Formueskatten. Siv Jensen tror ingenting på LOs Roar Flåthens utspill om å justere formueskatten. Side 5. Tamt og usosialt

Transkript

1 FpU vil doble BSU Boligsparing for ungdom må styrkes sier FpU og får støtte fra moderpartiet. Side 9 Formueskatten Siv Jensen tror ingenting på LOs Roar Flåthens utspill om å justere formueskatten. Side 5 Nye talsmenn Ketil Solvik-Olsen er ny finanspolitisk talsmann i FrP. Les om de øvrige endringene i stortingsgruppen. Side 13 Lørdag 15. oktober Nr årgang Foto: Scanpix Tamt og usosialt I forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Partileder Siv Jensen er ikke imponert, og mener budsjettet minner om et budsjett for et kriserammet land. I tillegg mener hun at dette budsjettet er et rop om hjelp. Hjelp til å bli skiftet ut. Side 4, 5, 6 og 7 Britt ble fylkesvaraordfører På onsdag ble Britt Homstvedt (FrP) fylkesvaraordfører i Buskerud. Side 12 Nye toner fra Midsund Einar Øien (FrP) er Midsunds nye ordfører etter bare halvannet år som pensjonist. Side 10 og 11 Askøy gir kontantstøtte Side 9

2 2 Leder Lørdag 15. oktober De Formynderstaten misnøydes parti. får Det mer makt. blitt sagt at ALP Statsbudsjettet er de misnøydes for 1977 parti. er nå Det kommet stemmer. og Men det viser at da regjeringspartiet heller ingen grunn har til glemt å være skatteprotesten i 1973 skriver som Fremskritt førte fire representanter på lederplass. for særlig fornøyd, ALP inn på Stortinget, skiver Fremskritt på lederplass. Da alle så lyset Tidligere denne uken fikk vi til gangs erfare hvor mektig LO er, og hvilken makt organisasjonen har over Arbeiderpartiet. Vi snakker selvsagt om LO-leder Roar Flåthens snuoperasjon når det gjelder formueskatten. Men var det virkelig en snuoperasjon? At sosialdemokratenes helligste ku av alle hellige kuer, vurderes redusert eller fjernet, virker for godt til å være sant. Man sier at dersom noe virker å være for godt til å være sant, så er det som regel det. Flåthen klarte å få venstrevridde medier og de rødeste sosialister til å stoppe opp et øyeblikk. Ja, selv Statsministeren var villig til å se nærmere på denne næringsfiendtlige beskatningen, og den blodrøde avisen Klassekampen skrev at skatten rammer skjevt. Alt dette fordi Flåthen «ber» regjeringen tenke nytt rundt formueskatten. Velkommen etter, sier nå vi, og venter med å juble for høyt. LO-lederen har tross alt ikke krevd at formueskatten skal fjernes, men kun bedt om en utredning som avdekker de negative konsekvensene. Vi gir gjerne en håndsrekning til både Stoltenberg og Flåthens utredninger, hør bare her dere; Formueskatten er et særnorsk fenomen som rammer særdeles urettferdig. Formueskatt må betales av norske eiere, mens utenlandske eiere og staten selv slipper unna. Dette resulterer i at gründere vegrer seg for å starte nye bedrifter eller at andre investerer i eksisterende foretak. Tapte arbeidsplasser med andre ord. Dernest blir eierne beskattet selv om det ikke er noe å beskatte. Hvordan? Jo, ved at bedriften beskattes selv om den går med underskudd. Bare begrepet formueskatt er svært misvisende. Det er ikke bare de formuende som betaler formueskatt. Den rammer mange små og mellomstore bedrifter gjennom en såkalt «arbeidende kapital». Så her er altså maskinutstyr, PC-er og næringsbygg en formue. Arbeidsplassen til hver enkelt arbeidstaker er altså en formue. Forstå det den som kan. Når man setter dette i sammenheng med eiendomsskatt, skatt på maskiner og utstyr, arbeidsgiveravgift og alle andre fiskale skatter og avgifter ja da virker det ikke særlig forlokkende å starte opp en ny bedrift i dette landet. At Flåthen har makt til å få sine lakeier på venstresiden til å hoppe høyt, når han sier hopp, er vel ikke noen stor overraskelse. Det vi synes blir noe søkt, er den rørende interessen som Høyre nå virker å ha fått når det kommer til formueskatt. Som vi skriver i dette nummeret av Fremskritt, så uttaler den pensjonerte næringslivstoppen og forhenværende Høyremannen Einar Øien, at Høyres manglende vilje i regjering til å gjøre noe med både formueskatt og andre avgifter, var årsaken til at FrP ble partiet hans. For alle dere andre som venter i spenning på at Roar Flåthen, Jens Stoltenberg eller Erna Solberg skal fjerne formueskatten ikke ha for høye forventninger. Vi tar gjerne i mot både ros og ris. Hjelp oss å lage et bedre Fremskritt. fremskritt@frp.no Nødve Geir A. Mo, Ansv. redaktør, Redaktør David Lande, Journalist Monique Watne, Journalist Cathrine Brynildsen, Journalist Bjørn B. Lunde, Journalist Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo Ansvarlig redaktør: Geir A. Mo Forretningsfører: Erland Vestli Redaktør:, bos@frp.no Journalister: David Lande, david.lande@frp.no Monique Watne monique.watne@frp.no, Cathrine Brynildsen cathrine.brynildsen@frp.no Redaksjonen: Tlf: , Faks: , fremskritt@frp.no Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300,. Halvår kr 180,. Bankgiro: Design/produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS... at det koster 50 kroner for å passere denne bommen sier du? Ikke noe stress, jeg betaler på tilbakeveien æresord. Følg Fremskrittspartiet i de sosiale mediene: Foto: Scanpix facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet Sentralstyret har vedtatt en spareplan som skal sette FrP i posisjon til å vinne valget i Når resultatene uteblir og inntektene likeså, må partiet fastsette økonomiske rammer som gjør det mulig å posisjonere FrP, som en slagkraftig organisasjon med lavere kostnader for å vinne valget i Det er dette sentralstyret har bedt meg gjennomføre, sier generalsekretær Geir A. Mo til Fremskritt. Det er en veldig tung oppgave å gi beskjed til ansatte at vi kanskje ikke har jobb til dem i fremtiden, men det er selvfølgelig aller verst for de det gjelder. Når valgresultatene uteble, er dette dessverre konsekvensen. Den siste uken har FrP fremstått i VG som en bedrift i økonomisk uføre, og ansatte sies opp på løpende bånd. Mo tilbakeviser det han karakteriserer som en svartmaling av partiets økonomi og

3 Lørdag 15. oktober 2011 Nyheter Høyre Alt blir dyrere. vassen Høyere og fargeløs. skatt, dyrere FrPs transport, valgkampleder dyrere strøm, i Telemark dyrere sukker, sammenligner øl, vin, dyrere Høyre sigaretter med en gammel og tobakk. sopp. Kort Vassen, sagt fargeløs alt går opp og uten i 1991 AP-regjeringens karakteristisk profil. siste Høyre forslag er til kun budsjett. en fritidsklubb for mennesker som ikke vet hva de vil. 1. Gavepakke okt. TV2-krise til organisert gir mer frihet?. kriminalitet. TV2-forberedelsene - Når KrF og er Sp i presset full gang opp i Norge. alkohol- En og AP-regjering tobakksavgiftene vil neppe med ytterligere felle en tåre 100 dersom millioner Schibstedt-konsernet kroner, kan det bare skulle karakteriseres rape stort på som TV2. en Men gavepakke politisk til vil organisert en TV2-konkurs kriminalitet. gi stygt Smugling arr. Det av sprit er lagt og mye tobakk prestisje blir enda i å få mer prosjektet lønnsomt til å lykkes enn tidligere, og døve sier ører partiformann er vendt til de Carl som I. hevder Hagen. rammebetingelsene er for dårlige. Regjeringen vil sannsynligvis måtte krype til korset og liberalisere reklamereglene. Foto: ndige grep for å møte framtida dommedagsprofetier. Likevel understreker han alvoret i situasjonen. Økonomi VG har som vanlig tatt ting ut av sammenhengen, og konkludert med en rekke konsekvenser før partiet har rukket å komme så langt selv, svarer Mo når Fremskritt ber ham om å kommentere oppslagene denne uken. Han slår fast at partiet må som andre organisasjoner og bedrifter tenke langsiktig i sin økonomiske planlegging. Vi har også en selvstendig plikt til å vurdere om vi kan løse våre oppgaver på en enklere og mer effektiv måte. Vi må på et tidlig tidspunkt planlegge hvordan partiet skal styrke seg frem mot valget i 2013 og deretter i FrP må være i forkant, venter vi til neste valg kan konsekvensene virkelig bli alvorlige, advarer Mo. Han forteller at lokalorganisasjonen har tapt ca åtte millioner kroner på det dårlige valgresultatet, noe som gjør at mulighetene for å bygge opp reserver til valgkampen i 2013 og 2015 er betydelig redusert. Dette må partiet sentralt ta hensyn til i sin langsiktige planlegging. Han forklarer videre at kuttene som planlegges gjennomført i disse dager, ikke vil svekke partiet. Fremskrittspartiet er en sterk organisasjon som har håndtert vanskelige situasjoner før. Vi vil uten tvil greie å komme opp denne motbakken som vi er i nå og komme styrket opp på toppen. Den sterke posisjonen som FrP har er jeg sikker på vil bli opprettholdt, men vi må alle ta i et tak i form av en stor dugnad. Dersom våre konkurrenter og media tror de vil se et svekket FrP frem mot neste valg må jeg nok skuffe dem, slår han fast. Flytter ikke Men VG forteller at FrP har brukt opp alle sine økonomiske ressurser. Stemmer det? Nei. FrP har en sunn og god økonomi. Men om sentralstyret ikke hadde vedtatt denne spareplanen, kunne partiet i fremtiden kommet i den situasjonen. Partiet brukte faktisk mindre penger enn budsjettert på denne valgkampen og arrangementer som blant annet Valgcamp Det er likevel en kjensgjerning at når inntekter uteblir som et resultat av et valg som ble dårligere enn antatt, må det tas grep for å hindre at man faktisk ender opp der VG hevder at vi nå skal befinne oss. Noen av disse grepene kan være å flytte ut av lokalene på Karl Johan som VG skriver? Nei. FrP har en leiekontrakt som vi ikke har noen planer om å si opp. Vi har heller ingen planer om å flytte fra Karl Johans gate. Vi har en større konferanseavdeling i sjette etasje som vi til en viss grad også leier ut. Her er det snakk om å vurdere muligheter for å utvide denne utleievirksomheten, for å få en økt kapasitetsutnyttelse. Konferanselokalene er svært mye brukt, men det er en ledig kapasitet som kan utnyttes bedre. I tillegg forklarer Mo at partikontoret som strekker seg over to etasjer nå får en del ledige kontorer som det vurderes å fremleie, dersom forholdene ellers ligger til rette for det. Men dette er foreløpige vurderinger, som vi skal se nærmere på i tiden fremover, sier han. Vanskelig situasjon FrPMedia som er FrPs interne mediekanal er en av avdelingene som vil bli rammet av kostnadskuttene, og flere av både FrPTV og Fremskritts medarbeidere har blitt varslet om at stillingene vurderes fjernet. Når partiet gjør et dårlig valg, får det konsekvenser over hele linjen, og vi må se på både funksjoner og bemanningen. Vi skal legge ned produksjonen i FrPTV som foregår på partikontoret. Det er like mye et resultat av endringene i samfunnet rundt oss, der fokuset mer og mer er på sosiale medier som Facebook og Youtube. Vi skal også drive Fremskritt med færre medarbeidere. Vi vurderer også kutt av andre funksjoner på partikontoret. Lønnskostnader er den største budsjettposten, og når inntektene reduseres kraftig må tiltak som har betydning iverksettes. I tillegg vil alle våre regionskontorer og våre øvrige avdelinger bli rammet på kostnadssiden. Hvordan blir situasjonen på regionskontorene som følge av denne spareplanen? Vi kommer til å opprettholde driften på regionskontorene, men vi må vurdere å se nærmere på oppgavene de utfører og hvilket aktivitetsnivå de skal ha. Her kan det bli snakk om å fokusere på kjerneoppgaver, og et mulig lavere aktivitetsnivå. Tøft for alle Den avtroppende generalsekretæren understreker at dette er en tøff periode for alle involverte, også ham selv og assisterende generalsekretær Øistein Lid. Det er tungt å ha samtaler med gode medarbeidere som kan stå i fare for å miste jobben sin. Det er den tøffeste jobben en leder kan ha. Men det vil aldri bli tøffere enn for dem som mister jobben. Det er mange bedrifter landet rundt som har vært gjennom knallharde omstillinger og nedbemanninger når resultatene har uteblitt. Nå er turen kommet til oss, avslutter han.

4 4 Statsbudsjettet 2012 Lørdag 15. oktober 2011 Regjeringen tom for Regjeringens forslag til statsbudsjett vekker ingen entusiasme, men skaper et inntrykk av krise i norsk økonomi mener Siv Jensen (FrP). Norge har penger, arbeidskraft og et stort behov for investeringer. Det er ingen grunn til at vi skal oppføre oss som om det er krise i norsk økonomi, sier Siv Jensen. Regjeringens forslag til statsbudsjett verken provoserer eller gleder stort. Det finnes både negative og positive forslag, men mest av alt er dette et budsjett som ved første øyekast ikke skaper de største overskriftene. Budsjettforslaget gir inntrykk av at regjeringen mener det er krise i norsk økonomi. Det er det ikke. Det er et stort behov for investeringer og Norge har muligheter ingen andre land har. FrP mener Norge må investere mer i veier, skoler og helseutstyr for å gjøre økonomien mer effektiv. Kutter til syke Det er uforståelig hvordan regjeringen velger å øke skattene for kronisk syke og matmomsen. Det er i sum usosialt. Å tvinge syke til å søke om tilskudd i stedet for å la dem beholde sin egen inntekt skaper et søknadssamfunn. Det er FrP motstander av, sier Jensen. At regjeringen fjerner skattefradraget for kronikere fullstendig, men samtidig øker fradraget for fagorganiserte gir helt feil signaler, mener hun. Ikke mer synlig politi Av de nesten 700 millioner kronene som foreslås ekstra til politiet, er det vesent- ligste til helt nødvendige tiltak som følge av den ekstraordinære situasjonen etter terrorangrepene. Budsjettforslaget gir inntrykk av at regjeringen mener det er krise i norsk økonomi. Siv Jensen Det er skuffende at regjeringen ikke ser behovet for mer synlig politi. Det vil bli store problemer med å gi alle nyutdannede politifolk jobb med dette budsjettet, sier Siv Jensen. Lavere eldresatsing Mens det for i år var en ambisjon om å bygge 2000 nye sykehjemsplasser, reduseres dette for 2012 til 1500 nye plasser. Det er overraskende at regjeringen, etter et lokalvalg der eldreomsorg har vært hovedtema, velger å redusere satsingen på eldre, sier Siv Jensen.

5 Lørdag 15. oktober 2011 Statsbudsjettet Slutt på formueskatten? Siv Jensen (FrP) har ingen tro på «snuoperasjonen» fra LO-leder Roar Flåthen og statsministeren om å «justere» formueskatten. BEGEISTRER IKKE: Finansminister Sigbjørn Johnsen vekker ikke begeistring hos Siv Jensen. Hun mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett verken provoserer eller gleder stort, og gir et inntrykk av et Norge i økonomisk krise. (Foto: ). ideer Om det er hold i LOlederens forslag angående formueskatten er vel heller tvilsomt. Men jeg foreslår at man ber Stortinget om at regjeringen konsekvensutreder beskatningen for norske bedrifter, sier Siv Jensen (FrP). Høyt skattetrykk Denne uken gikk LO-leder Roar Flåthen ut i media og mente at regjeringen må se på formueskatten og virkningene for norsk næringsliv. Statsministeren svarte i forbindelse med trontaledebatten med å si, at det ikke er aktuelt å fjerne formuesskatten, men la til at det kan komme endringer og justeringer. Det totale skatte- og avgiftstrykket i Norge er alt for høyt slik det er i dag. At det må redusere betraktelig, er hevet over en hver tvil. Derfor har FrP i alle år arbeidet for å fjerne formueskatten. Som leder av Fremskrittspartiet så gleder det meg stort å høre en rødgrønn politiker som Jens Stoltenberg, si at det «kan komme endringer eller justeringer» i formueskatten. Men jeg innrømmer at jeg ikke levner statsministerens uttalelse i saken mye troverdighet da vi alle vet hvor Ap står i denne type debatter, sier Jensen. Overraskende At Høyre også kaster seg på formueskatt-bølgen kommer kanskje overraskende på enkelte. For Høyre har ikke snakket om skatte- eller avgiftslettelser på lang, lang tid. Dette er nok ikke unaturlig, siden Høyre har «fredet» formueskatten hver eneste gang de har sittet i regjering. Partiets troverdighet på området er vel hva man kan kalle «under pari». Fiskal avgift Per i dag er det slik at formueskatt er en dobbelt beskatning, og Jensen er klar på at man ikke skal behøve å betale for samme vare, tjeneste eller skatt flere ganger. En persons formue ble allerede skattet av da den ble tjent. Formueskatten er og blir en fiskal skatt som ingen foruten om staten er tjent med, sier hun. David Lande > david.lande@frp.no Formueskatt: Formuesskatt er en skatt på den økonomiske verdien av skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for. Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom. Skatter på nettoformue, fast eiendom, arv og gaver utgjør alle forskjellige former for skatt på kapitalbeholdninger. Dette er derfor nært beslektede skatteformer som det er naturlig å se i sammenheng. Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter på nettoformue, men de fleste land opprettholder en betydelig beskatning av fast eiendom og arv. Det er i dag et fåtall land i Europa og OECD som har skatt på nettoformue. I Europa har Frankrike, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits formuesskatt. I tillegg har Nederland en skatt på beregnet kapitalavkastning som i realiteten er en formuesskatt. Formuesskatten er blitt avviklet i bl.a. Finland (2006), Island (2006), Luxembourg (2006 for personer), Sverige (2007) og Spania (2008). Etter finanskrisen har imidlertid Island gjeninnført formuesskatt. En skatt på kapitalbeholdning kan være likeverdig med en skatt på avkastningen av kapitalbeholdningen, om man antar at avkastningen av kapitalbeholdningen er fire prosent og at avkastningen skattlegges med en inntektsskatt på 25 prosent. Inntektsskatten vil da utgjøre én prosent av kapitalbeholdningen og den vil dermed være identisk med en skatt på kapitalbeholdningen (formuesskatt) på én prosent. (Kilde: Wikipedia/Regjeringen.no) Fakta: Fakta statsbudsjettet Statsbudsjettet er statens inntekter og utgifter og vedtas i slutten av hver høstsesjon. Forslaget fremmes av regjeringen i proposisjon til Stortinget. Statsbudsjettet kalles Prop. 1 S. Finansministeren leder regjeringens arbeid med Statsbudsjettet. Budsjettet vedtas med hjemmel i Norges Grunnlovs 75 d som sier at det tilkommer Stortinget «at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer. Svært skuffet Bjørn Myrlund i Lødingen FrP er skuffet over at bygging av nytt fengsel ikke står nevnt med et eneste ord i statsbudsjettet. Personlig har jeg aldri hatt troen på de lovnadene som ble gitt fra vår arbeiderpartiordfører i denne saken. Nå må jeg innrømme at jeg er ganske skuffet over at det ikke blir bygging av fengsel her, sier Myrlund. Han er leder av Lødingen FrP i Nordland. Viktig At et fengsel i Lødingen hadde betydd mye er ikke Myrlund i tvil om. Det er klart det ville betydd mye. Det er snakk om mange offentlige arbeidsplasser, og i tillegg alt det et fengsel kunne representert for lokalsamfunnet. Krever svar Myrlund mener at den rødgrønne regjeringen, Justisdepartementet og arbeiderpartiordføreren som «lovte» nytt fengsel, nå må komme med et skikkelig svar. Det er flere i denne sammenhengen som skylder kommunen og innbyggerne i Lødingen et svar nå. Dette er en sak som har stått på sakskartet siden 2004, og jeg er rett og slett skuffet over at det ikke kom i statsbudsjettet etter de signaler som man ble forespeilet, sier Myrlund. Kort om saken: Lødingen fikk tidligere signaler fra sin egen Ap-ordfører og justisminister Knut Storberget om etablering av fengsel på Nes fort. Nes fort har vært i privat eie siden Kommunen har jobbet siden 2004/2005 med planene. Blant argumentene undres det over hvorfor ikke det «i en så stor region som Midtre Hålogaland etableres et fengsel». Et fengsel i Lødingen ville drastisk senket politiets transportkostnader av fanger mellom domstol og fengsel. David Lande > david.lande@frp.no

6 6 Statsbudsjettet 2012 Lørdag 15. oktober 2011 Svensk budsjettseier FrPs næringspolitiske talsmann, Harald T. Nesvik, mener «söta brors» finansminister Anders Borg er den største vinneren på statsbudsjettet som ble lagt frem i dag. Stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet informerer om at regjeringen øker matmomsen fra 14 til 15 prosent, og mener dette vil føre til en ytterligere økning i grensehandelen. I 2010 var handelslekkasjen på drøye ti milliarder kroner. Det betyr at norske forbrukere bidrar kraftig til den svenske statskassen, og neste år kan vi forvente oss en ytterligere økning i antall nordmenn som tar turen over grensen for å shoppe i kassene på svenske kjøpesentre, mener Nesvik. Taper én milliard Han minner om at Norge i dag taper rundt arbeidsplasser hovedsakelig i distriktene på grunn av grensehandel. Det vil si at staten mister 930 millioner kroner i tapt inntektsskatt gitt en inntekt på kroner per arbeidstaker, sier han. Ikke imponert Med andre ord så er ikke FrPs talsmann for næringspolitikk særlig imponert over den rødgrønne regjeringens håndtering av budsjettet. Jeg vil tro at svenskene, og særlig Sveriges finansminister Anders Borg, er langt mer fornøyd enn mange nordmenn med budsjettet. Vedtas budsjettet slik det nå ligger vil grensehandelen fortsatt øke, og det er dermed næringslivet landet over som vil tape på dette, sier han. Feil signaler Nesvik registrerer også at regjeringen vil bruke mindre penger på garantiordningen for byggelån til skipsfartøy og innretning til havs noe han finner merkelig ettersom man økte denne posten i saldert budsjett og nå gjør helomvending. Dette gir et fullstendig feil signal til næringen når man ser at regjeringen også strammer inn permitteringsreglene, fastslår han, og tilføyer; At regjeringen også faser ut skattefradraget for kronikere, men samtidig øker fradraget for fagorganiserte gir helt feil signaler. Det er uforståelig hvordan regjeringen velger en slik taktikk. Å tvinge syke til å søke om tilskudd i stedet for å la dem beholde sin egen inntekt skaper et søknadssamfunn. Det er FrP motstander av, fastslår politikeren. Forventet mer til kommunene Nesvik sier at han hadde forventet mer penger til kommunene. Selv om regjeringen øker bevilgningene til kommunesektoren er det en reel nedgang målt opp mot lønns- og prisvekst og befolkningsøkning. I tillegg ser vi at flere oppgaver er flyttet fra stat til kommune uten at kommunesektoren fullfinansieres for dette. Dermed blir økonomien i kommunene strammere neste år. Det er også beklagelig at regjeringen ikke kommer med omstillingsmidler innenfor helsesektoren, samtidig som den kutter i bevilgningene til helseforetakene. Jeg vil også beklage at regjeringen trapper ned satsingen på eldreomsorgen. Dette er stikk i strid med tidligere lovnader. Nesvik er dog fornøyd med at regjeringen styrker avskrivningssatsene for bygg og anlegg med kort levetid. Han påpeker at dette er viktig for næringslivet i Møre og Romsdal, hvor bygg- og anleggsbransjen er sterk. David Lande > david.lande@frp.no LEKKER: Nordmenn legger igjen enorme summer i Sverige. I fjor var handelslekkasjen på drøye ti milliarder kroner. Det betyr at norske forbrukere bidrar kraftig til den svenske statskassen. (Foto: Børge Sandnes). Uendret alkoholavgift Spriten fortsatt billigere i Sverige. Nylig la den svenske regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett og holder avgiftene på vin og brennevin uendret. Dette er stikk i strid med hva den norske regjeringen trodde skulle skje, som hevet avgiftene med fem prosent januar i år. Fortviler Konsekvensen av den økte avgiftsforskjellen utgjør nå nærmere 100 kroner forskjell på en flaske brennevin mellom Norge og Sverige, noe som har medført en nedgang av brennevinssalget på Vinmonopolet. Generalsekretær i Vin -og brennevinleverandørenes forening (VBF), Ingunn Jordheim fortviler. Avgiftspolitikken slår dobbelt galt. Nordmenn drikker like mye om de kjøper alkoholen i Strømstad eller Halden. Snart er bare annenhver brennevinsflaske i Norge kjøpt over disk på Vinmonopolet, sier Jordheim. Hun hevder at dette gjør at Vinmonopolet både mister sin legitimitet og svekkes økonomisk. Mister kontroll Det mest alvorlige er imidlertid at Norge mister kontrollen over alkoholpolitikken ved at man overlater stadig Avgiftspolitikken slår dobbelt galt. Nordmenn drikker like mye om de kjøper alkoholen i Strømstad eller Halden. Ingunn Jordheim (VBF) større del av omsetningen til turistimport og smugling, sier hun. Alkoholpolitisk talsmann Kari Kjønaas Kjos (bildet) bekymrer seg for at dette kan gi et ytterligere incitament for økt grensehandel. Selv om økningen på 1,6 prosent ikke får en reell økning på grunn av en spådd Alkoholfakta: lønnsvekst, er gapet mellom norske og svenske priser fortsatt for høyt. Sett i sammenheng med den økte matmomsen blir det bare mer lukrativt å reise over grensen for å handle, advarer Kjønaas Kjos. Staten forventer å få inn 12,45 milliarder kroner på alkoholavgifter neste år. Dette gir en reell økning på 125 millioner kroner sammenlignet med i år. Systembolagets to butikker i Strømstad omsatte i fjor for 554 millioner svenske kroner. Dette utgjør en økning på syv prosent fra Ni av ti kunder på Systembolaget i Strømstad er nordmenn.

7 Lørdag 15. oktober 2011 Statsbudsjettet Støtter helgeutspill Robert Eriksson, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, støtter LO-toppenes utspill, hvor de åpner for hyppigere mer helgejobbing for å redusere ufrivillig deltid i helsesektoren. Sammen med Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen, jubler de over initiativet og karakteriserer det som spennende. Jeg er overbevist om at turnuskabalen går lettere opp hvis heltidsansatte jobber flere helger enn i dag, sier Eriksson til NTB. Delta og Sykepleierforbundet holder fast på at oftere helgevakter må være frivillig og utløse ekstra tillegg. Lær av BBC Etter at det ble kjent at NRK fikk akkurat den lisensøkningen de ba om av Arbeiderpartiet i neste statsbudsjett, mener Øyvind Korsberg (FrP) at NRK må begynne å spare penger. Han viser til at den britiske statskanalen BBC nå skal spare seks milliarder kroner, og mener NRK må lære av dem. - NRK må spisse sitt tilbud. BBC skal nå gjennomgå store endringer for å tilpasse seg en ny mediehverdag, samt sørge for et tydeligere skille mellom politikk og journalistikk, sier han til NRK. Korsberg varsler også at kampen mot NRK-lisensen vil være et sentralt punkt for FrP, også i tiden som kommer. Ap skaper klasseskille KLASSEDELING: Arbeiderpartiet er ansvarlig for det klassedelte helsevesenet vi ser i dag, sier Jon Georg Dale (FrP). (Fotomontasje: ). Jon Georg Dale (FrP) mener Arbeiderpartiet lager et klassedelt helsevesen. Det er på bakgrunn av statssekretær Robin Kåss (Ap) uttalelser om private helseforsikringer, til blant andre Dagsavisen, som får Dale til å reagere. Økt forskjell Kåss gjør et poeng ut av at han «personlig aldri ville brukt pengene sine på en privat helseforsikring». Dette viser at Arbeiderpartiet og regjeringen driver en systematisk helsepolitikk som bidrar til økte forskjeller, sier Dale i kø Situasjonen er, i følge Dale, at de som har penger nok kjøper seg ut av køene, mens de som ikke har råd, blir stående i offentlig helsekø og vente. Vi ser at personer kjøper seg privat helseforsikring enten gjennom arbeidsgiver eller ved god økonomi. Dessverre har vi i dag ventende pasienter i helsekø, og personer som ikke har råd til privat helseforsikring må føye seg inn i denne rekken, sier han. Behov Per i dag har nærmere nordmenn privat helseforsikring, i følge Dagsavisen. Så lenge det er kø for å få offentlige helsetjenester, mener Jon Georg Dale derfor at det er et stort behov for private helseforsikringer. Det er den rødgrønne regjeringen som er ansvarlig for denne situasjonen. Den har innført kvoter på bruk av private sykehustjenester, mens Fremskrittspartiet ønsker at man selv velger sykehus og at det offentlige betaler, fastslår Dale. David Lande > david.lande@frp.no Fakta: Privat helseforsikring: Begrepene helseforsikring og behandlingsforsikring brukes om hverandre. Rundt nordmenn har slik forsikring, de aller fleste gjennom arbeidsplassen. Kun en av ti er privatpersoner. Den nyeste undersøkelsen viser at 12 prosent har helseforsikring gjennom jobben i dag, mens 54 prosent ville satt pris på en slik forsikring. Det er flere menn enn kvinner som ikke ser behov for egen helseforsikring. Det er flere kvinner enn menn som kun vil bli behandlet ved norske sykehus. Det er flest nordlendinger som ønsker seg slik forsikring, mens interessen er lavest i Midt-Norge. Det er flest vestlendinger som anser bruk av privat helseforsikring som å snike seg foran den offentlige køen, og færrest nordlendinger som mener dette. (Kilder: Storebrand/Skatteetaten.no/tk.no)

8 8 Nyheter Lørdag 15. oktober 2011 Gir kommunal kontantstøtte Askøy kommune utenfor Bergen vil de neste fire årene tilby småbarnsforeldre kommunal kontantstøtte på kroner. Det vil kommunen kunne tjene på. Etter at regjeringen har varslet at kontantstøtten for toåringene vil bli fjernet fra august neste år, har Askøy kommune bestemt seg for selv å tilby kontantstøtte for småbarnsfamiliene. Det nye flertallet på Askøy, bestående av Høyre, KrF og FrP, har blitt enige om denne Fakta: Kontantstøtte Gis til foreldre som har barn mellom ett og tre år som ikke helt eller delvis benytter barnehage. Fjernes for toåringer i august Innført i 2008 for ettåringer og utvidet til å gjelde for toåringer 1. januar Innført av Bondevik 1-regjeringen. FrP vil styrke kontantstøtten, og ha fradrag for alle med reelle utgifter til barnepass. FÅR STØTTE: På Askøy beholder toåringene kontantstøtten til tross for at regjeringen kutter den neste år. Dette har flertallet på Askøy vedtatt. kommunale støtteordningen, som kan være den første av sitt slag i Norge. Påtroppende varaordfører Roald Steinseide (FrP) hevder at dette grepet vil gi en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Askøy kommune har per i dag full barnehagedekning, men vi er også en av landets største vekstkommuner. Valgfrihet Hovedgrunnen for at FrP går inn for dette er i følge Steinseide fordi man vil gi brukerne en reell valgfrihet. I tillegg til å gi småbarnsfamiliene valgfrihet, vil kommunen kunne tjene penger på dette selv om det er underordnet. Dette er ikke noe vi innfører for å redde budsjettet, understreker han. Kommunene mottar i dag om lag kroner i rammetilskudd for hvert enkelt barn som ikke mottar kontantstøtte. Ved å tilby en kommunal kontantstøtte vil kommunen kunne tjene hele kroner. Slik regelverket er i dag har kommunen full frihet til å bruke rammetilskuddet fra staten så lenge retten til barnehageplass oppfylles. Ordningen kan være så god at Steinseide frykter regjeringen vil sette stopp for muligheten. Frykter mottiltak La meg slå det fast med en gang. Vi kommer ikke til å bygge ned barnehagetilbudet, men fortsatt sørge for at det finnes tilstrekkelig med barnehageplasser. Men slik jeg kjenner regjeringen, er jeg redd for at den kan finne på tiltak for å hindre kommunenes muligheter til å tilby en slik støtteordning, forteller han. Steinseide lover at dersom regjeringen ikke finner på noe som kan stoppe denne ordningen, vil også toåringene motta kontantstøtte neste år. Logokonkurranse FpU vil fornye seg. Nå lokker de med kroner til den som lager en ny logo som man vedtar å bruke. Det er ikke tvil om at Fremskrittspartiet Ungdom (FpU) har satt tydelig avtrykk etter seg i mange politiske saker. Nå utfordrer ungdomsorganisasjonen kreative medlemmer til å fornye det kjente fingeravtrykket organisasjonen har benyttet gjennom mange år. Kreativ Vi arrangerer en konkurranse hvor vi håper å få forslag til en oppfrisket logo som skal representere FpU, forteller generalssekretær Espen Teigen. Han legger til at man kan ta utgangspunkt i den gamle logoen, eller lage en helt ny. Teigen er nysgjerrig på hvilken kompetanse som finnes der ute, og gleder seg til å se hva oppfordringen kan bidra til og om fingeravtrykket blir byttet ut. Vi er spente på hva kreative medlemmer klarer å lage ut av denne utfordringen. Vi kan ikke garantere at det beste forslaget vil bli brukt som ny logo, men vi kan love en solid premie. Symbol Dersom FpU finner en logo som de ønsker å bruke, er de villige til å kjøpe rettighetene for kroner. Dette kan være gode penger å ta med seg. Vær kreativ og vis oss hvordan du synes FpU skal symboliseres for fremtiden, oppfordrer Teigen. Kreative utkast eller forslag kan sendes til est@frp.no NY DRAKT: FpU utfordrer nå medlemmene i organisasjonen til å komme med forslag til ny logo som skal symbolisere FrPs ungdomsorganisasjon. (Foto: ).

9 Lørdag 15. oktober 2011 Nyheter 9 BOLIGDRØM: For mange førstegangsetablerere har boligdrømmen blitt fjernere, etter at Finanstilsynet har varslet en skjerping av kravene for utlån. FpU vil styrke den populære spareordningen for ungdom, og fårstøtte fra FrP. (Faksimile: DnBNor Eiendom). Vil doble boligsparing Boligsparing for ungdom (BSU) henger ikke med i tiden. Nå vil FpU doble sparebeløpet, fjerne dokumentavgiften og bygge flere boliger. Etter at Finanstilsynet har varslet at egenkapitalkravet for å få lån til egen bolig skal skjerpes, vil ungdom som er i ferd med å etablere seg bli rammet, sier Petter Kvinge Tvedt, sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Vil doble BSU Dagens BSU-ordning gir unge som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet gunstige spareordninger. Frem til man fyller 34 år kan man årlig spare kroner og maksimalt kroner totalt. Dette er for lite og står ikke i samsvar med de økte boligprisene og kravene som regjeringen gjennom Finanstilsynet stiller, mener Tvedt. Han forteller nå at FpU vil minst doble de årlige sparebeløpene og øke totalbeløpet til kroner. I tillegg etterlyser han flere tiltak for å gi de unge en inngangsbillett til boligmarkedet. Det trengs flere tiltak for å få ned boligprisene. Jeg er på generelt grunnlag skeptisk til nye reguleringer. Det er sikkert godt ment, men først og fremst vil det bli vanskeligere for unge uten en velfylt konto å få en fot innenfor boligmarkedet, sier Kvinge Tvedt. Bygg flere boliger Det er en klar sammenheng mellom høye boligprisene og mangel på boliger. Derfor mener Kvinge Tvedt at det er viktig å gjøre noe med tilbudet, og åpne for økt utbygging. For mange er grøntområder hellig grunn. Jeg lever fint med litt mindre grønne flekker hvis det bygges flere boliger, sier Kvinge Tvedt. I Bergen er store areal båndlagt til bønder som ikke klarer å leve av den dyrkede marken. Disse burde heller få lov til å selge unna areal til boligbygging, mener han. Kvinge Tvedt mener også at man må liberalisere byggeforskriftene. I dag er det mange detaljerte regler som gjør spesielt små boliger vesentlig dyrere. I mange større byer er det også stor motstand mot å bygge i høyden. Det statlige regelverket må mykes opp, og kommunepolitikerne må tillate flere høyhus, sier Kvinge Tvedt. Dokumentavgiften På toppen av skyhøye boligpriser kommer dokumentavgiften, eller flytteskatten som den også kalles. Etter at boligen er kjøpt kommer nemlig en ekstra avgift på 2,5 prosent av kjøpesummen. Finanspolitisk talsmann Christian Tybring-Gjedde (FrP) stiller seg positiv til FpUs forslag, men er forsiktig med å tallfeste en eventuell økning. De fire opposisjonspartiene på Stortinget, FrP, Høyre, KrF og Venstre åpner for at de unge skal kunne spare mer før de kjøper egen bolig. Populær ordning Intensjonen i det FpU foreslår er god, og FrP harsammen med opposisjonen på Stortinget utarbeidet et forslag om å forbedre BSUordningen, sier Tybring- Gjedde. Han peker på at boligmarkedet de siste årene har vært preget av Begrunnelsen for dokumentavgiften er opprinnelig at den skal dekke utgiftene til offentlig saksbehandling. I dag håver staten inn langt mer enn omkostningene ved boligskifte. Det er et tankekors at staten skal tjene penger på ungdom som skal etablere seg i boligmarkedet. Det kan umulig være så kostbart for staten å flytte et par papirer fra en kontorpult til en annen. Å fjerne dokumentavgiften vil gjøre det billigere for ungdom å kjøpe sin første bolig, avslutter Kvinge Tvedt. Boligstøtte til FpU Fakta BSU: Tilbys av de fleste banker i Norge. Maksimalt innskudd frem til det året man fyller 33 år, er kroner. Maksimalt innskudd per år er kroner og gir 20 prosent fradrag i inntektsskatten. prisstigning, noe som har gjort det vanskelig for ungdom å komme delta i budrundene. Ordningen har vært svært populær hos ungdom, og han viser til at hele åtte av ti ungdommer i målgruppen har eller benytter seg av den. Jeg registrerer at FpU ønsker å fordoble maksbeløpet. Jeg kan ikke love en fordobling, men ser det ikke som unaturlig at FrP vil foreslå en grense i størrelsesorden kroner. I tillegg bør det årlige beløpet som gir skattefradrag økes til kroner, sier Tybring-Gjedde. Økt skattefradrag Forslaget som partiene fremmer allerede før trontaledebatten i oktober viser til en konkret økning i skattefradraget fra 20 prosent til 28 prosent. Vi støtter også FpUs ønske om å fjerne dokumentavgiften, men dette utgjør så store beløp over statsbudsjettet at vi må legge oss på en gradvis nedtrapping. FrP foreslo i fjor en reduksjon til 2,25 prosent i sitt alternative budsjett.

10 10 Portrettet Lørdag 15. oktober 2011 Nye toner fra Midsund Etter halvannet år som pensjonist, er Einar Øien (FrP) klar for en ny yrkeskarriere som ordfører. 20 år etter at FrP takket for seg i Midsund kommune, kom de sterkt tilbake. Torsdag overtok den pensjonerte næringslivstoppen Einar Øien ordførerklubba. Ordførerkjede har ikke kommunen ennå tatt seg råd til. Jeg synes ordføreren burde ha et kjede. Jeg kommer til å utfordre næringslivet her i bygda til å bidra, og vil nok nevne det for banksjefen som også sitter i kommunestyret, ler Øien. Det er mulig han burde ha nevnt det for banksjefen før valget, siden banksjef og KrFpolitikeren var Øiens argeste konkurrent om nettopp dette fremtidige kjedet. Store forventninger Den tidligere administrerende direktøren for Aker Midsund pensjonerte seg for halvannet år siden, og planla lange turer land og strand rundt med den nyinnkjøpte bobilen og den 30 fots fritidsbåten sin. Nå må Øien parkere både båt og bil på ubestemt tid. Jeg både gleder meg og er litt spent. Mange har nok store forventninger til meg og FrP. Jeg prøver å si til folk at de må være tålmodig. Kommunen befinner seg i en svært dårlig økonomisk situasjon, forklarer han og frykter at mange kan bli skuffet, siden det vil ta tid å rette opp kommunens økonomi. Kommunen har brukt opp alle fond og befinner seg på fylkesmannens såkalte svarteliste (ROBEK), hvor alt av låneopptak og budsjetter skal godkjennes av fylkesmannen. Øien som har hatt ansvaret for ansatte i Aker Midsund, som er kommunens største bedrift og som leverer prosessutstyr til oljeindustrien, har arbeidet for konsernet siden 1974 har blitt hedret for sine yrkesaktive år. Han har fått Kongens fortjenestemedalje i sølv, og Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Avgiftsgrunnlaget generelt dreper industrien NAVN: Einar Øien SIVIL STATUS: Gift, 3 barn INTERESSER: Korps, båtliv, bobil, tømmerhogst og selvsagt politikk UTDANNING: Ingeniør YRKE: Ordfører i Midsund kommune Musikalsk Under intervjuet banker det på døren, og en korpskollega av ham ønsker å drøfte en sak rundt det lokale musikkorpset. Øien er også leder av musikkorpset, og selv spiller han ikke noe mindre enn en tuba. Ja, jeg var i min tid med på å starte opp musikkorpset. Vi har øvinger på torsdager, men jeg ser at det kan bli en utfordring siden kommunestyret også har møter på samme dag. Vi er faktisk tre stykker fra FrPs gruppe som spiller i korpset, så vi må nok se litt på øvingstidene våre, sier han siden kommunestyremøtene allerede er vedtatt. Øien har allerede fått mange råd og vink om ordførerjobben fra sin forgjenger. Likevel har han sine bestemte meninger om at kommunen må endre kurs, og som næringsleder vil han dele med kommunen sin kompetanse innen dette. Det er en rekke områder som jeg ønsker å se nærmere på. Jeg vil sette meg godt inn i kommunens tjenesteproduksjon, og det vil bli vurdert hvorvidt enkelte tjenester kan konkurranseutsettes. I tillegg har kommunen en rekke eldre bygninger som må tas fatt i. Vi har offentlige bygninger som er hardt angrepet av muggsopp og fukt. Næringsutvikling er selvsagt et område som jeg ønsker å fokusere på. Jeg vil prioritere å arbeide for at nye bedrifter skal etablere seg i kommunen og skape nye arbeidsplasser. Vi kan tilby rikelig med både bolig- og næringsarealer. Vi har full barnehagedekning og en god eldreomsorg, lokker han. Høyre Når det gjelder næringspolitikk, så var det akkurat det som lokket han fra Høyre til FrP i sin tid. Jeg er jo en tidligere Høyremann. Jeg etablerte Midsund Høyre for 25 år siden, og var varamedlem i kommunestyret i den perioden. Det som fikk begeret til å renne over, og meg til å skifte parti var Høyres manglende engasjement for næringslivet. Han forteller at skuffelsen var stor da Per Kristian Foss og Erna Solberg lovet så mye for næringslivet men resultatene i regjering uteble. I dag har han problemer med å se forskjell på Høyre og SV. Det ble ingen lettelser i verken skatter eller avgifter. Tvert i mot så økte arbeidsgiveravgiften og formueskatten forble uendret. Avgiftsgrunnlaget generelt dreper industrien. FrP har ennå ikke fått prøvd seg i regjering, og da signalene som FrP ga meg var mer forenelig med mine tanker, ble valget FrP. Jeg ser ikke forskjell lengre på Per Kristian Halvorsen og der kan du se ler han, og retter det til Per Kristian Foss og Kristin Halvorsen. Som om båtliv, bobilferie og tuba ikke skulle være nok for den energiske og utflyttede Førde-mannen, så tilbringer han mye tid i skogen og hugger sin egen ved. På toppen av det hele har han sittet som leder av næringsforumet i to perioder. Som leder av Næringsforumet, har jeg fanget opp mange signaler fra næringslivet om at sympatien ligger hos FrP. Det var vanskelig å forestille seg at jeg skulle ende opp som ordfører, men da det

11 Lørdag 15. oktober 2011 Portrettet 11 begynte å nærme seg valget ble signalene sterkere og sterkere om at FrP kom til å gjøre et brakvalg, forteller han. Kona fornøyd Vi drister oss til å spørre om han har tid til familie med alle disse aktivitetene som han tar del i og om han i det hele tatt har hatt tid til å stifte noen familie. He, he. Ja, jeg er godt gift og har voksne barn som bor i nærheten, og som jeg tilbringer tid sammen med. Jeg tror likevel at kona synes det er greit at jeg kommer meg ut av huset. Hun synes nok at jeg har blitt litt rastløs. Han forteler at han selv ikke kommer fra en politisk familie. Min bror og svigerinne er de eneste jeg kommer på som er politisk engasjerte. Til gjengjeld er de begge fremtredende SV-politikere i Kolbotn. Vi hadde nok mange politiske diskusjoner før, men nå lar jeg meg ikke provosere lengre, smiler han. Nå skal den ferske ordføreren åpne en ny barnehage, planlegge en ny skole, utarbeide neste års budsjett og bygge nye PU-boliger. Sjansene for at hustru, båt, bobil og tuba ser noe til ham er ganske små, men vi blir ikke forundret om han får tid til alt dette. HEDRET: Avtroppende ordfører Helge Orten overrekker Kongens fortjenestemedalje i sølv. Foto: Odd Fremstedal/Øyavisa

12 12 Nyheter Lørdag 15. oktober 2011 De eldste er eldst I følge en opptelling som Kommunal Rapport har gjennomført, er gjennomsnittsalderen på den norske ordføreren 51 år, nyvalgt og i likhet med 79 prosent - mann. I oversikten over ordførere med livserfaring finner vi også FrP-ere. På listen over de eldste ordførerne holder Nils Johan Gjendem (bildet, 1943) fra Fræna en god sjette plass. Til tross for at FrP er et ungt ordførerparti, finner vi Terje Søviknes som ordførerveteran på 19. plass (Ordfører siden 1999). På listen over landets yngste holder Helge André Njåstad (1980) ordfører i Austevoll en åttende plass. Forsinket Fremskritt Flere abonnenter har varslet Fremskritts redaksjon om at utgaven av partiavisen som skulle vært mottatt 10. september før valget, ikke ble distribuert før onsdag 14. september. Redaksjonen i Fremskritt har åpnet sak hos Posten Norge og fått beklagelse om at årsaken ligger i tekniske rutiner som har forårsaket forsinkelsen. Redaktør i Fremskritt,, påpeker at medlemmenes avis er en abonnementsutgave og skal leveres til avtalt tid. Fremskritt vil forfølge saken og påse at Postens rutiner skjerpes. Sandnes ber abonnenter ta kontakt med han dersom partiavisen ikke leveres til riktig tid. Kontakt med grasrota FrP og Ap tar ansvar sammen Påtroppende fylkesvaraordfører i Buskerud, Britt Homstvedt (FrP), befinner seg nå i den politiske toppledelsen i en statlig forvaltning hun aller helst hadde sett ikke fantes. Hadde det vært opp til meg, hadde fylkeskommunen vært nedlagt allerede i dag. Men når vi nå en gang har dette forvaltningsleddet, må vi gjøre det beste ut av det, forteller Homstvedt til Fremskritt. På onsdag ble hun konstituert som fylkesvaraordfører. I førersetet Hun har allerede en rekke oppgaver som hun er beredt til å ta fatt i. Den videregående skolen i Buskerud har et frafall på 30 prosent. Jeg ønsker å gripe tak i skolen og få orden på den, forteller hun og lister opp tiltak som lærerevaluering, fjerning av mobbing og bekjemping av det store frafallet. Homstvedt forklarer videre at hun ønsker å knytte lokallagene tett til seg og sette dem i førersetet. Jeg har organisert alle kommunelagene i hver sin perm på kontoret mitt. Alt som berører dem, arkiveres og følges opp. Jeg vil ta kontakt med kommunestyregruppene i de respektive lag der hvor fylkeskommunen behandler saker som berører dem, det være seg vei, skole, kultur og annet som fylkeskommunen håndterer av saker, fortsetter hun. Ingen overkommune For Homstvedt er det viktig at fylkestingsgruppen ikke blir en overkommune. Jeg vil sette meg inn i de enkelte saker, og få kommunestyregruppens mening. Vi skal rett og slett være en ja-kommune ovenfor kommunelagene, og her vil de i stor grad ha et ord med i laget om hva PÅ TOPPEN: De neste fire årene er Britt Homstvedt fylkesordførerens høyre hånd. (Foto: ). fylkestingsgruppen skal mene om lokale saker. Dette er langt på vei en måte å se om vi trenger fylkeskommunen, legger hun til og forklarer at fylkestinget med sine 2200 ansatte koster skattebetalerne i Buskerud kroner årlig. Homstvedt understreker at selv om hun skal være en varaordfører for alle også de som ikke stemte på henne, vil hun benytte sin nyervervede posisjon til å markedsføre FrP. Nå må vi bare stå på, avslutter hun før hun haster inn på ett av uttallige møter som venter henne de neste fire årene. Fakta: Valgfakta Buskerud: Valgresultat 2011: 11 prosent Beste resultat: 19 prosent (2003) Dårligst resultat: 1,20 prosent (1975) I Aurskog-Høland har FrP og Ap avverget at ordføreren skulle velges gjennom loddtrekning. Det hersket lenge usikkerhet om Akershus-kommunen sør i fylket måtte avgjøre ordførervalget gjennom loddtrekning. Verken Aps Jan Mærli eller Sps Lars Henrik Sundby hadde flertall. Uaktuelt Det har aldri vært aktuelt for oss å la det gå til loddtrekning. Vi ønsker oss en erfaren ledelse i kommunen, og med den løsningen vi har funnet har vi fått det, sa Kari Mikkelrud (FrP) fra talerstolen mandag kveld, i følge Indre Akershus Blad. Å overlate alt til tilfeldighetene ville vært et hån mot velgerne, og derfor ønsket vi i Arbeiderpartiet å unngå loddtrekning, fulgte Aps Aina Sletner opp med. Dermed var det klart for et historisk samarbeid i Aurskog-Høland. Med støtte fra FrP fikk Aps Jan Mærli beholde ordførerklubba i Aurskog-Høland i fire nye år. Mikkelrud ble varaordfører. Erfaring avgjorde Til Romerikes Blad erkjenner Mikkelrud at samarbeidskoalisjonen ikke er helt naturlig for henne heller. Vi kan si at Ap ikke er en naturlig samarbeidspartner for oss, men det handler om å ta ansvar. De største partiene med mest erfaring tar ansvar, fortsatte hun. Flere varaordførere I forrige Fremskritt kunne vi presentere hele 36 fremforhandlede varaordførere fra FrP. Nå har listen blitt lengre og vi presenterer de siste ni tilskuddene på FrPs varaordførertre. Ennå er ikke alle kommunelagene kommet i mål med sine forhandlinger, og Fremskritt følger forhandlingene. Gjerdrum: Lars Gustav Monsen Sandefjord: Vidar Andersen Kvitsøy: Roy Steffensen Kvinnherad: Elisabeth Eide Tharaldsen Narvik: Trond Millerjord Leirfjord: Kay Rune Nersund Meløy: Greta Johanne Solfall Sortland: John Hempel Karlsøy: Frank Pettersen Fakta: Fakta Aurskog-Høland: Akershus største kommune i areal på 961,66 km² Aurskog-Høland grenser mot åtte norske kommuner og Sverige. Dette er den eneste norske kommunen som grenser mot to fylker og en annen stat. Befolkningstall Valgresultat 2011 ble 20,9 prosent for FrP og er kommunens største parti etter Ap som fikk 37,1 prosent.

13 Lørdag 15. oktober 2011 Nyheter 13 Per-Willy Amundsen blir partiets energipolitisk talsmann. Morten Johansen overtar jobben som ny innvandringspolitisk talsmann. Ketil Solvik-Olsen blir ny finanspolitisk talsmann i FrP. Ulf Leirstein går fra å være finanspolitisk talsmann til justiskomiteen. Nye talsmenn i FrP Ketil Solvik-Olsen blir ny finanspolitisk talsmann i FrP. Per-Willy Amundsen tar over energipolitikken. Det vedtok FrPs gruppemøte enstemmig i forrige. Rokkeringene er gjort for å styrke partiet frem mot det viktige valget i 2013, sier Siv Jensen. Satser tungt FrPs gruppemøte har bestemt å sette parlamentarisk nestleder Ketil Solvik-Olsen (Rogaland) inn som finanspolitisk talsmann. Han har vært energipolitisk talsmann siden valget i Solvik-Olsen er en del av stortingsgruppens ledelse. Plasseringen av ham som finanspolitisk talsmann viser hvor tungt vi satser på dette området frem mot 2013, sier Jensen. Ulf Leirstein (Østfold) som har vært finanspolitisk talsmann de siste seks årene går over til justiskomiteen. Justis viktig Sammen med nestleder Per Sandberg skal Leirstein forsterke FrPs justispolitiske arbeid. Hans erfaring som talsmann er svært viktig i hans nye rolle. Justispolitikken er en av FrPs aller viktigste politiske satsningsområder, sier Jensen. Per-Willy Amundsen (Troms) går fra jobben som innvandringspolitisk talsmann til å bli energipolitisk talsmann. Erfaren Amundsen er en av FrPs mest erfarne talsmenn. Energi- og klimadebatten vil med han som talsmann få et enda sterkere fokus på mulighetene vi har i olje- og gassleting i nordlige områder. Ny innvandringspolitisk talsmann blir Morten Johansen (Oppland). Han sitter i dag i justiskomiteen med ansvar for politisaker. Rokkeringene er gjort for å styrke partiet Siv Jensen Innvandringspolitikk handler ofte om justispolitikk, derfor er dette et naturlig skifte. Johansen er en erfaren FrPer med lang fartstid som fylkesleder. Han overtar en viktig rolle for FrP, forteller Siv Jensen. Møtte fredsprisvinneren FrPs Peter N. Myhre har møtt fredsprisvinner Ellen Johnson Sirleaf tre ganger og mener Nobelkomiteen gjorde et meget klokt valg. Både Sirleaf og de to andre vinnerne er mennesker som på hver sin måte bidrar til fred og demokrati. Denne trioen er uten tvil verdige prisvinnere, sier Peter N. Myhre. Samlende kraft Forrige fredag ble det kjent at Liberias president Ellen Johnson Sirleaf, den jemenittiske aktivisten Tawakel Karman og liberiske Leymah Gbowee blir tildelt Nobels fredspris. Jeg har vært så heldig å få møte Ellen Johnson Sirleaf tre ganger. To ganger i fjor og én gang tidligere i år. Det var sterkt å være vitne til hvordan hun sto frem som den samlende kraften i et land herjet av borgerkrig. Det er ingen tvil om at Sirleaf nyter stor respekt i alle leirer, sier Peter N. Myhre. Stortingsrepresentanten som er bistandspolitisk talsmann i FrP og representerer partiet i Utenriks- og forsvarskomiteen, håper også at det å gi Tawakel Karman Nobels fredspris kan være et bidrag til en løsning på MØTTE PRISVINNEREN: Peter N. Myhre møtte i fjor Ellen Johnson-Sirleaf i Liberia. (Foto: FrPMedia). situasjonen i Jemen. Fredsprisen er jo nettopp en anerkjennelse av hennes arbeid for fredelig forandring, sier Myhre. Ikke kvotert Han understreker at alle de tre prisvinnerne mottar prisen på bakgrunn av det de har utrettet for fred og demokrati, ikke fordi de er kvinner. Fredsprisen er ingen kjønnskvotert pris. Det er handlingene disse kvinnene har gjort som gjør dem til prisvinnere. Den prisen de har fått er vel fortjent, helt uavhengig av at de er kvinner. André Kolve > andre.kolve@stortinget.no

14 14 Nyheter Lørdag 15. oktober 2011 Fraværende politikk I 2007 gjorde Regjeringen det mer attraktivt å kjøpe dieselbil ved en endring av engangsavgiften. Nå kan bilister som fulgte oppfordringen bli stengt ute av Oslo. Dette fremkommer i et forslag til ny forskrift som ennå ikke er politisk behandlet. Det er et håpløst forslag, sier Bård Hoksrud (FrP) til Aftenposten. - Det er Regjeringen som har sørget for at så mange har kjøpt dieselbil, og det betyr at Regjeringen er mer opptatt av CO2 enn av folks helse. Nå risikerer folk som har fulgt Regjeringens råd, å måtte la bilen stå. Folk kjører ikke bil fordi de synes det er gøy, det er fordi det er nødvendig for dem, legger Hoksrud til. Ønsker minst to tilbud Meldal kommune i Sør-Trøndelag skal oppgradere telefonsystemet sitt. Det er hentet inn kun ett tilbud fra en leverandør. Oppgraderingen er beregnet innenfor en ramme på kroner. FrP-politiker Helge Ringli ønsket i kommunestyret minst ett tilbud til for å sammenligne priser. Han tok i tillegg til orde for å utsette saken til flere tilbud forelå. Men forslaget ble nedstemt med åtte mot elleve stemmer, forteller avisen Sør-Trøndelag. Til: Innbyggerne Fra: Moss FrP Bedre økonomi NEI TIL KULTURHUS: Påtroppende varaordfører i Moss, Erlend Wiborg har gjennom valgkampen lovet velgerne å prioritere bedre økonomi fremfor et kulturhus, som byen allerede har i følge Wiborg. (Foto: ) Ap vil gi Moss et kulturhus til 300 millioner i jubileumsgave. Det er en bedre gave til byens befolkning å sørge for en bedre økonomi, sier påtroppende varaordfører Erlend Wiborg (FrP). I Moss er kulturstriden i ferd med å nå nye høyder, etter at Arbeiderpartiet har ønsket at kommunen skal bygge et regionalt kulturhus som gave til seg selv i anledning byens 300-årsjubileum. Dette får Erlend Wiborg til å sette varsellysene og bremsene på. Første vedtak Vi har allerede i dag et meget flott kulturhus i Parkteatret, sier Wiborg. Parkteatret i Moss som Wiborg viser til, var opprinnelig en gammel kino, som like etter årtusenskiftet ble leiet ut og drevet som et privat kulturhus i samarbeid med Moss kommune. Dette var faktisk mitt første politiske forslag som jeg fremmet i kommunen, legger han til. Parkteatret er Østfolds ledende kulturhus og den desidert største kulturscenen i fylket forklarer Wiborg, og forteller at teatret har kapasitet til å ta 550 tilskuere. Fullgodt Parkteatret fyller de behovene som kommunen har for å gi innbyggerne et variert kulturinntrykk. Det er ytterst sjelden teatret er fylt til randen og svært sjelden at artister som Elton John uttrykker ønske om å få spille her i Moss, legger han til. Wiborgs største innvending mot å investere i et nytt kulturhus er kommunens økonomiske situasjon. Det var med nød og neppe at kommunen slapp å bruke sin innvilgede kassakreditt på 50 millioner kroner for å betale kommunens ansatte lønn. I tillegg har vi landets nest høyeste eiendomsskatt, et stort driftsunderskudd og har lagt ned 34 sykehjemsplasser siden Det er svært sjelden Elton John uttrykker ønske om å få spille her i Moss Erlend Wiborg Han forklarer at det er derfor en bedre gave til byens befolkning å sørge for at Moss har en sunn økonomi, og viser til at de har programfestet at FrP vil inve-stere penger i reduksjon av eiendomsskatten, bygge flere sykehjemsplasser og bedre kommunens likviditet. Wiborg og FrP høster motstand fra Ap, som uttaler til Moss Avis at Parkteatret ikke holder mål. Thomas Colin Archer som var Aps ordførerkandidat påpeker at utredningen av regionalt kulturhus som ble gjort i 2008 og 2009 viser at Parkteatret ikke kan bli et fullverdig kulturhus. Det lar seg ikke gjøre å sette opp de største oppsetningene på Parkteatret, sier Colin Archer til avisen. Wiborg mener derimot at Parkteatret absolutt holder mål, og at de allerede gir et godt tilbud. Ideologi Vi er i aller høyeste tilhengere av kultur. De private klarer å arrangere fullgode kulturtilbud hvor de kombinerer lokale amatører sammen med større nasjonale arrangementer. Hvorfor skal kommunen gå i konkurranse med en scene som er meget vellykket, spør Wiborg. Han har en klar formening om at iveren for et nytt regionalt kulturhus grunner i ideologi. Parkteateret har møtt motstand fra venstresiden helt fra tidenes morgen. Nettopp på grunn av at det er privat drevet, og på grunn av at dette fratar politikerne full kontroll. Når man ser på regnskapene, så ser man at eierne knapt tar ut lønn, forklarer han. I følge Wiborg bruker Parkteatret overskuddene fra kassasuksesser som Sissel Kyrkjebø, Bjørn Eidsvåg og andre stjerner av nasjonalt kaliber til å finansiere smalere tilbud som lokale forestillinger som seniorteater, barneteater og andre oppsettinger som ikke trekker så stort tilbud, avslutter han som selv er en ivrig bruker av teatret.

15 Lørdag 15. oktober 2011 Nyheter 15 Politiker-PC-er til besvær Mange kommunepolitikere er i ferd med å gå i «Luksusfella», i sin iver etter å komme på nett. I et samfunn som preges mer og mer av interaktive kommunikasjoner både gjennom sosiale medier og elektronisk saksbehandling, kaster flere og flere lokalpolitikere seg inn på ulike ordninger som skal effektivisere og digitalisere politikerhverdagen. Flere FrP-politikere roper nå varsku, og advarer mot forhastede innkjøp og urealistiske økonomiske gevinster. I Vestfold-kommunen Svelvik, har politiker-pc ordningen blitt en verkebyll for både politikere og administrasjon. Budsjettsprekk Nyvalgt representant for FrP, Cato Andre Berggrav Tansøy (t.h), stiller seg hoderystende til innkjøp av 35 arbeidsstasjoner som har blitt dobbelt så dyrt som budsjettert. Forrige kommunestyre bevilget kroner for innkjøp av bærbare PC-er til de folkevalgte mot FrPs stemmer. Argumentet til rådmannen og flertallet var at dette ville spare trykkekostnader og utsendelse av sakspapirer. Når regninga nå lyder på hele kroner samt årlige vedlikeholdskostnader på kroner, da må noen sette en stopper for dette, forteller Tansøy. Svelvik ble i sommer kåret til Norges dårligste kommune på Dagbladets kommunebørs, med bunnkarakter i de fleste kommunale tjenester. Kommunen har blant annet innført eiendomsskatt for å komme seg ut av det økonomiske uføret. Nekter I en kommune som ikke har penger, hører det ikke noe sted hjemme at man er så råflott med vår felles pengekasse. Målet må være å få omstøtt hele kjøpet, forteller han og varslet tidlig at FrP og Høyres kommunestyregruppe ikke ønsket å ta i mot PC-ene når disse skal fordeles. Dersom kjøpet ikke kan omgjøres ønsker han at PC-ene som blir til overs skal fordeles internt i kommunen til brukere som trenger de. Det er bedre at eksempelvis lærerne i skolen får PC-er som fungerer, fremfor at vi politikere sitter på monstermaskiner til kroner stykket. Sola I Rogalands-kommunen Sola sitter også FrP-politikere og gremmes over spenstige ITinvesteringer. Når det nye kommunestyret i konstitueres neste uke, følger det med en splitter ny Ipad 2 til samtlige av kommunestyrets 41 medlemmer. Kommunen kjøper inn 60 enheter, til en totalpris på kroner. Dette inkluderer trådløst tastatur og etui. I tillegg skal det også investeres i mobilt bredbånd, slik at representantene kan være online overalt. Tom Henning Slethei, gruppeleder for FrP, stemte i likhet med resten av partiets kommunestyrerepresentanter nei til innkjøpet av maskinene. Til Aftenbladet sier Slethei at en kan stille spørsmål med lovligheten av å gå over til kun å ha sakspapirer elektronisk. Det kan hende at en likevel må trykke opp sakspapirene på papir, og da er jo mye av innsparingene borte. For all del, vi er ikke mot teknologiske framskritt, men vi ser at det er dem som ikke er like fortrolige med nye elektroniske verktøy, sier Slethei. Tamt og usosialt budsjett Det er merkelig. Med en gang ett valg er over viser regjeringen sitt sanne ansikt. Heller ikke i år var dette et unntak. Sist uke la finansministeren frem regjeringen forslag til budsjett for neste år. Allerede to uker i forkant av budsjettfremleggelsen forsto Jens Stoltenberg hvordan budsjettet ville bli tatt imot, da han på partiets landsstyremøte uttalte at det ville bli mye kritikk mot budsjettet. Dermed var vi advart. I statsbudsjettet kommer regjeringen med en rekke kutt, jeg aldri trodde den ville fremme. Retorisk har den rødgrønne regjeringen vært opptatt av de svake gruppene i samfunnet. Likevel foreslår Jens Stoltenberg å øke matmomsen fra 14 til 15 prosent. Dette vil sterkest ramme de som har det tøffest allerede i dag. Det er alene forsørgere og barnefamilier som direkte og med en gang vil merke dette på lommeboka. Når statsministeren samtidig har varslet strammere økonomi for å hindre en ny finanskrise, kan det nesten virke som om han tror at folks matvaner kan velte verdensøkonomien. Slik er det selvfølgelig ikke. Regjeringen innfører også skatteskjerpelser for landets kronikere ved at man fjerner skattefradraget for livsviktig og kostbar medisin. Med andre ord, nok et forslag som rammer mange svake grupper og personer som ikke har mulighet til å velge bort medisinene. Ei heller disse har skyld i verdensøkonomiens problemer, Jens. Jeg er enig i at det er store usikkerheter i internasjonal økonomi. Derfor mener FrP det er viktig å effektivisere norsk økonomi. Det vil FrP gjøre ved å investere mer oljepenger i blant annet moderne sykehusutstyr. Slik vil folk raskere får behandling og dermed mye tidligere kommer seg tilbake til jobb og igjen bidrar til fellesskapet. Jeg mener vi skal kutte i offentlige utgifter. Det gjør vi ved å slanke offentlig byråkrati og effektivisere økonomien, og ikke ved å gjøre hverdagen for kronikerne tøffere. Dessverre går regjeringen motsatt vei; blåser opp offentlig byråkrati og utgifter, mens det er folks private lommebøker og levemåte som skal slankes. Jeg har tidligere sagt at den sittende regjeringen trenger avløsning. Budsjettforslaget for neste år er et skrik etter å bli skiftet ut. For maken til grått og kjedelig budsjett skal man lete lenge etter. Regjeringen fremstår som lite nytenkende. Nå er verktøykassa deres tom. Selv hukommelse er tydeligvis borte. Det er jo ikke mange måneder siden regjeringen lovet å satse på eldreomsorgen. Statsbudsjettet for neste år er et bevis på at dette var tomme løfter. Så lenge Stoltenberg II-regjeringen sitter skal Fremskrittspartiet være med å gi de rødgrønne virkemidlene og ideene til hvordan man kan gjøre hverdagen til folk flest bedre. FrPs stortingsgruppe er allerede i gang med å lage sitt alternative statsbudsjett. Der skal enkeltmennesket stå i fokus. facebook.com/siv.jensen.frp twitter.com/siv_jensen_frp BLOGG:

16 16 Kronikk Lørdag 15. oktober 2011 Morten Ørsal Johansen Innvandringspolitisk talsmann, FrP Innvalgt på Stortinget fra Oppland siden 2009 Forfatteren av dette nummerets kronikk er FrPs nyutnevnte innvandringspolitiske talsmann. I denne kronikken tar han et oppgjør med Arbeiderpartiets manglende handlinger bak partiets uttallige løfter om å stramme inn innvandringspolitikken. Som tidligere justispolitiker lover han også et sterkt fokus på kriminelle innvandrere. FrP er vaktbikkja Det er med stor ydmykhet jeg tar over som innvandringspolitisk talsmann i FrP. Jeg er stolt av å få videreføre den politiske linjen Per Sandberg og Per-Willy Amundsen de siste 10 årene har stått for på innvandringsfeltet. Utfordringene i innvandringspolitikken forteller meg at jeg skal forsterke fokuset på våre politiske løsninger, og utfordre de andre partiene på manglende handling. Det ligger mange viktige debatter foran oss på dette feltet. Mange mener Arbeiderpartiet har forsøkt å kopiere FrPs politikk, for å fremstå som «harde i klypa», slik Knut Storberget har sagt. Det er det ingen grunn til å tro på. Veien videre for FrP på dette feltet handler om å vise at det er bare FrP som har løsningene på utfordringene vi står overfor. (Foto: ). Innvandringsstopp Erfaringen som justispolitiker er relevant for jobben jeg har tatt på meg. Mange av de viktige sakene på innvandringsfeltet handler om ressurser til politiet og god grensekontroll. Jeg vet hvor skoen trykker for å få sendt ut flere kriminelle asylsøkere og tvangsreturnere avviste asylsøkere. Politiets jobb er kjempeviktig, også når det kommer til å ha kontroll med situasjonen rundt norske asylmottak. Utsending av kriminelle asylsøkere og retur av avviste asylsøkere, sammen med de store utfordringene vi har med integrering gjør at vi kanskje må ta noen alvorlige grep for å komme på skinner med disse utfordringene. En konsekvent innvandringsstopp over en lengre periode kan være en god løsning. Da vil man, uten at det kommer til nye, få tid til å gjøre noe med integreringen av de som allerede er her, og få sendt ut de som ikke skal være her. Se til Danmark I Danmark vedtok den forrige regjeringen å øke grensekontrollen for å luke ut Det er bare FrP som har løsningene på utfordringene vi står overfor. kriminelle personer. Vedtaket ble opphevet av den nye røde regjeringen som tok over makten i september. For å si det litt morsomt, jeg er glad i danske røde pølser, men ikke i røde regjeringer. Jeg er usikker på om det danske forslaget bør kopieres her i Norge, men grensekontroll vil bli et viktig tema fremover. Schengen-samarbeidet gjør at passkontrollen er borte. Det er vi alle veldig glade for, de endeløse passkøene når vi var på ferie var en uting. Men svaret er ikke nødvendigvis at vi må ha grenser helt uten kontroll. Fra min tid i justiskomiteen vet jeg hvilken innsats Tollvesenet og Politiet kan gjøre om de får ressursene som trengs. Norge har en lang grense, og vi trenger mer kontroll med hvem som kommer inn til landet for å luke ut kriminelle og profesjonelle smuglere. Omreisende utenlandske kriminelle bander har ingenting i Norge å gjøre. I tiden fremover skal jeg jobbe med forslag for å få stoppet dem på grensen. Snakk, ingen handling Hovedproblemet i norsk innvandringspolitikk er at alle snakker om temaet, men at ingen vil gjøre endringer i dagens politikk. La meg ta noen eksempler. Arbeiderparitet vedtok på sitt landsmøte i fjor en rekke tiltak for å justere kursen på innvandringspolitikken. Det har blitt med ordene. For etter at Jonas Gahr Støre var høyt og lavt med påstander om hva Ap nå ville gjennomføre, forsvant alt fokus. La det ikke komme som en overraskelse, regjeringen har ikke endret kurs. Ingen av de sakene Ap tok opp er gjennomført. Dette er ikke noe nytt. Allerede i 1994 sa daværende kommunalminister Gunnar Berge at Norge bruker «14 ganger så mye på å gi beskyttelse til en flyktning her i landet» enn i utlandet. Men Ap har aldri godtatt FrPs forslag om å hjelpe flyktninger i nærområdene fremfor å hente dem til Norge. Slik har det pågått frem til i dag. «Vi må få et forbud mot at søskenbarn kan gifte seg med hverandre» sa Karita Bekkemellem i «Imamene vet for lite om det norske samfunnet. Det bør bli slutt på import av imamer til moskeene», sa Saera Khan samme år. Felles for alle påstandene fra Arbeiderpartiet er at det ikke har skjedd noe. FrP har alltid vært vaktbikkja i norsk politikk. Jeg er glad i hunder og lover også selv å bjeffe høyt hver gang Ap lover noe de ikke kommer til å holde.

17 Lørdag 15. oktober 2011 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) fremskritt@frp.no Skole uten autoritet Gjennom media er vi blitt informert om at en rektor ved en skole i Mehamn kommune er blitt ilagt en bot pålydende kr Dette etter en hendelse i fjor våres, hvor han i ren frustrasjon over en udisiplinert og uregjerlig klasse, skulle ha slått et balltre i en hylle for å få oppmerksomhet. Slik det fremkom, var ikke dette slag rettet mot noen elev eller tenkt benyttet som en direkte trussel. Ikke desto mindre blir det en stor og meget alvorlig sak. Som en reaksjon over denne rabiate handling holdt en del foreldre over en tid sine barn vekk fra skolen, samt anmeldt rektoren til myndighetene for usømmelig og truende opptreden. Denne skremmende og opprivende saken har gjort psykisk skade på klassen. Det vises derfor ingen nåde, krav fremmet om straff, med avskjed og økonomisk ansvarlighet for traumatiske etterskader som måtte bli avdekket. For en som har levd et langt liv og fikk sin skolegang i 1950 årene hvor disiplin, ro og orden var det første en lærte, for ikke å snakke om respekt for sin lærer blir slike historier som fra en helt fremmed verden. Pekestokken kunne nok tidvis bli slått i tavla for å få nødvendig oppmerksomhet uten at det ble noe vesen av det. Men slik er det altså ikke nå. Historien er tidstypisk og et speilbilde av dagens skolevesen hvor disiplin og respekt er byttet mot et sosialistisk elevdemokrati som tenderer til å overstyre lærerens autoritet. SV i en overordnet kateterposisjon og deres eksperimentelle lefling med dogmer er blitt en fruktbar konstellasjon for et skolevesen uten autoritet, disiplin og kunnskap, intet mindre! Den bøtelagte lektor i Mehamn, har etter mer enn et års saksgang i skolebyråkratiet, fått sin offisielle dom. Han er stigmatisert og gjort til en taper i skoleverket. Ikke fordi han har neglisjert sitt yrkesansvar, manglende kvalifikasjoner eller kompetanse for å tilføre nye generasjoner livsviktig og nyttig lærdom. Men for å rette oppmerksomheten til miljøet for undervisningen samt holde en viss disiplin og respekt i klassen på en konstruktiv måte. Elever som egner seg til store daglige doser med passive videospill om vold, krig og råskap i en surrealistisk verden finner nok rektorens resolutte markering traumatisk. Det å bli irettesatt med et balltres smell mot en hylle, og plutselig måtte befinne seg i den virkelige verden er tydeligvis et kriseanliggende. Godt at det finnes handlekraftige foreldre og myndigheter som kan slå ned på slike destruktive lærekrefter. Eller har vi bare utviklet et angstnevrotisk, problemsøkende samfunn med et anarkistisk klasserom? Walter M. Carlsen Ringsaker FrP Dyre matvarer i Norge Fra tid til annen kommer argumentet at vi har lave matvarepriser her i Norge når vi ser dem i forhold til lønnsnivået. Fordi vi tjener godt, skal vi betale høyere priser enn i andre land. Dette er en meningsløs problemstilling. La oss ta et brød som koster femten kroner; Kjell Inge Røkke tjener svært godt, skal han derfor betale tjuefem kroner for det samme brødet, mens jeg som tjener under gjennomsnittet får kjøpt det for ti? Dette viser hvor oppkonstruert argumentasjonen er når de rødgrønne ønsker å flytte oppmerksomheten bort fra de norske tollmurene. Det er forøvrig ikke bare prisene som er begredelige her i landet, både vareutvalget og kvaliteten ligger langt etter hva man får i en butikk på kontinentet. En vanlig matvare- butikk i Polen eller Litauen har et mye større utvalg av produkter enn det man får i Norge, og bortsett fra jordbær og bringebær, så er kvaliteten bedre, og poteter, frukt og grønnsaker har mindre skader. La nå venstresiden komme med argumentet at fordi vi har så høye lønninger her i landet, så skal vi ha færre varer å velge mellom og kvaliteten skal være dårligere enn i fattige land hvorfor det? Det er også interessant at prisen på norsk fisk er lavere i Japan enn i Norge, og flyfrakten gjør at de får ferskere laks og ørret enn det vi får i butikken. Japan er ikke noe lavkostland, så hvor blir det av argumentet om kjøpekraft i denne sammenhengen? Vigdis Schüller, Lier Helsing frå dei raudgrøne Lika sikkert som at hausten vert gylden kjem statsbudsjettet der vinnarar og taparar blir overskrifter i den tabloide pressa. Det vil vel alltid verta slik uansett styrande parti. Men ein gjer ulike val ut i frå kva for ein allianse som sit ved roret. Og dette valet ein har gjort i år er langt unna mine og FrP sine prioriteringar. Dei raudgrøne har heile tide høglydt sagt at ein vil endra livet for dei som står svakast i samfunnet. Men når ein no ser at ein opphever særfrådraget frå dei som har store sjukdomsutgifter så stemmer det vel ikkje med at ein endrar livet i rett retning. Eg meiner denne gruppa har nok med sjukdommen sin utan at ein i tillegg skal påleggast ekstra utgifter. Ein må samstundes sjå i samanheng at eigenandelen hos lege som også sti Dernest er det matmomsen som får ein auke. Kvifor auka det som alle er naud å ha? Og ikkje minst dette råkar alle både kronikar, vanskelegstilte og barnefamiliar. Ikkje endrar ein barnetrygda heller som har stått på staden kvil i snart ein generasjon. Det kunne no vore eit pluss til fleire hadde ein no klart å justert denne litt. FrP har tydeleg ein jobb å gjera. Vi får heller helsa både kronikarar og vanskelegstilte med ei positiv helsing på vårt budsjett som me vil leggja fram seinare i haust. Så kan ein sei at sidan me sit i opposisjon så har budsjettet lite verdi. Men eg håpar me ein gong får sitja i styringa og visa at vår positiv helsing til desse gruppene vert sett ut i livet. Laila Marie Reiertsen, Stortingsrepresentant FrP

18 18 Nyheter Lørdag 15. oktober 2011 Illustrasjonsfoto: Skal kapre seniorvelgerne Carl I. Hagen (FrP) anmoder Fremskrittspartiets fylkes- og lokallag om å styrke seniorarbeidet. Fremskrittspartiets tidligere formann Carl I. Hagen, har som leder av FrPs Seniororganisasjon (FpS), som hovedmål å få den eldre garde av velgerne til å stemme FrP. Svært viktig Derfor oppfordrer han nå Fremskrittspartiets fylkes- og lokallag, i forbindelse med de kommende årsmøter, om å følge opp jobben, med å finne kandidater til å konstituere FpS-styre eller velge ut en kontaktperson som kan bidra til å styrke seniorarbeidet i kommuner og fylker. Det er nå svært viktig at de enkelte lokal- og fylkeslag gjør sitt aller beste for å bidra i denne sammenheng. Om man ikke er i stand til å finne egnede og villige kandidater, vil det uansett være viktig å velge en kontaktperson selv om vedkommende skulle være av yngre årgang, sier Hagen. velgermassen består av én million seniorer Carl I. Hagen (FrP), leder FpS Én million seniorer Det har vært et tøft politisk år for FrP, noe Carl I. Hagen tar til etterretning. Han minner om at stortingsvalget i 2013 blir et særdeles viktig valg for Fremskrittspartiet, og han jobber nå for å få satt inn mest mulig ressurser for å vinne tilbake det tapte. Vi må huske på at velgermassen består av én million seniorer (over 60 år). Dette tilsvarer 27 prosent av de stemmeberettigede. Denne målgruppen er også svært viktig for oss, da alt ligger til rette for at Fremskrittspartiet vil kunne vinne mange velgere fra landets seniorbefolkning, sier Hagen. Godt grunnlag Han er ikke i tvil om at FrPs seniorpolitikk er godt fundamentert innenfor områdene pensjoner, arbeidsliv og ikke minst omsorg. Arbeiderpartiet og de rødgrønne har feilet grovt i sin politikk overfor seniorbefolkningen. Derfor ligger alt til rette for et godt valgresultat om to år, mener Hagen. David Lande > david.lande@frp.no SENIORER OG PENSJON: Full grunnpensjon også til gifte/samboende pensjonister Lik regulering av pensjon og lønnsinntekt Lik minstepensjon på 2G uavhengig av sivil status eller ektefelles inntekt Ingen økning av trygdeavgiften fra 3 til 4,7 prosent Ingen økonomisk omfordeling blant pensjonister Ingen spesielle skatteskjerpelser for pensjonister SENIORER OG ARBEIDSLIVET: Ingen aldersdiskriminering Beskytte seniorenes kompetanse Fleksible aldersgrenser og rett til eget valg av pensjoneringstidspunkt Forbud mot press for pensjonering SENIORER OG OMSORG: Lov festet rett til omsorg ved behov Finansiering via Folketrygden, uavhengig av kommunens økonomi Rett til egne valg av hjelpere og sykehjemsplass God kvalitet i hjemmetjenestene Utbygging av tilstrekkelig tilbud kommunalt og privat

19 Lørdag 15. oktober 2011 Nyheter 19 Uakseptabelt av Storberget Lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité reagerer kraftig på at justisminister Storberget skal ha ringt advokaten til Utøya-etterlatte privat og bedt henne dempe kritikken etter terrorangrepene. Jeg er sikker på at Knut Storberget selv forstår at det å legge utilbørlig press på bistandsadvokater er uakseptabelt, sier FrPs Anders Anundsen. Han vil for øvrig ikke følge Høyres Per Kristian Foss opp og kreve statsrådens avgang. Det vil være hensiktsløst å rope etter statsrådsblod i en slik sak. Jeg forventer imidlertid at vi ikke vil oppleve lignende tilfeller i fremtiden, mener Anundsen. Må ta ansvar Torsdag forrige uke vedtok formannskapet i Stavanger at regjeringen må legge forholdene til rette for at ureturnerbare flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. FrPs innvandringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen forstår frustrasjonen. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal reise hjem, men det er en skam at folk blir gående her i årevis med falske forhåpninger om å bli. Dette ansvaret er det den rødgrønne regjeringen som må ta. Det er ikke holdbart at asylsøkere som har fått avslag på sine asylsøknader eller på andre måter oppholder seg ulovlig i Norge, bare dumpes i fanget på landets kommuner som blir sittende med regningen for en politikk som ikke henger sammen. TERRORFORSKER: Terrorforsker Anders Romarheim har klare tanker rundt hva terrorisme er. - Hensikten er selvfølgelig å spre frykt og skaffe oppmerksomhet, sier han. (Foto: Kristian Norheim) Hva er terrorisme? Terrrorforsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier, ga FrPs Internasjonale Utvalg en klar definisjon om hva terrorisme er. Romarheim mener terrorisme er «en ikke-statlig aktør, som omfatter strategisk bruk av vold eller trussler om vold mot sivilie eller ikke-stridende.» Oppmerksomhet Dette ble diskutert og debattert i forrige uke da Fremskrittspartiets internasjonale utvalg var samlet på Soria Moria. Hensikten er selvfølgelig å spre frykt og skaffe oppmerksomhet om en politisk sak for å påvirke andre enn kun de direkte ofrene fra anslaget, sier han til partiavisen Fremskritt. Fire elementer Han trekker videre raskt frem fire komponenter som han mener helt klart er viktigst. Det er frykt, strategi, politikk og vold. Men definisjonen jeg ga i teksten over, er en akademisk fullverdig definisjon, forklarer eksperten. Interessant Det ble en spennende debatt i følge terrorforskeren. Det var en veldig interessant debatt. Vi benyttet mye tid på å diskutere om stater kan være terrorister blant annet, opplyser Romarheim. Kontroversielt I følge forskeren så er det to ting som er meget kontroversielt i terrorismedefinisjoner. Det ene er «hvem som kan utøve terrorisme», mens det andre er «hvem som rammes» Jeg mener at man også kan innlemme ikkestridende, sier han. Partinøytral forsker Romarhaug har vært og holdt foredrag hos de fleste andre politiske partier, og han sier at det er svært interessant å diskutere med de som arbeider med utenrikspolitikk i samtlige partier. Jeg bryr meg overhodet ikke om partifarger. Det er like spennende om jeg inviteres til Fremskrittspartiet for å holde foredrag eller andre partier. Jeg bryr meg overhodet ikke om partifarger Terrorforsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier Offentlig ansatte For Romarheim så er likevel én ting viktig når det gjelder offentlig ansatte. Jeg mener flere statlige ansatte bør strekke seg ganske langt i sånne sammenhenger. Det å holde foredrag for politiske partier bør ikke være preget av motstand i forhold til partitilhørighet eller politiske farger. Vi som statlige ansatte bør kunne strekke oss særskilt langt, mener han. David Lande > david.lande@frp.no

20 20 Nyheter Lørdag 15. oktober 2011 Lørdag 29. oktober 2011 I neste utgave har vi hovedtema om: fremskritt@frp.no Beste tips hver måned belønnes med 5 Strax-lodd fra Hjerteaksjonen! LandSStyremøtet oktober Romantikk i politikken Det er ikke bare gjennom valgtekniske avtaler at FrP og Ap finner sammen. I Drammen bystyre blomstrer kjærligheten over partigrensene. Bystyrerepresentant Lavrans Kierulf (FrP) og Nicoline Bjerge Schie (Ap) er samboere og de neste fire årene skal de representere hvert sitt parti i bystyret. Personkjemi Kierulf har vært medlem av Drammen bystyre siden 2003, mens Bjerge Schie møter nå for første gang i bystyret. Før valget stod begge frem i avisen Drammens Tidende og fortalte at de hadde gitt hverandre personstemmer. Kierulf forklarer at i lokalpolitikken handler det i stor grad personkjemi. God personkjemi må det kunne sies at disse ungdomspolitikerne har seg i mellom. Spesielt I tillegg til at de skal profilere hvert sitt politiske ståsted, skal de også sitte sammen i 17. mai komiteen, hvor Lavrans er leder. Jeg skal ærlig innrømme at det blir noe spesielt å få samboeren min inn i 17. mai komiteen. Jeg har sittet der i åtte år, men tror det vil bli hyggelig å få henne inn og samarbeide med henne her. Kierulf har vært en markant leder av 17. mai komiteen. Han har skaffet seg store overskrifter og skapt debatt ved å kreve bedre russetog, forbud mot ballongsalg og kun norske flagg i barnetoget. Selv PAR I POLITIKK: Stemmene fra Lavrans Kierulf og Nicoline Bjerge Schie under kommunevalget i år gikk nok til forskjellige partier, men de kunne røpe at personstemmene hadde de gitt hverandre. (Foto: Sven-Erik Røed, Drammens Tidende.) Jeg skal ærlig innrømme at det blir noe spesielt Lavrans Kierulf tror han at det ikke blir store konflikter i komiteen de neste fire årene. Hyggelig Det blir nok ikke de store uenighetene der. 17. mai komiteen er jo stort sett et hyggelig utvalg uten de store politiske diskusjonene. Her handler det først og fremst og å jobbe sammen for å få til en mest mulig hyggelig nasjonalfeiring. Kierulf ble tirsdag gjenvalgt som leder, men det skjedde ikke helt uten dramatikk. Utfordreren til ledervervet var hans egen samboer, og deres første politiske sverdslag endte med en null til Kierulf. Skatterot Selv om jeg har formue på 1,1 milliarder kroner og Stordalen 9,2 milliarder kroner, betaler jeg altså atskillig mer skatt enn ham. Det henger ikke på greip og viser at han må drive skatteplanlegging i stor stil. Stein Erik Hagen til VG. Dophuer Under debatten om Fylkesrådets tiltredelseserklæring i Nordland var det til tider så spirituelt at en kunne mistenke representantene for å ha dopet seg på trantabletter. NRK Nordland. Fattig formue Litt ironisk blir det når bedriften må låne penger for å betale formueskatt, i verste fall nedlegges og arbeidstakernes nye arbeidsplass blir NAV. Knut Rellsmo, Si det i VG..com/siv.jensen.frp.com/per.sandberg.frp.com/per-arne.frp.com/siv_jensen_frp BLOGG: BLOGG: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet