HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GRATANGEN KOMMUNE
|
|
- Hermod Bjørn-Erik Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GRATANGEN KOMMUNE
2 Innholdsfortegnelse Skriv inn kapitteltittel (nivå 1)... 1 Skriv inn kapitteltittel (nivå 2)... 2 Skriv inn kapitteltittel (nivå 3)... 3 Skriv inn kapitteltittel (nivå 1)... 4 Skriv inn kapitteltittel (nivå 2)... 5 Skriv inn kapitteltittel (nivå 3)
3 Forord Hovedutvalget for skole, oppvekst og kultur nedsatte høsten 2009 et planutvalg som skulle utarbeide delplan for Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet. Kulturkonsulenten har hatt sekretærfunksjonen og koordinatorrollen for planarbeidet. I utvalget var begge skolene i Gratangen vært representert, samt lag og foreninger, mens politikerne er blitt holdt orientert underveis. Planutvalget har bestått av følgende representanter: Rektor ved skolene i Gratangen, Jørgen Høgmo Gratangen idrettslag, Bjørn-Erik Fagerlirøen Representant fra FYSAK-gruppa, Sonja Isachsen Sekretær, kulturkonsulent Anita B. Karlsen I tillegg har kommunens Helsesøster bidratt med innspill og kommentarer, Liv Karin Helland. Alle aktører takkes for innsatsen i planarbeidet. Nå er det viktig å følge opp planarbeidet og ta planen i bruk i hverdagen innenfor områdene folkehelse, idrett og fysisk aktivitet. Vi håper plandokumentet vil øke samarbeidet på tvers av fagområdene til det beste for alle innbyggere i Gratangen kommune. Lykke til! Leder hovedutvalget for skole, oppvekst og kultur Hanne Bjerkmo Are, oktober
4 Kapittel 1 Bakgrunn for delplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune har utarbeidet sin tverrfaglige handlingsplan som ble vedtatt i Troms fylkesting 2. desember 2008 : Folkehelse, idrett og friluftsliv Handlingsplan for Troms Handlingsplanen viser at Troms fylkeskommune ønsker større fokus på folkehelsearbeidet og den betydning den har for samfunnet generelt. Tema for folkehelsearbeid, idrett og fysisk aktivitet integreres i samme plan for å skape et tverrfaglig arbeid. Innenfor denne handlingsplanperioden vil Troms fylkeskommune ha et målrettet arbeid hvor helsefremmede og forebyggende tiltak, fysisk aktivitet og idrett generelt vil være strategier for å strekkes seg mot visjonen om livsglede og gode levekår for hele befolkningen i Troms. Gratangen kommune Handlingsplanen for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet er videreføring av tidligere plan for Anlegg og områder for idrett og friluftsliv, , samt øvrige planer og prosjekter innenfor folkehelse. Det er første gang Gratangen kommune utarbeider en felles plan for disse områdene. Det er viktig at Gratangen kommune er en pådriver for å utvikle og forbedre folkehelsearbeidet i egen kommune. Innbyggernes helse er fundamentet for en positiv samfunnsutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt. Gratangen kommune besluttet i 2009 at de to planene skulle slås sammen til en plan. En grunnleggende forutsetning for trivsel er trygghet i hverdagen. Trygghet kan bare skapes ved å betrakte menneskenes liv som en helhet. Skal det offentlige være i stand til å ta ansvaret for menneskenes trivsel på alvor, må de prioriteringene som gjøres, være basert på helhetsvurdering. Det er derfor besluttet å lage en tverrfaglig plan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet. Det blir viktig å jobbe videre med å utvikle nettverk internt på tvers avavdelinger i det offentlige, samt utvikle nettverk eksternt med frivillig sektor og eventuelle andre aktører for å gi et best mulig tilbud til innbyggerne. Handlingsplanen vil i stor grad omhandle folkehelsearbeidet i kommunen generelt i fortid, nåtid og framtid. Planarbeidet vil vise hvordan vi kan arbeide systematisk for å oppnå gode resultater til det beste for innbyggere og lokalsamfunn. Handlingsplanen skal også gi en oversikt over planlegging av utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i perioden frem til 2013, men skal også gi et langsiktig perspektiv over målsettinger frem mot Vedtak Det er gjort politiske vedtak som grunnlag for planarbeidet som nå skal fullføres. Hovedutvalget for skole, oppvekst og kultur vedtok i sak /09: Kapittel 2 Oversikt planarbeid i Gratangen kommune 4
5 Kommuneplan for Gratangen kommune skal bestå av en arealdel og en samfunnsdel. Arealdelen ble vedtatt i kommunestyret våren 2010, mens det per i dag ikke foreligger noen ferdig plan vedrørende samfunnsdelen. Delplanen for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet vil være en del av den framtidige samfunnsdelen i kommuneplanen. Se skisse nedenfor: Kommuneplan Arealplan Samfunnsdel Delplan folkehelse, idrett og fysisk aktivitet Trafikksikkerhetsplan Psykiatriplan m.fl. Kapittel 3 Folkehelsearbeid Før vi tar for oss folkehelsearbeidet i Gratangen kommune, ønsker vi å fokusere på hva Troms fylkeskommune har av visjoner og strategier innenfor dette området. Visjon og strategier for folkehelsearbeidet i Troms: Handlingsplanen for Troms , Folkehelse, idrett og friluftsliv, har følgende visjon for folkehelsearbeidet i vårt fylke: Folkehelsepolitikken i Troms skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen Handlingsplanen legger rammer for den videre utviklingen av folkehelsearbeidet i Troms på grunnlag av styringssignaler fra staten, utfordringer og erfaringer fra tidligere år nasjonalt og regionalt, samt rollen som regionalutviklingsaktør. Fem hovedstrategier vektlegges: 1. Folkehelse skal være et regionalpolitisk utviklingsområde for Troms 2. Alle kommunene i Troms skal inngå i folkehelsesamarbeidet i løpet av perioden 3. Regionale folkehelseaktører skal knyttes nærmere folkehelsesamarbeidet 4. Et systematisk og tydelig folkehelsearbeid i alle videregående skoler i Troms 5. Etablere et folkehelseforum med representanter fra statlige, regionale og lokale aktører. Folkehelsesamarbeidet i Troms er navnet på partnerskapet for folkehelse i Troms i den kommende planperioden. 5
6 Folkehelsearbeid i egen kommune Begrepet folkehelsearbeid kan defineres som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Det blir viktig å styrke verdier som gir enkeltindividet og grupper muligheter til ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv. Hver enkelt innbygger har ansvar for egen helse, men samfunnet generelt har muligheter til å påvirke de valg innbyggere foretar seg gjennom informasjonsarbeid og tilrettelegging, samt tilføring av kompetanse og holdningsskapende arbeid. Det er derfor viktig at Gratangen som kommune er bevisst sin rolle. Historikk folkehelsearbeidet i Gratangen Folkehelsearbeidet i Gratangen kommune skjer på mange nivå og strategiene har vært og er mangfoldig. Ulike prosjekter har vært gjennomført, i barnehager, skoler, andre institusjoner og i ulike grupper av befolkningen. Dette har ofte vært et resultat av helsepolitikken sentralt og regionalt. Eksempler som vi her kan nevne er grønn resept og fiskesprell. Prosjektene har vært vellykket og mange prosjekter videreføres, ofte med andre navn. Når folkehelsearbeidet nå integreres i felles plan med idrett og fysisk aktivitet, vil man trekke større fordeler ved å skape en oversiktlighet over ulike prosjekter som gjennomføres, samt at man har større muligheter til oppnå samarbeid på tvers av avdelingene til felles beste. I stedet for å arbeide innenfor hvert sitt ansvarsområde, kan man nå etablere samarbeid på tvers av enhetene til det optimale for innbyggere. Målet må være å skape gode levekår for alle innbyggere i vår kommune. Statistikk folkehelse i Gratangen kommune helsebarometer Nedenfor viser vi til kommunebarometer som er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratet. Barometeret viser en sammenstilling av folkehelsestatistikk innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunene i Norge. Verktøyet kan brukes for å få en oversikt over situasjonen i egen kommune. Det advares imidlertid mot å sammenligne med andre kommuner, men i stedet bør man eventuelt sammenligne seg med gjennomsnittet i fylket og nasjonalt. I en liten kommune som Gratangen kan det være mange ukjente faktorer som påvirker folkehelsen. Sammenhengen mellom ulike faktorer kan analyseres i store folkegrupper, noe som blir vanskelig i små kommuner med få innbyggere. Derfor må man vise varsomhet når man skal tolke utslagene i statistikken. Kommunebarometeret er imidlertid et godt utgangspunkt for debatt om folkehelse, samt kommunens planarbeid. 6
7 Kartlegging folkehelsearbeid Folkehelsearbeid i Gratangen kommune skjer på mange nivå og strategiene kan være mangfoldig. Derfor er det i et planarbeid en fordel å bli enige om felles målsettinger og finne ut av hvilke strategier vi bør samles om og sette i verk. Vi kan dele inn kommunens innbyggere i ulike grupper for å forenkle arbeidet: Grupper i befolkningen Strategier som omfatter befolkningen generelt Strategier som omfatter risikogrupper Strategier som går direkte på individer med bestemte sykdommer Strategier og tiltak Tettere samarbeid lokalt og regionalt Interkommunalt samarbeid Folkehelsearbeidet skal være godt forankret på ulike nivå i kommunen (barnehager, skoler, institusjoner for eldre, pu, grønn resept, etc tverrfaglig samarbeid (fysak-gruppa) Arbeidet skal være langsiktig og målrettet Informasjonsarbeid lokalt er viktig Samarbeid internt i kommunen Samarbeid med regionale aktører Kommunestyrevedtak om deltakelse i folkehelsesamarbeidet i Troms 50% folkehelsekoordinator Tverrfaglig arbeidsgruppe Folkehelsearbeidet ivaretas i planarbeid Folkehelsearbeidet synliggjøres på kommunens egne nettsider Folkehelsearbeid større fokus på arbeidsplasser 7
8 Visjon for folkehelsearbeidet i Gratangen: Gratangen kommune skal legge til for trivsel og gode levekår for alle grupper av befolkningen i kommunen. Målsetting generell folkehelsearbeid: Gratangen kommune skal være en tydelig og sterk pådriver for folkehelsearbeidet i kommunen. Tiltak: folkehelse kommune årlig revidering av delplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet fokus på lavterskelaktiviteter for barn og unge, samt grupper med behov for tilrettelagt fysisk aktivitet frukt i barnehager og skoler fokus på kosthold og gode matvaner i barnehager og skoler kompetanseheving i offentlig og frivillig sektor med tema kosthold, frisklivsresept, m.m. Eks: fiskesprell og bra mat for bedre helse Frikslivsresepten: lavterskeltilbud for å fremme sunne levevaner ved fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. fokus på prosjekt Trygt lokalsamfunn NAV med sine tilretteleggende tiltak innenfor arbeidslivet, eks. tilbake-på-jobb -prosjekter kontinuerlig evaluering av folkehelsearbeidet Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet handler blant annet om forebygging og ivaretakelse av helse. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for sykdom. Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2-diabetes, hjertekarsykdommer, muskel- og skjelettplager og enkelte former for kreft. I tillegg har fysisk aktivitet betydning for den generelle fysiske og psykiske helse. Helsegevinster kan oppnås med moderat mosjon. Derfor er det så viktig å fokusere på fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. I befolkningen har både fysisk aktive og inaktive økt i vekt siden 1985, viser resultater fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag. 8
9 Anbefalinger Helse- og miljøtjenesten anbefaler minimum en halv time daglig fysisk aktivitet for voksne. En halv time er nok til å gi en helsegevinst for dem som tidligere har vært inaktive. Aktiviteten bør ha en viss intensitet, ved at en blir varm og får økt puls. En time per dag anbefales for å forebygge overvekt. Barn og unge bør være aktive i minst en time om dagen. Målsetting Kommunens innbyggere skal ha mulighet til regelmessig fysisk aktivitet, uansett forutsetninger. Gratangen kommune skal ha dialog med aktuelle aktører innenfor folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, både ift planlegging og gjennomføring av tiltak for å nå de mål vi setter oss. Tiltak: Fysak-kommune Støtte til lavterskel tiltak gjennom Fysak-millionen Årlig idrettsstipend unge utøvere Kompetanseheving fysisk aktivitet i barnehage og skole Fortsette gode tiltak som grønn resept og frisklivsresepten og utvikle disse røykekutt Tannhelsetjenesten: I Fylkestingsmelding nr. 1:2007, ble det vedtatt å konsentrere seg om følgende: Tannhelse og ernæring Tobakk/snus Det har skjedd en sterk endring i ernæring de siste tiårene. Inntak av sukker er høyere enn anbefalt, og et av prosjektene som er gjennomført er å erstatte vann med brusdrikking som tørstedrikk. Helsestasjoner har også fokusert på denne problematikken og anbefaler foreldre til å redusere brus og saft mot større inntak av vann. Samtidig fører også inntak av tobakk og snus til dårlige tannhelse, noe man bør ha fokus på i tannhelsetjenesten i tillegg til helsetjenesten. Målsetting: Gratangen kommune skal ha tilbud om egen tannhelsetjeneste, samt fokusere på tannhelse og ernæring i folkehelsearbeidet. Tiltak: Vannprosjekt Frukt og grønt Informasjonsarbeid i barnehager og skoler, tannlegekontor og helsesøster 9
10 Tobakk, alkolhol og rus: Regelmessig inntak av tobakk, alkohol og rus skaper større risiko for helseplager. Kommunebarometeret for Gratangen kommune viser stor andel av hjertekarsykdommer blant både kvinner og menn, sammenlignet både med fylket og landet for øvrig. Dette bør være utgangspunkt for videre debatt, strategier og tiltak. Målsetting: Andelen av tobakk-, alkohol- og rusrelaterte helseplager i Gratangen skal reduseres ned til landsgjennomsnittet. Psykisk helse: Lokalt folkehelsearbeid skal bidra til en bedre hverdag for kommunens innbyggere, også innenfor psykisk helse. Det er viktig å skape åpenhet og økt forståelse for psykisk sykdom. Informasjon generelt er viktig i så måte. I psykiatriplan for Gratangen kommune er følgende overordnede målsetting lansert, og gjelder fremdeles i dag. Målsetting: Gratangen kommune skal være en trygg og inkluderende kommune å bo i. Det er også skissert flere delmål som går på mestring, forebygging, utvikling av tjenestetilbud, omsorgs- og behandlingstiltak. Grupper som er i fokus i planen er barn og unge, voksne og eldre. Med andre ord alle grupper av befolkningen. Flyktninger fremheves som en gruppe som har behov for særtjeneste. Samarbeid med frivillige organisasjoner blir sett på som meget viktig, samt at det arbeidet som frivillig sektor gjør er særdeles viktig i denne sammenhengen for ethvert individ i lokalsamfunnet. Mot mobbing i skolen/barnehage Skoler og barnehager har i et per tiår jobbet bevisst med temaet mobbing. Dette er et tema som man hele tiden må holde fokus på og aldri slippe. Ulike prosjekter og tiltak starter opp hver høst i skoler og barnehager med fokus på godt miljø blant unger og elever, men også blant de voksne. 10
11 Kapittel 4 Friluftsliv og naturopplevelse Friluftsliv er et viktig tilbud til innbyggerne i Gratangen, og for tilreisende. Friluftsliv er viktig for enkeltmenneske, grupper av befolkningen og samfunnet generelt. Det er en viktig samfunnsoppgave å sikre ulike deler av befolkningen tilgang til friluftsliv. Friluftsliv har mange aspekter ved seg. Ikke bare den fysiske aktiviteten i seg selv, men også opplevelsen, mestringen, sosialt samvær, holdningsskapende arbeid, lære om natur og dyreliv, m.m. Lag og foreninger er viktige aktører i dette arbeidet, men også det samarbeidet som skapes mellom frivillig sektor og kommunen. Det er viktig å legge til rette for fysisk aktivitet i naturen slik som merkede traseer, også for funksjonshemmede. Det er gjennom lystbetonte aktiviteter at fysisk bevegelse kan etableres som en naturlig del av folks fritid. For å ivareta friluftslivet i hele sin bredde må det finnes et vidt spekter av arealer med ulik kvalitet og tilrettelegging. Sammen med tilbud i regi av frivillige organisasjoner vil opplyste og merkede turstier, gangveier, sykkelanlegg osv. være med på å fremme fysisk aktivitet. Sammenhengende nettverk av gang- og sykkelveier Nasjonal transportplan har som mål at det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle. Virkemidlene for å gjøre det bedre for syklister vil i de fleste tilfeller også bedre sikkerheten og framkommeligheten for gående. Sykkel er et miljøvennlig transportmiddel og har så stor rekkevidde at den kan være et godt alternativ til bil på kortere turer. Sykling har og positive helsemessige aspekter. Det er et mål å gi barna en trygg skoleveg slik at foreldre tør å la dem gå eller sykle til og fra skolen. Trygge skoleveier er også viktig for barns mulighet til å benytte skoleanlegget også på fritiden. Fysak gruppa: Gratangen er en FYSAK kommune. FYSAK står for tilpasset fysisk aktivitet i Gratangens kommunes helsearbeid, både forebyggende og rehabiliterende. Gratangen kommune ønsker å bruke fysisk aktivitet aktivt som en integrert del av kommunens forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende helsearbeid. Dette vil si at kommunen ønsker å prioritere tiltak av fysisk art som har en lav brukerterskel, og som når relativt inaktive personer i vår kommune. Gjennom FYSAK har det blitt satt fokus på helse og fysisk aktivitet i hverdagen gjennom ulike prosjekter, som blant annet har medført en rekke merkete turløyper. Vedtak: 11
12 Målsetting: Gratangen kommune skal ha en arealpolitikk som sikrer innbyggere og tilreisende tilgang til variert friluftsliv og gode naturopplevelser. Tiltak: Støtte opp om søknader til frivillige lag og organisasjoner Revidering av planarbeid ved behov sikre og støtte tilrettelegging og vedlikehold av stier og turløyper stimulere til utvikling av postkassetrim stimulere til arenaer for sosialt samvær i uterom ( lavvo, gapahuker og gammer) støtte til lavterskeltiltak gjennom søknader Fysak millionen Delplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet blir Gratangen kommunes viktigste redskap for en overordnet strategi for å fremme folkehelsearbeid, samt utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsplanen revideres eventuelt ved behov innenfor planperioden. Kapittel 5 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet spillemidler Stat- og fylkesnivå Statlig anleggspolitikk har som mål at folk flest skal ha muligheter til å drive med idrett og fysisk aktivitet. For å nå dette målet må bygging og rehabilitering av infrastruktur prioriteres i forhold til behovsvurderinger lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå. Den viktigste målgruppen for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anlegg som stimulerer til barns fysiske aktivitet, organisert eller uorganisert, prioriteres spesielt. Det blir også lagt vekt på det sosiale aspektet hvor anlegg sees på som møteplasser i lokalsamfunnene. Troms fylkeskommune forvalter ordningen av spillemidler på vegne av staten. Ordningen omfatter søknader til bygging av nye anlegg, rehabilitering av eldre anlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Anleggene beskrives nærmere i vedlegg til planen. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) reviderer årlig bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Departementet fastsetter de beløp fylkeskommunene kan få til fordeling og gir tilbakemelding til fylkeskommunene om beløpenes størrelse hvert år. Fylkeskommunen fordeler deres tildelte beløp til de prioriterte søknader. Per 2010 fordelte fylkeskommunen kr..til ulike aktører i Troms fylke. Troms Idrettskrets Handlingsplan for Troms Idrettskrets gir uttrykk for at idretten skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Idrett generelt skal bygge på grunnverdier som glede, fellesskap, 12
13 helse og ærlighet. Hovedmålet til Norges idrettsforbund (NIF) for inneværende periode er En åpen og inkluderende idrett, noe som TIK følger opp i sine mål. For å nå målet fokuseres det på samarbeid i alle ledd. TIK sin visjon for kommende periode blir da som følger: I lag skaper vi aktivitet. Troms Idrettskrets har valgt følgende grunnverider som skal være retningsgivende i deres arbeid, og skal prege de ansattes og tillitsvalgtes arbeid i TIK: Troverdig, Raus og Utviklende. TIK mener at idretten har stor betydning for samfunnsutviklingen, noe som resulterer i at det stilles store krav til idrettens organisasjon.tik ønsker å samarbeide med alle ledd i NIF, med Troms fylkeskommune, kommuner og Fylkesmannen. Idrettslagene i kommunene i Troms er fundamentet for all idrettsaktivitet i vårt fylke. Gratangen kommune Kulturdepartementet forutsetter at hver kommune skal ha en slik kommunedelplan med prioritert tiltaksplan for å få statlig støtte i form av spillemiddeltilskudd. Her skal ulike målsettinger for arbeidet skisseres, samt prioriteringer over satsingstiltak som ønskes gjennomført i handlingsperioden. Denne må være politisk behandlet før lag og foreninger kan søke om spillemidler og eventuelt få støtte. Uten en politisk behandling av delplanen, vil det ikke kunne forekomme noen rehabilitering av gamle anlegg eller utbygging av nye anlegg i kommunen. Derfor har tidligere vedtatte plan for Anlegg og områder for idrett og friluftliv, vært en viktig plan for innbyggere i Gratangen kommune, samt for lag og foreninger som har tatt initiativ til utbygging/ rehabilitering. Planen gikk ut per , men handlingsplanen har vært rullert ved behov. Forrige plan inneholdt ikke området for folkehelse. Målet er at den nye planen Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet , skal aktivt tas i bruk innenfor de ulike samfunnssektorene folkehelse, idrett og fysisk aktivitet generelt. Den tidligere plan for idrett og friluftsliv hadde som overordnede målsetning: Alle grupper i befolkningen skal ha gode muligheter til fysisk aktivitet i nærområdene til der de bor. Dette gjelder friluftsliv, mosjonsidrett, idrettskonkurranser og toppidrett. Sentral samarbeidsparter for Gratangen kommune blir Troms fylkeskommune og TIK, men også nabokommuner ved samarbeidstiltak. Internt i kommunen er det lag og foreninger som er de viktigste samarbeidspartnere til kommunens administrasjon i forhold til planlegging, søknadsveiledning og saksbehandling, eventuelt gjennomføring av anleggsbygging og vedlikehold. Før vi tar for oss dagens situasjon og framtidas behov for anlegg til idrett og fysisk aktivitet, så vil vi foreta en evaluering av tidligere vedtatte plan, Anlegg og områder for idrett og friluftliv, Evaluering tidligere plan Det vi vel ser i ettertid er at planen ikke i stor grad har vært brukt som et verktøy for utvikling på området. Det som er gjennomført av anleggsutbygging, rehabilitering, har vært avhengig av ildsjeler innenfor idrettslaget og andre lag/foreninger. Disse har da fått prioritet i kommunen. Kommunen har vært fleksibel og tilrettelagt for gode initiativ. Kommunen som eier av anlegg har gjort en del på barnehageområdet, men har mye igjen på skoleanleggene. Det er en utfordring å ta i bruk en slik plan som et levende verktøy. En struktur for bruk av en slik plan bør komme på plass. Slik at det blir 13
14 mer enn en skuffe-plan. Nedenfor er det en gjennomgang av de anlegg vi har i kommunen, samt hvilken stand anleggene er i. Målsetting: Gratangen kommune skal legge til rette for at lag og foreninger, samt eventuelle andre aktører, gis muligheter til å utbedre og bygge ut anlegg til ønskede formål og behov. Oversikt anlegg for idrett og fysisk aktivitet per 2010 Nærmiljøanlegg Status Skiløype ved Gratangsbotn skole Skal oppgraderes 2 Leke-/idrettsplass (nærmiljø) Gratangsbotn skole Bør oppgraderes 3 Leke-/idrettsplass (nærmiljø) Nord-Gratangen skole og barnehage Bør oppgraderes 4 Ballbinge Årstein Realisert/vedlikehold 5 Lekeplass Årstein Barnehage Utbedret 6 Lekeplass Gratangsbotn barnehage Utbedret 7 Ballbinge Hesjeberg Realisert 8 Ballbinge Grøsnes Realisert 9 Skateparken Gratangsbotn Realisert Kommuneanlegg Status Svømmehall Nord Gratangen Skole I bruk/oppgraderes 2 Gymsal Gratangsbotn Skole I bruk/oppgraderes 3 Gymsal Nord-Gratangen Skole I bruk/oppgraderes 4 Trimrom/Helsestudio Gratangsbotn I bruk/oppgraderes 5 Friidrettsanlegg Stadion Bør oppgraderes 6 Tennisbane Grus Stadion Bør oppgraderes 7 Lysløype Kvernmo Bør oppgraderes 14
15 8 Lysløype Laberg Bør oppgraderes 9 Lysløype Årstein Bør oppgraderes 10 Lysløype Løvdal Bør oppgraderes 11 Skytebane Grøsnes Bør oppgraderes 12 Lager/Kiosk Stadion Bør oppgraderes 13 O-kart (hele kommunen, Nord-Gratangen har et gammelt o-kart) Bør oppgraderes 14 Fotballøkke Gress Årstein Bør oppgraderes 15 Treningsfeltet Gress Stadion I bruk 16 Klubbhus Stadion I bruk 17 Krafthallen med varmebu/lager/toalett I bruk 18 Alpinanlegg Øse I bruk 19 Fotballbane Gress Stadion (107x68) I bruk 20 Fotballbane Gress Stadion (104x64) I bruk 21 O-kart Dolomitten Realisert Anlegg for Friluftsliv Status Grøsnes - Blåfjell Merket 2 Årstein - Skiftegammen Merket 3 Øse Snaufjellet Merket 4 Dudalen, turløype med gapahuk - Eidevannet Merket 5 Foldvik - Foldvikvatnet Merket 6 Hilleshamn - Hilleshamnvatnet Merket 7 Grøsnesmarsj- merket turløype Merket 8 Skifte - Skiftegammen Merket 9 Hotellet/E6 avkjøring - Snolke Merket 15
16 10 Holtås - Bjørnarvannet Merket 11 Årstein - Kåta Merket 12 Løvdal - Belnesvannet Merket 13 Årsteinleira Badeplass Bør oppgraderes 14 Foldvikøya - Badeplass Bør oppgraderes 15 Morgan Skip Grøsnes (Strandsone) Bør oppgraderes 16 Kvernmo Rundt Læigas Lapphaugen Ikke merket 17 Fylkesgrensen Lapphaugen Ikke merket 18 Belnesvannet Løvdalsskaret Ikke merket 19 Hesjebergdalen Ystelivannet Ikke merket 20 Bukkemyra Finnesletta Lavangseidet Årsteinshornet Ikke merket 21 Øse Læigastinden Ikke merket 22 Øse Labergdalen Ikke merket 23 Gratangsfjellet Spanstinden Merket 24 Turisten Finnesletta - Årsteinhornet Ikke merket 25 Årstein - Årsteinhornet Ikke merket 26 Øse - Tjeldsundet Ikke merket 27 Foldvik Saltvatnet i Skånland Ikke merket 28 Turløype (ski) Turisten - Løvdal Ikke merket 29 Gratangen Jeger og fisk, foreningshus Oppgraderes Kart: Her skal kart inn. Kommer når systemet fungerer. 16
17 Det er flere anlegg som var ønsket realisert i forrige planperiode. Disse er imidlertid ikke gjennomført på grunn av aktivitet på andre områder. Nedenfor vil vi ha en gjennomgang på nye behov som er innmeldt for denne perioden. Idrett og fysisk aktivitet , anlegg under planlegging: Gratangen idrettslag Gratangen idrettslag har som målsetting å øke skiaktiviteten i hele befolkningen. Det må legges til rette for kompetanseheving for trenere, samt at anlegg utbedres. Aktive skiløpere er et delmål. GIL har også et løpende vedlikehold av eksisterende anlegg generelt, gressbanene, tennisbanen, friidrett, Krafthallen, lysløyper og skateparken. Det er viktig at løypene som er merket blir vedlikeholdt og at det merkes godt og tydelig. Nye turløyper bør vurderes merket, noe som kan foregå i samarbeid med andre foreninger og frivillighetssentralen. Oppkjørte vinterløyper bør prioriteres i løpet av planperioden. Dette kan også skje i samarbeid med lag og foreninger interkommunalt. Skuhppa friluft Skuhppa friluft er et nytt lag som ønsker å legge til rette for fysisk aktivitet i natur og friluft, men også etter planerte traseer som eksempelvis turløyper og veier. Målet er å øke aktiviteten for befolkningen generelt, men spesielt barn og unge. Skuhppa friluft vil prioritere å lage turløype i dalen nedenfor skolen i Gratangsbotn. Dette er et område som Fysak også har ønsket utbedring av turløype i. Se vedlagte kart. U.L. Nordlys, Løvdal Ungdomslaget på Løvdal har et ønske om å utbedre lysløypa på Løvdal slik at den kan tas i bruk til flere formål. Det er behov for rydding av kratt samt utbedring av bruer. Skolene i Gratangen Det er behov for å ruste opp ute områdene på skolene. Et positivt estetisk miljø er viktig i skolegården. Det har med trivsel i hverdagen å gjøre til elever og lærere, og er med på å skape et bedre læringsmiljø. Dette gjelder både det grønne miljøet, og leke- og idrettsanlegg. 17
18 Svømmehallen har behov for opprustning innendørs og utendørs. Dusjer og garderober er nedslitt. Det er nå i gang et arbeid for å oppgradere disse. Fliser i svømmebassenget er moden for utskifting. Det er ikke lagt inn i kommunens budsjett og økonomiplan noe utbedring av svømmehall generelt. Gratangen jeger- og fiskeforening Foreninga har planer om utbedring og utbygging av sine lokaler i Fjordbotn slik at fasilitetene blir bedre. Målet er å få et klubbhus etter de behov laget har til sine egne arrangement. Målgruppa til laget er aktiviteter for barn og unge innenfor jakt og fiske. Her har laget gode rutiner både sommer og vinter. Laberg og Omegn grendelag Grendelaget har planer om noe restaurering av grendehuset da lokalene er noe nedslitt og har behov for restaurering. Grendehuset leies ut til ulike arrangementer, også bursdager m.m. Laget arbeider med å få opp aktiviteten i laget, og er i gang med ulike arrangement. Grendelaget er også i gang med planer i forhold til oppgradering av området rundt Nyken-bautaen på Laberg. Her ønskes det å anlegge en park i tilknytning til tursti og turløype trasé i området. Gratangsfjellet hotell Øse alpinanlegg Gratangsfjellet hotell ønsker å utbedre alpinanlegget. De har ikke muligheter til å søke spillemidler på grunn av at de er en kommersiell aktør, men vi trekker aktiviteten inn i planen for å synliggjøre anleggsvirksomhet og aktivitet innen idrett og fysisk aktivitet generelt i kommunen. Mottatte innspill om planlagte tiltak for neste periode, uprioritert rekkefølge: Lag og forening Tiltak Søknad År Skuhppa friluft Turløype spillemidler 2011 Gratangen jeger/fisk Lokale kulturbygg Lokale kulturbygg 2011 Laberg & o.grendelag Lokale kulturbygg Lokale kulturbygg 2011/2012 Laberg & o.grendelag Tursti/turløype spillemidler 2011/2012 Planutvalget forslår Planutvalget forslår Svømmehall Ballbinge Foldvik Renovering Nærmiljøanlegg?? Prioritering av utbygging av anlegg: Fylkeskommunene har fullmakt på vegne av Kultur- og kirkedepartementet til å fordele de midlene som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv innen kategoriene ordinære anlegg (nyanlegg og rehabilitering) og nærmiljøanlegg. Departementet fordeler rammer til fylkeskommunene etter faste retningslinjer. Foruten spillemidlene blir anlegg ellers finansiert over kommunale budsjetter, av lag og foreninger og i stadig sterkere grad av private interesser. Gratangen kommunestyre vil i sine desember møter hvert år foreta prioriteringer over 18
19 innkommende søknader til utbygging og vedlikehold av anlegg. Økonomiplan for inneværende 4 årsperiode har ingen vedtak vedrørende utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet på grunn av at det ikke har kommet inn noen søknader. Planen vil revideres hvert år i perioden fremtil hovedrulleringen 2013, samtidig som Troms fylkeskommune gjennomfører sin rullering. 19
HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2011-2013 GRATANGEN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2011-2013 GRATANGEN KOMMUNE Innhold Bakgrunn for plan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet... 5 Troms fylkeskommune... 5 Gratangen kommune...
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerSIRDAL KOMMUNE. Planprogram:
SIRDAL KOMMUNE Planprogram: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015 2018 Innhold: 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 3. FORMÅLET MED PLANEN 4. VISJON OG MÅLSETTING 5. OVERORDNENDE RAMMER
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
DetaljerGjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.
Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerSaksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk
DetaljerKOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019
KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Statlig idrettspolitikk: Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle» Et viktig virkemiddel
DetaljerHovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram
Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3
DetaljerSigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege
Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 21.05.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerNasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak
Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE Planperioden 2020-2023 Fotograf: Christine Berger Høringsforslag 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning.. 3 Formålet med planarbeidet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/108-56 Arkiv: 144 Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - REVIDERING 2017 Planlagt behandling: Hovedutvalg
DetaljerVår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg
BINDAL KOMMUNE Jens Christian Berg 7980 TERRÅK Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/519-2 Jens Christian Berg 04.10.2018 Varsel om oppstart av planarbeid - Kommunedelplan for idrett, fysisk
DetaljerKommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.
Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2019-2023 Forslag vedtatt av planutvalget 19.01.18, sak 01/2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planen...
DetaljerHol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå
Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.
DetaljerForslag til planprogram
Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv
Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv 2019-2023 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Planprosess... 3 Overordnede rammer og føringer... 5 2 Innledning For alle regionale planer
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018 2022 02.03.2018 HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET 13.03.2018 - SAK 18/7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2.
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for
DetaljerRESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN
RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerBakgrunn Klæbu kommune
Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:
DetaljerFylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune
Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett
DetaljerAure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Vedtatt KOMUT sak 85/15 den Arkivsak 2015/478
Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Vedtatt KOMUT sak 85/15 den 13.10.15 Arkivsak 2015/478 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Kartlegging...
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020
Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerTreadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg
Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerHandlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder (1) Planarbeid og regional utvikling. Hensikt/bakgrunn
Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder 2016 (1) Planarbeid og regional utvikling Innlemme folkehelseperspektivet i kommunale og regionale planer Gi innspill til kommunale og regionale planer om tema som
DetaljerSAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-
DetaljerStatus og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid
Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Møte kommuner 2012 29.10.2012 1 29.10.2012 2 Folkehelse Helsetilstanden og helsens fordeling i befolkningen Summen
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerIdrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.
DetaljerNy lov nye muligheter!
Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter
DetaljerFolkehelse i planleggingen
Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan
DetaljerKunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET
DetaljerRegionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018
Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og
DetaljerKommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerDet kommunale helhetsperspektivet
Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde
DetaljerVedtatt av/i: xx.xx.xxx
Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016
HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet
DetaljerIdrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.
DetaljerHelsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerHva er folkehelsearbeid?
Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerForslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune
Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerHISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame
HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen
DetaljerHelse i alt vi gjør!
Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester
Detaljer«Gode modeller for lokalt samarbeid»
«Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerBø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram
Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...
DetaljerIDRETTSGLEDE FOR ALLE!
IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier
DetaljerPlanprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET
Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested:
Møteinnkalling Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Hovedutvalg skole, barnehage og kultur Møterom 2, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 7/11 PS 8/11 Sakstittel Tertialrapport
DetaljerBEVEGELSE GLEDE GOD HELSE
Plan for 2007-2010 BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE FYSAK står for fysisk aktivitet som er: helsefremmende forebyggende rehabiliterende tilpasset målgruppe integrerende systematisk 2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING OG
DetaljerValgprogram
Valgprogram 2019-2023 Alle skal med fremtidens Sør-Aurdal Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal Arbeiderparti
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerHandlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
DetaljerSamfunnsmål og strategier
Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerFolkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune
Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerResultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get
Kommune: Vega År: 2019 Budsjett Lønn koordinator 100000 Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av Kunnskapsgrunnla Grunnlag for folkehelsearbeidet
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del
SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen)
DetaljerAure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert
Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5
DetaljerSammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer
Sammen for fysisk aktivitet - fokus på barn og unge Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning Helse- og omsorgsdepartementet Stjørdal, torsdag
DetaljerInnspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL
Kommunedelplan 2014-2017 Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra fremsender herved innspill til «KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2014-2017» som er på 1.gangs
DetaljerÅr: Lønn koordinator Resultatområde 1) Forankring av folkehelsearbeidet. 2) Samarbeid. 3) Bo- og nærmiljø Ny oppvekstplan
Kommune: Moskenes År: 2019 Lønn koordinator 100.000 Resultatområde 1) Forankring av folkehelsearbeidet Tema 2) Samarbeid Tverrfaglige møter, mellom alle folkehelsekoordintorene i Lofoten og NFK. De 3)
DetaljerHandlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"
Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen
DetaljerKommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv
Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth
Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune
DetaljerKvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet
DetaljerHandlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012
Handlingsplan for FYSAK - Agdenes 2011-2012 Fysisk aktivitet i befolkningen Fysisk aktivitet (FYSAK) innebærer samarbeid om lavterskelaktiviteter på lokalplanet. Personer som er lite fysisk aktive og som
DetaljerHANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 23.APRIL 2019 (PS 19/37)
HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV 2019-2022 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 23.APRIL 2019 (PS 19/37) Innholdsfortegnelse 1. Handlingsprogram... 3 1.1 Prioritert handlingsplan
DetaljerFolkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar
Folkehelserelatert fysisk aktivitet i utg.pkt. et offentlig ansvar Roar Blom, Nordland fylkeskommune Folk i bevegelse, KKD Oslo 9.12.08 12.12.2008 1 Samlet fysisk aktivitetsnivå er redusert Den teknologiske
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK
Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerINNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET
INNLEDNING Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Planprogrammet
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerFRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?
FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert
Detaljer