historien gått i bresjen for reformer som arbeidstakere nyter godt av i dag. For eksempel 8 timers dag, betalt ferie, full lønn under sykdom, avtalefestet pensjon og tjenestepensjon til alle. Det er godt å være med i et fellesskap med sterke verdier og stolte tradisjoner, et fellesskap som hver dag står på for å minske forskjeller og bedre folks livskvalitet. Rett til heltid, rettferdig lønn, faste ansettelser, nei til sosial dumping, internasjonal solidaritet er eksempler på viktige saker som LO kjemper for i dag. LO har snart medlemmer, og vi kan bli mange flere! Mange sier at den viktigste grunnen til at de ikke er organisert, er at de ikke er blitt spurt. Magne Gundersen Fortell dine arbeidskamerater om fordelene ved å være organisert i et LO-forbund! Inviter dem med i fellesskapet! Sammen er vi sterke

19 50 år med The Beatles The Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1959/1960. Bandet bestod av James Paul McCartney, John Winston Lennon, George Harrison og Ringo Starr (Richard Starkey). De debuterte på plate i 1962 med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med gruppens andre singel, Please Please Me, som gikk til topps på de engelske hitlistene. Gjennombruddet i De forente stater kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand». Gruppen forble en av de fremste populærmusikkgruppene gjennom hele 1960-tallet, frem til den ble offisielt oppløst i De hadde da dominert hitlistene og musikkbransjen på begge r av Atlanteren gjennom hele karrieren. De påvirket etterkrigstidens babyboom-generasjon i Storbritannia, De forente stater og mange andre land i 1960-årene. De er utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien, med over 1 milliard solgte plater verden over. Selv om de helt i begynnelsen var kjent for en variant av lett popmusikk som ble kalt merseybeat, ble deres senere verker mottatt med en popularitet og kritisk hyllest som kanskje overgår alt i det 20. århundre. De ble mer enn kun plateartister, og påvirket moter og kultur, med ringvirkninger til film og politisk aktivisme. De oppnådde en ikonstatus som ga dem enorm påvirkningskraft. I 1988 ble The Beatles innvotert i Rockens æresgalleri. Senere har Lennon, Mc- Cartney og Harrison oppnådd det samme som soloartister.

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Fellesforbundets Petroleumsforum

Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum Fellesforbundets Petroleumsforum er et samarbeidsorgan for reiseklubbene og avdelingene i Fellesforbundet, innen olje og gassrelatert virksomhet. 44 klubber og 17 avdelinger

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene

Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene Rundskriv nr. 7/2013 Til alle avdelinger Oslo, 15. april 2013 v/leder og studieleder Vår ref: AAA/emm Økonomisk støtte til opplæring av tillitsvalgte og medlemmer i avdelingene Frist for å søke om støtte

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

vern under OMSTILLING Det lønner seg...

vern under OMSTILLING Det lønner seg... vern under OMSTILLING Det lønner seg... IKKE GODT NOK NÅ LENGER...? Det du gjorde i går, er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Og samme hvor mye erfaring og kunnskap du har, kan bedriften likevel bestemme

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

NRYF 100 år i 2015! Norges Rytterforbund. 0840 Oslo Telefon: 21 02 96 50 Telefaks: 21 02 96 51 E-post: nryt@rytter.no www.rytter.

NRYF 100 år i 2015! Norges Rytterforbund. 0840 Oslo Telefon: 21 02 96 50 Telefaks: 21 02 96 51 E-post: nryt@rytter.no www.rytter. NRYF 100 år i 2015! NRYF film http://www.youtube.com/watch?v=iajym 8gcLiM&feature=youtu.be Bursdag 10. desember 2015! Stiftet 10. desember 1915 De første rideklubbene var De norske Officerers Rideklub,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Protokoll FO-STUDENTENES AU-MØTE, 11.-12.04.2015

Protokoll FO-STUDENTENES AU-MØTE, 11.-12.04.2015 Protokoll FO-STUDENTENES AU-MØTE, 11.-12.04.2015 TIDSRAMME Lørdag 11. april kl. 10.00-16.00 Søndag 12. april kl. 10.00-16.00 Arbeidsutvalget (AU) 2015 Leder Anel Sadzak 974 63 682 Send mail Nestleder Seksjonsrådet

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

HORDALAND Arrangerte en 2-dagers konferanse i samarbeid Kommunal Kompetanse med 39 påmeldte.

HORDALAND Arrangerte en 2-dagers konferanse i samarbeid Kommunal Kompetanse med 39 påmeldte. Aktiviteter på Sekretærens dag 2009 AKERSHUS Flere markeringer med kaffe og kake. En lokalforening hadde laget en morsom spørrequiz, med lenke til Fagforbundets hjemmeside hvor de fleste svarene var å

Detaljer

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget Handlingsplan Ungdomsutvalget Politikk Færre på uønsket deltidskontrakter, sterkere lovtekst om retten til heltid og bedre definisjon av grunnbemanning. Gjennomføre møter/kontakt med politikere og politisk

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer