TV og nett en produksjonsstudie fra norsk fjernsyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TV og nett en produksjonsstudie fra norsk fjernsyn"

Transkript

1 Abstract The introduction of a new medium leads to adaptation of the existing media, but the relation between the new and the old changes over time. Following different phases in the development of a health and lifestyle programme (PULS), this article analyses changes that have taken place in the relationship between television and the internet in the past decade. While the possibilities of the internet were used in the first phase to enhance the television concept, the internet has gained more independence in the recent phase. Online health and lifestyle journalists are no longer integrated in Puls s television activity, but with NRK s general online activity focusing on their front page. This development changes the hierarchical relation between these media that has become more equal. Keywords: Television production Internet Cross media Norwegian Broadcasting Corporation Roel Puijk TV og nett en produksjonsstudie fra norsk fjernsyn Fjernsynets endelikt har blitt annonsert helt siden Internett ble etablert. Seerne synes imidlertid ikke å ville forholde seg til disse spådommene. Fjernsyn og Internett lever i relasjon med hverandre, men en relasjon som stadig utvikler seg. I denne artikkelen bruker jeg en casestudie av helse- og livsstilsprogrammet Puls til å analysere hvordan forholdet mellom fjernsyn og Internett har endret seg de siste ti årene. Utviklingen preges av at man i første omgang prøvde å bruke nettets muligheter til å støtte fjernsynet. Etter hvert har Puls sine nettsider revet seg løs fra fjernsynet og blitt integrert i NRKs generelle online-aktivitet med fokus på deres førsteside. Innledning Introduksjonsfasen av nye medier er et interessant tidspunkt åundersøke. Etablerte medier må forholde seg til nykommere i konkurranse om oppmerksomhet, mens nykommeren må lete etter hvordan den nye teknologien kan anvendes. Studier av institusjonalisering av det som den gang var «nye medier», viser at dette er komplekse samfunnsmessige prosesser med både teknologiske, økonomiske, kulturelle og politiske sider (Winston 1998). For fjernsynets vedkommende har f.eks. Williams (1975) vist hvordan fjernsyn som kommunikasjonsform inngikk i samfunnsmessige endringer på 1950-tallet, mens Uricchio (2008) viser hvordan teknologien som muliggjør åsepå avstand i sanntid, fikk en helt bestemt kulturell form: et massemedium som vanligvis mottas i husholdninger. universitetsforlaget norskmedietidsskrift årg. 21 nr

2 For å forstå hvordan nye medier fungerer er det også viktig å se hvordan de gamle mediene forholder seg til nykommeren. Det er for eksempel en klar stiavhengighet mellom radio og fjernsyn fjernsynet ble stort sett utviklet og implementert i bestående radio-strukturer (Paterson & Smith 1998). Utviklingen for Internett er riktignok mer kompleks, men også her spiller bestående medier en viktig rolle, ikke minst fordi de også er blant de største aktørene på Internett. Artikkelen baserer seg på en produksjonsstudie. Den følger en konkret programserie over en tiårsperiode for å se hvordan både fjernsynsprogrammet og de tilhørende nettsidene har utviklet seg på denne tiden. 1 Programmet som er valgt, er et ukentlig helse- og livsstilsprogram, Puls, som har vært på NRKs programskjema siden 1990-tallet. I 2003 ble programmet en spydspiss i bruken av ny teknologi, bl.a. en heldigital produksjonskjede og avanserte tilbud på Internett. Fokus for artikkelen er å se hvordan relasjonen mellom disse mediene har utviklet seg. Artikkelen viser hvordan de første årene var preget av integrasjon på fjernsynets premisser, mens Internett de siste årene har fått en mer selvstendig posisjon. Fjernsyn og nett Eksisterende mediebedrifter har vært forholdsvis raske med å bruke Internett for åstøtte opp om sin ordinære virksomhet og for å utvide sin produksjon. NRK lanserte sin første hjemmeside i 1995, men det var bare de mest entusiastiske enkeltmedarbeidere som brukte den aktivt (Sommerseth 1999). Det tok noen år før man fikk en mer institusjonell strategi på området og utviklet modeller for samordning av de ulike mediene. Digitalisering av produksjonen i både radio, fjernsyn og på Internett fører til at innhold lett flyter fra det ene mediet til det andre. Denne formen for konvergens gir mulighet for å samordne disse mediene på ulike måter. En forholdsvis enkel måte er å bruke innhold produsert for ett medium og gjenbruke det i et annet enten i sin helhet (som når fjernsynsprogrammer gjøres tilgjengelig på nettet) eller i redigert form (for eksempel når innhold fra et faktaprogram i fjernsynet redigeres ned til en radionyhet). Selvsagt vil mediet ha noe å si for innholdets betydning og funksjon (f.eks. er det forskjell på om et program sees på fjernsyn eller på nett-tv bl.a. er seerkonteksten vanligvis forskjellig), men denne formen for gjenbruk har samme intenderte hovedinnhold. De forskjellige mediene og plattformene kan imidlertid også brukes til å utfylle hverandre. I den kommersielle fjernsynssektoren blir Big Brother ofte sett som en av de mer vellykkede modellene hvor man kombinerte kontinuerlig streaming på nett og redigerte utdrag på fjernsyn med mobilavstemming. Også Idol-modellen med fjernsynsdekning og mobilavstemming, men også hjemmesider og debattfora har vært en suksess i mange land (Kjus 2009a). I disse tilfellene er fjernsynssendingene det sentrale elementet, og om seerne vil, kan de følge bare disse. Men seerne gis også mulighet til å utvide sin opplevelse og involvering i programmet ved å bruke de andre mediene. norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 25 ]

3 Det er ikke enighet om begrepsbruken på dette området. Engelske og norske begreper som cross-media, flermedial, transmedial og multiplattformproduksjon viser til delvis samme fenomen. Jeg vil her ta utgangspunkt i begrepet cross-media slik Heidi Philipsen definerer det, og oversette det med flermedial produksjon på norsk. Philipsen definerer cross-media som: Refers to situations when media texts or communication are shown or used in more than one medium; the communication is split up and arranged in several media in order to make sure that users or fans are kept interested, loyal, activated, updated, informed and amused (Philipsen 2010:119). Flermedial produksjon er dermed noe annet enn gjenbruk av samme innhold i ulike medier, og innebærer at ulike deler av innholdet er samordnet for å utfylle og understøtte hverandre. Det er stor variasjon i hvordan denne samordningen tar form. Haastrup (2007) snakker i den forbindelse om nettets funksjoner i forhold til fjernsynsprogrammet, hvor hun skiller mellom klubb-, forankrings-, katalog- og oppdateringsfunksjoner. Når det gjelder tidsrekkefølge av publisering på de forskjellige mediene, skiller Kjus (2009a) f.eks. mellom suksessive, alternerende og samlende modeller, mens Villa (2013) skiller mellom «cencentrated», «mixed» og «dispersed» nettverkskoordinering. Digitaliseringen og bruken av Internett har endret fjernsynskanalenes forhold til seerne. Nettet som en toveiskommunikasjonskanal gjør det mulig for seerne å bidra i programmene de kan f. eks. bidra i nettdebatter eller med eget stoff som borgerjournalist. Riktig nok kunne brukere gi innspill eller tilbakemelding tidligere også, gjennom å benytte seg av andre kanaler som brev, telefon til sentralbordet, osv., men dette var langt mer tungvinte muligheter som få benyttet seg av. Prosumeren (Toffler 1980), den nye aktive brukeren som ikke bare konsumerer, men også bidrar med å forme innholdet er i alle fall i teorien mulig. Artikkelen vil se på hvordan samordningen av de ulike elementene i Puls sin flermediale produksjon har endret seg over tid og hvilke faktorer som har styrt denne utviklingen. Produksjonsstudier De senere årene har det vært en fornyet interesse for produksjonsstudier (jfr. Cottle 2003; Mayer, Banks & Caldwell 2009). Produksjonsstudier omfatter all forskning som tar utgangspunkt i produksjonsprosessen det være seg generelle analyser av produksjonskultur og organisering eller mer spesifikke studier av utviklinger av enkeltprogram. Innen journalistikkforskning er det en solid tradisjon for analyse av nyhetsproduksjon med klassiske studier fra amerikanske og engelske redaksjoner (Epstein 1973; Schlesinger 1978; Tuchman 1978; Fishman 1980; Gans 1980). Det finnes også en del studier av amerikansk fiksjonsproduk- [ 26 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

4 sjon og produksjonskulturer (f.eks. Gitlin 1983, Caldwell 2008, Mayer et al. 2009), og britiske studier av enkeltprogram (f.eks. Elliot 1972; Alvarado & Buscombe 1978; Silverstone 1985) og organisasjoner (Burns 1977, Born 2004). I løpet av de siste ti årene har vi sett en fornyet interesse i produksjonsstudier. Det Cottle (2000) kaller «second wave» av etnografiske produksjonsstudier retter oppmerksomheten særlig mot digitalisering, konvergens og nettjournalistikk (f.eks. Hemmingway 2008; Paterson & Domingo 2008; Domingo & Paterson 2011). De fleste norske studier er gjort som doktorgradsprosjekter. I den første fasen ble det ikke gjort så mange produksjonsstudier (Klausen 1986; Puijk 1990; Ytreberg 1999), men etter århundreskiftet er det en rekke produksjonsstudier som handler om relasjonene mellom tradisjonelle og nye medier. Noen av disse konsentrerer seg om nye produksjonsformer innen fjernsynet (Enli 2007; Kjus 2009b; Sundet 2012), mens andre tar utgangspunkt i (nyhets)journalistikk (Erdal 2008; Krumsvik 2009; Steensen 2010; Sjøvaag 2011; Barland 2012a). Det alle disse studiene gjør er å gi et innblikk i de kreftene som styrer tekstenes innhold og utforming de ofte komplekse relasjonene mellom ideologiske/verdimessige, organisatoriske, økonomiske og politiske hensyn som tas i utformingen av medieinnhold. Samtidig kan de også påvise hvordan tilfeldigheter kan ha avgjørende betydning for utformingen av medieinnhold. For en analyse av hvordan nye medier blir tatt i bruk og påvirker den bestående medieøkologien er det ikke minst interessant å se hvordan oppfatninger om et medium i rask utvikling former de ulike strategiene av produsentene i bestående medier (Sundet & Ytreberg 2009). Metodisk varierer disse studiene, men i hovedsak brukes enten intervju med produsenter, journalister og andre i produksjonsapparatet eller deltakende observasjon i produksjonsmiljøene. Intervjuer vil kunne dekke et større antall produksjoner og de mer generelle trendene, mens deltakende observasjon i større grad kan gå inn i detaljer og lettere fanger deler av prosessen som de involverte aktørene kanskje ikke er helt klar over. Den foreliggende studien er basert på en kombinasjon av metoder. Jeg gjorde en to måneders observasjonsstudie av helse- og livsstilsprogrammet Puls høsten 2003, da de startet opp med sitt nye flermediale konsept (se Puijk 2008). I denne tiden fikk jeg være til stede i redaksjonslokalene, på redaksjonsmøter, studioopptak, osv. Jeg holdt meg denne tiden til Marienlyst og var ikke med på reportasjereiser. Jeg fulgte imidlertid også en annen redaksjon, Store Studio (se Puijk 2007). I tillegg til observasjon i redaksjonen intervjuet jeg hver av de ansatte både i Puls og andre i NRK med tilknytning til programmet redaktøren for faktaavdelingen, redaksjonssjefen og andre ansatte i utviklingsavdelingen, kringkastingsavdelingen og nettredaksjonen. I de påfølgende årene fulgte jeg programmet på fjernsyn og på nett. I 2007 og 2009/2010 gjennomførte jeg intervjuer med redaktøren og nettansvarlig samt et intervju med redaktøren for NRKs sjangerdesk. Jeg fikk også tilgang til en del prosjektdokumenter. Disse dokumentene er gode kilder å bruke i forskningen fordi det er produsert først og fremst for intern bruk. norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 27 ]

5 Programforslag f.eks. er skrevet for å overbevise ledelsen om konseptets berettigelse og gir uttrykk for tanker og argumenter som i alle fall om de blir akseptert passer med organisasjonens målsettinger og strategier. Men de tankene man har i utgangspunktet, blir ofte ikke realisert full ut, og redaksjonens produkter (programmer, nettsider osv.) er også viktige kilder til informasjon om produksjonsprosessen. Utenom disse interne dokumenter har jeg brukt andre tilgjengelige tekster internettsidene til Puls (senere Helse, forbruk og livsstil) og fjernsynsprogrammene, som også har vært tilgjengelige på NRKs nettsider. Jeg har brukt fjernsynsprogrammene til å lage en oversikt over temaene som ble dekket høsten 2003 og hele Her klassifiserte jeg hvert innslag i 2003 i kategoriene helse/sykdom, psykisk helse, sosiale relasjoner, slanking/mosjon eller annet. Ettersom programmene for 2012 var temaprogrammer klassifiserte jeg hvert program i samme inndelingen. Kontekst NRK har bestandig hatt fjernsynsprogram rettet mot fysisk og psykisk helse. De første programmene var, i tråd med opplysningstanken i monopolperioden, nokså ovenfra og ned. Selve tittelen på et av programmene som gikk på og tallet, Fra medisinsk forskning og praksis, antyder at det her var snakk om «professorstyrt opplysning» (Brinch & Iversen 2010; Vik 2008). I tillegg var det også aktivisering av seerne i form av gymnastikkprogram fra studio på dagtid. På 1980-tallet ble spekteret av programmer utvidet med Sosialkanalen en sosialt engasjert programpost som i stor grad satte kritisk søkelys på samfunnets behandlingsapparat for narkotika, psykisk helsevern, sykehus, osv. Programmet tok utgangspunkt i brukerne og stilte kritiske spørsmål på basis av eksemplene som ble trukket fram. I 1990 la NRK om hele organisasjonen og sendeskjemaet som svar på konkurranse fra kommersielt fjernsyn (Syvertsen 1997). Et helsemagasin (Helserefleks) ble sendt fast annenhver uke i beste sendetid. Programmet alternerte med forbrukerprogrammet Forbrukerrefleks. I 1999 fikk helsestoffet sin ukentlige plass på sendeskjemaet rett etter nyhetssendingen på mandager. Det skiftet samtidig navn til Puls. De siste 20 år har det skjedd endringer i statens styring av underliggende virksomheter i retning New public-management, hvor styringsformer utviklet i det private næringslivet også brukes i statlig eide virksomheter (Christensen & Lægreid 2007). Rent konkret ga dette seg utslag i at NRK ble endret til aksjeselskap (med staten som eneeier) underlagt mål- og resultatstyring og strategisk planlegging. Rundt 2000 førte en ny omorganiseringsrunde med seg at en egen kringkasterdivisjon ble opprettet, med ansvar for sendeskjema og tildeling av produksjonsmidler. Samtidig ble radio, fjernsyn og Internett organisert i felles multimediale avdelinger, selv om ikke nødvendigvis alle redaksjoner ble multimediale. I 2003 ble Puls, under det interne navnet Nye Puls en spydspiss i utprøving av ny teknologi og flermedialitet. [ 28 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

6 Nye Puls Det nye konseptet innebar økt profesjonalisering og oppgradering av utstyr. Utstyrspakken besto av et eget, nytt digitalt redigeringssystem i 16:9 samt muligheter til nett-streaming og Internett-redigering. Som én av få redaksjoner fikk de egen fotograf og klipper samt to egne nettjournalister tilknyttet redaksjonen. De gjennomførte også en intern arbeidsdeling hvor de tidligere allround journalistene nå fikk spesifikke oppgaver for deler av programmet. Planene for nettet var ambisiøse: PULS skal først og fremst være et reportasjebasert helse- og livsstilsmagasin på fjernsyn. Men i tillegg skal redaksjonen nå produsere og sende programstoff kontinuerlig. Nytt stoff skal hver dag legges ut på bredbånd og nett: Fortløpende skal vi fortelle hvilke saker vi jobber med, vise utdrag av opptak vi har gjort og åpne for innspill fra vårt publikum. Dermed vil PULS være et åpent program på en helt annen måte enn tidligere og gi publikum mulighet til en større grad av deltakelse og engasjement. For en pris bare så vidt over dagens, kan man si at PULS går fra å være ukeavis til dagsavis på helse- og livsstilsstoff (NRK Puls 2002:1). Her uttales forventinger om kontinuerlig og flermedial produksjon, samtidig som man ser for seg at seerne kan være aktive, og redaksjonen skal gi innsikt i hva de holder på med. Nå ble det ikke så ambisiøst i praksis som man tenkte seg tiden strakk ikke til for å legge ut mye stoff på nett og bredbånd, og publikum fikk heller ikke innsikt i arbeidsprosessen slik som man tenkte seg. I en konkurransesituasjon er det vanskelig å offentliggjøre hvilket tema en jobber med uten at konkurrenten snapper det opp. Men produksjonen var likevel fornyende. Tabell 1: Flermedial produksjon, Puls Fjernsyn Nettartikler Andre medier Brukerdeltakelse Journalistisk reportasje Livsstilsinnslag Forbruker innslag Nettartikler om samme tema Nettartikler om samme tema Innslag i nyheter på radio (Puls magasin) 3 Råd fra eksperter Nettmøte Råd fra brukere Eksperter Eksperter svarer Nettstreaming etter sending Fjernsynsprogrammet var et halvtimes magasinprogram bygget opp av fire grunnelementer (jfr. tabell 1): 1 en kritisk journalistisk reportasje om et aktuelt tema, 2 et livsstilinnslag, Spørsmål fra seere norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 29 ]

7 3 et forbrukerinnslag med råd fra seerne, 4 et intervju med en ekspert. Disse delene ble bundet sammen av programlederen i studio, som også i siste sekvens intervjuet én av de tilknyttete ekspertene. Når fjernynssendingen var avsluttet, fortsatte programleder og eksperten å svare på spørsmål fra seerne i en 20 minutter lang sending som bare ble streamet direkte på Internett. Redaksjonen skulle være et testlaboratorium for bruk av nye medier. Redaksjonen var spesielt opptatt av to ting: 1 Flermedial publisering. En konsekvens av digitalisering som ofte blir framhevet, er at innhold lett flyter over fra den ene plattformen til den andre. I praksis innebar dette først og fremst gjenbruk av stoff fra fjernsynet som også ble brukt i artikler på Puls sine nettsider. I tillegg ble nyhetssaken redigert ned til et innslag for radioens nyhetssending. Timingen av publiseringen var nøye planlagt radioinnslaget og nettartiklene knyttet til fjernsynsprogrammet ble publisert tidlig om morgen samme dag som fjernsynsprogrammet ble sendt. Her håpet man at radio og nettet ville fungere som en appetittvekker en reklame for kveldens fjernsynssending. 2 Interaktivitet og brukermedvirkning: I tråd med rådende oppfatninger om at Internett kunne øke seernes mulighet for å bidra med innhold i programmet, la redaksjonen til rette for at seerne kunne komme med innspill til programmet. De kunne stille spørsmål via nettet som i web-sendingen ble besvart umiddelbart av eksperten. I fjernsynssendingen ble seerne dessuten oppfordret av programlederen til å delta i et «nettmøte» neste dag. Der kunne de bidra med egne tips på forholdsvis vanlige helseplager (hodepine, forkjølelse, ryggplager osv.). Disse tipsene ble sjekket med eksperter og dannet basis for forbrukerinnslaget uken etter. Den praktiske erfaringen viste at begge områdene var problematiske. Web-artiklene ble ofte laget i siste liten når fjernsynsreportasjen var ferdig til sending på fredag, var det for noen journalister et ork å sette seg ned og lage gode nettartikler av dette stoffet. Kompetansen i å skrive for nettet var også varierende, og Internett-journalistene opplevde at de hadde mer enn nok med å tilrettelegge for andre og ikke hadde kapasitet til å lage egne saker. Etter noen års erfaring med dette oppsettet kom det endringer i Begge de interaktive elementene forsvant. Web-streamingen trakk få seere og ble derfor nedlagt. Også forbrukerinnslaget forsvant. Sistnevnte var ansvarsområdet til to eldre journalister, begge rundt 60 år med en lang karriere innen sentrale fjernsynsprogrammer. Disse opplevde dette arbeidet hvor de stort sett forholdt seg til innspill på nettet som en nedgradering. Ettersom de ikke hadde medisinsk utdanning, kunne de bare takke for at innspillet var mottatt og deretter lage enkle visuelle illustrasjoner til neste fjernsynssending. [ 30 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

8 Tabell 2: Utvikling av Puls over tid Fjernsynsprogrammene Nettartikler Video på nett Brukeraktivitet Magasinprogram Parallellpublisering med fjernsyn TV-program Nettstreaming Bidra til programmet Spørsmål og svar fra ekseperter Magasinprogram og Reality-serie Bedre Puls Nyheter parallellpublisering Mer selvstendige nettartikler TV-program Treningsvideoer Individuell bruk av nettet til trening og sunn kosthold Temaprogram og Reality-serie Bedre Puls/To buksestørrelser ned Uavhengig felles redaksjon med FBI som jobber for Frontside til nrk.no TV-program Spørsmål om og reaksjon på programmer på Facebook og Twitter Bedre puls En ny fase i utviklingen av Puls kom i (se tabell 2). Som del av vårsesongen satte redaksjonen i gang Bedre Puls-prosjektet. De valgte ut fire «vanlige» personer med forholdsvis passivt levesett som de utfordret til å komme i bedre form og gå ned i vekt. I løpet av sesongen fikk seerne følge med i deres omlegging til et mer aktivt og sunnere levesett. Gjennom en periode på et halvt år, med tett oppfølging fra personlig trener og kostholdsekspert er målet at de skal komme i bedre form, få større overskudd og økt livskvalitet og minske forskjellen mellom fysisk og reell alder (NRK Puls 2005:1). Disse innslagene erstattet konsumentinnslaget og kan karakteriseres som en «make-over» realityserie. Av og til ble hele program viet Bedre Puls-prosjektet. Dette er en form for serialisering (Ellis 1982) som gir programserien en dramaturgisk utvikling gjennom sesongen samtidig som det gir seerne større mulighet til å bli kjent med og identifisere seg med deltakerne. Også nettsidene ble lagt om. De gamle sidene og arkivet over saker som var bygget opp ble borte da NRK sentralt la om sine nettsider, men nettet ble også i langt større grad tilrettelagt for å aktivisere seere fysisk. Det ble lagt ut en rekke treningsvideoer og oppskrifter for sunn mat. Seere kunne abonnere på SMS-tjenesten som sendte ut treningstips, mattips, treningsmusikk og motivasjonsmeldinger til mobilen. På nettet kunne man logge seg inn på egne sider, beregne sin BMI og sin fysiske alder, og få tilpassede treningsprogram. Man kunne kjøpe en skrittteller norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 31 ]

9 og delta i en konkurranse hvor man registrerte sine skritt hver dag på nett og sammenligne bl.a. med Bedre Puls-deltakere. På denne tiden var det mye snakk om ulike nettsamfunn (My Space, Second Life, Vektklubben og det nystartede Facebook), og Puls prøvde å tilby et eget nettsamfunn: Der kunne man starte Puls-grupper, og tanken var at man kunne bruke disse gruppene til å understøtte treningsaktivitet. Om denne kommunikasjonen foregikk på Puls sine nettsider, ville det resultere i flere klikk for NRK. Den direkte nettstreamingen ble lagt ned i 2004, men ideen om å gi seerne en stemme kom tilbake i en litt annen form. I 2007 hadde NRK fått tre digitale fjernsynskanaler. Kringkasteren ønsket at Puls-redaksjonen også skulle lage fire halvtimers programmer for NRK 2 høsten Redaksjonen mente de ikke hadde kapasitet til å fylle denne sendetiden med nytt materiale, men fant at de kunne lage temaprogrammer på hovedkanalen NRK1, etterfulgt av en ekspertdebatt på den langt mindre kanalen NRK 2. Ekspertene fra temaprogrammet snakket videre på NRK 2 og svarte på seerspørsmål. Her er det altså snakk om sekvensiell dekning i to ulike fjernsynskanaler. Den nærmest automatiske koblingen mellom fjernsynsinnslag og nettartikler ble også endret. Riktignok ble nyhetssakene fremdeles gjenbrukt både på radio og på nett, men de mer feature-baserte livsstilsinnslagene ble bare formidlet på fjernsyn. Nettjournalistene brukte heller tid til å søke på nettet etter helse- og livsstilstoff for så å lage egne versjoner av det (f.eks. forskningsnyheter fra utlandet sammen med uttalelser fra en norsk ekspert). Vi ser at nettet og fjernsynet nå ikke lenger oppfattes i forlengelse av hverandre, men man prøver å komme til en arbeidsdeling mellom fjernsyn og nettet. Bedre Puls-prosjektet legges opp til at man utfyller hverandre, dvs. at man går mer i retning av det Jenkins (2006) beskriver preger konvergens man legger til rette for at fans og nettsamfunn kan bidra og knytte sin interesse til programmet via andre plattformer. Mens et lignende betalingstilbud fra VG (Vektklubb) var en stor suksess (Barland 2012b), var det imidlertid lite interesse blant brukere til å benytte seg av disse tjenestene, og da NRK la om sine nettsider igjen høsten 2010, forsvant disse sidene, sammen med mange nettartikler. Nett på egne bein I 2009/2010 skjedde nye organisatoriske endringer Puls-redaksjonen flyttet fysisk til Oslo sentrum, sammen med redaksjonen for forbrukerprogrammet FBI. De fortsatte å produsere sine egne programmer, men medlemmer fra begge redaksjonene jobbet sammen med å lage en serie programmer, og etter hvert fikk de også ansvar for å lage andre infotainment-serier (Salg, Teenage boss). Selve fjernsynsprogrammet Puls skiftet mer og mer karakter fra et magasinprogram til et temaprogram, hvor hver sending behandler ett tema, men med forskjel- [ 32 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

10 lige programelementer (én eller flere reportasjer med berørte, eksperter i studio, og gjerne en humoristisk sekvens). Om temavalg sier redaktøren: Temavalg det bør være et bredt tema. Det kan være smalt, men da må det berøre bredt. Og så er det også viktig å tenke aldersgruppe år, hva som interesserer dem. Sånn som sykehusreformer det blir for kjedelig rett og slett. Det er mer det å mestre livet som er temaene nå mestre stress, mestre hverdagen og mestre foreldreansvaret, mestre kreft (Intervju, redaktør Puls, ). Uttalelsen angir at den ønskede målgruppen for programmene er 30- til 40-åringer, de med barn og en travel hverdag (de fleste i redaksjonen er også i denne aldersgruppen). Dette er en målgruppe som Puls imidlertid i liten grad når ut til. Høsten 2012 var gjennomsnittlig seeroppslutning blant åringer 6,2 prosent, blant åringer 9,6 prosent, mens den lå på 24,7 prosent for de over 60 år. 4 Uttalelsen antyder dessuten et visst urbant fokus når en ser på hvor stort engasjement det er om spørsmål rundt sentralisering av sykehusene rundt om i Norge vil en tro at mange i regionene er interessert i slike tema. Programfilosofien har endret seg over tid. Mens man satset på reportasjene som lignet på godt gjennomførte nyhetsreportasjer og bruk av eksperter tilknyttet redaksjonen i første fase, har man de siste årene bare hatt temaprogrammer, og redaktøren understreket at de i stadig større grad var opptatt av å formidle gode historier og komme tett inn på de personene som fremstilles som eksempler. 5 I de senere årene har man også sluttet å bruke faste eksperter delvis fordi temaprogrammene i større grad krever spesialister tilknyttet spesialtemaet, men også fordi de vil at seerne tenker selv: Vi tenker at vi skal være et public service program. Vi skal gjøre folk litt klokere men vi skal også inspirere. Vi skal ikke belære. Det er også derfor vi ikke har disse ekspertene lengre de som sitter og belærer og doserer. Det skal heller være at folk finner ut av det selv (Intervju, redaktør Puls, ). Et godt eksempel på dette er siste programmet i 2012 om livsmot. Her møter vi Bjørn Bjørnstad, som har en dødelig sjukdom (ALS) og sitter i rullestol med respirator. På tross av dette stifter han en pasientorganisasjon for ALS-syke. Bjørn er gjennomgangsfigur og bærer sendingen. Her er det ingen leger eller andre eksperter som forklarer hans tilstand, men heller han selv, familie/venner og programlederen. Programmet har et parallelt innslag om en kunstner som har satt opp en vegg på Tøyensenteret hvor forbipasserende kan skrive opp hva de ønsker å gjøre før de dør. I dette innslaget unngår man ikke helt eksperten når en psykolog blir spurt om å forklare hva de ulike ønskene forteller oss. Tabell 3 viser at programmet har hatt en klar endring når det gjelder tematikken. Mens helse og sykdom opptok halvparten av temaene høsten 2003, var dette redusert til 4 av totalt 31 program i Programmer eller innslag som handler om slanking/mosjon og psykisk helse har økt og viser tendensen til å inspirere seerne til å ta aktiv grep for å bedre egen livssituasjon. Programmene i hele januar var en fortsettelse av Bedre Puls «To buksestørrelser ned», mens to programmer i norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 33 ]

11 starten av høstsesongen ble viet «supermosjonister». Psykiske problemer med mestring av sinne, hvordan å komme seg gjennom traumer o.l. har samme perspektiv og viser fram folk som har klart seg godt på tross av problemene. De mer livsstilspregete programmer med fokus på sosiale relasjoner og identitet har økt mest. Det handler både om vedvarende tema som forhold mellom kvinnen og svigermor og de nye utfordringer som et stadig mer medialisert samfunn skaper. Her varierer tema fra «eldre og teknologi» og «nettflørting» til «vil vi vite hva genene forteller?». Tabell 3: Tema i Puls fjernsynsprogrammene Høst Helse/sykdom 55 % 13 % Psykisk helse 9 % 19 % Sosiale relasjoner 20 % 39 % Slanking/mosjon 12 % 29 % Annet 4 % 0 % Antall innslag Antall sendinger Når det gjelder nettsidene, så skjedde det også store endringer. Da jeg høsten 2010 snakket med lederen for nettredaksjonen, svarte hun slik på mitt spørsmål om man fremdeles laget nettsider i tilknytning til fjernsynsprogrammene: [dette] er egentlig noe som vi går bort fra at vi er en redaksjon som jobber for Puls og FBI. For nettet i NRK har blitt mer sjølstendig og har beveget seg bort fra tv-redaksjonen. Med den nye Forsiden og lansering som kom i fjor [er] nettjournalisters oppdrag at vi skal levere saker til Forsiden av nrk.no, ikke at vi skal lage saker for tv-redaksjonen nå. Så vi som sitter i den «klynga» som det kalles det er delt opp i klynger etter ulike fagområder oppdraget vårt er at vi skal dekke helse, forbruk og livsstilområdet for nrk.no (Intervju, prosjektleder Helse, forbruk og livsstil, internett NRK, ) Prosjektlederen sier tydelig at fjernsyn ikke lenger er hovedsaken, og at nettjournalistenes fremste oppgave er å lage stoff for NRKs Internett-sider. Høsten 2010 forsvant Puls sine egne nettsider, og nettjournalistene ble innlemmet i en nettredaksjon (også kalt klynge) «Helse, forbruk og livsstil», underordnet sjangerdesken. Sjangerdesken samordner i tillegg klyngene for «Kultur og Underholdning» og «Vitenskap og teknologi». Redaktøren for sjangerdesken forklarer bakgrunnen: Da vi skulle omorganisere nettet så bestemte vi oss for å sette publikum på toppen, og si at alt vi gjør, gjør vi for dem. Om det så går ut over linjer og divisjoner og alt sånn, det bryr vi oss ikke om akkurat nå hvis vi skal komme inn og kunne ta et marked rent sånn nyhetsmessig og da snakker jeg nyheter i bred forstand. Ja, så må vi se bort fra organi- [ 34 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

12 seringen i NRK, men bare bruke de beste kreftene [ ] Vi ser at forsiden på nrk.no er den viktigste inngangen for det publikumet vi vil nå, altså (Intervju, redaktør sjangerdesken, ). Hun forklarer at den nye sjangerdesken også kan bestille: Der har vi også bestillingsrett, vi kan si «nei, ikke lag den saken foreslått her, men lag en annen en». Vi tenker oss i utgangspunktet, på papiret så står det at vi har en sånn 70:30 modell, altså de foreslår 70 prosent av det innholdet vi skal ha på helse og forbruk og livsstil i dag og vi kan pålegge dem holdt jeg på å si eller bestille 30 prosent. De må alltid ha kapasitet å ta inn bestillinger fra oss eller fra frontdesken (Intervju, redaktør sjangerdesken, ). Omleggingen har også ført til en ny type journalistikk i 2003 var fjernsyn utgangspunktet, og vi kan si at nettartiklene var en gjenbruk av innhold på fjernsynet. Etter hvert som nettjournalistikken har utviklet seg, fungerer nettredaksjonen mer som en spesialisert nyhetsredaksjon. Og som andre online nyhetsredaksjoner innebærer det hovedsakelig en resirkulasjon av saker hentet fra nettet: helse- og livsstilsnyhetssaker fra utlandet (f.eks. BBC, DR), fra forskningsportalen, osv. I disse sakene er det gjerne en norsk ekspert eller organisasjon som uttaler seg. På mange måter kan man si at det i dag i stor grad er snakk om en sirkulasjon innenfor Internett. Puls har hatt Twitter-konto siden mars 2008 og har fram til slutten av 2012 sendt ut tusen meldinger. Før 2012 ble Twitter brukt som et enveis medium for å annonsere nye programmer og nettsider. Dessuten ble det brukt som middel til å komme i kontakt med potensielle deltakere i programmene. Siden starten av 2012 er aktiviteten mer rettet mot interaksjon og å gi svar på spørsmål. Siden januar 2010 har de også en Facebook-gruppe hvor de annonserer sendinger, og hvor seerne har mulighet å komme med kommentarer og innspill. De blir fulgt av 2500 på Twitter og blir likt av 4500 på Facebook. Disse sosiale mediene har overtatt noen av interaktiviteten som tidligere ble formidlet gjennom Puls sin hjemmeside, men seeraktiviteten er ikke spesielt stor her heller. Avslutning Utviklingen av fjernsynsprogrammer og relasjonene mellom fjernsyn og Internett styres av en rekke faktorer. Produksjonsstudier får fram både interne prosesser i redaksjonen og mer generelle utviklinger innen og utenfor bedriften. Som andre kringkastere har NRK tatt i bruk Internett. De første årene ble det eksperimentert med forskjellige former for samordning og integrasjon. Utviklingen skjedde mest innenfor de enkelte kringkastingsredaksjoner som utvidet sine publikasjoner med programrelaterte nettsider. Programmer som Puls fikk tildelt ekstra ressurser til å eksperimentere. I eksperimentene tok man utgangspunkt i bestemte ideer om hva teknologien kunne bru- norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 35 ]

13 kes til blant annet gjenbruk av samme stoff i flere medier og å gi de vanlige brukere en stemme og en viss innflytelse over programmets innhold. Flerkanalspublisering er en mye brukt strategi innen mediebedrifter. Den innebærer ofte ulike former for krysspromotering som Dailey et al. (2005) ser som det første steg i integrering av flermediale redaksjoner. I kringkastingssammenheng er det interessant at innføring av Internett satte fart ikke bare på gjenbruk fra fjernsyn (et audiovisuelt medium) til Internett (i form av hovedsakelig tekstbaserte artikler), men også fra fjernsyn til radio. Kringkastingsorganisasjonene har drevet med radio og fjernsyn i snart en mannsalder, og det kan ikke sies å være digitaliseringen som gjør denne gjenbruken mulig analog kopiering av fjernsynslyd har alltid vært en forholdsvis enkel teknisk operasjon. Mer presserende behov for effektivisering og oppmerksomhet synes å være en viktig grunn for gjenbruk og reorganisering i flermediale redaksjoner. I første fase prøvde man også å bruke nettet på en partisipatorisk måte å gi brukerne en stemme og en mulighet til å påvirke fjernsynsprogrammets utforming. Hverken denne eller mer individuelle former for brukeraktivitet (treningsdagbok) ble særlig benyttet. Seerne var rett og slett langt mindre aktive i utformingen av programmet enn man forventet. Flere studier av Internett-aktivitet har påpekt at mange vanligvis er «lurkers» de som bare konsumerer og ikke selv bidrar med innhold. (Nonnecke et al. 2006; Hargittai & Walejko 2008). Dette vil ikke si at folk generelt ikke deltar med aktivitet på Internett deltakelse rettet mot «venner» i sosiale medier som Facebook er betydelig. Slik sett er det interessant å undersøke nærmere hva slags sosiale sammenhenger som trigger brukerens aktivitet. Den implisitte mottakeren som ligger til grunn for Puls sine produksjoner har skiftet karakter: fra en som er aktiv bidragsyter (prosumer), til en som er aktiv i mestring av eget liv. Mestring er et sentralt begrep også i mange andre fjernsynsprogrammer for tiden. Ikke minst mange realityprogrammer tematiserer og oppdrar deltakere til å ta ansvar for egen livssituasjon programmer som Luksusfellen, Sinnasnekker n, Nanny og Teenage boss handler alle om å vise hvordan deltakerne i programmet under kyndig veiledning kan få ordnet opp i sitt eget liv. Denne utviklingen fra «opplysning» til «aktivitet» og fra «helse» til «kontroll over egen kropp» har Christensen (2010) også beskrevet for dansk fjernsyn. Dermed utvikler Puls seg i retning av veiledningsjournalistikken med sin vektlegging av å være hjelper til den enkelte brukeren (Rasmussen 2012). Den mer samfunnskritiske innfallsvinkelen, derimot, er blitt svekket de siste ti årene (Puijk 2012). Utviklingen mot større grad av individualisering i journalistikken som Barland (2012b) påpeker når det gjelder VGs helsetilbud Vektklubben, så vi konturer av i de første fasene, men den preger ikke den siste fasen. En sannsynlig årsak er at individualiseringen av tilbudet er så pass ressurskrevende at det ikke er gjennomførbart for en institusjon som ikke har anledning til å ta seg ekstra betalt for det. Utviklingen av relasjonen mellom fjernsyn og Internett i Puls det siste tiåret skifter fra først en konvergerende tendens hvor man prøvde å integrere begge [ 36 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

14 mediene og lage flermediale tilbud, til en divergerende tendens der fjernsyn og nettet skiller lag (se også Storsul & Stuedahl 2007). Denne prosessen går sammen med en oppvurdering av nettet som selvstendig medium. Internt i NRK hadde de ulike mediene en klar rangorden: fjernsyn på toppen, Internett på bunnen og radio i midten (se også Erdal 2008). I løpet av de siste ti årene har Internett bygget seg opp som et fullverdig medium. Mens de første internettjournalistene ble valgt fordi de «kunne data», har man etter hvert bygget kompetanse på journalistisk innholdsproduksjon. En mer generell erfaring er at ulike medier har spesifikke produksjonsprosesser og krever ulike kompetanser, som ofte resulterer i relativ autonomi. Dessuten er tallene for bruk av internettsidene i dag like viktige som seertallene for fjernsynssendingene. Selv om en lisensfinansiert kringkaster som NRK ikke får større inntekter av høye brukertall, så er oppslutning nødvendig for å legitimere lisensordningen. Internettjournalistikken har hele tiden båret preg av å være en resirkuleringsjournalistikk, men hva som resirkuleres, har endret seg. Fra å bruke fjernsynsprogramstoff som råvare benytter man seg stadig mer av det som andre har lagt ut på nett som utgangspunkt for egen produksjon. Den klareste relasjonen mellom fjernsyn og Internett i dag er gjenbruken av fjernsynsprogrammet i NRKs nett-tv. Her utvides selvsagt bruksmulighetene i og med at seerne nå kan få tilgang til programmet når (og hvor) hun eller han ønsker det selv. I tillegg til dette «video on demand»-tilbudet blir innhold fra fjernsynsprogrammet forholdsvis systematisk brukt til å lage korte radioinnslag. Men dette er i hovedsak gjenbruk av samme materialet og ikke noen form for utfylling. Forskjellen fra tidligere er at flermedial produksjon i større grad brukes bare der man ser klare fordeler med det de teknologiske mulighetene er der, men bruken av dem reguleres av andre faktorer. Roel Puijk, professor Avdeling for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Lillehammer E-post: Referanser Alvarado, Manuel, & Buscombe, Edward. (1978). Hazell : the making of a TV series. London: British Film Institute in association with Latimer. Barland, Jens. (2012a). Journalistikk for markedet. Redaksjonell produktutvikling i VG og Aftonbladet på papir og nett PhD avhandling, Oslo: Det humanistiske fakultet. Barland, Jens. (2012b). Fet av slanking: om VGs Vektklubb. i: Eide, Martin, Larsen, Leif Ove og Sjøvaag, Helle(red.) Nytt på nett og brett: journalistikk i forandring. Oso: Universitetsforlaget. pp Born, Georgina. (2004). Uncertain vision : Birt, Dyke and the reinvention of the BBC. London: Secker & Warburg. norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 37 ]

15 Brinch, Sara, & Iversen, Gunnar. (2010). Populær vitenskap : fjernsynet i kunnskapssamfunnet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Burns, Tom. (1977). The BBC. Public institution and private world. London: Macmillan. Caldwell, John Thornton. (2008). Production culture : industrial reflexivity and critical practice in film and television. Durham: Duke University Press. Christensen, Christa Lykke. (2010). Lifestyle as factual entertainment. i: Gripsrud, J. (ed.) Relocating television. Television in the Digital Context. London/New York: Routledge. pp Christensen, T. & P. Lægreid. (red.) (2007). Transcending new public management : the transformation of public sector reforms. Aldershot: Ashgate. Cottle, Simon. (2000). `New(s) times: towards a ''second wave'' of news ethnography', Communications: The European Journal of Communication Research, 25 (1) pp Cottle, Simon. (2003). Media organisation and production. London: Sage. Dailey, Larry, Demo, Lori, & Spillman, Mary. (2005). «The Convergence Continuum: A Model for Studying Collaboration Between Media Newsrooms.» Atlantic Journal of Communication, 13 (3) pp Domingo, David, & Paterson, Chris.(red.) (2011). Making online news : newsroom ethnographies in the second decade cade on internet journalism, Volume 2. New York: Peter Lang. Elliott, Philip. (1972). The making of a television series. A case study in the sociology of culture. London: Constable. Ellis, John. (1982). Visible fictions: cinema, television, video. London: Routledge. Enli, Gunn Sara. (2007). The participatory turn in broadcast television : institutional, editorial and textual challenges and strategies. PhD avhandling. Oslo: Acta humaniora. Epstein, Edward Jay. (1973). News from nowhere: Television and the News. New York: Random House. Erdal, Ivar John. (2008). Cross-media news journalism. Institutional, professional and textual strategies and practices in multi-platform news production. PhD avhandling, Oslo: Acta humaniora. Fishman, Mark. (1980). Manufacturing the news. Austin: University of Texas Press. Gans, Herbert J. (1980). Deciding what's news : a study of CBS Evening News, NBC Nightly News, Newsweek, and Time. New York: Vintage Books. Gitlin, Todd. (1983). Inside prime time. New York: Pantheon. Haastrup, Helle Kannik. (2007). Opplevelser på tværs en tværmedial analyse af relasjonen mellom tv-serie og website. i: Petersen, Anja Bachman & Rasmussen, Steen K. (red.) På tværs af medierne. Århus: Ajour. Hargittai, Eszter & Walejko, Gina. (2008). The participatin divide: Content creation and sharing in the digital age. Information, Communication & Society, 11(2), pp DOI: / Hemmingway, Emma. (2008). Into the newsroom : exploring the digital production of regional television news. London: Routledge. Jenkins, Henry. (2006). Convergence culture : where old and new media collide. New York: New York University Press. [ 38 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

16 Kjus, Yngvar. (2009a). Everyone Needs Idols: Reality Television and Transformations of Media Structure, Production and Output, European Journal of Communication, 24 (3), pp Kjus, Yngvar. (2009b). Event Media: television production crossing media boundaries. PhD avhanding, Oslo: Acta Humaniora. Klausen, Arne Martin. (1986). Med Dagbladet til tabloid. En studie i dilemmaet «børs og katedral». Oslo: Gyldendal. Krumsvik, Arne Håskjold. (2009). The Online News Factory. A Multi-Lens investigation of the Strategy, Structure, and Process of Online News Production at CNN and NRK. PhD avhandling, Oslo: Acta Humanioria. Mayer, Vicki, Banks, Miranda J., & Caldwell, John Thornton. (2009). Production studies : cultural studies of media industries. New York: Routledge. Nonnecke, Blair, Andrews, Dorine & Preece, Jenny. (2006). Non-public and public online community participation: Needs, attitudes and behavior. Electron Commerce Res 6, pp DOI: /s x. NRK Puls. (2002). Prosjektbeskrivelse: Puls for alle. Alltid (intern dokument). NRK Puls. (2005). Prosjektbeskrivelse: Bedre Puls (intern dokument). Paterson, Chris & Domingo, David. (red.) (2008). Making online news : the ethnography of new media production. New York: Peter Lang. Paterson, Richard, & Smith, Anthony. (red.) (1998). Television : an international history. Oxford: Oxford University Press. Philipsen, Heidi. (2010). Creative cross-media communications and concepts. I: Philipsen, Heidi, Agerbæk, Lise, Walther, Bo Kampmann, Arnfast, Bror Strange, & Wildermuth, Norbert. (red.). Designing new media : learning, communication and innovation. København: Academica. pp Puijk, Roel. (1990). Virkeligheter I NRK: programproduksjon I fjernsynets Opplysningsavdeling. Doktoravhandling ved UiO, Lillehammer. Puijk, Roel. (2007). Organisering og tid i flermedial produksjon : en sammenligning mellom to NRK-redaksjoner. i: Petersen, Anja Bachman & Rasmussen, Steen K. (red.) På tværs af medierne. Århus: Ajour. Puijk, Roel. (2008). Faktajournalistikk og den aktive seer. i: Roel Puijk (red.) Fjernsyn i digitale omgivelser : kringkastingens møte med nye medier. Kristiansand: IJ-forlaget. Puijk, Roel. (2012). Health and lifestyle to serve the public. A case study of a cross-media programme series from the Norwegian Broadcasting Corporation. Journalism Practice, 6 (11), pp DOI: / Rasmussen, Terje. (2012). Veiledningsjournalistikk. Om å lede vei og å gå seg vill. i: Eide, Martin, Larsen, Leif Ove og Sjøvaag, Helle (red.) Nytt på nett og brett: journalistikk i forandring. Oso: Universitetsforlaget. pp Schlesinger, Philip. (1978). Putting «reality» together : BBC news. London: Constable. Silverstone, R. (1985). Framing science. The making of a BBC documentary. London: British Film Institute. norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 39 ]

17 Sjøvaag, Helle. (2011). Journalistic ideology : professional strategy, institutional authority and boundary maintenance in the digital news market. PhD avhandling, Bergen: Universitetet I Bergen. Sommerseth, Harald. (1999). NRK på internett om NRK Interaktivs utvikling, valg og strategier. Hovedoppgave i Medievitenskap, Oslo: Universitetet i Oslo. Steensen, Steen. (2010). Back to the feature : online journalism as innovation, transformation and practice. PhD avhandling, Oslo: Faculty of Humanities. Storsul, Tanja, & Stuedahl, Dagny. (red.) (2007). Ambivalence towards convergence: digitalization and media change. Göteborg: Nordicom. Sundet, Vilde Schanke. & Ytreberg, Espen. (2009). Working Notions of Active Audiences: Further Research on the Active Participant in Convergent Media Industries. Convergence. The International Journal of Research into New Media Technologies. 15 (4), pp Sundet, Vilde Schanke. (2012). Making Sense of Mobile Media. Institutional Working Notions, Strategies and Actions in Convergent Media Markets. PhD. avhandling, Oslo: Faculty of Humanities. Syvertsen, Trine. (1997). Den store TV-krigen, norsk allmennfjernsyn Bergen: Fagbokforlaget. Toffler, Alvin. (1980). The Third Wave, New York: William Morrow. Tuchman, Gaye. (1978). Making news : a study in the construction of reality. New York: Free Press. Uricchio, William. (2008). En sammensatt identitet: Fjernsynsets skiftende innretning. i: Puijk, Roel (red.) Fjernsyn i digitale omgivelser. Kristiansand: IJ-forlaget. Vik, Kari Aakerli. (2008). Fra «professorstyrt» folkeopplysning til «journaliststyrt» opplevelsesfjernsyn? i: Puijk, Roel (red.) Fjernsyn i digitale omgivelser. Kristiansand: IJ-forlaget. Villa, Maria Isabel. (2013). Cross-media production networks. Comparing organizations in public service broadcasting programmes. i: Olsson, Tobias (ed.) Producing the internet. Critical perspectives of social media. Götenborg: Nordicom. pp Williams, Raymond. (1975). Television : technology and cultural form. New York: Schocken Books. Winston, Brian. (1998). Media technology and society : a history : from the telegraph to the Internet. London: Routledge. Ytreberg, Espen.(1999). Allmennkringkastingens autoritet : endringer i NRK Fjernsynets tekstproduksjon, Dr.art. avhandling. Skriftserie fra Institutt for medier og kommunikasjon, Oslo. [ 40 ] norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1

18 Noter 1 Artikkelen baserer seg blant annet på materialet fra prosjektet «Television in a digital environment» (tide.hil.no) finansiert av Forskningsrådet. Jeg vil gjerne takke Puls sin redaksjon for å ha mottatt meg. En tysk versjon av artikkelen er publisert i AV montage (1) Debattsider tilknyttet redaksjonen er ikke tatt med her de ble nedlagt i Puls-redaksjonen publiserte noen år også et trykt månedlig magasin hvor noen av livsstil-reportasjene ble gjenbrukt. 4 Høsten 2007 var oppslutningen hos åringer på prosent, for åringer 22 prosent, mens mer enn 30 prosent av de over 60 så på programmet. Dessuten så 18 prosent av kvinnene i Norge på Puls, mot 14 prosent av mennene. 5 Telefonsamtale med redaktøren To av programmene var en helaften om kirurgi på NRK 1 med fortsettelsen på NRK 2. norsk medietidsskrift 2014 årg. 21 nr. 1 [ 41 ]

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Sosiale medier nye muligheter for allmennkringkasterne 1

Sosiale medier nye muligheter for allmennkringkasterne 1 Nordicom-Information 33 (2011) 1-2, pp. 69-73 Debatt Sosiale medier nye muligheter for allmennkringkasterne 1 Tanja Storsul Emma er 17 år. Hun bruker mye tid på venner og musikk, og så er hun litt interessert

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Morgendagens NRK. Infomedia MEVI101 25.02.09

Morgendagens NRK. Infomedia MEVI101 25.02.09 Morgendagens NRK Infomedia MEVI101 25.02.09 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Disposisjon for forelesningen 1) NRK og kringkasting

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting i en digital tidsalder MEVIT3350 - Mediepolitikk IMK, UiO 08.11.10 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Lov om kringkasting 6-1:

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene?

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning

Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning Hvordan og på hvilken måte har forskningen et samfunnsansvar? Rune Nydal, NENT-medlem Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap,

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Offentlige -tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Petter Bae Brandtzæg, SINTEF EU Kids Online (2006-09) EFFIN (2003-2007) CITIZEN MEDIA (2006-09) RECORD (2007-10)

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2015 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 015 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 015 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 791 journalister

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Digital TV MEVIT3350/4350 Tanja Storsul 1. oktober 2006 I dag Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Fjernsynspolitisk utgangspunkt Forventninger til digital tv Forventa betydning for tv-politikk Spillet

Detaljer

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Digital TV nye mediepolitiske utfordringer MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Framtidas TV? The key to the future of television is to stop thinking about television as television. [ ] All of a sudden

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Porteføljen inkluderer..

Porteføljen inkluderer.. Porteføljen inkluderer.. msn.no - portal Windows Live Messenger - chat Windows Live Hotmail - e-post Office Online - b2b portal Massive - annonsering i TV- og dataspill Facebook - nettsamfunn Microsoft

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG

Detaljer

ORIGO. Robert Engels. Hvordan plassere oss for fremtiden - endrede krav til interne systemer for å imøtekomme fremtidens behov

ORIGO. Robert Engels. Hvordan plassere oss for fremtiden - endrede krav til interne systemer for å imøtekomme fremtidens behov Hvordan plassere oss for fremtiden - endrede krav til interne systemer for å imøtekomme fremtidens behov ORIGO Robert Engels ORIGO teknisk prosjektleder ORIGO* - radioarkiv, arkivering og gjenbruk Formål

Detaljer

"Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive?

Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? "Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? Universitetet i Agder, Kristiansand Seminar om digitale læremidler for små barn 18.11.09 Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

EKSPERIMENTERING MED Å SLÅ SAMMEN DIGITAL DOKUMENTASJON OG FORMIDLING.

EKSPERIMENTERING MED Å SLÅ SAMMEN DIGITAL DOKUMENTASJON OG FORMIDLING. Dagny Stuedahl, Norges miljø-og biovitenskapelige universitet EKSPERIMENTERING MED Å SLÅ SAMMEN DIGITAL DOKUMENTASJON OG FORMIDLING. ERFARINGER FRA PROSJEKTER I NORGE Digitala samlingar för ett öppnare

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

"De gode hjelperne" M e t o d e r a p p o r t S K U P 2 0 0 4. N R K F o r b r u k e r i n s p e k t ø r e n e

De gode hjelperne M e t o d e r a p p o r t S K U P 2 0 0 4. N R K F o r b r u k e r i n s p e k t ø r e n e "De gode hjelperne" M e t o d e r a p p o r t S K U P 2 0 0 4 N R K F o r b r u k e r i n s p e k t ø r e n e 1. Innledning 1.1. Navn på journalistene som arbeidet med saken Det innsendte bidraget er produsert

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

HP Norge Blogg. Garasjen Uten nerden stopper verden Kariline Sanner & Line Kjendlie/ 3. september, 2012

HP Norge Blogg. Garasjen Uten nerden stopper verden Kariline Sanner & Line Kjendlie/ 3. september, 2012 HP Norge Blogg Garasjen Uten nerden stopper verden Kariline Sanner & Line Kjendlie/ 3. september, 2012 FREDAGSMAIL FRA ANITA: Jeg har gått svanger en tid med en ide om å lage en blogg, å bringe et slags

Detaljer

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2013 (Journalistdelen)

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 2013 (Journalistdelen) Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening Den store kvalitetsundersøkelsen 013 (Journalistdelen) Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup februar 013 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble send ut til 7146

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Kropp og sinn 19. september 2014

Kropp og sinn 19. september 2014 Kropp og sinn 19. september 2014 Dette er Danske Bank Oslo Maraton Første gang arrangert i 1981 Fra løpsfest til folkefest Over 25 000 deltakere (2014) Kulturelle innslag rundt hele løypa Maraton, halv-maraton,

Detaljer

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning:

Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Årsmelding 2008-2009 Styret 2008-2009 Styret i Oppland Journalistlag (OJ) har i arbeidsåret hatt denne sammensetning: Leder: Karine Bogsti, GD Nestleder: Dag Kessel, NRK Kasserer: Arve Danielsen, Fjuken

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014

Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014 Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014 Kontekst UMB og HiO (nå NMBU og HiOA) Utvikling av et masterprogram i folkehelsevitenskap

Detaljer

TVNorge-familien har aldri vært større.

TVNorge-familien har aldri vært større. PRISLISTE 2011 TVNorge-familien har aldri vært større. Vi har heller aldri vært mer entusiastiske enn vi er nå. Som primærutfordrer i et knallhardt TV-marked, er det likevel noe som er viktigere enn både

Detaljer

ER TV DØDT ELLER GJENFØDT? TV-SEING I DEN NYE MEDIEVERDENEN. Norsk Forening for Opphavsrett, 7. desember 2015.

ER TV DØDT ELLER GJENFØDT? TV-SEING I DEN NYE MEDIEVERDENEN. Norsk Forening for Opphavsrett, 7. desember 2015. Analyse, NRK 1 ER TV DØDT ELLER GJENFØDT? TV-SEING I DEN NYE MEDIEVERDENEN Norsk Forening for Opphavsrett, 7. desember 2015. Daglig dekning store medier 100 90 80 70 60 50 40 30 20 87 76 69 67 60 54 21

Detaljer

Dokumentet sendes også pr. e-post til postmottak@kud.dep.no. Vår ref- ONYH

Dokumentet sendes også pr. e-post til postmottak@kud.dep.no. Vår ref- ONYH m*k Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dokumentet sendes også pr. e-post til postmottak@kud.dep.no Postadresse. NRK juridisk avd. 0340 Oslo Besøksadresse: Bj Bjørnsons pl

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober

The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn

Detaljer

Produkter og priser Q4 2015. hyttenyhetene.no har ca 20.000 sidevisninger per uke

Produkter og priser Q4 2015. hyttenyhetene.no har ca 20.000 sidevisninger per uke Produkter og priser Q4 2015 hyttenyhetene.no har ca 20.000 sidevisninger per uke Produkter og priser - Q4 2015 Side 2 av 11 Dette er oss Hyttenyhetene er bindeleddet mellom hytteeieren, det offentlige

Detaljer

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR

the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR the thor heyerdahl Institute og ntnu inviterer til the thor heyerdahl InteRnAtIOnAL day 2010 27. OKtOBeR I trondheim KL. 12.30 16.00 TEMA: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet ntnu satser på grønn

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2010 Noen hovedresultater Økende bruk av Internett I 2010 var det 77 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år som hadde brukt Internett en gjennomsnittsdag, en økning fra 73 prosent i 2009. Tiden vi bruker

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi

Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Sosiale medier - å dele og delta med ny teknologi Kunnskapsfrokost BI Trondheim 24 mai 2011 Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI 24.05.2011 1 Hvem er jeg? Høyskolelektor,

Detaljer

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

2040 et prosjekt i dialog med unge lesere

2040 et prosjekt i dialog med unge lesere 2040 et prosjekt i dialog med unge lesere Bakgrunnen Fra 1995 har opplaget gått ned med 600-700 hvert år. Det er bare en liten andel av de unge (20-40 år) som betaler for å lese AN i dag (9 %) De unge

Detaljer

Kjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn?

Kjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn? Kjønn uten kropp - gutter og jenter på nett MEVIT2336 Kjønn og medier UiO, IMK Ragnhild Fjellro Grenseoppløsning konvergens gir muligheter også for kjønn? Unges internettbruk 7 av 10 gutter og 5 av 10

Detaljer

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016 Hallingdal Næringshage AGENDA 1. Kort om Selters Design 2. Case Buskerud Teater 3. Case Den Store Kjærligheten 4. SoMe Merkevarebygging i Sosiale Medier

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer