trygt hjem kriminelle på veien skulder ved skulder Kursen for de neste årene er satt. Klare mål og nye tiltak skal trygge veiene.

Transkript

1 2012 / Strategimagasin fra Utrykningspolitiet Trafikksikkerhet side 6 trygt hjem Kriminalitetsbekjempelse side 18 kriminelle på veien Bistand og beredskap side 24 skulder ved skulder Kursen for de neste årene er satt. Klare mål og nye tiltak skal trygge veiene. underveis mot 2012

2 2 UP 2012 UP Ansvarsområde 1 trafikksikkerhet VI ER UNDERVEIS 2012 Innhold Polititjeneste på vei 4 Trafikksikkerhet 6 Utfordringer og tiltak 8 Lys til ettertanke 10 På ville veier 12 Unge våghalser 14 Tung innsats 16 Grenseløst samarbeid 17 Kriminalitetsbekjempelse 18 Utfordringer og tiltak 20 På sporet av kriminelle 22 Bistand og beredskap 24 UP som ressurs 26 Straff som virker 28 Alltid online 29 Tilliten verdig kriminalitetsbekjempelse 24 Ansvarsområde 2 Ansvarsområde 3 bistand og beredskap «UNDERVEIS MOT 2012» er basert på Utrykningspolitiets (UP) arbeid med strategiplan for de nærmeste årene. Vi retter søke lyset mot de viktigste utfordringene innen våre ansvarsområder, tydeliggjør våre satsingsområder og viser hvilke tiltak vi ønsker å iverksette. UP har en sentral rolle i arbeidet med å redusere antall drepte og hardt skadde på norske veier. Det er derfor viktig å sikre en fortsatt god uvikling innenfor våre ansvarsområder. VÅRE BESTE RÅDGIVERE I strategiprosessen har vi brukt de mest kompetente rådgivere og konsulenter våre egne 330 medarbeidere. Alle har deltatt i prosessen med å definere forbedrings- og satsingsområder. Det handler om organisasjons utvikling med utgangspunkt i tanken om medarbeiderne som vår aller viktigste ressurs. Vi vet at solid forankring er avgjørende for at vi skal lykkes i det videre arbeidet. Vi vet også at implementering av tiltak er avgjørende for at alle skal slutte opp om utviklingsarbeidet. Kontinuerlig forbedring forutsetter at vi evner å iverksette tiltak under veis i det daglige arbeidet. Mange gode forslag til forbedringsområder er derfor allerede satt i verk. Gjennom deltagelse i arbeidsgrupper og prosjekter bidrar vi i det mer langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet. Grunnlagsdokumentene innholder tiltak som er i ferd med å bli realisert vi er underveis! SAMARBEID SOM VIRKER Nasjonal transportplan viderefører Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde på norske veier. Trafikk - sikkerhetsarbeidet er preget av langsiktighet og krever samarbeid mellom mange aktører. Utrykningspolitiet skal videreutvikle samarbeidet med politidistriktene, etater og organisasjoner. Fra 1970 er antall drepte redusert fra 560 til ca. 200, samtidig som trafikken er mer enn tredoblet. En fortsatt nedgang i antall drepte og hardt skadde krever at nye tiltak særlig rettes mot de som tar høyest risiko og de som er mest sårbare i trafikken. For høy fart og kjøring i ruspåvirket tilstand er de viktigste årsakene til at liv går tapt i trafikken. Dette er politiets ansvarsområder, og vår kontrollvirksomhet er derfor et vesentlig bidrag for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Vi har lagt til grunn at ressurssituasjonen videreføres på dagens nivå. Fag- og metodeutvikling, ny teknologi og regelverksendringer blir sentrale satsings områder frem mot Dette er viktig for å utnytte våre medarbeideres samlede kompetanse, og for å sikre fortsatt høy kvalitet på vår innsats og god ressursutnyttelse. «Underveis mot 2012» gir et innblikk i Utrykningspolitiets utfordringer og satsingsområder for å sikre stø kurs de neste årene! God lesning! Forutsetninger og grunnlagsdokumenter Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Strategiplan for politiets trafikktjeneste Plan for tiltak mot ungdomsulykker Hvem fortjener politiets oppmerksomhet, UPs temahefte 2/2009 Ledelsesplattform i staten St.prp. nr 1 og tildelingsbrev fra Politidirektoratet Årlig kriminalitetsanalyse Politiet mot 2020 (Bemanningsrapporten) Politiets strategi Les om UPs ansvarsområder

3 4 UP 2012 Vi blir bedre gjennom høyere kompetanse, bedre metoder og ny teknologi Polititjeneste på vei Fra trafikkontroll til politikontroll. Tre ansvarsområder: 1. Trafikksikkerhetsarbeid 2. Kriminalitetsbekjempelse på vei 3. Bistand og beredskap Trafikksikkerhet er vårt aller viktigste område, men våre tre ansvarsområder muliggjør en bredere tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi kaller dette for «Polititjeneste på vei». Trafikksikkerhetsarbeidet er en del av politiets mangfoldige oppgaveportefølje. Gjennom vår kontrollvirksomhet skal vi forebygge overtredelser i trafikken og der - med redusere antall drepte og hardt skadde. Fartsovertredelser, kjøring i rus påvirket tilstand og manglede bruk av bilbelte er de viktigste årsakene til at liv går tapt i trafikken. Målet er å få folk flest til å respektere de grunnleggende reglene for å ferdes i trafikken. Vår kontrollinnsats må derfor også i fremtiden, i all hovedsak, rettes inn mot disse overtredelsene. Forskning, analyser og erfaringer fra kontroll virksomhet viser imidlertid at arbeidet i større grad bør rettes inn mot høyrisikogruppene. Mange unge sjåfører, som ellers er lovlydige, forstår ikke hvilken risiko de utsetter seg selv og andre for med sin kjøreatferd. Forebyggende kampanjer, målrettet kontroll virksomhet og reaksjonssystemet må rettes inn mot denne risikovillige gruppen. Blant de som tar den største risikoen på veien finner vi en overrepresentasjon av personer som også begår annen type kriminalitet. Mange av de som forårsaker egen eller andres død er allerede kjent av politiet. Vår kontrollvirksomhet fører hver dag til pågripelser av personer og beslag av narkotika og tyvgods. Dette gjør også veiene tryggere. Trafikksikkerhetsarbeid og kriminalitetsbekjempelse på vei er derfor ofte to sider av samme sak. Våre oppgaver innenfor Bistand og beredskap er god utnyttelse av vår kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. UP bistår daglig politidistriktene ved akutte tjenesteoppdrag, planlagte arrangementer og større eller uventede hendelser. Det er imidlertid viktig å balansere inn - satsen innenfor de tre ansvarsområdene, og tradisjonelt trafikksikkerhetsarbeid vil kreve det meste av våre ressurser også i årene som kommer. BRED OG SPESIALISERT KOMPETANSE Våre operative medarbeidere har sitt faste tjenestested i et politidistrikt og søker seg til tjeneste i UP. Gjennomsnittlig tjenestetid i UP er fire år. Dette sikrer oss medarbeidere med bred kompetanse innenfor våre ansvarsområder, og setter UP i stand til å løse mange typer oppdrag. En bredere tilnærming til vår samlede oppgaveløsning gir dessuten muligheter for en mer variert og attraktiv tjeneste, og den samlede resultatoppnåelsen blir bedre. Politidistriktene får også styrket sin kompetanse når medarbeiderne kommer tilbake etter noen års tjeneste i UP. Vår utfordring er å beholde og videreutvikle kjernekompetansen innenfor våre ansvarsområder. Vårt opplæringsansvar for kolleger i politidistriktene krever også at vi må holde et høyt faglig nivå. Det er derfor viktig at vi forvalter kunn skapen om våre ansvarsområder og evner å videreutvikle oss. Fag- og metodeutvikling må sikres gjennom gode rutiner for læring og kompetanseoverføring. Vår kompetanse og kapasitet innenfor det politifaglige, jus og analyse må derfor styrkes i planperioden. UTFORDRINGER MOT 2012 Konsentrere innsatsen mot de største risikofaktorene i trafikken. Større fokus på høyrisikogrupper. Styrke den alminnelige etterlevelse av trafikkreglene. Se sammenheng mellom trafikksikkerhetsarbeid og kriminalitetsbekjempelse. Balansere våre tre ansvarsområder. VÅRE SatsingSOMRÅDER Kompetente og motiverte medarbeidere. Fag- og metodeutvikling. Teknologi som effektiviserer politi - innsatsen. Regelverksendringer som målrettes mot høyrisikogrupper. Videreutvikle samarbeidet med andre aktører. Les om trafikksikkerhetsarbeid

4 6 trafikksikkerhet trafikksikkerhet 7 Antall drepte og hardt skadde i trafikken skal ned. Så enkelt og så vanskelig. Det viktigste er å få deg trygt hjem

5 8 trafikksikkerhet trafikksikkerhet 9 Av alle oppgaver er trafikksikkerhetsarbeid det viktigste. Vi er på veien for deg. utfordringer tiltak Risikofaktorer Fart og atferd: Fart er den viktigste enkeltårsaken til ulykker med drepte og hardt skadde. Nærmere halvparten av alle førere bryter fartsgrensene. Rus: Rus, alene eller sammen med fart, er hovedårsaken til 22 prosent av dødsulykkene. 0,3 prosent av sjåførene i trafikken er påvirket av alkohol (over 0,2 promille). Omlag en prosent av sjåførene burde ha latt bilen stå på grunn av mulig påvirkning etter bruk av legemiddel eller illegale rusmidler. En økning eldre sjåfører kan føre til at flere bruker trekantmerkede medisiner på en feil måte som kan påvirke kjøreferdighetene. Fag og metode Videreutvikle kontrollmetoder i forhold til de tre risikofaktorene. Teste alle kontrollerte sjåfører for ruspåvirket kjøring. Målrette innsatsen mot risikogrupper og risikofaktorer. Videreutvikle samarbeidet med andre aktører for å forsterke effekten av politiets innsats. I samarbeid med Statens vegvesen delta i «Fartskampanjen» for å få flere til å følge fartsgrensene. Deltagelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner som TISPOL for å videreutvikle arbeidsmetoder og forsterke fokus på grensekryssende transport. Være tilgjengelig for media med kunnskap og informasjon for å styrke effekten av vår kontroll virksomhet og øke forståelsen for trafikksikkerhetsarbeidet. Styrke politifaglig, juridisk og analytisk kompetanse. Verneutstyr: Bortimot 100 drepte i trafikken årlig bruker ikke bilbelte. Med bilbelte ville ca. halvparten av disse livene vært spart. Risikovillige og uoppmerksomme sjåfører: Menn i aldersgruppen år utgjør 23 prosent av gjernings - menn i dødsulykker. Menn mellom år (dvs. sjåfører i prøveperioden) er over tre ganger så ofte representert i dødsstatistikken sammenlignet med befolkningen forøvrig. Teknologi og trafikkteknisk utstyr Ta i bruk hurtigtester for å avdekke ruspåvirkning av andre stoffer enn alkohol (narkotika og medisiner). Ta i bruk mobile bevisinstrumenter for å effektivisere kontroll av alkoholpåvirkede sjåfører. Øke mobil datatilgang til sentrale systemer og registre gjennom Scireduct. Anskaffe utstyr for analyse av sjåførkort ved tungbilkontroll. Nærmere 35 prosent av anmeldelsene for fart og 30 prosent av anmeldelsene for kjøring i ruspåvirket tilstand blir gitt til personer i aldersgruppen år. Personer anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand har svært ofte vært i kontakt med politiet tidligere. Hele 35 prosent av de som antas å ha forårsaket døds - ulykker er tidligere straffet for volds- eller vinnings - kriminalitet, overtredelser av narkotikalovgiving eller alvorlige trafikkforseelser. 25 prosent av dødsulykkene skyldes uoppmerksomhet den «ordinære bilist» som gjør feil. Sluttføre utskifting av trafikkteknisk utstyr og oppstart av nye prosjekter for å sikre nyutvikling av materiellet. Regelverksendringer Forslagene i Tiltaksplan mot ungdomsulykker følges opp i planperioden for å styrke effekten av innsatsen mot ungdomsulykker. Følge opp forslagene fra arbeidsgruppen om å innføre et nulltoleranseprinsipp for andre rusmidler enn alkohol, og hjemmel for å teste ved hjelp av spyttester uten skjellig grunn til mistanke. Det handler først og fremst om trafikksikkerhet Les om risikofaktorer

6 10 trafikksikkerhet trafikksikkerhet 11 Lys til ettertanke Vegtrafikken tar over 200 liv hvert år. Vårt arbeid skal bidra til å få dødstallene ned. Ofrene Hvert år blir over 200 mennesker drept og ca alvorlig skadd. Mange gode leveår går tapt og mye sorg og lidelse rammer de som mister et familiemedlem, en venn eller en kollega. Livsvarige skader fører til redusert livskvalitet med funksjonshemninger og smerter. På et øyeblikk forandres livet for mange mennesker. Mer enn 60 av de menneskene som blir drept hvert år, er helt uten skyld. De har ikke gjort noe galt eller tatt noen risiko. Som sjåfør, passasjer, syklist eller fotgjenger har de opptrådt forsvarlig i trafikken. Likevel mister de livet på en brå og brutal måte som følge av andres risiko villige kjøreatferd. I noen av ulykkene har sjåføren tatt en høy risiko. Gode leveår forsvinner som følge av for høy fart, ruskjøring og manglende bruk av bilbelte, ofte flere av faktorene i kombinasjon. Noen av passasjerene som omkommer har også tatt en risiko ved å sitte på i høy hastighet, vel vitende om at sjåføren er ruspåvirket eller valgt å ikke bruke bilbelte. For de etterlatte er tapet det samme og like meningsløst. Uoppmerksomhet og feilvurderinger fører også til dødsulykker. Dagens trafikkbilde krever all vår oppmerksomhet om kjøringen. Mange av de som forårsaker egen eller andres død har vært uoppmerksomme, sovnet eller feilvurdert situasjonen eller kjøreforholdene. De har ikke tatt noen bevisst risiko, men resultatet blir likevel alvorlig og dramatisk. Hvert år blir 60 mennesker drept, helt uskyldig Alle ofrene etter trafikkulykker fortjener mer oppmerksomhet. De samlede kostnadene av trafikkulykker i Norge er beregnet til 28 milliarder kroner hvert år. Men de menneskelige lidelsene kan ikke måles. Det rammer alt for mange mennesker og krever fortsatt full innsats i årene som kommer. I syv av ti dødsulykker er ulike forhold knyttet til fører, en dominerende årsak. For å nå målet om en markant og vedvarende reduksjon i antall drepte og hardt skadde, må innsatsen særlig rettes mot de som tar høyest risiko i trafikken. Det gjelder å fokusere på de kjente risikofaktorene som fart, rus og manglende bruk av bilbelte og spesielt rette innsatsen mot høyrisikogruppene. Fartsovertredelser og farlig kjøreatferd Fart er den viktigste enkeltårsaken til ulykker med drepte og hardt skadde. UP beslaglegger årlig ca førerkort etter alvorlige fartsovertredelser. De siste årene har vi økt antallet førerkortbeslag med 70 prosent. Dette er et resultat av en bevisst satsing, med blant annet bruk av flere sivile kjøretøy, for å nå de mest risikovillige og aggressive sjåførene. Aggressiv kjøreatferd kan karakteriseres som en atferd eller kjørestil som går på bekostning av andre trafikanter, og som virker truende eller skremmende. Farlige forbikjøringer eller kort avstand til forankjørende er typiske eksempler. Om alle hadde fulgt fartsgrensene ville 60 liv ha blitt spart hvert år. Det er ikke bare svært høy fart som tar liv, selv moderate fartsoverskridelser kan få alvorlige konsekvenser. Statens vegvesen og politiet samarbeider om «Fartskampanjen». Kampanjen er en kombinasjon av ulike tiltak, der målet er å øke kunnkapen om farene som selv mindre fartsovertredelser medfører. UP vil bidra med fortsatt kontrollvirksomhet rettet mot ulykkesstrekninger. Med nytt fartsmålerutstyr vil vi ha økt kapasitet i årene som kommer. Samtidig vil vi fortsatt ha sterkt fokus på de alvorligste fartsovertredelsene, de som kjører langt over fartsgrensene og utgjør den største fare for seg selv og andre. Kjøring i ruspåvirket tilstand Etter fart er rus den vanligste årsak til alvorlige trafikkulykker. Rusmidler øker brukerens impulsivitet og risikovillighet. Samtidig reduseres den kritiske sansen, konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Dette er virkninger som er trafikkfarlige og som svekker kjøreferdighetene betraktelig. Høy fart følger ofte med som en konsekvens av disse rusvirkningene, samtidig som evnen til å takle farten er redusert. Noen sjåfører er rusavhengige og kombinerer ofte alkohol, medikamenter og narkotika. De utgjør derfor en stor fare for seg selv og andre i trafikken. De siste årene har det vært en økning i antall sjåfører som bruker narkotika og medikamenter som påvirker kjøreferdighetene. Folkehelseinstituttets rapport fra 2008 omhandler testing av over sjåfører. Rapporten viser at fire ganger så mange sjåfører tester positivt på illegale rusmidler som på alkohol, over 0,2 promille. Illegale rusmidler er derfor en større utfordring for oss å avdekke enn alkoholpåvirkning. Det er en særlig utfordring for UP å avdekke flere forhold av kjøring i ruspåvirket tilstand. Det er store mørketall og farene forbundet med kjøring i ruspåvirket tilstand er store. Systematisk alkotest av alle kontrollerte sjåfører er et viktig tiltak. I tillegg er det viktig at kontroll aktiviteten legges til tid og sted hvor kjøring i ruspåvirket tilstand forekommer hyppigst. Mobile bevisinstrument for alkohol påvirkning skal tas i bruk i planperioden og vil styrke arbeidet med å avdekke kjøring i påvirket tilstand. Arbeidet med å innføre et nulltoleranseprinsipp for narkotiske stoffer og legemidler samt adgang til å kontrollere uten skjellig grunn til mistanke, vil være avgjørende for å avdekke flere av de som kjører påvirket av illegale rusmidler. Verneutstyr «Verneutstyr» omfatter bilbelte, hjelm og utstyr til sikring av barn i bil. Bortimot 100 drepte i trafikken bruker ikke bilbelte. Med bilbelte ville 50 av disse livene vært spart. Ved bruk av bilbelte reduseres risikoen for å bli drept eller hardt skadd med ca. 45 prosent i forsetet og med ca. 25 prosent i baksetet. Det viser seg at mange av de som kjører for fort eller er ruspåvirket, heller ikke bruker bilbelte. Kontroll rettet mot risikogruppene er derfor et viktig tiltak for å øke bruken blant denne gruppen sjåfører. Bruk av bilbelte er det enkelt stående tiltaket som har størst potensiale for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Det koster ingen ting og kan tas i bruk av alle! Les om risikogrupper

7 12 trafikksikkerhet Kriminalitetsbekjempelse 13 For mange er jakten på adrenalin viktigere enn egen og andres sikkerhet på ville veier Alle bilister må ta ansvar for samspillet i trafikken. Vi kjenner til de viktigste faktorene som krever liv i trafikken og hva som kan spare liv. En viktig forutsetning for en sikker veg - trafikk, er at bilistene tar ansvar for samspillet i trafikken. Hver enkelt trafikant kan ta større ansvar gjennom å holde fartsgrensene, kjøre edru og bruke bilbelte. De fleste førere som bøtelegges for farts overtredelser tilhører ingen gruppe av særskilte risikovillige personer og opplever heller ikke å ha utsatt seg selv eller andre for en fare ved slike overtredelser. Det er også slik at definerte grupper av særlig risikovillige sjåfører er særlig farlig i trafikken. Disse er blant annet overrepresentert i dødsulykkene hvor risikofaktorer som fart og rus er dominerende. Disse sjåførene utviser liten evne og vilje til samspillet i trafikken. De overvurderer egen ferdighet og undervurderer risiko eller bryr seg ikke om farene atferden representerer. Dette gjelder særlig unge menn og menn som tidligere har begått lovbrudd eller er såkalte kriminelle. Risikovillige sjåfører er ofte sensasjonssøkende, aggressive, uansvarlige og har oftere en farlig kjørestil. Det resulterer i at de er mer involvert i trafikkulykker enn andre. Hos noen er slik atferd også sterkt knyttet til alkohol eller andre rusmidler, mens hos andre er det fartsglede og spenning som står sentralt. Den problemfylte atferden befester seg også på arenaer som kriminalitet og rusavhengighet. Når flere faktorer opptrer sammen, blir indikasjonene på risikofylt kjøreatferd sterkere. For å nå målet om en markant og ved varende reduksjon i antall drepte og hardt skadde, må innsatsen spesielt rettes mot de som tar høyest risiko i trafikken. Visste du at menn forårsaker 87% av alle dødsulykker? Unge menn Det er menn som forårsaker de fleste dødsulykker, nærmere bestemt 87 prosent. Gjerningspersonene finnes i alle aldre, men 18-åringen er hyppigst representert og nærmere 40 prosent er under 30 år. Både biologiske forhold, personlighet og sosiale forhold har betydning for unge menneskers grad av risikovillighet. Tidligere har det vært antatt at unge sjåfører ofte kjører uvørent grunnet manglende trening, men nyere forskning viser at forklaringen kan ligge i at menneskehjernen bruker lengre tid på å utvikle seg enn tidligere antatt. Dette fører til at særlig unge menn oftere enn jenter og voksne havner i risikofylte situasjoner. Noen forskere har også pekt på at unge er mer spenningssøkende og opplever større glede ved å ta sjanser og mestre farlige situasjoner. Kriminelle Hele 35 prosent av de som antas å ha forårsaket dødsulykker er tidligere straffet for volds- eller vinningskriminalitet, overtredelser av narkotikalovgiving eller alvorlige trafikkforseelser. Undersøkelser viser at mange som kjører i ruspåvirket tilstand er tidligere anmeldt for forhold knyttet til vinning, vold, narkotika og trafikk, og begår oftere trafikklovbrudd enn andre. Personer med kriminell bakgrunn har en klart høyere risikovillighet enn gjennomsnittet av norske sjåfører. Har man først brutt en rekke lover for narkotika-, vinningseller voldsforhold, er trolig det å kjøre for fort eller uten sertifikat mindre alvorlig, sett med kriminelle øyne. Les om ungdom som risikogruppe

8 14 trafikksikkerhet trafikksikkerhet 15 UNGE Våghalser Ungdom som risikogruppe bør vies mer oppmerk - somhet i kontrollsammenheng og i reaksjonssystemet. Felles innsats forebygger best Forskning viser at effekten av kontrollaktiviteten blir størst dersom den kombineres med andre tiltak for å endre føreratferd. Det er derfor viktig at UP samarbeider med Statens vegvesen, Trygg Trafikk, media og andre aktører innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Bred forståelse for betydningen av trafikksikkerhetsarbeidet, er en forutsetning for å lykkes. Holdningskampanjer og informasjonsarbeid som følges opp med kontrollaktivitet, gir best effekt. Kunnskapsbasert politiarbeid Kontrollinnsatsen må rettes inn mot ulykkesstrekninger, risikogrupper og risikofaktorer. Målet er å gjennomføre kontroll på steder, til tider og mot miljø der trafikksikkerhetsgevinsten er størst. Det er derfor viktig å innhente nødvendig kunnskap for å gjøre riktige prioriteringer. Kunnskap om blant annet ulykkesutsatte strekninger, årsakssammenhenger, utsatte grupper, overtredelses hyppighet og kjørekultur er viktig. Ut fra denne kunnskapen er det viktig å bruke riktige metoder for å avdekke de mest trafikkfarlige forholdene. Unge og sårbare Regelverket er et viktig virkemiddel mot den mest sårbare og risikosøkende gruppen unge menn. Tiltakene må derfor i større grad rettes inn mot denne gruppen for å redusere antall unge liv som går tapt. For å styrke den forebyggende effekten av kontroll innsatsen er det viktig at konsekvensene av overtredelsen har størst mulig preventiv virkning. Reaksjonssystemet må understøtte kontrollinnsatsen og særlig ha som mål å endre atferd hos de yngste, mest uerfarne og risikovillige sjåførene. Følgende regelverksendringer er foreslått: Prikkbelastning. I forskrift om prikk - belastning innføres strengere krav til sjåfører i prøveperioden. Ved over - tredelser, begått i prøveperioden, gis dobbelt antall prikker. Tap av førerrett. I forskrift om tap av førerett for motorvogn bør det vurderes lavere terskel for tap av førerrett for sjåfører i prøveperioden. Tiltak etter tap. Personer som har tapt føreretten i prøveperioden, bør gjennomgå et eget program med fokus på risikoforståelse for å kunne gå opp til ny førerprøve. Tiltak i prøveperioden. Krav om merking av kjøretøyet for ferske sjåfører. Bestått førerprøve bør oppfattes som en adgang til å utvikle seg videre som bilfører på egen hånd, ikke som en bekreftelse på å være fullstendig utlært. Nulltoleranseprinsippet. Det foreslås i vegtrafikk loven at det innføres et nulltoleranseprinsipp, tilsvarende 0,2 promillegrense for alkohol, for de stoffer som er oppført på narkotikalisten. Det bør i tillegg innføres faste påvirkningsgrenser for de mest aktuelle stoffene, for eksempel cannabis og amfetamin. Les om tungbiltrafikk

9 16 trafikksikkerhet trafikksikkerhet 17 tung innsats Tung trafikk med stort farepotensial. grenseløst samarbeid Grensekryssende transport krever samarbeid over landegrenser. Tungbiltrafikk og trafikksikkerhet Lastebilførere er gjennomgående yrkessjåfører med høy kompetanse og profesjonalitet. De er ikke overrepresentert i de alvorlige ulykkene, men tungbil utgjør likevel en betydelig risiko på våre veier fordi konse kvensene av en ulykke har et betydelig høyere skadepotensial på grunn av tyngde og kraft. Tungbiler utgjør et stort fare potensial på veien hvis sjåføren ikke over holder hastighetsbegrensinger, avstand til forankjørende, kjøre- og hviletid, regulering av farlig godstransport og lastsikring. For trafikksikkerheten er det viktig med et godt samspill mellom lastebilsjåfører og personbilsjåfører. UP utfører mesteparten av det kontrollarbeidet politiet gjør mot tunge kjøretøy. Samarbeid med næringen, som ønsker ordnede og lovlydige forhold, er viktig. Et eksempel på dette er prosjektet «Stambord». Grensekryssende transport Det har de siste årene vært en stor økning i grensekryssende transport. Det kan være en utfordring for utenlandske sjåfører med tunge kjøretøy å ferdes på norske vinterveier. En del av kjøretøyene har tekniske mangler og dårlig dekkutrustning. Hvile for trafikksikkerhet Kontroll av reglene for kjøre- og hviletid for tungtransportsjåfører er viktig for trafikksikkerheten. Av kontrollerte sjåfører er det bare en liten andel som ble politianmeldt for brudd på regelverket. Presset konkurranse kan føre til flere overtredelser, noe vi fore - løpig har en utfordring i å avdekke. Det er også kjent at enkelte sjåfører er villige til å manipulere analoge og digitale farts skrivere. Farlig gods Det transporteres mye farlig gods på våre veier, transporter som ved trafikkulykke kan forårsake store skader. Det er derfor viktig at farlig gods transporteres i henhold til regelverket for slike transporter (ADRforskriften). Det gjennomføres mange kontroller av disse transportene, men det avdekkes få overtredelser, noe som trolig skyldes god opplæring av sjåførene og gjennomføring av internkontroll i bedriftene. TISPOL TISPOL (European Traffic Police Network) består av 27 medlemsland og er en pådriver for politiets trafikksikkerhetsarbeid i Europa. UP er representert i ledelsen av organisasjonen, og sammen med Politi direktoratet deltar vi i prosjekter og arbeidsgrupper. TISPOL gir gode muligheter for erfaringsutveksling på tvers av landegrenser, og til å følge med i fag- og metodespørsmål og det internasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. UP deltar også i de ni paneuropeiske aksjons ukene som arrangeres hvert år. Gjennom prosjektet «Lifesaver» bidrar UP i tjenestemannsutveksling for å styrke kontrollinnsatsen mot grensekryssende transport. Se for mer informasjon. SANT Norge har også lange tradisjoner for deltagelse i det nordiske politisamarbeidet, «Samarbeidsorgan Angående Nordiske Trafikkspørsmål» (SANT). SANT har som mandat å drøfte felles nordiske spørsmål for politiets trafikksikkerhetsarbeid, utveksle informasjon om ulykkessituasjonen, beste praksis, ny lovgivning, og fag- og metodeutvikling. Politidirektoratet og UP representerer Norge i SANT. CASH Økningen i grensekryssende transport og felles regelverk fra EU krever samarbeid om håndheving av regelverket over landegrenser. Sammen med politi- og veimyndigheter og forskningsmiljøer har UP bidratt til etableringen av CASH-prosjektet (Connecting Authorities for Safer Heavy Goods Traffic in the Baltic Sea Region). Målet med prosjektet er styrket opplæring av kontrollvirksomheten fra politi- og veimyndigheter, samordne kontrolltiltak og aksjoner, og etablere en arena for økt kunnskap om tungtransport og utvikling av kontrollmetoder og teknologi. For mer informasjon, se Les om kriminalitetsbekjempelse

10 18 Kriminalitetsbekjempelse KriminalitetsbekjempelsE KriminalitetsbekjempelsE Kriminalitetsbekjempelse 19 Trafikksikkerhetsarbeid og kriminalitetsbekjempelse er ofte to sider av samme sak. kriminelle på veien

11 20 Kriminalitetsbekjempelse Kriminalitetsbekjempelse 21 Kriminelle er overrepresentert i alvorlige trafikkulykker. Derfor er kriminalitetsbekjempelse ett av våre tre ansvarsområder. utfordringer tiltak 35 prosent av de som forårsaker dødsulykker har begått andre straffbare forhold. Overrepresentasjon av kriminelle som begår alvorlig trafikk-kriminalitet. Økende kriminalitet begått av mobile kriminelle. Vi avdekker ikke tilstrekkelig narkotika og tyvgods som fraktes i kjøretøy på norske veier. Balansere innsatsen mellom trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse. Fra 2006 til 2008 økte antallet narkotikabeslag med hele 130% Fag og metode I samarbeid med Kripos og Oslo politidistrikt styrke innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. I et samvirke med etterretningspatruljene etablere enheter regionalt (ti årsverk) for å styrke vår kontrollaktivitet med særlig henblikk på mobile kriminelle. Styrke samhandlingen mellom UP og politidistriktene i arbeidet mot risikosøkende ungdom og mobile kriminelle. Øke antallet samarbeidskontroller med politidistriktene, PU, tollvesenet og Kripos. Videreutvikle hundetjenesten i UP for å avdekke og bekjempe veitransport av narkotika. Styrke kompetanse og videreutvikle fag- og metode - forståelse for bruk av tvangsmidler/hjemmelsgrunnlag. Oppfordre påtalemyndighetene til en mer aktiv bruk av Vegtrafikklovens 34, 5. ledd om krav om vandel og edruelighet knyttet til førerrett. Styrke politifaglig, juridisk og analytisk kompetanse. Teknologi og trafikkteknisk utstyr Videreutvikle mobile løsninger og tilgang til politiets sentrale systemer og Indicia. Ta i bruk automatisk nummergjenkjenning som hjelpemiddel for å stanse etterlyste kjøretøy m.m. Les om nye og effektive metoder

12 22 Kriminalitetsbekjempelse på sporet av kriminelle Kriminelle er alltid i bevegelse, nye metoder gjør at færre slipper unna. Nye og effektive metoder UP har de siste årene klart å mobilisere mot kriminelle som ferdes på norske veier. Nye metoder med bruk av narkotikahunder, etterretningspatruljer og mobile dataløsninger har ført til en kraftig økning av narkotikabeslag og antall pågrepne personer. Samtidig har vi forbedret innsatsen innenfor det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet. Ved å prioritere kriminalitetsbekjempelse på veien, har vi en mulighet til å avdekke kriminalitet på transportårene hvor kriminelle ferdes og utgjør en økt risiko i trafikken. Satsing mot mobile kriminelle De siste årene har det vært en økning i organiserte mobile kriminelle. Norske og utenlandske kriminelle opererer over store geografiske områder og forflytter seg raskt mellom politidistriktene og landegrenser. UP pågriper årlig over 1000 personer for kriminelle forhold og beslaglegger daglig narkotika og tyvgods. For å styrke innsatsen mot mobile kriminelle, skal UP etablere et tettere samarbeid med politidistriktene og Kripos. Satsingen krever en riktig operativ organisering av tjenesten og god samhandling med Kripos og politidistriktene i forhold til informasjonsutveksling og prioritering av saker. Visste du at kriminelle er overrepresentert i alvorlige trafikkulykker? Les om bistand og beredskap

13 24 Bistand og beredskap Bistand og beredskap 25 UP er en fleksibel bistands- og beredskapsressurs. skulder ved skulder

14 26 Bistand og beredskap Vi er en del av den totale politistyrken og hjelper landets politidistrikter i både daglig arbeid og ved spesielle hendelser. UP som ressurs UP er en bistands- og beredskapsressurs for Politidirektoratet og politidistriktene gjennom vår daglige bistand ved planlagte arrangementer, ekstraordinære hendelser eller ved akutte behov. Alle medarbeiderne i UP-distriktene er operativt godkjente og noen er med i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH). UP skal videreutvikle samarbeidet med politidistriktene for å utnytte de samlede politiressurser best mulig og se sammenhengen mellom ordenstjeneste, kriminalitetsbekjempelse og trafikksikkerhetsarbeid. UP kan være raskt på plass UP opplever et stadig økende antall fore spørsler fra politidistriktene om bistand til akutte hendelser, ordensoppdrag og planlagte arrangementer. UP har installert Vehicle Tracking System (VTS) i alle kjøretøy slik at de enkelte operasjonssentraler lett kan ha oversikt over hvor UP er og hvilke ressurser som politidistriktet kan spille på. Patruljene til UP har sin tjeneste ute på veien og er i mange tilfeller de som hurtigst kan komme til ulykker og alvorlige hendelser. Det er også viktig at det er en god dialog mellom politidistriktet og UP, der man gjennom analyser avklarer behovet for tilstedeværelse og hjelp. Politireserven UP har siden 1. januar 2006 hatt ansvaret for Politireserven (PR). PR er politiets nasjonale sivile forsterkningsressurs, som består av ca. 800 kvinner og menn rekruttert fra det sentrale Østlandsområdet etter fullført verneplikt. Mannskapene er i hovedsak utstyrt tilsvarende det ordinære politiet, for utførelse av tjeneste sammen med politiutdannet personell. Etter loven må det foreligge en situasjon av et visst omfang og alvorlighet før tjeneste gjøring pålegges. Det er politidirektøren som har myndighet til å innkalle PR. Les om straffesaksarbeid

15 28 Påtale teknologi 29 Straff som virker Straffesaksarbeid som viktig innsatsfaktor. alltid online Ny teknologi er viktig for en effektiv polititjeneste på vei. Det reaktive arbeidet UP anmelder over straffesaker hvert år som oversendes politidistriktene til påtalemessig behandling. Det er viktig både for kriminalitetsbekjempelsen og trafikksikkerhetsarbeidet at sakene som oversendes holder høy kvalitet, og at den videre oppfølgingen i politidistriktene og hos påtalemyndigheten også har høy kvalitet og får en rask avgjørelse. For at det reaktive arbeidet skal oppnå den forventende forebyggende effekt, stilles det store krav til effektivitet og høy kompetanse i alle ledd i straffesakskjeden, fra lovbruddet inntrer til påtaleavgjørelse eller behandling for domstolen. Riksadvokatens rundskriv om trafikkovertredelser med standardsatser for en rekke forseelser, er et nyttig direktiv som sikrer likhet for loven, riktige prioriteringer samt høy kvalitet på etterforskningsarbeidet og påtaleavgjørelsene. Det er viktig at politi- og påtalemyndighet kjenner til rundskrivet og følger dette i det daglige arbeidet. Riktig straff for begått lovbrudd sikrer den alminnelige rettferdighetsoppfatningen og tilliten til politi- og påtalemyndighet. Tap av retten til å føre motorvogn er også et godt virkemiddel som skal vurderes i alle saker, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Straksetterforskning UP har en målsetting om at mange saker skal gjøres ferdig på stedet, langs veikanten. Vi skal gjøre det lille ekstra med en gang slik at sakene er klare til påtalemessig avgjørelse når de sendes fra oss. Dette bidrar til bedre bevissikring med høyere presisjon, og at den totale saksbehandlingstiden reduseres. Straksetterforskning sikrer også riktigere avgjørelser med riktig reaksjonsfastsettelse, og det er viktig for lovovertreder å få en avgjørelse raskt etter at overtredelsen har skjedd. Faglig kompetanse UP yter politidistriktene og lokal påtalemyndighet veiledning og faglig støtte på ulike trafikklovbruddomsråder både gjennom analyser, foredrag og instruksjoner, men også i enkeltsaker. Dette samarbeidet vil vi videreutvikle i årene som kommer for å styrke den samlede politi- og påtaleinnsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet. For å jobbe smartere, er bruk av ny teknologi et sentralt virkemiddel som både effektiviserer kontrollvirksomheten og som frigjør politiressurser. Mobile løsninger UP var tidlig ute med å ta i bruk mobile løsninger i kjøretøyene med tilgang til politiets sentrale datasystemer. Vi fikk de første mobile dataløsningene med tilgang til politiets etterretningssystem, Indicia. Disse løsningene effektiviserer utførelse av tjenesten, ved at sjekk av person og kjøretøy kan foregå uten kontakt med den lokale operasjonssentralen. Tilgang til etterretningssystemet har også vært med på å bedre informasjonsutvekslingen mellom politidistriktene og UP. Dette har vært en medvirkende årsak til økningen i narkotikabeslag og antall pågrepne personer. Teknologien bidrar også til raskere straffesaksbehandling der og da. UP vil også bidra til å teste ut, og eventuelt anskaffe mobile løsninger. Videre vil vi prøve ut utstyr som raskere fore tar kontroll av sjåførkort for tungbil - sjåfører. Automatiserte politiblikk Hvert år anmeldes brukstyveri av kjøretøy og 4000 tyverier av kjennetegn i Norge. Etterlyste kjøretøyer utgjør en betydelig trafikksikkerhetsrisiko langs norske veier. Mange av disse kjøretøyene kjøres av personer uten førerkort, og personer som har en farlig kjøreatferd. I tillegg er det avskiltningsbegjæring på nærmere kjøretøy. Ved å ta i bruk automatisk nummergjenkjenning blir det lettere å velge ut disse kjøretøyene. Hurtigtest for narkotika Et stort antall sjåfører kjører påvirket av narkotika eller legemidler. For å effektivisere kontrollen langs veien bør det tas i bruk hurtigtester for å avdekke førere som har brukt slike stoffer. Ulike metoder brukes i andre europeiske land, og UP vil ta i bruk slikt utstyr. Mobilt bevisinstrument Mobile bevisinstrumenter skal tas i bruk for å styrke innsatsen mot kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Dette muliggjør en raskere saksbehandling og at flere sjåfører med lavpromille blir avdekket. De nye instrumentene vil gjøre det mulig å ferdigstille saken ute på kontrollstedet og unngå tidkrevende transport. Les om medarbeiderkompetanse

16 30 medarbeidere medarbeidere 31 Tilliten verdig Kvalitet gjennom dyktige medarbeidere. Kvalitet fra A til Å UP har fokus på kvalitet i utførelsen av tjenesten. Vi skal være best på det vi gjør innenfor våre ansvarsområder. Kvalitet handler om i hvilken grad vi evner å innfri forventningene som er satt til oss. Målet er at «vi skal gjøre de riktige tingene riktig første gang og hver gang». Hver enkelt medarbeiders daglige innsats er avgjørende dersom vi skal nå våre mål og oppnå gode resultater. UP jobber for høy kvalitet i alle ledd gjennom fokus på kontinuerlig forbedring. Gode forbedringstiltak som er initiert av våre egne medarbeidere skal gis høy prioritet. Involvering og solid forankring er avgjørende for å sikre felles ansvar og interesse for stadig å bli bedre. Attraktiv og selvstendig tjeneste UP rekrutterer medarbeidere med bred erfaring fra polititjeneste som skal sikre et mangfold av kompetanse. UP har en flat struktur og våre medarbeidere jobber selv stendig på tvers av politidistrikter. Vi bruker minimalt med ressurser til administrasjon og ledelse, og mest mulig til operativ polititjeneste. Vi skal videreutvikle prosessorientering og tverrfaglige prosjekter som arbeidsform. Den samlede kompetansen i UP skal brukes for å sikre høy kvalitet og god kontinuitet i fag- og metodeutvikling. Samarbeidsprosjekter med andre etater og forskningsmiljøer skal videreutvikles i planperioden. Deltakelse i internasjonalt samarbeid skal gi muligheter for å styrke vår kompetanse og ligge i forkant innen fag- og metodeutvikling. I planperioden skal UP videreutvikle teamorganisering og mulighet for spesialisering i tjenesten. I samarbeid med politidistriktene og den enkelte medarbeider, vil vi fortsette å tilby kompetansegivende tjeneste innen tjenesteområdene Trafikksikkerhet og Kriminalitetsbekjempelse på vei. forståelse og erfaring Rotasjon mellom våre patruljeformer gir bredere forståelse og erfaring fra trafikksikkerhetsarbeidet. Gjennom sitt daglige arbeid utvikler våre medarbeidere kunnskap om arbeidsmetoder som gir gode resultater. Denne kunnskapen må systematiseres og deles, blant annet gjennom økt erfaringsutveksling mellom UP-distriktene. For at vi skal lykkes i arbeidet, er det ikke bare et spørsmål om å ha tilstrekkelig antall hoder. Rapporten om politiets bemanning mot 2020 understreker viktigheten av at medarbeiderne har kompetanse som sikrer god kvalitet. Det gjelder med andre ord å ha et riktig antall kloke hoder! Hvis du synes at kompetanse er dyrt prøv inkompetanse

17 foto: Morten Rakke, UP (s 17), Scanpix (s 13) trygghet og Trivsel i trafikken Utrykningspolitiet Postboks 100, 3291 Stavern / telefon: e-post: post.up@politiet.no /