Helsedirektivet vedtatt igjen

Transkript

1 FAGLIG Nyhetsbrev juli 2010 Helsedirektivet vedtatt igjen EUs helseministre ble forrige uke enige om direktivet om handel med helsetjenester over landegrensene, det såkalte helsedirektivet. Gjennom EØS-avtalen vil dette direktivet også gjelde for Norge. Helsedirektivet har vært gjenstand for en langvarig drakamp mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandenes regjeringer, men nå har altså helseministrene i EU-landene blitt enige om et nytt utkast til direktiv. Hovedpunktene i direktivet handler om tilbakebetaling av utgifter ved behandling i annet EU-land, altså en form for fritt sykehusvalg i hele EU/EØs-området. Dersom en pasient får behandling i et annet land, skal hun får tilbakebetalt utgiftene inntil det nivået samme behandling ville kostet i hjemlandet. For at helseutgiftene i et land ikke skal komme helt ut av kontroll er det mulig å innføre forhåndsgodkjenning av behandling i utlandet, men direktivet setter begrensninger for hva man kan kreve forhåndsgodkjenning for. Det har også knyttet seg usikkerhet til hvilket land som skal betale når pensjonister bosatt i utlandet velger å la seg behandle i et tredje (europeisk) land. Her ble ministrene enige om at regningen skal gå til landet hvor pensjonisten bor, med unntak av behandling som allerede gis i hjemlandet. Dersom Ministerrådet og EU-parlamentet ikke kommer til enighet i denne forhandlingsrunden heller, går saken til forliksmekling mellom institusjonene. Er partene fortsatt uenige, faller hele saken. Kommisjonen må i så fall utarbeide et nytt forlsag, men den kan også velge å legge det hele bort. Det er ventet at direktivet skal opp til behandling i parlamentet 1 Faglig nyhetsbrev juli 2010

2 Kommuner mot postdirektivet Kommunestyrer over hele landet krever at regjeringen bruker reservasjonsretten mot EUs postdirektiv. Hvordan står det til i din kommune? Sist ut i rekken er Vefsn kommune i Nordland, der Rødtrepresentanten Gunnvald Lindseth fremmet en interpellasjon som resulterte i et enstemmig vedtak i kommunestyret. Tidligere har både Vågan, Grong, Kviteseid, Marnadal, Åmli, Iveland, Vestre Slidre og Levanger kommuner gjort lignende vedtak, i tillegg til at hele 151 ordførere har skrevet under på Postkoms opprop om å be regjeringen bruke reservasjonsretten. Felles for dem alle er at de peker på faren for dårligere, dyrere og sjeldnere postombæring i distrikts-norge som i følge leder i Postkom, Odd Christian Øverland, vil omfatte hele landet utenfor Oslo. Du kan lese mer på Postkoms hjemmesider Uttalelsen fra kommunestyret i Vefsn lyder slik: «I dag har vi samme porto over hele landet for brevpost under 50 gram. Det har vært og er et viktig prinsipp i Norge å ha lik portotakst for brev uansett hvor du sender det. Dette er en del av norsk distriktspolitikk og viktig for bosetting og næringsliv i distriktene. Vefsn kommunestyre ber derfor regjeringa om å bruke reservasjonsretten i EØSavtalen og legge ned veto mot innføringa av EUs Postdirektiv nr. 3.» Vefsn kommune Britisk post privatiseres En delprivatisering av Royal Mail, den britiske posten, ble vedtatt sent i mai. Flere EU-land ventes å følge etter. Nå gjenstår kun å finne en interessert kjøper. Ifølge kilder i regjeringsapparatet er planen å selge ut opptil 49 prosent, skriver den britiske avisen The Times. Den tidligere Labourregjeringen trakk tilbake sine planer om å privatisere Royal Mail i 2008, dels på grunn av sterke protester og delt på grunn av problemer med å finne en kjøper. Fagforbundet Communications Workers Union, CWU, sier bestemt nei til planene også denne gangen. -Dette er gammel politikk i ny innpakning, mener generalsekretæren i CWU. Kilde: Arbetaren EU vil heve pensjonsalderen EU-kommisjonen vil heve den gjennomsnittlige pensjonsalderen i EU-landene. Også ukentlig arbeidstid må økes, mener kommisjonen. Det fremgår av en såkalt idékatalog som kommisjonen har satt sammen. Hvis ikke EU-landene er klare til å følge kommisjonens ideer om lengre arbeidstid og flere år i arbeidslivet vil det være fare for «en smertefull kombinasjon av lavere pensjonsytelser og høyere pensjonsbidrag», skriver kommisjonen ifølge avisen Financial Times Deutschland, som har fått tak i idékatalogen. Kilde: Dagbladet Arbejderen 2 Faglig nyhetsbrev juli 2010

3 Nytt initiativ om faste ansettelser LO-avdelingene i Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger og Tromsø har tatt initiativ til et opprop om faste ansettelser og styrking av arbeidsmiljølovens bestemmelser om blant annet fagforeningers mulighet til å kreve fast ansettelse av midlertidig ansatte. Oppropet krever også veto mot EUs vikarbyrådirektiv, som snart skal ut på høring blant norske instanser. Har din fagforening sluttet seg til? Oppropet i sin helhet: Fagforeningsinitiativ for faste ansettelser i arbeidslivet Styrking av Arbeidsmiljølovens bestemmelser, og veto mot vikarbyrådirektivet! Allerede i 2005 ble forbudet mot midlertidige ansettelser i Arbeidsmiljøloven (AML) opphevet av den daværende Bondevik-regjeringen. Da den rødgrønne regjeringen kom til makten ble de negative endringene av AML reversert, og forbud mot midlertidige ansettelser ble sikret, riktignok med noen få unntak. På tross av dette preges arbeidslivet av for mye innleie, vikarbruk og midlertidige ansettelser, noe som er i strid med lovens intensjoner. Det er en viktig oppgave for tillitsvalgte i fagbevegelsen å bruke lovverket og sine overenskomster aktivt for å sikre at flere får faste og hele stillinger. Midlertidige ansatte føler ofte usikkerhet i jobbsituasjonen og kan også få problemer med å få lån i bank. Dersom en innleid arbeidstaker ønsker fast stilling i bedriften hun er innleid i, kan hun gå til sak for å få fast stilling. I praksis skjer dette sjelden, og det sier seg selv at det er vanskelig å gå til sak mot en bedrift der man ønsker å jobbe. Dette er grunnen til at vi mener Arbeidsmiljøloven må endres på viktige områder. Det må være både en kollektiv og en individuell rett i AML til fast ansettelse for en innleid og midlertidig ansatt. Dette betyr at fagforeninger med innstillingsrett må kunne kreve faste stillinger på vegne av den/de innleide i innleiebedriften. EUs nye vikarbyrådirektiv ble vedtatt i 2008 og skal implementeres i alle EU- og EØS-land innen 5 desember Norge har som EØS-medlem mulighet til å reservere seg mot direktivet («veto». Hensikten med direktivet er å lette forholdene i arbeidsmarkedet for bemanningsselskaper/vikarbyråer. Direktivet fastslår riktignok at de innleide skal sikres de samme lønn og arbeidsvilkårene som de fast ansatte i innleiebedriften. Likevel heter det i direktivets artikkel 4 at det er forbudt å ha restriksjoner i lov og avtaleverk mot vikararbeid. I tvilstilfeller vil det være EU-domstolen (for Norge EFTAdomstolen) som avgjør tolkninger av direktivet. Dette kan føre til at EU-regler tvinger Norge til å endre Arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud mot midlertidige ansatte og viktige regler i overenskomster om hindre mot vikararbeid. Fagbevegelsen slår ring om den norske Arbeidsmiljølovens forbud mot midlertidige ansettelser og våre overenskomster som sikrer faste ansettelser på bekostning av innleie/ vikarbruk. Det betyr at det må legges ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv. 3 Faglig nyhetsbrev juli 2010

4 Generalstreik mot EU? Av Søren Søndergaard, EU-parlamentariker og talsperson for Folkebevægelsen mod EU Overalt i Europa forberedes streiker og demonstrasjoner mot regjeringenes nedskjæringspolitikk. Men er det ikke på tide at bakmennene stilles til ansvar? I de seneste måneder har den greske befolkning gjennomført flere generalstreiker. De har vært rettet mot regjeringens nedskjæringspolitikk. Men denne politikken er ikke bare den greske regjeringens oppfinnelse. Den er ned til minste detalj diktert av EU. Men Hellas er ikke alene. Nylig deltok opp mot en million mennesker i til sammen 176 demonstrasjoner over hele Frankrike. Demonstrasjonene var ledsaget av punktmarkeringer innenfor bl.a. postvesenet, togdrift og flytrafikk. Streikene og demonstrasjonene var en reaksjon på at den franske Sarkozy-regjeringen har annonsert en hevelse av pensjonsalderen samt en frysning av offentlige utgifter de neste tre år. Det siste vil uungåelig medføre lønnsnedgang og oppsigelser for de ansatte og dårligere offentlige tjenester for innbyggerne. Men Hellas og Frankrike er ikke alene. I Spania ble det i Søren Søndergaard begynnelsen av juni innkalt til landsdekkende streik for de offentlig ansatte og spansk fagbevegelse truer med generalstreik. Også her handler det om motstand mot massive nedskjæringer i de offentlige tjenestene, og om en såkalt «arbeidsmarkedsreform», hvor regjeringen bl.a. vil heve pensjonsalderen fra 65 til 67 år. Men Hellas, Frankrike og Spania er ikke alene. I Italia planlegger italiensk fagbevegelse en generalstreik senere i juni, støttet av demonstrasjoner over hele landet. Bakgrunnen er Berlusconi-regjeringens nedskjæringsplaner. Regjeringen vil fryse lønningene for offentlig ansatte i 3 år, kutte antallet offentlig ansatte og øke pensjonsalderen. Men Hellas, Frankrike, Spania og Italia er ikke alene! Overalt i EU-landene forberedes lokale, regionale eller landsdekkende aksjoner og protester mot nedskjæringspolitikken, som i første omgang rammer de offentlig ansatte og brukerne av de offentlige tjenestene. Ja, også her i Danmark. Blant annet har LO og FTF (dansk hovedorganisasjon for offentlig ansatte) innkalt til demonstrasjon i forbindelse med Folketingets behandling av den såkalte «gjenopprettingspakken». En gjenopprettingspakke som bryter ned dagpengesystemet og skjærer dypt i offentlig sektor. Enhver tilhenger av den klassiske skandinaviske velferdsmodell de bredeste skuldre skal bære det tyngste lass! må naturligvis støtte disse aksjonene. For nedskjæringene rammer jo med kirurgisk presisjon de svakeste grupper i de ulike land, mens de rikeste slipper nådig eller i noen tilfeller fullstendig unna. Grundleggende handler disse nedskjæringene ikke om krisebekjempelse, men om at krisen blir brukt til å forrykke forholdet mellom lønn og profitt. En større del av kaken skal simpelthen brukes til avkastning på kapitalens investeringer, mens en mindre del skal brukes til lønn eller offentlige tjenester. Denne utviklingen har vi allerede opplevd de siste årene i EU og det er denne de nå vil forsterke. Det er dét som menes med å gjøre EU til den mest konkurransedyktige region i verden. Og derfor har EU med EU-kommisjonen i spissen også spilt en aktiv rolle med tanke på å få medlemslandene til å gjennomføre denne nedskjæringspolitikken. Og hvis noen tror at dette har skjedd på overordnet vis, så tar de feil. Nei, EU-kommisjonen er helt nede i konkrete anbefalinger i forhold til hvordan de enkelte lands regjeringer skal skjære ned og hvem som skal rammes. Nylig har det kommet frem at EU-kommisjonen jobber med et såkalt «idé-papir», hvor det foreslås at arbeidstiden forlenges og pensjonsalderen settes opp. Det er fint at EU-landenes befolkninger sier fra overfor deres regjeringers nedskjæringspolitikk. Men en gang i blant kan det være klokt også å rette skytset mot bakmennene. Så hva med en felleseuropeisk streik mot EUs nedskjæringsdiktater? 4 Faglig nyhetsbrev juli 2010

5 Kan EU-domstolen snus? Av: Dag Seierstad Høyreflertallet i Europa låser fast nyliberalismen midt i ei krise som krever at EU snur. Er det nok å endre et EU-direktiv eller må EU-traktaten endres? Det spørsmålet splitter fagbevegelsen i Europa. Bakgrunnen er fire dommer fra EU-domstolen som gir grønt lys for at arbeidsinnvandring kan rasere etablerte lønns- og arbeidsvilkår enten de har vært trygga gjennom lovverk eller gjennom tariffavtale. Oppgaven er påtrengende: Hvordan endre rettsgrunnlaget i EU slik at EU-domstolen ikke kan fortsette med dommer som gjør arbeidsinnvandring til en trussel mot alt arbeidsliv i Europa? Euro- LO (ETUC) vil endre det såkalte utstasjoneringsdirektivet. En del viktige bygningsarbeiderforbund mener det er nødvendig å endre EU-traktaten. De fire dommene til EU-domstolen innskrenker kraftig fagbevegelsens konfliktrett (Viking Line- og Lavaldommene), muligheten for å stille krav om tarifflønn ved offentlige oppdrag (Rüffert-dommen) og staters rett til å likebehandle utenlandske og innenlandske selskap innad i EU (Rüffertog Luxemburg-dommene). Det skjer fordi EU-domstolen snur opp-ned på utstasjoneringsdirektivet, det EU-direktivet som skulle sikre at arbeidere som er utstasjonert av en utenlandsk arbeidsgiver, kunne få lønnsog arbeidsvilkår som svarer til innenlandsk tariffstandard. EU-domstolen har med dommene sine bestemt at direktivet setter et tak og ikke et gulv - for hva en stat kan kreve at utenlandske arbeidsgivere skal tilby av lønn og arbeidsvilkår når de lar ansatte gjøre en jobb i et annet land. Slik EU-domstolen nå har begynt å tolke utstasjoneringsdirektivet, er dette taket så lavt at det vil virke som påbud om lønnsdumping i land med gode lønns- og arbeidsvilkår. EU-domstolen har dermed etablert en rettstilstand som gir ethvert selskap som jobber på tvers av nasjonale grenser, anledning til å underby de lønns- og arbeidsvilkår som fagbevegelsen gjennom faglig og politisk kamp i 3-4 generasjoner har fått etablert for innenlandske selskap. Europeisk fagbevegelse har naturlig nok reagert kraftig på de fire dommene til EU-domstolen, men er uenig om hvordan de kan omgjøres: Kan utstasjoneringsdirektivet endres slik at det på nytt kan virke som et vern om etablerte lønns- og arbeidsforhold? Eller må EU-traktaten endres for at det skal skje? Ledelsen i Euro-LO går inn for å endre utstasjoneringsdirektivet og har nylig lagt fram et forslag til åtte omfattende endringer av direktivet. (www. etuc.org/a/7044) Endringene er så konkrete og presise at hvis de blir vedtatt, burde det bli umulig for EU-domstolen å dømme slik den gjorde i Laval- og Rüffert- dommene. Det er to problem: - Det kan i dagens politiske klima virke fullstendig usannsynlig at slike endringer av direktivet kan bli vedtatt. - Siden EU-domstolen la de grunnleggende fri-flyt-reglene i EU-traktaten til grunn for dommene sine, kan den komme til å se helt bort fra hva som står i utstasjoneringsdirektivet. Dette har ført til et fellesutspill fra viktige forbund innen byggebransjen om at det er EU-traktaten som må endres. Bak utspillet står bygningsarbeiderforbundene i Tyskland, Nederland, Danmark, Finland det tyske storforbundet IG Metall og Fellesforbundet i Norge som organiserer de norske bygningsarbeiderne. Disse forbundene tar utgangspunkt i at det har vært en kraftig høyredreining i Europa. De aller fleste regjeringene står for en liberalistisk og fagforeningsfiendtlig politikk. Slik er det i vest og enda mer i øst. Disse regjeringene har et massivt flertall i EUs Ministerråd. Samtidig har høyresida gått kraftig fram ved de to siste valgene til EU-parlamentet. Det er Ministerrådet og EU-parlamentet som vedtar lover i EU. Forbundene er redde for at hvis det åpnes for å endre utstasjoneringsdirektivet, er faren stor for at direktivet forverres og ikke forbedres. Fellesutspillet fra disse forbundene går i stedet inn for at det er EU-traktaten som må endres. Det kan skje i form av en sosialprotokoll som knyttes til den nylig vedtatte Lisboa-traktaten. Det sitter naturligvis langt inne å endre en traktat som etter så mye om og men endelig er vedtatt. I fellesutspillet går en inn for at sosialprotokollen kan vedtas når Kroatia tas opp som medlem av EU kanskje om et par år. Da må traktaten endres for å innpasse Kroatia som medlem nummer 28, og dermed kan jo sosialprotokollen tas inn i traktaten samtidig. Nå er det slik at EU-traktaten bare kan endres hvis alle medlemsland er enige om det. Sjansen for at alle regjeringene vil gå inn for en sosialprotokoll som fagbevegelsen er tjent med, er i dag helt illusorisk. Det er tross alt noe enklere å vedta endringer i utstasjoneringsdirektivet sjøl om det heller ikke er særlig realistisk. I EU-parlamentet er det nok med vanlig flertall for å vedta en slik lovendring, I Ministerrådet trengs det derimot et flertall på mer enn 70 prosent. Det er nok lite sannsynlig siden det er høyre-regjeringer i 23 av dagens 27 EU-land. Skal europeisk fagbevegelse få gjennomslag for krava sine, må hele situasjonen omkring EU-domstolen dramatiseres politisk. Økonomisk og sosialt er situasjonen for lengst dramatisk nok. Regjeringene legger alle byrder på lønnstakerne for å komme ut av den akutte krisa. Ingen ting senker etterspørselen etter varer og tjenester så effektivt som det. Dermed forverres og forlenges krisa. Siden alle regjeringer følger samme oppskrift, kan ingen av dem håpe på at utenlandske markeder skal få hjula i sving igjen. EU-land handler langt mer med hverandre enn med land utafor EU. Dommene til EU-domstolen griper på katastrofalt vis inn i et arbeidsliv som også rammes av en djup og uoversiktlig økonomisk krise. Bare en kraftig mobilisering av fagorganiserte på tvers av grensene i Europa kan sette EU-domstolen på plass. Det er langt dit, særlig fordi en slik mobilisering må ha støtte fra mange andre deler av samfunnet hvis den skal føre fram. Men det er ingen annen vei å gå. (Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 27. mars 2010) Hva skjer: På Nei til EUs hjemmesider hva_skjer finner du oppdatert informasjon om kommende arrangementer i hele landet. Faglig nyhetsbrev Nei til EU E-post: neitileu@neitileu.no E-post: hilde.nylen@neitileu.no Storgata 32 På nett: 5 N-0184 Oslo Faglig nyhetsbrev juli 2010 Telefon: