100 viktige saker og resultater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "100 viktige saker og resultater 2005-2013"

Transkript

1 100 viktige saker og resultater

2 Innhold: Internasjonal politikk... 3 Forsvar... 6 Den økonomiske politikken... 8 Næringspolitikk Samferdsel Folkestyre, lokalsamfunn og regionalpolitikk Et arbeidsliv med plass til alle Sosial rettferdighet Helse og omsorg Barn, utdanning, forskning Fornying og utvikling av offentlig sektor Norge som miljønasjon Energipolitikk Kulturpolitikk Et inkluderende Norge Mer trygghet, mindre kriminalitet Innvandring og integrering Kirke, religion og livssynspolitikk

3 På Soria Moria lovet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet å føre en politikk basert på rettferdighet og fellesskap. Vi dannet regjering sammen i 2005 for å gi mennesker i Norge frihet og trygghet. Frihet til å leve meningsfulle liv. Trygghet for jobb, egen økonomi og solide velferdstjenester. Vår visjon var å overlate til neste generasjon noe mer verdifullt enn det vi selv overtok. Åtte år med trygg styring har bidratt til en sterk vekst i velstand og velferd, samtidig som forskjellene i samfunnet er redusert og mangfoldet har økt. Vi avslutter vår vakt med Europas laveste ledighet og flere i arbeid, en aktiv klimapolitikk, historisk satsing på vei og bane, full barnehagedekning til en rimelig pris, en skole som blir stadig bedre, befolkningsvekst i alle deler av landet og en styrket innsats for forskning, innovasjon og næringsutvikling i hele landet. *** INTERNASJONAL POLITIKK 1. SATSET PÅ NORDOMRÅDENE Nordområdene har siden 2005 vært regjeringens strategiske hovedsatsing i utenrikspolitikken, med målrettet arbeid for å fremme norske interesser, bærekraftig ressursforvaltning og stabile internasjonale rammebetingelser. Vi har vært førende i utviklingen av Arktisk Råd som mellomstatlig arena for politikkutvikling i Arktis, med eget internasjonalt sekretariat lagt til Tromsø. Den grenseoverskridende aktiviteten i Barentsregionen har økt markant. Vi har styrket det nordiske samarbeidet på nordkalotten, etablert en grenseboersone med Russland og utviklet flere konkrete verktøy for bedre overvåkning og forståelse av menneskelig aktivitet i et sårbart arktisk miljø som «Barentshavet på skjerm». 2. SLUTTFØRT DELELINJEAVTALEN MED RUSSLAND Som første arktiske kystnasjon har Norge avklart alle sine utestående grenselinjer til havs, herunder delelinjeavtalen med Russland og den ytre avgrensning av norsk kontinentalsokkel i nordområdene i samsvar med havretten. Løsningene er resultat av et grundig og omfattende faglig arbeid forankret i folkeretten. Delelinjeavtalen med Russland danner grunnlaget for et enda tettere samarbeid i Barentshavet og Polhavet. 3. KLIMA OG SKOGINITIATIVET Regjeringen lanserte Klima- og skoginitiativet (regnskogprosjektet) under klimatoppmøtet på Bali i desember 2007, med en ambisjon om å øke budsjettet til 3 milliarder kroner årlig. Dette nivået ble nådd i Initiativet har etablert banebrytende partnerskap med flere av verdens viktigste regnskogland (bl.a. Brasil og Indonesia), bidratt til omfattende utslippsreduksjoner fra avskoging og til betydelig framdrift på dette området i FNs klimaforhandlinger. Gjennom satsingen er Norge blitt en global leder på et område som er av avgjørende betydning for at målet om maksimalt to grader global oppvarming skal kunne 3

4 nås. I forslaget til statsbudsjett for 2014 foreslår den rødgrønne regjeringen at satsingen videreføres på minst dagens nivå til FIGUR 1: REGJERINGENS NORDOMRÅDETILTAK TRAPPET OPP BISTANDEN TIL 1 PROSENT AV BNI Innsatsen er trappet opp slik at Norge nå bevilger 1 krone av hver 100-lapp vi tjener til internasjonal utvikling og fattigdomsbekjempelse, samtidig er støtten lagt om på viktige områder slik at utviklingseffekten er større. Det er gjennomført en historisk opptrapping av miljøbistanden gjennom økt støtte til fornybar energi, bevaring av regnskog og klimatilpasning av matproduksjon. Norge har også økt innsatsen for mer rettferdig fordeling av godene i fattige land gjennom oppbygging av skattesystemer, forvaltning av naturressurser og støtte til anstendig arbeid. Norge fører nulltoleranse mot korrupsjon og en sentral kontrollenhet er opprettet for å etterforske mistanker om økonomisk mislighold i bistanden. Norge har arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og skatteparadiser gjennom arbeid for internasjonale regler for åpenhet, utvikling av en åpenhetsgaranti og innføring av land-forland-rapportering. Norge har dessuten slettet om lag 6,8 milliarder kroner i fattige lands gjeld til Norge siden 2005, og gjeldssletten er ikke belastet bistandsbudsjettet. Når gjeldsbyrden til fattige land går ned, går investeringene i helse og utdanning ofte opp. Norge får stor internasjonal oppmerksomhet for å ha gjennomført verdens første gjeldsrevisjon og for å fremme FNs prinsipper om ansvarlig lånegiving og låneopptak. 4

5 FIGUR 2: UTVIKLING I BISTANDSRAMMEN (NOMINELLE BELØP, MRD. KRONER) 5. FORBEDRET GLOBAL HELSE GJENNOM VAKSINER OG SATSING PÅ MØDREHELSE Vaksiner er et viktige for å bekjempe barnedødelighet. Norge har vært en drivkraft i å bygge opp nye partnerskap som den Globale Vaksinealliansen (GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Gjennom støtte til GAVI har Norge siden år 2000 bidratt til å redde 5,5 millioner barn. Vi deltar i arbeidet med å utrydde polio. Vi har styrket innsatsen for mødrehelse og bidratt til at mødre-dødeligheten nesten er halvert siden Norge er også i front internasjonalt for å sikre at kvinner i utviklingsland får tilgang til prevensjon og for å fremme retten til trygge aborter. 6. FØRT EN AKTIV EUROPAPOLITIKK I et Europa preget av økonomiske utfordringer har vi jobbet for å trygge norske interesser, arbeidsplasser og vår velferd. Gjennom aktiv innsats har vi lagt vekt på å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre. Arbeidet med EUs kjemikalielovgivning, Reach, innsatsen på mattrygghetsområdet, forbrukerrettighetsdirektivet, hjemfallsretten, gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift og muligheten til å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk er gode eksempler. Regjeringen har meddelt EU at vi reserverer oss mot EUs tredje postdirektiv. Vi har brukt arbeidet både i EØS, OECD, FN og ILO til å stå opp for viktige prinsipper i arbeidslivet og advart mot en europeisk og internasjonal trend mot større forskjeller. Vi bruker også EØS-midlene for å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. 5

6 FIGUR 3: NORGES BIDRAG TIL GAVI 7. BIDRATT TIL NEDRUSTNING OG FORSONING Norge har tatt ledelsen i å styrke viktige internasjonale normer, fått på plass forbud mot klaseammunisjon og den internasjonale våpenhandelsavtalen (ATT) og befestet forbudet mot landminer. Vi har satt spørsmålene om de humanitære sider ved atomvåpen på den internasjonale dagsordenen. Vi har også vært tydelige på at verdenssamfunnet må respektere normene i praksis at all maktbruk må forankres i FN. Regjeringen har ført en aktiv og selvstendig utenrikspolitikk som har styrket båndene til fremvoksende makter og regioner og har også gjort Norge til en etterspurt partner i dialogs-, fred og forsonings prosesser. Dette gjelder for eksempel i Colombia, Somalia, Myanmar, Afghanistan og Midtøsten. FORSVAR 8. STYRKET MILITÆR EVNE OG ØKT AKTIVITET Forsvarets militære evne er styrket gjennom økt trenings- og øvingsaktivitet for alle forsvarsgrener og Heimevernet, samt betydelig modernisering av militært materiell. Det har ikke vært noen budsjettoverskridelser på forsvarsbudsjettet siden Det siste tiåret har det heller ikke vært noen overskridelser innenfor store investeringsprosjekter. Dessuten er måloppnåelsen i gjennomføringen av langtidsplanene betydelig styrket. 6

7 Forsvarets styrkestruktur er ikke blitt ytterligere redusert. Det har derimot funnet sted en hensiktsmessig omstilling og kraftig fornyelse av eksisterende struktur. Regjering og Storting har fulgt opp forutsatt bevilgningsmessig styrking. Forsvarssektoren har fulgt opp og gjennomført en vellykket omdisponering av midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Utvikling operativ evne Status 2005 Status 2008 Status 2012 Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag Tilfredsstillende Tilfredsstillende (-) Meget tilfredsstillende Hevde norsk suverenitet Tilfredsstillende (-) Meget tilfredsstillende (-) Myndighetsutøvelse Tilfredsstillende (-) Meget tilfredsstillende (-) Forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser Bidra til kollektivt forsvar av Norge og NATO Bidra til flernasjonal krisehåndtering og fredsoperasjoner Støtte til diplomati og til å forhindre spredning av MØV Bidra til samfunnssikkerhet og sentrale samfunnsoppgaver Meget tilfredsstillende Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende Tilfredsstillende (- -) Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Tilfredsstillende (-) Tilfredsstillende Tilfredsstillende (-) Tilfredsstillende (-) Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende Tilfredsstillende Meget tilfredsstillende Meget tilfredsstillende Meget tilfredsstillende Meget tilfredsstillende FIGUR 4: BASERT PÅ FORSVARSSJEFENS VURDERING AV OPERATIV EVNE 9. AKTIVT NORSK ENGASJEMENT I INTERNASJONALE OPERASJONER Norge har ført et aktivt engasjement i internasjonal krisehåndtering innenfor rammen av NATO, FN og EU, og derigjennom bidratt til internasjonal fred og stabilitet. Forsvarets innsats i ISAF-operasjonen i Afghanistan utgjør fortsatt hovedtyngden av Norges bidrag til internasjonale operasjoner. Fokus for det norske styrkebidraget er opplæring og trening av afghanske sikkerhetsstyrker. Fra september 2012, da de norske styrkene trakk seg ut fra Faryab-provinsen, har det vært en gradvis endring og innretning av Norges engasjement i Afghanistan. Dette er i tråd med den overordnede strategien der afghanerne, innen utgangen av 2014, skal overta sikkerhetsansvaret i hele Afghanistan. Norge har deltatt i ulike FN-operasjoner, bl.a. med feltsykehus til FN-operasjonen MINURCAT i Tsjad ( ), og deltakelse i den FN-ledede fredsoperasjonen MINUSMA i Mali fra august Norge har også bidratt med militært overvåkningsfly og en fregatt i EUs og NATOs anti-pirat- operasjoner for å beskytte FN-forsyninger og skipstrafikk mot piratvirksomhet. I perioden juni til desember 2013 deltar Norge med fregatten KNM Fridtjof Nansen i operasjon Ocean Shield, hvor Norge stiller styrkesjef for hele NATOs anti-piratoperasjon med fregatten som kommandofartøy. Norge stilte i en periode på om lag fem måneder med F-16 kampfly i NATO-operasjonen Unified Protector (OUP) for å beskytte sivile i Libya, og for å forhindre at Gadaffis styrker i å bruke militær makt mot egen befolkning. 7

8 10. AKTIV OPPFØLGING OG ANERKJENNELSE AV VÅRE VETERANER Anerkjennelse og ivaretakelse av våre veteraner ble etablert som et viktig politisk satsingsområde i langtidsplanen for Forsvaret for Gjennom endringer i forsvarspersonelloven i 2010, ble veteranenes rettigheter og erstatningsvern styrket. Det ble samtidig etablert en særskilt kompensasjonsordning for eldre veteraner som har pådratt seg psykiske belastningsskader. Regjeringen la i mai 2009 frem en egen veteranmelding for Stortinget. Satsningsområdene i meld-ingen ble operasjonalisert i 2011 gjennom en egen handlingsplan, «I tjeneste for Norge». Planen er signert av seks statsråder. Tiltakene i planen omfatter anerkjennelse, skadeforebygging, behandling av skadde, ivaretakelse av familie og pårørende, samt forskning og kompetanseheving. Det er besluttet at det skal utvikles et nytt politisk dokument for videre utvikling av veteranpolitikken utover Regjeringen har etablert et helhetlig dekorasjonssystem for anerkjennelse av personell som har gjort en særlig innsats. Regjeringen har også iverksatt en historisk gjennomgang av dekorasjonsspørsmål knyttet til innsats under andre verdenskrig for å kunne rette opp skjevheter og hedre glemte helter. 11. INNFØRING AV KJØNNSNØYTRAL VERNEPLIKT VEDTATT I STORTINGET Gjennom stortingsmeldingen om kompetanse i forsvarssektoren la regjeringen 14. juni i år til rette for en historisk beslutning i Stortinget om å innføre kjønnsnøytral verneplikt. Dette er i tråd med samfunnets grunnleggende verdier om at plikter og rettigheter er uavhengig av kjønn. Innføringen vil styrke Norges posisjon som et foregangsland innenfor likestilling. Kjønnsnøytral verneplikt vil gi Forsvaret større fleksibilitet og tilgang på relevant kompetanse, fordi Forsvaret kan rekruttere de best egnede fra hele befolkningen. Et bredere rekrutteringsgrunnlag vil gi muligheter for et økt mangfold, og en større erfaringsbredde som kan bidra til å tilfredsstille Forsvarets fremtidige kompetansebehov. DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN 12. ANSVARLIG BRUK AV OLJEPENGER Av hensyn til balansen i norsk økonomi og vilkårene for konkurranseutsatte næringer har Regjeringen de siste årene vist tilbakeholdenhet i bruken av petroleumsinntekter. Budsjettet for 2014 er basert på en bruk av petroleumsinntekter på 135 milliarder kroner, som er 54 milliarder kroner lavere enn forventet fondsavkastning (4-prosentbanen). Målt som andel av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret anslås bruken av oljeinntekter til 2,9 prosent i 2014, som er litt lavere enn i 2012 og Siden denne Regjeringen overtok høsten 2005 er det kun i 2009 at bruken av oljeinntekter har vært høyere enn 4 prosent av fondskapitalen. Den høye bruken av oljeinntekter i 2009 skyldes kraftige finanspolitiske tiltak mot finanskrisen for å dempe virkningene på norsk økonomi og sysselsetting. Den avstanden vi nå har mellom det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet og forventet fondsavkastning gir oss marginer til å kunne møte dårligere tider. 8

9 Vår regjering har økt oljepengebruken mindre i gjennomsnitt per år enn under Bondevik IIregjeringen, anslått til i gjennomsnitt 7 milliarder 2014-kroner i året i vår regjeringstid mot 9 milliarder 2014-kroner i året under den forrige regjeringen. FIGUR 5: HOVEDTREKK I FINANSPOLITIKKEN 13. SKATTELØFTET Vi har prioritert fellesskap framfor skattekutt. Løftet om å føre skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå (skatteløftet) ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet Skatte- og avgiftsnivået i 2013, og i forslag til budsjett for 2014, er om lag uendret sammenlignet med Nasjonalbudsjettet Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006 har regjeringen til og med 2013 økt skattenivået med om lag 12 milliarder kroner (målt i løpende kroner). Samlet har dette gitt oss 95 milliarder kroner mer i åtteårsperioden å bruke på viktige oppgaver som for eksempel barnehager, skole, helse og samferdsel. 14. VEKSTPAKKEN I Revidert nasjonalbudsjett 2013 presenterte regjeringen en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet på fastlandet. Vekstpakken inneholdt forslag om å senke selskapsskattesatsen fra 28 til 27 prosent og tilsvarende skattelette for selvstendig næringsdrivende, øke startavskrivninger i saldogruppe d for maskiner mv. og å styrke Skattefunnordningen. Dette vil bedre konkurransekraften, fremme lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene. Skatteendringene finansieres ved å stramme inn flernasjonale konsern sine muligheter til å flytte overskudd ut av landet og på den måten redusere skatten som betales til Norge. 9

10 Samtidig forbedret regjeringen petroleumsskattesystemet for å stimulere til større kostnadsbevissthet i petroleumssektoren, og legge mer av risikoen for overskridelser på selskapene. Siktemålet var å dempe todelingen av norsk økonomi. 15. HÅNDTERING AV FINANSKRISEN Den internasjonale finanskrisen som begynte i 2008 minnet oss om at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle kriser. Krisen avdekket svakheter i finansmarkedsreguleringen i mange land, og det ble satt i gang et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke reguleringen. Med god finansmarkedsregulering og orden i statsfinansene kunne vi i Norge møte finanskrisen med kraftfulle tiltak overfor bankene og aktiv bruk av budsjettet for å dempe utslagene i sysselsetting og arbeidsledighet. Finansmarkedsreguleringen bidro til at utslagene av krisen ble mildere i Norge enn i mange andre land. I årene etter finanskrisen har vi ytterligere videreutviklet og styrket reguleringen av banker og andre finansinstitusjoner. Blant annet har vi skjerpet soliditetskravene overfor bankene og styrket kapitalen i Bankenes sikringsfond gjennom å fremme forslag om lovvedtak overfor Stortinget. Under finanskrisen forslo Regjeringen de kraftigste tiltakene som er foreslått mot arbeidsløshet på over 30 år og blant de sterkeste virkemidlene i et internasjonalt perspektiv. Tiltakspakken fra januar 2009 inneholdt en rekke prosjekter som bidro til økt aktivitet også i privat sektor, herunder i bygg- og anleggsnæringen. Tiltakene ble supplert med nye forslag i Revidert budsjett. Det som ble gjort i 2009, innebar den sterkeste ekspansive budsjettimpulsen på over 30 år. Regjeringen foreslo nye tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var 16,75 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3,24 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Regjeringen økte kommunenes budsjetter med 6,4 milliarder kroner. Dette for at kommunene kunne pusse opp og bygge nye skoler, sykehjem og kirker. Regjeringen økte samferdselsbudsjettet med 3,8 milliarder kroner. Det ble også satset på omstilling og nyskaping i næringslivet for mer enn 2 milliarder kroner. I tillegg kom økte lånerammer og lavere skatt til bedriftene. Vi styrket Innovasjon Norge, Argentum og GIEK. Bevilgningene til NAV økte for å følge opp de som blir arbeidsløse, vi forbedret permitteringsregelverket og økte tilskuddet til lærlinger. Det ble også gjort aktive tiltak på skattesiden. Vi innførte konjunkturavhengig skattelette for 2008 og 2009 for å hjelpe bedrifter som var lønnsomme på sikt, gjennom vanskelige tider. Dette ga bedriftene en midlertidig mulighet til å tilbakeføre underskudd på inntil 5 millioner kroner. Samlet og for begge år ga dette minst 7 milliarder kroner i lavere skatter og styrket likviditet for bedriftene. 16. INTERNASJONALT SAMARBEID MOT SKATTEPARADISER OG AGGRESSIVE SKATTEPLANLEGGING Norge har deltatt aktivt i OECDs arbeid mot skatteunndragelser gjennom selskaper i land som legger til rette for hemmelighold av finansiell formue og inntekt. Regjeringen 10

11 er i sluttfasen med å inngå informasjonsavtaler med de siste to av 44 identifiserte skatteparadis. Norge er også med i et pilotprosjekt for å gjøre automatisk utveksling av informasjon om finansielle forhold til en ny internasjonal standard. Regjeringen deltar videre i OECD/G20-prosjektet for å hindre at landenes skattegrunnlag undergraves ved aggressiv skatteplanlegging og illojal utnyttelse av ulikheter i nasjonale skatteregler. I budsjettet for 2014 foreslår Regjeringen å innføre begrensninger i rentefradraget for selskap i interessefellesskap for å motvirke at rentefradrag brukes for å flytte skattbart overskudd ut av Norge. 17. KLIMAVENNLIG ENDRING AV AVGIFTSSYSTEMET Vi har lagt om avgiftssystemet i mer klimavennlig retning. CO 2 -avgiften på sokkelen er nesten doblet, og vi har økt CO 2 -avgiftene på blant annet mineralolje. I tillegg er kvotesystemet utvidet, og samlet er rundt 80 prosent av norske utslipp av klimagasser nå underlagt en pris. Utslippene av klimagasser i Norge går nå ned. I tillegg er CO 2 -avgiften og kvotesystemet utvidet, og samlet er over 80 prosent av norske utslipp av klimagasser nå underlagt en pris. Bilavgiftene er lagt kraftig om for å stimulere til kjøp av biler med lave utslipp. Siden 2006 har CO 2 -utslippene fra nye personbiler falt med nesten 30 prosent. Norge er i dag blant de land i verden der det selges flest elbiler og hybridbiler. FIGUR 6: CO 2-UTSLIPP FRA NYE PERSONBILER 11

12 FIGUR 7: ANTALL ELEKTRISKE KJØRETØY 18. OMLEGGING AV FORMUESKATT OG ARVEAVGIFT Formuesskatten og arveavgiften har blitt mer målrettet og bidratt til mer omfordeling. Bunnfradragene er økt betydelig, samtidig er det større grad av likebehandling mellom ulike formuesobjekter. Andelen som betaler formuesskatt er om lag halvert siden Bunnfradraget i formueskatten, som var kroner i 2005, er økt til kroner i 2013 og foreslås økt til 1 millioner kroner i Fribeløpet i arveavgiften er økt til kroner, og i 2014-budsjettet foreslår Regjeringen å øke fribeløpet ytterligere til 1 millioner kroner. Forslaget vil redusere antallet som betaler arveavgift med om lag 65 prosent. 12

13 FIGUR 8: GJENNOMSNITTLIG UTLIGNET SKATT SOM ANDEL AV BRUTTOINNTEKT NÆRINGSPOLITIKK 19. HISTORISK FORENKLING FOR NORSKE BEDRIFTER Regjeringen lanserte i 2011 forenklingsprosjektet med et historisk mål om å redusere næringslivets kostnader med 10 milliarder kroner innen utgangen av Om lag halvparten skulle oppnås i stortingsperioden. Hittil er det iverksatt 35 tiltak og besluttet å gjennomføre ytterligere 22 tiltak. I 2015 vil de gjennomførte tiltakene ha full effekt og utgjøre en årlig besparelse for næringslivet på over 5 milliarder kroner. Målet for stortingsperioden er dermed nådd. Aldri tidligere har det vært satset mer på forenkling og avbyråkratisering i næringslivet. 20. AKTIVE VIRKEMIDLER SOM VIRKER Regjeringen har systematisk og målrettet styrket virkemiddelapparatet som bidrar til å øke verdiskapingen i hele landet. De vanlige ordningene til Innovasjon Norge er styrket med nesten 90 prosent - over 700 millioner kroner når vi sammenligner bevilgningsnivået fra NHD i 2013 med I tillegg er låneordningene økt vesentlig. I 2008 ble Investinor opprettet for å tilby risikovillig kapital til etablering av nye internasjonalt rettede vekstbedrifter. Det er bevilget penger til statlig deltakelse i de to første av inntil seks nye landsdekkende såkornfond. SIVAs eiendomsvirksomhet er løftet betraktelig slik at selskapet kan tilrettelegge for avgjørende infrastruktur for industri- og kunnskapsmiljøer. NHDs bevilgninger til næringsrelevant forskning er på nesten 1,5 milliarder kroner. Dette er en økning på over 520 millioner kroner sammenlignet med

14 FLERE FORETAK OG GOD VEKST I INDUSTRIEN Det er registrert flere foretak i 2012 enn i Antall nyetablerte foretak i 2012 er på rekordhøyt nivå. Det har blitt flere sysselsatte i den landbaserte industrien. Til sammenligning forsvant det nesten industriarbeidsplasser under den forrige regjeringen. Norsk industriproduksjon fortsetter å stige og er nå 10 prosent høyere enn i FIGUR 9: ANTALL FORETAK 22. TI NYE FRIHANDELSAVTALER OG MER ENN TREDOBLING AV EKSPORTGARANTIRAMMENE Arbeidet med frihandelsavtaler er lagt om. Fra å følge prinsippet om EU-parallellitet har vi i større grad vektlagt norske offensive interesser. Som et resultat av dette har Norge gjennom EFTA etter oktober 2005 fremforhandlet og undertegnet 10 nye frihandelsavtaler. I tillegg har 3 avtaler der forhandlingene startet før regjeringsskiftet i 2005 blitt undertegnet. Samtlige av de 8 pågående forhandlingen ble startet under Stoltenberg II-regjeringen. Et offentlig eksportfinansieringstilbud er svært viktig for finansieringen av norske eksportkontrakter, særlig i tider med usikkerhet i finansmarkedene og få alternative finansieringskilder. Regjeringen har økt de offentlige eksportgarantirammene med om lag 100 milliarder kroner (fra 40 milliarder kroner i 2005 til 135 milliarder kroner i 2013). Da nye internasjonale regler i kjølvannet av finanskrisen skapte usikkerhet om eksportnæringens lånetilgang, sikret regjeringen raskt etablering av det nye statlige 14

15 eksportfinansieringsselskapet Eksportkreditt Norge AS. Selskapet hadde per 1. juli 2013 en utlånsportefølje på 37 milliarder kroner. 23. MARITIMT LØFT OG NETTOLØNNSORDNING Maritim næring har vært ett av regjeringens fem satsingsområder i næringspolitikken. Dette er blant annet fulgt opp gjennom to strategiplaner ( Stø kurs ), økte bevilgninger til maritim forskning, innovasjon og kompetanse, samt stabile og konkurransedyktige rammebetingelser. Satsingen har bidratt til at verdiskapingen i næringen har økt fra om lag 68 milliarder kroner i 2004 til 145 milliarder kroner i Vi har også oppnådd en markant økning i antall studenter på maritime fag ved videregående skoler og maritime høgskoler. Regjeringen har dessuten besluttet å videreføre nettolønnsordningen for sjøfolk ved å heve tilskuddstaket og lovfeste ordningen. Dette er viktige bidrag for å sikre rekruttering og sysselsetting av norske sjøfolk. 24. STORSTILT SATSING PÅ REISELIV Regjeringen har nesten tredoblet satsingen på reiseliv siden 2005, til om lag 283 millioner kroner i 2013 og 293 millioner kroner i Gjennom fremleggelse av de to reiselivsstrategiene, Verdifulle opplevelser i 2007 og Destinasjon Norge i 2012, er det etablert en særskilt reiselivspolitikk i Norge. En uttalt målsetting har vært å øke verdiskapingen og produktiviteten i reiselivsnæringen med særlig fokus på bedre koordinering og organisering. Den historiske satsningen har også gjort det mulig å øke markedsføringen av Norge som reisemål vesentlig. I tillegg er det de siste årene gjennomført tiltak for å bidra til bærekraftig reiseliv, flere helårs arbeidsplasser og utvikling av helhetlige reiselivsprodukter. 25. AKTIVT EIERSKAP OG GOD AVKASTNING Regjeringen har ført en aktiv og profesjonell eierskapspolitikk som har bidratt til god verdistigning, avkastning og økt samfunnsansvar. Samlet utbytte for regnskapsårene er omtrent 224 milliarder kroner fra selskaper med statlig eierandel. Statens retningslinjer for lederlønn er strammet inn. Opsjonsordninger er avviklet i statlig eide selskaper og det er satt rammer for bonusordninger, sluttavtaler og pensjonsordninger i disse selskapene. Antall kvinnelige styreledere har økt og det har blitt bedre geografisk spredning i styresammensetningen. 26. STYRKET SKOGSATSING Regjeringen har styrket de økonomiske virkemidlene for skogbruk, bioenergi og trebruk. Støtte til skogplanting er gjeninnført, og skogfondsordningen er forbedret. For blant annet å styrke utviklingen av fremtidsrettet utnyttelse av skogressursene i Norge, har LMD sammen med NHD lagt fram flere tiltakspakker for treforedlingsindustrien. 27. BEDRE INNTEKTSUTVIKLING I JORDBRUKET OG AKTIV LANDBRUKSPOLITIKK Det har blitt lagt til rette for en inntektsutvikling i jordbruket som er minst på høyde med andre grupper, uttrykt i kroner. Avtalen i 2013 gir jordbruket kroner mer enn det en lik kroneutvikling som andre grupper ville gitt. Vi må tilbake på begynnelsen av 1970-tallet for å finne en lignende inntektsøkning i jordbruket. 15

16 Politikken utformes slik at det legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning. Sammen med blant annet jordbruksoppgjørene og markedsreguleringen, er omleggingen av tollsystemet i budsjettet for 2013 var viktig for å sikre konkurransekraften til norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri. Regjeringen har i budsjettet for 2014 satt av penger til å innføre såkornlager i Norge. FIGUR 10: INNTEKTSUTVIKLING I JORDBRUKET 28. OPPFØLGING AV JORDVERNET I perioden ble det rapportert en årlig omdisponering på til dekar dyrka mark. Etter 2005 har omdisponeringen av dyrka mark vært på et betydelig lavere nivå, blant annet som følge av en rekke tiltak fra regjeringen. I 2012 ble det omdisponert dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Det er den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringene startet i VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om Norge som Verdens fremste sjømatnasjon. Meldingen er fulgt opp med en egen satsing på marin forskning gjennom handlingsplanen Marint kunnskapsløft. Regjeringen har styrket den marine forskningen. Gjennom dette arbeidet har regjeringen lagt et viktig politisk grunnlag for realisere sjømatnæringens store potensial, og hovedlinjene i meldingen fikk tilslutning i stortinget. 16

17 Miljøutfordringene i oppdrettsnæringen er viet økt oppmerksomhet i perioden. Regjeringen har lyst ut grønne oppdrettskonsesjoner som stimulerer til å ta i bruk ny miljøteknologi, og det er nå teknologiske løsninger under utvikling i næringen som legger grunnlaget for videre vekst i oppdrett. Det er dermed også lagt til rette for en leverandørindustri til oppdrettsnæringen, som har et stort vekstpotensial internasjonalt. FIGUR 11: EKSPORTINNTEKTER FORDELT PÅ VILTFANGA FISK (FANGST) OG OPPDRETT 30. KONTROLL OVER FISKET I BARENTSHAVET Bevilgningene til innsats mot ulovlig fiske og fiskerikriminalitet er økt betydelig. Kontrollinnsatsen er økt, og arbeidet med fiskerikriminalitet er gitt høy prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten. Det er lagt stor vekt på internasjonalt arbeid, herunder bilateralt gjennom et tett samarbeid med russiske fiskerimyndigheter. Det er ikke registrert ulovlig overfiske av torsk og hyse i Barentshavet de tre siste årene, mens det i 2005 ble estimert et slikt ulovlig fiske av torsk på rundt tonn. Dette viser at forvaltningens arbeid og prioriteringer har fungert godt. Det har vært et godt samarbeid med russiske myndigheter. 31. NYTT ISGÅENDE FORSKNINGSFARTØY Regjeringen har vedtatt at det skal bygges et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil være viktig både for klima- og polarforskningen og for ressurskartleggingen i nordområdene. Fartøyet vil være ferdig i 2016, og har en kostnadsramme på 1,42 milliarder kroner. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og de viktigste brukerne vil være Universitetet i Tromsø, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet. 17

18 SAMFERDSEL 32. OPPFØLGING AV NASJONAL TRANSPORTPLAN FOR VEI OG BANE Regjeringen foreslår å bevilge 45,2 milliarder kroner til samferdsel i 2014 en økning på 6,3 milliarder eller 16, 3 prosent fra saldert budsjett Bevilgningene til veg og bane vil alene ha økt med nær 90 prosent siden regjeringen tok over i Regjeringen har holdt det den har lovet på samferdselsområdet. Nasjonal transportplan (NTP), som rulleres hvert fjerde år, er mer enn oppfylt. Det gjelder både NTP ( ) og den som ble lagt fram fire år før. I vår la regjeringen fram forslag til NTP der planrammen ble økt med 167 milliarder kroner sammenlignet med en videreføring av 2013-nivået. Med forslaget til budsjett ligger regjeringen foran skjema i oppfølging av den nye NTP-en. FIGUR 12: OPPFØLGING AV NTP I FØRSTE PLANPERIODE ( ) KM NY VEG OG FÆRRE TRAFIKKDREPTE Bygge- og vedlikeholdsaktiviteten har aldri vært større: I perioden er om lag 1000 km riksveg åpnet for trafikk, under bygging eller klar til byggestart. Inkludert prosjektene som settes i gang i 2014 vil antall km firefelts veg være nær doblet siden

19 I 2014 vil 86 kilometer ny riksveg bli åpnet for trafikk, av dette er 65 kilometer firefelts veg med fysisk atskilte kjørebaner. Innen utgangen av 2014 vil antallet km møtefri veg være doblet sammenlignet med i Det betyr at det ved utgangen av regjeringsperioden vil være 400 km ny møtefri veg. Med forslaget til 2014-budsjett vil det totalt være 768 km møtefri veg ved utløpet av denne regjeringsperioden. Bedre veger gir sammen med andre tiltak bedre trafikksikkert. Tallet på trafikkdrepte er redusert med 35 prosent i vår regjeringsperiode. Inkludert 2014-forslaget vil bevilgningene til veg ha økt med 63 prosent siden 2005 (i faste priser). FIGUR 13: DREPTE I TRAFIKKEN BANE OG KOLLEKTIVSATSING Med budsjettforslaget for 2014 er bevilgningene til jernbane økt med 158 prosent i faste priser siden Ser vi på bevilgningene til investeringer alene, er de økt med så mye som 405 prosent. I perioden er det bygd, under bygging og til oppstart omlag 122 km jernbane, hvor 115 km er dobbeltspor. Dette omfatter Follobanen med 22 km, Vossebanen - Bergen-Fløen-Ulriken med om lag 10 km og Hell-Værnes på Trønderbanen med om lag 1,5 km, som etter planen skal starte opp i

20 Intercity-utbyggingen er i full gang. Innen utgangen av 2024 vil det være sammenhengende dobbeltspor til Tønsberg, Fredrikstad og Hamar og innen 2030 skal resten av InterCitystrekningen være bygd ut. I 2014 starter modernisering av jernbanen på strekningen Voss- Bergen med bygging av ny Ulrikken tunnel og modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen med byggingen av dobbeltspor Hell-Værnes. I tillegg til å bygge nytt har regjeringen satset massivt på vedlikehold og fornyelse, særlig rundt Oslo - selve navet i jernbaneinfrastrukturen. Innsatsen har ført til en mer punktlig jernbane. Over 90 prosent av persontogene var i rute i 2012 og kundeundersøkelser viser at flere togpassasjerer er fornøyde. 540 mill. passasjerer reiste med kollektivtransport i 2012 (inkludert jernbane). Dette er en økning på 22 % fra Regjeringen har satt av 945,3 millioner kroner til belønningsordningen i forslaget til 2014-budsjett, en økning på 40 prosent fra Økningen er i samsvar med Nasjonal transportplan og klimaforliket som ble inngått på Stortinget i Dette betyr at bevilgningen er åtte ganger større enn i HISTORISK SATSING PÅ SJØTRANSPORT OG MARITIM INFRASTRUKTUR FIGUR 14: INVESTERINGER I STATLIGE FISKERIHAVNER OG FARLEDER Stadig større fartøy og stor trafikkøkning til de største havnene øker kravet til bedre kapasitet på sjøen. Regjeringen har derfor styrket utbyggingen av havner og farleder langs kysten. 27 farleder er gjort dypere for å sikre trygg og effektiv fremkommelighet for 20

21 sjøtransporten. Regjeringen har fjernet kystavgiften noe som betyr en avgiftslettelse for sjøtransporten på 125 millioner kroner. Regjeringen har etablert et helhetlig havovervåkningsprogram «Barents Watch», med blant annet informasjon om vær, forskning, skipstrafikk for havområdene tilknyttet Norge. Programmet vil ha har stor betydning for sjøsikkerhet og beredskap. Åpen del ble lansert våren Hvis vi regner med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014, er bevilgningene til havner og farleder innen Nasjonal transportplan reelt økt fra 705,8 millioner kroner i 2005 til 1360,4 millioner kroner i 2014 (faste 2014-kroner). Det tilsvarer en vekst på 93 prosent. Innenfor rammene til Nasjonal transportplan er det satt av 3 milliarder kroner til å styrke sjøtransporten og legge til rette for at mer gods fraktes på kjøl. 36. BREDBÅND I august 2004 var den nasjonale bredbåndsdekningen ca. 81 prosent mens om lag 99,9 prosent av husstandene nå har tilgang til grunnleggende bredbånd. I den kommende tildelingen av telefrekvenser har regjeringen bestemt at 98 prosent av husstandene skal få tilgang til mobilt bredbånd (minimum 2 Mbit/s). Målet er at alle husstander skal tilgang til bredbånd av grunnleggende kvalitet. Regjeringen har siden 2006 satt av om lag 1,2 milliarder kroner til bredbåndsformål hvor markedet ikke har strukket til. Sammen med andre tilskudd fra lokale og regionale aktører, har tilskudd utløst investeringer i bredbånd som ellers ikke ville ha blitt bygd. FIGUR 15: BREDBÅNDSTILBUD TIL HUSHOLDNINGENE 21

22 FOLKESTYRE, LOKALSAMFUNN OG REGIONALPOLITIKK 37. BEFOLKNINGSØKNING I ALLE DELER AV LANDET Regjeringen har hatt fokus på hvordan utformingen av politikken innen ulike områder påvirker mulighetene for næringsaktivitet og bosetning over hele landet. Ikke minst har den kraftige satsingen på samferdsel, en styrking av kommuneøkonomien, utvikling av høyskolene og en aktiv næringspolitikk bidratt til å spre den økonomiske aktiviteten. 300 kommuner i Norge hadde befolkningsvekst i Dette er 101 flere enn i Ikke i noe år i perioden har flere kommuner hatt vekst enn de fire siste årene, når vi korrigerer for antall eksisterende kommuner (fra 744 i 1951 til 428 i dag). 38. MER VELFERD I KOMMUNENE Økt satsing på kommunesektoren har lagt grunnlaget for flere årsverk og en kraftig utbygging av velferdstjenestene, bl.a. barnehager, skoler og omsorgstjenester. Regjeringen har styrket kommunesektoren med en realvekst på 69,6 milliarder kroner siden FIGUR 16: FLERE ÅRSVERK I KOMMUNESEKTOREN 39. SIKRET DEN DIFFERENSIERTE ARBEIDSGIVERAVGIFTEN Den differensierte arbeidsgiveravgiften er grunnleggende viktig for distriktspolitisk satsing. Regjeringen gjeninnførte differensiert arbeidsgiveravgift i Dette utgjør sammen med ordningen med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift en distriktspolitisk innsats på om lag 22

23 14 milliarder kroner i Norge fikk fra 2007 også utvidet virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte med 24 nye kommuner. ET ARBEIDSLIV MED PLASS TIL ALLE 40. LAV LEDIGHET FLERE I JOBB. 70 PROSENT I PRIVAT SEKTOR. FIGUR 17: SYSSELSATTE PERSONER I 1000 PERSONER Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært svært god siden Etterspørselen etter arbeidskraft var særlig høy fram til konjunkturtoppen i Etter finanskrisen kom oppgangen raskere og sterkere tilbake i Norge enn i andre land. Arbeidsledigheten ligger nå på 3,6 prosent, mer enn 1 prosentenhet lavere enn høsten Av OECD-landene er det bare Sør-Korea som har lavere ledighet enn Norge. Siden 3. kvartal 2005 har sysselsettingen økt med personer, og det har aldri vært flere sysselsatte enn nå. Rundt 70 prosent av denne oppgangen har kommet i privat sektor. Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler i regjeringens satsing på å få flere i arbeid. Det er viktig å kunne tilby arbeidsrettet bistand til arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne som trenger dette for å komme raskere over i jobb. Regjeringen har brukt arbeidsmarkedstiltak aktivt for å få flere i arbeid, og tilpasset antallet tiltaksplasser til situasjonen i arbeidsmarkedet. De siste årene har det vært en økning i nivået for tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne. 23

24 Regjeringen la i forbindelse med statsbudsjettet 2012 fram en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Hovedmålgruppen for strategien for personer med nedsatt funksjonsevne omfatter gruppen under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb. De ulike garantiene rettet mot ungdom er videreført og styrket. 41. GJENNOMFØRT PENSJONSREFORMEN OG LAGT FRAM NY UFØREREFORM Regjeringen gjennomfører pensjonsreformen for å trygge folketrygden og styrke muligheten for å kombinere arbeid og pensjon. Regjeringen har fulgt opp Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og 2007, og ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) er det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Viktige endringer trådte i kraft fra 2011, herunder fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år, og muligheter for å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Det er vedtatt regler om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre (Prop. 130L ( )). Endringen innebærer dels en tilpasning til ny alderspensjon. Den nye beregningsmodellen vil gjøre uføreordningen enklere og mer fleksibel. Det er et mål at flere skal kunne kombinere gradert uførepensjon med arbeid. Personer som allerede har fått innvilget uførepensjon skal sikres ytelse på samme nivå som tidligere. Det tas sikte på at de nye reglene for uføretrygd trer i kraft i Regjeringen og partene i trygdeoppgjøret har sammen blitt enige om opptrapping av folketrygdens minsteytelser. Dette er nå gjennomført. Minste pensjonsnivå (minstepensjonen) for enslig er økt fra kroner per 1. mai 2005 til kroner per 1. mai Dette har gitt en økning i kjøpekraften for enslige minstepensjonister i denne perioden på 33 prosent, regnet som gjennomsnitt for året. Bakgrunnen for økningen har sammenheng med, foruten regulering i tråd med til enhver tid gjeldende retningslinjer og regler for regulering, at særtillegget ble bestemt økt i 2008, da det inntil 1. mai det året var på 79,33 prosent av grunnbeløpet (G) og så trappet opp til 100 prosent fra 1. mai GJENNOMFØRT NAV-REFORMEN NAV-reformen har lagt grunnlaget for en helhetlig, effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning. Dette er et godt utgangspunkt for å yte bistand til personer som har behov for et bredt spekter av statlige og kommunale tjenester for å komme i arbeid og aktivitet. 457 NAV-kontor er etablert i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. Fylkesvise forvaltningsenheter og fem spesialenheter for pensjon er etablert for å bedre forvaltningen av folketrygdytelser og for å frigjøre tid og ressurser i NAV-kontorene til individuell veiledning og oppfølging. I 2012 startet en opp arbeidet med IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til bedre tjenester til brukerne. 43. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV OG VERN OM ARBEIDSTAKERNES RETTIGHETER Det ble inngått en ny og forsterket IA-avtale i Den nye IA-avtalen er blitt mer målrettet og stiller tydeligere krav til aktivitet og rapportering. 24

25 Reglene om midlertidige ansettelser ble foreslått liberalisert av Bondevik II-regjeringen. Stoltenberg II-regjeringen reverserte forslagene til endringer, slik at midlertidige ansettelser kun skal kunne inngås der det foreligger et midlertidig behov for arbeidskraft. Regjeringen reverserte også forslagene til endringer i arbeidstidsbestemmelsene som Bondevik IIregjeringen hadde fått vedtatt. Fortrinnsrett for deltidsansatte til å få utvidet sin stilling ble innført fra 1. januar Regjeringen har gjennomført en særskilt innsats til en offensiv mot ufrivillig deltid og mer heltid. 44. INNSATS MOT SOSIAL DUMPING Regjeringen har laget og satt i verk tre handlingsplaner mot sosial dumping. Arbeidstilsynets rolle og virkemidler er styrket. Regjeringen har igangsatt arbeidet med treparts bransjeprogram i bransjer som er særlig utsatt for useriøsitet og sosial dumping. En godkjenningsordning med id-kort i renholdsbransjen er innført. Vi har også iverksatt en ordning med regionale verneombud i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. SOSIAL RETTFERDIGHET 45. REDUSERTE FORSKJELLER Velstanden er jevnere fordelt i Norge enn de fleste andre land, og inntektsforskjellene går i mindre grad i arv. Inntektsulikheten i Norge har vært relativt stabil de siste 25 årene, med en svak tendens til økende ulikhet. Denne tendensen ser ut til å ha ser ut til å ha stoppet opp eller snudd i perioden etter Også de nederst i inntektsfordelingen har tatt del i realinntektsøkningen som har funnet sted de siste årene. Omfordelingen gjennom skatter og støtteordninger ved arbeidsledighet eller sykdom er betydelig, og offentlige tjenester som skole og helse bidrar til utjevning. Norge hadde den jevneste inntektsfordelingen i Europa i 2010, målt ved Gini-koeffisienten. FIGUR 18: INNTEKTSULIKHET MÅLT VED GINI-KOEFFISIENT 1 OECD-LAND UTENOM LUXEMBOURG. KILDE: OECD 1 Med inntektstall fra 2010 eller siste tilgjengelige år. Inntektsnivå i 2011 målt ved BNP per innbygger i 1000 USD, løpende priser og kjøpekraftskorrigert. Gini-koeffisienten er et mye benyttet mål på graden av 25

26 46. TILTAK MOT FATTIGDOM Det viktigste vi kan gjøre for å hindre fattigdom er å sørge for at folk har arbeid og at vi har et sosialt utjevnende skolesystem og tilgang på billige barnehageplasser. Innsats for å få flere i arbeid har derfor vært svært viktig. Som et ledd i å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid innførte regjeringen kvalifiseringsprogrammet fra 1. november Kvalifiseringsprogrammet er en lovpålagt oppgave for kommunene. Forvaltningen av programmet er lagt til NAV-kontoret hvor ordningen ble landsdekkende 1. januar Regjeringen har samtidig prioritert ordninger for å bedre situasjonen og motvirke konsekvensene av lavinntekt her og nå, spesielt overfor barn og unge. Bl.a. er det etablert og styrket ordninger for å støtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse. Det er gjennomført en styrking av fattigdomstiltak i Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, og tilskudd til tiltak mot fattigdom for barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret er også styrket. Forsøk med gratis kjernetid i barnehage er utvidet. Det er innført forsøk med gratis deltids-sfo på en skole i Oslo (høsten 2013). Det arbeides for å øke gjennomføringen i videregående opplæring, Ny GIV. Læremidlene i videregående opplæring er blitt gratis. Det har vært en økning av minsteytelsene i folketrygden og den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre. Minstepensjonen ble økt betydelig i årene , og mer enn den generelle lønnsutvikling. Inntektsgrensen for maksimalt bidragsforskott er økt; flere enslige forsørgere får høyere ytelser. Satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold ble økt med 5 prosent ut over ordinær prisjustering fra 1. januar 2007 og økt med ytterligere 5 prosent ut over ordinær prisjustering fra 1. januar I formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (2010), er det understreket at hensynet til barn skal vektlegges. Dette er fulgt opp i rundskriv til loven (2012). Regjeringen har som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling (NOU 2009:10) lagt fram en stortingsmelding om fordelingspolitikken. I Meld. St. 30 ( ) presenterer Regjeringen en bred politikk for en mer rettferdig fordeling. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplan mot fattigdom er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene, og omfatter tiltak under flere departementer. Tiltakene er rettet inn mot handlingsplanens mål om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. inntektsulikhet i et land. Dersom alle har samme inntekt, vil Gini-koeffisienten være lik 0, mens den vil være 1 dersom én person eller husholdning har all inntekt i samfunnet. 26

27 47. STYRKET BOSTØTTEORDNING Som en del av regjeringens fattigdomssatsing ble bostøtten betydelig styrket i Eksisterende mottakere, særlig barnefamilier, fikk økte ytelser og bostøtten ble utvidet til nye målgrupper. I tillegg trådte en ny lov om bostøtte i kraft 1. januar Utbetaling av bostøtte har økt med om lag 1 milliarder kroner fra , til om lag 3 milliarder kroner. I 2013 vil om lag flere husstander motta bostøtte hver måned enn før omleggingen i HELSE OG OMSORG 48. 1,6 MILLIONER FLERE BEHANDLINGER OG UTREDNINGER, ØKT KVALITET I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG NYE SYKEHUSBYGG Vi har styrket sykehusenes økonomi og sørget for at flere pasienter får behandling. Polikliniske konsultasjoner har økt over 1,6 millioner fra 2005 til I tillegg har det vært en økning i dag- og døgnbehandling. Regjeringen fremmet i 2012 Norges første Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Det ble slått fast mål om et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. I følge OECD har Norge fått bedre resultater sammenlignet med andre land i de sykdomsgruppene hvor OECD vurderer overlevelse (livmorhalskreft, brystkreft, tarmkreft, hjerteinfarkt og hjerneslag). FIGUR 19: RESULTATER PÅ OVERLEVELSE. KILDE: OECD I perioden har det vært investert for mer enn 60 milliarder kroner ved norske sykehus. Prosjekter igangsatt eller ferdigstilt i perioden: StOlav, Ahus, akuttposter ved Sykehuset Innlandet, nytt Østfoldsykehus, nytt akuttmottak Oslo universitetssykehus, 27

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 15.05.2012

Saksframlegg Vår dato 15.05.2012 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Samfunnspolitisk avdeling Til: Forbundsstyret Saksframlegg Vår dato 15.05.2012 Fra: Forbundsledelsen Vår referanse 12/384-5 / FF - 460 Økonomisk og politisk

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Paul Chaffey, Statssekretær Haustkonferansen 2015, Bergen, 15. oktober 2015 Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen Pressemelding Nr.: 59 Dato: 07.10.2008 Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen - Vi styrker sykehusøkonomien med 6,5 milliarder kroner og rusomsorgen med 300 millioner.

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009

Tiltak for arbeid. Finansminister Kristin Halvorsen 26. januar 2009 Tiltak for arbeid Tiltak for arbeid Finansminister Kristin Halvorsen 6. januar 9 Internasjonal finanskrise Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente 8 var et år preget

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer