BESTEMMELSESTABELL OVER NORSKE: CYCLOPOIDA COPEPODA FUNNET I FERSKVANN (34 ARTER) Arnfinn Langeland
|
|
|
- Peter Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser BESTEMMELSESTABELL OVER NORSKE: CYCLOPOIDA COPEPODA FUNNET I FERSKVANN (34 ARTER) Arnfinn Langeland Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Trondheim, februar 1978
4 ISBN
5 Langeland, Arnfinn, Bestemmelsestabell over norske Cyclopoida Copepoda funnet i ferskvann (34 arter). K. norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport Ser P& grunnlag av eksisterende bestemelseslitteratur, er det laget en bestemmelsestabell for cyclopoide copepoder funnet i Norge. Bare de viktigste slekts- og artskarakterer er benyttet for skille mellom slekter og arter. BestenmLelsestabellen er ment som et hjelpemiddel og må sammenholdes med artsbeskrivelsene i den refererte bestemmelseslitteratur. Tabellen inneholder ogsa en oversikt over arter funnet i Norge, levested og utbredelse. Arnfinn Lange Land, Universi tetst i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Se Zskab, Muset, Zoologisk avde Zing, N-7000 Trondheim.
6
7 INNHOLD REFERAT INNLEDNING... 7 BESTEMMELSE TIL SIXKT... 9 BESTEMMELSE TIL ART Slekt Ectocyclops (Platycyclops) Slekt Paracyclops (Platycyclops) Slekt Eucyclops (Leptocyclops) Slekt Macrocyclops (Pachycyclops) Slekt Mesocyclops (Thermocyclops) Slekt Microcyclops (Metacyclops, Cryptocyclops).. 13 Slekt Acanthocyclops (Megacyclops, Diacyclops) Slekt Cyclops ARTSLISTE - LEVESTED - UTBREDELSE LITTERATUR... 21
8
9 BESTEMLSE TIL SLEKT 1. Apex p 5 med 3 seta eller spine Apex p 5 med mindre enn 3 seta eller spine 2. p 5 med 2 segmenter p 5 usegmentert 3. p 5 redusert, 3 spine eller seta festet direkte på thoraxsegment 5, kropp flattrykt Macrocyclops 3 Ectocyclops p 5 formet som en liten plate med en indre spine og to ytre se ta antenne kort med 11 segmenter eller færre Paracyclops m antenne lang og slank med 12 segmenter, furca med pigger på yttersida Eucyclops p 5 med 2 segmenter, segment 2 med to lange seta Mesocyclops p 5 med 1 eller 2 segmenter, segment 2 med en seta eller med en seta og en indre spine 6. p 5 med 1 utydelig avgrenset segment, første antenne med segmenter, pl-4bådeexopod og endopod har 2 segmenter, se fig for p 5 l. antenne med 17 segmenter unntak C. vieinus har 16 og C. insignis har 14, segment med ei rekke små pigger på sida, p 5 segment 2 med stor indre spine på midten av segmentet (liten spine hos C. Microcyclops lacustris), p 1-4 exopod 3 med 5 seta, furca med dorsal fure Cyclops l. antenne med segmenter uten pigger, p 1-4 exopod 3 vanligvis med 4 seta (A. capizzatus har 5 seta), p 5 segment 2 med indre spine nær apex, furca uten dorsal fure Acanthocyclops
10 Ectocyclops E. phaleratus ~ i g. 9 T Fig. 2 4 Eucyclops & Fig. 3 Fig. 4 P. affinis P. fimbriatus Fig. 7 E. macrurus Macrocyclops Fig. 8 Mesocyclops Fig. 9 E. lill j eborgi E. macruroide s E. speratus E. serrulatus t M. gracilis Microcyclops Fig. l"r 11 Fig. 12 M. bicolor M. varicans Fiq. 17 Acanthocyc lops Fig. 18 f l g A. nanus Fig. 20 ' A. robustus A. capillatus A. langv ' A. crassicaudis A. bisetosus A. bicuspidatus A. abyssicola Figur Beinpar nr. 5 (p 5) hos adulte hunner av Cyclopoida. Etter Sars 1918.
11 d BESTEMMELSE TIL ART Slekt Ectocyclops (Platycyclops) Bare 1 art. E. phazeratus ~och antenne med 10 segmenter, kort klumpet kropp, meget kort furca Slekt Paracyclops (Platycyclops) 1. P. affznis Sars antenne har 11 segmenter, kort klumpet furca. 2. P. fimbriatus Fisch. 1. antenne har 8 segmenter, lang slank furca. Slekt Eucyclops (Leptocyclops) 1. antenne med 12 segment-er, se fig. 5-7 for p E. serm~atus Fisch. (L. agizis Koch) Saglignende tenner (pigger) på yttersida av furca, furca ca. 4-5 ganger så lang som brei, noe sprikende. 2. E. speratus Lillj. Lang slank furca over 6 ganger så lang som brei, parallelle og bare litt pigget proximal del på yttersida. Se spesielt p 5 for skille fra de ovenfor, furca lang slank med pigger på yttersida, 1. antennes 12 segment sagtagget innerste halvdel. 4. E. macruroides Lillj.... Vanskelig å skille fra E. ZiZZjeborgi, lang slank furca med pigger på yttersida, 1. antesses 12 segment sagtagget innerste halvdel. 5. E. macrurus Sars Lang slank furca bare litt pigget ytterside ved lateral seta, se spesielt fig. 7.
12 Slekt Macrocyclops (Pachycyclops) p 5 med 2 segmenter, store robuste arter med kort furca, 1. antenne med 17 segmenter. 1. M. fuscus Jur. (P. signatus ~och) 1. antennes segment 17 som fig. 21. Figur M. 'albidus Jur. (P. annuzicornis ~och) p 4 endopod 3 distal indre seta sterkt redusert, se fig. 22. Figur M. distinctus Rich. (P. bistriatus ~och) Ikke karakterer som de to figurene ovenfor. Slekt Mesocyclops (Thermocyclops) M. Zeuckarti Claus (M. obsozetus ~och) Basis av p 1 uten indre seta, maxilla ribbet, 1. antennes 17 segment med tannet membran. l. antennes 17 segment P 4 endopod Figur 23. Figur 24. Figur 25. Figur 26.
13 p 4 endopod 3 omtrent som hos M. Zeuckarti, se fig. 27, indre seta på furca noe kortere enn ytre seta M. dybowskii Lande p 4 endopod 3 indre seta Figur M. oithonoides Sars p 4 endopod 3 indre seta mye lengre enn endopod 3 7' p 4 endopod 3 Figur M. crassus Fischer m- p 4 endopod 3 indre seta kortere enn endopod 3, indre seta på furca mer enn dobbelt så lang som ytre seta. l' P 4 endopod 3 Figur 29. Slekt Microcyciops (Metacyclops, Cryptocyclops) 1. M. v&cms Sars 1. antenne har 12 segmenter, se fig. 30, se også p 5. indre seta Figur M. bicozor Sars l. antenne har 11 segmenter, lateral seta på furca langt bak, se også p 5. p 4 endopod 3 x T indre seta Figur 31.
14 ~ ~ - ~--. ~- raci Zis.-g antenne har 11 segmenter, lateral seta furca på midten, korte furcavedheng, se også p 5. l. indre seta Figur 32. Slekt Acanthocyclops (Megacyclops,Diacyclops) p 1-4 endopod og exopod har 3 segmenter. Unntak: A. nanus og A. Zangvidus har p 1 rarni med 2 segm., p 2 endopod har 2 segm. ellers 3 segmenter. A. abyssicoza p 1 rarni med 2 segm., p 2 endopod med 2 segm. ellers 3 segmenter. - ~ - ~ P- l. l. antenne med færre enn 17 segmenter 1. antenne med 17 segmenter 2. p 5 segment 2 indre spine meget liten p 5 segment 2 indre spine større enn segment 2 nær apex 3. F'urca med håret innerside 4 Furca har ikke håret innerside, thoraxsegm. 4-5 noe utstikkende.. 4. Indre seta på furca mer enn dobbelt så lang som ytre seta A. viridis Jur. (CyeZops vulgaris ~och) Indre seta noe lengre enn ytre A. gigas Claus 5. p 1 exopod 3 med 2 spine + 4 seta A. vemazis Fisch. (CycZops ZuciduZus ~och) p 1 exopod 3 med 3 spine + 4 seta A. robustus sars 6. p 4 endopod 3 indre spine ved apex mindre enn ytre, se også p 5 A. bieuspidatus ciaus (CycZops pulehezzus ~och) p 4 endopod 3 indre spine ved apex større enn ytre A. bisetosus Rehbg antenne med 16 segmenter, se også p 5 A. Zrmgvidus sars 1. antenne med 11 segmenter, se også p 5 A. nanus Sars (CycZops diaphanus Fisch) 1. antenne med 10 segmenter, se også p 5 1. antenne med 12 segmenter 8
15 8. p 1 exopod 3 med 3 spine, se også p 5 A. capizzatus sars p 1 exopod 3 med 2 spine, se også p 5 A. erassicaudis sars Slekt Cyclops Vanskelig artsbestemmelser, jamfor litteraturen. 1. C. strenuus Fischer (C. pictus Koch) Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, store eggsekker med mange egg, thorax- segment 4-5 noe utstikkende. 2. C. abyssomun sars Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, middels store eggsekker med få egg, thoraxsegment noe utstikkende. 3. C. Zacustris Sars... Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, p 5 segment 2 med liten indre ~pine, thoraxseqment har struktur som de foran, små eggsekker med ca. 4 egg 4. C. scutifer Sars Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, thoraxsegment med vingelignende ut- vekster. 5. C. insignis Claus 1. antenne har 14 segmenter, lang slank furca. Spine exopod 3 p 1-2: 2 og 3, 1. antenne har 16 segmenter.
16 ARTSLISTE - LEVESTED - UTBREDELSE 1. EctocgcZops ehazeratus... (~och 1838) Sjelden. Damform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 1,l mm. 2. Paracgczops nffznis (Sars 1863) --e--... Sjelden. Dammer og langs kantene av innsjøer. Damform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 0,75 mm. 3. ParacycZops fimbriatus (Fischer 1853) Bunnform, i innsjøer, b1.a. MjØsa og dammer. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 0,9 mm. 4. EucycZops serm~atus (Fischer 1851) En av våre vanligste littorale copepoder, i dammer og innsjøer. Ekte bunnform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: neppe over 1 mm. 5. EucycZops --- speratus (Lill j eborg 1901) Sjelden. Bunnform, langs kantene av innsjøer og elver. Utbredelse Europa, Asia. Lengde hunner: 1,2-1,5 mm. 6. E--- u ~ -- c Z ~ ZiZZjebrgi S (Sars 1914) Ikke sjelden i dammer og tjern. Bunnform. Utbredelse Europa og Asia. Lengde hunner: neppe over 1 mm. 7. EucycZops... rnacmroides (Lilljeborg 1901) Funnet bare i større innsjøer. Maridalsvatn, MjØsa og Tyrifjord (Sars 1914). Bunnform, også ned til større dyp. Palearktisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 1,3 mm.
17 8. EuqcZop mamumcs (Sars 1863) Grumvannssonen i større innsjøer. også funnet i dammer. Bunnform. Palearktisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 1,l mm. 9. filacrocyczops fuscus (Jurine 1820) Ekte bunnform, langs kantene av store innsjøer. Vanlig utbredelse, kosmopolitt. Lengde hunner: omkring 2,5 mm. 10. MacrocycZops distinctus (Richard 1887) Sjelden. Damform. Bare funnet en gang nær Oslo (Sars 1914). Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: omkring 2,2 mm. 11. MacrocycZqs albidus (Jurine 1820) Meget vanlig form i dammer og større innsjøer. Littoralform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: omkring 1,8 mm. 12. MesocgeZops --- Zeuckarti (Claus 1857 ) Planktonisk i innsjøer. En av våre vanligste copepoder, funnet i dammer, tjern og innsjøer. Hvilestadier (diapause) i slammet er k j ent. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,OO-1,30 mm. 13. MesoepZops dybowski dy an de 1890) Sjelden. Bare funnet i dammer og vannansamlinger avstemgt fra Glåma og ØstensjØvatn (Sars 1914). Utbredelse Europa, Asia. Lengde hunner: omkring 0,9 mm. 14. F4esocycZop oithonozdes (sars 1863) -----L i Liten planktonisk form, vanlig utbredt i våre innsjøer Hvilestadier (diapause) i slammet er kjent. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: mindre enn 0,9 mm.
18 15. MesocycZops crassus (Fischer 1853) m--... Sjelden. Funnet i VansjØ ved Moss og utvidelser av Glåma (Sars 1914). Planktonisk form. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: omkring 0,8 mm. 16. f4icrocyczops varicans (Sars 1863)... Sjelden. Gressdammer nær Oslo (Sars 1914). Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 0,7-0,9 mm. 17.?4icrocyclops... bicozor (Sars 1863) Sjelden. Gressdammer nær Oslo (Sars 1914). Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: L - 0,6 mm. 1idicrocycZops gracizis (Lill jeborg 1853) Enda ikke observert i Norge, men funnet i SØr-Sverige mot grensetraktene. Lengde hunner: omkring 0,8 mm. 18. AcanthocycZops viridis (Jurine 1820) Vanlig i dammer, tjern og innsjøer. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,9 mm. 19. AcanthoqcZo2.s gigas (Claus 1857) Meget stor vanlig art både i dammer og større innsjoer i lavland og høyfjell. Utvikling og forplantning også om vinteren. også vanlig i planktonet, men da i lite antall. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 2,5 mm. 20. AcanthoqcZops capizzatus Sars Bunnform. Funnet bare i Maridalsvatn, MjØsa og Tyrifjord (Sars 1914). Ellers utbredt i Sverige. Lengde hunner: 1,8 mm.
19 21. AcanthocycZops vemalis (Fischer 1853) Vanlig over hele landet i grunne dammer. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,4-1,5 mm. 22. Acanthoeyclops robustus Sars 1863) Sjelden. Ekte bunnform. Funnet langs strendene av NordsjØ, Maridalsvatn og MjØsa (Sars 1914). Utbredelse Europa og Nord-Amerika. 23. Acanthocgclops bicuspidatus (Claus 1857) ---e Damform. Sjelden. Lengde hunner: Dammer og langs strendene av innsjøer. Kosmopolitisk utbredelse. omkring 1,3 mm. 24. Acanthocycloes bisetosus (Rehberg 1880) Damform. Sjelden, over store deler av landet. Ogsa i temporære dammer som tørker ut. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,O - 1,25 mm. 25. AcanthocyeZops erassicaudis (sars 1863) Sjelden. Damform. Holarktisk utbredelse. Lengde hunner: 0,9-1,l mm. 26. AcanthoccycZops Langvidus (Sars 1863) Sjelden. Damfom. Utbredelse Europa, Asia. Lengde hunner : omkring l., O mm. 27. AcanthocycZo~s nanus (Sars 1863) Sjelden. Damform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 0,7-0,9 mm. 28. Acanthomjcio ,--,P ---- s abyssicoza Lilljeborg L Sjelden. Bunnform. InnsjØer, funnet på noe dypere vann nær bunnen. Lengde hunner: 0,75 mm. Utbredelse ellers Sverige.
20 29. CycZops strenuus Fischer 1851 Vanlig utbredt i innsjøer og dammer. Forekommer hyppigst i dammer og littoral sone i innsjøer, men forekommer også ute i planktonet. Hvilestadier (diapause) som copepoditter i slammet om sommeren. Reproduksjon seinvinter og vår. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,5-1,7 mm. 30. CycZops abyssomun sars 1863 Sjelden. Dypvannsform. Funnet i Maridalsvatn, VansjØ ved Moss og Steinsfjorden (Sars 1914). Utbredelse: Europa og Asia. Lengde hunner: 1,8-1,9 mm. 31. Cyczops... Zacustris Sars 1863 Sjelden. Funnet i MjØsa og Tyrifjord (Sars 1914). Planktonform. Utbredelse Europa. Lengde hunner: 1,5 mm. 32. Cyclqs scutifer Sars 1863 ~ å absolutt r vanligste planktoniske copepode. Utbredt i alle innsjøer, både næringsfattige fjellsjøer og næringsrike 1avlandssjØer. Hvilestadier (diapause) som store og små copepoditter i slammet i vinterhalvåret. l-årig, 2-årig og 3-årig livssyklus er kjent. Kosmopolitisk utbredelse, nordlig halvkule. Lengde hunner: 1,2.- 1,4 mm. 33. CycZops insignis Claus 1857 Vanlig i dammer og små innsjøer på Østiandet. Utbredelse Europa. Hvilestadier i slammet. Stor art. Lengde hunner: 2,6 mm. 34. CgcZoes - vieinus Uljanin 1875 To funn i Norge: Årungen i Østfold i 1973 (Rognerud 1974), Asklundvatn, Frosta, SØr-TrØndelag i 1974 (Jensen, J. W. pers. medd.).
21 LITTERATUR Dussart, B Les Copepodes des eafix Continentales D'Europe Occidentale. CycZopoides et BioZogie, 2. pp Boubee et Cie, Paris. Elgmork, K. & A. Langeland The number of naupliar instars in Cyclopoida (Copepoda). Cmstaceana, 18(3): Gurney, R British Freshater Copepoda. 111 CycZopoida. Ray. Soc. London pp Harding, J. P. & W. A. Smith A key to the British freshwater Cyclopoid and Calanoid Copepods. Fresh. Biol. ASS. Sei. Publ. 18, pp 54. Kiefer, F Ruderfusskrebse (Copepoden). Einfiihmng in die KZeinZebeweZt. Kosmos-Verlag Franckh-Stuttgart, pp.99. Pesta, Krebstiere oder Crustacea. I. Ruderfiisser oder Copepoda (2. Cyclopoida). In Dahl, F.: Die TierweZt DeutschZands und der angrenzenden!deeresteile, 9. Rognerud, S Cyclops vicinus W. N. Uljanin, en ny art ferskvannshoppekreps for Norge. Fauna, 2. Rylov, W. M Das Zooplankton der Binnengewasser. In Thienemann, A. (ed.):die binnengewbsser, XV. Sweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart, pp Freshwater Cyclopoida. Fauna of USSR, 3(3). Israel Program for Scientific Translations. Jerusalem 1963, pp Sars, G An account of the Crustacea of Norway. VI. Copepoda, Cyclopoida. Bergen Museum, pp. 225, pp Wesenberg-~und, C De Danske soers og dames dyriske plankton. Ejnar Munksgaard, Kobenhavn, pp. 182.
22
23
24 , '. I,..,, -
R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS. Dyreplankton i Hordaland og Sogn og Fjordane:
Dyreplankton i Hordaland og Sogn og Fjordane: R A P P O Artenes miljøpreferanser og miljøfaktorenes betydning for Zooplanktonsamfunnene på Vestlandet R T Rådgivende Biologer AS Müller-Sars Selskapet 1253
Kräftdjur i sjöar i Enningdalsälvens avrinningsområde
Kräftdjur i sjöar i Enningdalsälvens avrinningsområde Krepsdyr (vannlopper og hoppekreps) som indikatorer på en bedret vannkvalitet etter kalking av vann i Enningdalsvassdraget 2006. Rapport 2008:45 1
OVERVÅKINGSMETODER. Vedlegg 3
Vedlegg 3 OVERVÅKINGSMETODER Innledning Denne delen av Overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør omfatter biologisk overvåking i et fast nettverk av innsjøer. Programmet omfatter
Enningdalsvassdraget, en ferskvannsbiologisk dokumentasjon.
827 Enningdalsvassdraget, en ferskvannsbiologisk dokumentasjon. Del 1 - Krepsdyr Bjørn Walseng Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de
ZOOPLANKTON FRA IVÖSJÖN FORELØPIG MEDDELELSE
ZOOPLANKTON FRA IVÖSJÖN FORELØPIG MEDDELELSE NORDRE IVÖSJÖN (FOTO MICHAEL DAHLMAN) Jens Petter Nilssen Müller Sars Selskapet i Drøbak; og Naturhistorisk Museum, Tøien, Oslo, Norge. 1 ZOOPLANKTON I IVÖSJÖN
Verneplan I og II, Rogaland
Verneplan I og II, Rogaland Krepsdyrundersøkelse Bjørn Walseng NORSK INglITUIT FOR NATURFORS~G NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNING VerneplanI og II, Rogaland Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng nina oppdragsmelding
Rapport fra forskningskampanjen 2013: Dafniejakten
Rapport fra forskningskampanjen 2013: Dafniejakten Forord Forskningskampanjen er en årlig kampanje for skolen som ble arrangert første gang i 2003. Den arrangeres av Forskningsrådet og Nettverk for miljølære
Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
To grytehullsjøer på Hensmoen, Buskerud fylke
1448 To grytehullsjøer på Hensmoen, Buskerud fylke Ferskvannsbiologisk dokumentasjon av Storetjern og Lilletjern Bjørn Walseng Marit Mjelde NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering
P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim
Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT
Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
Kalking i vann og vassdrag
Notat 23-3 Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 22 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Arendalsvassdraget Koordinator: A. Hindar, NIVA 1 Innledning
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter
Ferskvannsbiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte inngrep i Innervatnet, Brønnøy kommune
845 NINA Oppdragsmelding Ferskvannsbiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte inngrep i Innervatnet, Brønnøy kommune Bjørn Walseng og Anders Often L AGSPILL E NTUSIASME I NTEGRITET K VALITET
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning
Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske
andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo
Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye
Etterundersøkelser av zooplankton, bunndyr og amfibier i 2018 i forbindelse med rotenonbehandling i Bymarka, Trondheim
Gaute Kjærstad, Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Etterundersøkelser av zooplankton, bunndyr og amfibier i i forbindelse med rotenonbehandling i Bymarka, Trondheim NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk
Endringer i krepsdyr- og fiskefaunaen etter kalking i syv vann i Østfold. Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen
469 Endringer i krepsdyr- og fiskefaunaen etter kalking i syv vann i Østfold Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen
Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben Zoologi II Zoologi II 15. november 2005 Leddyr Arthropoda Faglig ansvarlig: Asbjørn Vøllestad
Krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold
33 Krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold Bjørn Walseng Heidi Hansen N NA NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold Bjørn Walseng Heidi Hansen NINA Norsk
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 28/34 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag
JØRNEHAUGEN MASSEUTTAK I MARKER
1 JØRNEHAUGEN MASSEUTTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Ingvar Spikkeland 2 FORORD Det foreligger planer om utvidelse av Jørnehaugen masseuttak i Marker. Eventuelle miljømessige konsekvenser
Krepsdyrsamfunnene i vann med og uten sørv, Arendal kommune Aust-Agder. Bjørn Walseng Thomas Correll Jensen
1599 Krepsdyrsamfunnene i vann med og uten sørv, Arendal kommune Aust-Agder. Bjørn Walseng Thomas Correll Jensen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver
Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold?
Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold? EVA SPARRE-STOKKE KRAFT, IDA KIRKERØD & JAN INGAR I.BÅTVIK Kraft, E. S-S., Kirkerød, I. & Båtvik, J.I.I. 2005. Dvergmus Micromys
INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai
1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes
Havedderkopper (Pycnogonida)
Havedderkopper (Pycnogonida) Havedderkopper registrert i MAREANO-prøver 2007-2009 R Cruise: 200VL221g-00-21-41 Cruise: 200810 Pycnogonida betyr: med mange knuter (ledd) på beina Taxonomi: Tidligere var
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune
Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.
1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,
Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
Lii( Krepsdyr i 12 kransalgesjøer på Hadeland (Lunner og Gran kommuner, Oppland fyike langs en trofi-gradient. MNA Norsk institutt for naturforskning
MNA Norsk institutt for naturforskning Lii( Krepsdyr i 12 kransalgesjøer på Hadeland (Lunner og Gran kommuner, Oppland fyike langs en trofi-gradient, Bjørn Walseng, Tor Erik Brandrud Grete GausemeJ, Syverin
SMÅKREPSSAMFUNN I INNSJØER PÅ HARDANGERVIDDA; BETYDNING AV HØYDE OVER HAVET OG FOREKOMST AV ØRRET (SALMO TRUTTA)
SMÅKREPSSAMFUNN I INNSJØER PÅ HARDANGERVIDDA; BETYDNING AV HØYDE OVER HAVET OG FOREKOMST AV ØRRET (SALMO TRUTTA) COMMUNITIES OF SMALL CRUSTACEANS IN LAKES AT THE HARDANGERVIDDA MOUNTAIN PLATEAU; IMPORTANCE
NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning
Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid
Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum
Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak Shad Mahlum Livshistorie: input til modell 10 stadier Prøver siste 3 stadier Hunner Bevegelige Fastsittende 40 til 52 dager livssyklus
FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 7/35 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag
Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??
