Nr. 4 Argang 61 desember 2002

Transkript

1 Nr. 4 Argang 61 desember 2002 Fra fjord og fjrere, fra fjell og dyp en dal et "JEre vere!" i dag gjenlyde skal. Fra kirketarnet i fryds basuners stet for Guds enbarne som er i dag oss fedt, Nu er vi kame, nu er vi frelst av ned. Norsk Salmebok nr. 59, v. 1 M.B. Landstad 1856, f

2 - 2 - Biskopens julehilsen "Et bam er oss fedt, en senn er oss gitt. Herreveldet er lagt pa hans skulder, og hans navn skal veere: Underfull Radgiver, Veldig Gud. Evig Far og Fredsfyrste. " Jesaja 9, 5 Den velsignede julefesten star for deren. I adventstiden og i forberedelsene til den store heytidenvil jeg hilse aile lesere av menighetsbladet med det glade budskapet som na gar i oppfyilelse: "Sa hoyt har Gud elsket verden at han ga sin Senn, den enbarne, for at hver den som tror pa ham, ikke skal ga Jortapt,men ha evig liv." (Joh. 3, 16), Dette lillle bibelverset rommer hele evangeliet, det glade budskap. Vi skal holde fast pa dette og tro fullt og fast at Guds kjerlighet har steget ned til ass. Jesus er Guds tegn til oss at ingenting mer kan skille oss fra Guds kj eerlighet, verken dad eller liv, ned eller anfektelse. Med dette tegnet fra Gud feirer vi jul; vi tar det ogsa med oss inn i det nye aret. A, ver velkommen, Jesus kjerl Om deg sa vil vi nade kvede. Velkommen, Guds trest, a, ver ass neer! Velkommen, var juleglede! Velkommen med din signede fred for gammel og ung her nede! Velsignet juleheytid og godt nytt ar med Herrens fred! Per Oskar Kjelaas

3 LYNGEN MENIGHETSBLAD Postboks LYNGSEIDET Utgitt av Lyngen menighetsrad, Redakter: Sigvald B. Mikkelsen Frivillig kontingent: kr 50,- eller mer pro Are Postgiro: Bankgiro: JUBILEUM TIL ETIERTANKE Landstad-jubileet, som omtales neermere annet sted i bladet, har passert mer og mindre upaaktet hen over kirkelandskapet. Og det maner uansett til stillhet og ettertanke. For presten Landstads livsverk spiller fortsatt en stor rolle i kirke- og menighetslivet her hos oss. "Kirkesamebog", den sakalte "Gamle Landstad", godkj ent av Kirkedepartementet i 1869, er fortsatt hovedsalmebok i de aller fleste forsamlinger i bl.a. Nord-Troms prosti. Og Landstad reviderte, godkjent i 1923, er fortsatt hovedsalmeboken i alle menigheter i prostiet. I sin tid var Gamle Landstad en meget diskutabel nyskapning. Men mannen bak verket, Magnus Brostrup Landstad selv var ikke i tvil. En kirkesalmebok skulle veere evangelisk-kristelig. Og de kristelige trossannheter skulle tre tydelig frem i forenklet sprakbruk, Dermed fait sveert mange danske og tyskheslektede uttrykksformer til fordel for en sprakfering som folk flest uten vansker forsto. Dette var Landstads metode og verktey bade for salmer han selv diktet og salmer han bearbeidet til sitt livsverk. Reaksjonen lot naturligvis ikke vente pa seg. For pietister ble det i meste laget at de heyhellige anliggender ble dratt ned i hverdagsspraket, Andre forstasegpaere ville haseg frabedt "plumpe bondeuttrykk" i salmeskatten. Men Landstads verk vant sakte og sikkert frem og bestar fortsatt proven i vide kretser. [ill [ill [ill

4 - 4 - lilllill Historien har en tendens til a gjenta seg. For i 1869 fortonet altsa Gamle Landstad seg fremmedartet og pa en mate modeme. Men for var generasjon og den oppvoskende slekt na 133 ar senere fortoner den seg derimot gammeldags og for mange uforstaelig. Derfor fikk vi for en generasjon siden "Salmer 1973", i 1984 kom "Norsk Salmebok" og for fern ar siden sa"salmer 1997". dagens lys. Det er tankevekkende a registrere innsigelsermot demo De ligner pa ekko fra da Gamle Landstad ble lansert. For riktignok er og forblir for sveert mange sveert mang Gamle Landstad og Landstad Reviderte selve salmeboken. Og det ber en ha full forstaelse for. Men det fortjener nok a minne om den malestokk Landstad i sin tid la for sitt salmebokarbeid og diktning. Og det er skjellig grunn til a oppfordre toneangivende talsmenn i kritikken mot yare nye salmebeker a vurdere dem med samme malestokken, som altsa er Skriften og bekjennelse. Spersmalet er ganske enkelt om var nye salmeskatt holder mal i sa henseende, det vil si om de kristelige trossannheter trer tydelig nok frem i forenklet sprakdrakt, Blir svaret "ja", behever det ikke veere ens betydende at man forelepig forplikter seg til a ta dem i bruk selv. Men det kunne tjene troens og kristendommens sak om man ikke fraradet en ny slekt a ta det nye i bruk. For ogsa fra den nyere salmeskatt kan der ganske sikkert suges rikholdig neering til troens liv. Men sies rna det ogsa, at like sa vel som det bade i Gamle Landstad som i Landstad reviderte er salmer som ikke helt er blitt folkeeie selv om de absolutt holder mal kristelig sett, sa er tilfelle det samme i de nye salmebeker.. Allikevel ber de som helhet av den grunn ikke frarades, enn si forkastes. Det ville billedlig talt veere som a kaste barnet ut sammen med badevannet. Hvaeksempelvis i sa henseende med Norsk Salmebok or. 86, nr. 187 og nr. 497? Og helt av veien er vel heller ikke salmen "Guds menighet er jorden sterste under, nr. 542 i samme bok. SBM Menighetsradet og redakteren takker hjertelig aile dem som sender inn frivillig kontingentfor bladet. Det gjer oss i stand til a utgi 4 nummer pro ar. Vi haper mange ogsa na i desember og utover ar 2003 bruker vedlagt giroblankett. Sa kvitterer vi med 4 nummer ogso neste or!

5 - 5 - SLEKTERS GANG Depte 23. juni: 6.oktober: 24. november 1. desember: Ola August Lyngdal Noah-Rachid Berglund Khouchane Karl-Henrik Neess Simonsen Fiona Marie Brose Nathalie Awa Sarr "Og Gud frelste oss, ikke pa grunn av vare rettferdige gjeminger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenfeder og fornyer ved Den Hellige And. " Titus, 3,5. Vigde 19. oktober: 30. november: Tor Ivar Larsen og Sissel Charlotte Berglund LeifJarle Bardsen og Julia Shcherbakova "Velsignet er det hjem for visst der lyset er var Herre Krist! Hvor han ei er, er verden tom, med ham hvert hus en helligdom." Norsk Salmebok Dr. 746, v. 1

6 - 6 - Dode 21. september 12.oktober 17.oktober 29.oktober 3. november 5. november 11. november 14. november Vally Hildeborg Elveslett, f Peder Noralv Myreng, f Henry Odmund Borch, f Jerghild Asbjerg Aar0Y, f Terje Petter Nicolai Rerbakk, f Joacim Gerhardt Mihlan, f Johnny Hugo Haugen, f Einar SedolfJosefsen, f "l eg vet meg en sevn i lesu navn, den kveger de trette lemmer. Der redes en seng i Jorden favn, sa moderlig hun meg gjemmer. Min sjel er hos Gud i himmerik og sorgene sine glemmer. " Jeg vet meg en aftentime god og lengter vel somme tider ruirj eg er av reisen trett opg mod, og dagen sa tungsomt skrider. Jeg ville til sengs sa gjerner ga og sovne inn sett omsider. Norsk salmebok Dr. 856, v. 1-2 KORTFATTET LIVSHISTORIE OM EN SALMEDIKTER I VerdaI, ikke Iangt fra Stikiestad, ligger bondegarden Landstad. En av bondeguttene der, Hans Landstad, studerte teologi og ble prest pa Masey i Finnmark. Der ble sennen Magnus Brostrup fedt 7. oktober 1802 og dept i det som da var verdsens riordligste kirke. To ar senere ble faren prest i 0ksnes. Og i 1811 fikk han Vinje

7 - 7 - prestekall 1 Telemark. Sonnen MagnusBrostrup Landstad (MBL) fikk ingen ordineer skolegang, men ble undervist av sine foreldre helt til eksamen artium. Og av faren ble han hjemme grundig drillet i gresk og latin. I 1828 var MBL selv ferdig utdannet prest og fikk sitt ferste prestekall i Gausdal i Gudbrandsdalen. I 1834 ble det Kviteseid Magnus Brostrup i Telemark og fern ar senere ble han sin Landstad. Etter fars etterfolger i Seljord. Deretter fulgte maleri av C. Olsen Halden i 1848 og Sandar i I Telemark kom MBL i neerkontakt med bondebygda, norskhet, bondekultur og folkeviser. Det fikk avgjerende betydning for hans videre liv. Mens Asbjernsen og Moe samlet folkeeventyr, konsentrert MBL seg om folkeviser. Og derfra var veien tydeligvis ikke lang til arbeidet med salmer. Salmeskatten i kirken den gang var sterkt preget av danskog tyskbeslektede vendinger. Selv om MBL var en konservativ teolog, ble han fort klar over at her krevdes spraklig forenkling og folkeliggjering av det sentrale i de kristne trossannheter gjennom salmesangen. Etter to ars prestetjeneste kom i 1830 den forst salmen fra hans hand, nemlig "Ser jeg meg i verden om, tenker pa de svundne dager". Den tinnes i Gamle Landstad (GL) ill. 399, Landstad reviderte (LR) ill. 392 og i norsk Salmebok (NoS) Dr Fra da av gikk det slag i slag med dikting og bearbeidelse av salmer. Han gjorde seg stadig mer bemerket i salmsaker. Samtidigradde tre salmebeker kirkegrunnen. det var Kingos salmebok, Guldbergs salmebok og Den Evangelisk -Kristelige salmebok. Og de tre baker lot seg vanskelig forene. I 1847 kontaktet derfor Kirkedepartementet den 45 arige MBL og ba han

8 - 8 - ta seg av "Salmebogsagen." Men da hadde MBL veert gift i 18 At med sin Wilhelmine Lassen og det 12. barnet var nylig fedt, MBL matte derfor av ekonomiske grunner og hard forsergelsesbyrde betakke seg oppgaven. Men fern At senere, i 1852, fikk MBL en ny forespersel fra Departementet. Og da patok MBL seg pa visse akonomiske betingelser a ordne opp i salmeboksaken. Han gikk til verket med stor iver og pagangsmot. Den nye salmeboken tenke han seg som den ferste i sitt slag inndelt etter kirkearets sen- og helligdager med heveliger salmer tildelt dagene. Dessuten ville han ha en avdeling med salmer for de kirkelige handlinger. Han sa for seg en evangelisk-kristelig salmebok hvor de kristelige trossanheter ble fremheves sterkt og klart. Derfor matte de danske og tyskbesiektede ord og uttrykk i salmene han bearbeidet falle til fordel for et forenklet og lettfattelig sprak, I ni At arbeidet MBL med salembokutkastet og Ieverte den i Ca 60 av sine egne salmer hadde han tatt med. Som nevnt side 3 her i bladet, utleste salmebokutkastet en stormende debatt under den pafalgende offentlige hering, Der fait noe ros, men ogsa mange sveere ris over MBL. Og mang av salmene hans i utkastet ble streket, Pa en mate var MBL "adventens salmedikter." Det var den ventende, stridende og lidende kirke pa vei mot evig seier som skulle synge. Derfor harte botstonen ogsa med. I kritikken mot MBL henviste man bl.a. til den samtidige Grundtvigs gladere toner og ensket mer av det i utkastet. MBL grep poenget, men mente at man fikk begrense salmesangen med en glede og fryd som om man allerede var i himmelen. Og man matte ikke glemme at menigheten her nede sang under vandringen videre i striden for ana frem til seier. Derfor hadde han heller ikke tatt med salmen "Deilig er jorden" i sitt saimeboikutkast, noe han ble sterkt kritisert for. MBL fulgte ogsa ogsa med misjonsarbeidet rundt om i verden. Seerlig hadde han eye for misjonsarbeidet Hans P.S.

9 Kvittering Innbetalt til konto Belop Betalerens kontonummer Blankettnummer Betallngslnformasjon GIRO Betallngs- r I frist L -.J Bladpenger r Underskrift ved glrerlng I N 8 NM 0 L W : Betalt av Betalt til fi) 0( fi) 0( r -, r --, ~ II: e Lyngen menighetsblad ~ Postboks 92 CD I& LVNGSEIDET II: c:; L -.J L...J -.J Belast konto Kvltterlng til bake Kundeidentifikasjon (KID) 0re Til konto Blankettnummer IKroner H I < > < >

10 - 9 - Schreuder startet i Zulu-land i Syd-Afrika. Forst i 1858, etter 14 ars tjeneste der, kom det bud til Norge om at na hadde den ferste dape funnet. Det fortelles at MBL oppleftet til sinns tok seg frem til ett av sine yndlingssteder a sitte og dikte pa, -oppe i et tree Der satte han ord pa den himnmelske gleden over den ene og farste som hadde vendt om i Zulu-land. Slik ble salmen "Oppleft ditt sinn,o kristn sjel, fedt". Se GL 593, LR 772, NoS 511. Fa Ar senere utga MBL Salmer og Sange: til Brug ved Missions-meder og Missions-feste. Mens debtten raste som sterkest rundt MBL's salmebokutkast utga ogsa Andreas Hauge, senn av lepredikanten Hans Nilsen Hauge, et forslag pa salmebok. Det gjorde ikke situasjonen bedre. Og i he le atte Ar la MBL's salmebokutkast i Departementets skuff. Men i 1869 ble bade MBL's og Hauges salmebokutkast godkjent av Departementet, Slik leste man egentlig ikke problemet man ensket alese, nemlig problemet med mist tre kirkelige salmebeker, Og i de pafalgende artiere ble MBL's og Hauges salmebeker brukt parallellt, etter menighetenes frie valg. Men MBL vant sakte og sikkert. Selv rakk han a se at hans salmebok var i bruk i 70% av landets menigheter. Og ved begynnelsen av 1900-tallet var Hauges salmebok forsvunnet. Gamle Landstad ble revidert av domprosten Oslo, Gustav Jensen. Og denne Landstad Reviderte i foreket utgave ble godkjent i Men det er en annen historie. 68 Ar gammel ble Magnus Brorstrup Landstad slatt til ridder av S1. Olav Orden for "fortjenstlig geistlig virksomhet." Da var han en meget trett og utslitt mann, mye av kamp og meye, ogsa grunnet arbeidet med salmeboken. Neerkontakt hadde han hatt med fattigdom, motgang, sorg og ded i familiekretsen allerede fra barnearene. Dette gjenspeilerseg i mange av hans salmer. Heyest verdsetter mange julesalemen "Fra fjord og fjcere.." og gravsalmen "Jeg vet meg en sevn i Jesu navn.. " Som pensjonist flyttet MBL til Oslo. i 1879 feiret han

11 gullbryllup med sin WilhelmineMargretheMarie Lassen. Om seg selv sa han at han var meget unnselig og tilbakeholdende og fameelt, seerlig med fremmede. Og slik var han livadagen lang. Han sekte gjeme ensomhet ute i naturen nar han skulle arbeide, for a sake samklang med den. I en av prestegardene var det i hagen et stort tre hvor han pa en gren ogsa hadde sitt yndlingssted for arbeid. 7. oktober 1810 fylte han 78 ar. Dagen etter, den ferste dagen i hans 79. ar, gikk han inn i den sevn i Jesu navn som kveger de trette lemmer. Men han lever fortsatt og har enna mye a gi oss i yare menigheter, bade ved bruk av GL, LR og NoS. I takknemmelighet sernmer det seg derfor a ofre betydelig spalteplass i menighetsbladet i anledning 200 ars minnet for Magnus Brorstrup Landstads fedsel. SBM LYNGEN MENIGHETSRAD OG KIRKEVERGEN ORIENTERER: Utvidelse av Eidebakken kirkegard Utvidelse av Eidebakken kirkegard er i full gang. Na i best er skog hogget ned, ratter fjemet og planeringsarbeidet unnagjort. I vinter blir utstikkingsplan og kartverk utarbeidet. Til varen gjenstar inngjerding, montering av porter og vannposter, finplanering, saing og kultivering. Ut pa ettersommeren en gang blir antagelig nyanlegget vigslet og tatt i bruk. Nord-Lenangen kirkegard Om Nord-Lenangen kirkegard er lite nytt a berette. Sa vidt vites, er planarbeider i gang i kommunen. Men om fremdriften rent generelt er i rote, er noe usikkert. lmidlertid ber planer om kirkegard i Nord Lenangen forseres. Befolkningen der har ca 30 km a kjere til Lenangseyra kirkegard. Og for sergende er de! i lengste laget adra av

12 garde for begravelse og det a beseke de kjeeres graver, seerlig vinterstid. 0nske om kirkegard i neermiljeet der er derfor heyst berettiget. Lyngen blomsterfond Vi minner om en brosjye som ble sendt husstandene i soknet i forsommer vedrerende blomsterfondets hensikt og bruksmulighet. Det kan veere greitt aha brosjyren for handen. Bruk av den kan komme bade Lenangseyra kirkegard og Eidebakken kirkegard til gode. Av brosjyren fremgar det hvem en kankontakte for a ta sendt blomsterhilsen i pakomrnende tilfelle. Soknepresten orienterer: Konfirmasjonshelgene et blir, som tidligere antydet med stor grad av sikkerhetav, konfrrmasjon i Lyngen kirke sendag, 25. mai 2003 klll00. Dagen far, lerdag 24. mai kl 1700 blir det gudstjeneste med samtale med konfirmanter samme sted. Ytre Lyngen var det i ar gudstjeneste med samtale Lenangseyra kapell og konfirmasjon i Nord-Lenangen menighetshus. Etter regelen b Ii r det i 2003 omvendt. Lerdag, 30. mai kl 1700 blir det gudstjenste med samtale med konfirmanter i Nord-Lenangen menighetshus. Og sendag, 1. juni blir det konfirmasjonsgudstjeneste kl 1100 i Lenangseyra kapell. Ledervalg Det skal hvert ar velges leder og nestleder for menighetsrad fer arets utgang. I fir er Hans Petter Gieever leder og Jann Sigurd Sivertsen nestleder. Valget for 2003 fant sted 6. desember og er ventelig bekjentgjort i lokalpressennardette leses. Vi takker naveerende ledelse for tjenesten i aret som svinner og ensker de nyvalgte Iykke til i tjenesten for kirke og menighet hos oss.

13 Prostiprest Tre prestestillinger er tildelt vart bispedemme. De fordeles slik: Prostiprest i domprostiet, Nord-Troms prosti og Indre-Finnmark prosti. Stillingene utlyses ledig fer jul. Forhapentlig blirdet tilsetting i bispedemmeradet i februar. Det store spersmal er om der melder seg sekere. Prostipresten i Nord-Troms prosti far bopel og kontor pa Storslett, men administreres av prosten. Prostiprestens oppgave blir a vikariere rundt om i prostiet etter behov, blant annet a hjelpe til at prestene far avviklet fridager de har rett til og ellers betjene et sokn om den fast tilsatte presten blir fraveerende av andre grunner. Fridager Bade organist og prester har for tiden rett til to ukentlige fridager. Og en av fridagene pro maned kan veeresendag. Organisten i Lyngenfar fri hver tredje sendag i maneden Det samme gjer en av prestene. Den andre presten far sin rnanedlige frisendag etter rullerende plan dem imellom. Utover dette har organist og og prestene lerdag og mandag som fridager, hvis det pa lerdager ikke killiderer med vigsel. Storfjord menighetsrad ber for evrig a hilse aile med anske m en gledelig og velsignet nytt ar i hjem og i kirkirkehus! Til samme hilsen slutter ogsa presteskapetseg! BUKETfEN & LYNGENFJORD BEGRAVELSESBYRA 9070 Olderdalen, ur, Lyngseidet, tlf, Innehaver: Inger Mathisen. Medhjelper: Arvid Langgard, Vi gir veiledning og praktisk hjelp ved dedsfall og begravelser. Vakttelefon:

14 Lyngen kirke bar til tider pel forsommeren preg av annleggsvirksomhet. Bade hos norske og utenlandske turister vakte det oppsikt. Arsaken til aktiviteten var. som leseren skjenner, sluttspurten med a gjere overrislingsanlegget ferdig. Se neermere omtale i forrige or. av bladet. I vinkelen pa kirketaket ses forhapentlig tydelig fra mene til raft en sprekk. Det er isen som har gjort sitt i kampen mellom mildveer og frost. Flere hundre ededlagte tatsten matte fjemes. Og fordi slike sjeldne takstener ikke var a oppdrive pa markedet, ble de erstatte av takstener fra Dapshusets tak. Na star altsa var rerverdige, gamle kirke med sikret tak og med overrislingsanlegget i beredskap om den "Rede hane" uforvarende skulle gale. Det semmer seg atter en gang a takke bade kommune og private initiativtakere med deres stettespillere i arbeidet med a finansiere tiltaket. Sa har vi i aile fall gjort vart i sa henseende, - og det i tide

15 Konflrmantjubileer, Om det blir konfirmantjubileum i Lyngen prestegjeld kommende sommer, er uvisst. Men sysler noen med tanken, utfordres de herved til a omsette tanken snart i praksis. For der tar tid a oppspore mulige jubilanter. Prestekontoret er sikkert villig til a ordne med konfrrmantliste. Pa prestekontoret finnes ogsa gudstjenesteplan for 2003 For kirkegang ved konfrrmantjubileum herer sikkert fortsatt med. For 60 ar siden - glimt fra Lyngen Vi blar gjennom de 10 nr. av Lyngen menighetsblads andre argang. Nr. 1 berer preg av at Erik Johnsen dade Hans avskjedstale holdt pa Skjervey i 1931 star pa trykk noe forkortet. I referatet fra gravferden leser vi: "] de seks uker han Iii til sengs gledet han seg til at Frelseren skulle komme og hente ham. Vel var han klar over den sorg som ville ramme alle hans venner, men han visste at ogsa de unnet ham hvilen... Sergetoget som fulgte ham tellet flere hundre mennesker...gripende var det ii here den store skaren synge til slutt pii kirkegdrden: "Sii vil vi nu sie hverandre farvel".. Nii hviler han ved siden av sin trofaste hustru Anna Bakkemo som ogsd dede i fjor." - Det igangsettes pengeinnsamling for a reise ham et minnesmerke. I prestegarden holder Nils Redberg ungdomsmeter annen hver uke. Aldersgrensen nedad er konfirmasjonsalderen. Oppad er der ingen grense. Ikke bare gutter-og piker, men ogsa menn og kvinner er velkommen. "Landstad reviderte salmebok er av menighetsmetene besluttet innfert i alle sokn i prestegjeldet i lepet av mars maned. " Det er 220 ar siden det lille kapellet pa Storsletr i Olderdalen ble bygd og tatt i bruk. I 1790 ble kapellet revet og materialet brukt til det ferste skolehuset pa Lyngseidet, og senere flyttet til Eidebakken. En liten selvkalk fra kapellet skal visstnok fmnes pa prestekontoret i Lyngen prestegard. (Er ikke lenger der! Red. anmerkning.) Presten er oppgitt over alle tvilsomme magasiner som florerer rundt om og leses, ogsa i kristne hjem. Han anbefaler bedre lesestoff. Uroen under gudstjenesten er ogsa et problem. "Folk gar ut og

16 inn...trasker frem og tilbake... samtaler lavt og forstyrrer kirkefreden... Det nytter ikke asi dem det." Pa et kirkestevne pa Hatteng 5. juli innkom tidenes sterste kir- keoffer i prestegjeldet under friluftsgudstjenesten, kr 1260,- til planlagt ny kirke. Til neste sommer planlegges lignende stevne der. Biskop Wollert Krohn-Hansen oppfordrer bedende mennesker til a salmes til bonn hver dag kl 0900 hvor de enn er, i hjem, pa kontor eller arbeidsplass, for ved bennens hjelp ikke abli smittet av bitterhet, hat eller mismot i disse vanskelige tider. Okkupasjonsmakten palegger at utgivelse av menighetsbladet rna begrenses til maksimum 6 nr. pro ar. Siste nr. i 1942 utgis derfor i oktober. Afperosa Blomster 3.S. Strandveien 19,9060 LYNGSEIDET Til tjeneste ved begravelser med: Kranser og blomster. Salg av blomsterkort til forskjennelse av gravsted. Salg og oppussing av gravsteiner, Beplantning pa gravsteder. Telefon: "A, kom na med lovsang.." 1. A, kom no medlovsang,jordens kristenskare! A, kom no med lovsang til Betlehem! Kom for 0 se ham, kongen i en krybbe.kom, tilbe ham, Guds under! Kom, tilbe ham, Guds under! Kom, tilbe ham, Guds under: Var Herre Krist! 2. A Gud, evig Gud og lys av lys det er han! Til oss er han kommet som bror i dag. Sann Gud av opphav, fedtfer aile tider. Omkved. 2. Syng, englehcerer, syng med saligjubel! A syng, myriader, i himlens slott:./ere til Gud ogfred blant oss pajorden. Omkved. 4. Herre, vil hyller deg som kom til jorden. Barn Jesus, deg herer velsignelsen til. Ordet ble kjed og bor i dag iblant oss. Omkved. Norsk Salmebok nr. 49

17 desember - Julaften 26. desember - 1. juledag 26. desember 31. desember januar 19. " 26. " 2. februar 16.. " 23. " 9. mars 16. " 23. " 30. " 6. april 17. " 17. " 20. " 21. " GUDSTJ ENESTELISTE - 2. juledag - Nyttarsaften - Kristi apenb, dag - 2. s. e. Kr. ap, dag - 3. s. e. Kr. ap, - Sendaq fer taste - Samannss0ndagen - Kristi forklarelsesdag - 1. S0ndag i taste - 2. s. i taste - Maria budsk.dag - 4. s. i faste - 5. s. i faste - Skjrertorsdag - Langfredag - 1. paskedag - 2. paskedaq Nord-Lenang en kl 1200 Lenangs"yra kl1330 Lyngen kirke kl 1600 Furuflaten kl 0800 Lyngen kirke kl 1100 Nord-Lenangen kl 1100 Lyngen kirke kl1600 Lyngen kirke kl 1100 Seines kl1100 Lyngen kirke kl 1100 Nord-Lenangen kl 1700 Lenangs"yra kl1700 Lyngen kirke kl 1100 Furuflaten kl 1100 Lyngen kirke kl1700 Seines kl 1100 Nord-Lenangen kl 1100 Lyngen kirke kl1700 Lyngen kirke kl 1100 Lenangs"yra kl1700 Seines kl 1100 Furuflaten kl11 00 Lynge n kirke kl 1100 Nord-Lenangen kl 1100 Rett til endringer i gudstjenestelisten forbeholdes. Se i fredagens "Nordlys" og internett Kursiv og fete typer = ny liturgi. VELKOMMEN TIL KIRKE I