MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 10/11 11/315 SAKSPROTOKOLL: REFERATER

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG MILJØ Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 10/11 11/315 SAKSPROTOKOLL: REFERATER 11/11 11/168 SAKSPROTOKOLL: GNR 18, BNR 2,3,11 - BERG - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT 12/11 11/259 SAKSPROTOKOLL: GNR 12-16, BNR.4-1,2,6 SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUN M/TILLEGGSAREAL 13/11 11/306 SAKSPROTOKOLL: GNR 60, BNR 5 - KARLSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FOR UTVIDELSE AV BOLIGTOMT GNR.60, BNR.8. 14/11 11/316 SAKSPROTOKOLL: KLIMANETTVERK ØSTFOLD 15/11 11/315 SAKSPROTOKOLL: SKJEDD SIDEN SIST 16/11 11/315 SAKSPROTOKOLL: ÅPEN POST 17/11 11/251 SAKSPROTOKOLL: LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

2 Skiptvet, den NN Ordfører/leder NN Virksomhetsleder/rådmann

3 SKIPTVET KOMMUNE Sak 10/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: REFERATER Saksbehandler: Tove Ødemark Arkivsaksnr.: 11/315 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Side 3 av 23

4 SKIPTVET KOMMUNE Sak 11/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: GNR 18, BNR 2,3,11 - BERG - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkiv: GNR 18/2,3,11 Arkivsaksnr.: 11/168 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Hovedutvalg for næring og teknikk /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Vedlegg: 1. Søknad fra Rolf V. Kvebekk, datert Kart i M=1:3000, datert Gårdskart i M=1:5000, datert Dokumenter: 1. Kommuneplanens arealdel, vedtatt i K.styresak 25/ Sak 28/10, 19/10 i hhv Hovedutvalg for næring og teknikk og Hovedutvalg for landbruk og miljø, vedr. spredt boligbygging, annonsering én gang pr. år Innledning. I hovedutvalgssakene 28/10, 19/10, kfr. dokument 2, ble vedtatt at behandling av fradelingssøknader om spredt boligbygging etter kommuneplanens arealdel skal skje én gang årlig etter en felles søknadomgang. For 2011 ble annonsering foretatt i midten av mars med søknadsfrist 12. april. Innen søknadsfristen er innkommet kun én søknad, fra Rolf V. Kvebekk. Rolf V. Kvebekk søker om samtykke til å dele i fra en boligtomt på ca. 1 daa fra sin eiendom Berg gnr.18, bnr.2,3,11, kfr. vedlegg 1. Tomta er vist på vedlagte kartskisse i M=1:3000, datert , kfr. vedlegg 2. Beskrivelse. Omsøkte tomt søkes fradelt fra gnr.18, bnr.2,3,11, en landbrukseiendom med ca. 120 daa jordbruksareal og ca. 98 daa skog/utmark. Tomta er delvis fjelltomt, delvis grunnlendt skogsmark med fjell stedvis i dagen. Beliggenhet er ca. 240 m sør/øst for gårdstunet. På omsøkt areal står i dag en gml. hytte som skal rives. Adkomst vil være via eksisterende gml. avkjørsel til gml hytte, kfr. kart vedlegg 2. Juridiske forhold. Hovedutvalg for næring og teknikk behandler og avgjør søknaden etter plan- og bygningsloven. Her skal vurderes forholdet til kommuneplanen, samt de vanlige forhold vedrørende avløp, vannforsyning, adkomst og renovasjon. Klageinstans for vedtak fattet etter plan- og bygningsloven er Fylkesmannen i Østfold. Hovedutvalg for landbruk og miljø behandler og avgjør søknaden etter jordloven. Fra avgjør kommunen (hovedutvalg for landbruk og miljø) saker i henhold til konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Fylkesmannen er klageinstans. Vurdering. Vurdering etter kommuneplanens arealbruk og spredt boligbygging: Omsøkt tomt ligger innenfor LNF 1- området i gjeldende kommuneplans arealdel. Side 4 av 23

5 Sak 11/11 Kommuneplanens arealdel gir åpning for en meget begrenset spredt boligbygging innenfor LNF 1-området. Det er ikke tidligere fradelt noen boligtomt fra eiendommen Berg gnr.18, bnr.2,3,11. Vurdering etter plan- og bygningsloven: Etter plan- og bygningslovens 27 er betingelse for deling av eiendom for boligformål at det foreligger lovlig adkomst og lovlig bortledning av avløpsvann. Likeledes skal det være sikker vannforsyning. Etter plan- og bygningslovens 28 kan grunn bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Innenfor LNF- 1 områdene i kommuneplanens arealdel kan spredt boligbygging være tillatt under forutsetning av at: - boligen kan tilknyttes eksisterende godkjent avkjørsel - boligen har tilfredsstillende vann- og avløpsforhold - det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold - boligen ikke kommer i konflikt med freda kulturminner - boligen ikke kommer i konflikt med regionale eller lokale friluftsliv-, vilt- eller naturverninteresser - boligen ikke kommer i konflikt med landbruksinteresser - boligens fasade og beliggenhet er i tråd med lokal byggeskikk og kulturlandskap - fradelinger skal være begrenset til kun 1 boligtomt pr. eiendom/driftsenhet - tomtestørrelsen skal være begrenset til 1 daa - boligbyggingen ligger innenfor de antall boliger som er tillatt bebygd spredt i planperioden - boligen ikke er løsrevet fra eksisterende bebyggelse - det er trafikksikker veg til skolebuss Adkomst: Tomta er planlagt å få adkomst via eksisterende gml. adkomst fra fylkesveg 266 til gml.hytte. Utvidet bruk av adkomsten krever imidlertid vegvesenets samtykke. Avløp: Avløp vil bli renset gjennom eget minirenseanlegg. Vannforsyning: Vannforsyning vil bli fra eget borrevann. Byggegrunn: Tomta er tilnærmet en rein fjelltomt med tilstrekkelig sikkerhet mot fare som følge av natur- eller miljøforhold. Fradelingen vil ikke komme i konflikt med noen kjente kulturminner. Her står allerede en gml. hytte slik at det anses unødvendig å innhente Kulturvernmyndighetenes samtykke. Fradelingen vil ikke komme i noen vesentlig konflikt med frilufts-, vilt- eller naturverninteresser. Av hensyn til kulturlandskapet vil det ved behandling av byggesøknad bli lagt særlig vekt på riktig terrengplassering m.m. Det er ikke tidligere fradelt noen boligtomt fra eiendommen. Tomtestørrelsen på 1 daa er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser vedr. spredt boligbygging. Dette er andre fradelingssak etter den nye kommuneplanens arealdel, og boligbygging her vil følgelig ligge innenfor de antall boliger som er tillatt bebygd spredt. Boligen vil bli liggende ca. 240 m fra gårdstunets bolighus, og med omtrent tilsvarende avstander fra gårdstunene til gnr.18/10 og gnr.17/3, kfr. gårdskart vedlegg 3. På tomta står i dag også en gml. hytte. En kan således si at ny bolig ikke vil være løsrevet fra eksisterende bebyggelse. Skolebuss går langs Fv 266, så det er følgelig trafikksikker veg til bussen. Vurdering etter jordloven: Side 5 av 23

6 Sak 11/11 Verken tomt eller adkomst vil komme i noen vesentlig konflikt med landbruksinteressene i området. For å unngå problematikken med fradelte, ubebygde boligtomter framover bør det settes en frist på 3 år for å bebygge tomta. INNSTILLING: Omsøkte fradeling er i samsvar med kommuneplanens arealbestemmelser vedrørende spredt boligbygging. I medhold av plan- og bygningslovens 27 og 28 samt kommuneplanens bestemmelser vedrørende LNF 1 område godkjenner hovedutvalg for næring og teknikk fradeling av boligtomt på ca. 1 daa fra gnr.18, bnr.2,3,11. Godkjenningen er gitt på følgende betingelser: 1. Vegvesenet må godkjenne utvidet bruk av gml. avkjørsel til Fv Det må foreligge tinglyst rett til å ha vann- og avløpsledning over annen eiendom. 3. Det må foreligge tinglyst rett til bruk av privat gårdsveg/adkomst over annen eiendom. 4. Det må foreligge utslippstillatelse. 5. Tomta må bebygges innen 3 år fra dette vedtak fattes. I henhold til bestemmelser om overføring av myndighet til kommunen samt forskrift om saksbehandling (St.meld. nr. 19, ), gir hovedutvalg for landbruk og miljø samtykke til at Rolf V. Kvebekk får fradele en boligtomt på ca. 1 daa fra gnr.18, bnr.2,3,11. Samtykket er gitt i medhold av jordlovens 12, og er forsvarlig med hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Tomt som godkjennes fradelt er vist på kartskisse i M=1:3000, datert Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 13/11 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Omsøkte fradeling er i samsvar med kommuneplanens arealbestemmelser vedrørende spredt boligbygging. I medhold av plan- og bygningslovens 27 og 28 samt kommuneplanens bestemmelser vedrørende LNF 1 område godkjenner hovedutvalg for næring og teknikk fradeling av boligtomt på ca. 1 daa fra gnr.18, bnr.2,3,11. Godkjenningen er gitt på følgende betingelser: 1. Vegvesenet må godkjenne utvidet bruk av gml. avkjørsel til Fv Det må foreligge tinglyst rett til å ha vann- og avløpsledning over annen eiendom. 3. Det må foreligge tinglyst rett til bruk av privat gårdsveg/adkomst over annen eiendom. 4. Det må foreligge utslippstillatelse. 5. Tomta må bebygges innen 3 år fra dette vedtak fattes. I henhold til bestemmelser om overføring av myndighet til kommunen samt forskrift om saksbehandling (St.meld. nr. 19, ), gir hovedutvalg for landbruk og miljø samtykke til at Rolf V. Kvebekk får fradele en boligtomt på ca. 1 daa fra gnr.18, bnr.2,3,11. Samtykket er gitt i medhold av jordlovens 12, og er forsvarlig med hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Side 6 av 23

7 Sak 11/11 Tomt som godkjennes fradelt er vist på kartskisse i M=1:3000, datert Side 7 av 23

8 SKIPTVET KOMMUNE Sak 12/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: GNR 12-16, BNR.4-1,2,6 SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUN M/TILLEGGSAREAL Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkiv: GNR 12/4 Arkivsaksnr.: 11/259 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/11 Hovedutvalg for næring og teknikk /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Vedlegg: 1. Søknad fra Morten Kjernsbekk, datert Kart i M=1:2000, datert Kart i M=1:10000, datert Innledning. Morten Kjernsbekk søker om samtykke til å dele i fra et areal på ca. 11 daa fra sin eiendom Bjørkebru gnr.12, bnr.4. Arealet er vist på vedlagte kartskisse i M=1:2000, datert , kfr. vedlegg 3. Beskrivelse. Driftsenheten Skår/Bjørkebru, gnr.16, bnr.1,2,6 og gnr.12, bnr.4 har et samla areal på ca daa. Av dette er ca. 50 daa fulldyrka, ca. 23 daa beitemark, ca. 814 daa produktivt skogareal, ca.1060 daa uproduktivt utmarksareal, ca. 13 daa myr og ca. 10 daa bebygd areal. På både Skår og Bjørkebru er bygd et stort antall hytter. Driftsenhetens gårdstun er på Skår. Avstand mellom Skår og Bjørkebru er ca. 2,5 km, kfr. kart vedlegg 3. Søknaden gjelder fradeling av ca. 11 daa fra Bjørkebru gnr.12, bnr.4. Arealet omfatter deler av det gamle gårdstunet her med en gml. låve og videre ca. 5 daa fulldyrka jord og ca. 5 daa annet skogareal. Det resterende av det gamle gårdstunet med bolighus og skjul blei fradelt gnr. 12, bnr.4 i 1956 (Gnr.12, bnr.51, areal 2020 m²), kfr. kart vedlegg 1. Formålet med omsøkte fradeling er å legge dette arealet inntil gnr.12, bnr.51 igjen, og dermed gjenskape et lite småbruk. Eiere av gnr.12, bnr.51, Trine og Knut Solberg, vil restaurere den gml. låven her, og drive det beskjedne jordarealet sammen med hestehold. Juridiske forhold. Hovedutvalg for næring og teknikk behandler og avgjør søknaden etter plan- og bygningsloven. Her skal vurderes forholdet til kommuneplanen, samt de vanlige forhold vedrørende avløp, vannforsyning, adkomst og renovasjon. Klageinstans for vedtak fattet etter plan- og bygningsloven er Fylkesmannen i Østfold. Hovedutvalg for landbruk og miljø behandler og avgjør søknaden etter jordloven. Fra avgjør kommunen (hovedutvalg for landbruk og miljø) saker i henhold til konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Fylkesmannen er klageinstans. Samtykke til fradeling etter jordlovas 12 kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig med hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Vurdering. Det vektlegges her at driftsenheten Skår/Bjørkebru ikke har behov for den gamle låven på Bjørkebru, at avstanden mellom eiendommene er ca. 2,5 km, samt at fradelt areal med gml.låve skal gjenforenes med tidligere fradelt gml. våningshus på Bjørkebru. Omsøkte fradeling på ca. 11 daa gir en grei arronderingsmessig løsning. Side 8 av 23

9 Sak 12/11 Etter plan- og bygningslovens 27 er betingelse for deling av eiendom for boligformål at det foreligger lovlig adkomst og lovlig bortledning av avløpsvann. Likeledes skal det være sikker vannforsyning. Adkomst: Fradelingen medfører ingen endring av eksisterende adkomstforhold. Avløp: Fradelingen medfører ingen endring av eksisterende avløpsforhold. Vannforsyning: Fradelingen medfører ingen endring av eksisterende vannforsyning. Renovasjon: Fradelingen medfører ingen endring vedrørende renovasjonsordning. Fradelingen vil ikke være i konflikt med kulturminner, friluftsliv eller naturvernformål. I forhold til kommuneplanen ligger omsøkte område innenfor LNF-2 området. INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningslovens 27 godkjenner hovedutvalg for næring og teknikk fradeling av et areal på ca. 11 daa fra gnr. 12, bnr. 4 som vist på kart i M=1:2000, datert I henhold til bestemmelser om overføring av myndighet til kommunen samt forskrift om saksbehandling (St.meld. nr. 19, ), gir hovedutvalg for landbruk og miljø samtykke til at Morten Kjernsbekk får fradele ca. 11 daa fra gnr.12, bnr.4 som vist på kart i M=1:2000, datert Samtykket er gitt i medhold av jordlovens 12, og er forsvarlig med hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Godkjenningen til fradelingen er gitt på betingelse av at fradelt areal legges inn til gnr.12, bnr. 51. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 14/11 Behandling: SP foreslo at saken skulle utsettes til neste møte, og at det da skulle foretas befaring. VEDTAK: SP`s utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Side 9 av 23

10 SKIPTVET KOMMUNE Sak 13/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: GNR 60, BNR 5 - KARLSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FOR UTVIDELSE AV BOLIGTOMT GNR.60, BNR.8. Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkiv: GNR 60/8 Arkivsaksnr.: 11/306 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/11 Hovedutvalg for næring og teknikk /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Vedlegg: 1. Søknad fra Tor Dyre Vaa, datert Kart i M=1: 3000, datert Dokumenter: 1. Kommuneplanens arealdel, vedtatt i K.styresak 25/10. Innledning. Tor Dyre Vaa søker om samtykke til å dele i fra ca. 2,5 daa fra sin eiendom Karlstad gnr.60, bnr.5, kfr. vedlegg 1. Formålet med fradelinga er tilleggsareal til eksisterende, bebygd boligtomt gnr. 60, bnr.8. Omsøkt areal er vist på vedlagte kartskisse i M=1:3000, datert , kfr. vedlegg 2. Beskrivelse. Omsøkte areal søkes fradelt fra gnr.60, bnr.5, en landbrukseiendom med ca. 172 daa jordbruksareal og ca. 165 daa skog/utmark. Omsøkt areal er stort sett grunnlendt skogsmark med fjell stedvis i dagen. Søkers ønske er å legge omsøkt areal, ca. 2,5 daa, inntil eksisterende, bebygd boligtomt med areal 1581 m². Denne tomta, gnr. 60, bnr.8, blei fradelt hovedbølet i Juridiske forhold. Hovedutvalg for næring og teknikk behandler og avgjør søknaden etter plan- og bygningsloven. Her skal vurderes forholdet til kommuneplanen, samt de vanlige forhold vedrørende avløp, vannforsyning, adkomst og renovasjon. Klageinstans for vedtak fattet etter plan- og bygningsloven er Fylkesmannen i Østfold. Hovedutvalg for landbruk og miljø behandler og avgjør søknaden etter jordloven. Fra avgjør kommunen (hovedutvalg for landbruk og miljø) saker i henhold til konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Fylkesmannen er klageinstans. Samtykke til fradeling etter jordlovas 12 kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig med hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Vurdering. Vurdering etter kommuneplanens arealbruk og spredt boligbygging: Omsøkt areal ligger innenfor LNF 2- området i gjeldende kommuneplans arealdel. Her er spredt boligbygging nå ikke tillatt. Før gjeldene kommuneplans arealdel ble vedtatt, ble det fradelt 2 boligtomter, hver på ca. 1,4 daa, nord for omsøkt areal. Søkers begrunnelse for angjeldende fradelingssøknad er at grensene skal bli mer i samsvar med ny gårdsveg og fradelte boligtomter, kfr. kart vedlegg 2. Med gnr. 60, bnr.8, (eksisterende boligtomt) sitt areal på 1581 m², pluss omsøkt tilleggsareal på ca. 2,5 daa, vil boligtomta få et areal på ca. 4 daa. I gjeldende kommunplans arealdel er tomtestørrelsen for ny, spredt bebyggelse begrenset til kun 1 daa. Side 10 av 23

11 Sak 13/11 Administrasjonen kan ikke se at søkers begrunnelse kan vektlegges noen særlig betydning. Et samtykke her vil lett skape presedens og åpne for en rekke søknader om tilleggsareal til tidligere fradelte spredte boligtomter. Økning av tomtestørrelsen vil heller ikke være i samsvar med den nye arealdelens intensjoner. Vurdering etter jordloven: Omsøkt tilleggsareal vil ikke komme i noen vesentlig konflikt med landbruksinteressene i området. Eventuell fradeling ville vært forsvarlig med hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. INNSTILLING: Da omsøkt fradeling ikke er i samsvar med intensjonene i kommuneplanens arealbestemmelser vedrørende spredt boligbygging, godkjenner ikke hovedutvalg for næring og teknikk fradeling av ca. 2,5 daa som tilleggsareal til bebygd boligtomt på ca. 1,5 daa. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 15/11 Behandling: Hovedutvalget foretok befaring før møtestart. SP foreslo at saken skulle utsettes til neste møte. VEDTAK: SP`s utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Side 11 av 23

12 SKIPTVET KOMMUNE Sak 14/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: KLIMANETTVERK ØSTFOLD Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkivsaksnr.: 11/316 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Vedlegg: Bakgrunn for saken 2. og 3. mars 2011 arrangerte Østfold Fylkeskommune sammen med Fylkesmannen i Østfold et seminar om Klima- og energiarbeidet i Østfold mot Fylkeskommunen hadde invitert kommunepolitikere og administrativt ansatte i Østfold-kommunene til Fredriksten festning. Totalt 14 av 18 kommuner deltok på seminaret. Det ble fra samtlige deltagere kommunisert et ønske om et tettere samarbeid på området. De fleste kommuner i Østfold har vedtatt, eller skal i løpet av første halvår 2011 vedta, en energi- og klimaplan. Målene i samtlige planer er å redusere klimagassutslipp og å redusere energibruk. Alle kommuner og fylkeskommunen har tilsvarende mål og strategier for klimaog energiarbeidet frem mot En kritisk suksessfaktor for oppnåelse av disse målene er samarbeid mellom kommunene for å komme frem til og realisere potensialet fra planlagte klima- og energitiltak. Det har vært begrenset fokus på gjennomføring av tiltak så langt i klima- og energiarbeidet i de fleste kommunene. Statlig politikk og bistand har siden 2008 vært fokusert på bistand til klima- og energiplanleggingen lokalt og regionalt. Det er varslet en Storstingsmelding om klimaarbeidet (Klimameldingen) høsten 2011, som også vil inneholde klarere politikk på gjennomføring av og tilskudd til klima- og energitiltak. KRD og KS avholdt 22. februar i år en konferanse om kommunenes rolle i klimaarbeidet. Et av hovedbudskapene fra denne konferansen var at det kommer støtteordninger for gjennomføring av klima- og energitiltak i kommunene og at disse vil prioritere kommuner som har inngått et forpliktende samarbeid på området. Det ble vist til flere eksempler på slike samarbeid i Norge i dag. Østfold fylkeskommuner Samferdsels-, Nærings- og Miljøkomité samt Fylkesutvalget, behandlet i april saken vedrørende Klimanett Østfold og vedtok enstemmig følgende: 1. Østfold fylkeskommune støtter etablering av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene i Østfold. Et forpliktende samarbeid er avgjørende for hvorvidt klima- og energimålene for Østfold kan oppnås. 2. Østfold fylkeskommune signaliserer vilje til å bidra med et årlig beløp til drift av Klimanett Østfold tilsvarende det som deltagende kommuner bidrar med i sum, begrenset oppad til kr per år. 3. Fylkesrådmannen bes innarbeide finansiering av Klimanett Østfold i økonomiplanen Det forutsettes at flertallet av fylkets kommuner vedtar deltagelse i Klimanett Østfold. Samarbeidsmodell På samlingen var det enighet om en samarbeidsmodell som var relativ forpliktende. Organiseringen av Vannområdene ble trukket fram som en aktuell og kjent arbeidsform for politikerne. Følgende modell gav bred enighet: Side 12 av 23

13 Sak 14/11 Klimarådet Ansatt koordinator Administrativ gruppe (samhandlingsgruppe) Faggruppe Faggruppe Faggruppe Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for fylkesmannen- eventuelt et begrenset utvalg av ordførere. Det ansettes en prosjektleder/koordinator som organiserer arbeidet. Partene vil her forplikte seg gjennom økonomiske midler og kompetanse. Det vil være en fast kontaktperson i administrasjonen hos hver deltagende kommune. Denne vil være ansvarlig for å følge opp saksføring og kommunens generelle deltagelse, og samlet vil disse utgjøre koordinators samhandlingsgruppe. Under styringsgruppen etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region. Styringsgruppen beslutter hvilke arbeidsgrupper som opprettes iht. vedtatt handlingsplan. Fylkesmannen vil kunne delta i arbeid på de områder hvor de har sektoransvar. Faggruppene kan organiseres som en felles deltagelse i en eller flere allerede eksisterende nettverk, herunder Energiforum Østfold, Biogass Østfold, Gjenvinningsnettverket m. fl. Dette vil utnytte kommunenes ressurser mest mulig effektivt på de aktuelle temaområdene. De forskjellige klimaplanene har et perspektiv fram til Derfor er det ønskelig at Klimanett Østfold også har det samme perspektivet. Prosjektet må ha en forutsigbarhet som tilsier at partene forplikter seg til minst et 3-årig samarbeid for å kunne skape resultater. Etter den perioden evalueres prosjektet for å se på grunnlag for videre samarbeid. Alle deltagere forplikter seg til å bidra med økonomiske og administrative ressurser inn i arbeidsgruppene. Fylkeskommunens bidrag vil kunne være tilsvarende bidrag som kommunene legger inn. Klimanett Østfolds rolle Klimanett Østfold vil være kommunenes verktøy for å få gjennomført klima- og energitiltak, men vil ikke overta kommunenes ansvar for å gjennomføre tiltak og nå klimamålene. Rollen vil være: Koordinere klima- og energiarbeidet i fylket Mobilisering av økte ressurser til tiltak gjennom søknader til tilskuddprogrammer statlig og internasjonalt. Opplæring, kunnskapsbygging for miljøledelse internt og kommunikasjon og informasjon eksternt Side 13 av 23

14 Sak 14/11 Kvalitetssikring og oppfølging av tiltak for best mulig reduksjonspotensial. Utvikling av bedre grunnlag for klimaregnskap i Østfold; herunder bedre målbarhet for klimatiltak Gjennom disse rollene vil nettverket bidra til en styrking av det kommunale klima- og energiarbeidet uansett dagens nivå. Ressursene vil fokuseres på å videreutvikle eksisterende løsninger og tiltak, og gi bedre kvalitet og gjennomføringsevne i et større geografisk område. Størrelsen på medfinansiering er dimensjonert i henhold til behov for å bygge den organisasjonen som skissert og følge opp rollene overfor. Det er foreslått et fastbeløp på kr per kommuneadministrasjon, i tillegg til kr 1,5 per innbygger. Gevinsten fra deltagelse i et slikt samarbeid vil ikke kun være basert på kommunestørrelse. Totalbeløpet fra kommunene vil da kunne bli maks kr dersom alle deltar. Det var signalisert at prosjektstrukturen fortsatt skal kunne bæres ved 70% deltagelse, og innsatsbeløpet er dimensjonert for at dette skal være mulig. Ved 70% deltagelse vil utredningskapasiteten være minimal og begrenset til ansatt koordinator. Planlagt framdrift Seminarets deltagere kom med sterke signaler på at Fylkeskommunen må starte prosessen og invitere kommunene til et samarbeid. Videre fremdrift er deretter som følger Behandling i regionrådene mai/juni Behandling i Østfoldrådet den 14. juni. Behandling i kommunale utvalg mai/juni og sluttbehandling i kommunestyrene i juni, vedrørende endelig samarbeid. Under saksforberedelsene ønsker redaksjonskomiteen tilbakemeldinger fra deltakerne på samlingen. Samtidig med denne prosessen vil Fylkesmannen behandle sin deltagelse i et slikt samarbeid. Stillingen som koordinator vil ved eventuelt vedtak om iverksetting lyses ut primo august, med intensjon om tiltredelse januar Endelig innstilling vil da legges frem for høring til Klimarådet. Ved eventuelt vedtak om iverksetting vil ordfører i samtlige deltakende kommuner innkalles for behandling og vedtak av endelig organisasjon og avtaleverk mellom deltagere i Klimanett Østfold. Dette vil finne sted så snart de nye kommunestyrene er konstituert. Gevinster ved et forpliktende klima- og energisamarbeid første 3 år En rekke tiltak og oppgaver er identifisert for gjennomføring i nær samtlige klima- og energiplaner i Østfoldkommunene. Det er utredet i mer detalj om de områder hvor samarbeid i første omgang vil medføre størst merverdi. Fredriksten- samlingen pekte på disse klima- og energistrategiområdene i de første tre årene. 1. Kommunikasjon og miljøledelse Alle kommuner har vedtatt planer med kommunikasjon som en viktig del. Det gjelder både kommunikasjon om gjennomførte tiltak, aksept for kommende tiltak, kampanjer og lignende, men også kommunikasjon om bakgrunn og hensikt med klima- og energiarbeid. Miljøledelse er en vesentlig del av klima- og energiarbeidet. Det omhandler implementering av miljømål og tiltaksarbeid i alle relevante ledd i kommunenes organisasjon og styringssystemer. Kommunikasjon, Side 14 av 23

15 Sak 14/11 kunnskapsformidling og fagkompetanse er nødvendige innsatsfaktorer i et slikt implementeringsarbeid. Kommunenes behov for opplæringsmodeller, kunnskapsformidling og informasjon på klima- og energiområdet vil kunne dekkes gjennom en felles utarbeidelse. Et samarbeid mellom kommunene på disse områdene vil kunne medføre høyere kvalitet og større kostnadseffektivitet enn ved individuell gjennomføring av tiltak. 2. Ressursmobilisering nasjonalt og internasjonalt Et økonomisk forpliktende samarbeid med dedikerte ressurser vil kunne stå godt rustet ved søknad til tilskuddsprogram og midler satt av til klima- og energi. En dedikert ressurs vil på vegne av alle kommunene i samarbeidet ha mulighet til å føre oversikt over alle tilgjengelige tilskuddsprogram både i EU- sammenheng og nasjonalt. Mange tilskuddsprogram betinger at egne midler stilles til disposisjon og belønner forpliktende samarbeid mellom flere partnere. 3. Energieffektivisering bygg Det er en rekke felles utfordringer og tiltak som kan gjennomføres på dette feltet. Et samarbeid kan bidra til et bedre faglig grunnlag for gjennomføringer av tiltak i eksisterende bygg gjennom utredninger og felles tiltaksvurderinger. Samarbeid om energimerking kan bidra til en mer kostnadseffektiv og kvalitetsmessig bedre gjennomføring. Videre kan et forpliktende samarbeid bidra til en høyere takt på gjennomføring av vedtatte energieffektiviseringstiltak i kommunale bygg og således redusere kostnader for kommunene. Energieffektivisering i bygg er et prioritert tiltaksområde innen klima og energi og medfører i følge Klimakur 2020 netto økonomisk gevinst for kommunene. Suksesskriterier er kunnskap og kompetanse. Et forpliktende samarbeid kan bidra til realisering av fullt gevinstpotensial i hvert tiltak. 4. Målbarhet og bedre klimaregnskap Gjennom et forpliktende samarbeid og felles gjennomføring av ulike klima- og energitiltak vil det være mulig å sammenligne og vurdere i hvilken grad reduksjonspotensialet blir realisert i alle kommuner. Denne læringen vil gi grunnlag for bedre målbarhet og presisjonsgrad i klima- og energiregnskapet. Tallgrunnlaget som i dag brukes har svært stor usikkerhet og er i følge Klimakur- rapporten dårlig egnet som beslutningsgrunnlag. Denne tilnærmingen til utvikling av bedre klimaregnskap har et betydelig forskningstilsnitt, og arbeidet med dette vil kunne frigjøre forskningsmidler til samarbeidet. Bedre klimaregnskap vil gi større kvalitet på vurdering og prioritering av tiltak, og bidra til en mer kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring. Rådmannens vurdering Skiptvet kommune har gjennom Klima- og energiplan for Indre Østfolds kommuner vedtatt å redusere klimagassutslippene med 20% innen 2020, basert på nivå. Det er mindre enn 9 år igjen og man er fortsatt langt fra målet. Det er få ressurser tilgjengelig for gjennomføring av klima- og energitiltak. Kvaliteten på gjennomføringen av de tiltakene som gjennomføres Side 15 av 23

16 Sak 14/11 tilsier at ikke fullt reduksjonspotensial oppnås. Et samarbeid om implementering av klima- og energiplanene vil kunne styrke gjennomføringsevnen, øke kvaliteten på tiltak og utløse større ressurser enn det som enkeltvis er planlagt satt av i hver kommune. Klimanett Østfold vil kunne utgjøre grunnmuren for de vedtatte klima- og energistrategiene i de kommunale planene i fylket. De 10 indre Østfold kommunene har allerede et felles ståsted gjennom å vedta etablering av en samhandlingsgruppe. En felles samarbeidsplattform for hele fylket vil ytterligere gi økt styrke og verdi. Dette samarbeidet vil også styrke verdien av de eksisterende klima- og energitiltakene i fylkeskommunal regi; Prosjekt Biogass Østfold, infrastruktur for ladbare biler, Miljøfyrtårn-arbeidet, energieffektivisering i bygg og Energiforum Østfold. De økonomiske forpliktelsene som er foreslått for kommunene er minimum av hva som er anslått å være nødvendig for etablering av Klimanett Østfold. Grunnbeløpet er satt til kr ,- og et tillegg på kr. 1,5 pr innbygger med begrunnelse av at gevinsten av et slikt samarbeid ikke er basert på kommunestørrelsen. Et av tiltakene i klima og energiplanen for indre Østfold kommunene er å avsette kr. 20,- pr innbygger til ENØK-tiltak. Finansiering av klimanettet vil bruke midler fra denne delen av klimaplanen. Fylkeskommunen skal bidra med tilsvarende ressurser som kommunene. Dette vil beløpe seg til potensielt kr per år. Samlet beløp vil kunne dekke en koordinatorstilling og faglig bistand for drift av nettverket. Det bør foretas en vurdering om hvorvidt samarbeidet skal etableres dersom det er en betydelig andel kommuner som ikke ønsker å delta. Et samarbeid om klima- og energi må drives av et ønske fra kommunene. Samarbeidet vil styrke administrasjonen med økt kompetansen og ressurser. Kommunene må også stille med deltakere i arbeidsgruppene der kommunen har kompetanse som kan bidra i nettverket. Fylkeskommunen tilbyr seg å påta seg arbeidsgiveransvaret for koordinator, for å tilby vedkommende et relevant arbeidsmiljø og kontorstøtte. Vedkommende vil rapportere direkte til styringsgruppen. INNSTILLING/VEDTAK: 1. Skiptvet kommune støtter etableringen av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene og fylkeskommunen i Østfold. Et forpliktende samarbeid er avgjørende for hvorvidt klima- og energimålene for Østfold oppnås. 2. Skiptvet kommune skal bidra med et årlig beløp til drift av Klimanett Østfold tilsvarende kr pluss kr 1,5 pr innbygger. Dette utgjør kr. I overkant av kr for Skiptvet. 3. Rådmannen bes innarbeide finansiering av Klimanett Østfold i budsjett og økonomiplan Det forutsettes at flertallet av fylkets kommuner vedtar deltakelse i Klimanett Østfold. Side 16 av 23

17 SKIPTVET KOMMUNE Sak 15/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: SKJEDD SIDEN SIST Saksbehandler: Tove Ødemark Arkivsaksnr.: 11/315 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Side 17 av 23

18 SKIPTVET KOMMUNE Sak 16/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: ÅPEN POST Saksbehandler: Tove Ødemark Arkivsaksnr.: 11/315 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø Side 18 av 23

19 SKIPTVET KOMMUNE Sak 17/11 SAKSFRAMLEGG SAKSPROTOKOLL: LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for næring og teknikk /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Høringsuttalelser Revidert forslag til lokal forskrift Bakgrunn: Skiptvet kommune har hatt lokal forskrift for mindre avløpsanlegg ute på høring. Formålet med innføring av en lokal forskrift, er å få sanert renseløsninger som ikke fungerer godt. Lokale forskrifter har svært ulik utforming rundt omkring i Norge. Adminstrasjonen har valgt å ha en utforming som er nær den som Morsaområdet har. Det er rapportert om at forskriftene i dette området har fungert greit, og det er er gjort et stort løft for vannmiljøet i området. I Morsamodellen er det tatt med en del punkter som noen kommuner har valgt å samle i en veileder til forskriften. Fordelen med å samle dette i en veileder, er at det er enklere å endre en veileder enn en forskrift, og selve forskriften blir kortere. Effekten av forskriften vil være tilnærmet lik, uavhengig av hvilken modell som velges. For Skiptvet, som i det store og hele bare har stiv leire, er det minirenseanlegg som vil være den aktuelle rensemetoden for avløp for spredt bebyggelse. Infiltrasjonsløsninger krever at jordsmonnet er i stand til å ta filtrere avløpsvannet. Leire er ikke egnet til dette. Så i praksis er innføringen av forskriften et pålegg om å skifte ut slamavskillere og tette tanker med et minirenseanlegg. Minirenseanleggene er testet for å rense minimum 90 % av organisk materiale og 90 % for fosfor. Tilsvarende tall for en slamavskiller er 0-30 % for organisk materiale og 5-10 % for fosfor (Kilde: Kurslitteratur for mindre avløpsanlegg, UMB). Selv om driftserfaringen for minirenseanlegg ikke alltid er 90 % rensing, men mer % rensing, vil utskifting av slamavskillere redusere utslippene vesentlig. Det har kommet inn en del høringssvar. Disse blir gått igjennom og hver enkelt innspill til høringen blir kommentert. Saksutredning: Vannområde Glomma Sør Side 19 av 23

20 Sak 17/11 Vannområde ber kommunen om å vurdere hensiktsmessigheten av å tillate minirenseanlegg for hytter. Kommentar: Hytter i Skiptvet blir bygget i felt. Kritikken mot minirenseanlegg og hytter, er at det biologiske rensetrinnet trenger tilførsel av skit for å fungere. Dersom dette rensetrinnet ikke får tilførsel, kan det stoppe opp, og det tar en tid før det fungere igjen. Men i hyttefelt vil det være folk tilstedet stort sett året rundt, slik at dette ikke bør være et problem. I reguleringsplanene må tvungen påkopling på fellesanlegg taes med i reguleringsbestemmelsene. For hytter som er bygget utenfor felt, vil det ikke være aktuelt å tillate vannklosett. Vannområde ber kommunen vurdere muligheten for å vurdere tett tank i kombinasjon med separat løsning for gråvann. Kommentar: Administrasjonen har vurdert dette. Erfaringen er delt i nabokommunene våre, i tillegg har Fylkesmannen uttalt seg kritisk til bruk av tett tank, fordi det er krevende å forvalte med tømming osv. Vannområde anbefaler å gjøre forskriften mer kortfattet ved at utfyllende informasjon taes ut og samles i en veileder. Kommentar: Forskriften bygger på Morsa-modellen. Erfaringene derfra er at det fungerer greit å ha det med i forskriften, i tillegg til at forskriften vil være lik våre nærmeste naboer, som er en fordel i forhold til likebehandling og erfaringsutveksling. Vannområde anbefaler at forskriften kvalitetssikres med hensyn til hjemmelsgrunnlag og gjennomførbarhet. Kommentar: Hjemmelsgrunnlaget: Hjemmelsgrunnlaget blir spesifisert. Vannområde anbefaler at Skiptvet kommune i størst mulig grad harmoniserer forskriften med andre forskrifter i området. Kommentar: Forskriften bygger på Morsamodellen, og er i store trekk lik den som er i Spydeberg og Hobøl. Ellers har vannområde Glomma Sør en rekke utforminger av den lokale forskriften. Således er dette hensyntatt i utgangspunktet. Det vises ellers til kommentar fra Fylkesmannen om at forskriften er lik den som finnes i en rekke kommuner i Østfold, og at dette er en fordel. Fylkesmannen bemerker videre at dette skaper forutsigbarhet for anleggseiere og entreprenører og erfaringsutveksling mellom kommunene. Miljørettet helsevern i Indre Østfold 4: Tillegg om beskrivelse og avmerking av brukerinteresser Kommentar: Blir tatt med. 6: Tillegg til andre ledd:..eller nektes utslipp. Kommentar: Blir tatt med. Side 20 av 23

21 Sak 17/11 8: Presisere krav til anlegg og utførelse. Kommentar: 9: Krav til anleggseier om prøvetaking og analyse av tot P og BOF5, og TBK der det er satt krav i forhold til bakterier. Kommentar: Dette er dekket i 10. Sarpsborg kommune Nødvendigheten av 1, 2 og 3: Kommentar: Den lokale forskriften erstatter 12-7 til og med er formålsparagrafen for forskriften, som stort sett har samme ordlyd som 12-1 i sentral forskrift. Denne kan således sløyfes, uten at det er et stort poeng utover å lage færre paragrafer. Det samme gjelder for 2 i forslag til lokal forskrift. Mht 3, er kommentaren bare delevis riktig. Definisjonen av personekvivalenter er gitt i sentral forskrift. Denne kommentaren taes til følge og denne delen av forskriften sløyfes. 4: Forslag om å sløyfe 1 ledd, da den er gitt i sentral forskrift, og kalle 4 dokumentasjonskrav. Kommentar: Taes til følge. 5: Krav om godkjent ansvarsrett i henhold til pbl. Kommentar: Miljøvernrådgiver har hatt en diskusjon om dette med Fylkesmannen. Resultatet av dialogen har vært at denne delen i lokal forskrift beholdes. Målet med denne delen av forskriften er å sikre at de som arbeider med prosjektering og installasjon av anlegg har nødvendig kompetanse. Sette grenseverdi for bakterier i områder med brukerinteresser i 6: Kommentar: Hvor mye bakterier som er fornuftig å akseptere, er en vurdering ut i fra hvilke brukerinteresser resipienten har. Er det drikkevannsinteresser i nærheten, er det fornuftig å sette en grense med mindre toleranse for bakterier, enn dersom det er en badeplass som er brukerinteressen. Sarpsborg har valgt å sette denne til 1000/100 ml som et slags fornuftig kompromiss, men i Skiptvet ønsker vi å vurdere fra sak til sak. 7: Angi utslippsdybde dersom det er utslipp til innsjø. Kommentar: I sentral forskrift er det satt krav til minimumsdybde på minst 2 m under laveste vannstand. Samme krav blir satt i lokal forskrift. 8: Ta bort listen med anleggstyper som kan godkjennes, og ha disse i en veileder. Side 21 av 23

22 Sak 17/11 Kommentar: Det er vurdert, men det er et ønske om å ligge nær Morsamodellen, som har gode brukererfaringer med sin forskrift. Også Rakkestad kommune har valgt å ha med godkjente renseløsninger i sin lokale forskrift, sammen med de fleste andre kommuner som har lokal forskrift i Østfold. 9: Orto-P som parameter? Utdyping av service i veileder? Serviceavtale og innhold av denne. Kommentar:Orto-P blir tatt ut av forskriften som parameter. Kravet til rensing er satt i 6, som er 1mg tot-p/l vann, som renges som 90 % rensing. Dette vurderes som tilstrekkelig i forhold til å hindre eutrofiering, selv om biotilgjenglighet av fosfor kan diskuteres. Kommunen har pr i dag ingen formell avtale med leverandører av renseanlegg, men innføringen av forskriften setter krav til dette. Eller blir det vist til kommentar for 8. Vedrørende slamtømming i punkt 8. Kommentar: I tillegg til teksten i høringsforslaget 9, blir det satt minimumskrav i henhold til sentral forskrift. Tekst vil da være: Slamavskillere skal tømmes i samsvar med retningslinjer fra leverandør, men ikke sjeldnere enn annenhvert år for helårsboliger og hvert fjerde år for fritidsboliger. Fylkesmannen i Østfold: Anbefaler å ta inn i forskriften at om at alt ledningsnett skal være tett, og at det ikke skal føres overvann og/eller grunnvann inn på renseanlegget. Kommentar: Blir tatt med under 5. Krav om isolering eller skjerme anleggene mot streng kulde. Kommentar: Renseprosessen i anleggene er avhengig av temperatur. Det biologisk trinnet genererer varme, som dersom anlegget ar beskyttelse mot varmetap er nok til tilfredstillende funksjonalitet. Skiptvet kommune har dette med som en del av standardvilkår i utslippstillatelsen. Blir tatt inn i 5. Leverandørforeningen for godkjente minirenseanlegg i Norge: Kommentaren knytter seg til orthofosfat og måling av denne. Kommentar: Det vises til kommentar ovenfor. Juridiske forhold: Hjemmel til å innføre lokal forskrift er gitt i den sentrale forskriften 12-6 hjemmel for å gjøre eldre utslippstillatelser ulovelig er gitt i den sentrale forskriften Kravene i lokal forskrift erstatter kravene satt i 12-7 til i den sentrale forskriften. Det blir foreslått å sette dato som dato i 11. Side 22 av 23

23 Sak 17/11 Vurdering: Det er mange utforminger på de lokal forskriftene. Mange av innspillene er gode, og har dermed blitt tatt hensyn til i utformingen av teksten i forskriften. I praksis vil innføringen av forskriften føre til et påbud om minirenseanlegg for de som ikke er koplet på det kommunale anlegget. Renseløsninger som infiltrasjon og konstruert våtmark er lite aktuelle, fordi vi har stiv leire som ikke er egnet for infiltrasjon, og konstruert våtmark er en dyr løsning. Derfor vil minirenseanlegg være den aktuelle løsningen i Skiptvet. INNSTILLING/VEDTAK: Forslag til forskrift blir vedtatt som en lokal forskrift med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6 og 12-16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 16/11 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til forskrift blir vedtatt som en lokal forskrift med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6 og 12-16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Side 23 av 23