Jordelektroder utforming og egenskaper
Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord
Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,
Ferskvannsbiologiske undersøkelserav grytehullsjøenei Gardermo-området
Ferskvannsbiologiske undersøkelserav grytehullsjøenei Gardermo-området Gunnar Halvorsen Svein-ErikSloreid PaulSporsheim BjørnWalseng NINA NORSK INSTIT= FOR NA=FORSKNING Ferskvannsbiologiske undersøkelser
på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden
r lakselus Registreringeav på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden BengtFinstad NilsArne Hvidsten BjørnOveJohnsen NORSK INSTITUTT FOR NATUR,FORSKNING Registreringer av lakselus på laksesmolt fanget i Trondheimsfjorden
Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782
Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1782 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 FORFATTERE: Marius
Oppfinnelsen vedrører en bunn eller øverste del av en åttekantet pakke, og en flat foldet struktur derav.
1 Oppfinnelsen vedrører en bunn eller øverste del av en åttekantet pakke, og en flat foldet struktur derav. 1 2 Innen feltet emballasje er åttekantede pakker kjente, de er vanligvis laget av kartong eller
Litt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland
Litt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland Ingvar Stol Som det norske navnet sier, så finnes lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) (Figur
Betydningen av allokton tilførsel fra kantvegetasjonen for bunndyr og krepsdyr i innsjøers litoralsone
0 1 Betydningen av allokton tilførsel fra kantvegetasjonen for bunndyr og krepsdyr i innsjøers litoralsone Et innhegningsforsøk i Maridalsvannet i Oslo Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng Gunnar Halvorsen
Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap
Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap Insekter og klimaendringer Insektene er blant de organismene som
304 Verneplan I og II, Østfold
304 Verneplan I og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelse Bjørn Walseng NINA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Verneplan I og II, Østfold - Krepsdyrundersøkelser Bjørn Walseng NORSK 1NSTITUTT FOR NATURFORSKNING
FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag
Krepsdyr i 12 kransalgesjøer på Hadeland (Lunner og Gran kommuner, Oppland fylke) langs en trofi-gradient
Krepsdyr i 12 kransalgesjøer på Hadeland (Lunner og Gran kommuner, Oppland fylke) langs en trofi-gradient Bjørn Walseng, Tor Erik Brandrud Grete Gausemel, Syverin Lierhagen Asbjørn Tufto NINA Norsk institutt
«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
Flat dammusling - ny art for Østfold
Flat dammusling - ny art for Østfold KJELL SANDAAS OG JØRN ENERUD Sandaas, K. & Enerud, J. 2005. Flat dammusling - ny art for Østfold. Natur i Østfold 24(1-2): 3-8. Under feltarbeid i Øyeren og Glomma
LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO.
VANDRING AV ÅLELARVER I MOSSEFOSSEN, ØSTFOLD. A GE BRABRAND LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO. FORORD Det er gjennomført en enkel undersøkelse
HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010
Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,
NINA Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding 761
NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av forsuring og kalking på fisk og krepsdyr i Enningdalvassdraget, Østfold T. Hesthagen B. Walseng L.R. Karlsen NINA Oppdragsmelding 761 NINA Norsk institutt
(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
Edderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
VerneplanIV Vurderingavvassdragi Sør-Trøndelag fylkesomtilhører Glommavassdrage
VerneplanIV Vurderingavvassdragi Sør-Trøndelag fylkesomtilhører Glommavassdrage M. medbefaringi Hitteråa - BjørnWalseng Gunnar Halvorsen NORSKINSITIUITFORNATURFORSKNNG nina oppdragstneid ng 048 Walseng,
Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i Midt- og Nord-Norge
Insekt-Nytt 35 (3) 2010 Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i Midt- og Nord-Norge Ingvar Stol Opiliones faunaen i Midt- og Nord- Norge er dårlig undersøkt. I denne artikkelen sammenfatter jeg all den informasjonen
Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermo-området
Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermo-området Gunnar Halvorsen Svein-Erik Sloreid Paul Sporsheim Bjørn Walseng NINA NORSK INSTIT= FOR NA=FORSKNING Ferskvannsbiologiske undersøkelserav
Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge
1207 Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge Et kunnskapsbidrag om en dårlig kjent gruppe i norsk ferskvannsfauna HARPOST-prosjektet, delrapport 2/2 Thomas Correll Jensen, Inta Dimante-Deimantovica
Kalking i vann og vassdrag
Notat 25-2 Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 24 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter
Reetablering av forsuringsfølsomme invertebrater etter kalking av ferskvann i Østfold
Reetablering av forsuringsfølsomme invertebrater etter kalking av ferskvann i Østfold Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen C IF NINA. NIKtT NINA Norsk institutt for naturforskning Reetablering av forsuringsfølsomme
Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo
Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret
Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
Müller - Sars Selskapet Drøbak
Müller - Sars Selskapet Drøbak Øverbøtjønn vann med røye og høy fiskepredasjon viktig referanselokalitet Kalking og naturlig restaurering i innsjøer i Siljan-området, Telemark 2006-08 Rapport nr. 3-2009
DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:
INNSPILL TIL UNDERSØKELSE AV DAMTJERN OG NEDSLAGSFELT TIL VANNMILJØUTVALGET, DRAMMENS SPORTFISKERE Müller - Sars Selskapet, Risør/Oslo/Drøbak Biomasse i vann akkumuleres i vannplanter, påvekstalger, planteplankton,
Tilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING.
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING Jan Ivar Koksvik Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Laboratoriet
Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?
Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden? Sigrid Haande, Merete Grung, Anne Lyche Solheim, NIVA Helen Bennion, UCL Arne Jensen, DHI Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert
NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark
Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien
RAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING AV KULLGROPER Bjerke boligfelt KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjerke av Horgen nordre 280/4 Gran kommune, Oppland JOSTEIN
Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?
BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når
Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn
Temperatureffekter og vassdragsregulering Kjetil Arne Vaskinn 1 Tema Temperatur i elver og magasin Temperaturendringer som følge av regulering Avbøtende tiltak Modeller 2 Prosesser som påvirker vanntemperaturen
4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?
Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting krever at jegeren kan skille mellom viltets kjønn og alder under jakt. Kjønns- og aldersforskjeller hos bever 1. Kjønnene
En historisk dokumentasjon av de ferskvannsbiologiske forholdene i Nordre Boksjø, Enningdalsvassdraget. Bjørn Walseng Trygve Hesthagen
617 En historisk dokumentasjon av de ferskvannsbiologiske forholdene i Nordre Boksjø, Enningdalsvassdraget Bjørn Walseng Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie
., ' #, Il..',, <r *-:!,?,-i' k i.,<,'> , /dgi :i',-: ;-w,- * ..,lrrnaj'~/ 9.' .,<.:b, : 2,., B,,,c. -.-T' a. ' >.,..
.., --...,..:,,..-, -. I. 8, >..b, *....,...,. =j.*_ I-.._..-r,. -,,,.,. -....-:. r.. i%. ' 0 t,..,.. - 7.,.. r..i 4.,. i.'.h '. -, q ' - '.'. ---....,,-. m d ;,:, - -.. - - - -...-L.., ' #, Il..',,
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette
Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1
Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.
Kalking i vann og vassdrag
Notat 24-2 Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 23 Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Arendalsvassdraget Koordinator: A. Hindar, NIVA 1 Innledning
[0005] den indre ende av sylinderen passer inn i nevnte fordypning i låst inngrep med denne for å 20
![[0005] den indre ende av sylinderen passer inn i nevnte fordypning i låst inngrep med denne for å 20](/thumbs/63/48660821.jpg "[0005] den indre ende av sylinderen passer inn i nevnte fordypning i låst inngrep med denne for å 20")
1 Beskrivelse [0001] Oppfinnelsen er en fremgangsmåte for fremstilling av tomhylse ved kaldforming av sømløse eller skjøtede rør. Oppfinnelsen kommer under klasse F24B5/02 i den internasjonale patent klassifiseringen.
Fotspor etter pattedyr
De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket
Svømmekløe (Cercariedermatitt)
Svømmekløe (Cercariedermatitt) Svømmekløe, eller cercariedermatitt, er et kløende utslett på huden hos mennesker som har badet i enkelte ferskvannssjøer og dammer. Utslettet er forårsaket av parasitter
Undersøkelse av dyreplankton og fisk i et utvalg vann i Østfold etter avsluttet kalking. Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen
1372 Undersøkelse av dyreplankton og fisk i et utvalg vann i Østfold etter avsluttet kalking Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER
Laksens livssyklus SMOLT 2-5 år FRY PARR ELV SJØ POST-SMOLT ALEVIN ADULT EGG SPAWNER 1-4 år I SMOLTENS KJØLVANN Nytt om vandring av postsmolt i fjorder Eva B. Thorstad, Bengt Finstad, Finn Økland, Pål
Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019
Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019 Innhold Hvordan skille mellom- og storskarv? Utbredelse (globalt, Europa, Norge)