MARS 2009 Fly på jobb og hjemme Side Foto: Odd-Atle Urvik

Transkript

1 MARS 2009 Fly på jobb og hjemme At lufthavnsjef Øystein Østensjø (bildet) på Haugesund Lufthavn Karmøy steller med fly på jobb, er ingen bombe. Men etter mellomlanding ved middagsbordet hjemme på Kopphaug, fortsetter det med fly og flyhistorie på gutterommet hvor Østensjø har flere hundre nøyaktige modeller av fly fra 2. verdenskrig. Side Foto: Odd-Atle Urvik

2 - a flexible and reliable partner abacuskommunikasjon.no Ung og lovende? Da har vi bruk for deg! Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederier Vi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden, og vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med det beste mannskapet. Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt og trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke. Join The Best Offshore Crew, se SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE

3 Innhold: 16 Jobbfrukt 22 Kjell Storelid hjemme igjen 24 Vær så god sitt ned 25 Nytt om navn 26 Stord gir gass 29 Arbeidstid og helse 30 Hvem skal sitte rundt Toms bord? 35 Favoritten 36 Oransje skip blir GRØNNERE 38 Kryssord 50 Klart for ny Vise og lyrikkfestival 53 Siden sist 5 Mot alle odds 12 Rekordhøye lærlinginntak 20 Frir til de voksne Ansvarlig redaktør Egil Severeide Kommunesammenslåingsspøkelset Uuuhh! Det går et skrik gjennom luften. Kommunene skal slås sammen. Vil de ikke, så skal de. Rogaland Høyre har gitt dem fem år. Uuuhh! Rundt om i rådhusene sitter rådmenn og ordførere og skjelver. De vet at blir det alvor, ryker jobbene deres. Her i regionen blir det kanskje ikke plass til mer enn to, kanskje tre kommuner. Kommunesammenslåingsspøkelset kommer til å kappe hoder så det monner og triumferende forlate Haugalandet med rådmannsblod på hendene. Uuuhh! De har noen år på seg, alle utsatte toppolitikere og kommuneledere. For spøkelset er ennå for spedt til å makte den krevende oppgaven å likvidere et par hundre kommuner. Den politiske kjøttvekta er ikke tung nok Nå er gode råd dyre. Alle har en fornemmelse om hvem som en sen høstkveld vil stå ansikt til ansikt med kommunesammenslåingsspøkelset. Er det mulig å trosse skjebnen. Er det mulig å skape motkrefter som kan ta livet av spøkelset før det får vokst seg sterkt nok? Det vil bare tiden vise. Jeg fornemmer en gryende erkjennelse av at det er mulig å beholde en stor del av dagens grenser kommunene i mellom. Bare det utvises storsinn, raushet og samarbeidsvilje hos aktørene.da må koden knekkes: hvordan få til et godt og tillitsfullt interkommunalt samarbeid. Sett fra næringslivets synspunkt er kommunegrenser et heft. Flyten av varer og tjenester kjenner ingen grenser. Grensesteinene kommunene imellom kan like gjerne tildekkes. For vår del er en storkommune på Haugalandet en spennende mulighet. Den kan gi mindre byråkrati og større effektivitet. Og kanskje viktigst av alt; en kommune med en kjøttvekt som monner mennesker vil gjøre oss til en av landets ti største og være noe å slå i bordet med i konkurransen med Stavanger og Bergen. Bedriftene er vant med å handle over kommunegrensene. Det er ikke politikerne. De er valgt for å tjene sin kommune, sitt distrikt. De løfter sjelden blikket utover sin egen sfære. De inviterer sjelden naboen inn for å se hvordan de kan løse felles utfordringer. Det er en av grunnene til at noen partier nå brødfør kommunesammenslåingsspøkelset. De ønsker større og mer handlekraftige enheter. Eneste måten å stanse næringstilførselen til dette utysket på, er å vise til suksesshistorier på interkommunalt samarbeid. Den eneste måten å holde spøkelset på armlengders avstand er å demonstrere gjennom handling at det er mulig å skape et bedre samfunn gjennom å samarbeide om felles utfordringer. Alle kommuner kan ikke ha alt. Oppgavene må fordeles. Tysvær må unne Sveio suksess. Karmøy må glede seg over Haugesunds vekst. Haugesund må Vi har en del slike suksesshistorier allerede; havnesamarbeid, interkommunale idrettsanlegg, interkommunale næringsarealer. Ikke mange, men en del. Men de må løftes fram i det offentlige rom som bevis på at det nytter. Og de må bli flere. Mange flere. Så mange at når Rogaland Høyre om fem år skal hente kommunesammenslåingsspøkelset fram fra skapet, så er det dødt. Men hvis ordførere og rådmenn fortsatt sitter i sine godt beskyttede huler og putler med sitt, da er løpet kjørt. Da lyder et hjerteskjærende Uuuuhh! gjennom den klare luften i det kommunesammenslåingsspøkelset er på vei for å gjennomføre sitt skjebnebestemte oppdrag Uuuhh! Ansvarlig redaktør: Prosjektleder: Redaktør: Grafisk design: Utgiver: Egil Severeide, egil.severeide@hninfo.no Harald Rasmussen, harald@dhr.no Odd-Atle Urvik, odd-atle@dhr.no Stian Ferkingstad, stian@dhr.no DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Utkommer månedlig: Opplag Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: Hjemmeside: ISSN: Cert no. SW-COC

4 For en mer fremtidsrettet skipstransport KVOC er en Knutsen utviklet teknologi for å redusere utslipp av oljedamp ved lasting av tankskip. I løpet av 2010 vil 18 skip være utstyrt med KVOC miljøteknologi Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest fremgangsrike rederier. Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og produkt/kjemikalier, samt 11 nye skip i bestilling. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør.

5 PORTRETTET Foto: Kjell Strand Ordfører og bilselger Bla om JOBB & NÆRING 5

6 Foto: Kjell Strand Mot alle odds Politikere og bilselgere er på bunn når det gjelder troverdighet, skal vi tro meningsmålingene. Harald Stakkestad er begge deler. Hvordan i all verden har han klart å bli ordfører? Han humrer godt når vi konfronterer ham med myten. Jo da, han har hørt den før. Til og med brukt den i en tale han holdt like etter tiltredelsen. Men bryr han seg? Ikke det minste. 59-åringen sitter i avslappet positur i ordførerstolen i rådhuset i Tysvær og forteller hvordan han har profittert på; ja nettopp det å være bilselger. - Jeg har solgt rundt regnet 150 biler i året i 31 år. Det blir fire-fem tusen biler. Jeg er blitt kjent med utrolig mange kjekke folk. En stund etter at jeg overtok som ordfører skulle jeg ha møte med tre representanter fra Vegvesenet. Jeg hadde solgt bil til alle tre. Vi hadde ikke noe problem med å finne tonen, for å si det sånn, ler Harald Stakkestad. Det gjør han forresten ofte. Høyt og hjertelig. Tysværs ordfører er definitivt ikke belemret med tungsinn. Humøret, den avvæpnende latteren har vært hans varemerke i overtalelsesprosessen for å få kunder til å velge bil fra Laastad. Og ærligheten. - Skal du selge folk en bil og håpe at de kommer tilbake igjen, må du være dønn ærlig. Bildet folk har dannet seg om sleske bruktbilselgere kjenner meg definitivt ikke igjen i. Du overlever kun på et godt rykte, sier Tysvær-ordføreren og mimrer om opplevelsesrike salgsturer i Hardanger og på Haugalandet. Han havnet i bilselgeryrket ved en tilfeldighet. Det var bilmekaniker han skulle bli, og etter yrkesskolen fikk han lærlingejobb hos Volvo-forhandler Laastad. Fem, seks år senere hadde han gjort seg såpass bemerket at salgsfolkene fant å ville prøve den rappkjefta tysværbuen som selger. Det angrer han ikke på i dag. - Jeg har hatt et spennende yrke. Ikke en dag har vært lik den andre. Jeg liker å omgås folk, og så har vi hatt det veldig sosialt og flott på jobben, sier Harald Stakkestad. Tekst: EGIL SEVEREIDE Hva politikk angår, er den joviale ordføreren arvelig belastet. Faren Mathias var kommunepolitiker for KrF, og Harald, brødre og søster måtte ta sin tørn i fjøset på garden på Stakkestad når pappa var på møte. De fem søsknene hadde mange Bla om 6 JOBB & NÆRING

7 diskusjoner om politikk, og de var sjelden enige. Ole sitter i dag i kommunestyret for Sp, Rolf er Høyre.mann som Harald, mens Sigurd, i følge Harald, har en dragning mot Frp. Søster Aud har nok også gitt sin støtte ved valget. Men politisk aktiv ble den samfunnsengasjerte tysværbuen først i godt voksen alder. Store deler av livet sitt har han viet ungdoms- og idrettsarbeid. Harald ble tidlig interessert i fotball og som guttespiller meldte han og en kamerat seg inn i Vard. Over to og ei halv mil på sykkel flere ganger i uka for å komme fram og tilbake til trening. Harald var en kjappfota spiss/venstreving og fikk med seg en håndfull A-kamper før han ble innkalt til militærtjeneste i Oslo. Så kom Skjold på banen og fikk Harald til å velge Tysvær-klubben, og der ble han spillende trener som 20-åring og fast inventar på laget i mange år. Karrieren avsluttet han i Stegaberg IL, lett og fin i kroppen til godt opp i førtiårene. Det var interessen og erfaringen fra idrettsarbeid som førte ham inn i politikken. Godt gjemt på fjerde siste plass på Høyres liste til kommunestyrevalget i 1991 regnet han med å forbli listefyll. Men velgerne ville ha den blide bilselgeren inn i kommunestyret, og da var det gjort. Og nå er han altså Konge på Haugen, i en av Haugalandets mest spennende kommuner. Om Sveio ligger midt i leio, ligger Tysvær midt i smørøyet. Der han skuer ut over sitt rike fra kontorvinduet i Rådhuset kan ordfører Harald Stakkestad konstatere at tysværbuen har fått det stadig bedre. Ved Aksdalsvannet på andre sida av europavegen er det storslåtte planer om storsenter og leiligheter i vannkanten. I regionens største vegkryss kan det, i følge Snøhætta, vokse fram en by på nærmere mennesker. - Å nei, det er altfor ambisiøst. Men vi skal gjøre Aksdal til en hyggelig småby med tilbud som gjør at folk i kommunen skal slippe å reise langt for å handle, bedyrer ordføreren, som er motstander av en storkommune på Haugalandet. - Vi kan med et pennestrøk halvere antall kommuner her i landet, hvis vi ønsker det. Det gjør vi ved å slå sammen de minste, de med under innbyggere. De vil enkeltvis ha problemer med å løse - Vi skal gjøre Aksdal til en hyggelig småby. Foto Kjell Strand de oppgavene de stilles overfor. Men en kommune som Tysvær, med snart innbyggere har god evne til å stå på egne ben. Tysvær har livets rett. Skulle vi i tilfelle slått oss sammen med noen, ville Vindafjord og Bokn være mest naturlig. Da ville vi hatt 3 kommuner med fra ca innbyggere i ytre del av Nord- Rogaland. I stedet for å tvinge kommunene til sammenslåing, har Tysvær-ordføreren mer tro på interkommunalt samarbeid. Han mener det finnes flere eksempler på gode samrbeidsprosjekter. Storhallen på Frakkagjerd, som skal huse HHKs hjemmekamper i håndballens elitedivisjon, er et slikt eksempel. Ishallen i Haugesund og motorcrossenteret ved flyplassen på Karmøy likedan. Dette er anlegg som skal komme hele regionen til gode. - Det samme kan sies om Haugaland Næringspark på Gismarvik. Dette er et område som bygges ut av Haugaland Kraft, som er eid av kommunene i regionen. Et område vi tror og håper skal tiltrekke seg etableringer fra både inn- og utland, sier Stakkestad. Det har gått fort for Tysvær kommune. Nærmest ved en tilfeldighet fant Stortinget det fornuftig å plassere et gigantisk industrianlegg på Kårstø. Med hundre millioner i årlig eiendomsskatt gikk Tysvær på 80-tallet fra å være en av fylkets fattigste til å bli en av de rikeste kommunene i Rogaland. Skoler, eldresentre og boligfelter er bygget ut, og ordføreren mener kommunens politikere har forvaltet formuen godt. - Men nå må vi bremse litt. Driftsutgiftene er blitt høye. Vi må ned mellom 20 og 25 millioner kroner i denne fireårs-perioden. Vi må jobbe smartere og flate ut driftsnivået, sier Harald Stakkestad. Han betegner seg overhodet ikke som noen ideolog, men en praktiker som synes Høyre og de andre partiene samarbeider godt lokalt. - Egentlig trengte vi ikke fokusert på partier i lokalpolitikken. Vi kunne satt de interesserte opp på en liste, og valgt ut i fra den, partipolitikk hører mer rikspolitikken til, mener Harald Stakkestad. Han er pen i tøyet, ordføreren. Mørk skjorte med matchende grå dressjakke. Vi mistenker kona Eli for å ha et ord med i laget der. Sikkert også på andre av livets områder, for gode venner mener den godeste Harald Stakkestad kan være litt sjossete i blant. Velte en kaffekopp, få slipset i suppa, eller buksere stigen bortover veggen, helt til det ikke var mer vegg. For ikke å snakke om besøket hos svigermor, der unge Stakkestad rugget på stolen, falt bakover og, i følge pålitelig hold, tok med seg kaffekjelen i fallet så den dundret mot rullegardinene i vinduet bak. Men det var før. Litt gråstenk i en kraftig manke dokumenterer at Harald Stakkestad ikke er noen ungkalv lenger. Men han har det aldeles utmerket som ordfører og sysler med tanken om å beholde posisjonen til han blir pensjonist. - Vi får se; det avhenger av hvordan ting utvikler seg og om partiet og folk i Tysvær vil ha meg i en ny periode. Men når sant skal sies, ser jeg ikke helt bort fra at jeg kan har solgt min siste bil

8 Filmteamet bak Lykkedalen. F.v. bak: Daniel Flatlandsmoen, Amir Ajdinovic og Bjarne Dankel d.y. F.v. foran: Morten Solberg og Jonas Kirkhus Regissør og manusforfatter Amir Ajdinovic Unge haugesundere til fi lmen 14 år gamle og de to bestekameratene Amir Ajdinovic og Morten Johnsen Solberg er hekta. På fi lm. Resultatet ser du 9 år senere i desember 2008, med det lokale, intense ungdomsdramaet Lykkedalen. Det startet den sommeren familien Ajdinovic kjøpte håndholdt kamera. Amir og Morten var oppslukt. De utforsket, prøvde seg frem og lærte. Filmens verden var og ble et fascinerende sted å være. Gjennom årenes løp ble det flere filmprosjekter, blant annet Hypocricy Blue i Lykkedalen føyer seg dermed inn i rekken av filmer med de to guttene, men fremstår som deres første profesjonelle satsning. - Det var Amirs initiativ, jeg bare hoppet om bord, sier Morten Johnsen Solberg, hovedrolleinnhaver av karakteren Kai, som er en tenåring på søken etter svar. - Et eksistensielt, filosofisk ungdomsdrama, sier Solberg. Filmen tar for seg to parallelle historier: Den virkelige verden der vi møter Kai i hjemmet og på skolen, men i en sinnstilstand som tar oss med til den andre delen av historien; hans innerste. Forgjeves leter han etter Lykkedalen. - Begrepet lykke er vanskelig å definere, mener manusforfatter og regissør Ajdinovic. Han tror mennesker har for mange valg. Tekst: CHRISTINE MYSEN - Hva er lykke? Umulig å si. Begrepet blir altfor konkretisert når vi setter ord på det. Vi streber etter den ved å ta valg. Men i et moderne samfunn som vårt, betyr å velge det samme som å avse tusen andre valg. Vi er dypt forvirrede mennesker. Selve manuset til Lykkedalen ble skrevet i 2005, da Amir Ajdinovic var 18 år gammel. I 2006 startet filmingen, mens etterarbeidet med redigering og finpuss dro ut. - Jeg begynte på et helt nytt manus, flyttet til Bergen hvor jeg tar en bachelor i filosofi, og lot materialet ligge. Utsatte det. Sakte, men sikkert tok han opp arbeidet. Det skulle være helhjertet, skikkelig. 29. desember 2008 fyltes Edda kino med publikum. Det var premiere på Lykkedalen. - En lærerik og spennende prosess. Noe naiv, slik må det være. Å ikke helt vite hvor mye arbeid det blir og hvor mange man faktisk involverer, sier Morten Johnsen Solberg, - Mye ekspresjonisme i fi lm. Både Morten og Amir satser på en fremtid i bilder som begynner på filmskole til høsten. Amir Ajdinovic er i samme båt. Det er film som gjelder. - Filosofien inspirerer meg i filmen, sier han. - Å sette to bilder sammen etter hverandre. Det ligger mye makt og ekspresjonisme i det. - Kan du si noe om det nye manuset? - Livsbegjær og død. Noe mer enn det vil jeg ikke røpe, smiler den unge regissørspiren. 8 JOBB & NÆRING

9 Construction I Haugesund Industrirørleggere - Platearbeidere Aibel AS er et av de største norske oljeserviceselskap som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og modifiserer olje- og gass produksjonsanlegg. Med vår lange erfaring og høye kompetanse hjelper vi våre kunder til å oppnå økt olje- og gassproduksjon. Arbeidsoppgaver industrirørleggere og platearbeidere: Legging og montering av rør og plate Montering av utstyrsenheter og innretninger Prefabrikasjon Bygging av stål -og rørkonstruksjoner Ønskede kvalifikasjoner: Fagbrev som platearbeider eller industrirørlegger Flerfaglighet er ønskelig Traverskrankurs Boltetrekkingskurs Erfaring fra olje- og gassindustrien Arbeidet utføres ved vårt verksted i Haugesund eller på landanlegg i Norge eller offshore. Vi tilbyr: Vi tilbyr deg spennende oppgaver i et uformelt og trivelig arbeidsmiljø hvor den teknologiske utviklingen er rask. Vårt interne kompetansebyggings-program sammen med et fleksibelt internt arbeidsmarked gir våre ansatte gode muligheter til faglig og personlig utvikling. Ansatte kan søke nye utfordringer i andre fagmiljø eller på andre lokasjoner i Aibel. Søknad: Søknadsfrist: Kontaktperson: Leif Petter Scheit telefon: eller Geir Olav Jentoft telefon: Aibel AS med sine 4000 medarbeidere arbeider på nye og eksisterende felt og anlegg, offshore og på land, på faste og flytendeinstallasjoner. Vi er lokalisert nær våre kunder og opererer ut fra de viktigste olje- og gass sentrene i Norge. Aibel er opptatt av å skape verdier for våre kunder og en arbeidsplass som er utviklende og interessant for alle våre medarbeidere.. JOBB & NÆRING 9

10 Flymodeller stablet fra gulv til tak i Øystein Østensjøs hule hjemme. Lufthavnsjefen har fl ydilla, og viser stolt fram en modell av det luftforsvaret hadde å stille opp med da Tyskland overfalt Norge i (Foto: Odd-Atle Urvik) Flyentusiasten som ble Lufthavnsjef - Min viktigste jobb er fl ysikkerhet, dernest å skape en fl yplass med stor trafi kk til og fra spennende destinasjoner. Første prioritet i øyeblikket er å få Københavnruten opp å gå, understreker lufthavnsjef Øystein Østensjø. - Men det jobbes også mot aktører som kan tilby andre attraktive destinasjoner. Mitt team fører kontinuerlig dialog med selskaper som vil kunne styrke Haugesund og regionen som turistmål og merkevare. Vi undersøker om det er marked for ruteforbindelser som kan serve næringslivet. - Dermed er det ikke urimelig å se for seg en ny forbindelse til eksempelvis Polen i framtiden, sier Østensjø som før han ble lufthavnsjef i 2004 blant annet ledet styringsgruppen for dannelsen av Indunett. Et dynamisk nettverk for bedrifter i regionen, som blant annet ønsket å befeste og utvikle lufthavnen i samråd med næringsliv og industri. Rekord - Fjoråret var et meget godt år for oss, kommer det fra Østensjø. - Vi registrerte passasjerer som er ny rekord, og vi hadde en omsetting på godt over 70 millioner. Vi merket lite til noen økonomisk krise, og resultatet skyldes trolig at vi har attraktive ruter, samt gode chartertilbud. I fjor hadde vi 7 destinasjoner på charter. Dessuten er vi gode på den kommersielle biten. Av omsetningen på vel 70 millioner, kom 34 millioner fra den kommersielle driften. Prosentvis er det bare Gardermoen som er bedre enn oss, fortsetter en fornøyd lufthavnsjef. Østensjø medgir likevel at det har vært en viss treghet i markedet i januar måned. Dette kan ha mange årsaker, blant annet har det vært mindre aktivitet ved flere av de større industribedriftene i regionen denne vinteren, fortsetter lufthavnsjefen. Vi må også huske på at Coast Air fortsatt fløy i januar i fjor. Coach - Samfunnet endres kontinuerlig. I vår globaliserte verden stilles det større krav til både næringsliv og alle former for kommunikasjon. Dette byr på utfordringer. Min op- 10 JOBB & NÆRING

11 pgave er å spille mine medarbeidere gode, og å se på gjennomføringsevnen. På et vis blir jeg en coach som skaper resultater gjennom andre. Jeg har vel egentlig ingen bestemt ledelsesfilosofi - foruten å motivere, gå foran og å være meg selv. Tillit, stole på levere er de viktigste stikkordene. Jeg leder en gjeng med flotte og faglig meget dyktige medarbeidere. Som lufthavnssjef trives jeg i bøtter og spann, og fra barnsben av har jeg vært genuint opptatt av fly. Jeg må prioritere, stille krav, men også gå foran dersom det kreves, kommer det fra en tydelig - men lavmælt Østensjø. - Før familien kom til Haugesund arbeidet jeg i Luftforsvaret og senere som regionsjef i forsikringsselskapet Norge i Drammen. Det å ha vært utenbys gjør nok at jeg ser regionen med andre øyne. Og ja, vi haugalendinger er sidrumpet, trege og endringssky. Næringslivet østpå er mer dynamisk og frampå. Haugesundsregionen har imidlertid et enormt potensial. Her finnes stadig bedre utdanningsmuligheter, og vi kan tilby turister sjøsprøyt, villmark og opplevelser med vikinghistorisk sus. Dessuten velger stadig flere unge å flytte hjem etter endt utdanning. Det betyr mye for fremtiden i regionen. Turisme som næringsutvikling - Regionen har mye å tilby. Stillhet, fjell, fjorder, friskt vær og frisk luft. Jeg pratet nylig med en engelskmann som hadde funnet roen, og hatt en fantastisk padleferie i Vindafjord. Det var som å være i paradiset for en som kom fra London. Friluftsverdier er nøkkelen her. Dette må vi selge enda mer. Kanskje må man i tillegg videreutvikle aktivitetskonsepter og utfluktspakker. Skape en mer næringsrettet turisme. Dette fordrer investeringslyst og evne. Regionen trenger hoteller, opplevelsesaktiviteter og bedre kommunikasjoner. Sammen med destinasjonsselskapet tror jeg næringslivet kan skape et omdømme som lokker utlendinger til Haugesundsregionen. - Dessuten må vi slutte å se på utviklingen sør for Boknafjorden som et spøkelse, kommer det bestemt fra lufthavnssjef Østensjø. - Kanskje kan Haugesundsregionen, Sørfylket og Bergensregionen utfylle hverandre? Det er uansett gunstigst å fokusere på egne muligheter og egen regionsutvikling. Hvorfor skal ikke Haugesundsregionen være gode på både næringsutvikling og luftfart? - Da familien kom til Haugesund begynte jeg som markedssjef i Rogalansbanken og senere som regiondirektør for Libris, en lærerik tid, og jeg liker bøker. Særlig flyhistorie interesserer meg, men også krim av Mankell og Staalesen er bra. Bøker som omhandler flydesign og luftkrigshistorie er nok det jeg setter mest pris på. - Jeg er historisk interessert, fortsetter Østensjø som er styreformann i Arquebusmuseet. - Dermed ser jeg på styreformannsrollen mest som en hobby, påpeker en engasjert Østensjø. Utfordringer - Som Lufthavnssjef har det vært utfordringer. Det er kjekt med økt trafikk. På Haugesund Lufthavn Helgenes har det blitt gjort store investeringer på flysiden, parkeringsarealet har blitt utvidet, og vi har fått en lengre rullebane. I praksis betyr dette at større fly som en Boeing 767 kan lande på Haugesund Lufthavn. Transatlantiske flygninger er med andre ord ingen utopi lenger, understreker Østensjø. Tekst: KARL JOHAN RASMUSSEN - Likevel er det mye vi kan bli bedre på. Flyfrakt av for eksempel sjømat kan utvikles til å bli en kosteffektiv transportmetode. Flyfrakt har et stort og urealisert potensial som transportmiddel til og fra vår region, poengterer lufthavnsjefen. - Med stillingen som Lufthavnsjef følte jeg flyinteressen kulminerte. Jeg har en militær bakgrunn, og barnedrømmen var å bli jagerflyger. Av en gruppe på 130 som møtte på opptaksprøvene til Luftforsvarets flygeskole i 1973, var vi kun tre som kom gjennom nåløyet. De to andre ble jagerflygere, men etter mye frem og tilbake på grunn av min lange sittehøyde stoppet min pilotkarriere. Like fullt har jeg fått nyttig lederutdannelse og erfaring fra årene i Luftforsvaret, og flyinteressen har vedvart. Den dag i dag kobler jeg ofte av med å bygge flymodeller. Det at lufthavnen er en egen resultatenhet av Avinor er motiverende, og jeg ser en drivkraft i å utvikle butikken. Flere aspekter av arbeidet er givende. Flysikkerheten er mitt viktigste ansvarsområde. Markedsutvikling og forhandlinger med potensielle aktører er kjekt. Videreutvikling, økonomistyring, analysere trafikkutviklingen og samarbeidet med Lufthavnutbygging AS er derfor andre og vesentlige oppgaver som jeg trives med, avslutter lufthavnsjef Øystein Østensjø. PLUKK FRA CV N Gift 3 barn Øysten Østensjø Militær utdannelse og bakgrunn: Luftforsvaret (hadde årlig tjeneste på kontrakt fra 79-04) Luftforsvarets Befalskole LSS 74 Luftvernskyteskolen, NIKE systemet 75 NATO Defense College, NAROC - Roma 93 NATO School, SHAPE Tyskland 95 Tjeneste som rekruttskolebefal, troppssjef, batterisjef og operasjons gruppesjef Sivil utdannelse og bakgrunn: Bedriftsøkonomi og Ledelse BI og HFE (Forsikringsakademiet) Distriktssjef og regionsjef Forsikringsselskapet Norge i Drammen Markedssjef Rogalandsbanken Næringslivskonsulent Forenedegruppen Avdelingssjef Kopi og Data Generalsekretær (fung) NROF Regiondirektør Libris Drifts- og konseptutviklingssjef for Berendsen Textilservice i Norge Lufthavnsjef Avinor Fritid og hobby: Styreformann Arquebus krigshistorisk Museum i ca 10 år Visepresident i NROF, Norske Reserve Offisersforbundet, i 6 år Visepresident i Det Nordiske Reserve Offisersforbundet i 4 år Leder av kontrollutvalget i NROF i 4 år Luftkrigshistorie og modellbygging Favorittfly: Spitfire og F-16 Feriemål: Senker pulsen og kobler av med fruen på en gresk øy, som for eksempel Paros eller Kreta. En langweekend i London er en favoritt, samt at Bremen absolutt frister til flere gjentagelser. JOBB & NÆRING 11

12 Det nye faget, Prosjekt til fordypning, gir videregåendeelever seks ukers praksis ute i bedrift. Gregor Roaldsøy, Nuru Segiyomua og Jeanett Eltervaag søkte seg blant annet til FMC BioPolymer. Her med Peder Mosdal fra OFT, faglærer Bengt Bådsvik og hovedverneombud Jan Helge Jakobsen. Rekordhøye lærlinginntak Som en del av Kunnskapsløftet fra ord til handling og det nye faget Pro-sjekt til fordypning (PTF), har over 70 videregående elever i år praksis i industrivirksomhet i Haugesundregionen. Dette bidrar til rekordinntak av lærlinger i distriktet. Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN Hensikten er å hjelpe elever ta den riktige yrkesveien fatt, få de til å trives og gi dem en gyllen sjangse til å markedsføre seg ut mot arbeidsplassene. - Dette er utvilsomt den beste søknaden for lærlingplass. Svært mange tar vare på muligheten, og i fjor så vi et rekordhøyt lærlingopptak i vårt distrikt, sier Peder Mosdal fra Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT). Han utgjør halvparten av OFT. Sammen med daglig leder Jofrid Fludal, trekker de i trådene i godt samarbeid med de store yrkesskolene i området, Haugaland vgs, Karmsund vgs og Åkrehamn vgs. Elevene de tilbyr praksisplass, kommer fra studieretningen Produksjon og Industriteknikk (PIT). - Det nye faget Prosjekt til fordypning (PTF) er en del av det nye i Kunnskapsløftet og er et nasjonalt prosjekt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Dette er en samkjøring mellom skole og bedrift der skole er eier av faget. OFT koordinerer, elevene får opplæring og praksis etter sin aktuelle timeplan og lærere setter karakter. PTF skaper en helhet i fagopplæringen, forteller Mosdal. Sterk lokal forankring Prosjekt til fordypning gjør det mulig for hver opplæringsregion å tilpasse etter lokale behov. Skolene skal derfor lage lokale læreplaner (opplæringsplaner) i tråd med behovet i det lokale næringslivet, innenfor rammene av de ulike kompetanseplattformene. - Dette i samarbeid med private og offentlige virksomheter, utdyper Jofrid Fludal. 12 JOBB & NÆRING

13 Prosjekt til fordypning (PTF) skal bl.a. gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. I gjennomsnitt har elvene ni timer i uka med PTF. Her i distriktet har man valgt å ha to praksisperioder i de tre ukene. PTF er videre et samarbeid mellom skoler, bedrifter og opplæringskontoret. Opplæringskontoret for Teknologifag på Haugalandet (OFT) er i hovedsak opprettet for å ta ansvaret for lærekontraktene, men også for å øke interessen for fagopplæring i industrien på Haugalandet, samt være med på å utvikle fagarbeidere. Blant annet følger OFT lærlingen gjennom læretiden, er med på å utvikle en intern plan for opplæring i medlemsbedriftene, utfører det administrative arbeidet som den enkelte bedrift normalt har ved et læreforhold, samt forbereder avleggelse av fagprøven. OFT på Haugalandet er eid av 26 medlemsbedrifter og har et styre som øverste organ. FMC BioPolymer er en del av FMC Corporation, et amerikansk selskap som er ledende innenfor flere kjemiske områder, med en omsetning på rundt 2 milliarder US$ og 6000 ansatte. Den norske delen av selskapet er over 60 år gammel og ble først grunnlagt i Drammen under navnet Protan. For å komme nærmere råstoffet som høstes på vestlandskysten, ble alginatfabrikken i Haugesund bygget i Hydro overtok etter hvert selskapet, før det ble solgt til det amerikanske konsernet FMC Corporation i FMC BioPolymer AS (Norge) har i dag ca. 200 ansatte, og har sin hovedfabrikk på Vormedal, Karmøy, en blande- og standardiseringsfabrikk i Drammen, samt kontorer med økonomi, skipning forsknings- og utviklingsavdeling i Sandvika utenfor Oslo. FMC Biopolymer AS produserer, markedsfører og selger alginat og alginsyre globalt. Det produserte alginatet blir utvunnet av bl.a stortare, en brunalge som hovedsakelig høstes langs norskekysten. Produktet benyttes i alt fra matvarer og dyrefór, til farmasøytiske og kosmetiske anvendelser, samt industrielle applikasjoner. Selskapet har også lisens til å produsere og selge alginater som en aktiv farmasøytisk ingrediens. - Det stimulerer til utvikling. Haugesundregionen tilbyr store muligheter grunnet en levende industri. Vi snakker 71 elever totalt fordelt på 22 av 26 medlemsbedrifter i OFT, hvor antall ansatte varierer mellom to og femten hundre. Viktig å samarbeide - Hva er PTFs største utfordring? - Vi har hatt visse innkjøringsvansker, men av beskjeden art. Det er likevel viktig alltid å fokusere på kommunikasjon og det gode samarbeidet mellom bedriftene, skolene og oss. - Er PTF sårbart så lenge bedrifter aldri kan garantere for fremtidige praksisplasser? Bla om Rico Campers Bilinnredning skreddersyr innredninger for verkstedindustrien, samt spesialtilpasser biler for funksjonshemmede for Hjelpemiddelsentralen i Rogaland og Hordaland. Rico Campers Bilinnredning har 7 ansatte og omsatte i fjor for 8 millioner kroner. Bedriften har drevet med oppbygging av campingbiler siden 1971, 4000 totalt, men har gått mer og mer over til spesialinnredning av bil. Eksempelvis monterer de rullestolheiser av forskjellige typer, gass på venstre fot, ratt-kule med diverse funksjoner, sving, hev og senk på seter, gult lys på taket, ryggekamera, handsfree, varme i bil m.m. Her dekoreres også bilene utvendig. Snart flytter de fra 250 kvadratmeter og inn i nye, selvbygde og fire ganger så store lokaler på Bø øst. JOBB & NÆRING 13

14 - Prosjektet er inne i sitt andre år og vi føler allerede at ting går lettere. Elever har fått besøk av jungeltelegrafen og forstår verdien i enda større grad. Flere industrier vet hva PTF handler om og at det fungerer godt. De er positive. Og på tross av nedgangstider, sier de ja til å ta imot disse ungdommene. Jeg er rimelig sikker på at det vil fortsette slik. Elevene er fremtidens arbeidskraft. Den største utfordringen derimot, mener Jofrid Fludal ligger i tyngden av informasjon som gis til ungdommene før fagvalgene. - Vi inviterer med oss ulike ansatte og ledere for å skape bredere forståelse om yrkesretningene, sier hun. - Elevene må vite at de har et reelt valg. Første arbeidsdag Nervøsitet. Første arbeidsdag. Klokken er åtte, og man befinner seg på en bedrift man aldri før har satt sine ben i. De neste tre ukene vil hverdagen se litt annerledes ut. Kanskje er dette første møte med arbeidslivet, kanskje ikke. Erfaringen tilsier at tilvenningsperioden uansett er kort. Elevene kommer fort inn i arbeidsoppgavene. En første arbeidsdag må komme før eller siden, gjennom PTF kommer den før. Besøk på FMC BioPolymer Vi besøker én av de 22 bedriftene som i år har åpnet dørene for elever på yrkesfag. FMC BioPolymer er navnet, en verdensgigant innen alginatproduksjon. Her har Gregor Roaldsøy og Nuru Segiyomua fra Haugaland vgs, og Jeanett Eltervaag fra Karmsund vgs vært i snart to uker. Hvordan har det gått med industrimekanikerne? - Er alle så dyktige? Det er elevenes fadder, hovedverneombud Jan Helge Jakobsen, som snakker. - Positive, ivrige og flinke. De ser tingene, hvis du forstår? Tar i et tak! Han innrømmer likevel en viss forhåndsskepsis. - Vi er inne i en travel tid, det var fare for at de ville bli overlatt til seg selv. Men med disse har det vært helt uproblematisk. Det er mye initiativ og guts i alle tre, sier Jakobsen, som selv har 33 års erfaring fra FMC. - Denne uka har de overhalt tre store pumper. De slår opp i håndboka og finner deler som om de har jobbet her i flere år. Imponerende. Elevene selv virker like fornøyde. - Trodde ikke jeg skulle få delta så mye, sier Gregor, og refererer til begge perioder ute i bedrift. De første tre ukene fikk han prøve seg innen produksjonsteknikk på Hydro. - Jeg har sett hvordan det fungerer i praksis og gjort ting jeg aldri har vært borti før. Spennende! - Jeg får god oppfølging og deltar dermed mye mer enn forventet, sier Gregor Roaldsøy, med et konsentrert blikk. Nuru på sin side, var sveiser på Aibel. - Det har stått til forventningene begge steder, sier han. - Vi har vært litt nervøse, skyter Jeanette inn. - Men det var ingenting å grue seg til. Her blir vi alltid møtt av et god morgen. PTF har gitt Jeanette en smakebit på industrimekaniker- og det grafiske faget, sistnevnte på Haugesund Bok & Offset AS (HBO). I skrivende stund har hun ikke bestemt seg for fremtiden. - Jeg trenger mer betenkningstid. Nå vet jeg litt om hvordan disse to fagene fungerer. Så gjenstår det å se. Jarle Ljøstad, vedlikeholds- og HMS- ansvarlig på FMC, mener elevene er et friskt pust på FMC. - Vi gir dem innspill, de gir oss innspill. Dette har vært en læreprosess også for oss. - Hvis det er behov for lærlinger til høsten, er dette svært potensielle kandidater, føyer ansvarlig for lager og innkjøp, John Bendik Håstø, til. 14 JOBB & NÆRING

15 Under praksisperioden er lærerne aktive ute i bedriftene. De ser hvordan det går, forsøker å løse eventuelle problemer. Lytter til stemningen, får tilbakemeldinger fra bedrift, setter karakter. Denne dagen er det Bengt Bådsvik som er med, faglærer for Nuru og Gregor. PTF innebærer ikke den tradisjonelle utplasseringen. Her skal elevene være aktive, ikke kun observere, sier han. Gjensidighet på Rico Campers Bilinnredning Rico Campers Bilinnredning på Karmøy er neste stopp på veien, hvor Tor Eirik Berntsen fra Karmsund vgs nå har vært i to uker. Om ei uke, fredag 13. februar, trer han av og setter seg tilbake på skolebenken. Siste innspurt på videregående venter. 1. mars er det søknadsfrist. Tor Eirik Berntsen vet hva han vil. - Jeg skal søke her. Klart svar. Var dette førstevalget på PTF, kanskje? Det var det. - Jeg har alltid interessert meg for biler, forteller 19-åringen, som fikk være sveiser i tre uker på Skude verft i forrige praksisperiode. - Da Opplæringskontoret kom for å informere om ulike valgmuligheter, bet jeg meg fort merke i denne plassen. Det hørtes ut som et sted jeg ville trives. Rico Campers er en unik bedrift i Haugaland-sammenheng, og har etter nesten 40 år opparbeidet seg bred og samtidig spesialisert kompetanse. Blant annet viser de til tett samarbeid med NAV i henhold til ombygging av biler til mennesker med handikap og nedsatt funksjonsevne. Flere områder Tor Eirik får prøve seg på flere områder innen industrimekanikerfaget. - Jeg gjør ulike ting hver eneste dag. Alt i fra elektronikk og produksjon til montering. Dette er utrolig gøy! Eier av Rico Campers, Nils Olaf Osnes, sier at PTF ordningen er utslagsgivende når det gjelder høstens lærlinginntak. Han forteller om et travelt fjorår, og at hele lærlingprosessen forflyttet seg stadig nedover på prioriteringslisten. Til slutt var det for sent. - Det var så mye annet som måtte gjøres. Men nå tar OFT seg av alt papirarbeidet. Vi har hatt to elever her dette skoleåret, og faktisk ønsker jeg å ansette begge to. Men det skal gis skikkelig opplæring, og vi må dessverre nøye oss med én. Peder Mosdal nikker sakte. Alle og enhver har 70 konkurrenter der ute. Det gjelder å gjøre en innsats. Daglig leder for Rico Campers Bilinnredning, Nils Olaf Osnes, og elev Tor Eirik Berntsen foran bedriftens nye lokaler. Utslagsgivende for vårt lærlinginntak, sier Osnes om PTF. BEDRIFT ANT. ELEVER FAG Aibel 19 CNC-maskineringsfaget, industriell overfl atebehandling, industrimekanikerfaget, industrirørleggerfaget, platearbeiderfaget, sveisefaget Bauer-Nilsen 5 CNC-maskineringsfaget, industrimekanikerfaget BioMar AS 3 Industrimekanikerfaget Brødrene Haukås 1 CN-maskineringsfaget Delta Pumpefabrikk AS 1 CN-maskineringsfaget Dreieservice AS 1 CN-maskineringsfaget Fabricom avd. Vimek 1 Platearbeiderfaget FMC BioPolymer AS 3 Industrimekanikerfaget Grenland KSI AS 1 Industrirørleggerfaget Hydro Aluminium Karmøy 13 CNC-maskineringsfaget, industrimekanikerfaget, industrirørleggerfaget, platearbeiderfaget, produksjonsteknikkfaget, sveisefaget Marine Aluminium AS 1 Aluminiumskonstruksjonsfaget Nortura Haugesund 1 Industrimekanikerfaget NST Contracting AS 1 Industriell overfl atebehandling Olaussens Metallstøperi 1 CNC-maskineringsfaget RH-maskinering AS 1 Finmekanikerfaget Rico Camper Bilinnredning AS 1 Industrimekanikerfaget Rustfri Industrier 1 Industrimontørfaget Skude Verft AS 2 Platearbeiderfaget Skude Verft Husøy 2 Industrimontørfaget, sveisefaget Steinsvik Maskinindustri AS 1 CNC-maskineringsfaget Steinsvik Production AS 1 CNC-maskineringsfaget UMOE Karmsund 1 Platearbeiderfaget StatoilHydro 1 Industrimekanikerfaget Nexans 2 Produksjonsteknikkfaget Karmøy Winch 6 CNC-maskineringsfaget, industrimekanikerfaget, Industrirørleggerfaget JOBB & NÆRING 15

16 JOBBFRUKT Tips oss om noen som fortjener en Fruktkorg: Pådriver bak konferansebyen Haugesund I 1987, da Terje Hansen ble administrerende direktør for Rica Maritim Hotell Haugesund, var kurs- og konferansevirksomhet et sjelden fenomen her til bys. Det har vært en rivende utvikling siden den gang. Tekst og foto: CHRISTINE MYSEN - Vi hadde hotellgjester i løpet av fjoråret. Jeg vil anslå at ca av disse er i Haugesund for ulike kurs- og møtearrangement, i tillegg til mange gjester som bare er på dagmøter, forteller Terje Hansen. Noe som utvilsomt skaper ringvirkninger for næringslivet ellers. - Det bidrar til opprettholdelsen av en god flyforbindelse mellom Haugesund og Oslo, samtidig som handels- og utelivsbransjen nyter godt av dette. Vi ligger jo rett ved Haraldsgata, smiler Hansen. Maritim Hall ble bygget i 1985 og var den gang revolusjonerende i konferansesammenheng i regionen, men brukte tid på å innarbeide seg. I dag er det tett konkurranse mellom aktørene. Likevel anses kurs, konferanser og også kongresser som selve grunnvollen for Rica Maritim Hotell. - Vi har kunder fra hele Norge, i særlig grad Oslo, Bergen og Stavanger. Men det er viktig å understreke at også lokale bedrifter er en hyppig bruker av våre tjenester. I morgen, fredag 6. mars, går Haugalandskonferansen igjen av stabelen. Rica Maritims personale med Terje Hansen i spissen, har 16 JOBB & NÆRING Administrerende direktør for Rica Maritim Hotell, Terje Hansen, får jobbfrukt for sitt banebrytende arbeid for å gjøre Haugesund til en vital konferanseby. hele tiden vært aktive i forhold til avviklingen. I tillegg er Rica Maritim Hotell kjent for å huse arrangement under Sildajazzen, Filmfestivalen og å være arena for en rekke landsmøter, idrettforeninger med mer. - Den nylige oppgraderingen av hotellet gjør at vi kan ønske velkommen til alle typer arrangement, understrekes det. - Vi jobber kontinuerlig med å finne store brukere, føyer han til. - Dette innebærer visningsturer, kundebesøk, deltakelse på workshops og relasjonsbygging. Terje Hansen har med dette bidratt til å gjøre Haugesund til storstue for begivenheter av ulik størrelse. 400 Industripartner Karmøy

17 Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor w w w. h a u g a l a n d b y g g. n o REHABILITERING BRANNISOLERING ASBESTSANERING GJERDER & SIKRING TRANSPORT NYBYGG / PÅBYGG Når du skal ha noe gjort! Haugaland Bygg & Vedlikehold utfører nesten alle typer arbeid. Våre dyktige arbeidsfolk setter sin ære i å utføre arbeidet på en best mulig måte. Velger du oss kan du være trygg på at arbeidet er i de beste hender. Vi tar oppdrag for både private, bedrifter, kommuner og organisasjoner. Vi har blant annet utført malerarbeider og steinarbeider på flere kirker på Karmøy. Vi har også ekspertise innen fagområdene asbestsanering og branntetning. RIVING HAGESTUER MALING STEINARBEIDER TREFELLING Godkjent for: Ansvarlig utførende for bygninger og installasjoner. Ansvarlig kontrollerende for utføring av bygninger og installasjoner. Ådland Næringspark 4270 Åkrehamn Tlf / sigbjorn@haugalandbygg.no RGB design Vi utfører selvfølgelig gratis besiktigelse! JOBB & NÆRING 17

18 HAUGALAND VEKST - REGIONENS MULIGHETSUTVIKLER steinariversen.no FOKUSOMRÅDER NÆRINGSUTVIKLING REGIONAL KOORDINATOR STEDSUTVIKLING PROSJEKTUTVIKLING ETABLERERSERVICE HAUGALAND VEKST KARMSUNDGATA 51 NO-5531 HAUGESUND TLF Haugaland Vekst jobber med næringsutvikling på tvers av kommunegrenser. Vi har som mål å bidra til verdiskaping på Haugalandet, samt legge til rette for god kontakt mellom det offentlige og næringsdrivende. Kommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira samt Rogaland Fylkeskommune er eierne av Haugaland Vekst. Barnehager, skoler og SFO Behovet for medarbeidere er økende og Personalhuset bemanner Haugalandet! Gunnar Hansen Aut. el. Installatør / Knut Sigmund Knutsen Servicetekniker Lloyd Nygaard Teknisk saksbehandler / Linn Falkeid Lysholt Elektromontør Dag Olav Gaupås Servicetekniker Morten Knutsen Servicetekniker Egil Spångberg Servicetekniker Ola Stange Servicetekniker Eivind Nordbø Servicetekniker / Ole Martin Bratthammer Elektromontør John Olav Fosså Elektromontør Anders Kallevik Elektromontør Ta en prat med oss hvis du trenger motiverte ansatte eller ønsker å jobbe via Personalhuset. For uforpliktende informasjon kontakt Hilde Gjertsen på (barnehage) eller Tor Skjoldal på (skole/sfo). Bengt Vestvik Elektromontør Andreas H. Hansen Torbjørn Håvås Elektromontør Kristian Espeland Lærling Øyvind Våge Elektromontør Lærling Stian H. Jespersen Lærling Bjørn Egil D. Pedersen Lærling Helge Pedersen Daglig leder / Kristian Optun Lærling Målfrid Gjertveit Økonomiansvarlig Robin Skeie Lærling Åslaug Bjørgen Kontormedarbeider Telefon Dyktige elektrofagfolk etterlyses alltid - se våre nettsider! Våre ansatte er våre beste referanser. Bare spør dem! Blir du med på laget? 2/09 18 JOBB & NÆRING

19 SYNSPUNKT Av Harald H. Løland, Sauda Vekst A/S Fylkeskommunen i førarsete for næringsutvikling Etter ei arbeidsøkt på godt halvtanna år la Distriktskommisjonen, med Johan Petter Barlindhaug som leiar, fram resultatet av sitt arbeid i oktober Medlemmene i kommisjonen blei oppnemnt med kongelig resolusjon i februar 2003 for å gjennomgå heilheta i distrikts- og regionalpolitikken. Forvaltningsreforma som skal ta til å gjelde frå 1. januar 2010 ser vi restane av arbeidet til distriktskommisjonen. Sidan eg bur og lever i ein distriktskommune vil eg føya til diverre. Det siste av den grunn at dokumentet kommisjonen sende over til Kommunal- og regionaldepartementet tydeleg gav til kjenne kva for virkemiddel som måtte til, ikkje minst med tanke på næringsutvikling i distrikta. Det er ikkje mange at dei føreslegne tiltaka som er fylgde opp og blitt synleggjort i ettertid. Rett nok finn vi også andre dokument med djerve mål for ei positiv utvikling. St. meld. Nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken er eit av desse dokumenta. Den tek utgangspunkt i utviklinga i distrikta og set som overordna mål å legge til rette for likeverdige levekår i heile landet og for å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønster. Det skal leggjast til grunn ein balansert utvikling mellom by og land. Auka verdiskaping og styrka lokal og regional vekstkraft er både eit verkemiddel for å få dette til og eit mål i seg sjølv. Norge har mange næringsmiljø med særeigne kvalitetar og store stadbundne ressursar som gir grunnlag for busetnad og næringsverksemd over heile landet. Det geografiske perspektivet ligg til grunn for dei tre hovudstrategiane i distrikts- og regionalpolitikken: 1. Betre grunnlaget i dei enkelte regionane ved å styrkje kompetansen, leggje til rette for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshinder, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme berekraftig bruk av naturressursane. Regional- og distriktspolitiske omsyn skal bli tillagde sterkare vekt i politikken på dei enkelte sektorane. 2. Satse på å utvikle næringsverksemd på område der dei enkelte regionane har spesielle fortrinn. Staten sin politikk skal bygge opp under ei målretta satsing på regionale fortrinn. 3. Setje inn ein særskilt innsats for å møte utfordringane i dei mest utsette områda. Dei distriktspolitiske verkemidlane skal styrkast. Dei tre hovudstrategiane frå stortingsmeldinga må vera eit viktig grunnlag for alt næringsutviklingsarbeid lokalt og regionalt. For å nå måla i St. meld. Nr. 21 blir det sentralt for den som vil ta ansvar for å fremje utvikling av arbeidsplassar, gode tenestetilbod og attraktive stader i alle deler av landet. Fokus på breidda av politikkområda innanfor distrikts- og regionalpolitikken, dvs. utdanning, helse, samferdsel, kultur, næringsutvikling og utnytting av naturressursane er det vi arbeidar for. Dette gjeld i høgste grad også for distriktskommunane i Rogaland anten dei ligg i Ryfylke eller i Dalane. Fylkeskommunen som næringsutviklar i Rogaland bør ta mål av seg til å føra ein aktiv distriktspolitikk, mykje tydelegare enn det vi har sett så langt. Fylkesordføraren sitt initiativ for å setja fylkeskommunen i førarsete for næringsutviklingsarbeidet i Rogaland kan tyda at det no blir tatt ansvar. I så fall bør vi i distriktskommunane applaudera initiativet han har tatt. 5 kandidater til Årets bedrift Haugesundregionens Næringsforening har nominert fem kandidater til prisen Årets bedrift 2008 som deles ut på Haugalands-konferansen 6.mars. Det kom inn forslag på i alt 26 bedrifter i nominasjonsprosessen. Kandidatene er: Knutsen OAS Shipping, Imenco, Ølen Betong, Westcon Løfteteknikk og Bremnes Seashore Følgende kriterier er vektlagt: Godt økonomisk fundament og vekst de to siste årene Ha sitt hovedsete på Haugalandet, Sunnhordland eller Hardanger Være nyskapende, vise innovasjonsevne Vise til nettverksbygning/samarbeid i regionene Lav turnover, lavt sykdomsfravær, gode miljøtiltak internt/eksternt Prisen Årets bedrift er innstiftet av Haugesundregionens Næringsforening, som ønsker å sette fokus på lokalt eide bedifter som kan være fyrtårn for andre. Tidligere vinnere: 2007: Kystdesign 2006: Solstad Offshore 2005: Deep Ocean I juryen: Rolf L. Sjursen, leder Geir Worum Helge Seglem Harald Løland Bjørn Oddvar Madsen Egil Severeide Stein Alendal Prisen deles ut av fylkesordfører Tom Tvedt under arrangementet i Rica Maritim Hall fredag kveld. KOMPETANSE GIR KONKURRANSEKRAFT AOF Haugaland er kompetansepartner for en rekke ledende bedrifter på Haugalandet. Vår styrke er å finne løsninger og utvikle gode opplæringstiltak. Vi har også en rikholdig kursportefølje som du finner på Har din bedrift et opplæringsbehov? Ta kontakt! AOF Haugaland Tlf e-post: haugaland@aof.no JOBB & NÆRING 19

20 -Vi er overveldet over de høye besøkstallene og kan slå fast at Haugalandet var klar for sitt eget lekeland, smiler daglig leder ved Metro Lekeland, Mai Vibeke Haaland. Hver dag besøker hundrevis av barn og foreldre lekelandet på Raglamyr. ( Foto: Haakon Nordvik )