Fersk laksefilet og levende hummer SIDE 6. Fisk er råkult SIDE 16. Havbruksnæringen er mer enn laks! SIDE 34. Et hav av muligheter SIDE 48

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fersk laksefilet og levende hummer SIDE 6. Fisk er råkult SIDE 16. Havbruksnæringen er mer enn laks! SIDE 34. Et hav av muligheter SIDE 48"

Transkript

1 NUMMER Fersk laksefilet og levende hummer SIDE 6 Fisk er råkult SIDE 16 Havbruksnæringen er mer enn laks! SIDE 34 Et hav av muligheter SIDE 48

2

3 Akvakultur FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER Val videregående skole Tlf

4 INNHOLD Fersk laksefilet og levende hummer 6 ASKO kårer Årets produkt og Årets leverandører 8 Norsk sjømatnæring en global aktør 10 Årets Sjømatdager en suksess 14 Fisk er råkult 16 Asbjørns spalte: Klippfisk til fjells 18 Mer fisk, frukt og grønt men mer mettet fett 20 Hvem skal produsere fryste torskefileter? 22 HiST kan gi deg kunnskapen du trenger! 26 Areal til begjær og besvær 28 Norges nye handelsplattform for fiskeprodukter 30 Muligheter for en nasjonal bærekraftsertifisering i Norge 32 Havbruksnæringen er mer enn laks! 34 Advokatens hjørne: Nye skritt mot avgjørelse av de grønne konsesjonene 37 Ny samarbeidsavtale på telefoni 38 Fellestur til ESE Brussel Rett fra rogna: Var det verdt tre milliarder? 42 Fyrverkeri og varsellamper 44 Klippfisk 321 Ovn er kåret til Årets matfunn Kjøkkenbenken: Fish and chips 47 Et hav av muligheter 48 FIAS-NYTT 50 SJØMATNYTT 52 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Advokatmat og annen mat I juni i fjor utlyste Fiskeridirektoratet 45 såkalte grønne konsesjoner. Søknadsfristen var satt til 1. oktober, og hele 225 søknader hadde til da ramlet inn i postboksen til direktoratet. Så den 30. oktober publiserte Fiskeridirektoratet på sine nettsider at 118 av de 225 sakene ikke vil bli behandlet fordi de formelle kravene til søknadene ikke var oppfylt. Årsakene til dette er sikkert mange, men noen feil som ble nevnt var manglende innbetaling av behandlingsgebyr og at flere søknader var underskrevet av personer uten prokura. Så i stedet for å etterspørre mangelfulle opplysninger valgte altså den nedsatte Faggruppen å avvise mere en halvparten av søknadene. Uflaks for de det angikk, og kanskje også uflaks for selve grunnlaget for de grønne konsesjonene. Det er rimelig å tenke seg at det helt sikkert var mange søknader med god miljøprofil blant de avviste. Statistisk sett må det være slik. Etter er runde med anke og påklaging over de 118 avvisningene ble det senhøsten 2013 klart at ingen av klagene ble tatt til følge av Faggruppen. Nå er det opp til Fiskeridepartementet hva skjebnen til de 118 skal bli. Signaler vi fikk fra departementet før jul tyder på at de vil omstøte mange av Faggruppens avslag, slik at kanskje de fleste av de 118 avviste vil komme inn i varmen på nytt. Klokt. Uansett departementets avgjørelse er det minimum 107 søknader på de 45 utlyste konsesjonene. Om tallet blir 107, 225, eller noe i mellom vil ikke i seg selv skape ro rundt denne konsesjonsrunden. Til det er grunnlaget som runden bygger på for diffus. Hvordan skal Faggruppa få rimelig god styring på hvem som er mest søkegod ut fra en teknologi som ennå ikke finnes, og samtidig kunne styre, en sikkert opphisset budrunde for de av konsesjonene det gjelder? Her er det duket for mye synsing, samtidig med at det er involvert store penger da bruker det gjerne å gå galt i en eller annen sammenheng. Jeg tror det vil ta lang tid før vi kan få noe matnyttig i form av økt produksjon i norsk oppdrettsnæring som følge av den grønne konsesjonsrunden. Til det er det for mange skjær i sjøen for Faggruppen. Jeg mener at de som i første omgang vil profitere er vår advokatstand. Det er duket for et bord med mye advokatmat, det er jeg temmelig sikker på. Var jeg advokat ville jeg allerede nå forberede meg på dette og kanskje ta en ekstra runde med spissing av blyanten. Jeg mener i fullt alvor at hele runden med grønne konsesjoner må kanselleres. Kanselleres ut fra flere forhold som nevnt ovenfor, men det kanskje viktigste er at den duker for at husfreden kan bli ødelagt. Jeg er personlig veldig glad for at jeg ikke skal delta i Faggruppen, det er en vanskelig oppgave de har foran seg når sant skal sies, og det skal det jo. Det blir ikke bare enkelt å finne ut hvem som har hatt best evne til å pynte bruda blant søkerne. Eller, kanskje er det Keiseren og hans nye klær vi vil få se? Tiden vil vise. Uansett tror jeg det vil gå lang tid før de grønne konsesjonene vil gi noen effekt i form av økt produksjon. I skrivende stund er det gjort vedtak i departementet at 113 av de 118 avslåtte søknadene er omgjort til å bli søkegode. Kun 2 søknader ble ikke godkjent og 3 søkere lot være å anke. Stemmer regnestykket mitt så har vi altså 220 søknader som nå er til behandling i Faggruppen. Jeg ser fram til å følge denne behandlingen videre da jeg tror det fortsatt er grobunn for mye advokatmat i sakens adledning. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 John er ute og røtkter torsken. Fersk laksefilet og levende hummer Norsk hummer smiler til fotografen. Vågen Seafood holder til på Sotra like utenfor Bergen. De produserer fersk og frossen laks- og ørretfilet av høy kvalitet. Kunden står alltid i sentrum og de strekker seg langt for å levere riktig vare til riktig sted til rett tid. Vågen Seafood ble etablert i 1996 og har en årlig omsetning er på om lag 100 millioner. Det er viktig at grossistene får varene tidsnok til å kunne distribuere de ut til sine kunder. De har sett hvor hektisk det er om morgenen når grossistene fyller varebilene og skal distribuere flotte matvarer til butikk og Horeca markedet, før folk flest har tenkt å stå opp om morgenen. - All den tid vi jobber med ferske matvarer og levende hummer er levering på kort varsel et «must» for å overleve i et stadig tøffere marked, sier Idar i en en kommentar til Norsk Sjømat. Det hele begynnte for 90 år siden i Apalvågen på Sotra. Bestefaren, Konrad Sekkingstad drev med hummermottak, fryseri, salteri og notnaust til fiskebåtene i området. Etterhvert som de 3 sønnene Magne, Olav og John overtok ble det også hermetikkfabrikk, smoltproduksjon, lakseoppdrett, slakteri og storstilt eksport av norsk laks. Lakseslakteri og eksport vokste ut av lokalene, og blir i dag drevet av sønnene til Magne i nabokommunen. Firmaet Sekkingstad AS er godt kjent i lakseverden. John, som er far til Idar, har også forsøkt seg med torskeoppdrett. De var nok litt tidlig ute men har tro på at det kan bli lønnsomt på sikt. I dag er det mye villfisk i markedet 6 NORSK SJØMAT

7 [ ] TEKST: SVEIN REPPE. FOTO: VÅGEN SEAFOOD AS og prisene på torsk er svært lave. Fordelen med å oppdrette torsken selv er at de har full sporing og kan ha en høy og jevn kvalitet. Prosessen rundt slakting er svært viktig, skånsom håndtering, hurtig nedkjøling er avgjørende for kvaliteten på sluttproduktet. Odd-Kåre og Idar Sekkingstad driver filetfabrikken Vågen Seafood og hummerparken som bærer navnet Konrad Sekkingstad AS. - Det går med ca 20 tonn råstoff pr. skift, men med mye spesialpakking er vi nede i halvparten, sier Idar. Olav, som er far til Odd-Kåre, er fortsatt aktiv i hummerparken og kan tilby levende norsk hummer store deler av året, og skotsk hummer hele året når den norske hummeren er fredet. Smaken er den samme, men den kan ha litt lysere farge på skallet enn den norske. Bedriften pakker det som kunden ønsker, 3, 5, 10 og 20 kg i kasser med kundens egen logo på emballasjen. Alt fra vanlige isoporkasser til tette kasser og flypakk. Det er unntaksvis de kjører store serier, det er for vanskelig å konkurrere med de store aktørene på pris. - Da er vi glade i mindre røykerier og fiskegrossister som ønsker litt ekstra service, legger Odd- Kåre til med et smil. Bedriften produserer også for eksport og Oppdrettsanlegget på Sotra. samarbeider med med både Sekkingstad og Coast m.fl. De følger spent med på den store økningen i etterspørsel etter norsk laks. Har stor tro på at det er plass til mindre aktører som oss også i fremtiden. De kan snu på en femøring og levere de ekstra kiloene som skal til på kort varsel. Så haster de videre, Idar hopper på trucken og Odd-Kåre noterer flittig ned kassevekter på helfisk som skal lastes på den ventende kjølebilen, som står klar til å kjøre til Bergen for å rekke biler og tog for videre forsendelse. Til høyre: Odd-Kåre med 2 flotte prima hummer. Under: Igoris og Saulius hodekapper laks og gjør klar for avsliming og filetering. NORSK SJØMAT

8 TEKST OG FOTO: ASKO Johnny Remø fra Brødrene Remø AS i midten tok i mot prisen for Årets produkt på ASKOs kunde- og leverandørdager. Fra venstre Jonas Bye og Harald Alveid fra ASKO, Johnny Remø, Alex Rosén og markedssjef Morten Nilsen. ASKO kårer Årets produkt og Årets leverandører På det årlige kunde- og leverandørtreffet for storhusholdning og servicehandel i regi av ASKO, ble produktet «Røkt laks med chili og sesam» fra Brødrene Remø AS kåret til Årets produkt. De nominerte produktene er lansert etter 1/5-2012, og de må vise til vekst i minimum 50 % av månedene de har vært for salg. Videre skal vinnerproduktet ha tatt andeler i sine respektive undergrupper, og produktet må også være kjøpt av flere store og små kjedekunder. - Vi er veldig glade for denne prisen, forteller daglig leder Johnny Remø. Det var overraskende og ikke minst veldig positivt! Det viser at også små bedrifter kan drive god produktutvikling, og det inspirerer til ytterligere satsing. Vi har også godt håp om at prisen kan bidra til økt interesse for vårt øvrige sortiment, sier Remø. Årets leverandør på storhusholdning ble Nortura Proff, mens Stabburet/Orkla Foods ble valgt til Årets leverandør på servicehandel. Sentrale kriterier for kåringen av Årets leverandører er bl.a. evnen til å skape vekst for eksisterende produkter, og evnen til å gjennomføre aktiviteter som skaper mersalg. Videre legges det stor vekt på leverandørens informasjon til markedet og den oppfølging og opplæring som tilbys. I tillegg vektlegges evnen til å komme med nye produkter som bidrar til vekst og lønnsomhet. 8 NORSK SJØMAT

9 NORSK SJØMAT

10 Norsk sjømatnæring en global aktør Fiskeriministerens tale til Sjømatdagene 2014 Kjære alle sammen! Dette er mitt første møte med Sjømatdagene på Hell. Men jeg har skjønt at dette er en viktig møteplass for næringen. Slike årlige samlingspunkter er viktige, og jeg er glad for å være her sammen med dere i dag. Med min bakgrunn fra utdannings- og forskningspolitikken vet jeg å verdsette verdien av å utveksle både meninger, erfaringer og ny forskning. Det handler om å dele erfaringer og kunnskap og på den måten bidra til videre utvikling. Å lære av hverandre er ikke bare nyttig, men faktisk helt nødvendig. I fremtiden er jeg sikker på at Sjømatdagene på Hell blir enda viktigere og større enn i dag. Hvis vi ser tilbake i tiden, hvem hadde for tretti år siden trodd at norsk sjømatnæring skulle ha den fremskutte posisjonen den har i dag? Regjeringsplattformen: Den nye regjeringen har åtte viktige satsingsområder. Et av disse områdene er økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Vi vil løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-norge. Sjømatnæringen er viktig - ikke bare for kysten, men for hele Norge. Derfor må vi bidra til at næringen får tatt i bruk potensialet for bærekraftig vekst i fremtiden. Regjeringen vil arbeide for at sjømatnæringen vokser. Samtidig vil det bidra til at Norge blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen fremover. Et annet viktig område er kunnskapsutvikling. Vi ønsker å satse stort på kunnskap. Ny kunnskap, blant annet gjennom økt forskning er avgjørende for å løfte konkurransekraften og legge grunnlaget for fremtidige arbeidsplasser. Dette arbeidet har regjeringen kommet godt i gang med, og allerede i statsbudsjettet for 2014 rakk vi å gjøre noen grep. Vårt forslag om å fjerne arveavgiften i statsbudsjettet vil gjøre det lettere å gjennomføre generasjonsskifter i bedrifter. Vi har redusert formueskatten og investerer mer i transport og infrastruktur. Vi har også oppnådd bedre avskrivingssatser for små- og mellomstore bedrifter og utvidet SkatteFunn-ordningen. Dette er tiltak som vil øke konkurransekraften i sjømatnæringen. 10 NORSK SJØMAT

11 FISKERIMINISTER ELISABETH ASPAKERS TALE TIL SJØMATDAGENE 2014 Nye NFD: Det er knappe tre uker siden det nye Nærings- og fiskeridepartementet ble opprettet. Det nye departementet består av de nå nedlagte departementene; Fiskeri- og kystdepartementet (med unntak av kyst- og miljøavdelingen) og Nærings- og handelsdepartementet. Vi har fått inn konkurransepolitisk avdeling fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I tillegg har det nye departementet nå ansvar for selskapslovgivningen. Vi har to konstitusjonelt ansvarlige statsråder: Sjømatnæringen vil fortsatt ha sin egen statsråd. Den store gevinsten er tyngre og bredere fagmiljøer som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet vi ser i norsk sjømatnæring. Statsråd Monica Mæland har ansvaret for departementets øvrige saksområder i tillegg til det administrative. Med den nye departementsstrukturen signaliserer vi en mer næringsrettet fiskeri- og havbrukspolitikk. Nærings- og fiskeridepartementet skal fremme norsk næringsliv og handel, og bidra til en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Et av formålene med endringen var å se innovasjons-, nærings- og handelspolitikk i tettere sammenheng med fiskeri- og havbrukspolitikken. Det nye departementet har blitt et stort og slagkraftig departement med mange virkemidler som har betydning for å ta i bruk potensialet i sjømatnæringen. Eksporttall 2013 og marked: 2013 ble et rekordår for sjømateksporten med en eksportverdi på 61 milliarder kroner! Økningen er på over 13 prosent fra den tidligere rekorden satt i 2010, eller 17 prosent mer enn Den viktigste årsaken til veksten er økt etterspørsel etter laks. Vi har hatt mindre laks å tilby, noe som har medført en langvarig høy laksepris i hele Det er ingen tvil om at det har vært et svært godt år for norske lakseoppdrettere! God inntjening gir muligheter for nye investeringer i tiden fremover. For torsken sin del har bildet vært motsatt. I 2013 hadde vi en volumøkning i torskeeksporten på 38 prosent. Et mye større tilbud av torsk over kort tid har medført lave priser i markedet. Vi ser det tydelig på verdiøkningen som ble snaue 4 prosent i Det er ikke tvil om at loven om tilbud og etterspørsel virker. Volumet har økt betydelig mens viktige markedsland opplever eurokrise. Torsken kalles ofte havets Rolls Royce, og er en sunn og smakfull fisk som som fortjener å bli satt bedre pris på i markedet. Her har næringen mange muligheter. Jevne leveranser og god kvalitet er viktig for kresne forbrukere, og det vil kreve økt innsats for å finne bedre løsninger fremover. Så å si hele verden har tilgang på norsk sjømat. En så global næring stiller naturligvis krav til markedskunnskap og kunnskap om de ulike forbrukernes preferanser i de ulike markedene, når det gjelder for eksempel utseende, form og emballering. Kunnskapsbygging, strategisk markedsarbeid og forskning er derfor viktig. Sjømatrådet i samarbeid med FHF gjør en kjempeviktig jobb her. Jeg vil jobbe for at markedsforskning og markedsretting i sjømatbedrifter får enda større prioritet gjennom de virkemidlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Fremtidsutsikter i sjømatnæringen: Nysgjerrige og kunnskapshungrige norske aktører har i samarbeid med forskningsmiljøer skapt og utviklet en fantastisk dynamisk næring langs kysten. Men jeg tror at sjømatnæringen har enda mer å gå på. Næringen kan strekke seg enda mer for å bidra ytterligere til verdiskaping. Og ikke minst, den kan bli en global aktør på flere fronter enn å bare være råvarelevarandør. Jeg vil minne om arbeidsgruppen, oppnevnt av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, sin rapport: Verdiskaping basert på produktive hav i I analysen anslås det at den norske sjømatnæringen i 2050 kan få en omsetningsverdi på 550 milliarder kroner, noe som i så fall er en seksdobling sammenlignet med Hvordan skal vi klare det? Regjeringen vil følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapingen gjennom å tilby rammebetingelser som sikrer næringens konkurransekraft. Flerdobling av verdiskapingen de neste tiårene handler ikke bare om å øke lakseproduksjonen. Det må tenkes nytt, smart og utvikles teknologi og løsninger for å få mest mulig verdi ut av den fisken vi tar opp av havet. Teknologi og kunnskap kan også bli en stor eksportvare i seg selv. Med den kompetansen og kunnskapen som allerede i dag fins hos leverandørsegmentet for sjømatnæringen i Norge, har leverandørsiden uten tvil store muligheter til å kunne hevde seg og stå på egne ben i internasjonal sammenheng. Når vi konkurrerer med land som har tilgang til billig arbeidskraft, vil kunnskapen vi legger i produktet være et viktig konkurransefortrinn i tillegg til opprinnelse og kvalitet. Forskning og utvikling er derfor avgjørende for at fiskeri- og havbruksnæringen skal utvikle seg videre. Regjeringen har understreket dette ved å omdisponere fra mer tradisjonelle tilskuddsmidler til forskning og utvikling i statsbudsjettet for Målet er at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, og at to tredeler skal komme fra næringen. Som jeg tidligere har sagt er kunnskap en helt sentral del av regjeringsplattformen. Kunnskapssatsingen går som en blå tråd gjennom hele plattformen, og denne tråden skal være synlig og sterk gjennom den politikken som nå skapes. Jeg mener forskningsinnsatsen fra fiskeri- og havbruksnæringen i dag viser at næringen har vilje, men innsatsen må trappes opp. Skal fremtidsambisjonene om vekst nås, må det satses på forskning og utvikling i dag. Forskning og utvikling gir gevinst i form av lønnsomhet, og næringen må ta større ansvar. Vel anvendt ny kunnskap gir penger i kassen. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er hard konkurranse om kloke hoder. Det er avgjørende for sjømatnæringen å synliggjøre at næringen er spennende og interessant for personer med ulik bakgrunn og utdanningsnivå. Denne utfordring er reell, og vi er nødt til å tenke strategisk rundt den. Jeg er mer enn åpen for forslag til hvordan sjømatnæringen og de etablerte sjømatregionene kan bli enda mer attraktive for et bredt spekter av gode kandidater. Jeg er derfor veldig glad for at vi her i dag har studenter tilstede som skal delta i Marin Student Boot Camp under Sjømatdagene. Boot Campen er et rekrutterings- NORSK SJØMAT

12 prosjekt akvarena arrangerer på vegne av Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. En gruppe studenter fra norske universiteter og høgskoler med tverrfaglig bakgrunn skal få bryne seg på en reell problemstilling i sjømatnæringen. Vinnergruppen vil i løpet av konferansen få presentere sine forslag. Vi vil gjerne se flere rekrutteringsprosjekt som dette slik at vi kan vise hvor spennende og viktig sjømatnæringen er. Jeg ønsker studentene lykke til med arbeidet, og håper å se dem igjen i forskjellige yrkesposisjoner i sjømatnæringen. Utfordringer og muligheter: Selv om vi i dag har kommet langt, og fremtidsutsiktene er lyse, er det fortsatt mange skjær i sjøen. Regjeringen er positiv til vekst i havbruksproduksjonen. Vi tar sikte på å legge til rette for vekst gjennom å øke produksjonskapasiteten på eksisterende laksekonsesjoner og ved å tildele nye. Nytildelinger skal baseres på objektive tildelingskriterier. Utforming av slike tildelingskriterier er et arbeid som er i startfasen. Vekst må imidlertid skje innenfor bærekraftige rammer. Næringen er nødt til å løse utfordringene med lus og rømming. Her er det blant annet viktig at leverandørene til havbruksnæringen organiserer seg bedre, og at leverandører og havbruksnæringen samarbeider bedre og tettere i fremtiden. På lengre sikt må utfordringer som tilgang på de riktige lokalitetene og nye fôrkilder løses om potensialet skal realiseres. Det siste begynner å haste. For å løse behovet for nye fôrkilder, vil også et tett FoU-samarbeid være nødvendig. Så kunne vi lese i Dagens næringsliv i helgen om at Staten fremstår som et mangehodet troll, når det gjelder tilsyn i havbruksnæringen. Slik skal det ikke være og jeg vil se nærmere på om tilsynsarbeidet inn mot havbruksnæringen kan innrettes på en annen måte. Hvilke grep som skal tas, må vi avklare i samarbeid med andre berørte departementer. Men det kan også være på sin plass å minne om at Fiskeridirektoratet de siste 4 årene har fått økt bevilgningen til havbrukstilsyn med 20 mill kr, og at Mattilsynet fra om lag 1700 tilsyn i 2010 har økt innsatsen og gjennomførte over 3200 tilsyn i Når det gjelder de grønne konsesjonene, skal vi nå fullføre den pågående tildelingsrunden. Før jul omgjorde departementet alle vedtakene i den første gruppen med avvisningsvedtak fra Faggruppen (som behandler sakene i første instans). I går ettermiddag sendte vi ut en ny gruppe med vedtak om omgjøring av avvisningsvedtak. De siste klagesakene tar vi sikte på å få vurdert i løpet av januar. Areal er et knapphetsgode. Havbruksnæringen trenger tilgang på egnet sjøareal for å kunne vokse. Derfor bør kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, få sin del av inntektene fra laksekonsesjonene. I forbindelse med årets tildelingsrunde skal kommunene motta en fast prosentvis del, 40 prosent, av vederlaget for nye laksekonsesjoner og ikke et forhåndsbestemt beløp pr konsesjon, slik regjeringen Stoltenberg II la opp til. Hvilken sum kommunene vil motta, vil først bli kjent etter at behandlingen er gjennomført. Det er imidlertid anslagsvis tale om et beløp i størrelsesorden 180 mill. kr. Vi har hatt et forslag om å innføre gjennomsnittlig rullerende MTB på høring. Høringsinnspillene vi har fått, er mange. Jeg registrerer at innspillene avdekker stor uenighet innad i havbruksnæringen. Vi vil nå sette oss inn i synspunktene og gjøre våre vurderinger, før vi tar endelig beslutning i denne saken. En ny tøff sesong med torskefiske står nå for døren. Også i år er kvoten rekordhøy. På grunn av torskens vandringsmønster landes mesteparten allerede før påske. Det rapporteres stadig om at industrien sliter med helårig produksjon. Grunnen er mangel på råstoff i tiden utenom vinterfisket, og at mottakskapasiteten på landsiden er sprengt. Det rapporteres også om varierende kvalitet på landingene, spesielt i høysesongen. Det er lite vi kan gjøre med torskens vandringsmønster. Derfor har jeg fått øynene opp for levendelagring av torsk. Dette vil kunne gjøre det mulig å sikre en jevnere tilgang på ferskt råstoff til markedet. Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ved Nofima har i flere år drevet med forskning på levendelagring av torsk. Forskningsresultatene viser at kvaliteten på produkter av torsk som er levendelagret, kan være høy. Denne kunnskapen er viktig siden det innebærer høyere kostnader å fiske for levendelagring. En utjevning av markedstilbudet av torsk vil kunne bidra til høyere priser, til 12 NORSK SJØMAT

13 både fisker og industri. Jeg vil derfor denne våren legge fram en strategi for økt levendelagring med vekt på forenkling og forutsigbare rammevilkår for levendelagring. Jeg har i reguleringsopplegget for 2014 økt avsetningen til kvotebonus for levendelagring fra tonn til tonn. Satsen for kvotebonus på 50 prosent videreføres. Med tonn i avsetning gir dette rom for at inntil tonn kan fanges under denne ordningen. Det fins andre utfordringer som det burde være enklere å gjøre noe med. Hvitfiskrapporten som Mattilsynet la frem i fjor viser at det er store utfordringer i hvitfiskvirksomhetene. Jeg hadde i oktober et møte med næringen om dette, og skal ha et nytt møte i vinter. Jeg legger til grunn av næringa tar dette på alvor og sikrer at regelverket etterleves. Ansvaret ligger hos næringsaktørene, men Mattilsynet har også en viktig jobb med å føre tilsyn. God råstoffkvalitet er avgjørende for verdiskapingen, og dette er viktig å arbeide med i hvitfisknæringen. Som de fleste nå er kjent med, arbeides det med sikte på at fiskesalgslagene, som i dag har en viktig rolle i ressurskontrollen, også får en rolle i å se til at næringen selv tar sitt ansvar for kvaliteten på råstoff både før og etter landing. Kvalitetskontrollen vil komme i tillegg til Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet for regelverk som skal ivareta mattrygghet m.v. etter matloven. I tiden fremover vil vi i dialog med berørte departementer, salgslagene og næringen avklare oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalgslagene og Mattilsynet. Hjemmemarkedet har stor betydning for produktutviklingen og som utstillingsvindu for næringen. At næringen er synlig også hjemme, er viktig. Regjeringen har et mål om å øke sjømatkonsumet i Norge, ut fra en helsemessig begrunnelse. Næringen kan bidra til folkehelsen ved å fortsette å presentere nye og forbrukervennlige produkter. Her syns jeg mye bra er gjort den siste tiden, men det er fortsatt rom for mer nytenking. Gode produkter vil kunne øke hjemmekonsumet, men også bane vei for eksport. 95 prosent av sjømaten vi produserer, eksporteres til utlandet. Høy oppmerksomhet rundt markedsadgang for norsk sjømat er derfor svært viktig. Vi vil jobbe for å bedre markedsadgangen i etablerte markeder og nye markeder gjennom bilaterale handelsavtaler, dvs. EFTA i tillegg til EØS. Selv om vi har preferansetoll på flere sjømatprodukter gjennom EØS-avtalen, møter fortsatt norsk laks, makrell, sild og reker høye tollsatser. Å bedre markedsadgangen et prioritert mål for regjeringen. Denne våren skal Norge og EU forhandle om vårt bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EU for 5-årsperioden 2014 til Parallelt med disse forhandlingene vil vi fremme konkrete krav for bedret markedsadgang for norsk sjømat. I WTO vil vi arbeide for stabile og like rammevilkår for global handel med sjømat. I våre eksportmarkeder opplever vi oftere veterinære og tekniske handelshindre. At vi jobber mer målrettet med å eliminere slike handelshindre, blir enda viktigere i fremtiden. Ambisjonen må være å forhandle frem gode bilaterale og multilaterale avtaler med myndighetene i land som er viktige for norsk sjømat. Samtidig må Mattilsynet fortsette arbeidet med det tekniske og praktiske på det veterinære området. Tett dialog med veterinære myndigheter i betydningsfulle eksportland er en av de viktige oppgavene Mattilsynet har. Og her er det naturlig å dvele litt ved markedsadgangen for norsk sjømat til Russland. Som dere vel er kjent med har vi over lengre tid hatt utfordringer i eksporten til Russland, og disse ble ytterligere forsterket 1. januar i år. De nye restriksjonene er alvorlige for de eksportørene som inntil videre er utestengt fra Russland. Men, det er fortsatt slik at mange bedrifter er godkjent av russisk veterinærtjeneste, og markedsadgangen er derfor delvis ivaretatt. Det er forskjellen i norsk og russisk tilnærming til kontroll med mattrygghet som er hovedutfordringen i samarbeidet. Jeg er opptatt av at vi så snart som mulig skal få på plass et godt grunnlag for videre dialog mellom Mattilsynet og deres russiske kollegaer. Dette arbeider vi nå aktivt med. I denne prosessen vil også næringen bli konsultert og Mattilsynets tilsynsrutiner og omfang blir vurdert. La meg med dette oppsummere med å si på at mulighetene for norsk sjømatnæring er mange, selv om vi åpenbart har en del utfordringer som må løses på veien. Jeg innledet med å snakke om betydningen av kunnskap, og om at vi må lære av hverandre. Sjømatnæringens posisjon i dag er et eksempel på en næringsutvikling drevet frem av kunnskap, men jeg vil minne om at som all annen ferskvare er kunnskap en tander vare. Gårsdagens kunnskap kan ikke være grunnlag for morgendagens næring. Takk for oppmerksomheten. NORSK SJØMAT

14 14 NORSK SJØMAT

15 Årets Sjømatdager en suksess Med nærmere 400 deltaker, gode foredragsholdere og høy stemning er årets dager gått over i historien som nok et vellykket arrangement. Arrangementet samlet også i år deltakere fra sjømatbedrifter, myndigheter, leverandører og forskningsinstitusjoner, med god fordeling mellom disse grupperingene. Sjømatbedriftene representerte alle deler av næringen, som oppdrettere, hvitfiskprodusenter, foredlere, fiskematprodusenter og fiskehandlere. Målet med konferansen er jo akkurat å samle alle delene av næringen under samme tak for utveksling av erfaringer, diskutere felles problemstillinger og bidra til nettverksbygging. Og hva er vel møteplassen for hele sjømatnæringen uten (sjø)mat? En av høydepunktene var da også festmiddagen. Kokkene fra Rica Hell satte maten i midten og viste gjestene på en imponerende måte sjømatens allsidighet: fersk, røkt, marinert, kokt, eller stekt, den blå åkeren fornektet seg ikke. Mange gode foredragsholdere bidro til både faglig påfyll og forslag til nye løsninger på gamle utfordringer i løpet av konferansens 2 dager. De innlagte pausene ga i tillegg rom for både diskusjoner og sosial omgang med gamle og nye sjømataktører. Vi i NSL, takker alle deltakere, sponsorer, foredragsholdere og utstillere for et fantastisk arrangement. Vi sees i januar 2015 Velkommen tilbake til Sjømatdagene på Hell! NORSK SJØMAT

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Sild og makrell for folkehelsen Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag Helseminister Støre på folkehelsekonferansen 2012 Vi kan i økende grad knytte sykdom til levevaner som kosthold,

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Vidar Engen 23. Januar 2012 Kast ankeret hos forbrukeren Investering i forbrukerinnsikt, like viktig som investering i fangst og produksjon. Avsändare/Producent

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

j p gg Produktinformasjon

j p gg Produktinformasjon Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Produksjon av fryste torskefileter Hvilke nasjoner skal produsere fryste filetprodukter av torsk for et globalt marked i framtiden?

Produksjon av fryste torskefileter Hvilke nasjoner skal produsere fryste filetprodukter av torsk for et globalt marked i framtiden? Produksjon av fryste torskefileter Hvilke nasjoner skal produsere fryste filetprodukter av torsk for et globalt marked i framtiden? Finn-Arne Egeness 1, Øystein Myrland 2 & Jinghua Xie 2 1 Nordea Bank

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Delikatesser fra havet

Delikatesser fra havet Delikatesser fra havet Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer