bedre på jobb Politifolk som har mange store risikofylte og farlige oppdrag, er også mest fornøyd. aldri hatt det Alvorlig datasvakhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bedre på jobb Politifolk som har mange store risikofylte og farlige oppdrag, er også mest fornøyd. aldri hatt det Alvorlig datasvakhet"

Transkript

1 Alvorlig datasvakhet Side Tetra inn Tetra ut Side Ikke ATB for politisivile Side løssalg kr 55,- Nr 8 aldri hatt det bedre på jobb Politifolk som har mange store risikofylte og farlige oppdrag, er også mest fornøyd. Side 16-17

2 Dir. for samfunnssikkerhet og beredskap Kriminalomsorgen Politiets data- og materielltjeneste Domstoladministrasjonen Kripos Skatteetaten Forsvaret Nasjonal sikkerhetsmyndighet Statens innkrevingssentral Forsvarsbygg Politidirektoratet Tollvesenet Justis- og politidepartementet Politihøgskolen Utenriksdepartementet PHOTO: SCANPIX Ë En betrodd it-partner for store virksomheter Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på sammen med våre kunder Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper. Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter. Ë Kontakt Odd Myklebust Kundeansvarlig i Steria AS Epost: Mobil: Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting: pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også. Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice. Hele Steria er ISO og ISO sertifisert. Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift

3 ındex INNHOLD 6 Alvorlig datasvakhet 8 Avviser datakrise 10 Sendte ny disk fra Oslo med fly 12 Stort forbedringspotensial 28 Fot(o)patrulje 30 Digital etterforskning FASTE SIDER 34 Stillingsannonser 40 Innlegg og debatt FAGLIG UENIGHET FAD er krystallklar på at justisministerens forslag om å la sittende politidirektørs åremål forlenges, strider imot grunnleggende prinsipper Arne meinar 48 Politijuss 50 PFFU 51 Folkestad SVENSKENE HAR LØST OPPTAKSPROBLEMET Sverige håper Norge følger etter «Söta bror», men rektor ved Politihøgskolen vil ikke. 18 større muligheter i kommunene Det er lettere å få utviklet gode ideer, og å få beholde og rekruttere dyktige medarbeidere ved hjelp av en aktiv lønnspolitikk i kommunen halvveis til Skepsisen var stor blant medlemmene, men nå er PF på god vei til å nå målet om kroner i lønnsøkning på to år. datasystemene rett i bilen Utrykningspolitiet fremstår nå som en teknologisk spydspiss. UPs etterretningspatruljer får direkte tilgang til sentrale politisystemer og Indicia ute i bilene. AUGUST POLITIFORUM 3

4 kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: En lenge varslet IKTkrise Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 99. årgang Forside: Bedre på jobb Foto: Beredskapstroppen ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbun Organet som har medlemmer fra presseorganisasjone og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Osl Tel Fax: Epost: 4 POLITIFORUM A U G U S T Politiet er den siste statsetat som ikke har sentralisert serverdrift og oppgradert serverparken. Nå er er hele IKT-infrastrukturen iferd med å rakne. Samtidig fastslår Nasjonal sikkerhetsmyndighet at offentlige ledere ikke forstår omfanget av IKTs betydning for at organisasjonen skal nå sine mål. Dessverre ser dette ut til å stemme for politiets del. Sentral politiledelsens manglende helhetstenkning rundt fører nå til kostbare nødløsninger uten at årsaken til problemet løses. Det er knapt noe område hvor utviklingen har vært større i politiet enn på IKT i de senere år. Likevel lar Politidirektoratet situasjonen gli fra vondt til verre. Politidistriktene blir satt ut fordi de gamle serverne svikter. Det handler om at hele politidistrikt ikke får gjort én døyt. Nedesituasjonene blir flere og flere. Operative mannskaper får ikke nødvendig informasjon i kritiske situasjoner hvor liv står på spill. Det har blitt så ille at politiansatte ikke får til å ta i mot noe så banalt som vanlige word-dokument og powerpoint-presentasjoner fra avsendere utenfor politiet fordi politiet sitter på så gamle versjoner at de ikke kan lese nyere versjoner av helt alminnelige programmer. I sommer installerte politiet en oppgradering av et virusprogram. Det resulterte i at de gamle serverne begynte å stanse fordi operativsystemet i serverne trolig er for gammelt til å takle ny programvare. Det er tydelig at det er samarbeidsproblemer mellom POD og PDMT. Fagfolkene i PDMT blir tydelig overkjørt av avdelingen i POD hvor administrasjonssjef Tore Lorentzen er sjef. IKT-ansvarlige ser at mange av de problemene de tar opp, enten stanses av lokale ledere, eller når PDMT tar det opp, så stanser det i POD. Problemet som beskrives i denne utgaven av Politiforum er trolig bare toppen av isfjellet. Det er grunn til å spørre om hvorfor PODs IKT-ledelse har latt det gå så langt. Før sommerferien advarte politistasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon i Oslo byens innbyggere mot å bevege seg i enkelte områder av byens sentrum på nattestid. Kort tid etter sto Arne Arild Wetteland ved Eigersund politistasjon frem i Politiforum og sa følgende: Jeg føler at vi svikter innbyggerne. Med dagens ordre om innsparinger er det etter min mening ikke mulig å drive en forsvarlig polititjeneste i vaktregionen. Stølen og Wetteland bør stå som forbilder for andre politiledere som opplever at ressursene ikke strekker til. Det handler om å si i fra. Og til de som tror at dette er politisk kontroversielt. Politiforum spurte justisminister Knut Storberget om hva han synes om at politiledere går ut i media slik som Stølen og Wetteland hadde gjort. Svaret var ikke til å misforstå: Jeg har tidligere utfordret politiledere til å delta i samfunnsdebatten, det er naturlig at de gjør det, det er de som kjenner hvor skoen trykker. Vi politikere må tørre å lytte, var svaret fra Storberget. Utfordringen er herved gitt.

5 Over sykler stjeles årlig i Norge - kun en av fire anmelder forholdet! Dessverre er en del av disse anmeldelsene mangelfulle, og gir unødvendig merarbeid. Heldigvis er politiet online med Falck Sykkelregister, slik at det er enkelt å avklare eierforholdet hvis ikke sykkelen får treff i STRASAK. Falck Sykkelregister gjør politiets jobb med å finne rettmessig eier enklere. Derfor bør alle sykler være registrert hos oss! 42,- Totalt 210,- for 5år pr. år

6 ikt ALVORLIG DATASVAKHET - POLITIDISTRIKTENE VAKLER En lenge varslet krise er nå i ferd med å bli til virkelighet ute i mange av politidistriktene. Gamle servere bryter sammen, produsentene har ikke reservedeler, lagringskapasiteten er oppbrukt og nye systemer er ikke kompatible på gammel plattform. Av Ole Martin Mortvedt IKT-ansatte i politiet har lenge sett den kommende datakrisen, men ser ut til å mangle forståelse for problematikken hos politiledere både i politidistriktene og i politidirektoratet. På ledernivå ser man ut til å glemme hvor sentrale IKTsystemene har blitt for at politiet skal løse lovpålagte oppgaver. Politiet mangler ledere som er opptatt av IKT, og som skjønner betydningen av dette verktøyet fullt ut, sier Torhild Silseth, avdelingsdirektør ved Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Nedslitte lokale servere Politiet er operativt 24/7, 365 dager i året, og trenger støtte av IT i sin oppgaveløsning. Men serverparken som er i de forskjellige politidistriktene er moden for skraphaugen. Operativsystemet NT 4.0 er mer enn 10 år gammelt, og leverandørene får ikke lenger tak i maskinvare som støtter det. PDMT har støvsuget hele Europa men de finnes ikke lenger. Diskene på serverne er fylt opp av data fra stadig mer bruk av multimedia som kamera og lyd. I tillegg er ikke NT 4.0 i stand til å håndtere ny programvare. Hele DNA-satsingen til 200 millioner kroner som justisminister Knut Storberget har fått dratt i gang, står i fare for å bli parkert på sidelinjen fordi IT-infrastrukturen som skal bringe IT-tjenestene ut til brukerne enten bryter sammen, eller er inkompatibel med det nye som utvikles. I motsetning til alle andre statsetater, er politiet den siste som ikke har sentralisert serverparken og innført tynne klienter. I hvert politidistrikt og lensmannskontor er det egne lokale servere og server rom. For å administrere og drifte dette, brukes det ca 200 årsverk. Dette er stillinger som med fordel kan benyttes til politioperativt arbeid, mener Silseth. PDMT advarte POD Politiforum har fått tilgang til et brev som PDMT sendte POD 14. mars. I brevet går PDMT direktør Lars Bøhler langt i å beskrive en situasjon med en sterkt voksende risiko for at politiets IT-tjenster blir utilgjengelige for brukerne. Det er særlig de helt sentrale systemene som BL (basisløsninger) og PO (politioperativt system) som først vil gå ned. Ute i politiet er det nærmere 600 servere som nå går fulle av data, og som meget kostbart lar seg reparere, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre. Å erstatte alle disse med fortsatt serverdrift på lokalt nivå, vil ikke innebære noen besparelser, og det vil være som å sette inn ny motor i en bil som har et gjennomrustet karosseri, som Silseth beskriver det. Løsningen Løsningen heter Driftskonsept 2, eller D#2 som PDMT har døpt prosjektet. Det innebærer en fullstendig modernisering og sentralisering av infrastrukturen i politinettet. Forprosjektet konkluderer med at politidistriktene i rene driftsutgifter samlet vil spare nesten 30 millioner kroner hvert år i tillegg til at 150 stillinger kan brukes til andre sårt tiltrengte oppgaver. Politidistriktene ville ikke lenger trenge tradisjonelle «tykke» PC-er men gå over til såkalt «tynne» klienter, som er enklere pc er som ikke trengs å byttes ut så ofte som dagens pc- er. Dette alene betyr en årlig innsparing på 9 millioner kroner for distriktene. I gevinsten ved D#2 ligger også en betydelig innsparing på strøm verdt rundt 10 millioner kroner, eller omsatt på miljøvernspråk, en CO² utslipp på 260 millioner tonn. Men det langt viktigste vil være at politiet vil få tilgjengelighet, stabilitet og trygghet i PC-nettet for å sikre at politiet fortsatt er i stand til å gjøre jobben, sier avdelingsdirektør Silseth. 6 POLITIFORUM A U G U S T

7 Krise. Politiet mangler ledere som er opptatt av IKT, sier Torhild Silseth Foto Tore Aasgaard AUGUST POLITIFORUM 7

8 ikt AVVISER DATAKRISE Hos Politidirektoratet avviser administrasjonsdirektør Tore Lorentzen at det er en akutt datakrise ute i politidistriktene, men satser på et løft for IKT i politiet. Av Ole Martin Mortvedt Lorentzen erkjenner at det er et gap mellom det som burde vært gjort med politiets IKT-drift og systemer og hva som er praktisk mulig å få gjennomført på grunn av knappe ressurser til IKT. Han viser til at PDMT skal være rådgivere for POD og ha nødvendig spisskompetanse på området. POD skal lytte til rådene fra PDMT, men har samtidig et ansvar for å forvalte samtlige pengemidler som tildeles politiet på en god måte. Lorentzen viser til at i «Bemanningsrapporten» som nettopp ble fremlagt, har POD foreslått å bruke til sammen en milliard kroner på IKT i politiet over 5-6 år, i tillegg til dagens budsjettrammer. Får vi tilgang til slike beløp, skal vi kunne få til et betydelig løft innenfor IKT-området. Vi er opptatt av å løse IKT-utfordringene for politiet innenfor tildelte rammer, og vi hadde håpet på at regjeringen allerede i år økte rammene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sier Lorentzen som forteller at POD har spilt inn IKT-utfordringene i forarbeidet til politibudsjettet overfor Justisdepartementet. De er godt kjent med IKT-situasjonen i justissektoren og i politiet spesielt, sier Lorentzen som viser til at politidirektør Killengreen representerer politiet i styringsgruppen for IKT i Justissektoren. Det er et faktum at det er enklere å få politisk oppmerksomhet til nye prosjekter som for eksempel DNA, enn det er å få oppmerksomhet til vedlikehold og oppdatering av eksisterende dataløsninger for politiet. Det er en virkelighet vi må forholde oss til, sier Lorentzen. Han viser til at rapporten Driftskonsept 2 var bestilt av POD hos PDMT, og at dette prosjektet er ett av flere som POD for tiden arbeider med på IKT-siden. Rapporten presenterer en rekke løsning er som både er kontroversielle og krever store engangsinvesteringer. Lorentzen sier at POD samarbeider tett med PDMT for å finne frem til hvilke av forslagene som kan realiseres raskt og innenfor de stramme rammene som er satt av til IKT. Lorentzen avviser at det er et motsetningsforhold mellom POD og PDMT. For oss er det viktig å se helheten. Bruken av 170 millioner som rådene i D#2 er anslått å koste, må vurderes i forhold til andre utfordringer som politiets IKT-løsninger står foran, sier Lorentzen. Inntil videre vedlikeholder vi og bytter ut slitte servere med utstyr som skal passe inn i ny arkitektur og driftsstruktur. Vi deler ikke PDMTs syn på at alle servere ute i politidistriktene skal sentraliseres på en gang. Vi har ikke penger til å skifte ut alle servere samtidig, og vi må avklare med PDMT på hvilken måte deler av serverparken kan samles og driftes fra ett sted, sier Lorentzen, som også stiller store spørsmålstegn ved muligheten til å ta ut alle gevinstene som er beskrevet i prosjektrapporten D#2. At politiet kan spare strømutgifter til 9 millioner kroner ved å sentralisere driften av politiets nærmere 1000 lokale servere er i beste fall kun en hyggelig bieffekt. Vårt fokus er å lage en best mulig løsning for IKT-driften, ikke å spare strøm. Beregningen som viser at så mange som 150 lokale stillinger som EDB stabsledd kan bli frigjort til annet politiarbeid er ikke reell. Mange av stabsleddene gjør mye annet enn å håndtere ren serverdrift, sier Lorentzen. Over 100 datasystemer Seksjonssjef Geir Smith-Meyer Johannessen ved IKT-seksjonen i POD forteller at PDMT leverer tilgang til mer enn 100 forskjellige informasjonssystem er for politiet. Denne systemporteføljen spenner fra gamle, umoderne og lite effektive 8 POLITIFORUM A U G U S T

9 systemer opp til nye systemer som bygger på moderne teknologi. Samlet sett er dette for mange enkeltsystemer som skal driftes og forvaltes. I tillegg kommer også et betydelig antall lokale systemer som er anskaffet av distrikter og særorganer. Politidirektoratet arbeider med identifisere løsninger som har overlappende funksjonalitet for å redusere porteføljen. For fremtiden må vi ha sterkere fokus på at etablering av nye systemer skal føre til utfasing av gamle. Inneværende år jobber vi med å utbedre problemer i de hardest rammede politidistriktene. Neste år vil vi begynne med å flytte over flere systemer fra lokale servere til sentraliserte servere på PDMT. PO (Politioperativt system) og BL (Basisløsninger) vurderes for sentralisert drift. Før beslutninger om å sentralisere driften av disse systemene vil direktoratet vurdere konsekvenser i forhold sårbarhet. En følge av sterkere sentralisering er at kapasiteten i politiets landsdekkende datanettverk må styrkes og sikres. Går det landsdekkende datanettverket ned, kan viktig informasjon i verste fall bli utilgjengelig for etaten, sier Smith-Meyer Johannessen. Reagerer Leder for IKT-drift hos PDMT Torhild Silseth reagerer på at Lorentzen betegner løsningene skissert i D#2-forstudien som kontroversielle. Hun forteller at politiet er den eneste statsetaten som ikke har sentralisert serverdriften, flere med tilsvarende løsninger som foreslås i Driftskonsept 2. Andre store som NAV, Vegvesenet og Skatteetaten i tillegg til for eksempel Domstolsadministrasjonen har sentralisert serverdriften, og har høstet gode erfaringer med store kostnadsbesparelser. Det er vanskelig å se at dette forslaget er kontroversielt all den tid andre statsetater har gjort det med gode resultater, sier Silseth. Hun stiller seg også uforstående til at Lorentzen kan hevde at å erstatte de gamle serverne med nye passer inn i ny arkitektur. Det er å kaste penger ut av vinduet når politiet flikker på et gammelt opplegg i stedet for å gjøre det helt og skikkelig med noe som er tilpasset den nye arkitekturen, hevder Silseth. Hun er oppgitt over at Lorentzen ikke tar en nær 10 millioner strømbesparelse mer alvorlig både hva gjelder muligheten til å drive mer miljøvennlig og kostnadseffektivt. Ikke krise. Det er et gap mellom det reelle behov for oppgraderinger og hva som er tilgjengelig av midleradministrasjonsdirektør Tore Lorentzen og seksjonssjef Geir Smith-Meyer Johannessen i Politidirektoratet. Foto Wemunn Aabø, POD «Det er ingen IKT-krise i politiet.» Foto Nathan Watkins, istockphoto.com AUGUST POLITIFORUM 9

10 ikt Driftskonsept 2 MÅTTE SENDE NY DISK FRA OSLO MED FLY Ledere i offentlige etater mangler kunnskaper om datasikkerhet, mener Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. For politiet sin del er problemet så stort at landets IKT-systemer kan lammes om ikke noe gjøres raskt. Av Thomas Berg Ledere i offentlige etater mangler i stor grad opplæring i og kunnskaper om datasikkerhet, går det frem av en ny rapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), melder NTB. Rett før sommerferien gikk BL-serveren ned i Vestfinnmark politidistrikt. Det var ikke ingen drapsetterforskning som pågikk på tidspunktet serveren var nede. Hadde så vært tilfelle, ville situasjonen vært meget vanskelig for etterforskere. Vi kunne ikke bruke BL til avhør. Men det var ingen ting som hindret ansatte i å skrive avhør på for eksempel på papir eller ta lyd/bildedopptak av avhør. Men siden BL var ute av drift, var selvsagt tilgang til andre avhør eller etterforskningsdokumenter man kanskje trengte for å for å få informasjon til å gjennomføre avhørene vanskelig, sier Edvard Rognlid i Vestfinnmark politidistrikt. I et brev datert 10. juni skriver avdelingsdirektør i PDMT Torhild Silseth til Politidirektoratet, og forklarer at databaseserveren fremdeles ikke har noen sikkerhet, og at en ny server må anskaffes. Prislapp Verken politidistriktet eller PDMT har disse pengene. Og dette er reparasjon av en server til ett datasystem i ett politidistrikt. Jeg kan bekrefte at BL-serveren vår var nede rett før sommerferien. Nedetiden var et sted mellom 24 og 26 timer, sier Edvard Rognlid. Fraktes fra Oslo Resultlatet av hendelsen var at PDMT måtte sende en ny disk fra Oslo med ekspressfly. Problemet var at da den nye disken var på plass, gikk to andre disker også ned. Dermed ble nedetiden forlenget med mange timer. Heldigvis hadde vi en reservedisk liggende, så sånn sett var vi litt føre var. De programmene som ble BL, Doculive, Gat-Sak (system for behandlig av kjøresedler) og pålogging til PASS. I praksis betydde server-bruddet at alle avhør åtte utsettes til neste dag og lite eller ingen informasjon var tilgjengelig. Så deler av politiets «produksjon» ble satt ut av spill, innrømmer Rognlid. Var situasjonen kritisk? Nei, jeg vil ikke bruke ordet kritisk. Men at situasjonen var uheldig er det liten tvil om. Hvordan er lagringskapasiteten i Vestfinnmark generelt? Jeg kan ikke si at vi sliter med lagringsplass. Hva synes du om en eventuell innføring av driftskonsept 2 slik PDMT ønsker? D2 er PDMT sitt hjertebarn og har helt klart sine positive effekter. Spesielt med tanke på sikkerhet og sentraliserte backupløsninger. Men D2 har også sine ulemper slik jeg ser det. Sårbarheten på linjebrudd er en ting. Hva skjer hvis en telelinje går ned mellom Sør-Norge og Nord-Norge? Et linjebrudd vil lamme mye mer med D2 enn dagens løsning, svarer Rognlid. Går det mot en IKT-krise i politi- Norge slik PDMT skisserer? Nei, det vil jeg ikke si. Politiet i Nord-Trøndelag har nylig opplevd at sin BL-server gikk ned. Der var nedetiden nærmere to og et halvt døgn. 10 POLITIFORUM AUGUST

11 Foto Steven Myers, istockphoto.com Må flyttes Jonathan Buckner, leder ved IKT- og sikkerhetsseksjonen i Agder politidistrikt, kjenner også godt til PDMTs planer om innføring av D2 og sier at det er flere fordeler enn ulemper med systemet. Politidistriktet har også sine utfordringer mht lagringskapasitet og evt. nedetid på serverne. Hvis en server ryker på et tjenestested, kan konsekvensene bli store pga gammel teknologi / NT4.0. Hva skjer hvis PDMT ikke sitter med deler og kan levere det vi trenger? I verste fall må tjenestestedet stenges, de ansatte må flyttes til annet tjenestested med de konsekvenser det også har for publikum. Er ledelsen i distriktet klar over situasjonen? Enkelte i ledelsen kjenner til problemstillingen. Vi kommer til å ha en orientering for ledergruppen nå i august, svarer Jonathan Buckner. Vi prøver å finne alternative løsninger for å være forberedt dersom en slik situasjon oppstår i distriktet. Derfor er det viktig å orientere ledergruppen på hvilke mulige utfordringer/konsekvenser vi står overfor, sier Buckner. knakk sammen Serverproblematikken er heller ikke ukjent for Bent Trygve Mordt-Karleng i Vestfold politidistrikt. I våres knakk PO-serveren sammen på grunn av en defekt vifte. Nedetiden var på mellom åtte og ti timer. Det sier seg selv at dette ikke er en god situasjon for et politidistrikt. Når det operative verktøyet som styrer alt mannskap og biler faller sammen, merker vi selvsagt det på en negativ måte, sier seksjonssjef IKT i Vestfold Bent Trygve Mordt-Karleng. Beskjeden han fikk da han tok kontakt med hovedleverandøren var at de måtte vente til neste dag på den ødelagte delen. Det takket Mordt-Karleng «høfferlig» nei takk til og at sa det ikke var holdbart. Utpå ettermiddagen fikk vi en ny del til serveren. Men det var fordi vi maste oss til det, presiserer Mordt-Karleng. Et annet problem i Vestfold, var lagringskapasiteten på hovedserveren. Ifølge seksjonssjefen var den smekkfull ved nyttår og filer måtte flyttes manuelt over på eksterne USB-disker for å opprettholde noe diskplass på serveren slik at den ikke gikk ned. Dette er det nå ryddet opp i. Men Bent Trygve Mordt-Karleng krisemaksimerer ikke situasjonen ennå. Det er en ingen akutt IKT-krise i vårt distrikt slik PDMT påstår., men på sikt må det gjøres noe med dagens systemer, sier han. Operativsystemet som vi har på de fleste serverene i dag er avleggs. Her blir det problemer med installasjoner av drivere og programmer som ikke lenger støtter et slikt system. Dette regner jeg med PDMT også har utfordringer med. Her ser jeg en stor fordel med D#2. Hva med D#2? Slik PDMT har presentert systemet for oss, ville jeg sagt ja. For meg virker det fornuftig, spesielt med tanke på sikkerheten. AUGUST POLITIFORUM 11

12 kronikk POLITIFOLK HAR ET STORT FORBEDRINGSPOTENSIAL Ofte stilles det krav om mer «politifolk i gata». Et av de grunnleggende argumentene for Stortingsvedtaket om politireformen, var at reformen skulle frigjøre 500 politifolk til operativ tjeneste. ÅSE THOMASSEN, FORSKER, HØGSKOLEN I HEDMARK Det er liten grunn til å forbauses over at så ikke skjedde. Men hvem er egentlig politifolkene som skal bidra til «trygghet i gata»? De to svenske forskerne Stefan Holgersson og Johannes Knutsson har gått bak mytene om det uniformerte politiarbeidet. Holgersson har bakgrunn som patruljerende politimann med doktorgrad fra Knutsson er professor ved Politihøgskolen i Oslo. Den svenske forfatteren og politiforskeren Leif GW Persson vakte oppsikt og provoserte da han rundt årtusenskiftet uttalte at store deler av svensk politi besto av «late okser». Dette er et sterkt ord, men hvor effektivt er egentlig politiet? Hvilke muligheter har vi egentlig til å bedømme innsatsen til uniformerte politifolk? Kulturen styrer politiets arbeid På verdensbasis er det ikke utført mye forskning om hvordan politiet arbeider. Dette gjelder ikke minst hvordan den uniformerte tjenestemann og kvinne arbeider. Hvor bevisste er vi egentlig som publikum i forhold til egne forventninger til politiets innsats? I møte med politiet vil folk flest til enn viss grad kunne skjelne mellom tilfredsstillende og mindre tilfredsstillende politiarbeid. Men hva er det egentlig som skiller dyktige politifolk fra dem som ikke gjør en tilfredsstillende innsats? I forordet til rapporten skriver Hans Sverre Sjøvold, rektor ved Politihøgskolen: «Begrepet kvalitet og politiarbeid kan i seg selv være vanskelig og kontroversielt å beskrive, men ikke mindre viktig av den grunn». Rapporten bygger på studier av uniformert politi som arbeider som lokalt politi og utrykningspoliti. Undersøkelsens utgangspunkt var: 1. Hvordan varierer produktiviteten politifolk imellom? 2. Hva kjennetegner et godt politiarbeid? 3. Hvordan ser sammenhengen ut mellom enkelt kvantifiserbar produksjon og kvalitet? 4. Hva kan gjøres for å forbedre politiarbeidet? Holgersson har studert 127 politifolk ved hjelp av deltakende observasjon. Observasjonene ble sett i sammenheng med data om politifolkenes alder, kjønn og tjenestetid. Studiene viste at politifolkene arbeidet på svært forskjellige måter og at en liten gruppe av aktive politifolk sto for i alt noterte tjenestehandlinger i perioden som undersøkelsen foregikk. Gunnar Ekmans (1999) doktoravhandling hadde noen overraskende konklusjoner, noe som vakte oppmerksomhet innen svensk politi. Den tidligere politimannen viste gjennom sin undersøkelse at kulturen langt på vei styrer politiets arbeid. Dette står i strid med den almene oppfatningen av politiet som en organisasjon som er sterkt styrt ovenfra. Ekman viste at kulturen ofte hadde langt større betydning for hvordan ulike arbeidsoppgaver ble prioritert enn tidligere antatt. Kjennetegn på godt politiarbeid Holgersson og Knutsson spør hva som kjennetegner et akseptabelt eller godt politiarbeid? For å få svar på dette spørsmålet stilte de opp 3 kravnivå for godt politiarbeid. Det første kravnivået innebærer evne til å løse oppdrag samt å opptre korrekt. Det neste nivået stiller krav til selv å ta initiativ. Slik sett vil det kunne være forskjell på en tjenestemann eller kvinne som sitter i patruljebilen og observerer ungdom som fester på offentlig sted. Den mer initiativrike vil gå ut og snakke med ungdommen og derfor kunne få viktig informasjon. Det tredje kravnivået stiller høye krav til yrkesutøverens problemløsning, noe som egentlig 12 POLITIFORUM AUGUST

13 er en forventning fra politiet sentralt og befolkningen. Et eksempel på dem som innfrir kravene til det tredje nivået er at de istedenfor å løse oppdraget raskest mulig, også går inn og ser på om det er tiltak som kan gjøres for å eliminere problemet som forårsaket det aktuelle oppdraget. Undersøkelsen til Holgersson og Knutsson viser at aktivitetsnivået varierer sterkt. Den viser at en liten gruppe står for en vesentlig andel av de samlede tjenestehandlingene. Den bekrefter også at eldre politifolk med lang tjenestetid, kjører rundt og venter på jobb fra operasjonssentralen. De tar i liten grad initiativ til egne handlinger som for eksempel kan forebygge eller forhindre kriminalitet. Dette bekrefter det som politimester Per Fryksén i Sörmland skrev i «Ledelse i politiet». Han viser til den tradisjonelle forestillingen om operativt politiarbeid som: -Gjør det! -Iverksett! -Patruljer! -Hent til forhør! at den unge politiaspirant blir møtt med «Ställ nu inte till det på stan!» Den unge politimannen hadde ivrig foretatt trafikkontroller og skrevet ut bøter. Den eldre kollegaen ønsket ikke å jobbe like mye og sier til den unge og ivrige: «Vi gör inte det där!» Slike signaler kan føre til usikkerhet og medføre at yngre politifolk sosialiseres til å arbeide på en tradisjonell måte som i liten grad inkluderer eget initiativ, forebygging og forhindring av kriminalitet. Holgersson og Knutssons undersøkelse viste at hele 12.8 prosent av de undersøkte politifolkene ikke oppfylte det laveste kravet til god politiarbeid. De flest fordelte seg mellom det laveste trinn 1 (41,3 %) og trinn 2 (41,3 %) i forhold til kravene som ble stilt til god arbeidsutførelse. 4.6 prosent av undersøkelsespersonene oppfylte det høyeste kravet til godt politiarbeid. Undersøkelsen viser derfor at uniformerte politifolk har et stort forbedringspotensial, noe som burde være en utfordring for ledere i politiet. Krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke Har du beredskap som ansvarsområde og trenger faglig påfyll? Da har vi utdanningen for deg. Du får teoretisk innsikt og praktisk kompetanse i krisehåndtering. Utdanningen er lagt opp med 4 samlinger á 3 dager og passer for deg som er i jobb. Søknadsfrist 1. oktober 2008, oppstart i november. 20 studiepoeng. For mer informasjon, kontakt Anita Nordengen tlf eller e-post Se også Her gjør man politiarbeidet unødvendig enkelt, uten å forutsette at den enkelte tjenestemann eller kvinne selv kan ta initiativ. Dette kan igjen medføre AUGUST POLITIFORUM 13

14 notiser POLITIPRIS I AGDER I Agder politidistrikt ble den årlige Politiprisen 2007 tildelt politibetjent Tor Frydendal i Tvedestrand - en staut og fin politimann ifølge personalsjef Reidar Heivoll. Av Ole Martin Mortvedt Politimester Kirsten Lindeberg overrakte hedersprisen med følgende begrunnelse: Tor Frydendal begynte i politiet i Etter Politiskolen, og et opphold i Larvik, begynte han i Kristiansand i 1985, og han har vært ansatt i Agder frem til i dag. Tor Frydendal har i hele sin karriere vært en flott representant for politietaten. Hans opptreden, gode holdninger og positive innstilling til så vel publikum som kolleger gjør han til en svært god ambassadør for Agder politidistrikt. Spesielt innenfor forebyggende politiarbeid blant barn og unge i nærmiljøet har han gjort en innsats langt over det en kan forvente. Hans store engasjement i ungdomsmiljøet har i flere tilfeller hindret ungdom å havne på en kriminell løpebane. I tillegg har han ved hjelp av en helhjertet innsats, stayerevne og stort lokalt nettverk og engasjement fått samlet mange løse tråder og oppklart mange vinnings- og skadeverkssaker i Tvedestrandsområdet. Tor Frydendal har også gjennom idretten profilert politiet på en svært positiv måte. I tillegg har han ved flere anledninger vist at han bryr seg om kolleger som har problemer, og er et selvfølgelig frivillig medlem i politidistriktets AKAN-utvalg. KRITERIER Agder politidistrikts politipris deles ut hvert år, etter følgende kriterier: 1. Enkeltstående episoder hvor tjenestemenn/kvinner har risikert eget liv og helse for og utfører tjenesteoppdrag. 2. Ekstraordinær innsats i tjenesten/arbeidet, både enkeltstående tilfeller og over lengre tid, utover det som kan forventes med hensyn til bakgrunn og erfaring. 3. Spesiell sosial innsats utover det en kan forvente i forhold til kolleger, pårørende eller andre som har kommet i en vanskelig situasjon. 4. Tilsatte som har vært med å bidra til et positivt miljø på arbeidsplassen. NY MARKEDS KONSULENT I POLITIFORUM Ida Follerås (21) har begynt som ny markedskonsulent i Politiforum. Hun overtar etter Trond Erik de Flon som går over som markedsansvarlig i Skattebetalerforeningen. Follerås har utdanning fra Norges idrettshøgskole og Juridisk fakultet. Hun har tidligere arbeidet med salg og promotering. Inger Larsen slutter i Politiets Fellesforbund og går over i ny stilling i Ringerike fengsel. Hun har hatt permisjon fra stillingen i PF det siste året. Inger har arbeidet i organisasjon siden Hun har hatt ansvaret for arkiv og journal. I forbindelse med landsmøter har Inger hatt et stort ansvar for tilrettelegging av sekretariatets funksjoner. De senere årene fikk hun også ansvaret for saksbehandling av søknader om økonomisk støtte til juridisk arbeid. NYTT NAVN OG NY LEDER Norges lensmanns- og politilederlag har vedtatt å endre navn til Norges Politilederlag. Jonny Nauste er valgt til ny leder av organisasjonen etter at Geir Ove Heir ble utnevnt til ny politimester i Vest-Finnmark politidistrikt. 14 POLITIFORUM AUGUST

15 BOKOMTALE HVORDAN LEDE FOR PRESTASJONER Av Rune Glomseth, lektor Politihøgskolen Forfatteren har skrevet en interessant og praktisk bok om prestasjonsledelse og prestasjonskultur. Han henvender seg med denne boken til ledere og ansatte i kunnskapsvirksomheter. Det skulle gjøre den aktuell i politiet. Boken inneholder 12 kapitler. Her omtales en rekke interessante temaer. Kompetansebegrepet omhandles. Team og teamutvikling diskuteres. Vi kan her lese om kjennetegn ved høyt presterende team. Hva er prestasjonskultur og hvordan skape og opprettholde denne type kultur? Gjennomføringskraft og sterkt driftsfokus påpekes som viktig. Videre hvordan lede for prestasjoner. Det vises at lederrollen er kompleks og krevende, men samtidig viktig. Forfatteren omhandler også faktorer som kommunikasjon, mål og mot samt betydningen av lederes og ansattes motivasjon og entusiasme. Han omtaler også betydningen av verdier og hvordan disse operasjonaliseres i virksomheter. De mange intervjuene med kjente ledere og ikke minst den omfattende bruken av eksempler fra en rekke norske virksomheter gjør at boken får et solid og praktisk perspektiv. Boken er godt skrevet og lett å lese. Dette er en bok mange ledere også innenfor politiet kan bli litt klokere av og ha nytte av i sitt lederskap. Forfatteren Sigurd Vik har bakgrunn fra markedsorientert ledelse. Han jobber nå som seniorkonsulent i Right Management som leder- og teamutvikler i både privat og offentlig sektor. Sigurd Vik: Prestasjonskultur og prestasjonsledelse Universitetsforlaget, 2007 STORBERGET MED NYTT PRÜM-INITIATIV I forbindelse med at Frankrike har overtatt formannskapet i EU har justisminist er Knut Storberget tatt et nytt initiativ med sikte på at Norge kan slutte seg til EUs såkalte Prüm-avtale. Avtalen vil gi norsk politi mulighet til å søke direkte i EU-landenes registre i forbindelse med etterforskning i straffesaker. Jeg har nylig sendt en forespørsel til min franske justisministerkollega om å få starte forhandlinger med sikte på at Norge kan bli medlem av Prüm-samarbeidet. Jeg tror vi kommer til å lykkes. Jeg har foreløpig bare fått positive tilbakemeldinger fra mine kolleger i EU-landene når jeg har tatt opp spørsmålet om norsk tilslutning til Prüm-avtalen, sier justisminister knut Storberget. Allerede i mars skrev Politiforum om Storbergets Prüm-håp. Den gang utttalte han at Prüm er et av de viktigste verktøyene man kan få tilgang til i kriminalitetsbekjempelsen. Det er alle for og opptatt av. En tilslutningsavtale til Prüm innebærer at norsk politi vil kunne søke direkte i alle EU-landenes registre for utveksling av fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøyopplysninger i forbindelse med etterforskning av alle typer kriminalsaker. Jeg forventer at en slik adgang vil føre til en langt mer effektiv politietterforskning i mange saker og at oppklaringsprosenten dermed vil øke betydelig. Media har i sommer vært preget av oppslag om utenlandske bander som er på tyveriraid i Norge. Blant annet har antall tyverier på Gardermoen utført av utlendinger økt kraftig i år. Prüm vil kunne være til god hjelp for oss i etterforskningen av utlendinger som begår kriminelle handlinger i Norge, sier Storberget. AUGUST POLITIFORUM 15

16 risikoprosjektet VI FÅR DE VERSTE OPP DRAGENE MEN DET ER JOBBEN VÅR Å LØSE DEM I en oppsiktsvekkende ny rapport kommer det frem at politifolk som har mange farlige og store risikofylte oppdrag, også er de mest fornøyde. Av Thomas Berg Det er de ansatte i Beredskapstroppen, eller Delta som de også kalles, som er de mest fornøyde politifolkene i landet. Det kommer tydelig frem i den nye rapporten, Ordenstjenesten i første rekke, som er i regi av Politiets Fellesforbund som blir lansert i begynnelsen av september, som Politiforum har fått innblikk i. Mye av æren for nettopp denne tilfredsheten, ligger hos Beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen. Snortheimsmoen er ikke overrasket over at hans menn er de mest fornøyde i politi- Norge, men vil ikke ta æren alene for trivselsfaktoren. Klart dette er hyggelig å høre. Dette dreier seg i første omgang om lagspill, samhold og en vilje til å levere kvalitet i alle ledd. Men for at vi skal fungere så bra som det vi gjør, er vi nødt til ha stor takhøyde og stole på hverandre. Dessuten er kommunikasjon et meget sentralt stikkord. I tillegg er det viktig å se helheten med momenter som at forholdene er lagt til rette gjennom rammene og føringene som er gitt fra POD og ledelsen ved Oslo politidistrikt, sier Anders Snortheimsmoen. Blir hørt Rapporten konkluderer med at ansatte i Beredskapstroppen er markant mest fornøyd med muligheten til å bli hørt når en kommer med synspunkter og verdsetting av arbeidsgiver. De er også svært godt fornøyd med tilgjengelig utstyr, trening og opplæring, bemanning og oppbakking fra ledelsen, mens resten av de spurte i undersøkelsen ser et stort forbedringspotensial på disse områdene. Én av fem i aldersgruppen år har liten mulighet til å lære av erfarne kollegaer. Vi hører hva gutta sier og når de kommer med nye forslag. Men samtidig er jeg som leder nødt til å ta de upopulære avgjørelsene også. Jeg må se på hvordan oppdragene skal løses på en best mulig måte, og sammen med mine ledere utvikle teknikker og taktikker som til enhver tid er oppdatert. Hovedoppgaven er å skape trygge tjenestemenn. Men jeg er ikke i tvil om at det er en mer risikofylt tjeneste å arbeide i Beredskapstroppen enn andre steder i politiet. Vi får de mest utfordrende oppdragene, men er også opplært til å møte denne type oppgaver, sier Snortheimsmoen. Oppbacking Beredskapstroppen skiller seg klart fra øvrig operativt personell ved å rapportere at de i er mer fornøyd med oppbacking fra nærmeste ledelse, trening og opplæring og tilgjengelig utstyr. Solide 98 prosent av dem som arbeider i Beredskapstroppen er svært fornøyd med oppbackingen fra nærmeste ledelse, mens bare 36 prosent av UEH-mannskapene svarer at der fornøyd på samme spørsmål. For meg som leder er det viktig å skape et godt samhold. Vi har en nærhet til hverandre i troppen jeg tviler på om finnes andre steder i politiet. Mannskapene kan spille fotball i gymsalen det ene øyeblikket, mens vi plutselig må kaste oss i kje- 16 POLITIFORUM AUGUST

17 ALDRI TVIL OM HVEM SOM ER SJEFEN ledressen og stå ansikt til ansikt med en drapsmann minutter senere. For meg er det noe av sjarmen med tjenesten, påpeker Snortheimsmoen. Hele 94 prosent av dem som jobber i Beredskapstroppen er fornøyd med tilgjengelig utstyr, mens UEH og ordenstjenesten for øvrig er langt mindre fornøyd. Mangel på folk har lenge vært et problem i politiet. De ansatte i Beredskapstroppen er av en helt annen oppfatning. Hele 81 prosent er fornøyde, mens bare seks prosent av UEH-mannskapene svarer at de er nokså eller svært godt fornøyd. Det er også oppsiktsvekkende at 100 prosent av de ansatte i Beredskapstroppen har svart at de fornøyd med trenings- og ANDERS SNORTHEIMSMOEN. Foto Ole Martin Mortvedt. FLYR HØYT. 94 prosent av dem som jobber i Beredskapstroppen er fornøyd med tilgjengelig utstyr. Foto Beredskapstroppen. opplæringsmulighetene. Det er unikt i politisammenheng. På samme spørsmål svarer 28 prosent av UEH-mannskapene at de er fornøyde. Bare 25 prosent av dem som arbeider på orden svarer at de er fornøyd med trenings- og opplæringsmulighetene. En grell kontrast Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen, men sier at dette er en grell kontrast til dem som jobber ved ordensavdelinger og som UEH-mannskap. Ansatte ved ordensavdelinger og UEH-personell befinner seg i helt andre enden av skalaen enn Beredskapstroppen. Jeg håper dette er en alvorlig tankevekker til ledere i norsk politi og politisk ledelse. At så mange sier de er misfornøyde, sier at ledere må sette seg bedre inn i den operative hverdagen. Hvis dette utvikler seg hvor de operative føler seg så lite verdsatt, kan det utvikles en subkultur som er livsfarlig for politiet, sier Arne Johannessen. En leder som aldri blir stresset. Slik blir Anders Snortheimsmoen beskrevet av de ansatte ved Beredskapstroppen. På grunn av arbeidsoppgavene til Beredskapstroppen, ønsker mannen Politiforum prater med ikke å identifisere seg selv. Men han snakker varmt om samholdet, treningsmulighetene, mulighetene til å bli hørt, oppbackingen og ikke minst en fantastisk lederperson i Anders Snortheimsmoen. Jeg er ikke overrasket over det som kommer frem i undersøkelsen. Det gir et riktig bilde av virkeligheten. Vi som er her er utrolig sammensveiset og ikke minst godt motiverte. Mye av æren skal Anders ha. Han er en myndig person som vi kan alltid komme med innspill og forslag til uten å være redd for å foreslå «dumme og håpløse» forslag. Når det er sagt, er det aldri tvil om hvem som er sjefen, sier han. Personen vi snakker med har vært ansatt i seks år i Beredskapstroppen og har totalt jobbet 12 år i politiet. Han mener selv at han føler seg tryggere i den stillingen han har nå enn da han jobbet på ordensavdelingen i en av Norges største byer. Vi har bra utstyr og et meget godt apparat rundt oss. I tillegg kjenner vi hverandre ekstremt godt innad i de ulike teamene. Alle som jobber i «troppen» er glødende interessert i det vi driver med og jeg kan gjerne si at jeg aldri har hatt det bedre på jobb enn det jeg har i dag, sier han. Undersøkelsen avdekker store trivselsforskjeller mellom UEH-mannskapene og dere i Beredskapstroppen? Hvordan ser du på det? Jeg har selv vært UEH, så jeg er ikke forundret over forskjellene som kommer frem. Jeg føler meg privilegert som får lov til å være her. AUGUST POLITIFORUM 17

18 utdanning SVENSKENE HAR LØST OPPTAKSPROBLEMET Polishögskolan i Sverige har så gode resultater med web-basert læring at de mener de får bedre politifolk enn de som har tatt vanlig grunnutdanning. Nå håper forvaltningssjef Ingmar Bergman ved den Polishögskolan at Norge følger etter «Söta bror». Av Thomas Berg Med denne type studie når vi ut til en helt annen målgruppe enn det vi gjør på den tradisjonelle måten. Nå kan de som har familie, barn og hus, og som ikke har lyst til å flytte på seg, også bli politi, sier forvaltningssjef Ingmar Bergman ved den svenske Polishögskolan. Siden svenskene startet med webbasert undervisning i 2002, har de uteksaminert i overkant av 300 elever. Ifølge Bergman har resultatet vært strålende. Vi har lenge slitt med å rekruttere personer fra distriktene. Nå ser vi at vi får motiverte studenter som får gode karakterer og som raskt blir veldig dyktige politifolk. Faktisk kan de som har gått på dette studiet gå enda raskere og gjøre en enda bedre jobb som operative enn de som har tatt den tradisjonelle utdanning, sier Bergman, som absolutt mener Norge bør følge opp svenskenes studieopplegg. Skeptiske Da svenskene innførte ordningen med webbasert undervisning for seks år siden, var det mange som var skeptiske. Etter å ha sett resultatet i praksis, er det ingen som klager. Og studiet blir bare mer og mer populært. Norsk politi har lenge slitt med det samme problemet som svenskene; å få søkere fra distriktene. Allerede neste år skal antallet elever ved Politihøgskolen økes til nærmere 560. Det er en dårlig bevart hemmelighet at kapasiteten ved Oslo og Bodø allerede er sprengt, og dermed kan svenskenes alternativ med nettlæring være en løsning. Vi har inngått en avtale med lokalt politi og kommunene. På den måten får studentene praksis på sitt hjemsted og slipper å reise bort fra familie for å studere. De får både våpenutdanning, kriminalteknikk, selvforsvarstrening og bilkjøring-trening lokalt. Fordelen med denne løsning er at alle som har villet det, har fått seg jobb ved sine respektive hjemsteder etter at utdannelsen er over. Dermed slipper man å være redd for at man må rive seg løs fra dem som venter hjemme, understreker Bergman. Gjennomsnittsalderen for studenter som velger webbasert undervisning, ligger nærmere 30 år, mens de som tar tradisjonelle høgskoleutdanning ligger rett i underkant av 25 år i Sverige. Satser mer lokalt Svenskenes ordning er kjent i Norge, men til tross for de gode resultatene, ser ikke rektor ved Politihøgskolen i Norge, Hans Sverre Sjøvold, noen grunn til å starte opp her til lands. Først må vi gjennom satsingen på å utdanne flere studenter skape et arbeidsmarked i balanse. I dag er det flere ledige jobber som følge av mangel på arbeidskraft. Dette gjelder mange distrikter. Som ansvarlige for rekrutteringen til utdanningen har vi har lagt opp til en strategi som involverer distriktene direkte i studentrekruttering, også de som sliter med rekruttering - møtepunktstrategien. Lokalt politi møter mulige lokale søkere og informerer om utdanning og yrke i uniform. Vi lager promoteringsmateriell og bistår ved behov. Flere distrikter gjorde en kjempejobb og økte antallet søkere fra sitt distrikt betydelig. Mange distrikter ser dette som et langsiktig personalpolitisk virkemiddel ved at studentene kommer tilbake i praksisåret og får jobb som sommervikarer. Dette innebærer en nær tilknytning til distriktet, sier Sjøvold. I dag er tilnærmet hele politinorge involvert i praksisopplæringen GUII i Norge. Til sammenligning er det i Sverige Rikspolisstyrelsen som har ansvaret for rekrutteringen, ikke Polishøgskolan. Fornøyd. Nå ser vi at vi får motiverte studenter som får gode karakterer og som raskt blir veldig dyktige politifolk, sier Ingmar Bergman. Foto Polishöskolan I tillegg til dette legger vi nå ut til distriktene mer ferdighetsutdanning knyttet til skytetrening og utrykningskjøring. Et annet moment som nevnes er plassen ved Politihøgskolen. Vi jobber etter en plan for kunne utdanne flere studenter innenfor dagens organisasjon. Å ta i bruk nettbasert opplæring på å kompensere plassutfordringene har aldri vært noe alternativ. Det å aktivt bruke nettlæring som metode i eksisterende og nye utdanningstilbud, er noe helt annet. Dette er en læringsform vi stadig jobber med å utvikle, sier Sjøvold. PS I det lille stedet Ludvika i Sverige (ca innbyggere) har det blitt utdannet 38 politifolk siden 2003 og nye 42 studenter er under utdanning nå. 18 POLITIFORUM AUGUST

19 TM PELI TM PELICASE DEN ULTIMATE BESKYTTELSE Uknuselige Vanntette Støtdempende Støvtette Livstidsgaranti PELICASE TM TRANSPORTKASSER PeliCase TM er anerkjent som verdens mest robuste utstyrskofferter. I 2008 introduseres flere store transportkasser! Overlegen utstyrsbeskyttelse! Kassene får ikke bulker/sprekker ved tøff transportbehandling Enkle å håntere med hjul og håndtak. Stablebare Miljøvennlig! Eliminerer kostnadene med engangsemballasje Kan låses og sikres PELI RALS - NY SERIE ARBEIDSLYS FRA PELI! Peli RALS er portable, oppladbare arbeidslyssystemer med kraftig lys. I løpet av kort tid er lyskasteren med høyintensitet LED og teleskopstang ferdig til bruk hvor som helst, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling! RALS er værtette og robuste. Leveres med livstidsgaranti! Peli 9430 RALS NYHET PeliCase 1730 transportkasse med hjul og trillehåndtak for transport av én person, er designet for stabling av flere kasser i høyden. Innv mål: 864x610x 318 mm. Perfekt til transport av 5 stk våpen av type MP5! PeliCase TM er utviklet gjennom 30 års erfaring og finnes i 40 ulike størrelser. Kan roteres 360 o Dreies 180 o To strømuttak Batteriindikator Peli 9430 RALS er nå på lager! Øvrige modeller kommer i september. Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. Se komplett utvalg på You break it, we replace it forever. Dacon AS - autorisert importør i Norge. Tlf: Faks: AUGUST POLITIFORUM 19

20 Åremålsaken Bryter prinsipp. Justisminister Knut Storberget forslag om å endre lovverket for å forlenge politidirektørens åremålsperiode er i strid med grunnleggende prinsipper, hevder FAD. Foto Thomas Berg «STRIDER MOT GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER» Byråkratispråk skrelt til side, gir Fornyings og Administrasjonsdepartementet (FAD) justisministeren en pikant skrape for å handle i strid med grunnleggende prinsipper når han ønsker å endre loven for at sittende politidirektør skal få forlenget åremålet. FAD er i sitt høringssvar krystallklar på at justisministerens forslag om å la sittende politidirektørs åremål forlenges strider imot grunnleggende prinsipper i statens åremålsordning. FAD fastslår at det må være helt spesielle forhold knyttet til virksomheten eller ved stillingen for å gjøre en lovendring gyldig for sittende politidirektør. I høringssvaret påpeker FAD at det ikke eksisterer noen slike forhold, og at nåværende stillingsinnehavers eventuelle spesielle egnethet ikke er en akseptabel begrunnelse, slik justisminister Knut Storberget har argumentert. Dermed er det i realiteten en faglig uenighet mellom Justisdepartementet og FAD som trolig må få konsekvenser for sakens fortsatte behandling og utfall all den tid FAD er ansvarlig departement for arbeidsrettslige regelverk i staten Negativt også fra andre I sitt svarbrev skriver riksadvokaten at «beslutningen om å fremme forslag om lovendring som angitt i høringsbrevet synes i realiteten truffet». Han vil derfor ikke bruke tid på noe som allerede er bestemt, og konkluderer syrlig med at riksadvokaten derfor ikke avgir høringsuttalelse. Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) skriver i sin høringsuttalelse at de har mottatt en rekke henvendelser fra sine medlemmer. Uten unntak har alle disse vært negative, skriver PEL. PEL er organisasjonen som organiserer de fleste politimestere, og det er å anta at de politimestere som har hatt innvendinger mot justisministerens forslag, har latt sin mening komme tilkjenne gjennom egen fagforenings offentlig tilgjengelige høringsuttalelse. De fleste ser det vel vanskelig å uttale seg offentlig om noe som kan tolkes som motstand mot egen sjef. PELs høringsuttalelse er helt fri for støtte til både forslaget om å endre åremålslengden fra 6+3 år til 6+6 år og også til at en lovendring skal få følge for sittende politidirektør. Norsk Tjenestemannslag støtter ikke justisministerens forslag, men foreslår heller en ordning med 4+4 år. De advarer mot å Av Ole Martin Mortvedt gi en eventuell lovendring tilbakevirkende kraft, og mener en uryddig håndtering av denne saken gir grunn til kritikk av regjeringen som har nylig har fått kritikk for nylige tilsvarende saker. Politiets Fellesforbund viser i sin høringsuttalelse til at de tidligere har argumentert for en funksjonsperiode på 6+6 år, og støtter dermed dette forslaget, selv om de påpeker det uheldige i at forslaget kommer opp på en slik måte at det blir en persondebatt mer enn en prinsippdebatt. Spørsmålet er nå om justisministeren i samråd med politidirektøren finner frem til en løsning som har alminnelig og bred støtte i norsk politi og det politiske miljø, og som ikke bryter med prinsippene. Eller om det blir slik som riksadvokaten skriver - beslutningen er tatt allerede før høringsrunden. Hos Justisdepartementet får Politiforum opp lyst at høringssvarene nå er til bearbeidelse. Og at en sannsynlig behandling kommer i Stortinget denne høsten. 20 POLITIFORUM AUGUST

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Høring om administrasjonssteder i nye politidistrikter - svar fra Tønsberg. Tønsberg bystyre fattet følgende enstemmig vedtak 11.

Høring om administrasjonssteder i nye politidistrikter - svar fra Tønsberg. Tønsberg bystyre fattet følgende enstemmig vedtak 11. Skbhdlz G'V'k d Tønsberg kommune Dfieiifiålfoflf s 4é a fig: " Rådmannen Vår ref.: 15/57048 J:- ` " Arkiv: FE- \ Deres ref.: 2015/03620 Dato: 12.11.2015 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. POLITEDIREKTDRATET

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

MERVERDIprogrammet. Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi

MERVERDIprogrammet. Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 MERVERDIprogrammet Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi ett politi R egjeringen Vi har startet utviklingen av fremtidens

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt

Ett politi, Politianalysen - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt Politidirektoratet Postboks 8051, dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300919 09.09.2013 Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt 1. Intern høringsprosess

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Mål med presentasjonen Forsøke å gi et innblikk i hvordan verden ser ut for

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.10.2009 Ref. nr.: 09/16185 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 76/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Gunnar Hallager MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Gunnar Hallager MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyrsalen, Verdal Rådhus Dato: 19.09.2013 Tid: 09:00 12:00 Til stede: 9 representanter Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

BYGG OG ANLEGG I POLITIET

BYGG OG ANLEGG I POLITIET DESIGN OG PRODUKSJON WITTUSEN & JENSEN POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE Postboks 8031 Dep NO-0030 Oslo Utgitt av FF Kommunikasjon 2013 Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet.no

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13 Protokoll i sak 703/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Reklamasjon høyder på klosett ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Kontrakten mellom partene er ikke fremlagt

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer