Bachelor i ingeniørfag Elektro Studieretningene elektronikk og elkrafteknikk Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelor i ingeniørfag Elektro Studieretningene elektronikk og elkrafteknikk Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning"

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Studieplan Bachelor i ingeniørfag Elektro Studieretningene elektronikk og elkrafteknikk Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av Dato: Endret Av Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 5 VURDERINGSFORMER... 5 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 5 EMNEBESKRIVELSE... 6 Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Personer med interesse for elektro, dvs. elektronikk, tele- og datakommunikasjon, energi, styring og utvikling av systemer. b. Opptakskrav Generell studiekompetanse med fordyping i realfag eller tilsvarende. Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Grunnutdanning b. Grad Bachelor Mål for studiet a) Studiet kvalifisere for: (samfunnsmessig relevans) Utdanningen er et profesjonsstudium som skal utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningen gi innsikt i bruken av FoU i ingeniørfag og betydningen av FoU for innovasjon og nyskaping. Kandidatene skal være kvalifisert for teknisk relatert arbeid på ingeniørnivå i elektronikkbransjen og ellers i samfunnet. b) Hvilken kompetanse vil studiet gi (beskrives kortfattet) Kunnskapsmål: Studentene skal ha et solid realfaglig fundament og tilegne seg teoretiske kunnskaper innenfor teknologi og dybdekunnskaper innen spesialområdene elektronikk eller elkraftteknikk. De skal ha bred kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn både innenfor teknologi generelt og innenfor spesialområdet. Etter endt studium skal de ha tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi og nyskaping. Ferdighetsmål: Studentene skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praktiske ferdigheter slik at de kan beherske og anvende eksisterende teknologi og kunne bidra til bedriftens innovasjon. De skal kunne samarbeide på alle plan gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon. Holdningsmål: Studentene skal få en positiv holdning til forskning, utvikling og nyskaping, samt være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. Utdanningen skal bidra til at ingeniørene tar ansvar for miljøet. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner * Se egne emnebeskrivelser Hovedemner: Grunnlagsfag, samfunnsfag og tekniske fag, både generelt og innen spesialområdene elektronikkfag og elkraftfag, samt Hovedprosjekt. Jf. Rammeplan for ingeniørutdanning. (Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i studieprogram) - Jf Bachelorforskrift 2) Delemner: Rammeplanen omhandler ikke delemner. Emnegrupper/fag: Grunnlagsfag 50 stp., Samfunnsfag 15 stp., Tekniske fag 85 stp., Valgfag 5 stp. (+ tekniske fag i studieretningen), Hovedprosjekt 15 stp. b) Progresjon Studieplan 3

4 I første studieår gis studentene gjennom grunnlags- og samfunnsfag et fundament for teknologistudiet og blir kjent med arbeidsformen. I annet studieår gis de et ytterligere basisfundament før spesialiseringen som kjennetegner tredje studieår. c) e emner: Valgemner: Grunnlagsfag: Ingeniørmatematikk 1-10 stp., Fysikk med elektromagnetisme 10 stp., Datateknikk 5 stp. (inngår i Digital og data 15 stp.), Miljø og kjemi 10 stp. (inngår i Kommunikasjon, miljø og kjemi 15 stp., Ingeniørmatematikk 2 15 stp. Samfunnsfag: Kommunikasjon 5 stp. (inngår i Kommunikasjon, miljø og kjemi 15 stp.), Bedriftsutvikling og økonomi 10 stp. Tekniske fag studieretning Elektronikk: Elektriske kretser 10 stp., Datateknikk 15 stp., Elektronikk 1 10 stp., Reguleringsteknikk og styring 10 stp., Mikroprosessorer, 10 stp. Satelittkommunikasjon og transmisjonsteknikk 10 stp., Elektronikk 2 15 stp., Digitale signaler 15 stp. Tekniske fag studieretning Elkraftteknikk Elektriske kretser 10 stp., Datateknikk 15 stp (herav 5stp. datateknikk grunnlagsfag), Elektronikk 1 10 stp., Elektriske anlegg 1 og elektriske maskiner 10 stp., Industriell IKT 10 stp., Reguleringsteknikk og styring 10 stp., Energiteknikk 10 stp., Kraftelektronikk og lastflytanalyse 10 stp., Elektriske anlegg 2 og høyspenningsteknikk 15 stp. Hovedprosjekt: 15 stp. Valgfag studieretning elektronikk: 5 stp. i Digitale signaler kan velges bort, og studenten kan i stedet ta Ingeniørmatematikk 3 5 stp. Valgfag studieretning elkraftetknikk: 5 stp. i Elektriske anlegg 2 og høyspenningsteknikk kan velges bort, og studenten kan i stedet ta Ingeniørmatematikk 3 5 stp. For øvrig har studentene i elektrostudiet valget mellom studieretningene elektronikk og elkraftteknikk.. d) Studier i utlandet og beskrivelse av hvor i studiet dette inngår Studenten kan velge å ta hovedprosjekt eller siste semester ved et samarbeidende lærested i utlandet. e) Emner som tilbys utenlandske studenter Ingen emner er spesielt tilrettelagt for utenlandske studenter, men alle kan tilbys utenlandske studenter dersom de kan dokumentere nødvendige norskkunnskaper. f) Internasjonalt aspekt Følgende fag vil ha noe av et internasjonalt aspekt: Ingeniørutdanningen er tilrettelagt slik at studentene etter endt utdanning og nødvendig praksis skal kunne søke om eur.ing.-tittelen. Organisering, arbeids- og undervisningsformer a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår Studiet har utstrakt samundervisning med de andre ingeniørprogrammene i grunnlags- og samfunnsfag, og i enkelte tekniske fag. Grunnlags- og samfunnsfagene er hovedsakelig lagt til første og annet studieår. Studiet har utadrettede prosjekter rettet mot regionens næringsliv i alle tre studieår, og en del av arbeidsoppgavene er basert på samarbeid mellom studenter og er tverrfaglige. b) Presisering - bruk av bibliotek: Opplæring i bibliotekbruk, informasjonssøking og referanser gjennom alle tre studieår - bruk av IKT: Inngår i de fleste emner og oppgaver. Studieplan 4

5 - egenaktivitet: Høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jf. emnebeskrivelser. - obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet: Jf. emnebeskrivelser - annet - c) Arbeidskrav Jf. emnebeskrivelser d) undervisningsspråk (dersom emner undervises på andre språk enn norsk) Generelt sett er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk, det samme gjelder ev. arbeider i bedrift som har engelsk som arbeidsspråk. En større eller mindre del av pensumlitteraturen kan være på engelsk eller på andre skandinaviske språk. Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) I tillegg til teoriundervisning er det ulike former for praksis og laborasjoner. b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert (ev hvordan teori og praksis er integrert) Praksis i form av laboratoriearbeider og øvinger er integrert i de fleste emner i alle studieår. Utadrettede prosjekter i alle tre studieår. Se for øvrig emnebeskrivelsene. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) I alle emner gis underveisvurdering i ulike former tilpasset emne og arbeidsform. 2. Sluttvurdering a) Bruk av ev arbeidskrav Se emnebeskrivelser. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Se emnebeskrivelser. c) e prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet Se emnebeskrivelser. d) Karaktersystem (det må komme frem hvordan ev. delvurderinger teller med og vektes i samlet karakter) Se emnebeskrivelser. Bestått/ ikke bestått eller A-F Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestogg (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Se emnebeskrivelser. b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: Studieplan 5

6 Emnebeskrivelse Emnekode IRE10503 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen 1. studieår Elektriske kretser Arbeidsmåte Forelesninger, problem- og oppgaveløsning, laboratoriearbeid Timer pr. uke 4 h/uke 1. semester med teoretisk innføring 4 h/uke 2. semester med teori og laboratoriekurs i måleteknikk. Mål Elektriske kretser danner det teoretiske grunnlaget for samtlige elektrofag. Det tas sikte på å gi studentene en god fysikalsk forståelse og øve opp deres evne til å anvende elektroteknikkens prinsipper til løsning av elektriske problemer. Innhold Grunnleggende innføring analyse av lineære elektriske kretser. Kirchoffs lover og kretsteoremer for nettverksanalyse. Anvendelse av enkle differensialligninger og komplekse impedanser til å analysere transiente og periodiske forløp i kretser med passive komponenter. Enkle effektberegninger på vekselstrømskretser. Elementær kunnskap om trefasesystemer og virkemåten til passive filtre. Bruk av Orcad/Microsim til kretsanalyse. Forkunnskaper Generell studiekompetanse Arbeidskrav e laboratorie- og dataøvinger. Litteratur Elektrical Circuits James W. Nilsson Susan A. Riedel 7th edition ISBN X Kompendier i trefase og bruk av dataverktøy Evaluering Alt. 1: Skriftlig eksamen - 5 timer. Alt. 2: Mappevurdering og skriftlig eksamen - 3 timer. Emneansvarlig Gunnar Andersson Studieplan 6

7 Emnekode IRE11504 Studiepoeng 15 Tidspunkt/varighet Høst 2004 / to semestre Plass i utdanningen 1. studieår Datateknikk Arbeidsmåte Forelesninger, øvinger på datamaskin og laboratoriearbeid/prosjektarbeid. Timer pr. uke Høst: 100t fordelt på 15 uker. Vår: 50t fordelt på 15 uker. Mål Kurset skal gi studenten grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i programmering av generelle datamaskiner med vektlegging av prosedyreorientert høynivåprogrammering. Studenten får innføring i bruken av datamaskinen som faglig og administrativt verktøy. Studenten får grunnleggende kunnskaper i teori og konstruksjonsmetoder for digitale systemer generelt og datamaskiner spesielt. Studenten skal forstå mikroprosessoren som komponent, hvordan ytre enheter kan tilkobles og hvordan den kan programmeres. Innhold Innholdet er delt inn i 3 delemner. Delemnene "Grunnleggende datateknikk med C-programmering" og "Digitalteknikk" undervises i høstsemesteret. Delemnet "Mikroprosessorer" undervises i vårsemesteret. Forkunnskaper * Grunnleggende datateknikk med C-programmering (5 stp) Datamaskinens oppbygning, operativsystemer, lokale datanett og Internett. Strukturert problemanalyse. Flytskjema. Oppbygningen av et C program, datatyper, valg, løkker, funksjoner, tabeller, strenger, pekere, strukturer og filbehandling. Bruk av standard C-kompilator på PC. * Digitalteknikk (5 stp) Boolsk algebra, tallsystemer, digitale koder, sannhetstabeller og Karnaughdiagram. Porter, multipleksere, kodere, dekodere, vipper og tellere, analyse og design av kombinatoriske og sekvensielle digitale systemer, tilstandsmaskiner. Simuleringer av digitale systemer. * Mikroprosessorer (5 stp) Bit, byte, databuss, RAM, ROM. Grunnleggende oppbygging av en mikroprosessor. Assemblyprogrammering, kildekode og maskinkode. IO-porter. Skakkonseptet. Subrutiner. Makroer. Problemløsning. (Avbruddshåndtering inngår ikke i dette kurset.) Arbeidskrav e laboratorieoppgaver utføres til fastsatte tider. e rapporter og øvinger leveres innen oppgitte frister. Litteratur Mano/Kime: Logic and Computer fundamentals (3. ed) (Prentice Hall) - ISBN Å. Johansen: (Kompendium - HiØ) Introduksjon til mikrokontrollere. Å. Johansen: (Kompendium - HiØ) Introduksjon til C. Diverse datablader og mindre kompendier. Evaluering Eksamen omfatter skriftlig forprøve (4t) etter 1. semester (teller 2/3) og skriftlig forprøve (3t) etter 2. semester (teller 1/3). Emneansvarlig Åge T. Johansen blackboard.hiof.no Studieplan 7

8 Emnekode IRE20003 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ ett semester Plass i utdanningen 2. studieår Elektronikk 1 Arbeidsmåte Forelesninger, øvinger og obligatoriske arbeider Timer pr. uke 8 h/uke Mål Studenten skal få kompetanse i de grunnleggende prinsipper og komponenter som benyttes i elektroniske kretser - analoge og digitale. Prinsippene rundt tilkobling av elektroniske kretser til omverdenen belyses også. Innhold Dioder og diodekretser. Forsterkere med bipolare transistorer og felteffekttransistorer. Kretser med ideelle operasjonsforsterkere. Frekvensbetraktninger. Digitale svitsjekretser og driverkretser. Omforming mellom analoge og digitale signaler. Passive filtre. Forkunnskaper Kunnskap tilsvarende Elektriske kretser Arbeidskrav e øvinger og laboratorieoppgaver. Litteratur Rolf Ingebretsen: Analoge kretser og komponenter, Høyskoleforlaget 2001 Utleverte kompendier. Evaluering Skriftlig eksamen, 5 timer Emneansvarlig Per Thomas Huth Studieplan 8

9 Reguleringsteknikk og styring Emnekode IRE21503 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen 2. studieår Arbeidsmåte Forelesninger, selvstudium, gruppearbeider, labbøvinger. Øvinger skriftlig, hvor av 5 er obligatoriske. Timer pr. uke 4 h/uke i ett semester, forelesninger/gruppearbeider Mål Ingeniørstudentene skal bli i stand til å ha tilegnet seg solide grunnleggende teoretiske kunnskaper innen reguleringsteknikk. De skal kommunisere og samarbeide på en slik måte at de kan møte de krav som stilles til slike fagferdigheter i utdanningen og i ingeniør yrket. Derav kunne analysere og designe lineære tilbakekoblede reguleringssystemer. Forstå betingelsene for stabilitet i tilbakekoblede systemer, og være i stand til å sette opp modeller for et system ut fra fysikalske balanseligninger. Få innføring i oppbygning av industrielle styringssystemer basert på PLS og programmering av PLS-system, med spesiell vekt på Mitsubishi-PLSer Innhold Formulering av reguleringsproblemet i prossteknisk sammenheng. Løsning av reguleringsproblemet ved bruk av standard regulatorfunksjoner. Gjennomgang av reguleringsutstyr og eksempler på eksperimentell innstilling av PID regulatorer. Gjennomgang av symbol bruk i PI&D diagrammer. Forkunnskaper Matematisk modellering. Laplace transform. Blokkdiagram og transferfunksjoner. Tids og frekvensresponsanalyse. Stabilitetsanalyse. Dimensjonering av standard regulatorer. Bruk av datamaskiner og programvare til analyse og design av reguleringssystemer. Beregning av PID regulator. Generell innføring i PLS -Programmering ned utgangspunkt i IEC og IEC funksjonsblokker. Praktiske øvinger ved hjelp av programmeringsspråket Melsec Medoc Plus som er basert på IEC anbefaling for programmering og dokumentasjon av PLS-system. Vekten bli her lagt bruk av ladder og function blokk. Faget vil også vektlegge industriell kommunikasjon med utgangspunkt i feltbuss standarder og industrielt ethernet. Det vil bli gitt en kort innføringer i kommunikasjonsstandarder som OPC og bruk av dette mot et enkelt MMI system. Arbeidskrav e øvinger og laboppgaver. Grupper/ individuelt Litteratur PLS og Styringsteknikk; Arnfinn Hoffstad, PLS teknikk, kompendium HiST, Støttelitteratur; Ellef Wahlstrøm; Automatiserte anlegg ISBN Reguleringsteknikk: Finn Haugen; Praktisk reguleringsteknikk, Tapir akademisk forlag; ISBN Finn Haugen; Dynamiske systemer, Tapir akademisk forlag Evaluering Mappeevaluering. Skriftlig prøve - 4 timer. Muntlig prøve for å bekrefte selvstendigheten i mappearbeidet Emneansvarlig Helge Mordt Studieplan 9

10 Emnekode IRE22003 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen Kommunikasjonsnett 2. studieår Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver, laboratorieoppgaver. Timer pr. uke 4 h/uke Mål Faget skal gi en innføring i hvordan moderne kommunikasjonsnett er bygget, med hovedvekt på datanett, som er selve ryggraden i dagens IKT teknologi. Studenten skal få kunnskap om de tekniske prinsippene for hvordan datamaskiner og annet brukerutstyr utveksler informasjon lokalt og over globale nett. Studenten skal kunne sette opp mindre nettkonfigurasjoner og koble disse til Internet vha. av standard systemkomponenter. Studenten skal også kjenne til internasjonale standarder som benyttes innen fagområdet og fremtidige nettkonsepter. Innhold Nettstrukturer og nettkomponenter for telefoni og datakommunikasjon. Protokollarkitektur. OSI-modellen for datakommunikasjon mellom åpne systemer. Datatransmisjon, transmisjonsmedia, linjekoder og digital modulasjon. Linjesvitjing, PCM og multipleksing. ATM og pakkesvitjing. Rutingsmekanismer og trafikkontroll av nettkonseptene. WAN og LAN teknologi. Prinsipper for flytkontroll, feilsjekking, synkronisering etc. Ethernet, datanettkomponenter som rutere, broer, hubber og svitjer. Internet. TCP/IP. Standarder for seriekommunikasjon - RS232, RS485. Fremtidige nettkonsepter som Full service Network og IP v6. Tjenestesegregering, prioritet og grunnleggende ytelsesanalyse Forkunnskaper Kunnskap tilsvarende Elektriske kretser og Datateknikk Arbeidskrav e øvinger. Litteratur William Stallings: Data and Computer Communications. Prentice Hall. 7th Edition. Utleverte kompendier. Evaluering Mappeevaluering inneholdende: Selvstendige innleveringer, gruppeinnleveringer og interne prøver. Muntlig eksamen for å bekrefte selvstendigheten i mappearbeidet Emneansvarlig Per Thomas Huth Studieplan 10

11 Emnekode IRE22504 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Vår 2005 / ett semester Plass i utdanningen 2. studieår Mikroprosessorer Arbeidsmåte Forelesninger, øvinger og obligatoriske arbeider Timer pr. uke 100t fordelt over 15 uker Mål Studenten får innsikt i konstruksjon av digitale systemer med komplekse, moderne komponenter som mikrokontrollere og programmerbar logikk. Studenten får praktisk programmeringserfaring, som er viktig i alle former for digital konstruksjon, programvare og maskinvare. Studenten får praktisk konstruksjonserfaring gjennom bruk av datastøttede hjelpemidler for konstruksjon og simulering av digital elektronikk. Innhold Innholdet består av 3 delemner: Mikroprosessorer, Konstruksjon med programmerbar logikk, DAK. * Mikroprosessorer Mikrokontrollerarkitekturer. Bruk av stack / avbruddsbehandling. Hardwareorientert programutvikling i C. Interne systemfunksjoner (timere, AD, UART etc.). Ekstern hukommelse / portutvidelse / timing. Interfacing til ytre enheter som AD/DA, LCD-moduler etc. Kommunikasjonsstandarder i mikroprosessorbaserte systemer. Prinsipper for AD/DA - omforming. Signalgivere og sensorer. * Konstruksjon med programmerbar logikk Innføring i kundespesifiserte komponenter (ASICs) og programmerbare logiske kretser (PLD). Bruk av datastøttede hjelpemidler i konstruksjon / simulering av digitale systemer med programmerbar logikk. Spesifikasjonsspråket VHDL. Programmering av PLD-kretser. * DAK Databasert skjemategning og utlegg og av mikrokontrollerbaserte kretskort eller tilsvarende. Forkunnskaper Fullført IRE11503 Datateknikk eller tilsvarende. Arbeidskrav Innlevering av obligatoriske arbeider/øvingsoppgaver til oppgitte frister. Litteratur Barnett, Cox & O'Cull: Embedded C Programming and the Atmel AVR (Thomson - Delmar Learning) Mano/Kime: Logic and Computer Design Fundamentals - 2nd ed eller nyere (Prentice Hall) Diverse småkompendier. Datablader fra komponentleverandører. Evaluering Mappevurdering. I mappen inngår en blanding av prosjektoppgaver, skritlige øvinger og interne prøver. Muntlig eksamen for å bekrefte selvstendigheten i mappearbeidet. Emneansvarlig Åge T. Johansen Studieplan 11

12 Emnekode IRE23503 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen 2. studieår Industriell IKT Arbeidsmåte Forelesninger, øvingsoppgaver, laboratorieoppgaver Timer pr. uke 4 h/uke Mål Faget skal gi en innføring i hvordan moderne kommunikasjonsnett er bygget, med hovedvekt på datanett, som er selve ryggraden i dagens IKT teknologi. Studenten skal få kunnskap om de tekniske prinsippene for hvordan datamaskiner og annet brukerutstyr utveksler informasjon lokalt og over globale nett. Studenten skal kunne sette opp mindre nettkonfigurasjoner og koble disse til Internet vha. av standard systemkomponenter. Studenten skal også kjenne til internasjonale standarder som benyttes innen fagområdet og fremtidige nettkonsepter. Innhold Nettstrukturer og nettkomponenter for telefoni og datakommunikasjon. Protokollarkitektur. OSI-modellen for datakommunikasjon mellom åpne systemer. Datatransmisjon, transmisjonsmedia, linjekoder og digital modulasjon. Linjesvitjing, PCM og multipleksing. ATM og pakkesvitjing. Rutingsmekanismer og trafikkontroll av nettkonseptene. WAN og LAN teknologi. Prinsipper for flytkontroll, feilsjekking, synkronisering etc. Ethernet, datanettkomponenter som rutere, broer, hubber og svitjer. Internet. TCP/IP. Standarder for seriekommunikasjon - RS232, RS485. Programmering av OPC-server. Forkunnskaper Kunnskap tilsvarende Elektriske kretser og Datateknikk Arbeidskrav e øvinger. Litteratur William Stallings: Data and Computer Communications. Prentice Hall. 7th Edition. Utleverte kompendier. Evaluering Mappeevaluering inneholdende: Selvstendige innleveringer, gruppeinnleveringer og interne prøver. Muntlig eksamen for å bekrefte selvstendigheten i mappearbeidet Emneansvarlig Per Thomas Huth Studieplan 12

13 Elektriske anlegg 1 og elektriske maskiner Emnekode IRE25504 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Vår 2005/ ett semester Plass i utdanningen 2. studieår Arbeidsmåte Forelesning, gruppearbeid, ekskursjoner og lab.-øvinger. Faget kan gis som fjernundervisning fra en annen høgskole Timer pr. uke 4 h/uke Mål Faget skal gi studenten grunnleggende kunnskaper i beregning av trefasekretser og forståelse for virkemåten og drift av transformatorer og el.maskiner. Innhold Magnetiske kretser, transformatorer, synkronmaskiner,asynkronmaskiner, likestrømsmaskiner. Trefase kretsberegninger. Forkunnskaper Bestått IRE10502 Elektriske kretser Arbeidskrav Laboppgaver og obligatoriske øvinger. Litteratur Svein Bua, Magnus Dalva, Olav Vaag Thorsen; Roterende elktriske maskiner ISBN Div. kopier av forelesningsnotater Evaluering Skriftlig eksamen - 4 timer Emneansvarlig Even Arntsen Studieplan 13

14 Emnekode IRE30004 Studiepoeng 15 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen 3. studieår Elektronikk 2 Arbeidsmåte Forelesninger, gruppearbeid og øvinger (skriftlige øvinger, dataøvinger, laboratorieøvinger, obligatoriske innleveringer). Timer pr. uke 100 timer over 15 uker 1. semester, 50 timer over (8 uker) i 2. semester Mål - Modul-1 Analog elektronikk Studenten skal ha tilegnet seg teoretisk kunnskap til kunne å konstruere analoge kretser, og få oversikt over forskjellige typer forsterkere og kraftforsyninger. Studenten skal ha kunnskap om grunnleggende forhold som har betydning for elektriske kretsers sameksistens, EMC, og hvordan man sikrer seg at kretser og systemer ikke påvirker hverandre negativt. - Modul-2 Radio/Mobil teknologi Stenten skal få en oversikt over hvordan trådløse kommunikasjonssystemer er bygget opp og fungerer. - Modul-3 IP- og Webteknologi: Studenten får en innføring i hvorledes en setter opp, driver og programmerer mikrokontrollerbaserte informasjonssystemer vha TCP/IP og Web-teknologi med siktemålet å drive datainnsamling/datalogging og kontroll over nettet. Studenten skal også få innsikt i noen standardiserte metoder for kommunikasjon mellom mikrokontrollerbaserte systemer og omverdenen. Innhold Elektrisk og magnetiske felt. Stråling og ledningsbundet støy. Analoge kretser, opperasjonsforsterkere. Forsterkere. Transienter i digitale kretser. Svitsjede kraftforsyninger, og støy fra disse. Filtre, jording, jordplan. Kabling og skjerming. EMC-målinger, standarder og CE-merking. Moderne radiobaserte kommunikasjonssystemer - GSM, trådløse nettverk. Innføring i internetteknologi. Installasjon og konfigurering av Web-server. Dynamisk informasjonsutveksling mellom klient og server. Innhenting av informasjon fra fysiske enheter på serversiden. Forkunnskaper Grunnleggende kunnskaper i elektronikk, mikroprosessorer, programmering og datanett tilsvarende emnene IRE115-- Datateknikk, IRE200-- Elektronikk, IRE220-- Kommunikasjonsnett, IRE225-- Mikroprosessorer. Arbeidskrav e innleveringer og laboratorieoppgaver må være godkjent for å få anledning til å ta eksamen i emnet. Litteratur Arne Vold: Elektronikk1. Tim Williams: EMC for Product Designers Diverse uttdelt materiale Lærebok i IP-modul oppgis før oppstart av denne modulen Lærebok i Radio/Mobil-modul er under vurdering Evaluering Eksamen omfatter forprøve ved jul, 4 timer, og forprøve 3 timer ved kursets slutt, i mars. 2. forprøve i mars (5 stp). Emneansvarlig Even Arntsen Studieplan 14

15 Satellittkommunikasjon og transmisjonsteknikk Emnekode IRE30504 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2003/ to semestre Plass i utdanningen 3. studieår Valgfag/ Arbeidsmåte Forelesninger og laboratorieøvinger Timer pr. uke 4 h/uke Mål Faget skal gi en oversikt over medier og metoder for overføring av signaler i moderne bredbåndsnett. Spesielt skal faget skal gi grunnleggende og praktisk innsikt i mottak av signaler fra geostasjonære satelitter. Det vil også bli gitt en innføring i satelittantennens funksjon som radioteleskop for mottak av galaktiske signal og støykilder. Videre skal faget gi kunnskap om overføring av signaler på kabel, fiber og radio. Innhold Geostasjonære satelitter, Clark beltet, satelittlinkbudsjett/down-uplink, footprint og EIRP, parabolantenner og mikrobølgemottagere, frittromsdemping, støyformer, polarisasjon, frekvensplan og modulasjonsteknikker, videostandarder og kodeformater, digital video/mpeg, signalintensitet/jansky, støytemperatur, ekvivalent «black-body» støytemperatur, galaktiske signalkilder. Fibernett, kabelnett, radionett, aksessnett dimensjonering og kapasitetsberegninger. Fremtidige transportsystemer. Forkunnskaper Bestått IRE27001 Signaloverføring I Arbeidskrav Litteratur John Breeds: The Satellite book 4th.ed.Swift Television publications ISBN ppgis ved studiestart. Evaluering Mappeevaluering Emneansvarlig Bjørn Gitle Hauge Studieplan 15

16 Emnekode IRE31504 Studiepoeng 15 Tidspunkt/varighet Høst 2004 / to semestre Plass i utdanningen 3. studieår Digitale signaler på programmet "Bachelor i ingeniørfag - Elektronikk". Arbeidsmåte Forelesninger, teoretiske øvinger, laboratorieøvinger. Timer pr. uke 7 t/uke i 1. semester, 7 t/uke 2. semester (januar - mars) Mål Studenten får en innføring i digital signalbehandling både teoretisk og praktisk vha. laboratorieøvinger og bruk av simuleringsprogram. Etter fullført kurs skal man kunne de grunnleggende teoriene og kunne ta i bruk grunnleggende analysemetoder for tidsdiskrete og analoge signalbehandlingssystemer. Man skal også kjenne til prinsippene for realisering av signalbehandlingsalgoritmer vha en moderne signalprosessor (DSP). Innhold Innholdet består av 2 delemner: Signalbehandlingsteori og Praktisk bruk av signalprosessorer. - Signalbehandlingsteori Differensligninger, Impulsrespons, Foldning, Frekvensrespons (Fourieranalyse), Z- transformasjon. Analyse og syntese av digitale filtre (FIR, IIR). Digital spektralanalyse (DFT, FFT). Analyse av tidskontinuerlige signaler. Bruk av simuleringsprogram. - Praktisk bruk av signalprosessorer Arkitektur og funksjoner til digitale signalprosessorer (DSP). Sanntids programutvikling for en DSP. Realisering av signalprosesseringsalgoritmer vha. en DSP. Forkunnskaper Forkunnskaper tilsvarende IRE Datateknikk, IRE215-- Reguleringsteknikk og styring, IRE225-- Mikroprosessorer. Arbeidskrav e laboratorieoppgaver utføres til fastsatte tider. e rapporter og øvinger leveres innen oppgitte frister. Litteratur - McClellan, Shafer, Yoder: "Signal Processing First" - Pearson Prentive Hall - ISBN Diverse utdelt materiell og kompendier. - Lærebok i praktisk bruk av signalprosessorer vurderes. Evaluering Skriftlig eksamen - 5 timer. Emneansvarlig Åge T Johansen blackbord.hiof.no Studieplan 16

17 Kraftelektronikk og lastflytanalyse Emnekode IRE35004 Studiepoeng 10 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ ett semester Plass i utdanningen 3. studieår Arbeidsmåte Forelesninger, øvinger. Laboppgaver. Øveinger med dataverktøy. Faget eller deler av det kan gis som fjernundervisning Timer pr. uke 8 h/uke Mål Studenten skal etter å ha gjennomgått faget, ha en forståeles av grunnleggende forhold innenfor kraftelektronikk, en forståelse for produksjon av elektrisk kraft og lastflyt i elektiske overeføringssytemer. Og kunne utføre beregninger innenfor nevnte fagområder. Innhold Kraftelektroniske komponenter. Brukoblinger. Anvendelser til ulike motordrifter. Regulering og styring av kraftelektroniske systemer Vannkraftproduksjon, effekt og reaktiv effektproduksjon. Lastflytanalyse. grunnleggende begeninger. Simuleringer med PSSU/Adept. Simuleringer med PowerBlock Sim (Matlab Toolbox) Forkunnskaper Elektriske anlegg1 og el.maskiner eller tilsvarende. Arbeidskrav Beregningsppgaver, laboppgaver, dataverktøyoppgaver. Litteratur Mohan, Underland, Robbins; Power Electronics ISBN Div. Kopier av forelesninsgnotater Evaluering Skriftlig eksamen - 3 timer. Emneansvarlig Even Arntsen Studieplan 17

18 Emnekode IRE35503 Studiepoeng 20 Elektriske anlegg 2 og høyspenningsteknikk Tidspunkt/varighet Høst 2004/ vinter 2005/ to semestre Plass i utdanningen 3. studieår Arbeidsmåte Forelesninger, oppgaveløsninger, bruk av dataverktøy. Ekskursjoner Deler av faget kan bli gitt som fjernundervisning Timer pr. uke 8 h/uke Mål Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om prosjektering av elektriske bygningsinstallasjoner. Studenten skal også ha oppnådd ferdigheter i databasert konstruksjon (DAK) og simulering. Studeneten skal også ha tilegent seg det teoretiske grunnlaget for praktisk høyspenningsteknikk og forståelse for vernetiltak mot overspenninger i nettet, og ha en oversikt over ulike type vern som benyttes i fordelings og overføringsnett.videre, kunne utføre kortslutningsberegninger i høyspentnett, og beregne innstilling av overstrømsvern. Innhold Prosjektering av elektriske installasjoner i bygninger,og dimensjonering av lys og elektrovarmeanlegg. Normer og forskrifter. Skjemategning med Autocad. Bruk av FEBDOK. Kortslutningsanalyse i høyspentnett. Symmetriske komponenter. Elektrostatiske feltberegninger, Ulike isolasjonsstoffer og fenomener som oppstår i faste, flytende og gassformige dielektrika og kombinasjoner av disse under spenningspåkjenning. Atmosfæriske- og koblingsoverspenninger. Vandrebølger og dimensjonering av overspenningsvern. Linjeparameter, fasekompensering, jordslutningsspoler. Vern i høyspentnett. Forkunnskaper Elektriske anlegg1 og el.maskiner eller tilsvarende kunnskaper. Arbeidskrav Utføre labøvinger. e innleveringer i DAK. Prøve i forskrifter, øvinger. Delta på ekskursjoner, og kabelkurs hos Nexans Litteratur Steinar Svarte og Jan H.Sebergsen Energiproduksjon og energidistribusjon ISBN NEK Olav Vaag Thorsen, Magnus Dalva ; Høgspenningsteknikk. Richard Roeper Short Circiut Currents in Three Phase Systems ISBN Kopier av forelesningsnotater Evaluering Eksamen omfatter skriftlig forprøve - 3 timer Høyspenningsteknikk til jul og skriftlig forprøve 4 timer i mars. Emneansvarlig Even Arntsen Studieplan 18

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL Versjon 8p1 Mal for studieplaner blir tilgjengelig i NetEd når studium er etablert og utdanningsplan foreligger. Høgskolen i Østfold For de som har behov for å skrive studieplaner

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Teknologi og design. 60 Studiepoeng Grunnstudium. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Teknologi og design. 60 Studiepoeng Grunnstudium. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Teknologi og design 60 Studiepoeng Grunnstudium Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 4 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG...4 MÅL FOR STUDIET...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Ledelse 1. Ledelse med fokus på kommunikasjon og teamarbeid 2 semestre 30 studiepoeng Bachelor

Ledelse 1. Ledelse med fokus på kommunikasjon og teamarbeid 2 semestre 30 studiepoeng Bachelor Ledelse 1 Ledelse med fokus på kommunikasjon og teamarbeid 2 semestre 30 studiepoeng Bachelor Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bachelor Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning

Bachelor Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Studieplan 10.6.2004 Bachelor Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av Dato: Endret Av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning. Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram

Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning. Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram Til studieutvalgene i Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Fra Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi v/arbeidsgruppe utdanning NOTAT, 19.04.2010 Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av fung. Avdelingsleder Gerd Johansen Dato: 7. mars 2005 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard

Elektronikk. Knut Harald Nygaard. Elektronikk. ved. 1Knut Harald Nygaard 1Knut Harald Nygaard ved Knut Harald Nygaard Electronics Electronicsis the branch of science, engineering and technology that deals with electrical circuits involving active electrical components such

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Bachelor i ingeniørfag Bygg Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning

Bachelor i ingeniørfag Bygg Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Studieplan 10.6.2004 Bachelor i ingeniørfag Bygg Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av Dato: Endret Av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Godkjent Av avdelingsleder Dato: 19. august 2004 Endret Av Dato: MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET...

Godkjent Av avdelingsleder Dato: 19. august 2004 Endret Av Dato: MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET... Høgskolen i Østfold Studieplan for Skolerettet årsstudium i samfunnsfag FAGKODE: LA15SAMA Fagdidaktikk og faglig portefølje FAGKODE: LA15SAMB Geografi FAGKODE: LA15SAMC Historie FAGKODE: LA15SAMD - Samfunnskunnskap

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015. Teknikk og industriell produksjon

STUDIEPLAN. Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015. Teknikk og industriell produksjon STUDIEPLAN Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015 Teknikk og industriell produksjon Et samarbeid mellom HiST, Avdeling for teknologi og NTNU, Program for lærerutdanning Tildeling i brev fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Versjon 02/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU, skal gi studentene et grunnlag for

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Engelsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Engelsk - Forkurs for ingeniørutdanning Engelsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN150_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer