Fersk laksefilet og levende hummer SIDE 6. Fisk er råkult SIDE 16. Havbruksnæringen er mer enn laks! SIDE 34. Et hav av muligheter SIDE 48

Transkript

1 NUMMER Fersk laksefilet og levende hummer SIDE 6 Fisk er råkult SIDE 16 Havbruksnæringen er mer enn laks! SIDE 34 Et hav av muligheter SIDE 48

2

3 Akvakultur FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER Val videregående skole Tlf

4 INNHOLD Fersk laksefilet og levende hummer 6 ASKO kårer Årets produkt og Årets leverandører 8 Norsk sjømatnæring en global aktør 10 Årets Sjømatdager en suksess 14 Fisk er råkult 16 Asbjørns spalte: Klippfisk til fjells 18 Mer fisk, frukt og grønt men mer mettet fett 20 Hvem skal produsere fryste torskefileter? 22 HiST kan gi deg kunnskapen du trenger! 26 Areal til begjær og besvær 28 Norges nye handelsplattform for fiskeprodukter 30 Muligheter for en nasjonal bærekraftsertifisering i Norge 32 Havbruksnæringen er mer enn laks! 34 Advokatens hjørne: Nye skritt mot avgjørelse av de grønne konsesjonene 37 Ny samarbeidsavtale på telefoni 38 Fellestur til ESE Brussel Rett fra rogna: Var det verdt tre milliarder? 42 Fyrverkeri og varsellamper 44 Klippfisk 321 Ovn er kåret til Årets matfunn Kjøkkenbenken: Fish and chips 47 Et hav av muligheter 48 FIAS-NYTT 50 SJØMATNYTT 52 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Advokatmat og annen mat I juni i fjor utlyste Fiskeridirektoratet 45 såkalte grønne konsesjoner. Søknadsfristen var satt til 1. oktober, og hele 225 søknader hadde til da ramlet inn i postboksen til direktoratet. Så den 30. oktober publiserte Fiskeridirektoratet på sine nettsider at 118 av de 225 sakene ikke vil bli behandlet fordi de formelle kravene til søknadene ikke var oppfylt. Årsakene til dette er sikkert mange, men noen feil som ble nevnt var manglende innbetaling av behandlingsgebyr og at flere søknader var underskrevet av personer uten prokura. Så i stedet for å etterspørre mangelfulle opplysninger valgte altså den nedsatte Faggruppen å avvise mere en halvparten av søknadene. Uflaks for de det angikk, og kanskje også uflaks for selve grunnlaget for de grønne konsesjonene. Det er rimelig å tenke seg at det helt sikkert var mange søknader med god miljøprofil blant de avviste. Statistisk sett må det være slik. Etter er runde med anke og påklaging over de 118 avvisningene ble det senhøsten 2013 klart at ingen av klagene ble tatt til følge av Faggruppen. Nå er det opp til Fiskeridepartementet hva skjebnen til de 118 skal bli. Signaler vi fikk fra departementet før jul tyder på at de vil omstøte mange av Faggruppens avslag, slik at kanskje de fleste av de 118 avviste vil komme inn i varmen på nytt. Klokt. Uansett departementets avgjørelse er det minimum 107 søknader på de 45 utlyste konsesjonene. Om tallet blir 107, 225, eller noe i mellom vil ikke i seg selv skape ro rundt denne konsesjonsrunden. Til det er grunnlaget som runden bygger på for diffus. Hvordan skal Faggruppa få rimelig god styring på hvem som er mest søkegod ut fra en teknologi som ennå ikke finnes, og samtidig kunne styre, en sikkert opphisset budrunde for de av konsesjonene det gjelder? Her er det duket for mye synsing, samtidig med at det er involvert store penger da bruker det gjerne å gå galt i en eller annen sammenheng. Jeg tror det vil ta lang tid før vi kan få noe matnyttig i form av økt produksjon i norsk oppdrettsnæring som følge av den grønne konsesjonsrunden. Til det er det for mange skjær i sjøen for Faggruppen. Jeg mener at de som i første omgang vil profitere er vår advokatstand. Det er duket for et bord med mye advokatmat, det er jeg temmelig sikker på. Var jeg advokat ville jeg allerede nå forberede meg på dette og kanskje ta en ekstra runde med spissing av blyanten. Jeg mener i fullt alvor at hele runden med grønne konsesjoner må kanselleres. Kanselleres ut fra flere forhold som nevnt ovenfor, men det kanskje viktigste er at den duker for at husfreden kan bli ødelagt. Jeg er personlig veldig glad for at jeg ikke skal delta i Faggruppen, det er en vanskelig oppgave de har foran seg når sant skal sies, og det skal det jo. Det blir ikke bare enkelt å finne ut hvem som har hatt best evne til å pynte bruda blant søkerne. Eller, kanskje er det Keiseren og hans nye klær vi vil få se? Tiden vil vise. Uansett tror jeg det vil gå lang tid før de grønne konsesjonene vil gi noen effekt i form av økt produksjon. I skrivende stund er det gjort vedtak i departementet at 113 av de 118 avslåtte søknadene er omgjort til å bli søkegode. Kun 2 søknader ble ikke godkjent og 3 søkere lot være å anke. Stemmer regnestykket mitt så har vi altså 220 søknader som nå er til behandling i Faggruppen. Jeg ser fram til å følge denne behandlingen videre da jeg tror det fortsatt er grobunn for mye advokatmat i sakens adledning. NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 John er ute og røtkter torsken. Fersk laksefilet og levende hummer Norsk hummer smiler til fotografen. Vågen Seafood holder til på Sotra like utenfor Bergen. De produserer fersk og frossen laks- og ørretfilet av høy kvalitet. Kunden står alltid i sentrum og de strekker seg langt for å levere riktig vare til riktig sted til rett tid. Vågen Seafood ble etablert i 1996 og har en årlig omsetning er på om lag 100 millioner. Det er viktig at grossistene får varene tidsnok til å kunne distribuere de ut til sine kunder. De har sett hvor hektisk det er om morgenen når grossistene fyller varebilene og skal distribuere flotte matvarer til butikk og Horeca markedet, før folk flest har tenkt å stå opp om morgenen. - All den tid vi jobber med ferske matvarer og levende hummer er levering på kort varsel et «must» for å overleve i et stadig tøffere marked, sier Idar i en en kommentar til Norsk Sjømat. Det hele begynnte for 90 år siden i Apalvågen på Sotra. Bestefaren, Konrad Sekkingstad drev med hummermottak, fryseri, salteri og notnaust til fiskebåtene i området. Etterhvert som de 3 sønnene Magne, Olav og John overtok ble det også hermetikkfabrikk, smoltproduksjon, lakseoppdrett, slakteri og storstilt eksport av norsk laks. Lakseslakteri og eksport vokste ut av lokalene, og blir i dag drevet av sønnene til Magne i nabokommunen. Firmaet Sekkingstad AS er godt kjent i lakseverden. John, som er far til Idar, har også forsøkt seg med torskeoppdrett. De var nok litt tidlig ute men har tro på at det kan bli lønnsomt på sikt. I dag er det mye villfisk i markedet 6 NORSK SJØMAT

7 [ ] TEKST: SVEIN REPPE. FOTO: VÅGEN SEAFOOD AS og prisene på torsk er svært lave. Fordelen med å oppdrette torsken selv er at de har full sporing og kan ha en høy og jevn kvalitet. Prosessen rundt slakting er svært viktig, skånsom håndtering, hurtig nedkjøling er avgjørende for kvaliteten på sluttproduktet. Odd-Kåre og Idar Sekkingstad driver filetfabrikken Vågen Seafood og hummerparken som bærer navnet Konrad Sekkingstad AS. - Det går med ca 20 tonn råstoff pr. skift, men med mye spesialpakking er vi nede i halvparten, sier Idar. Olav, som er far til Odd-Kåre, er fortsatt aktiv i hummerparken og kan tilby levende norsk hummer store deler av året, og skotsk hummer hele året når den norske hummeren er fredet. Smaken er den samme, men den kan ha litt lysere farge på skallet enn den norske. Bedriften pakker det som kunden ønsker, 3, 5, 10 og 20 kg i kasser med kundens egen logo på emballasjen. Alt fra vanlige isoporkasser til tette kasser og flypakk. Det er unntaksvis de kjører store serier, det er for vanskelig å konkurrere med de store aktørene på pris. - Da er vi glade i mindre røykerier og fiskegrossister som ønsker litt ekstra service, legger Odd- Kåre til med et smil. Bedriften produserer også for eksport og Oppdrettsanlegget på Sotra. samarbeider med med både Sekkingstad og Coast m.fl. De følger spent med på den store økningen i etterspørsel etter norsk laks. Har stor tro på at det er plass til mindre aktører som oss også i fremtiden. De kan snu på en femøring og levere de ekstra kiloene som skal til på kort varsel. Så haster de videre, Idar hopper på trucken og Odd-Kåre noterer flittig ned kassevekter på helfisk som skal lastes på den ventende kjølebilen, som står klar til å kjøre til Bergen for å rekke biler og tog for videre forsendelse. Til høyre: Odd-Kåre med 2 flotte prima hummer. Under: Igoris og Saulius hodekapper laks og gjør klar for avsliming og filetering. NORSK SJØMAT

8 TEKST OG FOTO: ASKO Johnny Remø fra Brødrene Remø AS i midten tok i mot prisen for Årets produkt på ASKOs kunde- og leverandørdager. Fra venstre Jonas Bye og Harald Alveid fra ASKO, Johnny Remø, Alex Rosén og markedssjef Morten Nilsen. ASKO kårer Årets produkt og Årets leverandører På det årlige kunde- og leverandørtreffet for storhusholdning og servicehandel i regi av ASKO, ble produktet «Røkt laks med chili og sesam» fra Brødrene Remø AS kåret til Årets produkt. De nominerte produktene er lansert etter 1/5-2012, og de må vise til vekst i minimum 50 % av månedene de har vært for salg. Videre skal vinnerproduktet ha tatt andeler i sine respektive undergrupper, og produktet må også være kjøpt av flere store og små kjedekunder. - Vi er veldig glade for denne prisen, forteller daglig leder Johnny Remø. Det var overraskende og ikke minst veldig positivt! Det viser at også små bedrifter kan drive god produktutvikling, og det inspirerer til ytterligere satsing. Vi har også godt håp om at prisen kan bidra til økt interesse for vårt øvrige sortiment, sier Remø. Årets leverandør på storhusholdning ble Nortura Proff, mens Stabburet/Orkla Foods ble valgt til Årets leverandør på servicehandel. Sentrale kriterier for kåringen av Årets leverandører er bl.a. evnen til å skape vekst for eksisterende produkter, og evnen til å gjennomføre aktiviteter som skaper mersalg. Videre legges det stor vekt på leverandørens informasjon til markedet og den oppfølging og opplæring som tilbys. I tillegg vektlegges evnen til å komme med nye produkter som bidrar til vekst og lønnsomhet. 8 NORSK SJØMAT

9 NORSK SJØMAT

10 Norsk sjømatnæring en global aktør Fiskeriministerens tale til Sjømatdagene 2014 Kjære alle sammen! Dette er mitt første møte med Sjømatdagene på Hell. Men jeg har skjønt at dette er en viktig møteplass for næringen. Slike årlige samlingspunkter er viktige, og jeg er glad for å være her sammen med dere i dag. Med min bakgrunn fra utdannings- og forskningspolitikken vet jeg å verdsette verdien av å utveksle både meninger, erfaringer og ny forskning. Det handler om å dele erfaringer og kunnskap og på den måten bidra til videre utvikling. Å lære av hverandre er ikke bare nyttig, men faktisk helt nødvendig. I fremtiden er jeg sikker på at Sjømatdagene på Hell blir enda viktigere og større enn i dag. Hvis vi ser tilbake i tiden, hvem hadde for tretti år siden trodd at norsk sjømatnæring skulle ha den fremskutte posisjonen den har i dag? Regjeringsplattformen: Den nye regjeringen har åtte viktige satsingsområder. Et av disse områdene er økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Vi vil løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-norge. Sjømatnæringen er viktig - ikke bare for kysten, men for hele Norge. Derfor må vi bidra til at næringen får tatt i bruk potensialet for bærekraftig vekst i fremtiden. Regjeringen vil arbeide for at sjømatnæringen vokser. Samtidig vil det bidra til at Norge blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen fremover. Et annet viktig område er kunnskapsutvikling. Vi ønsker å satse stort på kunnskap. Ny kunnskap, blant annet gjennom økt forskning er avgjørende for å løfte konkurransekraften og legge grunnlaget for fremtidige arbeidsplasser. Dette arbeidet har regjeringen kommet godt i gang med, og allerede i statsbudsjettet for 2014 rakk vi å gjøre noen grep. Vårt forslag om å fjerne arveavgiften i statsbudsjettet vil gjøre det lettere å gjennomføre generasjonsskifter i bedrifter. Vi har redusert formueskatten og investerer mer i transport og infrastruktur. Vi har også oppnådd bedre avskrivingssatser for små- og mellomstore bedrifter og utvidet SkatteFunn-ordningen. Dette er tiltak som vil øke konkurransekraften i sjømatnæringen. 10 NORSK SJØMAT

11 FISKERIMINISTER ELISABETH ASPAKERS TALE TIL SJØMATDAGENE 2014 Nye NFD: Det er knappe tre uker siden det nye Nærings- og fiskeridepartementet ble opprettet. Det nye departementet består av de nå nedlagte departementene; Fiskeri- og kystdepartementet (med unntak av kyst- og miljøavdelingen) og Nærings- og handelsdepartementet. Vi har fått inn konkurransepolitisk avdeling fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I tillegg har det nye departementet nå ansvar for selskapslovgivningen. Vi har to konstitusjonelt ansvarlige statsråder: Sjømatnæringen vil fortsatt ha sin egen statsråd. Den store gevinsten er tyngre og bredere fagmiljøer som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet vi ser i norsk sjømatnæring. Statsråd Monica Mæland har ansvaret for departementets øvrige saksområder i tillegg til det administrative. Med den nye departementsstrukturen signaliserer vi en mer næringsrettet fiskeri- og havbrukspolitikk. Nærings- og fiskeridepartementet skal fremme norsk næringsliv og handel, og bidra til en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Et av formålene med endringen var å se innovasjons-, nærings- og handelspolitikk i tettere sammenheng med fiskeri- og havbrukspolitikken. Det nye departementet har blitt et stort og slagkraftig departement med mange virkemidler som har betydning for å ta i bruk potensialet i sjømatnæringen. Eksporttall 2013 og marked: 2013 ble et rekordår for sjømateksporten med en eksportverdi på 61 milliarder kroner! Økningen er på over 13 prosent fra den tidligere rekorden satt i 2010, eller 17 prosent mer enn Den viktigste årsaken til veksten er økt etterspørsel etter laks. Vi har hatt mindre laks å tilby, noe som har medført en langvarig høy laksepris i hele Det er ingen tvil om at det har vært et svært godt år for norske lakseoppdrettere! God inntjening gir muligheter for nye investeringer i tiden fremover. For torsken sin del har bildet vært motsatt. I 2013 hadde vi en volumøkning i torskeeksporten på 38 prosent. Et mye større tilbud av torsk over kort tid har medført lave priser i markedet. Vi ser det tydelig på verdiøkningen som ble snaue 4 prosent i Det er ikke tvil om at loven om tilbud og etterspørsel virker. Volumet har økt betydelig mens viktige markedsland opplever eurokrise. Torsken kalles ofte havets Rolls Royce, og er en sunn og smakfull fisk som som fortjener å bli satt bedre pris på i markedet. Her har næringen mange muligheter. Jevne leveranser og god kvalitet er viktig for kresne forbrukere, og det vil kreve økt innsats for å finne bedre løsninger fremover. Så å si hele verden har tilgang på norsk sjømat. En så global næring stiller naturligvis krav til markedskunnskap og kunnskap om de ulike forbrukernes preferanser i de ulike markedene, når det gjelder for eksempel utseende, form og emballering. Kunnskapsbygging, strategisk markedsarbeid og forskning er derfor viktig. Sjømatrådet i samarbeid med FHF gjør en kjempeviktig jobb her. Jeg vil jobbe for at markedsforskning og markedsretting i sjømatbedrifter får enda større prioritet gjennom de virkemidlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Fremtidsutsikter i sjømatnæringen: Nysgjerrige og kunnskapshungrige norske aktører har i samarbeid med forskningsmiljøer skapt og utviklet en fantastisk dynamisk næring langs kysten. Men jeg tror at sjømatnæringen har enda mer å gå på. Næringen kan strekke seg enda mer for å bidra ytterligere til verdiskaping. Og ikke minst, den kan bli en global aktør på flere fronter enn å bare være råvarelevarandør. Jeg vil minne om arbeidsgruppen, oppnevnt av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, sin rapport: Verdiskaping basert på produktive hav i I analysen anslås det at den norske sjømatnæringen i 2050 kan få en omsetningsverdi på 550 milliarder kroner, noe som i så fall er en seksdobling sammenlignet med Hvordan skal vi klare det? Regjeringen vil følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapingen gjennom å tilby rammebetingelser som sikrer næringens konkurransekraft. Flerdobling av verdiskapingen de neste tiårene handler ikke bare om å øke lakseproduksjonen. Det må tenkes nytt, smart og utvikles teknologi og løsninger for å få mest mulig verdi ut av den fisken vi tar opp av havet. Teknologi og kunnskap kan også bli en stor eksportvare i seg selv. Med den kompetansen og kunnskapen som allerede i dag fins hos leverandørsegmentet for sjømatnæringen i Norge, har leverandørsiden uten tvil store muligheter til å kunne hevde seg og stå på egne ben i internasjonal sammenheng. Når vi konkurrerer med land som har tilgang til billig arbeidskraft, vil kunnskapen vi legger i produktet være et viktig konkurransefortrinn i tillegg til opprinnelse og kvalitet. Forskning og utvikling er derfor avgjørende for at fiskeri- og havbruksnæringen skal utvikle seg videre. Regjeringen har understreket dette ved å omdisponere fra mer tradisjonelle tilskuddsmidler til forskning og utvikling i statsbudsjettet for Målet er at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, og at to tredeler skal komme fra næringen. Som jeg tidligere har sagt er kunnskap en helt sentral del av regjeringsplattformen. Kunnskapssatsingen går som en blå tråd gjennom hele plattformen, og denne tråden skal være synlig og sterk gjennom den politikken som nå skapes. Jeg mener forskningsinnsatsen fra fiskeri- og havbruksnæringen i dag viser at næringen har vilje, men innsatsen må trappes opp. Skal fremtidsambisjonene om vekst nås, må det satses på forskning og utvikling i dag. Forskning og utvikling gir gevinst i form av lønnsomhet, og næringen må ta større ansvar. Vel anvendt ny kunnskap gir penger i kassen. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er hard konkurranse om kloke hoder. Det er avgjørende for sjømatnæringen å synliggjøre at næringen er spennende og interessant for personer med ulik bakgrunn og utdanningsnivå. Denne utfordring er reell, og vi er nødt til å tenke strategisk rundt den. Jeg er mer enn åpen for forslag til hvordan sjømatnæringen og de etablerte sjømatregionene kan bli enda mer attraktive for et bredt spekter av gode kandidater. Jeg er derfor veldig glad for at vi her i dag har studenter tilstede som skal delta i Marin Student Boot Camp under Sjømatdagene. Boot Campen er et rekrutterings- NORSK SJØMAT

12 prosjekt akvarena arrangerer på vegne av Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. En gruppe studenter fra norske universiteter og høgskoler med tverrfaglig bakgrunn skal få bryne seg på en reell problemstilling i sjømatnæringen. Vinnergruppen vil i løpet av konferansen få presentere sine forslag. Vi vil gjerne se flere rekrutteringsprosjekt som dette slik at vi kan vise hvor spennende og viktig sjømatnæringen er. Jeg ønsker studentene lykke til med arbeidet, og håper å se dem igjen i forskjellige yrkesposisjoner i sjømatnæringen. Utfordringer og muligheter: Selv om vi i dag har kommet langt, og fremtidsutsiktene er lyse, er det fortsatt mange skjær i sjøen. Regjeringen er positiv til vekst i havbruksproduksjonen. Vi tar sikte på å legge til rette for vekst gjennom å øke produksjonskapasiteten på eksisterende laksekonsesjoner og ved å tildele nye. Nytildelinger skal baseres på objektive tildelingskriterier. Utforming av slike tildelingskriterier er et arbeid som er i startfasen. Vekst må imidlertid skje innenfor bærekraftige rammer. Næringen er nødt til å løse utfordringene med lus og rømming. Her er det blant annet viktig at leverandørene til havbruksnæringen organiserer seg bedre, og at leverandører og havbruksnæringen samarbeider bedre og tettere i fremtiden. På lengre sikt må utfordringer som tilgang på de riktige lokalitetene og nye fôrkilder løses om potensialet skal realiseres. Det siste begynner å haste. For å løse behovet for nye fôrkilder, vil også et tett FoU-samarbeid være nødvendig. Så kunne vi lese i Dagens næringsliv i helgen om at Staten fremstår som et mangehodet troll, når det gjelder tilsyn i havbruksnæringen. Slik skal det ikke være og jeg vil se nærmere på om tilsynsarbeidet inn mot havbruksnæringen kan innrettes på en annen måte. Hvilke grep som skal tas, må vi avklare i samarbeid med andre berørte departementer. Men det kan også være på sin plass å minne om at Fiskeridirektoratet de siste 4 årene har fått økt bevilgningen til havbrukstilsyn med 20 mill kr, og at Mattilsynet fra om lag 1700 tilsyn i 2010 har økt innsatsen og gjennomførte over 3200 tilsyn i Når det gjelder de grønne konsesjonene, skal vi nå fullføre den pågående tildelingsrunden. Før jul omgjorde departementet alle vedtakene i den første gruppen med avvisningsvedtak fra Faggruppen (som behandler sakene i første instans). I går ettermiddag sendte vi ut en ny gruppe med vedtak om omgjøring av avvisningsvedtak. De siste klagesakene tar vi sikte på å få vurdert i løpet av januar. Areal er et knapphetsgode. Havbruksnæringen trenger tilgang på egnet sjøareal for å kunne vokse. Derfor bør kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, få sin del av inntektene fra laksekonsesjonene. I forbindelse med årets tildelingsrunde skal kommunene motta en fast prosentvis del, 40 prosent, av vederlaget for nye laksekonsesjoner og ikke et forhåndsbestemt beløp pr konsesjon, slik regjeringen Stoltenberg II la opp til. Hvilken sum kommunene vil motta, vil først bli kjent etter at behandlingen er gjennomført. Det er imidlertid anslagsvis tale om et beløp i størrelsesorden 180 mill. kr. Vi har hatt et forslag om å innføre gjennomsnittlig rullerende MTB på høring. Høringsinnspillene vi har fått, er mange. Jeg registrerer at innspillene avdekker stor uenighet innad i havbruksnæringen. Vi vil nå sette oss inn i synspunktene og gjøre våre vurderinger, før vi tar endelig beslutning i denne saken. En ny tøff sesong med torskefiske står nå for døren. Også i år er kvoten rekordhøy. På grunn av torskens vandringsmønster landes mesteparten allerede før påske. Det rapporteres stadig om at industrien sliter med helårig produksjon. Grunnen er mangel på råstoff i tiden utenom vinterfisket, og at mottakskapasiteten på landsiden er sprengt. Det rapporteres også om varierende kvalitet på landingene, spesielt i høysesongen. Det er lite vi kan gjøre med torskens vandringsmønster. Derfor har jeg fått øynene opp for levendelagring av torsk. Dette vil kunne gjøre det mulig å sikre en jevnere tilgang på ferskt råstoff til markedet. Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ved Nofima har i flere år drevet med forskning på levendelagring av torsk. Forskningsresultatene viser at kvaliteten på produkter av torsk som er levendelagret, kan være høy. Denne kunnskapen er viktig siden det innebærer høyere kostnader å fiske for levendelagring. En utjevning av markedstilbudet av torsk vil kunne bidra til høyere priser, til 12 NORSK SJØMAT

13 både fisker og industri. Jeg vil derfor denne våren legge fram en strategi for økt levendelagring med vekt på forenkling og forutsigbare rammevilkår for levendelagring. Jeg har i reguleringsopplegget for 2014 økt avsetningen til kvotebonus for levendelagring fra tonn til tonn. Satsen for kvotebonus på 50 prosent videreføres. Med tonn i avsetning gir dette rom for at inntil tonn kan fanges under denne ordningen. Det fins andre utfordringer som det burde være enklere å gjøre noe med. Hvitfiskrapporten som Mattilsynet la frem i fjor viser at det er store utfordringer i hvitfiskvirksomhetene. Jeg hadde i oktober et møte med næringen om dette, og skal ha et nytt møte i vinter. Jeg legger til grunn av næringa tar dette på alvor og sikrer at regelverket etterleves. Ansvaret ligger hos næringsaktørene, men Mattilsynet har også en viktig jobb med å føre tilsyn. God råstoffkvalitet er avgjørende for verdiskapingen, og dette er viktig å arbeide med i hvitfisknæringen. Som de fleste nå er kjent med, arbeides det med sikte på at fiskesalgslagene, som i dag har en viktig rolle i ressurskontrollen, også får en rolle i å se til at næringen selv tar sitt ansvar for kvaliteten på råstoff både før og etter landing. Kvalitetskontrollen vil komme i tillegg til Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet for regelverk som skal ivareta mattrygghet m.v. etter matloven. I tiden fremover vil vi i dialog med berørte departementer, salgslagene og næringen avklare oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalgslagene og Mattilsynet. Hjemmemarkedet har stor betydning for produktutviklingen og som utstillingsvindu for næringen. At næringen er synlig også hjemme, er viktig. Regjeringen har et mål om å øke sjømatkonsumet i Norge, ut fra en helsemessig begrunnelse. Næringen kan bidra til folkehelsen ved å fortsette å presentere nye og forbrukervennlige produkter. Her syns jeg mye bra er gjort den siste tiden, men det er fortsatt rom for mer nytenking. Gode produkter vil kunne øke hjemmekonsumet, men også bane vei for eksport. 95 prosent av sjømaten vi produserer, eksporteres til utlandet. Høy oppmerksomhet rundt markedsadgang for norsk sjømat er derfor svært viktig. Vi vil jobbe for å bedre markedsadgangen i etablerte markeder og nye markeder gjennom bilaterale handelsavtaler, dvs. EFTA i tillegg til EØS. Selv om vi har preferansetoll på flere sjømatprodukter gjennom EØS-avtalen, møter fortsatt norsk laks, makrell, sild og reker høye tollsatser. Å bedre markedsadgangen et prioritert mål for regjeringen. Denne våren skal Norge og EU forhandle om vårt bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EU for 5-årsperioden 2014 til Parallelt med disse forhandlingene vil vi fremme konkrete krav for bedret markedsadgang for norsk sjømat. I WTO vil vi arbeide for stabile og like rammevilkår for global handel med sjømat. I våre eksportmarkeder opplever vi oftere veterinære og tekniske handelshindre. At vi jobber mer målrettet med å eliminere slike handelshindre, blir enda viktigere i fremtiden. Ambisjonen må være å forhandle frem gode bilaterale og multilaterale avtaler med myndighetene i land som er viktige for norsk sjømat. Samtidig må Mattilsynet fortsette arbeidet med det tekniske og praktiske på det veterinære området. Tett dialog med veterinære myndigheter i betydningsfulle eksportland er en av de viktige oppgavene Mattilsynet har. Og her er det naturlig å dvele litt ved markedsadgangen for norsk sjømat til Russland. Som dere vel er kjent med har vi over lengre tid hatt utfordringer i eksporten til Russland, og disse ble ytterligere forsterket 1. januar i år. De nye restriksjonene er alvorlige for de eksportørene som inntil videre er utestengt fra Russland. Men, det er fortsatt slik at mange bedrifter er godkjent av russisk veterinærtjeneste, og markedsadgangen er derfor delvis ivaretatt. Det er forskjellen i norsk og russisk tilnærming til kontroll med mattrygghet som er hovedutfordringen i samarbeidet. Jeg er opptatt av at vi så snart som mulig skal få på plass et godt grunnlag for videre dialog mellom Mattilsynet og deres russiske kollegaer. Dette arbeider vi nå aktivt med. I denne prosessen vil også næringen bli konsultert og Mattilsynets tilsynsrutiner og omfang blir vurdert. La meg med dette oppsummere med å si på at mulighetene for norsk sjømatnæring er mange, selv om vi åpenbart har en del utfordringer som må løses på veien. Jeg innledet med å snakke om betydningen av kunnskap, og om at vi må lære av hverandre. Sjømatnæringens posisjon i dag er et eksempel på en næringsutvikling drevet frem av kunnskap, men jeg vil minne om at som all annen ferskvare er kunnskap en tander vare. Gårsdagens kunnskap kan ikke være grunnlag for morgendagens næring. Takk for oppmerksomheten. NORSK SJØMAT

14 14 NORSK SJØMAT

15 Årets Sjømatdager en suksess Med nærmere 400 deltaker, gode foredragsholdere og høy stemning er årets dager gått over i historien som nok et vellykket arrangement. Arrangementet samlet også i år deltakere fra sjømatbedrifter, myndigheter, leverandører og forskningsinstitusjoner, med god fordeling mellom disse grupperingene. Sjømatbedriftene representerte alle deler av næringen, som oppdrettere, hvitfiskprodusenter, foredlere, fiskematprodusenter og fiskehandlere. Målet med konferansen er jo akkurat å samle alle delene av næringen under samme tak for utveksling av erfaringer, diskutere felles problemstillinger og bidra til nettverksbygging. Og hva er vel møteplassen for hele sjømatnæringen uten (sjø)mat? En av høydepunktene var da også festmiddagen. Kokkene fra Rica Hell satte maten i midten og viste gjestene på en imponerende måte sjømatens allsidighet: fersk, røkt, marinert, kokt, eller stekt, den blå åkeren fornektet seg ikke. Mange gode foredragsholdere bidro til både faglig påfyll og forslag til nye løsninger på gamle utfordringer i løpet av konferansens 2 dager. De innlagte pausene ga i tillegg rom for både diskusjoner og sosial omgang med gamle og nye sjømataktører. Vi i NSL, takker alle deltakere, sponsorer, foredragsholdere og utstillere for et fantastisk arrangement. Vi sees i januar 2015 Velkommen tilbake til Sjømatdagene på Hell! NORSK SJØMAT